Arendals Tidende uke 35

Nei til kyr - ja til vei

I juni varslet Statsforvalteren en rekke krav må innarbeides i den planlagte nye veiforbindelsen mellom Heftingsdalen og Neskilen på Eydehavn. Såpass omfattende er innsigelsen at mye

av planarbeidet må endres vesentlig før arbeidet kan settes i gang. Trolig fører innsigelsen til vesentlig utsettelse.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Utslippene opp og tiltakene ned

Ifølge Statistisk Sentralbyrå – som synes troverdige i motsetning til politikere – fortsetter utslippene å øke samtidig som investeringene for klimatiltak går ned. Dette vil, ifølge ekspertisen ved landets universiteter, medføre at Norge aldri vil nå det såkalte «klimamålet» i 2030. Nei, det er ikke slik, vi kutter i utslippene, forteller politikerne og ramser opp så vi blir svette i ørne og forvirret.

Blant vanlige folk, eller folk flest om en vil, er det vel heller ingen som har hatt trua på dette raske, nærmest panikkartede politiske klimamålet.

Det virker som om politikerne våre lever i en slags parallellverden, og der velformulerte utredninger, innstillinger og vedtak og er det virkelige liv. Men det reelle samfunnet med sin virkelighet lever sitt liv.

Et av de store klimaløftene for å få ned utslippene, er mer fornybar energi. De store dominerende partiene tenker stort. Veldig stort. Gigantiske vindmøller til sjøs og på land. Store batterifabrikker som skal ta hånd om og lagre denne elektriske strømmen for å kunne brukes på alt fra biler og fly til all annen motoriserte fremkomstmidler og utstyr som gressklippere og verktøy. Nytt drivstoff skal utvikles fra binæringen, vel vi så hvordan det gikk med Biozin-fabrikken i Åmli. Og nå står utbyggingen av batterifabrikken i Mo i Rana på vent – om den noen gang blir bygget ferdig. Det blir spennende å se om man kommer i mål med Morrow batterifabrikk her på hjemmebane –selskapet har ennå ikke signert kontrakten med Arendal kommuner om overtakelse av resten av den store industritomta på Heftingsdalen, og det er blitt musestille om flyttingen av Agder renovasjon for å gi plass nok til batteriprodusenten. Og hva med den nye industriveien designet også for selvkjørende transportbiler mellom batterifabrikken og Neskilen på Eydehavn? Stille.

Imens deler staten fortsatt ut blokker for nye lete- og produksjonsområder på Sokkelen og olje- og gassrelaterte næringer vokser. Men fastlands-industrien ifølge samme Statistisk Sentralbyrå opplever nedgang både i volum og omsetning. Også byggenæringen merker nedgang.

Nå vil regjeringen elektrifisere Melkøya i Finnmark. Uten verken nok kraft eller nett. Men dette skal bli regjeringen Støres

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

«månelanding» som CO2-fangsten til herr Stoltenberg. Håper Støre lykkes bedre.

Men, hva gjør vel det? Ifølge regjeringen går Norge så det suser. Norges bank sender renta stadig oppover for å få has på den gjenstridige prisøkningen, som etter flere rentehopp ikke har resultert i at inflasjonsmålet på to prosent er rykket nevneverdig nærmere. Det mest iøynefallende så langt er at bankene oppnår rekordfortjeneste, anført av statens egen bank, DnB. Og mens folk fortviler slik hverdagen er nå, forberedes nye renteøkninger.

Bare for å pirke borti materien med en liten knappenål. Den store forbrukeren av elektrisk kraft er til syvende og sist summen av alle husstandene og alle næringsvirksomhetene i Norge, med boliger, verksteder og verk, utstyr og kjøretøy. Nå har vi godt utprøvd teknologi på solsellefronten, så god at flere bolighus er selvdrevne med elektrisk kraft. Men nødvendig bygningsmessige tiltak og installasjon koster dyrt, en investering bare de mest velholdte har råd til.

Folkeviljen er stor for å satse på sola. Men hva gjør staten ved Enova? Jo, de kutter tilskuddene til privatboliger. Igjen, som staten ellers – det skal satses stort. Så de synes og snorer kan klippes og brukes i valgkamper. Hvorfor, for eksempel, kunne ikke staten gått motsatt vei, og sagt vi tar 80-90 prosent av regningen folkens, bygg solseller på husene og vær med på å spare miljøet og bidra til klimaskifte!

Og en rekke små og liknende tiltak innen en rekke områder for folk og næring. Da hadde vi kanskje begynte å tro på politikerne våre igjen. At de mener det de sier og skriver. Står ved det og handler deretter uten tanke for at det viktigste i verden er å ta og beholde makt, for maktens egen skyld. For hva er egentlig makt som går på akkord med syn og verdi, og hva skal den brukes til?

Ha dette som litt tankegods under Arendalsukas mange møter, konferanser, diskusjoner, foredrag, viktige samtaler, gode middager og mange bar-runder.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

AKTUELT Å BRUKE ASYLMOTTAKET PÅ HOVE:

Arendal bedt om å øke antall

IMDI har anmodet Arendal om å bosette 35 flyktninger ut over de 240 som bystyret allerede har sagt ja til for 2023. Kommunedirektørens mener bystyre bør si ja til forespørselen, som også omfatter en enslig mindreårig.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Norske myndigheter har valgt å gi innbyggere fra Ukraina midlertidig kollektiv beskyttelse, i tråd med utlendingslovens som dreier seg om en massefluktsituasjon.

Stort engasjement

Arendal har vist et stort engasjement for å hjelpe til i denne situasjonen. Bystyret bosatte 190 flyktninger i 2022 og har vedtatt å bosette 240 i 2023, noe som det nå anmodes om at økes med 35 til totalt 275 i 2023.

I følge kommunedirektøren er boliger er hovedutfordringen for bosettingen. Man trenger ca. 20 flere boliger for å bosette 35 flere flyktninger ut over det opprinnelige anslaget på 100-120 boliger for 2023.

I april i år kom det melding om at IMDi har oppjustert behovet for bosettinger fra 35 000 til 43 000. Dette vil innebære en økning i Agder på 534, opp fra 2 335 til 2 869. Dette er bakgrunnen for anmodningen til Arendal om å øke antallet.

Hove-

en løsning

Presset i det private utleiemarkedet er svært stort, og kommunedirektøren mener det er hverken mulig eller forsvarlig å øke dette. Det får konsekvenser for andre grupper som trenger utleiebolig, samt at det er med å drive prisene opp. Det som likevel gjør det mulig å svare positivt på anmodningen, er at Hove HDU har vurdert mulighetene i sin boligmasse, primært det tidligere asylmottaket og indikert at man kan finne en løsning der. Arendal kommune får gode tilbakemeldinger på sin innsats for å inkludere og kvalifisere flyktninger til utdanning og arbeidsliv, og Inkluderingsavdeling i NAV fikk svært gode tilbakemeldinger etter sitt innlegg på den nasjonale bosettingskonferansen i mai.

Arendal er også blant kommunene som blir foretrukket av IMDi til å bosette enslige mindreårige flyktninger. Blant

de som kommer til Arendal i år er rundt 10 enslige mindreårige.

Asylboligene har enkel standard, men vurderes som forsvarlig i den situasjonen flyktningene befinner seg i og hva som er mulig å etablere på kort sikt. Det vil i noen sammenhenger ofte være en noe lavere standard enn de boligene som er leid inn hittil. At mange boliger konsentreres på en lokasjon kan ha både ulemper og fordeler, men alternativene er få. Det må eventuelt utarbeides en avtale med Hove HDU hvor man blir enige om detaljene i tilbudet.

I tillegg til boliger, vil det bli krevende for NAV og Voksenopplæringen å tilpasse tjenesteleveransene og bemanningen.

Arendal vokenopplæring vil ha kapasitetsutfordringer med tanke på lokaler til undervisning, og vil ha behov for flere klasserom.

Fra skolestart høsten 2023 har Arendal voksenopplæring avtalt å benytte tre klasserom for voksne på Stunes skole, og det er mulighet til å benytte ytterligere tre klasserom ved behov i løpet av året. Kommunedirektøren mener at det totalt sett er mulig å bosette det antallet som IMDi anmoder om kommunen om. Kommuneplanens føringer Hun viser også til at kommuneplanens utviklingsstrategi er vekst i folketallet minst på linje med veksten i landet. Arendal skal ta alle innbyggeres evner og ressurser i bruk, og

innflyttere og innvandrere skal integreres i Arendals-samfunnet.

Kommuneplanen slår videre fast at Arendal kommune skal være i landstoppen i forhold til å få innvandrere og flyktninger i arbeid. Kommunen skal sikre innvandrere og flyktninger språkkunnskaper på et godt nivå slik at de lettere og raskere kan komme i lønnet arbeid eller videre utdanning. Kommunen skal sikre at flest mulig blir kvalifisert til VGS, og kommunen skal også tilrettelegge for arbeidstilvenningstilbud som fanger opp dem med særlig svake faglige forutsetninger for å lykkes i arbeidsmarkedet. Vurdering av klimakonsekvenser Det er ingen vesentlige klimakonsekvenser.

HOVE: Kommunedirektøren mener at det totalt sett er mulig å bosette det antallet som IMDi anmoder om kommunen om. Da må det tidligere asylmottaket på Hove kunne tas i bruk.

Store forskjeller i henvisninger

Helse Midt-Norge og Helse Nord har inngått færre avtaler med privatpraktiserende legespesialister og psykologer enn de andre helseregionene. Dermed blir pasientene i de nordligste fylkene sjeldnere henvist til avtalespesialist enn i resten av landet, og flere av konsultasjonene gjennomføres på sykehusene.(SSB)

antall flyktninger

Froland blir vertskommune

Froland kommune er blinket ut som vertskommune for skadefellingslag for store rovdyr i tidligere Aust-Agder. For Vest-Agder har Hægebostad kommune inntatt samme rolle.

Det er utarbeidet en avtale for et interkommunalt samarbeid med deltakerkommunene fra tidligere Aust-Agder. Kommunene som deltar i samarbeidet overlater driftsansvaret for skadefellingslaget til Froland kommune. Statsforvalter

vil vedta skadefelling for hvert enkelt tilfelle når det er aktuelt.

Froland vil som vertskommune påta seg administrativt ansvar for daglig drift (beredskap) og operativ virksomhet for et skadefellingslag. Alle kostnader for drift av laget, vil dekkes gjennom bevilgninger fra Statsforvalter.

Heftingsdalen - Neskilen:

Statsforvalteren med sterke innsigelser til ny

I juni varslet Statsforvalteren en rekke krav må innarbeides i den planlagte nye veiforbindelsen mellom Heftingsdalen og Neskilen på Eydehavn. Såpass omfattende er innsigelsen at mye av planarbeidet må endres vesentlig før arbeidet kan settes i gang. Trolig fører innsigelsen til vesentlig utsettelse.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Vi har så sent som forrige fredag hatt møte om hvordan vi skal finne løsninger på innsigelsene. Dette er et arbeid som vi i kommunen gjør sammen med fylkeskommunen, sier Håkon Haaversen i Arendal kommune til Arendals Tidende. Han forteller at de også er i dialog med Statsforvalteren, som også har konkrete løsningsforslag.

- Vil konsekvensen bli en utsettelse av veiprosjektet i tid?

- Det kan skje, men vi arbeider med de opprinnelige tidsfristene for øye. Nå har vi begynte prosessen, og ser at det på noen området trengs mer utdypende utredninger, men det kan også bli snakk om enkelte enderinger som også må vurderes, sier Haaversen.

Formålet

Formålet med planen er å detaljregulere ny fylkesvei mellom Eyde energipark og Neskilen, med påkobling til Kristian Birkelands trasé og videre til fv. 409 og Longumkrysset på E18. Denne skal kobles sammen med ny vei mellom Neskilen og Arendal havn som er godt påbegynt og ventes ferdig i første halvår i 2024.

Planforslaget som det nå reises innsigelser mot er en veistrekning på 4,6 km med permanent og midlertidig sideareal, midlertidige anleggsveier og et massedeponi. Statsforvalteren anerkjenner behovet for oppgradert veiinfrastruktur mellom Arendal havn, Eyde energipark, nye næringsområder i Arendal øst og E18. Tiltak som kan redusere tungbiltrafikken på Kystveien og forhindre ny vekst av

tunge kjøretøyer knyttet til næringsetableringer i Eyde energipark. Samtidig påpeker Statsforvalteren at det både nasjonale, regionale og lokale er et mål å motvirke vekst i personbiltrafikken, og å styrke gange, sykkel og kollektiv som transportformer.

«Etablering av helt nye veiforbindelser vil kunne få stor betydning for trafikkstrømmene og valg av mobilitetsform, alt avhengig av utforming og lokalisering. Etter vår vurdering er det for lite samsvar mellom valgte løsninger og de nasjonale, regionale og lokale mål som gjelder for videre utvikling», skriver statsforvalteren. Planforslaget er en del av den omfattende utviklingen som pågår i Arendal øst, hvor det er mange utfordringer, men også store muligheter. Statsforvalteren har i tilbakemeldinger til planarbeidene formidlet en klar forventning om at mulighetene for å tilføre Arendal øst nye kvaliteter for dagens og fremtidige innbyggere, vil være sentralt i alt planarbeid. På dette området mener Statsforvalteren planforslaget ikke leverer tilstrekkelig.

Kollektiv og sykkel

Etter Statsforvalterens vurdering vil planforslaget gi en effektiv vei for biler og lastebiler. Imidlertid gir planarbeidet ingen nye løsninger for dem som ikke bruker bil; disse henvises til eksisterende løsninger. Den nye veien, med fartsgrense 80 km/t og de krysningsløsninger til eksisterende veier som er foreslått, gjør at forholdene for gående og syklende i området blir forringet. Den nye fylkesveien blir eneste tilknytning de nye næringsområdene på Helle får til vei, og disse blir da svært lite tilgjengelige for gående og syklende, og dermed også for kollektivreisende. Dette mener vi er veldig uheldig og en lite fremtidsrettet planlegging.

Dyrka og dyrkbar jord

Planforslaget medfører nedbygging av 27 dekar dyrka mark og 7 dekar dyrkbar mark. I tillegg medfører det midlertidig beslag av 7 dekar dyrka mark. Etter Statsforvalterens vurdering er det i liten grad godgjort at disse arealbeslagene er strengt nødvendige, og det fremgår ikke om det er vurdert alternative løsninger for å begrense arealbeslaget, for eksempel eks. alternativ lokalisering eller mer

skånsomme tekniske løsninger. I lys av kommunens 0-visjon for omdisponering av dyrka mark, og regjeringens strenge jordvernmål, mener etaten dette er mangelfullt. For matjord som omdisponeres, skal forslag til matjordplan være en del av høringsdokumentene. Dette mangler.

Naturkvaliteter

Planområdet ble kartlagt etter Miljødirektoratets instruks høsten 2021. Statsforvalteren anser derfor kunnskapsgrunnlaget med hensyn til naturverdier som godt. Planforslaget medfører forringelse av flere lokaliteter med viktige naturtyper. Det fremgår i noen tilfeller beskrivelser av mulige avbøtende tiltak, hvorav enkelte er sikret i planens bestemmelser. Imidlertid er det også

viktige områder hvor kombinasjonen av formål, hensynssone og bestemmelser ikke anses egnet for å sikre naturverdiene. Dette var noe av Statsforvalterens begrunnelse for å be om utredning av flere alternativer innenfor valgt veikorridor i etatens uttalelse til silingsrapporten; å vurdere ulike tilpasninger av linjeføringen, eventuelt forskjellige ulike hastighetsbegrensninger, for å kunne ivareta flere hensyn.

Strider mot plan- og bygningsloven

I forbindelse med at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, meldes det utvidelse av planområdet for å inkludere midlertidige anleggsveier og permanent massedeponi på Slettheia. Å melde utvidelse på denne måten, begrenser

MELKEPRODUKSJON: Gardsbruket Nasland i Moland er en av Arendals eldste gårder, der bonde gjøre store deler av eiendommen uegnet til bruk som i dag.

Folkeveksten var 9 700 i 2. kvartal

Folketalet auka med 9 700 personar i 2. kvartal, og har no passert 5 514 000. Dødelegheita var lågare enn i same periode i 2022. (SSB)

industrivei

mulighetene for medvirkning for berørte parter, og er etter Statsforvalterens vurdering ikke i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser i § 12-8 om kunngjøring av planarbeid.

Videre ble planforslaget først 6.6.23, 3 dager før høringsfristen, gjort tilgjengelig i kommunens kartløsning. Frem til da forelå det heller ikke et samlet plankart – kun inndelt i delområder. Per dags dato foreligger ennå ikke et plankart som omfatter hele planområdet. Dette gjør det vanskelig å få oversikt over planforslagets samlede virkning, og gir et svekket grunnlag for medvirkning.

Metodiske feil

Til silingsrapporten uttalte Statsforvalteren som følge av blant annet

metodiske feil, det overordnede utredningsnivået og det begrensede omfang av utredningstema, at den ikke ville være tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag for en anbefaling om at kun ett alternativ skulle konsekvensutredes og lages reguleringsplanforslag for.

Det at flere av alternativene slo ut nokså likt, aktualiserte etter Statsforvalterens vurdering mer detaljerte utredninger og/eller inkludering av flere tema, slik at alternativene kunne skilles fra hverandre. Etaten uttalte videre at det ble ansett som viktig å identifisere reelle negative konsekvenser, og angi grep/tiltak for å unngå, begrense eller avbøte disse før utarbeidelse av reguleringsplan. Dette presiserte vi at måtte medføre at konsekvensanalysen av anbefalt alternativ fra silingsprosessen,

MATJORD: 27 dekar dyrka mark og 7 dekar dyrkbar mark og i tillegg beslag av 7 dekar dyrka mark er den matjorda som må ofres for den planlagte industriveien fra Neskilen til batterifabrikken på Eyde energipark på Heftingsdalen.

omfattet hensiktsmessige og detaljerte utredningsalternativer, og at utredninger var basert på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og detaljeringsnivå. Dette anser Statsforvalteren som ikke fulgt opp, da det kun foreligger ett alternativ og svært begrensede drøftinger av eventuelle tilpasninger/endrede løsninger.

Etter Sttsforvalterens vurdering tilfører planforslaget og valgte løsninger få fordeler, men flere ulemper til Arendal øst. Vi mener det finnes alternativer og avbøtende tiltak som vil kunne bedre denne balansen, og gjøre at planforslaget i større grad bidrar til å fremme flere samfunnsmål, blant annet tilrettelegging for klima- og miljøvennlige transportformer, fysisk aktivitet i befolkningen og jordvern.

I kommunens saksfremlegg i forbindelse med utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn fremgår at «De største konsekvensene av negativ betydning er av lokal art». Saksfremlegget gjengir deretter de mange negative konsekvensene

av planforslaget knyttet til landskap, naturmangfold, friluftsliv, kulturmiljø og landbruk. Drøftingen avsluttes med at «Etablering av en batterifabrikk får på den annen side en stor positiv konsekvens ved at virksomheten som blir etablert i området vil bidra til å nå statlige miljømål ved hurtigere elektrifisering av transportsektoren i Norge og i utlandet. Dette er vurdert til å innebære en betydelig miljøforbedring som følge av planforslaget. På denne bakgrunn er hovedkonklusjonen at planforslaget totalt sett gir en positiv konsekvens.»

Dette er ifølge Statsforvalteren ikke en relevant positiv konsekvens å vurdere planforslagets negative konsekvenser opp mot. «Hva som skal produseres i Eyde energipark er helt irrelevant for de konsekvensene som skal avveiies ved etablering av den planlagte nye fylkesveien», hevder Statsforvalteren.

bonde Magne Birkeland nå driver melkeproduksjon. Nå vil den planlagte industriveien og adkomstveier

Heftingsdalen - Neskilen:

Dette er Statsforvalterens innsigelser

Statsforvalteren fremmer til planforslagets for manglende ivaretakelse av myke trafikanter. For å løse innsigelsen må det dokumenteres og sikres løsninger som ivaretar effektiv og tilstrekkelig trygg mobilitet for myke trafikanter mellom Saltrød og områder østover i Arendal kommune, Eyde energipark og mulige nye næringsområder på Helle.

Statsforvalteren vurderer at planforslaget er i strid med nasjonale mål om ivaretakelse av verdifull dyrket jord. Statsforvalteren fremmer innsigelse

til foreslåtte omdisponering av store arealer fulldyrka jord, og uten at verken tilfredsstillende alternativvurderinger eller matjordplan foreligger.

Statsforvalteren fremmer innsigelse til planforslagets manglende ivaretakelser av friluftsliv og folkehelse. For å løse innsigelsen må planforslagets konsekvenser for konkrete friluftslivsverdier, herunder også støykonsekvenser dokumenteres.

Støykonsekvenser må synliggjøres i endringskart, og regulerte kotehøyder for veitiltaket må legges til grunn for støyberegninger. Det må dokumenteres og sikres løsninger som ivaretar friluftslivsverdiene og gir tilfredsstillende støyforhold, minimum ved lysløypa/ nærturområde (delområde 2) og for deler

av delområde 5 rundt Baffeltjerna. Det må også sikres gode forbindelseslinjer for turgåere på tvers av ny vei, og det må fastsettes maksimale kotehøyder ved planlagt massedeponi. Avbøtende tiltak må sikres i plankart og bestemmelser.

Statsforvalteren fremmer innsigelse til planforslagets manglende ivaretakelse av viktig naturmangfold. For å løse innsigelsen må det dokumenteres alternativvurderinger med sikte på å begrense skade på naturmangfold. Bestemmelsene tilknyttet de ulike hensynssonene må suppleres med krav om skadebegrensende og avbøtende tiltak som er relevante for de verdiene som hensynssonene er ment til å ivareta.

Det må også fastsettes kotehøyder for

veitiltaket, herunder også for annen veggrunn teknisk anlegg. Videre må arealformålet annen veggrunn teknisk anlegg og bestemmelsesområde #91, begge med tilhørende bestemmelser, differensieres slik at permanente tiltak, og midlertidig anleggs- og riggområde og aktiviteten som tillates her, tilpasses stedlige forhold og bedre sikrer de verdiene som hensynssonene er ment til å ivareta. Avbøtende tiltak må sikres i plankart og bestemmelser.

Statsforvalteren fremmer på bakgrunn av ovennevnte innsigelse til planforslagets mangler knyttet til masseforvaltning. Det mangler en helhetlig massehåndteringsplan, bestemmelser som regulerer utforming av massedeponi og bestemmelser for å sikre at avrenningen fra et Side: 14/14 massedeponi på Slettheia ikke

NYTT JORDE: På Lille Mørland måtte gårdsbygningen vike for den nye E18, og det ble opparbeidet et stort jorde parallelt med E18. Nå ryker også dette jordet med til industriveien som akkurat på dette strekket skal gå planlagt parallelt med E18.

innsigelser mot vei-planen

påvirker Åbelvigfjorden negativt.

For å løse innsigelsen må dette innarbeides i planforslaget. Statsforvalteren fremmer på bakgrunn av ovennevnte innsigelse til planforslagets manglende ivaretakelse av vannforekomster som vil kunne påvirkes negativt av planforslaget. For å løse innsigelsen må det tas borrestøvprøver i områder det skal utføres sprengning i. Resultat av prøvene skal foreligge før sprengningsarbeidene tar til. Ved funn av syredannende berg på et nivå som krever tiltaksplan, skal tiltaksplan utarbeides og vedtas sammen med planvedtaket.

SOLCELLER, BATTERIPAKKE OG VARMEPUMPE

INKLUDERT VED KJØP AV HYTTE.

Nå kan du kjøpe deg en hytte der du ikke betaler for strøm!*

Ved bruk av kampanjens energiløsning produserer hytta strøm, som lagres i ditt eget integrerte batteri, for bruk på et senere tidspunkt.

KAMPANJENS BEREGNEDE VERDI

350 000,-*

Gjelder ved kjøp av tomt og hytte på Alveberget, Tromøy.

Flere hyttemodeller.

Mulighet for Grønt hyttelån fra DNB.

Ta kontakt for en hytteprat: Christopher Heimtun: 950 84 048 chris@mhbp.no

aktuelt

Lokal postkort historie:

Mer enn en frimerkeutstilling

I dagene 15. – 17. september er det Regional frimerkeutstilling i Kuben som en del av byens 300-års arrangement. – Vi har med oss mye spennende som også er med på å dokumentere Arendals historie, sier Dag Magne Johannessen i Arendal Filatelistklubb.

Det er en omfattende utstilling som filatelistklubben forbereder. De har også laget en egen utstillingskatalog som gir et godt bilde av datidens posttjeneste, bilder og kort.

Blant de mange godbitene er Torsten Gundersens poststempler fra Arendal i perioden 1850 til 1950. Dette gir et innblikk i postgangen fra Arendal til innland og utland gjennom 100 år. Han viser også 130 forskjellige AustAgderstempler på lange tjenestemerker, både enkeltmerke og tjenestebrev. I tiden 1930 – og ut på 1940-tallet var det

36 kommuner i Aust-Agder, som senere er slått sammen til 15. Samlingen viser stempler fra ell de 36 kommunene.

Unik poskortsamling

Jan Fredrik Gundersen har med seg sin unike samling postkort. Før var det ikke vanlig at avisene hadde bilder, da ble ofte begivenheter fotografert og formidlet via postkort. Mange av kortene er også påtrykket tekst, noen uten som gjør de vanskelig å identifisere. Gundersen viser fram flere eksempler på hendelser i Arendal før 1940, som er referert i avisene

uten bilde.

Blant kortene til Gundersen er det også velkjente tegnere som Theodor Kittelsen og Louis Moe, begge født i 1857 – begge fikk sin kunstneriske startkapital i Arendal. Kittelsen kom fra Kragerø, men gikk i urmakerlære i Arendal så lenge mesterens tålmodighet holdt. De den sparer ble det innsamlet penger til å sende ham på tegneskole.

Gundersen har mye mer på lur, blant annet fra Arendal-Treungenbanen. En katalog over postkort i perioden 1908-1930 på

UTSTILLINGSKATLOG: Dag Magne Johannessen fra Arendal Filatelistklubb med den informative utstillingskatalogen.

Markesverdien av aksjer falt

Markedsverdien av børsnoterte aksjer registrert i Verdipapirsentralen (VPS) falt med 2,7 prosent, eller 101 milliarder kroner i løpet av 2. kvartal 2023. (SSB)

frimerkeutstilling

40 sider. Som gir en oversikt over alle de betjente stasjonene og stoppestedene fra Arendal til Treungen illustrert med hittil ukjente postkort.

Det kommer personer og bidrag fra hele landet. Blant annet Oddvar Leander Olsen fra Troms Filatelistklubb. Den norske eksilregjeringen i London utga i 1943 seks frimerker som var ment for bruk på brevpost sendt fra de norske handelsskip og marinefartøyer. Men etter krigen kom merkene i salg på postkontorer over hele landet. Olsen viser frem merker som ble brukt både undre og etter krigen. På utstillingen kommer også bidrag fra Filatelistklubbene i Grimstad, Farsund, Kristiansand, Oslo Bergen Stavanger.

- Selv om det kommer bidrag utenfra Sørlandet, så er dette biter av historie som også passer inn her i det vi betegner som en regional frimerkeutstilling, sier Johannessen til Arendals Tidende. Han forteller at filatelist-interessen holder seg:

- I Arendal er vi en trofast gjeng som dyrker interessen og møtes jevnlig. På den annen side er vi jo godt voksne, det er vanskelig å rekruttere ungdom til klubben, sier han.

Lokalhistorie

Når det gjelder interessen for frimerker mener han det er endringer på gang:

- Før var det spennende å samle på alt mulig, få flest mulig land. Og deretter få komplette land-samlinger. Med tide ble det veldig mye, og de senere årene har temaet snevret seg inn. Det jeg merker nå, er at samlinger får et mer lokalhistorisk preg, sier han til Arendals Tidende.

Katalogen I utstillingskatalogen som Arendal Filatelistklubb har laget, er det flere interessante artikler. Det fortelles om postveier til og fra Arendal. Byen fikk eget postkontor allerede 17 år før bystatus for 300 år siden. Artikkelen forteller om hvordan posten kom fram de førte årene og frem mot vår tid.

En annen artikkel forteller om Kystrute Christiania – Bergen og ander postførende skip og hvordan hele postsystemet fungerte.

Maten rett hjem til deg:

Storby følelse i Arendal

Du har kanskje sett dem på sykkel i Oslo eller Kristiansand med en blå boks på ryggen full av varm mat. Fra midten av september kan også du få mat levert hjemme hos deg fra 30 butikker og restauranter i Arendal.

Wolt er et finsk selskap som har hatt som mål og bli den største formidleren av transport mellom private hjem, og butikker og restauranter. Når de åpner opp i Arendal har selskapet Totalt ca. 250 ansatte og 2400 budpartnere i Norge, samt 2000 ansatte og tusenvis av budpartnere i Norden. I tillegg har de etablert seg i mange andre europeiske land.

-Eventyret startet i 2015/16 i Finland, og har spredt seg til hele Norden på kort tid. Det har vært hektisk men utrolig gøy, sier Elisabeth Stenersen, daglig leder for Wolt Norge og Island.

Dere ble store i Norge under pandemien, hva tenker du om det?

- Det er klart at vi vokste under pandemien fordi folk måtte holde seg hjemme og da var det veldig hendig for folk å kunne bestille mat og varer rett hjem. Det var nok mange som oppdaget oss og andre aktører i denne perioden. Vi ser jo også at vi bidro til at mange serveringsteder kunne oppretteholde sin aktivitet gjennom pandemien på tross av restiksjoner på antallet gjester. Vi liker tanken på at vi kanskje var med på å sikre arbeidsplasser, ikke bare hos oss, men også i en bransje som strevde i denne perioden, sier Elisabeth Stenersen ettertenktsomt.

Hvorfor åpner dere i Arendal?

- Fordi vi har tro på at befolkning i Arendal ønsker seg et større mangfold av matleveranser hjem. Det at det er mange restauranter i byen er det som teller for oss. Vi har fått med oss mange av byens serveringsteder som McDondals, Max, Egon, Dominoes, Aleppo, Mønsj, Csa Mia, Smash Burger, Big Bite, Espresso

House, Subway, Jordbærpikene, Sabrura, Mango Market, Deli de Luca og Joker for å nevne noen. Vi har aktivetet i 20 norske byer allerede så vi tenkte at det var på tide å sette Arendal på kartet vårt. Vi skal også etter planen åpne i Grimstad. Det blir vår minste by foreløpig, men Grimstad har mange studenter og det er en av våre sterkeste kundegruppe.

Det er de unge som bruker oss mest, da de er mest komfortable med nettbaserte tjenester, men vi håper jo at folk i alle aldre

vil bruke våre tjenester for å få levert deilig mat fra byens restauranter rett hjem på døra.

Dekningsområdet vårt dekker i tillegg til Arendal sentrum, hele området fra Bjorbekk til Stoa og Myra, videre til Krøgnes og Hisøy. Tromøya får vi ikke til nå, men om Arendal får bygget bro fra sentrum til Fusnes skal vi nok klare Tromøya også, sier Elisabeth Stenersen med glimt i øyet.

Varm mat

Grunnen til at de ikke levere lengre unna er for å sikre at maten du bestiller er varm når den leveres på døra hos deg. Budpartnerne, som sjåførne kalles velger selv hvordan de vil transportere maten. I mange byer og gjerne de større er det mest praktisk med sykkel eller sparkesykkel, men i de mindre byene er det ofte spredt befolkning og det er mest praktisk med bil, men det er altså opp til budpartneren. Det er foreløpig gjort avtale med 25 slike i Arendal allerede. Ingen får fast jobb, men de jobber som freelance enten med lønn eller på regning fra sitt eget selskap. Det er

BUDPARTNER: Marthe Linn er klar til å levere hjem til deg.

124 nye foretak i Arendal

I andre kvartal i år ble det etablert 124 foretak i Arendal kommune. Dette er 1 foretak flere enn samme periode i fjor. I andre kvartal ble åpnet konkurs i 6 foretak i Arendal. Dette er 5 færre enn i samme periode i fjor. (SSB)

Arendal med Wolt

ikke timelønn men betalt for hver levering. Wolt skal ikke åpne kontor i Arendal. Det meste hånteres fra hovedkontoret i Oslo.

Hva skjer hvis maten er kald når jeg får den på døra?

- Vi har ikke maks tid for levering hjem til folk. Vi er mer opptatt av at maten skal være varm når du får den. De fleste får maten levert innen 45 minutter og de fleste etter en halvtime. Du kan følge med på framdriften fra du bestiller til levering i

appen eller på nettsiden, men om du skulle være uheldig å få kald mat eller noe annet som ikke stemmer , da ordner vi det. Vi har et godt system der alle klager behandles rask via appen vår eller nettsiden der man bestiller. Vi tar det videre med budpartneren og eventuelt de som har laget maten, slik at du som kunde skal få best mulig service, og selvfølgelig det du har bestillt, sier Elisabeth Stenersen.

Daglig leder Elisabeth Stenersen gleder seg til å levere i Arendal.

Millionprosjektet «MOVE»:

Skal bidra til at flere går, sykler og reiser sammen i Skandinavia

Selv i de tettest befolkede områdene i Agder er personbil det dominerende transportmidlet. Nå vil fylkeskommunen være med å ta grep.

REDAKSJONEN

Agder fylkeskommune har som del av et partnerskap bestående av 2 regioner, 8 kommuner og 2 kollektivselskaper fra Danmark, Sverige og Norge søkt om tilskudd fra EU-prosjektet Interreg Øresund-Kattegat-Skagerak (Interreg-ØKS) til et treårig prosjekt om bærekraftig mobilitet. Agder fylkeskommune vil ha rolle som norsk prosjekteier, mens andre norske partnere er Agder kollektivtrafikk og Grimstad kommune. – Undersøkelser i Danmark, Sverige og Norge viser at bilen er den mest brukte transportformen. Nettopp persontransporten og i stor grad de fossildrevne personbiler står for en stor del av CO2utslippene, sier Ann Sherin Skollevold i avdeling for strategi og mobilitet i Agder fylkeskommune.

– I tråd med Norges oppfølging av Parisavtalen har Agder, gjennom Regionplan Agder 2030, satt seg mål om å kutte 45 prosent av klimautslippene innen 2030. En del av løsningen er å få flere til å reise kollektivt, sykle eller gå. Selv i de tettest befolkede områdene i Agder er personbil det dominerende transportmidlet. Det er stort potensiale for å redusere bilbruken, og øke bærekraftig mobilitet i

hele Agder, forklarer Skollevold.

EU-støttet prosjekt

Målet med prosjektet er å fremme bærekraftig mobilitet i ØKS-området gjennom å utvikle, teste og iverksette tiltak innen gange, sykling, kollektivtransport, samkjøring og knutepunkter på tvers av landegrenser. COVID-19 har endret hverdag og rutiner i befolkningen og vi befinner oss i et mulighetsrom for å endre transportvaner. Prosjektet vil muliggjøre en satsing rundt bærekraftig mobilitet og vil være viktig for å nå mål om CO2-reduksjon. Prosjektet vil benytte atferdsteori, «nudging» (atferdspåvirkning) og samskapning for å påvirke transportvanene i samfunnet i en bærekraftig retning.

Prosjektet retter seg mot følgende temaer:

• barn og unges transport

• knutepunkter i ytterområder

• arbeidsreiser.

Målgruppene er skoleelever, foreldre, ungdom, studenter og arbeidstakere. Agder fylkeskommune vil samarbeide med sykkelbyene og aktuelle skoler om tiltak rettet mot barn og ungdom. Sykkelbyene i Agder er langsiktige mål.

Resultatet fra prosjektet vil være en verktøykasse bestående av nyttige virkemidler og tiltak som vi og andre aktører kan benytte for å øke andelen bærekraftig transport. En langsiktig effekt vil være reduksjon i klimagassutslipp, forurensning og støy fra trafikken, bedre fremkommelighet og økt mobilitet for innbyggerne. Det er dokumentert en klar sammenheng

TO MÅTER: Av og til kan man kombinere to måter å reise grønt på. Foto Agder kollektivtrafikk

mellom fysisk aktivitet og folkehelse. I regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 forklares nedgang i aktivitetsnivå med mindre bevegelse i forbindelse med transport. Bare noen få

minutters daglig fysisk aktivitet, tilsvarende rask gange, har stor helsegevinst (Ekelund, U. et.al., 2019). Ved at flere velger å sette ned bilen og gå eller sykle, vil vi oppnå bedre folkehelse.

0-vekst for norsk økonomi

BNP Fastlands-Norge holdt seg uendret fra 1. til 2. kvartal 2023. Sett bort fra bilkjøp falt husholdningenes konsum. Det var svak utvikling i flere næringer. (SSB)

Kommunedirektøren anbefaler:

Froland IL ber om millionstøtte fra Arendal til skiskytterarena

Kommunedirektøren anbefaler at Arendal bystyret vedtar å gå inn som samarbeidskommune om interkommunalt skistadion i Froland. Dette gir en kommunen er forpliktelse på 2,58milliner kroner i samlet investeringstilskudd og et årlig driftstilskudd på 98 150 kroner i 20 år. Dette er kommunedirektørens forslag til bystyret:

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

1. Arendal bystyre imøtekommer søknaden fra Froland IL til interkommunalt skistadion i Froland med 2.585.000 kroner i samlet investeringstilskudd likt fordelt på 2024 og 2025, samt et årlig

driftstilskudd på 98.150 kroner i 20 år. Dette dekker kravene til interkommunalt anlegg og gir 30 % ekstra spillemidler.

2. Investerings- og driftstilskuddet innarbeides i handlings- og økonomiplanen for 2024-27 3. Forutsetning for vedtakspunkt 1 og 2 er at Froland kommune opprettholder sitt vedtak om tilsvarende støtte til rehabilitering av Arendal og omegn kunstisbane.

Arendal bystyre behandlet saken første gang i 2019. Bystyret gikk da for et samlet investeringstilskudd på kr 4 000.000, samt et årlig driftstilskudd på kr 15 000 i 20 år til interkommunalt skianlegg i Froland. Dette med forventning om at Froland kommune som gjenytelse ville støtte rehabilitering av Arendal og omegn kunstisbane. Froland kommunestyre la senere bort planene om skianlegg på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Froland IL har nå

overtatt prosjektet og nedskalert det noe. Med ny eier og endret prosjekt må søknaden behandles på ny av bystyret. Froland IL søker derfor Arendal kommune om et samlet investeringstilskudd på omtrent halvparten av beløpet fra 2019, til anlegg for ski og skiskyting på Stimoen. I tillegg kommer årlig driftstilskudd på kr 98.150 i 20 år. I tillegg søker de støtte fra Froland og Grimstad kommuner, slik at anlegget kan få status som interkommunalt anlegg.

Bakgrunn Froland IL ønsker å etablere et skianlegg som vil være både et bredt regionalt folkehelseanlegg og et konkurranseanlegg. Det har vært nødvendig å nedskalere prosjektet, blant annet grunnet økte priser, men det vil fortsatt tilfredsstille kravene til internasjonale renn i skiskyting.

VIL VÆRE MED: Kommunedirektøren anbefaler Arendal bystyre stille opp med 2,5 millioner kroner til skiskytterarena i Froland, samt årlig driftstilskudd på 98 150 kroner årlig i 20 år. Foto: Mona Haugli

Elektrisk drift kan bli lovpålagt

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Samferdselsdepartementet har sendt på høring et forslag om krav til nullutslipp for ferjer og hurtigbåter. Regjeringen foreslår å innføre nullutslippskrav til ferjer i 2023. Arendal har to kommersielle båtruter som Agder fylkeskommune kjøper tjenester av. For disse to båtrutene kan dagens avtale forlenges til og med 2026, med ett år av gangen. Dersom fylkeskommunen skal fortsette å kjøpe disse tjenestene fra med

2027, så er det sannsynlig at kostnadene vil øke. Over for fylkespolitikerne mener direktøren at det innen fristen kan foreligge et nytt tilbud på plass som vil være i tråd med de nye kravene staten forbereder.

Det har lenge vært utredet mulig elektrisk drift av fergene i Arendal, uten at man er kommer videre i prosessen. Planene har stort sett strandet i problemer med å få lønnsomhet ved omleggingen. Dersom regjeringens 0-utslippskrav vedtas, må prosjektet med elektrisk drift, enten ved nåværende eller nyanskaffelser, gjennomføres.

Klar for nytt skoleår:

«Sørlandet» legger ut

Mandag 21. august setter skoleskipet ut på nytt tokt med 66 spente gutter og jenter fra 8 forskjellige nasjoner. De skal besøke 17 forskjellige havner i 10 land.

Det blir en internasjonal dannelsesreise på over 9 måneder hvor elevene i tillegg til å gjennomføre et år med videregående utdannelse er en del av den daglige driften om bord på landsdelens perle.

Videregående skoleår

Utdanningsprogrammet legger vekt på at elevene skal få internasjonal erfaring. Alle kurs er på engelsk, og elevene lever og studerer i et internasjonalt miljø.

- De vil oppleve forskjellig tro, ideer og måter å forstå på når de reiser verden rundt sammen med elever fra ulike land, sier Knut Arne Gjertsen, direktør i Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet. I tillegg, siden de bor så tett sammen, etableres det tette forbindelser mellom elever og ansatte. Det gir rom for tilpassede læringsmuligheter, sier Gjertsen.

Klasserommet er ikke bare et stort seilskip; det er hele verden. Elever lærer av erfaringer både på og utenfor skipet. Fagene er innpasset i aktivitetene når de går i land i de forskjellige havnene.

Samboere

Når man bor tett sammen med 85 personer fra mange nasjoner blir den enkeltes deltakelse og støtte til fellesskapet viktig. Elevene er ikke bare avhengige av hverandre; de er avhengige av samarbeid i alle sider av livet om bord. De lærer fort at et fellesskap er bare så sterkt som det svakeste ledd. Da blir det viktig for den enkelte å aktivt arbeide for å bidra på en positiv måte, og lære å være tålmodig og forstå andre.

- Vår filosofi er skipet først, så skipskamerater (medmennesker), og seg selv sist, sier Gjertsen.

Reflekterende læring

Refleksjon er en viktig komponent for læring. Det innebærer blant annet å

identifisere hva en persons styrker og utviklingsområder er, og hva som kan gjøres for å oppnå bedre mestring. Elevene får veiledning i å bli reflekterte i alle sider ved sin utvikling, ikke bare det skolefaglige.

Internasjonale studier

De lever, lærer og reiser verden rundt med

andre elever fra mange land, nasjonaliteter og kulturer. Måten de lærer på, hva de diskuterer, og hvordan de samhandler er påvirket av det flerkulturelle miljøet om bord. De utfordres til å forstå sine egne oppfatninger mens de erfarer andres.

Arbeidstrening/Seiltrening

Pågangsmot har gjennom forskning vist seg å være en av de sterkeste indikatorene for å lykkes, både i det skolefaglige og livet ellers. Motstandskraft er å se feilene og å se feilene som læringsmuligheter. Skoleåret om bord på Sørlandet er basert på disse to ferdighetene. Elevene lærer disse ferdighetene fra mannskapene (lærerstaben

Markesverdien av aksjer falt

Markedsverdien av børsnoterte aksjer registrert i Verdipapirsentralen (VPS) falt med 2,7 prosent, eller 101 milliarder kroner i løpet av 2. kvartal 2023. (SSB)

på seilas til 10 land

og sjøfolkene), fellesskapet, skipsansvaret og fra deres faglige reise. De tilpasser seg raskt til en krevende tidsplan om bord for å virkelig leve livet til det fulle, uten Internett, mobiltelefoner eller sosiale medier.

- Våre elever er ikke passive elever om bord, de får praktiske ferdigheter,

kunnskap om hvordan verden fungerer, og hva det krever for å lykkes i de fleste sider ved livet, avslutter Gjertsen.

Før avreise Søndag 20. august møter alle elever med foreldre/foresatte. Først for det første besøket om bord og deretter på Caledonien for å møte mannskaper og

motta praktisk informasjon knyttet til avreisen. Det foregår hele dagen.

Mandag 21. August gjøres det klart for avreise for de 66 spente ungdommene. Sammen med alle foreldre og øvrig familie blir det en spesiell opplevelse når poden reiser ut på langtur og ventes ikke hjem før om nesten ti måneder. Det blir mange

lange varme klemmer og tårevåte øyne før Sørlandets perle setter ut byfjorden ved femtiden mandag ettermiddag.

KomMentar

Kontanter er fullgod betaling – og skal være det fortsatt

Med jevne mellomrom leser vi i media om rettskafne mennesker som ikke får gjort opp for seg fordi forretningen, spisestedet eller transportmiddelet nekter å ta imot kontant betaling.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Nylig leste vi om en 3-åring som fikk det som skulle være en god opplevelse på en fin dag spolert fordi et lekeland – av alle ting! – nektet å ta imot mynten som barnet stolt skulle betale for en iskrem. Man har også lest om eldre mennesker som er blitt nektet å bli med på bussen fordi vedkommende kun hadde kontanter, og verken «app» eller kort til å betale reisen med. Blant støttespillerne til denne bøllete framferden finner vi aktører som NHO Reiseliv, «Virke» og (selvfølgelig!) partiet Høyre. Disse har det til felles at de i stor grad beveger seg i en bestemt type politiske og sosiale bobler fjernt fra hverdagsmennesker som barn og eldre. For dem framstår den slags som en god idé og som en politikk og praksis som ser framover.

Mindre kontantbruk

De har sikkert rett, de som mener at bruken av kontanter har gått nedover de siste årene. Mange av oss handler på nett, og enda flere betaler med kort når vi gjør

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

opp for oss. Men det er ikke det samme som «det kontantløse samfunn» er rett rundt hjørnet, eller at det er et mål å strebe etter, for den del.

Å foretrekke kontantløst oppgjør er en helt grei sak, men å kreve det er noe helt annet. Ifølge både Finansdepartementet og Forbrukerrådet er det ikke lov å nekte å ta imot kontant oppgjør for en vare, og siden såpass mange aktører bare tar seg til rette på dette feltet, kan det være aktuelt å skjerpe reglene. En slik skjerpelse bør hilses med glede.For min egen del bruker jeg i svært liten – omtrent ingen – grad kontanter når jeg gjør opp for meg, det være seg i nærbutikken eller i forbindelse med andre transaksjoner. Men det er ikke alle som har den/de mulighetene jeg har til å gjøre opp for seg ved hjelp av elektroniske løsninger. Og det er heller ikke slik at jeg kan eller vil bruke kortet ved enhver anledning.

Fortjenesten er lav og det samme med arbeidsmoralen! På tide med modig lederskap!

Velger jeg å gi en 50-lapp til en tigger på gata eller å kjøpe et blad fra en gateselger, gir jeg vedkommende kontanter. Har jeg lyst til å gi et av mine åtte barnebarn en hundrelapp for at han/hun skal kunne hygge seg med venner, stikker jeg til dem en seddel. Det er bare to helt banale eksempler hentet fra et helt vanlig hverdagsliv.

Svarte mann på veggen

Noen vil gjerne male den svarte økonomien på veggen i sin apologi for det

Jeg må huske at bedriftens verdier er viktige for oss alle her på kontoret. Verdiene som er: Tillit, ærlighet og team arbeid.

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

OK.. Skal jeg identifisere meg med måken eller blåskjellet!

Det er naivt langt inn i det patetiske. De som vil bedrive svart økonomi vil alltid finne veier for dette. Det er ikke uten grunn

Hei Henrik. Kan jeg få låne kontorstolen din?

at nett-kriminalitet er blitt en blomstrende virksomhet.

Hei Sølvi. Hva er det selger på FINN.NO i dag?

ok...

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Mening

Arendal trenger trygg og forutsigbar styring også i neste 4-års periode

MENING

Arendal kommune står foran en spennende og svært viktig industriell utvikling som vil skaffe mange tusen arbeidsplasser samt store inntekter som kan utvikle kommunens velferdstjenester. Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv, men takket være en posisjon i bystyret ledet av Arendal Arbeiderparti.

For alle innbyggere, arbeidstakere og industri/næringsliv vil det være viktig at kommunen ledes av en solid posisjon ledet av Arendal Arbeiderparti. Det vil skape trygghet for alle i sitt daglige liv ved at det blir en økonomisk trygghet og stabilitet i ledelsen av kommunen.

Om det blir endring i styringen av Arendal kommune i neste 4-års periode vil dette fort kunne skape ustabilitet og utrygghet. Det bør velgerne ta til etterretning å tenke nøye gjennom når stemmen skal leveres.

En kommune som oppleves som trygg og forutsigbar vil være attraktiv for både innbyggere og industri/næringsliv. Det vil igjen tiltrekke seg investeringer

og nye innbyggere, som igjen skaper vekst. Dette fortjener både kommunen, innbyggerne, arbeidstakerne og industri/næringsliv.

Arendal Arbeiderparti er et parti som har en progressiv politikk og stort engasjement for en god samfunnsutvikling som ivaretar alle innbyggere. Arbeiderpartiets politikk har et stort mangfold og er opptatt av å utvikle et godt velferdssamfunn innen skole, omsorg og helsevesen basert på gode fellesskapsløsninger levert av det offentlige. Samtidig er Arbeiderpartiet opptatt av å gi gode rammer for utvikling av industri og annet næringsliv. Arbeiderpartiet er også meget opptatt av at arbeidstakere skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår, noe som også er viktig for industri/næringsliv ved at det skapes et seriøst arbeidsliv.

Det er kjent gjennom historien at Arbeiderpartiet prioriterer et seriøst arbeidsliv, et godt velferdssystem basert på offentlige fellesskapsløsninger og en samfunnspolitikk som legger forholdene til rette for en god industriog næringsutvikling. Kommunen har behov for et godt og seriøst arbeidsliv hvor det settes gode rammebetingelser og støtte til innovative initiativtakere

som kan tiltrekke seg flere bedrifter som skaper økt aktivitet i kommunen.

For at industri- og annet næringsliv skal fungere optimalt vil det være viktig å legge til rette for gode og fornuftige løsninger angående infrastruktur. Det er ikke bare viktig for industri/næringsliv, men også for innbyggere flest. Det er også viktig med gode løsninger for syklister og gående, spesielt med hensyn til klima/miljø. Kollektive løsninger med transport er også viktige klima- og miljøtiltak. Arendal Arbeiderparti er partiet med gode løsninger på disse områdene.

Når velgerne skal avgi sin stemme ved kommunevalget bør en vurdere hvilken politisk kurs som også skal gjelde i neste 4- års periode. Vil trygg og forutsigbar kurs være avgjørende? Skal en bygge videre på gode velferdsløsninger levert av det offentlig basert på fellesskapstanken? Skal en utvikle et seriøst arbeidsliv basert på et godt regelverk med god oppfølging? Skal en skape verdier som kan komme alle innbyggere til gode? Dersom svaret er ja bør du stemme Arbeiderpartiet.

Det er velgerne som bestemmer hvilken retning Arendal kommune skal ta i

neste 4-års periode. Med en stemme til Arbeiderpartiet vil velgerne oppnå blant annet en positiv utvikling for industri/næringsliv, seriøst arbeidsliv som sikrer gode og trygge arbeidsforhold for arbeidstakere, velferdssystem som sikrer gode fellesskapsløsninger for alle innbyggere, god utvikling på både klima og miljø, bygging av helsehus på Saltrød, sikring av at barneskolestrukturen består som i dag mm.

Arendal Arbeiderpartis politikk er bygget på et sterkt fellesskap og demokratiske prosesser. Velgerne kan derfor være trygge på at den politikken som Arendal Arbeiderparti står for er nøye gjennomarbeidet og politikken er forutsigbar. Solidaritet, fellesskap og likhet kjennetegner Arendal Arbeiderparti.

STEINAR RASMUSSEN

Listekandidat nr. 15 Arendal Arbeiderparti

Arbeiderpartiet trapper opp det psykiske helsearbeidet

MENING

Arbeiderpartiet går til valg på et kraftfullt og varig løft for det psykiske helsetilbudet – helt fra det forebyggende og helsefremmende arbeidet til styrket hjelp og behandling for de aller sykeste.

Psykiske lidelser rammer alle aldersgrupper av befolkningen. Ikke minst ser vi en bekymringsfull økning hos barn og unge, særlig blant jenter. Dette vil vi gjøre noe med.

I vår nye opptrappingsplan tar vi derfor for oss helheten i det psykiske helsetilbudet. Vi retter innsatsen mot forebygging og lavterskel hjelp. I tillegg skal vi styrke hjelpen til de sykeste, hindre nedbygging av sengeplasser i psykiatrien og bedre sammenhengen mellom tjenester og nivåer.

Vi peker på tre områder der vi skal gjøre en ekstra innsats:

1. Barn og unge står i fokus. Vi skal forebygge bedre, og fremme de gode fellesskapene. Vi må redusere ulikhetene i samfunnet og styrke det vi gjør i fellesskap i nærmiljøet - i barnehagen, på skolen, på idrettsarenaen eller andre steder der folk

møtes – for å bidra til trivsel, mestring og mening. Et sterkt fellesskap der vi blir sett, hørt og får brukt kvalitetene våre, er det beste vernet mot psykisk uhelse.

2. Samtidig kan ikke alt forebygges. Derfor skal vi legge til rette for at alle kommuner kan tilby lavterskeltilbud til sine innbyggere. Uansett hvor du bor skal du kunne komme som du er, uten henvisning, og få den hjelpen eller veiledningen du trenger. Alle som har behov for ytterligere støtte og hjelp, skal få det til rett tid.

3. Vi skal sørge for bedre hjelp til personer med langvarige og sammensatte behov. Det er behov for å styrke både døgntilbudet og dagtjenester til pasienter med

alvorlige psykiske lidelser, og ikke minst må vi sørge for mer sammenheng i den hjelpen som gis.

Vi har ikke råd til at flere havner utenfor som følge av psykisk uhelse. Mye av det arbeidet som planen legger opp til, slik som utvikling av lavterskeltilbud, vil være kommunens ansvar. Derfor handler kommunevalget også om å stemme på partier som vil styrke det psykiske helsetilbudet. Det ansvaret tar Arbeiderpartiet.

Even A. Røed (Ap), stortingsrepresentant

Mening

Hva vil Arendal med bygda?

MENING

Arendal består av mange lokalsamfunn. Det er langt fra Øyna til Vigeland. Hvordan vi lever livene våre er i stor grad avhengig av hvor vi bor. Ser politikken i dag verdien av å ha folk bosatt i hele kommunen? Hvem har omsorg for de som skal bo og virke utenfor kollektivaksen?

I en tid som på mange måter er krevende og annerledes enn slik det var tidligere, opplever vi at bygda strupes. Plan og bygningsloven har mange krav som må være oppfylt før det er mulig å bygge seg noe der kommunens planer sier noe annet. Men hva med de områdene som ikke har

noen reell plan?

Senterpartiet tenker på store områder som ligger nordenfor Riksvei 421 (gamle E-18). I disse områdene har vi de største jordbruksområdene og kommuneplanens arealdefinisjon er L(landbruk)N(natur)

F(fritid). Dersom en i disse områdene ønsker å sette opp en garasje eller bygge på en som er blitt for liten er dette i praksis umulig slik som nasjonale retningslinjer er utformet i dag.

Både H og SV peker i leserinnlegg på at dette kan ordnes med at planstatusen kan endres av ny kommuneplan i Arendal. Men hvor reelt er dette egentlig? I inneværende valgperiode har bystyret prioritert å jobbe med alle planene som må på plass i forbindelse med ny industrisatsing.

Desentralisert utdanning – en nøkkel til mer helsepersonell

MENING

Erna Solberg har lansert sitt valgløfte om 10 % lavere andel ufaglærte i hjemmesykepleien innen 2030 i Høyrestyrte-kommuner, men glemmer hva som skal til for å oppnå dette. Vi mener satsing på studiesenter og tilgjengelige tilbud nært der folk bor er løsningen. Et valgløfte handler om noe som skal skje en gang i fremtiden. Vi er allerede i gang.

Tilgang på kompetanse er en av de største utfordringene vi som samfunn står ovenfor. Vi trenger flere fagarbeidere, særlig innenfor helsesektoren. Mange har et ønske om å ta utdanning. Skal vi få dette til, må utdanning være tilgjengelig for flere, uavhengig av alder og livssituasjon. Kanskje uforutsette hendelser i livet gjorde at man ikke fikk ta riktig eller noen utdanning i det hele tatt, eller så er det noen ufaglærte på et sykehjem som gjerne ønsker å ta en relevant utdanning. For mange av disse passer det ikke å flytte på hybel og studere på fulltid, de må kombinere det med arbeid og familieliv.

Senterparti- og Ap-regjeringen er derfor nå i gang med en storsatsing på desentralisert og fleksibel utdanning. Fagskoler, høyskoler og universiteter får i år til sammen 150 millioner kroner til desentraliserte og fleksible utdanninger. I tillegg får 27 studiesentre over hele landet til sammen 50 mill. kroner, slik at de kan

legge til rette for flere lokale studietilbud. Dette vil bidra til flere og mer fleksible utdanningstilbud tilpasset kompetansebehovet i hver enkelt kommune. Folk over hele landet kan nå få tilbud om utdanning og påfyll av kompetanse i sitt nærområde. Da er terskelen mye lavere for å hive seg på!

Dette er i stor motsetning til hvordan Erna og Høyre jobbet da de satt i regjering. De gjennomførte en strukturreform i UH-sektoren, som førte til nedleggelse av flere studiesteder. I diskusjonene knyttet til desentralisert utdanning i Stortinget, advarer de ofte mot dette fordi de mener sentraliserte campus er bedre. Vi er uenig. Det handler om at utdanning skal være tilgjengelig.

Skal vi sikre flere helsefagarbeidere på sykehjemmene våre, lærere på skolene og ei utvikling over hele landet – må vi faktisk satse på hele landet. Nå får enda flere muligheten til å ta utdanning i nærheten av der de bor. Det er bra, og helt nødvendig for fremtidens velferdstjenester!

Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant(Sp)

Maren Grøthe, vararepresentant(Sp)

I neste omgang vil det være behov for å få på plass boligområder slik at alle nye arbeidstakere velger å bosette seg i Arendal. Senterpartiet tror ikke det blir enkelt å få prioritert å rydde opp i alle planer som pr. nå ikke stemmer med folks selvfølgelige krav til sitt hjem i 2023.

Bygda er for flere enn bønder og bønder trenger naboer. Naboer som liker å sveise, mekke, ha noen dyr eller de som bare ønsker litt mer avstand til naboen enn det man kan få på Tybakkentoppen eller Engene.

Dette synes i liten grad å oppta avisens redaksjon, men om takene i Arendal er stygge eller pene er derimot viktig å lage oppslag om.

Det er en utopi å tro at kommunen evner å lage så mange og spesifikke planer at det ikke blir saker som krever dispensasjon. Vi hadde ikke en plan som tilsa at vi skulle lande en batterifabrikk i kommunen, men det gikk så det må være en mulighet til å løse denne floka også. Arendal Senterparti mener dette er viktig dersom vi skal utvikle/vedlikeholde alle lokalsteder og grender i kommunen. Saken er løftet til Storting og regjering og vi har forventninger til at vi lokalt skal få større handlefrihet.

Milly Grundesen, Ingjerd Livollen og Erik Fløystad, Arendal SP ved

Brunbjørn er i praksis uten vern i Norge

MENING

Regjeringens beslutning om å for første gang skyte en binne med små unger midt i yngletiden, har vakt sterke reaksjoner. NOAH og Foreningen Våre Rovdyr fikk utsatt skytingen av bjørnene gjennom midlertidig forføyning, men med Oslo Tingretts kjennelse 16. august, er fremtiden igjen usikker for bjørnefamilien i Snåsa.

Det man kan lese ut av rettens argumentasjon, er at staten i praksis kan se bort fra det absolutte vilkåret om at andre mulige løsninger skal brukes istedenfor å skyte truede dyr, dersom en «konflikt» oppstår med menneskers interesser. Dette vilkåret i Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven er viktig; det er hele poenget med verneregimet at man skal finne andre løsninger enn å utarme truede dyrebestander med stadig skyting. Likevel behandles dette vilkåret som en formalitet man ikke trenger å ta alvorlig – både av staten og rettssystemet.

Dommeren er enig i at andre mulige løsninger kan finnes, men gir staten rett i at de ikke vektlegges fordi for eksempel tilsyn med sau ikke anses som en «varig løsning». Dette er tragisk og paradoksalt, all den stund skyting heller ikke er noen «varig løsning». Alle de faglige vitnene i retten var tydelige på at andre bjørner vil vandre inn hvis binna og ungene skytes. Men dette har ikke retten nevnt med ett ord.

At vedtaket omhandler mor og små unger i yngletiden, har retten ikke diskutert i det hele tatt – selv om også dette er i strid med Bernkonvensjonen og prinsippene i norsk

lovverk. Det betyr at det nå er fritt frem for skiftende regjeringer med tvilsomt natursyn å fremme lignende uetiske vedtak om jakt på trua arter i yngletiden. NOAH og FVR ser på det som særlig ille å tillate felling av binne med unger når den norske bjørnebestanden ligger langt under det stortingsbestemte bestandsmålet. Alle vet at binnene er den største begrensningen for å få bestanden til å vokse. Bestandsmålet og «Stortingets vilje» virker plutselig ikke å være så viktig når situasjonen er den at de truede dyrene ligger under målet.

Statens hovedargument for å hevde at skyting av den viktige binna og ungene likevel ikke truer bestanden, er at det finnes bjørner ellers i Skandinavia. Dette tar retten for «god fisk» og legger betydelig vekt på at man kan lene seg på en felles bestand med Sverige og Finland når det blir gjort vedtak om felling i Norge. Men det foreligger ingen avtale om felles forvaltning av bjørn med våre naboland, slik Bernkonvensjonen krever. Tvert imot så er brunbjørn listet som sterkt truet på den norske rødlista.

Følgen av å hele tiden vurdere norske truede dyr opp mot andre lands bestander, er at man til slutt ikke anser det som Norges forpliktelse å verne noen dyr - så lenge de finnes i andre land. Vi mener en slik tilnærming er grunn til sterk bekymring for alle truede dyr i Norge.

Det er i år 50 år siden fredningen av bjørn i Norge og arten har fortsatt ikke fått et seriøst vern. Så fort noen opplever ubehag med bjørners tilstedeværelse, blir det søkt om fellingstillatelse, og med sittende regjering så har vi sett en sterk økning i at fellingstillatelser blir gitt. Når man ikke

Den første skoledagen

MENING

Forrige uke hadde de fleste hatt første skoledag etter en lang sommerferie, og mange har hatt sin første skoledag, noensinne. Overgangen fra barnehage til skole kan være svært krevende for mange, men det samme gjelder overgangen fra ferie til skolehverdag. -Spesielt hvis man bearbeider sanseinntrykk på en litt annen måte

enn andre barn. Ergoterapeuter er eksperter på å se et barns forutsetninger i sammenheng med aktiviteter og omgivelser, og målet er alltid mestring. Husk at alle kommuner skal ha ergoterapitjenester til sine innbyggere. Det må også gjelde barna. Etterspør en ergoterapeut, dersom dere er voksne som trenger en fagperson med forståelse for sensoriske utfordringer, eller dersom dere trenger råd om mulig tilrettelegging og tilpasning.

engang klarer å la viktige binner med unger få være i fred, så har det gått altfor langt. I region 6 (Trøndelag), hvor den aktuelle bjørnefamilien lever, var det ved forrige telling kun 1,4 ynglinger av bjørn. I denne regionen er målet 3 årlige ynglinger. I Norge som helhet er bestandsmålet 13 – noe som aldri er nådd.

Men sittende regjering har sagt at de ønsker å redusere dette bestandsmålet. Det vi ser nå er en snikinnføring av bestandsreduksjon uten at Stortinget har bedt om det. Departementets jobb er å legge til rette for at forvaltningsmålet for bjørn blir oppnådd. Nå gjør de det motsatte.

Dagens situasjon er at binna og ungene forhåpentligvis fortsatt lever. Samtidig har det ikke blitt tatt sau i området siden 10. juli. Forskningen viser at det slett ikke er slik at bjørner tar sau igjen, bare fordi de

Hvis barn strever, har det alltid en grunn. Martin som ikke klarer å sitte stille, har kanskje motorisk uro. Som ergoterapeut ville jeg kanskje tilpasse pulten eller stolen slik at han gis mulighet til litt bevegelse, eller kanskje understreke at han trenger mer intens aktivitet i friminuttene.

Lotte som ikke konsentrerer seg om oppgavene, er kanskje sensitiv for lyd eller lys. Som ergoterapeut ville jeg kanskje foreslå endringer i klasserommet.

Ludvig som strever med blyantgrep mangler kanskje bare mengdetrening, men som ergoterapeut ville jeg gitt noen

har gjort det før, og dessuten kan bjørner bli «beskyldt» for å ha tatt dyr som var døde fra før, fordi de ofte spiser kadaver. I forføyningssaken til NOAH og FVR, ble det gitt vitneforklaringer fra fagfolk som ga mange konkrete innspill på mulige alternative løsninger – mens statens representanter satt og hørte på. Dette betyr at staten nå har fått faglige innspill som de ikke tok seg bryet med å innhente før vedtaket ble gjort. Vi nærmer oss dessuten slutten av august, og sauene skal uansett snart sankes inn. Med andre ord ligger alt til rette for at staten nå gjør en revurdering, og går tilbake på sitt kontroversielle vedtak om å skyte binne og unger.

Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter

Alette Sandvik, leder i Foreningen Våre Rovdyr

tips og triks. Ergoterapeuter har kunnskapsbaserte og viktige bidrag inn i den tverrfaglige kompetansen rundt barn og unge. Bruk oss, også til dette! Laget rundt de minste må breddes ut med tydelig tilretteleggings- og mestringskompetanse.

God skolestart!

Tove Holst Skyer Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund

Bedre og mer helhetlig kollektivtransport

MENING

Hvor og når går bussene og annen kollektivtransport? Det avgjør politikerne vi skal stemme på i høst. Folk vil reise mer kollektivt, men da må kollektivtransporten i Norge rustes opp, også utenfor de største byene.

Mye er gjort i de store og mellomstore byene. Alt fra innføring av el-busser til egne kollektivfelt og gratis kollektivtrafikk og antall kollektivreisende har økt. Dette viser at målrettet satsing gir resultater. Men beveger vi oss ut av bykjernen er det verre stilt.

Dersom kollektivtransporten skal bli et reelt alternativ til bilen er det behov for en kraftig opprustning i alle tettbefolkede områder av landet. Kollektivtransporten skal ikke bare bringe folk frem og tilbake til jobb, men binde lokalsamfunn sammen på en grønn og bærekraftig måte.

Hele 85 % av politikerne mener vi må bygge ut kollektivtransporten

De fleste er enige i at det å få flere til å reise kollektivt er en viktig del av det grønne skiftet. I befolkningsundersøkelsen

NorgesBarometeret har gjennomført på oppdrag for Norsk Jernbaneforbund og Fellesforbundet sier seks av ti at de mener at det er behov for større utbygging av kollektivtilbudet enn dagens nivå. Kommune- og fylkespolitikere har fått det

samme spørsmålet. Blant dem er det hele 85 % som mener at det vil være et større behov for utbygging av kollektivtransporten. Dette er det enighet om uavhengig av politisk farge. Politikerne burde derfor gjøre noe for å dekke det behovet de selv mener er der, og som de har bred støtte i befolkningen for å gjøre noe med. For mange kokker som ikke samarbeider Hvorfor skjer det ikke noe, selv om viljen er der? Vi tror det skyldes for mange kokker som skal bestemme ulike deler av kollektivtransporten. Vi trenger en bedre samordning mellom kommune, fylke og stat.

Staten må legge penger på bordet. Men staten må også sørge for nasjonal samordning, for eksempel i form av felles billettsystem. Fylkene og kommunene må følge opp med lokale tilpasninger. Ikke minst må de samarbeide mer når det gjelder innkjøp av kollektivtransport. Dette er også noe politikerne er samstemt om - hele 93 % av lokalpolitikerne etterlyser mer samordning. To av tre vil benytte kollektivtransport oftere

Vi løser ikke klimautfordringene i transportsektoren kun ved at vi faser ut fossilt drivstoff. Vi må også få folk til å reise mer kollektivt. Undersøkelsen vi har gjennomført viser at to av tre ville benyttet kollektivtransport oftere dersom tilbudet var bedre.

I undersøkelsen vår peker folk på følgende hovedgrep som ville gjort kollektivtransporten mer attraktiv; lavere priser, flere avganger og økt tilgjengelighet. Gir store gevinster Gevinsten for samfunnet ved økt bruk av all kollektivtransport er mindre bruk av bil, mindre slitasje på veier og ikke minst reduserte klimautslipp. Dessverre viser undersøkelsen også at cirka halvparten av befolkningen tror de vil være like avhengig av bil i framtida som i dag.

Den resterende halvparten deler seg på midten hvor den ene delen tror de vil være mer avhengig. Det viser behovet for en troverdig satsing på kollektivtransporten. La oss også bli et foregangsland i

kollektivtrafikken

Norge har vært et foregangsland når det gjelder overgang til EL-bil. Det er vel og bra, men tenk om vi kunne gjort det samme løftet for kollektivtransporten?

Norske EL-bileiere har blitt subsidiert med milliarder gjennom moms-fritak, ingen eller lavere veiavgift og bompenger. Hva om vi bruker tilsvarende tiltak og virkemidler på kollektivtransporten?

Dag-Einar Sivertsen forbundssekretær i Fellesforbundet og

Jane Sæthre forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund

En skole tilpasset den enkelte

MENING

I dag får norske elever mulighet til å velge ulike linjer når de begynner på videregående skole. Da kan de peke seg ut en retning for å drive med det de interesserer seg for, enten det er helsefag, bilmekking eller rettslære. På ungdomsskolen derimot, skal alle elever gjennom den samme kverna helt uavhengig av hvilket utgangspunkt de har. Nå er det på tide at vi går bort fra tanken om en A4-skole som skal passe for alle, og gir ulik undervisning, også i ungdomsskolen.

Dersom vi skal få elevene til å blomstre og utvikle seg, kan vi ikke gi samme medisin til alle elever. Vi er nødt til å erkjenne at elever er forskjellige, at de lærer forskjellig og at de har ulike styrker og svakheter. Dagens enhetsskole tar utgangspunkt i at

man ikke skal gjøre forskjell på elevene. Problemet er at når man behandler alle likt, så ender man likevel med å gjøre forskjell på elever, fordi man tar utgangspunkt i at alle lærer likt. Det er elevene som sliter mest på skolen som rammes hardest av en slik tankegang.

Mange opplever at undervisningen blir for tung og teoretisk. En skolehverdag der eleven ikke opplever mestring, gir større sjanse for frafall. Rundt 20% av norske elever dropper ut av videregående skole. Det er et enormt problem, og vi tror at vi må starte allerede i ungdomsskolen om vi skal kunne løse utfordringene. Samtidig som mange elever faller fra i skolen har vi et enormt behov for flere faglærte. Derfor er det spesielt viktig at vi klarer å holde på de elevene som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, og som gjerne faller fra i skolen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom at skolene samarbeider tettere med privat næringsliv.

Det kan være snekkere, bilverksteder og andre som har interesse av å bistå med opplæring for ungdom.

Samtidig vil vi ha mer nivådeling i skolen. Det er både viktig å sørge for at elever som sliter i enkelte fag får god nok oppfølging og hjelp, men også at elever som mestrer enkelte fag godt, skal bli utfordret og få oppgaver tilpasset eget nivå.

I dag har vi en skole som tar utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes. Resultatet er en rekordøkning i vold og trusler på norske skoler. I 2022 var det over 100 tilfeller av vold og trusler i skolen hver eneste skoledag. Det er en utvikling som må tas på alvor. 40.000 lærere jobber ikke lenger i skolen.

Fremskrittspartiet ønsker å gi læreren mer makt i klasserommet, og mener vi må tørre å stille krav til ungdommen vår. Der har venstresiden sviktet fullstendig.

Nå er det på tide å tenke nytt i skolen.

Himanshu Gulati, Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson

Gjeldsveksten reduseres

Tolvmånedersveksten i publikums gjeld bremser opp. Tolvmånedersveksten har falt de siste månedene og var på 4,2 prosent ved utgangen av juli 2023, ned fra 4,3 prosent ved utgangen av juni. (SSB)

LISBETH HOSKULDSEN:

En konservativ stemme

- Jeg er først og fremst kristen, deretter politiker, sier Lisbeth Hoskuldsen, listetopp og ordførerkandidat for Konservativt i Arendal.

REDAKSJONEN POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Det er nå snart 11 år siden hun og mannen var på sitt første politiske informasjonsmøte, på Filadelfia Arendal, med gründer Terje Simonsen og dagens partileder Erik Selle. Her ble det tent en politisk flamme. Tanker hun lenge hadde båret på om at det kristne fundamentet i samfunnet forvitrer, kom veldig tydelig frem i budskapet fra de to som kom fra det nystartede partiet De Kristne, som senere byttet navn til Partiet De Kristne (PDK), og i november i fjor skiftet navn til Konservativt.

- Vi ser det blant annet i skolen, hvor kristendomsfaget ble fjernet under Jagland-regjeringen i 1997 og erstattet med faget KRL (Kristendom Religion og Livssynskunnskap). Siden har kristendommen fått mindre og mindre plass i skolen, og da jeg i 2011-2012 vikarierte som norsklærer på Barbu videregående, så fant jeg at det i norskboken for førsteårets studenter stod at kristendommen er en myte. De mener altså at man like gjerne kan lese Asbjørnsen og Moes folkeeventyr!

Blander tro og politikk

- Kristendommen, eller kristenlivet, som vi heller ønsker å kalle det, fordi det er liv og ikke dom. Jesus Kristus tok dommen på seg. Det er det gode budskapet. Det finnes ingen fordømmelse, og ingen dom for de som takker ja til frelsesbudskapet, sier hun.

Hun svitsjer rett over i det kristne budskapet, og blander kristendom, religion og politikk i en saus. Er det greit?

- Vi har fått det spørsmålet flere ganger, medgir hun. – Jeg hadde en lang samtale med en ung SV-politiker, som mente at dette var en samrøre som var helt uakseptabel. Men da jeg påpekte at den politikken han frontet ganske sikkert også var forankret i et verdisett og et syn på samfunnet som han trodde og mente var rett, og sa at da er det din tro, så refererte han til «det jeg tror på» da vi fortsatte samtalen.

All politikk er forankret i en ideologi og et verdisyn uansett hva vi snakker om, og jeg kan ikke løsrive meg fra mitt kristne ståsted når jeg snakker politikk.

«Ombudsmann» for alle

Hun sier videre at Konservativt bygger på de grunnleggende verdiene som har gjort Norge til et trygt, stabilt og fremgangsrikt samfunn gjennom generasjoner. Ideologien er dypt forankret i det judeokristne verdensbildet, preget av respekt for livet, individets frihet og et ektefølt ansvar for vår nestens ve og vel.

- Vi i Konservativt ønsker å finne frem til de beste løsningene for innbyggerne i Arendal kommune, sier hun. - Jeg skal være «ombudsmann» for alle som bor i kommunen. Det er mitt ønske og mål. Vi vil klart stå på for at kommunens primæroppgaver, skole og helse, skal ha førsteprioritet. Først når tilbudet her er tilfredsstillende kan vi bruke penger på andre ting. Mye handler om fordeling og bruk av penger. Vi vet at mange nå sliter, fordi det meste er blitt dyrere. Konservativt vil fjerne eiendomsskatten.

Ingen skal betale skatt på en bolig de selv eier og har jobbet hardt for å skaffe seg. Vi sier et definitivt nei til bomring rundt Arendal. Veifinansiering er en statlig oppgave, og vi betaler allerede mer enn nok inn til staten i form av vei- og bilavgifter. Vi vil stemme mot bruk av kommunens penger for å grave opp kanaler i Arendal. Vi ønsker ikke kanaler, blant annet fordi vi trenger de få åpne plassene vi har i sentrum, som Kanalplassen, Sam Eides plass og torvet. Og så er vi opptatt av å ta godt vare på Hoveodden, det mest brukte rekreasjonsområdet i kommunen vår. Dersom denne saken kommer opp på ny ønsker vi at den legges frem i folkeavstemning. Vi vil anbefale velgerne at det gjøres om til et LNF-område, for på den måten å sikre at det blir bevart for fremtidige generasjoner.

Eldreomsorgen er blitt et hett tema i valgkampen. Hva ønsker dere?

- Vi vil ha flere hender i eldreomsorgen og flere sykehjemsplasser. Dette må prioriteres i budsjettetene i den kommende fireårsperioden.

Vil fjerne Rosa Kompetanse I programmet står det at dere vil ha Rosa Kompetanse ut av barnehage og skole. Hvordan kan dere som et parti med et kristent fundament ha dette som mål med tanke på Levekårsundersøkelsen for Agder fra 2018 som viser at skeive har det vanskeligere på Sørlandet enn andre steder i landet?

- Man kan ikke sette likhetstegn mellom

disse to. Vi skal jobbe for best mulige levekår for alle i Arendal kommune, med hovedvekt på barn og eldre. Men når det kommer til Rosa Kompetanse så handler det om å fremme foreningen FRIs ideologi.

Barn i barnehage og skole blir nå fortalt at de kanskje ikke er det kjønnet de er født som. Kanskje er de ikke en gang gutt eller jente, men noe helt annet! På denne måten blir barna forvirret.

Vi hører historier om barn som kommer gråtende hjem etter at dette er blitt undervist, og Konservativt tror ikke

dette er løsningen for at skeive skal få det bedre. Isteden så er det stor fare for at langt flere får psykiske problemer, og psykisk sykdom er allerede et stort problem i dagens samfunn. Skal dette taes opp som tema så bør det være i forbindelse med seksualundervisningen i niende og tidende klasse. La barn være barn!

UTFORDRER: Lisbeth Hoskuldsen er listetopp for Konservativt, som har hatt et par gode målinger og håper å komme inn i bystyret i Arendal. Foto: Siw Resvik

reise

Dyrere flybilletter – men

Ekspertene er ikke i tvil om at flybilletter vil bli dyrere i årene som kommer. Årsakene er flere.

MORTEN ABRAHAMSEN

Hans Jørgen Elnæs, flyanalytiker og eier av Winair AS, bekrefter at flybillettene har blitt dyrere etter pandemien, både innenlands- og utenlandsruter. Og prisøkningene er ikke over, ifølge Elnæs. – Kostnadene for flyselskapene har gått opp. I tillegg er ikke kapasiteten på samme nivå som i 2019, samtidig som etterspørselen har tatt seg opp, noe som driver prisene opp. Og så er det et viktig element til: Inflasjonen, sier Elnæs. Han trekker fram enda en faktor som har påvirket prisene, særlig i Norge, men også på noen utenlandsruter: At Flyr gikk inn.

– Dette hadde en betydelig effekt i Norge. Flyr solgte billetter for noen hundrelapper, det skapte et prispress som de andre selskapene måtte matche. Nå trenger de ikke å ta hensyn til dette.

Nye utslippsregler

Elnæs tror vi har sett slutten på tiden da man kunne få tak i billetter til et par hundrelapper.

– Det vil nok fortsatt være mulig å få billetter til bra priser, men ikke så billig som før pandemien. Og vi må nok regne med at det blir enda dyrere å fly i framtiden. En årsak til at prisene vil stige framover, er at det kommer nye utslippsregler i Europa fra 2026. Flyselskapene må blande inn mer biofuel i drivstoffet, og mange må skaffe seg nye fly for å klare kravene. Slike kostnader tas gjerne gjennom billettprisingen.

Færre flyselskap

Elnæs tror det vil skje en større konsolidering i europeisk luftfart, ved at flere selskap slår seg sammen eller danner nye allianser, og at resultatet blir færre flyselskap. Men at myndigheter i de forskjellige landene vil gjøre det mye vanskeligere for selskapene, gjennom for eksempel skyhøye avgifter, tror han ikke.

– Fly som blir stående på bakken, gir enorme konsekvenser, det fikk vi se under pandemien. Dette er et kjempestort system som sysselsetter mange mennesker. Myndighetene i ulike land ønsker nok at konkurranseforholdene er mest mulig like, så det innføres nok ikke en rekke nasjonale avgifter i forskjellige land.

Nytt reisemønster

Elnæs peker på en endring i nordmenns

reisemønster, som har inntrådt i år: Vi reiser mindre utenom høysesong. For den som har anledning til å reise utenom skoleferiene, kan det bety at det er penger å spare.

– Vi så at det var mange reisende i sommer, men at det har gått ganske brått ned etter juli for norske passasjerer. Det kan se ut som markedet er litt skrantent utenom feriene. Flyselskapene må muligens slå til med hyggelige priser for å få fylt opp flyene i lavsesong. Dette gjelder i all hovedsak utenlandsruter, sier Elnæs. Det ser altså ut som dyrtiden gjør at folk i mindre grad unner seg helgeturer til utlandet.

Pris versus fleksibilitet

Reiselivsekspert Odd Roar Lange påpeker at prisene på flybilletter blir påvirket av ytre omstendigheter som vær, krig og energipriser – og at de «alltid» har svingt en del.

– Charterselskapene legger inn bestillinger på flybilletter ett år i forveien. Her bruker de en rekke modeller for å anslå mengden de trenger, men de kan ikke spå været til neste år. Hvis volumet ikke slår til, må de dumpe prisene, sier han.

Men også Lange forventer at flybillettprisene i store og hele vil øke.

– Fly- og reiseselskapene har i utgangspunktet ingen ønsker om å selge billig, snarere tvert imot, minner han om. Lange mener uansett at nordmenn bør slutte å bare jage de billigste billettene.

– Det kan faktisk bli dyrt. Med usikre værutsikter er det fornuftig å ha fleksibilitet.

Lange ber også folk om ikke å bruke tredjepartsaktører.

– Slike selskaper har ingen helpdesk, ingen service. Dette er reiselivets pirater, og de får ikke billettene noe billigere enn deg og meg. Kjøp heller direkte fra etablerte fly- og reiseselskap, råder han.

Alternative reisemål Med et stadig villere klima mener Lange at det kan være lurt å se mot andre destinasjoner enn man tradisjonelt har gjort. Han karakteriserer mange av de klassiske Syden-destinasjonene som dyre turistmaskiner med et altfor varmt klima.

DYRERE: Flybilletter skal bli dyrere, og det er lite sannsynlig at internasjonale reiser for noen hundrelapper dukker opp igjen, mener ekspertene.

fortsatt noen muligheter

– Og varmebølgene kommer i skoleferien. Det kan være lurt å se på land som ligger litt lenger nord, som Polen. Her er det fortsatt billig, autentisk og et bra klima. Også Norge har styrket seg som ferieland. Ifølge Elnæs har det vært en veldig bra sommer for innenlandsreisene, på 2019nivå, og det ser ut til at det høye nivået vil holde seg også utenfor feriene.

Mer luftfart

Både Elnæs og Lange tror folk flest vil ha råd til å reise med fly også i fremtiden. – Det er neppe noen stor politisk vilje til å gjøre flyging mye dyrere. Det er upopulært, og «alle» land ønsker turister, sier Lange.

– Ingenting tilsier at luftfarten forsvinner,

tvert imot antar man at den vil øke med tre til fire prosent hvert år. Men det må gjøres mye «grønnere» i framtiden, sier Elnæs.

ekspertene. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters

BEDRE OG BILLIGERE: Velg ferieland som ligger litt lenger nord enn de klassiske Syden-destinasjonene, tipser reiselivsekspert Odd Roar Lange. Her fra Sopot i Polen. Kilde: Shutterstock/NTB

FLEKSIBILITET: Reiselivsekspert Odd Roar Lange anbefaler reisende å kjøpe billetter som er fleksible. Foto: Privat

Stort bildekryssord 35 2023

Løsningene finner du på side 30

Agenda for folkemøtet i Flosta 30.8.23

Velkommen v. leder Tverdalsøy Velforening. Innledning ved rektor Flosta skole.

1. Oppvekstvilkår: (skole / barnehage) (fritidstilbud)

2. Helse og omsorg: (legekontor) (bo-omsorgssenter) (eldreboliger)

3. Bo og arbeidsforhold / infrastruktur: (boligbygging / boplikt) (veinett / kollektiv transport)

4. Strandsonepolitikk /naturforvaltning: (vern av kystnatur / fritidsbebyggelse) innlegg v. Marius Nygaard (vern av maritime naturverdier)

VELKOMMEN

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi

i helgen.

Arendalsuka - 2023 Korte glimt fra Arendalsuka- suksessen august 2023.

Vendepunktet - Olaf Vi møter mennesker som har levd tøffe liv med store utfordringer. Produsert i samarbeid med Blå Kors Kristiansand.

Sørnorsk Filmsenter - 15 ÅR! Sørnorsk Filmsenter fyller 15 år! Hør historien om hvordan det ble etablert, og planen videre.

→ Finn jobben på stilling.m24.no Mitt Kongsvinger/ Mitt Eidskog søker journalist

eller

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Aktive Fredsreiser 25 år

Denne høsten feirer Aktive Fredsreiser 25 år med holdningsskapende skoleturer.

Det har reist over 260 000 ungdommer, foreldre og lærere fordelt på 5 000 turer med Aktive Fredsreiser siden 1998. Aktive Fredsreiser har gjennom sine holdningsskapende tematurer og dokumentasjon av tidsvitnenes opplevelser vært med på å spre kunnskap om fredsskapende prosesser.

Daglig leder og gründer Helga Arntzen, som også startet Hvite Busser, sammenfatter engasjementet slik: Vi ønsker å gi ungdom tro på at konflikter kan løses, at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.

Aktive Fredsreiser fokuserer på FNs menneskerettigheter, men også på våre plikter.

Aktive Fredsreiser satser på FNs bærekraftsmål og har engasjert seg i forskjellige prosjekter i Kambodsja, Gambia, Romania, Nepal og Ukraina.

GRÜDEREN: Helga Arntzen fra Aktive Fredsreiser sammen med norske skoleelever på markeringen av Berlinmurens fall.

summen

oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.