Arendals Tidende uke 29

Et unikt kulturminne fra seilskutetidens Arendal

Side 4

Arendals Tidende

Hans Kristian med egen vri på sin Harley:

6500 kilometer med pizza

leder

Halvhjertet batterisatsing

Da det som ble regjeringen Støre gikk inn i valgkampen for to år siden, var det med store ord om å bygge landet.

kommer i 40 års krisa, og det er motorsykkel og pizzaovn. Så jeg tenkte hvorfor ikke slå det sammen til en pakke, forteller han med et smil.

dersydd bagasjebrett med plass til en pizzaovn, og tok fatt på turen fra Drammen til Nordkapp til støtte for en god sak. På veien har han dokumentert

overveldende respons og mange tips og henvendelser på hvor han bør ta turen på veien.

Et mangfold av dyr i ny attraksjon

Denne sommeren åpnet Terrariet med over 50 ulike dyr og flere helt nye arter i Dyreparken. De fargerike giftslangene lanseslange og klapperslange er blant de nye dyrene.

Side 18-19

Bratteklev skipsverft museum

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Halvhjertet batterisatsing

Da det som ble regjeringen Støre gikk inn i valgkampen for to år siden, var det med store ord om å bygge landet. Og det var ikke måte på hvordan det nå skulle skapes arbeidsplasser. Her lokalt var det særlig biozinfabrikk i Åmli og batterifabrikk i Arendal og en tilsvarende i Mo i Rana som skulle gi flere tusen arbeidsplasser. Så ble biozinfabrikken stanset på halvveien, og batterifabrikken i nord satt på vent. Mens anlegger i Arendal foreløpig går sin gang ett års tid etter skjema – i et særdeles nervøst marked.

Mye av problematikken synes å ligge i at utenlandske konkurrenter på batterifronten gis så uendelige mye bedre vilkår, sørlig i USA som liger an til å vinn kappløpet om morgendagens batteriteknologi og produksjon. President Biden har åpnet statskasse så det monner og

sprøyter inn millioner av dollar til batteriutvikingen, og Kina puster vesten i nakken om de ikke allerede har dratt forbi i batteriteknologi. Her hjemme har vi en næringsminister som sier han ikke vil inngå et kappløp om subsidier og støtte med Biden. Han vil fortsatt at private aktører skal finansiere den nye næringen med litt statlig drahjelp med lån g garantier og noe tilskudd.

Han er som spekulanter fleste, vil bruke andres penger for å nye godt av resultatet.

Skal den lokale batterifabrikken i Arendal komme i mål med de 2 500 arbeidsplassene som Regjeringen selv fremholder hver gang de skal fortelle hvor godt det går her i landet, må de på banen med penger.

En slankere lommebok

Prisstigningen på mat siste 12 måneder er 6,4 prosent. Ingen som følger litt med når handlekurven fylles i butikken er overrasket, lommeboken er blitt atskillig slankere selv ette årets lønnsoppgjør.

Hvorfor denne veldige inflasjonen og en stadig svekket kronekurs?

Eriksen | Mob. 410 20 737

Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Statsråder, stortingspolitikere og ikke minst Norge Bank og bankøkonomer i hopetall forklarer og bortforklarer alt etter ståsted og særinteresser. Spesielt i de politiske labyrintene der det krangles om hvilke veier som ender i blindgater og hvilke som fører fram til målet. Et inflasjonsmål på drøyt 2 prosent. Særlig to forhold gjør maten vår dyrere, og som debattantene og ekspertene helst ikke vil snakke om. At staten har gitt fra seg styringen over norsk kraftproduksjon. Og det grønne skiftet.

Når maten skal dyrkes eller fiskes opp av havet kreves energi. Mye energi. Energi, enten det kommer fra vannkraft for oppvarming av veksthus eller innendørs produksjon av planter og dyr eller i form av diesel til traktorer, båter og utstyr – så sier det seg selv at et sted må produsentene hente inn penger. Overføringene i landbruksoppgjøret, strømstøtte og andre tiltak som etter hvert er kommet på banen – harmonerer tydeligvis ikke med kostnadsøkningen. Det samme gjelder

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

transportsektoren. Forbrukerne, kundene, må betale til sjuende og sist. Med fallende kronekurs blir også importert mat dyrere, det må også kundene i butikkene betale for. Da er jo også spørsmålet hvorfor Norge har Skandinavias dårligste kronekurs. Svaret er liten tillit til krona i valutamarkedet, men hvorfor det? Det kan tenkes å henge sammen med at vi lener hele vår økonomi på olje- og gassektoren. Norsk industriproduksjon i fastlands-Norge utenom olje- og gassrelatert virksomhet går stadig tilbake. Vi er kort og godt blitt for avhengige av olje- og gassvirksomhet til at «fjelldollaren» som krona ble betegnet tidligere, har tillit.

Så har vi det grønne skiftet, som også har sin pris. En meget høy pris, og som griper fordyrende inn i det meste her i samfunnet –også matproduksjonen. Ingen er vel uenige i at miljøhensyn er en overordnet målsetting, men på enkelte områder grenser utviklingen mot hysteri.

Mens regjeringen forteller at alt vil bli så mye bedre – sitter store deler av befolkningen og spekulerer på hvordan de skal få betalt regningene sine. Det er på tide at regjeringen viser mer handlekraft og mindre bortforklaringer.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Bratteklev skipsverft museum:

Et unikt kulturminne fra seilskutetidens Arendal

Bratteklev skipsverft på Tromøy er blant de spennende og interessante attraksjonene av byens kulturminner. Sesongåpent med omvisning fram til 17. august på dagene tirsdag, onsdag og torsdag.

Det gamle verftet, som nå er åpnet som museum for publikum, står akkurat slik det gjorde med verktøy, dampdrevne maskiner og verkslokaler som det gjorde da de siste seilskuter og dampskip gikk av stabelen.

Anlegget omfatter også den originale beddingen med eget sagbruk, smie og produksjonsbygninger. Dette gir et unikt

bilde av datidens skipsbyggingsteknikk og verks- og verftsvirksomhet generelt.

Verftet var i virksomhet fra 1868 til 1924, på den tiden ble det bygget 10 seilskip og fire dampskip. Alt i sin tid satt i gang av kaptein og senere skipsreder O. B. Sørensen, og i ettertid har familien tatt særdeles godt vare på hele anlegget. Lenge

drevet som en privat samling, men nå omgjort til en stiftelsen og drives som museum.

MARITIMT: Bratteklev skipsverft fra 1868 på sjøkanten ved Galtesund er en opplevelse for alle med maritim interesse, tilgjengelig både med båt og bil.

Stor strykprosent på teoridelen

Sensorer fra Statens vegvesen gjennomførte 1 177 oppkjøringer i Agder i løpet av juni måned. 81 prosent av kandidatene besto oppkjøringen. 1 536 personer tok teoriprøve ved en av rafikkstasjonene i fylket i samme tidsperiode, 54 prosent besto teoriprøven.

Storbilkontroll:

Gebyrer og kjøpestopp etter Vegvesenets kontroll på Stoa

Utekontrollen i Statens vegvesen Stoa sist uke resulterte i flere feil og mangler. Et av kjøretøyene som ble stoppet var lastet med farlig gods, der var bremsene var helt utslitt på et hjul, to av hjulene var løse og en felg var sprekt mellom flere av hullene, dette kjøretøyet måtte repareres før det fikk kjøre videre.

Et kjøretøy hadde utstikkende last som måtte merkes, den manglet også årlig kontroll av kranen.

Et kjøretøy som var for tungt lastet fikk 15 400 kr i overlastgebyr, her måtte føreren laste om slik at vekten fordelt utover hele vogntoget, men et annet transporfirman 8 000 kr i gebyr for manglende bombrikke.

Et kjøretøy hadde luftlekasje på bremsesystemet, et annet hadde sikthindrene gjenstander i frontvindu, en tilhenger hadde så store rustskader i kantprofilen at det var sprukket rundt surrekroker, og tilhengeren hadde feil på bremsene og måtte repareres før videre kjøring, og et kjøretøy hadde sprukket frontvindu.

FEIL OG MANGLER: Flere måtte reparere kjøretøyene før de fikk kjøre videre etter kontroll på Stoa sist uke.

aktuelt

AgendaTracker for andre kvartal :

Freia-boikott, Pride-rapport har opprørt nordmenn

Haaland, dyrtid og krigen i Ukraina opptar fortsatt mange, mens boikotten av Freia, evalueringen etter Pride-skytingen og kokainbruk blant unge er nye saker som har preget mediebildet de siste månedene. AgentaTracker oppsummerer temaene mediene har skrevet mest om gjennom andre kvartal av 2023.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

AgendaTracker er en kvartalsvis undersøkelse som analyserer hvilke nyhetssaker som er blitt mest omtalt i norske medier og hvilke inntrykk den norske befolkningen har fått av dem. Undersøkelsen er et samarbeid mellom YouGov, Infomedia og PR-operatørene.

Analyser av nær 90.000 artikler fra andre kvartal viser at norske medier fortsatt gir stor spalteplass til krigen i Ukraina. Her hjemme er det som i første kvartal stor oppmerksomhet rundt Haaland og dyrtiden, mens valg av ny idrettspresident, Freia-boikotten, kroningen av Kong Charles og Pride-rapporten har preget nyhetsbildet ellers. Kokainbruk blant unge og lønnsoppgjøret mellom NHO og LO har også fått sin tilmålte oppmerksomhet

– Mediebildet speiler befolkningens vedvarende interesser for Haalands prestasjoner og krigen i Ukraina. Mens for eksempel forrige kvartals dekning av Fosen-saken, har vært dalende, sier Benedicte W. Siland, seniorrådgiver og fagansvarlig for digital kommunikasjon i Infomedia.

Finner trøst i Haaland

Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av YouGov som en del av AgendaTracker er det også disse sakene som gjør mest inntrykk på folk. Nordmenn ble også spurt om i hvilken grad sakene gjorde dem opprørte/triste, eller glade.

94 prosent av befolkningen føler seg triste

og opprørte over krigen i Ukraina, mens 88 prosent får de samme følelsene av dyrere tider med økte priser og renteoppganger. Kokainbruk blant unge gjør 89 prosent av befolkningen opprørte, tett fulgt av Priderapporten som følge av terroren 25. juni i fjor, med 81 prosent.

I motsatt ende, på spørsmål om hvilke saker som har gjort folk glade, finner vi Haalands tre mesterskapstitler som gjør 85 prosent av oss glade. Halvparten ble glade av valget av ny idrettspresident.

Høy tillitt til mediene

På spørsmål om hvordan man synes medias dekning av sakene har vært, får de fleste gode skussmål. Størst skepsis er det rundt dekningen av kokainbruk blant unge, der 17 prosent mener medias dekning er dårlig. Om pressens dekning av varslingssaken i tilknytning til Frpnachspielet mener 15 prosent at medias dekning har vært dårlig.

– Heldigvis er fortsatt tillitten til norske

medier skyhøy. Det er tøffere tider enn mange av oss er vant med, og det føles nok for mange som om det går lengre mellom de gode nyhetene. Det er godt vi kan finne litt trøst i Haaland og idretten, avslutter Jørgen W. Bjerke, partner og kundeansvarlig i PR-operatørene.

Om AgendaTracker

AgendaTracker er en kartlegging av hvilke saker mediene har skrevet mest om og hvilke inntrykk nordmenn har av de ulike sakene. Respondentene

HAALAND: – Mediebildet speiler befolkningens vedvarende interesser for Haalands prestasjoner og krigen i Ukraina., sier Benedicte W. Siland, seniorrådgiver og fagansvarlig for digital kommunikasjon i Infomedia.

Færre barn og unge med barneverntiltak

I 2022 fekk 47 000 barn og unge tiltak frå barnevernet. Det er 3 500, eller om lag 7 prosent, færre enn året før. Dei siste fem åra har det blitt stadig færre barn og unge som har motteke barnevernstiltak. (SSB)

Pride-rapport og unges kokainbruk

rangerer nyhetssaker etter hvor stort inntrykk de har gjort og hvor triste, opprørte eller glade sakene har gjort dem Undersøkelsen gjennomføres hvert kvartal blant et representativt utvalg nordmenn. AgendaTracker er et samarbeid mellom analyseselskapet YouGov, mediaintelligens- og rådgivningsbyrået Infomedia og kommunikasjonsbyrået PR-operatørene.

Analysen er basert på 87.983 artikler hentet fra Infomedias medieovervåkingsportal M360. Kildeutvalget består av papir- og nettaviser fra Dagbladet, Nettavisen, Aftenposten, VG, NRK.no, Nationen, Tv2.no, Klassekampen og E24.

Stordataanalysen bruker en metodikk kalt Latent Dirichlet Allocation (LDA). Metodikken analyserer datasettet og regner ut sannsynligheten for at ordene i hver artikkel opptrer sammen. Ordene er gruppert i ordgrupper som gir en objektiv sammensetning av hvilken tematikk som forekommer i artiklene.

Undersøkelsen fra YouGov er gjennomført i uke 25 og er en representativ undersøkelse blant nordmenn for å avdekke deres holdninger til mediedekningen i løpet av andre kvartal 2023.

TILLIT: – Heldigvis er fortsatt tillitten til norske medier skyhøy, sier Jørgen W. Bjerke, partner og kundeansvarlig i PR-operatørene.

Trafikk og rus:

Størst økning i anmeldte for ruskjøring i Agder

Nye tall fra Utrykningspolitiet (UP) viser at Agder er det politidistriktet med størst økning i antall anmeldelser for ruspåvirket kjøring, i første halvår av 2023.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

På landsbasis har totalt 6071 personer blitt anmeldt for ruspåvirket kjøring hittil i år. Det er en oppgang fra 5625 i fjor. I Agder politidistrikt har 461 blitt anmeldt. Dette er en oppgang fra 315 anmeldelser i samme periode i fjor.

På den annen side er det kun tre politidistrikt som har hatt nedgang. Øst politidistrikt har registrert 64 færre anmeldelser, Nordland med 19 færre, og Troms med 8 færre.

Det er viktig å merke seg at en endring

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

i antall anmeldelser ikke nødvendigvis reflekterer den faktiske forekomsten av rusrelatert kjøring, da det også kan være påvirket av faktorer som politiets aktivitet og ressurser. MA – Rusfri Trafikk, organisasjonen som jobber for at ingen skal dø eller bli hardt skadet av rus i trafikken, mener derfor at flere rustatte kan være godt nytt.

- Vi vet at mange aldri blir tatt. Vi skal derfor være glade for hver eneste en som politiet stanser i Agder. Utviklingen kan indikere at politiet har hatt flere ressurser tilgjengelig for å gjøre et større innhogg i mørketallene, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Erik Gyland. Undersøkelser viser nemlig at det daglig kjøres 140 000 kjøreturer i Norge av ruspåvirkede førere. Fungerende UP-sjef Olav Markussen sier derfor dette er et prioriteringsområde for utrykningspolitiet.

- Mørketallene er store, så vi avdekker kun en liten del av disse overtredelsene.

Kjøring i ruspåvirket tilstand er en av hovedårsakene til de alvorlige ulykkene langs veiene, så det er derfor et prioritert kontrollområde for oss. De siste årene har vi tatt i bruk flere spyttestere og vi har vedvarende høyt fokus på ruskjøring. Det kan være noe av årsakene til høyere tall, sier han.

Aldersfordelt

Tallene for første halvår 2023 viser også at de i alderen 25-44 år dominerer statistikken. Disse utgjør 3069 av anmeldelsene, og er en oppgang på 88 fra i fjor. Aldersgruppen med størst økning er imidlertid de unge voksne i alderen 18-24 med 164 flere anmeldelser enn i fjor. Den eneste gruppen som har hatt en nedgang er de eldste sjåførene på 75+, der det ble registrert én færre anmeldelser, sammenlignet med 2022.

- Erfaringsmessig vet vi at rundt 1 av 4 dødsulykker skyldes ruspåvirket kjøring, og det er ingen grunn til å tro at det er

annerledes i år. Sommermånedene topper vanligvis ulykkesstatistikken. Derfor er det svært viktig at UP er godt synlig langs veiene og fortsetter å ha fokus på ruskontroller. Oppdagelsesfare er et sterkt virkemiddel, fortsetter Gyland. Statistikken er en påminnelse om at bekjempelsen av rusrelatert kjøring er en kontinuerlig utfordring. Det er et felles ansvar å skape tryggere veier for alle, påpeker organisasjonen.

- Vi oppfordrer alle trafikanter til å være ansvarlige og avstå fra å kjøre under påvirkning av rusmidler. En skal ikke være rusfri i trafikken kun for sin egen del, men man skylder det til alle sine medtrafikanter, avslutter Gyland.

- Mørketallene er store, så vi avdekker kun en liten del av disse overtredelsene, sier sier kommunikasjonsrådgiver Nils Erik Gyland i utrykningspolitiet.

Økt nedbygging av dyrka mark

233 dekar dyrka jord ble omdisponert i Agder i 2022. Hovedårsaken var veiutbygging (E39) – som i 2019 og 2020.

På landsbasis viser statistikken (KOSTRA) for 2022 at omdisponeringen av dyrka jord var på 3 509 dekar. Det betyr at omdisponeringen er over Stortingets jordvernmål fra 2021 på 3 000 dekar. For Agders del ble 233 dekar dyrka jord omdisponert i 2022. Dette er langt over en dobling fra det foregående året 2021. Motorveiutbygging var hovedårsaken til den betydelige omdisponeringen i 2022. Mer konkret gjaldt dette detaljreguleringsplanen for E39 Mandal–Lyngdal øst, som ble vedtatt i fjor.

På samme måte som i 2022 var veiutbygging (E39 og rv. 9) hovedårsaken til betydelige omdisponeringstall i 2019 og 2020.

Ny jordvernstrategi med skjerpa mål for jordvern

Det er viktig å holde trykket oppe for å redusere nedbygging av dyrka jord. Jordvernpolitikken blir stadig skjerpet inn, blant annet gjennom en rekke revisjoner av nasjonal jordvernstrategi og i jordvernbrev. Senest 16. juni 2023 vedtok Stortinget ny jordvernstrategi, hvor målet for omdisponering av dyrka jord ble skjerpet fra maksimalt 3000 dekar (målet fra 2021) til

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

maksimalt 2000 dekar per år. Målet skal nås innen 2030. Strategien inneholder en rekke nye jordverntiltak. I tillegg videreføres tiltak fra tidligere strategi.

Kommunenes sentrale rolle

I den nye jordvernstrategien understrekes det at kommunen er en særdeles viktig aktør i jordvernarbeidet. Kommunenes sentrale rolle tydeliggjøres også i det siste jordvernbrevet, «Ta vare på matjorda», som ble utgitt 23. mars 2022 fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I brevet oppfordres kommunene blant annet

til å ha en nullvisjon for omdisponering samt å tilbakeføre urealiserte bebyggelsesområder i planer som beslaglegger dyrka jord til LNF-formål.

Viktige funksjoner

Det er mange grunner til hvorfor det er viktig å ta vare på dyrka jord. Dyrka jord er en knapp og ikke-fornybar ressurs som utgjør bare 3,5 % av landarealet i Norge og kun 2,3 % av landarealet i Agder. Samtidig er dyrka jord helt sentralt for å sikre matproduksjonen – for at framtidige generasjoner skal kunne ha muligheten til å dyrke sin egen mat. I tillegg gir jorda

Ekstraordinært møte

gir oss mange andre naturgoder. Vern av jord er blant annet en forutsetning for å opprettholde naturmangfoldet, jord kan fungerer som flomdemper, den binder og lagrer karbon og sikrer arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

«Vi håper derfor på en enda større bevissthet i samfunnet om betydningen av jordvern framover og at tallene for omdisponering reduseres til et absolutt minimum», heter det fra statsforvalterens hjemmeside.

i formannskapet om fastlegeordningen i kommunen

Formannskapet behandlet den vanskelige situasjonen med fastlegeordningen i kommunen i ekstraordinært møte 11. juli.

Administrasjonen orienterer om situasjonen, og Inger Brokka de Ruiter, SV, fremmet deretter følgende forslag som kun fikk støtte for fra pensjonistpartiet, og dermed nedstemt av Ap, KrF, H, Frp

og Sp:

«Sak til bystyret i august om fullfinansiering av fastlegeordningen – «Tromsømodellen». Her skal alle fastleger få uttale seg i forkant av behandlingen om hva som må til for at de skal bli værende i sin jobb i Arendal - samt forslag til tiltak for å styrke legetjenesten i Arendal generelt.

Ordføreren og/eller administrasjonsutvalget får en formalisert rolle inn i dialogen og samarbeidet med de tillitsvalgte og administrasjonen. Dette innarbeides i reglementet for bystyret.

Sak om samhandling og samarbeid

mellom administrasjonen og de tillitsvalgte for fastlegene for å bedre samarbeidet.

Arendal bystyre skal informeres i forkant av mulige fastlegeoppsigelser, ikke via media.

Formannskapet mener at det ikke kan vente med nye samtaler med Moland legesenter, og ber administrasjonen ta umiddelbart kontakt for å sikre at dette kontoret består».

Robert Cornels Nordli, Ap, Geir Fredrik Sissener, H, og Terje Eikin, KrF, fremmet et omforent forslag som ble vedtatt: «Formannskapet ber snarest om en

statusrapport i forhold til fastlege situasjonen i Arendal som en forberedelse til (2.tertial) og budsjett 2024. Saken bør inneholde forslag til justerte tiltak om det er behov. Herunder vurdere fordeler og ulemper knyttet til «Tromsømodellen». Det forutsettes god involvering av fastlegene i en helhetlig prosess. Det må fremover være særlig fokus på Moland legesenter som krever umiddelbare løsninger».

Landet rundt med pizzaovn

med sin Harley Davidson. Bakpå motorsykkelen har han montert en pizzaovn som han bruker til å servere sin egen hjemmelagde pizza for en god sak.

il daglig jobber Hans Kristian Jørgensen som operativ leder i ambulansetjenesten i Oslo. Da han så at mange slet litt ekstra både med pandemi og økonomi fikk han et sterkt ønske om å gjøre noe for å hjelpe de som trenger det litt ekstra.

- Jeg har jo sett på nært hold at mange sliter og blir introverte og holder seg hjemme når ting blir vanskelig, så da

tenkte jeg at jeg må gjøre noe for å hjelpe og få folk ut. Frisk luft og bevegelse er jo veldig viktig for mental helse, også slår jeg jo gjerne av en hyggelig prat samtidig, så forhåpentligvis kan jeg hjelpe noen med å gi en litt hyggelig puff så de kan få det litt bedre i hverdagen, forteller han.

Takker 40 års krisen

At det ble akkurat pizza og motorsykkel som ble løsningen, det vil han takke 40 års krisa for.

- Det er to ting du trenger når en kommer i 40 års krisa, og det er motorsykkel og pizzaovn. Så jeg tenkte hvorfor ikke slå det sammen til en pakke, forteller han med et smil.

PIZZA OG MC: Fra Drammen til Nordkapp og gjennom det ganske land har Hans Kristian og hans Pizza-MC tatt turen, med fokus på mental helse og å hjelpe de som sliter. Han har fått overveldende respons på sin Instagram @Biker.kost.

pizzaovn på to hjul

Med den ideen fikk han laget et skreddersydd bagasjebrett med plass til en pizzaovn, og tok fatt på turen fra Drammen til Nordkapp til støtte for en god sak. På veien har han dokumentert reisen på Instagram, der han har fått overveldende respons og mange tips og henvendelser på hvor han bør ta turen på veien.

- Jeg har hatt en del forhåndsbestemte sjekkpunkter på veien der jeg har laget

pizza til tilstelninger og grupper med fokus på mental helse, også har jeg tatt det litt på sparket om det har dukket opp noe. Det har vært alt fra kun et par stykker i øspøs regnvær, til nesten 300 oppmøtte. På Nordkapp fikk jeg jobbe med kokkeklassen på Honningsvåg Skole, der elevene kom og laget pizza på motorsykkelen i minusgrader og sludd. Det var fantastisk, det kommer jeg aldri til å glemme, forteller han.

Videre forteller Hans Kristian at han har fått mange henvendelser og invitasjoner fra folk og tilstelninger som ønsker besøk av han.

- Det har vært veldig givende å få meldinger både av arrangementer som ønsker å ha meg der, men også av enkeltpersoner som tar kontakt og forteller at de følger meg eller at de har fått motivasjon av det jeg gjør. Det er fantastisk at noe så enkelt kan gi så mye glede og motivasjon for noen som trenger det, bare ved å komme seg ut og få servert litt mat og slå av en prat med noen som bryr seg. Det har hele tiden vært målet å kunne gjøre noens hverdag og mentalhelse litt bedre, forteller han.

GODT HUMØR: Lagerarbeiderne hos OK Marine på Mjåvann var godt fornøyde med å få besøk av Hans Kristian og hans pizzaovn på hjul. f.v. Hans Kristian Jørgensen, Mads Gran Pettersen, Morten Salvesen og Cathrine Fløystøl Borgersen.

LANDET RUNDT: Hans Kristian Jørgensen har kjørt landet rundt med sin Harley Davidson og laget pizza for å motivere folk og hjelpe de som sliter. Turen har fått enorm respons på hans Instagram profil: @Biker.kost

KULTUR

Bomuldsfabrikken:

300 års jubileet i kunst

I anledning 300-årsjubileet til Arendal by har Bomuldsfabriken invitert 11 billedkunstner til å utføre stedspesifikke verk som går i dialog med Arendal sin historie.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Det kuratoriske utgangspunktet retter oppmerksomheten mot hendelser eller steder som har formet byens identitet, blant annet gjennom markeringen av

kjøpstadsprivilegiene og bystatusen Arendal fikk i 1723.

Kunstverkene viser et bredt spekter av tilnærminger, hvor enkelte kunstnere bearbeider konkrete hendelser i Arendals historie, mens andre tar utgangspunkt i Bomuldsfabrikens arkitektur og industrihistorie eller natur og områder i nærliggende områder.

Konseptet bak utstillingen er at en kunstnerisk, fiksjonsorientert innfallsvinkel og uttrykk kan sidestilles med romanens frie utfoldelse. En kunstnerisk tilnærming visualiserer også gjerne et komplekst lag

DE HENGENDE SEILBÅTENE: Til glede og beundring for store og små.

Foto: Øivind Crompton

og farger

av innhold, der man med fantasiens overskridelse anvender det faktaorienterte som et springbrett, og ikke som et mål i seg selv. Kunstnere står uavhengig av en institusjonell tilhørighet og forpliktelse og kan derfor bevege seg over den skjøre broen mellom fortid og fremtid med fiksjonens og drømmens subjektive tilnærming. Prosjektet har et potensial til å avdekke nye moment eller belyse andre, underkommuniserte politiske temaer tilknyttet Arendal sin historie og nærliggende områder sin økologi og sosiale relasjoner.

Samarbeid med KUBEN

Utstillingen er et samarbeid mellom Bomuldsfabriken kunsthall og KUBEN Aust-Agder museum og arkiv, som har gitt kunstnerne tilgang på arkivmateriale og ekspertise fra fagpersonalet ved institusjonen. Utstillingen viser et bredt spekter av medier som tekstil, skulptur, fotografi, maleri, installasjon, film og stedspesifikk bearbeidelse av rom og arkitektur.

Deltagende kunstnere: Regien Cox, Jan

Freuchen, Gunnhilde Høyer, Jonas Høgli Major, Sigurd Tenningen, Mirjam Raen Thomassen, Christina Leithe H, Anders Sletvold Moe, Per Kristian Nygaard, Birgitte Sigmundstad og Astrid Runde Saxegaard.

Det er en opplevelse å vandre igjennom utstillingen i første etasje, som rommer kunstverkene til de 11 kunstnerne som er med. Et av rommene er fullt av hengende seilskuter møysommelig laget i pappkartong av Per Kristian Nygaard. Seilbåtene representerer Arendals storhetstid som seilskute by. I havet av svevende seilbåter er det en som skiller seg ut og representerer Arendals storhetstids ende. Denne må du finne selv i innstallsjonen.

Blomster i storformat

En av de andre store prosjektene er de enorme og flotte blomstene laget i betong og metall av kunstneren Regien Cox. Innstallasjonen i sin helhet heter “Ensomhet i fellesskapet, fullkommen i ensomhet”.

Resten av galleriet

Bomuldsfabrikken egner seg godt på em regnværdag, men om være ikke er dårlig blir det ikke en elendig tur alikevel, fordi som besøkende på fabrikken må du også få med deg gruvene og den flotte gangbrua i rustent metall. Du kan til og med gå inn i en av de gamle gruvegangene, men husk å ta med deg en lommelykt eller lyse opp med telefonenen, fordi det er bekmørk der inne. I andre etasje kan du få med deg utstillingen til Per Adde. Denne retrospektive minneutstillingen er den største visningen av en av Nord-Norges fremste

kunsterne. Bomuldsfabrikken ønsker med denne utstillingen å vise mangfoldet og utviklingen i hans kunsterneskap. Adde døde i 2020.

Du kan vandre igjennom hallene og beundre, undre og glede deg over fargene og utrykkene i bildene, og ikke minst se hvor mange reinsdyr du kan telle til sammen i hans bilder.

METALLBLOMSTER: To kjempeblomster stekker seg mot taket.

METALLBLOMSTER: Avskåret -for tidlig er tittlelen på denne blomsten.

Det glade budskap:

Per og Monica besøker Frelsesarmeen

Onsdag 19. juli får Frelsesarmeen i Arendal besøk av det kjente sanger- og pastorparet Monica og Per de Lange fra Adventkirken. Gjennom sang og musikk har de formidlet «det glade budskap» gjennom mange år.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Ekteparet de Lange ble kjent for «det store publikum» gjennom fjernsynsskjermene tidlig på 1970-tallet. De var gjester både hos Odd Grythe og Erik Bye. For mange var en vakker framføring av «Den himmelske lovsang» - skrevet av Arendalskvinnen Elevine Heede! – det første møtet med to glade sanger med gitar og kontrabass. De forteller selv at da de hadde vært med i programmet «Lørdagskveld med Erik Bye, fikk de neste dag telefon fra platedirektøren Arne Bendiksen: Han ville ha dem i studio. Debutplaten «Per & Monica» kom i 1973, etterfulgt av flere andre. I 2016 ble de tildelt «Bibelprisen» av Det Norske Bibelselskap. Tildelingen ble begrunnet

KONSERT: Ekteparet Monica og Per de Lange besøker Frelsesarmeen i Arendal onsdag. Bildet er tatt ved en annen anledning da de også besøkte Frelsesarmeen Foto: Nils-Petter Enstad.

med at de «i mer enn 40 år (har) løftet fram Bibelen gjennom sang og musikk, på en rekke plater og uendelig mange møter og

gudstjenester har de sunget bibeltekster og sanger om Bibelen».

Ekteparet bor i dag på Bjorbekk i Arendal,

men er ofte ute blant folk med sin glade sang, det være seg i kristne menigheter eller andre sammenhenger.

Nobelprisvinner ShirinEbadi til Arendalsuka

Den iranske juristen Shirin Ebadi, som i 2003 ble tildelt Nobels fredspris, kommer til Arendalsuka fredag 18. august.

- Dette blir et av høydepunktene under Arendalsuka 2023. Det får oss til å løfte blikket utover vårt eget land. Den rettighetskamp Shirin Ebadi for 20 år siden

fikk fredsprisen for, er igjen blitt veldig aktualisert, sier Arendals ordfører, Robert C. Nordli, som også leder Arendalsukas råd.

Lederen for Arendalsukas hovedprogramkomité, Harald Stanghelle, er svært glad for at Shirin Ebadi er med på årets program:

- Dette besøket er et ledd i samarbeidet mellom Nobelinstituttet og Arendalsuka som ble innledet i fjor da den polske fredsprisvinneren, Lech Walesa, kom til Arendal. I år er det helt andre

problemstillinger vi får satt på dagsorden når Shirin Ebadi kommer.

Harald Stanghelle opplyser at stortingspresident Masud Gharahkhani, som selv har iransk bakgrunn, også skal delta på arrangementet

- Det islamske prestestyret i Iran er fortsatt like intolerant og undertrykkende som da Shirin Ebadi fikk fredsprisen. Ikke minst fikk de unge kvinnene som tok del i fjorårets såkalte kvinnerevolusjon, merke regimets brutalitet, sier Nobelinstituttets

direktør, Olav Njølstad og legger til:

- Shirin Ebadis støtte til demokratibevegelsen er derfor viktigere enn noensinne. At hun kommer til Arendalsuka i august, gir oss en unik mulighet til å lære mer om denne kampen samt bli bedre kjent med en av veteranene fra den.

Færre barn og unge med barneverntiltak

I 2022 fekk 47 000 barn og unge tiltak frå barnevernet. Det er 3 500, eller om lag 7 prosent, færre enn året før. Dei siste fem åra har det blitt stadig færre barn og unge som har motteke barnevernstiltak. (SSB)

Unngå opphetede konflikter

Sommeren er en tid hvor mange mennesker samles på badestrender, nyter friluftsliv og deltar på sosiale uteaktiviteter. − Når vi omgås mer i grupper er det spesielt viktig å ta hensyn og ha respekt for hverandre, oppfordrer Helge Bie Riber, som er konfliktrådsleder i Konfliktrådet Agder.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Konfliktrådet Agder kommer med denne uttalelsen fordi statistikk de siste årene viser en økning på landsbasis i innmeldte saker under kategorien «Hensynsløs adferd». Mange av disse sakene kommer til Konfliktrådet i løpet av eller etter sommeren. Det kan være lurt å forebygge at konflikter skjer.

− Vis respekt for fellesområder, naturen og hverandres behov. Enkle handlinger som å rydde opp etter seg, være høflig og vise forståelse bidrar til å skape et positivt og triveligere samfunn, sier Riber. Skulle man likevel havne i en konflikt, som en ikke klarer å løse opp i selv, så oppfordrer Konfliktrådet Agder alle til å benytte seg av konfliktrådet sine tjenester for å håndtere uenigheter på en fredelig og konstruktiv måte.

− Vi jobber for å finne løsninger gjennom dialog. Ved å sette oss ned sammen og lytte til hverandre, kan vi finne løsninger som er til beste for alle parter. Våre tjenester er også gratis, sier Riber. Hensynsløs adferd defineres som «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred».

Totalt mottok konfliktrådet 399 saker under kategorien «Hensynsløs adferd» i første halvår av 2023. Dette er en økning fra samme periode i 2022 med 18 prosent. Konfliktrådet har 12 konfliktråd med rundt 550 meklere.

Situasjonen i Agder: Ellers arbeider Konfliktrådet med en rekke ulike saker som kommer inn fra politiet, henvist fra andre instanser eller at folk tar direkte kontakt. Som eksempler kan nevnes familiekonflikter, husdyrhold, skadeverk, trusler og vold, tyveri og økonomiske saker. Innkomne straffesaker oversendt Konfliktrådet Agder holder seg

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

stabilt. Henlagte straffesaker har gått noe ned fra i fjor. Sivile saker har hatt en tydelig økning i samme periode.

Konfliktrådet Agder mottok i første halvår 5 ungdomsstraffer til gjennomføring – det er høyest i landet av alle konfliktrådene. I tillegg fikk vi overført 12 ungdomsoppfølginger (en mildere straffereaksjon). Pr nå har vi 39 ungdommer som soner sin straff i Konfliktrådets regi i Agder. Vi ser at domstolene nå dømmer flere til deldommer; dvs fengselsstraff med påfølgende ungdomsoppfølging. Dette har vært fokusert den senere tid gjennom pressen som har fulgt en rekke saker med ungdom som har begått alvorlig vold i nærmiljøet. Utfordringen er å finne rett straffereaksjon slik at ungdommene kan lære av det de har gjort, gjøre opp for seg i den grad det er mulig og unngå at slike hendelser skjer igjen.

VIS RESPEKT: Helge Bie Riber, konfliktrådsleder i Konfliktrådet Agder.

kronikk

Barneombud Inga Bejer Engh

Barns rettigheter i NAV må styrkes

Kommunen skal gi barnefamilier god og riktig hjelp på tvers av tjenester som skole, helse, barnevern og NAV. Dette er essensen av barnevernsreformen som trådte i kraft i fjor sommer. Gjennom tidlig innsats skal kommunen legge til rette for at barn får en god oppvekst, fremfor å senere måtte reparere med dyre barnevernstiltak.

NAV har gjennom sitt samfunnsoppdrag en viktig rolle i å sørge for at dette lykkes. For barnefamilier kan døren inn til NAV-kontoret bli en portåpner til andre hjelpetjenester. Men da må NAV skaffe seg oversikt over barnas og foreldrenes faktiske behov. Derfor er det så viktig at barneperspektivet i NAV nå gis et etterlengtet løft.

Helsetilsynet og Riksrevisjonen har tidligere ropt varsko om at NAV-kontorene ikke kartlegger barns behov godt nok når barnefamilier søker om sosialhjelp. I 2012 ble det påvist saksbehandlingsfeil i 9 av 10 kommuner det ble ført tilsyn med.

Ti år etter er vi like langt

I tilsynet som pågår nå er det foreløpig avdekket lovbrudd i 31 av 35 kommuner.

Fra Harstad i nord til Lindesnes i sør, svikter NAV-kontorene i sin kartlegging og vurdering av barns behov og livssituasjon. Dette skjer samtidig som andelen sosialhjelpsmottakere øker.

For meg er det et paradoks at NAV, som bærebjelken i velferdsstaten, ikke klarer å identifisere barns behov godt nok. Barn har en grunnlovsfestet rett til økonomisk

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

og sosial trygghet. Loven sier dessuten at ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. NAV må som resten av forvaltningen følge disse reglene. Når en familie kommer i den prekære situasjonen at de må be om sosialhjelp, må NAV identifisere hvilke behov barna har. Mange NAV-ansatte gjør en iherdig innsats for å gjøre dette i dag. Men det er store variasjoner fra kontor til kontor i hvor grundige vurderingene er. NAV er i posisjon til å gå bredt ut og undersøke hvilke utfordringer lavinntekt fører til for hver enkelt barnefamilie. Men NAV-ansatte melder at de mangler veiledning om hvordan de skal gjøre en systematisk kartlegging og vurdere hva som er til det beste for barna.

Hvis barnas faktiske behov ikke kommer tydelig nok frem, risikerer vi ikke bare at barna får behov for mer omfattende hjelp senere, men også at NAVs tiltak blir mindre treffsikre og at foreldrenes tid som sosialhjelpsmottakere forlenges.

Staten har valgt å delegere sentrale velferdsoppgaver til kommunene. Da må staten også være seg sitt ansvar bevisst og iverksette nødvendige tiltak for å sørge for at barns rettigheter blir oppfylt. Barneombudet har foreslått at Arbeids- og velferdsdirektoratet lager en veileder om hvordan NAV skal ivareta barneperspektivet i sin saksbehandling. Derfor er det veldig positivt at de nå er i prosess med å utarbeide dette.

HMS besøk på kontoret

Så... Kan du vise meg prosedyre ved en truende situasjon på kontoret?

Klart det!

Mens vi venter på veilederen, håper jeg at NAV-ansatte i alle kommuner vil spørre foreldrene om hvordan livet til barna deres er, deres behov og livssituasjon, og hva barna selv mener de trenger. Det vil ta mer

tid, men tidlig innsats og samarbeid på tvers er ikke gjort i en håndvending. Det er uansett billigere og mer effektiv bruk av ressurser enn at fattigdom går i arv.

DER! Hva mener du?

Vel. Hvis en truende situasjon oppstår så hopper jeg ut av vinduet og håper på at jeg treffer treet rett utenfor.

Utgiver: Nye Arendals Tidende Postboks 383, 4804 Havnegaten 4b, Arendal

Jeg vant den diskusjonen med fakta, men det føles allikevel som om jeg tapte...

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Jeg fikk eposten din om de idiotiske fakta fra de teite forsknings studiene! JEG BRYR MEG IKKE OM DINE SÅKALTE FAKTA! JEG HAR ALIKEVEL RETT!

BARNEOMBUD Inga Bejer Eng Foto : Barneombudet

Dyreparken i Kristiansand :

Et mangfold av dyr i ny attraksjon åpnet i slutten av juni

Denne sommeren åpnet

Terrariet med over 50 ulike dyr og flere helt nye arter i Dyreparken. De fargerike giftslangene lanseslange og klapperslange er blant de nye dyrene.

– Giftslangene ble beslaglagt da de ble forsøkt innført til Norge, og vi ble spurt om å overta dem i Dyreparken. Dette er ikke arter det er tillatt å holde som privatperson i Norge. Slangene er utrolig flotte og fascinerende, og vi vil gjerne vise dem frem til gjestene i Dyreparken, sier biolog Helene Axelsen.

Se slangene

Giftslangene har vært i karantene før de flyttet inn i de nye lokalene. Gjestene kan nå se slangene gjennom glass. I Terrariet kan man også møte mange mindre dyr som sommerfugler, bladskjærermaur, pinnedyr, gresshopper, edderkopper, skorpioner og tusenbein.

– Det er utrolig gøy at vi kan vise frem så mange ulike insekter og andre små dyr. Gjestene kan blant annet følge sommerfuglenes forvandling fra puppe til sommerfugl, og se bladskjærermaur høste blader som bæres med til maurtua for å dyrke sopp, forteller biologen.

Terrariet hadde offisiell åpning torsdag 22. juni klokken 11.00. Bygget kostet ca. 7 millioner kroner å revitalisere. Terrariet er også tilpasset Dyreparkens satsing på undervisning.

Bygget er plassert i Afrika-området, like ved gepardene.

Tigerungene fikk helsesjekk Tigerungene, som ble født uventet i Dyreparken søndag 14. mai, har vært gjennom en helsesjekk. Ungene er nøyaktig 12 dager gamle, og veier 2,5 kg (hunnen) og 2,45 kilo (hannen). I disse dager vil ungene åpne øynene.

– Ungene ser sunne og friske ut bortsett fra skaden i den ene poten til hannen, sier biolog Helene Axelsen.

Skadet

Første levedøgn for den ene ungen fikk en brå start. Hannen fikk en skade på det ene benet som veterinær Rolf-Arne Ølberg mistenker kommer fra et annet dyr. Ungen fikk behandling straks skaden ble oppdaget, og tilstanden er fremdeles stabil.

– Såret hans gror normalt, men det vil bruke litt tid før det er helt lukket. Vi behandler hannen jevnlig, og er ganske sikre på at såret kommer til å gro helt fint, forteller veterinær Rolf-Arne Ølberg.

Får stell

Begge ungene er sammen med mor Boonya i et skjermet område slik at de får roen de trenger. Gjestene vil kunne se tigerungene etter hvert. Ungene ble født i tigrenes uteområde i Dyreparken søndag 14. mai til både gjesters og ansattes store overraskelse. Det er hunntigeren Boonya og hanntigeren Amur som er foreldre til ungene.

– Dette var ikke planlagt i bevaringsprogrammet at Boonya og Amur skulle få flere unger, men fødselen var likevel en hyggelig overraskelse. Nå har mor Boonya ungene inne hvor de får ro. Begge ungene drikker godt, og det ser ut til at de har det bra, sa biolog Helene Axelsen like etter hendelsen.

Amurtigrene i Dyreparken er del av et europeisk bevaringsprogram. Det er bevaringsprogrammet som avgjør hvilke tigre som skal få unger basert på hvem som passer best sammen genetisk. Målet er å ha en sunn bestand av tigre i verdens dyreparker som en reserve for fremtiden.

Boonya fikk også unger med hanntigeren Amur i 2021. Den gangen kom det hele fem unger, hvorav to døde kort tid etter fødselen. De tre gjenlevende er nå blitt store, og skal snart flytte videre til andre dyreparker som del av bevaringsprogrammet.

Tidligere har Boonya fått et ungekull på fire med hanntigeren Ulysses. Dette skjedde i 2015. Boonya er med andre ord erfaren, og har vist seg som en god mor. Alle ungene fra det første kullet har flyttet videre til andre dyreparker.

OVERNATURLIG: Indonesisk lanseslange har nesten et overnaturlig preg. Denne kan du se i Dyreparken. Foto: Dyreparken

Mening

Vi trenger ren mat på norske ressurser

I juni kom de en rapport med forslag til

MENING

nye nordiske kostholdsråd. Den har ført til debatt og har høstet kritikk også fra forskere. For meg handler det ikke om man er for eller imot kjøtt, men om tilgang på mat i det hele tatt. Dette handler om ren norsk mat, på norske ressurser. Det er helt klart at norsk matproduksjon er viktig for norsk beredskap. Da må vi ta i bruk de ressursene vi har tilgjengelig. Det innebærer å produsere mer frukt og grønt enn i dag, noe som er en del av årets jordbruksavtale. Men det innebærer ikke minst å bruke all den matjorda og beiteområdene vi har. Og mye av den kan for det meste bare brukes til grasproduksjon. Da trenger vi ku og sau for å omdanne graset til kjøtt og melk, som vi kan spise. Det norske jordbruket må produsere mer korn, frukt og grønt. Men hverken klima eller topografi i Nord-Norge, fjellregionene på Østlandet eller store deler av Vestlandet er egnet til det. Skal vi basere det norske

kostholdet på matvarer vi ikke kan produsere selv, vil det føre til økt import og selvforsyningsgraden går ned. Det er et stort skritt i gal retning. Matberedskap og selvforsyning er fundamentalt. Skal man følge de nordiske kostholdsrådene vil det redusere matproduksjonen og selvforsyningsgraden. Det gjør oss sårbare!

Rent helsemessig er det bekymringsverdig at rapporten om nye kostholdsråd ikke peker på det som forskere ser på som elefanten i rommet, ultraprosessert mat. I tillegg til å ikke ta for seg problemstillingen med prosessert mat, stiller jeg meg svært undrende til måten bærekraft og klima har spilt en rolle for rådene. Bærekraftaspektet i kostrådene har høstet kritikk for å være vitenskapelig mangelfulle, med mangelfull metodikk, data- og kildegrunnlag. Det er i hovedsak klimagassutslipp som ligger til grunn for hva som er bærekraftig og ikke. Det ses ikke på helheten i bærekraft som andre miljømessige sider ved produksjon, transport, innpakning og matsvinn. Ei heller økonomisk eller sosial bærekraft. Og når det først er klimagassutslipp som er hovedfokuset, brukes ikke nordiske eller

norske tall, men globale tall som ligger høyt over FNs globale tall for utslipp på matproduksjon. Norge ligger da allerede vesentlig lavere enn de globale tallene til FN.

Jeg mener det ikke henger på greip når rapporten sier at grunnen til at vi ikke skal spise kjøtt er fordi det brukes mye sprøytemidler i produksjonen og den ødelegger naturen. For sannheten i norsk landbruk er at det ikke brukes sprøytemidler i grasproduksjon og trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold er opphør av beiting. Rundt 685 arter påvirkes negativt av gjengroing på grunn av opphøring eller redusert beite og slått. 24 % av alle de rødlistede artene er knyttet til kulturmark.

For oss i Senterpartiet er det ikke aktuelt å legge ned en stor del av den matproduksjonen som holder liv i oss. Vi vil derimot styrke landbruket i hele landet for å sikre oss mat i fremtiden. Det kan vi

Høyre vil at flere skal få oppfylt boligdrømmen

MENING

Det blir stadig vanskeligere å komme inn i boligmarkedet. Spesielt unge og enslige sliter med å få oppfylt boligdrømmen. Det vil Høyre gjøre noe med.

I fjor sank antallet førstegangskjøpere for første gang på mange år. Høyre mener vi ikke kan sitte å se på at stadig færre unge får oppfylt boligdrømmen sin. Om flere skal inn på boligmarkedet må vi holde prisene nede og bygge nok boliger. Det krever at kommunen setter seg klare mål og har planer for hvor og når boligbyggingen kan skje, slik at prosessene knyttet til godkjenning og bygging går raskere.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra oppstart til vedtatt planforslag har økt med over 200 dager på få år. I enkelte kommuner er

saksbehandlingstiden på over ett år. Resultatet av lange ventetider er at det bygges færre boliger og at de som bygges er dyrere. Slikt blir det færre oppfylte boligdrømmer av. Derfor lover Høyre å korte ned på saksbehandlingstiden i kommunene der Høyre sitter med en hånd på rattet etter høstens valg.

Det er mye å hente på bedre prosesser, og effektiviseringsgrep, som for eksempel digitalisering og tidlig involvering og tett dialog med utbyggere.

Forenklet regelverk og raskere saksbehandling hjelper, men det er ikke nok alene. Det må også legges til rette for at flere alternative boligkjøpsmodeller som leie til eie og deleie. Begge er modeller som gjør det enklere for unge og andre med lite i egenkapital å ta sine første skritt inn på boligmarkedet.

Dessverre ser vi at de rødgrønne partiene er bakpå både nasjonalt og lokalt. Derfor vil Høyre ta

ansvar og legge til rette for at flere kan få oppfylle boligdrømmen.

Mudassar Kapur, boligpolitisk talsperson i Høyre og stortingsrepresentant

gjøre samtidig som vi gjør en nødvendig innsats for bærekraft og klima.

Margrethe Haarr, Stortingsrepresentant for Senterpartiet

BILDE: Høyre

Norsk industriproduksjon hadde ein vekst på 1,4 prosent frå april til mai 2023, viser sesongjusterte tal. I perioden mars-mai 2023 viste industriproduksjonen ein nedgang på 0,2 prosent samanlikna med førre tremånadersperiode. (SSB)

Fellesferien – et resultat av arbeiderkampen

MENING

Denne uken startet fellesferien. Når Norge roer pulsen og senker skuldrene, kan det være greit å huske at retten til ferie ikke kom av seg selv. Den er et av mange viktige resultater fra kampen for bedre rettigheter for arbeidsfolk.

I 1947 var Einar Gerhardsen var statsminister og gjenoppbygget Norge etter krigsårene. Samtidig innførte Arbeiderpartiet ferieloven, som sikret tre ukers ferie for arbeidsfolk. Alle arbeidstakere har i dag rett til 25 virkedager ferie hvert år. Pulsen senker seg. Mange reiser på hytta, til utlandet eller besøker familien. 25 dager er minstekravet, du kan ikke pålegges å ta mindre ferie og arbeidsgiveren har en plikt til å se til at all denne ferietiden brukes opp. Er du senior og over 60 år, har du også rett på en ekstra ferieuke.

Disse rettighetene kom ikke av seg selv, og veien til fem ukers betalt ferie har vært lang for arbeiderbevegelsen. Det kan du

takke arbeiderbevegelsen for.

For arbeiderne i fabrikkene på 1800tallet var betalt ferie bare noe de kunne drømme om. Tre dagers sommerferie ble framforhandlet på slutten av 1890tallet. Og de første som fikk en avtale om ferie i Norge, var typografene i Oslo. Arbeiderbevegelsen kjempet for ferie til alle, og flere yrkesgrupper fulgte etter hvert etter typografene. Denne kampen fulgte den økende industrialiseringen i Norge:

I 1915 ble en ukes ferie innført i trykkeriene, i bokbinderiene, i kjemigrafisk industri, og hos baker- og konditorfaget.

I 1916 ble retten til fire dagers ferie med lønn lovfestet. Statens tjenestemenn fikk lovfestet rett til to ukers ferie i 1918. Og i 1947 forhandlet LO-forbundet Handel og Kontor seg fram til tre ukers ferie for funksjonærer i private bedrifter med lenger fartstid enn ti år.

I dag styrer Arbeiderpartiet igjen landet, og vi har sikret nye viktige gjennomslag for vanlige arbeidsfolk i hele landet.

Vi innfører pensjon fra første krone. Det

sikrer at alle arbeidstakere samler seg en rettferdig pensjon å leve av. Nå tjener du feriepenger på dagpengene. Det sikrer bedre økonomi og mer forutsigbarhet for permitterte og arbeidsledige. Vi har styrket det seriøse arbeidslivet. Det sikrer at flere folk får en hel, fast stilling, og at personer som blir innleid får styrkede rettigheter.

Når mange nå tar ferie, er det verdt å tenke over at retten til ferie er kjempet frem av de som før oss sto i kampen for bedre rettigheter for arbeidstakere. God ferie!

Even A. Røed, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Trenger flere kompetansetiltak i distriktene

MENING

4 av 10 kommunalt eide bedrifter sliter med å skaffe seg nødvendig kompetanse, og få tror det blir bedre framover. Vi trenger tiltak for å sikre tilgang til kompetanse over hele landet.

I Samfunnsbedriftene arbeidslivsundersøkelse sier hele 40,1 prosent av de kommunalt eide bedriftene at de mangler nødvendig kompetanse. De ser heller ikke for en snarlig løsning. 44 prosent sier at det er vanskelig å rekruttere riktig type arbeidskraft, og like mange forventer kompetansemangel også om tre år. Dette kan bli en langvarig og dramatisk kompetansemangel ute i distriktene.

Det er først og fremst teknisk og digital kompetanse som er mangelvare i de kommunalt eide bedriftene. Helt konkret er det ansatte med høyere teknisk utdannelse og faglært arbeidskraft som er vanskeligst å rekruttere.

Utfordringen er ikke unik for vår

sektor. Undersøkelser fra NHO og NAV viser samme tendens i privat sektor. Utfordringen øker utover i distriktene og nordover i landet. Når bedrifter ute i distriktene er så bekymret for tilgangen til kompetanse, bør det mobilisere en regjering som har lovet å ta hele landet i bruk.

Vi trenger flere desentraliserte studieplasser i yrkesfag og høyere teknisk utdannelse. Fylkeskommunene må ha mer kontakt med lokalt næringsliv for å tilpasse videregående opplæring til deres behov. Det er også viktig å sikre kompetansepåfyll for de som allerede er i arbeid. Det bør kunne kombineres med tilnærmet full jobb, og kan godt være nettbasert opplæring som er tilpasset bedriftenes behov.

I tillegg er det svært viktig å ta vare på seniorene i arbeidslivet. NAV varslet i fjor at vi mangler 70.000 arbeidstakere. Beregninger viser at dersom alle dagens yrkesaktive 50-åringer utsetter sin faktiske avgangsalder med bare ett år, vil det skaffe oss de 70.000 årsverkene vi mangler. Det tilsvarer en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 40

og 50 milliarder kroner hvert år.

3 av 4 kommunalt eide bedrifter vil at arbeidstakerne skal stå i arbeid til de når øvre aldersgrense, og like mange mener at arbeidstakere over 60 år har like gode prestasjoner som de yngre. Likevel mangler et stort flertall av selskapene en strategi for hvordan de skal beholde og videreutvikle senior arbeidstakere. Og flere ønsker å tre tidligere ut

av arbeidslivet.

Samfunnsbedriftene har innledet et samarbeid med Senter for seniorpolitikk for å finne ut hvordan vi skal få flere seniorer til å stå lenger i arbeidslivet. De kan med fordel bli kontaktet også av regjeringen.

Barbro Noss, Samfunnsbedriftene

Solidaritet, fellesskap og likhet er Arbeiderpartiet

Det er ferietid for mange, men etter ferien så starter valgkampen for fullt. Noen er sikre andre usikre på hva de skal stemme ved kommune- og fylkestingsvalget. Det alle kan enes om er viktigheten av at alle avgir sin stemme. Skal en påvirke så må det stemmes. Jeg er kandidat til kommunevalget for Arendal Arbeiderparti i 2023, og jeg vil med dette innlegget få informere hva velgerne bør ha i tankene når det skal stemmes.

Utviklingen av det moderne norske samfunnet er mye pga. de sosialdemokratiske verdiene som Arbeiderpartiet er bygget på. Verdier som har bidratt til å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn basert på like muligheter og god velferd for alle som sentrale prinsipper. Derfor er det viktig også fremover å bygge vårt samfunn på solidaritet, fellesskap og likhet. Det gjelder like mye nasjonalt som lokalt i Agder.

Grunnen til at det er så viktig å videreføre de sosialdemokratiske verdiene Arbeiderpartiet er bygget på er å redusere de sosiale forskjellene. Arbeiderpartiet har som mål å skape samfunn der alle skal ha like muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Alle skal sikres tilgang til helsetjenester,

utdanning og velferdsgodene. Motvirker vi økende ulikheter og bidrar til mer rettferdig fordeling av samfunnets goder så vil vårt samfunn utvikle seg i riktig retning.

Om arbeidstakernes rettigheter skal styrkes vil det avhenge av et sterkt Arbeiderparti med god støtte blant velgerne. Arbeiderpartiet støtter opp om organiserte fagforeninger og kollektive forhandlinger, som også er sentrale i en sosialdemokratisk modell. Organiserte fagforeninger og kollektive forhandlinger har bidradd til å sikre anstendige arbeidsvilkår, vern mot utnyttelse av arbeidstakere og rettferdig lønn. Med kommuner og fylker styrt av Arbeiderpartiet vil arbeidstakere derfor være beskyttet mot urettferdige arbeidsforhold.

Velferdsstaten er et sentralt prinsipp i en sosialdemokratisk modell. Dvs. sikre en trygg og god velferd for alle borgere, uavhengig av økonomisk situasjon eller livssituasjon. Ingen må overlates til seg selv i vanskelige tider blant annet ved ordninger som pensjon, helsetjenester, trygd mm. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide etter prinsippet med å beskytte de mest sårbare i samfunnet.

I vår tid står vi overfor store miljø- og klimautfordringer. I den forbindelse vil det derfor være viktig å fremme en bærekraftig utvikling som ivaretar både menneskers behov og helsa til kloden

vår. Dette kan gjøres gjennom investeringer i grønn teknologi, miljøvennlig infrastruktur og fornybar energi for å skape en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner. I den forbindelse vil det være viktig å ha en balansert politikk basert på å videreutvikle, ikke avvikle.

Det er viktige enn noen gang å videreføre de sosialdemokratiske prinsippene ledet av Arbeiderpartiet, spesielt med den polariseringen og populismen som er økende. Prinsippene likestilling, inkludering og solidaritet vil være avgjørende å opprettholde en fungerende demokratisk samfunnsmodell. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide for å motvirke økende ulikheter og styrke fellesskapet. Vi må skape et samfunn som motarbeider ekstremisme og sosiale spenninger.

Det vil være avgjørende fremover å sikre et rettferdig, bærekraftig og inkluderende samfunn. Det handler om å redusere ulikheter, opprettholde og videreutvikle velferdsstaten, styrke rettigheter til arbeidstakere og sikre miljø og klima. Ved å ha disse prinsippene i ryggmargen vil vi kunne sikre et samfunn som tar vare på alle borgere og skaper en bedre fremtid for alle kommende generasjoner.

Noen velgere har bestemt seg, men mange er usikre. Et godt råd er å se helheten når en skal avgi sin stemme

BILDEARKIV: Arbeiderpartiet

ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023. Alt henger sammen med alt, og dersom et samfunn skal fungere optimalt vil det være mange hensyn som må tas av det politiske parti som får ansvaret for styringen. Med de verdier som Arbeiderpartiet er bygget på dvs. sosialdemokratiske verdier vil velgerne få en trygghet for at det skapes et godt samfunn ved å gi sin stemme til Arbeiderparti ved dette valget.

Steinar Rasmussen Listekandidat nr. 15 for Arendal Arbeiderparti

Prisveksten 6,4 % siste tolv måneder

Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,4 prosent fra juni 2022 til juni 2023. KPI-JAE steg 7,0 prosent samme periode. Matvareprisene fortsetter å stige, og er en viktig årsak til at tolvmånedersveksten i KPI fortsatt er høy. (SSB)

Velgerne er klare for et naturvalg til høsten

MENING

To av tre velgere sier bevaring av natur er viktig for hva de skal stemme i lokalvalget til høsten. De partiene som vil vinne velgerne, bør derfor blankpusse naturpolitikken.

Flere kommentatorer har nærmest avskrevet klima og miljø som viktige saker ved høstens valg. Denne gangen, får vi høre, kommer valgkampen til å handle om spørsmål som helse og velferd – som om dette er adskilt fra natur og klima. Men lite er viktigere for helsa og livskvaliteten, enn at vi har frisk natur omkring oss. Naturen er livsgrunnlaget vårt og naturopplevelser gjør godt for helsa, både fysisk og psykisk.

Vi i WWF ba Opinion spørre folk hvor viktig bevaring av natur er for partivalget deres i høstens lokalvalg. To av tre svarer at det er ganske eller svært viktig. De mest naturbevisste finner vi blant velgerne til Senterpartiet, SV, KrF, Rødt og MDG. Men også blant de øvrige velgerne vil flertallet legge vekt på bevaring av natur når de skal stemme.

Og dette bør partiene merke seg: Blant de

som ennå ikke har bestemt seg for parti, svarer to av tre at bevaring av natur er viktig for dem når valget skal tas.

Det er ikke nytt at folk flest er naturelskere. 81 prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at naturopplevelser er viktige for dem. Det nye er kanskje at stadig flere tenker på naturen når de skal stemme. Tre av fire svarer at de er bekymret for nedbygging av natur. Fire av fem kvinner er bekymret, to av tre menn er det samme.

Den nedbyggingen folk er bekymret for, har i høyeste grad med lokalvalget å gjøre. All natur ligger i en kommune. Veldig mange av utbyggingssakene avgjøres av lokalpolitikere, som for eksempel spørsmål om nærnatur, matjord, strandsoner og hytteutbygging.

Ja eller nei til nedbygging av matjord og nærnatur påvirker naturmangfold, karbonlagring, matsikkerhet og friluftsliv. Mer ombruk og vedlikehold av eksisterende bygninger og veier gir færre grunner til å bygge nytt, og viser vei til et samfunn med lavere miljøpåvirkning. Bevaring og restaurering av skog, myrer og elvebredder kan styrke naturmangfoldet og dempe skadelige virkninger når klimaendringene nå gir våtere og villere vær.

Alt dette er lokalpolitikk, men det er også miljøsaker. Det er ikke sikkert at folks bekymringer om nærskoger og strandsone fanges opp i nasjonale målinger av miljøengasjement. Etter forrige lokalvalg oppga 47 prosent at de valgte parti basert på lokale saker. Mange av disse sakene handler om hvordan naturen skal forvaltes, og hvordan miljøpåvirkningen skal være.

For partiene bør dette bety at de må skjerpe og klargjøre den lokale naturpolitikken. Partier som sier ja til alle mulige utbygginger, kan fort komme på kant med

flertallet av velgerne. For ja til natur må ofte bety nei til noe annet.

For oss velgere blir oppgaven like klar: Vi må sette oss inn i partienes lokale naturpolitikk, og gi vår stemme til partier som prioriterer mer natur og mindre utslipp. Godt naturvalg, alle sammen!

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Å kunne dyrke druer og fersken i hagen burde være sterkt farevarsel

MENING

Debattene om klima- og energi bærer preg av at det kun er ytterpunktene som får ytre seg. Hva er det egentlig som skjer i politikken, hører jeg flere spørre seg. Går jorden under, eller er ikke klima en sak?

Det er vitenskapelig bevist at klima er påvirket av mennesker, likevel er en fjerdedel av nordmenn klimaskeptikere. Hvorfor er det slik?

Vi som er meningsbærere og samfunnsaktører må bli bedre på å formidle det som skjer der ute og skape en bevissthet rundt den utviklingen vi ønsker oss. Vi i Norge slipper ikke unna, selv om det kanskje virker sånn av og til.

Vi vet at økende luftforurensning leder til helseplager i form av luftveisplager, og hjerte og karsykdommer. På verdensbasis

er luftforurensing en av de miljøgiftene som gir størst helseplager. Dette er luftforurensing som kommer fra industri, vei, luft og sjøtransport. Det påvirker mennesker, dyr og natur. I tillegg til dette koster forurensingen helsevesenet verden over milliarder av kroner.

Dette er blant årsakene til at vi må elektrifisere samfunnet vårt.

Vi ser allerede at naturen rundt oss er påvirket av klimaendringene. Og det er kanskje eksotisk og morsomt at vi nå kan begynne å dyrke druer og fersken i hagen. Men, at det i det hele tatt er mulig burde være et sterkt farevarsel.

Det skjer mye mer dramatiske ting i Norge, enn vi kanskje er klar over. Flom og skred om sommeren, mangel på beite i Nord Norge om vinteren, varmere hav flytter fisken nordover og ikke minst det som skjer i Oslofjorden, hvor stillehavsøstersen er godt i gang med å utradere andre arter.

Så, hva nå?

Det blir mye synsing og lite om gjennomføring i debatter.

Dette er hva vi har gjort og hva vi skal gjøre. Vi kjører på og har en avtale med resten av våre handelspartnere om å kutte utslipp, skåne natur og utvikle kompetanse innenfor klimaendringer. Norge er unike, vi har høy tillitt i befolkningen, godt samarbeid med arbeidslivspartene og midler til å gjennomføre en omstilling. Alle partene er enige om at vi står i omstillingen og er alle utålmodige for å få det til så fort som mulig. Det er fordi vi vet at konsekvensene er verre, enn omstillingen. Det som står i veien, er omkamper og ideer som er realistiske om mange tiår. Det gjør det vanskelig for bedrifter og det offentlige å gjennomføre en grønn omstilling. Skal vi få det til må politikken være helhetlig og ivareta målene og menneskene. Det er nemlig vi som skal stå i det sammen. Verden stopper ikke på grunn av

klimaendringene, men klarer vi ikke stake ut en trygg kurs med tydelige mål, så klarer vi ikke få til omstillingen. Vi tar dette samfunnsoppdraget med stort engasjement og jeg er glad det er Arbeiderpartiet som styrer utviklingen, fordi omstillingen krever en bred forankring, det ansvaret er det vi som forvalter best, tett på de som opplever kravene og omstillingen vi står for.

Linda Monsen Merkesdal (AP) medlem i energi- og miljøkomiteen.

REISE

– Det ble for mye forventninger

John Hobberstad har alltid vært en eventyrlysten type. For halvannet år siden valgte han å gi slipp på all stabilitet for å bo i bilen sammen med hunden Kayla.

Norge har alltid vært et land preget av en sterk turkultur. Og da koronapandemien stengte landegrensene stengte og karantene ble en del av hverdagen, trakk ekstra mange nordmenn ut i naturen.

En av dem var John Hobberstad (27). Under pandemien vokste frihetsønsket seg bare sterkere og sterkere, og i 2022 sa han opp leiligheten og sin faste jobb som digital historieforteller hos Bergans for å flytte ut i bilen.

– Jeg hadde drømmejobben, der jeg fikk god lønn for å gå tur i fjellet, filme og ta bilder. Det var helt perfekt, men det var liksom …, sier Hobberstad og trekker pusten før han fortsetter:

– Det var et press om å alltid levere, være på og leve dette A4-livet. For min del klikket det litt oppi hodet til slutt. Alle forventningene ble for mye for meg.

Reiste til Jotunheimen

Hobberstad kjøpte en bil og hoppet ut i det. Han ville jakte drømmen om å være på tur, ikke minst det å kunne våkne til en ny utsikt hver dag, mens han enda var ung. Hans første tur gikk til Jotunheimen. Siden har han begitt seg ut på flere nye eventyr. De aller nærmeste var skeptiske, men ikke overrasket, over Hobberstads nye retning. Og hva skulle han leve av?

– Jeg blir ikke rik av å være eventyrer, men jeg blir rik på unike opplevelser, og det er verdt så mye mer. For å drifte meg selv og bilen med mat og diesel gjør jeg likevel noen oppdrag innimellom. Det kan være kommersielle samarbeid i sosiale medier, kurs om friluftsliv eller foredrag om mine opplevelser.

I 2021 debuterte han også som forfatter med boka «Mat på bål».

Ensomt

Å leve et liv alene i bil, på reise rundt i Norge, kan bli ensomt til tider. Det legger han ikke skjul på, men heldigvis har han hunden og mange dedikerte følgere i sosiale medier.

– Det er dager jeg våkner opp med en ensomhetsfølelse. Da kan jeg ofte føle meg teit, men samtidig er det naturlig med slike

følelser, ettersom vi mennesker er skapt for å være sosiale. Det fine med å være ute på tur alene er at man treffer mange hyggelige folk langs veien, sier Hobberstad, som ofte tar med seg dem han treffer, på tur. Det hender også at han blir bedt på grillfest eller at folk tilbyr seg å ta klesvasken for ham. Hobberstad tror disse tilfeldige møtene gjør at han setter mer pris på de sosiale opplevelsene.

– Samtidig vet jeg at dette er en reise jeg må ta for min egen del, og det kjennes stort sett veldig bra. I tillegg kjenner jeg mennesker i hver krik og krok i Norge, mye på grunn av sosiale medier, sier Hobberstad, som til sammen har rundt 70.000 følgere på Tiktok, Instagram og Snapchat.

Preikestolen i høye hæler Han vet sjelden hvor han er neste dag eller neste uke, men noen ganger begir han seg ut på planlagte eventyr. Som for eksempel å gå Norge, Hardangervidda og Jæren på langs. Eller å utforske vinteren på Svalbard, isbreer i Norge eller den spektakulære klatrestien i Loen.

I fjor gikk han opp Preikestolen i høye hæler etter at hunden Kayla brakk foten. Det var følgerne som donerte penger til veterinærutgiftene, og han ville gi noe av underholdningsverdi tilbake.

– En annen grunn til at jeg valgte høyhælte sko er at jeg synes jeg mange ruter blir for enkle. Jeg oppfordrer ikke andre til å gjøre det samme, for det er selvsagt en risiko knyttet til slikt fottøy, men jeg hadde lyst til å bevise at det

er mulig. Det var mange som trakk på smilebåndet den dagen, sier Hobberstad. Neste planlagte eventyr han skal på i sommer, er en reise i en svær flamingo fra Ålesund til Trondheim.

– Jeg er veldig glad i å pushe grenser, og det skal jeg gjøre i sommer også. Turen går via Langfjorden, noe som er tryggere enn kystlinjen. Det gleder jeg meg til, også fordi det er gøy å underholde andre. Det er en del av opplevelsen.

Turtips

Hobberstads ultimate turtips er å ikke dra til de mest populære stedene i høysesongen.

– Er det virkelig verdt å stå to timer i kø for å gå ut på rampestreken eller kjøre

OLE JOHANNES FERKINGSTAD NTB

VAN: Hobberstads hjem er denne varebilen. Adresse: Norge. Foto: EVG Bil / Privat

forventninger

rundt i Lofoten? spør han, og svarer raskt selv:

– Ja, du får kule bilder, men du deler opplevelsen med hundre andre. Jeg kan gjerne dra til populære turiststeder, men oppsøker ofte det fjellet ikke alle bestiger. Den toppen vil ofte være kulere, fordi du har den alene.

Selv er han veldig glad i Vestlandet, som har mange fine fjell. Hardangervidda anbefaler han på det varmeste.

– De fleste stedene kan man faktisk komme seg til med kollektivtransport. Et tips er å ta tog og buss til Finse og gå over Haukeliseter eller Rjukan for så å ta kollektivtransport tilbake igjen. Om man ikke vil sove i telt, er det mange DNThytter å ta inn på.

Nord-Norge definerer han som «det beste av to verdener». Der har man vidder flate

som Hardangervidda og fjell like høye som ved Sognefjorden.

– Det er så sinnssykt fint! Dra for eksempel til Saltfjellet. Der har du isbreer, grotter og høye topper, og du kan gå både langt og kort.

VAKKERT: Stedene Hobberstad finner fram til, ser ofte ut som de er tatt rett ut av de norske folkeeventyrene. Foto: John Hobberstad / Privat

MAT PÅ BÅL: Mesteparten av maten lages på bål eller primus. Foto: Mads Suhr Pettersen / Privat

Ukens FOTO

Alle foto: Øivind crompton

Livet i hagen

OM FOTOGRAFEN:

Øivind Crompton er avisens grafisk designer og en ivrig fotograf. “Jeg er alltid på utkikk etter motiver når jeg går til eller fra byen, eller bare tar en pause i pollen. Det er alltid noe å se og oppdage.”

#cromptonphoto

Stort bildekryssord 28 2023

Løsningene finner du på side 30

Side: 1/6

UKE 28 – 2023

Minikryssord:

UKE 28 – 2023

Mandag 10. juli

Mandag 10. juli DAGENS

DAGENS

Vannrett

1. Mirakelmikstur

Vannrett

Loddrett

1. Selvisk

Loddrett

8. Overnaturlig vesen

2. Høneblund

1. Selvisk

1. Mirakelmikstur

9. Skogholt

8. Overnaturlig vesen

10. Fiske

9. Skogholt

10. Fiske

11. Skjær

11. Skjær

13. Brygge

14. Roe

13. Brygge

14. Roe

16. Kunngjøring

19. Møbel

16. Kunngjøring

19. Møbel

20. Beroligende

20. Beroligende

Vannrett:

Vannrett:

3. Sammenkomst

2. Høneblund

4. Vektenhet

3. Sammenkomst

4. Vektenhet

5. Fiskeredskap

6. Bibringe

5. Fiskeredskap

6. Bibringe

7. Skipseier

7. Skipseier

11. Hudflak

11. Hudflak

12. Varme lett

12. Varme lett

15. Regning

15. Regning

17. Grisk

17. Grisk

18. Vannvei

18. Vannvei

1. Mirakelmikstur 8. Overnaturlig vesen

1. Mirakelmikstur 8. Overnaturlig vesen

9. Skogholt 10. Fiske 11. Skjær

9. Skogholt 10. Fiske 11. Skjær

13. Brygge 14. Roe 16. Kunngjøring

13. Brygge 14. Roe 16. Kunngjøring

19. Møbel 20. Beroligende

19. Møbel 20. Beroligende

Loddrett:

Loddrett:

1. Selvisk 2. Høneblund

1. Selvisk 2. Høneblund

3. Sammenkomst 4. Vektenhet

3. Sammenkomst 4. Vektenhet

5. Fiskeredskap 6. Bibringe 7. Skipseier

5. Fiskeredskap

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

Få med dere ”Slaget i Lynør”, kjendiskokk lager krabberetter, ”Til bunns med Fredensborg”, ”Sørlandske uthavner” og ”Krigsskjebner i Lillesand”. Bli kjent med Raet nasjonalpark, flott musikk og mye mer!

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

Drypp fra et blekkhus

Nå er de på markedet med sin andre bok, Arendalsparet Ellen Myrslo Johansen og Anders Myhren. Denne gangen med tittel «Drypp fra et blekkhus».

Boken er på mange måter en oppfølger av den første boken de står bak, «Den tåler et uvær, gleden» som kom for to år siden og er solgt i tre opplag. Også denne gangen rommer boken rommer små, tankevekkende refleksjoner fra de vanlige dagene våre, ført i pennen av Anders. Og til hvert lite vers følger en helsides illustrasjon flotte naturbilder som Ellen har fanget med sin kameralinse. Her en liten smakebit på dryppet fra blekkhuset til Anders: «Om du bare kunne se det fra min side, tenker jeg.

Så langt tenker jeg…»

Mange gode og hyggelige tilbakemeldinger på den første boken

inspirerte til oppfølgeren. - Vi reiser mye rundt om og viser fram boken og forteller om hvordan vi kom ut i det offentlige rom med tankene våre og bildene, og treffer utrolig mange spennende og flotte mennesker som gir uttrykk

for glede over arbeidet vårt. Det er en fantastisk opplevelse, sier de to. Boken er gitt ut av Gaveca og utformet av forlagets designer Arie Kriegsman.

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

BOKAKTUELLE: Ellen Myrslo Johansen og Anders Myhren med sin nye bok med dikt og refleksjoner og matchende bilder fra naturen.