Arendals Tidende uke 28

Marte Olsbu Røiseland

Marte skal i første rekke jobbe med aktiviteter og som inspirator på friluftsskoler og friluftskvelder, for Friluftsrådet Sør.

Side 8

Arendals Tidende

Uke 28 2023 | Nr 27 - Årgang 18

Fullriggeren

Sørlandet kommer

leder

Diskriminering av eldre bilførere?

I sist nummer av Arendals Tidende brakte vi en artikkel om en 94 år gammel mann fra Hisøy som er fratatt førerkortet sitt. Naturligvis ikke som følge av høy alder, men etter vurdering som følge av ny oppkjøring, en prøve han ikke besto.

Side 2

Arendal på topp

Stadig flere nordmenn vil ha solceller på taket og denne våren har det aldri før blitt installert så mange solcelleanlegg her til lands. – Pågangen er helt vill, sier daglig leder i Solcellespesialisten.

Side 6-7

I sommer seiler Natur og Ungdom på tokt med Fullriggeren Sørlandet langs norskekysten for renere hav og bedre klima- og miljøpolitikk. I Arendal inviterer Ungdommens

Miljøskute til å komme på åpent arrangement om bord på Sørlandet den 13. juli klokka 16.00.

Side 4-5

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Diskriminering av eldre bilførere?

I sist nummer av Arendals Tidende brakte vi en artikkel om en 94 år gammel mann fra Hisøy som er fratatt førerkortet sitt. Naturligvis ikke som følge av høy alder, men etter vurdering som følge av ny oppkjøring, en prøve han ikke besto.

Der kunne for så vidt saken ha stanset. Men det virker som om det her er underliggende saker som også kan tenkes å ha med høy alder å gjøre. Saken er i korthet den at 94-åringen kom til å kjøre inn i en dør i en vaskehall med litt materielle skader til følge. Et hendelig uhell, sier mannen selv som har kjørt skadefritt gjennom mange år, ja helt siden han begynte å kjøre i USA i 1953.

Uhellet førte til at politiet i Arendal sendte en bekymringsmelding til Agder politidistrikt etter å ha gitt en påtaleunnlatelse, verre ble det ikke vurdert på skadestedet. Men uhellet gjorde at 94-åringen måtte opp til ny førerprøve. Ved Arendal Trafikkstasjon måtte han kjøre opp i en for ham helt fremmed bil, som han etter eget utsagn ikke hadde fått gjort seg kjent med. Det endte med litt kluss med giret i en rundkjøring og bilen stoppet, og mannen strøk. Dermed røyk lappen til veteransjåføren – for

godt.

Ifølge lovverket må politiet dokumentere at en fører ikke er egnet til å kjøre motorvogn. Spørsmålet her blir vel om oppkjøring som gjennomført er god nok dokumentasjon? Så langt avisen kjenner saken er alle legeattester og eventuelle andre forutsetninger for å inneha førerkort tilstede.

At mannen må ha vært rimelig nervøs for ny oppkjøring, er forståelig. Og at e n for ham hel ny og fremmed bil har bidratt til usikkerhet, må en regne med.

Da må en spørre, hvorfor var det ikke mulig for ham å foreta en ny oppkjøring og få en ny vurdering? Det hørere vel med til dagens praksis for alle som vil ta lappen at de før kjøre opp igjen etter å ha strøket? Går det et skille her når det gjelder alder?

Dessuten, så er det vel mulig å la et menneske i en bestemt livssituasjon å kjøre opp i egen bil, vil jeg tro.

Det er trist at Eldreombudet ble lagt ned av den sittende regjeringen fra 1. juli i år. Dette er en sak som et Eldreombud avgjort burde ha sett litt nærmere på.

Brilletyveri og andre miserer

Nok en gang har en av våre tillitsmenn som er med å styre landet, havnet i en tillitskrise med befolkningen. Denne gangen gjaldt det Bjørnar Moxnes, lederen av Rødt og stortingerepresentant. Hvorvidt han knabbet et par solbriller eller var distre og glemsk, kan ligge. Verre er de forskjellige forklaringene han ga til vektere, politi og i media.

Det forventes en helt annet ryggrad og vurdering fra personer som innehar slike verv som Moxnes, men dessverre er han i dårlig selskap med mange av sine kolleger i både Stortinget og regjeringen som har trikset og tusket til seg goder til egden berikelse.

Det er bra alt slik snusk kommer opp i dagen og brettes ut i all offentlighet. Fort slike tillitsmenn og kvinner vil vi ikke ha i vårt styresett. Egentlig slipper de for billig med sine krokodilletårer. På den annen side, de er mennesker. De har også krav på et vern. Sett gjennom mine redaktørbriller var det helt galt av VG og NRK og - sikkert også andre medier – å vise overvåkingsvideoen fra butikken på Oslo Lufthavn som viser Rødt-lederen i aksjon. Dette hadde ingen annen verdi enn som underholdning for seere. Men så er da også media gått mer og mer over i underholdningsbransjen.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Ungdommens Miljøskute kommer til Arendal torsdag

I sommer seiler Natur og Ungdom på tokt med Fullriggeren Sørlandet langs norskekysten for renere hav og bedre klima- og miljøpolitikk. I Arendal inviterer Ungdommens Miljøskute til å komme på åpent arrangement om bord på Sørlandet den 13. juli klokka 16.00.

Over 100 ungdommer fordelt på to etapper skal være med på seilasen og lære om hvorfor bærekraftig havforvaltning er nøkkelen til å sette riktig kurs for klimaet. Ungdommens Miljøskute kastet loss 26. juni i fra Sørlandet sin hjemhavn i Kristiansand. Skuta har seilt innom Stavanger, Vevring og Ålesund. Nå setter skuta kursen nedover igjen til Bergen før Fullriggeren seiler inn til Arendal.

Store og små kan komme om bord og se hvordan deltakerne har bodd om bord på seilskuten. Nede i banjeren under dekk har ungdommene sovet og spist alle måltidene sine. De har jobbet på vakter døgnet rundt for å heise seil og følge med på hva som beveger seg ute i havet.

- Første dagen var jeg ganske sjøsyk, da lå vi en hel gjeng spredd utover dekk fordi vi var for kvalme for å reise oss. Men det ble mye bedre etter noen dager når sjøen roet seg og kroppen ble vant til den nye livsstilen. Jeg har fått klatre i riggen, heise seil og til og med fått prøve å styre skuta sammen med kapteinen, sier Sonja Irene Nore, deltaker på Ungdommens Miljøskute Når skuta ligger i Arendal den 13. juli tar mannskapet en pause fra skipsvaktene og steller i stand åpen skute om bord på Fullriggeren Sørlandet. Deltakerne skal sette søkelys på Natur

og Ungdom sitt Fjordsøksmål, og inviterer til Improteater om søksmålet om bord på Sørlandet. I september i år møter organisasjonen staten i retten for å argumentere for at tillatelsene som ble gitt til å dumpe 250 millioner tonn giftig avfall i Førdefjorden er ugyldige. Førdefjorden er en av flere norske fjorder der det har vært planlagt sjødeponier og Norge

er et av to land i verden som fortsatt tillater sjødeponi. Miljøvernerne mener at dette er en praksis som må forbys også i Norge.

- Ungdommens

Miljøskute skal fortelle om fjordsøksmålet i Arendal fordi vi ønsker å vise frem at miljø og forurensningssaker ofte ikke bare er lokale, men også påvirker resten av landet.

Dersom en kan gi ut ekstremt forurensende og giftige utslippstillatelser i Førdefjorden, er det ingenting som står i veien for at det samme kan skje også

i Arendal. Utfallet av rettsaken i september vil være avgjørende for hva slags forurensning som tillates i fjorder og hav i resten av landet også, sier Tale Løkeland Ryste, prosjektleder for Ungdommens Miljøskute

Ungdommens Miljøskute Sommeren 2023 arrangerer Natur og Ungdom, Norges største miljøorganisasjon for unge, sommereventyret Ungdommens Miljøskute. Her skal til sammen 120 ungdommer seile på tokt for natur og klima med skoleskipet Sørlandet langs norskekysten. Ombord på skipet vil deltakerne få opplæring i seiling og kystkultur ved å delta i det spennende arbeidet ombord på skuta, og samtidig delta i et undervisningsprogram der naturglede, hav, omstilling, demokrati og medvirkning står i fokus. Underveis er vi innom havnene Kristiansand, Stavanger, Vevring, Ålesund, Bergen, Arendal og Fredrikstad. Her vil vi ha spennende arrangementer for både deltakere og alle som ønsker å være med, slik som debatter, kreative aktiviteter konserter, ekskursjoner og politisk aksjoner. Mye av formålet med prosjektet er å spre handlingsvilje og positivt engasjement i en tid med mye engstelse og fremtidsangst. Vi vil gjennom slike prosjekter bygge solide klima- og miljøambassadører som kan bruke erfaringene fra Miljøskuta til sitt hjemsted for å jobbe med vår tids viktigste sak.

aktuelt

Arendal på topp:

Solcelle-trenden fortsetter

Stadig flere nordmenn vil ha solceller på taket og denne våren har det aldri før blitt installert så mange solcelleanlegg her til lands. – Pågangen er helt vill, sier daglig leder i Solcellespesialisten.

Arendal er av kommunene som skiller seg ut ved at antall solcelleanlegg har skutt i været.

I de første månedene av 2023 (januar-mai) har det totalt blitt installert 68 solcelleanlegg i Arendal kommune. Til sammenligning ble det i samme tidsperiode i fjor installert 23 solcelleanlegg i kommunen.

Det er mange gode grunner til at man bør skaffe seg solceller, særlig i et samfunn preget av dyrtid. Ferske tall fra Elhub viser at så langt i år har det totalt blitt installert 5 189 nye solcelleanlegg i Norge. På samme tidspunkt i fjor var det installert 1 927 nye anlegg.

Daglig leder Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten, som er markedsledende innen solcelleanlegg her til lands, har tidligere spådd at hver fjerde nordmann vil produsere egen strøm på taket innen 2023.

Stigende trend

Strømberg gleder seg over antall nye solcelleanlegg som er installert i år, men er ikke overrasket over de høye tallene da solcelle-trenden blir mer og mer populær.

– Vi har sett de siste årene at stadig flere er nysgjerrige på solceller og tallene som kommer frem i år er et bevis på at solcelleanlegg er kommet for å bli. Pågangen hos oss er helt vill, forteller han.

Tar grep

Med høye strømpriser og generelt økte kostnader i samfunnet, tar stadig flere nordmenn grep for å ikke tynne ut lommeboken. Samtidig ser Solcellespesialisten at mange av deres kunder tar kontakt også med et ønske om å bidra til det grønne skiftet gjennom å installere solcelleanlegg.

ARENDAL:

– Selv om mange kanskje bekymrer seg for at solceller er en stor utgift eller at man tenker det er komplisert å skaffe seg, er det helt klart at installering av solcelleanlegg er en god investering. Jeg har fortsatt til gode å høre om noen som angrer på at de installerte solceller, sier Strømberg.

NYE ANLEGG: at så langt i år har det totalt blitt instal lert 5 189 nye solcelleanlegg i Norge. På samme tidspunkt i fjor var det installert 1 927 nye anlegg.

NILS P. VIGSTØL post@arendalstidende.no

aktuelt

Friluftrådet:

Marte Olsbu Røiselands første arbeidsdag for Friluftsrådet

Marte skal i første rekke jobbe med aktiviteter og som inspirator på friluftsskoler og friluftskvelder, for Friluftsrådet Sør.

Marte er nok mest kjent for sine meritter som skiskytter, men hun har også en bachelorgrad i folkehelsearbeid. Friluftsrådet Sør vil ha stor nytte av Marte i vår satsning på barn og ungdom. Hvor det å lære å oppholde seg i, være aktiv i, utforske og bli glad i naturen er veien til god helse og bærekraft.

Marte har vist at det går an å lykkes selv om man på et eller annet tidspunkt er dårligst av alle. Det tenker vi i Friluftsrådet Sør er så kjempeviktig å fortelle dagens ungdom. Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Marte.

Marte kommer på Friluftsskolene i:

• Vegårshei og Åmli 4. juli

• Gjerstad og Grimstad 1. august

• Froland og Risør 8.august

Friluftsskolene er et gratis tilbud for barn fra 10 – 13 år og går over 4 dager, med en overnatting ute. Barna har med seg mat og drikke på dagaktivitetene, men får gratis middag og frokost på overnattingsturen. Det er noen ledige plasser i enkelte kommuner og det går an å melde

seg på helt fram til dagen før den enkelte friluftsskole begynner.

Marte kommer på Friluftskvelden i Tvedestrand 29. august. Friluftskveldene er gratis og uten påmelding, se Naturlosbrosjyren for mer informasjon

KAMPANJENS BEREGNEDE VERDI 350 000,-*

Nå kan du kjøpe deg en hytte der du ikke betaler for strøm!*

Ved bruk av kampanjens energiløsning produserer hytta strøm, som lagres i ditt eget integrerte batteri, for bruk på et senere tidspunkt.

Gjelder ved kjøp av tomt og hytte på Alveberget, Tromøy.

Flere hyttemodeller.

Mulighet for Grønt hyttelån fra DNB.

Ta kontakt for en hytteprat: Christopher Heimtun: 950 84 048 chris@mhbp.no

*Se forutsetninger for kampanjen på vår nettside. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Litt færre kvinner til kommunevalget

53 300 personer stiller til høstens kommunestyrevalg. Av disse er 23 260 kvinner. Andelen er litt lavere enn ved valget for fire år siden. (SSB)

Foreslår opprydding i drosjenæringen

Det regjeringsoppnevnte Drosjeutvalget, som har sett helhetlig på hvordan drosjenæringen kan være organisert til det beste for både forbruker og næringen, har i dag levert sin første delrapport. Utvalget foreslår plikt til å være tilknyttet en drosjesentral.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Utvalget belyser også de skattemessige utfordringene som er knyttet til de rene app-baserte aktørene.

- Sentraltilknytningsplikten tar oss et stykke på vei i oppryddingsarbeidet etter Solbergregjeringens frislipp i drosjenæringen, sier leder i Stortingets Transportkomite Erling Sande (Sp).

Fra frislippet i november 2020 til april 2023 har antallet løyver mer enn doblet seg. Samtidig har ikke den totale omsetningen i bransjen gått opp, og forholdene for sjåførene i bransjen er krevende.

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

- Utvalgets innstilling er en sterk støtte til Senterpartiets syn på sentraltilknytningsplikt. Senterpartiet mener det haster å få innført sentraltilknytningsplikten og ønsker også at man snarest får innført driveplikt og regulering av antall løyver,

slik at man kan sikre en oversiktlig og mer seriøs bransje, sier Sande.

Drosjeutvalgets delrapport skal nå ut på høring. Senterpartiet; Arbeiderpartiet og SV utgjorde stortingsflertallet som ba

regjeringen komme med nødvendige lovog forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet drosjesentral, innføre driveplikt og antallsregulering i drosjenæringen i løpet av 2023.

Rekordmange rådyr drept i trafikken

I jaktåret 2022/2023 ble 7 590 rådyr drept på veg og jernbane. Det er 7 prosent flere enn året før, og det er igjen det høyeste antallet som noen gang er registrert. I Arendal ble hele 76 rådyr drept av bil og 1 av tog.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

På Arendalsbanen ble åtte elg drept av toget i Arendal og Froland. Nye tall fra jaktåret 2022/23 viser hjortevilt registrert omkommet eller drept utenom ordinær jakt.

Statitikken viser en økning på 8 prosent fra foregående jaktår. Flest dyr ble drept i trafikken. Til sammen ble 9 290 dyr drept av bil og 980 av tog.

Mesteparten av rådyrene ble påkjørt av bil. I alt ble 7 270 rådyr drept av bil og 310 av tog i løpet av jaktåret 2022/23. Det var Viken og Innlandet som hadde flest rådyrpåkjørsler med bil, med henholdsvis

2 330 og

1 410 dyr. Blant kommunene var det i Indre Østfold og Ringerike det ble drept flest rådyr på vegene, med henholdsvis 200 og 160 dyr.

TRAFIKKDREPT: I alt ble 76 rådyr drept i trafikken i Arendal undre jaktåren 20-22/2023. Bilde: Colourbox.com

fritid

Badeplass i Saltrød-området

Dette svarer ordføreren på interpellasjonen om offentlig badestrand i Saltrød-område:

«Området ved Verven/Saltrødbukta ble opparbeidet for 20 år siden. Området var da igjengrodd og innbød ikke til lek og opphold. Ved hjelp av et lokalt initiativ ble området opparbeidet med sandvolleyballbane, fotballbane, grillplass, bord/ benk og det ble anlagt et gressområde for annen aktivitet. Finansieringen av dette ble et spleiselag mellom spillemidler, kommunale midler og dugnad.

Det ble gjort en avtale med lokal velforening om drift og vedlikehold av området. Det ble den gangen vurdert å anlegge en badestrand, men dette var ikke gjennomførbart på grunn av typografiske forhold på stedet. Dersom det skal tilrettelegges for bading i området, så må det være fra en badeplattform med stige

ned i vannet.

Ordføreren vil ta initiativ til at dette vurderes med tilhørende kostnadsoverslag. En eventuell gjennomføring av tiltaket må tas i HØP 2024- 27. Den nærmeste stranda i området ligger i Lindvika og driftes av en lokal velforening med noe bistand fra Arendal Kommune, men den er relativt liten.

Det er behov for at man tar vare på de få områdene som er igjen langs vannkanten til fellesskapet. Det var en av grunnene at ordføreren la inn i bestemmelsene at man skulle få til det fantastiske friområdet på Løkholmen.

Ordføreren vil oppfordre bystyrets medlemmer til å gjøre dette oftere i saker hvor man ser at fellesskapet kan få stor nytte i framtiden av lignende områder.»

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

Norsk kulturbarometer:

Stadig fallende bruk av

I Norsk kulturbarometer 2021

legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en lands-omfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2021. Publikasjonen er en oppfølger av tidligere kulturbarometre og gjengir en del hovedtall fra kulturbruksundersøkelsene fra og med 1991.

Norsk kulturbarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelser om kulturbruk. I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen på spørsmål om sin bruk av ulike kulturtilbud. Fra 1991 til 2016 gjalt dette befolkningen i aldersgruppen 9-79 år, men fra 2021 er det 9 år eller eldre, se vedlegg 1. Rapporten gir tall for hvor stor andel av befolkningen som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder og hvor mange ganger de er blitt brukt. Den gir også tall for bruk av digitale kulturtilbud, tilg ang til ulike kulturtilbud og folks egne aktiviteter på kulturfeltet. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991. Deretter er den blitt gjennomført i 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012, 2016 og den siste i 2021. I 2021 ble det gjort intervjuer med 3 548 personer, som gir en svarprosent på 59,3.

Betydelig nedgang

Samlede resultater fra Norsk kulturbarometer 2021 viser en betydelig nedgang blant alle kulturtilbudene, for både andel besøkende og antall besøk. Nedgangen kan delvis forklares av restriksjoner og nedstengning som følge av koronapandemien. 40 prosent gikk på kino i løpet av de siste 12 månedene i 2021, en nedgang på 30 prosentpoeng fra 2016. Gjennomsnittlig antall kinobesøk blant befolkningen har hatt en nedgang siden 2000, hvor befolkningen i snitt var på kino 4,3 ganger de siste 12 månedene. I 2021 var gjennomsnittlig antall besøk per person på 1,1.

Museer

I 2021 var 29 prosent av befolkningen på museum, mot 44 prosent i 2016. Det var helst de unge og personer med høy utdanning som gikk på museer. Flere museer har digitale tilbud, og 8 prosent av befolkningen benyttet muligheten til å besøke et museum digitalt i 2021. 18 prosent av befolkningen var på kunstutstillinger i 2021, mot 36 prosent i 2016.

Kvinner gikk mer på kunstutstilling enn menn, og personer med universitetseller høgskoleutdanning besøkte oftere disse utstillingene i løpet av et år. I alt så 8 prosent av befolkningen en kunstutstilling på internett i løpet av de siste 12 månedene, med en tilnærmet lik andel kvinner og menn.

Teater og musikal

Halvparten av befolkningen oppga i 2016

å ha vært på teater eller musikal de siste 12 månedene, mens i 2021 var kun 16 prosent av befolkningen på en teaterforestilling. I snitt var befolkningen på en slik forestilling 0,3 ganger i løpet av året, til forskjell fra 1,3 besøk per person i 2016. Under koronapandemien har det blitt et større tilbud av ulike typer forestillinger på internett, og 14 prosent av befolkningen oppga at de hadde sett teater digitalt i løpet av de siste 12 månedene.

Blant befolkningen var 3 prosent på operaforestilling i 2021, en nedgang fra 8 prosent i 2016. Forskjellen blant kvinner og menn har jevnet seg ut, men det er en større andel operabesøk blant yngre og de med høy utdanning. I 2021 var det en større andel besøk på de digitale opera-forestillingene enn de fysiske, og 8 prosent av befolkningen så opera på internett. For ballett og dans var det også en større andel i befolkningen som så digitale

FAM VIVIAN BEKKENGEN SSB

DEN SPANSKE FLUE: Fra Arendal Musikkteaters oppsetning av Den spanske flue. Foto: Jan Espen Torvildsen

kulturtilbudene

forestillinger enn fysiske, med 10 prosent mot 5 prosent. Danseforestillinger var mer populært blant de yngste i befolkningen, og en større andel kvinner enn menn så en slik forestilling i 2021.

Konserter

Andelen besøk på konsert har de siste årene økt, og i 2016 var 62 prosent av befolkningen på konsert i løpet av året. I 2021 sank andelen av befolkningen som gikk på konsert til 23 prosent. Også gjennomsnittlig antall besøk blant befolkningen

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

sank, fra 2,5 i 2016 til 0,5 i 2021. Derimot, var det en større andel av befolkningen som så konserter digitalt de siste 12 månedene, med 35 prosent. Tilsvarende trend ser vi ved festivalbesøk. I 2016 var 32 prosent av befolkningen på festival, mens i 2021 sank denne andelen til 8 prosent.

Idrettsarrangementer

29 prosent av befolkningen var på idrettsarrangement i 2021. Dette er en nedgang fra forrige undersøkelse i 2016, hvor tilsvarende prosentandel var 55. I 2016 besøkte befolkningen i gjennom-snitt et idrettsarrangement 7 ganger i løpet av de siste 12 månedene, mens i 2021 var det 1,9 besøk i snitt. Menn gikk oftere på idrettsarrangement enn kvinner, og en større andel barn og unge var på idrettsarrangementer.

Bibliotekbesøk

I likhet med andre kulturtilbud har også

andelen besøk på folkebibliotek sunket. I 2016 var 46 prosent av befolkningen på folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Denne andelen gikk ned til 37 prosent i 2021. I gjennomsnitt gikk befolkningen på folkebibliotek 2,5 ganger i løpet av et år. Blant besøkende var det 63 prosent som lånte eller leverte bøker sist de var på folkebibliotek. Ser vi på boklesing i befolkningen i 2021, er det også papirbøkene som holder stand. 68 prosent av befolkningen leste papirbok i løpet av de siste 12 månedene, mens 18 prosent leste e-bøker.

Tros- og livssynsmøter

19 prosent av befolkningen deltok på tros- eller livssynsmøter i 2021. Dette er den laveste andelen som er målt i kulturbruksundersøkelsen så langt. I 2016 var tilsvarende andel blant befolkningen på 36 prosent.

Egenaktivitet

Andelen som drev med ulike egenaktiviteter innenfor kulturfeltet varierer blant de ulike aktivitetene. 19 prosent av befolkningen oppga at de spiller et instrument, og det var mer populært blant menn enn kvinner i 2021. 16 prosent av befolkningen driver med kunst, som for eksempel tegning, foto og maleri på fritiden. Kunst som fritidsaktivitet er mer populært blant kvinner enn menn, med henholdsvis 21 prosent og 11 prosent. Tallene viser at 26 prosent av befolkningen var medlem i et idrettslag eller idrettsklubb i 2021, 4 prosent av befolkningen var medlem i en kunstforening og 1 prosent var medlem i en teatergruppe.

kronikk

Svein Kamfjord, Samfunnsbedriftene

Plastsynderne slipper unna – kommunene tar regningen

Norske innbyggere og kommuner betaler hvert år en ekstra milliardregning fordi plastprodusenter og miljøsyndere smyger seg gjennom smutthull i regelverket.

«Plastmilliarden» tilsvarer 400 kroner per husholdning i Norge, og det må du og jeg betale ekstra gjennom det kommunale avfallsgebyret.

I realiteten er ekstraregningen til innbyggerne langt mer enn bare én milliard kroner. For det første er dette et svært konservativt anslag. For det andre handler kun om plastemballasje. I tillegg kommer økonomisk ansvar for elektriske og elektroniske produkter, batterier, glass, metall, papp og papir. Det er store smutthull, der også.

For alle disse avfallstypene er det produsenter og importører som er definert som forurenser i regelverket. Men dette regelverket er så dårlig utformet at det ikke fungerer. Uansett hvor miljøriktige valg du tar selv, må du ta regningen når andre kjøper dårlige plastprodukter.

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

Systemet svikter

Myndighetene har gjort det for lett for plastsynderne å snike seg unna. Det lønner seg til og med å importere plast og plastemballasje som er så dårlig at den ikke kan gjenvinnes. Da slipper nemlig plastsynderne unna alle kostnader – som dermed legges på det kommunale avfallsgebyret til innbyggerne.

I Norge er det ingen som tar ansvar for å måle hvor mye av ulike typer plastemballasje som faktisk har blitt solgt. Det ansvaret burde selvsagt myndighetene tatt. Når den miljøskadelige og dårlig plasten blir avfall, vil heller ikke myndighetene være med å beregne hva det faktisk koster å hente inn, håndtere, gjenvinne eller brenne avfallet.

I Sverige gjør Naturvårdsverket dette, men her hjemme vil ikke Miljødirektoratet være med på det samme. Det gir gode tider for plastsynderne, og dårlige tider for kommuner som ender med svarteper.

Unødvendig merkostnad

Vi har derfor en ganske utrolig situasjon der norske husholdninger gjennom gebyrer faktisk subsidierer de som

produserer eller importerer skrot, miljøskadelige produkter og dårlig plast. Det er dramatisk for alle som bryr seg om det grønne skiftet, siden det medfører mindre materialgjenvinning. Da hjelper det lite at Stortinget vedtar stadig mer ambisiøse mål for dette. Det dårlige systemet sørger for at målene ikke blir nådd.

Milliardregningen til innbyggerne kan løses med ett enkelt grep – som til alt overmål er både vedtatt og klart til å bli gjennomført: De som har produsentansvaret må ta regningen. Hvis produsentene henter ut all den miljøskadelige og dårlige plasten når kommunene ber om det, vil innbyggere blir spart for regningen. Det ville også bidratt til å spare Norge for ti-tusenvis av tonn med miljøskadelig og dårlig plast hvert år.

Politikerne må ta grep Dagens ordning er en skamplett for Norge og en uakseptabel byrde for norske innbyggerne. For tiden utredes ordninger for produsentansvar på nye områder. De må ikke bli like dårlige. Vi kan heller ikke fortsette å feilsende milliardregninger til norske husstander i «gamle ordninger».

Koselig

Så lenge ingen tar tak i saken, vil det fortsatt lyde svært hult når norske politikere smykker seg med vendinger om at den som forurenser også skal betale. Enn så lenge forvalter de et system som sørger for det stikk motsatte.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Sommerfesten i år blir i Danmark og vi kan sove i telt i hagen til min far.

Jeg har telt vi kan bruke, så det fikser jeg.

Monsen! De teltene... Lånte du de fra nudistforeningen din!

Det forklarer vel hvorfor det ikke er noen teltduk med...

Modernisering av offentlig sektor

MENING

Hvorfor må offentlig sektor moderniseres, ta i bruk ny teknologi og flere digitale løsninger?

Det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi for å tilby innbyggerne enda bedre og mer brukervennlige tjenester og legge til rette for at nye bedrifter kan starte opp basert på nye forretningsmodeller. Digitalisering bidrar til at tjenester blir mer tilgjengelig og ytes på andre måter enn tidligere. Før var fysiske kontor helt nødvendig. I dag kan man få bistand fra Nav på nett, skatteinnkrevingen automatiseres og kontakten mellom myndigheter og skatteyter er blitt digital. Disse tjeneste er tilgjengelig hjemme hos hver enkelt av oss, og er åpent

for publikum 24/7. For å videreutvikle dette må vi ha et regelverk som er med på å skape innovasjon i offentlig sektor.

Høyre ønsker en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov og ingen skal være kasteball mellom ulike offentlige aktører. Derfor må vi jobbe sammen for å gi gode, sammenhengende tjenester som svarer på brukernes behov samtidig som vi sørger for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

I Høyres alternative statsbudsjett for 2023 foreslo vi derfor 16 millioner til StimuLab som prioriterer prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett «faller mellom flere stoler». Det er problemstillinger der du som innbygger for eksempel, må ta kontakt med mange ulike etater i stat og kommune for å løse ett problem. Her

Nedleggelsen av eldreombudet er et svik mot de eldre

MENING

Landets første eldreombud ble lagt ned 1. juli, kun to år etter det ble opprettet. Det er et svik mot de eldste at regjeringen fjerner deres vaktbikkje for å spare småpenger.

Stadig ser vi at eldreomsorgen svikter og at eldre ikke får den oppfølgingen

de trenger. Mange eldre opplever også diskriminering i samfunnet. Derfor var vi i FrP svært fornøyd da Stortinget i 2020 enstemmig vedtok å opprette et eldreombud, etter FrP hadde kjempet for det siden 1990.

Endelig fikk eldre et ombud som kunne tale deres sak dersom de ikke fikk den sykehjemsplassen de hadde krav på, om de ikke fikk en god nok omsorg, eller om de opplevde mye ensomhet eller teknologisk utenforskap.

burde det bare være nødvendig å sende inn informasjon en gang, til en etat, fordi digitale løsninger utviklet på tvers ordner resten.

Høyre mener at innovasjon skjer når offentlige og private aktører møtes, samarbeider om de gode ideene og utvikler gode løsninger og digitale tjenester. Derfor ville vi også satse ekstra på StartOff og vi satte av 10 millioner kroner til formålet. Det ville bidratt til at Startoff kunne bidra til å finne nye løsninger på utfordringer offentlig sektor står ovenfor i samarbeid med Startup-selskaper.

En av utfordringene vi mener digitalisering og ny teknologi kan være en del av løsningen på er demografiutfordringene vi vet kommer. Vi vet at vi blir stadig flere eldre og for å møte demografiendringene mener vi at offentlig sektor må bruke de tilgjengelige ressursene mer effektivt.

Overraskelsen, og ikke minst skuffelsen, var derfor stor da regjeringen i fjor varslet at de ville legge ned eldreombudet, for å spare 10,7 millioner kroner i året. Ovasjonene var voldsomme fra venstresiden om hvor flott det var at ombudet ble opprettet, og de ga full støtte. Men så fort de kom i posisjon, foreslo de å legge det ned. Det smålige kuttet er et av mange eksempler på at Støre og Vedum ikke er villig til å prioritere de eldre i samfunnet vårt. Eldre har blitt en salderingspost siden regjeringen tiltrådte, mens pengesekken er vidåpen når det sløses bort titalls milliarder på rådyre klimatiltak som havvind og batterifabrikker.

Det verste er at regjeringen nå skal

Innovasjon, og ny teknologi, kan gi nye løsninger som gjør det mulig for eldre å bo trygt i eget hjem lenger, og på den måten kan vi benytte kommunens ansatte bedre.

Gode digitale løsninger i seg selv vil ikke løse utfordringene med å gi alle innbyggere gode tjenester. De digitale tjenestene må også være universelt utformede og være enkle å bruke. Derfor prioriterer Høyre både innovasjon i offentlige sektor for å utvikle nye digitale løsninger og samtidig tiltak for å motvirke digitalt utenforskap.

Å motvirke digitalt utenforskap vil sikre at alle innbyggere som ønsker det kan få det digitale påfyllet som trengs for å kunne bruke digitale verktøy og tjenester som vi i dag er blitt så avhengige av.

Anne Kristine Linnestad, Stortingsrepresentant for Høyre

bruke 11 millioner kroner årlig på å opprette ombudslignende ordning for landets kriminelle i fengslene. For denne regjeringen er det åpenbart viktigere at kriminelle får ivaretatt sine rettigheter, enn de som har bidratt til å bygge opp velferdssamfunnet vårt. FrP lover at det første vi skal sørge for, hvis vi igjen får hånden på rattet, er at det igjen skal opprettes et eldreombud. Vårt samfunn har et moralsk og etisk ansvar å ivareta de eldre sine rettigheter, og det blir enda viktigere når vi står foran en kraftig vekst i antallet eldre de neste årene.

Sylvi Listhaug, partileder Frp

Høyeste antall flyktninger noensinne

35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina. (SSB)

Omvendt voldsalarm må brukes mye mer

MENING

Altfor mange mennesker i Norge lever til enhver tid med frykt for å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt fra nærstående. Mennesker som alltid ser seg en ekstra gang over skulderen, er redd for å være alene hjemme eller ikke tør gå ut når det er mørkt. Fysisk og psykisk vold – og trusler fra familiemedlemmer gjør at så mange som om lag 2000 voksne og 1500 barn i Norge bor på krisesenter til enhver tid. At regjeringen nå sørger for at det blir enklere å bruke omvendt voldsalarm er derfor livsviktig.

Kontaktforbud og besøksforbud er aktuelle tiltak for å beskytte personer mot vold og overgrep. Mange voldsutsatte bærer i dag voldsalarm som skal beskytte dem mot en voldelig partner. Samtidig vet vi at partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og at de fleste partnerdrapene skjer etter ett eller flere varsler. Det er offeret som betaler den høyeste prisen for vold i nære relasjoner, men rapporten «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner» fra Menon Economics fra februar i år viser at også samfunnet betaler en høy pris, nærmere bestemt 92,7 milliarder kroner (tall fra 2021).

Ordningen med såkalt omvendt voldsalarm ble innført i 2013 som «innføring av kontaktforbud med elektronisk

kontroll». Kontaktforbud er fastsatt ved dom. Omvendt voldsalarm i disse tilfellene skulle gi bedre beskyttelse for offeret og flytte belastningen ved å bære voldsalarm over på gjerningspersonen. Det er prinsipielt riktig at det er gjerningspersonen som skal bære dette ansvaret heller enn offeret, og det gir også økt livsutfoldelse og trygghet for voldsofre. Likevel har ordningen vært for lite brukt helt siden den ble innført.

Gjennom åtte år, og åtte justisministre fra Høyre og Frp har det altså vært godt kjent at ordningen ikke brukes i tråd med intensjonene og at voldsofre hver dag lever i frykt og utrygghet som begrenser livene deres. Det å styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt, og med det økt bruk av omvendt voldsalarm har vært en viktig sak for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Rett før sommeren kom et konkret forslag fra regjeringen om å utvide adgangen til å ilegge elektronisk kontroll til også å gjelde besøksforbud, og at det er påtalemyndigheten som kan beslutte dette. Det gjør at flere tilfeller faller inn under ordningen og gjør at omvendt voldsalarm kan ilegges på et tidligere tidspunkt i rettsprosessen enn før.

Vold i nære relasjoner er både et alvorlig samfunnsproblem og alvorlig kriminalitet. Vi må ha et helhetlig system på plass til å

forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge slik kriminalitet. Når Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå styrker og forbedrer ordningen med omvendt voldsalarm er det en del av et helhetlig arbeid mot vold. Det vil bety mye for mange voldsutsatte.

Else Marie Rødby Stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av justiskomiteen

Arbeiderpartiet bløffer oss pensjonister

MENING

Denne våren har både Arbeiderpartiet og Senterpartiets forøkt å skryte på seg en prioritering av oss pensjonister. Det er feil. Regjeringen etterbetaler for lav pensjon i fjor, og kaller det en satsing i år.

Vi er over én million pensjonister i Norge. Vi er mange med lang og stolt yrkeskarriere bak oss. Som takk for arbeidet har politikerne, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne utviklet et bærekraftig pensjonssystem som også har et bredt flertall bak seg i Stortinget. Derfor er det uverdig når Arbeiderpartiet og Senterpartiet forsøker å bløffe oss.

et oppgjør på 8,5 prosent i år, er ikke det riktig. Store deler av økningen kommer fordi vi skulle fått mye mer i fjor. Regjeringen la til grunn feil anslag for prisvekst i 2022 som gjorde at pensjonen ble for lav. Når Vedum og Støre i år «satser» på pensjonistene er det historieomskriving ettersom pensjonistene bare får etterbetalt det vi rettmessig skal ha.

Du har ikke en snill sjef hvis han betaler deg dobbelt månedslønn når han egentlig glemte å gi deg lønn forrige måned.

I tillegg til etterbetaling av pensjon fra i fjor, skryter regjeringspartiene av skattelettelsen vi får. Problemet er bare at den utbetalingen ikke kommer i år, men sammen med skatteoppgjøret neste år. Dessuten er dette en «skattelette» som egentlig bare justerer grensen for inntektsskatten slik at minstepensjonister fortsatt

ikke skal betale skatt av pensjonen sin. Det gjorde også Solbergregjeringen hver gang minstepensjonen økte. Regjeringspartiene samler altså opp etterbetaling av pensjon som vi skulle hatt i fjor og skattelettelser vi skal få neste år, og kaller det en “satsing”.

Sannheten er at vi får akkurat det et enstemmig Storting i 2020 vedtok at vi skal få. Det er Stortinget, ikke Vedum, som har vedtatt at pensjonene skal reguleres med gjennomsnitt av pris og lønnsvekst, og at vi kompenseres året etter hvis prisanslaget som ble lagt til grunn var feil. Ap og SP fremstiller det som et politisk grep når det i realiteten bare er den måten vi har vært enige om å regulere pensjon med.

Norge skal ha et bærekraftig pensjonssystem som sikrer gode vilkår for pensjonistene. Både for oss som er det i dag og for de som kommer etter oss. I

regjering økte Høyre sammen med de borgerlige partiene pensjonen for enslige minstepensjonister fem ganger, som ga rundt 1 750 kroner ekstra per måned. Solberg-regjeringen ga skattelette, og reduserte avkortingen for gifte og samboende pensjonister.

Jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde en mer ærlig tone i debatten om pensjon. Pensjonsdebatten er rett og slett for viktig til å bli bruk til lettbeinte populistiske oppslag i landets aviser.

Lars Myraune, leder i Senior Høyre

Elever som møter opp på skolen lærer mer

MENING

Når Arbeiderpartiet vil skrote fraværsgrensen, glemmer de at det er elevene som taper. En skole uten fraværsgrense er en skole med høyere fravær og mindre læring.

Å stille krav til at elever møter opp, er å bry seg om elevene. Derfor innførte regjeringen Solberg en grense for udokumentert fravær for elever som går på videregående skole. Resultatet har vært uten sidestykke i norsk skolepolitisk historie. Fafo sin evaluering av fraværsgrensen viser at fraværet har gått ned med i gjennomsnitt 27 prosent og elevene lærer mer. Samtidig fullfører rekordmange elever videregående. Tallene er ikke bare for statistikkens skyld.

For hver elev som fullfører skoleløpet, er det et ungt menneske med større mulighet til å mestre både livet og arbeidslivet. Uten fullført videregående øker sannsynligheten for å falle i utenforskap.

Likevel har Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt at fraværsgrensen skal skrotes og de skaper med det uro i skolene om hvilke regler som skal gjelde. Med dette fortsetter Arbeiderpartiet å reversere en skolepolitikk som fungerer; som har fått fraværet ned, og som bidrar til at flere fullfører. Det bekymrer meg.

Fraværsgrensen er selvsagt ikke det eneste tiltaket for å hjelpe elevene. Den var aldri ment som eneste løsning. Særlig de sårbare elevene må hjelpes med andre verktøy enn fraværsgrensen. Men et bevisst forhold til fravær gjør at skolen tidligere ser elever med høyt

fravær. Å bygge et sterkere lag rundt elevene som trenger det mest, er en av de viktigste prioriteringene for å lykkes. Men for å bygge et sterkt lag rundt eleven trenger vi også at elevene møter opp på skolen. Derfor er jeg glad for at Høyre har fått gjennomslag for at skolen skal følge opp fravær gjennom hele skoleløpet.

Det er ingen motsetning mellom elevenes opplevelse av trivsel og mestring på skolen, og å beholde fraværsgrensen. Snarere tvert imot. Arbeidet med trivsel og mestring starter tidlig i skoleløpet. Derfor har Høyre lagt frem 80 tiltak for hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen bedre og mer motiverende. Et av forslagene handler om å gi skolene en plikt til å gi intensiv opplæring til elever med svake ferdigheter i lesing, skriving og regning. Rett og slett fordi elever som mestrer

Vil du legge ned småskolene?

- stem Høyre!

MENING

Jeg setter meg i bilen litt før kl. 08 en helt vanlig hverdag og retter nesa mot jobben. På veien ned boligfeltet i Kilsundskauen kjører jeg sakte fordi små, mellomstore og større barn med sekk på ryggen på vei til skolen. Flere vinker til meg og smiler store smil og ser fram til en ny dag på skolen. Sin nærskole. En skole som det faktisk går an å gå til på en trygg måte, både når de skal på skolen og på fritiden. Slik som dette er det fremdeles i de lokalsamfunnene i Arendal som har småskoler. Ja, vi har faktisk NÆRskoler! Eydehavn, Strømmen, Rykene, Myra, Flosta, Sandnes og Nesheim er velsignet med dette. (Bare for å gjøre det klart: Jeg vil bruke begrepene nærskoler og småskoler litt om hverandre i denne teksten. Men jeg er sikker på at du forstår at det gjelder de 6 skolene nevnt rett over her).

Det er fordi det er Arbeiderpartiet som har vært styringspartiet i de siste 8 årene, at disse 6 skolene har fått eksistere. Hvis det hadde vært Høyre som hadde vært det sittende styringspartiet, hadde mest sannsynlig saken vært en helt annen. Høyre har i flere av sine forslag til budsjett i disse 8 årene foreslått å legge ned eller fase ut noen av de nevnte nærskolene. Ett eksempel på dette er Høyres forslag til budsjett som

ble lagt fram i formannskapet 17.12.2020. Bare litt over ETT år etter forrige valg viser Høyre sitt sanne ansikt med hva de vil med våre nærskoler. I saksprotokollene fra denne dagen står det at Høyre ville ta fra følgende nærskoler sine budsjetter (på ulike tidspunkter):

• Eydehavn skole skulle fratas sine 6.5 mill.

• Strømmen skole sine 3.3 mill.

• Sandnes skole sine 3.8 mill.

• Og til slutt Nesheim sine 6.3 mill.

• Rykene og Flosta ble i denne omgangen «spart».

At en skole blir tatt fra sine budsjetter er ensbetydende med at skolene blir lagt ned. Høyre er krystallklare i dette forslaget til budsjett at strukturendringer må gjennomføres (strukturendringer; fancy ord, ikke sant? På noe som er så rått og brutalt, som å legge ned en skole). De sa videre at de ville heller bruke penger på kvalitet i skolene istedenfor bygninger. Bygninger?! Alle skoler har jo mennesker inni også! Elever. Lærere. Ledelse. Fagarbeidere. Vaktmestere. Kantinemedarbeidere. Renholdsarbeidere. Folk som har sitt daglige virke der!

I budsjettene de følgende årene er ikke Høyre like krystallklare som i 2020. Men det er jo naturlig! Valget i 2023 nærmer seg, og da må de kamuflere de virkelige intensjonene sine. De vil ikke tape stemmer, må vite. Men vi kan ane disse intensjonene i forskjellige fora. De sier

slik som: «Det fødes bare så og så mange barn….» «Til høsten begynner det BARE så og så mange barn i 1.klasse….». Jeg oppfatter dette som tilslørte trusler rundt at det må komme/fødes flere barn for at nærskolene skal bestå. Men nå, bare noen måneder før valget har Høyre ikke snakket om dette i det hele tatt. For det vil Høyre garantert tape stemmer på. De styrer fokuset over på mer «sexy» temaer som mobilfri skole (hvorfor ikke la læreren styre dette selv, liksom?), mer lesing og matematikk i skolen, mer ressurser til tverrfaglige team rundt eleven, osv. (misforstå meg rett, dette er også viktige temaer).

Det skal heller ikke stikkes under en stol at sist Høyre styrte Arendal før 2015, ble Løddesøl skole lagt ned. Men ble det spart penger på dette? Neppe. Igjen er ei lita bygd som føler et stort tomrom. Triste greier. Heldigvis klarte Arbeiderpartiet å redde Nesheim skole i den samme perioden, selv om dette ikke hjelper Løddesøl så mye. Hva gjør så dette «nedleggingsspøkelset» med små lokalsamfunn? At år på år så foreslås det å legge ned de små nærskolene i sitt forslag til budsjett? Både av kommunedirektør og ymse partier? Det LØNNER seg ikke, argumenteres det. Skolene går i TAP, sies det. Det skaper en følelse av utrygghet og uforutsigbarhet. Og ikke minst utmattelse. For barn. Foreldre. Besteforeldre. Familiene. FOLK. Skoler er ikke bygninger og bunnlinja, skolene er FOLK.

skolehverdagen trives bedre.

Fraværsgrensen forbereder dessuten elevene på livet etter skolen. I arbeidslivet har man også begrenset antall egenmeldingsdager, man må dokumentere fraværet sitt og møte opp hvis man ikke er syk. Derfor handler ikke bare fraværsreglementet om at læreren skal møte eleven i klasserommet, men også om at elvene skal lære seg å håndtere forventningene man møter senere i livet.

Fraværsgrensa handler ikke bare om å forberede elevene på livet etter skolen. Den er lærerens viktigste verktøy for å kunne møte hver enkelt elev. Det er viktig for læring og klassefellesskapet.

Jan Tore Sanner, Høyres skolepolitiske talsperson

Skolene er også ofte selve livslinjen i et lokalsamfunn. Der skjer det mer enn bare undervisning. Der er det 17.mai-feiring, korpsøvinger, skoleball, svømmetrening og foreldremøter. Det er et samlingspunkt for hele bygda! Og de aller fleste foreldre ØNSKER seg en skole i umiddelbar nærhet og helst gangavstand fra der man bor når deres lille, håpefulle skal begynne i 1. klasse. Det er mulig både på Eydehavn, Flosta, Nesheim, Strømmen, Rykene, Myra og Sandnes. Hvis disse skolene legges ned, tror jeg at lokalsamfunnene rundt vil sovne. De fleste småbarnsfamiliene vil velge seg til storskolene i Arendal andre steder. Sad but true, som Metallica synger. Vi i Arbeiderpartiet mener at levende små lokalsamfunn, trygghet, nærhet og forutsigbarhet for nærskolene skal ikke måles i kroner og øre. Og barnetallene går i bølger. Dem som bor i disse lokalsamfunnene er ikke forutsigbare «dispensere» som får barn på kommando fordi skoledriften skal «gå i pluss».

Arbeiderpartiet vil at HELE Arendal kommune skal oppleve vekst. Ikke bare områdene som har elevantall 300 elever eller mer. Å legge ned småskolene er første steget mot sentralisering og den sikre død for lokalsamfunnene.

Så valget er enkelt når du står foran valgurna i september:

Vil du bevare småskolene i Arendal kommune? Stem Arbeiderpartiet.

Vil du legge ned småskolene i Arendal kommune? Stem Høyre.

Anniken Solfjeld Pedersen Listekandidat for Arendal Arbeiderparti

Årets tall viser at kommuner ligger foran fylkeskommuner og statlige virksomheter i tilbudet av tiltak for brukere med svak digital kompetanse. Ni av ti kommuner tilbyr fysisk veiledning, og seks av ti gir opplæring i digitale ferdigheter. (SSB)

Ny plan for flere fosterhjem

MENING

At barn må vente lenge, eller flytte mange ganger mellom fosterhjem er virkelig helt uholdbart. Blant mange initiativer for å trygge barns oppvekstsvilkår, tas det nå derfor nye grep også for flere og trygge fosterhjem.

Å sørge for at barn har en god oppvekst, må være av de aller viktigste oppgaver for fellesskapet. Særlig må samfunnet bidra til alle som vokser opp i familier som sliter ekstra. Noen ganger må løsningen bli at barn og unge i en kort eller lang

Annonser:

periode flytter ut av familien, for å sikres en trygg hverdag. Det viktigste tiltaket da er fosterhjem.

Fra den senere tid vet vi at snaue 10 000 barn hadde bosted utenfor hjemmet, etter initiativ fra barnevernet. 84 prosent av dem bodde i fosterhjem, og stadig flere bor i slekts- eller i nettverkshjem. I april nå ventet 198 barn, og en hovedgrunn til at for få tar på seg å være fosterhjem, er manglende tilbud om oppfølging, og at mange av barna har store omsorgsbehov og utfordringer.

Regjeringen jobber nå med ei fosterhjemsmelding, men behovet for rask oppfølging for å hindre at barn står i en

uholdbar kø, har nå ført til en plan for fosterhjemsrekruttering. Fosterhjem som står i særskilt krevende situasjoner skal få mer hjelp. Samarbeidet mellom Bufetat og kommunene skal styrkes. Og, slik mange fosterforeldre har etterlyst, skal det endelig bli en døgnbemanna hjelpetelefon. At mange fosterhjem nå rekrutteres blant familie og nettverk er bra. Slik kan barn som ønsker det fortsette i samme klasse og på samme fotballtrening.

Av Ragnhild Male Hartviksen Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Vanlige folks trygghet over skattelette til de rikeste

MENING

I skyggen av de store krisene, legger Arbeiderpartiet stein på stein for sikre en mer rettferdig politikk på arbeids- og sosialfeltet. Vi prioriterer folks trygghet over skattelette til de rikeste. Årets statsbudsjett og det nylig vedtatte reviderte nasjonalbudsjettet forsterker denne politikken ytterligere.

Arbeid til alle er jobber nummer én, og det er en jobb vi lykkes godt med. I 2022 kom over 100 000 flere i jobb. Til tross for at ledigheten fortsatt er rekordlav er det fortsatt for mange som står utenfor arbeidslivet. For Arbeiderpartiet er målet full sysselsetting og da må vi

sette alle kluter til for å hjelpe folk inn i arbeid. Nå er det de neste 100 000 det gjelder. Vi har lansert en ungdomsgaranti for å gi tettere oppfølging av unge som står utenfor jobb. Vi har vedtatt et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, og vi satser videre på tilrettelagte arbeidsplasser og arbeidstrening.

I enigheten som nå er inngått med SV om revidert budsjett fortsetter vi på denne kursen. Fra 1. juli øker barnetrygden med 200 kroner i måneden for barn over 6 år, og sosialhjelpssatsene justeres for å møte folks utfordringer i dyrtida. Vi ble også enige om å øke bevilgningen til funksjonsassistanse i arbeidslivet, for å sikre at flere med funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet. Vi skal også utrede modeller

for å la uføre med restarbeidsevne få bedre uttelling for arbeid. Tidligere har vi økt pendlerfradraget, dobla fagforeningsfradraget og forsterket satsingen på hele faste stillinger. I sum er dette politikk som virkelig monner. Både for å sikre trygghet i arbeidslivet, men også for å sikre dem som av ulike årsaker står utenfor.

Arbeids- og sosialpolitikken virker også sammen med andre satsninger på velferdsstaten. Vi har utvidet tilbudet for gratis tannhelse, sørget for at kjernetiden i SFO blir gratis for førsteog andreklassinger, sikret billigere barnehage og styrket brillestøtten for barn. Dette er en politikk som vil gjøre livet bedre for mange mennesker i hele landet. Jeg er stolt av dette, men også

utålmodig fordi vi er langt fra ferdige og vil så mye mer.

Norge står overfor en rekke store utfordringer. Sterk prisvekst og høyere renter, en usikker geopolitisk situasjon og en flyktningstrøm gjør at det er store oppgaver som skal løses. Arbeiderpartiet har svarene som kan lede oss ut av dette – med fokus på trygghet, velferd og fellesskap.

Tuva Moflag, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Regjeringen gjør Norge til europamester i skatt

MENING

Vi liker at Norge gjør det bra i sport, og noen har tidligere uttalt at «det er typisk norsk å være god».

Det er stor stas når nordmenn vinner gull i et EM. Hvis skattelegging hadde vært en idrettsgren skulle vi gratulert regjeringen Støre og finansminister Vedum som europamestere i økte skatter og avgifter. De ville fått en fin pokal til kontoret sitt. Norge ligger nå nemlig på topp i Europa i skattlegging av næringslivet.

Beskatningen av norske selskap og eiere gjennom selskapsskatt og utbytteskatt setter Norge på tredjeplass blant de europeiske OECD-landene, bare slått av Danmark og Irland. Legger vi til formuesskatten, som bare Norge og Sveits har, rykker vi fra resten av feltet. Det norske skatteregimet gjør Norge til europamester i næringsbeskatning i 2023.

Det er ingen tvil om at det er Støreregjeringen som må ta æren. Den har økt både utbytteskatten og formuesskatten etter at den tiltrådte i 2021, og innførte lakseskatten i år – med tilbakevirkende kraft. Støre-regjeringen er blitt historisk for skatteløftet på svimlende 42,8 milliarder kroner i 2023. De har til og med overgått

partiet Rødts ambisjoner i skatteøkninger. Men skattlegging er dessverre ikke en idrettsgren. Statskassen blir riktignok en vinner, men det norske samfunnet taper. For at det norske samfunnet skal bli vinnere må folk og bedrifter få økonomisk handlefrihet til å ta sine egne beslutninger. Denne regjeringens rekordhøye skatteog avgiftsinnkreving som omfordeles gjennom subsidier til gode formål, slik som grønne satsinger og batterifabrikker som kanskje aldri blir lønnsomme, gjør at bedriftenes handlingsrom blir mindre og mindre. Dette begrenser privat initiativ og kreativitet, og hemmer økonomisk utvikling på lenger sikt. Et høyt skattenivå

bidrar til å redusere arbeidsinnsatsen og vrir investeringer bort fra Norge.

Skattesystemet må motivere til investeringer, vekst og nyskaping. Ønsker vi et samfunn med bedrifter i vekst, må staten slutte å forsyne seg så grovt av de verdiene som skapes

De galopperende skatteøkningene fører til at kompetanse og kapital blir en eksportartikkel fra nasjonen Norge til utlandet, med dårlig avkastning. De investorene og humankapitalen som er flyttet ut vil i større grad gjøre sine investeringer i utlandet hvor den politiske risikoen er mindre enn her hjemme.

Dette er ikke løsningene norske investorer ber om for å styrke norske bedrifter og verdiskapningen her hjemme. Vi trenger en regjering som samarbeider med næringslivet for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser og et skattenivå som bidrar til bygge og sikre norske arbeidsplasser. Norge trenger mer enn noen gang et sterkt FrP i regjering.

Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, Fremskrittspartiets medlemmer i Stortingets næringskomité

REISE

Dropp Lofoten, dra

Drømmer du om å feriere i Nord-Norge – men frykter at Lofoten blir for folksomt? Her er de beste alternativene.

At Lofoten er et fantastisk reisemål, er det ingen tvil om. Akkurat hvor mange som besøker øygruppa hvert år, finnes det ingen sikre tall for. Men mange rapporter avslører at den store turiststrømmen er en belastning både for de cirka 24.600 innbyggerne og turistene selv.

I januar avslørte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) nyheten om at kommunene i Lofoten blir de første i Norge som får innføre turistskatt. Avføring, søppel, villcamping og nedtråkket natur er blant problemene som må ryddes opp i. Samtidig finnes det mange andre flotte reisemål i Nordland, mange av dem nær Lofoten, der turistene er betydelig færre. De tre turekspertene Dag Terje Klarp Solvang, Renate Sandvik og Torild Moland tipser om de beste alternativene.

Hinnøya og Vesterålen

Turglade Dag Terje Klarp Solvang er generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT). I disse dager er han aktuell med boka «Våre best bevarte hemmeligheter» der han kommer med sine beste tips til mindre kjente ferieperler. – Jeg tror det er viktig å spre litt trafikk, så ikke alle samles på de samme stedene. Noen vil kanskje tenke at et av de utvalgte stedene ikke er en hemmelighet, fordi det er deres nærmeste turområdet, men det betyr ikke at alle andre vet om området. To av hans favoritter – Jonsheimen på Hinnøya, og fjellene i Vesterålen – ligger rett ved Lofoten.

– Jonsheimen er et fantastisk turområde. Her har DNT laget en trekant-tur, der man for eksempel kan legge inn to overnattinger i forskjellige hytter. Turen til Haakonsbu-hytta i Jonsheimen er godt merket og enkel å finne, forklarer han. Vesterålen, rett nordøst for Lofoten, har et alpint terreng rundt 1000 meter over havet.

– Der er det bratte, spisse fjell og et veldig fascinerende fjellområde, sier Solvang. Et generelt turtips fra Solvang er å bruke nettstedet ut.no, som har godt beskrevne ruter for hele landet.

– DNT utvikler nettstedet sammen med Statskog og Friluftsrådenes landsforbund,

VESTERÅLEN: NAUST OG BÅTPLASSER I VESTERÅLEN. FOTO: TORILD MOLAND / PRIVAT

og store deler av friluftstilbudet i Norge er samlet der, med både badeplasser, turruter og hytter. Kartfunksjonen fungerer også offline, sier Solvang.

Landsdelen har alt Torild Moland er ansvarlig redaktør for magasinet Vagabond Reiselyst. I år kom hun med boka «Eventyrlige opplevelser i Nord-Norge».

– Jeg har skrevet tre reisebøker før denne, men da jeg skulle velge kun én landsdel å fokusere på, var Nord-Norge et klart førstevalg. Denne landsdelen har alt: spennende historie, imponerende natur, sinnssykt vakre strender og landets hyggeligste folk.

Moland anbefaler en tur på tvers av NordNorge. Og i likhet med Solvang trekker hun fram Vesterålen som et godt alternativ til Lofoten.

– Vesterålen er lett tilgjengelig enten med ferge fra Bognes til Løddingen, om man er på roadtrip, eller med fly til Andenes eller Stokmarknes. Det er mange fine steder å bo, som for eksempel Ringnes resort eller Andøya Camping.

Helgelandskysten

Helgelandskysten er et annet av Molands favorittområder.

– Her finner man den samme dramatiske naturen som i Lofoten og Vesterålen, med høye fjelltopper som stuper dramatisk ned

i havet, kantet av turkist vann og solgylne strender. Badetemperaturen trenger vi derimot ikke å snakke om, smiler hun. Frister det med øyhopping, er det fullt mulig på Helgelandskysten. Om sommeren går fergeruta NEX1 i hurtigtrafikk mellom Sandnessjøen og Bodø, med mange stopp underveis – blant annet Nesna, Stokkvågen, Lovund, Træna, Myken, Rødøy, Ørnes og Støtt. NEX2 går fra Bodø og nordover.

– Med Travel Pass Nordland kan man bruke båtene i et hop-on/hop-off- system og reise så mye man vil i en hel uke med hurtigbåt, ferge og buss.

Selv er hun ekstra glad i øyene Dønna og Herøy på Helgelandskysten. Her frister

OLE JOHANNES FERKINGSTAD NTB

68 % av strandsonen tilgjengelig for alle

Omkring 32 prosent av strandsonen langs Norskekysten er utilgjengelig for allmenn ferdsel. I indre Oslofjord er rundt 30 prosent av strandsonen tilgjengelig, mens for Oslofjorden i sin helhet er om lag 40 prosent av strandsonen tilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold. (SSB)

heller hit!

toppturer, ensomme strender, røde og hvite rorbuer, historiske skatter og et vakkert øyrike man helst burde sett fra fugleperspektiv.

Senja

Reiseblogger Renate Sandvik fra Bodø har reist over hele verden, men blir aldri ferdig med Nord-Norge. Hun er veldig glad i både Vesterålen, Ofoten og Helgelandskysten, men trekker også fram Senja som et flott reisemål. Øya, som ligger mellom Tromsø og Harstad, er Norges nest største etter Hinna (Svalbard ikke medregnet).

– På Senja finner man steile, dramatiske fjell ut mot havet, med sjarmerende fiskevær der imellom. Selv om det er mange som reiser hit på sommeren, er

det som regel færre turister enn i Lofoten, sier hun.

Verdensarvøyene Vega, som har fått flere besøkende etter at Vegatrappa sto ferdig, er enda et storslått reisemål i Nordland. – Det er en fantastisk opplevelse å følge trappen opp på fjellet. De ekstra eventyrlystne kan velge en via ferrata, altså en klatrerute, opp.

Til slutt tipser hun om favoritten Træna. – Træna, og da spesielt øya Sanna med sine svært spesielle fjellformasjoner, har blitt et populært sted å besøke – spesielt i forbindelse med Trænafestivalen. Her finner du flust av overnattingsmuligheter.

HESTEN : På Senja ligger den karakteristiske fjelltoppen Hesten. Foto: Renate Sandvik / Privat

VERDENSVANT: Den verdensvante reisebloggeren Renate Sandvik fra Bodø trekkes fortsatt Nord-Norge. Foto: Renate Sandvik / Privat

SENJA: Nord-Norge har mange spektakulære fjellområder. Her fra en nasjonal turistvei på Senja. Foto: Torild Moland / Privat

Tips oss:

Tlf: 40 69 22 22

post@arendalstidende.no

Visste du at..

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00