Arendals Tidende uke 24-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Endrer skjenke-reglene

Arendal har revidert alkoholpolitisk handlingsprogram til politisk behandling.

Side 10

Arendals Tidende

Japansk fiende i hagen

Den vokser gjerne 2,5 meter i løpet av sommeren. Dette er hagens nye fiende nummer 1, Parkslirekne.

Ny millionsmell for Arendal

Den kommende industriveien mellom Neskilen og Heftingsdalen/E18 har en samlet prosjektkostnad på 671 millioner kroner. Nå må Arendal kommune legge flere millioner kroner på bordet dersom veien skal bygges som planlagt neste år.

Åpent tun på Langsæ

Sist helg åpnet Kuben Arendal dørene til herskapelige Langsæ gård, Klokkebua og husmannsplassen. Her kunne familier oppleve

Arendals dristige spill

Det driver mørke skyer over økonomien i Arendal. Nå er ikke det et særfenomen i kommune-Norge. Så fort vi kommer utenfor nærområdene i og til de aller største byene i landet sliter de fleste kommunene i distriktene. leder

Kultur i sommer

Rolf Erik Nilsen presenterer årets sommershow med den folkekjære Maurstad-familien!

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO Uke

DIGITAL Fatameh Najaﬁ Laserterapeut Tattoo- og hårfjerning med laser Anne-Lise Steffensen Sykepleier Tattoo- og hårfjerning med laser Eirik Øvensen Lege/karkirurg Åreknuter Fettfjerning

24 2024 | Nr 23 - Årgang 19 |

kontrastene mellom fattig og rik i tidligere tider. Side 4-5 Side 2 Side 22 Side 14-15 Side 12-13

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Arendals dristige spill Leder

Som oftest får posisjonen i kommunestyrene skylda, de må i alle fall ta støyten. Det er selvfølgelig en god del sannhet i at «makta som rår» må ta ansvar for sine disposisjoner og avgjørelser.

Når kommune etter kommune sliter som tilfellet er, må det også ligge andre årsaker bak den dårlige kommuneøkonomien. I den senere tid har det vært en del fokus på inntektsfordelingen mellom stat og kommuner. Ett spørsmål er om denne nøkkelen til fordeling og utjamning er riktig.

Både sett fra politisk forventning til kommunene, og statlige krav og forpliktelser som den enkelte kommune er pålagt – med liten eller stor befolkningstetthet – skal etterleve.

Allerede på dette økonomiske fundamenter synes det å være betydelige skjevheter som både regjeringen og Stortinget burde være mer opptatt av å være nytenkende om. Når det gjelder vekstkommuner som Arendal, der den politiske målsettingen er å bli et lokomotiv for utviklingen i hele østregionen i Ager, triller millionene fort ut av kommunekassa. For vekst koster, inntekter lar alltid venta på seg. Og kanskje har Arendal vært for ambisiøse sett med dagens øyne. Et tilbakeblikk om noen år vil trolig gi et annet inntrykk.

For en del år siden glapp mye for Arendal, kommunen var i ferd med å falle tilbake

på flere vis. Effekten av kommunesammenslåingen i 1992 var ikke som forvantet, snarer ble det en økonomisk belastning de første årene. Gjennom 1980- og 90-årene forsvart både offentlige og private virksomheter til Kristiansand og mer enn 2 000 arbeidsplasser i Arendal med dem. Samtidig glapp etablering av Campus ved universitetet i Agder som man hadde håpet på lagt til Barbu. Arendal fikk ikke del i note statsinstitusjoner som ble flyttet ut av Oslo. Blant dem daværende Post og teletilsynet som ble lagt til Lillesand. Slik kunne en fortsett. Likevel klarte kommunen å holde koken sammen med omkringliggende kommuner, det ble bygget ny regional brannstasjon, politistasjon og som det aller siste, en topp moderne og velfungerende legevakt. Så lykkes det også å få setet til Statforvalteren lagt til Arendal, det var en politisk genistrek da fylkeskommunens administrasjon dro vestover.

Og endelig klarte kommunen å få lokaliseringen av Morrow Batterifabrikk. Både denne etableringen og tilhørende vei- og anlegg belaster kommunen kraftig nå. Og lykkes denne satsingen kommer kommunen fort over kneiken. At det må kuttes 230 millioner kroner i årets budsjett er naturlig nok smertelig, men gir ikke all verdens konsekvenser for milliardbudsjettet totalt sett. At kommunen må slankes med 150 stillinger, er like mye en riktig tilpassing til dagens virkelighet med KI og ny teknologi.

Statens krav til bærekraft

I nyhetene sist uke hørte vi at prisen for det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy sprekker igjen, nå blir kostnaden 3,77 milliarder kroner. Da regjeringen nylig kjøpte en million daa stor skogseiendom i Trøndelag for noen hundre millioner kroner, var opposisjonen på Stortinget på plass med skarp kritikk. Det het seg da at kjøpet ikke var utredet nok med tanke på prisen. For ifølge opposisjonen skal slike statlige investeringer kunne dokumentere et bærekraftmål. Altså, investeringen må på et

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

tidspunkt kunne vise lønnsomhet. Lurer på hvordan investeringen til Vikingtidsmuseet på 3,77 millioner kroner kan vise bærekraftmålet?

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende 2

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende 3

KUBEN:

Åpent tun på Langsæ

Sist helg åpnet Kuben Arendal dørene til herskapelige Langsæ gård, Klokkebua og husmannsplassen. Her kunne familier oppleve kontrastene mellom fattig og rik i tidligere tider.

HEIDI T. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Rikholdig

Langsæ gård er flott bevart, og mange gjorde store øyne da de ble ønsket velkommen i entreen. Ett av rommene huser museets rikholdige samling av utstoppede fugler, fra kolibrier til albatross. I tillegg til alle du vanligvis har på fuglebrettet eller bare sett på bilder. De tre stuene i huset ligger på rekke og rad med utsikt til Langsæ park. Her bodde konsul Hans Herlofson med frue og to barn, samt tre tjenestejenter og en tjenestekar. Guider i tidsriktige antrekk fortalte villig om husets historie.

Hverdagsliv

Videre på ferden denne dagen gikk til Hesthaghuset og badstuen. Hesthaghuset sto opprinnelig på Hesthag under Holt prestegård, og ble flyttet der det står i dag i 1962. I følge guidene bodde det ti mennesker her samtidig.

I Enghavehuset, som opprinnelig sto i Barbu, ble det bakt brød i den gamle ovnen. De besøkende fikk smake på loff, grovbrød og boller, rett fra ovnen.

Oppdrag

Klokkebua, den store røde bygningen til venstre for Kuben museum, var også åpen denne dagen. Opprinnelig sto bygningen i vannkanten i Risør. Her er en stor samling hestesleder og vogner i tillegg til et helt vognmakerverksted. Barna som deltok denne dagen fikk oppgaver underveis, blant annet måtte de telle antall sleder som står stilt ut her.

Arendals Tidende 4

aktuelt

NYLAGET: Brødbaking i gammendags vedovn sto på agendaen på husmannsplassen.

Både loff, grovbrød og boller ble servert de frammøtte. Her

God april for norske hotell

Talet på hotellovernattingar auka med 2,4 prosent frå april i fjor til april i år. Det var auke både i norske og utanlandske overnattingar som resulterte i aprilrekord for hotellovernattingar, men det var særskild utlendingane som bidrog til auka. (SSB)

Langsæ

NATUR: Utenfor Langsæ gård kunne besøkende se hvordan og med hva man kan farge klær og garn med samt fremgangsmåten. Kari Helene Kullerud demonstrerte gamle teknikker og historier bak hvorfor noen farger ble sett på som edlere enn andre.

Arendals Tidende 5

IMPONERENDE: I taket på fuglerommet henger en utstoppet albatross.

Her kommer Kjell Olaf Gulbrandsen med ny varm ladning.

FORURENSING AV AGDER-KYSTEN:

langt verre enn man

Er Agder Norges minst forsøplede kyst, eller er det bare der plasten er minst? Det er noe snodig med den marine plasten på Sørlandet.

AV MALIN JACOB,

PROSJEKTLEDER I RYDD I TIDE AGDER OG MARKEDSSJEF I SALT LOFOTEN

Under ei barlind i Søgneskjærgården ligger Hilde Skiffard i Natur Norge. Hun er en av Norges profesjonelle strandryddere. Inni vegetasjonen og langt ned i jordsmonnet ligger det tusenvis av små plastbiter. Hilde gir tydelig uttrykk for at det er kjedelig arbeid å fjerne dem, men gjør det likevel med et smil om munnen. Hun gjør det for å forhindre at plastbitene skal havne i små fuglemager.

Hun kravler ut fra busken og spaserer mot et område som er kjent for å samle mye søppel, et såkalt akkumuleringsområde. Det er registrert 2000 slike områder i Norge, og de dukker opp langs hele kysten. Fra sør til nord. I nord er områdene fylt opp med store gjenstander, gjerne plastflasker, fiskegarn, bøyer eller trålposer. Slik er det ikke på Sørlandet.

Hilde peker på området som er registrert som akkumuleringsområdet. Det ser ikke så fryktelig forsøplet ut, men ved nærmere øyesyn ser man at hele grunnen er infiltrert av små plastbiter.

Norges minst forsøplede kyst, eller bare der søpla er minst?

Tall fra Rydd i tide i perioden 2021-2023 viser at Agder har den laveste tettheten av søppel, hvis du måler i antall kilo per kilometer. Møre og Romsdal har eksempelvis over sju ganger mer søppel per kilometer målt i antall kilo i forhold til Agder.

Det burde jo i seg selv være en gladsak, men når vi ser nærmere på årsakene bak handler det ikke om at det er mindre forsøpling i Agder. Søpla er bare mindre enn andre steder, men antall gjenstander er likevel stor. Det gjør ryddejobben svært tidkrevende.

Hvorfor det er slik finnes det lite forskning på. Vi kan anta at en av årsakene er at kildene er ulike i nord og i sør. I Troms og Finnmark er eksempelvis 86 prosent av avfallet målt i vekt relatert til maritim næring. I Agder og Oslofjorden er denne prosentandelen på om lag 20 prosent.

Avfall fra maritime næringer, slik som fiskeri og akvakultur, er ofte tungt. Trålkuler, bøyer, trosser, fôrslanger og trålposer er dominerende i nord. Avfall fra maritime kilder er langt fra fraværende i sør, men den er mindre, slik som avkapp av tau eller såkalt dollyrope. Dette kan skyldes andre type fiskerier i sør enn i

nord. I tillegg har Agder og Oslofjorden større befolkningstetthet og antakelig flere landbaserte kilder.

Rydd i tide for å hindre skade på økosystemer

Siden oppstart i 2021 har profesjonelle ryddeaktører i Rydd i tide-programmet fjernet nærmere 3500 tonn marin forsøpling fra kysten av Norge. Rydderne har strandrydding som sitt daglige virke. De har ulik faglig bakgrunn, men de fleste har lang erfaring med strandrydding eller ferdsel til sjøs.

Programmet er initiert og finansiert av

Handelens Miljøfond. Midlene kommer fra kontingenten fondets medlemmer betaler per plastpose de selger. Det er altså plastposen du kjøper i butikken når du glemmer handlenett som finansierer storstilt opprydding av marin forsøpling i Norge.

Daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind forteller at medlemmene er stolte av innsatsen som legges ned i Rydd i tide-programmet, og at de ser at innsatsen monner.

I Rydd i tide-programmet er det søppel som er over 2,5 centimeter som skal

Arendals Tidende 6

aktuelt -

SKAL RYDDES: I Rydd i tide-programmet er det søppel som er over 2,5 centimeter som skal ryddes.

man tror

STRANDRYDDER: Hilde Skiffard i Natur Norge. Hun er en av Norges profesjonelle strandryddere.

ryddes. Årsaken til begrensningen er for å sikre effektivitet og at så mye søppel som mulig blir plukket med de midlene og tiden man har til rådighet. Utfordringen kommer når mesteparten av søpla ikke er stort større en 2,5 centimeter, og sjeldent over 10 centimeter slik som i Agder.

- Den lille søpla er vel så farlig for marint liv som den store, sier Lind. Natur Norge gjør en formidabel innsats og vi vet at det er en svært tidkrevende jobb, avslutter hun.

TUSENBIS AV PLASTBITER: Inni vegetasjonen og langt ned i jordsmonnet på Sølandskysten ligger det tusenvis av små plastbiter.

Arendals Tidende 7

aktuelt

ARENDAL:

Millionutbytte til kundene i Arendal

Tiden går og Gjensidige består. Det gjør også kundeutbyttet, noe som gir kundene i Arendal 10,7 millioner kroner.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

For 15. år på rad deler Gjensidige ut aksjeutbytte til eierne. Mesteparten av dette går til Gjensidigestiftelsen, som sender utbyttet videre til kundene. I Arendal får hver kunde i gjennomsnitt utbetalt ca. 1800 kroner.

Den spesielle ordningen gjør at Gjensidigestiftelsen betaler 2,5 milliarder kroner til kunder over hele landet. Siden 2010 har kundene fått 30 milliarder kroner.

- Det å dele ut kundeutbytte er et av stiftelsens formål i tillegg til utdelinger til trygghet og helse. Stiftelsens samlede samfunnsbidrag gjennom disse formålene vil i år være rundt 3 milliarder kroner. I en tid der priser og renter har økt kraftig, håper vi kundene setter pris på dette bidraget, sier administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen, Ingrid Lorange.

- Vi er veldig glade for at kundene får mesteparten av det utbyttet Gjensidige betaler til sine eiere. På den måten

UTBYTTE: Hver kunde i Arendal får i gjennomsnitt 1 800 kroner, sier konsernsjef i Gjensidige Geir Holmgren og administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen Ingrid Riddervold Lorange

ivaretas det århundrelange og tette forholdet mellom selskapet og kundene, sier Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren. Utbyttet utgjør 11,1 prosent av det hver enkelt kunde betaler i forsikring.

I 2010 ble Gjensidige notert på Oslo Børs, men det gjensidige forholdet mellom kunder, lokalsamfunn og forsikringsselskap ble videreført av den

største eieren, som er den kundestyrte Gjensidigestiftelsen.

Landets første ombud for eldre i arbeid i Agder

Agder har nå fått landets første fylkeseldreombud. Hanne Merethe Nøding startet i jobben sist uke som fylkeseldreombudet i Agder fylkeskommune. Ombudet skal jobbe for, og være en stemme for eldre i Agder.

– En trygg og verdig alderdom er noe som ligger mitt hjerte nær. Jeg har en mamma som har alzheimers, og en frisk pappa som begge er over 65 år. Derfor kjente jeg at dette er stilling som betyr noe. Det å kunne være med på ulike arenaer og være en stemme for eldre i Agder er noe som skaper engasjement hos meg.

I tillegg så er det utrolig spennende å få være med på å forme en helt ny stilling, forteller Hanne Merethe Nøding, første dag i ny jobb.

Hvorfor eldreombud?

– En av intensjonene med å opprette denne nye stillingen er å sikre at eldres rettigheter blir overhold. Jeg skal bidra med:

• informasjon og veiledning på system nivå, ikke individuell

• drive med politisk påvirkning opp mot ulike aktører for å forbedre og bidra til å styrke eldres rettigheter

• aktiv informasjonsformidling for å spre informasjon om eldres livssituasjon og rettigheter

I tråd med regionplan Agder 2030 vil eldreombudet jobbet for å sikre gode levekår for eldre, uavhengig av hvor i Agder bor.

Fylkestinget i Agder bestemte seg for å opprette et eget eldreombud etter at det nasjonale eldreombudet ble lagt ned 1. juli 2023. Agder fylkesting valgte å opprette et eget fylkeseldreombud som skal dekke

de 25 kommunene i Agder. Ombudet er uavhengig og rapporterer direkte til fylkestinget. Mer på vår hjemmeside om ombudet:

Kilde: Agder fylkeskommune

PÅ JOBB: Fylkestinget i Agder bestemte seg for å opprette et eget eldreombud etter at det nasjonale eldreombudet ble lagt ned 1. juli 2023. Agder fylkesting valgte å opprette et eget fylkeseldreombud. Hanne Merethe Nøding begynte i jobben sist uke og skal dekke de 25 kommunene i Agder.

Arendals Tidende 8

Sammenlign

gjerne våre priser med andre!

ØYHOPPING I HERLIGE DANMARK

Avreise 18. juli | 4 dager | kun kr 7.690, - HORSENS, SAMSØ OG LÆSØ!

SOMMERCRUISE TIL HELSINKI

Avreise 22. juli | 6 dager | kun kr 12.990, - UTVENDIGE LUGARER!

FLOTT NORGESTUR & TEATERTUR MED SLAGET PÅ STIKLESTAD

Avreise 24. juli | 6 dager | kun kr 9.350, - NYHET!

PEER GYNT SPELET PÅ GÅLÅ

Avreise 3. august | 5 dager | kun kr 10.150, - NYHET!

NORDFJORDEID STADTLANDET, VESTKAPP, LOEN & BRIKSDALEN

Avreise 8. august | 6 dager | kun kr 10.700, - NYHET!

CRUISE TIL VISBY MED MS BIRKA

TIL GOTLAND

Avreise 13. august | 5 dager | kun kr 8.990, - MYE INKLUDERT!

KOSELIGE AARHUS

Avreise 15. august | 4 dager | kun kr 7.850, - MED UTFLUKTER!

HADELAND & RINGERIKE

Kjente og ukjente perler - omfattende utfluktsprogram og sosialt kveldsprogram. Reiseledere er Gro Jørgensen og Egil Olsen

Avreise 18. august | 5 dager | kun kr 7.990,29. september | 5 dager | kun kr 7.990, -

TIROL, MAYRHOFEN MED LINDA

Avreise 23. august | 10 dager | kun kr 18.100, - ZILLERTAL!

OPPLEV BEATLEWEEK I LIVERPOOL

Avreise 24. august | 4 dager | kun kr 11.990, - POPMUSIKKENS MEKKA!

DANSE CRUISE / MS COLOR FANTASY

Avreise 25. august | 3 dager | kun kr 3.750, - POPULÆR!

Avreise 2. november | 3 ager | kun 3.750, -

GOSLAR & WERNINGERODE

Avreise 31. august | 6 dager | kun kr 11.200, - NYHET!

MED AGDER HISTORIELAG TIL BOHUSLÄN

Avreise 28. august | 5 dager | kun kr 8.990, - innen 1/7 NYHET!

Mye inkludert - den er åpen for alle!

JENTETUR TIL VARBERG & ULLARED

Avreise 5. september | 4 dager | kun kr 8.290, - NYHET!

TUR TIL VAKRE VRÅDAL

Avreise 9. september | 3 dager | kun kr 4.890, - innen 1/7 NYHET!

MED LINDESNES TREKKSPILLKLUBB

TIL FØRDE / SHOW OG DANS

Avreise 12. september | 8 dager | kun kr 7.890, - POPULÆR!

FLOTTE DAGER I NEDERLAND

Avreise 13. september | 8 dager | kun kr 16.300, - MYE INKLUDERT!

Arendals Tidende 9 Risdal Touring, Transportvegen 17, 4735 Evje Tlf 37 93 15 15 www.touring.no

aktuelt

ARENDAL KOMMUNE:

Endrer skjenke-reglene

Arendal har revidert alkoholpolitisk handlingsprogram til politisk behandling. Med flere endringsforslag ber Helse- og omsorgsutvalg kommunedirektøren sende saken til høring med frist 1. juli, for å kunne vedta de nye retningslinjene i møte 3. juli og vil da omfatte året sommer.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I en protokolltilførsel heter det at forskjellige lokale aktører som AA, NA, Agder idrettskrets og næringsforeningen tas med i høringen for at politikerne kan få deres syn.

Følgende forslag legges ved høringsbrevet som mulige endringer og bes kommentert i høringssvaret på lik linje med resten av planen:

Amalie Kollstrand (H) og Geir Fredrik Sissener (H) fremmet følgende: «Arendal kommune innvilger ikke skjenkebevilling for alkoholholdig drikke til fartøy (båter, lektere etc.) som ligger fortøyd i sentrum eller sentrumsnære områder. Dette for å sikre den eksisterende næringen som driver på årsbasis denne inntjening, samt for å forebygge støy for beboere. Unntak fra denne reglen er arrangement tilknyttet

Tall Ships Races o.l. Skjenkestopp settes da til kl.23:00 og gjelder kun alkoholholdig drikk gr.1 og 2 (øl og vin). Søknad må sendes inn til administrasjonen.

Øvrige foreslåtte endringer: «Skjenketid for øl og vin er kl. 09:00–02:00 alle dager.» Gjelder til kl 0230 i månedene juli, august og desember (ihht. dagens forskrift).

«Skjenketid for brennevin er kl. 13:00–02:00 alle dager. Gjelder til kl 0230 i månedene juli, august og desember (ihht. dagens forskrift).

Følgende tas ut (med tanke på for eksempel teaterplassen og Jaktekaia):

naturlig del av et godkjent skjenkested, skal det ikke innvilges skjenkebevilling, dette for å sikre alkoholfrie soner.»

Ny tekst (endringsforslag) i Alkokolpolitisk handlingsplan: c) Alkohol i tilknytting til idrettsarrangementer og idrettsanlegg: I Arendal kommune kan det serveres alkohol på begrenset område under idrettsarrangementer og da uten barn til stede. Det kan gis skjenkebevilling til lukket selskap etter idrettsarrangementet, som eksempel internasjonale kamper/final 8 i håndball.

Nytt punkt: Det kan gis ambulerende skjenkebevilling

et skip med et lukket selskap som er her for en kort tidsperiode.

Nytt punkt: Nye bevillinger til andre konsepter kan tildeles etter en konkret vurdering. Skal skjenkebevilling gis, bør det foreligge andre forhold/sider ved konseptet/virksomheten som tilsier at slik bevilling bør gis. Dette erstatter følgende tekst: Andre virksomheter som har andre hovedformål (eks. frisørsalonger, hudhårpleiesalonger) er virksomheter som ikke fyller kravene til skjenkebevilling i Arendal kommune.

Nytt punkt: Det gis ikke skjenkebevilling til ulovlige virksomheter for eksempel 1 % klubber.

Arendals Tidende 10

FLERE FÅR SKJENKEBELIGNING: Illustrasjonsbilde fra bridgesward Pixabay

Arendals Tidende 11

aktuelt

NÆRINGSVEIEN TIL EYDEHAVN:

Ny millionsmell for

NILS P. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Den opprinnelige finansieringsplanen var på 300 millioner kroner. Hittil er de statlige bevilgningen som er kommet på bordet kun 39 millioner, som sammen med fylkeskommunens 138 millioner sikrer en finansiering på 177 millioner. Dermed er gjenstående finansieringsbehov omkring 500 millioner for at veien kan påbegynnes som planlagt neste år.

Arendals ansvar

Agder fylkeskommune har ansvaret for veiprosjektet, mens Arendal kommune sitter med ansvaret for at veien fullfinansieres.

Fylkesutvalget ønsker nå å tydeliggjøre Arendals finansielle medansvar, og et enstemmig fylkesutvalg gjorde dette vedtaket i møte 5. juni:

1. For å videreføre planleggingsarbeidet og iverksette detaljprosjektering av konstruksjoner og veglinje, inngås tilleggsavtale om risiko for kostnadsfordeling, der fylkeskommunen og kommunen deler ansvaret 50/50. Avtalen er oppad begrenset til fylkeskommunens vedtatte bevilgning på 138 mill. kroner.

2. Tilleggsavtalen gjelder alt arbeid frem mot endelig beslutningspunkt for bygging av fv. 475 Næringsveien.

3. Fremdriften i prosjektet forutsetter at Arendal kommune fatter likelydende vedtak som punkt 1 og 2.

4. For å sikre fremdrift får fylkeskommunedirektøren fullmakt til å underskrive tilleggsavtalen, innenfor rammene som er skissert i saken. Avtalen legges deretter frem for fylkestinget til orientering.

Statstilskuddet brukt opp Nå er den statlige bevilgningen på 39 millioner så godt som brukt opp, derfor har fylkeskommunedirektøren sett det nødvendig å få på plass en tilleggsavtale til den opprinnelige samarbeidsavtalen med Arendal kommune. Dette for å sikre det videre planleggingsarbeidet og samtidig synliggjøre kommunens forpliktelser om å sikre full finansiering. Etter at fylkeskommunen overtok ansvaret

for veiprosjektet som er gitt navnet «Næringsveien fase 2» våren 2022, ble forslag til reguleringsplan lagt ut på høring. Statforvalteren hadde flere innsigelser, og det ble gjort en rekke justeringer for å imøtekomme innsigelsene. En korrigert plan ble lagt ut på høring i januar i år, der statsforvalteren opprettholder flere innsigelser. Disse arbeides det nå med å imøtekomme. Innsigelsene dreier seg ikke om selve veilinjen, derfor er selve prosjekteringen påbegynt for å spare tid. Det arbeides politisk med å sikre en så raskt mulig oppstart av veibyggingen som mulig. For denne veiforbindelsen anses som svært viktig i forhold til

batterifabrikken Morrow Batteries som etter planen starter kommersiell produksjon i sin første fabrikk i løpet av dette året. Dette vil medføre faste skipsanløp til Arendal Havn på Eydehavn. Samtidig vil også andre aktører være avhengig av denne veiforbindelsen i Østre del av Agder, blant annet ny virksomhet på Jordøya i Åmli. På ettersommeren åpnes den nye industriveien mellom havna og Neskilen på Eydehavn, som også er et er spleiselag mellom kommunen og fylkeskommunen.

Arendals Tidende 12

FØRSTE DEL AV NÆRINGSVEIEN: Veien mellom havna på Eydehavn og Heftingsdalen åpner over sommeren. Fase to skal etter planen påbegynnes har ansvaret for å finne en løsning på.

Rekordpåmelding

til Landskappleiken

Onsdag 26. juni byrjar Landskappleiken på Gol, og rekordmange folkemusikarar og folkedansarar i landet er påmeldt for å delta på årets store folkemusikalske høgdepunkt. Landskappleiken strekkjer seg over fem dagar og er fylt med tevlingar i 40 ulike greiner, konsertar, dans på fleire golv, aktivitetar og program for både store og små.

for Arendal

Arendals Tidende 13

påbegynnes førte halvår i 2025, men det mangler 500 millioner kroner på fullfinansiering – som Arendal

aktuelt

HAGENS NYE FIENDE:

Urten fra Japan som ødelegger

Du har sikkert sett denne planten som kan ligne litt på bambus, og har store grønne blader med små gule blomster.

Den vokser gjerne 2,5 meter i løpet av sommeren. Dette er hagens nye fiende nummer 1, Parkslirekne.

ØIVIND CROMPTON

post@arendalstidende.no

Den kom til Europa i 1825, og kom til Norge noen tiår senere. Arten ble spredt til Norland gjennom F.C. Schübelers hageplanteforsøk.

En spennende og storvokst urteplante som både kunne spises og nytes. Den har store grønne blader og nye skydd kan kokes og benyttes som på lik linje som asparges.

Den ble for populær, men etterhvert oppdaget hage eierne at den ikke var så hyggelig å ha i hagen allikevel.

Allerede i 1910 ble den observert i naturen i Østfold.

Parkslirekne kan i løpet av få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. Dette gjør den til en svært invaderende plante som myndigheter og hageeiere ønsker å kvitte seg med. Den vokser raskt og sprer seg gjennom et stort og sypt rotsystem, og kan, hvis den får lov, ta over hele hagen.

Har den først etablert seg, er den nærmest umulig å få has på, sier det. Den har spredt seg langs hele kysten vår og finnes helt opp til Tromsø.

Respekt

Man må nesten gi denne planten litt respekt, frodi den har en utrolig evne til liv og vekst. Den sprer seg utover via rotsystemet som samtdig som den vokser endrer jordsmonnet og skiller ut kjemiske stoffer som hindrer vekste til andre planter. Den fortrenger til og med brennesle, og det er litt av en triumf. Nye planter kan oppstå av mindre enn fem gram av roten, og planter kan voske selv om denne lille rotbiten ligger en meter under bakken. Det er blitt oberservert steder der skuddene har vokst opp gjennom 10cm asfalt.

I Europa har den inntatt elver og bekkekanter, noe den ennå ikke har i like stor grad gjort her hjemme.

Hvorfor er den så vanskelig å bli kvitt?

Plantene spres ikke ved blomstring i Norge. Den formere seg gjennom rotsystemer og grener. Mye av spredningen i Norge har skjedd gjennom masseforflytning og hageavfall.

Alle deler av planten må behandles nærmest som speialavfall og leveres til forbrenning. Du må for all del ikke putte den i kompostbingen din. Da er du sikret spredning i hele hagen.

Grav dem opp

Hbvis du har fått eet lite hjørne i hagen, så kan du prøve å grave dem opp. De har svært dype røtter. Hvis det er nok jord går de gjerne 3 meter ned.

Du kan tørke dem slev på en pressengen, men da må du være sikker på at de ikke kommer i kontaklt med vann eller jord.

Kapp dem ned Nedkapping er den mest effektive metoden. Hvos du kapper dem helt ned til bakkenivå mist hver 4. uke fra mai til september, da kan det hende du klarer å begrense veksten og utbredelsen.

Kommunene bruker en kombinasjon av nedkapping og sprøyting med gift, men dette er noe du som privat person ikke kan gjøre. Du får ikke kjøpt sterke nok kjemikalier for å bekjempe dem selv.

Ikke betraktet som ugress av alle Den er en poulær prydplante over hele verden og mange betrakter den ikke som et problem og ugress. De tidlige skuddenee om våren, kan som nevt før spises og har en lett syrlig smak som kan ligne på rabarbra. Under 2. verdenskrig ble bladene brukt som tobakkerstatning. De små blomstene produserer mye nektar

Arendals Tidende 14

DEN JAPANSKE FIENDEN: Reynoutria japonica, på norsk Parkslirekne og på engelsk: Japanese Knotweed.

Færre omkomne i trafikken i 2023

Antall omkomne på norske veier gikk ned i fjor. I 2023 mistet 110 personer livet. Det var 6 færre omkomne enn i 2022. (SSB)

ødelegger norske hager

som honningproduserende innsketer kan nyttiggjøre seg, og birøktrere har gjrne planten i nærheten av bigårdene.

Kinesisk urtemedisin Parkslirekne har blitt benyttet i krineskt urrtemedisin. Det er jordstenglene som benyttes og de høstes inn om våre og høsten. Urten skal virke styrkende på blodet og hjelpe til å løse opp stagnasjon i kroppen. Urten har også virus-, bakterie- og spoohemmende virkning, og dens betennelesehemmende effekt kan nyttiggjøres ved behandling av akkutte infeksjoner.Den er også brukt for å behandle forbrenninger. Da er både

blader og røtter malt til pulver og legges på sårene. Den har også store mengder resveratrol, som de røde druene har mye av. Detter en en antioksidant som har vist seg å være til hjelp for kvinner i overgansalderen.

Ikke forgift deg selv

Selv om det er mange gode virkninger av plantens kjemi er det også mulig å skade seg selv. Langvaring bruke og overdosering kan medføre til nyreskader. En gifitg dose a for et voksent menneske er 75 gram av roten daglig. Du kan oppleve bivirkninger som oppkast, magesmerter, tørr munn og bitter smak i munnen.

Utbredelsen av Parkslirekne i Norge

Nasjonal plan

Det er gitt forskifter for masseforflyning som utbyggere må følge. Dette er en kostbar affere, men må gjennomføres for å hindre spredning av disse plantene ved flytting av jordmasser. Det er ikke nok å lagre jordmassene, men den må dampes for å ødelegge det organsiske materialet. Flere firmaer har utviklet maskiner som kan gjøre dette, før jordmassene deponeres.

En beregning utført av Miljødirtektoratet anslår de at det vil koste 320 milliarder kroner å eliminere alle slirekne-plantene i Norge.

Arendals Tidende 15

ARBEIDSLIVET OG KI:

8 av 10 ønsker å bli digitalt

En ny undersøkelse viser at lav lønn og et stressende arbeidsmiljø skaper størst negativ innvirkning på de som jobber skift på norske arbeidsplasser.

REDAKSJONEN

TBJ@ARENDALSTIDENDE.NO

54 prosent av de som jobber i skiftbaserte yrker ønsker seg en ny arbeidsgiver. Åtte av ti mener at deres kompetanse gjør at de lett kan bytte jobb. Det viser en undersøkelse i regi av det nordiske programvareselskapet Quinyx.

Undersøkelsen avdekker også at det som skaper mest misnøye for de som jobber skiftbasert, er stressende arbeidsmiljø, lav lønn, dårlig lederskap og mangel på karriereutvikling. 1026 norske arbeidstagere har besvart undersøkelsen.

– Faktorer som bidrar til arbeidsrelatert stress er særlig utbredt i skiftarbeid. For eksempel lange arbeidsdager, tidvis stor arbeidsbelastning og korte frister, motstridende krav, ineffektiv kommunikasjon og hyppige organisatoriske endringer. Dette er noe arbeidsgiverne aktivt må forbedre om de ønsker å beholde sine dyktige ansatte over tid, sier Erik Fjellborg. Han er grunnlegger av Quinyx, et nordisk programvareselskap som hjelper virksomheter med KI-baserte verktøy for å skape en mer oversiktlig arbeidsdag for skiftarbeidere.

Sliter med kostnadene I undersøkelsen kommer det frem at ni av ti er fra middels til godt fornøyd med sin arbeidsplass, og hele 66 prosent fremhever at skiftarbeid er del av deres langsiktige karrierevalg. Høyere lønn oppgis til å være den viktigste årsaken for å gjøre nåværende jobb mer attraktiv.

– Det er ikke overraskende at lønn betyr mye i denne gruppen. Mange sier i tillegg at en mer fleksibel timeplan og et mindre stressende arbeidsmiljø er viktig for å ha det bedre på jobb. Ledere må ta innover seg at vi har fått et arbeidsliv med mer

ILLUSTRASJONSBILDE: av Gerd Altmann fra Pixabay

press og stress, og at det finnes mye smart teknologi som kan motvirke dette, sier Fjellborg.

Syv av ti ansatte oppgir at de opplever arbeidsrelatert stress akkurat nå. En av tre sier at dette skyldes at inntektene ikke dekker levekostnadene.

– Stress begrenser evnen til å hente ut det beste av seg selv. Det fører til nedsatt produktivitet og ofte også flere feil – som igjen øker stressnivået ytterligere. Jeg tror mange arbeidsgivere vil tjene på å ha flere ærlige dybdesamtaler der de viser at de bryr seg om sine ansatte, sier Fjellborg.

Ønsker å bli digitalt registrert 46 prosent bekymrer seg for at ny teknologi kan fjerne relevante stillinger innen deres fagfelt. Da kommer debatten fort inn på kunstig intelligens (KI): En av ti ønsker seg at arbeidsgiver satser mer på KI, 17 prosent bruker det allerede i jobbsammenheng. Nær halvparten kjenner til kunstig intelligens, men bruker det ikke på jobb.

Arendals Tidende 16

aktuelt

Høy

tjenestehandel med utlandet

Eksport av tjenester endte på 105,7 milliarder kroner i første kvartal 2024, mens import av tjenester utgjorde 96,6 milliarder kroner. Overskuddet på tjenestebalansen endte på 9,1 milliarder kroner. Det er første gang siden 2. kvartal 2022 at overskuddet er under 10 milliarder kroner. (SSB

digitalt «overvåket» på jobb

Om undersøkelsen

Dette er femte året på rad at Quinyx gjennomfører den globale undersøkelsen «The State of the Frontline Workforce» der over 12.500 skiftarbeidere i en rekke land har blitt intervjuet.

Den norske undersøkelsen ble besvart av over 1026 arbeidstakere som angir at de er skiftarbeidere. I utvalget var det 56 prosent menn.

og lager (17%), mote og klær (12%) og engroshandel (3%).

Med skiftarbeidere menes ansatte som arbeider ulike tider av døgnet, ofte i arbeidslag i henhold til et fastsatt skjema.

– Det er spennende at syv av ti arbeidstakere er positivt opptatt av hva ny teknologi som kunstig intelligens kan gjøre for å forbedre arbeidsplassen. Det viser at det er en høy grad av modenhet til ny teknologi på norske arbeidsplasser. Undersøkelsen viser også at skiftarbeidere mener teknologi vil hjelpe dem med å jobbe mer effektivt og kvalitativt bedre, sier Fjellborg. Nesten åtte av ti er positive til at arbeidsgiver kan digitalt registrere arbeidstiden til den enkelte.

– Årsaken er at skiftarbeidere opplever at dette vil synliggjøre den overtiden som de normalt ikke kompenseres for, sier Fjellborg.

71 prosent av de som svarte var i aldersgruppen 25-44 år. Respondentene jobbet innenfor følgende næringer: Hotell- og mattjenester (22%), detaljhandelen (24%), frakt/ distribusjon (22%), transport

Arendals Tidende 17

POSITIVE: – Det er spennende at syv av ti arbeidstakere er positivt opptatt av hva ny teknologi som kunstig intelligens kan gjøre for å forbedre arbeidsplassen, sier sier Erik Fjellborg i det nordiske programvareselskapet Quinyx.

Mening

Arbeiderpartiet + LO = sant

MENING

Denne uken gikk medlemmene i Akademikerne og UNIO til streik fordi regjeringen nok en gang lot LO sitt syn trumfe gjennom. Det handler ikke om kroner og øre, men om prinsipper. Organiserte statsansatte med høy utdanning mister en tariffavtale de har vært fornøyde med, og tvinges nå inn i en avtale administrert av LO.

Høyre åpnet i 2016 for at man kunne ha flere hovedtariffavtaler i staten – dette for å sikre likebehandling av våre fagforeninger og ikke minst maktspredning. Vi mener det blir feil at så mye makt konsentreres i ett forbund som i tillegg er så tett integrert i Arbeiderpartiets organisasjon. I Norge har vi en grunnlovsfestet rett til å organisere oss. Du skal velge selv om du vil være organisert, eller du skal velge selv hvilken fagforening du organiserer deg i. Regjeringen fører til tross for dette en politikk som helt åpenbart skal sikre mest innflytelse til LO på bekostning av andre fagforeninger.

Vi politikere blander oss vanligvis ikke inn i konflikter og streik. Den norske modellen bygger på at arbeidsgivere, arbeidstakere og staten skal finne løsninger på egenhånd gjennom

forhandlinger. Men nå har regjeringen valgt å gjøre årets hovedtariffoppgjør i staten blodpolitisk. Det startet med at en samlet venstreside i Stortinget vedtok at vi skulle oppnå like hovedtariffavtaler til årets hovedoppgjør. Med andre ord: LO fikk gjennomslag for at deres tariffavtale skulle bli gjeldende for alle, og at Akademikerne og UNIO skulle miste sin avtale. Dette skjedde altså i forkant av en forhandling som enda ikke var påbegynt. Hvis ikke det er politisk innblanding, så vet ikke jeg.

LO og Arbeiderpartiet på sin side mener Høyre gjorde det samme da vi åpnet for flere avtaler i staten. Det er jeg uenig i. Ved å åpne for to avtaler la vi til rette for at flere forskjellige fagorganiserte kunne jobbe for sine interesser og vi minsket graden av makt som konsentreres i LO. Det er sunt at vi har forskjellige fagforeninger i Norge som kan ha innflytelse på samfunnsutviklingen og som kan ivareta et bredt spekter av interesser. Det er ikke alle som hører hjemme i LO, og lytter man til de rundt 70 000 medlemmene i Akademikerne og Unio som er statlig ansatte så har LO ikke ivaretatt deres interesser i tidligere oppgjør. Dette er grunnen til at de ikke ønsker å være en del av LO sin hovedtariffavtale og dette er grunnen til at det nå er streik.

At LO har stor innflytelse på

Arbeiderpartiets politikk er ikke noe nytt. Når Arbeiderpartiet sitter med regjeringsmakt blir LO sin politikk til Norges politikk. Det vi kjenner som trepartssamarbeidet – samarbeidet mellom organisasjonene som representerer arbeidstakere og arbeidsgivere og staten – blir i realiteten et topartssamarbeid mellom LO og Arbeiderpartiet. Dette mener Høyre er galt og vi vil heller likebehandle alle fagforeninger i Norge.

Anna Molberg, stortingsrepresentant Høyre

Fortjener kriminelle innvandrere bedre tannpleie enn minstepensjonister?

Skal våre eldste, med alt for lav minstepensjon, fortjene bedre offentlig tannpleie enn kriminelle uten gyldig oppholdstillatelse. Ja, mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Et stort flertall på Stortinget støtter regjeringens forslag om å lovfeste retten til tannhelsetjenester for alle innsatte i norske fengsler. Samtidig var det ingen partier i helse- og omsorgskomiteen som støttet Frps forslag om at regjeringen må styrke rettighetene til tannbehandling for pensjonister med lav inntekt og dårlig tannhelse.

Det strider mot all sunn fornuft at utenlandske personer som har brutt norsk lov og skal utvises, har krav på bedre helsetjenester enn nordmenn flest - som må betale i dyre dommer for en tur til tannlegen. Det er penger som mange i velferdssamfunnet vårt ikke har i en tid utgiftene har skutt i været under en rødgrønn regjering.

Særlig for minstepensjonistene er flere tusen kroner en uoverkommelig kostnad. Mange tør rett og slett ikke gå til tannlegen fordi de frykter en skyhøy regning som de ikke har råd til å betale. Når vi i tillegg vet at det er de eldste som sliter mest med dårlig tannhelse etter et langt liv, blir prioriteringene fra de andre

partiene på Stortinget helt uforståelig for oss.

De som derimot syns dette er helt forståelig, er særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet som foreslo det. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap), forsvarte forslaget da det ble kritisert. Hun så ingen grunn til å ta selvkritikk, og sa at regjeringen vil styrke retten alle innsatte har til tannhelsehjelp.

Alle velgere som mener det må være rettferdighet og fornuft i det offentliges pengebruk og prioriteringer, bør notere seg at det er kun Frp og Høyre som ikke ønsker å betale for tannpleien til

utenlandske kriminelle som skal utvises.

Det er også verdt å merke seg at ingen av partiene i Helse- og omsorgskomiteen støtter Frps forslag om heller å styrke tannhelsetilbudet for minstepensjonistene våre, som fortjener et langt bedre helsetilbud og en pensjon det er mulig å leve av.

Bård Hoksrud (Frp) Morten Wold (Frp) Medlemmer av helse- og omsorgskomiteen

Arendals Tidende 18

MENING

Bilde: Stortinget

Slik vil befolkningen utvikle seg

I de kommende tiårene viser de nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 lavere befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større, mer etablert og eldre innvandrer-befolkning enn i dag. (SSB)

Subsidier til selfangst

Stortinget behandler nå et forslag om å avvikle subsidiene til selfangst. Det burde vært gjort for lenge siden. Det bør ligge en god grunn i bunnen når politikere gir av fellesskapets penger til noen som driver næringsvirksomhet for å tjene penger selv. Det gjør det ikke alltid. Subsidiene til selfangsten er eksempel på subsidier som er totalt meningsløse.

Siden 1980-tallet, da Norge etter internasjonalt press ble nødt til å slutte med dreping av selunger som dier moren, har «næringen» mottatt subsidier. Selfangsten var da primært en del av pelsnæringen. Selungenes pels ble solgt til motebransjen. Etterhvert forsto såpass mange at det ikke er etisk forsvarlig å ta livet av dyr for unødige luksusprodukter som pels, at pels ble upopulært.

På samme måte som denne erkjennelsen førte til slutten på pelsdyroppdrett i Norge, burde det ha ført til slutten på selfangsten. Men selfangsten trengte ikke å forholde seg til endringer i markedet. Ca. 80% av inntektene var og er subsidier. «Næringen» ble til og med subsidiert for å finne på nye produkter som man heller kunne bruke de døde selene til – slik som «helsekostprodukter» med udokumentert virkning.

Det er absurd at politikerne har latt denne pengebruken fortsette. Begrunnelsen for subsidiene nå er at subsidiene skal bidra til at «kvoten tas».

Hvorfor skal kvoten tas? I år ble kvoten redusert fordi forskerne innrømmer at modellene de bruker for å beregne utvikling av grønlandsselbestanden, er utdaterte. Disse modellene tar for eksempel ikke nok hensyn til klimaendringer og issmelting.

Artsdatabanken advarte i 2021 om at grønlandsselene kan påvirkes av klimaendringer:

”Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.”

Vi har to ishavssel-arter i Norge, grønlandssel og klappmyss. Sistnevnte ble fanget så intenst at den nå er sterkt truet. Man sluttet ikke fangsten før arten var på rødlista i 2007. Er det et mål for myndighetene å drive grønlandsselen inn på rødlista også? Det er vanvittig at norske myndigheter tillater fangst på de sårbare ishavsselene. Og det er hinsides ufornuftig å betale et knippe fangstfolk fra fellesskapets midler, for å dra ut på en årlig privat jakttur.

Kun 13% av den norske befolkningen støtter subsidieringen, og 64% vil ha den avviklet. En av grunnene er trolig at folk flest bryr seg mer om dyreetiske hensyn. Selfangsten dreper selunger i yngletiden, noe som er brudd med etiske prinsipper i annen lovgivning for ville dyr. Selfangsten påfører også dyrene store

lidelser. Inspektører har meldt om utstrakt skadeskyting, og lovbrudd. Fangerne skyter fra båten og inn i grupper med seler på isen. Dyrene kan lett bli truffet med skudd som skader ute å drepe, og når flere dyr skytes på i rask rekkefølge sier det seg selv av mange skades. Dyr som er skutt heises så opp i båten med en krok når skipet kjører forbi. Her kan seler risikere å heises opp med krok mens de fortsatt er levende. I 2010 ville Fiskeridirektoratet endre reglene og forby både skyting av seler i grupper fra båten, og heising av seler opp i båten med krok. Men departementet tok bare hensyn til selfangernes protester, og reglene forble uendret. Det betyr at Norge per i dag driver en fangst som Fiskeridirektoratet egentlig mener er dyrevelferdsmessig problematisk. Rettsprosesser og inspektørrapporter vitner også om at selfangerne selv har et «avslappet» forhold til lovverket om fangst, og har forsvart brudd på dyrevernregler. Det er derfor utrolig at

myndighetene også har valgt å redusere kontrollen. Fra 2020 er det ikke lenger et krav å ha veterinærinspektører om bord på selfangstbåtene.

Venstre har fremmet et representantforslag for å kutte ut subsidiene en gang for alle. Regjeringen svarer med at de skal «evaluere» årets subsidier, og flertallet på Stortinget vil la regjeringen avvente sin «evaluering». Det kan med rette innvendes at man har hatt god tid de siste 40 år til å evaluere subsidiene. Det dukker neppe opp noen «gode grunner» i løpet av året for å betale for dyreplageri og desimering av en art som står i fremste rekke i møte med den eskalerende klimakrisen. Nok er nok - selfangstsubsidiene skulle vært fjernet for lengst.

Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter

Historisk satsing på å trygge Norge

Vi lever i en verden med økt usikkerhet, økt ustabilitet og økt uro. Russland har gått til krig mot Ukraina, et av deres naboland. Vi står ved et sikkerhetspolitisk tidsskille. Derfor la Arbeiderpartiet og Senterpartiet frem en historisk langtidsplan for Forsvaret denne våren. Planen legger opp til å satse bredt på Forsvaret i alle grener og i hele landet.

Etter gode forhandlinger i Stortinget har alle partiene enstemmig gått inn for den historiske styrkingen av Forsvaret de neste tolv årene. Det er et sterkt signal til Forsvaret, og folka som jobber der, om at vi skal satse på dem fremover. Vel så viktig er det et sterkt signal om at vi prioriterer trygghet. Og det er et sterkt signal til trusselaktører om at vi i Norge står samlet i forsvaret av vår frihet, trygghet og suverenitet.

Konkret legger planen blant annet opp til anskaffelse av fem nye fregatter, seks

nye ubåter, 28 standardiserte fartøy, en dobling av luftvernkapasiteten, en økning fra én til tre brigader, flere helikoptre og Hæren tilføres langtrekkende presisjonsvåpen. Vi styrker grunnmuren i Forsvaret.

Arbeiderpartiet viser at vi prioriterer vår trygghet, og vår sikkerhet. By og land. Hele Norge. Regjeringen viser at vi leverer på det som er vår viktigste oppgave. Nemlig å trygge Norge.

Nils-Ole Foshaug forsvarspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet,

Arendals Tidende 19

MENING

kultur

BYGNINGSVERN:

Else «Sprossa» Rønnevig tildelt

I over femti år har Else «Sprossa» Rønnevig vært en spydspiss innen bygningsvernet. Arbeidet startet i hjembyen Lillesand hvor hun kjempet mot utskiftingen av verdifulle historiske vinduer. Hennes innsats bidro til å etablere tydeligere regler for bevaring, noe som har endret Norges tilnærming til kulturminnevern. Gjennom sitt arbeid har hun involvert lokalsamfunn, fremmet deres stolthet over norsk kulturarv og sikret kunnskapsoverføring til fremtidige generasjoner.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Rønnevigs reise fra selvlært til høyt respektert pionér innen kulturminnefeltet er et vitnesbyrd om hennes urokkelige besluttsomhet og stamina. Hennes karriere som kulturminneverner begynte på 1970-tallet, da Norge opplevde store arkitektoniske endringer. Moderne vinduer erstattet de gamle, truet autentisiteten til historiske bygninger og brøt med de tradisjonelle, vakre husenes harmoni og europeiske preg. Rønnevig gjorde det til sin kampsak å stanse denne utviklingen, noe som ga henne kallenavnet “Sprossa”, som i vindussprosse, et navn hun omfavnet og som i dag nærmest er et synonym for vindusrestaurering og bygningsvern.

Rønnevig har kjempet for bevaring av gamle vinduer gjennom folkeopplysning og innføring av klare regler for vern, men hennes bragder har omfattet langt mer enn dette. Hun har gjennomført en rekke restaureringsprosjekter, igangsatt ny produksjon av norske historiske tapeter og restaurert og gjenopplivet tradisjonelle vedfyrte bakerovner og bakstetradisjoner. Rønnevig spilte en sentral rolle i opprettelsen av Kulturminnedagene, et

I EUROPEISK PERSPEKTIV: Else Rønnevigs engasjement for autentisitet har bidratt til å endre måten historiske vinduer oppfattes av publikum. European Heritage Days-programmet.

landsdekkende arrangement innen frivilligheten. Rønnevigs innovative metodikk var å etablere kursarenaer i pågående restaureringsprosjekter, noe som har inspirert både amatører og fagfolk til å gå i gang med egne restaureringsprosjekter. Hun har utgitt 12 bøker og arrangert en rekke kurs over hele landet.

Rønnevig har mottatt flere priser og anerkjennelser, blant annet Kongens fortjenstmedalje. Hun har overvunnet barrierer knyttet til kjønn og utdanning, og vist at lidenskap og viljestyrke kan drive endring innen kulturminnevernet. Tidligere hadde Norge en svak holdning til kulturminnevern og

bevaring, men Rønnevigs møysommelige arbeid har endret dette. Hun har inspirert enkeltpersoner og lokalsamfunn til å aktivt engasjere seg i kulturminnevern. Rønnevigs pågangsmot inspirerer og hennes innsats fortsetter å forme det norske kulturarv-landskapet.

Arendals Tidende 20

Endring på veinavn

Navnekomiteen/samfunnsutvalget vedtar at nytt veinavn på ny adresseparsell fra Tromøyveien til Østerbukta ved Tromøysund navnsettes for Krøgenes bryggevei.

tildelt Heritage Champion

publikum. Også beundringsverdig er hennes europeiske perspektiv, for eksempel ved å få Norge med i

Else ‘Sprossa’ Rønnevig er en sann inspirasjon. Hun har overvunnet begrensningene og barrierene hun møtte, og er et godt eksempel på noen som har lykkes med en utradisjonell tilnærming innen kulturminnevern. Rønnevigs suksess skyldes delvis hennes positive holdning, som har hjulpet med å mobilisere og overbevise mange om viktigheten av restaurering av bygninger.

Arendals Tidende 21

Sommershow i Arendal med Maurstad-familien

Rolf Erik Nilsen presenterer årets sommershow med den folkekjære Maurstad-familien!

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Med en lang liste som strekker seg fra dubbe-roller, til forestillinger på scener som Nationaltheateret og Latter, til film og underholdningsprogram som Skal vi danse og Sofaen. Nå inntar trioen Mari, Scott og Pernille Maurstad scenen på Streetfood Arendal med et splitter nytt show.

Denne gangen lover de en forestilling fyllt med humor, musikk og underholdning. Med sin unike evne til å tulle og tøyse, er det ingen tvil om at publikum vil få seg

en god latter.

Showet tar for seg alt fra hverdagslige observasjoner til historier om hvordan det er å vokse opp, og komme inn i en kjent familie, og alt blir servert med den typiske Maurstad-sjargongen. Du kan også glede deg til å høre dem synge kjente og kjære sanger, akkompagnert av et fantastisk band med Tove Kragset som kapellmester.

Dette er et show du ikke vil gå glipp av! Maurstad-familiens sommershow er den perfekte måten å starte sommerferien på. Ta med familie, venner og bekjente på en uforglemmelig kveld fylt med latter og glede.

Premiere 19.6.2024 på Streetfood Arendal

Bli livredder i dag!

VIPPS valgfritt beløp til 2366

Redningsskøyta kom akkurat i tide da den erfarne seileren, Jan Øystein Fjeldstad, trengte hjelpen som aller mest. Nedkjølt og alene lå han og ventet på hjelp. Uten DEG hadde kanskje ikke Jan kommet hjem igjen til sine kjære. Sammen redder vi liv. Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-) eller kontakt oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757. Les mer på www.rs.no eller skann QR-koden.

RS er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon.

Arendals Tidende 22

kultur

kronikk

Silje Junge, Kommunikasjonsmedarbeider i NOAH.

- Vi skylder måkene å vise forståelse

Alle som bor ved kysten, vet godt at måker «bråker». For mange av oss er dette lyd vi kan leve med, og et naturlig innslag blant all støy vi mennesker lager. For undertegnede som er født i Tromsø, og som nå bor på Nordmørskysten er måkeskrik et sikkert tegn på at sommeren har kommet.

De siste tiårene har antallet måker sunket dramatisk, og flere bestander er truet. Næringssvikt i havet, sammen med flere andre faktorer, har ført til at fuglene søker overlevelse på nye steder og oftere trekker inn i byer. Mange feiltolker dette som at bestandene er økende, mens de i realiteten er i tilbakegang. I mars skrev NRK om den dramatiske nedgangen i antall måker på fuglefjellene ved Syltefjord, Runde, Røst og Hornøya. I april meldte avisen Hustadvikingen at fuglefjellet på Bud, som tidligere yret av krykkjer, nå talte kun 4-5 hekkende individer av den sterkt truede fuglen. Krykkja er ikke den eneste måkearten som er truet, og situasjonen for måkene er alvorlig.

Men, til tross for tilbakegangen virker det

ikke som om forståelsen og toleransen for måkene øker. Flere av mediene har sin del av skyld i dette – sommeren er synonym med overskrifter om «plagsomme» måker som «terroriserer», og tilsynelatende gjør livet surt for folk. Artikler som fremstiller måkenes beskyttelse av unger som “terror” bidrar naturlig nok til å bygge opp under misnøyen, og legger opp til et meningsløst hat mot disse fuglene.

Dessverre virker det fortsatt som at måkenes tilstedeværelse er en uakseptabel «belastning» for noen mennesker. Men, måkene som «bråker» gjør jo ikke noe annet enn hva alle andre foreldredyr gjør, de forsøker kun å beskytte ungene sine. Når ungene forlater reiret er de naturlig nok sårbare, og foreldrene vet godt at det er mange farer.

Fortsatt anmelder NOAH en rekke saker der måker utsettes for vold, eller der reir og egg ødelegges - og fortsatt anmelder vi bedrifter og kommuner for ulovlig fjerning av egg og reir. Det burde ikke være nødvendig å hvert år måtte minne om at måkene og deres reir og egg er fredet.

Vi mennesker overfisker og tar måkenes næringsgrunnlag, vi forurenser, forgifter, forsøpler, bygger ut, og skader og dreper dyr. Det eneste måkene gjør, er å forsøke å overleve i en fiendtlig verden. Når vi mennesker har så stor skyld i måkebestandenes

tilbakegang, er det ikke på tide at vi gir dem noe tilbake? Kanskje skylder vi måkene å vise litt forståelse, og gi rom for at også de skal få lov til å leve, og til å beskytte ungene sine.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende 24

Foto: Pixabay.com

Vi sender 24 timer i døgnet!

Steng Skagerak (52 min)

En dokumentarfilm om Festung Norwegen, fortene på Odderøya og Møvik, og søsterbatteriet på Hanstholm i Danmark.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Tyverialarmanlegg

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-over våking

• Adgangskontroll

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Tyverialarmanlegg

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-o ver våking

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg T V-over våkning Pb. 1638 - Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eletro-entreprenoren.no

E-post: post@eea.no

Åpent:

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

www.eea.no

Åpent:

Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Arendals Tidende 25 Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

stallasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

in-

BESØK

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller i nettavis ta gjerne kontakt med oss på: post@arendalstidende.no

Kulturhuset tar pause frem til slutten av august. Her er to smakebiter fra høstens program:

ØRJAN BURØE // SJALU

Fredag 30.august 19:00 Store

Torungen

Ta del i en kveld med både latter og ettertanke i Ørjan Burøes fjerde stand-up forestilling, «Sjalu». Denne forestillingen er en unik blanding av Ørjans signaturhumor og dypere refleksjoner rundt det komplekse og ofte alvorlige temaet sjalusi. Med sin evne til å vekke latter samtidig som han berører hjertestrenger, tar Ørjan publikum med på en reise gjennom de humoristiske og de mer seriøse sidene av sjalusi.

Han deler personlige anekdoter og skarpe observasjoner, og kaster lys over hvordan sjalusi ikke bare er kilde til komiske misforståelser, men også et speil av våre innerste usikkerheter og lengsler.

Denne forestillingen inviterer til latter, men også til refleksjon, og tilbyr et unikt perspektiv på en følelse som berører oss alle. «Sjalu» er ikke bare en forestilling, men en opplevelse som både underholder og gir innsikt. Sikre deg en billett for en kveld som balanserer humor med hjertevarmende ærlighet og gir et dypere blikk på sjalusiens mange ansikter.

RIKSTEATRET // BARE ELLING

Fredag 13.september 19:00 Store Torungen

EN GANSKE MORSOM HISTORIE OM ENSOMHET

Elling er endelig tilbake! Like sår og morsom som alltid – det er bare å glede seg!

Fortellingen om Elling har gått sin seiersgang kloden rundt både som film og teater. Det første teaterstykket om denne engstelige mannen er verdens mest spilte moderne norske stykke. Hans appell er utvilsomt universell.

Nå er han tilbake på teaterscenen, med Per Christian Ellefsen og Anne Marie Ottersen i hovedrollene og helt ny musikk av Lars Lillo-Stenberg. Også denne gang i regi av Petter Næss, som ble Oscar-nominert med spillefilmen «Elling».

Vi møter Elling 20 år etter vi forlot ham i «Elsk meg i morgen». Han har flyttet inn i en sokkelleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen i Oslo. Han er 65 år og savner Gro Harlem Brundtland, Kjell-Bjarne og mor. Og selv om han egentlig har vært pensjonist hele livet, ønsker han nå å sette spor etter seg. Han vil ikke lenger være «ingen». Han vil bli NOEN.

«Bare Elling» er en morsom og gripende

skildring av et ensomt menneske med mange meninger og sterke nevroser, som svært mange vil kjenne seg igjen i. Enten du er trofast tilhenger av Ingvar Ambjørnsens Elling-univers eller nykommer i hans verden, vil du få en teateropplevelse som berører hjertet og får deg til å tenke. I møte med Elling blir vi alle litt mindre alene.

På scenen

Per Christian Ellefsen, Anne Marie Ottersen, Anne Regine Ellingsæter og Thomas Bipin Olsen

Team

Regissør: Petter Næss. Dramatiker: Axel Hellstenius. Komponist: Lars LilloStenberg. Scenograf, kostymedesigner: Dagny Drage Kleiva. Lysdesigner, videodesigner: Oscar Frostad Udbye. Lyddesigner: Kolbjørn Lyslo. Produsent: Anita Basmo Bjørnstad

Av Axel Hellstenius fritt etter romanen «Ekko av en venn» og utvalgte Ellingblogger av Ingvar Ambjørnsen.

Produsert av Riksteatret i samarbeid med Oslo Nye Teater

Foto: Sebastian Ludvigsen