Arendals Tidende uke 42 2023

Din annonse her?

annonser@arendalstidende.no BESTILL TIME: 380 72 044 TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 42 2023 | Nr 41 - Årgang 18 | Pris kr 20,-

Det nye fylkestinget

Vi søker annonseselger

Da har alle funnet sin plass i det nye fylkestinget.

Her får du hele listen.

Kontakt: tbj@sorlandsavisen.no tlf: 40404251 Side 4

Hummerfiske pågått i drøye 14 dager

Fangstmåtehold mulig?

leder Vernetiltakene fungerer Nei, lett skal det ikke være. På den anen side har vi alle restriksjonene å takke for at det i det hele tatt er en levedyktig bestand tilbake i havet på våre kanter.

Side 2

Monsterfestival Side 10-11

SOLKRAFT PÅ VERNEVERDIGE BYGG

Kiloprisen på hummer lå forrige uke på 690, men sist tirsdag fristet fiskebutikken med et spesialtilbud på 529 kroner kiloen.

Det er lenge siden forskerne ropte varsko for hummerbestanden.

Allerede i de første etterkrigsårene begynte bestanden å avta, og har stort sett vært i tilbakegang frem til nå.

Side 7

Riksantikvaren har nylig utgitt nye retningslinjer for installasjon av solceller på verneverdige bygninger.

Side 8-9

Arendals Tidende

2

Leder

Vernetiltakene funker

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Årets fiskesesong etter hummer er godt i gang.

Alle som prøver seg med noen teiner har gode sjanser til å få delikatessen på bordet. Og mange kan nok føle skuffelsen når de ser hummer komme opp med teina, enten har den rogn, eller den er for liten om den da ikke er for stor.

Nei, lett skal det ikke være. På den annen side har vi alle restriksjonene å takke for at det i det hele tatt er en levedyktig bestand tilbake i havet på våre kanter. Forvaltningen av hummer har etter hvert resultert i et omfattende regelverk, som både er elsket og utskjelt. Uansett meninger, uten de mange vernetiltakene som er innført med årene ville hummeren med stor sannsynlighet vært rødlistet og totalfredet for lengst.

Havforskerne har gjort en god jobb, og politikerne har stort sett fulgt de rådene som fagmiljøet har gitt for dette fisket.

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Selv om forskerne mener å ha fått stabilisert en meget svak bestand fra ytterligere tilbakegang, mener de mye gjenstår for å kunne bygge opp en mer levedyktig bestand. Det bør være

Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

målet, og tankene omkring dette er mange. Fra noen år med totalfredning, opprettelse av flere hummerreservater og til ytterligere reduksjon i sesong og antall teiner.

For en kystbefolkning som har sterke tradisjoner knyttet til hummerfiske, er dette følsomme spørsmål. Likevel er det til alles beste for å kunne la også hummerteiner gå i sjøen i fremtiden, at utspillene fra forskningsmiljøet blir hørt.

For populariteten i å delta i hummerfisket er stort, redskapene er effektive, noe som fører til overbeskatning – selv med dagens vernetiltak.

Ser vi på det store bildet over hva som skjer i sjøen, er det en skremmende virkelighet. Vi har klart å knekke den ene fiskebestanden etter den andre med overbeskatning.

La oss ikke være for grådige mot hummerbestanden og følge forskerne råd – selv om det vil smerte litt en tid.

Hvor ble Høyre-pengene av?

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Vi har fått regjeringen Støres budsjettforslag på bordet. Et gjennomgående trekk er nedskjæringer og kutt til det meste. Mindre penger til veibygging og veivedlikehold, mindre til politi, reduserte tilskudd til miljø- og naturvern, mindre til kulturvern, til kulturtilbud, mindre til de fattige og et såkalt skattelette til de med minst - som er så knepen at ingen i realiteten vil merke forandring. Så har de i tillegg spedd på med en rekke avgiftsøkninger, som økte bompenger, økte drivstoffavgifter – ja lista er lang.

oljefondet med oppkjøp av utenlandsk valuta.

Og hvordan fikk den borgerlige Solbergregjeringen et budsjett i balanse med de nedskjæringene og kuttene som dagens regjering ikke finner penger til?

Det mest forunderlige synes likevel at dagens regjering – med sin store ambisjon om å bygge landet og skape nye arbeidsplasser – skal gjøre dette ved bruk av det private næringslivets egen kapital.

Det er å undres over hva dagens Ap og Sp-regjering egentlig vil utover å styrke

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 ­Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Dette er det nye fylkestinget:

Foto: Nils P. Vigestøl

Høyre | 13 mandater (+3) 1.

2.

3.

4.

Arne Thomassen Torunn Ostad Erik Johan Tellefsen Lindøe Siri Heimdal Knudsen

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

Ida Grødum Hannah Benedicte Teigland Jan Dukene Kjetil Aga Tore Grobæk Vamraak Oda Oline Omdal Hans Otto Lund Mikkel Røed Nesse Martin Christensen

Arbeiderpartiet | 9 mandater ( -1) 1.

2.

3.

Gro Bråten Kai Steffen Østensen Line Kysnes Vennesland

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Even Tronstad Sagebakken Solveig Helljesen William August Wathne Karin Hodne Fredrik Jensen Marit Grefstad

Fremskrittspartiet | 7 mandater (+2) 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Steinar Bergstøl Andersen Andreas Arff Unni Nilsen Husøy Torbjørn Klungland Alf Erik Bergstøl Andersen Ingrid Merethe Williamsen Steinar Rørvik

Kristelig Folkeparti | 6 Mandater (-) 1.

Jorunn E. Gleditsch Lossius

2.

3.

4.

5.

6.

Rune Andre Sørtveit Frustøl Janne Nystøl Terje Østebø Eikin Georg Gulli Raymond Holberg Bærø

Senterpartiet | 3 mandater (-2) 1.

2.

3.

Kristin Ljosland Thor Jørgen Tjørhom Margit Dale

SV - Sosialistisk Venstreparti | 3 mandater (+1) 1.

2.

3.

Mirell Høyer-Berntsen Jason Alexander Kannemeyer Sølvi Gjerdal Thomassen

Venstre | 2 mandater (-) 1.

2.

Beate Marie Johnsen Ivar Bergundhaugen

Industri- og Næringspartiet | 2 mandater (+2) 1.

2.

Kjell Erik Sandvik Geir Pedersen

Miljøpartiet De Grønne | 1 mandat (-2) 1.

Oda Sofie Lieng Pettersen

Rødt | 1 mandat (-) 1.

Lisbeth Raanes Hansen

Pensjonistpartiet | 1 mandat (-) 1.

Ingebjørg Amanda Godskesen

Konservativt | 1 mandat (-) 1.

Frank Rørheim

Arendals Tidende

5

Mindre Avfall behandla i Noreg I 2022 blei det behandla 7,4 millioner tonn avfall ved Norske avfallsanlegg. Det er 400 000 tonn mindre enn året før. (SSB)

Regjeringen bryter egen naturpolitikk om skogvern I statsbudsjettet for 2024 foreslå- for vern er en skam. Norge var med å skogvernet. I statsbudsjettet 2023 forslo skutt på 100 millioner i frivillig utarbeide og skrive under en historisk regjeringen å kutte med 235 mill. kroner, naturavtale i fjor, og vi er nødt til å nå i revidert budsjett for 2021 med 50 mill. skogvern Natur og Ungdom går hardt ut mot regjeringen etter deres forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i dag, Sentralstyremedlem Aleksander Snarheim mener det er få spor av Naturavtalen som ble signert i Montreal i fjor i neste års budsjett, også punkter fra Hurdalsplattformen blir i dag brutt ifølge Sentralstyremedlem Aleksander Snarheim.

målene om 30% vern og restaurering av natur innen 2030. Kutt som dette holder ikke mål og jeg håpet at regjeringen hadde skjønt det allerede, men det har de åpenbart ikke. Regjeringen bryter med egne prioriteringer når de foreslår kutt som går såpas utover vernet som egentlig burde blitt styrket.» - Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Selv om det ligger mange skogområder i kø for å bli vernet har regjeringen nok en gang foreslått kutt i det frivillige skogvern budsjettet, det reagerer Natur og Ungdom sterkt på. Regjeringen har foreslått å kutte i potten med 100 mill. kroner.

Natur og Ungdom mener at regjeringen ikke legger pengene der de mener de skal satse. Både Hurdalsplattformen og Naturavtalen har ambisiøse mål regjeringen har forpliktet seg til å gjennomføre når det kommer til skog, Snarheim mener dette ikke er oppfylt i statsbudsjettet.

«At regjeringen nok en gang velger å foreslå kutt i et av de viktigste tiltakene

Dette er ikke første gangen denne Regjeringen har foreslått kutt i det frivillige

kroner. Begge gangen har SV forhandlet tilbake store summer til ordningen. I revidert budsjett for 2023 fikk SV gjennomslag for 100 mill. kroner ekstra til frivillig skogvern.

«Hurdalsplattformen stadfester spesifikt at regjeringen skal styrke det frivillige skogvernet, i dag går de inn for å svekke det, igjen. Det holder ikke med tomme ord midt i en Naturkrise, vi trenger gode ordninger og de ordningene trenger penger for at de skal være effektive. Regjeringen har igjen og igjen snakket om viktigheten av å bevare skog både for å lagre Co2 naturlig og for klimatilpasning, det er åpenbart at regjeringen har lagt det i en skuff og glemt det før de laget dette budsjettet» skriver Aleksander Snarheim i pressemeldingen.

BILDE: Aleksander Snarheim

Bibliotekene skuffet Budsjetta til Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet seier mykje bra om å satse på bibliotek og bøker i teksten, men når det kjem til pengar er det lite satsing seier Vidar Lund, leiar i Norsk Bibliotekforening.

– Så langt ber regjeringa si leselystsatsing sterkt preg av å vera ei grunnskulesatsing, meiner Vidar Lund.

– Det må kraftigare tiltak på bordet om ein verkeleg ønskjer ei breiare lesesatsing.

Vi krev at den komande leselyststrategien

må koma med pengar til fleire og større konkrete tiltak for heile bibliotek- og litteraturfeltet. Dette budsjettet vil ikkje bidra til strukturelle grep for å styrkje lesinga, seier Vidar Lund. Statsbudsjettet gir til saman 5 millionar til innkjøpsordninga for grunnskulebibliotek, 5 millionar til utvikling i grunnskulebibliotek, 2 millionar kroner til teikneseriar i innkjøpsordningane for folke- og grunnskulebibliotek og 2,5 millionar kroner til prosjekttilskot i skulane.

– Dette er småpengar, til dømes vil prosjekttilskotet utgjera i gjennomsnitt 1000 kr per skule avsluttar Vidar Lund, leiar i Norsk Bibliotekforening

BILDE: Vidar Lund

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

6

a k t u e lt RUSKJØRING I AGDER:

Størst økning i anmeldelser Nye tall fra Utrykningspolitiet (UP) viser en oppgang i antall anmeldelser for ruspåvirket kjøring i Agder politidistrikt hittil i 2023, sammenliknet med samme periode i fjor.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Til og med september 2023 har totalt 686 personer blitt anmeldt for ruspåvirket kjøring i distriktet. Det er en oppgang fra 503 anmeldelser i samme periode i fjor. På landsbasis er tallet 8879 anmeldelser, noe som er en liten oppgang fra 2022.

Det plasserer Agder blant seks distrikter med økning fra fjoråret, sammen med Innlandet, Oslo, Vest, Møre og Romsdal og Finnmark.

Det er viktig å merke seg at en endring i antall anmeldelser ikke reflekterer den faktiske forekomsten av rusrelatert kjøring, da det også kan være påvirket av faktorer som politiets aktivitet og ressurser.

– Rusfri Trafikk, organisasjonen som jobber for at ingen skal dø eller bli hardt skadet av rus i trafikken, mener tallene er skremmende, men understreker at det ikke nødvendigvis bare er dårlig nytt.

– Det vi foreløpig kan konkludere med er at 686 personer har kjørt ruspåvirket i Agder-distriktet hittil i år. Det er 686 for mange, men dette er heldigvis tallet på dem UP fikk stanset i tide. Utfordringen ligger i alle dem som ikke ble stoppet.

Hver og en av dem var en potensiell trafikkulykke som ventet på å skje, sier Anders Skavdal Havdal, generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk.

Han fortsetter: – Ruskjøring er én av tre store årsaker til trafikkulykker, sammen med fart og uoppmerksomhet. Vi vil aldri nå Nullvisjonen hvis ikke arbeidet mot rus i trafikken blir tatt på alvor og prioritert.

Over halvveis til månen

Ifølge veikantundersøkelser kan vi anta at det daglig kjøres mer enn 200 000 kilometer i Norge av alkoholpåvirkede førere.

Selv om et mindre antall personer står for majoriteten av kilometerne, understreker Havdal at faren for å havne i en ulykke alltid er til stede.

– For å sette det i perspektiv, så er 200 000 kilometer det samme som fem ganger rundt ekvator og tilsvarer 18 ganger så langt som gjennomsnittlig kjørelengde for en personbil per år. Det er et enormt høyt tall. Samtidig vet vi at 100 personer har omkommet i trafikken hittil i år. Det er grunn til å tro at rundt 25 prosent av disse ulykkene var rusrelaterte, slik gjennomsnittet har vært de siste årene.

Foreløpig er det usikkert hvor mange av ulykkene i 2022 og 2023 som var

rusrelaterte. Svaret på førstnevnte kommer i UAG-rapporten fra Statens vegvesen i november. Havdal mener dette er i seneste laget.

– Først i neste måned får vi vite hvor mange av ulykkene i 2022 som kan kobles til rus. Innholdet i rapporten er svært viktig informasjon for alle som jobber med trafikksikkerhet. Til neste år håper vi derfor at denne foreligger noe tidligere, slik at målrettede tiltak også kan settes inn tidligere, sier Havdal.

Aldersfordelt

På landsbasis viser tallene for 2023 også at de i alderen 24-34 år oftest blir stanset for ruskjøring. Hittil i år har 2476 personer i denne gruppen blitt tatt.

Deretter følger aldersgruppene 35-44 år (2070 anmeldelser) og 18-24 år (1911 anmeldelser).

Statistikken er en påminnelse om at bekjempelsen av rusrelatert kjøring er en kontinuerlig utfordring. Det er et felles ansvar å skape tryggere veier for alle, påpeker MA - Rusfri Trafikk.

Arbeidet krever tverrfaglig samarbeid fra hele samfunnet. Vi som organisasjon jobber politisk og holdningsskapende på det forebyggende planet, slik at så få som mulig skal oppleve å miste noen i en rusulykke. Det ansvaret tar vi gladelig på oss. Likevel er det alltid noen som vil sette seg bak rattet når de ikke er egnet til å kjøre. Derfor er det fortsatt også svært

FART OG UOPPMERKSOMHET: - Ruskjøring er én av tre store årsaker til trafikkulykker, sammen med fart og uoppmerksomhet. Vi vil aldri nå Nullvisjonen hvis ikke arbeidet mot rus i trafikken blir tatt på alvor og prioritert, sier Anders Skavdal Havdal, generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk.

viktig med et synlig UP langs veiene, slik at oppdagelsesfaren alltid er til stede, sier Havdal.

Arendals Tidende

7

Rekordstore parti-bidrag Før kommune- og fylkestingsvalget 2023 ble det samlet rapportert inn nesten 90 millioner kroner i bidrag til de politiske partiene. Dette utgjør en nedgang på 5 prosent fra stortingsvalget i 2021, men en markant økning på 51 prosent fra kommune- og fylkestingsvalget i 2019. De tre største mottakere av bidrag var Høyre, Arbeiderpartiet, og Fremskrittspartiet. (SSB)

Hummerfiske på det jevne

TIL SJØEN: Amita med en flott rognhummer – som måtte ut i sjøen igjen. De Da har hummerfiske pågått i drøye 14 dager, og TILBAKE mange vernetiltakene synes å ha stabilisert hummerbestanden, men forskerne tror reaksjonen fra fiskerne er blandet. Noen forteller om ikke det er nok til bygge opp bestanden. tilbakegang, andre at årets fangster er omtrent som i fjor. Begeistring over økte fangster i forhold til tid- for hummerbestanden. Allerede i de førte og fredede reservater. etterkrigsårene begynte bestanden å avta, ligere er derimot vanskelig å spore.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Eva Seljestad ved Berbu Fiskemottak og fiskebutikk får de leveringene som skal til for å dekke etterspørselen fra kundene sine. Det fine været under første del av sesongen har også bidratt til at fiskene kommer ut daglig.

- Det er ni fiskere som leverer jevnt

og trutt her, derfor har vi hummer nok i butikken. Flere av fiskerne sier også at de har en del hummer gående i kum, og vi føler oss trygge på at vi kan dekke den lokale etterspørselen nå videre fremover, sier hun til Arendals Tidende.

Kiloprisen på hummer lå forrige uke på 690, men sist tirsdag fristet fiskebutikken med et spesialtilbud på 529 kroner kiloen.

Det er lenge siden forskerne ropte varsko

og har stort sett vært i tilbakegang frem til nå. For å verne om bestanden ble det allerede i 1960-årene innført restriksjoner ved at vårfiske ble forbudet. Etter hvert kom det også økninger av minstemål, redusert fiskesesong om høsten, forbud mot å ta rognhummer og maksmål, fluktåpninger i teinene, forbud mot «feller» i teinekalvene, begrensninger i antall redskap, såkalt råtnetråd i hver teine og forbud mot å ta hummer i annet redskap enn hummerteine, samt også flere andre tiltak som registrering og merking av redskap, oppbevaring av levende hummer

Alle disse tiltakene synes å ha stabilisert hummerbestanden, men havforskerne signaliserer gjennom sine rapporter at slik fisket utføre i dag synes det vanskelig å bygge opp bestanden fra dagens nivå.

Det pågår en viktig debatt mellom forskningsmiljøer, yrkesfiskere, fritidsfiskere an andre interessegrupper om den videre forvaltningen av bestanden.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt SOLKRAFT PÅ VERNEVERDIGE BYGG:

Håper flere av Arendals gam

Riksantikvaren har nylig utgitt nye retningslinjer for installasjon av solceller på verneverdige bygninger. Nå håper sjefen i Solcellespesialisten at flere av Arendals historiske bygninger vil vurdere solceller på taket.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Riksantikvarens nye veileder gir et klart signal om at solenergi og historiske bygninger kan eksistere i harmoni. Det er en spennende utvikling som legger til rette for mer miljøvennlig energiproduksjon, også for eiere av verneverdige bygg som ofte er underlagt strenge restriksjoner.

Det sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, som har bidratt inn i veilederen fra Riksantikvaren.

blitt ansett som lite egnet for moderne energiproduksjon som solceller. De strenge kravene til bevaring har ofte ført til begrensede muligheter for oppgraderinger. Nå skal den nye veilederen gjøre det enklere å tilrettelegge for solcellepaneler også på historiske eiendommer.

– Det er viktig å bryte ned forestillingen om at gamle bygninger og solenergi er motstridende konsepter. Solcelleanlegg kan forbedre energieffektiviteten til gamle bygninger, og det er positivt å se at Riksantikvaren også heier på grønne løsninger, sier Strømberg.

Håper på solceller på kirker og Gamle herskapsboliger, kirker og andre hoteller verneverdige bygninger har tradisjonelt

I veilederen trekker Riksantikvaren frem

ILLUSTRASJONSBILDE:Hvordan vil det se ut om alle bygninger, ggamle og nye i Arendal får solceller på taket?

Foto: Øivind Crompton

viktigheten av det visuelle. Solcelleanlegget må blant annet stå i stil med bygningens arkitektoniske stil, være symmetrisk lagt og ha et ryddig uttrykk.

Slike hensyn tok Solcellespesialisten allerede i 2018, da de la solceller på fjøset på kulturminnegården og det historiske hotellet Sygard Grytting i Oppland. Fjøset på gården hadde et bølgeblikktak som ikke passet inn med resten av bygningsmiljøet med skifertak, og eierne ønsket dessuten å bidra med sitt i det grønne skiftet.

En solcelleskifer i tråd med resten av gårdens tradisjonsrike utseende ble løsningen.

– Solcellene passer veldig fint inn i bygningsmiljøet her og vi får mange tilbakemeldinger fra våre gjester på at de liker uttrykket, sier Halvor Grytting fra

Sygard Grytting.

Solcellene på fjøset i Oppland er ikke bare en suksesshistorie, men også et bevis på at fortidens verdier kan møte fremtidens behov på en bærekraftig måte, ifølge Strømberg.

– Det finnes mange verneverdige bygg rundt om i Arendal som ville kledd, og ikke minst hatt nytte av, solceller. Fjøset i Oppland er et godt eksempel på at det lar seg gjøre.

Fortsatt søknadsplikt

Til tross for at Riksantikvarens veileder åpner opp for mer innovasjon rundt solenergi på historiske bygninger, må man søke om lov.

– Det er fortsatt viktig å sikre at bygningenes estetiske og kulturelle verdi blir ivaretatt, og det er ikke slik at alle får ja. Den nye veilederen skal imidlertid

Arendals Tidende

9

mle bygninger blir soldrevet

Huskeliste solceller og verneverdige bygg VEILEDER: Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, har bidratt inn i veilederen fra Riksantikvaren.

gjøre det enklere å se mulighetene. Jeg anbefaler alle som har ansvar for et verneverdig bygg å kontakte Riksantikvaren eller fylkeskommunen, sier Strømberg.

– Solceller trenger ikke å være stygt eller massivt.

Vi kan tenke grønt, uten at det går på bekostning av bygningens fremtoning.

• Du må søke om lov til å legge solcelleanlegg på fredede og vernede bygninger.

• Ønsker du solceller på andre bygg, er det også ofte søknadsplikt, men ikke alltid. Sjekk hvilke lover som gjelder i din kommune.

• Solcelleanlegget skal være tilpasset bygningen. Det er viktig å ta hensyn til ting som bygningens størrelse.

• Unngå kontraster: Solcellene ikke skal være en stor kontrast til bygningen. Fargen på solcellene bør være den samme som taket.

• Velg solceller som passer med bygningens arkitektoniske stil.

• Plasser panelene systematisk og symmetrisk, og skap et mest mulig ryddig uttrykk.

•Solcelleanlegget skal også harmonere med omgivelsene rundt.

Arendals Tidende

10

a k t u e lt BARNEKUNSTFESTIVALEN 2023:

Monsterfestival for Barnekunstfestivalen inviterer i år til en spennende, småskummel, lattermild og innholdsrik uke på Kulturkammeret midt i Arendal sentrum.

Dette blir uken der barn og unge får kjenne på det magiske og leke med det skumle.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Blåsen Kunsthavn, ved festivalsjef Kirsti Kobbeltvedt, har gleden av å ønske alle tøffinger velkommen til Monsterfestival.

Barnekunstfestivalen har blitt arrangert hvert år siden 2016 Det har gjennom årene vært et manfold av opplevelser for barna og voksne. I år har “riggeren” jobbet de siste to ukene. Det har vært folka fra Kulturkammeret med og gjort dette mulig.

Arendal Tidende spurte festvalsjefen om hva som hun gleder seg mest til.

-Det er mange ting men jeg gleder meg mest til å gi barna og familiene deres en opplevelse de ikke har opplevd før, under årets Barnekunstfestival.

Gjengen på kulturkammeret har rigget opp skumle og morsomme saker for årets Barnekunstfestival.

Monster under senga?

Er du en av dem som har et monster inni skapet eller under senga di? Hos oss kan du tegne dem og konstruere dem, og deretter kan de få flytte inn her hos oss.

Vi presenterer forestillingen Lavaskogen av Ingri Fiksdal. Etter forestilling kan du bli med å lage monstre i Martes Ekhougens «Monsterbar» og musikk i «Den magiske skogen» med Benjamin Pyke-Lindtveit.

16.- 20. oktober tar Barnekunstfestivalen over hele underetasjen i Kulturkammeret midt i smørøyet av Arendal sentrum.

Ta med deg hele familien og få en unik opplevelse sammen med oss. Hvis du tør….

Festivalen avsluttes på søndag på Streetfood Arendal. Superbandet tar med seg skattkisten sin full av musikk.

SKUMMELT?: Lavaskogen er en familieforestilling av Ingri Fiksdal.

Program for helgen: Barnekunstfestival – Forestillinger, konsert og verksteder Kulturkammeret, Kirkegaten 2 B, Arendal 19. Oktober kl. 17.30: Forestillingen Lavaskogen og verksted etterpå

20. oktober kl. 12.00: Forestillingen Lavaskogen og verksted etterpå.

22. oktober kl. 13.00: Konsert med Superbandet

Lavaskogen

«Mystiske vesener gror ut av gulvet.

De har krokete rygger, tentakler, store hoder og nebb. De kryper og kravler og snurrer og sjangler. Kommer de fra en annen planet?» I Lavaskogen leker vi med det skumle. Publikum sitter på fire sider rundt scenen, og gulvet i midten er «lava». Utøverne beveger både kropp og scenografi på en måte som kan skape ulike

Arendals Tidende

11

tøffinger Benjamin Pyke-Lindtveit. I Monsterbaren tar Marte Ekhougen imot deg. Her kan du tegne og forme dine egne monstre og plassere dem rundt i hennes spennende kartotek. Hvis du tør….

Superbandet

Superbandet kommer endelig til Arendal etter stor suksess på Sørlandet de senere årene. De har med seg en magisk kiste på scenen, der de drar opp nye sangskatter.

Kjent repertoar, og masse tull og tøys både for voksne og barn.

Billetter: Kjøp via Tikkio.no – Barnekunstfestivalen 2023 i Arendal

Kulturkammer et - Kraftve rket Scene Torsdag 19.ok t: Lavaskogen Forestilling o k m monstrene l. 17.30 i Lavaskogen Kulturkammer et - Kraftve rket Scene Fredag 20.okt : La vaskogen Forestilling o m monstrene kl. 12 i Lavaskogen Streetfood A rendal Søndag 22. o ktober: Konse rt kl. 13.00 Konsert med Superbandet

FLØYSTA D STIFTEL SE

assosiasjoner hos publikum. Vi leker med det skumle, men lover at det ender godt.

Verksted

Etter forestilling kan du bli med på verksted i Den magiske skogen: Her vil du kunne krype inn i kriker og kroker mens du leter etter mystiske lyder med

KOMPONIST: Benjamin Pyke-Lindtveit har komponert et bestillingsverk til festivalen. Det fremføres i Den Magiske skogen

Arendals Tidende

12

a k t u e lt PÅ VEI HJEM:

Cirkus Arnardo klar for tu Cirkus Arnardo nærmer seg nå hjemfylket med stormskritt, og gjester Arendal på Krøgenes fra 18. til 29. oktober, med premiere-forestilling onsdag 18. oktober kl 18.00.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Arendal er forøvrig turnéens siste stoppested, etter oppstarten i nabobyen Grimstad midt i mars.

Det er første gang at Krøgenes er byens sirkusarena, og teltet er naturligvis oppvarmet.

Så nå gjelder det for folk i by og distrikt å finne frem kalenderen for å sette en diger rød ring rundt de aktuelle datoene.

Den nye forestillingen kan skilte med super-komiker, raske rulleskøyter, 4. generasjon Arnardo, og mye annet på plakaten.

Shannon Folco Arnardo (21) er Norges ferskeste sirkusartist, og gleder seg til å opptre alene med eget nummer foran et arendalspublikum. Hennes oldefar, Cirkuskongen Arne Arnardo, grunnla Cirkus Arnardo i 1949. Årets show har virkelig slått an hos både publikum og anmeldere, og samlet nylig «hele Oslo» til tre uker med utsolgte forestillinger på Tøyen.

MULTIKOMIKER: Victor Rossi i Cirkus Arnardo i 2023. Foto: Gunstein Myre.

SJEF I MANESJEN: Cirkusdirektør Are Arnardo leder Cirkus Arnardo i 2023. Foto: Fridgeir Walderhaug.

Arendals Tidende

13

Auke i industriproduksjonen i august Norsk industriproduksjon hadde ein oppgang på 1,5 prosent frå juli til august 2023, viser sesongjusterte tal. For perioden juni-august 2023 auka aktiviteten med 0,3 prosent samanlikna med førre tremånadarsperiode. (SSB)

urnéavslutning i Arendal

GRASIØS: Luftakrobaten Tünde Szabó i Strapetz i Cirkus Arnardo i 2023. Foto: Gunstein Myre.

Arendals Tidende

14

kultur «Himmeluret» av Gabriel Scott Siden Arendal har byjubileum, ville Arendals Dramatiske Selskab (ADS) spille noe med litt historisk sus i høst. Valget falt på «Himmeluret» av Gabriel Scott, og dermed tjuvstarter vi like godt på hans jubileum også. Han ville nemlig fylt 150 år i 2024.

Noe av det morsomme med «Himmeluret» er at selv om stykket er godt over hundre år, er det overraskende aktuelt. Det er rett og slett en historie om fake news, skriver instruktører Anne Bjørkvik, Inger Espeland og ADS-leder og skuespiller Bjørg Øygardeni en pressmeling.

Stykket foregår i ei søvnig kystbygd på Sørlandet, der livet går sin rolige gang med fiske og jordbruk, handel og vandel, kaffedrikking og småprat. Innimellom lurer folk hverandre; landhandleren selger dårlige varer, skomakeren forsynder seg med en kvinne eller to, og Gurine på trappa stjeler – litt. Men så dukker predikanten Broder Daniel opp med boka «Himmeluret» under armen. Den er skrevet av en Mister Dimble Dumble, som er «professor i heile Amerika» og dermed har greie på det meste. Han har funnet ut at verden i grunnen bare er et ur, og så har han regnet ut hvor lenge det uret kan gå. Og det er ikke lenge, faktisk bare to uker til.

Dermed blir det fart i bygda. Her gjelder det å omvende både seg selv og hverandre – og helst vise at en er noen hakk prektigere enn naboen. Jo nærmere de kommer den fryktede datoen, jo mer griper panikken om seg. Folk synger salmer og bekjenner synder av alle krefter. Mens noen få er mer skeptiske: Er det nå HELT sikkert at Broder Daniel og Mister Dimble Dumble er til å stole på?

Dette blir det heftig humor og mange friske overdrivelser av, og ADS garanterer mye moro, litt alvor og noen gode spark i flere retninger.

ADS’ forsamling av forvirrete og forskremte bygdefolk ønsker velkommen til en kveld med fornøyelig undergangsstemning, kyndig regissert av Anne Bjørkvik og Inger Espeland.

Stykket spilles i Arendal kulturhus torsdag 19., fredag 20. og lørdag 21. oktober

Arendals Tidende

15

Arendals Tidende

16

kultur 50 år med Per & Monica:

Fra «SMÅSPORVEN» til «DEN H

En lørdagskveld i mars 1973 gjorde norske fjernsyns- PÅ NRK: Bilde fra sendingen med Erik Bye. seere et nytt bekjentskap i det populære programmet «Lørdagskveld med Erik Bye». Det var det unge ekteengelske Monica Vine og godt: Monica tok utdannelse som sykeparet Monica og Per de Lange, som drev kristent hverandre, norske Per de Lange. Han var der for å pleier, Per tok først en mastergrad, så en ungdomsarbeid i Bergen. Med sin framføring av studere teologi, og hun studerte musikk doktorgrad i folkehelse og familien ble spirituallåten «Wayfaring Stranger» sang de seg inn med piano som hovedinstrument. Begge forøkt med et femte medlem: Ekteparets deltok i en sanggruppe som reiste rundt tredje sønn. Før de reiste dit, spilte de inn i hjertene. for å gjøre colleget kjent, og det medførte sin fjerde LP-plate, «Treet». – Men vi skulle AV NILS-PETTER ENSTAD

Mandag var Arne Bendiksen på telefonen: Han ville ha dem i platestudio.

Det er gått 50 år, men fremdeles synger de gjerne i så vel kristne menigheter som hos andre som innbyr dem. Repertoaret er bredt og allsidig, fra salmer og kristne sanger, til folkeviser og barnesanger. Året

etter at de hadde sunget hos Erik Bye, ble de invitert til Odd Grythes program «På direkte». Her framførte de «Den himmelske lovsang», og for mange ble dette ekteparets signaturmelodi. Samme år deltok de i programserien «Ferske fjes i fjernsyn». Det syngende adventist-ekteparet med kontrabass og gitar ble etter hvert et kjent bilde for mange gjennom konserter og plateinnspillinger.

at særlig to av gruppens medlemmer ble særlig godt kjent – i første omgang med hverandre. Bryllupet sto 31. mai 1970. Året etter flyttet de til Norge.

I Bergen drev de med ungdomsarbeid, og fikk også venner i Ten-Sing-bevegelsen, som blomstret opp på den tiden. Neste stopp var Mandal, deretter Naustdal, Oslo og senere også Mjøndalen.

Møttes på college

I 1980 flyttet familien på fire fra Norge til USA. Her ble de i fire år, og brukte tida

Det var på et college i England de møtte

USA

nok hatt med litt flere engelske sanger med tanke på et amerikansk publikum, sier de i ettertid. Men de fikk produsere en plate i USA også, på Sunset Boulevard, med tittelen «Flowers on my Path».

Da USA-oppholdet var over, leide de en stor stasjonsvogn og begynte hjemreisen ved å kjøre tvers over USA, hvor de holdt 20 avtalte konserter i løpet av 30 dager. Strevsomt, «men vi fikk sett mye av det store landet», er deres egen oppsummering.

Arendals Tidende

17

Flere trenger hjelp med parforholdet I 2022 arbeidet familievernet med drøyt 37 700 saker. Dette er en økning på 4 prosent fra året før. Økningen gjaldt henvendelser på grunn av parforholdet. Det ble også opprettet flere foreldreveilednings- og samlivskurs, og noen færre kurs for samarbeid om barn etter brudd. (SSB)

HIMMELSKE LOVSANG»

«Sabbat og salat»

Per forteller at da han i en samtale nevnte at han tilhørte Adventistsamfunnet, var responsen: - Adventist? Det er vel sånn sabbat og salat, det?

Replikken traff i hvert fall delvis.

Adventistsamfunnet har sin helligdag på lørdag, og kostholdet deres er stort sett vegetarisk. Per de Lange har da også brukt mange år av sitt liv på folkehelsearbeid, kombinert med pastortjeneste. De nyeste kostholds-anbefalingene fra Folkehelseinstituttet, om å spise mindre rødt kjøtt og å avstå fra alkohol, er etter hans hjerte. Et av hans siste arbeidsforhold var hos fylkeslegen i Agder, der han arbeidet med folkehelsespørsmål. Han har også vært faglig redaktør i Adventistenes helseorgan «Sunnhetsbladet», og har skrevet boka «Ha det godt – lenger».

Han har holdt mange røykestoppkurs i årenes løp, og vært sterkt engasjert i avholdsarbeidet.

Ekteparet har også vært engasjert i bibelspredningsarbeid, og i 2016 ble de tildelt «Bibelprisen» fra Det Norske Bibelselskap.

Den fikk de «for sitt 40-årige engasjement for Bibelen gjennom sang og musikk», som det het i begrunnelsen.

Bjorbekk

I dag bor Monica og Per de Lange på Bjorbekk i Arendal kommune. Hit flyttet de i 2002. Her vokste Per opp, i det huset hans morfar fikk bygd i 1915. Han var da amtsgartner i gamle Aust-Agder, men startet så egen gartnervirksomhet.

Familienavnet, med det på norsk litt fremmedartede «de», stammer fra hans hugenott-forfedre på farssiden. De slo seg

ned i Holland på 1600-tallet, og tok da «de Lange» som slektsnavn.

Familienavnet til Pers mor var Lange, og så vel den tidligere utenriksministeren Hallvard Lange, som hans far, fredsprisvinneren Christian Lange, hørte til morens slekt.

- Så vi kunne vel kalt oss «Lange de Lange», men det ville blitt litt langt, sier Per med et glimt i øyet.

s e n e g ø r K L ARENDA 18 – 29.

OKTOBER

Per og Monica de Lange, født henholdsvis 1948 og 1949 Har siden 1973 laget sju album med kristne sanger, barnesanger og folkeviser.

Den siste var dobbelt-albumet «Et liv i sang» fra 2008.

BILLETTER: ARNARDO.NO

Arendals Tidende

18

Kronikk

ARTIKKELFORFATTEREN: GEIR A. MO, PRESIDENT I KONGELIG NORSK AUTOMOBILKLUB,

Ikke spar deg til fant, Nygård!

Regjeringens nye veinormaler er dårlige nytt for norske bilister.

Nok en gang brukes veibudsjettet som salderingspost under dekke av symbolsk klimapolitikk.

Forrige uke kom bekreftelsen på det KNA har fryktet i lang tid, og som har vært signalisert av blant annet transportkomitéens leder, Erling Sande, med støtte fra blant annet NAF, Bondelaget og Naturvernforbundet. Regjeringen endrer veinormalen slik at vi i fremtiden får smalere motorveier med færre felt og lavere fartsgrense.

Opptrappingen av vegbudsjettet de siste årene har vært gledelig og helt nødvendig med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Resultatet har vært mer kortere reisetider og en jevn nedgang i antall drepte i trafikken – i hvert fall frem til unntaksåret 2022.

Når fartsgrensen på flere prosjekter ble satt opp til 110 km/t, så var konklusjonen at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av veien økte mer en kostnadene.

Når regjeringen nå skal gå tilbake

Mange av landets mindre veier skriker etter penger og planer for vedlikehold, og KNA støtter samferdselsministeren og Sande i at pengene til veivedlikehold må kraftig opp. Vi har blant annet gjennom flere år krevd et taktskifte for fylkesvegene som har vært systematisk underfinansiert i mange år, og derfor arrangerte KNA flere debatter om temaet i forbindelse med kommune- og fylkesvalgkampen.

ILLUSTRASJONSFOTO: Pixabay.com

Jon-Ivar Nygård har gjort det til sitt politiske prosjekt å senke ambisjonsnivået for norsk veibygging. Gryteklare veiprosjekter har blitt utsatt, pengene uteblir og DU Nasjonal Transportplan (NTP), HEI... HAR NOE FOR HODEPINE? som Nygårds eget parti mente var for lite ambisiøs sommeren før valget i 2021, er nå for ambisiøs og skal erstattes med det statsråden kaller en «mer realistisk» NTP våren 2024. At veiene nå skal bli smalere, fartsgrensen lavere og nytten i mange tilfeller mindre, føyer det seg dermed bare inn i rekken av kortsiktige innsparingstiltak fra regjeringen. E6 mellom Gardermoen og Lillehammer som var bygget på 90-tallet

og Oslofjordtunnelen er to av mange eksempler på at man må gjøre samme jobben to ganger når man ikke gjør det ordentlig første gangen.

JADDA! DETTENorge, BØR GJØRE SUSEN, I et land som som befolkningVERSÅGOD smessig er på størrelse med Danmark og arealmessig er på størrelse med Tyskland, er det ikke enten raske og fremkommelige motorveier eller vedlikehold av mindre hverdagsveier. Det må være begge deler.

Gode, trafikksikre veier er helt avgjørende for å danne grunnlag for bosetting og næringsutvikling i distriktene. Derfor anslås verdien av norske veier til svimlende

1.100 milliarder kroner årlig, og overstiger kostnadene med stor margin.

KNA er positiv til signalene fra det politiske flertallet på Stortinget om en økt satsing på veivedlikehold. Vi vil støtte en storstilt satsing på dette, og de 2,2 milliardene TAKKekstra til veivedlikehold i revidert nasjonalbudsjett er en god start på dette.

SKULLE gå HAN på HA NOE SOM TAR Men dette må ikke bekostning av BORT HODEPINEN TRO... trafikksikre, effektive samfunnsøkonNEIDA,og SIKKERT IKKE. omisk lønnsomme stamveier som binder det langstrakte landet vårt sammen. Å bygge billigere, tregere og dårlige veier vil være å spare seg til fant.

SILJE BA MEG KJØPE PAPIRLOMMETØRKLER, TIL KONTORET...

HVORFOR ER ALLE ESKENE I ”FEMI” FARGER!!

HVOR ER MANNFOLKSGREIENE?

SÅ DET BLE SANDPAPIR?

JA! NOE MÅTTE JEG JO KJØPE FOR Å STATUERE ETT EKSEMPEL. VI GUTTA ER OVERSETT AV HANDELSSTANDEN!

80

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

19

a k t u e lt POLITIKK:

Studentene jobber mest om sommeren Rundt ni av ti som studerer med støtte fra Lånekassen, har lønnet arbeid ved siden av studiene. Å jobbe om sommeren er mest vanlig.

En analyse gjort av Lånekassen viser at 86 prosent av heltidsstudentene i høyere utdanning som fikk fullt lån og stipend i kalenderåret 2019, hadde jobb ved siden av studiene.

studentene jobber – noen jobber lite, andre mye. Omtrent hver fjerde student jobber i alle årets tolv måneder. I sum var 86 prosent av studentene i jobb i løpet av 2019.

– Videre finner vi, i likhet med tidligere forskning, at det er sosiale forskjeller knyttet til hvor mye studentene jobber – jo høyere utdanning foreldrene har, jo mindre jobber studentene i gjennomsnitt.

Når det gjelder studentenes bosituasjon, viser resultatene at de som bor i Oslo og omegn, i snitt jobber en del mer enn studentene i resten av landet.

– Vi har også sett på utvikling over tid, og finner lite endring fra 2016 til 2019.

Men vi ser at omfanget av lønnet arbeid blant studentene gikk ned i koronaåret 2020, sier Ellingsen.

Forskjeller mellom utdanningsfelt Jobber i gjennomsnitt ti timer Analysen viser store forskjeller mellom per uke de ulike utdanningene: Det er forskjeller i når på året studentene jobber, hvor mye de jobber og hvem som jobber mest: – Ikke overraskende ser vi at sommermånedene utgjør en topp, både når det gjelder hvor mange studenter som jobber, og hvor mye de jobber. 70 prosent av studentene i undersøkelsen jobbet i juli, mens kun rundt halvparten jobbet i april, sier Beate Ellingsen, leder for analyseseksjonen i Lånekassen.

– Det er også stor variasjon i hvor mye

– De som studerer økonomiske og administrative fag, jobber i snitt mest, mens de som studerer humanistiske og estetiske fag og naturvitenskapelige fag, jobber i snitt minst, sier Ellingsen.

Lånekassen har sett nærmere på ulike kjennetegn ved studentene. Analysen viser at det er forskjeller mellom studenter som har og ikke har jobbet før studiene. De som har jobbet før, jobber i snitt vesentlig mer enn de som ikke har gjort det.

STUDENTER OG ARBEID: – Analysen gir oss ny innsikt om studenter og arbeid, og beskriver flere interessante sammenhenger. Men vi har ikke sett på årsakssammenhenger i denne analysen, sier Beate Ellingsen, leder for analyseseksjonen i Lånekassen.

22 år siden sist flere unge var i jobb!

100.000 flere i jobb.

Sysselsettingsrekord for unge.

Arbeiderpartiets næringspolitikk virker.

Onsdag 4. oktober var det høytid på Stortinget med trontaledebatten.

Men for mange andre var det en helt vanlig arbeidsdag. Bonden tok fjøsstellet. Verftsarbeideren gjennomførte skiftet. Sykepleieren tok runden i hjemmesykepleien.

Norge er ett av verdens beste land å bo i.

Grunnen er at vi har sørga for at folk har en jobb å gå til - og at folk som har en jobb å gå til, skal kunne leve av den jobben.

Alle skal ha trygghet for at ungene får gå på skole, at du får komme på sykehus når du blir sjuk og at noen stiller opp for deg om du skulle miste jobben din.

Dét er kjernen i Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin politikk, og dét er kjernen i næringspolitikken også.

Både Høyre og Frp forsøkte å kritisere Ap og Sp sin næringspolitikk i trontaledebatten. Aftenpostens kommentator Kjetil B. Alstadheim skrev en gang at Høyres

kritikk av regjeringa kunne oppsummeres som følgende: «De tar Norge i feil retning, og det går altfor sakte.»

Vel, Høyre er seg selv lik. Men Høyre tar dobbelt feil. For det går i rett retning, og tempoet er høyt.

Høyre og Frp styrte i åtte år. I den perioden sank eksporten fra Norge jevnt og trutt helt til 2020 da Norge, for første gang på flere tiår, endte med negativ handelsbalanse - selv medregnet nesten 400 milliarder kroner i olje– og gassinntekter. Det var arven etter Erna i næringspolitikken.

Det var derfor Ap og Sp sa at vi ville øke fastlandseksporten med 50 prosent til 2030. Det var derfor næringsminister Vestre lanserte «Hele Norge eksporterer» og det er derfor fem ulike næringer er blitt plukket ut til nasjonale eksportsatsinger.

Flere kommer.

Og nå er situasjonen en helt annen. En ting er at olje- og gassinntektene har økt, men fastlandseksporten har også økt med over 25 prosent – på to år.

I fjor lanserte Vestre et veikart for grønt industriløft – med hele 60 milliarder

kroner avsatt i stortingsperioden og hundre konkrete tiltak. 96 av tiltakene er allerede igangsatt eller gjennomført.

Nå er nettopp veikart for grønt industriløft 2.0 lansert med nye 15 milliarder kroner avsatt og nesten 50 nye tiltak. Forskjellen er dramatisk i retning og tempo fra forrige regjering. Heldigvis. Kraftsamlinga har vært helt nødvendig.

Einar Gerhardsen sa at det er resultatene som teller i politikken. Resultatene i næringspolitikken taler for seg.

• • • •

Over 25% økning i fastlandseksporten.

Investeringsrekord i fastlandsindustrien Over 100.000 flere i jobb – bare i privat sektor.

Sysselsettinga for unge under 25 år er nå den høyeste på 22 år

Tenk deg hvor mye det betyr for Norge.

Og tenk deg hvor mye det betyr for hver enkelt.

Tenk deg for mye det betyr å kunne ha en jobb å gå til. Det finnes ikke mye i et liv som er viktigere.

Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet jobber hver dag for at Norge også skal være et av verdens beste land å bo i også

når ungene våre har blitt voksne.

Målet vårt er at når våre etterkommere har trontaledebatt, så vil det fremdeles være en høytidelig dag på Stortinget, men også en helt vanlig dag i landet der - bonden har tatt fjøsstellet - Verftsarbeideren har starta skiftet - Sykepleieren tar runden i hjemmesykepleien.

Vi skal skape et samfunn der også barna, og barnebarna våre, har en jobb – der de skal kunne leve godt av jobben – og der alle vet at samfunnet stiller opp for dem når det trengs. Det er selve poenget med næringspolitikken til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Per Vidar Kjølmoen Næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

20

Mening Brødsmuler til folk i budsjettet MENING Mens stadig flere står i brødkø fordi de ikke har råd å kjøpe mat, er regjeringens svar å gi dem en skattelette som tilsvarer rett over to brødskiver i uka.

Til tross for at regjeringen øker oljepengebruken med 100 milliarder kroner sammenlignet med hva de foreslo i fjor, gir de bare brødsmuler i skattelette og gjør det dyrere å leve i Norge.

Nye tall fra SIFO viser at 151.000 husholdninger nå er ille ute økonomisk, blant disse har 80 prosent måttet redusere matforbruket de siste seks månedene.

Vedums svar er å gi dem noen brødsmuler i skattelette.

Budsjettaperne er de som jobber, bor alene og må greie seg på en inntekt mens alle utgifter stiger. Fremskrittspartiet er svært kritisk til at regjeringen ikke gjør mer for å hjelpe folk med de ekstreme prisene.

Bensinavgiftene har nå økt med omtrent

en krone per liter siden Vedum ble finansminister, dette kommer på toppen av de ekstreme prisene og er en kraftig belastning for folk, særlig i distriktene hvor folk er helt avhengige av å bruke bil.

I en tid med krig i Europa er jeg skuffet over at bevilgningene til Forsvaret neste år ikke er tilstrekkelig til å ivareta behovene for investeringer. Det er også kritikkverdig at bevilgningene til politiet ikke er tilstrekkelige, etter at politidistriktene har nedbemannet med over 290 stillinger i år.

Når vi ser tilstandene i vårt naboland er det behov for mer synlig politi, ikke kutt slik denne regjeringens politikk har sørget for.

Regjeringen øker oljepengebruken med 100 milliarder sammenlignet med hva de foreslo for ett år siden. Det er rett og slett godt gjort å bruke 100 milliarder kroner mer uten å evne å hjelpe dem som nå sliter mest.

Det vil bare bygges omsorgsplasser til halvparten så mange som vi i dag vet at står

på venteliste for sykehjemsplass. Denne regjeringen legger opp krise i eldreomsorgen, når vi vet at behovene blir stadig større i årene som kommer.

Regjeringen ikke har ikke forstått hvor store utfordringer Norge står overfor med

et økende antall eldre som har behov for omsorg.

Hans Andreas Limi, Nestleder og finanspolitisk talsmann (FrP)

Galskap å ikke bygge de tryggeste veiene MENING I fjor så vi for første gang siden 2016 en økning i antallet som omkom i trafikken.

Regjeringen tar ikke tak i dette, men vil bygge mindre av våre tryggeste veier.

De såkalte «dødsveiene» er ikke prioritert i statsbudsjettet, og trafikktrygging og tiltak for å kunne redusere den kraftig økningen i dødsulykker i trafikken møtes ikke med tiltak.

Statsbudsjettet gjør ikke nok for å få ned antall trafikkdrepte. Regjeringens egne tall viser at 144 flere ble drept eller hardt skadd i trafikken enn det som er målsetningen.

Regjeringen i 2022 bygde ut 42 kilometer firefelts vei i 2022. Dette er selvsagt alt for lite, men Samferdselsdepartementet anslår likevel at den beskjedne veiutbyggingen i fjor vil medføre 2,7 færre drepte og hardt skadde i trafikken.

Nå varsler regjeringen i statsbudsjettet at de vil bygge mindre firefelts vei. Om vi skal få ned dødsulykkene på norske veier er det galskap å bygge mindre av de tryggeste veiene våre. Firefelts veier med 110 sone er de tryggeste veiene vi har.

Ifølge budsjettet skal firefeltsvei skal nå i stor grad erstattes med tofeltsveier.

Målet om null drepte og hardt skadde i trafikken vil være umulig å nå med dagens regjering.

Strekninger som er noen av Norges farligste veier som E-16 Skaret- Hønefoss og E-39 Veibust- Blindheim - Moa er ikke nevnt i statsbudsjettet med ett ord. Dette fremstår som en direkte trafikkfarlig samferdselspolitikk fra Samferdselsministeren.

I tillegg øker innkrevingen av bompengene til historiske 14,8 milliarder kroner.

Vedum (Sp) har også økt bensinavgiftene med en hel krone literen siden han ble Finansminister, innført avgifter og bompenger for elbiler, og økt bompengene til historiske høyder. Bilistene betaler mer og får mye mindre med Ap og Sp i regjering.

Prisveksten gjør at veginvesteringene i praksis går ned, og dette kompenseres ikke av regjeringen. Denne regjeringen vil bygge mindre og dårligere vei.

Frank Sve, 1. nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen og samferdselspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet

Arendals Tidende

21

Forstår vi konsekvensene av kjøttforbud i barnehagene?

MENING I disse dager kan vi lese at Oslo-byrådet vil fjerne kjøtt fra alle barnehager.

Tilsvarende vurderinger gjøres også andre steder i landet. I den pågående diskusjonen om å forby kjøtt i barnehager, er det viktig å veie fordelene og ulempene nøye. Selv om vi alle er enige om behovet for å redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt for vår helse og planeten, kan et totalforbud være en overreaksjon som går på bekostning av barnas ernæring og læring.

Kvaliteten på kjøttet er avgjørende

Å kutte ut pølser og bearbeidede kjøttprodukter er en god vurdering, men vi bør ikke glemme at kjøtt av god kvalitet inneholder viktige næringsstoffer som protein, viktige A og B vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Dette er viktige næringsstoffer som barn trenger for sunn vekst og utvikling.

Barn spesielt utsatt for jernmangel

Barn har små mager, så maten de får, må være næringsrik og tettpakket med essensielle næringsstoffer. Kjøtt av god kvalitet i små mengder, leverpostei og noe kjøttpålegg er blant de beste kildene til hemjern – den formen som kroppen best utnytter. Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen og finnes i korn, kornprodukter, grønnsaker og frukt.

Faktisk så er biotilgjengeligheten (hvor mye som tas opp i kroppen) av jern fra animalsk mat, inntil 25% større enn jern fra planteriket. Barn mellom 1 og 3 år er spesielt utsatt for jernmangel på grunn av deres raske vekst, og derfor er det viktig å sørge for et kosthold som er rikt på jern.

Måltidet – en pedagogisk arena

Barn i barnehagen er i en alder hvor de er naturlig skeptiske til ulike matvarer.

De er i en prosess med å utforske og bli kjent med råvarer og smaker som de skal lære seg å like. I tillegg handler mat ikke bare om ernæring, men også om læring.

Barnehagen er en viktig arena hvor barn blir kjent med mat, matkultur og lærer om hvordan mat påvirker helsen. Å ekskludere kjøtt fra dette læringsmiljøet kan redusere barnas forståelse av mangfoldet i matkulturen vår.

Enkelte barn spiser så mye som 60% av sitt daglige energiinntak i barnehagen, og

derfor hviler et betydelig ansvar på å tilby næringsrik mat som legger grunnlaget for sunn vekst, utvikling og fremmer gode spisevaner. Vi må også huske på at mat ikke bare handler om næring alene. Matglede og et godt forhold til mat og måltider er ikke minst like viktig. Mat trenger ikke å være enten eller, ja eller nei mat. Heller ikke når det gjelder kjøtt. Det handler om å ha en fornuftig balanse.

Ivareta alle aspekter, ernæring og miljø Selvfølgelig skal vi ha fokus på bærekraft og matkvalitet i barnehagens kosthold. En god start kan være å redusere serveringen av pølser, men det finnes flere måter å minske kjøttinntaket på enn å totalforby det. Kjøtt er mer enn bare pølser.

For eksempel kan man øke tilbudet av varmretter med mindre brød og pålegg, noe som reduserer svinn og bearbeidet kjøttinntak. Å bruke plantebaserte alternativer som linser i stedet for kjøttdeig i ulike retter kan også bidra til å redusere kjøttforbruket uten å fjerne det helt.

Hvordan gjennomfører barnehager kjøttforbud?

Selv om Helsedirektoratet ikke oppmuntrer til inntak av ultraprosessert mat, kan man reflektere over hva som vil erstatte kjøtt hvis det blir fjernet. Vil det være ultraprosesserte vegetarpålegg og vegetarpølser? Er disse alternativene ernæringsmessig mer gunstige for barn?

Erstattes kjøttet med stivelse, proteiner og plantebaserte oljer i stedet for ekte råvarer?

Og hva med en økning i meieriprodukter?

Det er verdt å merke seg at kalsium i meieriprodukter kan hemme opptaket av jern fra plantekilder. Vi bør ikke undervurdere viktigheten av å begrense meieriprodukter i barns kosthold, spesielt fordi de trenger tilstrekkelig jern.

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold

Kostholdsrådene som Helsedirektoratet anbefaler, sier heller ikke at man skal forby noe som helst, men ha et balansert og variert kosthold.

kan vi sikre et balansert og variert kosthold for barna våre, samtidig som vi tar hensyn til helse, bærekraft og læring.

Maten vi serverer i barnehager har en dyp innvirkning på barnas helse og velvære. I stedet for å fjerne kjøtt helt, bør vi heller jobbe for å tilby et mangfoldig og næringsrikt kosthold som gir barna våre den beste starten på livet.

Her er noen tips til hvordan du kan redusere bearbeidet kjøtt i måltidene: Lag flere varmretter: Mindre brød og pålegg reduserer automatisk mye svinn og minimerer inntaket av bearbeidet kjøtt.

Reduser kjøttmengden i ulike retter med halvparten: Begynn med å erstatte halvparten av kjøttdeigen eller karbonadedeigen med linser i lasagne, spagetti bolognese og tacoretter.

Tilby mer fisk, grønnsaker og belgvek-

Hva med barn med matallergier? Hvis man likevel ønsker å innføre et ster, selv uten et totalforbud mot kjøtt: I dag har mange barnehagebarn allergier mot ulike matvarer, som melkeprotein, egg, gluten, nøtter og fisk for å nevne noe. Å tilpasse kostholdet for alle barn i en barnehage krever inngående kunnskap om mat og allergier. Å samtidig sørge for et optimalt kosthold for alle barna kan være en utfordrende oppgave. Hvis vi også skulle innføre et totalforbud mot kjøtt, så får ikke “Ola”, som verken tåler melk eller egg, lov til å spise leverpostei og skinke. Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov.

absolutt forbud mot kjøtt, kan man vurdere å begynne med de voksne, som generelt sett har mer erfaring med et variert kosthold og ikke gjennomgår den samme raske vekst- og utviklingsfasen som barn.

Så hva kan vi gjøre i stedet?

Barnehagen skal være en sosialt utjevnende og helsefremmende arena. Et fokus på å tilby kjøtt av god kvalitet i små mengder, samtidig som vi øker tilbudet av sunne vegetariske alternativer, mener jeg er den riktige veien å gå. På denne måten

Dette vil gi barna muligheten til å utforske ulike belgvekster gjennom velkjente retter, samtidig som vi introduserer en ny og bærekraftig vri.

Tone Ilstad Hågensen, rnæringsrådgiver for Norlandia -og Kidsa barnehagene

Arendals Tidende

22

Mening - Vi samarbeider ikke med menneskesmuglere MENING Frp ønsker å frata redningsskip i Middelhavet det norske flagget. Det vil uten tvil bety at flere mennesker kommer til å drukne.

På Dagsnytt 18 den 4. oktober påstår Frps innvandringspolitiske talsmann Erlend Wiborg at vi i Leger Uten Grenser samarbeider med menneskesmuglere i vårt søk- og redningsarbeid på Middelhavet.

Han påstår at vi har kontakt med dem og avtaler hentesteder.

Dette er hårreisende og fullstendig usanne beskyldninger. Jeg har selv jobbet på et av våre redningsskip og vet at det selvfølgelig ikke er noe kontakt eller koordinering mellom Leger Uten Grenser og menneskesmuglere.

Nok et angrep på vårt livreddende arbeid Frp har en tradisjon for å beskylde oss og andre hjelpeorganisasjoner for dette. Det store målet deres med disse utspillene skal ikke vi spekulere i, men forslaget om å ta fra redningsskipet vårt det norske flagget, vil bare føre til at flere mennesker mister

livet på Middelhavet.

Dette er ikke første gang vi opplever å bli angrepet, verken fra Frp eller andre.

Vi har blitt skutt mot av den EU-støttede libyske kystvakten, som også Norge har vært med på å finansiere. Vi har blitt aktivt motarbeidet av italienske myndigheter, som har holdt oss i arrest i månedsvis. Vi har blitt nektet å legge til kai i ukevis. Vi har blitt fratatt registreringen vår og vi har blitt rettslig forfulgt.

Senest for et par dager siden – etter å ha reddet 258 mennesker – fikk vi vite om fire andre båter i havsnød, men den italienske redningssentralen beordret båten vår til Italia, og vi fikk ikke reddet menneskene i nød.

Disse angrepene gjør det vanskeligere for oss å gjøre jobben vår: Å redde liv og lindre nød.

En rekke løgner fra Frp Frp påstår at vi med redningsarbeidet på havet overprøver Europa og Norges innvandringspolitikk. Det vitner om en total mangel på forståelse for vårt arbeid.

Vår agenda er utelukkende å redde liv og lindre nød. Det eneste vi tar stilling til er

menneskene i nød som trenger å bli reddet.

Vi blander oss ikke inn i hvem eller hvor mange som skal få oppholdstillatelse eller hvor de skal få det.

Vi følger havretten, som sier at man har en plikt til å redde mennesker i havsnød, og at man ikke skal sette mennesker i land på et sted som er farlig for dem. Og Flyktningkonvensjonen er krystallklar på at man ikke skal ta med menneskene tilbake til landet de flykter fra. Det er heller ikke vi som bestemmer hvor vi skal legge til land, det er det myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeidet i det aktuelle farvannet som gjør. Det gjør de i dialog med redningskipene som blir tildelt nærmeste trygge havn.

Frp påstår også at vår tilstedeværelse fører til at flere forsøker å flykte over Middelhavet. Dette er feil. Mennesker flykter uavhengig av tilstedeværelsen av redningsbåter, og de aller fleste som ankommer Europa reddes ikke av oss eller andre organisasjoner.

For å løse flyktningsituasjonen må politikerne løse årsakene til at folk flykter, og ikke skylde på hjelpearbeidere og stenge trygge fluktruter. Hvis man hindrer redningsskip vil det bare føre til at flere

drukner, ikke at færre flykter.

Titusenvis har druknet i forsøket på å flykte, og den viktigste grunnen til at mennesker velger å risikere livet på havet, er den desperate situasjonen de flykter fra. I Libya finner vi noen av de mest inhumane forhold vi kjenner til. Mennesker blir holdt fanget i trange interneringsleirer uten lov og dom, de blir utsatt for vold og tortur, og de blir satt til å jobbe under slaverilignende forhold. Veldig mange av de vi redder forteller oss at grunnen til at de risikerer livet på havet er at livet på land er uutholdelig.

Vi ser på søk- og redningsinnsatsen som en kriseløsning skapt av mangelen på et fungerende system. Men inntil et system som ivaretar enkeltmenneskers verdighet og rettigheter er på plass, er vårt mål enkelt: Vi vil jobbe for at færrest mulig drukner i Middelhavet.

Lindis Hurum, generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge

Ei urolig tid møtes med bygging av hele Norge MENING Mange har det tøft økonomisk om dagen, og verden rundt oss er urolig. Derfor har målene våre med statsbudsjettet for 2024 vært å: • Få ned prisveksten.

• Holde folk i arbeid.

• Sikre fortsatt gode velferdstjenester i hele landet.

• Styrke norsk beredskap.

• Sikre virkemidler for å nå klimaforpliktelsene våre.

Vi møter ei urolig tid med økt nasjonal beredskap, mer trygghet og utvikling av hele Norge innenfor ansvarlige rammer.

Statsbudsjettet er utforma for å få prisstiginga ned og holde rekordmange nordmenn i arbeid. Slik kan vi bidra til å gi folk og næringsliv økonomisk trygghet, og bidra til å få stanset videre rentegalopp.

Vi øker også forsikringspremien for å styrke den nasjonale sikkerheten gjennom en økning i forsvarsbudsjettet

på 15 milliarder kroner. Dette gjør at vi er i rute for å nå våre NATO-forpliktelser med å bruke minimum to prosent av norsk økonomi sin produksjonsevne på forsvar.

I en tid da mange sliter med høyere kostnader, bidrar dette budsjettet til å dempe konsekvensene av høye priser og høye renter ved blant annet: • Skattelette til de med lav og middelsinntekt.

• Redusert makspris i barnehage med 1000 kr per barn. I 189 distriktskommuner er reduksjonen på 1500 kr. I tillegg har barnefamilier fra i høst også fått rett på 12 timer gratis SFO for 1- og 2-klassinger.

• En historisk høy økning i pensjon og trygd.

Disse grepene kalles utjamning. Kraftfull utjamning. Vi mener det er helt nødvendig i tida vi står i, og det er gode politiske prioriteringer.

Dette budsjettet endrer ikke tida vi lever i, men vi fører en politikk for å dempe utfordringene for folk flest.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet fortsetter med dette budsjett å utvikle hele landet.

Derfor halverer vi blant annet maksprisen på flyruter i distrikta, fortsetter utbyggingen av bredbånd og igangsetter flere samferdselsprosjekter som binder landet sammen.

Så har vi vært - og vil vi fortsette å være opptatt av å redusere enkelte skatter og avgifter for næringslivet for å stimulere til verdiskaping, som bygger hele Norge og grunnlag for omfordeling både sosialt og geografisk, og til gode for de som trenger det mest.

Dette budsjettet vil i en krevende tid bidra til å bygge hele Norge gjennom økonomisk ansvarlighet, mer verdiskaping og gjennom å redusere forskjellene mellom folk.

Ole Andrè Myhrvold, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet

Arendals Tidende

23

Bompengesjokk og snur ryggen til fylkesveiene MENING Alle politikere sier de er opptatt av fylkesvegene – ingen gjør noe med det.

Så var vi her igjen. En ny valgkamp ligger bak oss med konkrete løfter om å ruste opp fylkesvegnettet. Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykkene har i årevis vist oss at dårlig veistandard er en medvirkende årsak til mange av dødsulykkene. Ifølge fagetatenes innspill til Nasjonal Transportplan er det opp mot 90% større sjanse for å bli drept eller hard skadd på fylkesvegene en på riksvegnett.

Informasjonen er krystallklar, og dette ble også påpekt av Riksrevisjonens rapport tidligere i år, som slo fast at det er uakseptabelt at dårlige veger medvirker til rundt 30 dødsulykker i året. KNA har nærmest til det kjedsommelige påpekt viktigheten av at satsingen må komme. Vi kan ikke vente på nye nasjonale transportplaner eller skylde på fylkeskommunene.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet er av en så massiv karakter at det er vanskelig å forholde seg til.

Rådgivende Ingeniørers Forening har anslått standard- og vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet til svimlende 700

milliarder kroner. Nesten et halvt statsbudsjett. Hva er så økningen i øremerkede midler til fylkesvegene fra samferdselsdepartementet? Puslete 25,7 millioner kroner.

Riktig nok er det en økning på 10 prosent i de frie rammene til fylkeskommunene, men det er likevel ikke i nærheten av å være tilstrekkelig for å starte en troverdig innhenting av etterslepet. Tall KNA har hentet inn fra KS viser nemlig en realnedgang i fylkeskommunenes frie inntekter fra veiene ble overført i 2010 til 2022 dersom man korrigerer for prisvekst og demografiendringer.

I samtlige debatter, møter og ordskifter med politikere fra ulike partier, har de fremhevet viktigheten av å gjøre konkrete grep for å løfte standarden på de elendige fylkesvegene. Når de får makt og ansvar så svikter de gang på gang.

KNAs hovedmål med årets kommune- og fylkesvalgkamp var å bevisstgjøre og ansvarliggjøre norske politikere på viktigheten av å prioritere fylkesvegnettet og faktisk få i gang et krafttak for mer trafikksikre fylkesveger. Dersom regjeringens statsbudsjett blir vedtatt, må vi dessverre konstatere at vi ikke lykkes, og at den tverrpolitiske neglisjeringen av fylkesvegnettet fortsetter

en stund til.

Bompengene har steget kraftig de siste par årene, og i 2023 tar vi ny rekord. Men ifølge statsbudsjettet blir denne smadret neste år med en økning på opp mot 50%.

– Utviklingen er dramatisk, sier generalsekretær i KNA, Børre Skiaker.

I 2022 betalte trafikantene 14 milliarder kroner i bompenger. For inneværende år er det forventet å passere 15,2 milliarder kroner, og neste år vil det øke dramatisk mer. I statsbudsjettet for 2024 er det nemlig stilt til disposisjon 22,9 milliarder kroner til bompenger. Det vil eventuelt bety en økning i bompengekostnadene for norske bilister på 7,5 milliarder eller 50% fra i år. 4,5 milliarder av det går til kollektivtrafikktiltak i de fire byområdene med byvekstavtaler.

KNA gjorde tidligere i år en spørreundersøkelse som viste at en av fem bilister systematisk kjører omveier fordi de ikke har råd til å betale bompengene. Tallet var enda høyere blant de med dårlig råd. Nå roper bilistorganisasjonen varsko. – I en tid der folk i stadig større grad sliter med å få endene til å møtes er det forstemmende at bompengene øker så dramatisk.

Det fremstår som politikerne trenger en realitetsorientering med tanke på folks økonomiske hverdag, sier KNAs generalsekretær Børre Skiaker.

Samfunnstenkning MENING Jeg synes vi skal la de andre produsere den dyre havvind strømmen. Når det blåser godt til havs og Tyskland ikke klarer å bruke all strømmen. Da kan vi kjøpe overskuddet til en pris som er i nærheten av ingenting. Overskuddet kan ikke lagres eller er kostbart å lagre. Når det er vind stille i Tyskland kan vi selge til markedspris. Slik blir våre havområder tatt vare på. Vi slipper å komme i konflikt med bosetting langs kyste. Og vi får en langsiktig tenkning som vil være bra for miljøet og norsk økonomi og som alle kan forstå.

Så må fakultetet for teknologi i Grimstad få tilstrekkelige midler til å bli verdensledende i batteriteknologi.

Arne Sauar

Tor Valdvik, samfunnskontakt i Kongelig Norsk Automobilklub

Arendals Tidende

24

Ukens FOTO Alle foto: Susan O lsen “Livet er best ute, der dekningen er dårlig og dyrelivet godt ”

Arendals Tidende

25

OM FOTOGRAFEN:

Susan Olsen er en ivrig hobbyfotograf som stadig er å se ute i skog og mark på tur med hunden Miley. Sammen står de gjerne opp i de tidlige morgentimene for å få med seg soloppgangen og dyrelivet, som fører til et stort mangfold vakre og unike naturbilder.

#watermelonsunshine #mileythegoldenretriever

Arendals Tidende

26

fritid

Strømsparing raserte hytter NTB NOTIS

Folks ønske om å spare strøm satte sine spor på hyttene sist vinter. Det var nesten 3800 frost- og vannskader på norske hytter vinteren 22/23, en økning på 35 prosent fra vinteren før, ifølge Finans Norge.

En del av skadene skyldtes at hytteeiere som vanligvis har 10–12 varmegrader i alle rom gjennom vinteren, slo av varmen helt for første gang forrige høst – og glemte å stenge vanninntaket samtidig.

– Hvis du ikke gjør tiltak og sikrer hytta, risikerer du å måtte betale en stor part av reparasjonskostnadene selv. I noen frostsaker sist vinter har vi dessverre avkortet 15–20 prosent på grunn av grov uaktsomhet. I ett tilfelle ble det 50 prosent, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

SJEKK HYTTA: Frost- og vannskadene på hytter kan bli store om de ikke oppdages raskt, advarer forsikringsselskapet If. Foto: If

Leieprisene fortsetter oppover Det siste året har leieprisene steget med 9,8 prosent, ifølge Eiendom Norge. I de fire største byene var leieprisveksten 2,5 prosent i tredje kvartal i år. Og veksten ser ikke ut til å avta.

NTB NOTIS

– Selv om leieprisutviklingen historisk pleier å være noe svakere i fjerde kvartal, venter vi vekst fremover, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding.

Oslo hadde sterkest utvikling i tredje kvartal, med en oppgang 2,9 prosent.

I Trondheim steg leieprisene med 2,8 prosent og i Bergen med 1 prosent. I Stavanger sank de med 3,5 prosent i tredje kvartal etter en kraftig oppgang på 11,2 prosent i andre kvartal.

– Vi har aldri sett en slik oppgang i leieprisene før, kommenterer Lauridsen.

STADIG DYRERE: Leieprisene har økt med 9,8 prosent det siste året. Foto: Shutterstock / NTB

Arendals Tidende

Få full tilgang på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Bli abonnent i dag på: Arendalstidende.no

27

Arendals Tidende

28

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 42 2023 MEDFØDT FANTASIEN

DYR

KORER

SLEKT

RETNING

KV.NAVN

BUTIKKEN

ER ÅS OG VESTBY

FIFFEN TYSK ARTIST ULYKKEN

TINEPRODUKT

FLAU

ORG. ØGLE

KAN SKYLD VÆRE

ROMANER

MANNSNAVN

HA

BOLIG

KADETTEN

NYN. ART. SVENSK SALG

GRUNNLEGGE DE GJELDER PÅ VEIEN

FISK

LENGDEMÅL

ALDRI

RETTELSER

HVA PÅ NYNORSK

INNSE

BRETT LENGDEMÅL

TITTE

FORSKERSTED

NEVNE

KV.NAVN

KV.NAVN

1000

VERN EN TURNER SMERTEN

KJÆRLIGHET

GREIE KV.NAVN EN BASTHOLM

MØBEL FORLATT

LEVER

REDSKAP

INSTRUMENT

UKJENT DUSKREGN

TØYREST

PYNTET HUDEN KV.NAVN

BUTIKKKJEDE PRATER

TOPPENE

ADV.

DYRENE

BESTEMME

STIRRE GRØSS OG ???

HELLIG

SPOR

3,14 SYNGER NOVISE VOKSE RYGG

GJØN

FLUKT

SKOLEBARN

ØRN

KNAGG

FLATEMÅL

MATTELDUKKE

HOS PRODUKSJONSLOKALE

NAUT

SPEDBARNET

REP

TEMA

DRIKKEN

FUGL

KLAGESANG

BRONSEVINNER

KONJ. PLAGGDEL

LYDPINNE

SJARM

VALGENE LENS PERIODE

ETTERLIGNINGEN NR. 12

RENNER

HITEN

LEDELSEN

BY I NORGE

SMAKSTILSETNINGEN

SKURET

BONDEN INTELLIGENSALDER

FOLDE HENDENE KV.NAVN

BELEGG

BRØDMASSE

STAT

NEVNTE

DRIKK SPREKKER

PLANTER

DRETT

BY I NORGE

LAGE MATTE BRANT

OKSYGEN

NARRE

PRON.

FUGLEN SPESIELT

NORSK ARTIST

EN HALLIWELL

PREP.

SVENSK KOMMUNE

BARK

FORVANDLE SEG TIL

JOBB

PLUSS

DAMEBLAD

STA

DYR

STAT

SPURTE

FASE

FAKTE FRYSE

ER NØDT TIL

STAT ART.

Løsningene finner du på side 30

SPISTE

HYRE

EUROPEERE

SKOGNAG

KAN ORD VÆRE

TIDL. KOMMUNE

SETTE PÅ ÅTE

AVIS

Å P E N B A R B I L AR V E OR E BUSK KONK E H E T S Y L AK RON SKOL E R E P E DAGOG E L E V L AG Vannrett: 1. Åpenbar 8. Bilarve 9. Orebusk 10. Konke 11. Het 13. Syl 14. Akron 16. Skolere 19. Pedagog 20. Elevlag Loddrett: 1. Åbo 2. Pir 3. Elektrode 4. Nabo 5. Brunsnegl 6. Avsky 7. Rekel 11. Haspe 12. Ekkel 15. Olav 17. Roa 18. Egg

LØSNING Dagens kryssord 1. Finsk by 2. Brygge 3. Strømtilfører 4. Granne 5. Skadedyr 6. Motvilje 7. Lang og mager person 11. Krok 12. Usmakelig 15. Kongenavn 17. Sted i Lunner 18. Redskapsdel

6 5 8 5 2 3 6 9 1 2 1 5 8 3 5 2 9 1 4 8 9 5 7 9 2 5 4

6 1 7 5 2 4 8 9 3

4 9 3 8 7 6 1 5 2

8 5 2 9 3 1 7 6 4

2 7 1 4 6 5 9 3 8

5 3 4 2 9 8 6 7 1

3

2

1 2 5 6 4 9 3 8 7

1

3 6 8 1 5 7 2 4 9

SUDOKU

29

7 4 9 3 8 2 5 1 6

Arendals Tidende

9 8 6 7 1 3 4 2 5

LETT

Side: 1/6 Side: 1/6

VANSKELIG MIDDELS MIDDELS 9 5 4 3 2 5 3 42 5 91 5 7 8 2 9 9 51 7 7 6 4 4 5 1 4 5 71 9 5 1 5 9 6 9 5 1 3 8 2 8 38 13 1 4 1 4 5 7 9 3 3 83 4 6 8 4 16 3 6 27 9 29 27 6 7 8 4 8 14 9 8 1 9 4 2

VANSKELIG

3 8 6 2 5 9 7 4 1

7 2 1 8 4 3 6 9 5

5 9 4 7 1 6 8 3 2

6 9 4 1 5 3 2 8 7

3 7 5 4 8 2 1 9 6

2 8 1 7 6 9 5 4 3

5 2 9 8 7 1 3 6 4

8 1 6 9 3 4 7 2 5

4 3 7 5 2 6 9 1 8

9 6 3 2 4 7 8 5 1

7 5 2 6 1 8 4 3 9

MIDDELS

16 49 84 31 95 53 62 78 27

3 7 5 4 8 2 1 9 6

2 8 1 7 6 9 5 4 3

5 2 9 8 7 1 3 6 4

8 1 6 9 3 4 7 2 5

4 3 7 5 2 6 9 1 8

9 6 3 2 4 7 8 5 1

7 5 2 6 1 8 4 3 9

1 4 8 3 9 5 6 7 2

7 4 9 3 8 2 5 1 6

1

2

DAGENS 3 4KRYSSORD 5 6

7

81

2

6

7

17

18

17

18

3

4

5

98

1 9

1

10

11

12

8 12 9 4 98 4 11 14 7 45 4 7 5 14 16 1 5 6 51 6 16 19 4 9 2 4 9 2 19 20 4 6 7 64 7 20 3 3 Vannrett Tydelig 9 6 1.Vannrett 5 9 6 5

10

8.1.Årevinge Tydelig in spe 9.8.Vekst Årevinge in spe 9. Vekst 10.

Blakke 10.Intens Blakke 11.

11.Spisst Intensredskap 13.

13.By Spisst redskap 14. i Ohio 14.Utdanne By i Ohio 16.

16.Lærer Utdanne 19.

19.

Lærer 20. Forening 20. Forening 9 8 5 1 7 4 6 2 3

3 4 7 6 2 8 5 1 9

6 2 1 9 5 3 7 8 4

NÅDELØS

5 1 2 3 4 9 8 6 7

8 3 9 7 6 2 4 5 1

4 7 6 5 8 1 3 9 2

7 6 4 2 1 5 9 3 8

1 5 3 8 9 7 2 4 6

29 98 85 41 37 64 16 72 53

3 4 7 6 2 8 5 1 9

6 2 1 9 5 3 7 8 4

NÅDELØS

3 6 8 1 5 7 2 4 9

1 2 5 6 4 9 3 8 7

6 1 7 5 2 4 8 9 3

4 9 3 8 7 6 1 5 2

8 5 2 9 3 1 7 6 4

2 7 1 4 6 5 9 3 8

5 3 4 2 9 8 6 7 1

LETT

MIDDELS

NÅDELØS NÅDELØS 9 3 9 3 2 2

Mandag 16. oktober DAGENS KRYSSORD

4 5 3 6 2 1 9 8 7

5 1 2 3 4 9 8 6 7

8 3 9 7 6 2 4 5 1

4 7 6 5 8 1 3 9 2

7 6 4 2 1 5 9 3 8

1 5 3 8 9 7 2 4 6

2 9 8 4 3 6 1 7 5

97 84 69 73 18 32 45 21 56

3 6 8 1 5 7 2 4 9

1 2 5 6 4 9 3 8 7

6 1 7 5 2 4 8 9 3

4 9 3 8 7 6 1 5 2

8 5 2 9 3 1 7 6 4

2 7 1 4 6 5 9 3 8

5 3 4 2 9 8 6 7 1

9 8 6 7 1 3 4 2 5

LETT

VANSKELIGVANSKELIG 9 5 9 5 7 87 2 9 8 2 9 7 4 7 6 4 6 9 6 1 5 91 65 3 8 2 3 8 2 9 3 5 7 95 37 3 6 1 3 1 6 8 2 6 7 2 6 87 4 2 4 2

UKE 42 – 2023 Minikryssord: UKE 4216.–oktober 2023 Mandag 6 1 2 9 8 7 4 5 3

6 9 1 5 8 3 9 7 5

8 7 9 4 3 5 2 1 6

5 7 3 8 6

1 4 8 5 6 2 3 7 9

6 54 67 4 6 5 7 3 85 6 82 8 62 6 5 6 5 8 5 28 5 3 62 9 13 2 2 1 5 8 31 5 2 5 2 9 1 4 8 91 54 8 9 75 25 9 29 7

13 15 15

2 3 7 1 9 4 5 6 8

LETT

9 6 5 3 7 8 1 2 4

LETT

13

Loddrett 1.

Finsk by Loddrett

2.

Brygge 1. Finsk by 3.

Strømtilfører 2. Brygge 3. Strømtilfører 4.

Granne 4. Granne 5.

Skadedyr 5. Skadedyr 6.

Motvilje 6. Motvilje 7.

Lang og mager 7. Lang og mager person person 11.

Krok 11. Krok 12.

Usmakelig 12. Usmakelig 15.

Kongenavn 15. Kongenavn 17. Sted i Lunner 17. Sted i Lunner 18. Redskapsdel 18. Redskapsdel

Vannrett: Vannrett: 1.1.Tydelig in spe spe 9.

9. Vekst Vekst Tydelig8.

8. Årevinge Årevinge in 10.

Blakke 11.

Intens 13.

Spisst redskap 10. Blakke 11. Intens 13. Spisst redskap 14.

By i Ohio 16.

Utdanne 19.

Lærer 14. By i Ohio 16. Utdanne 19. Lærer 20.

20.Forening Forening Loddrett: Loddrett: 1.1.Finsk Strømtilfører Finskby by2.

2. Brygge Brygge 3. Strømtilfører 4.4.Granne Motvilje Granne5.

5. Skadedyr Skadedyr 6. Motvilje

9 6 5 3 7 8 1 2 4

2 3 7 1 9 4 5 6 8

1 4 8 5 6 2 3 7 9

8 7 9 4 3 5 2 1 6

VANSKELIG

6 1 2 9 8 7 4 5 3

4 5 3 6 2 1 9 8 7

3 8 6 2 5 9 7 4 1

7 2 1 8 4 3 6 9 5

59 96 45 73 17 68 81 32 24

2 3 7 1 9 4 5 6 8

1 4 8 5 6 2 3 7 9

8 7 9 4 3 5 2 1 6

VANSKELIG

6 1 2 9 8 7 4 5 3

4 5 3 6 2 1 9 8 7

3 8 6 2 5 9 7 4 1

7 2 1 8 4 3 6 9 5

5 9 4 7 1 6 8 3 2

4 5 1 9

6 9 4 1 5 3 2 8 7

3 7 5 4 8 2 1 9 6

2 8 1 7 6 9 5 4 3

4 6 NÅDEL

5 2 9 4

9 6 5 3 7 8 1 2 4

2 3 7 1 9 4 5 6 8

1 4 8 5 6 2 3 7 9

9 8 6 7 1 3 4 2 5

5 2 9 8 7 1 3 6 4

8 7 9 4 3 5 2 1 6

8 1 6 9 3 4 7 2 5

6 1 2 9 8 7 4 5 3

4 3 7 5 2 6 9 1 8

9 6 3 2 4 7 8 5 1

4 5 3 6 2 1 9 8 7

3 8 6 2 5 9 7 4 1

7 5 2 6 1 8 4 3 9

7 2 1 8 4 3 6 9 5

1 4 8 3 9 5 6 7 2

5 9 4 7 1 6 8 3 2

7 4 9 3 8 2 5 1 6

VANSKELIG

1 4 8 5 6 2 3 7 9

8 7 9 4 3 5 2 1 6

6 1 2 9 8 7 4 5 3

4 5 3 6 2 1 9 8 7

3 8 6 2 5 9 7 4 1

6 1 7 5 2 4 8 9 3

4 9 3 8 7 6 1 5 2

8 5 2 9 3 1 7 6 4

LETT

7 2 1 8 4 3 6 9 5

5 9 4 7 1 6 8 3 2

4 6

Kristiansen & Larsen Maling 3 & interiør

2

9

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

6 5

VANSKELIG

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: 9 8 5 1 7 4 6 2 3

3 4 7 6 2 8 5 1 9

6 2 1 9 5 3 7 8 4

5 1 2 3 4 9 8 6 7

8 3 9 7 6 2 4 5 1

4 7 6 5 8 1 3 9 2

7 6 4 2 1 5 9 3 8

1 5 3 8 9 7 2 4 6

2 9 8 4 3 6 1 7 5

9 6 5 3 7 8 1 2 4

2 3 7 1 9 4 5 6 8

Vi sender 24 timer i døgnet!

NÅDELØS

1 4 8 5 6 2 3 7 9

8 7 9 4 3 5 2 1 6

VANSKELIG

Arendal 1973 I forbindelse med at Arendal nylig fylte 300 år viser vi denne klassikeren. Produsert på oppdrag av Arendal Kommune til 250 års jubileet.

Lunsj i eventyrlige hjem - 8/8 I denne siste episoden besøker vi Kløckers hus i Arendal. Huset viser kontrasten mellom matrosen og borgerskapets liv på 1800 tallet.

4 6 9

1 2 3 7 1 9 4 5 6 8

1 2 5 6 4 9 3 8 7

9 3 6

6 9 2 7 4

8 2 4

9 6 5 3 7 8 1 2 4

3 6 8 1 5 7 2 4 9

5

9 3 9

MIDDELS

5 3 4 2 9 8 6 7 1

3 8 2 5 7 9 3 1 3 6 VANSKELIG 2 6 7 8 9 4 7 8 2 7 6 1 5 9 6 NÅDELØS 3 8 2 5 7 9 3 9 3 1 1 32 6 2 6 7 9 8 4 4 7 5

LETT

2 7 1 4 6 5 9 3 8

D I T M E N E M N S T U S I N G L E N E U F A R R O I V R E T E R M E I V E N E T E T E N N B S I N T E V N E R A G N E L E I E V E N E R

9 3

8 5 2 9 3 1 7 6 4

M I L E S E M M E L S E L E V E E E N T E L U A A N Ø N S T G R E J O D L E L E V O N F E A A L T E R N A T B U A T O M B R U K E R E N E R E A L D Y S T R I E D A A V B E I D B L I A G E S T K N A R O M M E N Å T

5 8 8 4 2 6 9 7 6 4 1 9 4 9 3 8 7 6 1 5 2

5 8 2 9 6 4

K B E V R A K K J S S E Y N N L A N K E K K E Å R D R T I G E R A R N K I N K S E E

E T A B L E R E

NÅDEL

6 1 7 5 2 4 8 9 3

U T R A F I K E L S K O Ø D E K R N N E R P I O I N Y B E G G R O E Å S A R F A B R I K O P I E N L G A K A S I E K L A R E A B E R G E N G E G E O G R E V U B E T E O M A N R

Arendals Tidende

1 1 2 5 6 4 9 3 8 7

6 9 1 5 8 3 9 7 5

5

3 6 8 1 5 7 2 4 9

30

7 29 5 8 3 Stort bildekryssordVANSKELIG 42 2023 N L 9Æ I L 1 4 A D E L S T A N D E N 3A T A M Y T N E N 7 I G U A N U L A B 9 2 A V D R A G S 7 F R I O R E I E K Å K 4O 9 8 1 6 B Ø K E R R E 5 A

7 4 9 3 8 2 5 1 6

6

Paul padler - 12/14 I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

6 1 2 9 8 7 4 5 3

4 5 3 6 2 1 9 8 7

Arendals Tidende

31

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Børsteløs bilvask 119,-

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22

fra

post@arendalstidende.no

Du finner oss i Frolandsveien 170

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Da er sommeren definitivt over - Da er det slutt for år, sier verten på Staubø kultursenter Eldrup Hansen.

Nå har han hentet inn sine flotte geraniumer som har gledet mange besøkende gjennom sommersesongen i et av Sørlandets mest «sørlandske sommertilbud».

Men helt stengte dører er det ikke der på bryggekanten på Staubø.

- Selv om jeg stenger for vinteren blir det fortatt mulig å holde møter, som arrangementer og mindre konserter i galleriet og kafeen, legger han til.

Og selv om kultursenteret som sådan går i dvale, er Eldrup i full aktivitet med å forberede 2024sesongen med utstillinger i galleriet og utendørskonserter.

Hjernetrim

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

STØRRE ELLER MINDRE?

1 3

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

1

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

STØRRE ELLER MINDRE?

10

1

3

8

3 23

1

2

15

28

3 7

3

16

12

7 8 7 3 5 5

14 8

16 14

3

21

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til RUNDKJØRING 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til TELT 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

3

5 6 4 9 8

1

Onsdag

Tirsdag

8 9 5 1 2 2 6 1 6 3 8 5 mm 42 m/s 1

10º

13º 4 m/s

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

2

0 mm 3 1

1

4

1

2

2

0

Fredag

Torsdag

6º

6º 4 m/s

21

0 mm

5 4

3

2

1 4 1

8 6 1 3 3 2 3 6 5 3

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundSUDOKU kjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

1

Været

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

8

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

4

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

2

3

Hjernetrim oppgave 9. oktober

8

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

7

3

HJERNETRIM

Annonsering:

23 28

4 m/s

0 mm

2

3 7

9 1 5 9 7

8 7 4 3 1

3

1

1