Arendals Tidende uke 30

Vil tilby Escape Room i dagsturhyttene

Agder fylkeskommune skal nå utvikle et Escape Room-tilbud, et minibibliotek, på dagsturhyttene som bygges.

Side 8

Arendals Tidende

Uke 30 2023 |

18 |

Mer miljøvennlig og bedre for til kuene:

Klimaendring gleder bonde

Den «selvfølgelige» maten

Mat er blitt så selvfølgelig i landet vårt at vi på mange måter – jatar den nettopp som en selvfølge. Matvarer er noe vi kjøper i butikken, der er det nok å velge mellom. Landbruksoppgjøret er noe de færreste på våre kanter gidder å by seg med eller debattere.

Side 2

Nytt prosjekt «Bevar Raet»:

Gårdbruker Einar Høystad er en av gårdbrukerne i Arendal som i år har utnyttet klimaendringene og satset på den varmekjære maisplanten til kufor. Her i den 50

mål store maisåkeren på Woie i Austre Moland.

-Denne åkeren vil gitt 150 til 200 rundballer

gras, men da måtte jeg slå fire ganger. Med mais er det kun én innhøsting, og maisen er mer næringsrik, sier den unge melkebonden fornøyd.

Side 4-5

Et nytt prosjekt ledet av Agder fylkeskommune har som mål å legge til rette for ta bedre vare på livet under vann i Raet nasjonalpark.

Side 13

VARMERE KLIMA: Et varmere klima de siste årene har gjort det mulig å legge delvis om fra gras til fôemais, et både arbeidsbesparende, mer miljø vennligere og et mer næringsrikt fôr enn gras.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Leder

Mediekonsulent

Eriksen | Mob. 410 20 737

Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Mat er blitt så selvfølgelig i landet vårt at vi på mange måter – ja - tar den nettopp som en selvfølge. Matvarer er noe vi kjøper i butikken, der er det nok å velge mellom. Og rikelig. Landbruksoppgjøret er noe de færreste på våre kanter gidder å by seg med eller debattere. Stort sett er det når melkeprisen eller tomatene spretter et par kroner opp debatten popper opp om dyrtid og altfor høye matvarepriser. Når Arendals vekst og økonomi står på dagsorden eller diskuteres folk seg imellom, går det nærmest ensidig ut på industri, ny teknologi, arealplanlegging knyttet til bolig og næringsvirksomhet og vei. Merkelig nok, for Arendal er en av landsdelens største landbrukskommuner. Blant annet med den største melkeproduksjonen innenfor gamle Aust-Agder fylkesgrense. Også jordbruksproduksjonen utenom gress er betydelig for flere vekster.

Merkelig nok synes store flatsprengte industriarealer å være selve symbolet på den gode utviklingen i kommunen. Det er jo også riktig, men det betyr ikke at vi kan nedprioritere viktigheten av primærnæringen. Arendal har en særdeles stor og viktig stab flinke bønder, som viser evne, vilje og har stor kompetanse i å drive de forskjellige virksomhetene innen hele landbruksnæringen.

Selv om det lokale landbruket i Arendal har store utfordringer knyttet til de naturgitte betingelsene, har de historisk sett vært viktige aktører på lokalmarkedet. Med dagens kjedebutikker og et importvern som er mer teoretisk enn i virkeligheten, skal det mye til å oppnå god nok lønnsomhet. Til tross for at landbruket i Arendal sysselsetter forbausende mange årsverk er det lite lokal drahjelp fra det offentlige for å bedre lønnsomhet og sikre matproduksjonen her. Noe av utfordringen ligger i den økende mekaniseringsgraden ellers i landet, der Arendals-bøndene har vanskelig for å følge med på med en jordlapp her og en der. Eller som en bonde sa, «jeg bruker mere tid på traktoren langs landeveien enn på jordene.» Et tiltak som ha vært drøftet på landsbasis for å opprettholde matproduksjonene i slike områder der mekaniseringsmuligheten i seg

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

selv bidrar til å dytte lønnsomheten ned, er forslaget om at alle åkere under et visst antall mål skulle gis ekstra tilskudd. Dette er i alle fall et tiltak som er konkret og som kan virke. De store utfordringene for matproduksjon i Arendal er ellers knyttet til gjengroing og nedbygging av matjord. En nedbygging som går stille og langsomt for seg, men kontinuerlig. I vår vedtok bystyret en strategiplan for landbruket i kommunen. Av den fremgår det 0-visjon for nedbygging av jordbruksareal. Men dette vedtaket synes glemt like fort som det ble vedtatt, både av politikerne, administrasjonen i både kommunen og fylkeskommunen og tiltakshavere. Blant annet vil den nye industriveien fra Neskilen til Heftingsdalen gå tvers gjennom gården Nasland på Helle, hvor det har vært drevet gårdsbruk i flere hundre år. Nå blir denne landbrukseiendommen rasert. Omtrent samtidig med dette vedtak i Arendal bystyre om 0-visjon, kom også staten med et tilsvarende dokument, der de heter seg at vern av matjord skal være overordnet alt annet –likevel går statsforvalteren i Agder ut like etter og anbefaler ny E18 over jordene på en gammel landbrukseiendom i Tvedestrand for å ivareta det biologiosker mangfoldet i skogen der man også kan anlegge veien. 0-visjonen ble også vedtatt i Agder fylkeskommune – men hvem bryr seg? Ingen.

Dette viser hvor langt det er mellom ord og handling, og hvordan lokal matproduksjon hele tiden taper der det er snakk om «fremtidsrettet» infrastruktur og industri.

Kanskje burde vi ha lært litt av krigshandlingene i Ukraina og den usikkerheten som nå viser seg med hensynet til matforsyning i verden – og tenke slik at hver eneste jordskorte er vel verd å ta vare på.

Det er en rekke tiltak en kommune som Arendal kan gjøre for å bidra – om viljen og forståelsen er til stede. Dessverre synes begge deler å mangle.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Klimaendring gleder

Bølgende maisåkere er et nytt syn i Austre Moland. Det milde klimaet de siste årene gjorde at Einar Høystad i år forsøker seg med mais i stedet for gras. – Det betyr at jeg nå kan høste én gang i stedet for fire, og få mer utbytte av foret, sier den fornøyde melkeprodusenten.

26 år gamle Einar har 60 melkekuer på Woie, det største bruket av Arendals 16 melkeprodusenter. Muligheten av å spe på foringen med mais er han svært glad for:

-Her på Woie har jeg en åker med 50 mål mais. Dette tilsvarer 150 til 200 rundballer med gras. Men da måtte jeg høste fire ganger, denne maisåkeren kan jag slå én gang, sier han.

Også Olaf Brovoll som driver stort med melkeproduksjon like i nærheten, har rundt 50 mål med mais.

Einar forteller om flere fordeler med å bruke formais:

- Mais inneholder mer stivelse en gras, og gir derfor mer melk. Denne planten er også mer næringsrik, slik at jeg kan redusere bruken av kraftfor, forteller Henning. Han legger til at dyrking av mais også krever mindre tilskudd av kunstgjødsel.

Også oppbevaringen gjennom vinteren er miljø- og ressursbesparende:

- Den legges i en haug rett på bakken med en presenning over, uten bruk av

kjemikalier eller noen form for tilsettinger, der holder den seg gjennom hele vintersesongen.

- Var du spent på hvordan det ville går da du sådde mais i vår?

-Det vare jeg, men dette ser veldig, veldig bra ut, smiler han og ser utover det irrgrønne og frodige havet av to meter høye planter. Nå venter han at de begynner å sette fruktkolber i løpet av et par uker.

- Det fine med maisen er at vi kan bruke hele denne store planten, sier han.

NILS PETTER VIGERSTØL post@arendalstidende.no

50 MÅL: Gårdbruker Einar Høystad i sitt 50 mål store maisåker på Woie i Austre Moland.

gleder Molands-bønder

- Hvordan foregår innhøstingen?

- For snart 20 år siden begynte noen i Lillesand å forsøke seg med mais til fôr. De har investert i mye utstyr etter hvert, og vi leier inn hjelp derfra. De kommer med en maskin som minner om en skurtresker, og har en skjær på 5-6 meter bredde som kutter plantene ca. 20 cm over bakken, mens resten av planten snittes opp, rasjonelt og greit, sier han.

Maisplanten bak hønsehuset

En liten historie som kanskje vitner om den klimaendringen vi har opplevd siden midten av 1900-tallet. Som elev på Eydehavn skole husker jeg en gang på slutten at 1950-tallet at vi læret om mais i naturfag- eller geografitimen.

Da fortalte skolebestyrer Andreas Abelsnes om denne for oss eksotiske planten vi aldri hadde sett, og han fortalte at Norge var for kaldt til at den kunne dyrkes her. Så hentet han en

Fra Norsk landbruksrådgiving heter det om maisdyrking: Mais er en varmekjær vekst som kan dyrkes i de varmeste jordbruksområdene her i landet, særlig langs kysten, der risikoen for tidlig nattefrost er begrenset. Maisen er også sensitiv for frost om våren. Lune sørvendte arealer med lett jord kan gi ekstra gode resultater. I sommerhalvåret er det lang daglengde og høy global innstråling noe som bidrar positivt til maisdyrking i Norge.

Når vekstsesongen er lang nok og døgngradene høye, kan mais gi store

Flere har de siste årene gått over til mais i tillegg til gras. Blant annet i Vestfold der fôrmais nå er ganske vanlig.

- Det er bare her langs kysten i sør det er mulig å dyrke den, for mais er en plante som trenger mye varme og spesielt løst jordsmonn. Derfor er vi som bor slik til at vi har mulighet til å dyrke mais heldige, og noe vi må utnytte, sier den unge gårdbrukeren.

diger tørket maisplante med blader og maiskolbe som han viste fram. En så rar plante hadde vi aldri sett.

Gitt til skolen av min bestefar Careleus som en sjeldenhet, den hadde vokst opp bak hønsehuset hans i Breivik av sådd seg selv av en fôrblanding.

Nå er det flere år siden vi har sett bølgende åkere med mais planter på Tromøy – og nå synes maisen å bli en helt alminnelig vekt i kulturlandskapet vårt. NPV.

avlinger og et godt, smakelig og næringsriktfôr som kan øke grovfôropptaket. Innsatsfaktorene er lave, men maisen krever en god del mekanisering som ikke trengs i grasdyrking.

Det er ikke å forvente at maisen blir moden hver vekstsesong. Det betyr at vi ikke får den ønskelige mengden av stivelse per kg tørrstoff vært år, som vi ser i andre land. Selv om maisen ikke oppnår høy nok stivelse vært år, så får vi i de sørligste områdene allikevel ønskelig volum.

aktuelt

Bekymrer båtførere i gamle Aust-Agder:

Grunnstøting og andre båter i høy fart og med promille

Ikke alle finner den «roen» de skulle ønske når de ferdes til sjøs, men spesielt tre ting bekymrer mer enn noe annet

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Promille, høy fart og skumle skjær står for mange av de mer alvorlige ulykkene til sjøs. Det vises igjen i en undersøkelse Ipsos nylig har gjort for Gjensidige.

Vi har spurt 200 mennesker over 18 år i gamle Aust-Agder som eier eller disponerer båt om hva som bekymrer mest ute på sjøen.

Allerede før sommeren har startet for fullt, er det registrert mange alvorlig båtskader, også med personskade. Arne Voll er kommunikasjonssjef i Gjensidige og krysser fingrene for at årets båtsesong, kan ble en sommer vi kan se tilbake på med glede, også når det gjelder skadetall.

Dette bekymret båteierne i Aust-Agder mest:

1. Å kjøre på skjær – 42 prosent

2. Promillekjøring – 38 prosent

3. Høy fart hos andre båtførere

– 32 prosent

4. Ikke se/kjøre på folk som bader

– 29 prosent

5. Farlige situasjoner p.g.a. vannscootere

– 24 prosent

6. Ikke oppdage andre kajakker/kanoer

o.l. – 24 prosent

Gjensidige er opptatt av at de som ferdes på sjøen tar sikkerhet på alvor og forholder seg til hverandre på en god måte.

-Vi ser helt klare tendenser til at motorstørrelse og fart har økt betydelig de siste årene, sier Voll.

- Samtidig har det blitt rekordmange nye båteiere på sjøen i de siste årene. Av disse er det mange uerfarne båteiere med lite kunnskap om det å føre båt, samtidig som salget av vannscootere har gått til himmels.

Når disse sammen med mindre hurtiggående båter har høy fart nærme land, har dette med økt støy - blitt et problem for mange, sier Voll.

Han tror en del båtførere ikke er klar over at de kan være en plage for andre.

- Bruk redningsvest, og det gjelder for alle om bord, sier Voll. Styr unna alkohol og avpass farten etter forholdene. Spesielt gjelder dette når det skumrer, blir mørkt eller er i fremmed farvann, avslutter han.

KRYSSER

Arne Voll er kommunikasjonssjef i Gjensidige og krysser fingrene for at årets båtsesong, kan ble en sommer vi kan se tilbake på med glede, også når det gjelder skadetall.

FINGRENE:

HØY FART: er blandt de seks tingene som bekymrer egdene mest på sjøen. FOTO: Illistrasjonsfoto.

Svak nedgang i lastebiltransporten

Det totale transportarbeidet med norske lastebiler gikk svakt ned med 1,7 prosent fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal i 2023 og endte på 5,8 milliarder tonnkilometer. Transportert godsmengde gikk ned med 1,5 prosent. (SSB)

Sju personer druknet i første halvdel av juli

Sju personer har omkommet i drukningsulykker i første halvdel av juli, viser foreløpige tall fra Redningsselskapet. Så langt i år har 45 personer druknet i Norge. Det er åtte flere enn på samme tid i fjor.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Redningsselskapet vil igjen understreke behovet for en samlet nasjonal innsats for å forebygge drukning framover, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

25. juli er verdensdagen for å forebygge drukning. Redningsselskapet skal ha markeringer på en rekke skøytestasjoner på dagen, og deltar også på arrangementet som Flyte, paraplyorganisasjonen for drukningsforebygging, skal ha i Oslo.

– Sammen med Flyte jobber vi for at storting og regjering skal vedta en nullvisjon for all drukning og sette i gang arbeidet en nasjonal handlingsplan for drukningsforebygging, sier Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

Flest badeulykker i juli

I første halvdel av juli har det vært tre drukningsulykker under bading og to drukningsulykker etter fall fra land. De to fall-ulykkene skjedde i forbindelse med fisking. Én person har druknet fra fritidsbåt, og én person fra et yrkesfartøy.

Alle som har druknet så langt i juli er menn. Av de sju er det ett barn på 13 år. Fem av mennene var 40 år eller eldre, mens alder på én av de omkomne foreløpig er ukjent.

•Innlandet: En utenlandsk statsborger i 70-årene omkom etter at han falt i elva ved Isterfossen i Engerdal i forbindelse med fiske.

•Vestland: En mann i 40-årene døde etter å ha falt fra land under fiske ved Fjæra i Åkrafjorden i Etne. Mannen er opprinnelig fra Romania.

•Trøndelag: En 13 år gammel gutt døde etter en badeulykke i Kyvannet i Trondheim.

BADEULYKKER: Tre av de sju drukningsulykkene i første halvdel av juli skjedde under bading. Illustrasjonsbilde:

•Vestfold og Telemark: En mann i 40-årene omkom under bading i en sideelv til Bøelva i Midt-Telemark.

•Rogaland: En mann i 70-årene omkom under bading i en elv ved Ualand i Lund kommune.

•Rogaland: En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen utenfor

Egersund etter en fisketur i fritidsbåt.

•Møre og Romsdal: En georgisk mann er antatt omkommet etter at han falt over bord fra en tankbåt i havet utenfor Kristiansund.

Statistikken for juni er oppdatert med én ny hendelse, til totalt 12 drukningsulykker.

•Månedsstatistikken er foreløpig, og endres om det framkommer nye opplysninger.

Dødsulykker med fritidsbåt som ikke skyldes drukning, er ikke en del av denne statistikken.

aktuelt

Minibibliotek:

Vil tilby Escape Room i dagsturhyttene

Agder fylkeskommune skal nå utvikle et Escape Room-tilbud, et minibibliotek, på dagsturhyttene som bygges rundt om i Agder. Prosjektet har fått 500 000 kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket, og skal lanseres sommeren 2024.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Dette er et skikkelig spennende konsept som forhåpentligvis kan få enda flere til å besøke dagsturhyttene, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Målet er å tilby en spennende tilleggsopplevelse for dem som besøker hyttene. Prosjektleder for Dagsturhytta Agder, Bård Andreas Lassen, forteller at Escape Roomkonseptet vil være en videreutvikling av turbiblioteket i hyttene:

–Vi ønsker at dagsturhyttene skal være som et lite kulturhus i naturen. Alle dagsturhyttene er derfor utstyrt med et lite bibliotek som mange av de besøkende allerede har fått gleden av.

Nå ønsker vi videreutvikle tilbudet slik at flere, og da spesielt ungdom og unge voksne, får lyst til å ta turen til dagsturhyttene. Vi vet at mange unge synes at Escape Room er spennende, og vi håper at dette slår an.

Digitale og fysiske utfordringer Fylkesbiblioteksjef, Nina Stenbro, sier det ikke blir et tradisjonelt Escape Room med låste dører. Spenning og utfordringer blir det likevel.

–Vi planlegger en hybrid selvgående spilløsning, der noe foregår digitalt via mobiltelefon og QR­koder, mens andre

deler foregår i hytta og området rundt. Det skal kunne spilles enten alene, med en vennegjeng, eller av skoleklasser eller andre grupper på mer organiserte turer. Spillet skal ha klare forbindelser til bøker eller bibliotek.

Escape Room­konseptet blir likt i alle hyttene, og medfører ingen ekstra kostnad for verken kommunen eller bibliotekene.

Folkebibliotekene og lokale konseptutviklere

For å sikre god forankring og høy kvalitet har Agder fylkeskommune invitert med fagfolk fra Flekkefjord folkebibliotek, Arendal folkebibliotek og biblioteket ved Lillesand videregående skole til utvikling av prosjektet.

I tillegg har fylkeskommunen inngått et samarbeid med scenarioskribent og

kurator Anja Fredriksen fra Escape Room Kristiansand, billed­ og konseptkunstner Erik Pirolt og konseptutvikler Sindre Strøm. Deres oppgave blir å utforme et spennende scenario og konsept som etter planen skal testes ut som en prototype. Deretter vil konseptet tilpasses med sikte på utplassering ved alle dagsturhyttene. Hver enkelt kommune står fritt til å benytte seg av tilbudet.

Skrivekonkurranse for ungdom Agder fylkeskommune inviterer nå ungdom og unge voksne i alderen 15­25 år til å komme med forslag til et spennende og engasjerende plot.

–Vi setter brukerne i sentrum, og er sikker på at det er mange unge i Agder som har god fantasi og artige ideer som vi kan bygge videre på, sier rådgiver i fylkesbiblioteket, Julie Agre Stene.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING : Prosjektleder og rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling, Bård Andreas Lassen. Foto: Agderfk.

Gjestehavna:

Fullbooket under Arendalsuka

Sist uke – midtveis i fellesferien – var det rolig i gjestehavna. - Men fra St. Hans og de førte dagene av juli var det et yrende liv her, sier sesongleder Oline Hvass til Arendals Tidende. Nå venter hun storinnrykk.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Og nå strømmer det inn bestillinger i forbindelse med Tall Ship Race, så her blir det nok å gjøre i dagene som kommer, forteller Oline, og legger til at alt er fullbooket under Arendalsuka.

De store båtene, 50-fotere og deromkring, utgjorde det meste av besøket den første tiden. Nå midtveis i fellesferien synes

gruppen 40-fotere å dominere. Vind og uvær først de av fellesferien la nok en demper på småbåtlivet. Selv et cruiseskip som var ventet til Arendal onsdag måtte kansellere besøket på grunn av vind.

- Det yrer likevel av folk her, og badebassenget er veldig populært. Og slik det nå ser ut synes årets sesong å bli vel så god som fjoråret, sier sesonglederen.

Båtturismen syne så ha endret litt karakter de siste årene. Da var det helst mindre båter som dro langs Sørlandskysten som brukte gjestehavnene, nå er det overveiende store havgående fritidsbåter som kaster fortøyningene i Arendal. En gjestehavn med alle mulige tilbud og fasiliteter, estetisk og med god infrastruktur.

BÅTFOLKET VIL TIL ARENDAL : Sesongleder Oline Hvass forteller at Gjestehavna under Arendalsuka er fullbooket, og at nå strømmer bestillingene inn til Tall Ship Race.

M arkiser, persienner, pergola og zip screen - tilbud til 9. juli.

arendalsuka

Agder fylkeskommune på Arendalsuka

Tirsdag kl 09, Torvgata 7 Regioner, næringsliv og sivilsamfunn kan sammen styrke Norges attraktivitet for internasjonalt talent. Hva må vi gjøre for at byene og regionene blir attraktive?

Tirsdag kl 09, Gamle Oksøy Agders uthavner: Vil vern hemme utvikling og bruk? Lær mer om uthavnenes særegne historie. Hvordan kan vi best bevare og utvikle uthavnene i samtiden?

Tirsdag kl 10, Torvgata 7

Hvordan kjøpe seg ut av klimakrisen? Bli inspirert av bedriftene som har påbegynt jobben med å kartlegge sin verdikjede og som jobber med å kutte indirekte klimagassutslipp! Barrierer og muligheter blir belyst!

Tirsdag kl 10, Kulturkameret Kompetansesenter for datakultur i Agder - hvorfor det? Hvordan kan vi gjøre Agder til et fylke med høy kompetanse på, og gode muligheter innenfor datakultur for barn og unge?

Tirsdag kl 17, Torvgata 7

Ingen snakker om at Norge er et attraktiv sted å jobbe. Hør kommuner og regioner fortelle om hvordan jobbe med å tilrettelegge for internasjonal høykompetent arbeidskraft.

Onsdag kl 10, Torvgata

Sirkulær økonomi: eksempler og utfordringer Møt flere store næringslivskjeder som forteller om hvordan de jobber med sirkulære forretningsmodeller, blant annet IKEA om å bli 100 prosent sirkulære og klimapositive innen 2023!

Onsdag kl 10.30 Kanalplassen

«Alle» heier på høyere yrkesfaglig utdanning, eller gjør de egentlig det? Rådet for de offentlige fagskolene og Fagskolen i Agder inviterer til debatt om utfordringene og mulighetene som ligger i fagskolesektoren i Norge.

Onsdag kl 12 Vitensenteret

Må vi ofre hyttebyggingen på natur- og klimakrisens alter? Midt i klima- og naturkrise er det på tide å stoppe opp og spørre om vi kan fortsette dagens hytteutbygging, eller om det er på tide å tenke annerledes når det gjelder arealbruk og hytteliv.

Onsdag kl 14.30 Arendal gamle

rådhus

Sosial bærekraft i praksis: Verdien av å ta ansvar Likestilt arbeidsliv om hvordan sikrer vi at demografiske endringer, teknologisk utvikling og det grønne skiftet bidrar til et likestilt og bærekraftig samfunn.

Onsdag kl 16 Torvgaten 5 Lille Hotell.

Har regionreformen gitt regional superkraft? Om fylkeskommunenes fremtid. Tre år er gått siden regionreformen ble innført, og Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og KS drøfter: Hva nå med fylkeskommunen?

Torsdag Arendal kino kl 08

Hvordan kan CCS bidra til å nå klimamålene? Hør politikere og industrien diskutere hvilke rammevilkår for karbonfangst og -lagring som trengs, og når de må være på plass for å nå klimamålene i 2030.

Torvgaten 5, Lille Hotell, kl 11 Migrasjon, demografi og sysselsetting – hvordan lykkes vi i Agder? Hør NAV, NHO, KS og Arendal voksenopplæring fortelle om hvilke utfordringer og muligheter Agder møter når mange nye mennesker kommer til en landsdel som har et stort behov for kompetent arbeidskraft.

Torsdag13, kanalplassen Hva skal vernes og hva skal brukes? –Blir vi enige om en nasjonal tilnærming til arealbruk? Hvilke nasjonale rammer trengs for å lykkes med både grønn

industriutvikling og ivaretakelse av naturressursene?

Torsdag 13.30 , Kulturkammeret

Kulturtanker: Kulturkameratene konfronteres! Nanna og Håvard fra podkasten «Ungdom og sånn» møter lederne i UKM Norge, Kulturtanken, Ungdom & Fritid og Kulturskolerådet til en frisk podkast samtale om sentrale temaer innen barneog ungdomskultur.

FYLKESORDFØRER: ARNE THOMMASEN

FORSVARS-

Gårder i Norge har alltid vært naturlige arenaer for sosialt felleskap, meningsfylte oppgaver og gode samtaler. Ofte uten at

Tid: Tirsdag 15. august kl. 16.00 –

18.30, enkel servering fra kl. 15.30

Sted: Arendal videregående skole, avd. Tyholmen, Kirkebakken 8, 4836 Arendal Arrangører: Statsforvalteren i Agder, Norges Bondelag og Inn på tunet Norge SA

PROGRAM

16.00 – 16.10 Velkommen

Ole Magne Omdal

16.10 – 16.30 Utenforskap – status i Agder Aase Aamland, fylkeslege, Statsforvalteren i Agder

16.30 – 17.00 Fra kunnskap til handling

man har trengt å varsle sin ankomst eller gjøre en avtale. Vi mennesker har behov for både hverandre, kontakt med dyr og natur for å ha det bra. Effekten av samspill med dyr for økt mestring og livskvalitet er studert og dokumentert i flere forskningsprosjekt og studier.

Dagens seminar belyser hvordan det aktive landbruket gjennom sine Inn på tunet (IPT)-tilbud kan bidra til å minske utenforskapet i dagens Norge. Vi får innlegg fra fylkeslegen i Agder, KS, en IPT-tilbyder, Arendal kommune og nasjonal helsepolitiker. Hvilken plass har gårdsbrukene innenfor fremtidens velferdstjenester i Norge?

Vi ønsker alle interesserte hjertelig velkommen!

17.00 – 17.15 Pause

17.15 – 17.45 Hos oss kan alle mestre! Vi blir kjent med Søstrene Kjevik og deres deltakere og tilbud på gården. Søstrene Kjevik med flere i samtale med Katarina Ødegaard, regionansvarlig Inn på tunet Norge SA.

17.45 – 18.00 Arendal kommune og Inn på tunet Hvordan og hvorfor benytter kommunen IPT-tjenester, hva ønsker vi å oppnå?

Milly Olimstad Grundesen, Senterpartiet, bystyremedlem Arendal kommune.

15:00 – 16:00 Skytterlagsbevegelsens rolle i Totalforsvaret

Huset, 3. etasje

10:00 – 16:00 Holtan og partners Huset, Biblioteket

09:00 – 10:30 Bortfall av Elektronisk kommunikasjon NTF Huset, 2. etasje

09:30 – 11:00 Styrking av personellsituasjonen i Forsvaret

Huset, 3. etasje

12:30 – 14:00 Regjeringens tiltaksplan for Veteraner NVIO Huset, 2. etasje

12:30 – 14:00

i Ukraina – Hvor godt er vi beskyttet i Norge?

14:30 – 16:00 Maritim Luftmakt

17:00

10:00

Vi vet mye om de som faller utenfor, risikofaktorene og hvordan det går senere i livet. Vi vet også mye om menneskelige og økonomiske kostnader knyttet til utenforskap. Hvordan går vi fra kunnskap til handling som virker?

Une Tangen, seniorrådgiver, avdeling for innsikt og innovasjon, Kommunesektorens organisasjon (KS)

Huset, 3 etasje

Huset, 3 etasje

2. etasje

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel.

Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hage-bruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttetopp til gården, livet og arbeidet der.

Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter

18.00 – 18.20 Inn på tunet i framtidens velferd

Kari Henriksen, stortingsrepresentant for Vest-Agder, Arbeiderpartiet.

18.20 – 18.30 Oppsummering, spørsmål og avslutning

Ole Magne Omdal

for aktiviteter. Stell av dyr og planter, drift av skogen, pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasseutgjør aktivitetsgrunnlaget forInn på tunet (IPT). Målsettingen med IPT er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse-, eller sosialsektoren, og omfatteraktiviteter med utgangspunkt i både gårdens og bondens ressurser.

aktuelt

Ta alvorspraten:

Advarer ungdommer på partyferie

I en fersk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Farmasiet oppgir 37 prosent av ungdommer i alderen 16 til 19 år at de skal på utenlandsreise med venner i sommer.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Ta den alvorspraten, selv om det er ubehagelig, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt i Farmasiet. Første sydentur uten foreldre er et must for mange ungdommer hver sommer.

Men ifølge Pedersen kan sydenfesting medføre risiko, og foreldre bør gi barna råd om fornuftig oppførsel og festkultur før de slippes av på flyplassen.

– Vi ser at det er altfor mange foreldre som unngår å snakke ordentlig med barna

sine før en slik utenlandsreise. Blant annet oppgir 45 prosent at de aldri har hatt samtaler med foreldre om prevensjon og sikkerhet før reisen, sier Pedersen.

I vennegruppen er det også lite kommunikasjon om sikkerhet på reisen. Pedersen oppfordrer foreldre og ungdommer til å lage noen regler sammen.

– Pass på glasset ditt, ikke ta imot drinker fra fremmede og ikke gå alene. Ellers er pass, penger, prevensjon og solkrem en fin regel, sier Pedersen.

Kjønnssykdommer og solbrenthet

Undersøkelsen viser nemlig at de færreste husker å beskytte seg mot solskader og kjønnssykdommer. Kun 14 prosent oppgir at de er nøye med å bruke kondom, hvor guttene faktisk er flinkest (21% gutter mot 8% jenter).

– Selv om guttene er flinkere er det fortsatt altfor lave tall. Det er mange forskjellige bakterier, virus og parasitter som kan smitte med ubeskyttet seksuell kontakt, og det er kjedelig å ta med seg hjem, sier Pedersen.

Dessverre er det mange som allerede har blitt smittet utenlands, da 14 prosent av de unge oppgir at de kjenner noen som har fått kjønnssykdom etter utenlandsreise.

– Dersom uhellet først er ute, er det viktig at man får riktig behandling så fort som mulig. Jeg vil uansett anbefale å teste deg dersom du har hatt ubeskyttet samleie da ikke alle opplever symptomer, men får du symptomer bør du kontakte lege, sier farmasøyten.

Hele 63 prosent sier også at de har opplevd solskader i løpet av utenlandsreisen.

Pedersen minner om viktigheten av å smøre seg nok og jevnlig med solkrem.

Slik bør du smøre deg

En god huskeregel for hva som er nok solkrem, er at man burde bruke en håndfull solkrem, ca. 45 ml, til en hel kropp. Hvis det bare er ansiktet og nakken som er eksponert for sol, anbefales det en teskje, ca. 5 ml, ifølge Pedersen.

– Gjenta påsmøring annenhver time for å sikre tilstrekkelig beskyttelse, og ikke glem å smøre deg hyppigere om du bader eller svetter. Generelt smører folk for lite eller med for tynne lag, sier han.

Han håper foreldre og unge kan ha en åpen dialog i løpet av turen om hvordan det går. Både med tanke på prevensjonsbruk og festkultur, men også generelt velvære og ting man bør huske på når man er på ferie.

PASS PÅ: – Ikke bare lukk øynene og håp at det går bra. Snakk med ungdommen din, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt i Farmasiet.

Nytt prosjekt «Bevar Raet»:

Sterkere vern av livet i havet

Et nytt prosjekt ledet av Agder fylkeskommune har som mål å legge til rette for ta bedre vare på livet under vann i Raet nasjonalpark.

Raet nasjonalpark er en marin nasjonalpark. Havet er i endring og det er viktigere enn noen gang å ta vare på livet under vann. Men de marine naturverdiene i Raet nasjonalpark mangler tilstrekkelig vern.

Nasjonalparken, som har hele 98 prosent av sitt areal under vann og er en av Norges fire marine nasjonalparker, mangler virkemidler som tar vare på naturmangfoldet i havet. Vi ønsker at du forteller oss hvordan du bruker Raet nasjonalpark.

Forskere ved Havforskningsinstituttet har lenge varslet at det må gjøres noe for å beskytte det marine livet i Skagerrak. Den negative utviklingen for fiskebestandene

i Indre og Ytre Oslofjord sprer seg langs kysten mot Sørlandet, og det er nødvendig med tiltak som bidrar til at de marine økosystemer får økt vern.

Fiskeridirektoratet som har fokus på fiskeriene i Skagerrak, er naturligvis opptatt av å styrkeyrkesfiskernes fiske på robuste bestander av fisk og skalldyr. En forutsetning for å kunne høste fra havets ressurser er at bestandene styrkes.

Kunnskap om effekten av vern Fiskeridirektoratet ønsker å bygge opp kunnskapen om effekten av marine bevaringsområder som tiltak for mer robuste og produktive økosystemer. Denne kunnskapen har forskerne ved Havforskningsinstituttet, og havforskerne er klare i sine anbefalinger: Flere bevaringsområder for hummer og

torsk vil styrke bestandene også utenfor bevaringsområdene.

Den nasjonale naturavtalen sier at minst 30 prosent av land og hav skal bevares innen 2030, og med prosjektet «Bevar Raet» kan fokus på økt marint vern i Raet nasjonalpark være et viktig bidrag til å nå dette målet.

Prosjektleder Kaya Asdal i Agder fylkeskommune samarbeider med både nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbrandsen og forsker Alf Ring Kleiven ved HI-Flødevigen for å se hvilke muligheter man har for å styrke det marine vernet i Raet nasjonalpark.

Hvordan brukes Raet nasjonalpark?

For å finne ut hvordan man kan øke det marine vernet i Raet nasjonalpark samtidig

som det tas hensyn til interessene til alle dem som bruker nasjonalparken, inviteres både yrkesfiskerne og fritidsfiskerne til dialog for å finne gode tiltak til beste for livet i havet og framtidige generasjoners mulighet til å drive bærekraftig fiske etter fisk og skalldyr.

I tillegg inviteres også alle som bruker Raet nasjonalpark til båtliv, bading, dykking, padling og sportsfiske til å bidra med opplysninger om hvordan de bruker sjøområdene i nasjonalparken.

Prosjektet bruker kartverktøyet SeaSketch for å kartlegge alle brukerinteressene i nasjonalparken, og hvordan man kan delta kan man lese om på nettsidene til fylkeskommunen på www.agderfk.no/Raet eller klikke seg rett inn til undersøkelsen på denne lenken til SeaSketch: https:// seasketch.org/norway/surveys/30/0

BRUK AV PARKEN: Både yrkesfiskere og fritidsfiskere inviteres til dialog for gode tiltak til bærekraftig fiske. FOTO: Ellen Myrslo Johansen fra boken “Drypp fra et blekkhus”

aktuelt

Til Strasbourg:

Strømmålere klages inn for menneskerettsdomstolen

Advokatfirmaet Schjødt AS sendte i dag en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg på vegne av åtte personer bosatt i Norge. Saken gjelder tvangsinnføringen av nye strømmålere.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

De åtte hevder at de som el-overfølsomme får vesentlige helseplager av målerne og at målerne forsterker andre helseproblemer de allerede har. Deres klage er første norske klage til EMD om menneskeretter knyttet til elektromagnetisk stråling og biologiske skadevirkninger.

De åtte har tapt i tingretten mot nettselskapet Elvia, både tapt og vunnet i lagmannsretten, og fått avslått sin anke til høyesterett. De åtte hevder i klagen

at norsk rett ikke har gjort noen reell vurdering av kjernen i saken – som er om klagernes innvendinger mot AMSmålerne er «åpenbart grunnløse», men ensidig har lagt myndighetenes standpunkt til grunn. Klagerne har dermed vært utsatt for rettsnekt, som er et menneskerettsbrudd.

Klagerne hevder også at gjeldende gren severdier er utilstrekkelige og fastsatt i strid med gjeldende etablert medisinsk og biologisk kunnskap, og at fritak fra installasjon har vært hindret av myndighetene. Dermed er, i følge klagen til EMD, flere paragrafer i Den europeiske menneskerettskonvensjonen krenket, og føre-var-prinsippet brutt.

En rekke saker har vært ført for norsk rett om AMS-målerne, dels utfra helseproblemer, dels utfra personvern,

samfunnssikkerhet, brannfare og energipolitikk. I hovedsak er alle tapt.

Arbeidet med å få fram en pilotsak om helsesiden som nå er blitt til en klage til EMD, tok til i 2018. Advokatkostnadene er blitt finansiert gjennom små og store bidrag fra rundt 2 000 personer

og organisert av aksjonen Vi tar AMSmålerne for retten! , ledet av Einar Flydal, pensjonert forsker og strategirådgiver i Telenor ASA og fhv. univ.lektor II ved NTNU.

Klagernes advokat er Hugo P. Matre, Advokatfirmaet Schjødt AS.

Besøksrekord i Dyreparken

Onsdag sist uke satt Dyreparken besøksrekord på én dag med 23 059 besøkende.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Den gamle rekorden var på 22.761, og har tronet på toppen helt siden 2010. I går kunne Dyreparken altså feire at rekorden var slått med hele 298 gjester.

- Det er nok mange som har ventet litt på opphold og bedre parkvær. Det ser vi på besøket denne uken. Nå er det mange som kommer på besøk til oss.

Vi har heldigvis god plass og god kapasitet, og vi både ser og opplever at de som besøker oss trives og koser seg. Det er vi veldig glade for. Og ekstra gøy med rekordbesøk, selvsagt, sier administrerende direktør i Dyreparken, Per Arnstein Aamot.

Også i dag, torsdag 20. juli, blir det godt besøk i Parken.

- Besøket i juli er som regel størst midt

i uken. Slik som tirsdager, onsdager og i dag på torsdager. I helgene i juli er det normalt litt færre som besøker oss. Så

det kan være et lurt tips å legge besøket til helgen hvis man har mulighet til det, avslutter Aamot.Rekordtallet er totalt

antall besøkende fordelt på Dyreparken, Badelandet, samt kveldsforestillingene med Kaptein Sabeltann og Sirkus Jesper.

REKORD: 2 3 059 besøkte Dyreparken sist onsdag ny dagsrekord. - Heldigvis god plass og god kapasitet, og vi både ser og opplever at de som besøker oss trives og koser seg, sier Per Arnstein Aamot ,administrerende direktør i Dyreparken.

SOLCELLER, BATTERIPAKKE OG VARMEPUMPE INKLUDERT VED KJØP AV HYTTE.

Nå kan du kjøpe deg en hytte der du ikke betaler for strøm!*

Ved bruk av kampanjens energiløsning produserer hytta strøm, som lagres i ditt eget integrerte batteri, for bruk på et senere tidspunkt.

KAMPANJENS BEREGNEDE VERDI

350 000,-*

Gjelder ved kjøp av tomt og hytte på Alveberget, Tromøy. Flere hyttemodeller.

Mulighet for Grønt hyttelån fra DNB.

Ta kontakt for en hytteprat: Christopher Heimtun: 950 84 048 chris@mhbp.no

lveberget no

*Se forutsetninger for kampanjen på vår nettside. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Mening

Nedgang i gasseksporten

I juni 2023 ble det eksportert varer for 137 milliarder kroner, 31 prosent mindre enn samme måned i fjor. En kraftig reduksjon i gasseksporten er den viktigste driveren bak nedgangen. (SSB)

Statlige retningslinjer for planting til besvær

I sommer har vi sett flere håpløse eksempler på overivrige statsforvaltere som gjennom unødvendige innsigelser bremser utviklingen i distriktskommuner. Det skal Senterpartiet gjøre noe med!

Senterpartiet vil styrke det lokale folkestyret og gi kommunene større mulighet til å bestemme over små og store saker som berører innbyggerne i kommunen.

Virkelighetsfjerne innsigelser

Dessverre ser vi for ofte at kommunenes beslutninger blir overprøvd av statsforvalteren. Sist ut er statsforvalteren i Oslo og Viken som ville si nei til boligbygging i skogkanten fordi det var mangel på lekeplass. Ikke bare var det pensjonister som skulle flytte dit, men eiendommen ligger ifølge ordføreren i «et herlig naturområde». Barn skal ha plass til å leke, men der noen må ta til takke med en liten lekeplass har andre hele skogen å boltre seg i. Vi kan ikke ha retningslinjer hvor lekearealer kun er lekeplass i plastikk.

Norges 356 kommuner er svært ulike, enkelte kommuner har stor tilflytting, liten plass og har stort utbyggingspress. Andre kommuner har befolkningsnedgang, stor plass og lite utbyggingspress. Derfor må

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

vi ha et regelverk som ivaretar begge disse utfordringene.

Senterpartiet vil endre statens planretningslinjer og andre statlige/regionale føringer for å sikre at kommuner med spredtbygde områder ikke rammes av en fortettingspolitikk som ikke er ønsket av disse kommunene. Disse kommunene må selv kunne bestemme hvor det skal legges til rette for boligutvikling og i hvilken grad spredt boligbygging skal tillates.

Nye retningslinjer

HMS besøk på kontoret Så... Kan du vise meg prosedyre ved en truende situasjon på kontoret?

Da regjeringen presenterte Distriktsmeldinga i år ble det varslet at kommunene skal få mer makt og myndighet. Kort oppsummert skal kommunene få større mulighet til å bestemme hvor i kommunene det skal bygges boliger. Regjeringen mener arealpolitikken må tilpasses til de lokale forholdene og legge til rette for ny vekst og sterkere utvikling i områder med svak eller negativ utvikling i folketallet.

Klart det!

Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med lav befolkningstetthet. Regjeringen skal legge fram nye planretningslinjer i løpet av høsten. Retningslinjene skal gjelde for hele landet, men ha

Jeg fikk eposten din om de idiotiske fakta fra de teite forsknings studiene!

en tydeligere differensiering mellom tettbygde og spredtbygde områder. Vi i Senterpartiet har fremmet ei distriktsmelding som slår fast at det skal legges til rette for folketallsvekst i de minst befolkede områdene. Nå er neste steg å sikre mer fornuftige planretningslinjer enn de Høyre og Frp lagde.

DER! Hva mener du?

situasjon oppstår så hopper jeg ut av vinduet og håper på at jeg treffer treet rett utenfor.

Folk skal kunne bo og leve sine liv i hele Norge, uansett om unga må leke på en konstruert lekeplass, eller har hele skogen å boltre seg i.

Heidi Greni, stortingsrepresentant Senterpartiet

JEG BRYR

MEG IKKE OM DINE SÅKALTE FAKTA!

JEG HAR ALIKEVEL RETT!

Jeg vant den diskusjonen med fakta, men det føles allikevel som om jeg tapte...

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Merkedag for trafikksikkerhet:

Fjerde Nullvisjonleder vedtatt i Agder fylkesting

I juni vedtok Fylkestinget i Agder at det skulle ansattes en 4. Nullvisjonsleder. Dette var et enstemming vedtak. Det har lenge vært forespeilet at dette kom til å skje, men nå er det altså besluttet og avgjort på øverste nivå i fylket.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Denne stillingen vil etter all sannsynlighet få Gjerstad som sin vertskommune.

– Med denne utvidelsen så viser politikere og administrasjonen i Agder at de følger opp vedtaket som Stortinget gjorde tilbake av 2002 om at vi skulle ha en Visjon i Norge om null drepte og null hardt skadde i trafikken.

2030 er målet at vi skal være nede i 350 drepte og hardt skadde, mens i 2050 skal dette målet være null, skriver Nullvisjonen i Agder på sin Facebook-side.

Holdning og adferd i trafikken

For å kunne klare å oppnå dette målet –denne Visjonen – må hver og en av oss jobbe med våre holdninger og adferd i trafikken.

– Vi tre andre ledere innen Nullvisjonen i Agder er selvsagt svært godt fornøyd med dette vedtaket og skal gjøre vårt ytterste for at han/hun som får denne stillingen blir tatt godt imot i «Nullvisjon-familien». Stillingen blir nok lyst ut til høsten og ansettelse rundt nyttår, står det videre å lese i innlegget på Facebook.

FOTO: Pressefoto Nullvisjonen i Agder

Mening

Barna ut på anbud er en dårlig idé

MENING

Høyre beskylder regjeringen for å være opptatt av prinsipper, men har selv få eller ingen konkrete løsninger på hvordan de ønsker å forbedre situasjonen til barnevernet – utover å kommersialisere barnevernstjenesten.

Arbeiderpartiet ønsker forutsigbarhet både for de som er i kontakt med barnevernstjenesten, men også de som jobber der. Det Høyre så fint kaller for «differensierte tjenester» er ikke annet enn privatisering av en offentlig, lovpålagt tjeneste, som skal være til det beste for barna våre.

Løsningen på krisen i barnevernet er ikke å splitte opp tjenesten og sette barna på anbud, men tvert imot å gi barnevernet og familiene tilknyttet etaten de nødvendige verktøyene for å komme seg gjennom en krise. Samtidig må vi tenke på at barnevernsansatte skal sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. Dette skjer ikke gjennom oppsplitting og økende privatisering av tjenesten.

Arbeiderparti-regjeringen jobber derfor for å gradvis fase ut kommersielle aktører, og avslutte bruken av konkurranseutsetting i barnevernet. Dette gjør vi for å sikre at tjenestene som tilbys barn og unge skal være høyt prioritert og av god kvalitet. Dessverre ser vi mange steder at det ikke er slik i dag. Over mange år har barnevernstjenestene blitt privatisert og splittet opp. Dette var ikke noe som

startet under nåværende regjering – tvert imot. Regjeringen jobber nå hardt for å snu dette.

Man skal ikke kunne tjene penger på de sårbare barna våre. Arbeiderpartiet ønsker å tilby ideelle aktører mulighet for å drifte, men ser med skepsis på at det skal være mulig å drifte en så sårbar og viktig tjeneste med stor profitt. Dette er viktig å snu dette for å kunne sikre faste, hele stillinger, gode arbeids- og pensjonsvilkår for de som jobber i barnevernstjenesten,

som igjen er med på å sikre brukerne en god tjeneste.

Vi vil ha en kvalitetsreform for barnevernet, som sikrer alle barn tidlig og kvalitetsmessig god hjelp, omsorg og beskyttelse når det trengs. Vi prioriterte barnevern høyt i det siste statsbudsjettet som ble godkjent før sommeren. Vi er ikke prinsipielt imot ideelle eller private tiltak slik Høyre beskylder oss for – men vi evner å se hvordan stadig konkurranseutsetting og oppsplitting av offentlige tjenester

nødvendigvis tjener de som tilbudet er skapt for, nemlig barna.

Og dette sikres de ved at de ansatte som skal beskytte dem, har gode arbeidsog lønnsvilkår i en sterk offentlig barnevernstjeneste.

ikke

Ragnhild Male Hartviksen, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, familie- og kulturkomiteen.

Vi får til mer i fellesskap!

MENING

Norge er verdens beste eksempel på det vi mennesker kan få til i fellesskap. Sammen har våre forfedre og vi bygget opp et samfunn med rettferdighet og små forskjeller. Vi har skapt en velferdsstat som gir barna våre gode barnehager og skoler, og som gir våre eldre en verdig eldreomsorg. Alle nyter vi godt av et offentlig helsetilbud og et sikkerhetsnett som tar oss imot. Vi har vi bygget en felles trygghet, som den enkelte av oss ikke hadde kunnet gjort på egen hånd.

Fremover har vi store utfordringer som må løses. Vi skal skape jobber og kutte utslipp. Arbeiderpartiet mener at det er gjennom arbeid at vi legger grunnlaget for velferden, og vi vil bruke en aktiv næringspolitikk for å hjelpe bedrifter i Norge med å skape nye jobber samtidig som de kutter i utslippene sine.

I et internasjonalt kappløp om grønn omstilling kan ikke vi rikere at Norge står igjen på perrongen når de nye, grønne industrieventyrene skal etableres.

Stadig flere av oss kommer opp i årene og blir pensjonister. Arbeiderpartiet vil at eldre i alle landets kommuner skal kunne leve trygge og aktive liv. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet gode aktivitetstilbud, trygg omsorg og god helsehjelp.

For oss er det et mål at alle de som ønsker det skal få bo trygt hjemme i sin egen bolig

MENING

Alle eldre skal ha lik tilgang på en trygg og verdig eldreomsorg, uansett hvor i landet man bor eller hvor mye man har på konto. Samtidig skal det være fint å jobbe i helsesektoren, for vi trenger kloke hoder og varme hender for å ta vare på våre eldste. Privatisering av eldreomsorgen truer tilgangen til omsorg og det truer arbeidsvilkårene til de ansatte. Det er vi i Arbeiderpartiet imot.

Eldre har ulike behov. Mange er aktive og har god helse, mens andre blir sykere tidlig. Uansett skal man vite at fellesskapet stiller opp når det trengs. Enten man trenger tilrettelegging i eget hjem eller en sykehjemsplass.

En god og trygg alderdom for alle sikrer vi best gjennom et sterkt offentlig helsevesen.

så lenge de ønsker det. Samtidig skal vi ha nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger som kan ta over når de trenger det.

Barna er fremtiden vår, og Arbeiderpartiet mener vi må tenke større om de minste. Vi vet at en god oppvekst varer hele livet og er til det beste for både den enkelte og for hele samfunnet. Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke barnehagene, skolene og SFO. Vi har redusert makspris i barnehagene og utvidet gratis kjernetid i SFO.

Med flere kvalifiserte lærere inn i skolen gir vi mer tid til hver enkelt elev, og skaper rom for tett og tidlig oppfølging av hver enkelt elev.

Til høsten er det lokalvalg. Over hele landet går Arbeiderpartiet til valg på en politikk for å styrke vår felles velferd. Valget er et valg om hvilken retning du vil ha for ditt lokalsamfunn.

Arbeiderpartiet mener at en verdig og trygg eldreomsorg skal være fellesskapets ansvar, at vi sammen skal gi de minste bedre barnehage og SFO, og et sterkt lag rundt skoleeleven, og at tiden vi er i krever en aktiv næringspolitikk som skaper jobber og kutter utslipp. Rundt om i alle landets kommuner sier vi i Arbeiderpartiet det derfor slik: Vi får til mer sammen enn hver for oss.

Velferden bygger vi best i felleskap!

Å gi bort kontrollen over velferden til multinasjonale, kommersielle aktører er en ganske dårlig ide.

Svært store deler av budsjettet i eldreomsorgen går til lønn og pensjon til ansatte. Når høyresiden sier de vil privatisere for å spare penger må man spørre hvor det er Høyre mener at de private skal spare?

Vi har mange eksempler på at kommersielle aktører presser ned lønningene og tilbyr dårligere pensjon. Det gir ikke bedre omsorg, og det gjør det vanskeligere å rekruttere fagfolk til helsevesenet.

Eldreomsorgen blir bedre når de ansatte har trygghet for sin jobbhverdag. Ansatte i helsevesenet må få hele, faste stillinger, en god pensjon og de må oppleve at det er nok folk på jobb til å gi et verdig tilbud.

Derfor mener Arbeiderpartiet at det i hovedsak skal være en offentlig oppgave å drive sykehjem. Det gir trygghet for både brukere og ansatte.

For Arbeiderpartiet er eldreomsorgen en av de viktigste oppgavene for den offentlige velferdsstaten. Det mener vi det også må være i tiårene fremover. Pengene vi som fellesskap bruker på velferdstjenester skal gå til nettopp velferd. Utbytte og avkastningskrav er ikke forenelig med vår samfunnsmodell. For i Norge har vi lenge bevist at vi får til mer sammen enn hver for oss. Det skal vi også vise etter valget 11. september.

Camilla Maria Brekke (Ap), stortingsrepresentant

Jan Christian Vestre, Arbeiderpartiets nestleder og næringsminister.

Bilentusiaster bak

Eight Amcars Club Bilhistorisk Senter drives av en liten gjeng med en helt særegen bilinteresse. Entusiastene har skapt et museum som ikke ligner noe annet.

I Sørum, en drøy mil nordøst for Lillestrøm, ligger et bilmuseum som er unikt i verdensmålestokk. Eight Amcars Club Bilhistorisk Senter åpnet i april, etter tre år med bygging og dugnad.

– Vi ønsker å ta vare på vår nære kulturhistorie. Hvis du skal se alle de amerikanske merkene som tapte kampen mot de store, Ford og General Motors, etter krigen, må du til Sørum, sier Jack Tveter, primus motor bak senteret og bilklubben Eight Amcars Club.

Glemte merker

Senteret ligger landlig til, omgitt av jorder, rett ved fylkesvei 171. På innsiden er det første man støter på, en kafé innredet i tidsriktig diner-stil. I hovedrommet vegg i vegg står i overkant av 40 biler. Alle er laget i tiden etter andre verdenskrig og fram til midten av 1960-tallet.

– Det nyeste vi kan ha, er en 1966-modell, sier Tveter.

Årsaken er at samlingen består av et helt bestemt utvalg av bilmerker, som få i dag husker: De Soto, Henry J, Hudson, Kaiser/ Frazer, Nash, Packard, Studebaker og Willys. Studebaker ble produsert lengst av disse, men gikk inn i 1966.

Sett på som verdiløst

– Vi har holdt på siden 1976, mens klubben ble startet året etter med et mål om å ta vare på amerikanske bilmerker som sluttet å produsere personbiler eller stasjonsvogner i årene etter annen verdenskrig, sier Tveter. Han forteller at disse bilene var sett på som fullstendig verdiløse på 1970-tallet. Men Tveter og en liten gruppe likesinnede satte i gang med å kartlegge og lete etter biler i Norge. De reiste landet rundt på kryss og tvers, fulgte opp rykter, saumfarte aviser og ringte fremmede fra telefonbokser over det ganske land for å spore opp bilene – og ikke sjeldent restene av en bil.

– Dette startet ni år før 30-års regelen trådte i kraft. Det betød at alle biler som ble importert, fikk full avgift, så det var ingen som tenkte på å hente dem fra utlandet. Så vi reiste rundt i Norge for å finne og

kjøpe. Da var verden kjempesvær, ikke et tastetrykk unna, minnes Tveter.

Gjort narr av Tveter forteller at folk trodde de var helt gale, og at de ofte ble gjort narr av. I dag er holdningen en annen. Takket være detektivarbeidet består samlingen av en rekke biler med norsk historie som er dokumentert.

Stemningen i den store utstillingshallen er fascinerende. Det skinner i metall og krom. Og selv om det er stor variasjon mellom modellene, opplever man en tydelig sammenheng – man kan se at bilene tilhører samme tid. Mange av dem er overdådig utformet med svære finner og

panserornamenter. Kjøretøyene er veldig forskjellige fra dem vi ser på gata i dag, selv om de er fra vår nære fortid.

Ifølge Tveter er det i dag 431 biler i klubben, hvorav 215 er registrert. Resten trenger ulik grad av restaurering. Samlingen består av privateide biler, mens rundt 80 biler på vei inn i senterets egen stiftelse.

– Drømmen er at alle bilene havner i stiftelsen, så vi vet at de ikke selges, men det er nok urealistisk, medgir Tveter. Grunnflaten på senteret er 1988 kvadratmeter. Ifølge Tveter har det gått med 30.000 dugnadstimer gjennom de tre årene utbyggingen tok.

Uten sidestykke

– EAC Bilhistorisk Senter er en enorm bragd helt uten sidestykke i norsk bilhobby. Vi snakker om en innsats, og nå et resultat, som det nesten er vanskelig å fatte at en bilklubb med noen få hundre medlemmer står bak, sier Henning Kjensli, kommersiell sjef i bilinteresseorganisasjonen Amcar. – Senteret er blant de største og mest imponerende i Norge og i en særklasse blant de private, fastslår Kjensli.

Tveten forteller at de håper på 18.000 til 20.000 besøkende i året.

– For å få til det er vi avhengig av et samarbeid med reiselivet. I tillegg ønsker vi å få inkludert folk som sliter, gjerne yngre

MORTEN ABRAHAMSEN / NTB

ÅREVIS: J ack Tveter har siden 1970-tallet, sammen med folka i Eight Amcars Club, sporet, samlet og satt i stand biler fra for lengst nedlagte bilprodusenter.

bak unikt museum

bilprodusenter. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

folk, i den daglige driften av senteret. Vi vil være et tilbud for folk som har falt litt utenfor det moderne samfunnet, sier han. Kjensli mener senteret er et godt tilskudd for rekruttering til bilinteressen. De har allerede initiativer gående opp mot ungdom, inkludert læringsprogram for dem som vil jobbe med gamle kjøretøy. I tillegg har senteret rukket å bli et samlingspunkt for bilentusiaster på Østlandet, som mål for klubbturer og ukentlige «cars & coffee»-samlinger.

Flere i kjelleren

De rundt 40 bilene i hovedrommet skal over tid rulleres, og i kjelleren er det

ytterlige 60 biler som også er den del av utstillingen. Mange av dem venter på å bli ferdigstilt. Tveter forteller at dugnadsjobbingen på bygget har gått utover restaureringen av bilene.

Videre planer er å bygge opp en tidsriktig bensinstasjon og et ditto verksted i kjellerlokalet.

– Alle skal føle seg velkomne når de kommer hit, enten de er interessert i bil eller ikke. Vi har jo ikke tusen forskjellige ting å se på, vi har bilene, og da må det være en hyggelig atmosfære.

HOVEDROMMET: I hovedrommet står det rundt 40 biler. Over tid vil det rulleres på hvilke biler som er utstilt. Eight Amcars Club Bilhistorisk Senter har et stort antall biler å velge mellom. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

ORNAMENT: Panserornamenter var en del av bilutsmykningen på 1950- og 1960-tallet. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

DINER: V ed inngangspartiet er det en Diner i 1950-tallsstil. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Sørger for en sommerklar

Det som kan vaskes er blitt vasket. Småreparasjoner blitt gjennomført, og store mengder søppel er blitt plukket og fjernet: Skjærgårdstjenesten har også foran årets sesong gjort en kjempeinnsats for å sikre at de mange skjægårdstilbudene er klare til storinnrykket.

IVAR EIDSAA REDAKSJONEN

En vindstille, klar og solrik morgen sitter Ragnar Olsen og Tor Fredrik Axelsen med hver sin kaffekopp og planlegger dagens tur rundt i Sørlands-skjærgården, en rute de to har tatt mang en gang i våres og på forsommeren for å sikre at alt er klart til årets store sommersesong på sjøen.

Besøkes jevnlig

De to har jevnlig besøkt friområdene langs kysten for å gjøre alt klar til sommeren. Der det har vært behov, er hammer og sag blitt funnet frem for å reparere eller skifte ut bryggebord eller plattinger, og alle toalettene er blitt grundig vasket.

Om bord i båten står det en større vanntank som gjør at samtlige toaletter på friområdene i skjærgården kan bli vasket med høytrykkspyler. Etter endt vask, moppes gulvet. Nye ruller med toalettpapir legges inn. Alt i alt er det et stort antall toaletter som rengjøres og ettersees på denne måten.

Oppgraderer og vedlikeholder

På landsiden har de to og resten av «mannskapet» i avdelingen hvor skjærgårdstjenesten inngår, gjort en kjempejobb med å oppgradere og vedlikeholde de mange kilometerne med strender, badeplasser og turløyper.

- Under det kraftige regnværet i høst, var avrenningen stor og enkelte steder forsvant sand og grus. Dette er nå fikset, forklarerer Ragnar Olsen.

De mange offentlige strendene som skjærgårdstjenesten har ansvaret for, er blitt ryddet, søppel er blitt fjernet, og sandstrendene er blitt raket rene for tang, tare, søppel og plast. Tar man seg en tur rundt på friområdene i skjærgården nå, ligger gressplenene innbydende og venter på sommergjestene.

Enorme mengder søppel

- Vi klipper gresset på alle destinasjoner. Men før gresset klippes, må det ryddes søppel. Vi har også foran årets sesong

plukket mangfoldige kilo med søppel og fylt utallige søppelsekker.

- Vi har ansvaret for vedlikeholdet i hele landskapsvernområdet. I tillegg til de områdene vi har selv, har vi et større team som har ansvaret videre langs kysten, sier Axelsen.

Mer effektiv

- Tidligere når vi skulle gjøre tiltak i skjærgården, hadde vi med en grafse og trillebår. Vi har en større båt nå som gjør at vi kan ta med et lass på inntil tre tonn masse og en minigraver. Tjenesten er blitt

mer effektiv. Tidligere fikk vi med en liten plenklipper i båten. Nå får vi plass til en større klipper med ratt og sete, og sparer godt med tid, sier Ragnar Olsen.

Ni mann

- Vi har flere og bedre ressurser å spille på nå. Alt i alt er vi ni mann som jobber sammen. Med et større lag, kan vi bytte på å hjelpe hverandre ved behov. Større stab gjør at vi kan rekke over mer enn det vi tidligere gjorde, legger han til.

Det virker ikke som om det er noen ende på hvor mye søppel skjærgårdstjenesten

fjerner. Heldigvis får skjærgårdstjenesten av og til hjelp. Som da elever og lærere fra alle klassetrinn på lokale skoler var med ut og ryddet i skjærgården i forbindelse med «Bærekraftsuka», og hvor også elveeierlaget var med.

- Da ble det ryddet mye søppel, utbrente båtvrak og mye rusk og rask ellers ble fjernet i løpet av de fire dagene som «Bærekraftsuka» pågikk, forteller han.

Og resultatet? Innbydende, rene og flotte friområder som nå ligger klare til sommeren, båtfolket og ferieturistene.

STARTER TIDLIG: - Arbeidene i skjærgården starter tidlig og vi holder på gjennom hele sesongen, sier Tor Fredrik Axelsen.

Det er vedtatt vern av seks nye naturreservater og utvidelser av ett eksisterende naturreservat i Agder. Alle de syv områdene har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern. Dette omfatter 4 300 dekar i kommunene Farsund, Kristiansand, Vennesla, Vegårshei, Tvedestrand og Risør.

sommerklar skjærgård

SOMMERKLAR: Blant annet badeplassen i Olavsundet har Skjærgårdstjenesten raket og renset stranden så den er klar for sommeren.

MASSE SØPPEL: Ragnar Olsen har plukket store mengder søppel på friområdene langs kysten.

TOALETTBESØK: Toaletter er ferdig vasket, og nye ruller med toalettpapir er kommet på plass, sier Ragnar Olsen og Tor Fredrik Axelsen.

Ukens FOTO

Alle foto: Susan Olsen

"Livet er best ute, der dekningen er dårlig og dyrelivet godt"

OM FOTOGRAFEN:

Susan Olsen er en ivrig hobbyfotograf som stadig er å se ute i skog og mark på tur med hunden Miley. Sammen tar de mer enn gjerne turen ut i skog og mark med kamera og godt humør for å få med seg soloppgangen og dyrelivet i de tidlige morgentimene. Dette fører til et stort mangfold av vakre og unike naturbilder

#watermelonsunshine

#mileythegoldenretriever

Stort bildekryssord 29 2023

Løsningene finner du på side 30

SUDOKU

Side: 1/6

Side: 1/6

UKE 29 – 2023

Minikryssord:

UKE 29 – 2023

Mandag 17. juli

Mandag 17. juli

DAGENS

Vannrett

Loddrett

1. Kornavfall

Vannrett

1. Fuglelåt

Loddrett

2. Drikk

1. Kornavfall

1. Fuglelåt

8. Spurvefugl

9. Inserat

8. Spurvefugl

10. Blåse liv i

9. Inserat

11. Glad

10. Blåse liv i

11. Glad

13. Morsom

13. Morsom

14. Langsomt og

vektig

16. Trykkskrift

14. Langsomt og vektig

16. Trykkskrift

19. Tvil

19. Tvil

20. Tonetrinn

20. Tonetrinn

Vannrett:

Vannrett:

3. Indre

2. Drikk

4. Naturfenomen

3. Indre

4. Naturfenomen

5. Hanndyr

6. Hunndyr

5. Hanndyr

6. Hunndyr

7. Bestemmelse

7. Bestemmelse

11. Glimt

11. Glimt

12. Stengel

12. Stengel

15. Bandasje

15. Bandasje

17. Måte

17. Måte

18. Tonetrinn

18. Tonetrinn

1. Fuglelåt 8. Spurvefugl 9. Inserat

1. Fuglelåt 8. Spurvefugl 9. Inserat

10. Blåse liv i 11. Glad 13. Morsom

10. Blåse liv i 11. Glad 13. Morsom

14. Langsomt og vektig 16. Trykkskrift

14. Langsomt og vektig 16. Trykkskrift

19. Tvil 20. Tonetrinn

19. Tvil 20. Tonetrinn

Loddrett:

Loddrett:

1. Kornavfall 2. Drikk 3. Indre

4. Naturfenomen 5. Hanndyr

1. Kornavfall 2. Drikk 3. Indre 4. Naturfenomen

6. Hunndyr 7. Bestemmelse 11. Glimt

Side: 1/6

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

24 timer i døgnet.

Få med dere ”Slaget i Lynør”, kjendiskokk lager krabberetter, ”Til bunns med Fredensborg”, ”Sørlandske uthavner” og ”Krigsskjebner i Lillesand”. Bli kjent med Raet nasjonalpark, flott musikk og mye mer!

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Tips oss:

Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

God, gammeldags salgsbod

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Max Benjamin (6) og William Aleksander (7) rigget seg til med en bod der de solgte limonade og opptenningsved.

William Aleksander fikk ideen og ønsket om en saftbod i våres. Han fikk med seg bestekompisen sin,

og dermed ble det mye planlegging. Foreldre hjalp til med bord og utstyr, salget tok de seg av selv.

Langs veien på Knekken, Tromøy, kom det både venner og familie “tilfeldigvis” forbi denne formiddagen, men også tilfeldige

forbipasserende stanset for et glass saft og en kjeks.

En nabo som også lot seg lokke kunne fortelle at han hadde hatt en saftbod akkurat samme stedet for 60 år siden, og var glad for å se at tradisjonen var tilbake.

rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

KREMMERE: F.v. Max Benjamin (6) og William Aleksander (7) rigget seg til med saftbod på Knekken, Tromøy. (Tekst og foto: Heidi Theresie Vigerstøl.