Arendals Tidende uke 43 2023

Inkluderende russetid Russepresidentene i Agder med felles mål som skal skape en bedre opplevelse for all russ i Agder.

BESTILL TIME: 380 72 044

Side 4

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 43 2023 | Nr 42 - Årgang 18 | DIGITAL UTGAVE

Varaorfører de siste 8 årene Arendals Tidende møtte Terje Eikin i Arendal for å høre om hva han skal drive med framover.

Kontroll på E18 Mange kjøretøy med slitte dekk på veiene

Side 10-11

Side 9

Vant prestisjepris:

Agders beste KIWI-butikk leder La de tusen blomstrer blomstre Regjeringen foreslår en ordning som seigpiner dagens friskoler ved at tilskuddene reduseres gradvis over fem år. Og spres naturlig nok usikkerhet og frustrasjon til tusenvis av elever og foreldre.

Side 2

Økt livsglede?

Side 14

GRATISKONSERT FOR UNGDOM

Etter helgens årlige KIWI-kåring er saken klar: KIWI Krøgenes er den aller beste KIWI-butikken i Agder, i konkurranse med 44 butikker i regionen. Butikksjef Frank Nedal forteller at han hadde troa, men at

det likevel var helt surrealistisk å få beskjed om at det faktisk ble dem.

Side 6-7

Fredag 27. oktober klokka 19:00 blir det gratis konsert for ungdom med rapperen KØBER på Kulturkammeret.

Side 12

Arendals Tidende

2

Leder

La de tusen blomstrer blomstre

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

«La de hundre blomster blomstre og hundre tankeretninger møtes» sa Mao. Med dette utsagnet mente han å oppfordre til iderikdom og hente inspirasjon fra mange kilder.

I ettertid er uttalelsen omskrevet til «La de tusen blomster blomstre.» For så vidt en grei forståelig forenkling som tydeliggjør meningen.

Hvorvidt Maos musegrå uniformskledte befolkning fremsto som et blomstrende blomsterhav er vanskelig å øyne. Det er også vanskelig å forstå hva regjeringen mener når de uttrykker ønsker om et supplement til den offentlige skolen, når de samtidig planlegger å stupe de såkalte privatskolene.

Arendal har flere veldrevne, populære privatskoler med stor søkand. Steinerskolen, San Franciskus skole og Arendal International School.

Selv om regjeringen prater vakkert om at de ønsker supplement til den offentlige skolen, vil de likevel kutte over en halv milliard kroner i statstilskudd til friskolene som står for dette supplementet. Regjeringen foreslår en ordning som seigpiner dagens friskoler ved at tilskuddene reduseres gradvis over fem år. Og spres naturlig nok usikkerhet og frustrasjon til tusenvis av elever og foreldre.

Problemet med friskolene i Arendal er at de fremstår som stadig mer populære enn de offentlige skolene. Så interessante at de av politikerne oppfattes som en økonomisk trussel mot den offentlige skolen de selv driver. Dette ser vi hver gang en friskole søker om konsesjon for å utvide elevtallet på grunn av stor etterspørsel etter plasser. Da er kommuneadministrasjonens og politikernes argumentasjon av økonomiske egeninteresser for kommunen.

Ikke det faglige, pedagogiske eller livssyn.

Politikerne ønsker at statstilskuddene som følger elevene skal komme de offentlige skolene til gode, noe annet oppfattes som en trussel.

Men er det hele sannheten? Trolig ikke. Med dagens Ap-dominerte regjering med støtte fra resten av venstresiden er det et mål at alle barn skal kvernes gjennom samme mølla. Et syn som en rest fra det gamle sosiale klasseskillet om at

alle skal styres inn i livet under likhetens tegn.

Når dagens regjering nå foreslår å kutte statstilskuddene til friskolene, går de mot FN-konvensjonen Norge har skrevet undre på om økonomiske og kulturelle rettigheter, i artikkel 13,3. Der heter det at foreldre har en grunnleggende menneskerett til å velge skole for sitt barn i tråd med religiøs, pedagogisk eller filosofisk overbevisning. Men dette passer ikke dagens regime, derfor parkerer de også FN-konvensjonen på dette punktet.

Det er trist at regjeringen ikke forstår verdien av et mangfold innen også skole. At samfunnet kan ha et skoletilbud som gir valgfrihet. Det er nærliggende å sitere Ibsen, «De der tenker likt tenker lite». Vi skal ikke bare være like , vi skal også tenke likt, ha samme bakgrunn – men gir det individet samme forutsetninger?

Det blir å håpe at et flertall på Stortinget vil ha den oppfatningen at regjeringen går gal vei i samfunnsutviklingen ved å gi dødsstøtet til mange av friskolene.

I fjor kom det et tydelig signal fra Utdanningsdirkektoratet da flertallet i Arendal gikk i mot en liten utvidelse i elevtallet ved Steinerskolen. Direktoratet overkjørte den lokale anbefalingen og ga tillatelse.

Det viser i det minste at friskolene har en vesentlig plass i samfunnets formaliserte skoleordning.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 ­Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mange andre behandlinger.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut.

Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Urologi

- Hypnose

- Føflekker/vorter/mm

- Makeup

- Åreknuter

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/fill

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no Saits Medisinske: Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Russepresidentene står samlet om en inkluderende russetid

Forrige onsdag var representanter fra 15 videregående skoler på Agder samlet i Kristiansand.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

På Scandic Kristiansand Bystranda møtte russepresident, visepresident og russekontakt ved de videregående skolene. Her diskuterte de hvordan russetiden 2024 kan bli trygg og inkluderende for alle.

– Russen har så mye positivt å komme med. Vi vil i disse samlingene lytte til hva russen trenger for å kunne jobbe aktivt for en russetid som er god for alle, sier Arly Hauge, fylkesdirektør for utdanning i Agder fylkeskommune.

Fylkesdirektøren har tatt initiativ til samlingen, som arrangeres for andre år på rad.

En viktig skolesak

– En god russetid for alle er en viktig

Russerepresentanter fra de videregående skolene i Agder møttes onsdag for å planlegge en trygg og inkluderende russetid i 2024.

Agder fylkeskommune. Foto: Agder Fylkeskommune

skolesak, da det har nær sammenheng med et trygt og godt skolemiljø, sier Sunniva Aas-Hansen, oppvekstombud i Agder.

oppfører seg bra. Vi ønsker dere vel og er her for deres sikkerhet, sa Hærås.

Cecilie Gjære og Lena Mjåland fra psykososialt ressursteam, og Sunniva AasHansen fra oppvekstombudet i Agder ledet russerepresentantene gjennom dagen.

Emma Grindheim og Tea Frøyland, president og visepresident på Eilert Sundt videregående skole fortalte om et godt samarbeid med politiet og kommunen.

– Noe av det viktigste for alle, også for russen, er å bli inkludert og å være en del av fellesskapet. Derfor er det så viktig å bli invitert med på det som skjer. Vi fikk mange gode refleksjoner og forslag fra russen, sier Lena Mjåland fra psykososialt ressursteam i Agder fylkeskommune.

Russen oppfører seg bra

Susanne Hærås fra politiets nettpatrulje i Agder tipset om hva som er lurt å gjøre for å skape godt samarbeid og god dialog med politiet og lokalmiljøet.

– Vårt generelle inntrykk er at russen

Inkluderingsminister

– Ingen russ i Farsund kommune har buss eller van. Dette er både et tiltak for miljøet, men også for å inkludere alle, sier Grindheim.

Håper på å bli møtt uten fordommer

Jesper Werner Werdal Jørgensen og Sebastian Koht Andersen (president og visepresident ved Kvadraturen vgs) og Annika Modalen (president ved Lillesand vgs) synes det er fint at russerepresentantene får anledning til å møtes og knytte kontakt.

– Vi ønsker et sterkt samarbeid med fylkeskommunen, kommunen, politiet og andre skoler, sier Werner Werdal Jørgensen.

Russepresidentene håper deres kull vil bli møtt uten fordommer. De legger til at samarbeid om økonomi og gode møteplasser for russen gjør det lettere å inkludere alle.

På samlingen kom det fram at ansatte ved skoler, elevrådsledere og elevrådsrepresentanter kan søke inntil 50.000 kroner i støtte fra Agder fylkeskommune og ungdommens fylkesutvalg. Tilskuddet skal gå til aktiviteter og tiltak som har som formål å styrke læringsmiljøet på skolen.

Arendals Tidende

5

Månedslønn og ulikhet gjennom 25 år Fra 1997 til omtrent 2014 var det en utvikling med økende ulikhet i lønnsfordelingen i Norge hvor de laveste lønningene ble hengende etter de høyt lønte jobbene. (SSB)

Nedgang i antall personer med betalingsanmerkninger Ferske tall fra data- og analyseselskapet Experian viser at antallet personer i Norge med betalingsanmerkninger fremdeles er på et lavt nivå, historisk REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

har økt det siste året. Skyldnere i Oslo skylder totalt ved utgangen av september 5,7 prosent mer i utestående betalingsanmerkninger enn de gjorde for et år siden.

Fylket med størst nedgang er Innlandet med en reduksjon i utestående beløp per innbygger på hele 10.6 prosent, fortsetter Flyckt.

Høyeste beløp i nord

sett.

Ved utgangen av september måned er det totalt 225 953 nordmenn som har utestående betalingsanmerkninger, noe som er 0,6 prosent færre enn ved samme tidspunkt for et år siden. Nedgangen gjelder i alle fylker bortsett fra Viken og Oslo.

Troms og Finnmark er fremdeles fylket med størst nedgang, samme som forrige måned. Ved utgangen av september måned hadde fylket 5,1 prosent færre skyldnere enn på samme tidspunkt i fjor. Dette tilsvarer 10 386 innbyggere, mens tilsvarende tall for Viken og Oslo er henholdsvis 57 327 og 32 975. Møre og Romsdal har nest mest nedgang, med 2 prosent.

Store regionale forskjeller også i beløp

Totalt utestående beløp for nordmenn er nå 56,2 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 4,1 prosent fra samme tid i fjor.

Veronica Flyckt, direktør for Consumer Information Services & Analytics i Experian for Nord-Europa og Nederland sier det er stor variasjon i utviklingen av utestående beløp i de ulike fylkene i løpet av de siste 12 månedene.

– Oslo er eneste fylket der totalbeløpet

Det er skyldnere i Troms og Finnmark som har de høyeste beløpene per innbygger.

Medianbeløpet for personer med betalingsanmerkninger i Troms og Finnmark ligger på 44 544 kroner, laveste beløp ser man i Oslo der medianbeløpet er på 25 414 kroner.

Ser man på utviklingen i løpet av de siste 12 månedene, er det Nordland som har den høyeste i landet, med en økning på 12,6 prosent i utestående medianbeløp per skyldner.

Fortsatt økning for 60+

Det er i aldersgruppen 40-44 at vi finner høyest andel personer med betalingsanmerkninger, med 7 prosent. Dette tallet har imidlertid vært stort sett uendret det siste året, med kun mindre svingninger.

Hos de yngste og de eldste har det vært økning i antallet personer med betalingsanmerkninger, i resterende har det vært en liten nedgang.

– I ytterpunktene av aldersgruppene ser vi faktisk en økning, sier Veronica Flyckt. I gruppen 60+ ser vi aller størst økning, 3,1 prosent om vi sammenligner med samme tid i fjor. Hos dem som er 18-24 er det en liten økning på 0,7 prosent sammenlignet med fjoråret.

Siste års tendenser

I løpet av 2021 og 2022 har median utestående beløp som hver person med

BLACK FRIDAY: – For mange er det fristende å låne penger nå inn mot Black Friday og julen. Dette kan vise seg å bli ekstremt dyrt, sier Veronica Flyckt, direktør for Consumer Information Services & Analytics.

betalingsanmerkninger skylder hatt en stabil svak, men økende trend. Dette ser ut til å ha stabilisert seg mer i 2023, og antallet personer med betalingsanmerkninger holder seg på et fortsatt lavt nivå sammenlignet med de to foregående årene. Om dette endrer seg i takt med et stadig hardere økonomisk klima vil vise seg frem mot jul.

– Vi har vi sett en økning antall kredittsøk på person i løpet av sommeren i forhold til hva som er forventet av naturlige sesongvariasjoner. Det blir spennende å følge med på om antallet personer med betalingsanmerkninger holder seg lave og vi får en relativt myk landing, eller om økte renter og høy prisvekst vil føre til en

økning i betalingsanmerkninger fremover.

Heldigvis ser vi ikke det i tallene enda, sier Veronica Flyckt.

Viktig å være forsiktig

Veronica Flyckt sier det er viktig å være forsiktig i økonomiske usikre tider. Selv om det ikke har gitt de største utslagene i økning av betalingsanmerkninger enda.

– For mange er det fristende å låne penger nå inn mot Black Friday og julen. Dette kan vise seg å bli ekstremt dyrt med tanke på de høye rentene, og spesielt de skyhøye rentene på forbrukslån. Långivere her at stort ansvar, og må gjøre en grundig jobb før lån innvilges, avslutter hun.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt FRANK NEDAL DRIVER:

Agders beste KIWI-b

KIWI Krøgenes har fått utmerkelsen for å være den grønne dagligvarekjedens aller beste butikk i fylket. – Vi har jobbet for dette siden vi åpnet, sier butikksjef Frank Nedal.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Etter helgens årlige KIWI-kåring er saken klar: KIWI Krøgenes er den aller beste KIWI-butikken i Agder, i konkurranse med 44 butikker i regionen. Butikksjef

Frank Nedal forteller at han hadde troa, men at det likevel var helt surrealistisk å få beskjed om at det faktisk ble dem.

– Vi har jobbet for dette siden vi åpnet for fem år siden. Endelig gikk det veien!

Jeg vet at kollegene mine er kjempestolte,

DET LILLE EKSTRA: «Arets vinnerbutikk har en butikksjef som alltid har overskudd til å gjøre det lille ekstra», heter det i juryens begrunnelse for kåringen av Kiwi Krøgenes til den aller beste i fylket. Her butikksjef Frank Nedal sammen med regionsjef Lars Klippenberg.

og det har de all grunn til. Hver og en har lagt ned en kjempeinnsats for å få til dette, forteller butikksjefen.

I juryens begrunnelse kan vi blant annet lese at «årets vinnerbutikk har en butikksjef som alltid har overskudd til å gjøre det lille ekstra for KIWI, og som er en person som alle i lokalsamfunnet vet hvem er. Det er alltid topp butikkstandard

gjennom hele åpningstiden og gode resultater i et område med tøff konkurranse».

– Vi vil ha den beste butikken, og vi vil at kundene skal komme til oss igjen og igjen. Jeg har en veldig engasjert gjeng som alltid stiller opp og bretter opp ermene, og som blir med på lokale stunts som gir oss litt oppmerksomhet. Det er egentlig det beste arbeidsmiljøet du kan finne. Vi er 20

Arendals Tidende

7

Bransjevise forskjeller i industrien Norske industriledere melder om en moderat nedgang i samlet produksjon i industrien i 3. kvartal. Ordretilgangen falt både fra hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 4. kvartal er klart positiv for produsenter av investeringsvarer, mens majoriteten av produsenter av innsatsvarer forventer en negativ utvikling. (SSB)

butikk

GRATULERES: Butikksjef Frank Neda gratuleres av regionsjef Lars Klippenberg og distriktssjef Emily Mosvald.

mennesker som har veldig godt samhold, både på og utenfor jobb. Alle er stolte av det de gjør, vi har en god kultur for å gi hverandre tilbakemeldinger og å gjøre hverandre gode, sier Nedal.

Også regionsjef Lars Klippenberg er full av lovord om den ferske vinneren.

i KIWI som har fått en god start på karrieren sin i butikkene han har drevet.

– Frank har skapt en god tilbakemeldingskultur, og han er spesielt opptatt av å utvikle medarbeiderne sine. Det er mange

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

8

a k t u e lt BOLIGBYGGING:

Rekordlav bygging av boliger Igangsetting av nye boliger i tredje kvartal i 2023 er det lavest nivå siden målingene startet i 1999. Det sier administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim.

Tallene for Aust-Agder: Solgte • Solgte nye boliger i tredje kvartal 2023 er 106 boenheter, det er 59 prosent over tredje kvartal 2022.

• Solgte nye boliger hittil år 2023 er 249 boenheter, det er 29 prosent under samme periode i 2022.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Vi ser det i hele landet, og for alle boligtyper. Vi er spesielt bekymret for Oslo og Akershus, som på årsbasis mangler 5 000 boenheter for å nå beregnet boligbehov, påpeker Hiim.

Aktiviteten i nyboligmarkedet er nå så lav at ytterlige renteheving i desember fremstår unødvendig, hevder han, og sier det vil være skadelig for boligforsyningen

• Solgte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 418 boenheter, det er 14 prosent under forrige tolvmåneders periode. på kort og lang sikt.

For å sikre boligforsyningen trengs det tiltak fra myndighetene.

- Vi er derfor skuffet over regjeringen som ikke forstår alvoret og neglisjerer boligforsyningen. Derfor håper vi Stortinget ved behandling av statsbudsjettet kommer

• Igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 484 boenheter, det er 4 prosent over forrige tolvmåneders periode.

Fritidsboliger • Solgte nye fritidsboliger i hittil år 2023 er 5 prosent under salget i samme periode i 2022.

• Igangsatte nye fritidsboliger i hittil år 2023 er 47 prosent under igangsettingen i samme periode i 2022

Igangsetting • Igangsatte nye boliger i tredje kvartal 2023 er 108 boenheter, det er 61 prosent over tredje kvartal 2022.

• Igangsatte nye boliger hittil år er 276 boenheter, det er 12 prosent under samme periode i 2022.

Fastrentene i Lånekassen fortsetter å øke Fastrentene i Lånekassen øker ytterligere. Fra 1. november passerer de i gjennomsnitt fem prosent. Det er det høyeste på 15 år.

Fra 1. november stiger alle Lånekassens renter, og snittet passerer fem prosent for første gang siden 2008. Bare tiårsrenten holder seg under femtallet.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være: • 5,242 prosent for tre års bindingstid (øker med 0,363 prosentpoeng) • 5,032 prosent for fem års bindingstid (øker med 0,277 prosentpoeng) • 4,803 prosent for ti års bindingstid (øker med 0,220 prosentpoeng)

Kan binde mellom 10. og 17. oktober

Flytende rente, som i dag er 3,948 prosent, øker til 4,419 prosent fra 1. november.

Rentene i Lånekassen er markedsstyrte, og blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet.

Kunder som ønsker å binde renten fra

1. november, kan gjør det i perioden 10.–17. oktober. De søker om fastrente på lanekassen.no.

Bare 2 av 100 har valgt fastrente

Lånekassens tilbakebetalere kan velge å ha flytende eller fast rente på lånet sitt. De som ønsker fastrente, kan søke om det.

Svært få benytter denne muligheten. Per i dag er det kun 16 000 kunder som har fastrente, som tilsvarer 2,15 prosent av tilbakebetalerne.

– I forrige rentevindu valgte bare 150 kunder å binde renten. Halvparten av dem valgte ti år. Vi ser det er en trend at når kunder først velger å binde renten, så binder en økende andel renten for den lengste perioden, det vil si ti år, sier Magnus Lingscheid-Andersen, produkteier for lån i Lånekassen.

10 ÅR: - Vi ser det er en trend at når kunder først velger å binde renten, så binder en økende andel renten for den lengste perioden, det vil si ti år, sier Magnus LingscheidAndersen, i Lånekassen.

Arendals Tidende

9

Fem fikk bruksforbud Totalt 83 kjøretøy innom Et kjøretøy fikk teknisk mangel lapp kontrollplassen på E18 ved grunnet luftlekkasje i bremsesystemet. annet fikk dekkgebyr grunnet to av Østerholtheia sist onsdag. Et dekkene var helt utslitt.

Fem tyngre kjøretøy fikk To kjøretøy fikk bruksforbud grunnet dårlig lastsikring. bruksforbud.

Utenom dette ble de kontrollert kjøre og REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Av de 16 tyngre bilene som ble tatt ut til utvidet kontroll var resulterte diverse tekniske mangler, bruksforbud og gebyr.

Et kjøretøy fikk bruksforbud grunnet skjerm som var montert på nedre del av frontruten da denne hindrer sikten til føreren. To Kjøretøy fikk overlast gebyr og måtte laste om før videre kjøring.

hviletid på 4 sjåfører, dette resulterte i 1 advarsel.

UTSLITT: Slik så dekkene ut på ett av de tyngre kjøretøyene som ble kontrollert på E18 sist onsdag.

A-krimsenteret med aksjon i hyttemarkedet Forrige uke ble 24 byggeplasser og 32 virksomheter kontrollert i hyttemarkedet i indre Agder. – Positivt utvikling at de vi treffer i all hovedsak følger regelverket.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

A-krimsenteret i Agder har de siste årene jevnlig hatt oppmerksomhet på forholdene i byggebransjen med spesielt vekt på å avdekke arbeidslivskriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Den siste uken har senteret gjennomført kontroller av byggearbeider i indre deler av Agder. En rekke byggeplasser i Setesdal og Åseral har blitt kontrollert, med spesielt oppmerksomhet på fritidsboliger.

Mange følger regelverket – men flere uten HMS-kort ga gebyr

A-krimsenteret i Agder registrerer en lavere byggeaktivitet enn tidligere år, men har gjennomført kontroll på 24 byggeplasser hvor de til sammen har kontrollert 32 virksomheter og ca 60 arbeidstakere.

– Vi finner at mange av aktørene følger regelverket. Det er positivt at vi avdekker få grove brudd og at arbeidsgiverne i

hovedsak sørger for gode arbeidsvilkår for sine ansatte, sier Øyvind Lorentzen leder for a-krimsenteret i Agder.

Samtidig påpeker han at flere arbeidsgivere fortsatt ikke forholder seg til regelverket når det gjelder HMS-kort. Hensikten med kortet er å identifisere arbeidstakeren og vise til hvilken virksomhet vedkommende arbeider for, og fungerer også som en bekreftelse for at både virksomheten og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige register.

– At arbeidstaker og arbeidsgiver er registrert er en forutsetning for å drive seriøst.

Kortet er viktig både for innehaver og for oss i vårt arbeid med å forebygge og hindre arbeidslivskriminalitet, sier Lorentzen.

Gebyrene for å ikke ha gyldig HMS-kort starter på 15.000 kroner, og blir høyere ved gjentakelse, og dersom det gjelder flere ansatte i samme virksomhet. Til sammenlikning koster det 155 kroner å kjøpe et HMS-kort.

Ved kontrollene senteret hadde i forrige uke var det 8 arbeidstakere som ikke hadde gyldig HMS-kort.

I 2022 avdekket a-krimsenteret at det foregikk organisert og systematisk utnytting av utenlandsk arbeidskraft og grovt lønnstyveri knyttet til en virksomhet, som i en årrekke har bygget laftehytter i Norge.

At dagens situasjon viser bedring i forholdene i vårt område, er derfor godt nytt.

Dyrtid gir økt risiko for a-krim og svart arbeid

De aller fleste både forbrukere og oppdragsgivere er opptatt av å gjøre rett og handle i tråd med regelverket. Likevel vet vi at i en tid der alt stadig blir dyrere øker ofte risikoen for unndragelse og arbeidslivskriminalitet.

– Det vil alltid være noen råtne egg i en stor kurv, heldigvis representerer disse ikke majoriteten av oss, sier Lorentzen.

Selv om de strammere økonomiske tider kan svi ekstra på lommeboken for deg som går med oppussing eller byggeplaner, er rådet fra a-krimsenteret krystallklart.

– Ta alltid en bakgrunnssjekk av virksomheten du vurderer til ditt prosjekt og benytt seriøse håndverkere. Det å la seg

REGISTRERT: – At arbeidstaker og arbeidsgiver er registrert er en forutsetning for å drive seriøst. Kortet er viktig både for innehaver og for oss i vårt arbeid med å forebygge og hindre arbeidslivskriminalitet, leder av A-krimsenteret Øyvind sier Lorentzen.

friste til å benytte deg av svart arbeid blir som oftest en dyrkjøpt erfaring på mange måter, sier Lorentzen.

A-krimsenteret ved flere anledninger de siste årene sett hvordan forbrukeren blir sittende igjen med regninga på uferdig arbeid av dårlig kvalitet.

– Målet er gjerne å spare noe kroner, i realiteten blir sluttresultatet gjerne en langt høyere regning enn det som hadde vært nødvendig. Går du bevisst inn og handler svart risikerer du også anmeldelse, sier Lorentzen.

10

Arendals Tidende

a k t u e lt TERJE EIKIN:

Varaordføreren gir f 11 oktober så ble det konstituert et nytt bystyre i Arendal og Terje Eikin var da ferdig som varaordfører etter to perioder.

Han er allikevel ikke helt ute av politikken.

Han sitter nå som representant for KrF Fylkeskommunestyret. ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Arendals Tidende møtte Terje Eikin i Arendal for å høre om hva han skal drive med framover.

- Jeg hadde jo allerede bestemt meg, og stilte ikke i lokalvalget men stilte til fylkesvalget. Det sitter jeg nå i hovedutvalget for samferdsel, og det blir spennende. På jobb fronten så handler det meste om å bry seg om mennesker. Jeg er så heldig at jeg har fått jobb i Dinastiftelsen som drives av Troens Bevis i Kvinesdal. Der skal jeg være koordinator for prosjekter og hjelpe til, slik at det som blir bestemt blir gjennomført av de forskjellige teamene på en god måte.

Jeg skal nå få være med å bygge opp et nytt senter, som allerede har startet opp forsiktig, i Uganda, der familier med barn som er født med funksjonsnedsettelse skal få hjelp. Det har vært mye forbundet med skam i Uganda og vi ønsker å være med på å snu det slik at familiene kan se at det som var vanskelig er blitt til en mulighet.

Det er allerede laget mange leiligheter til familier og barna som trenger hjelp skal få det, sier en ivrig Terje Eikin.

Dinastiftelsen

Dinastiftelsen har allerede et lite senter for barn som ikke har noen som kan ta seg av dem. Disse barna skal flytte inn i den nye landsbyen som er i ferd med å bygges. Her skal, de som trenger, det få hjelp, gjennom fysioterapi, stimuli, mat og omsorg. Dinastiftelsen har jobbet målrettet i regionene i mange år og har et viktig og omfattende arbeid i Kongo for jenter og kvinner som har blitt voldtatt. De får skolegang og opplæring slik at de kan stå på egne bein i et samfunn der kvinner ikke slipper til så ofte, og der det er mye vold og overgrep mot kvinner, både i hjemmene og i lokalsamfunnet.

TERJE EIKIN: På vei ut av kommunehuset og over til Fylkeshuset. Foto: Øivind Crompton

Terje skal i tillegg også jobbe i en liten stilling i Sørlandskirkens diakonale arbeid.

De har sammen med andre i byen laget en arbeidsgruppe under «med hjerte for Arendal» for å samarbeide om å hjelpe så mange som mulig, og så bredt som mulig. Mange opplever store utfordringer

i hverdagen på grunn av økte kostnader. I Sørlandskirken startet de opp «bestemors stue» der de er sammen annenhver uke og aktiviteter og middag sammen. Det handler om å få til gode familieaktiviteter og at alle har en mulighet til å være med.

Sørlandskirken startet også opp opplevelseskortet JOIN før sommerferien, som

gir gratis inngang på en mengde fritidsaktiviteter, som de vanligvis ikke har råd til. Til nå har 250 barn mottatt kortet sitt.

Terje skal også være engasjert i «Connect» som er et tiltak for å hjelpe innvandrere som kommer til Arendal med å bli kjent med andre. «Connect» er et arbeid rettet inn mot elever på videregående skole.

Arendals Tidende

11

fra seg stafettpinnen

FORLATER LOKALPOLITIKKEN: Terje Eikin vil fortsette å sette søkelyset på de som ofte faller utenfor, også nå som han ikke lenger i lokalpolitiker. Foto: Øivind Crompton

Dette er alt hva du holder på med og skal holde på med, men hver er egentlig Terje Eiken?

-Jeg er gift med Hege og sammen har vi to barn. I tillegg har vi hatt fem fosterbarn hos oss, som jeg er veldig stolt av. Jeg liker å gå på ski om vinteren og jeg liker å reise.

Passer på å få tid til å gå i Sørlandskirka også.

Terjes engasjement dreier seg om mennesker, og om å hjelpe. Enten det er fosterbarna som de har hatt hjemme hos seg , familier som sliter eller barn som står utenfor. Hvor kommer dette fra?

Dette er for å koble sammen de som har bodd her lenge med de som ikke har bodd her så lenge.

- Jeg skal også fortsette med de ferieturene som Arendal kommune legger til rette for lavinntekstfamilier i kommunene, legger Terje til.

om den nye hadde vært med og gått stifinner. Da lo han veldig godt fordi vi hadde akkurat vært på stifinner tur.

-Hvorfor har jeg tatt med meg mine barn og fosterbarn på stifinner tur? Jo fordi min far tok meg med da jeg var liten, og jeg syntes det var en gøy opplevelse. Det er som jeg opplevde på Gautefall med en mor som var stolt av sin datter og sa: -Se hvor flink hun er blitt. Jeg kunne ikke lært henne å gå på ski, men når hun blir voksen kan hun lære barna sine å gå på ski.

Jeg mener at det er derfor, det er viktig å gi barn en god start i livet.

-Troen inspirerer. Bibelen er full av gode eksempler om at det er bra å bry seg om andre. Jeg har et samfunnsengasjement og det er klart at hvis vi får et samfunn med for store forskjeller så tror ikke jeg at det er bra. Jeg har ikke problem med at folk tjener penger og at mange tjener veldig godt, men det må ikke være sånn at når barna går på skolen så blir det et A- lag og et B- lag.

- Man kan jo si at det er det allerede og da er det viktig at vi minker disse forskjellene. Jeg tenker jo sånn at det at barn får en god oppvekst har en dobbelt verdi. Det ene er jo at det er bra for dem her og nå, og at det er bra for dem når de blir større.

Hva har vært høydepunktene i jobben som varaordfører?

-Det som jeg sitter igjen med som en stor overskrift er menneskemøtene. Jeg har truffet utrolig mange mennesker som jeg ikke kjente fra før. Mennesker som har vært lei seg og fortvila på vegne av livssituasjon til barna sine, forelderne sine eller seg selv. Det har gjort et utrolig inntrykk på meg. Så har jeg truffet mennesker i feststemning på f.eks. åpning av ny fotballbane eller nystartet bedrift i byen.

Jeg har truffet mennesker som har vært sinte for det vi har gjort, og andre som har vært glade for det vi har fått til i byen i denne perioden.

-Vi hadde en fosterdatter som kom på besøk, og møtte et nytt fosterbarn og spør: -Hvor langt har du kommet i programmet?

Jeg må spørre henne om hva hun mente med det? Da svarte hun at hun lurte på

Hvis du skulle ønske deg en varig betydning for byen som du har vært med på som politiker. Hva ville det være?

- Det er et ord som heter «samskaping» som jeg tenker på. Det som jeg syntes

er helt genialt med Arendal er at man samarbeider for å ting til sammen. At vi politikere samarbeider og finner løsninger sammen og at vi et flott samarbeid med næringslivet i Arendal. Ta f.eks. «Tall Ships Race» og Arendalsuka som er to helt enestående prosjekter som vi sammen i byen får til. Andre som kommer innom er forbauset, mens vi er jo blitt så vant til det at vi ikke tenker på det som noe spesielt lenger.

Hva har vært den vanskeligste saken du har måttet håndtere?

- Det var nok Charles og Gunnvor saken der disse to eldre ikke fikk lov til å bo sammen på sykehjemmet. Det endte jo bra for de to, men som politiker så står man opp i mange dilemmaer, og man vil jo gjøre det beste for den enkelte, men som i denne saken dreide det seg også om hvor mange sykehjemsplasser har vi tilgjengelige.

Det var et vanskelig dilemma fordi vi på refleks tenker jo at selvfølgelig skal de få lov til å fortsatt bo sammen etter et helt liv sammen. Dette endte jo godt, og dette er nå hovedregelen for slike situasjoner at ektefeller skal få bo sammen, også på sykehjem.

Terje Eikin er ikke ferdig med hverken politikken eller byen og fortsetter med full innsats for å gjøre den til et bedre sted for alle, og også etterhvert et bedre liv for mange trengende i Uganda.

Arendals Tidende

12

kultur

Gratiskonsert for ungdom Fredag 27. oktober klokka 19:00 blir det gratis konsert for ungdom med rapperen KØBER på Kulturkammeret.

KØBER er 28 år gamle Johan Julius Køber fra Nesodden. Han begynte tidlig å produsere beats han kunne rappe over, og en av de tidligste inspirasjonskildene var Cypress Hill som kom etter at han stjal farens “Black Sunday”-skive. Nå lager KØBER alternativ hiphop med minimalistiske samplebaserte beats, hvor han ønsker å gjøre mye ut av lite.

Tekstene er ofte kontrasterende, nedpå eller energiske, politiske eller hverdagsfilosofiske, skrytete eller ydmyke. Dette er leken hiphop med fokus på tekst, eller “breial conscious rap” som KØBER selv kaller det. På tampen av pandemien slapp han sitt debutalbum “Aldri ikke gassed” sammen med produsent mikke, et eksperimentelt lappeteppe av samples og eksentriske tekster. Våren 2023 kom “Alle hater Johan” med gjestevers fra JNS og Simon Alejandro. Til sommeren slår KØBER seg sammen med MC Magnus og slipper albumet “KØBER & Tjommi” før de legger ut på Norgesturné.

Arendals Tidende

13

Arendals Tidende

14

Kronikk

Artikkelforfatteren: Hanne Kve-

Ønskes det økt livsglede - eller har jeg misforstått?

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem tilrettelegger for meningsfulle dager for beboere ved sykehjem og boliger med heldøgnsomsorg, trygghet for pårørende og økt arbeidsglede for de ansatte. Så hvordan kan regjeringen foreslå å redusere tilskuddet til dette tilbudet?

Har vi ikke et felles mål om å øke kvaliteten på eldreomsorgen, eller er det jeg som har misforstått?

I min første praksis som sykepleierstudent på sykehjem, møtte jeg «Hans». Han hadde ingen nære pårørende og fikk svært sjeldent besøk. Dagene hans besto av å kikke på et byggeprosjekt utenfor vinduet, og vente på det neste måltidet. Dette var for meg så forferdelig trist. Hvordan tror du dagene hans hadde vært uten byggingen utenfor? «Hans» glemmer jeg aldri, han har vært en konstant påminnelse for meg, vi trenger innhold og mening i hverdagen til eldre på sykehjem.

Da jeg selv ledet en sykehjemsavdeling, så jeg hvordan engasjerte medarbeidere skapte gode øyeblikk for våre beboere. Det ga hverdagen et betydelig løft. Med mange positive tilbakemeldinger fra pårørende, var det også lett å få til et godt samarbeid.

Samholdet i personalgruppa var sterkt, og

det skapte muligheter.

I dag befinner helse- og omsorgstjenesten seg i en krevende situasjon. Høyt arbeidspress og lav rekruttering bidrar ikke akkurat til gode og meningsfulle dager for våre eldre. Og da blir det desto viktigere å benytte seg av tilgjengelige verktøy, for å skape innhold i hverdagene og spre livsglede.

For meg innebærer livsglede å ivareta det enkelte mennesket, gjennom personsentrert omsorg. Det handler om å tilrettelegge for pårørendeinvolvering og godt samarbeid. Og det betyr å øke kvaliteten på tjenestene, så ansatte opplever å gå hjem fra jobb med “godfølelsen” i stedet for en gnagende dårlig samvittighet. Slik jeg ser det, må vel det være en vinn - vinn situasjon?

Dette er bakgrunnen for at jeg i dag er veileder og sertifisør i Livsglede for eldre.

Jeg ser at Livsglede for Eldre har et system som tilrettelegger for livsglede, uavhengig av hvem som er på jobb – og uavhengig OHH. HVORfunksjonsnivå.

MYE ER KLOKKA?.. av beboers Det er viktig HVOR ER JEG?... for meg. Når jeg hører ledere fortelle om HVEM ER JEG !... som styringsverktøy, og Livsgledehjem effekten de opplever som følge av det, kjenner jeg selv på en glede. Glede over mulighetene som finnes.

Vi snakker ikke lenger bare om morgendagens utfordringer i helse – og omsorgstjenesten, men dagens situasjon.

JEG HAR BESTEMT MEG FOR Å VÆRE MER DELAKTIG I ARBEIDSHVERDAGEN TIL DE ANSATTE.

ILLUSTRASJONSFOTO: Pixabay.com

DET MÅ VÆRE MORGEN... kommuner som Jeg kjenner til mange ER DET ARBEIDSDAG? virkelig ønsker å heve kvaliteten på HAR JEG EN JOBB? tjenestetilbudet, men som hindres av ER DEN EVENTUELT VERDT Å STÅ OPP økonomiske eller bemanningsmessige FOR......?? hensyn. Det er jo bare trist.

Jeg vet hvor krevende arbeidshverdagen som leder i kommunehelsetjenesten kan være. Livsgledehjem er en nasjonal sertifiseringsordning, som jeg har stor tro på. Fordi det setter ting i system, og tar

BEVEG MUSA OPP... MER! OPPOVER..

KLIKK DER!

JAMEN KLIKK DER DA MANN!

ÅHH. OKEY....

utgangspunkt i det enkelte mennesket. ”MORGEN AMNESIA”...

NATURENS MÅTE ¨ Å FORHINDRE MEG I Å VÅKNE OPP GRÅTENDE...

Det at det nå foreslås å kutte mer enn 30 % av tilskuddet på statsbudsjettet gir derfor ingen mening for meg. Vi befinner jo oss allerede midt i morgendagens utfordringer, hva er det vi venter på?

NEI, NEI, NEI! HVA HOLDER DU PÅ MED! OG DER BLE DENNE DAGEN PLUTSELIG VELDIG MYE LENGRE....

81

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

15

a k t u e lt A-krimsenteret med aksjon i hyttemarkedet Forrige uke ble 24 byggeplasser og 32 virksomheter kontrollert i hyttemarkedet i indre Agder. – Positivt utvikling at de vi treffer i all hovedsak følger regelverket.

A-krimsenteret i Agder har de siste årene jevnlig hatt oppmerksomhet på forholdene i byggebransjen med spesielt vekt på å avdekke arbeidslivskriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Den siste uken har senteret gjennomført kontroller av byggearbeider i indre deler av Agder. En rekke byggeplasser i Setesdal og Åseral har blitt kontrollert, med spesielt oppmerksomhet på fritidsboliger.

Mange følger regelverket – men flere uten HMS-kort ga gebyr

A-krimsenteret i Agder registrerer en lavere byggeaktivitet enn tidligere år, men har gjennomført kontroll på 24 byggeplasser hvor de til sammen har kontrollert 32 virksomheter og ca 60 arbeidstakere.

– Vi finner at mange av aktørene følger regelverket. Det er positivt at vi avdekker få grove brudd og at arbeidsgiverne i hovedsak sørger for gode arbeidsvilkår for sine ansatte, sier Øyvind Lorentzen leder for a-krimsenteret i Agder.

Samtidig påpeker han at flere arbeidsgivere fortsatt ikke forholder seg til regelverket

når det gjelder HMS-kort. Hensikten med kortet er å identifisere arbeidstakeren og vise til hvilken virksomhet vedkommende arbeider for, og fungerer også som en bekreftelse for at både virksomheten og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige register.

– At arbeidstaker og arbeidsgiver er registrert er en forutsetning for å drive seriøst. Kortet er viktig både for innehaver og for oss i vårt arbeid med å forebygge og hindre arbeidslivskriminalitet, sier Lorentzen.

Gebyrene for å ikke ha gyldig HMS-kort starter på 15.000 kroner, og blir høyere ved gjentakelse, og dersom det gjelder flere ansatte i samme virksomhet. Til sammenlikning koster det 155 kroner å kjøpe et HMS-kort.

Ved kontrollene senteret hadde i forrige uke var det 8 arbeidstakere som ikke hadde gyldig HMS-kort.

I 2022 avdekket a-krimsenteret at det foregikk organisert og systematisk utnytting av utenlandsk arbeidskraft og grovt lønnstyveri knyttet til en virksomhet, som i en årrekke har bygget laftehytter i Norge.

At dagens situasjon viser bedring i forholdene i vårt område, er derfor godt nytt.

Dyrtid gir økt risiko for a-krim og svart arbeid De aller fleste både forbrukere og oppdragsgivere er opptatt av å gjøre rett og handle i tråd med regelverket. Likevel vet vi at i en tid der alt stadig blir dyrere øker ofte risikoen for unndragelse og arbeidslivskriminalitet.

– Det vil alltid være noen råtne egg i en stor kurv, heldigvis representerer disse ikke majoriteten av oss, sier Lorentzen.

Selv om de strammere økonomiske tider kan svi ekstra på lommeboken for deg som går med oppussing eller byggeplaner, er rådet fra a-krimsenteret krystallklart.

– Ta alltid en bakgrunnssjekk av virksomheten du vurderer til ditt prosjekt og benytt seriøse håndverkere. Det å la seg friste til å benytte deg av svart arbeid blir som oftest en dyrkjøpt erfaring på mange måter, sier Lorentzen.

A-krimsenteret ved flere anledninger de siste årene sett hvordan forbrukeren blir sittende igjen med regninga på uferdig arbeid av dårlig kvalitet.

– Målet er gjerne å spare noe kroner, i realiteten blir sluttresultatet gjerne en langt høyere regning enn det som hadde vært nødvendig. Går du bevisst inn og handler svart risikerer du også anmeldelse, sier Lorentzen.

REGISTRERT: – At arbeidstaker og arbeidsgiver er registrert er en forutsetning for å drive seriøst. Kortet er viktig både for innehaver og for oss i vårt arbeid med å forebygge og hindre arbeidslivskriminalitet, leder av A-krimsenteret Øyvind sier Lorentzen.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Molandsvassdraget

Vikinger på Agder - 1/6

Bli med på en reise nedover Molandsvassdraget i Arendal, som i dag er en perle i landskapet og brukes mest til rekreasjon. Vassdraget har hatt stor betydning for industri, handel og transport.

Mange av våre viktigste kulturminner på Agder er fra vikingtiden. Sverd, smykker og graver.

Men også i dag lever det vikinger blant oss.

Bli med til Bronseplassen!

Paul padler - 13/14 I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

Fuglekikkerene - 1/9 Møt Astrid Kvendbø, ivrig fuglekikker fra Kristiansund.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendals Tidende

16

Mening Barn som sviktes skal ha kortere ventetid på tilbud MENING Vi tar nå en rekke nye skritt på veien til et bedre tilbud for de barna i landet vårt som trenger det mest. Barnevernet sammen med sine fellesboliger, institusjoner og fosterhjem er en viktig del av en samlet innsats for barn og unge. Hvert enkelt barn og hver enkelt familie er unik. Derfor skal anbudsprosesser, standardisering og stykkpris, erstattes av mer fleksibilitet og tilpassing til den enkelte. Sammen med et bedre grunnlag for mer tverrfaglig samarbeid, føler vi oss trygge på at de ansatte vil være med oss i denne omleggingen og styrkingen.

Samarbeidet med de ideelle barnevernsinstitusjonene styrkes, og vi har fått fram en avtale og økte budsjetter som legger et solid grunnlag for det.

Fortsatt venter alt for mange barn på fosterhjem. En egen plan for rekruttering av fosterhjem er jobbet frem, og mye vil dreie seg om å støtte opp om fosterforeldrene. Det er viktig å hindre at barn og unge utsettes for flere flyttinger, og at det sammen med fosterforeldre skapes stabile hjem.

Et godt barnevern med høy rettssikkerhet og tillit i befolkningen, er av de viktigste bidragene vi som politikere kan bidra med. Å gjøre det riktige krever at vi skaffer oss solid kunnskap om utfordringene, at vi samarbeider med barnevernets organisasjoner, og med ansatte. Barnevernet skal neste år settes godt i stand til å ta i bruk flere statlige og ideelle institusjoner, og slik gi et tilbud til de mest sårbare barna.

Omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere vil også bli styrket. I tillegg skal flere spesialiserte fosterhjem, sørge for at ventetida på et nytt varig bosted bli kortere.

Selv om samfunnet og kompetente ansatte bidrar og hjelper mange barn og unge, ser vi av og til svikt i svært alvorlige saker. Det er viktig at vi som samfunn lærer av slike hendelser. Derfor har vi nå bestemt oss for å etablere en egen kommisjon, som skal undersøke tilfeller der det offentlige hjelpeapparat svikter i sin håndtering.

Alle disse grepene skal bidra til at barn som sviktes av sine nærmeste skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for dem.

Ragnhild Male Hartviksen (Ap) og Margrethe Harr (Sp), Stortingsrepresentanter

Priskrisen må løses med politikk, ikke høyere renter

Velferdsstaten på sitt beste

Det er uansvarlig politikk fra regjeringen og ikke et for lavt rentenivå som er problemet for norsk økonomi. Priskrisen bør løses med politikk, ikke enda høyere renter.

-Velferdsstaten på sitt beste, sa forsker Christian Poppe til Klassekampen om Arbeiderparti-/Senterpartiregjeringens valg om å senke barnehageprisene for alle.

Det når en gruppe som nå har utfordringer med å få endene til å møtes. Det skyldes at familier som akkurat har etablert seg, gjerne har kombinasjonen av både høye utgifter og høy gjeld.

Norges Bank satte nylig opp styringsrenten med 0,25 prosent. Mot tidligere forventninger varslet sentralbanken at vi kan vente et nytt rentehopp i desember.

Det er regjeringen som nå må gjenvinne tillitten til norsk økonomi etter en rekke uansvarlige skatte- og avgiftsøkninger som gjør at bedriftseiere og utenlandske investorer rømmer landet.

Fremskrittspartiet ønsker halv matmoms, makspris på strøm og kutt i drivstoffavgiftene. Det vil hjelpe hverdagsøkonomien for mange familier, dempe prisveksten og redusere presset på rentenivået.

Hans Andreas Limi, nestleder og finanspolitisk talsmann (FrP)

Samtidig utjevner barnehager som alle råd til, også sosiale forskjeller barn og ulike boområder imellom. Denne politikken bidrar til læring for unger fra alle samfunnslag og sørger for at alle lærer seg

norsk godt og tidlig.

Bedre tiltak er det vanskelig å finne for at flere småbarnsfamilier skal kunne kombinere jobb med å få flere unger og samtidig kjenne på større fremtidstro enn i dag!

Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

21

Arbeiderpartiet har fått flere i jobb MENING For Arbeiderpartiet er det alltid en hovedsak å holde arbeidsledigheten lav, og sørge for at flere kommer i arbeid.

Oppgaven med å inkludere flere i arbeidslivet, er noe vi lykkes veldig godt med.

Sjekk bare her: Arbeidsledigheten i fjor var den laveste siden 2008, samtidig som andelen av befolkningen i arbeid var den høyeste.

Dobbelt positivt der, altså. Og så til kanskje gledeligste tallet av alle: Sysselsettingen blant unge under 25 var i 2022 den høyeste på 22 år. Det er gode tall og noe Arbeiderpartiet er stolte av. Dette er viktig for å sikre økonomien til både folk og samfunn. Flere i arbeidslivet, betyr at færre trenger ytelser. Flere i arbeidslivet, betyr at næringslivet får utført oppgavene sine og skapt verdier.

Alle unge skal være trygge på at de kan skape seg sin egen fremtid. Derfor trådte regjeringens nye ungdomsgaranti i kraft 1. juli i år. Ungdomsgarantien skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger hjelp til å komme i ordinært arbeid, får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Den nye opplæringsloven sikrer at retten til å fullføre videregående ikke går ut på dato og skal gjøre flere unge klare for arbeidslivet.

Høy sysselsetting og full sysselsetting høres kanskje ut som det samme. Men det er ganske vesentlig forskjell. Målet om full sysselsetting forplikter oss. For det betyr at vi skal bidra med kvalifisering,

arbeidstrening og inkludering. Vi trenger flere varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og vi trenger arbeidsmarkedstiltak for dem som fortsatt står utenfor og vil inn.

Derfor har regjeringen lansert en opptrappingsplan med 500 nye VTA-plasser i året, og holder trykket på arbeidsmarkedstiltak oppe selv om ledigheten er lav.

For selv om sysselsettingen er høy, er det fortsatt mange flere som kan bidra. Og alle de store oppgavene vi må løse innebærer at vi trenger flere folk.

Tuva Moflag Arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

18

Mening Et voksenvaksinasjonsprogram som kan redde liv MENING I Norge setter vi helse og velferd først, og vår felles innsats for å ta vare på hverandre er grunnlaget for vårt solidariske samfunn.

Nå og i kommende tiår vil en sterk, kollektiv innsats kreves for å beskytte helsesystemet og de mest sårbare blant oss.

Vi står overfor en stadig aldrende befolkning, storstilt bemanningskrise i helsetjenestene og trangere budsjetter.

Et offentlig finansiert nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram er ikke bare en investering i vår felles helse, men også et svært viktig bidrag til å sikre bærekraften i helsetjenestene og livskvaliteten til kronisk syke pasienter.

Forebygging er nøkkelen

Forebyggende tiltak er mer kostnadseffektivt enn behandling, og gir ofte bedre helseutfall på sikt ved å hindre

ny sykdom og/eller sykdomsforverrelse. Sesonginfluensa, lungebetennelse og koronasykdom er eksempler på smittsomme sykdommer blant voksne som kan forebygges ved hjelp av vaksiner.

Mange sykdommer som kan forebygges gjennom vaksinasjon påfører samfunnet betydelige økonomiske kostnader i form av helsetjenestekostnader, produksjonstap og helsetap, i tillegg til individuelle lidelser. Et nasjonalt vaksinasjonsprogram for voksne kan redusere kostnader for samfunnet og samtidig gi gode, uvurderlige helsegevinster for den enkelte.

Beskyttelse av de mest sårbare

Å sikre god allmenn helsetilstand er vesentlig, og vi må målrettet prioritere å ta vare på de som trenger det mest for å løfte folkehelsen. Kronisk syke pasienter er ofte sårbare for forverring og sykehusinnleggelser, noe som både er belastende for samfunnet og pasientene selv. For eksempel er personer med kols (kronisk

20 000 signeringer mot regjeringens kuttforslag På få dager har over 20 000 signert i protest mot regjerningens forslag til kutt i statsstøtte til friskoler (privatskoler med rett til statsstøtte).

Det er mange som reagerer når regjeringen i forslag til statsbudsjett vil kutte dramatisk i tilskudd til friskolene. Steinerskolene, Montessoriskolene, Kristne friskoler, Abelia og Steinerskolenes foreldreforbund har gått sammen om å lage en underskriftskampanje til Regjeringen. Den har på få dager fått over 20 000 signaturer – og det strømmer på med nye. https://www.underskrift.no/vis/12664/ Regjeringen har uttrykt at de ønsker et supplement til den offentlige skolen, i dag er dette i stor grad ivaretatt av Norges friskoler.

Foreldre har en grunnleggende menneskerett til å velge skole for sitt barn i tråd med religiøs, pedagogisk eller filosofisk overbevisning. Dette er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13, 3.

Regjeringen foreslår å spare over en halv milliard kroner årlig gjennom kutt i støtten til våre skoler. Den nye tilskuddsmodellen er svært urimelig for 1-10 skolene. Den kompenserer ikke for at det er langt mer administrativt og organisatorisk krevende å drive en 1 -10 skole enn bare barneskole eller bare ungdomsskole.

Regjeringens forslag er at den nye modellen skal innføres gradvis, over fem år. For mange 1-10 skoler innebærer dette at de i 2028-2029 år vil ha 30% mindre tilskudd enn i år.

Dette vil vesentlig forverre skoletilbudet til tusenvis av elever, og kan medføre fragmentering av skoletilbudet og nedleggelse av flere skoler.

Stå opp for mangfold og valgfrihet i den norske skole!

Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund

obstruktiv lungesykdom) særdeles sårbare ovenfor luftveisinfeksjoner, og selv milde infeksjoner kan forverre tilstanden dramatisk. Slike pasienter vil dra særlig nytte av et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram med vaksiner mot luftveisinfeksjoner.

Vaksiner gir samfunnsgevinster

En systematisk organisering av vaksinasjonen av den voksne befolkningen vil gi reduserte helsetjenestekostnader og sikre en sunnere befolkning over tid. Dette gir den enkelte trygghet i hverdagen og bidrar å avlaste en allerede presset helsetjeneste.

LHLs ønsker å forbedre helsen og livskvaliteten for våre medlemmer, særlig de med hjerte-, kar- og lungesykdommer som er spesielt utsatte. Derfor ønsker vi et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram, som vi mener er en avgjørende satsing for å oppnå dette målet. Et slikt program vil kunne beskytte våre pasientgrupper og gi dem bedre liv.

Et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram er en investering i vår felles helse. Nå er det på tide at politikerne får dette på plass.

Mari Larsen Konstituert generalsekretær, LHL

Arendals Tidende

19

Arendals Tidende

20

reise

Dette er de fineste rimelige rei

Med en svak norsk krone og generell dyrtid kan ferier bli mer kostbart enn vi er vant til. Men det finnes reisemål i Europa der man fortsatt får mye for krona.

MORTEN ABRAHAMSEN / NTB

POZNAN: Torget i gamlebyen ved soloppgang. Foto: Shutterstock / NTB

billigste landene er faktisk ganske nær oss geografisk, som gjør at også reiseutgiftene blir forholdsvis beskjedne.

Men først skal vi til tre hovedsteder i Sørøst-Europa.

Sjarmerende liten hovedstad Reisevalutaselskapet Forex’ ferieindeks viser hva det koster å feriere i forskjellige byer og land sammenlignet med Norge.

Norge har her en indeks på 100. Steder med indekstall under 100 er billigere. Har et land for eksempel 50 i indeks, betaler du bare 50 kroner for noe som koster 100 kroner her hjemme.

En kikk på lista fra Forex viser at flere europeiske byer og land har betydelig lavere indekstall enn Norge. Og ett av de

Sarajevo har et Forex-indekstall på 33, lavest av de europeiske storbyene på lista.

– Sarajevo er en trivelig og sjarmerende by.

Den er ikke så stor, så det er stort sett gangavstand til alt, sier Gunnar Garfors, som har skrevet flere reisebøker og vært over hele kloden, faktisk i alle land to ganger.

Sarajevo er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina, med i underkant av 300.000 innbyggere.

– Som de aller fleste europeiske byer har den en gamleby, som er veldig flott. Her bør man gå seg en tur på brosteinene.

Miljacka-elva som renner gjennom Sarajevo, krysses av flere fine broer, blant annet Latinerbroen. Broen var åsted for attentatet mot erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike i 1914, omtalt som «skuddene i Sarajevo». Attentatet regnes som den utløsende årsaken til første verdenskrig samme år.

Garfors trekker også fram et historisk sted av nyere dato som er verd å få med seg: Tunel spasa, «Håpets tunnel». Den ble bygget fra mars til juni 1993, under beleiringen av Sarajevo under Bosnia-krigen.

Tunnelen er 800 meter lang og ble brukt både som forsyningslinje og tilfluktssted under krigen.

– Et annet kjent turistmål og kulturminne er Sarajevos klokketårn, som er fra ottomansk.

Maten er billig, og Garfors anbefaler å

smake på lokale spesialiteter. Ćevapei er en form for små kebaber fra grillen, mens børek er deig fylt med kjøtt, ost, egg eller poteter.

Inspirerende kjempeby

– Det er svært billig i Istanbul, og byen er et veldig inspirerende sted. Jeg liker meg aller best i den asiatiske delen, sier Garfors.

Byen er diger, med over 15 millioner innbyggere. Bosporosstredet skiller den europeiske og asiatiske delen av byen.

Forex-indekstallet ligger på 37.

– Det man må gjøre er å gå i havna og gjerne ta en av de gamle fergene. De fra 1950- og 1960-tallet og delvis åpne.

Garfors anbefaler også å oppleve byens markeder.

– Dra for eksempel til Kadıköy, her er det et svært marked med alt mulig. Og det er mengder av restauranter og barer

Arendals Tidende

21

isemålene i Europa i området.

Av kjente turiststeder trekker Garfors fram Taksimplassen. I nyere tid er plassen kjent for de store demonstrasjonene i 2013.

– Dette er et turistifisert område, noe som gjør at varene er dyrere i området rundt. Det samme gjelder Hagia Sofiamoskeen. Her kryr det av folk utover dagen, så det er best å dra dit om morgenen.

I nærheten av moskeen er det flere store og rikt utsmykkede underjordiske vanncisterner. Mest kjent er basilikacisternen fra 500-tallet, med 9000 kvadratmeter grunnflate.

Garfors anbefaler å bo på den asiatiske siden, som er billigere enn den europeiske.

Byen har et omfattende kollektivsystem med metro, metrobusser og andre busslinjer, trikker, taubaner, tog og passasjerferger.

Typisk lokalmat er børek, kebab og kjøttbollene som kalles køfte.

Vakkert ved fjellene

En annen av de europeiske hovedstedene som byr på rimelig ferie, er Sofia i Bulgaria.

Landets største by har en befolkning på nær 1,4 millioner mennesker. Også denne byen har 37 i Forex-indekstall.

– Sofia har blitt en moderne og spennende by som kan minne om London eller Berlin, ikke om sovjettiden som mange tror. Og i bakgrunnen har byen flotte fjell, det er utrolig vakkert, sier Garfors.

Han beskriver befolkningen som svært imøtekommende. De yngre snakker engelsk, men du kan ikke forvente at de eldre gjør det.

– Det kan være lurt å pugge noen lokale fraser på forhånd, det setter de pris på, råder Garfors.

Sofia har historisk sett blitt påvirket av mange kulturer. I dag finner du gode hoteller, restauranter og utesteder her, med et prisnivå som er svært lavt i europeisk målestokk.

En stor, bokstavelig talt, severdighet er St. Alexander-katedralen, som ble fullført i 1912 og er den største i sitt slag på balkan.

Den gulkledde kuppelen er 45 meter høy, mens klokketårnet rager 53 meter over bakken.

– En særegenhet med Sofia er at byen har sju ulike kildevannsplasser, som du kan drikke fra. Dette er naturlig kildevann som kommer fra høyfjellet. Det finnes en rekke vannkraner rundt i byen der man kan fylle på flasker.

Flott kystby

Janicke Hansen driver reisenettstedet Let’s get lost og er svært glad i å reise rundt i Polen. Landet har generelt et trivelig prisnivå, med flere byer på Forex’ storbyliste. I nasjonsindeksen til Forex har Polen indekstallet 41, for øvrig det samme

SARAJEVO: Hovedstaden i Bosnia-Hercegovina er Europas rimeligste storby. På Latinerbroen over Miljacka-elva skjedde attentatet som utløste første verdenskrig. Foto: Shutterstock / NTB

som Tyrkia.

– Gdansk er en flott by. Et naturlig sted å besøke her er hovedtorget i gamlebyen.

Et tips er å løfte blikket over første etasjene.

Byggene har fantastiske fasader i pastellfarger, sier Hansen.

Gdansk er rangert med 43 mot Norges 100 i Forex’ liste. Byen ble ødelagt under andre verdenskrig, så mye er rekonstruert i ettertid.

Når det gjelder mat, forteller Hansen at restaurantene har et rikholdig utvalg av kraftige kjøttretter. Men siden Gdansk er en kystby, er det også mye fisk og sjømat på menyen.

Hun påpeker at det er enkelt å komme seg til Polen. Mange flyselskaper har ruter fra Norge, eventuelt kan man bruke bil og ta ferge fra Danmark eller Sverige. Flytiden fra Gardermoen til Gdansk er 90 minutter.

Gdansk har en befolkning på cirka en halv million. Byen er imidlertid en del av det som kalles «trippelbyen», som også inkluderer Gdynia og Sopot. Til sammen har trippelbyen 1,1 millioner. De tre byene ligger så tett at de mer minner om bydeler, ifølge Hansen.

– Sopot ligger 15–20 minutter fra Gdansk med tog, og er en bade- og spa-by med mange fine restauranter.

Mens Gdynia har mer preg av industri og shopping. I 2023 feirer Sopot 200 år som spa-resort, med en rekke arrangementer som markerer jubileet, sier Hansen.

Polens fødested

– Jeg vil også slå et slag for Poznan, en

by som «ingen vet om», sier Hansen.

Poznan ligger midt i Polen og har 545.000 innbyggere. Byen ble grunnlagt på 700tallet og er full av historie, men langt fra noe museum.

– Det er en skikkelig vital by, en studentby, og et sted du ikke møter noen du kjenner. Det er her Polen oppsto som nasjon.

Hansen forteller at Polens nasjonaldag, som er 11. november, gjerne feires politisk, mens Poznan har sin helt egen løsning.

– Der spiser de tonnevis av croissanter, en kjempegod type som kalles Sankt Martins-croissanter.

Det lokale bakverket har et kremaktig fyll med valmuefrø, fiken, valnøtter, hasselnøtter, rosiner, sitrusskall og tørket frukt, og toppes med melisglasur og hakkede peanøtter.

Hansen mener Polen er undervurdert som ferieland.

– Folket er veldig trivelig og inkluderende.

Og drar man utenfor byene, er det mange fantastiske landbruksområder med hyggelige vertshus og overnattingsmuligheter.

Her ser de på deg som en gjest, ikke en turist.

KORT REISE UNNA: Janicke Hansen trekker fram Polen som et billig og spennende reisemål nær Norge. Her er hun i Poznan. Foto: Erik Jaråker

Arendals Tidende

22

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

GRATIS BEFARING

400 02 678

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

... Vi har OVER 9000 (!) følgere på sosiale medier!

Følg oss og få jevnlige oppdateringer du også!

Bli nettabonnent i dag:

Arendals Tidende

23

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Børsteløs bilvask 119,-

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22

fra

post@arendalstidende.no

Du finner oss i Frolandsveien 170

Visste du at..

Den første snøen…

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Hjernetrim o STØRRE ELLER MINDRE?

For 47 år siden bodde vi på Maura i Nannestad. Det året kom den første snøen 15. oktober, og den lå fortsatt 1. mai året etter. Det mintes jeg da jeg så ut av kjøkkenvinduet i morges.

HJERNETRIM

Annonsering: Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Jeg savner ikke så lange vintre og håper ikke på det denne gang heller, men må erkjenne at 1976/77 var en mer “normal, norsk vinter” enn det man har hatt de senere årene.

Men 20. oktober er tidlig, da!

5 Tekst og 3 foto: Nils-Petter Enstad

STØRRE ELLER MINDRE?

5 5

5

9 26

17

5 13

5

6

1

10

7 14

9 23

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til RUNDKJØRING 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

3

7 6 6 8

23 8

3

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til TELT 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

1 6 3 2 5 4 3 7 1 4 4 3 3 8 2

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundSUDOKU kjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

0

Været

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

9º

9º 4 m/s

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

1

Onsdag

4 mm 2 3

2

1

2

2

2

2

Fredag

Torsdag

6º

8º 5 m/s

7,2 mm

6

9 3

2 3 4 6 7 8 2 4 3 1 8 0 4 3 6 1 3 6 9 3 2 1 2 5 3 3 mm 7 25 m/s 9,1 4

Tirsdag

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

23

6

3

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

9

RUNDKJØRING FILLOMINO

17

14

5

6

3

KAKURO 13

3

13

Hjernetrim oppgave 23. oktober

7

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

14 17

5 m/s 1,9 mm

5

2

3

2