Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no
Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399
18. januar 2001 sendte Sosial- og helsedepartementet ut regjeringens forslag om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten til høring.
På den tiden var det fylkeskommunene som eide og drev sykehusene. Spørsmålet om statlig overtakelse kom ikke som kritikk av måten fylkeskommunene drev spesialisthelsetjenesten på, reformen som ble foreslått var basert på en systemvurdering. Ved å gjøre ansvarsforholdet klarere, mente man det ville være enklere å gjøre noe med svakheter i helsevesenet ved å samle hele spesialisthelsetjenesten i en hatt. I høringsdokumentene ble det vist til en rekke kvaliteter som var utviklet i fylkeskommunene som eiere. Undersøkelser av pasientenes tilfredshet viste også at de i hovedsak var fornøyd med sykehusenes tjenester.
Siden Staten overtok ansvaret for sykehusene, har det vært 20 år med bråk og støy og ødeleggende rivalisering mellom sykehus. Og alt som skulle bli så mye bedre med hensyn til ventetider, korridorpasienter, ressursutnyttelse og mer til som skulle bli så bra, har vi vel ventet på gjennom alle de 20 årene som er gått, og vi venter ennå på de forbedringene.
Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
tbj@tvende.no
Produksjon
Vi lager Arendals Tidende til deg: rudolf.salvesen@tvende.no
Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no
Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
valentina.hoxhaj@arendalstidende.no
Likevel mente regjeringen at det var svakheter ved systemet. Dette kom til uttrykk gjennom lange ventetider, korridorpasienter, mangelfull samordning, store ulikheter og dårlig ressursutnyttelse.
For å overta totalansvaret for landets sykehus mente regjeringen at dette måtte kombineres med en utstrakt bruk av delegeringsteknikker, og da først og fremst ved at virksomhetene organiseres som foretak. Da fikk vi altså denne såkalte foretaksmodellen, der landet ble delt inn i helseregioner og sykehusene organisert i helseforetak. Hel organisasjonsmodellen etter mønster fra virksomheter i næringslivet og etter samme økonomiske mekanismer og «stykkpris-finansiering» – med et vesentlig unntak av at slike helseforetak ikke kunne gå konkurs som et aksjeselskap.
Da staten overtok sykehusene etter denne modellen, forsvant politikerne ut. Staten ga fra seg den politiske styringen. Foretakstyrene ble besatt av folk fra næringsliv og organisasjoner – eneste politisk alibi var helseministeren. Dette fungerte på ingen måte, og etter noen år seilte det også noen politikere inn i en del sentral roller.
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Her lokalt på Agder har reformen vært bortimot en katastrofe. Helseregion Sør viste seg ikke å fungere, den ble slått sammen med Helseregion Øst til Helse SørØst. Alle sykehusene på Sørlandet ble slått sammen under én felles ledelse. Og selv om vedtakene om flere sykehus i landsdelen var forutsetningen for overtakelsen, ble det straks arbeidet for å ha ett stort regionalt sykehus for landdelen i Kristiansand. Dermed begynte bråket for alvor, med fakkeltog i både Arendal og Flekkefjord, lammende aksjoner og møter og forvirring på mange plan.
At foretaksmodellen har fungert etter hensikten skal det en dyktig pedagog til for å forsvare. Og enda verre blir det å forsvare hva som er så velsignet bra med felles ledelse på de tre sykehusene på Agder.
Nå begynner det å blåse storm om sykehusene igjen, det nærmer seg slutten på den tiårige «fredningsperioden» sykehuset i Arendal fikk etter «opptøyene» for å beholde sykehuset med fullverdige tilbud.
Nå vil SV skrote hele foretaksmodellen, bra er det, og sterke politiske krefter arbeider for å gi sykehusene stedlig ledelse tilbake. Samtidig arbeides det iherdig fra annet hold om å salme alt i Kristiansand - der kongstanken om en prestisjefylt universitetsklinikk er like levende. Kampen for å beholde Arendal som et fullverdig sykehus med akuttavdeling er på ingen måte over.
GOD PÅSKE
Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør
Til dagens møte i hovedutvalg for samferdsel i Agder, anbefaler fylkeskommunedirektøren å parkere det videre arbeidet med å få elektriske ferger i Arendal. Arbeid som har pågått i flere år har vært ressurskrevende og har ikke gitt noen løsning, heter det i saksfremstillingen.
I 2021 vedtok fylkesutvalget atter forslag fra Arendal bystyre at fylkeskommunen anmodet Samferdselsdepartementet om å starte en prosess for å gi kollektivtransportforordningen virkning for sjøtransport. Samt at fylkeskommunen gjennom offentlig anskaffelse sikrer tilbudet med fellesbillettering for aldersgruppen 0-29 år, noe som var en utfordring i forbindelse med en omlegging. Etter at
dagens kontrakt med fergene Kolbjørn og Skilsøyferga løp ut i fjor. Nå er disse kontraktne for øvrig sikret for kommende tre år.
For svakt passasjergrunnlag
Den vesentligste grunner til at fylkespolitikerne anbefales å stoppe prosjektet foreløpig, er mangel på investerings- og driftsmidler. For omlegging til elektriske ferger vil være så økonomisk krevende at det vil være nødvendig med betydelig offentlige tilskudd på grunn av for lavt passasjergrunnlag.
I saksdokumentene vises det til at utslippsfrie ferger i Arendal indre havn, det vil si mellom sentrum, Tromøy og Hisøy, er beregnet til mellom 34 og 53 millioner kroner, samt at det i tillegg på investeres 23 millioner i havna. Driftskostnadene er estimert til ni millioner kroner årlig. Samlet er dette investeringer og driftskostnader som ikke kan forsvares ut fra passasjergrunnlaget.
Foreløpig ingen løsning
Det har vært arbeidet mye med etablerte støtteordninger, også med utgangspunkt i de mulighetene som
ligger til EØS-avtaleverket og ESA som er relatert til karbonutslipp. Men så langt har det ikke vært mulig, selv med ekspertbistand fra advokatfirma CMS Kluge, har det vært mulig å komme på spore av støtteordninger som kan tenkes å romme løsninger. Departementet sin side anbefaler derfor at det tas et nytt initiativ for å «avklare nærmere med ESA om det i den konkrete saken er mulig å tildele kontrakt på. Samferdselsdepartementet vil inntil videre «avvente eventuelle tilbakemeldinger fra ESA i denne saken før de går nærmere inn i vurderingen av å gjøre kollektivtansportforordningen gjeldende for sjøtransport. Administrasjonen i fylkeskommunen mener derfor det er for ressurskrevende at Agder alene går videre med avklaringer overfor ESA. På denne bakgrunn er det bedt om et møte med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet for å få dem til å gjenoppta ansvaret for avklaringer mot ESA, eller endring av lovverk.
- I påvente av nødvendige formelle avklaringer settes videre arbeid med prosjektet på vent, heter det i forslaget til vedtak.
At Ants Lepson har hatt et eventyrlig liv er en underdrivelse. Få liv har rommet så mange kontraster. Fra internering med familien på Ellis Island til sjøkaptein og en ettertraktet skutemaler i Arendal.
nts Lepson tjente sine første penger på Ellis Island. Da familien var internert der fikk de peanøttsmør på brødskivene. Mennesker fra Estland likte ikke peanøttsmør, men de syntes det var viktig å spise opp maten. Ants Lepson, som da var 14 år, fikk 2 cent per brødskive han spiste opp for de andre flyktningene fra Estland. Selv likte Lepson peanøttsmør, og tjente sine første penger på det.I dag kan man treffe på Ants Lepson seks dager i uka i Arendal. Selv om han er 88 år, jobber han hver dag på atelieret han har i sentrum av Arendal. Han er litt oppgitt over at han fremdeles er en ettertraktet skutemaler. Helst ville han male det som han selv er mest interessert i. Pausene tar han på Strand Cafe som ligger ved Pollen i Arendal. I 2018 og 2019 malte han på veggene i kafeen. Det hender folk kommer innom for å se skutemaleriene på veggene. Der har han malt kjente motiver fra Arendal, Merdø og Torungen. Der har skuter en selvsagt plass.
Skutemaler
Ants Lepson sier at andre kan male finere skuter enn han. Han mener at det beste ved hans skutemalerier er at han kan male skuter som kan seile. Han har sett mange skipsmalerier av båter som ikke er sjødyktige. Evnen til å male skip som er sjødyktige handler om at Ants Lepson har hatt interesse for skip siden han som guttunge gikk i havnen på Manhatten, så på skip og snakket med sjøfolk. Det var der han fikk rede på at man ikke behøvde å være 18 år for å seile på norske skip. Ants Lepson fikk hyre på et norsk skip da han var 16 år. Da han seilte ut med skipet ble han samtidig statsløs. Familien hadde kommet som flyktninger til USA i 1948. Da Ants Lepson tok hyre hadde familien enda ikke fått permanent oppholdstillatelse. I flere år vekslet han med å seile til sjøs og sitte i fengsel. Han sier at han kan si at han har sittet i fengsel uten å gjøre noe galt. Når skipene kom til havn gjemte mannskapet ham siden han ikke hadde pass. Når han ble oppdaget ble han fengslet. Han har sittet i fengsel i Rotterdam, Antwerpen, Swansea, Glasgow og i den Dominikanske republikk. Han ble tatt av politiet i Frankrike, men der så de ikke at han vare en fare for franskmennene. De slapp han derfor fri, og spanderte en pakke sigaretter på han, forteller Lepson med et lunt smil om munnen. Lepson var aldri fengslet i mer enn tre uker. I Swansea låste de ikke døren til cellen en gang. Lepson mente han ble behandlet bra, med unntak av fengslet i Antwerpen.
Statsløs
Skipene seilte videre når han ble fengslet som statsløs. Vanligvis ordnet det seg med at han fikk
hyre på et nytt skip. I Dunkirk i Frankrike var det ikke så lett. Det var ingen skip han kunne mønstre på. Lepson forteller at han da gikk på bommen i Dunkirk. Han hadde ikke penger og ikke jobb. Ettertenksomt forteller Lepson at han da lærte å kjenne det livet også. Lepson var statsløs i seks år. Han klager ikke. Han mener flyktninger har det mye verre i dag. Han tenker særlig på de som sitter i asylmottak år etter år. Lepson mener at hans veksling mellom å være i sjømann og bli fengslet, var en helt annen frihet enn de som sitter på asylmottak i dag.
I dagens Arendal er Ants Lepson en kjær person. Da han kom til Arendal som ung sjømann ble han derimot ikke ønsket velkommen. Myndighetene ønsket ham ikke til Arendal. Han fikk under tvil opphold i tre måneder. Det var takket være to kvinnelige ansatte på konsulatet i Hamburg. De sørget for de nødvendige papirene for at han kunne oppholde seg i Arendal i 1955. Lepson sa han skvatt hver gang han så en politimann på den tiden.
Han søkte styrmannsutdanningen på Sjømannskolen i Arendal i 1957. Han fikk avslag. Det ble begrunnet med at han som utlending ville sinke undervisningen. Da gikk faren til en kamerat fra skipene opp på Sjømannskolen og slo neven i bordet. Hans Bernhard Christensen, som selv seilte skipper for Texaco, forlangte at Lepson skulle bli tatt inn på Sjømannsskolen. Lepson ble tatt inn på Sjømannsskolen etter Christensens insisterende besøk. Sjømannskolen tvilte veldig på denne «utlendingen». Ants Lepson gjorde tvilen til skamme. Han gikk ut med topp karakterer. S i alle fag og best av alle.
Takker Arendals-familie
Ants Lepson er takknemlig over hvordan familien Christensen tok imot ham i Arendal. Lepson besøkte foreldrene til kameraten fra sjøen hver dag når han var i Arendal. Når Christensens egen sønn var på sjøen «vikarierte» Lepson som familiens sønn. Da Lepson gjorde det topp på styrmannsskolen gikk Hans Bernhard Christensen opp på Sjømannskolen og sa «Hva var det jeg sa!» Hvis Christensen ikke hadde grepet inn hadde ikke Lepson fått anledning til å gå på styrmannsskolen. Det viser hvilken forskjell ett menneske kan gjøre i et annet menneskes liv.
Ants Lepson traff kona da han gikk på skipperskolen i 1959. «Jeg traff henne på en fest, og festen har fortsatt i 60 år» forteller Lepson. Da kona traff Lepson i 1959 var det mange som advarte. Foreldrene hennes kunne ikke forstå at hun ville være sammen med en mann som var sjømann, utlending og statsløs. Astrid lot seg ikke overtale til å gi slipp på Lepson. De holdt sammen til hun gikk ut av tiden
senvinteren i 2022.
Utdannelse og norsk kone var ikke tilstrekkelig for å bli norsk statsborger. Han måtte søke flere ganger om permanent oppholdstillatelse. For å føre norske skip måtte han ha norsk statsborgerskap. Det fikk han omsider på ambassaden i Toronto i 1962. «Da kunne jeg begynne å si vi i Norge», sier Lepson.
Ants Lepson har ført mange norske skip, både i handelsflåten og Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Svanen. Han har også vært kaptein på verdens eldste hjuldamper, Skibladner. Lepson sto også for restaureringen av Boy Lesley i 1980.
Testkjører
I dag er det mange som ikke vet hvor store deler av året sjøfolk var ute. Ants Lepson gikk i land i 1966 for at kona ikke skulle være alene når han var på sjøen. «Hun giftet seg vel ikke med meg for å være alene», sier Lepson. Han tok jobb på Fjordplast på Fevik, som den gang var Norges største plastbåtfabrikk. Lepsons jobb var å teste båtene. Han var såkalt destruksjonskjører, det man ville kalle testpilot i dag. Hans oppgave var å utsette båtene
sosiale treffsted i mer enn 60 år. Alltid smilende, alltid blid – og han har alltid noe å fortelle.
for ekstreme påkjenninger. Den gang fantes det ikke HMS og verneutstyr. Lepson testet båtene slik at bensintanker sprakk, motorer ble ødelagt og interiøret i båtene ble slengt veggimellom. Det gikk hardt utover helsen til Lepson. Han våknet stadig med blod fra ørene om nettene. Om dagene pisset han blod etter den harde testingen av båtene. Testingen bidro til at båtene hele tiden ble forbedret. Til slutt hadde de ingen tenkelige feil. Siden førte han båtene til kjøpernes hjemmehavner. Det ble ofte strabasiøse turer.
Lepson gikk ikke i land for godt. Han førte flere skip etter årene hos Fjordplast på Fevik. Ett år hadde han sin egen frakteskute Sturla. Der lastet og losset han i Pollen, like utenfor Strand Café. Havnen i Arendal gikk langt inn i Pollen før Pollen ble en havn for småbåter og rekreasjon. Når skipet la til havn i Arendal, brukte han bryggesjauere uten faste jobber. De fikk en krone per tonn med last. Det kunne gi en god dagsbetaling i 1972. I Arendal ble de ofte omtalt som dagdrivere og var lite respektert. Lepson hadde derimot bare gode erfaringer med dem. Han syntes de var hyggelige karer alle sammen. De var opptatt av å bli ferdig
og omflakkende sjømann – før han kom på sjømannskolen i Arendal, fant sin kone her – og endte opp som berømt marinemaler.
med jobben før Vinmonopolet stengte. Det hendte de la igjen noen flasker med øl til Lepson som takk for at de fikk jobben.
I 1970 kjøpte kona Astrid malersaker til Lepson. Det ble begynnelsen på hans andre karriere, som marine maler. Hans kjennskap til båter har gitt ham de beste forutsetninger for å tegne og male skip. Han har hatt mange utstillinger. Det har alltid vært utsolgt. Hans malerier finnes på Stavanger Sjøfartsmuseum, Sjøfartsmuseet, Kuben i Arendal og på et museum i Frankrike. Selv om han er en ettertraktet maler av skip, har han likevel merket at kunsten hans ikke er fin nok. Da han ønsket å ha utstilling på Bomullsfabrikken i Arendal, var svaret nei.
Flukten
Ants Lepson ble født i Estland i 1934. Da han var 10 år flyktet familien til Sverige. De flyktet på grunn av russernes okkupasjon av Estland. De følte seg ikke trygge i Sverige. Svenskene skjønte ikke hvorfor estlenderne flyktet fra Estland. Sverige sendte da mange estlendere tilbake. Familien Lepson ga seg derfor ut på en ny ferd til USA i 1948, for å slippe å bli sendt tilbake til Estland. Like etter at
skipet nådde Wellington i North Carolina, sank det. Familien Lepson hadde ikke innreisepapirer og ble derfor internert på Ellis Island i fire og en halv måned. Lepson mente de ble godt behandlet der. «De fikk mat», sier han uten et snev av klage i stemmen. Etter fire og en halv måned var det en luthersk verdensorganisasjon som kausjonerte for dem. Faren til Lepson fikk da jobb på et slakteri i Pennsylvania. Lepson og broren syntes det var helt greit å bo og gå på skole i Pennsylvania. Foreldrene syntes det var ensomt.
Det var ingen å snakke med for foreldrene. Etter ett år fikk faren jobb som vaktmester i New York. Det var der den unge Ants Lepson kom i kontakt med norske sjøfolk som sa man kunne seile til sjøs fra man var 15 år. Dermed kastet Ants Lepson loss fra Amerika. Det ble en ganske kronglete vei til Arendal. Når man treffer Ants Lepson med en skisseblokk under armen i Arendal kan ingen gjette at mannen ble fengslet som ung. Fordi han var statsløs.
En gang i året kårer Markedsforum regionens beste markedsfører, og i år ble det Sørmegleren som stakk av med seieren, og den gjeve tittelen «Årets beste markedsfører».
AV REDAKSJONEN
80 lokale markedsføringsinteresserte fra bedriftene i regionen var samlet torsdag kveld for å få med seg utdelingen av årets markedsfører på Street Food Arendal.
I kåringen vektlegges blant annet unikhet, tydelighet og synlighet, og at kampanjen treffer aktørens egen merkevare, verdier og publikum.
Over femti forskjellige bedrifter ble folkenominert og utskilt med stadig strengere kriterier fra juryen, til de til slutt satt igjen med fem finalister. De andre finalistene var Agder kollektivtrafikk, Strand Hotel Fevik, El direkte og Norse Atlantic Airways. Men til slutt var det altså Sørmegleren med Dag Otto Lauritzen på laget som imponerte en enstemmig jury med sin kreativitet og synlighet.
Juryens begrunnelse:
«I tøff konkurranse med noen av Norges sterkeste meglerkjeder så har Sørmegleren opparbeidet seg unik posisjon i sitt nedslagsfelt. De siste året har de gjennom konseptene “Dag Otto Befaler” og “De sterkeste kortene” gjennomført markedsføringskampanjer med en tydelig profil, alt for å understreke at Sørmegleren er megleren som står på for kundene – uansett.
Juryen er imponert over kreativiteten som gjenspeiles i den konseptuelle ideen. Den har god lokal forankring og fremstår som svært profesjonelt gjennomført i sin utforming. Det er brukt en god miks av tradisjonelle og mer nye kanaler, som sammen gir god dekning i målgruppene Sørmegleren retter seg mot. Gjennom innsikt og rapportering vises det til effekt i form av økning i antall leads og en forsterket posisjon i sitt område.»
Styrke pris og vinnere
Markedsforum forteller at de i år har gjort store grep for å revitalisere prisutdelingen og øke interessen for
både vinnerne og faget. De mener at å profesjonalisere markedsføringsfaget i regionen er viktig, både for å holde regionens bedrifter og markedsføringskampanjer lokalt, og på et like høyt nivå som i hovedstaden og resten av landet.
Premien inkluderte en spesiallaget eikeplakett fra
Henriksen Snekkeri, blomster, og en sjekk på 50.000 kroner i markedsføring hos hovedsponsoren Agderposten.
Vi gratulerer Sørmegleren ved Helga Sverdrup Hvass, Tone Solheim Grøsle og Dajmi Egenes Birkedal, og selvfølgelig resten av deres team med tittelen «Årets markedsfører i regionen 2022».
Bystyret skal i møte torsdag ta stilling til gjeninnføring av boplikten i kommunen. Siden denne ble opphevet i 2014 har det i enkelt områder væren en dobling av eiendommer som er gått over fra fast bosetting til fritidsbruk.
Kommunedirektøren anbefaler at boplikten ikke gjeninnføres, blant annet på grunn av utfordringer kommunen vil ha i å håndhever loven. Hun mener kommunen mangler nødvendige verktøy til å følge opp de som ikke oppfyller folkeregisterets krav til å være bosatt på en eiendom, noe som etter hennes vurdering svekker boplikt som virkemiddel til å oppnå målet om fast bosetting.
Spørsmålet om boplikt har vært til politisk behandling flere ganger. I møte 16. desember 2021 vedtok bystyret følgende:
«Boplikt: I lys av den nye situasjonen med kraftig økning i behovet for boliger, vil Arendal kommune vurdere å innføre boplikt. I løpet av 2022 skal det bli avgjort hvordan dette skal gjennomføres med tanke på utforming av regelverk og geografisk omfang.»
Da spørsmålet om boplikt kom på dagsorden i møte 29. september i fjor der innstillingen fortsatt var nei til boplikt, sendte politikerne saken tilbake til kommunedirektøren med følgende vedtak:
«Arendal bystyre ønsker å få saken tilbake til ny behandling. Til denne behandlingen må det legges fram grunnlagsmateriale som viser utviklingen geografisk fordelt for antall boliger hvor det ikke er noen registrert bosatt for perioden etter at boplikten ble opphevet. Det bør også gå fram hvor mange som er overtatt ved arv. Dette som et grunnlag for å vurdere den geografiske og saklige avgrensingen.»
Kommunedirektøren har til toersdagens nye behandling av saken hentet ut tall. Disse viser at det før 2015 var totalt 315 fritt solgte boliger og førstegangskjøp hvor det ikke var noen folkeregistret. Dette tallet har økt til 849 (fritt solgte + førstegangskjøp) per september 2022. Når det gjelder boliger som var overdratt ved arv eller lignende var det 361 boliger som ikke hadde folkeregistrerte beboere per 2015, mens det for september 2022 var totalt 578 boliger overdradd ved arv eller lignende hvor ingen var folkeregistret. Totalt er det da 1 427 boliger som per september 2022 ikke har noen folkeregistret.
Kommunedirektøren skriver i saksdokumentene til det kommende bystyremøte:
«Vi ser dermed en kraftig økning i boliger som er solgt
på det åpne markedet i 2021 og 2022, hvor det ikke er noen folkeregistret. Her kan det være noe feilmargin, da vi ikke har opplysninger om noen av disse boligene eksempelvis ikke er innflyttet på grunn av oppussing eller lignende. I tillegg antas det at pandemien og reiseforbudet som kom som følge av denne, bidro til at mange valgte å kjøpe fritidsbolig/sekundærbolig i Norge.»
Selv om tallene viser at det har vært en økning i antall boliger hvor ingen er folkeregistret etter at boplikten ble opphevet, anbefaler kommunedirektøren likevel at boplikten i kommunen ikke gjeninnføres.
Som alternative løsninger til ikke å gjeninnføre nullkonsesjon, fremmes to alternative forslag:
Alternative løsninger a)
Arendal bystyret vedtar å gjeninnføre nullkonsesjon (boplikt). Administrasjonen utarbeider et konkret forskriftsforslag som etter høringsrunde kan vedtas av bystyret, jf. forvaltningsloven § 37 flg. Bystyrets vedtak må stadfestes av Landbruksdirektoratet, jf. forskrift av 8. desember 2003 nr. 1479 § 6 andre ledd. Dokumentnr.: 22/15406-5 side 4 av 4
b) Arendal bystyre vedtar å gjeninnføre boplikt,
og strammer inn ved at fritak ved arv fjernes, i følgende områder: a. Sentrum b. Revesand c. Kolbjørnsvik d. Skilsø e. Narestø Administrasjonen utarbeider et konkret forskriftsforslag som etter høringsrunde kan vedtas av bystyret, jf. forvaltningsloven § 37 flg. Bystyrets vedtak må stadfestes av Landbruksdirektoratet, jf. forskrift av 8. desember 2003 nr. 1479 § 6 andre ledd.
c) Arendal bystyre vedtar å gjeninnføre boplikt i hele kommunen, strammet inn ved at fritak ved arv fjernes i hele kommune. Administrasjonen utarbeider et konkret forskriftsforslag som etter høringsrunde kan vedtas av bystyret, jf. forvaltningsloven § 37 flg. Bystyrets vedtak må stadfestes av Landbruksdirektoratet, jf. forskrift av 8. desember 2003 nr. 1479 § 6 andre ledd. d) Arendal bystyre vedtar å gjeninnføre boplikt i hele kommunen, strammet inn ved at fritak for nye boliger fjernes i hele kommune.
Administrasjonen utarbeider et konkret forskriftsforslag som etter høringsrunde kan vedtas av bystyret, jf. forvaltningsloven § 37 flg. Bystyrets vedtak må stadfestes av Landbruksdirektoratet, jf. forskrift av 8. desember 2003 nr. 1479 § 6 andre ledd. Arendal 1.3.2023
ETTER 0-KONSESJONEN: Kilsund er ett av områdene i Arendal hvor det nå dokumenteres en stekt vekst i helårsboliger som er gått over
Kaya Asdal fra Bjorbekk som ny andrekandidat på Arendal Venstres liste til kommunevalget, etter at Cecilie Larsen fikk så godt jobbtilbud i Stavanger at hun blir boende utenfor kommunen i noen år.
Kaya Asdal (29 år) går inn som kumulert kandidat på plassen bak ordførerkandidat Helene Falch Fladmark. Asdal vil sette natur og klima høyest på agendaen i Arendal. Hun stiller også til valg fordi Arendal trenger flere unge kvinner som engasjerer
seg i lokalpolitikken, og for å gi småbarnsforeldre en høyere stemme i en hektisk hverdag. Da Kaya i 2017 returnerte til Arendal etter noen år utenlands fikk hun bakoversveis.
Den lille sørlandsbyen hun reiste ifra noen år tidligere hadde nå blitt en nytenkende og driftig by med masse pågangsmot. Dette ønsker hun å være med å utvikle videre. Kaya har tidligere jobbet i GRID-Arendal og var en av grunnleggerne til den lokale foreningen Sjøsjukt. Hun er utdannet kystsoneøkolog og jobber i Agder fylkeskommune hvor hun er med på å drive den blå utviklingen på Agder fremover.
Venstres liste i Arendal har 45 navn, 22 kvinner og 23 menn. De første fire kandidatene er kumulerte. I tillegg til Helene Falch Fladmark og Kaya Asdal, er det Oddvar Godø Elgvin og Mats Winther Maltby.
Det sto internasjonal sus over åpningen av Eaton Hernis nye fabrikk på Longum i Arendal torsdag, med besøkende fra så vel Dubai, USA og England – for uten gjester fra hele Norge. En forsamling som i seg selv viser bedriftens globale tyngde og interesse.
rdfører Robert Cornels Nordli klippet det røde silkebåndet som innledet bedriftens nye tid:
– Jeg er veldig glad for at Eaton Hernis videreutvikler seg som en kompetansebedrift her i Arendal kommune. Den nye fabrikken er et viktig signal på at selskapet satser, og jeg er glad for at vi som kommune har klart å legge til rette for dette. Jeg er meget imponert over hva selskapet har gjort fram til nå og gleder meg til framtiden, sa ordføreren.
I åpningstalen viste daglig leder Svein Haglund til at bedriften nå gikk inn i en ny tid:
– Åpningen av vårt nye utviklings- og produksjonsanlegg i Arendal er en viktig milepæl. Moderniseringen styrker vår evne til å utvikle og produsere verdensledende overvåkningskameraer og systemløsninger, sier daglig leder for Eaton HERNIS, Haglund.
Til hele verden
Hernis er en del av det globale energistyringsselskapet Eaton. Fabrikken i Arendal produserer avanserte overvåkningssystemer som eksporteres til hele verden.
I den nyåpnede bygingen arbeider det nå rundt 94 personer. Siden 1988 har selskapet utviklet og produsert overvåkingskamerear på Hisøy.
De nye lokalene er skreddersydd etter de behovene Hernis har til rasjonell drift, og utgjør I alt 2 300 kvadratmeter. I utviklingen av bygningen er det lagt stor vekt på energiøkonomisering:
Vi reduserer energiforbruket med mer enn 80 prosent sammenlignet med selskapets tidligere fabrikk. Det er særdeles godt isolert og har energieffektive varme- og kjøleløsninger basert på vann-til-vann varmepumper som utnytter grunnvann fra 250 meter under bakken, såkalte energibrønner. Bygningen er også klargjort for installasjon av solceller og et energilagringssystem som både kan lagre og styre energien, sier Haglund til Arendals Tidende.
I tillegg til produksjon til ferdige egenprodukter, inneholder bygningen forskning-, utvikling- og treningsfasiliteter for å utdanne neste generasjons eksperter innen lukkede kamerasystemer.
Overvåkningskameraer
Eaton HERNIS produserer avanserte overvåkningsløsninger på skreddersøm for kunder fra alle verdensdeler. Felles er at systemene er har lang levetid
og tåler særdeles krevende miljøer. – Vi leverer nøkkelferdige kamerasystemer for prosessog industriovervåkning. Disse er et viktig verktøy for å trygge personell og utstyr på eksempelvis havgående fartøy, offshore og onshore olje- og gassinstallasjoner, offshore vindmøller eller gruver. Kamerateknologien brukes i værharde og ekstreme miljøer, tåler slag, salt, ekstrem kulde og varme, og er sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder, forklarer Haglund.
Han forteller at den nye fabrikken gjør selskapet i stand til å tilpasse kameraer og løsninger etter kundenes ønsker raskere.
– Den tidligere fabrikken vår på Tangen var dårlig egnet for produksjon. Med denne nye toppmoderne fabrikken vil vi produsere mye raskere. Målet er en effektivitetsøkning på 10-20 prosent, og i tillegg er bygget fleksibelt og legger til rette for vekst, avslutter Haglund.
Om Eaton Eaton er en ledende virksomhet globalt med høy kompetanse på energistyringsteknologi og -tjenester.
- Vi leverer løsninger for kraftdistribusjon, kretsbeskyttelse, strømkvalitet, reservestrøm og energilagring, kontroll og automatisering, el-sikkerhet og miljøvennlige løsninger. Med en helhetlig tilnærming til våre tjenester,
kanaler og digitale plattformer, hjelper vi kunder over hele verden med å løse utfordringer innen styring av energi, sier direktør Simon Matthieson i Eaton. Han forklarer at Eaton arbeider for å forbedre livskvaliteten og miljøet gjennom bruk av energistyringsteknologi og -tjenester.
- Vi tilbyr bærekraftige løsninger som lar kundene håndtere elektrisk, hydraulisk og mekanisk kraft – mer sikkert, effektivt og mer pålitelig, sier han og forteller at Eaton i 2022 omsatte for 20,8 milliarder dollar, og selger produkter til kunder i mer enn 170 land.
- Vi har omtrent 92 000 ansatte, sier han.
Ordfører Robert Cornels Nordli klippet silkebåndet og åpner den nye fabrikken til Eaton HERNIS på Longum. Til venstre daglig leder av HERNIS Svein Haglund og EATON-direktør Simon Matthieson. EN MILEPÆL: - Innvielsen av vårt nye utviklings- og produksjonsanlegg i Arendal er en viktig milepæl for Hernis, sier daglig leder Svein Haglund.-30% Plisségardiner,
Kampanjen varer til 16. april
GRATIS BEFARING
400 02 678
fasadeprodukter.no
KAKEFEST: Den rundt 90 mann store staben feiret den nye fabrikken med kake og godt humør! Her en trio med f.v. Ingunn Tveite, Hilde Stabel og Mona Heen Eivindsen.
RobuST: Enhetene er utført i syrefast stål for å tåle alle ekstreme klimapåkjenninger, både over og under vann.
TEST: Kristian Skjelnes under arbeid i testavdelingen.
NYSKAPING: Kjetil Wiig ved prototypen av et nytt avansert kamerasystem, som viser både vanlig bilde og termiske bilde fra en og samme enhet.
LAGERRoboT: Laget for komponenter er organisert i en «Robot-Heis».
ENERGIØKoNoMISK: Den nye fabrikken på Longum på 2 300 kvadratmeter, effektivt tilpasset virksomheten og spesielt energiøkonomisk, med en besparelse på 80 prosent av energibruket i sin tidligere bygning på Hisøy.
KANTINEVERT: Deler av åpningen var lagt til Longum Teknologisenter, der kantinevert Ruta slo til med de aller beste, varierte og lekreste RETTER.
Dag 50%2
Badelandet inneholder basseng og attraksjoner for hele familien. Et av Norges største innendørs badeland.
Ligger i Kristiansand. Se åpningstider på aquarama.no
Påskeprogram, hver dag:
Skumfest i paradisbukta: 11.30
Møt AquaLama: 12.30 og 14.30
Jakten på den forsvunne diamant: 13.30 og 15.30
Forrige uke, samlet et mengde lokale håndverkere seg på Munkehaugen Kultursenter, for å lære mer om organisasjonen Norges Vel og Håndlaget/ Economusee nettverket for bedrifter.
Rudolf AARli SAlveSenålet å drøfte hvordan Arendal og Agder kan ta en ledende posisjon som destinasjon for kunst, design, håndverk, lokal mat og drikke.
Nytt styremedlem fra Arendal
Lisbeth Iversen, leder for nettverket Med Hjerte For Arendal, har nylig gått inn som konstituert styreleder for Håndlaget.
Nå ønsker hun å rette større fokus på Agder som besøks destinasjon og systematiske måter å samle lokale håndverkere og samarbeidspartnere på. Et konsept inspirert av et lignende vellykket nettverk fra Quebec i Canada, hvor Håndlaget er aktiv medlem. (Economusee).
-Håndlaget ideen som jeg har blitt så glad i, legger til grunn måter å se ressursene våre i en større sammenheng. Selv leder jeg et stort organisk klyngenettverk bestående av over 100 lag og organisasjoner, hvor vi sammen jobber med å kultivere gode samskapingsprosesser mellom frivillige, kultur- og næringsliv, fylker og kommune lokalt i Arendal/Agder.
– Vi har mye til felles med Håndlaget filosofien, og som samfunns-, by- og stedsutviklere i Arendal, og i forbindelse med vårt 300s jubileum, jobber vi hele tiden for å utvikle nye spennende prosjekter. Det samme ser jeg også frem til i tiden fremover som en del av Norges Vel og Håndlaget / Économusée
16 18 Arendals Tidende Påskemagasin 2023
Nettverket internasjonalt, sier Lisbeth.
Ønsker velkommen
Det siste året har Lisbeth også jobbet tett med Håndlaget nettverket og seniorkonsulent Per Gunnar Hettervik. Nå står en ny kategori innen håndlaget på blokka fremover. Arendal som Håndlaget destinasjon er absolutt aktuelt.
– Lisbeth som nå er innstilt som ny styreleder i Håndlaget, vil med hennes bakgrunn, tanker og planer for organisasjonen, gjøre et viktig arbeid med å tilrettelegge for en ny og viktig leverandør av kulturopplevelser i reiselivet. Vi gleder oss, forteller seniorrådgiver Per Gunnar Hettervik ved Norges Vel.
Hva er Norges Vel?
Norges Vel er Norges eldste organisasjon med fartstid helt tilbake til 1700-tallet. Under denne finner vi flere
underkategorier, blant annet Norgesmedaljen og Håndlaget, hvilket er et nettverk for håndverkere som er blitt valgt ut på grunn av sitt engasjement til kvalitet og autentisk arbeid, det som er EKTE.
-Veldig få kjenner til Norges Vel, men kort fortalt er vi opptatt av å skape livskraftige lokalsamfunn gjennom ideell næringsutvikling.
-Reiseliv og turisme kan også blitt selve limet som binder oss sammen, ikke bare for de besøkende, men også de som bor lokalt og driver næring.
Driver du med håndverk av høy kvalitet og autensitet, oppfrodrer vi dere alle til å kontakte Lisbeth Iversen, avslutter Per Gunnar Hettervik.
Nettverkstreff: Håndlaget er et nasjonalt nettverk for håndverkere som driver med autentisk arbeid av høy kvalitet. reiseopplevelser: Per Gunnar Hettervik, seniorrådgiver i Norges Vel, presenterte hvordan fokus på reiseliv, turisme og opplevelser styrker muligheten for økt suksess som næringsdrivende.Hverdagsprat:
Påsken er rett rundt hjørnet, og i ferien har jeg og kjæresten planlagt ikke bare en, men to hytteturer. En til Bortelid og en til Åmli.
Rudolf AARli SAlveSenEn skikkelig hyttetur er noe av det beste jeg vet, og i påsken skal vi opp på hytta hele to ganger.
Ritualet er ganske så fast, for når avisen er sendt til trykk, er det rett hjem for å pakke baggen og kjøre av sted. For hver km vi nærmer oss, kjenner jeg at alt stresset hjemme i Arendal gradvis avtar mer og mer.
Mountain men og snop
Under påskehøytiden går det også sport i å hive i seg mest snop, se mengder med serier som Mountain Men, britiske kakebaking-serier og oppussingsprogrammer som Escape to the Chateau osv. Godt pakket inn i under dynen, med fyr i peisen og magen full, lader kroppen, mens man får både tid og lov til å drømme seg vekk.
For vi nordmenn elsker nemlig helligdager. Og styrer mye av både liv og ritualer rundt dem. De siste ukene før en ferie, jobber folk gjerne på spreng, så påskeferien kan tilbringes lengst mulig vekk fra både Gud og hvermann, selv om påsken er i tråd med nettopp kristendommen. Forståelig nok egentlig, for hverdagen har blitt altfor slitsom syns jeg.
Hverdagsprat:
Kvier du deg for å ringe, eller kan du ta opp telefonen og deg for kongen, dronninga og Petter Stordalen?
For skal du komme deg opp og frem i verden, sies det at du må ha litt spisse albuer. En person som ærgjerrig higer etter, eller arbeider for å oppnå noe (f.eks. å gjøre suksess eller karriere, skaffe seg makt, ofte ved å innynde seg hos sine overordnede e.l.).
Kapital Næringsmagasin
En tilfeldig dag for snart 10 års siden, ringer jeg redaktøren i Kapital Næringsmagasin litt på impuls. Damen på den andre siden svarer høflig, hvem der?
Kort presenterer jeg at jeg er frilanser og driver mitt eget design selskap. Jeg spør også om de kunne tenke seg å prøve noe nytt. F.eks hjelp til å brekke sider eller lage illustrasjoner. Hun sier omsider ja og jeg får i oppdrag å lage neste utgaves forsidebilde.
Omsider sender jeg henne mitt endelige forslag komponert i Photoshop. En illustrasjon av børsen knekt i to. Redaktøren er fornøyd, men legger til at hun har hatt en lengre diskusjon med produksjonsansvarlig, som syntes dette konsulent sprellet var passe uortodoks.
Skipress
Påsken er også den ferien hvor det er mest forventninger til å stå på ski, særlig langrenn.
Fra barndommen var det derfor høye forventninger, spesielt fra min farmor om at vi måtte krysse “kontinentet” minst 1 gang i løpet av ferien. Hun fikk mye passiv “munke protest” fra en liten og svært romslig gutt, godt plantet i sofaen og neven ned i en diger ostepop pose.
En hyttetur var et sted å slappe av, kom det fra meg. Viljesterk som farmor var, klarte hun omsider å mase meg ut av huset,
og lokke meg over fjellet med sjokolade. Oppover var det tungt å gå, bortover kjedelig og nedover datt jeg jo bare! Men når vi omsider var hjemme igjen, takket jeg henne alltid for turen, for det var jo ofte både fantastiske omgivelser og natur.
Så om du enten skal forlate samfunnet i påsken for å roe ned, marinere deg godt i rødvin eller leke polfarer, husk på at vi er heldige som bor i Norge, og kan få lov til å oppleve slikt et trygt og vakkert land. Nå har du endelig sjansen til å senke skuldrene.
God påske!
Likevel insisterer hun på å bruke forsalget, for kjemien mellom oss på telefon er god. Neste uke er arbeidet mitt likevel å finne i butikkhyllen.
Likte hun kanskje selvtilliten?
Etter alle disse årene, dukker det stadig opp episoder fra ungdommen som får meg til å flire over at jeg manglet bakkekontakt. For jeg legger ikke skjul på at jeg sikkert hadde all selvtillit i verden da jeg ringte. Ikke var jeg best i landet heller, langt i fra. Jeg var heller middels/dårlig.
For å sitere Stordalen: Solgte jeg de jordbærene jeg hadde. Og jeg solgte dem!
I en av biografiene til Petter Stordalen, fortelles det om hans jobb som kjøpesenterleder, hvor han fikk sin mor til å ringe han hver dag, og organisere en haug med liksom møter, for å virke opptatt.
Moralen er at hvis du har tro på deg selv, vil andre begynne å tro på deg. Resten kan du lære deg underveis.
Du behøver ikke alltid være best, men for å lykkes må du tørre å ta den første telefonen.
Rudolf AARli SAlveSen
Intervju med Ragna Dahl:
Forfatter Ragna Dahl har fått strålende kritikker landet rundt for sin roman «Kameleonjenta». Nå er hun aktuell med oppfølgeren «Skumringsmannen» som allerede har høstet flere femmere og seksere hos landets største bokanmeldere. Mellom foredrag og bokbad med suksessforfatterne Myriam H. Bjerkli og Jørn Lier Horst, var den fremadstormende Arendalitten likevel ikke vanskelig å be på et intervju med lokalavisen.
i møtes med stor entusiasme og omfavnes med en god klem en vårdag på Lille Andevinge. Umiddelbart fremstår Ragna som en lykkelig, energisk og utadvendt dame, og fra første øyeblikk bombarderes vi med positivitet og varme ord.ellom foredrag og bokbad med suksessforfatterne Myriam H. Bjerkli og Jørn Lier Horst, var den fremadstormende Arendalitten likevel ikke vanskelig å be på et intervju med lokalavisen. i møtes med stor entusiasme og omfavnes med en god klem en vårdag på Lille Andevinge. Umiddelbart fremstår Ragna som en lykkelig, energisk og utadvendt dame, og fra første øyeblikk bombarderes vi med positivitet og varme ord.
Den sprudlende positiviteten gjør jo at man ikke kan unngå å undres over at bøkene hennes er preget av en dysterhet og angst, og har veldig fokus på blant annet vold i nære relasjoner og de psykiske konsekvensene av dette. Det får en jo til å lure, hvem er Ragna egentlig bak den sprudlende fasaden, og hva er historien bak det mørket hun skriver om i bøkene sine?
Selvopplevd
Ragna er født i Tvedestrand, og bor i dag på Tyholmen i Arendal nær sine barn og barnebarn. Hun har jobbet som sykepleier i 35 år, og har alltid hatt en interesse for å skrive dikt, sanger og noveller ved siden av arbeidet. Det var først i 2019 at hun debuterte som romanforfatter med boka «Kameleonjenta» som raskt fikk strålende kritikk og tilbakemeldinger for sitt fokus på blant annet mobbing, mental helse og voldelige forhold.
Fra en sprudlende introduksjon begynner Ragna å fortelle om seg selv, og tar en liten pust i bakken før hun begynner å fortelle om en selvopplevd langvarig mobbehistorikk og en vond hemmelighet hun har holdt for seg selv i lang tid.
Det var først i voksen alder da Ragna begynte å få flashbacks fra fortiden at hun ønsket å fortelle sin historie, og sette fokus på vanskelige temaer som
Arendals Tidende Påskemagasin 2023
mobbing, vold i nære relasjoner, og hvorfor mange blir i voldelige forhold.
-I godt voksen alder begynte jeg å få tilbakeblikk av traumatiske minner som gjorde at alt ble veldig mørkt. Jeg fikk diagnosen PTSD og ble veldig dedikert på å skrive om det jeg hadde opplevd, forteller hun.
Vanskelige tema
Ragna forteller at mange vegrer seg for å tenke på temaer som mobbing og vold, fordi det er så truende og ubehagelig at en ikke ønsker å tro at det kan foregå så nære en selv, med folk du kjenner.
- Man vil jo ikke tro at noe så vondt foregår rett foran deg. Det skjer overalt med folk du kjenner godt og omgås hver dag, men det er skjult. Du ser kanskje en lykkelig fasade men aner ikke hva som foregår bak lukkede dører.
- Jeg har selv vært nær å bli drept, jeg føler slagene på min egen kropp og bærer de med meg. Derfor er jeg veldig opptatt av å gjøre folk bevisste på dette,
og min måte å tvinge frem en bevissthet hos folk er jo å skrive om det.
Hun forteller at det å bli i et voldelig forhold er veldig stigmatisert, og at folk ofte bagatelliserer det ved å si at det er jo bare å gå, eller spørre hvorfor en ikke bare gjør noe med det.
- Det er jo veldig mye mer komplisert enn det, livet ditt blir jo på en måte som et fengsel du ikke kommer vekk fra. Det kan til og med være livsfarlig å dra fra noen som er ustabil og potensielt veldig farlig, spesielt når de ikke har noe mer å tape og ikke slipper taket. Det er en alvorlig trussel og gjelder dessverre veldig mange flere enn man skulle tro, forteller hun.
Hører sammen
Bøkene «Kameleonjenta» og «Skumringsmannen» handler begge om karakteren Anna og hennes datter Gabriella. Mens den første boka handler om Annas voldelige forhold, forteller «Skumringsmannen» om en Anna som endelig har klart å redde seg selv og datteren ut av et voldelig ekteskap. Anna har møtt en ny mann og forsøker å leve et normalt
liv, men en dag holder ikke fasaden lenger, og fortiden og angsten innhenter henne. Anna søker hjelp, men når skumringen og mørket kommer blir hun stadig mer usikker på om noen forfølger henne, eller om det er traumene som trekker henne lenger og lenger ned i mørket. «Den svarte strengen av redsel legger seg i kroppen. Med det samme tenker jeg på skyggen i kjøkkenvinduet. Var det Alexander jeg fornemmet. Har han fulgt etter meg. Er han der i skyggen av trærne, kommer han nå og tar meg? Hvorfor i all verden sjekket jeg ikke huset eller låste døren før jeg dro? Hvorfor kan jeg aldri lære å være smart. Den uhyggelige fornemmelsen forsterker seg idet regnet stilner.»
I «Skumringsmannen» følger vi hele tiden Annas tanker og frykten om at eksmannen forfølger henne i mørket. Hun kjemper en konstant kamp med seg selv og sine egne tanker, og som leser følger man hele tiden tankene rundt angsten og hvorfor hovedpersonen tenker som hun gjør. Man kommer under huden og inn i hodet på Anna, og det psykologiske aspektet er der intenst gjennom hele boken. Ragna legger til at
oppfølgeren fint kan leses frittstående, men man vil nok forstå mer av forhistorien og kjenne hovedpersonen bedre om man leser «Kameleonjenta» først.
Sårt og vanskelig
Ragna forteller at det er sårt og vanskelig å komme ut med sin historie, men at hun er veldig takknemlig for så mange gode tilbakemeldinger og god hjelp av venner og lesere. Hun holder også foredrag knyttet til tema fra bøkene og forteller at hun opplever at flere kommer bort til henne etterpå med sterke reaksjoner og tilbakemeldinger.
- Heldigvis er det mange som ønsker at jeg skal holde foredrag om de temaene jeg skriver om, og der får jeg masse fabelaktige tilbakemeldinger som gir meg stor inspirasjon og mot til å fortsette. Det koster for meg å lese fra bøkene mine og fortelle min historie, men det kommer folk opp til meg og gråter og forteller om sine egne opplevelser etterpå, og det er ganske sterkt.
Det handler jo om å nå ut til noen, og gi leserne en opplevelse, eller til og med påvirke og hjelpe dem
til å få det bedre, og utvide oppmerksomheten og bevisstheten rundt det jeg og mange andre opplever. Det har alt å si for meg, forteller hun.
Mens Ragna høster toppkarakterer i blogger og anmeldelser for «Kameleonjenta» og «Skumringsmannen» kan hun allerede nå avsløre at hun jobber med bok nummer tre. Dette er en frittstående bok som blir avsluttende for trilogien.
- Jeg er nesten ferdig med det første kapittelet, men kan si at den siste boken blir nok enda vondere. Det blir en viktig avslutning, men om det blir en lykkelig slutt må du nesten lese boken for å finne ut, avslutter hun.
Med påsken rundt hjørnet er det også høytid for å sette seg i godstolen med en god bok, og om du ikke har bestemt deg for årets lesing enda kan vi jo foreslå å ta med seg bøkene «Skumringsmannen» og «Kameleonjenta» på hytta i år.
sterke reaksjoner som gir henne inspirasjon og mot til å fortsette.
VIKTIG: Ragna mener det er viktig å sette fokus på vanskelige temaer som mobbing og vold i nære relasjoner, som hun skriver mye om i bøkene sine.
Kjøkkenet er 50 talls med respatex bord og sjakkrutete linoleum på gulvet. I stua er det teak hyller, gipsfigurer og blir du invitert inn i spisestua så er det som om du plutselig i en sigøyner spåkones hestekjerre.
– Når begynte du å samle på ting og tang fra 50,60 og 70 tallet?
– Det har alltid fulgt meg. Jeg har en hang til å ta vare på ting. Jeg har ikke samlemani, tror jeg, men jeg tar vare på
2726 Arendals Tidende Påskemagasin 2023
ting og tang jeg liker. Jeg har tatt vare på til og fra lapper fra jula gjennom mange år. Jeg samler ikke på alt det må ha en historie. Jeg har en hylle fra bestefar på Lillehammer med ting som jeg har fått etter han. «Televimsen» fra bestefar ville han ha tilbake en gang, men den er fortsatt her.
Hva er det kjæreste du har?
– Det må bli «Televimsen». Det var en slags premie som som bestefar hadde fra NRK. Den harjeg hatt siden jeg var ganske liten. Jeg tror jeg samler og tar vare på ting som jeg er glad i fordi jeg har flyttet så mye opp igjennom årene Tingene har gitt meg en slags trygghet. De har vært de samme, selv om stedene har vært nye for meg.
Vinyl
Når det gjelder musikk er det nok flest plater fra 70 tallet. Jeg har en samling av et dansk band som heter «south Rose» som har gitt ut plater siden 1968 og de gir fortsatt ut plater. Det er lyden av 70 tallet som jeg liker aller best.
– Hvor stor er samlingen din?
– Den er sikker på et par tusen. Både LP´r og singler. Jeg har nok hatt mer, fordi jeg har solgt litt og byttet bort litt. Det er hovedsaklig norsk musikk som jeg har samlet på. Har selvfølgelig noe annet også, som f.eks. Bob Dylan.
– Hva er diamanten i samligen din?
–Oi, det var vanskelig. Jeg har samlet på plater utgitt av plateselskapet MAI, og har endel av deres utgivelser. Det er ikke en komplett samling. De gikk konkurs på 90 tallet og det er ikke så lett å få tak i platene deres lenger. Men jeg er alltid på utkikk.
Sprø Musikk Festival
Jeg er jo her egentlig for å snakke litt om den sprøe festivalen. Dere flyttet til Eydehavn i 1992 og da var du 10 år. Det var samme år som Sprø Musikk festivalen startet opp.
Øivind CromptonHjemme hos Kjetil er det fullt opp av retro ting og tang. Hele huset er på en måte en slags tidsreise.Televimsen er en navnet på en dukkefigur som var modellert av Ingeborg Gude, og brukt som animasjonsfigur i innslag på NRK Fjernsynet. Fjernsynsinnslagene ble skapt av filmprodusenten Ivo Caprino og forfatteren Arild Feldborg. Stemmen tilhørte Frank Robert.[1] Da NRK begynte sine fjernsynssendinger i 1960 ble dukken først brukt som pausefigur på stillfotografier. Men allerede i 1961 laget Caprino små animasjonsfilmer med Televimsen til diverse norske underholdningsprogrammer på NRK på 1960-tallet.
Hjemme: på eydehavn hos trubadur, musiker og samler Kjetil engen
Du hører ikke noe om den da?
– Nei, men jeg husker at det engang, kan det ha vært i 1984, at festivalen var på Kuben, og vi ungene fanget opp at det skjedde noe merkelig der. Det var jo torget vi hang på i fritida.
– Når begynte du med musikk?
– Jeg begynte tidlig. Allerede på barneskolen begynte jeg å spille gitar, og kunne spille da vi fikk gitartimer på ungdomsskolen. Musikken har alltid vært med meg. Jeg har en far som alltid kjøpte plater til oss og foret oss ungene med musikk. Det var Knutsen & Ludviksen, Trond Viggo etterhvert så fikk jeg penger av pappa til kjøpe egne plater.Jeg husker i 1985 da Aha, Madonna og andre store stjerner og band hedret på hitlistene var jeg i byen og kjøpte plater. Det ble en musikalsk oppvåkning for meg. Seinere har jeg jo spolt tiden tilbake og oppdaget musikken som jeg var for ung til å høre på fra 70 tallet.
Hva er ditt aller første møte med Sprø Musikk Festival?
– Det var nok miljøet rundt. Det var tidligere en kafé i Arendal som het Arken. Der hang kunstere og musikere. Her ble jeg kjent med flere av de som både arrangerte og spilte på festivalen. Robert som er en av stifterne ble jeg kjent med gjennom jobben. Jeg har vel en hang til å oppsøke folk som ikke er helt A4.
– Hvilket år var du på første festival?
– Jeg tror jeg det var i 2000. Jeg hadde jo hørt rykter om at det var en slags musikk festival i skogen, og det var spennende å få bli med. Den
først gangen jeg var med å spilte var i 2002 ute i skogen i Eydehavn. Jeg har en DVD fra den festivalen et eller annet sted. Jeg sang og spilte egne sanger og det var god respons. –Festivalen var jo i skolen på Eydehavn, og du bodde jo der. Hva sa lokalbefolkningen om denne festivalen?
– Jeg husker at det var folk som mente at de var litt gærne. Det gikk en historie om en som hadde vært på tur i skogen og sett en kar stå med bjeller hengende i ørene og ristet på hodet, og kalte det musikk. Det ble det jo litt av en historie rundt i bygda. Etterhvert så ble jeg jo kjent med folka og ble jo med. Har vært med siden da. – Sist lørdag da jeg var på festivalen. Så ble jeg litt overrasket over at ikke var så sprøtt som jeg forventa. Var det sprøere før?
– Det har vært til tider veldig sprøtt. Men det har også vært veldig streit. Det har alltid vært stor variasjon, og det har nok vært styrken til festivalen.
Hva er det sprøeste du husker?
Det var en to artister som hadde en performans. Det var «støymusikk», og de hadde kledd seg ut i søppel. Vanskelig å forklare. Jeg har liksom bare et bilde i hodet om det. Jeg tror det var det sprøeste.
Tilbake til samleren Kjetil
– Hva tenker du folk vil samle på om 5-10 år?
– Nå har jo kassetter blitt populært å samle på, for ikke å snakke om gamle VHS filmer. Det er til og med blitt populært å samle på CD. Artister gir jo ikke ut CD lenger. Det er streaming, YouTube og vinyl som teller nå, så får vel CD en ny tid. Så min oppfordring er: Ikke kast CD´ene dine, avslutter Kjetil Engen med.
Påsken er kriminalmysterienes høytid. I tillegg til den tradisjonelle påskekrimmen, i bokform og på TV, kan vi kose oss med krimgåter og spenning på øret. Her er ekspertenes podkast-anbefalinger.
De senere årene har det vokst fram en skog av krimbaserte podkaster, både på norsk og engelsk. Å orientere seg i jungelen av tilbud kan være vrient. Vi har bedt personene bak to av Norges mest populære podkaster i krim og true crime-sjangeren om hjelp. Her forteller de hvilke krim- og spenningspodkaster de setter høyest.
Stein Morten Lier er programleder og produsent for podkasten «Avhørt», som gikk på lufta for første gang i 2019. Tor-Erling Thømt Ruud er programleder i «Krimpodden» i VG.
Stein Morten Liers favoritter
1. «Krimpodden», Norge
– Jeg må bra ta den fram, selv om det er vår argeste konkurrent. Jeg synes «Krimpodden» har blitt virkelig bra i det siste når de har begynt å produsere serier. Her går de langsomt fram, men i dybden. Lier liker serien aller best når det handler om ganske ukjente saker.
– Det er ekstra bra når de tar tak i saker som ikke er «skrevet i hjel» i mediene. Historier som fortjener å bli fortalt, som er skremmende og rystende, sånn at du tenker «kan dette skje i Norge?»
2. «Hele historien», Norge
Podkasten er laget av NRK og tar som oftest for seg dramatiske hendelser fra Norge, som knivdrapene på Valdresekspressen, havariet til KNM Helge Ingstad eller gisselsaken i en barnehage i Rogaland i 2000. «Hele historien» har holdt på siden 2018, og mange av sakene går over to til tre episoder.
– Dette er gjerne saker vi allerede har lest eller hørt om, men de er skikkelig gode til å oppsummere saken. Her lærer man noe nytt.
3. «Paradise», England
– Dette er spesielt og gøy. Det er true crime i real time. «Paradise» tar tak i et drapsmysterium fra 70-tallet. Et ungt par forsvant i Karibia, og redaksjonen reiser verden rundt og ruller opp hele saken. De finner blant annet ut hvor paret er gravlagt, noe FBI ikke klarte. Lier mener at serien er ekstremt godt laget, og at den åpenbart har et svært budsjett i ryggen.
– Helt i starten tar podkastskaperne et uvanlig grep: Det hele starter med personen de mener er drapsmannen, derfra dreier alt seg om å bevise at det er han som har gjort det.
4. «Serial», USA
– Denne må jo bare med, fastslår Lier. «Serial» betraktes i dag som avsparket for både selve podkast-eksplosjonen og podkast-sjangeren true crime på midten av 2010-tallet. Første sesong handler om drapet på Hae Min Lee i Baltimore i 1999. Adnan Syed ble dømt til livstid i fengsel for drapet – men var det egentlig han som gjorde det?
I de første sesongene tok «Serial» for seg én sak per sesong. Etter hvert ble det færre episoder per sak, og dermed flere saker hver sesong.
– Her gjøres det en grundig jobb, og produksjonene er dyre. «Serial» er et forbilde for oss som jobber med dette. Vi har en kongstanke om å gjøre noe av det samme, grave oss dypt inn i saker for å finne svar. Det lages mye bra i Norge i dag, men når du hører «Serial», skjønner du at vi har noe å strekke oss etter.
Tor-Erling Thømt Ruuds favoritter:
1. «Havana Syndrome», USA
Hvorfor blir spionene på Cuba plutselig syke? Denne podkasten handler om Havanna-syndromet som har rammet amerikanske etterretningsagenter flere steder i verden de senere årene. Først i Havanna på Cuba fra slutten av 2016.
– Journalistene tar deg med inn i spionenes verden mens de utforsker hypoteser. Som lytter tenker du som en detektiv underveis: Hva i all verden kan dette være ?» Havana Syndrome» byr på et stort og spennende mysterium.
2. «Operasjon Charlie», Norge
«Operasjon Charlie» er laget av det norske produksjonsselskapet Svarttrost.
– Tenk deg at du tror du har gjort en god deal, men så blir du lurt. Du klarer å avsløre svindelen og prøver å ordne opp selv, men derfra går det svært dårlig. En slik sak handler «Operasjon Charlie» om, sier Ruud.
Gjennom flere episoder følger vi jakten på en kvinnelig seriesvindler.
– «Operasjon Charlie» er en historie om noe som kanskje starter som en liten filleting, men som vokser seg større og større. Og hva er det som driver mennesker som lurer andre? Du får bli med i journalistenes arbeid med å finne kvinnen som står bak, og du får også bli når personene som er svindlet, tar opp kampen.
3. «S-Town», USA
– «Alle» har hørt om verdens første og største true crime-podkast «Serial», men kanskje ikke alle har fått med seg «S-Town», som er laget av det samme selskapet, sier Ruud. Podkasten består av sju episoder og ble sluppet i 2017. I løpet av de fire første dagene ble den lastet ned ti millioner ganger.
– «S-Town» tar for seg mysteriet rundt et
dødsfall i en liten bygd i USA. Hva var det som skjedde? Like mye som det er graving i det som blir flere dødsfall, er det et portrett av en person og det lille stedet Woodstock i Alabama.
4. «Hästgården», Sverige
– Dette er ikke podkast om hesteglade jenter og stallivet. Eller det er det også, men hva har egentlig skjedd på hestegården? spør Ruud retorisk.
Det har gått rykter om denne hestegården i mange år. Noen mener det er den beste hestegården de har vært på, andre snakker om overgrep og om en sekt.
– Snakker alle sant? Denne podkasten fra 2018 er en av de beste som har kommet fra Sverige. Den er spennende fortalt, med god innsikt i et hestemiljø som kanskje ikke er så idyllisk som det kan se ut som.
Mange av oss pynter hjemmet med kyllinger i påsken. For andre blir det ikke ordentlig påske med mindre de gule fugleungene er levende.
Karen Gjermundrød / nTBDe siste tre årene har Vivvi-Ann Huse (42) og familien ruget fram kyllinger hjemme på kjøkkenbenken til påske.
– Ungenes respons har vært helt magisk, forteller Huse. Hennes egen interesse for høner startet tidlig. For konfirmasjonspengene sine kjøpte hun seg 15 høner og startet eggbusiness. I dag holder familien på fire seg med 20 høner og fem sorter, som daglig skjenker dem egg i ulike farger – gule, blå, rosa, grønne og brune.
– Å ha høner på tunet er kjempeartig. Vi henter og pakker stadig egg, og nå er det sjuåringen som har ansvaret for eggsalget.
Spenning med rugemaskin
I god tid før påske fylles rugemaskinen opp med forskjellige typer egg familien har vært ute og sanket i hønsegården.
–De fleste eggene er befruktet. Visste du at ei høne kan bestemme hvilken hane som skal befrukte eggene hennes? Hvis han ikke er høy nok i rang, kan hun velge «å spytte ut» sæden, opplyser Huse. Et godt tips, ifølge Huse, er å legge eggene i rugemaskinen en fredag ettermiddag. Da starter klekkingen nemlig rett etter skoletid fredagen tre uker senere.
– Det er perfekt timing! Ungene får muligheten til å sitte oppe og se på at de klekkes på fredagen, og har masse tid til å kose seg med dem lørdag og søndag, sier hun. Hun legger til at det er nedtellingsprosessen i seg selv som er aller mest spennende.
– Vi har en kalender på veggen der vi krysser av dagene. Etter fem-seks dager kan vi lyse eggene. Det vil si at vi tar dem ut av rugemaskinen og lyser gjennom skallet for å se om de har begynt å utvikle seg. Det er nesten som en ultralyd, der vi kan se om det er liv og bevegelse på innsiden, forklarer hun.
Og så er all kosen en stor bonus, så klart.
– Dette er bedre enn gullfisk. De små kyllingene responderer, og du må lære dem å spise. De har personlighet, enkelte er blyge, mens én vi hadde var en skikkelig tøffing som dro kjensel på ungene våre og ville til dem hele tida, ler Huse.
Suksesskriterier
Hun er tydelig på hva som kreves for å lykkes. Hver dag må eggene i rugemaskinen snus. Man må også sørge for at de små kyllingfostrene får luft.
– Den butte enden av egget er den med luft, så den må stå opp så de ikke blir kvalt, sier Huse. Når det nærmer seg klekking, er det trangt i egget. Samtidig har eggeskallet blitt porøst. Kyllingene har en
liten spiss på nebbet, denne bruker de til å lage en åpning de kan presser seg ut av.
– De kommer ut som små, klissete skapninger som ligner aliens. Så tar det bare et par timer før varmlufta i rugemaskinen tørker dem, så de blir fluffy og fine og responderer på det som er utenfor, smiler hun. Etter 12–24 timer får kyllingene komme ut av rugemaskinen.
– Da lar vi dem gå litt på kjøkkenbordet. Det må være varmt og godt. V gir dem litt eggeplomme med frøblanding for å lære dem å spise. Vann får de i en skål ved siden av, forteller hun.
Sønnene synes det er kjempeartig å følge med på prosessen.
– Konrad på sju er hos kyllingene nesten hele tida, sier Huse.
Egg i posten
Også folk uten egen hønsegård kan ruge fram kyllinger hjemme.
– Via posten kan man bestille rugeegg som er oppbevart i riktig temperatur, 12–13 grader, slik at utviklingsprosessen holdes i limbo. Ved cirka 37 grader – 37,1 eller 37,2 – begynner kyllingene å utvikle seg. Jeg har også hørt om noen som har fått kyllinger ved å ruge fram kyllinger av økologiske egg fra butikken, opplyser hun.
I det virkelige livet i hønsegården fungerer rugingen på
en litt annen måte.
– Du hører det på høna når hun har lagt seg i klukk. Da lager hun murrelyder når du kommer. Ofte legger to høner seg i klukk samtidig, slik at de kan bytte på å ruge. Da kommer alle hønene og legger egg i deres rede. De breier seg ut, og en enkelt høne kan ruge på rundt tjue egg samtidig, forteller Huse.
Hierarki
Å flytte rugekyllinger ut i den hierarkiske hønsegården er ikke helt uproblematisk.
– Det kan være tøffere for dem vi har klekket i rugemaskin å komme seg inn i gjengen etterpå. Der går det på rang, og det er veldig tydelig hvordan hønene plasserer seg i gjengen. Det er viktig at kyllingene ikke er for små, for da kan de fort bli hakket i hjel. Jeg lar dem bli ganske store før jeg har tar dem i hønsegården. Fire-fem uker i bur inne først er passe, sier Huse.
Hun har også laget en mini-hønsegård inni hønsegården, slik at kyllinger og høns kan venne seg til hverandre uten at de store tar de små.
– Etter en stund med tilvenning får de komme sammen. Men det har allikevel hendt at en av kyllingene har blitt hakket i hjel. Det kan være brutalt, innrømmer hun.
Hvem som helst kan ha en rugemaskin hjemme.
Men da blir du også dyreholder, og det blir ditt ansvar å sikre at dyrene har det bra og holder seg friske, understreker veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet, Bente Fjermestad-Eie. På forhånd må man skaffe seg relevant kunnskap.
– Du må vite hvordan en frisk høne ser ut, og hva som er de vanligste tegnene på en syk høne. Du må vite hvordan dyrene skal holdes, hvordan de skal bo, hva de ønsker å spise, hva de ønsker å gjøre, og hva som er deres naturlige atferd, opplyser Fjermestad-Eie.
På nettsiden www.mattilsynet.no/dyr/
produksjonsdyr/fjorfe kan du sette deg inn i dyrehelse- og dyrevelferdskrav. Loven krever at dyr holdes i et miljø som gir trygghet og trivsel, med mulighet for bevegelse, hvile og naturlig atferd.
Dyreholdet ditt må også registreres hos Mattilsynet. Det er viktig for den generelle sykdomsberedskapen.
Kyllinger og høns som du ikke vil ha, bør du prøve å få solgt eller omplassert til kompetente personer som kan gi dem et godt liv. Er dyrene syke eller skadde, skal de ha forsvarlig behandling, om nødvendig av veterinær, eller avlives på forsvarlig vis.
Foto: Privat
NYTT LIV: En fersking klekkes ut. Foto: Shutterstock / NTB
KOS: Konrad (7) elsker å kose med nykomlingene. Foto: Privat
Glassheisen» er Henning Glads fjerde roman, etter at han debuterte med boken «En glad gutt». Boken er blant de første i Norge som tok opp temaet om hvordan mannlige ofre etter seksuelle overgrep har måttet takle livet. I sin nye roman tar han leserne til et veiløst samfunn utenfor Arendal. Her kommer vi nært på personligheter hvor relasjoner og utfordringer trollbinder leserne. Med god presisjon balanserer han humor og varme rundt alvorlige temaer de aller fleste av oss møter en gang i livet.
Ring oss for påmelding/informasjon
37025500 | post@agder-storbilskole.no www.agder-storbilskole.no
Torsdag 30. Mars er det duket for Stand up kveld med flere av regionens og landets fremste komikere på Street Food Arendal. Månedens headliner er selveste Henrik Thodesen, som er høyaktuell med kinofilmen «Tina og Bettina 2».
Siste torsdag hver måned er blitt en tradisjonskveld, da samler Stand Up Sørlandet det beste de har å by på for en kveld med hysterisk latter og høy gledesfaktor. Klubbkveldene er som regel utsolgt, så her gjelder det å være tidlig ute om du skal få plass til å høre din favorittkomiker.
Vil glede Sørlandet
Therese Alvseike er damen bak Stand Up Sørlandet, som hver måned sørger for å dra noen av landets fremste komikere ut fra hovedstaden og ned på Sørlandet for å glede hjembyen.
– Det er jo gøy at det skjer noe på Sørlandet, og da er det ekstra stas at folk kommer fra alle kanter for å få med seg det vi driver med. Vi har fast show på Street Food Arendal den siste torsdagen hver måned og har hatt 3 klubbkvelder som har vært utsolgt alle sammen, forteller hun.
En tradisjon
Vi tok en tilfeldig tur innom klubbkvelden i februar og fikk akkurat kapret det siste ledige setet. Det angret vi ikke på et sekund, for dette ble en kveld fylt med tårefylt latter og glede man kan lengte lenge etter. Vi gledet oss umiddelbart til neste klubbkveld.
– Målet er jo at folk skal få en tradisjon og si at «Vi går på stand up siste torsdag i måneden», forteller Therese med et smil.
Noe for alle
Therese forteller at folks forhold til stand up også har endret seg veldig de siste årene. Tidligere var det vanskelig å selge billetter uten en kjendis som kunne stille som headliner. Nå er stand up mer allemannseie og terskelen mye lavere for å ta seg en tur ut en hyggelig
torsdagskveld. Det var også noe av det som inspirerte henne til å ta scenen med seg sørover.
- Når jeg startet med stand up for syv år siden så måtte jeg jo inn til hovedstaden for å finne en scene å stå på. Stand up miljøet på Sørlandet var jo altfor lite, så da tenkte jeg at hvis ikke det finnes noen scene her så må jeg jo lage den selv.
På scenen får hun med seg et team av gode komikere, fra nykommere til godt kjente navn.
- Målet er jo å skape noe som er gøy, og en scene for
både de som har et navn allerede, men også for de som er «up and coming».
Da er det jo veldig kult at vi får det til og folk er med på å heie oss frem. Nå skal vi skape en fast scene og en tradisjon så folk vet at det skjer noe gøy her, forteller hun engasjert.
Neste klubbkveld på Street Food Arendal er torsdag 30. mars kl 20.00 med fem dyktige komikere og headliner Henrik Thodesen. Billetter finner du på Tikkio.no.
DET FORONDERLIGSTE E HAR OPPLEVA
Boka “Pider Ro’s historier. Om hans forunderlige oplevelser tillands og tilvanns” blei utgitt i 1905. Gabriel Scott valte å utgi boka under pseudonymet Finn Fogg. I forordet fortel Scott om Pider.
Scott seier at Pider Ro var ein verkeleg figur. Pider hadde aldri vore til sjøs, seier Scott. Men han var stadig saman med sjøfolk, som han blei en slags losfisk for og hjalp til med losji og andre behov. Pider var som ein fastbuande lausgjengar.
Best likte han seg når han kunne fortelle med ein flokk omkring seg. Historiene kunne være hårreisande grove, så de ikkje eigna seg for trykk, fortel Scott, som ofte besøkte Pider og hunden Ludafisk om bord på skøyta. Det glimta lønsk i augene hans når han lyktest med poenga og kjente skapergleda risle gjennom seg. Han hadde ei utprega fabulerende evne,
var utruleg oppfinnsam og varierte historiene så dei fantest i mange versjonar. Skodespelaren Lars Emil Nielsen bur i Lillesand. Kvar sommer jobber han i sommershowet «På nyklipte stier». Han har tidlegare arbeidd mange år på Kilden Teater og konserthus.
Musikaren Svein-Helge Vikse arbeider både som gitarlærer og freelance musikar i mange settingar. Blant anna med sin flamencoduo «Duo del flamenco», som musikar for cruiseturistane i Kristiansand havn, teatermusikar, og som akustisk gitarist for diverse artistar.
Lars Emil Nielsen og Svein-Helge Vikse har jobba mykje saman, bla. i 2020 og 2021 på Kilden med teaterforestillinga «To i båden - Sørlandsvisa 100 år» samt ei rekke Kilden-forestillingar i samband med 150 års-jubileet til Vilhelm Krag.
DATO
TID
19:00 VARIGHET
ARRANGØR
Austegdelaget, Agenda Kultur, Aredanl Folkeakademi og Folkeakademiet Arendal
GLED DEG PAPPA, HER ER JEG – DEN SPANSKE FLUE
Sennepsfabrikant Klinke hadde nemlig en gang en luftig forbindelse med danserinnen på restauranten Dovrehallen. Hun ble kalt “Den spanske flue”, og nærkontakten fikk uante følger.
Musikkversjonen av “Den spanske flue” ble fremført første gang i 1990, med musikk komponert av Einar Schanke og arrangert av Egil Monn-Iversen. Librettoen er skrevet av Alfred Næss og Einar Schanke. Dette er den forestillingen fra ABC teateret som NRK har vist nesten hvert år i romjulen.
Henrik Meisels replikk «Gled deg pappa, her er jeg» har gitt tittel til denne versjonen, og regnes som et av stykkets høydepunkt. Langt tilbake i tid ble flere menn ble forført av danserinnen «Den Spanske Flue» som den gang opptrådte på «Dovrehallen». Kort tid senere mottok de alle et bilde av et lite barn, med teksten «Gled deg pappa – her er jeg», og beskjed om å
betale barnebidrag for sin sønn. Blant fluens mange «ofre» var sennepsfabrikkeieren Ludvig Klinke og Vinlund. Herr Klinke giftet seg senere med Emma Klinke (f. Løvberg) og fikk datteren Paula. Ettersom Emma er formann for byens sedelighetsforening, har Ludvig kontaktet en advokat som gjemmer bevisene for guttebarnet Ludvig har betalt barnebidrag for.
En svingdørskomedie og farse hvor
timing er essensielt og misforståelser skal løses fortløpende i et rasende tempo og med stor komikk.
Originaltittel : Die spanische Fliege (skrevet av Franz Arnold og Ernst Bach) Tittel musikkversjon : Gled deg pappa, her er jeg (Den spanske flue) Passer for barn i alderen 3 - 6 år. Begrenset antall plasser!
DATO
Torsdag 20. april,19:30
Fredag 21. april, 19:30
Lørdag 22 april, 19:30
VARIGHET
ca.2t 45 min (inkl. pause)
STED
Store Torungen
PRIS
420,-
ARRANGØR
Arendal Musikkteater
Trommeslageren Florian Arbenz er kanskje mest kjent for sitt samarbeid med saksofonstorheter som Dave Liebman og Andy Sheppard. Med sin posisjon som en av Europas mest anerkjente trommeslagere, har han som prosjekt å spille inn tolv album med like mange ulike musikerkonstellasjoner, over en kort tidsperiode.
En av disse konstellasjonene blir nå å finne i jazzklubben. Sammen med noen av kontinentets fineste yngre jazzmusikere, tar Florian Arbenz oss med inn i den moderne europeiske jazzen. Mesterlig!
Tineke Postma – saksofon, João Barradas – accordion, Rafael Jerjen –bass, Florian Arbenz – trommer PRIS
DATO
Torsdag 13. april
TID
20:00
VARIGHETCa. 2 timer inkl. pause
STED
Lille Torungen
PRIS
Fra 100,- til 270,-
ARRANGØR
Arendal Jazzklubb
Ingebjørg Bratland er knapt fylt 30 år, men hun er allerede kjent både nord og sør i vårt langstrakte land for sin vakre sangstemme og enestående formidlingsevne.
Hennes karriere begynte i ung alder i folkemusikkmiljøet, men hun har beveget seg ut av dette og mot popverdenen – selv om låtene har et umiskjennelig Bratlandsk særpreg. Ingebjørg har de siste årene vært veldig aktiv på konsert-fronten og har turnert jevnlig med ulike prosjekter, deriblant med platene «Månesinn» i 2015, «Hjarteskjell» i 2017 og «Papirfly» i 2020, i tillegg til salmeprosjektet «Til Alle Tider» med Espen Lind i 2019 og juleprosjektet «Klokkene kallar» som bestod av en EP og en nydelig jule-antologi utgitt i samarbeid med Cappelen
Damm på tampen av 2020.
Ingebjørg er nysgjerrig og oppsøkende i sine musikkvalg, og det er godt synlig blant et knippe av hennes mest kjente låter, som er en blanding av hennes egne og tolkninger av andres låter. Med låter som «Jul i Svingen», «Ingen som du», «På avstand», «Fordi eg elskar deg», «Ljos», «Stjernene» med Lars Vaular, «Vintersong», «Bror», «Di Ingebjørg», har hun boret seg inn i den norske folkesjelen. Live er hun en fabelaktig formidler, og en konsert med Ingebjørg byr alltid på nydelig låter ispedd lune anekdoter. Den miksen har gitt henne et stort og entusiastisk publikum over hele landet i tillegg til over 63 millioner strømminger på digitale plattformer og både gull- og platinatroféer for de fysiske utgivelsene sine.
DATO Torsdag 13. april
TID 19:00
VARIGHET ca. 1t 30m uten pause
STED Store
Påske
1. Ordet «påske» stammer fra det hebraiske ordet «pesach». Hva betyr det?
2. Hvilke dager kaller vi «den stille uke»?
3. Hvem skrev teksten til den kjente påskesalmen «Jesus lever, graven brast»?
4. Den første skriftlige beskrivelsen av påskeharen finner vi i verket «De ovis paschalibus», skrevet av tyske Georg Franck. Hvilket århundre ble verket skrevet?
5. Hva er de to hovedingrediensene i marsipan?
6. Hvilket år lanserte Freia sjokoladen Kvikk Lunsj?
7. I hvilket hav ligger Påskeøya?
8. Hvilken bok regnes som den første norske påskekrimmen?
9. Hvem skrev romanen «Påskeparaden» («The Easter Parade»)?
10. Hva er den tidligst mulige datoen for første påskedag?
1. Hvem var Tysklands rikskansler i 55 dager vinteren 1932/33 før Adolf Hitler overtok?
2. USAs første president var George Washington, men hvem var den andre?
3. Hvilket år ble Nato grunnlagt?
4. Hvilket ran er det største i norgeshistorien, målt i pengeverdi?
5. Hvilket år ble sankthans avskaffet som helligdag?
6. Hva kalles slaget i 1030 der kong Olav Haraldsson mistet livet?
7. Hva er Theodor Larsen (1841–1892) kjent for?
8. Ingrid Bjerkås var den første kvinnen som ble prest i Den norske kirke. Hvilket år skjedde det?
9. Hvilket år var storbrannen i London, kjent som «Great Fire of London»?
10. Hva er møbelsnekkeren Thor Bjørklund kjent for å ha oppfunnet?
1. Hva het søsteren til karakteren Phoebe i sitcom-serien «Friends»?
2. I hvilken TV-serie møter vi karakteren Elizabeth Jennings?
3. Hvem spiller karakteren William Bergvik i den norske TV-serien «Exit»?
4. Hva het programlederen i «Paradise hotell» fra 2009 til 2021?
5. Hvor mange Oscar-priser har den amerikanske skuespilleren Johnny Depp vunnet?
6. Hvilken film har vært den mest innbringende på verdensbasis?
7. Hvilket år laget den franske oppfinneren Louis Le Prince verdens første film?
8. Hvem spiller rollen som stalkeren Joe Goldberg i TV-serien «You»?
9. Hvem spiller Ester i «Ellos eatnu – La elva leve», filmen om Alta-konflikten som kom i år?
10. Hvem er den nye programlederen i «Farmen kjendis»?
1. Hvem skrev romanen «Reisen til nattens ende»?
2. Hvem fikk Nobelprisen i litteratur i 2022?
3. «Peer, du lyver!» er den første replikken i Henrik Ibsens «Peer Gynt». Hvem uttaler den?
4. Hvem malte maleriet «Venus’ fødsel» (1486)?
5. Ingeborg Arvola vant Brageprisen 2022 innen skjønnlitteratur. Med hvilken bok?
6. Innenfor hvilken kunstretning var René Magritte et sentralt navn?
10. Aksel Sandemose
9. «Leiv Eiriksson oppdager Amerika»
8. Hercule Poirot
7. «The Mother»
6. Surrealismen
5. «Kniven i ilden»
7. Hva heter Tracey Emins store skulptur utenfor Munchmuseet, reist i juni 2022?
8. Hva heter den belgiske detektivfiguren i Agatha Christies krimbøker?
9. Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet omtaler et Christian Krohg-maleri som «kolonialistisk». Hva heter maleriet?
10. Hvem skrev teksten «Janteloven»?
Idrett
1. Liverpool vant 5. mars i år sin største seier noensinne mot sin argeste rival, Manchester United. Hva ble stillingen?
2. Hva viser golfuttrykket «divot» til?
3. Hvilket fotballag vant Champions League i 2022?
4. Petter Northug har tatt 16 VM-medaljer i langrenn, hvor mange av disse er gull?
5. Hvilken norsk kvinnelig skiløper tok sølv på 30 kilometer i årets ski-VM?
6. Hvilken fotballklubb spiller Gabriel Martinelli for?
7. Nylig returnerte en av verdens beste UFC-utøvere til ringen i divisjonen tungvekt. Hva heter han?
8. Hvilket år ble London Marathon arrangert for første gang?
9. Hvem vant femmila i Holmenkollen i 2023?
10. Hvilken skøyteløper hadde kallenavnet «Kupper’n»?
1. Navnet på landet Zimbabwe er tatt fra ruiner som ligger i landet. Hva kalles disse ruinene?
2. Hva er Europas nest lengste elv, etter elven Volga?
3. Hva kaller man de fattigste områdene med slumbebyggelse i Brasil?
4. I hvilken by finner vi den kjente, bønneformede skulpturen med kallenavnet «The Bean»?
5. Hvilken verdensdel har minst risiko for jordskjelv?
6. Hva heter Norges nest høyeste fjell?
7. Ved hvilken storby ligger Charles de Gaulle internasjonale lufthavn?
8. Hva heter den største øya i øygruppa Orknøyene?
9. Hvilken elv renner gjennom Berlin?
10. Hva heter lavaøya som ble til utenfor Island i 1963?
1. Hvor i Norge ligger tregrensa høyest?
2. Hvor ofte er det solformørkelse?
3. Hvor mange kjente måner har Jupiter?
4. Robert Pershing Wadlow regnes som verdens høyeste mann. Hvor høy var han?
5. Hvilket dyr har det vitenskapelige navnet Rangifer tarandus ?
6. Hvilken fugl er Norges nasjonalfugl?
7. Hvilket landdyr er verdens største?
8. Om hvilket norsk treslag blir det sagt at det bruker 500 år på å vokse, og 500 år på å dø?
9. Hva er den vanlige norske betegnelsen på den invaderende arten japansk sjøpung?
10. Hvor mange knokler består menneskekroppen av?
1. Hvem er EU-kommisjonens leder?
2. Hvilken ukrainsk president flyktet i forbindelse med avsettelsen i 2014?
3. Hvem ble president i Brasil 1. januar 2023?
4. Hva fikk justisminister Emilie Enger Mehl kritikk for å ha på telefonen sin?
5. Hva kjemper organisasjonen Motvind mot?
6. Hun var Storbritannias statsminister i 49 dager i 2022. Hva het hun?
7. Hvilke to journalister vant Nobels fredspris for 2021 for sin innsats for ytringsfriheten?
8. Hvilken organisasjon er psykologen Saher Sourouri talsperson for?
9. Hvor er Camilla Stoltenberg direktør?
10. I år har det vært store demonstrasjoner i Frankrike. Mot hva?
er superhunden!
Hvis hunder kan velge, vil de heller være sammen med menneskene sine enn andre hunder. Hunder oppfatter nemlig menneskene sine som en del av «flokken». Hvis menneskene oppfører seg vennlig og bestemt, vil hunden oppfatte dem som naturlige flokkledere. Menneskene blir på en måte «superhunder».
Å ha to hunder, så de skal slippe å være ensomme på dagtid, funker ikke alltid like bra. De to hundene kan for eksempel konkurrere om å være yndlingshunden
din. Eller de kan bli bøllete sammen, fordi de føler seg ekstra sterke når de er to.
Barnas side Loddrett 1. Gammelkjæreste 2. Personlig egenskap Vannrett: 1. Eksportforbud 8. Busk 9. Synsvinkel 10. Jakte 11. Lokkemat 13. Klar 14. Omgi 16. Styremiddel
du, som er superhunden, er mye sammen med begge to i starten. Da kan du passe på at de oppfører seg bra mot hverandre, og gi begge passelig mye oppmerksomhet. Plasser et telt ved hvert tre. Antall telt i hver rad og kolonne må stemme med det angitte tallet. Ingen telt kan berøre hverandre, heller ikke diagonalt.
UKE 13 – 2023
Minikryssord: Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger en sum. Vannrett 1. Eksportforbud 8. Busk 9. Synsvinkel 10. Jakte 11. Lokkemat 13. Klar 14. Omgi 16. Styremiddel 19. Prydplante 20. Varietet av rovdyr
19. Prydplante 20. Varietet av rovdyr Loddrett:
6. Fryd 7. Sted i Stryn 11. Grunn
12. Japansk tromme 15. Ikke helt
17. Rope 18. Luring
Vannrett:
1. Embargo 8. Kornell 9. Ståsted
10. Veide 11. Åte 13. Ren 14. Rande
16. Sideror 19. Akeleie 20. Korsrev
Loddrett:
1. Eks 2. Mot 3. Bråvender 4. Anse
5. Retirerer
6. Glede 7. Olden 11. Årsak 12. Taiko 15. Dels 17. Oie 18. Rev LØSNING Dagens kryssord
Mandag 27. mars DAGENS KRYSSORD 1 8 9 1112 13 17 18 10 15 14 16 19 20 23456 7 O A V E R M E T D D I E O E E V E R K R K O E T S I N N E R A S R N A K Å S R E L S B R Å E Vannrett 1. Eksportforbud 8. Busk 9. Synsvinkel 10. Jakte 11. Lokkemat 13. Klar 14. Omgi 16. Styremiddel 19. Prydplante 20. Varietet av rovdyr Loddrett 1. Gammelkjæreste 2. Personlig egenskap 3. Tverrsnur 4. Regne 5. Trekker seg tilbake 6. Fryd 7. Sted i Stryn 11. Grunn 12. Japansk tromme 15. Ikke helt 17. Rope 18. Luring Vannrett:
AKB ANSVARSFULL SLEIKATAIO KINOPROGRAM POSEMATANS HEVHAVET OAGERERNE FBALTERNATIVER ATEISMEDRAPERESTED
Vi leverer smørbrød, snitter, tapas, koldtbord og middager til alle anledninger!
Besøk vår hjemmeside kroverten.no
Følg oss på Facebook
Tangen Allé 3, 4817 HIS - Tlf. 370 10 775 - post@kroverten.no
FORSLAG 1: Rettet mot det som skjer fra mai og utover
Vi leverer smørbrød, snitter, tapas, koldtbord og middager til alle anledninger!
FORSLAG 2: En mer generell annonse
Besøk vår hjemmeside kroverten.no
Følg oss på Facebook
Tangen Allé 3, 4817 HIS - Tlf. 370 10 775 - post@kroverten.no
En tøff begynnelse - dokumentarfilm
Ruben fra Lillesand ble født tre måneder for tidlig og fikk en tøff start på livet. Det har fulgt han i alle år. Eksamensfilm fra UiA 2019.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.
TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
Flosta Kirke
Flosta Kirke ligger på Flosterøya i Arendal Kommune. Hør historien bak kirken.
Møller Bil Sandefjord
16, 3216 Sandefjord
24 03 11 50 sandefjord.audi.no
