Arendals Tidende - Uke 14 - nr 13

Drømmeforhold i fjellet

Side 10-11

Arendals Tidende

Uke 14 2023 | Nr 13 - Årgang 18 | Pris kr 20,-

Gir alt for jobben

Leder

Boplikt tilbake i noen områder

Det er flott at bystyrets flertall gir dette virkemidlet til bygdene for å opprettholde lokal bosetting med tilstedeværende tilbud som skole, butikk og andre tilgjengelige samfunnstjenester.

Eventyret om Hernis begynte i en garasje på Fosstveit i Tvedestrand i 1982. Tre gründere av en nyetablert liten mekanisk virksomhet hentet inn elektroniker Sigmund Rudnes som arbeide offshore med overvåkingssystemer under vann. Der gjorde han en oppfinnelse som ble suksessfaktoren for produksjon av dagens kamera-overvåkingssystemer. Og som nå

sysselsetter over 80 mann ved Hernis. Nå driver han selskapet Nødlysteknikk AS sammen med kona Anne – og sikter igjen på verdensmarkedet med ny teknologi. Både han og kona gir alt for å lykkes med ideen.

Skryter av Arendal

Hovedtaler under møtet var Hadia Tajik, som viste til gode resultater gjennom åtte år med Ap-ledelse. Hun tok spesielt frem tre områder; Skape vekst og nye arbeidsplasser, redusere utslipp og trygge velferden.

Side 2

Side 14-15

Side 8-9

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Boplikt tilbake i noen områder

Spørsmålet om å gjeninnføre boplikt i Arendal har vært til politisk behandling flere ganger siden ordningen ble opphevet i 2014. Da saken sto på bystyrets agenda igjen sist torsdag sa et flertall seg enige å innføre boplikten for områdene Kolbjørnsvik og Kilsund som en prøveordning for eventuelt at boplikt kan vise seg aktuell for hele kommunen.

Enkelte områder i kommunen som Kilsund, gamle Flosta kommune, har vært særlig utsatt for at bolighus er solgt til fritidsbruk. Dette har i betydelig grad rammet bosettingsmønsteret og infrastruktur knyttet til levende bygdesamfunn. Blant annet har prisveksten i det frie markedet utkonkurrert yngre generasjoner i å etablere seg i den gamle bebyggelsen. Noe av bakgrunnen for politikernes flertall om å innføre boplikten igjen for de mest utsatte områdene, er en bortimot dobling av boliger som er gått over til fritidsbruk siden boplikten opphørte.

Akkurat som gamle bysentra sliter med å holde liv i seg, har bygdene sine utforinger. Det er flott at bystyrets flertall gir dette virkemidlet til bygdene for å opprettholde lokal bosetting med tilstedeværende tilbud som skole, butikk og andre tilgjengelige samfunnstjenester.

bordet under sist møte om den videre utbyggingen av E18 mellom Arendal og Grimstad, planlegges det nå å dele opp traseen i tre mindre parseller. Man tenker seg strekningen Harebakken – Rannekleiv, Rannekleiv – Grimstadporten og Grimstadporten – Øygardsdalen.

Da blir det et spørsmål, hva var det vi fikk servert fra politikeren da de bygde sammenhengende lengre veistrekninger? Jo, at det var så mye mer økonomisk enn å bygge litt her og litt der, nå kunne man ha en helhetlig logistikk på masseforlytning, anleggsmaskiner, mannskap og materiell og få oppfylt Stortingets målsettinger som vedtaket om å bygge en fire felts vei fra Svenskegrensa til Stavanger.

Nå betyr ikke dette noe lenger, tydeligvis. For selv om staten aldri har vært rikere, selv om inntektene velter inn i statskassa, har dagens Arbeiderparti-ledede regjering penger til å arbeide rasjonelt. Begrunnelsen for å måtte dele om strekningen Arendal-Grimstad i tre prosjekter, er de økonomiske utfordringene som Nye Veier har med sin totale portefølje. I tillegg til at Nye Veier har fått tilført flere prosjekter, har ikke de økonomiske rammene økt tilsvarende.

Tilbake til Ap’s gamle veipolitikk

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Mens byggingen av den nye E18 mellom Tvedestrand og Arendal ble bygget i rekordfart av Nye Veier som et sammenhengende prosjekt, synes den sittende regjeringen å gå tilbake til start. Med å bygge litt her og litt der. I den statusrapporten som bystyret fikk på

Uansett hvilke beveggrunner den sittende regjeringen måtte ha for å strupe viktige og vedtatte samferdselstiltak, bør det være en lokal og regional oppgave å tydeliggjøre over for regjeringen at samfunnets penger må brukes mest mulig rasjonelt og effektivt. Det her jo politikerne selv sagt, at klattvis utbygging er mer kostnadskrevende og uforutsigbar.

Kanskje politikerne må begynne å lytte til seg selv?

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 |

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Aust-Agder museum og arkiv:

Gratis årskort til flykninger og familier med lav inntekt

Aust-Agder museum og arkiv IKS (AAma) tilbyr nå gratis årskort til flyktninger, asylsøkere og familier med lav inntekt i alle kommuner i Agder. Dette tilbudet er en del av vårt ønske om å gjøre våre museer og arrangementer tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomisk situasjon.

Direktøren for AAma, Ellen Aslaksen, uttaler følgende om dette initiativet:

“Vi er stolte av å kunne tilby dette tiltaket til alle kommunene i Agder. Vi håper at dette kan bidra til at flere vil kunne besøke våre museer og arrangementer og at de vil føle seg velkomne hos oss.”

Årskortet gir gratis inngang til alle anlegg i Aust-Agder museum og arkiv, inkludert utstillinger, arrangementer for voksne og barn og andre tilbud som utstillingsåpninger og stevner. Årskortet gjelder for KUBEN i Arendal, Grimstad Bys museer og Setesdalsmuseet.

KUBEN i Arendal og Setesdalsmuseet i Valle er åpne på helårsbasis. De andre anleggene er åpne i sommersesongen.

Disse er (i alfabetisk rekkefølge): Bygland museum, Bykle gamle kyrkje, Evje mineralsti, Evje og Hornnes museum Fennefoss, Evjemoen forsvarsmuseum, Hovden jernvinnemuseum, Huldreheimen, Ibsen-museet, Iveland og Vegusdal bygdemuseum, Lislestog, Merdøgaard Skjærgårdsmuseum, Norsk Hagebruksmuseum, Rygnestad museum, Sjøfartsmuseet i Aust-Agder og Sylvartun. Årskortet gir imidlertid ikke gratis seiling med dampbåten Bjoren.

Kortet har ett års gyldighet fra utstedelsesdato og bestilles hele året. Det er personlig og gjelder for voksne og barn over 16 år. Barn under 16 år har gratis inngang.

F o R de LI n G: Tilbudet er sendt ut til alle kommuner i Agder. Kommunen vil vurdere hvem som skal motta kortet, foreta bestillingen av årskortene og dele dem ut, sier direktøren for AAma, Ellen Aslaksen

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Boplikt:

Boplikt i deler av kommunen

Bystyret gjeninnførte boplikt i deler av kommunen under møtet sist torsdag. Dermed blir det boplikt i Kilsund og Kolbjørnsvik som en prøveordning i fem år. - Om ordningen fungerer kan vi muligens utvide boplikten etter hvert, sa Arbeiderpartiets Nina Jentoft.

Nils p. vigerstøl post@arendalstidende.no

Partiene SV, Sp, Ap, MPG, Helsepartiet og den uavhengige representanten Edward Terjesen som støttet forslaget om boplikt, mens KrF, H og Venstre gikk imot.

Vedtaket om boplikt i de to områdene av kommunen skal nå på høring, før saken kommer til endelig behandling i bystyret. Som følge av at dette vedtaket er en forskrift, må av rent formelle grunner på høring for å bli rettskraftig. Høringsfristen er seks uker. -Da skal saken tilbake til administrasjonen, og jeg håper at vi nå får den til endelig behandling i bystyret før sommeren, sier ordfører Robert Cornels Nordli til Arendals Tidende.

Kompromiss

Denne gangen var det Senterpartiet som hadde fremmet spørsmålet om å innføre boplikten igjen. Erik Fløystad, Sp, hadde i utgangspunktet ønsket at ordningen skulle omfatte hele kommunen, men inngikk under møtet kompromiss med en del-ordningen for å sikre flertall. Også Ap og SV ville i utgangspunktet ha boplikt i hele kommunen, noe de har foreslått også tidligere, men gikk med på kompromissforslaget fra Sp.

Særlig var Høyres sterkt i mot gjeninnføringen av boplikt, blant annet mente Fredrik Sissener at ordningen ville slå

negativt ut for kommunen. -Det er utelukkende negative konsekvenser, sa han blant annet.

Dobling av fritidsboliger

Kommunedirektøren hadde anbefalt ikke å innføre boplikt, men da ut fra en

byråkratisk utfordring, blant annet de problemene som kommunen ville ha med å håndheve ordningen og føre kontroll. Bakgrunnen for at ordningen med boplikt igjen kom på dagsorden nå, er bystyrets bestilling til administrasjonen om å få en dokumentasjon på hva som har skjedde

siden kommunen opphevet boplikten i 2014. Denne viser nå at et betydelig antall tidligere helårsboliger hare gått over til fritidsbruk på de åtte årene som er gått siden den gangen. I enkelte områder er salget til ferieformål bortimot doblet, og da særlig i attraktive sjønære områder.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående

For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium, tuba, slagverk

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

Arkivfoto: Vi mesker oss med påskesøl, appelsiner og krimbøker

aktuelt

Stor Ap-optimisme

Arendal arbeiderparti avviklet sitt programmøte sist torsdag, der de ga uttrykk for stor optimisme og solid vind i seilene.

Av Nils P. Vigerstøl

Hovedtaler under møtet var Hadia Tajik, som viste til gode resultater gjennom åtte år med Ap-ledelse. Hun tok spesielt frem tre områder; Skape vekst og nye arbeidsplasser, redusere utslipp og trygge velferden. Hun trakk frem at kommunen nylig er blitt kåret til Norges

mest attraktive næringskommune og at vi nå ser resultatene av dette gjennom etableringen av Morrows batterifabrikk og en rekke spennende underleverandører. Kommunen utmerker seg på nasjonalt nivå når det gjelder satsingen på ny, grønn energi, noe som gjør at Arendal står fremst i køen når det gjelder å kunne få statlige midler videre til denne satsingen, sa Tajik blant annet.

Ordføreren kommenterte også programmet og sa bla at Arbeiderpartiet gjennom åtte års styring av kommunen har oppnådd mye, men at det nå er det

tid for å se fremover.

-Vi skal skape dele-sammen, sa ordføreren - og begrunnet dette at det skjer lite inne på hans kontor.

-Vi må ut og møte næringslivet, møte folk, sa ordføreren som presiserte at hver arbeidsplass er viktig. Vi skal heller ikke trekke stigen opp etter oss, vi skal ned i stigen og hjelpe folk opp, sa han og viste til at fattigdomsbekjempelse fortsatt blir viktig for AP i den kommende perioden.

Valglisten til Arendal Ap

1. Robert Cornels Nordli (f. 1976)

2. Nina Jentoft (f. 1966)

3. Jakob Tørå Hæier (f. 2003)

4. Vanja Grut (f. 1970)

5. Svein Harald Monsen (f. 1967)

6. Jelena Grønlund Høegh-Omdal (f. 1996)

7. Arne Jenssen (f. 1965)

8. Ramani Konstanse Cornels Nordli (f. 1999)

9. Einar Andre Myrland Johansen (f. 1993)

10. Anniken Solfjeld Pedersen (f. 1977)

11. Fredrik Wilhelm Schulze (f. 1973)

12. Torunn Poppe (f. 1978)

13. Runo Nygård (f. 1965)

14. Tanja Maria Javnes Sandåker (f. 1972)

15. Steinar Rasmussen (f. 1955)

16. Idunn Thunberg Christensen (f. 1988)

17. Josef Hæier (f. 1965)

18. Hanna Renate Kristensen (f. 1981)

19. Amir Poya Ghazi (f. 1979)

20. Ester Maria Koskila Vilmar (f.1985)

21. Glenn Salvesen (f. 1970)

22. Miriam Langmyr (f. 1973)

23. Kendal Ömer Shuli (f. 1978)

24. Hege Lægreid (f. 1972)

25. Tore Ingvald Brømnes (f. 1956)

26. Inger Evensen Andersen (f. 1992)

27. Øystein Kydland (f. 1966)

28. Åse Synnøve Trondal (f. 1949)

29. Steinar Ostermann (f. 1954)

30. Irene Holmstrøm (f. 1980)

31. Karl Fredrik Lundberg (f. 1956)

32. Gry Bjerke (f. 1974)

33. Martin Håkonsen Skjulestad (f. 1966)

34.

35.

36.

37.

38.

39.

40.

Liv Andersen (f. 1946)

Jonny Ingebrigtsen (f. 1957)

Maria Fernandez Torp (f. 1974)

Jan Askeland (f. 1945)

Saga Hermina Hersema Engdahl (f. 2004)

Tor Jacobsen (f. 1945)

Silje Vanessa Samuelsen (f. 1974)

LISTETOPPENE: Listetoppene til det kommende kommunevalget sammen med dagens hovedtaler Hadia Tajik under torsdagens programmøte.

BESØK: Hadia Tajik besøkte programmøtet i Arendal Ap, der hun berømmet de resultatene kommunen har oppnådd de siste åtte årene.

Dette går Arendal Arbeiderparti til valg på

I sitt program skriver Arendal Arbeiderparti at de vil videreføre jobben med å videreutvikle kommunen til beste for alle innbyggere. «Vi har vist at vår politikk virker, for det er lenge siden vi har hatt en slik optimisme i Arendal», skrives det innledningsvis i programmet. Her hovedpunktene i partiets program for kommende fire årene etter valget i høst. I tille har partiet utarbeidet konkrete mål og løsningsforslag.

En aktiv næringspolitikk

Arendal Arbeiderparti vil arbeide for et aktivt og fremtidsrettet næringsliv som legger grunnlaget for velferden og er fri for sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet.

Vi skal drive en aktiv næringspolitikk som skal skape grunnlag for ny vekst og gi flere arbeidsplasser. Vi vil jobbe for å omstille næringslivet gjennom en storsatsing på grønn og bærekraftig industri og på andre næringer som vil redusere utslipp og skape flere jobber. Vi vil satse spesielt på utvikling av yrkesfaglig kompetanse, som næringslivet i økende grad etterspør.

Flere i arbeid

Gjennom å bidra til flere arbeidsplasser i regionen vil vi jobbe for å inkludere flere i arbeidslivet og komme tidlig inn med forebyggende tiltak som kan forhindre frafall. I samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringsliv vil vi jobbe for økt kompetanse gjennom livslang læring. Arendal Arbeiderparti vil fortsette arbeidet med å ha et seriøst arbeidsliv i Arendal basert på trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet.

Samferdsel

Arendal Arbeiderparti skal legge til rette

for grønnere og mer bærekraftige infrastrukturtiltak, gjennom vedlikehold og gjenbruk. Vi vil styrke kollektivtilbudet og bygge flere gang- og sykkelstier. Miljøvennlig transport mellom by og tettsted må få større fokus i fremtiden, samtidig som klimautslippene må reduseres.

Velferd

En god velferd varer hele livet. Arendal Arbeiderpartis mål er at alle barn skal vokse opp i trygge og gode fellesskap. Derfor vil vi videreutvikle skole og barnehage, SFO og fritidstilbud slik at alle barn og familier får glede av det.

Skole og utdanning

Den norske fellesskolen er viktig for å utjevne forskjeller slik at ikke privatøkonomi og bakgrunn er avgjørende for hvor godt man lykkes i livet. Vi ønsker å legge til rette for at alle barn og unge skal få samme muligheter til faglig og personlig utvikling gjennom gode og trygge barnehager, skoler og SFO. Skolene i Arendal skal gi hver enkelt elev mulighet til mestring, utvikling og trivsel.

Helse og omsorg

Arendal Arbeiderparti ønsker at alle skal ha et verdig liv og få den helsehjelp som trengs uavhengig av økonomiske situasjon. Vi mener at en felles helsetjeneste, styrt av fellesskapet, er den beste garantisten for dette.

Vi vil styrke omsorgstjenestene for alle som bor hjemme eller i omsorgsbolig, samt bygge flere sykehjemsplasser. Tillitsreformen i hjemmebaserte tjenester, som ble påbegynt i forrige periode, skal vektlegge fagkompetanse, fleksibilitet og personlig tilrettelegging. Vi vil ha mer tid til omsorg og mindre tid til rapportering. For eldre skal de siste tiårene av livet være

en tid preget av livskvalitet, mestring og nye muligheter til å utfolde seg. Vi ønsker at kommunen i større grad skal kunne tilby hjemmebasert omsorg med tilrettelagte tiltak, slik at flere eldre med pleiebehov kan fortsette å bo hjemme – om de ønsker det. Levekår, likestilling og mangfold

Vi ønsker gode levekår for alle innbyggere i kommunen vår. Arendal Arbeiderparti ønsker at Arendal, om den nest største byen og kommunen i Agder, skal samarbeide tett med Agder fylkeskommune og de andre kommunene for å bedre levekårene i befolkningen. Vi tror det er mest fremtidsrettet å satse på barn og å jobbe for å bedre levekårene til familiene og da spesielt de som strever mest.

Alle mennesker er like mye verdt. Vi vil at Arendal skal være en kommune der ingen innbyggere diskrimineres for sin bakgrunn, seksuelle legning, etnisitet, tro, alder, funksjonsevne eller kjønn. Arendal Arbeiderparti vil sikre at likestilling og inkludering blir ivaretatt på alle områder.

Klima og miljø Arendal Arbeiderparti tar klimaendringene på alvor. Selv om klimaproblemene er globale må vi handle lokalt for å nå målene om å redusere utslipp. Vi har fått en unik mulighet til å kunne bidra globalt i klimaregnskapet med batterifabrikk og annen grønn næring til Arendal. Dette forplikter. Vi vil sikre livsgrunnlaget for nåværende og framtidige generasjoner ved å ta vare på naturressursene, og vi vil redusereforurensingen ved å utvikle kommunens forpliktende klimaplan. Vi har som mål å redusere energiforbruket og forurensingen i kommunen slik at vi videreutvikler Arendal som et miljøfyrtårn i norsk og internasjonal sammenheng.

Folk og samfunn

Arendal Arbeiderparti vil jobbe for å skape det gode livet både i byen og på bygdene. Vi vil føre en politikk for sterkere fellesskap blant annet gjennom å utvikle attraktive bo- og nærområder i hele kommunen.

Boligbygging

Alle skal ha rett til en trygg og god bolig. Høy prisvekst med påfølgende høy gjeld for mange husholdninger har ført til at flere har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. Derfor ønsker Arendal Arbeiderparti å gjenreise den sosiale boligbyggingen slik at flere kan få råd til å eie sin egen bolig.

Kultur, idrett og frivillighet Arendal Arbeiderparti vil videreføre det gode samarbeidet med lag, foreninger og frivilligheten gjennom inkludering og engasjement som fremmer folkehelse og motvirker ensomhet. Arendal Arbeiderparti vil i kommende periode prioritere å løfte opp frivilligheten i kommunen og støtte opp rundt det store engasjementet i nærmiljøene. Vi vil at alle skal få like muligheter til å oppleve, sanse og utvikle seg i kommunen.

Levende by- og lokalsamfunn –Arendal for alle Arendal Arbeiderparti er opptatt av å utjevne forskjeller mellom de ulike delene av kommunen. Vi vil arbeide for å videreutvikle både sentrum og nærområdene, ta vare på naturen og utvikle gode tur- og rekreasjonsområder.

Påskeferie:

Drømmeforhold i fjellet-

Med strålende skiforhold i både alpinanlegg og langrennsløyper over hele landet er det duket for en fantastisk påskeferie. Hele 85 prosent skal feire påsken i Norge i år.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

NHO Reiselivs årlige “påskegallup” gjennomført av Kantar blant 1036 respondenter viser at 1 av 2 har planer om å reise på påskeferie. Av disse skal 85 prosent feriere i Norge. Som tidligere år skal flesteparten ha tradisjonell påske på hytta med venner og familie. Mer enn 6 av 10 av de som planlegger Norgesferie skal på hytta.

— Det er fantastiske snøforhold i fjellet nå, og det er fortsatt kaldt på natten, så det er ingen tvil om at vi har en flott påske i vente med masse snø og gode skiforhold. Få høytider har flere tradisjoner ved seg enn påsken. For mange av oss er det utenkelig å gjøre noe annet enn å dra på hytta med familie og venner i denne høytiden. Jeg tror det blir ekstra mange skiglade nordmenn som kommer til å kose seg i alpinbakken og i langrennsløypene i år, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.

Hun legger til at selv om flesteparten skal til fjells i påsken, er det også en god del som blir hjemme, som tar seg en bytur, eller besøker steder og aktiviteter i nærområdet:

— Med halve Norge på fjellet, kan det jo til og med være fristende å bli i en by, der tempoet synker, og det blir lettere å få plass på uteserveringen. Flere restauranter holder åpent, og det finnes mange gode opplevelser for hele familien både i nærmiljøet og i byene, fortsetter NHO Reiseliv-direktøren.

Undersøkelsen viser at det er ski- og friluftsliv som gjelder i påsken: 56 prosent planlegger enten ski eller friluftslivsaktiviteter. 4 av 10 skal besøke venner og familie. Men det er også mange som planlegger å dra ut og spise i løpet av påsken: 44 prosent.

Kortreist ferie på fremmarsj Andelen nordmenn som velger Norge i

Arkivfoto: Colourbox

påsken har økt jevnt og trutt siden 2014 (første gang NHO Reiseliv gjennomførte en slik undersøkelse) fra 76 til 85 prosent i 2023.

—I fjor, den første normale påsken etter pandemien, var det rekordmange nordmenn som valgte Norgesferie.

Trenden fortsetter i år med like mange som velger Norge, og vi ser den samme trenden når det gjelder ferier generelt. Mange planlegger ferier og opplevelser i nærheten av der vi bor. Det kan skyldes strammere økonomi, men også at mange oppdaget sitt eget nærområde under pandemien, og søker i større grad

Etter pandemien

Hun viser til undersøkelsen som viser at 1 av 4 sier pandemien har ført til at de i større grad enn tidligere foretrekker å feriere i Norge.

kortreiste opplevelser, fortsetter Krohn Devold.

fjellet- lover godt for påsken

— Trenden med kortreiste opplevelser stemmer godt med prognosene til analyseselskapet Menon Economics som forventer en forbruksvekst innen reiser og opplevelser de neste årene, og at den sterkeste veksten er ventet blant lokalbefolkningen. Vi er i ferd med å oppdage alle de perlene og opplevelsene vi har rett utenfor dørstokken vår. Akkurat nå er det få steder i verden

man får bedre påskestemning enn i den norske fjellheimen, avslutter NHO Reiseliv-direktøren.

Stor pågang foran årets påskeferie på Beitostølen

Direktør Atle Hovi ved Beitostølen Resort bekrefter at det er stor pågang foran årets påskeferie. Med en beliggenhet på 900

skiglade nordmenn som kommer til å kose seg i alpinbakken og i langrennsløypene i år, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.

ekstra

meter er gjestene garantert godt skiføre i påsken:

— I år har vi opplevd høyt trykk i bookingen. Vi har aldri før passert 70 prosent booket over én måned før påske. Bestillingene tikker inn hele dagen, og siden påskeukene betyr viktig verdiskapning for oss, og i neste omgang viktig samfunnsbygging for hele

lokalsamfunnet, er det alltid like moro å kunne si at ønsker du å besøke oss i påska, ja da bør du sjekke mulighetene jo før jo heller, sier Hovi.

MANGE TIL FJELLS: - Jeg tror det blir

mange

“Hin time i Getsemane”

Den delen av evangelienes påskeberetning som alltid, helt siden barneårene, har berørt meg sterkest, er skjærtorsdagsfortellingen – første akt i den kristne kirkes tredelte påskedrama.

ODDbjørn jOhannessen

Skjærtorsdagsfortellingen kan leses som en litterær framstilling av menneskets grunnvilkår. Et tidløst, allmennmenneskelig drama som får en særlig sterk effekt ved at hovedpersonen i utgangspunktet er presentert som suveren - ja, intet mindre enn guddommelig. Slik sett kan dramaturgien også minne om den vi finner i oldtidens greske tragedie.

Det tidløse ved skjærtorsdagsfortellingen kan ellers illustreres ved å knytte an til den framstillingen av menneskets eksistensielle stilling som vi finner i deler av den litterære modernismen: Opplevelsen av «sjelens ubotelige ensomhet». Det dreier seg her imidlertid ikke bare om å stirre inn i tilværelsens sorte hull, men like mye om det mellommenneskelige.

Underveis i fortellingen blir vi presentert for ulike sider ved nettopp det

mellommenneskelige: Det starter med markeringen av felleskap (påskemåltidet), men allerede der slår idyllen sprekker. Leseren (og Jesus) vet at en av de tilstedeværende ikke er til å stole på. Så får vi et eksempel på det vi i litteraturteorien kaller et frampek: Jesus forteller venneflokken at han vet hvem dette er, uten direkte å navngi Judas. Dette skaper en spenning i fortellingen, som blir endelig utløst på et senere tidspunkt. Venneflokken – med unntak av Judas - forlater så gjestehuset og begir seg i vei mot Oljeberget og inn i Getsemane-hagen.

Den episke tretalls-loven

Noen av detaljene fortelles litt ulikt i de fire evangeliene, men la oss følge den eldste teksten (Markus) litt videre. Jesus gir uttrykk for tvil når det gjelder vennenes lojalitet og mot – noe som fører til sterk protest fra Peter. Og her dukker det opp et strukturelt element i teksten som er godt kjent fra flere typer såkalt formellitteratur: Den episke tretalls-loven. Det var den danske filologen og folkloristen Axel Olrik (1864-1917) som først formulerte den i sine «Episke love i folkedigtningen». Jesus forutsier at Peter skal komme til å fornekte ham tre ganger. Deretter går Jesus lengre inn i hagen for å be – og han tar med seg tre av

vennene (Peter, Jakob og Johannes). Han ber dem våke og be med ham, men de sovner. Dette skjer tre ganger. Så dukker Judas opp sammen med en flokk som er væpnet med sverd og stokker for å arrestere Jesus. Judas har solgt sin lojalitet for 30 (tre x ti) sølvpenger.

Fortellingen tilhører barnelærdommen for de fleste av oss, så det er unødvendig å gjenfortelle det videre forløpet, men det er interessant å registrere denne bruken av kjente, episke elementer – noe som tyder på at vi har med en tekst å gjøre som er blitt gitt en bevisst litterær utforming. I tillegg til Jesus selv, er det to av flokken hans fortellingen fokuserer på: Peter og Judas. De øvrige er nokså summarisk presentert. Hvorfor disse to? De har det til felles at begge svikter sin beste venn når han trenger dem mest. Den ene nekter for at han noen gang har kjent ham - for å redde sitt eget skinn. Den andre angir ham til dem som vil ta livet av ham – for å oppnå en personlig økonomisk gevinst. Begge innser etter hvert sitt svik, og den erkjennelsen får ulikt utfall: Peter angrer og gråter ut sin fortvilelse, mens Judas angrer enda dypere og går bort og henger seg.

Det mangler ikke på dramatikk Dramatisk er det selvsagt også når

historiens helt, Jesus, som inntil da har framstått som en selvbevisst læremester, møter veggen i Getsemane. Han som i rundt tre år har vært en fryktløs guru for en flokk outsidere, gitt dem selvrespekt og hatt svar på livsgåtene – og som har våget å provosere det religiøse og politiske lederskapet – plutselig blir «grepet av angst og gru». Ja, Lukas bruker ekstreme bilder om tilstanden hans: «Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden».

Jeg leser skjærtorsdagsberetningen som en åpen, dypt menneskelig tekst om troskap, svik, angst og ensomhet. Den stiller seg solidarisk med mennesket i dets svakeste og mest utsatte stunder. Og for den troende får selvsagt beretningen en ekstra dimensjon ved at det angivelig er Gud selv som her gjennomlever menneskets angst og fortvilelse.

Jeg har ofte stusset over at det er så få av påskesalmene som griper fatt i skjærtorsdagsbudskapet. Den mest kjente er kanskje den jeg refererer til i overskriften,

«Hin time i Getsemane», opprinnelig skrevet av amerikaneren Edward P. Hammond i 1866.

“The Last Supper” mural painting created by Leonardo da Vinci at the monastery of Santa Maria delle Grazie in Milan, Italy. It represents the scene of The Last Suppe

VI TRENGER DEG

Bli en livredder du også!

Støtt oss med et valgfritt beløp på

VIPPS # 2366

Lokalt

Gründere:

Slik det hele begynte

Eventyret om den internasjonale bedriften Hernis med høyteknologiske produkter som nå finner veien ut i hele verden, begynte i en garasjen med jordgulv på industriområdet til Øyvind Bjorvatn på Fosstveit i Tvedesrand. Nøkkelen til suksess lå i en oppfinnelse som Sigmund Rudnes gjorde som elektroniker i offshore.-virksomheten og som han videreutviklet.

REDaKSjoNEN

post@arendalstidende.no

Sigmund Rudnes fant ut hvordan kameraer kunne snus og bevege seg uten at det surret seg til med ledninger og kontakter i integrerte, lukkede systemer. Det ble den nyetablerte Hernis-bedriftens forretningsplan, som den første tiden var et mekanisk lite verksted. Nå passet de to fagområdene mekanikk og elektronikk som hånd i hanske.

Gründerne

I 1981 ønsket Arild Hammer, Erik Ellefsen og John Are Nor å starte egen virksomhet. Arild og Erik var mekanikere og John Are hadde elektrobakgrunn.

Sammen hadde de leid et verksted lokale på Fosstveit i Tvedestrand og ved å sette sammen bokstaver i etternavn og fornavn fikk de navnet HERNIS, men de manglet forretningside og selskapet var ikke registrert.

Arild Hammer kjente Sigmund Rudnes og tok kontakt for å søke råd om forretningsidé. Sigmund drev sitt selskap Ingeniør S.Rudnes & Co som hadde verksted og kontor i underetasjen i eneboligen sin mens Anne Rudnes var økonomiutdannet og utførte kontorarbeidet.

Sigmund hadde bakgrunn som elektroniker på offshore skip hvor han blant annet arbeidet med undervanns TV. Et av oppdragene som Sigmund utførte i sitt selskap var reparasjon av kamera system for rørinspeksjon. Kunden hadde hyppige

feil på utstyret og spurte om Sigmund kunne lage et mer holdbart system.

Forretningsideen

Sigmund kontaktet Arild og sier at produksjon av spesielle CCTV systemer trolig kunne bli en fremtidsrettet forretningside for det planlagte selskapet, og de avtaler møte på Fosstveit. Sigmund kom med rørinspeksjonsbilen som han hadde fått forespørsel om å levere en forbedret utgave av.

Arild, John Are og Erik fattet stor interesse for Sigmunds forretningside om produksjon av avanserte CCTV produkter, og han ble invitert til å være med på å etablere selskapet.

A/S Hernis ble stiftet hos advokat og revisor Ørnulf B Christensen i mars 1982, og det ble samtidig inngått samarbeidsavtale mellom de fire grunnleggerne. Utvikling av de fremtidige produkter ble utført i team hvor alle deltok. Sigmunds erfaringer fra undervanns CCTV fikk inn viktige forbedringer i forhold til konkurrerende utstyr.

Uten toalett og telefon Lokalene på Fosstveit var et verksted uten toalett og telefon, og alt kontorarbeidet tilknyttet etablering og markedsarbeid ble den første tiden utført av Sigmund og Anne fra kontorene til Elektronikkservice på Bjorbekk. Men etter en tid leide Hernis et rom i den gamle tjenesteboligen på Fosstveit og Anne flyttet kontoret dit. Sigmund hadde fra tidligere god kontakt med CCTV avdelingen til National Elektro og gjennom produksjonen av TV utstyret for rørinspeksjon ble det et nært og godt samarbeide mellom Hernis og CCTV avdelingen i National Elektro. Da oljeplattformen Gullfaks A skulle bygges, var National Elektro en godkjent anbyder. National Elektro importerte amerikanske CCTV systemer, men manglet eksplosjonssikre kamerastasjoner. Hernis ble derfor forespurt om å komme opp med forslag til eksplosjonssikker CCTV pan and tilt kamerastasjon.

NØDLYSTEKNIKK: I dag driver ekteparet Anne og Sigmuund Rudnes selskapet Nødlysteknikk i Longum Næingspark, med både produksjon, drift og utvikling.

begynte

Gullfaks-ordre

Sigmunds erfaring fra undervannskamera og problemer med utvendig kabling bevirket til en løsning med innvendig kabelfremføring slik at man unngikk utvendig kabel mellom fast og bevegelig del, og verdens første eksplosjonssikre pan and tilt uten utvendige kabler ble presentert på oljemessen i Stavanger høsten 1982. Hernis stod på National Elektro sin stand, og sammen fikk vi CCTV leveransen på Gullfaks A.

Gullfaks ordren medførte behov for nye lokaler og kapital, og det ble inngått samarbeid med Sigmunds tidligere arbeidsgiver og Hernis Electronics AS ble etablert. Fra de nye lokalene på Hisøy utførte Hernis Electronics en særdeles vellykket leveranse til Gullfaks og gikk inn i en god vekstperiode med flere gode prosjekter.

Gullfaks ordren medførte behov for nye lokaler og kapital, og det ble inngått samarbeid med Sigmunds tidligere arbeidsgiver og Hernis Electronics AS ble etablert. Fra de nye lokalene på Hisøy utførte Hernis Electronics en særdeles vellykket leveranse til Gullfaks og gikk inn i en god vekstperiode med flere gode prosjekter som danner grunnlaget for dagens Eaton Hernis. Siden 1988 produsert overvåkingskameraer. I 2012 ble selskapet kjøpt av Eaton.

UiA en viktig aktør for det lokale næringslivet

Under innvielsen av den nyte fabrikken til Hernis på Longum, som er blant verdenslederne i avanserte systemer for kameraovervåking, understreket direktør Svein Haglund det gode samarbeidet og viktigheten av Universitetet i Agder i Grimstad.

Nils P. viGERstøl post@arendalstidende.no

Hernis har både produksjons- og utviklingsavdeling i den nye fabrikkbygningen, med mer enn 80 ansatte. Men

avansert teknologi er bedriften avhengig av medarbeidere og samarbeidsmiljøer med høy kompetanse.

-Universitetet i Agder har vist seg veldig viktige for oss, vi har brukt deres kompetanse mye, og vi kommer til å benytte oss av dem enda mer i fremtiden, sa Haglund under en pressekonferanse sammen med direktøren for eierselskapet EATON, Simen Matthieson under åpningen.

På spørsmål om det var vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft i en relativt tynt befolket region, sa Haglund at det ikke var problemer, heller ikke å rekruttere ingeniører;

-Det må vi nok også takke det gode

lokale universitetsmiljøet i Grimstad for, sa han blant annet.

Produktene

Eaton Hernis leverer nøkkelferdige kamerasystemer for prosess- og industriovervåking. Avanserte kamerasystemer som viktig verktøy for å trygge personell og utstyr på eksempelvis havgående fartøy, offshore- og onshore olje- og gassinstallasjoner, offshore vindmøller eller gruver. Kamerateknologien er utviklet for å brukes i værharde og ekstreme miljøer, tåler salt, slag, ekstrem kulde og varme og er sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder.

GRÜNDERNE: Tre av gründerne bak Hernis, f.v. Sigmund Rudnes Arlid Hammerog Jon Arne Nor sammen med dagens leder av Hernis, Svein Haglund.

KULTUR

Hege Haraldsens -The jævla homo effect:

Styrker Bomuldsfabrikens

Frem til 8 mai. viser Bomuldsfabriken kunsthall frem både gamle og nyervervede skatter fra sin egen kunstsamling. Utstillingen består av kunstverk fra eget arkiv, og deponier fra samlere på norsk og internasjonal samtidskunst. Nylig ble også kunstfilmen til en lokal Arendals kunstner, tatt inn i den omfattende kunstsamlingen.

rudolf aarlI salvelseN post@arendalstidende.no

Vi samarbeider med to samlere som samler på samtidskunst, men har også videreført en større samling verker fra egen privat samling og deponier. Utstillingen er en mix av flere utstillinger og temaer vist ved Bomuldsfabriken gjennom tidene, forteller Tone Lyngstad Nyaas, Leder og Kurator ved Bomuldsfabriken kunsthall.

skeivt kulturår

-Bomuldsfabriken fortsetter også med å

rette fokuset på LHBTIQ-problematikk ved å starte utstillingen med arbeider fra Oslo, London og New York på 1980-tallet. Innenfor denne samfunnsaktuelle problematikken presenterer vi verk som ble innkjøpt til samlingen fra utstillingen; Matrix of Gender og Break Free, to utstillinger Bomuldsfabriken kuraterte i 2022 i forbindelse med Skeivt Kulturår.

-Vi la også merke til Hege Haraldsens verk -The jævla homo effect, som under Arendal på Skeiva festivalen, stilte ut sitt video kunstverk, ved lokalet vårt ARTendal i Arendal sentrum. Verket er nå blitt en del av Bomuldsfabrikens egen samling, forteller Nyaas.

Ikke greit

-Heges verk var spesielt viktig for oss siden filmen oppsummerer en historie og går tilbake i tid til helt til den første frigjøringen på 60 tallet, så videre til egen samtid og terroren i Oslo, og det helt hverdagslige som at begrepet faktisk er det mest brukte skjellsordet.

-Dette må man ta alvorlig fordi denne filmen fokuserer på nettopp det som er så farlig; Det at vi kan risikere å synes det er greit, eller kult å drive med denne

hetsen, noe denne filmen retter slikt et godt fokus på, understreker Nyaas.

Ildsjel

Hege Haraldsen, leder for Arendal på Skeiva, og ny kommunikasjonssjef for Lillesands kommune, er både begeistret og glad for tilliten.

-Aldri i min villeste fantasi kunne jeg sett for meg at et av mine kunstverk skulle bli kjøpt av en offentlig kunstinstitusjon, ei heller at jeg skulle bli en del av en gruppeutstilling med så mange fantastiske kunstnere, forteller Haraldsen.

- Hva var ideen bak filmen, og hvorfor startet du med dette arbeidet Hege?

-Jævla homo er et begrep som ofte brukes uten at brukeren nødvendigvis er helt innforstått med at det også brukes i de aller verste homofobiske voldsscenarioene. Dette ønsket jeg å få demonstrert i en kortfilm som bruker The Kuleshov effect.

M aT r IX of G e N der : Bildet Herman er tidligere vist ved utstillingen Matrix og Gender, og retter fokus mot kjønnsidentitet. Kunstverket er laget av Marin Håskjold.

INNKJØPT: Kunstfilmen The jævla homo effect, ble kjøpt inn til Bomuldsfabrikens private samling i fjor. Kunstneren Hege Haraldsen, er både begeistret og glad for tilliten. Alle foto: Rudolf Aarli Salvesen

Flere 17-åringer trener mindre enn før

I 2021 var det flere vernepliktige enn tidligere som rapporterte at de trener sjeldnere enn én gang i uka. Samtidig var det en økning i andelen som trener aller mest. Gruppen som trener minst er jenter i Oslo, der 44 prosent svarte at de trener sjeldnere enn ukentlig. (SSB)

Bomuldsfabrikens samling med nytt verk

-Mange forstår heller ikke at den som blir krenket, ofte får høre dette mange ganger til dagen og over hele livet sitt. Slik setter dype negative psykologiske spor, forklarer Haraldsen.

-Kan du fortelle litt rundt hvordan filmen er laget?

-Jeg sidestiller en ung person med ulike scenarioer hvor vi vet at personer bruker begrepet jævla homo og scenarioer av konsekvenser begrepet kan føre til, slik som f.eks selvskading.

Publikums reaksjon til den unge karakteren vil bli kunne oppfattet i ulik styrke basert på hvilke scenario som blir vist før og etter den unge personen, ytrer skjellsord jævla homo. Dette til tross for at klippet av personen er identisk gjennom filmen. Kort sagt vil karakteren med det samme klippet endre seg basert på hva publikum opplever er i karakterens synsvinkel, forklarer Haraldsen.

Vil satser mer internasjonalt Fremover ønsker også Bomuldsfabriken å utvikle samlingen sin mer i takt med nasjonal og internasjonal kunst.

-Det er viktig at kulturinstitusjoner

også representerer samfunnet slik det er i dag, sier Lyngaas. Arendal som by er i stor vekst, så det å bygge opp egen

samling henger også sammen med dette. Vi begynner å bevege oss mer over til en museets profil, siden det å ha en stor

Gi deg selv ett år med fordypning i noe du liker

Begynn på folkehøgskole til høsten - søk nå.

På folkehøgskolene bor og lærer du sammen med dine medelever. Velg mellom 700 linjer på 85 ulike skoler over hele landet.

Sjekk linjer og tilbud på folkehogskole.no

kunstverk samling er ganske så uvanlig for en kunsthall, avslutter Nyass.

BREAK FREE: Viser verk av Nan Goldin og Andres Serrano som ga en stemme til homoseksuelle og transepersoners rettighetskamp i kjølvannet av aidsepidemien.

Påskeferie:

Disse sørlendingene logger

Det framgår av den månedlige statistikken fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). På nettsiden Samarbeidsportalen kan alle følge bruken av digitale fellesløsninger som eSignering, ID-porten og Digital

Mens innbyggere i Evje og Hornnes topper reservasjonslisten og Kristiansand har den høyeste andelen med digital postkasse, er det folk i Sirdal som oftest logger inn for å bruke offentlige tjenester på nett.

postkasse. Dette er løsninger som det offentlige bruker i den digitale kommunikasjonen med innbyggerne.

– Høye brukertall slik vi ser i Sirdal viser at gode digitale tjenester er viktig for folk. Fellesløsningene fra oss brukes til å bygge disse tjenestene og bidrar til å lette dialogen mellom innbyggere, bedrifter og organisasjoner på den ene siden og stat og kommune på den andre, sier avdelingsdirektør Nina Olsen Munthe i Digdir.

På femteplass i Norge

Mens vi i snitt hadde omtrent 0,9 innlogginger per innbygger i Norge i forrige måned, ligger Agder nede på 0,05 innlogginger per innbygger.

Innbyggerne i Sirdal kommune logger på langt oftere enn både sørlendinger spesielt og nordmenn generelt. Her ligger snittet for siste måned på hele 0,47 innlogginger for hver innbygger, noe plasserer den lille sørlandskommunen på en femteplass blant landets 356 kommuner.

– Høye innloggingstall ser vi ofte hos kommuner som er flinke til å kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv. Dersom folk har tilgang til mange digitale tjenester, og disse oppleves som relevante og nyttige, øker bruken. Gevinsten er en mer effektiv offentlig sektor, sier Olsen Munthe.

46,6 prosent av innbyggerne i Agder har Digital postkasse, noe som er litt under landssnittet på 50 prosent. Digital postkasse er en offentlig tjeneste som lar folk motta meldinger på en sikker, rask og enkel måte. I fylket er andelen Digital postkasse-brukere høyest i Kristiansand

Arkivfoto: Colourbox

og Bykle, og lavest i Hægebostad og Gjerstad.

Flest eldre som reserverer seg Det er også mulig for innbyggere å

reservere seg mot digital kontakt med det offentlige. Totalt 4,04 prosent av alle sørlendinger har reservert seg mot dette. Evje og Hornnes er den kommunen i Agder der flest har reservert seg, etterfulgt av

Valle og Gjerstad. Færrest personer har reservert seg i Bykle, Grimstad og Kristiansand.

– Reservasjoner følger gjerne alder. Generelt ser vi at kommuner med høyt

logger oftest inn

alderssnitt, også har flere innbyggere som har reservert seg mot digital kommunikasjon fra kommunen. Derfor er det viktig å huske på brukerne når man lager

nye offentlige løsninger. Jo mer brukervennlige og inkluderende tjenestene er, desto flere vil bruke dem på sikt, sier avdelingsdirektør Nina Olsen Munthe

DIGITALE KOMMUNER: – Høye innloggingstall ser vi ofte hos kommuner som er flinke til å kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv, sier Nina Olsen Munthe i Digitaliseringsdirektoratet. Foto: Digdir

FAKTABOKSER:

Disse sørlendingene logger inn oftest:

1. Sirdal: 0,47

2. Åmli: 0,11

3. Lyngdal: 0,09

4. Kristiansand: 0,07

5. Birkenes: 0,06

(Andel innbyggere i Agder som har logget seg inn på en digital tjeneste sist måned)

i Digdir.

Her er Digital postkasse mest populær:

1. Kristiansand: 50,9%

2. Bykle: 50,6%

3. Grimstad: 47,8%

4. Lillesand: 46,8%

5. Arendal: 45,8%

(Andel innbyggere i Agder som har skaffet seg Digital postkasse)

Disse kommunene har flest reserverte innbyggere:

1. Evje og Hornnes: 6,08%

2. Valle: 5,73%

2. Gjerstad: 5,73%

4. Flekkefjord: 5,59%

5. Hægebostad: 5,52%

(Andel innbyggere i Agder som registrert seg i Reservasjonsregisteret)

Seniorpolitikk er viktigere enn noen gang:

Ta vare på eldre arbeidstakere

Det norske arbeidsmarkedet trenger flere eldre arbeidstakere. Hvis vi klarer å få ansatte til å stå i arbeid i snitt ett år lengre enn i dag, vil det redusere mangelen på arbeidskraft og gi en samfunnsøkonomisk gevinst på opptil 50 milliarder kroner hvert år.

yrkesaktive skal bære byrden av de to andre tredelene som ikke er i jobb.

I Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse 2022 går det fram at det er mye vanskeligere å få tak i og beholde riktig kompetanse enn for bare ett år siden. Andre sektorer melder om samme utvikling, og befolkningsutviklingen gjør ikke saken noe bedre. NAV varslet i fjor at norske virksomheter mangler 70.000 arbeidstakere.

Behov for alle

Vi har lenge visst at det blir stadig flere eldre, samtidig som det blir stadig færre yrkesaktive. Men nå haster det med å finne tiltak som sørger for å redusere presset på det norske arbeidsmarkedet.

SSBs befolkningsframskrivinger viser at andelen nordmenn over 65 år kommer til å stige fra dagens 16 prosent til 24 prosent i 2050. Samtidig synker andelen yrkesaktive nordmenn i alderen 20-65 år fra dagens 61 prosent til 55 prosent i 2050. SSBs framskrivinger viser at om ti år er vi for første gang flere 60 -69-åringer enn 20–29-åringer. Og allerede neste år er hver fjerde person i Norge over 60 år.

I tillegg vet vi at mange i arbeidsfør alder ikke er i arbeid i dag, men mottar livsoppholdsytelser i stedet. I dag er det bare 39 prosent av befolkningen som er i arbeid, og dette vil ifølge SSB synke til 35 prosent i 2050. Det blir vanskelig når én tredel

Vi har derfor behov for alle hoder og hender. Som samfunn må vi inkludere folk i arbeidsfør alder som i dag står utenfor arbeidsfellesskapet. Flere må jobbe mer og flere må stå lengre i arbeid.

Samfunnsbedriftene og arbeidstakerorganisasjonene i kommunalt eide bedrifter mener at vi må ha langt mer oppmerksomhet om eldre arbeidstakeres bidrag i arbeidslivet. Vi samarbeider med Senter for seniorpolitikk for å bidra til at flere arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, til glede for bedriften, egen livskvalitet og som bidrag til å opprettholde velferdssamfunnet.

Det er alltid viktig å rekruttere flinke folk, men nå er det kanskje viktigere å ta vare på de arbeidstakerne man allerede har. Alle trenger kompetansepåfyll gjennom hele yrkeslivet for å løse morgendagens arbeidsoppgaver – slik at bedriften kan fortsette å levere de tjenestene innbyggere

og næringsliv forventer.

Like muligheter Det er viktig at eldre arbeidstakere gis samme muligheter som yngre til å delta i kompetanseutvikling, og at de trives med arbeidsoppgaver og kolleger slik at de ønsker å fortsette i jobb – selv om de har mulighet til å ta ut pensjon og tre ut av arbeidslivet. Kompetanseutvikling og verdsetting av seniorenes kompetanse kan gi betydelige bidrag til å dekke arbeidskraftsbehovet framover.

De som er i jobb ved fylte 50, slutter i gjennomsnitt å jobbe når de er 65,8 år. Ved 60 år er det i under 70 prosent som fortsatt er i jobb, og dette faller under 60 prosent ved 62 år, viser tall fra NAV.

Ulike yrkesgrupper er utsatt for ulik belastning gjennom arbeidslivet, og det vil ikke være mulig for alle å stå lengre i jobb. Vi mener likevel mange vil kunne jobbe lengre dersom forholdene legges bedre til rette og arbeidstakere og arbeidsgivere blir mer oppmerksomme på gevinstene som oppnås når ansatte øker avgangsalderen.

Dersom alle dagens yrkesaktive 50-åringer utsetter sin faktiske avgangsalder med ett år betyr det en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 40 og 50 milliarder kroner hvert år. Det vil gi 70.000 ekstra årsverk til norske arbeidsplasser, og være et godt bidrag til å sikre velferdsstaten. Norge har ikke råd til noe annet enn å legge bedre til rette for dette.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Barbro Noss, Samfunnsbedriftene Sonia M. Roedelé, Akademikerne Mia Andersen, Unio Merete Norheim Morken, Delta

Arkivfoto: Colourbox

aktuelt

Bystyrets hederlige omtale til T5-senterets ansatte

Bystyrets hederlige omtale går i mars til T5-senterets ansatte og frivillige. Senteret er et lavterskeltilbud med omsorg og varme for mennesker over 18 år med rusavhengighet.

T5 er en raus møteplass hvor fokuset er å ta vare på hverandre og bygge relasjoner. Daglig kommer mellom 25 og 50 besøkende innom og får tilbud om måltider, kaffe, utdeling av matposer og sosialt fellesskap. Tilbudet benyttes av mange. I 2021 var det nesten 250 enkeltpersoner som var innom. En gang i måneden kommer gatejuristen for å gi fri rettshjelp. I tillegg kan de som ønsker få veiledning om økonomi, bolig og andre rettigheter. I 2021 ble bygget på Teaterplassen 5 totalrenovert for å skape en enda bedre møteplass.

T5 er en svært god og viktig samarbeidspartner for Arendal kommune. De ansatte er alltid på tilbudssiden og positive til å bidra, uansett utfordring. De gir lokaler

gratis til kommunens feltsykepleier og bidrar til å dele informasjon. På T5 er det to ansatte og ca 20 frivillige som er med på å gjøre hverdagen til mennesker med rusavhengighet trygg og god. Noen av de frivillige tar faste vakter, mens andre

En bok i rett tid

Har du lest FNs siste klimarapport på flere hundre sider, skrevet av 2500 forskere? Ikke det, nei. Er du interessert i hovedinnholdet har jeg et forslag til hvordan du nokså enkelt lese det: Les en liten ny-utkommet bok fra Z- forlag i Oslo.

Den heter programmessig: EN KLIMABOK DU ORKER Å LESE. To ord er overstrøket i tittelen på forsiden, «dyster» foran «klimabok» og «ikke» foran «orker». Overstrykningene viser noe av forfatternes intensjon: å skrive enkelt og klart, og vedlegge det positive alle kan gjøre for å bedre klima-situasjonen.

Et annet trekk ved boka er den sterke faglige betoninger og begrunnelser. Alle viktige faglige utsagn har en referanse. Det er vist til 299 faglige forskningsresultater. De finnes på nettet for ikke å ta for stor plass mellom permene.

Denne perlen av en bok er skrevet av tre unge, velutdannede miljø-pionerer i Oslo

kommune. Til sammen har de holdt over 1 000 foredrag til unge om miljøsituasjonen. Boka bærer preg av det. Her er det forfattere som uttrykker en alvorlig situasjon så enkelt og klart at alle skjønner innholdet, Slik sett er intensjonen som kommer til uttrykk på forsiden er oppnådd.

Altså: Her er klimarapporten fra FN kommet til uttrykk i en bok på 172 sider! Jeg er på alle måter imponert, og aner alle de avveininger som her er gitt et meget vellykket resultat faglig, språklig og disposisjonsmessig.

Denne boka bør være obligatorisk pensum for alle politikere, og den bør finnes på gavebordet til alle konfirmanter. Dette er den beste tilretteleggelse jeg til nå har sett av det vanskelige og kompliserte klimaproblemet. Ut fra min vurdering er den verd en sekser!

Arne Bergersen

trår til når det trengs som mest. Både de ansatte og frivillige gjør en stor og viktig jobb. Deres innsats, kreativitet og omsorg betyr enormt mye. Ikke bare for gjestene til T5, men for hele samfunnet vårt. Bystyrets hederlige omtale i mars går til

T5. Det de gjør, og det de står i hver eneste dag utgjør en betydelig forskjell for de som trenger det aller mest.

POLLEN I TUSEN

Kr 499,Bestill på Gaveca.no

Ungdom på kanten

Det er ungdommer i Agder i dag som befinner seg på kanten av samfunnet vårt. Dette bekymrer meg, for dette er ungdommer som har svært mye å tilby oss som vi går glipp av som samfunn, men også som pårørende.

Vi leser også om de traumatiserende opplevelsene disse ungdommene kan oppleve når de møter negative miljøer, som kan forsterke og opprettholde de utfordrende situasjonene ungdommene befinner seg i. I dette leserinnlegget peker jeg på viktige områder som forebygging, læring og oppfølging.

Jeg er heldig for jeg har en familie som i hele min oppvekst har definert meg innenfor. Dette på tross av at jeg har vært på kanten selv ved flere anledninger, både som ungdom og ung voksen. Dette har ført til at jeg vet litt om hvilke mekanismer hos ungdommer som kan føre til avstand, avmakt og håpløshet. Fraværet av min pappa skapte et sinne i meg. Jeg fikk en gi-faen-holdning til de fleste voksne og til forventninger fra samfunnet. Det gav meg også opplevelsen av å ikke høre til og et behov for bekreftelse. Jeg kunne fort endt opp i en helt annen kategori enn den jeg setter meg selv i nå i dag.

Heldigvis har jeg hatt noen som ikke har latt meg få lov til å gi faen i alt. Min familie og andre signifikante voksne har vært avgjørende for at jeg i dag har mening, opplever mestring, har sunne og positive venner og lever en så stabil tilværelse man kan med tre små barn i heimen. Nå kan jeg se tilbake på mine dårlige valg som har gitt meg erfaring og et samfunnsengasjement, uten å kjenne på sinne, skam eller anger. Men for meg har det har kostet å komme hit jeg er i dag. Jeg har måttet jobbe meg igjennom det sviket jeg opplevde, jeg har måttet gjøre feil for å lære av dem i ungdommen og jeg har måttet være ydmyk

og ta imot støtte når den har blitt tilbudt som ung voksen.

Det er i det siste publisert flere artikler om ungdom som både er på kanten og på utsiden av samfunnet. Flere av disse ungdommene startet sin vei mot kanten og utenforskap i tidlig ungdomsskole alder. For mange er ikke dette et valg, men det kan være en konsekvens av oppvekst og hendelser i livet. Vi har mye å gjøre i landsdelen og landet vårt. Jeg velger å være så naiv å tro at det er mulig å skape et samfunn som kan romme alle mennesker, med deres bakgrunn, historie og utfordringer.

For å nærme oss et slikt samfunn må vi som ønsker å endre samfunnet vårt, påvirke på flere områder og felt. Det jeg vil jobbe for og som jeg mener er viktig når kommer til å bedre oppvekstsvilkår, slik at færre ungdommer ender opp på utsiden av samfunnet, handler om ressurser over tid. Forebygging er blitt et honnørord blant politikerne våre, men forebygging kan ikke måles etter en periode en politiker er valgt. Forebygging må følge kullene som vokser opp og endres i takt med barna som vokser opp. Fra fødestuen til universitet må det være ressurser tilgjengelig for målrettede tiltak, slik at vi kan støtte de som opplever utfordringer i oppveksten.

Høyere utdanning er ikke for alle, men motivasjon i skolen skal alle oppleve. Selv hadde jeg lav motivasjon i skolen. Jeg opplevde ikke at skole og utdanning var noe for meg. Jeg husker jeg tenkte «stakkars de idiotene som ønsker å plage seg selv så mye at de velger 3 år på videregående, for så å fortsette med enda flere år på universitet». Skolen er den viktigste oppvekstfaktoren barna våre har utenfor familien sin. Skolen må passe alle, og det er skolen som institusjon som skal tilpasse seg individet, og ikke motsatt. Barn skal ikke måtte endre seg for å passe inn i skolen vår som er ment for alle. Det er mange lærere som jobber beinhardt hver

Har vi et postverk lenger?

Det er lenge siden postverket ble overlatt til private.

Så lenge det var drevet i statlig regi var det rimelig og effektivt – og alle brukte det. Så ble det privat, ineffektivt og urimelig dyrt.

Som translatør er jeg avhengig av at mine oversettelser når kundene i tide.

Men dét er det lenge siden de gjorde. En tykk bunke med viktige oversettelser, som det hastet med, er enda ikke komme

frem – etter 2 uker.

Jeg tenkte å sende brevet rekommandert, men erfaringen viser at det kommer ikke fortere fram likevel. Jeg betalte mellom 50 og 60 kroner for det, og brevet er ennå på vei.

Dette burde ikke være mulig når vi har flypost som en opplagt mulighet. Etter mine dårlige erfaringer med postverket har jeg snakket med andre om det. Det viste seg at alle som én hadde

dag for at barna våre skal passe inn og få den læringen de trenger, for å fungere i det profesjonaliserte samfunnet vi lever i.

Vi må få på plass gode hjelpere til alle disse lærerne og barna slik at alle opplever mestring, læring og felleskap i skolen. Oppfølgingstjenesten er den tjenesten som skal fange opp de ungdommene som ikke passer inn i skolen. Jeg droppet aldri ut av videregående, det var ikke takket være min egen innsats, men takket være de lærere som så meg. Hadde ikke det skjedd. ville jeg nok hatt behov for oppfølgingstjenesten og kanskje ikke hatt et fagbrev å skryte av. Denne tjenesten skal gi råd og veiledning til de mellom 16 og 21 år, slik at de kan oppnå formell kompetanse på alternative måter. Dette er en fylkeskommunal tjeneste som gjør en kjempejobb for de ungdommene de klarer å fange opp. Denne tjenesten mener jeg må styrkes slik at den favner enda flere ungdommer enn den gjør i dag. Dette for at enda flere kan skryte av et fagbrev og formell kompetanse.

Alle disse ungdommene i Agder som kan begå kriminalitet, leve i avhengighet, ha udiagnostiserte diagnoser som forblir umedisinert og som av forskjellige grunner kan ende opp med å leve på kanten av samfunnet vårt må vi gi et kjempeløft. De fortjener vår oppmerksomhet. De fortjener ressurser og hender slik at vi sammen kan endre skjebner og fremtider. Jeg brenner for å støtte disse ungdommene slik at de ender opp med fellesskap og tilhørighet, i motsetning til utenforskap. Jeg mener forebygging over tid, oppfølging og formell kompetanse er noen av de viktigste redskapene vi har for å forhindre dette. Jeg stiller til valg for Venstre til Agder fylkeskommune i 2023, for å fortsette å kjempe for disse ungdommene.

Per-Helge Aldersjøen Kalvehagen

Leder Agder Venstre

3. kandidat til fylkeskommunen

samme erfaringer.

Dessverre er det ikke alt vi kan sende som e-post. Stemplede oversettelser må for eksempel sendes i posten - og sikkert også andre viktige dokumenter.

Men skal man sende post som det haster med, i håp om at den kommer frem neste dag, må posten sende «ekspress» - over natten, og det kan koste hundrevis av kroner.

Hvor lenge må vi ha det slik???

Per A. Haakstad Arendal

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

En dråpe galskap og tre dråper orden

Hva har forholdet mellom kaos, orden, frontmenn/bakmenn i et musikk band og Bjarne Brøndbo til felles? Vel…. Her blir det liv!

Hverdagspratspalten min, blir sjeldent tørt sørlands pjatt, hvor snakk om vær eller svett gulost på en tørr brødskive får det til å kile nedentil. Stedet blir heller et kreativt medium for å drøfte hverdagslige temaer, med et snev av humor, gjerne av den litt mer filosofiske og politiske fronten.

For hverdagen vår kan være ganske så kjedelig og repetitiv. Og blir den for ustabil, raser verdenen vår ofte fort sammen. Selv 50/50 kan føles som en slapp egging til tider, så da er vel ¾ sånn omtrent der alle bør leve livene sine? Enten du spiller i band, sitter i flertallsregjering eller bare ønsker mer ut av selve livet.

Anticrist

Ozzy Osbourne regnes som prinsen av mørket og en av verdens største rockestjerner. Selv er jeg dypt forelsket i et av de eldre albumene Blizzard of Ozz, som ble spilt inn i en tid da Randy Rhoads var gitarist i bandet.

Hvor Ozzy oppførte seg som en ustabil junkie og sosiopat, laget han også et fantastisk liv på scenen. Han konsumerte også alt han kunne komme over av rusmidler, som resulterte i at mange rundt omsider fikk livene sine ødelagt. Ozzy representerte derfor kaos, antimaterie, risiko og ustabilitet. Med andre ord et rent menneskelig helvete.

Engelen

Randy derimot var rolig, drakk lite og ønsket heller å bli en klassisk gitarinstruktør. På mange måter en søt og uskyldig gutt, som Ozzy selv omtalte som en fyr, som fremstod som en som ikke kom til å overleve særlig lenge. Kortvarig ble også livet hans, da han døde ung i en flyulykke. Med andre ord, var Randy magnetismen rundt antimaterien (kaoset) Ozzy produserte. Sammen genererte de alt drivstoff i verden, hvor

mesterverk etter mesterverk ble levert på løpende bånd. Juster etter forholdene

Så skal du leve et liv større enn deg selv, lev livet med både et snev av kaos og med et maskineri stabilt nok til å utnytte det effektivt. Hvis ikke går det galt.

Disclaimer: Dette er et Kåseri.

Rudolf AARli SAlvESEn post@arendalstidende.no

Mening

Kommunevalg:

Vi er inne i valgkampen

MENING

Det er ikke så lenge siden vi så bilde av en Høyre gruppe politikere i Agderposten, som stod frem og ville garantere at Høyre politikken ikke ville ha O konsesjonen tilbake. Denne politikken skulle de kjempe for ved neste valg.

De ønsker altså fortsatt at Flosta og andre kystområder skal utvikles som sommer bydel med Arendal som sentrum. Sist år ble over 10 hus, bygd til fast bosetting, solgt som feriehus og blir benyttet ca. 1 mnd. i året i Flosta. Prisen på disse eiendommene er skutt i været. Jeg selger ikke Staubø Kultursenter, jeg er Arbeiderpartimedlem.

Der er dessverre flere som ønsker penger fremfor å ta vare på fast bosetting, slik at yngre mennesker ikke har råd til å skaffe seg hus i strandsonen.

Den nyoppførte boligblokka på Holmen i Flosta, er et fremmed legeme i område og stikker seg ut blant alle hus med stil,

miljø og sjel. Jeg håper i midlertidig at Holmen kan bosettes av fastboende. Skal vi få ett LEVENDE FLOSTA med forretninger – bensinstasjon – skole –barnehage, er det Arbeiderpartiet som er garantisten og ordner det. Høyre er ute etter at PENGENE skal styre. Ro og Fred på gamlehjemmet – ikke nå lenger. Var overskriften på en kommentar i Agderposten 25 mars i år. Her er det blide av Høyres Ordførerkandidat og Geir Fredrik Sissner. De vil stoppe arbeidet med nytt helsehus på Saltrød. De vil ha nytt helsehus på kunnskapshavna. Her skal de to sitte i gyngestol og se ut over Galtesund. Igjen er det penger som styrer alt. Disse to styrer etter en politikk med mindre skatter, avgifter og mindre offentlige tjenester. I denne sammenheng viser jeg til Hennig Glad sitt innlegg i Agderposten 23. mars: Politikerne bør se lengre øst enn til Krøgnes. Dette vil og gjør Arbeiderpartiet noe med og offentlig virksomheter er i ferd med å bli bedre for alle.

Så vidt jeg husker det klagde Sissner på nye bygninger på Hisøy, som ville ta noe av hans utsikte fra gyngestolen hans. Når det gjelder Høyres ordførerkandidat passer hun inn som leder i Høyre. Hun

kan fortelle sine medlemmer hvordan hun ble millionær på utbygging og drift av barnehager med offentlig støtte! Jeg har fått med meg, at mange rikfolk har tatt med seg sin kapital tjent i Norge til Sveits. De har ikke råd til å bo i Norge lenger. Jeg er så pass godt voksen, at jeg husker gleden å få husbanklån til bygging av hus etter krigen. Nå er alt dette glemt. Nå bygges enorme hus og hytter av rikfolk. De må ha hytter på fjellet og langs kysten og helst for seg selv. Penger styrer alt. Vi lever i en tid med en nabo i øst, som er i ferd med å ødelegge Ukraina slik Hitler gjorde mot oss, særlig i Finnmark. I Ukraina forsvarer de seg, og de sitter i tilfluktsrom og ber Vår Herres Bønn. De kjemper for ett fritt land som vi har. Vi har også samme nabo, men vi har trodd, etter krigen at fred i etter tid var evigvarende. Vi la ned vårt solide Kystartilleri med over 400 fort langs vår kyst. Vi har heller ikke brukt energi og krefter på å bygge opp ett solid forsvar. Jeg har tjenestegjort over 10 år i Forsvaret. Nå er alt endret. Vi må bygge opp igjen ett solid forsvar, gode offentlige tjenester for alle, ikke bare for de rike. Vi må tåle å betale skatter og avgifter for å bygge opp gode offentlige tjenester for alle. Det må ikke være slik

at de som tjener mest skal betale minst. Det må heller ikke bli slik, at de som er rikest alltid skal bli hørt og skal ha krav på sannheten.

De to som nå stod frem i Agderposten: Hvordan klarte Sissner å beholde utsikten fra gyngestolen og hindre offentlig ønske om husbygging på Hisøya? Hvordan klarte ordførerkandidaten fra Høyre å selge barnehagene for 63 millioner kr. etter å ha fått offentlig støtte til bygging og drift?

Jeg skulle også ønske at KRF virkelig var KRF. For eks tenk slik: Hva ville Jesus ha ønsket seg i vårt samfunn. I Kristne Arbeidere på årsmøte ble det drøftet hvilke politiske parti som var nærmest de kristne verdiene. Det var Arbeiderpartiet. På bakgrunn av dette skulle jeg ønske at KRF søkte samarbeid med Arbeiderpartiet. De som gjør det, bør også søke om medlemskap i Kristne Arbeidere .

Eldrup Andreas Hansen

Norge har kjernekraftkompetanse

I debatten om kjernekraft ser man ofte påstander om at Norge ikke har kompetanse på kjernekraft, og at kjernekraft er noe nytt og uprøvd i Norge. Det er underlige påstander.

Norge var tidlig ute med å forske på sivil bruk av kjernekraft etter andre verdenskrig, og var det sjette landet i verden som bygde en atomreaktor, da den første reaktoren startet opp på Kjeller i 1951. Haldenreaktoren startet opp i 1958. Driften av reaktorene har gitt oss en nasjonal beredskapskompetanse på kjernekraft, internasjonalt samarbeid om sikker reaktordrift og et bredt internasjonalt forskningssamarbeid.

Nylig besøkte jeg Instituttet for Energiteknikk (IFE) i Halden. IFE har en lang historie. Kjernen ble lagt i 1948,

da det ble det inngått avtale mellom Forsvarsdepartementet og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd om opprettelse av Institutt for atomenergi (IFA) som et sivilt forskningsinstitutt, til å ta seg av den nukleære forskningsvirksomheten. IFA ble til IFE, og har vært ansvarlige for både forskning og drift av reaktorene. IFE er et tungt forskningsmiljø som står sentralt i internasjonal energiog sikkerhetsforskning innen fornybar energi, petroleums- og nukleærteknologi, og utvikler nye teknologiske løsninger for næringsliv og myndigheter i over 30 land. IFE har også betydelig aktivitet innen nukleærmedisin og utvikling av nye typer legemidler, og de kontrollerer og distribuerer alle radiofarmaka direkte til de nukleærmedisinske avdelingene på norske sykehus.

Selve reaktordriften ble avsluttet i 20182019, og det er den statlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND) som skal overta reaktorene og håndtere det radioaktive avfallet. NND støtter seg på beste internasjonale praksis, og samarbeider med tunge aktører som International Atomic Energy Agency (IAEA), OECD Nuclear Energy Agency (NEA) og The Nuclear Decommissioning Authority (NDA).

Jeg vil også nevne at NTNU har opprettet prosjektet NERES (Nuclear Energy’s role in a Renewable Energy System), som blant annet skal analysere hvordan kjernekraft påvirker kraftpriser og kraftstrømmer, og at Universitetet i Oslo utvider studietilbudet innen nukleær teknologi. I tillegg har vi selskapet Norsk Kjernekraft AS, som ble stiftet i juli 2022.

At politikere og andre avviser kjernekraft med argumentet om at det ikke er noen kompetanse i Norge på dette området faller på sin egen urimelighet og stammer med stor sannsynlighet fra manglende kunnskapsgrunnlag. FrP har derfor fremmet 5 forslag med formål om å få mer kunnskap om kjernekraft, med fokus på forskningsamarbeid og utredning av mulighetene og behovet for kjernekraft i Norge. Med vårt forslag legger man altså opp til å konkludere først etter man har fått fakta på bordet, en metode regjeringen også bør vurdere!

Marius Arion Nilsen Stortingsrepresentant FrP

Sykehusutbygging:

Pasientene skal ikke lide for at det bygges sykehus

MENING

Sykehusutvalget la mandag frem sin utredning om styring og finansiering i sykehusene. De foreslår blant annet å redusere kravene til egenkapital for å få investeringslån til å bygge nye sykehus. Med dagens finansieringsmodell for bygging av nye sykehus, er sykehusene nødt til å spare inn på pasientbehandling i årevis for å få nok egenkapital til å bygge nye sykehus. I årene etter må man kutte i pasientbehandlingen for å betjene investeringslån og renter. Det er fint at sykehusutvalget sier at egenkapitalkravene må lettes opp, men de tar ikke tak i hovedutfordringen. Nemlig at pasientene må lide for å bygge helt nødvendige sykehus.

I Drammen ser vi konsekvensene av dagens finansieringsmodell. Drammen sykehus kostet allerede mange milliarder, og allerede er det kommet en budsjettsprekk i milliardklassen. Siden man med dagens finansieringsmodell ikke skiller drift og investeringer, må penger som skulle gått til pasientbehandling,

heller gå til å betale budsjettsprekken. Det sier seg selv at dagens modell ikke holder vann.

Et annet eksempel på konsekvensene av dagens finansieringsmodell ser vi på sykehuset på Kalnes. Allerede ved åpning var sykehuset av for lav kapasitet. Tre år etter åpning måtte enkeltrommene gjøres om til dobbeltrom. Grunnen er så enkel at man bygger sykehus etter hvor langt egenkapitalen strekker til – ikke etter hvilke behov som finnes. Det er både firkantet og lite fornuftig.

Mange av utfordringene vi ser i sykehusbyggingen i dag, så vi i veiutbyggingen for 10 år siden. Det ble byge lite, tregt og dyrt. Fremskrittspartiet fikk derimot gjennomslag for å etablere et veiutbyggingsselskap, Nye Veier AS, som gjorde det mulig med langsiktig planlegging og finansiering. Nye Veier AS har vært en suksess, og bygger veier både billigere og bedre. Det samme bør etableres i sykehusutbyggingen, der selskapet får ansvar for å bygge de sykehusene som trengs, med egne midler. Det vil gi mer sykehus for pengene, og ikke minst sørger det for at penger til drift og investeringer blir adskilt.

Fremskrittspartiet har nylig fremmet forslag i Stortinget om å etablere et eget utbyggingsselskap for sykehusbygg, etter samme modell som Nye Veier. Det er på høy tid at vi endrer hvordan vi bygger sykehus i landet, til det beste for pasientene. Jeg håper de andre partiene vil være med oss på å skape en enda bedre helsesektor.

Bård Hoksrud, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson

Barn skal ikke legges ut på anbud

MENING

Barns beste krever økt tillit til barnevernet, rettssikkerhet og ansatte som opplever å bli sett i en tjeneste som stadig må forsterkes. Barns beste krever også forebygging, og at oppvekst-vilkårene for barn er gode. Det er avgjørende at barn blir sett, og at de gis mulighet til trygt å kunne fortelle og forklare om sin hverdag, når de opplever at voksne svikter. Det er grunnlaget for det samfunn vi ønsker oss for barna.

Fjorårets rapport om den store gjennomtrekk i barnevernet, bekreftet det ansatte har varslet om. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. De som mest av alt trenger stabile forhold rundt seg, risikerer å møtes av stadig nye fagfolk, og med krav om å fortelle sin historie gang på gang. Vi har

stor tro på at det lovfestede nye lokale politiske engasjement i barnevernet, vil hjelpe godt til med å gi bedre rammer for virksomheten.

Rapporten viser også at det kommersielle barneverns institusjonstilbud har høyest gjennomtrekk av ansatte, når det sammenlignes med offentlige og ideelle plasser. Vi vil ikke at barn skal ut på anbud, og vårt svar er å styrke de offentlige og ideelle tilbud, med påfølgende nedtrapping av de kommersielle. Anbudsprosesser, standardisering og stykkpris skal erstattes av mer fleksibilitet og tilpassing til den enkelte. Og bedre grunnlag for mer tverrfaglig samarbeid. Vi føler oss trygge på at ansatte vil være med oss i denne omleggingen.

Utredningen – Trygg barndom, sikker fremtid - ble lagt frem forrige uke, og er et resultat av et politisk ønske om å gi oss

bedre redskap for et godt barnevern. Et barnevern med styrket rettssikkerhet i alle ledd. Vi må forsikre oss om at de grep vi gjør er de rette og at barns beste skal ligge til grunn.

Ragnhild Male Hartviksen (Ap) og Margrethe Haarr (Sp)

REISE

De grønne øyene

Elleville naturopplevelser trekker turister, fotografer og frivillige dugnadsarbeidere til Færøyene. Her får du ekspertenes beste tips til minneverdige opplevelser.

Kjersti Kvamme (51) har en stor pasjon for fjell, klatring, ski og naturopplevelser. Hun elsker å oppsøke nye steder og stifte nye bekjentskaper.

– Færøyene er jeg blitt helt bergtatt av. Disse eventyrlige øyene har noe av den mest magiske og imponerende naturen jeg har sett. I tillegg er folka der utrolig hyggelige, vennlige og hjelpsomme, forteller Kvamme, som til daglig jobber som designer i det familieeide firmaet Riccovero. Reiseopplevelsene sine deler hun med over 13.000 følgere på Instagram.

Planlegg turen!

Færøyene består av 18 større øyer, samt mange klipper og småøyer. Den ville, forblåste øygruppa har litt over 50.000 fastboende og tar imot rundt 110.000 besøkende hvert år.

Kvammes tips nummer én er å leie bil og lese seg godt opp på forhånd. Det er relativt korte avstander mellom fantastiske steder, og med god planlegging kan man oppleve veldig mye om man besøker øya i for eksempel fem dager.

– Har man øynene med seg når man kjører rundt, finner man små «hidden gems» så å si rundt hver sving, understreker hun.

Selv valgte hun og reisefølget å bo nye steder hver natt da de besøkte øygruppa i 2019.

– Det finnes selvfølgelig fine hoteller, men vi fikk helt spesielle opplevelser ved å bo i Airbnb-leiligheter og hytter ulike steder.

Ikoniske klipper

Det første stedet Kvamme vil trekke fram på Færøyene, er Drangarnir. Disse to klippene, av typen som kalles havstabler, ligger mellom holmen Tindhólmur og øya Vágar.

– Man må booke en guide for å ta denne fotturen, som har en helt vill utsikt. Turen er relativt enkel, men gir en vanvittig god «betaling», forsikrer hun.

Selv leide Kvamme hytte i det vakre slettelandskapet på Bøur , med utsikt rett ut til Drangarnir.

– Å sitte med et glass i hånden i

solnedgangen, akkompagnert av denne utsikten, er en opplevelse jeg sent vil glemme, forteller hun.

Morgenkaffen på Bøur sto ikke tilbake for kveldskosen.

– Vi satt vinduene i soveposene våre med morgenkaffen og nøt rå natur, inkludert en liten sel som tittet opp fra sjøen.

Kvammes anbefaler også en utflukt til Færøyenes største innsjø, Sørvágsvatn.

– Dette er kanskje det beste matpakkelunsjstedet jeg har vært på. Det er bare en liten kjøretur fra Bøur. Stiene fører deg opp til en nydelig klippe, der fjellsiden styrter ned i havet, forteller Kvamme.

Fra klippen ser det ut som innsjøen flyter ett nivå over havflaten, derav kallenavnet «den flytende innsjøen».

Den isolerte bygda

En annen som har latt seg fascinere av Færøyene, er sosialantropolog Linn Krogh Hansen (53) som driver reisebloggen Linns Reise på fritiden og til daglig er lokalavisjournalist.

Bygda Gásadalur med fossen Múlafossur er et must, ifølge Krogh Hansen. Bygda, som er øyrikets mest fotograferte, var nærmest isolert fram til 2004.

– Inntil 2004 fantes det ingen veiforbindelse hit. Posten måtte fraktes over et av de 700 meter høye fjellene som omkranser stedet,

noe som gjorde Gásadalur til en av verdens mest utilgjengelige bosetninger. I veldig stille vær kunne båter legge til ved klippene nedenfor bygda. Men selv på slike dager var det en utfordring å forsere den lange, bratte trappa som går fra platået med bebyggelsen og ned til havet, forteller Krogh Hansen.

I 2004 kom den etterlengtede tunnelen som forbinder Gásadalur med Bøur og resten av øya Vagar. Takket være tunnelen har Gásadalur fortsatt rundt 20 innbyggere. En annen liten bygd som er verdt et besøk, er Gjógv på nordøstkysten av Eysturoy. Gjógv har fått navnet sitt fra naturen på stedet, og betyr «kløft» eller «juv» på færøysk. – Stedet med sine knappe 30 innbyggere ligger idyllisk til, med øyrikets høyeste enkeltstående klippe ragende 188 meter rett opp fra havet utenfor.

KALSOY: Den spektakulære stien på Kalsoy fører ut til fyrtårnet Kallur. Foto: Shutterstock / NTB

KAren GjerMunDrøD NTB

Hvem kjøper hytte?

Nesten 60 prosent av de som kjøpte hytte eller fritidsbolig i fritt salg i 2022, var mellom 40 og 60 år. Halvparten kjøpte hytta sammen med ektefelle eller samboer. (SSB)

langt ut i havet

Dugnadsturisme på Færøyene

Færøyene tiltrekker seg folk som vil oppleve rustikke landsbyer, rikt fugleliv og dramatiske landskap med klipper, havgrotter og fossefall.

Som et markedsføringsstunt som samtidig bidrar til å bevare turistattraksjonene, har Visit Faroe Islands siden 2019 invitert frivillige til dugnadsarbeid. Det årlige arrangementet kalles Closed for maintenance, Open for voluntourism.

I år stenges ti populære turiststeder for vanlige turister , men åpnes for frivillige turister, den nest siste helgen i april. Som dugnadsturist får du gratis kost og losji, mot at du hjelper til med å merke, rekonstruere, drenere og sikre stier, flytte og reparere gjerder, reparere varder og lignende. Flybilletten må du betale selv.

Fakta om Færøyene

Generelt: Færøyene ligger i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland. Øygruppa består av 18 øyer, 11 holmer og 750 skjær. Den nordatlantiske strømmen gir milde vintre og kjølige somre.

Reise dit: Rutefly fra Oslo, Bergen eller København til Vágar lufthavn på øya Vágar. Ferje fra Hirtshals i Danmark til hovedstaden Tórshavn på Streymoy med Smyril Line. Flere aktører tilbyr pakketurer.

Reise rundt: Godt utbygd bussnett. Taxiselskap i de fleste større bygder. Flere bilutleieselskaper. Bilferjer mellom øyene.

Styresett: Øyene ble bosatt av norrøne landnåmsmenn på 800-tallet. I dag er Færøyene en del av Danmark, men har indre selvstyre med eget lagting og egen regjering, og er ikke EU-medlem.

Befolkning: Færøyene har rundt 50.000 innbyggere. Halvparten bor på øya Streymoy, der hovedstaden Tórshavn ligger. Over 90 prosent har færøysk som morsmål. I tillegg til færøysk er dansk offisielt språk.

DUGNADSTURISME: En helg i april hvert år stenges deler av Færøyene for vanlig turisme, men åpnes for dugnadsturisme.

Den dype kløfta som utgjør den gamle havnen i Gjógv, får de fleste erfarne sjøfolk til å svelge to ganger, forteller Krogh Hansen.

Et fugleparadis

Interessen for fotografi, natur og dyreliv har også ført Kjell-Jostein Sivertsen (43) til Færøyene.

Han anbefaler sterkt å besøke Mykines, den vestligste av øyene som utgjør Færøyene. Her kan man oppleve et fugleparadis på nært hold.

– Spesielt turen ut til Mykinesholm er en skikkelig naturopplevelse, der du følger stier langs klippene og over en gangbro der du kan se sel leke i bølgene under deg. Underveis kommer du tett på både lundefugl

og havsulekolonien som holder til her ute, forteller Sivertsen.

Har du tid, bør du også utforske vestsiden av øya, råder han. Her er det nødvendig å ha guide.

Du kommer deg til Mykines med båt fra Sørvág fra april til september, og for å gå i land må du betale en vandreavgift. Båtbillett bør bestilles i forkant, da det fort kan bli fullt om bord.

– Båtturen er en opplevelse i seg selv, der du kommer tett på spektakulære Drangarnir og Tindhólmur, understreker Sivertsen.

Fotogen utsikt

Klaksvík på øya Borðoy er et annet godt

Foto: Closed for Maintenanc/ Visit Faroe Islands

utgangspunkt for flotte opplevelser, tipser Sivertsen. Klaksvík er den nest største byen på Færøyene, og er omringet av hav og flotte fjell.

– Mest kjent er fjellet Klakkur . Selv fikk jeg i 2019 være med på å bygge sti opp til toppen, som en del av Visit Faroe Islands pågående prosjekt der turister inviteres til å gjøre dugnadsarbeid. Utsikten fra fjellet er særdeles fotogen. Turen opp går i lett terreng, selv om det er noen høydemeter som må bestiges, forklarer Sivertsen.

Fra Klaksvik går en liten, sjarmerende ferje ut til øya Kalsoy .

– Vi kjørte ut til Trøllanes på nordspissen av øya og gikk derfra ut til fyrlykten på Kallur

. Dette er et av de mest fotograferte stedene på Færøyene, med dramatiske klipper som stuper rett i havet. Det er fine stier hit ut, men det kan være litt sleipt, så velg skotøy deretter, råder han.

– Bygda Mikladalur på østsiden av Kalsoy er også vel verdt et besøk. Der kan du se statuen av Kópakonan, selkona, nede ved sjøen, sier Sivertsen.

Han har besøkt Færøyene to ganger og planlegger nå en tredje tur.

– Jeg har falt pladask for lufta, naturen og den varme og imøtekommende lokalbefolkningen. Fotomulighetene er uendelige, med grønt landskap og yrende fugleliv overalt.

BERGTATT: Kjersti Kvamme har lagt sin elsk på Færøyene. Foto: Privat

Stort bildekryssord 15 2023

Stort bildekryssord 15 2023

Side: 1/6

JCFH ALDERDOMEM IATASARI UBETENKSOMME RERRE ABRAKADABRA TEOVALEM

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Regina Maris - 5/6

Få med deg historien om den eksentriske kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 1970 tallet i ’’Regina Maris’’.

Unike Dyrevenner - 2/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden besøker vi en alpakka som driver med agility.

Sørnorsk Filmmagasin - Fisk

En kvinnes eksistensielle krise trekker henne mot havet og fiskens element. En eksperimentell musikk-kortfilm av Arendals kunstner Ingrid Liavaag.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Annonse?Annonse?

Når du ikke fram i media?

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Henning Glad er klar med sin tredje roman der handlingen forgår på Sørlandet.

Denne gangen har han gitt boken tittelen «Glassheisen» som henspeiler til Arendals nyeste turistattraksjon–fra Torvet til Fløyheia, den er ment mer som en metafor. For det er en ganske annen glassheis han forteller om.

Hovedpersonen Håkon Haga bor på en liten fiktiv øy i det store og flotte landskapet som åpner seg fra toppen av Arendals Glassheis. Det ute i den gamle og nå isolerte uthavna Nesheim bor han. Me

TIPS OSS: 40 69 22 22

post@arendalstidene.no

sin egen «glassheis» som kjører inni ham og forsøker å si folk noe viktig. Om livet. Om døden. Om mennesker.

Det ute på Nesheim lever de få gjenværende sjelene på sitt alternative vis som generasjoner før dem. Så en dag banker samfunnsutvikleren på døra. Store endringer er på vei. Så møter han også Brit…

Boken utgis av Gaveca Forlag.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene

Været