Arendals Tidende uke 36-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Se sidene 14,15,16 og 17

Arendals Tidende

Uke 36 2024 | Nr 34 - Årgang 19 | PRIS KR

6204 “Stolpejegere”

Stolpejakten i Arendal startet sin andre sesong 20. mars. Fra sesongåpning og til 27. august har det vært 6 204 forskjellige stolpejegere på besøk i Arendal,

Side 18

Storfeiring da Autostrada feiret “Barnas dag” og åpnet ny avdeling.

Ett år siden foreldremøtet

leder

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover

Side 22-23

Får ikke kloa i pengene

KOKAINTOPPEN: For ett år siden innkalte politikere og politiet i Arendal til foreldremøte fordi det viste seg at Arendal lå på toppen i Norge når det gjalt kokainbruk blant ungdom.

Side 6-7

For å styrke den bunnskrapte kommunekassa i Arendal har administrasjonen snust litt på mulighetene for å hente noen kroner fra småbåthavnene for å finansiere andre kommunale oppgaver.

Side 10

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder:

Har vi sluttet å formere oss?

Arendal kommune sliter med økonomien, snur på krona og setter både drift og investering på sparebluss. Det skremmende spøkelset som truer i bakgrunnen er den berømmelige ROBEK-lista, som frarøvet politikerne full handlefrihet. Det vil si, de kan fortsatt vedta hva de vil i en slik situasjon, men må stå med lua i handa og tigge Statforvalteren om lov til å gjennomføre eller handle som de ønsker.

En av kommunens største utgiftsposter er skolene. Den skal angripes. Nå skal kommunens skolestruktur under lupen, og tegningen så langt er naturlig nok færre skoler og flere elever inn i hver skolebygning. Det er for så vidt elementær økonomisk tenking. Enhver bonde vet at det er mer penger på å spare og dermed tjene ved å full besetning i fjøset av kuer, sauer eller hva det måtte være enn halvfulle båser. Løsrevet fra økonomien er det her snakk om barn, og det dreier seg om geografisk arrondering, som igjen påvirker både kommunens bosettingsmønster, sentralisering og distrikter. Det synes liten tvil om at kommunens politiske og administrere ledelse ser for seg en fremtid for Arendal kommune der morgendagens bosetting skal konsentreres om tre-fire hovedveier, såkalte akser, fra noen kilometers lengde i ytterkantene og inn mot sentrum. Så befolkningen fra vogge til grav kan betjenes i et mest mulig kollektivt transportnett og tjenestetilbud. For å demme opp for en positiv utvikling i kommunens distrikter, som mange innbyggere ønsker, er skolenedleggelser et godt våpen.

Nå i høst presenterer kommuneledelsen nye prognoser som forteller oss om en betydelig nedgang i elevtallet på barnetrinnet. Ja, faktisk en nedgang som er så dramatisk at det sier seg selv at antall skoler må kuttes. Nye sentralskoler står allerede ferdig, så store at en rekke pulter står tomme og har gjort det lenge. Bygget for behov – eller for en lenge planlagt godt skjult sentraliseringsplan? Hva slags tallmateriale brukte man for eksempel for å bygge Stuenes skole med en stor overkapasitet? Tydeligvis et

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

tallmateriale politikerne selv trodde på for å si ja til pengebruken.

Så til en kilen sak som berører samme tema. Etablering av batterifabrikken. Her ble vi alle fortalt – for å skape entusiasme og begeistring - at denne bedriftsreisingen ville gjøre at Arendal kunne fly på gullvinger inn i fremtiden. Et antall nye arbeidsplasser i primær- og sekundærnæringer knyttet til batterisatsingen ville gi en befolkningsøkning i kommunen på 20 til 25 prosent. Og at dette ville skape et betydelig press – og en utfordring – for kommunen på en rekke områder, som blant annet skolekapasiteten. Det er vanskelig å se for seg at Arendal skal vokse med flere tusen personer uten at dette vil gi utslag i økt behov for skoleplasser.

Nå kan vi lese i saksdokumentene fra kommuneledelsen at nedgangen i elevtallet er så dramatisk frem mot 2040, at elevtallet for kommunen vil gå betydelig tilbake selv ved enn fullskala utbygging av batterifabrikken. Det fremstår som underlig hvordan slike utredninger, beregninger og estimater brukes for å fremme politiske mål og interesser. Tallmateriale, prognoser og argumenter det er svært vanskelig for ikke å si umulig for de fleste av oss å forholde oss til. Derfor tare vi da også det meste for god fisk. Det vi derimot kan forholde oss til, er virkningene. Og de samsvarer ikke særlig mye med hva vi er blitt fortalt tidligere og årsak og virkninger, politiske løfter og forsikringer. Et spørsmål som synes naturlig å stille, er om politikerne nå synes å ha mistet egen tro på fremtiden?

Med de elevtallene som nå legges fram synes det som om kommuneledelse mener vi har sluttet å formere oss.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

HALVPARTEN HADDE MANGLER:

Storkontroll av lette kjøretøy på Sam Eyde

Sist onsdag hadde Statens vegvesen og politiet kontroll av mopeder, motorsykler og ATV/UTV på Sam Eyde VGS. Halvparten viste seg å ha mangler.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

En moped ble avskiltet på grunn av trimming og teknisk tilstand. En annen fikk bruksforbud grunnet støy.

Av de 42 kontrollerte ble det gitt 21 mangler. Mange av disse må ta turen innom Statens vegvesen på grunn av montering av ikke godkjent eksos anlegg / eksospotte. Dette utløser et gebyr på 1 030 kroner ved oppmøte til ny kontroll.

Veldig mange mopeder i som ble kontrollert var ikke trimmet. Ved trimming utløser dette et forenklet forelegg 8 200 kroner og 3 prikker i førerkortet, avregistrering av kjøretøy og full teknisk kontroll hos Statens vegvesen, og et kontrollgebyr på 1

MYE FEIL: Både avskilting, bruksforbud og innkalling til nye kontroller etter trimming og andre feil var resultater av storkontroll av lette kjøretøyer ved Sam Eyde VGS onsdag morgen.

030 kroner, heter det fra Statens vegvesen. Ellers ble det gitt 4 øvrige gebyr. 3 av disse fikk 3 000kr for montering av kjennemerke med feil vinkel.

- Vi vil sterkt anbefale førere av mopeder og mc om å ta en ekstra kontroll av om dekkene har godt mønster og om alle lys fungerer som de skal nå som kveldene er mørke og veibanen er våt, heter det videre

fra kontrollørene i vegvesenet.

Bosetting og integrering koster

Det er helt nødvendig at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 kommer med en betydelig økning av integreringstilskuddet, mener KS. Den store gruppen ukrainere som er kommet til Norge er mer kostnadskrevende enn først antatt, heter det fra Kommunenes Sentralforbund.

MØRLANDSMOEN HAR SØKT OM TILLATELSE FOR:

5000 vrak på anlegget

Mørlandsmoen

Bilopphogging har søkt om endring av tillatelse etter forurensningsloven for behandlingsanlegget for kasserte kjøretøy.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

De ønsker en samlet ramme på 5 000 mottatte vrak. Mørlandsmoen Bilopphogging AS fikk i1996 tillatelse etter forurensningsloven til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy med godkjenning til å utbetale vrakpant. Tillatelsen ble senest revidert i 2003, og har en ramme begrenset til å gjelde lagring av 300 upressede miljøsanerte vrak, 25 ikke-sanerte vrak og

300 pressede vrak samtidig på anlegget.

Mørlandsmoen Bilopphogging viser i søknaden til at tillatelsen er mer enn ti år gammel. Og at enkelte vilkår er ikke lenger relevante i dag, mens andre vilkår bør oppdateres i samsvar med gjeldende mal for tillatelser etter forurensningsloven. Virksomheten ønsker derfor å beholde nåværende ramme og vilkår, og i tillegg en årlig ramme på totalt 5000 mottatte vrak. De søker også om en utslippsgrense på 50 mg/L olje fra oljeutskiller, samt spesifiserte mengder for ulike typer avfall.

Statsforvalteren ber om informasjon om relevante forhold for vurderingen av den omsøkte virksomhetens miljø- og samfunnsmessige konsekvenser, samt også opplysninger om naturkvaliteter som kan bli berørt og andre merknader. Dette med en svarfrist til 21. september.

5 000 VRAK: I søknad til Statsforvalteren ønsker Mørlandsmoen Bilopphogging å ha inntil 5 000 vrak på anlegget samtidig.

aktuelt

UNGDOM OG RUS:

Ett år siden foreldremøte

Selv kongehuset har fått kjenne på hvordan det er å plutselig bli oppringt av politiet fordi opphavet har kommet i trøbbel. Dette opplever Norske foreldre hele tiden.

For ett år siden innkalte politikere og politiet i Arendal til foreldremøte fordi det viste seg at Arendal lå på toppen i Norge når det gjalt kokainbruk blant ungdom. Møtet fikk mange reaksjoner, både positiv og negative. Noen mente det var en overdrivelse og at politiet ville skole massehysteri om noe som ikke er så utbredt allikevel.

tredjeklasse var henholdvis 4 og 5%.

Det høres ikke så mye ut, men det betyr at i en klasse på 30 elever så er det 2-3 stykker som har brukt kokain. Hvor mange avgangselever er det til sammen hvert år?

Mange foreldre uttrykte i forbindelse med fjoråret møte at det ikke gjelder deres barn, og at det er de svakerestilte ungdommene som bruker ulovlige rusmidler, det er i hvertfall ikke deres barn. Andre mente at politiet overdriver. Politiet selv sier de var konkrete og nøkterne.

Spørsmålet er om foreldremøtet hadde noen effekt på bruken av ulovlige rusmidler i Arendal?

Hva sier politiet

viktig å snakke om konsekvensene det er å bruke f.eks. kokain. Ungdommer kan jo tenke at vi i politiet bare er imot fordi det er ulovlig. Som mennesker er vi jo rare. Vi fortsetter å gjøre ting selv om vi vet at det er farlig. Vi fortsetter å røyke, forspise og bruke rusmidler.

Thorbjørn mener at det viktigste med møte var å si ifra at det er et problem. Politiet opplever fortsatt økning av ungdommer som er villig til å prøve kokain, mer enn noen gang tidligere.

-Det har vært en økning de siste 10 årene. Det er ikke taperne og outsiderene som prøver kokain. Det er de kule, rike og vellykkede guttene og jentene. Ved å vise, både på fest og tik tok at de bruker kokain så forteller de at de er “in”.

Legalisering

Finansministeren har gått ut og sagt at det fortsatt skal være forbudt å bruke narkotika i Norge, og at det skal være straffbart. I Norge har myndighetene innført avkriminalisering av narkotiske stoffer. Det vil si at det ikke er straffbart, selv om det er ulovlig, å bruke og å være i besittelse av mindre mengder narkotika. Dette har på mange måter gitt grønt lys til å bruke både cannabis, kokain og andre rusmidler, så lenge du får tak i det.

Politiet kan ikke gjøre noe så lenge det er snakk om brukerdoser. Dette var et forsøk på å gjøre livet litt enklere for de tunge rusmisbrukerne, men ikke et grønt lyst og en klapp på skuldrene til dagens ungdommer.

Tallenes som politiet brukte var fra en Ungdata fra 2022, og der oppga 9% av guttene og jentene i tredjeklasse på VGS at de hadde brukt kokain.Andre og

Vi tok kontakt med Politioverbetjent Torbjørn Trommestad for en kort prat:

- Det er et paradoks at vi som politi kan ilegge deg en bot på 12.000kr for å drikke alkohol på offentlig sted. Hvis du tar halvliteren med deg ut på fortauet foran baren, får du bot, mens han du snakker med som røyker en joint, skal vi ikke gjøre noe med. Det er en kjennsgjerning at frykt ØIVIND CROMPTON ocr@arendalstidende.no

- Det som er den positive effekten av møtet vårt i fjor, er at det er flere enn oss i politiet som snakker om problematikken. Det er

-Problemet er at vi kjemper ikke bare mot ulovlige rusmidler men mot en trend. Tenk om vi kunne få til samme holdning som med “rullings”. Det er jo jo noe så innmari ukult, nå. Jeg ønsker meg samme om kokain og cannabis idag.

Politioverbetjent Torbjørn Trommestad: Vi må fortsette med gode samtaler og riktig informasjon om rus i samfunnet. (Foto:AT- Arkiv)

foreldremøte om kokain

for straff er noe av det som holder oss i skinnet, sier Trommestad.

- Se på fart i trafikken. Undersøkelser viser at det er frykt for bot som holder oss igjen, og da er det det viktiste verktøyet kontroller. Norge har hatt streng narkotikapolitikk i alle år, mye strengere enn i det meste av Europa. Resultatet har vært at vi har ligget lavest på bruk i Europa også. Det er desverre i ferd med å forandre seg, avslutter Thorbjørn.

Arendals Tidende har snakket med noen ungdommer om disse tankene, og her er deres svar: (De er selvfølgelig anonyme)

- Jeg husker det var snakk om et møte i fjor. Tror ikke det har hatt noen effekt til nå. Jeg ser alltid noen som tar kokain på fest. Det er ingen som skjuler det, heller tvert imot. Det er ikke sånn at det er alle, men alltids en eller to. Kanskje like mange som røyker cannabis.

Politiet og psykologer fortalte på møte at det er de som er i utenforskap som ofte starter med rusmidler. Hva tenker dere om det?

- Det er i hvertfall ikke de som begynner med kokain. Det er de rike og kule som gjør det.Dessuten er det jo dyrt å bruke. Andre som som ikke har råd bruker vel alkohol og piller, tenker jeg sider den ene av ungdommene tankefull.

- Man kan jo få inntrykk av at «alle gjør det» når man hører på politet og andre voksne, men vi kjenner egentlig ganske få, men som sagt er det alltid en eller to som gjør det på fest. Cannibis derimot, det er nesten like vanlig her som i Oslo, skyter den andre ungdommen inn. Du kan lukte det i byen nå du er seint ute i helgen.

- Det er alltid noen som skal tøffe seg, og jeg husker at jeg ble tilbudt kokain i 10 klasse på skolen av en i klassen. Han driver fortsatt med salg her i byen, sier den ene ungdommen.

Holdningskampanjer

Det har i en årrekke vært holdningskampanjer for å stoppe misbruk. Det har blitt brukt skremselspropaganda, humor, trusler og godsnakk.

Det har tilsynelatende liten effekt siden bruk av rusmidler øker. Dagens ungdom drikker mindre alkohol en tidligere generasjoner, men bruker andre midler for å ruse seg.

Hva kan motarbeide den negative spiralen?

Noen vil si sport, andre vil si gaming og fritidsklubber. Alle disse aktivitetene er positive og en motvekt til et liv i rus. Jeg husker jeg spurte min sønn om det var mange som drakk, i smug, under Agder LAN, (en stor gaming festival). Han respons var tydelig: - pappa, du kan ikke ruse deg og spille, da vinner du i hvertfall ikke.

Tilbud til unge må ikke bygges ned, det på bygges opp. Ungdommer må selv tørre å si ifra til de som tøffe seg, at det kanskje ikke er så tøft. Vi som er vokse må hjelpe ungdommene til å dette, og vi må vise at vi bryr oss om dem og er på deres side. Unge setter pris på den gode samtalen, ikke den nedlatende og belærende. Og til sist, må vi kanskje gi tilbake noen verktøy til politiet i møte med stadige utfordringer i forhld til ungdom og rus.

FAKSMILE FRA DAGBLADETS DEKNING I FJOR.

aktuelt

AUTOSTRADA:

Vellykket åpningsfest

Onsdag i Arendalsuka var det stor feiring da Autostrada Arendal hadde “Barnas dag hos Autostrada” og offisiell åpning av sin nye XPENG-avdeling.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

- Det ble en dag som sent vil glemmes, forteller driftsdirektør i Autostrada Norge Benedicte Bibow.

Med over 350 besøkende ble arrangementet en folkefest som satte sitt preg på Autostrada anlegget. Stemningen og forventningene var høye da folk strømmet til, de 100 første barna fikk utdelt genser og alle gjester fikk servert god mat og drikke.

Sang og aktiviteter til barna Den høytidelige delen av programmet startet med fantastisk sang av Jan Erik Fillan, etterfulgt av taler fra Xpeng administrerende direktør for Norge Claes Persson, Autostrada grunder Gisle Valen, daglig leder ved Autostrada Arendal Espen Stiansen, og driftsdirektør Benedicte Bibow.

Deretter fulgte et Eldorado av aktiviteter for barna. De kunne slippe fantasien løs i racing simulatorer og teste sine ferdigheter med radiostyrte biler, noe som skapte spenning og jubel. Ansiktsmaling og tegnestasjoner var satt opp, hvor de små kunstnerne kunne la kreativiteten blomstre, ikke bare på papir, men også hadde de mulighet til å tegne direkte på en ekte Xpeng P7! Små og store kunstnere tok dette på strak arm.

- Dette var ikke bare en åpningsfest, men også en hyllest til samhold og fellesskap, avslutter Benedicte Bieber.

NYÅPNING: Autostrada Arendal inviterte til folkefest under åpningen av sin nye Xpeng avdeling på Stoa.

NOE FOR ALLE: Etter en høytidelig åpning med adm. dir., daglig leder og driftsdirektør, var det duket for fantastiske aktiviteter for barna, blant annet racing simulator og radiostyrte biler.

TEGNET PÅ BIL: Barna fikk lov å tegne på en splitter ny Xpeng P7, noe de selvfølgelig tok på strak arm.

Leverte for hjerter og lattermuskler

Genialt og dypt treffende – Komiker Ørjan Burøe leverte et show som fikk både hjerter og lattermuskler til å juble da han besøkte Kulturhuset med sitt soloshow «Sjalu» denne helgen.

TOMMY BJØRN JENSEN

TBJ@ARENDALSTIDENDE.NO

Showet har fått tittelen «Sjalu» og er først og fremst et standupshow som inviterer til latter og gode historier, men og til å snakke om temaet sjalusi i alle former. Burøe snakker åpent og selvironisk om hvordan han, som en typisk overtenker med diverse diagnoser og utfordringer, pleiet sin sjalusi til det sykelige. På en fascinerende måte mestrer han å gjøre en negativt ladet følelse og utfordringer med mental helse, om til en kveld med humor, latter og ettertanke.

- Det er tøft gjort å brette ut om så personlige ting på scenen. Det hever showet og du føler du blir kjent med han som person. Det var nok mange som kjente seg igjen og ble litt følelsesladet, men så fikk han det likevel til å ikke være så farlig og gjøre det om til noe morsomt, sier en publikummer til lokalavisen på vei ut.

Fremmet lokal komiker

Showet startet med at Burøe kom på scenen til full jubel og tok for seg praten med publikum. Med kjappe replikker fikk han de fleste svarene fra første rad til å fremkalle både latter og applaus, før han ga en liten teaser på hva showet ville handle om. Aller først ville han presentere en lokal komiker med noen minutter på scenen. Slikt er tøft gjort foran et publikum som har kommet for å se nettopp ditt soloshow. Men da Burøe introduserte komikeren fra Nyli, Ahmed G, var det ingen tvil om at dette falt i god smak for Arendalspublikummet.

At en erfaren komiker som fyller Kulturhuset velger å dedikere noen minutter av sitt soloshow til å promotere en lokal komiker og hans lokale initiativ er beundringsverdig. Ahmed G fra «Standup Arendal» leverte noen energiske minutter med humor om både oppveksten på Nyli, venner av forskjellige sjangre, og dagsaktuelle Sjaman Durek. Da han forlot scenen

TERAPI: Ørjan Burøe besøkte Arendal Kulturhus i helgen, til fullsatt sal i Lille Torungen. Standup-forestillingen “Sjalu” handler mye om sjalusi og mental helse, og traff både hjerter og lattermuskler i salen.

FRA NYLI: Burøe hadde med seg support fra lokalkomikeren Ahmed G fra «Standup Arendal» til stor jubel fra Arendalspublikummet.

til trampende applaus, var Burøe tilbake på plass og showet var i gang for alvor.

Terapitime og AA-møte Ørjan Burøe har jobbet som standup-komiker siden 1990-tallet og er som en bauta å regne innen norsk standup. Hans lange erfaring på scenen er nok vesentlig for å mestre å ta for seg et vanskelig og alvorlig tema og gjøre det om til humor som setter både hjerter og lattermuskler i sving hos publikum. At et show kan snu fra nærmest en terapitime og uttalelser om selvmordstanker, til latter og stående applaus i løpet av bare noen minutter er nesten ubegripelig. Enten du ønsker deg en god latter eller noen gode råd om vanskelige tanker og følelser, er dette en forestilling du bør oppleve.

EGEN ERFARING: Burøe forteller at han er stolt av å ha kommet dit at han kan bruke egne erfaringer til å hjelpe andre.

Burøe selv forteller at forestillingen er nærmest som en blanding av en terapitime og et AA-møte.

- Jeg bruker forestillingen som selvterapi og som en vei mot å legge alt bak meg. Som offentlig person ser jeg på det som mitt ansvar og fortelle min historie slik at folk kan tenke at de ikke er alene om å ha det sånn. Min historie er ikke unik og jeg er stolt av at jeg har kommet dit at jeg kan bruke min bakgrunn til å hjelpe andre, forteller komikeren etter showet.

Han forteller videre at humor kan være til god hjelp for å overkomme vanskelige utfordringer.

- Jeg tror at alle som har vært på det mørkeste vet at humor er en god vei ut av ting. Klarer man å se det morsomme

i det tragiske stiller man litt sterkere til å komme seg ut og ikke bare grave seg dypere og dypere. Tragikomedie har eksistert siden tidenes morgen og eksisterer fortsatt i beste velgående, legger han til.

Glade sørlendinger

På fredag fylte Burøe Arendal Kulturhus og lørdagskvelden var reservert Kilden i Kristiansand. Burøe forteller at responsen fra et fullsatt publikum begge kvelder tyder på at ordtaket «den glade sørlending» ikke er en myte, men en sannhet.

- Sørlendingene er gode til å dukke opp når det er forestilling. Arendal bærer preg av å være Norges største bygdeby og det er så digg, for det gjør alt enda mer jovialt. Her i Arendal virker det som alle er en stor vennegjeng og responsen fra publikum var helt fantastisk, avslutter han.

SMÅBÅTHAVNENE:

Kommunen får ikke kloa i pengene fra småbåthavnene

For å styrke den bunnskrapte kommunekassa i Arendal har administrasjonen snust litt på mulighetene for å hente noen kroner fra småbåthavnene for å finansiere andre kommunale oppgaver.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Det vil ikke Havnevesenet være med på, i alle fall ikke nå. Havnefogden viser til at de totale inntektene fra småbåthavnene i 2024 vil være rundt 7,7 millioner. Det gir et forventet underskudd i år på 0,75 millioner. Dersom kommunen selv vil drive småbåthavnene, vil de samtidig få ansvaret for kostnadene.

Havna har laget en utredning som viser at det ikke finnes rom innenfor dagens prisnivå til å dekke en økning i kostnadene. «I tillegg til de direkte kostnadene knyttet til småbåthavnene, dekkes noen utgifter av havnen, slik som drifts- og vedlikeholdskostnadene for havnens båter. Dette er bevisst gjort som et tiltak for å oppfylle havnens strategiske mål om å tilby båtliv til en pris de fleste kan ha råd til.» heter det fra Havnefogden i innstillingen til havnestyret. Og han viser til at en økning i kostnadene under småbåthavnene vil derfor nødvendigvis kreve en prisøkning

for leie av båtplass.

På den annen side viser havnefogden til at man ser en økende trend blant norske havner der de fokuserer på ordinær havnedrift, mens ansvaret for småbåthavnene overføres til kommunal administrasjon. «Arendal Havn utelukker ikke dette som en mulig utvikling, særlig i årene rundt 2027, da ordinær havnedrift vil kreve betydelige ressurser. Det er imidlertid viktig at kommunen er klar over kostnadene ved driften av småbåthavnene, ettersom noen av disse for tiden dekkes

av ordinær havnedrift. Ved en eventuell overføring av ansvar forventer havnen at denne subsidieringen opphører.» heter det videre fra Havnevesenet.

Ifølge saksdokumentene har havna i tillegg til ordinær havnedrift på Eydehavn og Gjestehavnen i sentrum, omfatter havnens ansvar også småbåthavner, fergeleier, av- og påstigningsbrygger, samt gamle offentlige brygger. Disse er viktige for folks tilgang til sjøen for bading, fiske og rekreasjon. Havnen skal legge til rette for at innbyggerne har tilgang til

Arendals kanskje mest attraktive område – skjærgården – til en pris de fleste kan håndtere. Det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikehold i småbåthavnene. Mange av disse er gamle og trenger fullstendig utskifting. Arendal Havn har derfor prioritert utskifting av gammel og slitt infrastruktur i småbåthavnene og har innført en årlig prisøkning på 10 prosent i perioden 2024-2027 for å finansiere produksjon av nye flytebrygger og vedlikeholdsarbeid.

Åpning av bussanlegget Moland park

Agder fylkeskommune åpnet sitt nye bussanlegg i Moland park i Arendal sist torsdag av fylkesordfører Arne Thomassen.

I den nye busskontrakten for Gamle AustAgder har Agder fylkeskommune og Agder kollektivtransport inngått kontrakt på 90 prosent elektrisk busstransport. Derfor har det vært nødvendig å oppgradere bussalegget i Moland park for å legge til rette for lading av elbusser. Bussanlegget har hatt en budsjettramme på 95 millioner kroner (eks. mva), og dimensjoneres for 75 bussladeplasser.

Flere ukrainere i arbeid

Halvparten av de ukrainske flyktningene med gjennomført introduksjonsprogrammet var sysselsatte i mai 2024. Agder og Oslo har den laveste graden avd sysselsatte ukrainere.

Erling Haakerud Kvalø, SSB og redaksjonen Ukrainere er nå den største flyktninggruppen i Norge. Siden Russlands invasjon i februar 2022 har mer enn 75 000 ukrainske flyktninger innvandret til Norge. Av disse har om lag 10 000 kommet så langt i 2024, viser SSBs befolkningsstatistikk.

Populasjonen i denne artikkelen er bosatte flyktninger med kollektiv beskyttelse, som innen utgangen av mars 2024 hadde avsluttet introduksjonprogrammet. Totalt sett er det drøyt 14 000 flyktninger fra Ukraina som har avsluttet introduksjonsprogrammet, av disse har drøyt 9 av 10 blitt boende og knappe 1 av 10 utvandret per mai 2024. Om lag 70 prosent av populasjonen er kvinner, men det er en økende andel menn. Det var 10 prosent menn i april 2022, mot nær 30 prosent i mai 2024. Andelen menn flater ut fra høsten 2022 til siste målepunkt. I den delen av populasjonen som avsluttet introduksjonsprogrammet før 1. januare i års har menn en sysselsettingsgrad på

nær 60 prosent, mot drøyt 50 prosent for kvinner. For den delen av populasjonen som avsluttet i løpet av første kvartal 2024 ser vi at 45 prosent av alle menn er i arbeid imot drøyt 35 prosent av alle kvinner Menn noe høyere sysselsettingsgrad enn kvinner, og at forskjellen øker noe med tiden.

Sysselsettingsandelen blant ukrainere med avsluttet introduksjonsprogram er fortsatt høyest i Troms, med en andel på 66 prosent. Nordland og Finnmark har også en sysselsetningsandel på rundt 60 prosent (59 for Finnmark og 61 for Nordland). Oslo, Agder og Østfold er fylkene med lavest sysselsettingsandel hvor om lag 40 prosent er i arbeid (41prosent for Oslo og 43 prosent for Agder og Østfold).

I den delen av populasjonen som avsluttet introduksjonsprogrammet i første kvartal 2024 ser vi at Troms også her har høyest sysselsettingsandel med 60 prosent. Buskerud, Finnmark og Nordland skiller seg også ut med en sysselsettingsandel på rundt 50 prosent (53 prosent for Buskerud, 50 prosent for Finnmark og 49 prosent for Nordland). På den andre siden ser vi at Agder og Oslo skiller seg ut med sysselsettingsandeler på under 30 prosent (27 prosent for begge).

Går videre med helsehuset og bofellesskapene

Formannskapet gikk enstemmig inn for å redusere årets investeringer med 182,2 millioner kroner. Men et flertall vil samtidig gå videre med både helsehuset og bofellesskapene.

Formannskapet behandlet kommunedirektørens kuttliste i møte 22. august. Enigheten om totalbeløpet på 182 120 200 var ikke problematisk, men ordfører Robert Cornels Nordli, Ap og Ingebjørg Godskesen, Pp, fremmet to tilleggsforslag som går videre til bystyret:

1. Arendal bystyre legger til grunn at fremdriften knyttet til Helsehus Saltrød opprettholdes. Dette forslaget ble vedtatt mot to stemmer fra Høyre.

2. Arendal bystyre legger til grunn at fremdriften knyttet til bofellesskapene opprettholdes. Dette forslaget ble

Fylkesordfører Arne Thomassen klipper snora for nytt bussdepot i Moland park i Arendal Agder fylkeskommune / Jo Vegard Aardal

Ordfører Robert Cornels Nordli (Foto: AT arkiv)

Mening

Solbergs narko-budskap har konsekvenser

Hvis man gjentar lenge nok at narkotika ikke skal være ulovlig, må man også ta ansvar for konsekvensen av budskapet.

Debatten om narkotika raser videre. Høyre har de siste ukene igjen kritisert oss i Senterpartiet for at vi mener narkotika fortsatt skal være straffbart.

MENING

Høyre foreslo på sin side sist de satt i regjering å la ungdom slippe unna uten straffereaksjon for bruk og oppbevaring av inntil 15 gram cannabis, fem gram heroin, fem gram kokain, og fem gram amfetamin. Jeg og Senterpartiet mener det ville vært et enormt eksperiment med dagens ungdom, som Norge ikke har råd til.

Dersom friske norske ungdommer i sunne miljøer over hele Norge blir brukere av

kokain, er det en samfunnstragedie.

Må ta ansvar

Heldigvis ble Høyres radikale løsninger på rusfeltet aldri vedtatt, de fikk ikke flertall i Stortinget.

Men tidligere statsminister Solberg må som avsender, i ettertid, være med på å ta ansvar for kjernen i sine egne budskap, og hvordan de blir lest i brede lag i det norske samfunnet.

Jeg har selv vært aktiv i rikspolitikken i snart 20 år. Det er for meg helt opplagt at det jeg, eller en statsminister eller en statsråd gjentar over lang tid, er med på å forme holdninger og oppfatninger i det norske samfunnet.

Man trenger ingen større utredning for å slå fast at det en statsråd eller statsminister til stadighet gjentar i det offentlige rom er normgivende.

Politiet er en del av løsningen Politifolk og fortvilte foreldre over hele landet bekrefter i samtaler med meg at inntrykket som har festet seg er at narkotika har blitt ufarliggjort, og at dette over tid har påvirket adferd. Diskusjonen om narkotika, der Høyre har inntatt en radikal rusliberal posisjon, har vært med

Frihet fra vold

Nå er de fleste av oss tilbake fra ferien. Mange med gode minner. Men ferie er også høytid for familievold.

MENING

Akkurat som under pandemien, mangler man “fristedene” og det blir ekstra lang tid sammen med voldsutøvere. Dette er ikke en problembeskrivelse vi skal leve med. Vi må fortsette å forebygge, avdekke, straffeforfølge og rehabilitere.

Før sommeren behandlet Stortinget den første handlingsplanen mot vold i nære relasjoner på over ti år, som er finansiert, konkretisert, med tidsfrister og ambisjoner. Attpåtil foreslås det å sette av ressurser årlig for å evaluere innsatsen i planen. Det viser ambisjoner, men det viser også realisme. Vi må vite at det vi gjør funker. Kampen mot vold i nære relasjoner er ikke ett tiltak. Det krever mange tiltak som angripes fra flere hold. Vi må angripe dette som et samfunnsproblem,

folkehelseproblem, likestillingsproblem, men absolutt viktigste: Alvorlig kriminalitet.

Det skjer også mye viktig arbeid som ikke opptrappingsplanen dekker: Vi utvider bruken av omvendt voldsalarm, forbud mot søskenbarnekteskap, gjennomgang av krisesenterloven og kontroll av skolenes digitale enheter er bare noen eksempler. Arbeidet mot vold og overgrep må være bredt. Norge er på OECD-toppen når det kommer til bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Kripos har utviklet et filter som hindrer overgripere å få kontakt med barn. Dessverre mangler 3 av 10 kommuner kripos sitt overgrepsfilter på elevenes digitale enheter i skolen.

Når det offentlige leverer ut digitale enheter til barn, som i tillegg sendes med hjem, må man ta ansvaret for at de ikke utsettes for skadelig innhold via enheten, eller blir en kilde til kontakt som kan føre til overgrep.

Filtrene er utviklet og må brukes!

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har sammen med KS, før sommeren, sendt brev til samtlige norske kommuner der hun ber om bedre kontroll av skolenes digitale enheter.

på å skape et slags godkjent-stempel. Desto mer skuffende er det at Høyre og Solberg nå sier at hun overhodet ikke har endret syn i lys av den økte narkotikabruken vi ser i samfunnet vårt. Ikke en gang Senterpartiet og Ap sitt ønske om å gi politiet flere virkemidler i kampen mot narkotika vil Høyre og Solberg støtte. Vi må dermed legge til grunn at hvis Solberg skulle bli statsminister igjen, vil hun nok en gang jobbe for en radikal liberalisering av narkotikapolitikken med straffefrihet for besittelse og bruk, og at politiet vil få begrenset handlingsrom. Det er det all grunn til å beklage. Jeg mener det er synd at et parti som Høyre, med sine verdikonservative tradisjoner, har endt opp som narkotikatilhengerne i Venstre og Mdg sin beste venn. De står rett og slett på feil lag i kampen mot narkotika. Senterpartiet mener vi må stenge veien for tenåringer og ungdom som er på vei inn i livsødeleggende misbruk.

Det er for mye narkotika i samfunnet vårt. La oss i fellesskap lytte til politiet og til bekymrede foreldre over hele landet, og si tydelig nei til narkotika.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

I dokumentarserien «ære» på NRK blir vi kjent med Jasmina Holten, og flere andre som jobber med vold i nære relasjoner og æresvold i Oslo-politiet. Jasmina, Astri Johanne, Hanne, John Roger og deres kolleger på Stovner politistasjon i Groruddalen i Oslo, er en del av Stovnermodellen, og når denne opptrappingsplanen vedtas, skal modellen gradvis rulles ut til hele landet.

Stovnermodellen er en salig fusjon mellom seksjon for vold i nære relasjoner og seksuallovbrud, og RISK. RISK er en spesialenhet i Oslopolitiet og det helt unike med avdelingen er at risikoanalytikere i politiet jobber i team sammen med helseog sosialfaglig personell. De sitter rundt samme bord, gjør vurderingene sammen og denne måten å jobbe på har gitt gode resultater. Med denne modellen trenger ikke den voldsutsatte å politianmelde for å få hjelpen hen trenger.

Jeg er også glad for at regjeringen i forbindelse med utrullingen av Stovnermodellen, vil utrede en tverrfaglig og tverretatlig modell for risikovurdering og risikohåndtering i saker om vold og overgrep. Blant

annet, inspirert av danske rettspleieloven, som tvinger aktører som f.eks jobber med et barn, til å ha tilgang til den samme informasjonen og se hele puslespillet i sammenheng. Danske forskere kan bekrefte at både familevold og organisert vold blir fanget mye tidligere på denne måten. Dette året startet ikke særdeles optimistisk på vegne av voldsutsatte. Altfor mange liv har gått tapt og de var alle varsla drap. Så lenge folk dør, så er det aldri bra nok. Derfor er det riktig og viktig at vi både er ambisiøse og samtidig forløpende vurderer om det vi gjør er godt nok.

Debatten har i altfor stor grad handlet om å avdekke og reparere vold i nære relasjoner. Men minst like mye bør debatten handle om å bygge et samfunn med god folkehelse, gode kår som forebygger at vi havner i de ulike situasjonene som enten gjør oss til en voldsutøver eller en voldsutsatt. Det er en ærlig samtale som også hører hjemme i denne debatten.

Jafar Haidar

Rådgiver, Arbeiderpartiets stortingsgruppe

fritid

FLEST I ARENDAL:

6 204 «stolpejegere»

Stolpejakten i Arendal startet sin andre sesong sesongen 20. mars og stolpene vil stå ute til 31.12.24 om det ikke blir for mye snø. Fra sesongåpning og fra til 27. august har det vært 6 204 forskjellige stolpejegere på besøk i Arendal, de har scannet 461 554 stolper. I tillegg er det mange som ikke registrer seg.

I Risør er det 2378 stolpejegere og de har skannet 270 75 stolper. I Grimstad er det 1688 stolpejegere som har skannet 22 296 stolper. Dette er de tre kommunene som har stolpejakt i Agder i år.

Arendal har derfor et meget høyt tall, det er gjennomsnitt 110 stolpejegere som går i Arendal hver dag. Arrangørene forteller at det er registret besøk fra 178 forskjellige kommuner til nå, i alder fra 4 år og opp til den eldste på 88 år, sier «stolpegeneral» og ildsjel for aktiviteten, Endre Gundersen

6 aktive løyper

I Arendal er det 6 aktive løyper i dag, Arendal by og omegn, Arendal Water festival, Kleine Kare sin Løype

på Lunderød, Hove, Spornes og Bjellandstrand, Bjarne og Jan sin skogsløype på Alve og Hisøy skole, Kolbjørnsvik og Slaabervig.

Mange av stolpejegerne er tilreisende, regner med at ca. 70 prosent overnatter, spiser i byen og handler, de bor på hoteller, bobiler, hytter, telt og privat, forteller Gundersen.

- Stolpejakten Arendal er blitt størst på Sørlandet, mye er takket flott omtale på vår Facebook side «stolpejakten Arendal». Mange skriver det at vi har Norges fineste løyper og løypene er laget for alle. Mange har kommet til Arendal for å gå stolpejakt etter å ha lest om det der, sier han.

Gundersen har også snakket med mange fornøyde stolpejegere og mange lokale er stimulert til å komme seg ut på tur og se nye plasser de ikke har gått før. Mange sier de er blitt godt kjent med Arendal på grunn stolpejakten. Både lokale og tilreisende.

- Vi håper og jobber med å videreføre stolpejakten i Arendal til neste år også, sier Endre Gundersen.

«Sørlandet» seiler igjen

Etter en omfattende og krevende rehabilitering er skoleskipet Sørlandet nå klar for nye eventyr.

Sist fredag var det offisiell feiring ombord på skipet ved Kai 6. Til stede under markeringen var representanter fra Stortinget, fylkestinget, fylkesadministrasjonen, bystyret, kommuneadministrasjonen, samt nøkkelpersoner fra Sparebanken Sør og andre viktige samarbeidspartnere. Sørlandet, verdens eldste seilende fullrigger, har gjennomgått en grundig restaurering på Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i sommer. Skipet, som er en viktig del av både landsdelens og Norges maritime historie, har vært truet av forfall.

-Som mange vet, stod Stiftelsen

overfor en svært krevende oppgave. Seilingstillatelsene nærmet seg utløp, og reparasjonsbehovet var omfattende. Samtidig skulle Kristiansand arrangere Tall Ships Races, og det ville ha vært en stor skuffelse om ikke vårt stolte skoleskip kunne delta. Finansieringen var en stor utfordring, og det så en stund mørkt ut. Men takket være en imponerende innsats fra mange hold, har vi nådd målet. Med stor dugnadsinnsats fra offentlige og private aktører har vi nå sikret at dette enestående fartøyet kan fortsette å inspirere kommende generasjoner. Allerede til lørdag seiler hun ut på en dannelsesreise med et nytt kull elever, sier Knut Arne Gjertsen fra stiftelsen.

UNDER SEIL: Etter omfattende restaurering er fullriggeren «Sørlandet» igjen under seil, allerede lørdag dro hun ut med et nytt kull elever.

Mening

Digital inkludering må være regjeringens ansvar

I takt med digitaliseringens raske fremmarsj står vi overfor en betydelig utfordring: Mange eldre er ikke digitale, selv om flere kunne vært det. Dette er en gruppe som er særlig utsatt for svindelforsøk og feilinformasjon på nett, noe som forsterker deres frykt for nettbruk. Og med KI i full fremmarsj blir både svindlerne og de som ønsker å spre feilinformasjon sine metoder stadig mer utspekulerte.

MENING

Årsaken til digitalt utenforskap er mange. Manglende kunnskap, manglende tilgang på smartprodukter, komplekse systemer og et virvar av apper er noen. Manglende digital deltakelse begrenser deres muligheter, trivsel og demokratiske engasjement.

Bo trygt hjemme-reformen Regjeringens initiativ, “Bo trygt hjemme-reformen,” som skal skape et mer aldersvennlig samfunn, er et skritt i riktig retning. Men reformen mangler

en kritisk komponent; det digitale. Sikker tilgang til internett er en svært viktig del av å bo trygt hjemme.

600 000 av landets befolkning er ikke digitale eller er svakt digitale. 80 prosent av disse er over 65 år. Norge ønsker å være i verdensklassen når det gjelder digitalisering. Vi har gjennom tilgjengelige kilder gjort en beregning på hvor mye det offentlige Norge bruker på utvikling av digitale løsninger i løpet av et år. Tallet vi kom fram til er om lag 1,6 milliarder. Til sammenligning bevilges det omtrent 16 MNOK på opplæring. Det betyr at 1% av investeringer i digitalisering går til opplæring og veiledning. Eller at 600 000 ikke-digitale får 26 kroner hver til opplæringstiltak. Dette er bekymringsfullt.

Systematiske tiltak

For å møte de digitale utfordringene vi står i kreves et koordinert nasjonalt initiativ. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet må ta overordnet og utførende ansvar, på vegne av innbyggerne, kommunene og leverandørene. Bevilgningene til digital inkludering må økes for å støtte utviklingen av nasjonale programmer. Regjeringen må ta ansvar og sørge for nasjonal trygg og tilgjengelig digital hjelp, for pårørende, frivillige og øvrig tjenestetilbud. Og det må opprettes en nasjonal portal for digital hjelp som samler ressurser og informasjon.

Må ha klare mål Vi trenger en overordnet, systematisk

tilnærming til digital inkludering. Det må etableres klare mål og målemetoder for å sikre at alle, uavhengig av bosted, mottar likeverdige digitale tjenester. Dette vil også styrke og fremme frivillige initiativer, og hjelpe dem å levere mer målrettet støtte. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet må ta ansvar og sørge for gode digitale og brukernære løsninger for landets innbyggere.

Berit Brørby, leder Rådet for et aldersvennlig Norge Tina Rødland, produktsjef Kakadu Tone K. Bye, generalsekretær Livsglede for eldre Cathrine Vånge Singstad, partner rådgivningsselskap Otte

Alle barn og unge må få muligheten til å delta på trygge arenaer

Tidligere i sommer strømmet titusenvis av håpefulle barn og ungdom fra hele Norge, ja til og med fra utlandet, sammen for å delta i verdens største fotballturnering for barn og unge. Norway Cup har blitt ett av de viktigste arrangementene og en av de stolteste tradisjonene vi har. Og selv om vi med rette vier mye oppmerksomhet til de håpefulle som kjemper for klubben sin på banen, er det tusenvis av frivillige og titusenvis av dugnadstimer som ligger bak minnene som skapes på banen.

I lang tid før det blåses til kamp på Norway Cup, trener spillerne. På gressletter, på løkka eller i større anlegg. For å lykkes med å skape den idrettsgleden vi ser på banen, må vi først lykkes i å gjøre tilbudene

tilgjengelige. Da trengs det anlegg som kan ta imot barn og unge. Det forutsetter flere frivillige og at det ikke «koster skjorta» å være medlem og å delta på aktivitetene. Det som er sikkert, er at det å avvikle Norsk Tipping – slik FrP har foreslått gjentatte ganger i Stortinget – vil bety en dramatisk forverring av våre muligheter til å tilrettelegge for den aktivitet vi vil tilby barn og unge. Når vi har økt anleggssatsingen betydelig, har det skjedd via spillemidler fra Norsk Tipping. Når vi ser at frivilligheten er offensiv igjen etter pandemien, er et bidrag til det at inntektsgrunnlaget er styrka gjennom full momskompensasjon som gjør det mulig å bruke mer tid til aktiviteter og mindre til salg av dopapir. Og, når familier sliter økonomisk, har vi sammen med

idretten selv lagd tilskuddsordninger som skal gi barn og unge tilbud uavhengig av familieøkonomien.

Sammen med NIF har vi for andre år på rad sørga for hhv. 125 og 130 mill. kroner som er fordelt til klubber i kommuner med særskilt store levekårsutfordringer. Vi har oppfordra til og bevilga betydelige beløp til kommunale fritidskasser, og støtta opp om gratis utlånsprosjekter som BUA. En egen tilskuddsordning med lokale tilpasninger for inkludering av barn og unge er økt, og beløper seg nå til 758 mill. kroner. Handlingsplanen «alle inkludert» som ble lagt fram tidligere i år, bekrefter ytterligere hvor viktig vi ser på å gi alle muligheter til å få del i et fellesskap på fritida. I den signaliseres det også at vi trenger bidrag –og samarbeid - for å senke de økonomiske

kravene som stilles til den enkelte for å delta, også når det gjelder utstyrshysteriet. I sommer har vi sett hvordan frivillige ungdommer og voksne sammen med ildsjeler har bidratt til å gi barn og unge opplevelser, fellesskap og nye venner, på Norway Cup, på fotballskoler og med andre aktivitetsdager av ulikt slag. Vi er heldige som har så mange som bryr seg. Den kulturen må vi ta vare på.

Åse Kristin Ask Bakke, stortingsrepresentant og familiepolitisk talsperson

Kjære leser

Bli med på vår digitale satsing!

I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.

Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.

Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51 Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.

Hva skjer i Arendal fremover?

Flaggermusnatt

Bjellandstrand Gård

Vi rigger til mystikk blant trærne i Raet. Besøkssenteret inviterer til hjemmelaget utescene mellom trærne ved Bjellandstrand. Vi får spennende foredrag av vår egen flaggermusekspert, før vi skal både lokke og lytte etter flaggermus. Vi har kompetanse på å leter etter disse fascinerende dyrene når mørket siger på. Vi skal lete etter flaggermus med flaggermusdetektorer, og faktisk prøve å fange noen med flaggermusfeller,

kanskje året i år er året hvor vi klarer å fange en. Ta med lykt og støvler.

OBS: Arrangementet er væravhengig, og kan flyttes en helg.

Oppmøte: Bjellandstrand Gård Guide: Trygve Norgaard og Gjest Passer for: Barnefamilier.

Alder: Barn fra 6 år Lengde: 3 timer

Fredag 6 og Lørdag 7. September kl. 21:00

Riksteatret // Bare Elling

Alexander Baillie & Yejin Gil

Arendal kulturhus

Pianisten Yejin Gil har gjestet Musikkens Venner flere ganger de senere årene, til stor begeistring. Denne gangen har hun med seg cellisten Alexander Baillie.

Yejin Gil er en prisbelønnet pianist som kombinerer teknisk brillians og musikalsk dybde i sin kompromissløse jakt på kunstnerisk autentisitet. Hun er aktiv

både som solist og kammermusiker, og har jobbet med ledende musikere og komponister i mange land. Alexander Baillie er en av de ledende cellister i verden i sin generasjon. Han har vært solist med orkestre som London Symmphony Orchestra og BBC Symphony, og har gjort flere urfremføringer bl.a. på BBC Proms.

lørdag 7. September kl. 13.00

Arendal kulturhus Latter live// på turné!

Vi møter Elling 20 år etter vi forlot ham i «Elsk meg i morgen». Han har flyttet inn i en sokkelleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen i Oslo. Han er 65 år og savner Gro Harlem Brundtland, Kjell-Bjarne og mor. Og selv om han egentlig har vært pensjonist hele livet, ønsker han nå å sette spor etter seg.

Han vil ikke lenger være «ingen». Han vil bli NOEN.

På scenen: Per Christian Ellefsen, Anne Marie Ottersen, Anne Regine Ellingsæter og Thomas Bipin Olsen

Fredag 13. september kl 19.00

Arendal kulturhus

De siste årene har mange fått med seg «Latter Live» på NRK. I denne programserien får landets ledende standup-komikere lov til å boltre seg i beste sendetid fra Latter på Aker Brygge. Disse fem sesongene hadde i gjennomsnitt 6-800.000 seere hver uke og har gitt

standup-sjangeren et oppsving på livescener over hele landet. Nå får du altså muligheten til å få med deg suksessen i levende live, når de mest populære komikerne fra TV-serien legger ut på turné med sceneproduksjonen kjent fra TV.

Lørdag 14. septemberkl 21:00

Arendal Demenskor //

Rune Larsen

Arendal kulturhus

Arendal Demenskor, Syng med oss, inviterer nok en gang til konsert i Arendal Kulturhus. Koret ble startet vinteren 2023, men har allerede rukket å ha flere konserter og opptredener, og de blir stadig bedre!

Dirigent Merete Haslund og pianist Leif Rino Muller lover en kveld med høy allsangfaktor og skikkelig god stemning!

Som gjesteartist denne kvelden har koret fått med seg ingen ringere enn Rune Larsen, samt musikerne Kristian Vågsnes på bass og Harald Nyland på trommer.

Søndag 15. september kl. 19:00

Slik takler du idiotene på jobben!

Arendal kulturhus

Det mest medieomtalte foredraget i Norge de siste årene kommer nå tilbake på Arendal Kulturhus. Den prisbelønnede foredragsholderen Per Henrik Stenstrøm begeistrer stort med foredraget som lærer deg å håndtere de vanskelige kollegaene. Han leverer toppklasse fra scenen foredraget som også er spekket med humor! Det handler om de vanskelige kollegaene.

Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no

Flukten

Arendal kulturhus

Det som startet som en jam mellom venner har blitt til en av Norges favoritt-jazzgrupper! Flukten har siden bandets start rukket å spille en rekke konserter i og utenfor Norge. Nå har turen kommet til jazzscenen i Arendal!

Debutplata «Velkommen håp» kom ut i september 2021, og høstet rosende kritikker i inn og utland. Det vitale og

energiske samspillet kombinert med lekne og impulsive låter ga kvartetten en Spellemannspris i klassen jazz, det påfølgende året.

Det anerkjente britiske musikkmagasinet Mojo ga plata fire av fem stjerner og hadde «Velkommen håp» blant sine topp ti plater den måneden.

Mandag 16. september kl. 20:00

Jo Nesbø & Lars Jones

Arendal kulturhus

Du vet de som forsurer arbeidsplassen din. De irriterende kollegaene som tapper deg for krefter. Alle har minst en idiot på arbeidsplassen, men spørsmålet er om det går an å sette pris på en egoistisk surpomp? Og hvilken type kollega er du?

Dette er et foredrag om moderne motivasjonsteori som skaper bedre miljø på jobben.

Torsdag 19. september kl 19:00

Jo Nesbø slo først gjennom som låtskriver og vokalist i popbandet Di Derre. Med seks albumutgivelser og landeplager som «Jenter» og «Rumba med Gunn (1-2-3)» er de selve definisjonen på lyden av norsk 90-tallspop. Jo Nesbø har også hatt en aktiv solomusikerkarriere, med kassegitar rundt halsen og bassist Lars Jones ved sin side. Han har videre skrevet seg inn

i litteraturhistorien som en av verdens fremste krimforfattere med kriminalserien om privatetterforskeren Harry Hole. Det som begynte som en engangs-happening har etter hvert blitt en duo hvor Jo Nesbø forteller historier og spiller sammen med multiinstrumentalist Lars Jones.

Fredag 20. septemberkl 19:00

Helge Bie Riber, Konfliktrådsleder Agder

Ungdomsstraff er ikke «en klapp på skulderen»

Den negative utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet står høyt på agendaen i media. Tema på politisk kvarter tirsdag 6. august var Frps forslag om å senke den kriminelle lavalder og fjerne dagens ungdomsstraff. Helge André Njåstad (Frp), som er leder i justiskomiteen på Stortinget, sa blant annet at ungdomsstraff ikke virker og bare er «en klapp på skulderen». I etterkant av dette har mange engasjert seg i debatten.

Det er positivt at det er enighet om at utviklingen er bekymringsfull og at vi må prioritere tiltak som kan snu utviklingen. Som ansvarlig for straffegjennomføring av ungdomsstraff for unge mellom 15 og 18 år, vil konfliktrådet bidra til en kunnskapsbasert debatt. Målet må være å ha tiltak og straffereaksjoner som virker, - som ivaretar hensynet til beskyttelse av samfunnet og samtidig forebygger fremtidig kriminalitet. Ungdomsstraff er ett av verktøyene for å ivareta dette. Vi har hatt en nedgang i antall ungdomsstraffesaker fra 73 saker i 2022 til 59 i 2023. Dette er en nedgang på 19 %. Når det gis inntrykk av at det er sammenheng mellom kriminalitetsutviklingen og at ungdomsstraffen ikke virker, så er det derfor ikke riktig. Straffen tilpasses ungdommens oppfølgingsbehov - både ved å sette de nødvendige rammene, og å sette inn både rehabiliterende og kontrollerende tiltak for å nå målet om et liv uten kriminalitet. Ungdommene forplikter seg til å følge en individuelt tilpasset plan som blant annet kan omfatte rusbehandling, innetider, oppholds- eller kontaktforbud, utdanning og barnevernstiltak. Konfliktrådet koordinerer oppfølgingsteamet som sammen følger opp ungdommen.

Ingen mild straff

Det er lett å tro at ungdomsstraff er for mild. Dette avkrefter forskning. Nordlandsforskning har følgeevaluert reaksjonen, og påpeker i sin rapport fra 2019 at ungdommene opplever reaksjonen som krevende, og at de opplever

frihetsinnskrenkningen som straffen innebærer, straffende i seg selv.

Ungdomsplanen som unge lovbrytere forplikter seg til å følge, kan inneholde tiltak som annen ungdom forventes å gjennomføre, som å gå på skolen. For ungdom med et oppfølgingsbehov krever det imidlertid stor endring av egen adferd å få til det samme. Å gjennomgå rusbehandling, ta tak i psykiske utfordringer, og stille på arenaer der en i stor grad har opplevd manglende mestring, er ingen enkel sak. Konfliktrådet legger til rette for at ungdommen kan møte fornærmede og ta ansvar for det vedkommende har gjort, dersom partene er klare for dette. Dette er en del av det som kalles gjenopprettende prosess. Møtene fører gjerne til at ungdommen får forståelse for konsekvensene av sine handlinger på en ny måte, og at fornærmede kan legge hendelser bak seg og få tilbake tryggheten.

For barn og unge som er under 15 år, og som derfor ikke kan straffes, erfarer vi også at slike møter er virkningsfulle - både for de som har begått handlingen og de som har blitt utsatt for lovbruddet. Dette mener vi kan brukes i større grad, noe vi snakket om i Dagsnytt 18 i sommer. For målgruppen under 15 år som politiet særlig er bekymret for, vil dette kunne være ett tiltak sammen med annen oppfølging.

Straff som virker

Siden oppstart av reaksjonene høsten 2014 har andelen ungdom som fullfører straffen økt fra 56 (2015) til 80 prosent (2023). Dette er gode resultater. Noen få ungdommer som har gjennomført ungdomsstraff, begår ny alvorlig kriminalitet. Samtidig ser vi at flertallet ikke begår ny kriminalitet. I den grad de gjør det, begår de fleste mindre alvorlige lovbrudd. En studie gjennomført av Oslo Economics i 2022 bekrefter at barn og unge som begår kriminalitet har dårligere oppvekstvilkår enn sine jevnaldrende. De har oftere vært i kontakt med barnevernet, og de gjør det også svakere på skolen. Av egen erfaring ser vi at disse ungdommene ofte har sammensatte utfordringer med helse og rus og at de har et stort behov for trygge voksne relasjoner.

Forskning er tydelig på at slike forhold gir økt risiko for kriminalitet. Skal vi få disse ungdommene ut av en kriminell løpebane må vi derfor gi dem muligheten til å ta tak i utfordringene sine. Det har store konsekvenser, både for samfunnet og den enkelte, dersom vi ikke lykkes med dette. De viktigste elementene for å få unge ut av kriminalitet er meningsfull dagaktivitet som skole, praksisplass eller jobb, og å bygge gode relasjoner som kan være der når straffen er avsluttet. Nordlandsforskning konkluderte med at kombinasjonen tett individuell oppfølging og bruk av gjenopprettende prosess, er en god tilnærming til målgruppen.

Konfliktrådet jobber nettopp bredt med gjenopprettende prosess og relasjonsbygging. Oslo economics sin studie i 2022, viste at en høyere andel av ungdommene var i arbeid eller utdanning etter gjennomført reaksjon hos konfliktrådet, sammenlignet med perioden før straff. Vi vet også at rask og tydelig reaksjon er avgjørende, og jobber stadig med å få ned tiden. Vi driver forbedring i egen etat, og i samarbeid med de andre aktørene i straffesakskjeden og velferdssektoren for å gjøre egnede tiltak mer tilgjengelig. Særlig viktig er tiltak innen helse, barnevern, skole, arbeid og fritidstilbud.

Kunnskapsbaserte endringer Fra 1. september iverksettes en rekke lovendringer knyttet til ungdomsstraff, blant annet som oppfølging av funn og anbefalinger i Nordlandsforskning. Endringene skal bidra til raskere reaksjoner, bedre samarbeid og utvidede muligheter for domstolen til bruk av restriktive tiltak. Det blir blant annet mulighet til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel i de mest alvorlige sakene, og å kombinere ungdomsstraff med bruk av elektronisk fotlenke. I tillegg vil domstolen få flere alternativer dersom ungdommen bryter straffen. Vi mener dette vil kunne bidra til å møte utfordringene som gjelder ungdommer som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

e ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

,.• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres! Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f

Dumping av dyr - ulovlig, men vanlig

Hver sommer får NOAH tips om dyr som blir dumpet av sine eiere. Ofte rammer det mindre dyr, som katter, kaniner og andre gnagere. Uansett hvilke dyr det går utover, vitner dumping om mangel på ansvarsfølelse, respekt og omsorg for dyrene som er avhengige av oss.

MENING

bare umoralsk, det er også forbudt ved lov. Når man velger å skaffe seg et familiedyr, påtar man seg ikke bare et ansvar, men også en lovpålagt plikt om å sørge for at dyret får et godt liv - uansett hva som måtte skje. Skal man på ferie eller av andre grunner ikke lenger kan ta vare på dyret, har man et ansvar for å finne et nytt hjem til dyret eller sikre forsvarlig pass. Dette er en plikt alle dyreeiere har.

VI HAR EN NY POLICY I FIRMAET DENNE HØSTEN.

Dessverre ser vi år etter år at det fortsatt finnes de som ikke tar denne plikten på alvor. I media kan man også hvert år lese oppslag om at frivillige organisasjoner er overfylt av dyr for har overlatt til dem eller som er blitt dumpet. Det rett og slett er for mange dyr som trenger gode hjem, og for mange hjem som tydeligvis ikke er gode.

hovedsakelig katter og kaniner. Disse sakene er bare toppen av isfjellet, da alt for mange tilfeller av dumping aldri blir oppdaget eller anmeldt.

Dumping av dyr er en type kriminalitet som ofte går ubemerket hen, og som sjelden blir oppklart. Men det er alltid noen som vet noe. Det kan være naboer, venner, eller tilfeldige forbipasserende som ser noe mistenkelig. For at vi skal kunne stille de som utsetter dyr for slik lidelse til ansvar, er vi avhengige av at de som vet noe sier fra.

Samtidig er også politikere nødt til å ta større ansvar. Å heve strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven er et av flere tiltak. Det kan ikke lenger være slik at det er lavere straff for lovbrudd mot dyr enn skadeverk på ting.

Dyrene fortjener bedre.

ALLE MÅ UNDERSKRIVE EN KONTRAKT SOM SIER AT DU IKKE FÅR LOV TIL Å JOBBE HOS EN KONKURRENT DE FØRSTE 5 ÅRENE, HVIS DU SIER OPP HER. OI. TROR DU DET BLIR EN STOR SAK?

Veterinær Siri Martinsen, leder i NOAH

NEI... TROR IKKE DET. DET ER INGEN AV DERE SOM JOBBER NÅR DERE ER HER UANSETT.

Å velge å kvitte seg med et dyr man ikke lenger vil ta ansvaret for, ved å dumpe det og hensette det i hjelpeløs tilstand er ikke

I løpet av de siste tre årene har NOAH anmeldt dumping av over 90 dyr,

GRATULERER KRISTIAN. DU HAR VUNNET PRISEN: UKAS RYDDIGSTE PULT!

NOAH oppfordrer alle som får nyss om at noen har dumpet sine dyr om å melde fra til politiet og gjerne også til NOAH. Ved å gjøre dette, kan vi sammen sørge for at færre dyr lider og at flere blir stilt til ansvar for sine handlinger.

JIPPI... ER DU IKKE GLAD?

JODA... IKKE VANSKELIG Å HA RYDDIG PULT NÅR JEG IKKE HAR EN PULT HER PÅ KONTORET.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

– Sørlandets største B2B Næringsmagasin

– Post-distribueres direkte til bedrif tsledere i HELE fylket

– Per fekt til å for telle om årets gode løsninger og nyårets begivenheter

– Flotte og aktuelle temautgivelser, tips oss gjerne Book din plass i neste utgave!

FOR DEG

Kontakt oss for tips og annonsering! tbj@tvende.no Tlf: 40 40 42 51

Stort bildekryssord 36 2023

UKE 36 – 2023

Mandag 4. september

Minikryssord:

9. Del av kvinnedrakt 10. Kantre 11. Sund 13. Benfisk 14. Diktning 16. Omveltende 19. Klodrian 20. Feltherre

3. Håndtak 4. Ektefelle 5. Ikke aktuelt 6. Ta av 7. Middagsingrediens 11. Pelsverk 12. Kunstretning 15. Stat 17. Bønn 18. Ulærd

Vannrett

1. Stjerneskudd

8. Mårdyr

9. Del av kvinnedrakt

10. Kantre

11. Sund

13. Benfisk

e ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

,. -

14. Diktning

16. Omveltende

19. Klodrian

20. Feltherre

Loddrett

1. Omtrentlig

2. Skjæreredskap

3. Håndtak

4. Ektefelle

5. Ikke aktuelt

6. Ta av

7. Middagsingrediens

11. Pelsverk 12. Kunstretning

15. Stat

17. Bønn 18. Ulærd

Vannrett:

• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!

1. Stjerneskudd 8. Mårdyr

9. Del av kvinnedrakt 10. Kantre

Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f

Vannrett: 1. Stjerneskudd 8. Mårdyr 9. Del av kvinnedrakt 10. Kantre 11. Sund 13. Benfisk 14. Diktning 16. Omveltende 19. Klodrian 20. Feltherre

Loddrett: 1. Omtrentlig 2. Skjæreredskap 3. Håndtak 4. Ektefelle 5. Ikke aktuelt 6. Ta av 7. Middagsingrediens 11. Pelsverk 12. Kunstretning 15. Stat 17. Bønn 18. Ulærd

LØSNING Dagens kryssord

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

11. Sund 13. Benfisk 14. Diktning

16. Omveltende 19. Klodrian 20. Feltherre

Loddrett:

1. Omtrentlig 2. Skjæreredskap

3. Håndtak 4. Ektefelle 5. Ikke aktuelt

6. Ta av 7. Middagsingrediens

11. Pelsverk 12. Kunstretning 15. Stat 17. Bønn 18. Ulærd

Vannrett: 1. Ildkule 8. Sjøoter 9. Hårnett 10. Velte 11. Nor 13. Uer 14. Epikk 16. Radikal 19. Treneve 20. Strateg

Loddrett: 1. Ish 2. Ljå 3. Dørvrider 4. Kone 5. Utelukket 6. Lette 7. Erter 11. Nerts 12. Opart 15. Kina 17. Ave 18. Leg

Vannrett: 1. Ildkule 8. Sjøoter 9. Hårnett

Spill og moro

Stort bildekryssord 36 2023 B R

A L B A T R O S S E N

R E A L E K A P P

K I R K E S T A K

E M E N N E S K E T P O H Y R E N D

L O J A L E E

NÅDELØS 5 7 1 3 7 1 4 2 6 3 7 2 4 5 8 6

R G A P O L E N A N K O

T I M E G L A S S F I G U R Ø R A L

M I K R O B I L K O F T E E I R E R

P E K E R T E T P I A K T T A K E

F O L E T T A P G R U U K E N

N E P U B E N U L H L Å T R A

F E P O T E R B L Æ R E R T R E T

R E I R E T R O E R T Å K E R Y E

S E N A T F A R I S S E R I M

N K O D E R E N N G P R E S S E

D E L E G E N A G J U R I S T E N

F E M I D I E T D E R E S I D

A R K I T E K T U R R S P I K R E

N I O B E K R Y E N T E N K E M A N N E N A L M I M E K E N Y

F U N D E N O N N Y A N S E

R E G N E S S A Y G J E L E N

V I L L S A L T E T Y

K A V E I O S E T

A L D E R S G R E N S E

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner • Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• TV-over våking

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking