Arendals Tidende - Uke 8 -Nr 7

Arendals Tidende

Inviterer til pelle-kveld og ønsker flere pelle-venner:

«Pelle» blir Arendals flaggskip

Leder

Heldigvis gikk fylkestinget mot fylkeskommunedirektørens anbefaling om å øke bompengesatsene på strekningen mellom Arendal og Tvedestrand, og strekningen fra kysset ved Heftingsdalen til Harebakken.

restaurering: Stiftelsen Pelles venner inviterer alle til å komme på et arrangement om «Pelle» i lokalene til Raet Kystlag på Havstad onsdag. Pellevennen håper på storinnrykk av interesserte nå som prosjektet er under realisering. Det blir et lite foredrag om «Pelle»

generelt og litt om hva man har jobbet med den siste tiden etter at det gamle skroget av «Pelle» kom tilbake til Arendal. For tiden er skroget under full restaurering på veteranskipsverftet Bredalsholmen i Kristiansand for å settes i sjødyktig stand.

Arendal kulturskole skal delta i veiledning i kulturskoleutvikling

Torsdag kveld startet årets Fagbrevutdeling på Agder.

Side

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Bilistene betaler mer enn nok

Heldigvis gikk fylkestinget mot fylkeskommunedirektørens anbefaling om å øke bompengesatsene på strekningen mellom Arendal og Tvedestrand, og strekningen fra krysset ved Heftingsdalen til Harebakken. Det er staten som er eier av stamveinettet, og som fylkespolitikerne sier så riktig, her får også staten fylle på med egne midler om det trengs. Med alle de økte skattene og avgiftene som nå er lagt på bilistene det siste året, fra økte registreringsavgifter til drivstoffavgifter, er denne økningen i seg selv mer enn nok til å ta driftskostnader med en liten inntektssvikt fra bomkassa.

Dessuten skal jo vi alle kjøre mindre bil, helst ikke i det hele tatt har vi forstått i det grønne skiftes navn, da må vel våre statsmyndigheter ha kalkulert med mindre penger fra bilistens lommebøker når vi skal redusere bilkjøringen for å redde verden? Eller sier de som Ole Brum, «jatakk, begge deler!»

Er alle nødvendig?renteendringene

avholdes «rentemøter», synes det seg selv å være tuftet på en makroøkonomisk teoretisk plattform, som ingen egentlig stiller spørsmålstegn om hyppigheten ved. Kunne slike rentejusteringer være mer riktig to ganger i året? Om det da ikke er for å skape litt ekstra futt og spenning i aksjemarkedet?

Det uheldige er i og for seg ikke denne hyppige rentefastsettelsen, men alt som følger med av spekulasjoner, antagelser og alle «hvis’ene» og «men», og «dersom» som før kommentatorer og finansdrøvtyggere og andre med eksperttitler til å skape nettopp den utryggheten og forutsigbarheten som alt fra en huskjøper til en administrerende direktør er avhengig av for å ta sine beslutninger for morgendagen. Så er det jo et spørsmål også da, om hvor frittstående det frie og uavhengige livet til Norges bank egentlig er. Norges Bank er et samfunnsinstrument som fatter sine beslutninger, blant annet om fastsettelse av rente ut fra rent faglige vurderinger. På siden av det politisk miljø. Som altså politikerne skal holde fingrene borte fra. Så hørte vi da en underlig uttalelse fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum i politisk kvarter i NRK sist uke. I debatt med Hans Andrea Limi så han at skulle vi gjort som Fremskrittspartiet ville, hadde vi ….også måttet be Norges Bank holde litt igjen…?

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Det er så mye som vakler i norsk økonomi og samfunnsliv for tiden. Mange politikere, samfunnstopper og debattanter generelt peker stadig på viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet. Noe som er viktig for husholdningene og ikke minst i næringslivet som skal holde hjulene i gang med verdiskaping og lønne folket.

Da er det et betimelig spørsmål hvorfor Norges Bank som skal stabilisere økonomien, er den institusjonen som sprer mest usikkerhet og uforutsigbarhet?

Når vi hver tredje måned eller når det er

Hva slags rolleblanding er dette? Slike uttalelser fra en statsråd kan få oss til å lure på hvor uavhengig sentralbanken egentlig er. Sikkert er det i alle fall et mange politikere bruker Norges Bank som riset bak speilet, ot får vi ikke prisstigning ned, får vi ikke ditt eller datt, så vil sentralbanken sett opp rente. Trusselen om rente brukes altså for å legitimere mange av regjeringens egne disposisjoner – da kan en også lure på, sitter sentralmakten likevel på begge sider av boret?

Nils P. Vigerstøl Redaktør valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Fylkesveier i Arendal som får nytt dekke i år

Fylkeskommunen skal legge ny asfalt på en rekke av fylkesveiene i Arendal kommune i år.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

På Kystveien gjelder det strekningen Barbu-krysset i Barbubukt til Kuvikatunnelen, og fra østsiden av tunnelen til området forbi Mortenstø. Også Gamle Songevei får nytt dekke på strekningen fra Coop-butikken og til Birkenlund skole.

Molandsveien mellom lyskrysset og i Langsæ og fram til Sprøkilen. På Stoa er det Sørsvannveien som får ny asfalt på strekningen langsetter vannet.

Veien mellom Rise og Libru skal asfalteres. Videre blir det ny asfalt på fylkesveien mellom Stigerveien og Bjorbekk, og Løddesølveien fra Bjorbekk til Omholt. Og Vigelandsveien på strekningen mellom Furre og Stokkedalen.

På Tromøy blir det ny asfalt fra Sandnes

skole til Åmdalsøren. På de høytrafikkerte fylkesvegene rundt byene vil arbeidet bli utført på nattestid. «Dette

Nytt fra fylkestinget:

vil dessverre medføre noe støyplager for naboer langs den aktuelle strekning. Enkelte veger er også så smale at de

må stenges i perioder mens arbeidene pågår», heter det fra fylkeskommunen.

Nei til økning av bomavgiften

E18 Tvedestrand – Arendal

Fylkestinget gir ikke tilslutning til å øke takstene for bompengeprosjektet E18 Tvedestrand−Arendal, som foresltt av fylkeskommunedirektøren.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Dersom inntektssvikten vedvarer, henstilles det om at det ekstraordinære statlige tilskuddet videreføres, mener fylkestinget, som også ber om en ny orientering til fylkesutvalget og fylkestinget innen 1 år, og en ny sak innen 2 år.

Bekrefter bevilgning

til skiskytesenter Agder fylkeskommune bekrefter at bevilgningen på 5,5 mill. kroner til interkommunalt skiskytteranlegg i Froland gjort i Aust-Agder fylkesting 22.10.2019, i forbindelse med etteroppgjør Sira-Kvina, står ved lag.

Fylkesutvalget innvilger søknaden fra Froland IL om tilleggsbevilgning på 1,4 mill kroner. Taes fra disposisjonsfondet.

NEI TIL ØKT BOMAVGIFT: Fylkestinget vil ikke ha bompengeøkning på strekningen av E18 mellom Arendal og Tvedestrand.

På tide med en bildusj?

Bildusjen er en børsteløs bilvaskkjede som nylig har ankommet Stoa. Unn deg godfølelsen av ren bil med vår effektive, skånsomme og rimelig bilvask!

Du finner oss i Frolandsveien 170

Godfølelsen av ren bil fra kun 99,-

Les mer på bildusjen.no

aktuelt

Avtale:

Arendal kulturskole skal

delta i veiledning i kulturskoleutvikling

Ordfører, enhetsleder kultur og rektor i kulturskolen i Arendal kommune signerte 13.02.23. avtale om å delta i Norsk kulturskoleråds veiledningsprogram for perioden 2023-24.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Formålet med veiledningen er å bistå kulturskoleeieren og kulturskolen med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen.

Gjennom veiledning skal kulturskoleeier og kulturskoleleder bli bedre i stand til å drive utviklingsarbeid ut fra erkjente behov, egenvurdering og analyse. Dette

utviklingsarbeidet skal ha et langsiktig perspektiv som går utover avtaleperioden.

Den overordnede målsettingen for veiledningsordningen er at kulturskoleeier og ansatte i kulturskolen videreutvikler en kultur for kontinuerlig utviklingsarbeid gjennom dannelse av profesjonelle læringsfelleskap. Det skal skje gjennom

økt kompetanse og økt forståelse for Rammeplan for kulturskolen som redskap for utviklingsarbeidet.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående

For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium,

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

tuba, slagverk

deLTakeRne: Kommunegruppa som deltar i lokale og nasjonale samlinger var til stede ved signeringen. Fra venstre lærer Kirsti Kobbeltvedt, leder i komite for samfunnsutvikling Vanja Grut, enhetsleder kultur Linda Sætra, ordfører Robert Cornels Nordli, rektor Martha M. Hansen, veileder Lisbeth Wathne Svinø og lærer Marte Johanne Ekhougen. Foto: Unni Stabell-Hansen

aktuelt

Strenge miljøkrav i ny helseavtale

Agder-kommunene og Agder fylkeskommune har stilt strenge miljøkrav i den nye avtalen om medisinsk utstyr og materiell som er inngått med OneMed. Den nye rammeavtalen har en verdi på opp til 900 millioner kroner.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Miljøkravene skal bidra til å redusere klimagassutslipp i fylket med minst 45% innen 2030.

Helsetjenesten i Agder-kommunene bruker mye medisinsk materiell og utstyr, som for eksempel inkontinensmateriell, sårprodukter og ernæring.

Hvert år kjøpes det inn utstyr og materiell for over 75 millioner kroner. Både bruken og transporten av alt materiellet utgjør en vesentlig del av klimaavtrykket til kommunene. For å sikre at både kommunene og fylkeskommunen klarer å nå bærekrafts-målene i årene fremover er det stilt miljøkrav i den nye rammeavtalen for medisinsk utstyr og materiell.

–Miljøkrav i offentlige innkjøp bidrar til å redusere klimagassutslipp og bedre løsninger for miljøet. Det at vi stiller strenge miljøkrav i forbindelse med transport og oppfordrer leverandøren til innovasjon bidrar til en omstilling av markedet ved at leverandørene utvikler mer bærekraftige produkter og gir oss mindre utslipp fra transport, sier Daglig leder Sturle Hamre, i Offentlig Fellesinnkjøp i Agder (OFA) Det er OFA,

innkjøpssamarbeidet mellom Agder fylkeskommune og samtlige kommuner i fylket, som har forhandlet frem den nye rammeavtalen.

I Agder er målet å redusere klimagassutslipp i fylket med minst 45% innen 2030. Dette er i henhold til Agders overordnede strategi, Regionplan Agder 2030. I den nye avtalen er det stilt krav til tiltak for å redusere klimautslipp. OneMed, leverandøren som OFA nå har valgt ut, vant Anskaffelsesprisen 2022 for samarbeidet med Oslo kommune om en lignende avtale.

–Ved valg av medisinsk materiell er det viktig at det tas hensyn til brukervennlighet, hygiene, smitte og tidsbruk hos helsepersonell. Mye av det medisinske materiellet som brukes mest,

som engangshansker, beskyttelsesmateriell og inkontinensmateriell, er i liten utstrekning egnet for resirkulering. Det er likevel mye vi kan gjøre. Gjennom avtalen vi har med Oslo kommune har vi på under ett år allerede redusert bruken av engangsplast med halvannet tonn gjennom å fokusere på produkter som er nedbrytbare eller kan resirkuleres, sier adm.dir. Jan Knoph i OneMed. Han forteller at for å ivareta miljøkravene i OFA-avtalen, vil det meste av distribusjonen skje med nullutslipp-transport.

Avtalen omfatter samtlige kommuner i Agder, samt fylkeskommunen og en rekke andre offentlige organer i fylket. Avtalen er inngått for to år, men OFA kan forlenge den en eller flere ganger i inntil fire år til.

NY AVTALE: Jan Knoph (t.v.) og Sturle Hamre har blitt enig om ny rammeavtale for leveranse av medisinsk materiell som skal bidra til at Agder-kommunene og fylkeskommunene når bærekraftsmålene.

Bankene tjente på økte renter

Bankenes netto renteinntekter var på 103,3 milliarder kroner i 2022. Det tilsvarer 19,2 milliarder kroner mer enn året før. Høyere inntekter skyldes primært økende renter det siste året. (SSB)

50 års utveksling mellom HV og National Guard

I år er det 50 år siden Heimevernet startet samarbeidet US National Guard.

REdaksjonEn post@arendalstidende.no

Hvert år drar norske HV-soldater og HV-ungdommer fra hele landet til Minnesota for å øve med amerikanske instruktører. Samtidig kommer amerikanske «HV-soldater» til Norge for å trene i et barsk norsk klima. Minnesota var neppe et tilfeldig valg av område. De kulturelle båndene mellom Norge og

Minnesota er sterke, og Minnesota er delstaten i USA med flest (om lag 850 000) norskamerikanere.

Forholdet til USA og samarbeidet med USA er avgjørende for norsk sikkerhet. Den amerikanske sikkerhetsgarantien er fundamental for NATOs evne til avskrekking og forsvar. Samarbeidet mellom USA og Europa har vært grunnleggende for norsk og europeisk sikkerhet i mer enn 75 år. Verdien av Norges sterke forhold til USA er kommet enda klarere til syne gjennom Russlands angrepskrig i Ukraina. Selv SV er i ferd med å endre sitt syn på NATO, der USA er bærebjelken.

Norges sikkerhetspolitiske utfordringer er, og blir, langt større enn vi er i stand til å håndtere på egen hånd. Amerikansk militært nærvær i Europa er et uttrykk for transatlantisk solidaritet og interessefellesskap. Det skal ikke tas for gitt. USA er strukket strategisk og finansielt. Kinas økte globale ambisjoner og selvhevdende opptreden i sørøst -Asia har tvunget USA til et strategisk hovedfokus mot stillehavsregionen. USA forventer at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet gjennom å øke forsvarsbudsjettene. Det er ingen vei utenom, ikke minst sett i lys av Russlands krigføring i Ukraina.

Utvekslingen mellom HV og National

Guard i Minnesota er det lengst pågående militære utvekslingsprogrammet USA har med en annen nasjon. Gjennom 50 år har tusenvis av offiserer, soldater og HV-ungdom møtt kollegaer og familier i Norge og USA. Det er har bygget forsvarsvilje, gjensidig forståelse, og styrket relasjonene mellom USA og Norge. Dette er ikke blitt mindre viktig i den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen.

Igjen har USA kommet Europa til unnsetning. Uten våpenhjelpen fra USA ville Ukraina vært under Putins jernhæl.

Hårek Elvenes stortingsrepresentant Høyre

Full fart i «Juleverkstedet»

De fleste har vel så vidt fått julepynten pakket ned for denne gangen, men på Steinerskolen areellere forberedelsene til julen 2023 i full gang!

Hvert år har Steinerskolen sitt store julemarked der pengene går til Foreldreutvalget som igjen bruker alt som kommer inn til aktiviteter for elevene.

Gjennom hele året møtes foreldre i grupper for å lage produkter som skal selges. Innen trearbeid, tekstil og all

verdens håndverksarbeider for nytte og pryd. Sist uke var blant annet 8-10 snekkerkyndige fedre i full gang med å lage kreative skjærefjøler og vogger i sløydsalen på skolen.

For øvrig en sløydsal av den gamle gode sorten, med høvelbenker, saker og all

verdens verktøy, også skarpe, som på de fleste skoler er fjernet på grunn av sikkerhet. Med liv og lyst og godt humør ble det denne kvelden alene produsert flotte varer for flere tusen kroner som kommer elevene til gode. Samtidi9g som aktivitetene knytter gode og tette forhold mellom både foreldre, skole og elever.

FULL PRODUKSJON: Full aktivitet i sløydsalen på Steinerskolen, med foreldre i full gang med å produsere varer for kommende julemesse.

Revitalisering av

Ivrige entusiaster drar i gang en revitalisering av foreningen Pelles venner. Nå pågår også restaureringen og oppbyggingen av det gamle skroget til «Pelle» på Bredalsholmen i Kristiansand for fullt.

Jan TorE knudsEn post@arendalstidende.no

Nye spanter lages og nye plater tilpasset der gamle er ødelagt av tiden tann må skiftes ut.

Men det koster. Mange penger er allerede på plass etter flere års iherdig arbeid for å få denne båten på vannet igjen. Derfor vil entusiastene prøve å få dratt i gang en ny versjon av foreningens Pelles Venner.

Nå inviteres det til samling av alle som ønsker å være med til arrangement på Raet Kystlag på Havstad onsdag 22. februar klokken 19.00. Pelle venner håper på storinnrykk av interesserte nå som prosjektet er under realisering. Det blir et lite foredrag om Pelle generelt og litt om hva man har jobbet med den siste tiden etter at det gamle skroget av Pelle kom tilbake til Arendal.

En institusjon

Pelle var i sin tid en institusjon i distriktet. Fortsatt er vi endel som husker båten på fjorden, og ikke minst den intense fløyta. Og det er dette vi ønsker å få tilbake.

Tanken bak venneforeningen er å få støttespillere til å videreføre noe av det styret jobber med. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser. Det ønskes innspill fra dere om hvordan vi kan utvikle venneforeningen til en ressurs i forbindelse med framtidig drift av båten. Yacht for grosserer Herman Eger i Christiania.

Pelle var Arendals uforglemmelige kjæledegge gjennom 78 år. Bygd i 1882 i Motala i Sverige som en privat lystyacht «Pippi» for grosserer Herman Eger i Christiania. Allerede året etter kom hun til Arendal, innkjøpt av kaptein Thomas Strømberg i Kolbjørnsvik. Kjøpet ble imidlertid finansiert av skipsreder Hans Aalholm. Båten fikk nå navnet «Pelle». Båten ble fra første stund et viktig kommunikasjonsmessig ledd i lokaltrafikken i Arendalsdistriktet.

Turistatraksjon

Etterhvert som man begynte å ta med pas­

sasjerer ble båten øyfolkets trofaste tjener. Og det er vel ikke å ta for hardt i når en hevder at «Pelle» ble en av Sørlandets største turistattraksjoner. Tromøybrua ble nok dødsstøtet for «Pelle» i kommersiell trafikk. Hun ble lagt i opplag i 1961, og i 1964 ble hun solgt til verneinteresser i Oslo. Det ble gjort små forsøk på restaurering for videre bruk, men disse strandet og båten ble liggende til forfall.

Hun sank et par ganger, men ble hevet igjen. I 1985 ble hun satt på land, og der sto hun til hun ble kjøpt av Stiftelsen D/S Pelle. Hun fikk vernestatus av riksantikvaren, og etterhvert er hun kommet inn under riksantikvarens vinger, slik at stiftelsen kan søke om, og faktisk får, midler til videre arbeid med båten. Men det er langt fra nok. Foreningen har den originale maskinen fra 1882, og en brukbar dampkjele og en god del gjenstander fra tiden som passasjerbåt.

UNDER RESAURERING: Pelle godt plassert på fartøyvernsenteret Bredalsholmen i Kristiansand der restaureringsarbeidet er i full gang.

FERDIG: Slik ser «Pellevennene» for seg at «Pelle» ser ut om noen få år.

Færre flypassasjerer enn før pandemien

Antall passasjerer ved norske flyplasser endte på 3,5 millioner i januar. Dette er en oppgang på 70 prosent sammenlignet med januar 2022, men er fortsatt 15 prosent lavere enn i januar 2020. (SSB)

«Pelles venner»

IKONISK: Et ikonisk bilde av Pelle på vei ut fra Pollen en sommerdag i 1955

FØRSTE NYE PLATE: Her er den første “nye platen” klar til å nagles fast. Foto: JTK

aktuelt

Studiegjeld:

Fastrentene i Lånekassen går ned

Fastrentene som gjelder fra 1. mars, vil være:

• 4,054 prosent for tre års bindingstid (ned 0,557 prosentpoeng)

• 3,928 prosent for fem års bindingstid (ned 0,607 prosentpoeng)

• 3,928 prosent for ti års bindingstid (ned 0,597 prosentpoeng)

Flytende rente fra 1. mars er 3,338 prosent.

Studielånsrentene er markedsstyrt

Både flytende rente og fastrentene i Lånekassen er markedsstyrte og fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

For flytende rente er observasjonsperioden på to måneder, med to måneders opphold før renten trer i kraft. For de faste rentene er observasjonsperioden én måned, med én måneds opphold

før renten trer i kraft. Lånekassens fastrenter fra 1. mars er basert på de billigste boliglånene med fastrente i desember.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene og fastsetter rentesatsene i Lånekassen.

Lav interesse for å binde renten Studielånet er rentefritt så lenge man får støtte til fulltidsutdanning, men så begynner rentene å løpe. Alle får automatisk flytende rente fra starten av, men kan velge å søke om fastrente for tre, fem eller ti år annenhver måned. 749 500 av Lånekassens tilbakebetalere

har flytende rente på studielånet, mens 20 000 har fastrente.

– Vi så gjennom hele fjoråret at få kunder valgte å binde renten. I desember, som var sist gang kundene kunne binde renten, var det bare 52 kunder som gjorde dette.

Antallet har aldri tidligere vært så lavt. Samlet antall kunder som har fastrenteavtale per i dag, er også lavere enn noensinne, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen. Kunder som ønsker å binde renten fra 1. mars, kan gjøre det i perioden 10.–17. februar.

NiLS P. VigerStøL post@arendalstidende.no

Fastrentene i Lånekassen går betydelig ned fra 1. mars. I gjennomsnitt går rentene ned med over et halvt prosentpoeng.

Norsk økonomi: Høy vekst, høye priser

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 3,8 prosent fra 2021 til 2022, målt i faste priser. I 2022 var norsk økonomi preget av gjeninnhenting etter pandemien og kraftig prisstigning, spesielt på energivarer. (SSB)

Nyetableringer ned 13,9 prosent sist år

Nye tall fra data- og analyseselskapet Experian, viser en nedgang i antallet nyetablerte bedrifter på 13,9 prosent de siste 12 månedene. Når januar sammenlignes med samme måned i fjor, har det det derimot vært en prosentvis vekst på 3,7 prosent.

RedaksjoNeN post@arendalstidende.no

De siste 12 månedene ble det registrert 30 594 nye aksjeselskap, mot 35 547 i perioden fra januar 2021 til 2022. De nye tallene viser også en nedgang i antallet nyetableringer i alle landets fylker bortsett fra i Troms og Finnmark. Innlandet er fylket med størst nedgang på 22,7 prosent

etterfulgt av Trøndelag og Vestland med en nedgang på respektive 17,5 og 15,2 prosent.

– Troms og Finnmark er det eneste fylket med en vekst i antallet nyetablerte aksjeselskap på 1,7 prosent, sier Julie Berg som er analytiker i Experian.

I januar ble det registrert 2 908 nye aksjeselskap i Norge. Sammenlignet med januar i fjor, tilsvarer dette en vekst på 3,7 prosent.

I Troms og Finnmark ble det registrert 22,2 prosent flere aksjeselskap i januar enn i tilsvarende måned i fjor.

– I Viken, Vestland og Nordland, har det vært en tilsvarende vekst på 13,8, 10,2 og 10,2 prosent. I Innlandet var det derimot en prosentvis nedgang på 14,3 prosent. I Trøndelag og Rogaland er den prosentvise

nedgangen på 11,1 og 2,5 prosent, sier Julie Berg.

Nedgang på 16,6 prosent i 2022

I løpet av 2022 ble det opprettet 30 491 nye aksjeselskap. Sammenlignet med 2021, er dette en nedgang på 16,6 prosent fra 36558.

I løpet av første halvår i 2022, ble det hver måned registrert færre nye aksjeselskap sammenlignet med samme periode året før. Etter sommeren 2022 er trenden mer variabel. I august, september og desember i fjor, ble det registrert flere nye aksjeselskap sammenlignet med 2021.

– Antallet nyetableringer på 2 980 i januar er det høyeste antallet nyetableringer over en periode på 14 måneder. Tallet er likevel 23 prosent lavere enn januar for to år siden, da det ble registrert 3816 nye aksjeselskap,

sier Julie Berg.

Viktig med grundig forarbeid

Julie Berg sier vi går en svært uoversiktlig tid i møte, og at det derfor er vanskelig å mene for mye om utfallet.

– Vi har lært mye av pandemien da det ble spådd en konkursboom. Noe som aldri skjedde. Faktisk var det historisk få konkurser i perioden. Det vi nå ser er kanskje enda mer uoversiktlig, da det er så mange ytre faktorer som påvirker samtidig. Mitt viktigste råd for alle som skal starte et nytt aksjeselskap, er å sikre et juridisk fundament for å sikre seg mot tap. Alle økonomiske beslutninger må baseres på innsiktbasert data. Sørg for balanse mellom salg og forpliktende innkjøp, avslutter Julie Berg.

aktuelt

Fagbrev og prisutdeling i Arendal kulturhus

Torsdag kveld startet årets Fagbrevutdeling på Agder. Det er i alt tre steder det foregår. Arendal, Kristiansand og Lyngdal. Her i Arendal ble også prisen Årets lærling på Agder delt ut.

WEnchE ERiKSEn post@arendalstidende.no

Årets lærling

Arendal var først ut, og også så heldig å kunne presentere Årets lærling, som ble Lene Lauvdal fra Nedenes som har tatt fagbrev i Ventilasjon og blikkenslagerfaget. Hun har utmerket seg på flere hold og blitt anbefalt inn til Yrkesopplæringsnemnda som sammen med juryen tar den endelige avgjørelsen. Læretiden har hun gjennomført hos Blikkenslager

Elisabeth Heien som driver Rosa Blikk på Fevik. Hvem som blir Årets lærebedrift og Årets instruktør får vi ikke vite før uti mars, da de to siste seremoniene skal avvikles etter vinterferien er over og prisene i år blir delt ut i det distriktet vedkommende hører hjemme.

Fagkompetanse

Kvelden startet med et par musikalske innslag av elever fra Vågsbygd videregående skole, før avdelingsleder for Fagopplæring i Agder fylkeskommune Morten Torgersen ønsket velkommen. Han sa det var en stor ære å kunne være til stede på utdelingen av hele 230 fag og svennebrev bare her i Arendal. Og senere i mars skal det altså foregå to utdelinger til på Agder. Et bevis på fagkompetanse er noe du har livet ut enten du er helt ung eller litt eldre, sa han.

Stor begivenhet

Leder av yrkesopplæringsnemnda på Agder, Dagfinn Svanøe innledet med å si at dette er den største begivenheten for han i løpet av året, det å kunne få dele ut disse prisene. Og denne kvelden var det altså Årets lærling i Ventilasjon- og blikkenslagerfaget som var den heldige til å motta den gjeveste prisen. Etter dette overtok Arendal Håndverk og Industribedrifters forening seremonien som har vært en tradisjon i Arendal i mange år.

Overrekkelse

Vi er stolte over ungdommene og alle som har klart å bestå Fag og svennebrevprøven, sa oldermannen før han overlot plassen til fylkesordfører Arne Thomassen som stod for selve overrekkelsen av kompetansebevisene til hver og en. I kveld er en festdag, og nå skal det feires selv om nok ikke alle dagene på veien hit har vært like trivelige.

Viktig valg

Dere har tatt et viktig valg, noe dere kan bygge videre på og lære videre. Vi står foran et tidsskifte på Agder nå, sa Thomassen. Og ville først og fremst også gi en stor takk til bedriftene som tar inn lærlinger. Det er noe av det viktigste dere gjør. Han rettet også en stor takk til Opplæringskontorene og til Yrkesopplæringsnemnda før han satte i gang med utdelingen av de hele 230 bevisene innenfor hele 94 forskjellige fagområder.

UTMERKET

Årets lærling har blant annet utmerket seg på følgende punkter

MOTTOK FAGBREV: Hele 230 fag og svennebrev ble utdelt. Fylkesordfører Arne Thomassen til venstre i bildet sammen med en av gruppene.

SEG:

ÅRETS LÆRL in G: Leder av Yrkesopplæringsnemnda Dagfinn Svanøe overrekker prisen til årets lærling Lene Lauvdal

En smak av India Livstil

Hvor mye av barndommen din og foreldrene dine vil du vie plass til i ditt eget hjem? Hos Emma Wright (43) er nostalgien en rød tråd.

KArEn GjErmunDrøD/nTB post@arendalstidende.no

Kelimtepper, puter og vatterte pledd i indiske stoffer går igjen i tomannsboligen fra 1954. Her bor kunstneren og designeren Emma Wright (43) sammen med kjæresten, en bonusdatter, parets åtte år gamle datter og familiehunden Robbie.

Wright har tatt sin egen livshistorie med seg i innredningen av huset. Hun forteller at hun vokste opp i et hjem der foreldrene var opptatt av å ha det fint rundt seg.

– Barndomshjemmet mitt har påvirket meg mye. Jeg husker at det alltid var fylt med vakre trykk og tekstiler og hadde en god atmosfære, forteller hun.

70-tallet

Foreldrene hennes fikk øynene opp for indisk kunsthåndverk og spesielt block printing i Jaipur på 70-tallet. Faren, som var engelsk og utdannet interiørarkitekt, registrerte at det fantes lite av den stilen her i Norge.

– Foreldrene mine dro til India uten egentlig å ha noen konkret plan. Internett eksisterte jo ikke, men de fant fram til flere leverandører og fabrikker, og knyttet kontakter de jobbet med i over 20 år, forteller hun.

Basert på produkter fra India etablerte de Bazar-butikker i Oslo, Bergen og Trondheim. Og uten at det var planlagt, falt det seg etter hvert naturlig for Emma Wright å bevege seg inn i samme bransje. Da hadde hun allerede en mastergrad fra Royal College of Arts i London.

Block printing

– Det hele startet med at jeg kjente på lysten til å skape noe nytt, med inspirasjon fra gamle Bazar, forteller hun.

I barselpermisjon med datteren i 2015 grunnla hun StudioBazar. Mesteparten av det Wright designer i dag, produseres i én familiebedrift og fabrikk i Jaipur som hun jobber tett med og besøker så ofte som mulig.

– Vi har jobbet sammen siden begynnelsen. Det er i Jaipur og Rajasthan de er best på

block printing, sier hun. Block printing er en flere hundre år gammel teknikk for å trykke mønster på stoffer for hånd. Dyktige kunsthåndverkere skjærer mønstre ut i treblokker, og hver farge har sin egen blokk, nesten som tresnitt. Jo flere farger, desto mer jobb.

– Stoffene legges utover lange bord. Så trykkes de før de henges ut i sola, som fikserer fargen. Når det er tørt, legges neste farge på. Dette krever verken dyre maskiner eller dyrt utstyr, men tid og en enorm presisjon.

Første gang hun reiste med moren til India, var hun åtte eller ni år.

– Jeg husker jeg syntes det var litt skummelt. Vi reiste rundt i mange byer, og det var spennende med nye smaker, lukter, arkitektur og folk, selv om det var mye fattigdom og lidelse som gjorde inntrykk, erindrer hun.

Fra leilighet til hus Hjemmet på Smestad i Oslo er preget av reisene til India. Familien har bare bodd her i et par år. Den forrige boligen deres var en drømmeleilighet på St. Hanshaugen, som paret totalrenoverte.

– Vi hadde tenkt å bli der, men med pandemien vokste lysten på egen hage. Det er bygget i nesten alle hager i Oslo, så da dette dukket opp for to år siden, slo vi til, forteller hun.

Her har de malt noen vegger og fått bygget en stor hylle, ellers har de ikke satt i gang med nye prosjekter.

– Jeg vil at det skal være praktisk. Her skal vi bo, og vi har ikke noe hastverk. Jeg vil være helt sikker på hvordan vi vil ha det først. Det er en utrolig deilig atmosfære i dette huset selv om vi ikke har gjort de store endringene, sier hun.

Hylle med minner

På kjøkkenet er en spesialbygd hylle fylt med gjenstander som betyr noe.

– Denne hylla er fylt med ting etter pappa. Det gir meg mye. Jeg føler at jeg har mye av ham her når jeg har tingene hans. Og jeg ser stadig igjen flere av gjenstandene i bilder fra barndomshjemmet mitt, forklarer hun.

For Wright er det viktig at det er ryddig, eller i det minste delvis orden, i den store hylla.

– Jeg må kunne se på den og føle at den er

ryddig. Det gir meg en ro. Da er det ok at andre ting er litt kaotisk i perioder, innrømmer hun.

Hun ser på seg selv som en detaljorientert person.

– Jeg ser mye fint i små detaljer og kan nok være litt vel pirkete på ting. Jeg husker godt at vi alltid lo av at pappa måtte rette på bilder hjemme om de hang litt skeivt, og jeg er helt lik selv, smiler hun.

Hjemmehygge

Selv om det er veldig personlig og individuelt hvordan man liker å ha det, blir det mye koseligere om man fyller hjemmet med ting man er glad, mener Wright.

– Det kan være alt fra kunst man liker

til noe man har arvet eller plukket med seg på en spennende reise. Det viktigste er at man ikke bare henger seg på en forbigående trend, men skaper noe man selv liker, understreker hun.

Selv er hun opptatt av å finne en slags flyt når hun innreder. Hun trives når hjemmet gir henne ro til å lade batteriene i en hektisk hverdag.

– Det er viktig at hjemmet blir et trygt og lunt sted fylt med ting vi liker, men også bruker. Hvis et møbel aldri blir brukt, så må det som regel ut. Jeg er opptatt av at det er skal være praktisk og lett å holde ryddig. Jeg liker å vite hvor ting er, konstaterer hun

SPESIALBYGD HYLLE: I hylla har Wright samlet gjenstander som betyr noe for henne. Alt fra en liten hund

Rekordmange nye hytter i 2022

I 2022 ble det ferdigstilt 6 690 nye fritidsboliger. Det er en oppgang på 26,1 prosent fra året før. (SSB)

TRE: Trefiguren til venstre, som kan settes sammen til forskjellige abstrakte formasjoner, er kjøpt på loppis. De to figurene til høyre er gamle

hund datteren sydde i barnehagen, til ting fra foreldrene og deres reiser.

MALERI: - Maleriet kjøpte jeg av en indisk kunstner, Adarsh Sinha, litt spontant etter noen drinker en kveld i Delhi. Det tok litt tid å få det fraktet hit, men det gikk til slutt, forteller Wright. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

MORGENKÅPER: På soverommet henger det diverse pysjer og morgenkåper i indisk block print. Også sengetøyet og sengeteppet er laget i India. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Mening

Arbeiderpartiets politikk skaper trygge arbeidsplasser i hele landet

MENING

Norge er et av landene i Europa der en høyest andel av befolkningen er i jobb. Det er ikke uten grunn, og det er ikke en situasjon vi kan ta for gitt. Arbeiderpartiet fører en politikk for å skape trygge, gode arbeidsplasser over hele landet. Sammen kan vi skape større verdier, og dele dem enda mer rettferdig.

Ferske tall viser at 7 av 10 i arbeidsfør alder er sysselsatt i Norge. Det gir oss en europeisk tredjeplass i sysselsettingsgrad, og det er et tall vi alle skal være stolte av. At 7 av 10 står i jobb er bra for den enkelte og for fellesskapet. Det betyr ikke at vi er i mål.

Norske bedrifter både kan og vil ansette flere. Stadig vekk melder næringslivet tilbake at en av de største utfordringene for små og mellomstore norske bedrifter er å få tak i nok og kompetent arbeidskraft. Om vi skal nå våre ambisiøse mål om å øke eksporten med 50% og kutte utslippene med 55% er vi avhengige av at vi skaper nye, grønne næringer, og at de fremvoksende industriene får tilgang på kompetanse og arbeidskraft.

At 7 av 10 i arbeidsfør alder står i jobb i Norge er bra, men det betyr også at 3 av 10 ikke gjør det. En del blant oss verken

kan eller skal jobbe. Vi skal ha verdens beste velferdsstat, som tar vare på deg når du blir syk og stiller opp for deg når du trenger det. Likevel vet vi at det blant de 3 av 10 finnes de som kan og vil jobbe, og en del har også en restarbeidsevne de gjerne vil utnytte. Vår jobb er å legge til rette for at flest mulig får tilbud om en jobb å gå til. Derfor har Arbeiderpartiet styrket bemanning i Nav for å sikre tettere oppfølging av arbeidsledige og sikret en

ungdomsgaranti hvor målet er at flere unge skal fullføre utdanning og komme i arbeid.

Folk som har det godt jobber godt. Rettferdig fordeling og en raus velferdsstat er i seg selv en hovedgrunn til at norsk næringsliv har en produktivitet i verdensklasse. Vi er glade for at Norge er i verdenstoppen på sysselsetting, men arbeidet for å skape flere jobber og gi enda

flere muligheten til å komme inn i arbeidslivet fortsetter.

Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Per Vidar Kjølmoen, næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

MENING

Barn med store hjelpebehov trenger tiltak nærmere der de bor, færre plasseringer og aktører.

Ap har lenge kritisert høyresidens kommersialiseringsiver i barnevernspolitikken - at det er det samme hvem som gir barna hjelp, bare den har god kvalitet. Der er vi grunnleggende uenige.

Vi har med oss brukerorganisasjoner og ideelle aktører på feltet: kommersielle aktører trengs ikke i barnevernstjenesten.

Fordi:

Behandlingsmetoder og tiltak blir forretningshemmeligheter som ikke deles. Dette er en unorsk måte å drive barnevern på som ikke er til barnas beste. Man bør dele og vært åpne om hva som er best for barna og ha god informasjons- og kunnskapsutveksling mellom aktørene.

Det krever flere ressurser å kontrollere så mange aktører, mange er enetiltak. Etter fylkesmannens gjennomgang av en tragisk sak på Sørlandet for noen år siden ble det uttrykt bekymring for om enkelte barn ble værende for lenge på institusjon med ikke-faglige begrunnelser. Det er vanskelig å kontrollere.

Kommersielle aktørers mål er overskudd. Det betyr at fellesskapets penger går med til overskudd ofte i store internasjonale konsern og kommer verken barn, ansatte eller foreldre til gode. De kan gå konkurs, med konsekvenser for barna.

Ideelle aktører må øke sin administrasjon og bruke mer penger på anbud og juridiske forhold. De ønsker å bruke tida og pengene på barna. Ap har i alle år vært opptatt av barnevern og ikke minst kvalitet og rettsikkerhet for barna og deres foreldre. Det skulle bare mangle at ikke fellesskapet skulle ta ansvar for de av barna våre som trenger fellesskapets hjelp mest av alle og der Staten har omfattende og inngripende lovhjelmer for å gi de den hjelpen! Aps forslag om å fase ut kommersielle aktører

i barnevernet fikk flertall allerede i 2018, med Krf. Da satt de ikke i regjering.

Stoltenberg-regjeringen startet Barnevernsløftet i 2011, med årlig opptrapping av antall stillinger. Den borgerlige regjeringen la ikke inn en eneste krone til nye stillinger fra budsjettet 2014 og ut perioden. Med vekslende støtte fikk vi likevel flertall i Stortinget for flere stillinger. Vi foreslo også andrehåndsvurdering av akuttvedtak. Vi fremmet

forslag om kvalitetsreform, rettssikkerhetsutvalg og bedre helsehjelp til barna. Noen tiltak er nå på plass, andre på vei. Slik vil vi utvikle barnevernet.

Barn og foreldre som får hjelp av barnevernet trenger at fellesskapet stiller opp for dem.

Kari Henriksen, Stortingsrepresentant, AP

Barn skal ha trygge rammer når de trenger det som mest Vi må koble kropp og sinn

Vi har alle en kropp og vi har alle et sinn som forteller oss hvordan det føles å være nettopp «meg». Noen av oss opplever at kroppen får unødvendig mye oppmerksomhet fra omgivelsene. Eller at vi selv er så utrygge på egen kropp og hvordan vi skal mestre hverdagens utfordringer, at sinnet fylles av mye bekymring.

Ni av ti pasient- og brukerorganisasjoner etterlyser kunnskap om psykisk helse i hjelpeapparatet som møter funksjonshemmede. Det viser rapporten «Koble kropp og sinn», som nylig ble utgitt av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant medlemsorganisasjoner i FFO og dybdeintervjuer med personer som lever med ulike funksjonsnedsettelser. Mange av dem forteller om møter med helsepersonell som ikke tar seg tid til å lytte til hvordan de har det, men er mest opptatt av å se framgang i den fysiske helsa som er under behandling. Oppmerksomheten til kroppen overskygger for den psykiske helsa, og det blir ensomt å bære på alle opplevelsene knyttet

til livet med en diagnose og mye behandling. Flere vi har snakket med forteller om hvordan de har mistet kontakt med venner som slutter å invitere dem med, og om å måtte slutte i jobben. Fordi andre ser begrensninger og ikke muligheter. Opplevelsen av å ikke være inkludert gjør at man både mister arenaer for å mestre og at man kjenner på minoritetsstress eller ensomhet.

Ensomheten som følger av å leve med en kropp som krever oppfølging i helsevesenet eller tilrettelegging i samfunnet er det viktig å snakke med noen om. Det er viktig for å forebygge utenforskap, depresjon og angst. Det er viktig for å komme gjennom krisene som oppstår ved alvorlig sykdom.

Fastlege, fysioterapeut, sosionomer og andre i den kommunale helsetjenesten har alle et ansvar for å se hvem som trenger ekstra oppfølging av koblingene mellom kropp og sinn. Alle kommuner har en lovpålagt plikt til å ha psykolog tilgjengelig, og lavterskeltilbud som skal virke forebyggende bør være godt

tilrettelagt for alle – også de med fysiske tilretteleggingsbehov. Mange som lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser opplever at det gir psykiske belastninger. Derfor bør vi kunne forvente at pedagoger og helsepersonell ser hele mennesket og hjelper til med å finne ord for hva som kan gi en bedre psykisk helse. Noen trenger å henvises til riktig sted for å

få hjelp, andre trenger noen råd på veien til å finne sosiale arenaer og fritidsaktiviteter som er tilpasset. Felles for alle er at reisen starter i kommunen der vi bor.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Tidsreisende slektsforskere?

I fremtiden spår jeg at tjenesten Myheritage fremdeles eksisterer, men med muligheten for å bokstavelig talt, reise tilbake i tid for å forske på sin egen slekt.

Det hele høres kanskje ut som en sci-fi film, men de siste årene har jeg gått rundt med en liten fantasi om at spøkelser, egentlig kun er tidsreisende slektsforskere fra fremtiden. En gang med helt “vanlige” fremtids-Neder, på jakt etter manglende info til sine historiske arkiver.

Konseptet er ganske vilt, men sammenlignet med Ancient Aliens, eller andre Mockumentary programmer på TV, har det i det minste litt underholdningsverdi.

Arkivsnoking

Den siste uken har kjæresten min fordypet seg i slektstreet min på Myheritage. Han er også en skikkelig veteran når det kommer

til slektsforskning. Bare den siste uken ble det faktisk kartlagt om lag 300 navn på min families side. Gossip som at farfar kanskje hadde vært gift en ekstra gang, og at galskapen i familien trolig kom fra min farmors, fars side, ble plutselig veldig spennende. Det dukket også opp mye snusk rundt løsunger, utroskap, og unger før giftemål. Familietreet mitt har derfor blitt rene husmorspornoen for den som liker litt arkivsnoking…

Men hva vil skje med slektsforskningen langt inn i fremtiden, når teknologien vår blir X-antall bedre og en fremtidig slektning ser tilbake på alt som skjedde i det 20 århundre?

Dagens ungdom

I frykt for å høres ut som en gammel dommedags mann med skjegg, tenkte jeg å trekke frem et lite sitat fra Socrates, som for rundt 1500 år siden klaget over ungdommens manglende respekt for autoritet og sine eldre:

-Barna elsker nå luksus; de har dårlig oppførsel, forakt for autoritet; de viser

manglende respekt for eldste og elsker skravling i stedet for trening.

Ganske så likt dagens situasjon vil jeg si. Jeg tror derfor det er vel så sannsynlig at vi mennesker er relativt like 1500 år inn i fremtiden. Samtidig er det nok også en god del slektsforskere der, som ønsker å lære mer om sine forfedre. Nå bare med 1500 års teknologi for hånden, som en tidsmaskin plugin koblet til sin innebygde computer i kroppen el.

Future aliens

Men hva med bestefar paradokset? Du vet når du risikerer å treffe på din egen bestefar og meier han ned med en ulykke, så du aldri blir født? Det løser vi ved å bare se tilbake på fortiden gjennom små kikkehull, eller fra flyvende ufo utenfor atmosfæren, før vi selv finner dem opp.

Fremtidige slektsforskere vil med andre ord ikke komme i direkte kontakt med oss, men heller observere oss fra trygg avstand, så historien ikke endrer seg. Unntaket er regelbryterne, eller

spøkelsene som jeg kaller dem, som forsvinner like fort som de dukket opp. Du vet de som ønsket å komme litt tettere på, og kanskje løp rundt på loftet mens du satt nede i tv-stuen og hørte knirking fra loftet. Eller som hadde innebygget “ back to the future” knapp, skulle de bli oppdaget og uheldigvis skremme livskiten ut av deg. Kun fantasi - for å illustrere en fremtidsvisjon.

Selvfølgelig er dette bare tulle tanker, men en spennende historie og fantasi er ofte første steg i retning av nye oppfinnelser. Kanskje setter en fremtidig gal vitenskapsperson ideen ut i livet.

Eller en ny Steve Jobs som presenterer sitt nye revolusjonerende produkt. I fremtiden er kanskje tidsreise like vanlig som en kopp kaffe. Hvem vet… ?

Jeg håper i det minste de setter på plass noen sikkerhetsregler, så folk ikke kødder for mye med fortiden, eller risikerer å skremme vettet av folk ved plutselig å støte på en og annen skyggefigur på jakt etter litt slektsporno til arkivet sitt…

RuDolF AARli SAlveSen post@arendalstidende.no

REISE

Arkitektur:

Opplev arkitekturbyen

København er kjent for sin innovative arkitektur. Men hva er det egentlig danske arkitekter og byplanleggere er så gode på? Og hva bør du se i den danske hovedstaden?

AxEL MunTHE-KAAs HæRLAnd post@arendalstidende.no

I fjor var det Rio de Janeiro i Brasil. I år er det danskene som har fått æren. Gjennom hele 2023 feires bygninger og byggeskikk i København, i det byen tar rollen som UNESCOs verdenshovedstad for arkitektur.

– Vi har en veldig spennende tid foran oss. Det er mye å være stolt over, mener arkitekt Nikoline Dyrup Carlsen, som er født og oppvokst i den danske hovedstaden.

Carlsen er grunnlegger, partner og direktør for Spacon & X, et København-basert firma som jobber parallelt med arkitektur og design.

– Du finner eksempler på arkitektur og design i verdensklasse over hele København. Det ferdigstilles også en rekke inspirerende prosjekter i 2023 og i årene fremover, sier hun.

Hedonistisk bærekraft Københavns transformasjon til en mer miljø- og menneskevennlig by startet allerede på 1960-tallet, med arkitekt Jan Gehls omdannelse av Strøget – som nå er den lengste gågaten i Europa.

– Livsglede, velvære, funksjon og bærekraft har siden vært kjerneverdier for danske arkitekter, sier Carlsen. – Jeg har tilbrakt mye tid i utlandet, og det er åpenbart at dansk arkitektur og design er høyt respektert. Mye handler om estetikk, men respekten skyldes også at vi har utviklet en modell som setter både mennesket og miljøet i fokus.

I 2011 innførte den profilerte arkitekten Bjarke Ingels begrepet «hedonistisk bærekraft» – et konsept som kombinerer miljøvennlige løsninger, et trivelig lokalmiljø og god gammeldags moro. Et eksempel er CopenHill på øya Amager, der et digert søppelforbrenningsanlegg også tjener som en helårs skibakke.

– Det er mange måter å gjøre dette på. Det kan være å tilrettelegge for bevegelse og aktiviteter, eller å bruke naturlige materialer

og godt håndverk. Nye generasjoner med arkitekter blir også mer og mer opptatt av å forene innovative prosjekter med ting som musikk, matopplevelser og design, sier Nikoline.

Fem arkitektoniske severdigheter i København CopenHill/Amager Bakke: Copenhill ble kåret til «World Building of the Year» på verdens arkitekturfestival i 2021. Prosjektet er et av Københavns mest omtalte og ambisiøse.

På toppen av et moderne søppelforbrenningsanlegg på øya Amager, som produserer strøm og fjernvarme for københavnere, har arkitektene i Bjarke Ingels Group bygget en helårsåpen skibakke, komplett med heisanlegg. Her kan du leie ski eller snowboard og nyte storslagen utsikt over København på veien ned. Om ikke det frister å stå på ski, finnes det trapper som lar deg gå opp og ned langs bakken.

Når sulten inntreffer, er Refshaleøen bare et par kilometer unna. Der finner du byens beste gatemat og uteservering i vannkanten.

Nordhavn: Hvis du bare har tid til å besøke ett område for å oppleve moderne arkitektur i København, er Nordhavn et godt valg. Mest iøynefallende er Portland Towers, et kontorfellesskap bygget på to 50 meter høye sementsiloer fra 1979.

Områdets andre arkitektoniske stjerne, bolighuset The Silo, er også inspirert av Nordhavns industrielle historie. I 17. etasje ligger den velrenommerte restauranten The Silo, med 360 graders utsikt over havnebassenget som koker av folkeliv og badeglede i sommersesongen.

Sjekk også ut Konditaget Lüders, en 2400 kvadratmeters aktivitet- og treningspark med gratis inngang, bygget på toppen av et parkeringshus.

Superkilen Park: Denne livlige byparken i kjernen av Nørrebro er et samarbeid mellom Bjarke Ingels Group, kunstnergruppen Superflex og landskapsarkitekter fra Berlin.

Parken ble skapt for å speile områdets flerkulturelle befolkning, og er delt opp i tre seksjoner: Den Røde Plads, Det Sorte Marked og Den Grønne Park.

I tillegg til mange lekeplasser, skateparker og rekreasjonsområder inneholder Superkilen

gjenstander fra ulike verdenshjørner – blant annet en boksering fra Thailand, en fontene fra Marokko, palmetrær fra Kina og benker fra Brasil. Parken er et deilig pusterom i den travle bydelen Nørrebro, og et fint sted å det lokale folkelivet.

Blox: Vendt mot havneløpet på Christians Brygge, mellom Langebro og Det Kongelige Bibliotek, ligger den hypermoderne konstruksjonen Blox i glass og stål.

Kultursenteret huser blant annet Dansk Arkitektur Center og flere restauranter og kafeer.

Plassert midt i et historiske bymiljø skapte Blox mye diskusjon – helt fra planleggingsfasen til byggverket sto ferdig i 2018. Noen kritikere kalte Blox en deprimerende glassmonolitt og et «misfoster», mens andre mente den var en spennende evolusjon av byens indre havneområde.

TRAVELT: Området Nordhavn er tettpakket med moderne dansk arkitektur.

arkitekturbyen Københav

Uansett hvilken side av debatten du lander på, er Blox et av Københavns viktigste arkitekturprosjekter de siste årene. Blox vil dessuten være episenteret for utstillinger og arrangementer knyttet til arkitekturåret 2023.

Den Blå Planet: Nord-Europas største akvarium ligger i vannkanten på Amager, et steinkast fra Kastrup Søbad. Bygget er like imponerende i dag som da det åpnet i 2013. Den blankskurte arkitekturen er tenkt som

et bilde på forholdet mellom menneske og natur, og spesielt overgangene mellom vann og land. Sett ovenfra minner strukturen om en malstrøm med fem armer, der publikum trekkes inn til mer enn 5000 kvadratmeter med utstilling, 20.000 dyr og sju millioner liter vann.

Den Blå Planet erstattet det mer enn 70 år gamle Danmarks Akvarium i Charlottenlund, og har vunnet flere store arkitekturpriser de siste ti årene.

GJENBRUK: Kanskje mest iøynefallende av Nordhavns mange arkitektoniske attraksjoner er Portland Towers, et kontorfellesskap bygget på to 50 meter høye sementsiloer fra 1979.

Foto: Daniel Rasmussen

Foto: Rasmus Hjortshøj, Coast

BILFRI: Handlegaten Strøget ble omgjort til gågate på 60-tallet. I dag er den Europas lengste gågate. Prosjektet ble starten på en mer menneskevennlig byplanlegging i København.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

IKONISK: Biblioteket Den Sorte Diamant (eller Diamanten) vært et arkitektonisk landemerke i København siden 1999. Foran sees den like berømte sirkelbroen, tegnet av den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson. Foto: Thomas Rousing

Stort bildekryssord 08 2023

SUDOKU

UKE 8 – 2023

UKE 8 – 2023

Minikryssord:

Mandag 20. februar

Mandag 20. februar

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Vannrett

1. Landstripe

Loddrett

Loddrett

1. Arbeidsperiode

8. Tidsrom

1. Landstripe

8. Tidsrom

9. Kanne

9. Kanne

10. Solid

10. Solid

11. Klarte seg

11. Klarte seg

13. Renn

13. Renn

14. Våget

14. Våget

16. Opplære

16. Opplære

19. Tidspunkt

19. Tidspunkt

20. Del av stamme

20. Del av stamme

Vannrett:

Vannrett:

1. Arbeidsperiode

2. Grunne

2. Grunne

3. Ulønnsom bestilling

3. Ulønnsom bestilling

4. Rabbel

4. Rabbel

5. Kant

5. Kant

6. Ha seter

6. Ha seter

7. Drag

7. Drag

11. Kort

11. Kort

12. Verge

12. Verge

15. Hestehår

15. Hestehår

17. Uvilje

17. Uvilje

18. Redskapsdel

18. Redskapsdel

1. Landstripe 8. Tidsrom 9. Kanne

1. Landstripe 8. Tidsrom 9. Kanne

10. Solid 11. Klarte seg 13. Renn

10. Solid 11. Klarte seg 13. Renn

14. Våget 16. Opplære 19. Tidspunkt

14. Våget 16. Opplære 19. Tidspunkt

20. Del av stamme

20. Del av stamme

Loddrett:

1. Arbeidsperiode 2. Grunne

Stort bildekryssord 08 2023

DDFS AFTENKJOLEN

HENNING GLAD

-40%

GRATIS BEFARING fasadeprodukter.no

UTVALGTE DOBLE PLISSÉGARDINER 400 02 678

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Vikinger på Agder - 6/6 - Myter og konklusjon Vi er ved veis ende i serien om vikinger på Agder.. Før vi tar farvel har vi en siste episode om myter og sagn, sammen med alle ekspertene fra serien!

Husker du - streif i svunden Kristiansand tid - 3/3 Unik lokalhistorisk film fra Kristiansand, filmet før, under og etter 2. verdenskrig, helt frem til 1970-tallet.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Regina Maris - 1/6 Få med deg historien om den eksentriske kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 1970 tallet i ’’Regina Maris’’.

TIPS OSS!

Tlf: 404 04 251

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Når du ikke fram i media?

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

til konsert med «Beggars Blue»

Beggars Blue er et dansk bluesband med base i Aalborg.

Orkesteret består av erfarne musikere som har spilt sammen i mange år.

Bandets grunnlag i bluesmusikken er klare, men de beveger seg mye i grenseområdene mellom Folk / Roots / Blues, med en tydelig forkjærlighet for kule riff som berører rock.

Gitarist og sanger (Jan Edvard) leverer den musikalske fronten, og støttes solid av Casper Bue (bass)

og Jan Hvingel (trommer).

Bandet, som begynte å spille sammen i 1999, hadde opprinnelig 5 medlemmer. Nå er det tre igjen, som alle var med fra starten av, og som har spilt sammen gjennom årene. Og nettopp samspillet, rom for individet og støtte fra hverandre, er karakteristisk for Beggars Blues.

På Barrique fredag 24.februar

Dørene åpner kl 20, konsertstart kl 21.

Hjernetrim oppgave 30. januar

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Været