Arendals Tidende uke 37-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

I et lokalsamfunn er skole og helse grunnmuren. Når disse fundamentene svikter, står vi alle på tynn is, sier politiker Benedikte Nilsen Glommen.

Se sidene

Side 14

Arendals Tidende

Historisk ettermiddag

Søndag 1. september var det «Historisk ettermiddagstreff» på Bratteklev Skipsverft. Et usedvanlig godt besøkt arrangement.

Panter flasker

Hjelpekorpset til Arendal Røde Kors drifter 15 pantetømmer under Arendalsuka. Det gir dem viktige inntekter til økt beredskap. Nok

Åpner ny butikk på Saltrød

-Jeg er jo fra Saltrød, sier Tina entusiastisk, så dette er min mulighet til å bidra positivt til mitt eget lokalmiljø. Det er jo postiv aktivitet her på huset for tiden, og jeg hadde lyst til å bidra med litt mer, sier Fru Andersen.

leder

Kommuner på fattigkassa

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover

Side 22-23

Side 10-11 Side 2 Side 6-7 Side 8

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Kommuner på fattigkassa Leder:

I høst er det ett år igjen til vi skal velge ny nasjonalforsamling. Et sentralt tema i den kommende valgkampen blir med sikkerhet den vedvarende fattigdommen blant flertallet av landets kommuner. Bare noen få kommuner i eller nær de aller største byene synes å ha økonomisk evne til å følge opp dagens krav og forventinger.

De aller største utfordringene syne så ligge i sektorene skole og helse. Ikke minst gjelder dette for Arendal. Nå i forberedelsene til neste års kommunebudsjett er nedleggelse av skoler en pågående plan, og det kjempes iherdig med forskjellige løsninger som kan møte dagens krav innen eldreomsorg.

Det vi har sett gjennom flere år nå, og som synes å komme for lite fram i samfunnsdebatten, er den polariseringen vi ser mellom stat og kommune. Kort oppsummert; staten vedtar kommunens ansvarsoppgaver og skylder på kommunene når oppgavene ikke løses tilfredsstillende. Og avviser alle kritikk med at «dette er kommunenes ansvar».

Kommunene på sin side viser til at det ikke følger statlige kroner med på alle oppgavene de pålegges og får ansvaret for av nettopp staten.

Og der står i grunnen debatten. En liten kommune med et par tusen innbyggere skal levere samme tilbud og tjenester som en kommune med mange tusen innbyggere. For å utjevne kommunes inntekter, plukkes det noen kroner fra de aller rikeste kommunene, og staten sper selv på med litt for å utjevne forskjellene.

Når likevel situasjonen rundt om i hele landet er slik at kommunenes økonomi er slik at skoler må legges ned og eldre ikke fårs den lovpålagte og forventende omsorgen og det meste av ikke lovpålagte velferdstjenester må kuttes, som for eksempel kulturbudsjetter, kommunale veibudsjetter og trivselstiltak må kuttes, så er det noe som ikke fungerer. Vi hadde en periode med borgerlig styrt regjering i perioden 2001-2005, med Erna Solberg som kommunalminister og Kjell Magne Bondevik som statsminister. I den

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

perioden fikk regjeringen – og tapt etter hvert makten – nettopp fordi kommunene ble sulteforet. Mot slutten av denne perioden var angrepene fra kommune-Norge mot regjeringen massive. Men en arrogant regjering lukket øynene for den massive kritikken. Da så Solberg igjen entret regjeringen, nå som statsminister i åtte år, synes hun å ha lært litt under tiden som kommunalminister. Nå gikk hun andre veier, blant annet med kommune- og fylkessammenslutninger for å kunne drive Norge rimeligere. Hvor vellykket det var, er en annens sak. Men kommunen ble i hvert all ikke sulteforet som sist hun satt med kongens bord.

Nå har vi en regjering som synes å sette kommune på sultefor igjen. Det hadde vel vært å forvente at en regjering med Arbeiderpartiet og det gamle bondepartier, Sp, hadde vært mer opptatt av å bedre forholdene for folk der de bor, i kommunene. For folk flest. Men slik synes det ikke å være. Kommunene drives på sparemodus, sentraliseringen øker både lokalt og regionalt – det synes å være virkeligheten av dagens politikk.

Denne uken fikk vi en meningsmåling som viser at Fremskrittspartiet er landetes største parti, det er nok en «døgnflue» på et partibarometer – mel likevel – det må være t skarpt skremmeskudd for dagens makthavere at noe ikke fungerer som det skal.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

BOMPENGER:

Flest bilister betaler fullpris på bomveier i Sør

Bomveiene

Kristiansand-Lyngdal og

Tvedestrand-Arendal er de strekningene i Norge med flest fullt betalende passeringer. Utenlandske

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

bilister la igjen nærmere 17 millioner på disse strekningene.

- Det er merkelig at så mange norske bilister velger å betale full pris på disse bomveiene når det er tildels store rabatter å hente, sier administrerende direktør Vidar Raa i brikke-utstederen SkyttelPASS.

Kristiansand - Lyngdal

Tall til og med august i år viser følgende fakta: På strekningen KristiansandLyngdal på E39 var det 5,7 millioner passeringer. I tillegg kommer nærmere 850 000 norskregistrerte passeringer uten brikkeavtale. Dette utgjør mer enn 21 millioner kroner i “fullpris-innkjøring” de første åtte månedene i år. En fossilbil sparer med avtale 6,20 kroner per passering mens for elbiler er besparelsen 18,60 kroner per passering.

Tvedestrand - Arendal

Tilsvarende tall for for strekningen Tvedestrand-Arendal på E18 er enda høyere: I denne perioden var det 4,1 millioner passeringer med brikkeavtale, samt cirka 900 000 norskregistrerte passeringer uten avtale. Disse passeringene utgjør i underkant av 22 millioner kroner i “fullpris-passeringer”. På denne strekningen sparer en fossilbil med avtale 5.80 kroner

per passering med en elbil oppnår rabatt på 17.40 kroner per passering.

Utenlandske turister

I oversikten som er innhentet fra bom-operatøren Ferde fremgår det at på de to bomstrekningene la utenlandske bilister igjen enorme beløp. På strekningen Arendal - Tvedestrand la utenlandske bilister igjen drøyt fire millioner kroner og på strekningen Kristiansand - Lyngdal var det passeringer for nærmere 13 millioner kroner.

Tallene for begge strekninger er basert på kjøretøy under 3,5 tonn

Bompengemotstand

- Vi er inne i en dyrtid og vi hadde forventet at folk flest sørger for å spare penger der det er mulig. Disse strekningene ligger helt i toppen på passeringer uten brikkeavtale sammenlignet med resten av

landet, sier Raa.

SkyttelPASS-sjefen påpeker dessuten at det ofte er stor og generell motstand mot bompenger, noe som burde inspirere til å være med gjerrige på bompenger. - Basert på tallene er det åpenbart at det er svært mange bilister som frivillig velger å betale mest mulig når de passerer bomringer. Det blir som å betale inn en frivillig ekstraskatt, sier han.

FULL PRIS: Mange norske bilister velger å betale full pris på disse bomveiene når det er tildels store rabatter å hente, sier administrerende direktør Vidar Raa i brikke-utstederen SkyttelPASS

Nedgang i salg av alkohol

I 2. kvartal 2024 ble det solgt 109 millioner liter alkohol. Sammenlignet med 2. kvartal 2023 har alkoholomsetningen gått ned med totalt 1,87 millioner liter. (SSB)

PLASTPOSER:

Millionnedgang siden april

Nye tall viser at bruken av plastposebruk har gått ned med elleve prosent siden april i år. Samtidig tydeliggjør en undersøkelse gjort av Opinion at størsteparten av befolkningen støtter plastposekontigenten innført av Handelens Miljøfond.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

I juni lå vi nordmenn på cirka 75 poser hver i året, men de nyeste tallene fra de største dagligvareaktørene viser at det nå har gått ned til 68 plastposer per person. Denne reduksjonen gjenspeiles også i en samlet nedgang på rundt 3,8 millioner færre poser brukt i august sammenlignet med april.

Det betyr at vi beveger oss stadig nærmere ambisjonen om maks 40 poser per innbygger innen utgangen av 2025, som er et mål satt av EU.

Økt kontingent gir resultater Handelens Miljøfond jobber aktivt for å redusere plastposebruken vår, blant annet gjennom plastposekontigenten, som økte fra 2 til 3 kroner per pose fra 1. mai i år. – Vi ser at kontingentøkningen i seg selv har gjort en forskjell, samtidig som flere og flere nordmenn blir flinkere til å huske å ha med seg handlenett når de skal i butikken. Undersøkelsen fra Opinion viser at nesten 70 prosent støtter plastposekontigenten som et tiltak for å redusere bruken av plastbæreposer - det tyder på at folk gjerne

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

vil være med å kutte i plastposene, men at de ikke alltid husker å ta med seg et alternativ, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Totalt mener 33 prosent at det er et ganske godt tiltak, mens 35 prosent svarer at de synes det er et meget godt tiltak (s. 4, Kjennskap og oppslutning om «Det store posekuttet»). Impulsinnkjøp, dårlig planlegging eller behov for avfallsposer oppgis som de vanligste årsakene til å ikke ha med seg noe å bære i.

Handlenett mest praktisk En annen fersk undersøkelse, også

gjennomført av Opinion, slår fast at ni av ti synes medbragt handlenett er praktisk for frakt av varer (s. 19, Kvartalstracker 2024: Q3).

I snitt har nordmenn 7,7 handlenett som kan brukes til frakt av varer hjemme, men det betyr ikke at vi alltid får dem med oss på butikken.

– Vi ser av undersøkelsen at det ikke står på mangelen av handlenett i de tusen hjem, så vi jobber nå aktivt for å minne norske forbrukere på å huske handlenettet før de går i butikken. Vårt beste tips er å ta alle handlenettene ut av skuffer og skap, og legge parat i jobbveska, en kurv i gangen,

eller i bilen, uttaler Lind, og legger til:

– Hvis vi alle sammen klarer å kutte ut å kjøpe én plastpose i uka frem til jul, så når vi EU-kravet på 40 poser allerede i år.

Meny Krøgenes, Stoa

Tromøysundet, Kongshavn, Eydehavn, Havstad, Dampen, Stoa, Maxis

Kiwi Saltrød, Stoa, Myrene

Nedenes, Torsbudalen, Stoa, Myrene, Maxis, Hisøy Bunnpris Arendal

aktuelt

BRATTKLEIV SKIPSVERK:

Historisk ettermiddagstreff

Søndag 1. september var det «Historisk ettermiddagstreff» på Bratteklev Skipsverft. Et usedvanlig godt besøkt arrangement. Godt over 70 personer fikk vi presset inn. Vaffelpatruljen var på plass og serverte vafler og kaffe til den store gullmedalje.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Bakgrunnen var historien om 5 forskjellige skip ved navnet Orion, samt historien om en stor skutemodell som museet har utstilt, også den med navnet Orion.

Seansen kom igang etter initiativ fra Stiftelsens ledelse, noe et par av oss på den frivillige siden straks ble med på. Før selve presentasjonen av disse skipene kom igang, fikk vi besøk av Shantykoret «De Tvende» fra Raet kystlag. De framførte 3 shantyer som virkelig fenget. En av korets musikalske drivkrefter er forøvrig en av våre frivillige her på Bratteklev, nemlig Werner Fredriksen.

Barkskipet Orion

Jannecke Ebbesen ønsket velkommen og begynte med presentasjonen av

skutemodellen fulgt av historien om de to første -Orion- som O.B. Sørensen disponerte. Den første Orion i Sørensens eie var barkskipet Orion, bygget 1874, innkjøpt til Bratteklev i 1887, men solgt igjen allerede året etter. Så fikk vi historien om tørrlastskipet Orion, bygd i 1870. Innkjøpt til Bratteklev i 1895 og solgt igjen i 1898. Rart kanskje, at skipet ble solgt allerede etter tre år, i en tid da Sørensen så absolutt ville satse på damp. Grunnen er at skipet ble usannsynlig kostbart å få i drift. Førest store reparasjonsutgifter ved overtakelse, så mye kluss på den første turen fra Piteå til Durban med masse stans, flere reparasjonsutgifter og et enormt bunkersforbruk. Dette var utgifter Sørensen ikke kunne bære pr. da og skipet ble liggende lenge i Durban. Etterhvert fikk man en

last til europeiske farvann, og etter denne turen, gikk skipet til Sandefjord for opplag, og deretter salg.

Birgitte Smith Sørensen tok oss så med til historien om den neste Orion. Den eneste av de 5 som ble bygd på Bratteklev. I 1903 hadde Sørensen avviklet alle sine interesser inenfangst og fiske, og satsen nå fullt ut på kommersiell skipsfart med dampskip. Mens han tidligere hadde kjøpt ferdige konstruksjonstegninger til skipene han bygde, tok han denne gangen skrittet fullt ut og konstruerte skipet selv. Med god hjelp fra sønnen, som hadde fartstid som styrmann på tilsvarende skip, konstruerte han et dampdrevet lasteskip. Da det var ferdig i 1908/09, var det faktisk Norges største dampdrevne treskip. Og det fikk

BATTEKLEV SKIPSVEFT: Jannecke Ebbesen og Alf Martins under det svært vellykkede møtet på Bratteklev Skipsverft sist uke.

ettermiddagstreff

navnet Orion. Skipet var ekstra godt isolert med tanke på isfart, is var en stor eksportartikkel på den tid. Orion fikk mange slike turer fra f.eks. Kragerødistriktet og ned til kontinentet eller Storbrittannia. Dette var last som var godt betalt, og jo mindre svinn og blankere is man kunne levere, jo bedre ble fortjenesten. Og norsk is var blank og Orion var et bra skip, så den tjente seg inn mange ganger.

Tromøyhistoriker

Så dukket plutselig Tromøys lokale historiker opp, nemlig Alf Martin Sandberg. Under krigen fikk Smith Sørensen bygd en hytte i omradet som idag er benevnt Fergemannveien. Da denne ble revet tidlig 70 tall, var Alf Martins far frampå og fikk sikret seg mesteparten

MUSEUM: SHANTYKORET SKÅR SEG LØS UNDER ETTERMUDDAGSTREFFET I DET GAMLE SKIPSVERFTET SOM NÅ ER MUSEUM.

av skrapmaterialene til ved. Og som Alf Martin selv fortalte at da han ryddet for å få plass til mere rot, fant han noe rester etter denne hytta. Noe av kledningen i «2 tom 4» med not og fjær (skulle de mon tro sikre seg mot et eventuelt flyangrep?) og en trestykke med navn på de som var med å bygge denne hytta. Dette ble som seg hør og bør overlatt til stiftelsens leder til stor applaus fra publikum.

Svein Omholt, en av stiftelsens u - unnværlige medhjelpere, tok for seg den fjerde Orion. Et tankskip på 12500 tdw, bygd i 1936. Med utgangspunkt i sin bestefar, August Michelsen, sin historie guidet Svein oss igjennom en fascinerende historie om en estisk sjømann som fant kjærligheten og slo seg ned på Tromøy. Han begynte sin karriere som norsk sjømann i 1912, ombord i Arendalsbarken

Souvenir, forøvrig tilhørende en yngre bror av OB, og endte sin karriere som kaptein ombord i tankskipet Orion i 1942. Svein fortalte levende om sin bestefar, hans tid som sjømann og etterhvert familiemann, og selvfølgelig et godt innblikk i historien til Orion.

Så kommer vi til den siste Orion. Her var Jan Tore Knudsen i sitt ess. Han behøver vel ikke noen videre presentasjon enn at dette kan han.

Jan Tore tok for seg litt om bakgrunnen til skipet. Kontrahert som et 20 000 tonns tankskip i 1957 og levert som et 25.000 tonns bulkskip i 1963. Da som et av Arendals største tørrlasteskip. Sjøsettingen i tykk is var en utfordring, men det gikk bra til slutt og at skipet faktisk ble levert 11 dager før kontrahert levering. Skipet fikk 13 år under Sørensens flagg, og var

sikkert en populær båt å seile med. Da hun ble solgt i 1963, fikk hun faktisk beholde sitt opprinnelige navn. Nytt navn fikk hun først da hun ble solgt til opphugning i Kina i 1985.

Jan Tore takket for seg med å hedre Orions gudmor, Mona Smith Sørensen. I historisk sammenheng er gudmoren ofte sidesatt og uteglemt, dette ville Jan Tore endre på med en liten blomst til oppmerksomhet. Etter vel 2 og en halv time kunne vi ønske de siste gjestene vel hjem, puste lettet ut, slå hverandre på skuldrene og si: Dette gjør vi igjen. Et historisk ettermiddagstreff – som traff!

aktuelt

PANT FRA ARENDALSUKA :

Styrker beredskapen

Hjelpekorpset til Arendal Røde Kors drifter 15 pantetømmer under Arendalsuka. Det gir dem viktige inntekter til økt beredskap.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Pantetønner stod spredt utover Arendal sentrum gjennom Arendalsuka. Da uka var over hadde hjelpekorpset til Arendal Røde Kors hentet over 20 sekker, noe som ga dem rundt 12 000 kroner i panteinntekter.

– Vi ser at været påvirker, og pantetønnene ble fulle betydelig raskere på dagene med pent vær. Vi er godt fornøyde med pantemengden vi fikk inn, sier panteansvarlig Frans Thu i Arendal Røde Kors Hjelpekorps.

Godt tilbud til besøkende

I år var det andre året der Røde Kors, Infinitum og Arendalsuka samarbeidet om innsamling av pant i sentrum.

– Vi er godt fornøyde med samarbeidet med Arendal Røde Kors Hjelpekorps og Infinitum om å samle inn panteflasker. Vi opplever at dette er et svært godt tilbud til våre besøkende, sier prosjektmedarbeider Brit Maria Marcussen i Arendalsuka.

Mange leteaksjoner i sommer Pengene fra panten vil gå til kursing av frivillige i Arendal Røde Kors Hjelpekorps og til innkjøp av viktig utstyr.

– Vi har behov for å kurse både nye frivillige, og våre erfarne frivillige trenger også videreutdanning. Da kommer disse pengene godt med og slik sett er de med på å styrke beredskapen vår. Våre frivillige kalles ofte ut og deltar i leteaksjoner og årets sommer var travel, med mange leteaksjoner. I tillegg hadde vi vakter på sjøen, konserter og andre arrangement, så sommeren er en travel tid for oss, sier Thu.

Over 120 000 flasker og bokser Gjennom året samler Arendal Røde Kors Hjelpekorps inn pant flere steder i Arendal, blant annet i hyttefelt og båthavner. I hele 2023 fikk de inn 123 000 flasker og bokser, over 40 000 flere enn året før. – Vi sender jevnlig flere poser med

pant til Infinitum og dette er viktige midler for oss i hjelpekorpset. I tillegg får

PANTETØMMERE: Siw Arlene Thu og Jarle Simonsen fra Arendal Røde Kors Hjelpekorps i aksjon, med «pantetømming» undre Arendalsuka. Foto: Arendal Røde Kors.

hele Arendal Røde Kors også penger fra Pantelotteriet, som også er viktige penger

for oss, sier Thu.

Mindre nedbygging av dyrka mark

Etter omdisponeringer til store veiprosjekter i 2022, er Agder i 2023 nede på 70 dekar omdisponert mat.

REDAKSJONEN POST@ARENDALSTIDENDE.NO

SSB publiserte i sommer tall for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i 2023: Omdisponeringstallet for dyrka jord i 2023 i Agder er betydelig lavere enn i årene 2019, 2020 og 2022 hvor hovedårsaken til omdisponering var større veiprosjekter. Det er bolig, samferdsel og næringsbebyggelse som står for mesteparten av omdisponeringen i 2023 på totalt 70 dekar.

På landsbasis viser statistikken (KOSTRA) for 2023 at omdisponeringen av dyrka jord var på 2740 dekar. Det betyr at omdisponeringen er langt over Stortingets nyeste jordvernmål fra 2023 på maks 2000 dekar. 16. juni 2023 vedtok Stortinget ny jordvernstrategi, hvor målet for omdisponering av dyrka jord ble skjerpet fra maksimalt 3000 dekar (målet fra 2021) til maksimalt 2000 dekar per år. Målet skal nås innen 2030.

Jordvernet er viktigere enn noen gang

Selv om vi har fått en klar nedgang i omdisponeringstallet, er det viktig å holde

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

trykket oppe for å redusere nedbygging av dyrka jord ytterligere. Jordvernpolitikken blir stadig skjerpet inn, blant annet gjennom stadige revisjoner av nasjonal jordvernstrategi og en rekke jordvernbrev. Senest 29. januar 2024 ble det sendt ut nytt jordvernbrev fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet til de nye kommunepolitikerne. Dette tydeliggjør at jordvern er viktigere enn noen gang. I brevet understrekes kommunens rolle i å føre en streng jordvernpolitikk og viktigheten av å ha oppdaterte planer som tar arealutfordringene på alvor. Kommunene oppfordres sterkt til «planvask». Dette vil

si at en bør gjennomgå allerede planlagt, men ikke gjennomført nedbygging av jordbruksarealer, med sikte på å tilbakeføre arealene til LNF/landbruksformål igjen.

Dyrka jord har mange sentrale funksjoner Det er mange grunner til hvorfor det er viktig å ta vare på dyrka jord. Dyrka jord er en knapp og ikke-fornybar ressurs som utgjør bare 3,5 % av landarealet i Norge og kun 2,3 % av landarealet i Agder. Samtidig er dyrka jord helt sentralt for å sikre matproduksjonen – for at framtidige generasjoner skal ha muligheten til å dyrke sin egen mat. I tillegg gir jorda oss mange andre naturgoder. Vern av

jord er blant annet en forutsetning for å opprettholde naturmangfoldet, jord kan fungere som flomdemper, den binder og lagrer karbon og sikrer arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

Vi håper derfor på en stadig større bevissthet i samfunnet om betydningen av jordvern framover og at tallene for omdisponering reduseres til et absolutt minimum.

aktuelt

FRU ANDERSEN:

Åpner gavebutikk i

Tina Andersen åpner ny butikk på Saltrød på torsdag kl.12 og inviterer til åpningsfest med kake og kaffe til alle besøkende.

ØIVIND CROMPTON

post@arendalstidende.no

Det er for tiden færre som åpner ny butikk enn de som stenger ned, så det er forfriskende å se at noen fortsatt våger å satse midt i den trange økonomiske tiden. Tallene fra tidligere år forteller om noe media har kallt butikkdød. I Agder har 18% av butikkene stengt de siste 10 årene. Mange skylder på netthandel mens andre mener at det er folk økonomi.

for Tina Andersen er dette en drøm som hun har gått rundt med i mange år og det er først nå som det har lagt seg til rette med både økonomi og store barn.

Arendals Tidende treffer henne bare to dager før den store åpningen, i det nye lokalet på Saltrød.

Lokalt engasjement

-Jeg har spart opp egenkapitalen over tid, og nå var det på tide å sette igang, sier hun.

Sjarken begynte å ta

inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels. Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.

Vi trenger DEG med på laget! Redningsselskapet er og har alltid vært et spleiselag. Når du gir, kan vi gjøre jobben. En gave fra deg er livreddende. Sammen redder vi liv.

STOLT: Tina viser stolt fram butikken sin som åpner i morgen, torsdag. Foto: Øivind Crompton

En natt i januar ble Mikal og Even tatt av vinterstorm. På grunn av givere som deg kom redningsskøyta «Halfdan Grieg» dem til unnsetning

Saltrødsenteret

Hun har fått god hjelp av mann og barn, samt andre ivrige familiemedlemmer og det har vært mange kvelder med dugnad for å klargjøre lokalet til åpningen. Resultatet er blitt et smakfullt åpent lokale med mange spennede varer.

Kortreist

-Jeg forsøker å bestille lokalt og kortreist fra norske leverandører for å fylle butikken med hyggelige varer som jeg håper folk vil setter pris

på, sier Tina lunt.

Det er ikke alle varer som kommer fra bedrifter i nærheten. Tina har bestillt varer fra både Sverige og Danmark. Sistnevte er forsåvidt kortreist hvis man tenker kilometer i luftlinje.

- Jeg håper at folk finner veien innom fordi de trenger noe hyggelig å gi bort eller til seg selv. Her er det noe for både han og henne.

Dufter godt

Tina har fyllt opp med velduftende lys, urter, kaffe og ting og tang til både stue, kjøkkenet og badet. Det er også et lite hjørne med fargefulle artikler for barn. -Jeg har ikke overfyllt butikken fordi jeg vil at det skal være lett å se varene, og at de som kommer tilbake lett ser når det har kommet inn nye varer i butikken, sier Tina lurt.

Tina håper at hun kan være med på å trekke folk til Saltrødsenteret, som har slitt med å holde besøkstallene oppe. Det har lenge vært fokus på helsehuset som er planlagt og Tina håper at det vil styrke Saltrøds posisjon som handelsenter.

LOGO: -Denne er liksom meg, sier Tina og peker på den lekre logoen som preger bakveggen i butikken Foto: Øivind Crompton

Mening

Ingen har overlevd demens - ennå

Stadig flere får demens, og ennå har vi ikke kurerende behandling for Alzheimer og andre demenssykdommer. Likevel er det mye vi kan gjøre for at demenssyke og deres pårørende skal få det bedre.

MENING

Demenssykdom kan ramme alle, og hos de aller fleste er årsaken fortsatt ukjent. Selv om høy alder er den vanligste risikofaktoren for å få demens, kan også yngre personer rammes. I dag har over 100 000 i Norge demens, hvorav rundt 6 000 i Agder. Fordi vi blir flere eldre er det beregnet at antallet vil nær dobles de neste tiårene dersom vi ikke lykkes med å finne bedre behandling. Som interesseorganisasjon for denne pasientgruppen, er vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen opptatt av alle som er berørt av demens, i dag og fremtiden, må få bedre behandling.

Demenssykdom medfører gradvis tap av hjerneaktivitet, endring av funksjoner som hukommelse, orienteringsevne, oppmerksomhet, språk og logisk tenkeevne, ofte endring av personligheten, og til slutt tap av mestring og kontroll over eget liv. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Forskerne kjenner til ulike mekanismer som påvirker utviklingen av både Alzheimer og andre demenssykdommer, men ikke hvordan

eller hvorfor dette skjer.

Norske demensforskere er i verdenseliten Norge har et fremragende forskningsmiljø på demens. De dyktige forskerne i Norge har gjennom flere år bidratt til at vi har en bedre forståelse av hvordan demens oppstår, og hvordan vi kan forhindre, utsette, forebygge og behandle demens. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar med finansiering og er pådrivere for å fremme samhandling mellom forskere, og håpet er å finne en kur mot demens.

Vi er kommet langt, men det er viktig at innsatsen øker nå.

Demensforsking er underfinansiert

Demens har dessverre lenge vært et underprioritert forskningsfelt. Sykdommen var lenge sett på som en naturlig del av aldringsprosessen, og det var lite status knyttet til denne forskningen. Men etter hvert har forståelsen av at demens skyldes en rekke kompliserte hjernesykdommer, og heldigvis er det nå mange dyktige forskere som har viet karrieren sin til å løse demensgåten. Likevel er det fortsatt slik at det internasjonalt forskes 12 ganger mer på andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom enn demens. Bedre demensomsorg

Vi har stort håp til forskningen, og er opptatt å legge til rette for at flere kan bidra til økt kunnskap om demens. Men det er også viktig å sørge for at de som lever med demens i dag får bedre helse- og omsorgstjenester. Vi hører altfor ofte om svikt og mangler i demens- og eldreomsorgen.

De aller fleste som bor på et sykehjem har demens. De trenger at kommunene ruster opp, med nok ansatte, mer velferdsteknologi og økt kompetanse. Selv om de fleste med demens før eller senere får

behov for heldøgns pleie, lever mange også de fleste årene med sykdom hjemme. Også på dette området er det huller i dag som må tettes. Etter hvert som det blir stadig flere med demens, og det er et politisk mål at flere skal bo hjemme lenger, må de kommunale hjemmetjenestene også rustes opp og vi må få et mer demensvennlig samfunn.

Støtt Demensaksjonen! 21. september er Den internasjonale Alzheimerdagen, og våre lokallag arrangerer møter, stands og bøsseinnsamling. Ta vel imot dem! Overskuddet fra årets Demensaksjon går til Norges beste demensforskere, til vårt helsepolitiske arbeid for bedre demensomsorg og til

lokale tiltak i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsens helselag og demensforeninger.

Siv Galdal Olsen, fylkesleder

Kåre Nygård, nestleder Nasjonalforeningen for folkehelsen Agder

Bli med på Strandryddeuka!

Det siste tiåret har frivillige fjernet over 10.000 tonn søppel fra naturen. 13. – 22. september arrangeres den nasjonale Strandryddeuka for tiende gang. Bli med på dugnaden!

og veilede.

Friluftsrådene rydder selv store avfallsmengder og er i førstelinjen langs store deler av kysten, samtidig som de også har med skoleelever og andre frivillige på ryddeaksjoner. Plast i havet og forurensning av vassdrag, elv og kyst er en trussel mot lokalsamfunn over hele landet. Mobiliseringen mot forsøplingen har resultert i en folkebevegelse. Det siste tiåret har frivillige fjernet over 10.000 tonn søppel fra naturen. I 2022 deltok over 800 000 frivillige på ryddeaksjoner og gjorde en innsats for sitt nærmiljø og lokalsamfunn.

Under Strandryddeuka skal tusenvis av frivillige ut i naturen for å rydde søppel når både lag, foreninger, bedrifter og privatpersoner tar et krafttak mot forsøpling. Samfunnsbedriftenes medlemmer er kommunalt eide bedrifter som utgjør en viktig del av små og store lokalsamfunn fra nord til sør. Vi føler derfor en sterk forpliktelse til å delta, og samarbeider med Hold Norge Rent om Strandryddeuka. Havner, avfallsselskaper og friluftsråd bidrar året rundt i kampen mot plasten i ditt nærmiljø. Under Strandryddeuka legger de til rette for frivillige ved å stille arealer til rådighet, dele ut ryddeutstyr

Forskning har vist at innsatsen har en positiv og varig effekt, men frivillig rydding har også flere andre positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Organisasjonen Frivillighet Norge viser til at frivillig innsats i naturen skaper tilhørighet til og ansvarsfølelse ovenfor naturen som omgir oss. Det er spesielt sant når det gjelder strandrydding. Å være glad i lokalsamfunnet sitt handler om å ta vare på det. Den som rydder forsøpler ikke, og på den måten kan strandrydding også være med på å endre holdninger. Marin forsøpling er et menneskeskapt

miljøproblem. Fordi det er menneskeskapt, er det også et problem menneskene kan gjøre noe med. I en perfekt verden har politikerne tatt konkrete grep for å stoppe forsøplingskrana, og avfallet havner ikke i naturen. Men vi er ikke der ennå. Derfor er det viktig at alle tar i et tak og bidrar i årets strandryddeuke. Vi oppfordrer alle til å bli med i folkebevegelsen for en renere natur. Ta kontakt med lokale organisasjoner, eller se nettsidene til

Hold Norge Rent (https://holdnorgerent. no) for tips til hvordan arrangere egne ryddeaksjoner. God rydding!

Johanne Solheim og Joakim Sandvik Gulliksen, Samfunnsbedriftene

Mening

Nok pekefingerpolitikk – tid for handling i fellesskap

I et lokalsamfunn er skole og helse grunnmuren. Når disse fundamentene svikter, står vi alle på tynn is.

MENING

Vi vet altfor godt at ting ikke fungerer slik de burde i dag – altfor mange barn har høyt fravær i skolen, vi har for lave skatteinntekter, og mange eldre får ikke den omsorgen de fortjener. Dette må vi ta på alvor. Likevel er jeg lei av å høre om hvordan det var under tidligere regjeringer. Hva hjelper det oss å peke fingre og skylde på fortiden når utfordringene er her og nå?

Det er på tide at vi slutter med pekefingerpolitikken og heller bretter opp ermene. Vi må stå sammen som et lokalsamfunn og ta grep i fellesskap, for dette handler om fremtiden til byen vår og menneskene som bor her. Staten kan ikke fikse alt for oss, og vi kan ikke vente på en mirakelløsning fra politikere langt unna. Vi må ta ansvar for vår egen trygghet, helse og skole – og vi må gjøre det nå.

Vi må kunne stole på at helse- og

omsorgshjelpen er der når vi trenger den. Når noen blir syke eller har omsorgsbehov, skal ikke institusjoner krangle om midler og fakturaer mens vi bare ønsker å bli friske eller få nødvendig hjelp. Det er rett og slett uholdbart. Helse og omsorg handler om mennesker – ikke om byråkrati eller økonomisk vinning. Vi trenger trygghet og forutsigbarhet, og det er vårt felles ansvar å sørge for at systemet fungerer. I dag må du være temmelig frisk for å få hjelp i systemet – en virkelighet som er langt unna det trygghetssamfunnet vi ønsker å leve i.

Men gode tanker alene er ikke nok – det er gjennomføringen som er utfordringen. Mange spør: Hvor skal vi hente pengene fra, og hvor skal de brukes? Vi må begynne med å kutte sløsing og bruke ressursene smartere. For eksempel: hvorfor investere i nye skoler som står halvtomme? Det er sløsing med ressurser, både i form av penger og lærerkrefter. I stedet bør vi vurdere å slå sammen skoler og omstrukturere tilbudet. Ja, dette er upopulære grep, men hvis vi virkelig ønsker en bærekraftig fremtid, må vi tørre å ta de tøffe valgene. Det handler om å bruke ressursene der de trengs mest – i skolen, i eldreomsorgen og i helsesystemet.

Samtidig må vi begynne nå, uten å hele tiden se bakover. Det er på tide å starte fra null, fokusere på konkrete tiltak, og bygge

tillit. Men hvem skal vi stole på når det er så stor politisk polarisering og så mange “kjepphester”? Det vi må forstå, er at skole og helse ikke er en popularitetskonkurranse. De som blir valgt inn til å styre, har ansvar for å fatte beslutninger basert på det som er best for fellesskapet – ikke for å vinne velgere. Partipolitikk må legges til side, og vi må tørre å stå rakrygget i de upopulære, men nødvendige vedtakene.

Uavhengig av hvilken farge man velger ved valget, er det de menneskene som blir valgt inn som har ansvaret, sammen med administrasjonen i kommunen, for å fatte de beste vedtakene for enkeltmennesker og lokalsamfunnet. Da kan man ikke gjemme seg bak partipolitikk – man må stå rakrygget og ta ansvar for å sikre et bedre samfunn for alle.

La oss begynne i dag – for hvis ikke vi tar ansvar, hvem skal gjøre det for oss?

Benedikte Nilsen Glommen bystyre politikker Arendal Høyre Mor ,pårørende og fulltidsansatt med eget firma 100 prosent stilling i tilltaksbransjen for å få mennesker i jobb.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Raet Nasjonalpark - 5/8

Ved Hasseltangen i Grimstad ligger Nord-Europas vestligste bøkeskog - et yndet besøkssted med et yrende liv, spesielt om våren. Pensjonert bygartner Ove Bach tar med seg nysgjerrige Oliver på tur i skogen. Produsert 2020.

Snekkerverksted - Bord

Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre eller fikse opp selv.

Denne gangen lager Ole et bord.

Filmspesial - Empo Media

Få med dere hva slags filmer som er verdt

å få med seg på kino denne uken!

Sørlandet på Beatles tid - 3/8

Her ser vi hvordan livet var på Sørlandet på 60 og 70 tallet.

Fuglekikkerne - 2/9 Mange fascineres av å observere og fotografere fugler.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Kjære leser

Bli med på vår digitale satsing!

I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.

Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.

Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51 Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.

Hva skjer i Arendal fremover?

Riksteatret // Bare Elling

Arendal kulturhus

Latter live// på turné!

Arendal kulturhus

På scenen: Per Christian Ellefsen, Anne Marie Ottersen, Anne Regine Ellingsæter og Thomas Bipin Olsen

Vi møter Elling 20 år etter vi forlot ham i «Elsk meg i morgen». Han har flyttet inn i en sokkelleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen i Oslo. Han er 65 år og savner Gro Harlem Brundtland, Kjell-Bjarne og mor. Og selv om han egentlig har vært pensjonist hele livet, ønsker han nå å sette spor etter seg. Han vil ikke lenger være «ingen». Han vil bli NOEN.

Fredag 13. september kl 19.00

Arendal Demenskor // Rune Larsen

Arendal kulturhus

Arendal Demenskor, Syng med oss, inviterer nok en gang til konsert i Arendal Kulturhus. Koret ble startet vinteren 2023, men har allerede rukket å ha flere konserter og opptredener, og de blir stadig bedre!

Dirigent Merete Haslund og pianist Leif Rino Muller lover en kveld med høy allsangfaktor og skikkelig god stemning!

Som gjesteartist denne kvelden har koret fått med seg ingen ringere enn Rune Larsen, samt musikerne Kristian Vågsnes på bass og Harald Nyland på trommer.

Søndag 15. september kl. 19:00

De siste årene har mange fått med seg «Latter Live» på NRK. I denne programserien får landets ledende standup-komikere lov til å boltre seg i beste sendetid fra Latter på Aker Brygge.

Disse fem sesongene hadde i gjennomsnitt 6-800.000 seere hver uke og har gitt

standup-sjangeren et oppsving på livescener over hele landet. Nå får du altså muligheten til å få med deg suksessen i levende live, når de mest populære komikerne fra TV-serien legger ut på turné med sceneproduksjonen kjent fra TV.

Lørdag 14. septemberkl 21:00

Flukten

Arendal kulturhus

Det som startet som en jam mellom venner har blitt til en av Norges favoritt-jazzgrupper! Flukten har siden bandets start rukket å spille en rekke konserter i og utenfor Norge. Nå har turen kommet til jazzscenen i Arendal!

Debutplata «Velkommen håp» kom ut i september 2021, og høstet rosende kritikker i inn og utland. Det vitale og

energiske samspillet kombinert med lekne og impulsive låter ga kvartetten en Spellemannspris i klassen jazz, det påfølgende året.

Det anerkjente britiske musikkmagasinet Mojo ga plata fire av fem stjerner og hadde «Velkommen håp» blant sine topp ti plater den måneden.

Mandag 16. september kl. 20:00

Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no

Slik takler du idiotene på jobben!

Arendal kulturhus

Det mest medieomtalte foredraget i Norge de siste årene kommer nå tilbake på Arendal Kulturhus. Den prisbelønnede foredragsholderen Per Henrik Stenstrøm begeistrer stort med foredraget som lærer deg å håndtere de vanskelige kollegaene. Han leverer toppklasse fra scenen foredraget som også er spekket med humor! Det handler om de vanskelige kollegaene.

Du vet de som forsurer arbeidsplassen din. De irriterende kollegaene som tapper deg for krefter. Alle har minst en idiot på arbeidsplassen, men spørsmålet er om det går an å sette pris på en egoistisk surpomp? Og hvilken type kollega er du? Dette er et foredrag om moderne motivasjonsteori som skaper bedre miljø på jobben.

Torsdag 19. september kl 19:00

Jo Nesbø & Lars Jones

Arendal kulturhus

Jo Nesbø slo først gjennom som låtskriver og vokalist i popbandet Di Derre. Med seks albumutgivelser og landeplager som «Jenter» og «Rumba med Gunn (1-2-3)» er de selve definisjonen på lyden av norsk 90-tallspop. Jo Nesbø har også hatt en aktiv solomusikerkarriere, med kassegitar rundt halsen og bassist Lars Jones ved sin side. Han har videre skrevet seg inn

i litteraturhistorien som en av verdens fremste krimforfattere med kriminalserien om privatetterforskeren Harry Hole. Det som begynte som en engangs-happening har etter hvert blitt en duo hvor Jo Nesbø forteller historier og spiller sammen med multiinstrumentalist Lars Jones.

Fredag 20. septemberkl 19:00

Kristiansen & Larsen Maling & interiør

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

ARENDAL -..�

BLIKKENSLAGERMESTER

,. -

• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!

Jonny Kjos 952 34 083

Werner Kjos 960 17 930 f

Janka Ekrem Holstad, direktør for helse og velferd i Fredrikstad kommune

Vi kan redusere bruken av helsevikarer ved oppgavedeling, fleksibilitet og KI

Fredrikstad kommune har greid å kutte nesten all bruk av vikarbyråer i år. Å ansette flere helsefagarbeidere kan ikke være den eneste løsningen for å møte utfordringene i helsesektoren, slik Fagforbundet uttalte på NRK kveldsnytt nylig. Selv om vi har kuttet nesten all bruk av vikarbyråer ved å ha flere helsearbeidere på jobb, bruker vi fortsatt mye penger på vikarer. Vi mener det er like viktig å utnytte de ressursene vi allerede har i jobb på en smartere måte enn å ansette flere.

Arbeidsoppgavene i helsesektoren må fordeles enda bedre. Det gjør vi ved å ansette servicemedarbeidere, som kan frigjøre tid slik at helsefagarbeidere og sykepleiere kan jobbe med det de er utdannet til – nemlig å gi helsefaglige tjenester til innbyggerne.

I tillegg ønsker vi å ta i bruk kunstig intelligens for å lage smartere bemanningsplaner, som kan bidra til at vi kan tilby de ansatte en mer fleksibel arbeidshverdag.

Økt bruk av vikarer Fredrikstad kommune, som mange andre kommuner i Norge, sliter med begrensede økonomiske rammer. Dette medfører ofte at grunnbemanningen er på et minimum, og at vi derfor må leie inn ekstra ressurser ved sykefravær, permisjoner og ferieavvikling. Det blir også stadig vanskeligere å rekruttere helsepersonell, spesielt i helger, helligdager og ferier

Mye bruk av vikarer bidrar til mindre forutsigbarhet og dårligere opplevd kvalitet for våre brukere, og er ofte en kortsiktig og kostbar løsning. I møte med de utfordringene som dagens helsesektor står overfor, er vi enige med Fagforbundet om to ting: Vi skal sikre gode og forsvarlige helsetjenester hele døgnet og året, og at utstrakt bruk av vikarer ikke er en ønsket løsning.

Sterke fagmiljøer

I Fredrikstad har vi gjort mye for å beholde og rekruttere ansatte. Ett av de mest effektive grepene vi har gjort for å tiltrekke oss ansatte, er å etablere fagmiljøer hvor flere jobber sammen i team. Sykepleieteam og helsefagteam har i tillegg vist seg å være bra for

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

arbeidsmiljøet.

Ved å samarbeide på denne måten, kan vi også åpne opp for at andre ansatte uten helseutdannelse kan ta ansvar for arbeidsoppgaver som ikke krever spesifikk helsefaglig kompetanse. Det frigjør verdifull tid for helsepersonellet vårt, og gjør at de kan fokusere på de oppgavene som virkelig krever deres fagekspertise og erfaring.

Fleksibel arbeidstid

Med nesten 5000 ansatte i helsetjenesten i Fredrikstad, med en aldersspredning fra 20 til 70 år, er det avgjørende at vi tilpasser arbeidsdagen til den enkeltes behov og kan tilrettelegge for fleksibel arbeidstid.

Ved å samarbeide med fagforeninger om mer fleksible arbeidstidsavtaler kan vi skape en arbeidsplass som er mer attraktiv, og som kan tilby flere ansatte full stilling hvis de ønsker det. Dette kan redusere behovet for eksterne vikarer betydelig.

Kunstig intelligens

Selv om vi fortsatt er i startgropen med å ta i bruk kunstig innstilligens i helsesektoren, mener vi teknologi kommer til å spille en viktig rolle i å lage enda bedre bemanningsplaner i fremtiden. Med kunstig intelligens kan vi planlegge mer individuelle turnuser over lengre perioder, der vi kan legge inn ønsker fra ansatte og et sannsynlig fravær basert på historisk statikk.

Dette vil gi ansatte mer forutsigbarhet og bedre mulighet for å tilpasse arbeidstiden til egne liv - uten at det går på bekostning av kvaliteten og kontinuiteten i leveranse av tjenestene.

Ny helseteknologi åpner opp for nye måter å ta i bruk helsepersonell på. For eksempel kan teknologiske løsninger automatisere rutineoppgaver, samtidig som løsningene sikrer at helsepersonell kan bruke sin tid hos pasientene.

Samarbeide og nytenkiong

Ved å i større grad ta i bruk

oppgavedeling og ny innovasjon som kunstig intelligens, mener vi det er mulig å redusere bruken av eksterne vikarbyråer. Samtidig bidrar det til å skape et bedre arbeidsmiljø og gjøre helsesektoren attraktiv for de som allerede jobber der, og de som ønsker å starte å jobbe i sektoren.

Gjennom dette legger vi grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid, hvor vi kan håndtere veksten av en eldre befolkning uten å være måtte bruke mer penger eller ansette flere helsearbeidere. Det handler mye om å utnytte de ressursene vi allerede har på en smartere måte.

Fredrikstad kommune er på god vei, men det krever at vi fortsetter å tenke nytt og samarbeider på tvers av fagmiljøer, og lytter til innbyggerne og de som bruker tjenestene våre.

Vi ønsker å møte morgendagens utfordringer gjennom å jobbe på nye måter – til beste for både ansatte og pasienter.

Mening

e ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

,.• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere

Få cruisedebatten på rett kurs

Debatten om cruiseturisme preges av motsetninger og kunnskapsmangel. Det hindrer utvikling av en mer bærekraftig reiselivsnæring.

Cruiseturisme langs kysten representerer en enorm mulighet for Norge. Med unntak av årene under koronapandemien, har det vært jevn økning i cruiseturismen siden 2016, og i løpet av denne perioden er trafikken doblet. I fjor var det 3.943 cruiseanløp og over 6,1 millioner passasjerbesøk i norske havner. Et anslag fra Cruise Lines International Association (Clia) tilsier at

det i 2024 kan bli hele 5.049 cruiseanløp i Norge.

Samtidig kritiseres cruisenæringen for økte klimagassutslipp som følge av den økte trafikken, og enkelte har tatt til orde for å si blankt nei til cruiseturisme. Det skaper steile fronter i en debatt om cruisenæringen der kunnskap dessverre er mangelvare.

Vi tror det er fullt mulig å skape en bærekraftig og konkurransedyktig cruisenæring som gir verdiskaping for lokalsamfunn over hele landet. Cruiseskipene er avgjørende for investeringer som gir grønn omstilling i mange havner, og samtidig er næringen selv inne i en stor omstilling.

Det stilles strenge krav til de som besøker våre farvann. Cruiseskip som ikke

HAR DU LAGET FERDIG POWERPOINT PRESENTASJONEN FOR MØTET MED ADM.DIR?

oppfyller våre krav til miljøvennlighet og bærekraft, er ikke velkomne i norske havner, og kan bli avvist. Turisme skal ikke gå på bekostning av vår unike natur og våre lokalsamfunn.

Vi er i tett dialog med rederiene for å finne innovative løsninger for å redusere utslipp og avfall. Målet er at cruiseturismen skal komme lokalsamfunnene langs kysten til gode, uten de ulemper trafikken har medført tidligere.

Mange steder langs kysten er cruise avgjørende for arbeidsplasser og verdiskaping. Norske havner ønsker turister fra hele verden velkommen og tilbyr en unik mulighet til å oppdage den storslåtte norske kysten på en behagelig og bærekraftig måte.

For å opprettholde denne utviklingen

JA, JEG FOKUSERER PÅ ALT SOM ER GALT MED FIRMAET, FORDI DET ER JO DET SOM MÅ FIXES!

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

– Sørlandets største B2B Næringsmagasin

– Post-distribueres direkte til bedrif tsledere i HELE fylket

– Per fekt til å for telle om årets gode løsninger og nyårets begivenheter

– Flotte og aktuelle temautgivelser, tips oss gjerne Book din plass i neste utgave!

er det avgjørende med stabile rammebetingelser. Norske Havner vil at norske myndighetene skal arbeide internasjonalt for en mer klimavennlig turistnæring. Dette arbeidet må inkludere hele næringen, også cruisetrafikk.

Cruisenæringen er en viktig bidragsyter til norsk økonomi, skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten og bidrar til positiv samfunnsutvikling. Alle vil tjene på en ansvarlig og bærekraftig cruiseturisme. Derfor må vi må finne en balanse der vi tar vare på den skjøre naturen, men også sikrer inntekter og arbeidsplasser til levende lokalsamfunn langs norskekysten.

Fagdirektør Arnt-Einar Litsheim, Norske Havner

NEEEEI! IKKE TULL!