Arendals Tidende - uke 11 - Nr 10

Arendals Tidende

Ordførere

klager til Utdanningsdepartementet:

Somlete stats-byråkrati

Leder

Mot et politisk jordskjelv?

Sist uke våknet vi til et politisk jordskjelv. Med Arbeiderpartiet på tidenes bunnotering med 15,5 prosent og Høyre på topprekorden 35,6 prosent.

Side 2

KUNst:

Mens pilotanlegget til Morrows batterifabrikk skyter i været på Heftingsdalen med rekordfart, har det vært arbeidet hardt i regionen for å få etablert et undervisningsopplegg for fremtidig ansatte. Det er nå klappet og klart fra høsten av ved Fagskolen i Grimstad. Fagopplæringen er en del av regionens strategiske næringssatsing, og må i gang i høst.

Finansiering og alt er på plass, det eneste som gjenstår er en formell akkreditering at det statlige godkjenningsmyndigheten NOKUT. De fikk søknaden i september i fjor, mem kan ennå ikke si når det kan vendtes svar. Dette får ordførerne i Arendal, Grimstad og fylket til å rase. Nå ber de Utdanningsdepartementet få fart på saken.

Side 12-13

Fargerik spontanitet og stor skaperglede

Side 16-17

Vi lager Arendals

Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Leder rudolf.salvesen@tvende.no

Mot et politisk jordskjelv?

Sist uke våknet vi til et politisk jordskjelv. Med Arbeiderpartiet på tidenes bunnotering med 15,5 prosent og Høyre på topprekorden 35,6 prosent. Denne meningsmålingen smadrer venstresiden ved at Høyre har større oppslutning fra folket alene enn Senterpartiet, SV, Rødt og MPG til sammen!

To spørsmål reiser seg samtidig, først, hvordan er dette mulig? Og deretter hvordan vil situasjonen påvirke det kommende lokalvalget om et halvt år?

For å ta det siste først, i de gjenværende seks månedene til valget på nye kommunestyrer og fylkesting kan svært mye skje på det rikspolitiske plan der pilene fort kan snu. Men det begynner å haste med å få skuta på venstresiden på rett kjøl igjen.

duket for partiskifte, snarere tvert om. Der regjerer Høyre med Arne Thomassen som fylkesordfører, også han en særdeles populær og samlende leder – og nå for et parti som synes å feie de andre av banen..

Hvorvidt kommunekartet i Agder og resten landet blir så veldig annerledes etter høstens valg, er heller tvilsomt. Så er det spørsmålet om hvorfor forrige ukes meningsmåling var så knusende for venstresiden, som tross alt har hatt en lang periode med vind i seilene.

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Dessuten viser historien at den rikspolitiske debatten og de harde vindene som blåser på toppene ikke påvirker den enkelte lokalvalgs-velger så sterkt som man skulle tro når alt kommer til alt. Det viser seg å hvile en større forutsigbarhet og ro over lokalvalgene der en ofte etter støyende debatter i det store og det hele faller tilbake i den vante folden. Og med den kommunestrukturen vi har her til langs med små enheter, blir lokalvalgene i stor grad et personvalg som i betydelig grad setter partipolitikken i parentes.

Det er vanskelig å se det annerledes enn at regjeringen har lykkes over all forventning med å gi Norge en ny kurs. Men den kursen synes å falle folket tungt for brystet. Det er en kurs som synes å ha skapt større problemer og vansker for alle, både enkeltpersoner og næringslivet. Og kanskje det verste av alt, mangel på handlekraft. Svært mange av statsrådene har fremstått som undermåls pedagoger i debattene, arrogante og kalde for ikke å si kyniske. Dette liker ikke folk.

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

For Arendals vedkommende har Arbeiderpartiet en populær og godt likt ordfører, som har vist seg som en samlede leder og med evne til å bygge broer og skape dynamisk vekst. Det skal nok mer til enn et rikspolitisk jordskjelv for å true hans posisjon – men det lokale partilaget bør ta en alvorsprat med sin regjerende mester i regjeringen. Heller ikke i fylkestinget synes det å være

I tillegg rives Arbeiderpartiet i filler innenfra, vi har hatt i overkant av skandaler blant topplederne og en partisekretær som ikke synes å fungere til medlemmenes gunst. Selvfølgelig har også forsøket på utfrysingen av Trond Giske og hans gjenoppstandelse i Nidaros partilag forvirret folk. Mens Trygve Slagsvold Veum som finansminister har klart å føre en politikk som gjør at selv Sp-ordførere rundt om i landet har vendt seg mot ham.

En kan i hvert fall ikke si at det politiske liv i Norge er kjedelig om dagen. Men kanskje skulle vi ha sett litt mer klokskap og kløkt i manesjen.

Nils P. Vigerstøl Redaktør valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Revidert kommuneplan til behandling i fylkesutvalget

Arendal har sendtrevidert forslag til kommuneplanens arealdel for perioden 2023-2033 på høring og offentlig ettersyn.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Saken kommer til behandling i fylkesutvalget til onsdag. Den samlede endringen av arealbruk er ca. 2 300 daa, hvorav hoveddelen er nye, store næringsområder Da forslaget ble lag ut på høring i fjor sommer kom det inn mange høringsuttalelser. Kommunen har gjort noen endringer. I denne høringen er det kun gitt anledning til å gi høringsuttalelse til de nye endringene i planen. På bakgrunnen av innspill og innsigelser er det blant annet gjort følgende endringer:

- Boligområdet Vestre Mørfjær (B99, innspill nr 1), Saltrød (350 daa) er tatt ut.

- Boligområdet Kloppeheia (B43, innspill nr 2), Saltrød (273 daa). Den foreslåtte utvidelsen mot vest tas ut. Gjeldende område videreføres i plankartet, men med en justering rundt Ormevikkilen. Det er lagt inn en LNF-N-sone langs og sør for Ormevikkilen for å tilrettelegge for natur- og friluftshensyn

- Spredt boligbebyggelse, Trommestad (LSB06, innspill nr 25) er tatt ut.

- Del av innspillsområdet Flodda, Myra.

New York:

Område med kombinert formål samt liten boligutvidelse tas ut. Til sammen er ca 10 daa tatt ut. Område A, B og liten boligutvidelse er fremdeles med i kommuneplanforslaget (64 daa).

- Næringsområdet Helle 2 (NÆ30), innspill nr 34: Deponiområde/massebehandlingsanlegg er avsatt i eget formålsområde «annen type bebyggelse og anlegg» (ABA07) med bestemmelser. Det er inkludert bestemmelser om at flere områder for massebehandlingsanlegg i Arendal kommune skal utredes. Området er ca 378 daa. Området for næringsbebyggelse (NÆ32) er redusert og bestemmelsene er justert noe, blant annet med krav om felles reguleringsplan med Helle 1. Planområdet NÆ32 er nå 985 daa.

- Boligområdet Østre Mørfjær (B105, innspill 58) er omtrent halvert, i dialog med utbygger. Det er lagt inn formål grønnstruktur mot nord og LNF mot vest. Planområdet for bolig er nå 129 daa.

- Boligområdet Nesheim (B106, innspill nr 59), Longum, (16daa) er tatt utNæringsområdet Longumkrysset nord (NÆ33, innspill 62) (625 daa) er tatt ut.

- Boligområdet Gåsåsen vest (B107, innspill nr 67) (37 daa) er tatt ut. Området med kombinert formål langs Vesterveien er fremdeles med i kommuneplanforslaget (8 daa).

Quiz på St. Patricks dag

17. mars er Irlands nasjonaldag. Daniel Kelly er halvt irsk, bosatt i Arendal, og inviterer til en quiz der førstepremien er en tur for to til New York.

Heidi T. VigesTøl post@arendalstidende.no

Eventen vil foregå i Streetfood Arendals lokaler i Strandgaten, et samarbeid med Impact Hub Agder.

Mange land har tatt opp tradisjonen og feirer med å kle seg i grønt og gjør det til en

festkveld. Det har vært populært i Arendal i mange år allerede. I år kan du altså delta i quiz denne kvelden. Førstepremien er flybilletter for to til New York, levert av Norse Atlantic Airways. Også andre og tredjeplass vil premieres, samt den som er best kledd.

- Dette er blir en hyggelig ettermiddag og kveld, sier quizmaster Kelly til Arendals Tidende.

- Just to come to Streetfood and celebrate with us for St Patrick’s day. It will be a quiz about ‘celebrations around the world’. Food, drink and music.

- For næringsområdet Helle 1 (NÆ31), innspill nr 69, er noe næringsformål tatt ut av planområdet for å skape en buffer mot Baffeltjenn og bekker/naturverdier. Noe justering av bestemmelser, blant annet krav om felles reguleringsplan med Helle 2.

- For næringsområdet Longum nord (NÆ32, innspill nr 89) er det er lagt inn kombinert formål (næringsbebyggelse og annen type bebyggelse og anlegg) på Dokumentnr.: 21/22482-27 side 3 av 6 arealet vest for kraftlinja for å hjemle renovasjonsanlegg. Noe næringsformål er tatt ut av planområdet basert på innlevert kunnskapsgrunnlag for natur/landskap (til sammen 66 daa). Bestemmelsene er justert. Planområdet er nå 941 daa.

- Deponiområdet Haslestad (ABA06, innspill nr 94) er tatt ut. - Boligområdet Longum (B38) foreslås tatt ut av kommuneplanen fordi etablering av renovasjonsanlegg og/eller næringsbebyggelse på næringsområdet Longum nord (NÆ32, KBA55) kan gi ulemper og negative konsekvenser. Det frarådes å gjennomføre utbyggingen, og området tas derfor ut av kommuneplankartet og tilbakeføres til LNF. Dette var ikke inkludert i høringen fra juni 2022.

- Føringene som var lagt i vedlegg 4 da arealplanen var på høring i sommer, er tatt inn som bestemmelser for at de skal få forsterket juridisk betydning for videre planarbeid

Tromøy:

Anbefaler å avvise klage knyttet til omgjøring av reguleringsplan

Kommunedirektørens mener klager fra oppsittere på Tromøy om endring av tidligere vedtatt reguleringsplan som følge av støy fra havna på Eydehavn avvises da det ikke fremkommer nye opplysninger.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Kommunedirektørens mener klager fra oppsittere på Tromøy om endring av tidligere vedtatt reguleringsplan som følge av støy fra havna på Eydehavn avvises da det ikke fremkommer nye opplysninger. Kommuneplanutvalget behandler saken i møte onsdag. Klagen er fremsatt av Hellvik Hus sør as på vegne av eierne Tarjei Tengelsen, Leif Gustav Vegelbo og Knutsen Brødrene Maskin AS. Klager viser til støysonekartene i rapport fra støykartlegging i 2021, utarbeidet i forbindele med Masterplan for Arendal havn.

Klagene peker på at planområdet ligger utenfor støysonen i mange av kartene for forskjellige havne-operasjoner, og ellers ligger i områder uten den sterkeste støyen. Det bes om i klagene at kommunen på grunnlag av den faglige kartleggingen opphever sitt vedtak, og fremholder at det er lovlig å bygge etter gjeldende reguleringsplan.

Klager vektlegger at de klagene på støy som kommunen har mottatt fra beboere på Tromøysiden, bare skal være levert muntlig. Klager skriver at det er vanskelig å akseptere at disse subjektive klagene sammenholdt med omtale i lokalpressen skal danne grunnlag for midlertidig forbud og endring av reguleringsplanen. Det er også

kLaGeR: Kommunen har vedtatt å omregulere deler av utbyggingsområder på Tromøy som ligger tvers over for havna på Eydehavn. Utbygger og oppsittere har påklaget vedtaket, saken kommer til behandling i kommuneplanutvalget onsdag.

vist til at reguleringsplanen stiller betingelser i forhold til støy, som vil bli etterlevd. Det opplyses at støykravene riktignok ikke kan ivaretas utendørs, men at bygningene vil bli prosjektert i henhold til gjeldende og høye krav.

I sin vurdering skriver kommunedirektøren at Vurdering samme rapport og

sonekart som klager viser til, lå til grunn for kommuneplanutvalgets vedtak om byggeforbud. Opplysningene er således allerede kjent og vurdert. Støykrav skal for øvrig som i bestemmelsene til kommuneplanen, ivaretas ikke bare innendørs men også på uteoppholdsareal. Både kommuneoverlegen og havnesjefen har forøvrig gjennomført møter med beboere

på Tromøy-siden, slik at kommunen er vel kjent med problemstillingen. Klagen har derfor ifølge kommunedirektøren ikke brakt fram nye. Og at vedtatt strategi for utvikling av Arendal havn nødvendiggjør at eldre reguleringsplaner i nærheten som åpner for støyømfintlig bruk, må gjennomgås på nytt.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående

For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium, tuba, slagverk

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

3 211 konkurser de siste 12 måneder

Nye tall fra data- og analyseselskapet Experian, viser at hele 3 211 aksjeselskap har gått konkurs de siste 12 månedene. Dette er en økning på 20 prosent sammenlignet foregående 12 måneder.

Tallene viser også at 327 aksjeselskap gikk konkurs i februar. Tilsvarende tall for samme måned i fjor er på 243. – Når februar sammenlignes med februar, ser vi en økning i antallet konkurser på 35 prosent, sier Julie Berg som er analytiker i Experian.

Bruk tilgjengelig databasert innsikt

Julie Berg sier det kan være mange årsaker til at en bedrift går konkurs. Blant annet at det kan være ytre faktorer som for eksempel økonomiske problemer hos kunder og leverandører.

– I usikre økonomiske tider er det ekstremt viktig å ta beslutninger basert på korrekt informasjon. Det er viktig å bruke tilgjengelig kredittdata om både kunder og leverandører for å sikre seg mot uforutsette negative hendelser som for eksempel betalingstrøbbel, negativ likviditet etc. Vi er inne økonomiske uoversiktlige tider der det for mange kan være vanskelig å planlegge frem i tid, avslutter hun.

Analyse for boligbygging

Fylkeskommunen har avsatt en million kroner til stedsutvikling.

redaksjonen post@arendalstidende.no

Pengene skal gå til kommunene som bistand til deres arbeid med stedsutvikling.

Arendal er tildelt 175 000 kroner som et ledd i arbeidet med en forretningsanalyse for å sikre tilstrekkelig antall nye boliger, blant annet knyttet til etablering av Morrow.

109 prosent konkursøkning i Viken Fylkesvis er den største økningen i antallet konkurser i Viken når februar sammenlignes med samme periode i fjor. Her var konkursveksten på hele 109 prosent etterfulgt av Trøndelag med en økning på 92 prosent. I Oslo og Nordland er tilsvarende tall på 55 prosent, mens den i Møre og Romsdal, Innlandet og på Vestland var på respektive 50, 27 og 10 prosent.

– Troms og Finnmark, Rogaland og Agder hadde en nedgang i antallet konkurser i samme periode, med henholdsvis 60, 17 og 15 prosent, sier Julie Berg.

Rogaland er det fylket med størst vekst i antallet konkurser blant aksjeselskap når det sees på de siste 12 månedene, med en vekst på 34 prosent. Tilsvarende tall for Oslo er på 26 prosent, mens veksten i Viken var på 22 prosent.

– Ingen fylker opplevde negativ konkursutvikling de siste 12 månedene. Lavest konkursoppgang var det i Nordland med 5 prosent.

Flest konkurser i segmentet varehandelen

Når februar sammenlignes med fjorårets februar, var det størst vekst i antallet konkurser i varehandelen med hele 71 prosent. I overnattings- og serveringsbransjen er tilsvarende tall på 54 prosent, mens tallet for bygg- og anleggsbransjen er på 36 prosent.

– Når det sees på de siste 12 månedene, er konkursveksten i varehandelen på 41 prosent da 656 bedrifter gikk konkurs. I

bygg- og anleggsbransjen gikk 876 aksjeselskap konkurs, hvilket er en økning på 12 prosent. I overnattings- og serveringsbransjen gikk 410 aksjeselskap konkurs. Hvilket er synonymet med en vekst på 61 prosent de siste 12 månedene, sier Julie Berg.

nedgang i nyetablerte bedrifter de siste 12 månedene I løpet av de siste 12 månedene har det blitt registrert totalt 31 171 nye aksjeselskap. Noe som er en nedgang på 10 prosent sammenlignet med foregående 12 måneder. I nesten alle landets fylker har antallet nyetableringer gått ned de siste 12 månedene. Det er kun i Trom og Finnmark det har vært en liten vekst på 3 prosent.

– Innlandet er fylket med størst nedgang med 20 prosent etterfulgt av Trøndelag og Oslo med en nedgang på 15 og 13 prosent, sier Julie Berg.

I februar ble det registrert 3269 nye aksjeselskap. Sammenlignet med februar i fjor er dette en vekst i antallet nyetableringer på 21 prosent. Størst vekst var det i Viken med 64 prosent. Tilsvarende vekst for Møre og Romsdal, Vestland og Oslo er på respektive 42, 24 og 14 prosent.

– I Vestfold og Telemark og Rogaland var det en nedgang i antallet nyetableringer på respektive 5 og 3 prosent i samme periode, sier Julie Berg.

redaksjonen post@arendalstidende.no

Reduserer CO2-utslippene på asfaltlegging med en fjerdedel

Agder fylkeskommune reduserte fra 2021 til 2022 CO2-utslippene på asfaltlegging fra 51,7 kg CO2 til 39 kg CO2 per tonn asfalt. Det er 24,5 prosents reduksjon i utslippene.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Asfaltbransjen i Norge har vært langt framme i flere år for å produsere mer miljøvennlig asfalt. Redskapet Environmental Product Declaration, EPD, bevisstgjør bransjen klimaavtrykket asfaltering medfører EPD

I 2023 vil alle Agder-fylkeskommunens asfaltkontrakter bli tildelt etter pris + vekting av CO2-utslipp. Metoden som brukes for tildeling av kontrakter tar hensyn til flere forhold. Anbudskonkurransen

Konkurransesum; dvs. summen som benyttes for å avgjøre hvem som tildeles kontrakten, beregnes ved at tilbudsprisen gis et påslag ut fra mengde utslipp av CO2eq. Leverandøren med lavest samlet CO2eq-utslipp får ingen påslag i konkurransesummen. For de øvrige leverandørene beregnes differansen i utslipp mellom deres tilbud og tilbudet med laveste utslipp. Denne differansen prises med 5 kr/kg CO2eq. Påslaget vil altså bli differansen gitt i kg CO2eq multiplisert med 5 kr/kg.

Klage:

Reduksjon

Agder fylkeskommune fikk fra 2021 til 2022 en reduksjon i utslipp CO2 pr. tonn asfalt fra 51,7 kg CO2 til 39 kg CO2.

– Dette er et meget bra resultat. Hovedårsaker til denne reduksjonen er bruk av konkurransemetode. Dette medførte at entreprenørene tok i bruk andre løsninger som for eksempel bruk av trepellets til oppvarming på asfaltfabrikk samt bruk av Bio-bitumen. I tillegg økte bruken av gjenbruksasfalt

i varmproduksjon av ny asfaltmasse, sier Tormod Svinstad, Også han jobber med asfaltering av fylkesveger i Agder fylkeskommune.

– For årets dekkevedlikehold ser vi for oss en ytterligere reduksjon på CO2 utslipp i forbindelse med asfalteringen på 10 %. Begrunnelsen for dette er ny HB N200 Vegbygging som gir åpning for at det kan tilsettes ubegrenset mengde gjenbruksasfalt i produksjon av ny asfaltmasse. I tillegg vil nok CO2 vektig av alle Agderfylkeskommune sin asfaltkontrakter gi

Statsforvalteren klager på Grenstøl-vedtak

Statsforvalteren påklager Agder fylkeskommunes vedtak om å tillate handel i næringsområdet Grenstøl ved E18

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I klagen heter det at vedtaket må omgjøres, slik at det ikke gis

samtykke til å fravike Regional plan for senterstruktur og handel i AustAgder slik det ble vedtatt i 2015.

I klagen skriver Statsforvalteren at det under selve møtet i fylkestinget ikke bel gitt noen begrunnelse for å fravike bestemmelsene om senterstruktur. Da fylkestingets flertall fikk imot fylkeskommunedirektørens anbefaling om å si nei, var argumentert fra politikerne at det er viktig å støtte næringsvirksomhet samt at «alle», inkludert nabokommuner

og næringslivet i kommunen, var positive til at det åpnes for handel på det som også er oppfattet som et kollektivknutepunkt.

Dette holder ikke for Statsforvalteren som ikke finner noen juridiske holdepunkter for å fravike den vedtatte loven om senterstruktur. Klagesaken behandles i fylkesutvalget i morgen.

et bidrag til at det går riktig veg med å få ned CO2 utslipp i forbindelse med vedlikehold av vegnettet vårt. Høy kvalitet på tross av gjenvinning – I all vår iver etter å finne metoder og tilsetninger som gir asfaltproduksjon og utlegging av denne et mindre CO2 avtrykk, er det riktig å holde fokus på at man sikrer høy kvalitet slik at man ikke taper levetid på asfaltdekkene. Det er som kjent den asfalten man ikke trenger å legge ut som gir den største besparelsen både for miljø og økonomi, avslutter Ragnar Finsland i Agder fylkeskommune.

CO2-UTSLIPP: Alle anbudene for asfaltlegging på fylkesveiene i Agder vektes etter Co2-utslipp i tillegg til pris. FOTO: Karsten Utsogn.

VI TRENGER DEG

Bli en livredder du også!

Støtt oss med et valgfritt

beløp på

VIPPS # 2366

Treg statlig saksbehandling stikkere kjepper i hjulene

CO2-UtsliPP: Alle anbudene for asfaltlegging på fylkesveiene i Agder vektes etter Co2-utslipp i tillegg til pris.

Ordførerne i Arendal kommune, Grimstad kommune og fylkesordføreren er bekymret for at lang saksbehandlingstid kan forsinke batteriutdanningen ved Fagskolen i Agder. Tidligere har også fylkesordfører Arne Thomassen klaget på den statlige sendrektigheten.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Nå ber de Kunnskapsdepartementet om å løse saken med en betinget godkjenning, slik at et planlagt utdanningstilbud knyttet til batteriteknologi ved Fagskolen for Agder i Grimstad, kan komme i gang fra høsten av. Pengene er på plass – det eneste som mangler er en formell godkjenning av undervisningstilbudet fra den statlige virksomheten NOKUT under Utdanningsdepartementet.

I brevet som ble sendt sist uke, skriver Robert C. Nordli, ordfører Arendal

kommune, Beate Skretting, ordfører Grimstad kommune og Arne Thomassen, fylkesordfører at:

«Vi er gjort kjent med at NOKUT sin akkreditering av Fagskolen i Agders batterimoduler er forsinket. Det bekymrer oss. Søknaden ble sendt til godkjenning hos NOKUT 15. september 2022. 14. februar 2023 fikk skolen tilbakemelding om at NOKUT ikke kan anslå når søknaden vil være ferdig behandlet. For Fagskolen i Agder er det svært viktig at deres søknad blir behandlet snarest. Fagskolen i Agder har fått bevilget midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til å gjennomføre en gjennomkjøring (pilot) for batterimoduler med rapporteringsfrist vinteren 2024, og det er avgjørende at det kommer et snarlig svar på søknaden om akkreditering slik at skolen kan overholde rapporteringsfristen.

Batterisatsingen i Agder har nasjonal betydning. I Arendal kommune er første byggetrinn av Morrow sin

FOTO: Karsten Utsogn. NOKUT

gigant-batterifabrikk på Eyde Material Park i ferd med å reise seg. I Grimstad kommune vil Morrow sitt innovasjonssenter for batteriproduksjonen tas i bruk ved utgangen av mars 2023. Med dette er Agder i en ledende posisjon i en nasjonal, ny og grønn industrisatsning, men vi trenger kompetanse og arbeidskraft. Derfor haster det å komme i gang med batterimodulene på Fagskolen i Agder.

På vegne av Arendal og Grimstad kommuner og Agder fylkeskommune vil vi anmode om at Kunnskapsdepartementet bidrar til at NOKUT gir betinget godkjenning til en gjennomkjøring (pilot) som del av løsningen for lang saksbehandlingstid knyttet godkjenning av batterimodulene ved Fagskolen i Agder. Det er viktig at batterimodulene ved Fagskolen i Agder godkjennes slik at de kan ha oppstart høsten 2023», skriver ordførertrioen som nå opplever dette statlige godkjenningsvesenet som en bremsekloss i systemet og som truer en viktig utvikling i Agder.

På sine hjemmesider skriver NOKUT: «NOKUT tek imot søknader om akkreditering av studietilbod frå høgskular og fagskular som ikkje har eigne faglege fullmakter til sjølve å akkreditere det aktuelle studietilbodet, og frå høgskular og universitet innafor særskilte utdanningstypar som til dømes rettsvitskap og psykologi. NOKUT gjennomfører ei fagleg vurdering av om tilbodet oppfyller aktuelle krav ved hjelp frå sakkunnige. Basert på vurderingane, fattar NOKUT positivt eller negativt vedtak. Ved søknad om akkreditering av ph.d.-studium gjennomfører dei sakkunnige besøk ved institusjonen.

NOKUTfører tilsyn med kvaliteten i norsk høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning og skal stimulere til kvalitetsutvikling. NOKUT tek vare på tilsynsoppdraget gjennom å akkreditere studietilbod og institusjonar innan høgare utdanning, og studietilbod og fagområde i høgare yrkesfagleg utdanning. NOKUT fører også tilsyn med akkrediteringa til desse. I tillegg kommer tilsyn av institusjonane sitt systematiske kvalitetsarbeid.»

Fagskolestudentene fullfører

a ntallet studenter i fagskole har mer enn doblet seg de siste 10 årene. n ettbasert under visning og høyere fullføring kjennetegner fagskolestudenter oppvokst i distriktet sammenlignet med de mest sentrale kommunene. Fagvalgene i distriktet følger også gjerne mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. ( ss B)

Skole:

Batterifabrikk på Dahlske vgs

Det videregående skoleverket har også kastet seg inn på automasjon- og batteriteknologi i tillegg til Fagskolen.

redaksjonen post@arendalstidende.no

– Denne batterifabrikken knyttet til Automasjonslinjen ved skolen, vil gi elever en stor fordel når det gjelder fremtidig

jobbsøking hos industribedriftene i vekst som Morrow, Kitron og Biozin i Åmli. Det forteller Gunhild Espeset, stolt rektor, etter åpningen.

Nylig var det høytidelig snorklipping av ordfører Beate Skretting og andre prominente gjester da Dahlske videregående skole åpnet Grimstad Batterifabrikk, på skolen. Det var omtrent 150 personer som møtte opp til åpningen. I tillegg til

Grimstadordfører Skretting, var også CFO (teknisk sjef fra Kitron) Stian Haugen og prosjektleder i Morrow Research and

Development, Markus Våle til stedet. Også på plass var representanter fra UiA og fagskolen i Grimstad, samt flere fra pressen. – Dette var utrolig gøy. Og at vi fikk mye presseoppmerksomhet både lokalt og regionalt viser at dette er det stor interesse for i landsdelen.

For første gang i historien er det startet opp ett skoleløp innen automasjon i gamle Aust -Agder. Tidligere har elever fra Aust-Agder måttet flytte til Kristiansand eller Mandal for å kunne utdanne seg innen denne retningen, forklarer rektor Gunhild Espeset.

VIKTIG LINJE: Rektor Gunhild Espeset sier at Automasjonslinjen er plassert øst i Agder som direkte resultat av Morrows batterifabrikk. Automasjonslinjen ved Dahlske vgs rekrutterer elever fra Risør, Tvedestrand, Froland, Arendal, Grimstad, Lillesand og Birkeland.

Sparetiltak:

Milliarder å hente

Alt tyder på at norske kommuner må samarbeide mer for å klare den helt nødvendige opprustningen av det norske vann- og avløpsnettet. Det kan spare dem for milliarder, og redusere gebyrsjokket mange innbyggere nå har fått.

Ferske tall som Huseierne har innhentet viser at nordmenn får et gebyrsjokk på vann og avløp. Mens øvrige priser har steget med 7 prosent det siste året, har vann- og avløpsgebyret økt med 21 prosent i Trondheim, 30 prosent i Bodø, 34 prosent i Skien og hele 44 prosent i Sarpsborg.

Årsaken er at norske kommuner har utsatt nødvendige investeringer i vann og avløp altfor lenge, noe som har gitt et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult utførte for interesseorganisasjonen Norsk Vann i 2021, er det et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040.

Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen er også en viktig faktor for å redusere sårbarhet og styrke beredskapen i kommunene.

Når kommunene innser at de må sette i gang en historisk dugnad på vann og avløp, er det viktig å se på hvordan man organiserer arbeidet. Huseierne mener at Staten må stille krav om samarbeid på tvers av kommunegrensene, og sørge for løsninger som gjør at husholdningene ikke betaler unødvendig mye. Her støtter vi Huseierne fullt ut.

Flere rapporter fra Norsk Vann støtter dette gjennom å vise at norske kommuner er best når de samarbeider om de store oppgavene. Både «Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger» og Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene viser at tjenestekvaliteten øker og gebyrene synker når større enheter leverer tjenestene.

I utgangspunktet høres dette ut som argumenter for nye runder med kommunesammenslåinger. Imidlertid finnes det ingen optimale kommunegrenser som er tilpasset alle tjenester en kommune tilbyr. Erfaring viser at også store byer som Oslo, Bergen og Trondheim henter ut store gevinster ved å samarbeide med sine nabokommuner. Norge består i dag av drøyt 100 «vannområder» som typisk dekker et vassdrag eller et nedbørsfelt. Det gir mening å etablere samarbeid som dekker ett eller flere slike vannområder –uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.

Selv om det finnes gode eksempler på interkommunalt vann- og avløpssamarbeid på Østlandet og i Rogaland, er dette langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Hamar, og det er nettopp nordover i landet det er mest prekært. Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp. Det er et stort paradoks.

Det har lenge vært varslet at nordmenn kan se fram til en kraftig økning i de kommunale vann- og avløpsgebyrene. For kommunene i de seks sørligste fylkene forventes en fordobling av gebyret. I Innlandet og Trøndelag kan man regne med ytterligere 40 prosent økning, mens Møre og Romsdal og Nord-Norge får høyest gebyr. I Nordland må man regne med en tredobling av gebyrene.

Når gebyrsjokket nå ser ut til å komme i stadig flere kommuner, er det et håp om at Staten innser at det er behov for betydelig samarbeid mellom kommuner for å gjøre dette på en mest mulig effektiv måte.

Av Øivind Brevik Samfunnsbedriftene

-Flere rapporter fra Norsk Vann støtter dette gjennom å vise at norske kommuner er best når de samarbeider om de store oppgavene, konkluderer Øivind Brevik.

Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før. (SSB)

på vann og avløp

KULTUR

Kunst:

Fargerik spontanitet

s PON tAN itet : Det er vitalitet og spontanitet over maleriene til Veronika Sigridnes i utstillingslokalet

Her er ingen rød tråd i produksjonen, hvert bilde er for seg et genuint utrykk for en stemning, et sted, en tanke og en følelse.

Lørdag åpnet Veronika Sigridnes sin maleriutstilling i Blødekjær 17. I alt har hun med seg hele 77 bilder til dette som er hennes 16 utstilling rundt om i Arendal og Kristiansand. En utstilling som ståler v skaperglede!

Det er en mangfoldig og fargerik produksjon hun viser fram, der det venter store overraskelser i hvert eneste verk. Spontant, uttrykksfylt og ikke blottet for elementer av samfunnsobservasjoner uten å etterlate politiske avtrykk.

- Det er vanskelig å finne en rød tråd i

produksjonen din?

- Det finner du ikke! Hver enkelt bild er unikt, sprunget ut av det jeg er opptatt med der og da. Dessuten har jeg lett for å kjede meg om jeg driver med det samme, smiler hun.

-Hva inspirer deg?

-Jeg har så inderlig lett for å la meg inspirere av alt som skjer rundt meg. Det kan vær i naturen, sier hun og nikker mot et bilde av en diger maur, og superhelter liker jeg godt, sier hun og peker mot et Batman-motiv der bygningen i bakgrunnen er pyntet opp med det ukrainske flagget. Hun maler små bilder, nesten ned mot miniatyr, og til store flater som en flott aktstudia av en kvinne.

- Jeg liker særlig godt å male damer, sier hun.

Når hun maler går det i alle mulige teknikker. Pensel, kniv og fingre og hva hun ellers måtte finne på å bruke. Olje og akryl. Utstillingen som nå er på gang i Blødekjær rommer for det aller meste akrylmalerier.

Hvor stor produksjon Veronika har bak seg vet hun ikke, men det er blitt mange, mange bilder etter hvert. Og de 77 hun har i den pågående utstillingen er bare en del av de hun har på lur, og hun setter opp nye etter hvert som det selges. Veronika er født og oppvokst på Eydehavn der hun fortatt bor. Tegning har hun vært glad i bestandig, men malingen kom først da

hun rundet 40.

- Jeg manglet noe å ha på veggen, og sa til en venninne at jeg måtte skaffe meg et maleri. Hun sa at det kan du ordne selv! Det gjorde jeg, og ble sannelig fullstendig bitt av basillen, sier hun.

Til daglig arbeider den kreative damen med avansert elektronikk i teknologibedriften Axes i Grimstad. Hva fritiden går med til er ikke nødvendig å spørre om. Utstillingen er åpen i helgene, lørdag og søndag henholdsvis fra klokken 16 til 19 og 16 til 18. Samt noen timer på ettermiddag kveld tirsdager og onsdager, og det kan avtales egne besøk.

Nils P. Vigerstøl

i Blødekjær.

Forventa levealder falt i 2022

Forventa levealder for menn var 80,9 år i 2022. Det er et fall på 0,7 år sammenligna med 2021, som er den største nedgangen fra ett år til det neste etter andre verdenskrig. (SSB)

og stor skaperglede

bok:

Suksesboka «Det er nok nå» gis ut på arabisk i Egypt

«Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur» av Linn Stalsberg gis ut i Egypt på arabisk.

REDAkSjONEN post@arendalstidende.no

«Stalsberg traff virkelig tidsånden med «Det er nok nå» da den kom, og fikk både gode kritikker og solgte svært godt. Det er klart vi er stolte av at den nå også skal ut på det egyptiske forlaget Sefsafa Publishing.

Stalsbergs treffende og fengende nyliberalismekritikk har potensial til å nå bredt ut, og er absolutt også interessant for et internasjonalt publikum,» sier forlagssjef Kamilla Simonnes.

«Det er nok nå» er også gitt ut i Finland og Danmark. Det egyptiske forlaget Sefsafa Publishing gir ut boka i arabisk oversettelse. Oversetterne er Sherin Rashad Abdel

Wahab og Pasant Ali.

Fra anmeldelser og omtaler: «Et blendende velskrevet essay om nyliberalismen.»

Åsa Linderborg, forfatter

«Boken viser hvordan nyliberalismen har vunnet fotfeste både institusjonelt og individuelt, og hvorfor det haster å bekjempe den.»

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi

«I en klar og engasjerende prosa tar Stalsberg for seg både nyliberalismens ideologi, dens effekt på menneskesinnet, vår nyere politisk historie og hvordan alt dette henger sammen med rovdriften på natur og klima som har så fatale konsekvenser for dem som kommer etter oss.»

Sandra Lillebø, Klassekampen

«Linn Stalsberg har skrevet en helt nødvendig sakprosabok for alle samfunnsinteresserte mennesker. Og personlig er jeg helt enig med henne: Det er nok nå.» Jan-Erik Østlie, Fri fagbevegelse

Om boka:

Mange av oss sliter med stress og følelsen av å være i en evig konkurranse med andre mennesker. Vi oppfordres til å stadig strekke oss lenger, og selvhjelpsbøker topper bestselgerlisten. Hvorfor føler vi oss ikke bra nok?

I 40 år har vi har levd og åndet i nyliberalismen. Psykologene snakker om en «nyliberal psyke», som konsekvens av at vi stadig testes, telles og måles. Når alle problemer skal løses av hver og en alene, i et såkalt fritt marked, blir kollektive løsninger på felles problemer vanskelige. Vi står tilsynelatende maktesløse overfor vår tids største utfordringer: klimakrisen, ulikheten i verden og ensomheten mange kjenner på.

Det er nok nå. Vi må finne veien ut sammen.

FORFATTEREN: Linn Sta LS berg S bok «Det er nok nå. Hv or D an ny L ibera L i S men ø D e L egger menne S ker og natur», er og S å komet ut i Fin L an D og Danmark.

–

Minst like viktig som å være

I det evige jaget etter idealvekt og skjønnhet er det én del av kroppen de fleste av oss glemmer å trene. AxEL MunThE-KAAS hÆRLAnD/nTB post@arendalstidende.no

– Jeg vokste opp i et Norge der hverdagen var mye enklere. De fleste var fysisk aktive, og de færreste definerte seg selv som travle, stressa, ensomme eller deprimerte. Det er rart å se tilbake på nå, sier lege, forfatter og musiker Audun Myskja (70).

Da han ble introdusert for meditasjon for 50 år siden, var fenomenet hovedsakelig assosiert med indiske guruer, alternativkultur og hippier. Men for Myskja – som led av alvorlige spiseforstyrrelser gjennom store deler av ungdomsårene – ble den daglige mentale treningen en bærebjelke.

– Meditasjon, slik jeg lærte det gjennom reiser og studieopphold i utlandet, ble en sentral del av livet mitt. Det hjalp meg å koble kroppen til sinnet, ga meg disiplin til å gjennomføre tingene jeg ville, og førte meg tilbake til både fysisk og mental helse, forteller han.

En stormflod av inntrykk

I dag er meditasjon blitt mainstream. Meditasjonssentre dukker opp som paddehatter, toppledere bruker teknikkene for å meste arbeidspress, og en jungel av mindfulness-apper lover mer tilstedeværelse og fokus i hverdagen.

Myskja har undervist i meditasjon siden 80-tallet og ga ut boka «Meditasjon –veien til deg selv» i fjor. Han ser en direkte sammenheng mellom meditasjonens renessanse i Vesten og vår famlende ferd inn i den digitale tidsalderen.

– Nå håndterer de fleste av oss en stormflod av inntrykk og informasjon hver dag. Meditasjon er blant de beste verktøyene vi har for å holde kursen, mener Myskja.

Krabb før du går

Meditasjon har sine røtter i østlig filosofi og spiller en fremtredende rolle i religioner som buddhisme, hinduisme og jainisme. De flere tusen år gamle teknikkene ble for alvor adoptert i Vesten gjennom alternativkulturen som vokste fram på 60-tallet, men ristet ikke av seg hippie-stempelet før 30 år senere. Bak de typiske bildene av hvitkledde yogier på fjelltopper i lotusstilling: Hva gjør vi egentlig når vi mediterer?

– Begrepet meditasjon stammer fra det latinske ordet meditatum , som betyr «å

tenke over». Likevel er min egen definisjon av meditasjon å ha et fravær av tanker. Det handler først og fremst om å stanse autopiloten som vanligvis har kontroll over hjernen vår, og å slutte fred med oss selv, sier Myskja.

Det finnes mange tilnærminger til meditasjon, men for nybegynnere deler Myskja konseptet inn i to kategorier.

– Den kanskje vanligste formen er å fokusere på et mantra eller ord som gjentas igjen og igjen. Her rettes fokuset innover. Den andre formen er mindfulness, der du åpner oppmerksomheten og sansene for å akseptere ting som de er. Begge metoder kan brukes for å stilne det mentale hamsterhjulet, sier Myskja.

Meditasjon har størst effekt når det gjøres til en daglig vane, ifølge Myskja. Og som med alle vaner gjelder det å krabbe før du kan gå.

– Har man aldri meditert før, anbefaler jeg å starte med pusteøvelser, der man fokuserer på å gjøre pusten dypere og langsommere, helt ned til cirka fem åndedrag per minutt. Denne øvelsen – særlig kombinert med rolig musikk – gir en umiddelbar stressreduksjon, og er noe alle kan gjøre for å nå en dypere tilstand.

Psykologi + meditasjon = sant I likhet med Myskja har psykologspesialist Eva Tryti meditert siden ung alder, og anbefaler ofte meditasjon for pasientene sine. Hun forteller om flere fordeler av sin daglige praksis, blant annet mental opprydning etter krevende arbeidsdager og lindring av søvnproblemer.

– Psykologien har en tendens til å problematisere tankene våre. Meditasjon går mye ut på å slippe tak. Disse utgangspunktene er veldig ulike, men sammen er de dynamitt, sier hun.

Nybegynnere er ofte skeptiske til meditasjon. Men etter hvert vil de fleste ha stor nytte av det, mener psykologen.

– Mange frykter at de gir opp en del av seg selv når de ikke tillater tankene å løpe fritt. Men sinnet i sin naturlige tilstand er rolig. Dette har mennesker visst i tusenvis av år, sier Tryti.

Tanker er tanker Å oppnå ro er bare ett av målene med å meditere. Det handler også om å få en bedre forståelse av hva tanker er, sier Tryti.

– Meditasjon kan hjelpe oss å erfare at vi faktisk ikke er tankene våre, og at bevissthet og tanker er separate ting. Tanker oppstår hele tiden, ofte tilfeldig, og selv om de kan virke overbevisende, er de fremdeles bare tanker. Flere former for meditasjon går ut på å opprette et mellomrom mellom tanken og bevisstheten. På den måten kan du observere tanker knyttet til følelser som angst, sinne og selvforakt som oppstår gjennom dagen – og la dem fare forbi, sier hun.

For å oppnå disse effektene må man ifølge Tryti gjøre meditasjon til en del av dagliglivet.

– En vanlig misforståelse er at meditasjon er noen store mystiske greier du gjør i et tempel eller lærer på kostbare kurs. Ofte er

teknikkene enkle og kan flettes naturlig inn i hverdagen. Men det er viktig at det gjøres regelmessig. Å trene sinnet er minst like viktig som å være fysisk aktiv, sier Tryti.

Hun påpeker at det også er viktig å være bevisst på hvordan du bruker tiden og oppmerksomheten utenfor den daglige meditasjonspraksisen.

– Små tiltak kan ikke hjelpe oss ut av problemene de fleste av oss har med skjermtid og distraksjon. Det sier seg selv at du ikke kan sitte på skjerm åtte timer om dagen og motvirke effektene gjennom fem eller ti minutter med meditasjon. Men det er helt klart et sted å starte, sier Tryti.

TILSTEDEVÆRELSE: Mindfulness er en form for meditasjon der både tanker og omgivelser aksepteres akkurat som de er. Foto: Shutterstock / NTB

Omsetningen

i industrien ned i januar

Industriomsetningen falt med 0,8 prosent fra desember 2022 til januar 2023, viser sesongjusterte tall. Høy omsetning i november og desember 2022 gjorde likevel av tremånedersendringen november 2022 - januar 2023 viste oppgang sammenlignet med foregående tremånedersperiode. (SSB)

være fysisk aktiv, sier psykolog

SUNT SKILLE: En av målene med mindfulness og meditasjon er ifølge psykolog Eva Tryti å skape et skille mellom tanker og bevissthet. - Meditasjon kan hjelpe oss å erfare at vi faktisk ikke er tankene våre, sier Tryti. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland / NTB

MISVISENDE: Mindfulness og meditasjon avbildes ofte på urealistiske måter som denne. I realiteten kan den daglige meditasjonen flettes inn nesten hvor som helst i hverdagen, for eksempel mens frokostkaffen blir klar. Foto: Shutterstock / NTB

SAMMEN: Guidet meditasjon er et alternativ til å meditere alene. Foto: Shutterstock / NTB

GAMMEL PRAKSIS: Meditasjon har sitt opphav i østlig filosofi og er en fremtredende del av religioner som buddhisme, hinduisme og jainisme. Foto: Shutterstock / NTB

Er det kun Frp som tar moderne kjernekraft på alvor?

Norge trenger offensive politikere som evner å ha en realistisk tilnærming til ulike energiformer. Realiteten er at klimapolitikk krever enormt med ressurser.

Den politisk bestemte overgangen fra fossile energikilder til vind- og solkraft gjør at energisystemet blir langt mer sårbart for variasjoner i vær og vind. Supplert av stor mangel på balansekraft i Europa, er resultatet økende energifattigdom, geopolitisk maktforskyvning og avhengighet av regimer som hverken er opptatt av demokrati, menneskerettigheter eller miljø- og klimautfordringer.

Skal Norge og Europa lykkes i denne overgangsperioden må det skje fundamentale endringer i måten vi ser på energi. Det siste året har vært en dyr lærdom om at energi i aller høyeste grad også er sikkerhetspolitikk. Konsekvensen er at stadig flere land utvikler en ny energipolitikk der satsing på moderne kjernekraftverk spiller en nøkkelrolle. Målet er et energisystem som i større grad sikrer stabil, pålitelig og utslippsfri produksjon av energi.

Norge er også sårbare for raske endringer og prissjokk i energimarkedene. Ifølge Statnett har vi kraftunderskudd innen få år, og de rekordhøye strømprisene vedvarer. Samtidig har regjeringspartiene forsøkt å skape et feilaktig inntrykk av at fremtidens kraftløsninger for Norge nærmest utelukkende handler om mer vind- og solkraft

på land, samt massiv subsidiering av ulønnsom havvind.

Parallelt begynner nå både lekfolk og fagfolk å si sitt: En fersk undersøkelse fra Opinion viser at det for første gang er flertall i befolkningen for å bygge ut kjernekraft i Norge. Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen konkluderte med at kjernekraft ikke er en løsning i Norge nå, men de anbefaler at myndighetene følger teknologiutviklingen på feltet løpende i årene som kommer.

I høst ble selskapet Norsk Kjernekraft AS stiftet, med hjelp av kjente investorer som Trond Mohn. Målet er å utvikle små modulære reaktorer i Norge innen 10-15 år. I stedet for å bli møtt med interesse, spørsmål og samarbeidsvilje, klubbet olje- og energiminister Terje Aasland likeså godt ned hele initiativet og slo fast at kjernekraft er uaktuelt i Norge. Det er til å bli helt matt av, men illustrerer godt behovet for nytenkning rundt norsk energipolitikk.

Som første parti på Stortinget åpnet derfor Frp nylig opp for at vi vil vurdere moderne kjernekraft i Norge. Vi har fremmet fem forslag som blant annet vil styrke forskningen på feltet og som ber regjeringen utrede behovet for kjernekraft i Norge. I tillegg ønsker vi å opprette en egen kjernekraftmyndighet under olje- og energidepartementet. Vårt mål er å få i gang et konsesjonsregime slik at søknader

fra selskaper som Norsk Kjernekraft blir behandlet profesjonelt og trygt.

Behovet for mer kraft vil være stort i tiårene som kommer. Samtidig har det skjedd en enorm teknologisk utvikling av kjernekraftverk de siste årene. Små og modulære reaktorer vil bli masseprodusert og solgt over hele verden. Disse har lengre livsløp, lavere kostnader, samt høyere og mer stabil energiproduksjon. I tillegg kreves det ingen utbygging av ny balansekraft eller

storstilt bruk av skattebetalernes penger. Vi skal på ingen måte påstå at Fremskrittspartiet sitter på bastante svar og konklusjoner rundt alle muligheter for utvikling av kjernekraft i Norge, men tiden er absolutt inne for å tenke nytt rundt disse problemstillingene. Selskaper som ønsker å forske på og utvikle subsidiefri energi fortjener å bli tatt på alvor, ikke møtt med en kald skulder av regjeringen. Det er på høy tid at flere partier følger etter Frp og tar moderne kjernekraft på alvor.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Sats på de beste kundene

Forrige uke sa jeg fra meg et godt betalt freelanceoppdrag. Ikke fordi jeg ønsket å tape penger, men fordi jeg måtte innse at jeg ikke var riktig person for jobben.

Kort fortalt misliker jeg når arbeid krever millimeterpresisjon, og oppdraget jeg påtok meg hadde tilnærmet 0% rom for avvik. Selvfølgelig skal arbeid gjøres riktig, men ikke alle mennesker er konstruert til å jobbe i NAV som tallknuser eller ingeniører. I hverfall ikke jeg.

Vi mennesker er heldigvis ganske så forskjellige, eller nærmere sagt s pesialiserte. Både gode, middels og dårlige på ulike oppgaver. Så når vi utsetter oss for det vi misliker eller ikke mestrer, risikerer vi fort å brenne oss ut, utagere eller utøve feil.

Møtt alle typene

Når det kommer til min egen arbeidserfaring som freelancer, kan jeg skilte med at jeg stort sett har møtt på alle kundestereotypene opp igjennom karrieren. Merkelig nok er de enkleste kundene, ofte er de som også betaler best, og vil deg best.

Så hva legger jeg egentlig i det?

Folk med penger

Da jeg studerte mitt siste bachelor år i grafisk design i Australia, hadde jeg en rå lærer med navn Lee Ingram. Lee hadde vokst opp i graffiti miljøet, blitt med i Mensa som 15 åring og bodde deler av livet sitt i en hule. Nå var han Head of Graphics på Universitetet i Perth og mildt sagt enormt proff i sitt fag.

Under første oppgave som elev, spurte han meg hvem jeg hadde tenkt ut som målgruppe. Selv hadde jeg ingen ide. Sarkastisk slang han ut; Folk med penger?

I etterkant har han faktisk mye rett i det, men de har andre felles egenskaper også!

Erfaringsvis gjennom mine 10+ år som frilanser, pleier kundene som har minst råd, merkelig nok også å ha mest fritid, minst tilpasningsdyktige, sure, firkantede og gjerrige. De koster derfor mye mer enn de betaler å jobbe med.

Favorittkunden

Derimot klarer du å velge dem bort tidlig i prosessen, enten gjennom prising, eller ved å avklare forventninger, kjøreplaner og ferdigstilling uten for mange endringer underveis. Vil man sitte igjen med mye mer valuta for pengene, bedre kjemi

mellom kunde og freelancer, og til og med kanskje gode vennskap som resultere i videre anbefalinger og frem løftninger.

De maser til og meg på deg at du må sende faktura med en gang! Så mitt tips er å kun satse på de som vil deg godt og

betaler deg best, og dytte vekk alt som koster mer enn det smaker.

Heldigvis merker man fort om man blir irritert underveis, man må bare lære seg å gj enkjenne de røde flaggene.

RudolF AARli SAlveSen post@arendalstidende.no

Mening

Private barnehager:

Henger i en tynn tråd - igjen

MENING

Derfor besøkte jeg en koselig privat barnehage med fokus på grønne verdier, fra jord til bord , friluftsliv og miljø som ligger i nydelige omgivelser på Tromøya. Spornes Gårdsbarnehage, en enkeltstående familieeid barnehage.

Den eies av blant annet Einar Fredriksen og Lena Olsen som startet i 2010, har totalt 15 ansatte og 54 barn.

Barnehagen driftes, som med de fleste private barnehager, av statsstøtte, foreldrebetaling, og kommunale tilskudd. Regjeringen går nå gjennom hele systemet for offentlige tilskudd til barnehagene, og har varslet at de vil legge frem en helt ny «pakke» med nye vilkår for tilskudd, neste år.

Skulle situasjonen bli slik at kommunen kan tidsbegrense kontrakter, så vil det bli en drømmesituasjon for AP, SV og Rødt til å skyve de private barnehagene over stupet. Å få en kontrakt på to-fire år er uholdbart og det vanskeliggjør å drifte tjenester av høy kvalitet. Det sier seg selv.

Det er klart det skaper uro blant de private driverne og ansatte.

I budsjettforliket gikk regjeringen med på at de i løpet av 2023 skal sende ut et forslag som skal gi kommunene større rom for å begrense og regulere tilskudd til private barnehager.

I forslaget heter det at regjeringen skal utrede og sende på høring forslag som å sette «vilkår for tilskudd til private barnehager», og å «tidsavgrense tilskudd til private barnehager».

Hva tenker tenker Fredriksen om dette? -En tidsavgrensning ville gjort barnehagen utsatt, frykter eier Fredriksen. -Om det er sånn at vi kun har to -fire år igjen av godkjenningen vår, er nok det jeg kjenner mest på akkurat nå, det blir

veldig uforutsigbart, sier Fredriksen. Blir det kontrakter på 2-4 år så blir det umulig å drive og konkurrere med kommunale barnehager, forskjellene i vilkår blir da for store. Det sektoren vil miste er et mangfoldet av små og enkeltstående barnehager og foreldre mister muligheten til å velge. Fredriksen har godkjent sitatene fra han.

Forslaget kan skape en uholdbar situasjon for private barnehager.

Spørsmålet er: Vil Tonje Brenna, på bekostning av likebehandling av barn, gi kommuner sånn som i Arendal med AP i posisjon, frihet til å sakte, men sikkert på få år, gjøre det vanskeligere å drive en enkeltstående privat barnehage? Eller vil Tonje Brenna holde igjen? Høyre på Stortinget forsøker å hindre at regjeringen fjerner likebehandling av barn. For det er likebehandlingsprinsippet som gjør at uavhengig om du som foreldre velger å la barnet ditt begynne i en privat eller kommunal barnehage, så får barnehagene like mye penger for å drive og utvikle et godt barnehagetilbud.

Siden 2018 er det stilt strenge krav til bemanning, strenge krav til antall pedagoger, og de private får ikke mer i tilskudd enn de kommunale barnehagene. To av tre private barnehager går nå i null eller underskudd, og marginen har gått kraftig ned ved å stille strenge kvalitetskrav, slik Høyre gjorde i regjering. I følge Utdanningsdirektoratet analyse «fakta om barnehager 2022» ble det lagt ned 99 private barnehager. Det er mer en tallet på kommunale barnehager sammenlagt de fire siste årene. Tonje Brenna ender opp med å utrede en rekke endringer som vil ramme de små og enkeltstående barnehagene som prøver å få hverdagen til og gå rundt og regningene til å gå opp.

Cirka 6 av 10 private barnehager er enkeltstående, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Sektoren i Arendal består av 76 prosent private og 24 prosent kommunale

barnehageplasser, dvs at vedtaket regjeringen gjør er av stor betydning for flesteparten av barnehagene i Arendal.

Til høsten er det kommunevalg, og jeg er klar til å kjempe for å beholde økonomisk likeverdig behandling av barna våres. Fordi det er riktig og det er viktig. For Høyre er det avgjørende å ha barnehager av høy kvalitet, ikke hvem som eier dem.

Skal det være mulig å bygge opp og utvikle en barnehage med høy faglig kvalitet og beholde dyktige ansatte, må

bransjen ha forutsigbarhet.

Når vi vet hvor viktig gode barnehager er for barna og deres familier de første leveårene fortjener de at fokuset til oss politkerne er på kvalitet og innhold.

Bare slik kan alle barnehagene fortsette å levere på det samfunnsoppdraget Stortinget har bedt dem om, og invitert dem inn til.

Linda Øygarden Ordførerkandidat for Høyre

Helsetjenester:

MENING

Vi har en stor oppgave fremfor oss for å sikre gode og likeverdige helsetjenester, også for framtida. Da må vi ta vare på fagfolka våre. Et problem er at det har vært for mye deltid og for lite heltid, for dårlig rekruttering og vi har vært for avhengige av importert arbeidskraft, noe pandemien viste at var utrygt. Å beholde det helsepersonellet vi har, i tillegg til å rekruttere og utdanne flere er en hovedjobb, noe også Helsepersonellkommisjonen har vært tydelig på. Får felles helsetjeneste skal også i framtida være til stede over hele landet. Men enkelte steder i landet er det en akutt

mangel på helsepersonell. Det kan gjøre at én enkelt sykemelding gjør at for eksempel en fødeavdeling må stenge. Slik kan det ikke være. Vi må prioritere hardere og vi må sikre en grunnbemanning som ikke sliter ut de ansatte. På den måten får vi bedre helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen uavhengige av bosted.

Vi vet at mange som jobber ufrivillig deltid i helsetjenestene opplever utrygghet og stress for å sikre seg nok vakter til å ha en lønn å leve av. Ufrivillig deltid gjøre at kvinner må ta de vaktene som er ledige, det fører til mye kvelds og helgearbeid som vanskeligere lar seg kombinere med familieliv og som gir høy slitasje Den internasjonale kvinnedagen setter vi et flomlys

på likestillingskampene som enda ikke er vunnet. Kvinner henger fortsatt etter på lønn, flest kvinner jobber deltid og det er store kjønnsforskjeller i flere bransjer. Omsorgssektoren er fortsatt altfor kvinnedominert. Vi trenger mer fokus på omsorgssektoren også i et likestillingsperspektiv. Det et viktig for pasienten, de ansatte og for samfunnet! Faste hele stillinger sammen med bedre grunnbemanning og mer tillit til de ansatte, vil gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre. Det gir pasientene færre ulike å forholde seg til, mer stabilitet og ro.

Arbeiderpartiet har allerede tatt grep og vi vet at det trengs og forventes enda mer. Vi har strammet inn loven for bruk av innleie i

sykehusene og i omsorgstjenestene. Vi prioriterer faste ansettelser i hele stillinger. Her har ikke minst mange Arbeiderpartistyrte kommuner gått i front for å sikre retten til heltid, faste stillinger og økt bemanning. Vi har stoppa høyresidens privatisering av helsetjenesten vår og har laget en plan for heltid og god bemanning i omsorgstjenestene som nå skal gjennomføres. Men vi trenger et løft for de ansatte i helsetjenesten, det er viktig både i et likestillingsperspektiv, men også for å sikre gode helse- og omsorgstjenester for fremtida!

Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson i Ap Tove Elise Madland ldrepolitisk talsperson Ap

Heltid en del av løsninga Svarer du ja om noen spør deg?

Når det å bo hjemme ikke er en mulighet, kan det nest beste være å flytte til noen man kjenner.

Hva svarer du, hvis et barn som trenger et nytt hjem vil flytte til deg?

Stadig flere barn som må flytte i fosterhjem, flytter til noen de kjenner. Mer enn fire av ti som har flyttet inn i fosterhjem de siste årene, har flyttet til noen i familien eller nære nettverk. Det kan være til bestemor, tante og onkel, fotballtreneren eller hjem til bestekompisen. Mange av disse hadde aldri tenkt tanken å bli fosterhjem før behovet var der, i deres egen omgangskrets.

Når et barn ikke kan bo hjemme, skal den kommunale barneverntjenesten alltid undersøke om barnet kan bo hos noen de har en relasjon til fra før av. Å flytte til noen man kjenner, kan gjøre en vanskelig situasjon mye enklere. Det gir stabilitet og trygghet at ikke alt er nytt og ukjent. Barnet skal få medvirke

Når et barn må flytte, skal både barn og biologiske foreldre få lov til å si hva de ønsker. Medvirkningsprinsippet er lovfestet og svært viktig i norsk barnevern, og rent praktisk skjer dette ofte gjennom et familieråd. Det er et møte som barnevernet inviterer til, og der barnet, familien og andre personer som er viktige for barnet samles. Her skal barnets beste være førende, og formålet er å komme fram til gode løsninger sammen.

«Det skal en landsby til ...» Alle barn bor i et nærområde. De fleste har naboer, klassekamerater, venner i barnehagen eller andre de kjenner. Og i dette nettverket av mennesker finnes det mange trygge, gode og varme voksne. Det sies at «det skal en landsby til for å oppdra et barn». Hvem er du i den landsbyen?

Fosterhjemstjenesten er en enhet hos Bufetat. Vår oppgave er blant annet å hjelpe kommunene med å finne gode fosterhjem til barn og unge og å gi opplæring til alle nye fosterforeldre. I tillegg tilbyr vi ulike kurs som kan være til nytte og hjelp i den første tiden etter at barnet eller ungdommen har flyttet inn.

For at hverdagen skal bli god for alle, er det viktig for hele familien å kjenne at man har et støtteapparat rundt seg som fungerer godt. Vil du hjelpe? Ta kontakt med oss! Barn som må flytte hjemmefra trenger trygghet, kjærlighet og hjelp til å komme inn i nye rutiner. Hvordan det går videre med et barn som har hatt en vanskelig oppvekst, kommer mye an på menneskene rundt. Vi håper du vil vurdere å melde deg om et barn i klassen til sønnen din eller en jente i nabolaget trenger et nytt hjem for en periode. En fin start er å ta en prat med resten av familien, og gjerne kontakte barneverntjenesten i kommunen din eller oss i Bufetats fosterhjemstjeneste. Du kan være den ene som gjør den store forskjellen i et barns liv.

Maria Kiraly, enhetsleder fosterhjemstjenesten i Bufetat, region sør

Mening

Lakseoppdrett:

Med vilje og råskap ble landet bygd

MENING

«Vi ble boende lengst nord i verden. Mellom oss og isen er der ingen. Men vi odlet dette landet. Vi dyrket dets jord, og der den tok slutt pløyet vi opp havet.», skrev pressemannen og politikeren Hermann Smitt Ingebretsen.

Sitatet beskriver godt den viljen og råskapen som bor i oss nordmenn. Disse egenskapene, i samarbeid med kapital, fremsynte lokalpolitikere og stabile rammevilkår, har gitt oss lav ledighet, lønnsomme jobber, bosetting over hele landet og en verdensledende havbrukssektor som produserer millioner av måltider, hver dag. Nå er det derimot full brems i veksten.

I skyggen av oljenæringa ble oppdrettsnæringa startet av bønder og fiskere langs kysten tidlig på 70-tallet. Med belånte hus og oppsparte midler finansierte de smolt-leveranser i plastposer med sjøfly. I hjemmesnekrete merder forsøkte de å få laksen til å vokse og trives. Regnskapene gikk så vidt i pluss, men ønsket om å skape ei ny, usubsidiert og lønnsom kystdistriktsnæring var så sterk at arbeidet fortsatte. Utover 80-tallet var det flere som fikk øynene opp for næringen, og i statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale i 1987 ble oppdrettsnæringen trukket frem som en god vekstfaktor i mange kystdistrikt.

Siden den gang har næringen falt og reist seg flere ganger, men i dag er norsk havbruksnæring verdens største produsent av atlantisk laks. Millioner av måltider produseres hver eneste dag, og på land jobber tusenvis med å bearbeide fisken til smakfulle måltider. Havbruket har gjort fraflyttingskommuner til tilflyttingskommuner. Ungdommen blir værende i distriktet, og begravelsesbyråer vippes ned fra Gaselle-pallen kysten rundt. Optimismen er tilbake, og næringen har gått fra å kun investere i

egne arbeidsplasser til å også investere i annet næringsliv langs kysten. Vinn-vinn, vil mange si.

Denne optimismen og veksten er ikke skapt av politikere alene, selv om mange i sine festtaler tar mye av æren for den. Den er skapt av arbeidsfolk som står opp om morgenen. Av gründere, småsparere, utenlandske kapitalister, fremsynte lokalpolitikere og bedriftseiere som skaper arbeidsplassene, og av ungdom som tør bli værende igjen og satse innenfor nye næringer. Nå er det derimot bom stopp. Regjeringens forslag om å tredoble skatten på havbruket, økt formuesskatt og økt totalskattetrykk har resultert i at planlagte investeringer for over 40 milliarder kroner er enten satt på hold, blitt utsatt eller kansellert innenfor havbruket. Flere arbeidsfolk er blitt permittert. Kontraktsmarkedet for norsk bearbeidet laks ligger nede for telling, og vekst til salgs har forblitt usolgt. Den subsidiefrie vekstmotoren langs kysten er skudd av.

Gjennom regjeringens foreslåtte skattemodell skal staten inndra vekstkapital fra kysten for å dekke offentlige utgifter eller begrense uttak fra oljefondet. En slik nedbygging av vekstkraft, investeringer og innovasjon på kysten vil i neste omgang også redusere skatteinntektene. Ved å skape mindre blir det også mindre å fordele. Offentlig kapital kan aldri erstatte privat kapital. Det har historien vist oss. Vi trenger sulten ungdom, dyktige arbeidsfolk og kapitalsterke miljøer også utenfor Oslo. Miljøer som gjør at ikke kysten står i kjeldressen med lua i hånda, men med vilje, stolthet og råskap bygger bygdene kysten rundt.

Peder Weidemann Egseth, Sjømast Norge, Ansvarlig for skatt, avgift og næringspolitikk

Vindmøllepark:

MENING

I det som framstår som både den trettende og fjortende time har så vel olje- og energiministeren som statsministeren beklaget de overgrep og menneskerettighetsbrudd som reindriftssamene på Fosen har vært utsatt for. At det er snakk om et menneskerettighetsbrudd slo Høyesterett fast for halvannet år siden. I de mer enn 500 dagene som gikk fra dommen ble avsagt og beklagelsen kom virker det for mange av oss som om regjeringen har vært mer opptatt av semantisk hårkløveri enn av å rette opp en fastslått urett. Beklagelsen satt langt inne og ble framført med noe som kan minne om skjærende

tenner, men nå er den kommet. Det ville ikke skjedd uten at nidkjære aktivister hadde engasjert seg massivt i det som kalles «sivil ulydighet». I de dagene dette har pågått har maktapparatet, representert ved politiet, gått varmt under fjerning av demonstranter og løfter om både bøter og tiltale.

Skal regjeringens beklagelse ha noen som helst troverdighet, bør den straks utstede et generelt amnesti til de som nå trues av bøter og andre reaksjoner. Det bør bebudes omgående og utstedes ved første anledning.

Nils-Petter Enstad Forfatter

En beklagelse som forplikter Har du sykdom i hjerte eller blodkar?

I dag, torsdag 9.mars er det verdens nyredag. Hva er det tenker du kanskje? Det er en dag som skal minne oss alle om viktigheten av å ha friske nyrer, og sjekke oss for å forebygge alvorlig sykdom. Nyrene er viktig for kroppen din, helsesituasjonen din, og ditt velbefinnende. Derfor er det viktig å sjekke nyrene – og det beste er at det er enkelt å gjøre. I Norge i dag viser anslag at 1 av 10 voksne har kronisk nyresykdom, og nesten 8 % av oss går rundt med sykdom uten å vite at man har det. Nyrene har mange viktige funksjoner, men den viktigste oppgaven til nyrene er å fjerne avfallsprodukter og overflødig væske fra blodet.

De to mest vanlige årsakene til nyresykdom er høyt blodtrykk over tid, og diabetes. Personer som har hjerte- og karsykdommer, har økt risiko for å utvikle eller har kronisk nyresykdom. Det er også slik at hjerte-og karsykdom er den hyppigste årsaken til død hos pasienter med kronisk nyresykdom. Dødeligheten er høy og sammenlignbar med noen av de vanligste kreftformene. For å forebygge fremtidig sykdom er det å sjekke nyrene en god investering i egen helse.

Jo tidligere, jo bedre

Dersom det går for lang tid før man oppdager sykdom i nyrene får man ofte

andre alvorlige sykdommer, og hjerte ogkarsykdom er en utbredt følgesykdom av sykdom i nyrene. Det er ofte ingen klare symptomer som indikerer begynnende nyresykdom. Derfor er det også lurt å sjekke om det alt er som det skal være selv om man ikke har en mistanke om at noe er galt. For oss i LHL som medlemsorganisasjon for pasienter og pårørende innen hjerte- og karsykdom, lungesykdom, hjerneslag og astma og allergi er det naturlig å løfte frem betydningen av å forebygge alvorlig sykdom. Derfor benytter vi verdens nyredag til å be deg om å tenke på egen helse og velferd.

Ta en enkel sjekk

Det er enkelt å sjekke om du har nyre sykdom. Ved å ta urin og blodprøve hos legen din vil det raskt avdekkes om nyrene er friske, eller om du er i risikosonen for sykdom. En sjekk er en investering i egen helse, og det er enkelt og raskt gjort. Vår oppfordring til deg er derfor; Gå til legen din å ta en urinprøve eller klikk deg inn på www.sjekknyrene.no for å lese mer om denne folkesykdommen.

Frode Jahren Generalsekretær LHL

REISE

Her finner du sydenstemning

Føler du at sydenturen har blitt i overkant het de siste årene, er du ikke alene. Heldigvis finnes det mange nordeuropeiske reisemål som gir den samme feriefølelsen.

– Vi ser at det har vært en sterk oppvarming på kontinentet de siste 20–30 årene. Særlig i løpet av det siste tiåret har vi registrert mange rekordhøye sommertemperaturer, sier Helga Therese Tilley Tajet (38), klimaforsker hos Meteorologisk institutt.

Hetebølger på kontinentet har etter hvert blitt faste innslag i sommerens nyhetsdekning, men fjoråret skilte seg ut som det varmeste året som noensinne er observert.

– Denne hetebølgen hadde veldig store konsekvenser, inkludert tap av menneskeliv. Vi hadde skogbranner som varte over lang tid, samt mange inntørkede elver og innsjøer. Slike hetebølger går også hardt ut over ting som matproduksjon og turisme, sier Tajet.

Hetebølgen rammet mange land nordmenn historisk har flokket til i fellesferien. Portugal opplevde for eksempel sin varmeste maimåned på 92 år, mens gradestokken krøp opp til hele 43 grader nær Sevilla i Spania i juli.

– Når temperaturen klatrer såpass høyt, er det nok mange som kommer til å holde seg hjemme i Nord-Europa fremover, sier Tajet.

Klimaendringer booster Norge

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO reiseliv, bekrefter ekstremtemperaturenes effekt på nordmenns ferieplaner.

– At mange ser nærmere på destinasjoner i Nord-Europa midt på sommeren, er logisk etter hetebølgene de siste årene. Mange ønsker fremdeles å reise til land som Spania, men undersøkelsene våre viser at de i større grad velger å reise i mai eller oktober enn midt i fellesferien. Flere nordmenn velger også norgesferie midt på sommeren fordi vi har et mer behagelig klima, sier Devold.

Paradoksalt nok kan klimaendringene ende opp med å gi et boost til norsk reiseliv.

– I fjor var det overraskende mange spanjoler, portugisere og andre utenlandske turister som reiste til Norge når temperaturene i Sør- og Sentral-Europa ikke var til å leve med, sier hun.

Fem «sydendestinasjoner» i NordEuropa Rügen, Tyskland

Tysklands største øy, Rügen, er en ferieklassiker for generasjoner av tyskere. Otto von Bismarck, Thomas Mann og Albert Einstein er blant dem som har likt å feriere her. Rügen ligger i Østersjøen, i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommer. Om sommeren flokker turister til øya, mange av dem på dagstur fra havnebyen Stralsund. Med over 1000 kvadratkilometer boltreplass og 500 kilometer kystlinje er det fullt å unnslippe de verste folkemengdene.Mange setter kursen for badebyer som Binz, Sellin, Göhren, Baade og Thiessow. Bak de kritthvite strendene – der nakenbading ofte er standarden –er det plenty med natur og attraksjoner å utforske. Sjekk for eksempel ut den 15

kilometer lange naturstien Hochuferweg i Jasmund Nasjonalpark. Sydenvær kan aldri garanteres, men øya kan lokke med det høyeste antallet soldager i Tyskland. Østersjøen holder behagelig badetemperatur hele sommeren og godt utpå høsten.

Scillyøyene, England Vis noen et postkort fra Scillyøyene, og de vil antakelig gjette at bildet er tatt et sted i det karibiske hav. Øygruppa vest for Cornwall er kjent for sukkerhvite strender, neonblått badevann, flere tusen år med historie og et usedvanlig mildt klima til England å være. Selv på vinterstid er temperaturen her som i Sør-Frankrike. Øyene

er samtidig svært værutsatt – her er vind og bølger en del av sjarmen.

Bare fem av øygruppas 55 øyer er bebodd. Den største av dem, St. Marys, huser tre firedeler av Scillyøyenes befolkning, og med øygruppas eneste flyplass og travleste fergehavn er det her reisende flest vil ankomme. Resten ankrer opp med seilbåt. Scillyøyene oppsøkes generelt mer av naturelskere enn badeløver. Øya er for eksempel et internasjonalt pilegrimsmål for fuglekikkere. Men mange som reiser hit, opplever at de kan få i både pose og sekk.

Blokhus, Danmark

Norge har fjellene og isbreene, men det er

IDYLL: Den polske rivieraen er naturlig sammenknyttet av tre byer - Gdansk, Sopot og Gdynia. Sopot (avbildet) er kjent for sine spabehandlinger i tillegg

AxEL MuNThE-KAAS hæRLAND post@arendalstidende.no

Rekordlav fruktbarhet i 2022

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,41 barn per kvinne i 2022. Det er kraftig nedgang fra 1,55 året før, og det laveste som noen gang er målt i Norge. (SSB)

sydenstemning i Nord-Europa

bare å innrømme det: Danskene slår oss ned i støvlene når det gjelder strandliv. Mens nordmenn gledet seg over at 26 av våre strender ble kvalifisert til merkingen Blue Flag (det mest anerkjente kvalitetsstemplet på strender i verden) i 2022, hadde Danmark allerede 174 strender på den prestisjetunge lista.

Blant de mest berømte danske strendene er Blokhus strand på Nordjylland, et hundre meter bredt teppe av gyllen sand som strekker seg mellom Rødhus Strand i sør og Saltum Strand i nord. Bading er bare én av aktivitetene du kan gjøre her. Stranda er også en populær destinasjon for windsurfere, og fra Rødhus til Løkken er

det lov til å kjøre bil på sanden.Tre andre fantastiske strender i Danmark verdt å merke seg, er Søndervig strand og Henne strand (begge i Vest-Jylland) og Marielyst strand (på øya Falster, sør for Sjælland).

Jurmala, Latvia

Badebyen Jurmala er del av den latviske rivieraen, og ligger knappe 30 minutter med tog fra hovedstaden Riga. Navnet er avledet av ordet «kyst» eller «strand» på latvisk – og årsaken blir åpenbart når du tar dine første skritt på den 33 kilometer lange sandstranden nord for byen.

Late dager på standen er kanskje hovedmålet med en ferie i Jurmala, men byen er

også kjent for sine tallrike spa og spahoteller – til hyggelige priser. Mange latviere kommer hit om sommeren for å dra på Līvu akvaparks, den største vannparken i de baltiske landene.

I Jurmala kan du forvente en behagelig temperatur på rundt 25–30 grader om sommeren.

Den polske rivieraen Polen er kanskje ikke landet de fleste av oss assosierer med strandliv, men nordsiden av landet byr på en egen riviera. Trillingbyene Gdansk, Sopot og Gdynia fungerer som naturlige bindeledd på denne strekningen. I Gdansk bruker du lett et par dager på å

vandre rundt i den vakre gamlebyen, mens Sopot har vært kjent gjennom flere hundre år for spabehandlinger og livsnyteri.

Den polske rivieraen kan ikke skryte av den samme glamouren som rivieraene i Frankrike og Italia, og for vanlige turister kan det oppleves som en fordel. Her er det få superyachter som blokkerer utsikten til havet, og ingen vil kreve hundre euro dagen for en strandstol i høysesongen.

Forvent temperaturer à la behagelig norsk sommerklima fra juni til september.

tillegg til den vakre sandstranden. Foto: Shutterstock / NTB

DRAMATISK: Den tyske øya Rügen - landets største - byr på mer enn bare finkornede sandstrender. Dramatiske kalksteinsklipper utgjør en del av øyas egen nasjonalpark. Foto: Shutterstock / NTB

TROPISK: Nei, dette er ikke Karibia, men Scillyøyene utenfor vestkysten av Cornwall i England. Foto: Shutterstock / NTB

Stort bildekryssord 11 2023

SUDOKU

UKE 11 – 2023

Minikryssord:

UKE 11 – 2023

Mandag 13. mars

Mandag 13. mars

Vannrett

Loddrett

1. Skjæremaskin

Vannrett

8. Velluktende vekst

1. Skjæremaskin

8. Velluktende vekst

9. By i USA

10. Kjøttstykke

9. By i USA

11. Bokstav

10. Kjøttstykke

11. Bokstav

13. For

13. For

14. Tale urent

14. Tale urent

16. Pengeinnkreving

16. Pengeinnkreving

19. Brautende person

19. Brautende person

20. Allsangmaskin

20. Allsangmaskin

Vannrett:

Vannrett:

1. Spalte

Loddrett

2. Brøle

1. Spalte

3. Yrke

2. Brøle

4. I det

Yrke

4. I det

5. Klatrefottøy

6. Indoeuropeer

5. Klatrefottøy

6. Indoeuropeer

7. Fattigkvarter

7. Fattigkvarter

11. Gjeng

11. Gjeng

12. Norsk øy

12. Norsk øy

15. Ganske stor gnager

15. Ganske stor gnager

17. Affære

17. Affære

18. Ryke

18. Ryke

1. Skjæremaskin 8. Velluktende vekst

1. Skjæremaskin 8. Velluktende vekst

9. By i USA 10. Kjøttstykke

9. By i USA 10. Kjøttstykke

11. Bokstav 13. For 14. Tale urent

11. Bokstav 13. For 14. Tale urent

16. Pengeinnkreving

16. Pengeinnkreving

19. Brautende person 20. Allsangmaskin

19. Brautende person 20. Allsangmaskin

Loddrett:

Loddrett:

1. Spalte 2. Brøle 3. Yrke 4. I det

1/6 MIDDELS 4 6 7 9 8 3 6 9 8 5 9 5 6 2 3 7 6 7 2 3 4 4 8 3 5 2 1 6 4 3 MIDDELS

Stort bildekryssord 11 2023 MIDDELS 4 6 7 9 8 3 6 9 8 5 9 5 6 2 3 7 6 7 2 3 4 4 8 3 5 2 1 6 4 3 MIDDELS

8 5 1 4 9 2 7 3 6 7 6 2 3 5 8 9 1 4 9 4 3 7 6 1 8 5 2 2 3 6 1 7 5 4 8 9 4 9 5 8 3 6 1 2 7 1 7 8 2 4 9 5 6 3 3 8 9 6 1 7 2 4 5 6 2 7 5 8 4 3 9 1 5 1 4 9 2 3 6 7 8 MIDDELS

LETT

2 1 8 9 6 7 4 3 5 3 9 5 2 1 4 8 7 6 7 6 4 5 3 8 2 9 1 6 7 2 3 8 1 9 5 4 4 5 3 6 2 9 7 1 8 9 8 1 4 7 5 3 6 2 1 3 9 8 4 6 5 2 7 8 2 7 1 5 3 6 4 9 5 4 6 7 9 2 1 8 3 VANSKELIG 7 4 4 1 8 2 5 9 7 7 4 9 6 7 2 6 2 3 8 8 3 5 2 5 7 3 4 6 VANSKELIG

3 5 4 2 7 9 8 1 6 1 2 6 4 8 5 7 3 9 8 7 9 1 6 3 5 4 2 9 6 2 5 3 8 1 7 4 4 8 7 6 9 1 2 5 3 5 1 3 7 4 2 9 6 8 2 3 5 9 1 4 6 8 7 6 4 1 8 2 7 3 9 5 7 9 8 3 5 6 4 2 1 NÅDELØS

2 1 8 9 6 7 4 3 5 3 9 5 2 1 4 8 7 6 7 6 4 5 3 8 2 9 1 6 7 2 3 8 1 9 5 4 4 5 3 6 2 9 7 1 8 9 8 1 4 7 5 3 6 2 1 3 9 8 4 6 5 2 7 8 2 7 1 5 3 6 4 9 5 4 6 7 9 2 1 8 3 NÅDELØS 1 8 3 4 3 8 9 4 2 9 5 3 1 8 7 3 4 1 6 8 5 9 3 2 4 9 NÅDELØS

UTVALGTE DOBLE PLISSÉGARDINER 400 02 678

-40%

1 9 4 3 6 5 7 2 8 2 7 3 4 5 6 9 8 1 6 5 9 1 3 8 2 4 7 8 4 1 2 7 9 5 3 6 9 3 6 8 4 7 1 5 2 4 2 7 5 1 3 8 6 9 5 1 8 6 9 2 3 7 4 Kampanjen varer til 5. mars

GRATIS BEFARING fasadeprodukter.no

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

3 5 4 2 7 9 8 1 6 1 2 6 4 8 5 7 3 9 8 7 9 1 6 3 5 4 2 9 6 2 5 3 8 1 7 4 4 8 7 6 9 1 2 5 3 5 1 3 7 4 2 9 6 8 2 3 5 9 1 4 6 8 7 6 4 1 8 2 7 3 9 5 7 9 8 3 5 6 4 2 1

3 6 2 7 8 1 4 9 5 7 8 5 9 2 4 6 1 3 1 9 4 3 6 5 7 2 8 2 7 3 4 5 6 9 8 1 6 5 9 1 3 8 2 4 7 8 4 1 2 7 9 5 3 6 9 3 6 8 4 7 1 5 2 4 2 7 5 1 3 8 6 9 5 1 8 6 9 2 3 7 4

Side: 1/6 1 8 9 6 7 4 3 5 9 5 2 1 4 8 7 6 7 6 4 5 3 8 2 9 1 6 7 2 3 8 1 9 5 4 4 5 3 6 2 9 7 1 8 9 8 1 4 7 5 3 6 2 1 3 9 8 4 6 5 2 7 8 2 7 1 5 3 6 4 9 5 4 6 7 9 2 1 8 3 VANSKELIG 4 1 8 5 9 7 7 4 9 6 7 2 2 3 8 3 5 2 5 7 3 4 6 VANSKELIG

Stemmer fra et lukket landdokumentarfilm (57 min) 8 5 1 4 9 2 7 3 6 7 6 2 3 5 8 9 1 4 9 4 3 7 6 1 8 5 2 2 3 6 1 7 5 4 8 9 4 9 5 8 3 6 1 2 7 1 7 8 2 4 9 5 6 3 3 8 9 6 1 7 2 4 5 6 2 7 5 8 4 3 9 1 5 1 4 9 2 3 6 7 8

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

3 6 2 7 8 1 4 9 5 7 8 5 9 2 4 6 1 3 1 9 4 3 6 5 7 2 8 2 7 3 4 5 6 9 8 1 6 5 9 1 3 8 2 4 7 8 4 1 2 7 9 5 3 6 9 3 6 8 4 7 1 5 2 4 2 7 5 1 3 8 6 9 5 1 8 6 9 2 3 7 4

NÅDELØS 1 8 3 4 3 8 9 4 2 9 5 3 1 8 7 3 4 1 6 8 5 9 3 2 4 9 NÅDELØS

Tips oss!

Tlf: 404 04 251

Når du ikke fram i media?

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

TIPS OSS: 40 69 22 22

post@arendalstidene.no

Vidar Villa til Arendal

For fjerde året på rad legger Vidar Villa ut på sin sommerturné langs hele Sørlandskysten.

Konsertene gjennomføres ombord på hans egen ferje, Kulturbåten MS Bjørvika, som han eier sammen med gitarist Jonas Thomassen og manager Chris Collings. MS Bjørvika har med sin fargerike fasade blitt lett gjenkjennelig i byene som besøkes på sommerturnéen. Båten har både scene og bar ombord, og resten av året ligger den til kai ved Operaen i Oslo.

Nesten hver dag gjennom hele sommeren besøker Vidar Villa og MS Bjørvika en ny by, der det totalt selges over 7000 billetter

gjennom sommeren. Nytt for kommende sommeren er at turnéruten blir litt kortere med siste stopp

i Mandal, der noen av byene heller får besøk i flere dager. For sommeren 2023 kommer vi til å kjøre

samtlige konserter på turnéen ombord på MS Bjørvika.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Været

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

SOMMERBESØKET: Arendal får besøk av Vidar Ville fredag 21.juli og lørdag 22.juli 2023.