Arendals Tidende uke 02-2024

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najafi Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

Tattoo- og hårfjerning med laser

Sibir kulda Det er kaldt om dagen, også her nede på sørlandet, og vi kan takke Sibir for kulden vi opplever den kommer krypende nedover oss fra de kalde områdene nord i Russland.

Side 14-15

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 02 2024 | Nr 01 - Årgang 19 | PRIS KR 20.-

Aktiviteter på Biblioteket

Nytt for lommeboka

Alf Martin Sandberg liker å høre en god historie og også å fortelle en. I 30 år har han samlet på morsomme beretninger fra Arendalsdistriktet, og til byens 300 års jubileum ga han ut to bøker med til sammen 902 Side 12 historier.

Statens Pensjonsfond Utland, som fondet egentlig heter, er et av verdens største fond. Fondet eier rundt 1,5 % av alle børsnoterte selskaper i verden, og har eierandeler i omtrent 9.200 selskaper i over 70 land.

Side 10-11

Nytt departement gir nye regler for alle i 2024

Nytt år – nye regler leder

Var beredskapen god nok?

Arendal kommune tok tidlig grep, de ga første prioritet til liv, helse og sikkerhet. De satte tidlig kriseledelse og hadde god kontroll på situasjonen og unngikk dermed et kaos som lette kunne ha oppstått.

Side 2

KULTURKALENDEREN Ett helt nytt departement, to helt nye lover, fem nye fylker, «svarte bokser» i bil og moms også når du småhandler på nett fra utlandet.

Det er noen av endringene du må forholde deg til i løpet av 2024.

Få med deg hva som skjer på Kulturhuset i januar.

Side 8-9

Side 26-27

DEADLINE 2.0

- Enda en bok med lattergaranti DEADLINE 2.0 er på 148 sider, med mye gode historier. Noe nt, noe seriøst, men mest latterlige hendelser som har en tendens til å skje meg og familien.

“Den hele og fulle sannhet” med en god porsjon galgenhumor.

Boka leveres med Lattergaranti. Får du deg ikke en latterkule av denne, kan du altså få pengene tilbake!

Begrenset antall - Pris kr 249,- pr eks Inntektene går til et godt formål - Nemlig å støtte Arendals eneste lokalavis Takk for tilliten! - Odd Bjørn Jensen

Boka kan bestilles rett i postkassen på: Obj@arendalstidende.no eller på SMS til 40 40 42 51 Eller du kan hente den hos Master Klær i Havnegaten

Arendals Tidende

2

Leder

Var beredskapen god nok?

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Snøkaoset de første dagene etter nyttår er en naturopplevelse vi sent skal glemme. En dramatisk opplevelse som rammet oss alle på ett eller flere vis, og som fikk hele samfunnsmaskineriet til å gå ut av hvilemodus for å bistå med smått og stort.

Arendal kommune tok tidlig grep, de ga første prioritet til liv, helse og sikkerhet. De satte tidlig kriseledelse og hadde god kontroll på situasjonen og unngikk dermed et kaos som lette kunne ha oppstått.

Når evalueringens tid kommer, er synes det likevel å være flere området som det bør tas lærdom av. Det aller første er kommunikasjon med befolkningen. Her vil telefontjenesten være et kapittel for seg. De som forsøkte å komme i kontakt med kommunen på telefon, fikk samme opplysning som ellers om at «man finner det meste på nettet» og den vanlige smørbrødliste at du nå får 8 valg eller vent på svar» – svar som vel ingen fikk.

I en så hektisk og for mange kritisk situasjon burde kommunen ha opprettet en ordinær «krisetelefon» bemannet med mennesker og ikke automater. Det skulle ikke vært særlig problematisk å stable på beina et slikt frivilling info-korps som også kunne formidler beskjeder og svar til og fra riktige etater og personer.

Mange av henvendelsene har naturlig nok gått til den ellers fine tjenesten «Si fra» om brøyting og fremkommelighet, parkering, vann og avløp og hva det ellers måtte være.

Så kan man via fargekoder se hvor henvendelsen er havnet, lest, under behandling og den type. Men selv om melder blir beskjed om å legge igjen navn og telefonnummer, og ber om tilbakemelding, er det sjelden å høre noe i retur. Når veien ligger nedsnødd døgn etter døgn, er det vel av liten verdi å studere fargekoder og bli like klok.

Det synes liten tvil om at kommunen lener seg altfor mye på digitale automatiske løsninger, som gir folk angst, usikkerhet og feil eller

manglende informasjon. Det legges tydeligvis til grunn at alle og enhver er datakyndig, at strømmen aldri går, at alle har smarttelefon med internatkobling og har egen nettadresse.

Kommunen må forstå at det fullautomatiserte samfunnet fortsatt ligger litt fram i tid. Sett i sammenheng med beredskap har Arendal kommune ganske mye å lære om kommunikasjon gog informasjon. Kanskje må de trå et steg tilbake si sin digitale hverdag.

Så langt om elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder fremkommelighet på det kommunale veinettet, er det vel ingen som forventer at det står en brøytebil parat på hver en liten vistubb til enhver tid. Men det er underlig at flere kommunale veier til befolkningen må vente i tre, fire, fem døgn før det brøytes når det ligger så store snømengder at det er umulig p ta seg frem til fots.

Det kan muligens være aktuelt å se på om de mange entreprenørene som kommunen har brøyteavtale med, har tungt og godt nok utstyr for oppgaven. Denne gangen virket det i alle fall som om flere av brøytemaskinene, stort sett mindre traktorer med dårlig utsyr, har vært noe av problemet. Kanskje også knyttet mot litt svak kompetanse fra utøvers side.

Når vi først er inn på snø, bør vel private og offentlige aktører som lager reguleringsplaner ta betydelig mer hensyn til åpne plasser for snødeponering. Etter mange års sammenhengende «sommerføre» vinterstid, synes viktigheten av å ha slike åpne lummer i byggefelt, i byrom og tettsteder å bli kvitt snømasser. Alt av areal skal liksom utnyttes for utbygging til sist kvadratmeter i økonomiens navn. Særlig synes det viktig i disse klimaendringenes tid, der vi i følge de lærde kan forvente oss mer og mer ekstremvær i tidene som kommer.

Når uværet ført setter inn slik vi har sett det, må vi prise oss lykkelige over å ha så mange frivillige hjelpere som kommer det offentlige støtteapparatet til unnsetning. Ikke minst Arendal Rødde Kors, som må ha anerkjennelse og takk for flott innsats!

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 ­Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Vi hjelper med: Åreknuter og fettfjerning - Fjerning av hår og tattoo og mye mer.

Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mye mer.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut.

Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Åreknuter

- Hypnose

- Føflekker/vorter/mm

- Makeup

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/fill

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje) Salongen Langenes - Søgne Hudpro Selinas Hudpleie - Froland

Zans Hud og Spa - Flekkefjord Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Dette dekkes ikke av forsikringen Ekstremkulda vil kunne skape problemer for mange bileiere. Et av disse er vindusviskermotorer som ryker idet folk starter bilen på morgenen med vindusviskere som er frosset fast i frontruten.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

– Det er fort gjort å glemme å slå av viskerne når man parkerer for kvelden. I løpet av natten fryser viskerne fast, og når man så starter bilen i kulda på morgenen, uten å løsne viskerne først, ryker gjerne vindusviskermotoren, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring. Årsaken er at vindusviskermotoren ikke klarer å rive løs viskerne dersom de henger fast i tykk is på bilruta. Noen opplever at bladene rives rett av, mens andre sitter igjen med en brent og ødelagt vindusviskermotor.

– Mange tror at dette dekkes av bilforsikringen, men det gjør det ikke.

Kravet er en plutselig og ytre påvirkning, og frost og snø er ikke tilfeldig i vinterNorge. Å skifte vindusviskermotor kan koste tusenvis av kroner, og det er sure

DYRT: Å skifte vindusviskermotor kan koste tusenvis av kroner, og det er sure penger å betale for noe man enkelt kan unngå.

penger å betale for noe man enkelt kan unngå, sier han. Å kjøre uten fungerende vindusviskere er uforsvarlig, og kan medføre bot fra politiet.

Det beste er å skrape løs viskerne fra den

nedfrosne ruta før man starter bilen, men i sprengkulda er mange fristet til å starte motoren først for å få opp varmen inne i bilen.

– Gjør det til en vane å slå av vindusviskerne og sett de opp når du parkerer

for kvelden i vinterkulda. Da unngår du fastfrysing, det er lettere å skrape frontruta og viskerne forblir uskadd og varer gjerne lengre, sier han.

Flere permitterte i Agder ved årsslutt I desember var 5 492 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. Dette er 162 flere enn forrige måned og 733 flere enn for ett år siden.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Antall permitterte i fylket øker, men er fortsatt lavere enn på samme tid i fjor.

– Ledigheten øker noe, men er fortsatt lav.

Neste år forventer vi at ledigheten vil fortsette å øke i omtrent samme takt som den har gjort det siste året. Det er flere grunner

til dette. Bygge- og anleggsnæringen har lav aktivitet. Stadig flere ukrainere er klare for jobb, og registrerer seg hos NAV. I tillegg ser vi en svak utvikling i privat forbruk, og dette reduserer etterspørselen innen blant annet varehandelen, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

Det er 3 100 helt ledige i Agder. Dette er en økning på 118 siden forrige måned og 398 flere enn for ett år siden. Blant arbeidssøkerne i fylket er 387 permittert. Dette er 107 flere enn i november og 58 færre enn for ett år siden. Økningen er størst i Kristiansand (21), Grimstad (17) og Lindesnes (12).

Yrkesgruppen med flest permitterte er bygg og anlegg med 115 permitterte. Det er også denne yrkesgruppen som øker mest siste måned med 45 flere enn november.

-Selv om ledigheten trolig fortsetter å øke, er det mange muligheter for dem som har mistet jobben eller ikke er etablert i arbeidsmarkedet, sier Øyvind Vedal.

Han trekker fram den nye Ungdomsgarantien, som innebærer at alle under 30 år kan forvente tett oppfølging.

-I Agder er det også en rekke tilbud til dem som ikke har fått det til å fungere i vanlig videregående skole. Agder fylkeskommune og NAV samarbeider om flere opplegg der man kan ta fagbrev og kvalifisere seg uten å gå på vanlig skole, forteller Vedal.

Siste måned har 79 ukrainere registrert seg som arbeidssøkere hos NAV i Agder.

Antallet ukrainske arbeidssøkere er nå oppe i 546 personer i Agder. Av disse er 201 i arbeidsrettede tiltak gjennom NAV

og 43 er delvis i jobb. De øvrige 302 er helt ledige.

Nye arbeidssøkere

Den siste måneden har 719 personer registrert seg som nye arbeidssøkere hos NAV. Dette er 44 flere enn samme periode i fjor.

De fleste kommer fra jobb innen bygge- og anleggsvirksomhet (74 personer).

Fortsatt høy I desember er det registrert 1 217 nye stillinger i Agder. Det er flest stillinger innen helse, pleie og omsorg (385) og kontorarbeid (111). Dette er 407 færre stillinger enn samme måned i fjor, og 3 310 færre hittil i år sammenlignet med fjoråret

Arendals Tidende

5

Arendals Tidende

6

a k t u e lt FYLKESKOMMUNES FJERDE KLIMABUDSJETT PÅ PLASS:

Målet på 63 prosent kutt syne Klimabudsjettet vedtatt av fylkestinget inneholder 51 klimatiltak som vil bidra til utslippsreduksjoner både regionalt og globalt.

Med dette skal klimamålet for Agder fylkeskommune på 63 prosent være innen rekkevidde.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Totalt har fylkestinget avsatt 52 millioner kroner til klimatiltak i år som vil bidra til direkte utslippsreduksjon i Agder.

- Som samfunnsutvikler tar vi ansvar både for Agder som helhet, og for vår egen organisasjon. Agder fylkeskommune skal ta minst vår del av utslippsreduksjonene som kreves. Dersom alle andre også gjør det, vil vi sammen kunne nå målene i Regionplan Agder 2030 og Parisavtalen, sier fylkeskommunedirektør, Tine Sundtoft.

Mer enn halvparten av tiltakene som nå legges frem har til hensikt å kutte utslipp fylkeskommunes egen organisasjon og leverandører.

–Klimabudsjettet viser at fylkeskommunens egne utslipp ble redusert med 12 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Tiltak innen asfaltering, fergedrift og kollektivtrafikk har bidratt positivt. Å redusere fylkeskommunens egne klimagassutslipp med 63 prosent innen 2030 er dermed innen rekkevidde, sier fylkeskommunedirektøren.

Viktige tiltak

Et viktig klimatiltak er elektrifisering av bussene til AKT. - Fra 1. juli 2024 settes ytterligere 101 busser som daglig kjøres på elektrisitet på veiene i stedet for diesel. Dette vil bidra til en utslippsreduksjon på 1 780 tonn CO2 i 2024. Beregner vi effekten av langsiktige klimatiltak som karbonfangst på Returkraft vil dette bidra til 145 000 tonn mindre utslipp, sier rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling, Anne Kristin Persen.

Dette er tilsvarende 10 prosent utslippsreduksjon i Agder i 2030. Summen av de tallfestede tiltakene og tiltak der effekten ikke er beregnet, utgjør viktige

KLIMATILTAK: Fylkeskommunen ha avsatt 52 millioner kroner til klimatiltak. Blant annet skal 101 nye elektriske busser overta for diesel. Foto: Pixabay.com

bidrag for å redusere utslipp i Agder og globalt.

Ny statistikk fra Miljødirektoratet viser at Agder som fylke reduserte utslippene med 1 prosent fra 2021 til 2022 og 2 prosent om det ses bort fra kvotepliktig sektor.

Det betyr at utslippene er redusert i mange av kommunene på Agder.

–Men det går for seint. Vi ligger på etterskudd med målsettingene våre på Agder.

Innsatsen må økes hvis vi skal nå målene våre. Det må enda sterkere virkemidler til, og et bredt spekter av tiltak fra alle aktørene både offentlig og privat i alle de 25 kommunene i Agder i årene fremover, sier Persen.

Agder fylkeskommune har en viktig rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for at både kommuner og næringsliv klarer å omstille seg til lavutslippsamfunnet. Organisasjonen skal også være en fasilitator for å utløse konkrete tiltak hos andre samfunnsaktører som ønsker å kutte utslipp.

I 2024-budsjettet har Agder fylkeskommune satt av midler til en satsning på å bistå klimaarbeidet i Agder-kommunene i samarbeid med Kristiansand kommune

og Bølgen bærekraftsenter.

I klimabudsjettet for 2024 er det satt av 10 millioner kroner de neste to årene til ENØK-tiltak i egen bygningsmasse.

I tillegg er det satt av 10 millioner til å spare 2 500 000 kWh årlig ved å bytte vegbelysning til LED (utenom tunnel).

Hensikten med fornyingsprogrammet er å fremskynde utbyttingstakten for å spare mer energi og strømkostnader.

Alle kommuner har for 2023 kunnet gi sine innbyggere gratis hjelp med energieffektivisering gjennom Energiportalen.no.

Dette er en god mulighet for å både handle klimavennlig og spare penger samtidig.

Ordningen er forlenget ut januar 2024.

Det er også tilbud om å forlenge ordningen med enda ett år. Denne avtalen vil bli lagt frem til politisk behandling i Hovedutvalg for Næring, kultur og miljø i januar.

Som del av målet om utslippsfri kollektivtrafikk vil fossile busser bli erstattet av elektriske busser.

Disse trenger lading og betydelige investeringer som det vil ta tid å få på plass.

Samtidig pågår det et arbeid der målet er å få på plass bussanlegg med tilstrekkelig ladeinfrastruktur etter hvert som

de ulike kontraktsområdene skal utlyses.

Det jobbes for tiden med Flekkefjordområdet og etter dette står Setesdal for tur.

Deretter må det jobbes med Kristiansand og anlegget på Dalane, som det største i Agder. På bussanlegget Moland Park i Arendal pågår det et arbeid med oppgradering og elektrifisering som skal være ferdig sommeren 2024.

Fylkestinget har vedtatt å be Agder kollektivtrafikk AS (AKT) om å stille krav til nullutslippsløsning for båtrutene Kongshavn - Randøyane og Høllen - Ny Hellesund. Finansiering av nødvendige infrastrukturtiltak vil bli belastet av denne budsjettposten.

Det ble også vedtatt 15 millioner kroner til oppfølging av verbalforslag på satsning på el-ferje i Arendal.

Agder fylkeskommune deltar i transport-delen av Langemyrprosjektet (Logistikk- og transporthub Langemyr).

Prosjektets mål er å få realisert en nullutslippsterminal på Langemyr ved transport fra veg til bane og sjø.

Agder fylkeskommune er i dialog med Kristiansand kommune og andre om et mulig hovedprosjekt.

Arendals Tidende

7

es innen rekkevidde Det er vedtatt en tilskuddsordning for ladeinfrastruktur i Agder i sak 32/22.

Søknadsportalen ble etablert 1. januar 2023, og det er kommet inn mange søknader. Totalt 21 mottakere har fått støtte per nå og det vil bli etablert 140 nye ladestasjoner. Ordningen er et viktig supplement til den statlige hurtigladeordningen fra Enova.

I budsjettet for 2024 videreføres ordningen for å kunne avlaste et kostbart hurtigladenettverk med rimelige destinasjonsladere ved ulike typer destinasjoner i Agder.

Eksempelvis vil Agder fylkeskommune tilrettelegge for normalladere på fylkeskommunale innfartsparkeringsplasser, ved stasjonsbyene og eventuelt på andre knutepunkt.

I 2024 legges det opp til at alle nye asfaltkontrakter i Agder skal konkurranseutsettes slik at klimagassutslipp knyttet til produksjon, transport og utlegging teller minst 30 prosent.

Produksjon og utlegging av asfalt er en av de største bidragsyterne til CO2-utslipp innenfor vedlikehold. Ved å forsterke vegoppbygningen kan asfaltdekke få økt levetid slik at asfalten har et fast underlag.

I tillegg kan materialsammensetningen i produksjonen og kvaliteten på utleggingen forbedres.

Det er særlig utfordrende å få ned utslippene knyttet til driftskontrakter på veg.

Organisasjon, teknologi og marked må modnes, og det er foreslått flere tiltak som er innrettet mot dette i klimabudsjettet for 2024.

Det er igangsatt et arbeid med å innføre parkeringsavgifter der dette er hensiktsmessig ved fylkeskommunale virksomheter. Det vil være behov for midler til tilrettelegging for avgiftsbetaling og kompenserende tiltak ved

noen virksomheter. Ordningen vil gi inntekter på sikt.

Ved innføring av avgiftsparkering vil bilbruken reduseres. Effektene vil variere avhengig av de konkrete forholdene på stedet, herunder hvor lett det er å benytte alternativ transport, som kollektiv, eventuelt gange og sykkel, samt hvor lett det er å parkere i nærheten uten avgift.

Flere syklister

Det er inngått nye avtaler med alle sykkelbyene i 2021, med mål om 25 prosent økning i sykkelandelen innen 2024.

I løpet av våren 2022 kom det på plass sykkeltellere i alle sykkelbyene, slik at vi nå kan følge utviklingen på utvalgte punkter.

Det er oppnådd mye i sykkelbyene, men det er fortsatt stort potensiale for økt gåing og sykling. For å realisere potensialet er det behov for fortsatt satsning på tiltak.

Derfor er det i tillegg avsatt 0,6 millioner kroner til drift for oppfølging av sykkelbyarbeidet. 80 prosent av posten er kampanjemidler til kommunene, som kan søke om støtte til å gjennomføre tiltak i kommunens prosjektplan. Resterende midler brukes på å gjennomføre faglige samlinger, og til å dekke fylkeskommunens kostnader til aktiviteter, under paraplyen SykkelregionEN Agder.

I Agder har vi 16 kommuner som verken får belønningsmidler eller sykkelbymidler.

Fylkestinget har vedtatt programområdet «sykkel i sentrum» som skal ivareta behovet for tiltak i disse kommunene.

Det legges opp til en gjennomgang av gang- og sykkelvegnettet for å avdekke tiltak som vil kunne binde sammen eksisterende GS-vegnett, samt gjennomgang av eksisterende GS-veger med tanke på reasfaltering, rydding av sikt og andre tiltak som vil øke kvaliteten og attraktiviteten på dette vegnettet.

Agder fylkeskommune skal jobbe for gjennomføring av hydrogentiltak og etablering av lokal hydrogenproduksjon i regionen. Det vil si utbygging av infrastruktur for hydrogen og ammoniakk for elektrifisering av tungtransport på land, og for skipstrafikken.

Agder fylkeskommune leder hydrogennettverket i Norge i 2022-2023.

Fylkeskommunen leder også hydrogennettverket i Agder med en rekke aktører fra næringslivet og det offentlige. Agder er kommet på hydrogenkartet i Norge som ett av fem hydrogenknutepunkt. Staten har også tildelt 148 mill. kroner til hydrogenprosjektet på Fiskå i 2022.

Fellesinnkjøp

Offentlige fellesinnkjøp på Agder (OFA) er et innkjøpssamarbeid som siden 2005 har vært driftet av Agder fylkeskommune.

OFA er Norges største kommunale innkjøpssamarbeid målt i antall kommuner og det eneste hvor alle kommunene i et fylke er med. OFA ble grunnet endringer i kommuneloven reetablert som et IKS (interkommunalt samarbeid) i 2023 En viktig målsetting for OFA er å jobbe systematisk med anbudskonkurransene for å bidra til å nå Agders klimamål. I dag har ikke OFA en dedikert ressurs for å jobbe med klima og miljø som fagfelt i innkjøp. Agder fylkeskommune har søkt og fått innvilget klimasatsstøtte til å ansette en dedikert prosjektstilling (2 år) som vil arbeide med klimarådgiving ved OFA fra 2024. Agder fylkeskommune bidrar med å finansiere egenandelen i prosjektet.

For å sikre at OFA klarer å bruke effektive, spesifikke og målbare krav og kriterier i konkurransene som gjennomføres, er det nødvendig å øke det langsiktige og strategiske arbeidet med klima og miljø i anskaffelser.

Dette innebærer videre utvikling, utrulling og oppdatering av maler og verktøy som kan brukes av alle innkjøpsmiljøene i kommunene på Agder.

Videre er det bestemt at OFA skal utarbeide en ny innkjøpstrategi. Stillingen vil sette det kommunale Agder i stand til å gjennomføre, og følge opp grønne og innovative anskaffelser ved å; redusere klima‐ og miljøpåvirkningen av innkjøp, samt utvikle leverandører, og andre offentlige aktører i regionen. Å redusere klimagassutslippene på Agder er et av hovedsatsningsområdene og må gjøres i samarbeid med de 25 kommunene på Agder. Det er derfor satt av 1 million kroner som skal hjelpe kommunene med å få til utslippsreduksjoner gjennom gode prosjekter. Tiltak/prosjekter hvor en eller flere kommuner på Agder er med vil prioriteres.

Agder symbiose er en regional satsing som skal legge til rette for raskere utvikling av industriell symbiose og sirkulær økonomi i Agder.

Agder symbiose består av representanter fra offentlig og privat sektor, samt akademia, som har god oversikt over aktører og initiativ i regionen, nasjonalt og internasjonalt. For å stimulere til overgangen til sirkulær økonomi, har Agder fylkeskommune satt av 1 million kroner i 2024 til tiltak og prosjekter som bidrar til å nå målsettingene om sirkulær økonomi i Regionplan Agder 2030.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt 2024:

Nytt år – nye regler

Ett helt nytt departement, to helt nye lover, fem nye fylker, «svarte bokser» i bil og moms også når du småhandler på nett fra utlandet. Det er noen av endringene du må forholde deg til i løpet av 2024.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Ved årsskiftet fikk Norge fem nye fylker.

Viken er historie og erstattet av de tre tidligere fylkene Østfold, Akershus og Buskerud, mens både Vestfold og Telemark, samt Troms og Finnmark har gjenfunnet sin opprinnelige selvstendighet. Dermed har Norge økt fra 11 til 15 fylker.

I 2017 tvangssammenslo Stortinget flere fylker mot fylkestingenes vilje. Etter valget i 2021 bestemte Støre-regjeringen seg for å endre flere sammenslåtte fylker tilbake til sin gamle form, og fikk Stortingets aksept for dette året etter. 114 kommuner får nye kommunenummer, og det får følger for mer enn 2 millioner nordmenn. Kartverket har måttet foreta rundt 50 millioner endringer i matrikkelen, som er Norges offisielle register over fast eiendom, adresser og bygninger.

Regningen for skilsmissen, som fylkene selv har beregnet til nærmere 700 millioner kroner, har finansminister Vedum ved flere anledninger lovet at regjeringen skal ta.

I tillegg markerer Harams separasjon fra Ålesund kommune et nytt kapittel for begge områder.

Nytt departement

16. oktober i fjor ble Karianne O. Tung utnevnt til digitaliserings- og forvaltningsminister i Kommunaldepartementet.

Nyttårsnatta fikk hun sitt eget departement, Digital- og forvaltningsdepartementet. Departementet skal ha ansvar for statlig personal- og arbeidsgiverpolitikk, drift og utvikling av statsforvalterne, og byggingen av det nye regjeringskvartalet. Men skal også jobbe for å utvikle nye teknologiske løsninger nært brukerne.

– Både i Europa og verden satses det tungt på kunstig intelligens. Selv om Norge ligger langt framme i digitaliseringspolitikken, vil vi framover ha en helt ny kraft til å

NYTT ÅR: Nyttårsrakettene markerte inngangen til både et nytt år og nye lover, regler og spilleregler. (KI-generert foto) finne ut hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens til det beste for hele samfunnet og norsk næringsliv.

Jeg tror 2024 blir et godt år! sier den nye digitaliseringsministeren.

God nyheter for bilkjøpere 1. januar ble Forbrukerkjøpsloven endret.

Når du heretter kjøper bil fra en forhandler, kan vedkommende ikke lenger selge den «som den er». Dette betyr at forhandleren ikke kan fraskrive seg ansvaret for skjulte feil. Hvis det oppdages feil innen to år etter at du har kjøpt bilen, antas det at disse feilene var der da du overtok bilen.

Forhandlere har også bare ett forsøk på å rette eventuelle feil, i motsetning til tidligere to forsøk. Og hvis du må returnere bilen fordi den hadde en feil, er det forhandleren som må betale for transporten.

Fra 7. juli 2024 krever EU at alle nye biler

– også norske – er utstyrt med en «svart boks» lik den som finnes i fly. Boksen registrerer fortløpende kjøretøyets hastighet, sjåførens bruk av blinklys, bremsereaksjoner, bremsestrekninger, hvordan kollisjonsputene løses ut og andre forhold som kan være relevante for å finne årsaken til en ulykke.

Ny boklov

En helt ny boklov trådte i kraft 1. januar, og markerer en betydelig endring innenfor bokbransjen. Kjernen i den nye loven er innføringen av et lovfestet fastprissystem på nye bøker. Dette systemet, som inkluderer fag- og lærebøker, er avgjørende for å bevare et mangfoldig litterært utvalg, og sikre lik tilgang for lesere i alle deler av landet.

Fastprisordningen sikrer at alle nye bøker

– uavhengig av format – vil ha en fast pris i 12 måneder fra utgivelsesdatoen. Etter dette kan prisene varieres fritt. Loven fjerner også muligheten til å gi 12,5% rabatt på nye bøker, et tiltak som er spesielt gunstig for mindre bokhandlere som ikke kan konkurrere med større kjeder på pris.

Dette sikrer at bøker er tilgjengelige og overkommelige for lesere også i mindre byer og lokalsamfunn. Samtidig gir loven forfatterne mer forutsigbare inntekter.

Digital sikkerhet

2024 markerer et viktig år for Norge i kampen mot digitale trusler. En nøkkelendring er innføringen av en ny cybersikkerhetslov, som del av en nasjonal strategi for å bedre beskytte mot økende og mer komplekse cyberangrep. Denne loven skjerper kravene til hvordan bedrifter

Arendals Tidende

9

Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile Ikke-heterofile oppgir lavere tilfredshet med livet enn heterofile. De har også mer negative følelser og opplever mindre mening og engasjement. Sammensetning av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen i livskvalitet. (SSB)

Midlertidig blir fast

Også eksisterende lover endres, blant annet arbeidsmiljøloven. Om du er en del av et konsern og bedriften vurderer nedbemanning, må arbeidsgiveren din først prøve å finne en annen jobb til deg innen konsernet. Dette tilbyr en ekstra sikkerhet for deg i usikre tider. I tillegg blir det tydeligere hvem som regnes som arbeidstaker, noe som er viktig for å skille mellom fast ansatte og selvstendig næringsdrivende.

En annen viktig endring er at midlertidige ansettelser over tre år automatisk blir omgjort til faste stillinger, noe som gir større jobbsikkerhet. Små virksomheter med fem eller flere ansatte må nå ha verneombud, noe som sikrer bedre arbeidsmiljø. Dessuten styrkes beskyttelsen mot trakassering på arbeidsplassen, inkludert seksuell trakassering.

Fra 2024 må alle firmaer som leier ut arbeidere (bemanningsforetak) i Norge ha en spesiell godkjenning fra Arbeidstilsynet for å kunne jobbe lovlig. Dette er nytt, og gjøres for å passe på at disse firmaene følger de norske reglene for arbeid, som å ha riktige arbeidsavtaler og forsikringer.

Det hjelper til med å stoppe dårlige arbeidsforhold, og gjør det tryggere for folk som jobber gjennom disse firmaene.

Historisk forbud

og offentlige institusjoner skal sikre sine datasystemer, inkludert rapportering ved sikkerhetsbrudd.

For å styrke næringslivets beredskap mot cyberangrep, lanseres i løpet av 2024 «Hele Norge Øver», en øvelse hvor over 1.000 små og mellomstore bedrifter skal få kjenne på kroppen hvordan det er å bli angrepet, og hva de må ha på plass om uhellet skulle være ute. Dette øker bevisstheten og forberedelsen på digitale trusler.

Digital Norway står bak øvelsen, med NHO, DNB, DNV og Telenor på laget.

Parallelt styrkes kommunenes digitale forsvar gjennom «KommuneCERT», som gir kommunene ressurser og støtte til å håndtere cybertrusler. Sammen utgjør disse tiltakene en omfattende plan for å heve Norges digitale sikkerhetsnivå.

Fra årsskiftet har Norge tatt et historisk skritt ved å forby konverteringsterapi.

Dette forbudet gjør det straffbart å forsøke å endre en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet ved hjelp av medisinske, alternative medisinske eller religiøse metoder. Forbudet gjelder både for mindreårige og voksne, og omfatter også markedsføring eller promotering av konverteringsterapi. Lovgivningen foreslår fengselsstraffer fra tre til seks år for den som bryter loven.

Barnets rettigheter sikres

Fra 2024 blir barnevernsloven i Norge endret for å styrke barnets stemme og rettigheter i barnevernssaker. Den nye loven gjør det klarere at barnets beste skal være i fokus i alle beslutninger som berører dem. Barn får større mulighet til å delta i sin egen sak, og de kan velge en egen tillitsperson til møter med barnevernet uten foreldrenes samtykke. Barnevernet i én kommune skal varsle barnevernet i en annen kommune. Det legges også vekt på å ta hensyn til barnets kulturelle og etniske bakgrunn. For fosterhjem er det nye regler som gjør ansvarsforholdet mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten tydeligere.

Ny opplæringslov

Den første opplæringsloven i Norge ble innført i 1739, og har siden vært gjennom en rekke revisjoner og endringer for å tilpasse seg samfunnets utvikling og behov. Høsten 2024 kommer ny opplæringslov, som skal gjøre skolen mer tilpasset hver enkelt elev. Alle elever får nå rett til å fullføre videregående opplæring til de har studie- eller yrkeskompetanse, og de kan også endre valg av studieretning frem til de er 19 år. I tillegg blir det lettere for voksne å skifte yrkesretning med ny yrkesfaglig rekvalifisering. Elevenes meninger og rettigheter styrkes, og skolene skal nå jobbe mer aktivt for at alle elever trives og deltar.

Må ta klimahensyn

Fra 2024 vil offentlige anskaffelser i Norge måtte vektlegge klima- og miljøhensyn mer enn før. I praksis betyr dette at når staten, kommuner eller andre offentlige etater skal kjøpe varer og tjenester, må de sørge for at minst 30 % av vurderingen handler om hvordan kjøpet påvirker miljøet og klimaet.

Hvis en anskaffelse har liten miljøpåvirkning, kan denne regelen settes til side, men da må det forklares hvorfor i dokumentene for kjøpet. Denne endringen er en del av Norges innsats for å nå klima- og miljømål, og skal hjelpe til med å gjøre offentlige innkjøp mer miljøvennlige.

Strammere kjøreregler

Fra 1. januar 2024 trer det i kraft nye og strengere regler for utenlandske turbusser i Norge. Disse reglene er innført for å håndtere utfordringer knyttet til sosial dumping i transportsektoren og for å sikre at norske og utenlandske busselskaper konkurrerer på like vilkår. Et sentralt element i de nye reglene er at utenlandske busser kun vil ha lov til å operere med passasjerer på norske veier i maksimalt 20 sammenhengende dager, og totalt ikke mer enn 30 dager i løpet av et år.

Regjeringen har bevilget ekstra midler for å styrke kontrollvirksomheten til Statens vegvesen, som et ledd i å sikre at disse reglene overholdes. I tillegg må utenlandske busselskaper som opererer i Norge betale merverdiavgift til Norge og følge norske lønnsreguleringer for sine sjåfører.

Endringer for huseiere

Eier du egen bolig, må du også belage deg på endringer fra nyttår – i hvert fall om du har planer om å selge. Fra 2024

vil målemetoden for boliger endres.

Begrepene «p-rom» og «s-rom» forsvinner, og erstattet av BRA (bruksareal), inndelt i BRA-i (bruksareal inne i boenheten) og BRA-e (areal utenfor leiligheten, som en bod i kjelleren). Dette skal forenkle sammenligningen av boliger og gi en bedre forståelse av deres størrelse.

Det innføres også strengere regler for håndtering av overvann på egen eiendom, spesielt relevant i forbindelse med nybygging eller når det gjennomføres byggeprosjekter. Forbrukertilsynet har dessuten strammet inn reglene for markedsføring av boliger, noe som innebærer at det kreves mer korrekt informasjon om boligens energiklasse og energieffektiviseringstiltak.

Moms på all netthandel

Netthandel i 2024 blir heller ikke som før – på godt og vondt. Det positive er at du heretter i større grad kan finne ut om du handler fra norsk nettbutikk eller fra Kina. Det negative er at du må betale merverdiavgift på det aller meste du kjøper på nett, også småhandel.

Tidligere slapp du å betale moms for varer under 350 kroner kjøpt fra utenlandske nettbutikker. Nå innføres moms fra første krone. Dette betyr at uansett hvor lite du kjøper for, vil norsk moms legges til i kjøpesummen. Dette gjøres for å skape like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske nettbutikker, og for å sikre at staten får inn moms på alle nettkjøp fra utlandet.

Utenlandske nettbutikker som selger til kunder i Norge må heretter registrere seg i et norsk MVA-register. Når du som forbruker handler, vil den norske momsen legges til direkte i kassen på nettbutikken, så du ser det totale beløpet med moms før betaling. Om nettbutikken ikke har gjort dette, risikerer du å måtte betale både merverdiavgift og toll før du får hentet ut varen i Norge.

OBS: Dette gjelder også varer du har bestilt i 2023, men som ikke leveres før i 2024.

Julegaver som ble bestilt uten moms i 2023, men som er forsinket fra Kina, kan dermed bli ubehagelig dyrere …

(Saken fortsetter på side 10 )

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Nytt for lommeboka Ved inngangen til 2024 står det omtrent 15.800.000.000.000 kroner – 15,8 billioner – på vår felles sparekonto. Dessverre – eller heldigvis – er det få av oss som har tilgang til Oljefondet.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Statens Pensjonsfond Utland, som fondet egentlig heter, er et av verdens største fond.

Fondet eier rundt 1,5 % av alle børsnoterte selskaper i verden, og har eierandeler i omtrent 9.200 selskaper i over 70 land.

I tillegg til selskapsinntekter, eier fondet mange bygg i store byer og mottar renteinntekter fra lån.

Hadde vi tømt Oljefondet og fordelt pengene på Norges 5,5 millioner innbyggere, ville hver og en av oss ha fått ca.

2,8 millioner kroner. Disse pengene er imidlertid forbeholdt våre etterkommere.

Norges inntekter fra olje og gass i 2024 er anslått til 832 milliarder kroner. Av disse brukes 410 til å balansere statsbudsjettet.

Dette utgjør 2,7 % av Oljefondets verdi og er innenfor den såkalte handlingsregelen, som skal sikre at fondet ikke krymper. Den setter en øvre grense for bruk av oljeinntektene på 3 % av fondets verdi. Men i 2024 vil bare halvparten av planlagte oljeinntekter bli brukt til å dekke deler av Norges driftsutgifter. Den andre halvparten, ca. 422 milliarder, vil bli tilført Oljefondet.

Fortsatt strømstøtte

Takket være oljeinntektene kan Staten fortsette å gi norske husholdninger en hjelpende hånd når strømprisene blir for høye. Overstiger prisen 91,25 øre per kilowattime (inkl. mva.), trer statens hjelpeordning i kraft. For hvert ekstra øre over denne prisen, tar Staten på seg 90 % av kostnaden – så lenge du ikke bruker mer enn 5.000 kilowattimer i måneden.

Dette betyr at Staten er litt mindre spandable enn i fjor. Da var terskelen for støtte nemlig 87,5 øre.

Denne ordningen er ikke en makspris.

Du må selv dekke 10 % av kostnaden over 91,25 øre. Dersom strømprisen skulle skyte i været over 10 kroner igjen, slik vi

ÅRETS VINNERE: Småbarnsforeldre har all grunn til å ønske hverandre godt nytt år etter økning av barnetrygd og kraftige prisreduksjoner i b

opplevde for et par år siden, betyr det at du vil måtte betale nesten 2 kroner fra egen lomme for hver kilowattime du bruker – selv med strømstøtte.

I 2022 ble det utbetalt hele 32,6 milliarder kroner i strømstøtte. Med dette i bakhodet, budsjetterte regjeringen med 44,7 milliarder for 2023. Men strømprisene falt, og per oktober var «bare» 6,3 milliarder utbetalt i slik støtte. Det anslås at staten vil bruke rundt 9,75 milliarder kroner på strømstøtte i 2024.

0,25 prosent, øker rentekostnadene for et lån på 5 millioner med en tusenlapp i måneden. Det merkes godt i mange norske husholdninger.

Vanskeligere å få lån

Dyrere biler og høyere forelegg

Siden forrige årsskifte har Norges Banks styringsrente økt fra 2,75 til 4,5 prosent.

Siden de fleste banker – uten sideblikk på egne overskudd – har fulgt denne økningen slavisk, er hver million i boliglån blitt nesten 1.500 kroner dyrere pr. måned i løpet av fjoråret. Eller for å si det på en annen måte: Hver gang Norges Bank foretar en renteøkning på

Skal du ta opp nytt boliglån i Norge i dag, kan du forvente en boliglånsrente på rundt 6 % fra februar. I tillegg krever Utlånsforskriften at du tåler ytterligere 3 prosent renteøkning. Denne stresstesten og dagens høye rentenivå gjør det dermed vanskeligere å få boliglån i 2024.

Engangsavgiften for både bensin- og dieselbiler samt ladbare hybrider økes.

Ladbare hybrider får en økning på nesten 50.000 kroner, mens nye bensin- og dieselbiler får en økning på 17.000 kroner i avgift sammenlignet med 2023.

Som bilfører må du også belage deg på stygge regninger om du ikke følger spilleog kjørereglene. Dagens satser ble justert

1. februar i fjor. Nye gebyrsatser for ulovlig bruk av mobiltelefon under kjøring er foreslått til 10.200 kroner. Samme beløp er foreslått for kjøring på rødt lys, for kort avstand til forankjørende, ulovlig forbikjøring og brudd på vikeplikt.

Velger du å ignorere fartsgrensene, vil du måtte blø med minst 1.150 kroner om du blir huket inn, i verste fall 15.850 kroner – om du ikke også mister førerkortet og/ eller havner i fengsel.

Godt småbarnsnytt

2024 bringer både gode og dårlige nyheter for småbarnsforeldre. Barn over 6 år får i år 200 kroner ekstra hver måned i barnetrygd, en total økning på 2.400 kroner årlig. Dette er et ledd i kampen mot barnefattigdom. Samtidig reduseres maksimal barnehagepris fra 3.000 til 2.000 kroner per måned, og 1.500 kroner i de 189 mest spredtbygde kommunene. Det andre barnet får dessuten 30 prosent

Arendals Tidende

11

Laveste gjeldsvekst siden 1995 Tolvmånedersveksten for husholdningenes gjeld var i november den laveste siden 1995. Husholdningene økte gjelden med 3,3 prosent fra november 2022 til november 2023, ned fra 3,5 prosent i oktober. (SSB)

med for barnehage – uansett hvor mange barn de har i barnehage samtidig – blir dermed 3.400 kroner. Familier med to barn i barnehagen kan dermed se fram til å spare hele 18.700 kroner i året. Det vil dessuten bli innført gratis halvdagplass i SFO for elever i 3. klasse. Disse endringene vil gjøre en stor forskjell i hverdagen for mange familier.

Men: Fra august 2024 endres kontantstøtten til familier med små barn som IKKE benytter offentlig finansiert barnehage. I år er kontantstøtten 7.500 kroner per måned for de som ikke bruker barnehageplass. Beløpet reduseres gradvis avhengig av hvor mange timer per uke barnet tilbringer i barnehage, ned til ingen støtte for 33 timer eller mer per uke. Nytt av året er at fra august vil kun barn mellom 13-19 måneder kvalifisere, som betyr at barn fra 20-23 måneder ikke lenger mottar støtten.

Det investeres 26 millioner kroner i et nytt digitalt helsekort for gravide, noe som vil gjøre oppfølgingen av svangerskapet enklere og mer effektiv.

Stipend og pensjoner øker

barnehage og SFO. (KI-generert foto)

søskenmoderasjon. Regjeringen har allerede gjort barnehage gratis for barn nummer tre.

Den maksimale prisen en familie må ut

Skoleelever og studenter får også noen kroner ekstra å rutte med i 2024. Fra 1. august vil studenter få 1.250 kroner mer i studiestøtte i måneden. Utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring økes med 9,5 prosent utover forventet prisvekst, noe som vil gi i gjennomsnitt 220 kroner ekstra per elev. Borteboerstipendet for elever i videregående opplæring øker med 829 kroner i måneden, fra 5.848 kroner til 6.677 kroner per måned.

Like fornøyd er neppe alle pensjonister.

Norsk minstepensjon utgjør nå ca. 257.000 kroner i året, og ligger 25.000 under

EUs fattigdomsgrense for enslige. Mens lønnsveksten for vanlige lønnsmottakere anslås til 4,9 prosent i løpet av året, lover finansministeren at norske alderspensjonister vil få 4,8 prosent høyere pensjon i år. I første omgang kommer du ikke til å merke noen verdens ting. Men fra 1. mai øker pensjonen din med 3,06 % - ikke 4,8. Årsaken er at du allerede nyter godt av pensjonsjusteringene som ble foretatt på tampen av fjoråret.

Mistesatsene for uføretrygdede og personer som går på arbeidsavklaringspenger økes med 6.000 kroner fra 1. juli.

Strammere for enker

Pensjonister skal fortsatt ikke betale skatt av minstepensjon. På skattefronten er det derfor innført et spesielt skattefradrag for alderspensjoner og AFP, med et maksimalt fradrag på 32.825 kroner. Dette gjelder for pensjoner opp til 246.800 kroner.

Fradraget reduseres for pensjoner over denne summen, og faller helt bort når pensjonen når 567.660 kroner eller mer.

En av de mest bemerkelsesverdige endringene gjelder etterlattepensjonen. Den fryses 1. januar 2024, og vil heretter ikke bli oppregulert i de årlige pensjonsjusteringene. Dette ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men trer i kraft fra 2024.

Dette vil spesielt ramme kjøpekraften til enker, som utgjør en stor del av mottakerne.

Gjenlevendepensjonen blir omdannet til en omstillingsstønad som varer i tre år, eller fram til man blir 67 år.

Omstillingsstønaden er enklere enn gjenlevendepensjon, og man kan få inntil 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden per år, avhengig av avdødes trygdetid i Norge.

Barn som mister en eller begge foreldrene, kan få barnepensjon, som utvides fra fylte

18 år til 20 år, og satsene øker betydelig.

Kraftig kutt i kiropraktorstøtte

Fra 2024 vil refusjonsbeløpene for kiropraktorbehandling i Norge bli betydelig redusert. Dette betyr at kiropraktorer vil få mindre betalt fra folketrygden for sine tjenester. For fysioterapeuter økes derimot driftstilskudd og honorartakster fra juli 2023, noe som kan føre til bedre økonomiske forhold for disse behandlerne.

Disse endringene kan påvirke både tilgjengeligheten og prisen for pasienter som søker kiropraktor- og fysioterapitjenester.

Krympflasjon

Dette ble årets nyord i 2022. Men gjelder dessverre fortsatt – også for den norske kroneverdien. Samme pålydende, mindre innhold.

Tusenlappen du hadde da nyttårsrakettene gikk til værs for ett år siden, har krympet i løpet av året. Selv om inflasjonen i løpet av året har vært langt unna rekordnoteringen på nesten 14 prosent i 1980, ser det ut til at den for 2023 blir på 5,6 prosent for året som helhet. Det betyr at 1000-lappen du hadde for ett år siden, var mer enn en 50-lapp mindre verdt ved årets utgang.

Skal du utenlands, har tusenlappen din krympet ytterligere på grunn av lavere kronekurs. Nå får du 4 dollar og 7 euro mindre for tusenlappen enn du gjorde for ett år siden. Kanskje ikke så underlig at utenlandske turister nå strømmer til norske gourmetrestauranter og synes de får mye igjen for pengene …

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

12

a k t u e lt

Aktiviteter på biblioteket

Onsdag 10. januar kl. 13.00: Gamle gode Arendalshistorier

ARENDALSHISTORIER: Alf Martin Sandberg varter opp med gode gamle Arendalshistorier onsdag.

Alf Martin Sandberg liker å høre en god historie og også å fortelle en. I 30 år har han samlet på morsomme beretninger fra Arendalsdistriktet, og til byens 300 års jubileum ga han ut to bøker med til sammen 902 historier.

Historiene er sanne, de er lokalhistoriske og de har alle et morsomt poeng. Sandberg presenterer et utvalg morsomme glimt på biblioteket, og her er det lov å le!

Språkkafeen er støttet av Agder fylkeskommune – kultur.

Enkel servering.

Gratis, ingen påmelding.

Kafeen

Bøkene er illustrert av Hermund Storsæter fra Grimstad.

Torsdag 11. januar kl. 14.00: Språkkafe Språkkafeen er for deg som vil øve på å prate norsk med oss som leder treffene og andre deltagere på kafeen.

Tilbudet gjelder hver torsdag kl. 14.00 – 15.00 fra 11. januar til 13. juni, med unntak av i skolens ferier.

Tysdag 16. januar kl. 19.00 Richard Bærug: KAUKASUS. Fra Elbrus til Ararat.

80 vakre fotturer Kaukasus liknar på Alpane, men er høgare, villare, meir urørt og eksotisk. Truleg har ingen vesteuropear dei seinaste tiåra vandra meir til fots enn Richard Bærug i dette himmelsk vakre fjellområdet.

Frå storslagne fjelltoppar buktar svulmande isbrear seg ned mot irrgrønne dalar pryda av rhododendronskogar og ei overveldande blomsterprakt. Med eldgamle sledevegar og feiande flotte fjellstiar er Kaukasus eit draumeterreng for turgåarar.

Det er fortsatt eit eventyrland slik Hamsun skreiv for litt over hundre år sidan. Boka «KAUKASUS. Fra Elbrus til Ararat» gir oss 80 vakre vandringar til fots i den kaukasiske fjellheimen; både i Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Russland og Tyrkia.

Arr.: Austegdelaget, Folkeakademiet Arendal og Arendal bibliotek.

Førehandssal av billettar her og sal ved inngang viss ledige billettar.

Auditoriet – Inngang kr 100,-

Torsdag 18. januar kl. 19.30-20.00: Litterært pusterom kveldstid Vår leseleder leser høyt en utvalgt novelle og et dikt. Bli med på samtale om opplevelsene av teksten. Det er ingen forberedelse til samlingen, og ikke press til deltakelse i samtalen. Det man får igjen, er følelsen av

ro, fellesskap og utvikling av medfølelse til seg selv og andre.

Velkommen til en annen form for høytlesing på biblioteket!

Begrenset antall plasser. Reserver plass ved å bestille gratisbillett her Kaffe/te og noe søtt serveres.

Barneavdelingen

Arendals Tidende

Få full tilgang på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Bli abonnent i dag på: Arendalstidende.no

13

Arendals Tidende

14

fo lk KULDESJOKK:

Sibir kulden er her Hver vinter får vi en runde med Sibir kulde over landet vårt. Det blir store oppslag i landets aviser og nærmest en konkurranse om hvor kaldt det kan bli. ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Det er kaldt om dagen, også her nede på sørlandet, og vi kan takke Sibir for kulden vi opplever. Den kommer krypende nedover oss fra de kalde områdene nord øst i Russland. Dette er et fenomen som treffer oss omtrent hvert år i større eller mindre grad og det skyldes vindretningen som igjen styres av både høytrykk og lavtrykk. Det er mange som, enten med glimt i øyet eller i fullt alvor, mener at kulden beviser at påstandene om klimaendringer ikke er riktige, men alle målinger viser at 2023 var det varmeste året som vi har hatt helt siden man begynte med målinger.

Det at det er kaldt i Norge motbeviser ikke klimaendringer på noen som helst måte, dessverre.

Vi må regne med store svingninger i værtypen her til lands, både regn, kulde, varme og vind.

Rekord snøfall

Det har de siste dagene vært snøkaos og rekord mengder med snø i Agder og gatene i Arendal har blitt brukt som skiløyper.

Det har vært mange utfordringer for både helsepersonell, syke og ikke minst brøytemannskapene. Barna har får noen ekstra dager hjemme og har brukt de til å lage snøhuler og akebakker. Kulda kommer fra Sibir i noen korte perioder hit til Norge, men kan du forstille deg hvordan det er å leve i Sibir, der vinteren er ni måneder lang?

I Ojmjakon i det nordøstlige Sibir lever befolkningen med vinter i ni måneder og en gjennomsnittlig temperatur i januar på minus 51 grader! Dette er det kaldeste bebodde stedet i verden og i 1926 ble det observert minus 71,2 grader. Den offisielle kulderekorden er fra 6 februar 1933 med hele minus 67,7 grader. Det er kun

SIBIRKULDEN: Dete kan bli svært kald i hele landet når Sibirkulden kommer krypende.

Antarktis som har kaldere klima, der det ble målt minus 89,2 grader på Vostokstasjonen 21. juni 1983.

Her hjemme

Hvis du fryser her nede på sørlandet så bør du sende noen varme tanker nordover.

Den laveste temperaturen som er blitt målt i Norge i løpet av de siste 30 årene,

er nemlig rekorden på 51,2 grader, som ble målt i Karasjok, den 28. januar 1999. Dette er den eneste gangen det er målt under 50 minusgrader siden 1986. Likevel er heller ikke det den aller laveste temperaturen som er registrert i Norge. Den definitive kulderekorden må vi tilbake til slutten av 1800-tallet for å finne. Den 1. januar 1886 lå minimumstemperaturen i Karasjok på

minus 51,4 grader. Aldri senere har det vært kaldere.

Røros

På Røros i Sør-Trøndelag ble det 13. januar 1914 målt 50,6 minusgrader.Indre Østlandet og Indre Sør-Trøndelag kan også ha det svært kaldt. Også der er det avstanden fra havet som spiller inn, og at

Arendals Tidende

15

Rentene økte Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra oktober til november med 0,08 prosentpoeng til 5,54 prosent. Renta på utestående boliglån økte med 0,20 prosentpoeng til 5,56 prosent i november. (SSB)

igjen

I SIBIR: Folk som lever under ekstrem kulde tilpasser seg og ser ut til å klare seg bedre i kulden enn oss som ikke er vant til den. Det er allikevel mange som får frostskader i ansiktet og på hender og føtter.

Foto: Pixabay. com

1841. Det har ikke vært målt 30 kuldegrader i Oslo noen gang siden.

På sørlandet

Foto: Pixabay.com

det er høytliggende områder. Innlandets kulderekord de siste 30 årene, ble registrert i Engerdal i Hedmark, der det ble målt 47 kuldegrader den 10. januar 1987.

140 dager med kuldegrader

Vinteren 1965/66 var svært kald, og Karasjok hadde 140 dager på rad med bare kuldegrader, fra 11. november 1965

til 30. mars 1966.

Varer ofte ikke så lenge

Kuldeperiodene varer ofte ikke så lenge.

F.eks. er den lengste sammenhengende perioden med under minus 10 grader i Oslo, kun14 dager, og den rekorden er fra 1942. Kulderekorden for Oslo er 29,6 minusgrader, registrert den 21. januar

2. juledag i 2010 ble det målt minus 22,9 grader på Kjevik flyplass. Det er det kaldeste som frem til da hadde blitt målt i Kristiansand.

Det kaldeste stedet i Agder er Hovden, der det samme dag ble målt minus 33 grader.

Det ble forøvrig målt minus 30 grader på Hovden denne helgen.

Kulden som har reist lang for å kjøle oss ned blir ikke værende lenge denne gangen heller. Allerede til helgen er det meldt om varmegrader her på sørlandet.

Vinteren er neppe over for denne gang, og det er ikke uvanlig at vi får flere besøk av kulden fra Sibir.

Vi får fyre i peisen og vente på varmere dager, og de kommer etterhvert. Vi kan varme oss med en annen rekord, nemlig Norges varmeste sted, som er Nesbyen der det ble målt 35,6 plussgrader den 20 juni 1970.

Arendals Tidende

16

Mening Tidenes skogvern-dugnad MENING Regjeringen har bevilget rekordmye penger til skogvern, men listen over skoger som ligger klar for vern er kort. Derfor vil vi invitere landets skogeiere med på en storstilt skogvern-dugnad.

Skogvern er et som et kinderegg: Vi tar vare på mangfoldet i skogene, samtidig som skogeierne får svært godt betalt for skogen og turgåerne får fantastiske naturopplevelser. I tillegg sikrer vi naturens livsviktig karbonlagre, noe som blir helt avgjørende for å løse klimakrisen.

Men hvis vi skal få til dette, må noe gjøres. Ferske tall fra Klima- og miljødepartementet viser at kun 64 skoger ligger klare med tilrådning til vern fra Miljødirektoratet. Hittil i år er det kun tilbudt 65 kvadratkilometer med produktiv skog gjennom frivillig vern-ordningen.

Det er en nedgang på 77 prosent sammenlignet med hele 2020. Også i 2021 og 2022 var nedgangen betydelig.

Vi er glade for at det nå er bevilget mer penger til skogvern, men det hjelper lite med penger om det ikke er skoger å verne.

Derfor oppfordrer vi skogeierne til å bli med på en nasjonal vernedugnad for å sikre norsk skogsnatur for ettertiden.

Og det begynner å haste, for situasjonen er alvorlig. Det er svært lite gammelskog igjen, og mer enn 1300 av artene som lever i skogen er nå utrydningstruede, ifølge Artsdatabanken rødliste fra 2021. Årlig hogges det i gamle naturskoger som vi ikke har råd til å miste. Eksemplene er dessverre mange.

VERN AV SKOG: Skogvern-Ramsås gammelskog.

Samtidig går skogvernet sakte. Kun 3,9 prosent av den produktive skogen er vernet. Hvis dagens vernetempo fortsetter, vil det ta 30 år før Stortingets vedtatte mål om ti prosent skogvern er nådd. I FNs naturavtale, som ble vedtatt på toppmøtet i Montreal i 2022, er målet 30 prosent vern av representativ natur.

Det er her skogeierne kan komme inn og gjøre en stor forskjell ved å tilby verneverdig skog til frivillig vern. Dette er en meget god ordning hvor grunneierne får

2024 - et år for by og land MENING Verdiene og velferden i Norge skapes sammen. Sammen av ulike folk. Sammen av ulike landsdeler. Sammen av by og land.

Det er derfor Ap/Sp-regjeringen har by og land som vår prioritering for 2024.

Ap/Sp-regjeringen styrker i 2024 velferden over hele landet med blant annet billigere SFO og barnehage. Ferjesatsingen, halvering av flyprisene på kortbanenettets

FOT-ruter, en rekke konkrete distriktstiltak og områdesatsinger i byer er noen av våre andre prioriteringer. Våre satsinger for by og land gjøres samtidig med at grunnmuren, trygg økonomisk styring som bidrar til trygge jobber, består.

Høyres velferds- og distriktskutt Vår politikk står i skarp kontrast til opposisjonspartiene som også fremmet sine alternative budsjetter. Det viste hvor de vil kutte i velferden. Det er påfallende at Høyre ikke vil senke barnehageprisen eller ha satsing på gratis SFO. De vil

Foto: Tor Bjarne Christensen

full erstatning for skogen. Det er kun retten til å hogge som grunneierne gir fra seg, og denne erstattes på en måte som langt overstiger inntjeningsmulighetene ved drift. Ordningen er skattefri, og grunneier beholder retten til jakt, fiske og bruk av eksisterende hytter.

bransjen. Vi håper at de – og alle landets skogeiere – blir med på dugnaden. Vi kan fortsatt redde mangfoldet i den norske skognaturen. Det er ennå ikke for sent.

Vi spør oss også om denne ordningen er godt nok kjent, for vi opplever stadig at skogeiere mangler kunnskap om frivillig vern. Her har landbruks- og skogeierforeninger et ansvar til å informere

Gjermund Andersen Leder i Naturvernforbundets skogutvalg

kutte i fylkeskommunene som vil gi enten kollektiv-, vei- eller skolekutt. De kutter i tannhelsetilbudet til 21-24 åringer. De går spesifikt til verks for å fjerne viktige distriktssatsinger som lavere ferjepriser, distriktsutviklingsmidler, bygdevekstavtaler og bredbåndstilskudd.

attraktive, dempe befolkningsstrømmene fra land til by. Samtidig har vi målrettede satsinger for å hjelpe byene med å håndtere sine utfordringer.

Resultatene av Høyres politikk vil være å svekke barnehage-, SFO- og helsetilbudet for alle. I tillegg vil deres målrettede distriktskutt ramme samfunnskontrakten mellom by og land.

Samfunnskontrakten Ikke alle kan eller bør bo i Oslo. Da trengs aktiv politikk for å gjøre også distriktene

Truls Gulowsen Leder i Naturvernforbundet

Det er denne balansen som ikke finnes i Høyres budsjettforslag. Politikk for både by og land, sentrale strøk og distriktene, er en hovedsak for dagens Ap-ledede regjering. Verdiene skapes over hele landet og vi står sterkere sammen. Derfor vil vi fortsatt fra dagens regjering bygge videre på alliansen mellom by og land med både en aktiv distrikts- og bypolitikk.

Terje Sørvik, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

17

Ta vare på jobbene i byggenæringen MENING Den tyske regjeringen har inngått en “turbo-pakt” med byggenæringen for å få fart på boligbygging og infrastruktur.

Byggeprosesser og saksbehandling forenkles og det legges opp til økt grad av industrielt byggeri og prefabrikasjon.

Mens myndighetene i Tyskland inngår turbopakt, brukes byggenæringen her hjemme som salderingspost. Vi kan ikke akseptere at en hel næring ofres i kampen mot inflasjon og høye renter. Foreløpig er det er lite som tyder på vesentlig forbedring i markedet inn i det nye året. Mens mange har vært på julebord og fått julegave fra jobben, har ansatte i flere bedrifter innen bygg og byggevareproduksjon fått permitteringsvarsler eller mistet jobben.

Konkursene øker i byggenæringen.

Nedgangstider får store konsekvenser for arbeidstakere og bedrifter. Næringen står i fare for å miste verdifull kompetanse, bygget opp over år, og som det vil ta lang tid å få tilbake. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring med virksomhet i hele landet. Sagbruk på Innlandet, elementprodusent i Våle, vindusfabrikk i Dirdal, isolasjonsprodusent i Askim, entreprenør i Steinkjer osv. By og bygd – det er dette som er norsk byggenæring. Ringvirkningene av den kraftige oppbremsingen i markedet er store.

Markedssvikten i næringen rammer langt utover den enkelte ansatte og den enkelte bedrift. Byggenæringen utfører et av Norges viktigste samfunnsoppdrag og spiller en avgjørende nøkkelrolle for at vi skal nå klimamål og ha bolig til alle.

Samfunnet trenger skoler, eldreboliger,

boliger til flyktninger og studentboliger.

Vi trenger infrastruktur, veier og jernbane.

sammen med opprettholdelse av velferdssamfunnet og det å hindre store sosiale

Norge henter inspirasjon fra Tyskland og viser vilje til satsing både på grønn industri

Vi trenger et grønt industriløft og klimaomstilling. Vi trenger mer kraft som må bygges, og vi trenger tiltak for å spare på den kraften vi har gjennom energieffektivisering av bygg. Til alt dette trenger vi en byggenæring i drift.

Det er et dramatisk fall i bygging av nye boliger, opp mot det som er behovet.

Det advares om hvordan det vil slå ut på boligprisene om noen år. Når kommuner stanser investeringer i skoler og omsorgsbygg og bruker mindre på vedlikehold får det stor betydning. Dette henger også

forskjeller.

Treindustrien representerer produsenter av byggematerialer i tre, som er store leverandører av konstruksjonstrevirke, panel, kledning, listverk, limtre og byggeelementer til norsk byggenæring og eksport. Sidestrømmene fra produksjonen, som flis og bark, går til andre formål og blir til papp, papir, trebaserte plater, kjemikalier, bioplast, bioenergi og annet. Næringen er en av satsingsområdene i regjeringens grønne industriløft. Alt henger sammen med alt. Vi trenger nå at myndighetene i

og byggenæringen. Det er ikke sikkert alle tiltakene i Tyskland er egnet i Norge. Men vi trenger den samme styrken og viljen til satsing også her, der byggenæringen ikke brukes som salderingspost for å få orden på økonomien. Det vil være en god nyttårsgave inn i 2024.

x

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

Heidi Finstad Adm. direktør Treindustrien

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

18

kronikk

KRONIKK AV ARBEIDS- OG INKLUDERINGSMINISTER TONJE BRENNA (AP)

Foto: Ilja C. Hendel

En rettferdig pensjon for alle Regjeringen vil gi trygghet for pensjonen til folk, både i dag og i fremtiden. Derfor forslår vi konkrete grep for å gjøre pensjonssystemet vårt mer sosialt, mer økonomisk bærekraftig, og i stand til å stå seg over tid.

Nå står vi ved et skille. Frem til i dag, har vi stort sett blitt flere som er i arbeid.

Fremover vil det ikke være noen ekstra vekst i den delen av befolkningen som er under 67 år, men med en kraftig vekst i antall eldre. Det er veldig bra at vi lever lenger, men det krever også at vi tilpasser oss.

Grepene vi foreslår nå er nødvendig for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem, som kan stå seg over tid. Det er ingen sparereform, og inneholder tre hovedgrep: Økte aldersgrenser, bedre alderspensjon til uføre, og bedre regulering av minstesatsene.

Siden vi lever lenger, må vi jobbe litt lenger Med pensjonsreformen i 2011 innførte et bredt flertall på Stortinget levealdersjustering, blant annet for å bidra til at kommende generasjoner også får trygghet for sine pensjoner. Det innebærer at vi i takt med at vi lever lenger, må jobbe lenger for å få like god pensjon som eldre før oss.

Det betyr at aldersgrensene i pensjonssystemet justeres opp med om lag en måned

per år. For de som er født i 1974 betyr det for eksempel at aldersgrensen for de fleste økes fra 67 til 68 år. Også aldersgrensene for hvor lenge vi kan motta sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skal økes gradvis.

Uføre sikres en bedre alderspensjon Pensjonsreformen i 2011 trenger justeringer for å sikre mer rettferdig. Det er dette regjeringen nå følger opp. Vi vil sikre at de som av ulike årsaker ikke kan jobbe får en anstendig pensjon, og holder tritt med pensjonen til folk i jobb.

Derfor foreslår vi at uføres alderspensjon skjermes for om lag 2/3 av virkningen av levealdersjusteringen. I praksis betyr det at uføre fremover komme vesentlig bedre ut som alderspensjonister, enn med den opprinnelige pensjonsreformen.

Fremtidige minsteytelser reguleres med lønnsveksten Alle skal ha en pensjon å leve av. For at minsteytelsene i fremtiden skal opprettholde sin verdi sammenlignet med det generelle lønnsnivået i samfunnet, foreslår vi at minstesatsene framover skal reguleres med lønnsveksten.

Vil finne en løsning for «sliterne» sammen med partene Regjeringen mener det er viktig at ikke enkelte grupper kommer systematisk dårligere ut fordi de ikke klarer å stå lenger i arbeid. Helsetilstand og evne til å fortsette

x

i arbeid etter fylte 62 år varierer betydelig.

Derfor skal vi sette oss sammen med partene i arbeidslivet, både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, og se på ulike løsninger. Det viktigste er at folk skal ha trygghet inn i alderdommen, uansett helse og yrke.

jobber derfor for et arbeidsliv der flere kan delta og delta lenger. Lykkes vi med det vil også flere få høyere pensjon.

Et godt pensjonssystem handler både om trygghet for han som har bygget landet og trygghet for hun som skal vedlikeholde og videreutvikle det i fremtiden. Regjeringen

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

39 19

TS Sørlandsavisen

Til leie: Hjørnelokaler - Midt i Arendal Sentrum

Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.

1. Etasje: 2. Etasje: Felles:

Butikklokaler a 38 kvm med god profilering mot Arendals Havnegate og Pollen.

Flere stk kontorer a 8-21 kvm med alle fasiliteter og moderne standard.

Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.

Kontakt Tommy for visning og mer informasjon

Epost: tbj@sorlandsavisen.no - Tlf: 40 40 42 51 35

N 34-35 ok.indd 2

06.12.2023 13:22:53

Arendals Tidende

20

Mening Alle skal få psykisk hjelp når de trenger det MENING Stortinget har vedtatt opptrappingsplanen for psykisk helse som vil styrke feltet betydelig de neste ti årene. Arbeiderpartiet satser for alvor på den gode forebyggingen i hele landet. Fordi ved å jobbe for at færre blir syke, at flere får hjelp tidligere og at de med alvorlige og sammensatte lidelser får god, tilpasset og trygg helsehjelp, så gir vi det løftet til det psykiske helsearbeidet som trengs.

Arbeiderpartiet starter 2024 med en målretta, konkret og tydelig vei videre for arbeidet med psykisk helse. Dette følges opp med en opptrapping på 3 milliarder kroner de neste ti årene i varige styrking av feltet. Den tar utgangspunkt i hovedsak tre områder: 1.

Barn og unge står i fokus. Derfor satser vi for alvor på forebygging.

2.

Gode tjenester der folk bor vi skal bygge ut lavterskeltilbudene i kommunene.

3.

Sørge for bedre hjelp til de

alvorligst psykisk syke. Vi skal stoppe nedbygginga av sengeplasser i psykiatrien og vi skal fjerne gapet i levealder.

Vi setter oss klare mål for å lykkes med dette arbeidet. Jeg er stolt av opptrappingsplanen som ble vedtatt før jul og arbeidet som har blitt gjort. Nå skal vi sikre at tiltakene blir fulgt opp.

Vi ser en utvikling der stadig flere unge rapporterer at de sliter med sin psykiske helse. Det aller viktigste målet for helsepolitikken må være at vi sørger for at folk ikke blir syke. Derfor er forebyggende arbeid en helt sentral del av opptrappingsplanen. Vi skal fremme god psykisk helse på alle arenaer der folk lever livene sine, i barnehagen, skolen, i idretten og på den lokale kafeen. Og vi må spre kunnskap om hva som er god psykisk helse. Fordi det beste vernet mot psykisk uhelse er de gode fellesskapene.

Samtidig kan ikke alt forebygges. Vi skal legge til rette for at alle kommuner kan tilby lavterskeltilbud til sine innbyggere. Uansett hvor du bor skal du kunne komme som du er, uten henvisning, og få den hjelpen eller veiledningen du

trenger. Vi skal legge til rette for at innbyggere over hele landet får tilgang på gode lavterskeltilbud Sist, men ikke minst skal vi styrke hjelpen til de aller sykeste. Personer med langvarige og sammensatte lidelser skal oppleve et behandlingstilbud der de får den hjelpen de trenger, der de opplever trygghet og et tilbud som er tilpasset seg.

Derfor er vi så tydelige på at kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern skal økes.

Arbeiderpartiet vil ha et kraftfullt løft langs hele spekteret av tilbud innen psykisk helse.

Even A. Røed Talsperson for Arbeiderpartiet

psykisk

helse

for

FOTO: Arbeiderpartiet

Likestilling skapes – den vedtas ikke MENING Like før jul vedtok Stortinget at styrer i bedrifter av en viss størrelse, minimum skal bestå av 40 prosent av hvert kjønn.

Loven er inngripende, byråkratisk og feier utfordringen med lav kvinnerekruttering under teppet.

Fremfor å finne ut hvorfor kvinnedeltakelsen er lav, og hvordan den kan økes, velger man fra politisk hold å vedta kvinnelig deltakelse, gi seg selv et klapp på skulderen, og så tro at utfordringen med lav kvinnedeltakelse er løst.

Det blir for enkelt å tro at likestilling løses gjennom å slå med vedtaksklubben i Stortinget. Med den logikken kan man vedta forbud mot fattigdom i Stortinget og smile stolt over at nok et samfunnsproblem er løst. Den lave kvinneandelen kommer av noe, enten det er holdninger, rekruttering, kultur etc., og disse utfordringene fordufter ikke bare fordi man fatter et vedtak i Stortinget.

Kvinnerekrutteringen til næringslivet

har vært elendig over lang tid. Kun 20 prosent av styrevervene i landet er bekledd av kvinner. Det er for dårlig, og det har bedriftene et ansvar for, og samfunnet ellers. Da må vi sørge for at det er attraktivt for kvinner å engasjere seg i næringslivet, og vi må sørge for at næringslivet i større grad ønsker å rekruttere kvinner. Kravet regjeringen innfører, sørger for kvinnelig representasjon – ikke fordi bedriftene vil, men fordi de må.

Når det nye kravet om kjønnsbalanse trer i kraft, vil vi selvfølgelig se en drastisk øking i andelen kvinner i bedriftsstyrer.

Det er vel og bra. Men det er naivt å tro at dette skjer fordi at man over natta får en holdningsendring i næringslivet, eller at man har blitt flinkere til å løfte kvinner opp og frem. Det kommer av at man trenger kvinner i posisjoner for at lovkravet skal følges.

Hvor mange av kvinnene som er reelle deltakere i styrer, fordi man har interesse, kunnskap og kompetanse, og hvor mange av kvinnene som sitter i styrer fordi de vil hjelpe et familiemedlem med å oppnå lovkravet, vil vi aldri få vite.

Den utfordringen legger lovkravet lokk

på. Det er synd for både næringslivsutviklingen og for å vite hvordan ståa faktisk er i likestillingen.

Norske bedrifter har mer enn nok å stri med om dagen. Det siste bedriftseiere bør bruke tiden sin på er å dra på jakt etter folk med «riktig» kjønn til å sitte i styrene sine. Målet må være at vi sikrer økt kvinnedeltakelse gjennom å løfte opp kvinner, og gjennom å skape en kultur som tilrettelegger for kvinnelig deltakelse, fremfor at man plasserer

kvinner i styrer for å oppnå lovkravet.

Sivert Bjørnstad Stortingsrepresentant (FrP)

Arendals Tidende

21

Færre nordmenn på hotella Fleire utanlandske hotellovernattingar kompenserte for nedgang i nordmenns hotellovernattingar og dermed vart talet på overnattingar ved hotella omtrent uendra frå november 2022 til november 2023. (SSB)

Et trygt tilbud til barn som trenger fellesskapet mer enn andre MENING Også i Norge sliter alt for mange barn.

Noen mer enn andre. De barna som må bo utenfor hjemmet, ikke bare trenger, men er helt avhengig av at samfunnet stiller opp. Som samfunn må vi derfor legge til rette for at kloke, kunnskapsrike og trygge mennesker velger å ha sin jobb i barnevernet.

Det å gi nødvendig og riktig hjelp, det å sørge for barns beste er noe av det vanskeligste en kan ha som oppgave i vårt samfunn. Samtidig er det slik at mediene sjelden eller aldri – naturlig nok - forteller om barnevernets «solskinnshistorier».

Heldigvis vet vi at det er mange av dem.

Som samfunn kan vi bare bli bedre på å utvikle gode oppvekstmiljøer, å sørge for at barn får tidlig hjelp når det trengs, å sørge for at flere vil ta på seg rollen som fosterhjem, og å utvikle gode tilbud i institusjoner, når det må til. De langt fleste tiltaka dreier seg om hjelpetiltak, og de færreste er tvangstiltak.

I året som kommer vil det bli tatt flere nye steg i arbeidet, for å forsikre oss om at vi stadig utvikler et bedre tilbud til de barna som trenger det mest, og at vi har et rettssikkert barnevern. Et flertall på stortinget sluttet seg nå til betydelig økte bevilgninger for neste år. Det er klokt, for det koster både menneskelig og økonomisk å ikke lykkes med vern av barn.

Det jobbes nå med forbedringer og en «kvalitetsreform». Kloke fagfolk har bidratt med sin kunnskap, slik at vi nå har fått et solid grunnlag. Ansatte må få faglig påfyll, fosterforeldres situasjon skal forbedres, og institusjonstilbudet trenger omorganisering og tilpasning til barns beste. Slik skal vi også sikre at barn utsettes for færre flyttinger. Også helsetilbudet skal forbedres, og innsatsen rundt de sårbare barn og unge i skolen.

Utfordringer og mangler til tross, er vi opptatt av å forsikre både barn, unge, familier som sliter ekstra, og ikke minst ansatte i barnevernet om at det også i 2024 skal tas nye grep for et bedre barnevern.

Og, at vi trenger erfaringene de har i den jobben som skal gjøres. Sammen

vil vi jobbe for et godt barnevern, og et barnevern som også inngir tillit og trygghet.

Mona Nilsen (Ap) og Margrethe Haarr (Sp) Stortingsrepresentanter

Urolige tider krever mer fellesskap MENING Denne veka kom meldinga om at Maren Lundby har valt å gi seg i hoppbakken. Ho vil for alltid stå som ei uredd føregangskvinne, og representant for norsk idrett, som til dei grader har gjort Noreg stolt. Ho kjempa likestillingskampen, då ho nekta å godta avslaget på å vera prøvehoppar i Viker-sund. Og, ho var den første som vann gull i stor bakke for kvinner under VM i Oberstdorf i 2021. For ei dame.

Rundt om i landet vårt finst det mange barn og unge som kan tenkje seg å bli den nye Maren Lund-by, eller som berre vil vere ein del av det fellesskapet idretten og frivilligheita tilbyr. Vi veit kva det betyr for kvart og eit barn å høyre til eit slikt miljø, me veit kva det betyr for kvar enkelt og eit lokal-samfunn. Det at ein kan delta som aktiv, som frivillig, som trenar, men og som tilskodar i eit fel-lesskap.

Alt

for

mange

opplev

no

ein

familieøkonomi som ikkje strekk til for aktivitetar. Til det har me tre svar. Vi har vedtatt eit omfordelande budsjett, der dei som har mest også bidreg mest. Vi styrkar organisasjonane sine eigne moglegheiter til å inkludere fleire. Ei særskild ordning med vel 200 mill. kroner, der idrettskrinsane bidreg til å dekke kostnadane, til dei klubbane som har utfordringar med mange som ikkje kan betale.

Full momskompensasjon med ei styrking på om lag 690 mill. kroner, og utvikling av ein eigen hand-lingsplan mot idrettsfattigdom høyrer også med i satsinga.

Dei fleste frivillige tek seg nok ein velfortent juleferie. Men mange stader samlar frivillige folk også i jula. Folk som anten treng eit fellesskap saman med andre, eller som ikkje av ulike grunnar har råd til den feiringa det store fleirtalet har.

I Noreg har vi tradisjon for at mange deltek og bidreg i frivilligheita. Som fellesskap må vi bidra til å leggja til rette for

at me også i framtida skal ha frivilligheita som eit viktig kjenneteikn ved samfun-net vårt.

I ei tid der mykje blir dyrare og usikkerheita større betyr det noko at Arbeiderpartiet styrer. Ekstra-ordinært i år, har vi løyvd 225 millionar kroner til idretten for at dei gjennom idrettskrinsane kan halde terskelen for å delta låg. Dette året har dreidd seg mykje om å leggja til rette, slik at barn og unge skal vite at kvar og ein er viktige i samfunnet, og at dei blir gitt trua på framtida. Åse Kristin Ask Bakke Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

22

fo lk HELSE:

En skikkelig kalddusj Det lille kuldesjokket du får når du vrir dusjen fra varmt til kaldt, kan være bra for deg.

KJERSTI BLEHR LÅNKAN NTB I forlengelsen av trenden med isbading har også mange fått øynene opp for positive helseeffekter av å dusje i kaldt vann.

Sterkere immunforsvar, bedre mental helse, økt blodsirkulasjon, redusert inflammasjon og friskere hud og hår er noen av fordelene ulike medier refererer til. Øystein Wiggen er seniorforsker ved Sintef og kuldeekspert. Han forklarer de potensielt positive helseeffektene av en kald dusj med at kroppen får et lite kuldesjokk.

– Kuldesjokket fører til store endringer i blodstrømmen ved at blodårene, særlig i huden og etter hvert i ekstremitetene, trekker seg sammen. Hvis du setter på nok kaldtvann hurtig nok, kan du begynne å gispe etter luft. Kulden gir en akutt stressrespons, som også frigjør stresshormoner.

Det kommer stadig mer bevis på at et kontrollert kuldesjokk kan gi positive helseeffekter, sier han.

Kald ytterst

KALDDUSJ: Minst 30 sekunder i kaldt vann på slutten av dusjingen har vist seg å redusere selvrapportert sykefravær. Foto: Shutterstock / NTB

Å bli ordentlig nedkjølt via en kald dusj vil ta lang tid.

Og det er sjokket, ikke temperaturen, som er vesentlig.

– Det er hovedsakelig kuldesensorene i huden som fyrer løs og sier at nå er du i ferd med å bli kald, sier Wiggen.

Inflammasjon og restitusjon

Sjokket kroppen din får når du står i en varm og behagelig dusj og skrur om til kaldt, er ikke så ulikt sjokket ved å hoppe i et kaldt bad. Litt som når man isbader, kan hjerteproblematikk i visse tilfeller være en risiko, i og med at kuldesjokket innebærer en vesentlig endring i blodtrykket når blodårene lukker seg. Men risikoen for å drukne i den forbindelse er naturlig nok lavere i dusjen.

Temperaturen på vannet bør være under 20 grader, anslår Wiggen. Lengden på den kalde dusjen er ikke så viktig, så lenge det er over 30 sekunder.

– Forskning har vist at kuldesjokket er maksimalt ved en vanntemperatur på 15 grader eller lavere, så det må ikke være isbading for at man skal få kuldesjokk.

Han påpeker at forskningen er helt i startfasen når det gjelder helseeffekter av kalde bad og kalde dusjer. Likevel er det interessant at man har funnet mulige positive helseeffekter i form av mindre inflammasjon og raskere restitusjon i forbindelse med idrett, synes han.

– Men det kan være du må stå fryktelig lenge i en kald dusj for å få noen effekt på muskulatur.

Skiftene mellom isvann og badstu har dessuten vist seg å gi de samme hormonresponsene som du kan få etter en treningsøkt.

– Man kan oppnå den samme godfølelsen på begge måter, selv om badstue og isbad ikke kan erstatte en god treningsøkt når det gjelder treningseffekten.

Det er viktig å presisere at det meste av forskningen så langt er gjort på isbading,

og ikke kalde dusjer. Så noe av responsen vil mest sannsynlig være litt mildere med dusj.

Brunt fett

Mye av interessen for kuldeeksponering handler også om hvordan man kan aktivere det såkalte brune fettet i kroppen.

– Det brune fettet forbrenner energi og lager varme uten å gjøre noe annet. Å få aktivert det kan ha en interessant effekt inn mot en del livsstilssykdommer. Så langt er det i hovedsak kulde, som snøbad eller isvann, som klarer å aktivere dette optimalt.

Det finnes for øvrig mye forskning på hvor farlig kulde kan være.

– Derfor er det veldig interessant at man også kan bruke kuldeeksponering som helsebringende effekt, avslutter Wiggen.

EKSPERT PÅ KULDE: Øystein Wiggen, seniorforsker ved Sintef. Foto: Sintef

Arendals Tidende

23

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Dette sier forskningen Selv om det finnes en del dokumentasjon på at kalde bad har positive helseeffekter, og særlig på treningsrestitusjon, finnes det svært få studier på effekten av kalde dusjer per se.

Studien det hyppigst refereres til, ble publisert i 2016 i Nederland. 3000 normalt friske nederlendere mellom 18 og 65 år deltok. På slutten av sin vanlige dusjing skulle de gå over til så kaldt vann som mulig. Den første gruppen skulle da dusje 30 sekunder i kaldt vann, den andre i 60 sekunder og den tredje i 90 sekunder, mens kontrollgruppen dusjet som de pleide.

Dette skulle de gjøre i 30 dager.

Resultatene viste at de som dusjet i kaldt vann, hadde 30 prosent færre sykedager enn kontrollgruppen. Lengden på kalddusjene spilte ingen rolle. Imidlertid var det ingen forskjell i hvor mange dager deltakerne følte seg syke. Forskerne foreslår at det kan være fordi deltakerne i studien hadde fått en forventning om at de skulle være friskere når de dusjet i kaldt vann, og dermed likevel valgte å gå på jobb.

ISBAD: Det meste av forskningen på kuldeeksponering er gjort på kalde bad. Foto: sportoakimirka / Shutterstock / NTB

En annen studie fra Thailand i 2019 undersøkte effektene av kalde dusjer på hjerterytme, kjernetemperatur, spyttkortisol og termisk komfortfølelse – opplevelsen av om temperaturen er behagelig eller ei – etter trening i varmen.

Resultatene viste at 15 minutters dusjing i vann som holdt 15 grader fremmet

opplevelsen av en behagelig temperatur og senket hjertefrekvensen raskere. Forskerne anbefaler derfor kalde dusjer for å redusere belastningen på hjerte- og karsystemet etter trening i varme omgivelser. De kalde dusjene reduserte imidlertid ikke kjernetemperatur eller nivåene av kortisol nevneverdig.

Kilder: «Effect of Cold Shower on Recovery From High-Intensity Cycling in the Heat», Journal of Strength and Conditioning Research (2019)

«The Effect of Cold Showering on Health and Work: A Randomized Controlled Trial», Plos One (2016)

Arendals Tidende

24

bo lig

Så langt rekker pengene Nå kan du få litt mer bolig for pengene. Vi har sjekket hvor langt henholdsvis fem og ti millioner kroner rekker rundt omkring i landet.

KJERSTI BLEHR LÅNKAN / NTB

Gjennomsnittsprisen på solgte boliger i Norge er nå i underkant av fem millioner kroner, nærmere bestemt 4.319.514 kroner, viser tall fra Eiendom Norge. Men hva får du egentlig for den summen rundt omkring i landet? Og hva får du for det dobbelte? Vi har sjekket for deg, med fokus på de større byene med omegn.

Tid for gode kjøp

Hvis du er på utkikk etter en enebolig til rundt fem millioner kroner i Tromsøområdet , må du ta til takke med et renoveringsobjekt, forteller Kristina Aagaard Johansen, eiendomsmegler i EIE eiendomsmegling Tromsø.

TROMSØ-MEGLER: Kristina Aagaard Johansen merker et tråere marked i Tromsø.

Foto: EIE eiendomsmegling

– Alternativt kan du få et rekkehus med god standard eller en leilighet med to eller tre soverom, sier hun.

Hvis du har ti millioner å bla opp, er nyere villaer og funkishus innenfor rekkevidde.

– Eventuelt kan man få større og romsligere leiligheter, gjerne med god beliggenhet og utsikt, sier Aagard.

Hun merker godt at boligmarkedet er tråere enn vanlig, og mener mange kan få mer for pengene i et slikt marked: – Ja, det er gode muligheter. Det er spesielt på dyre boliger man kan gjøre best kjøp i dag, sier hun, og påpeker at hvis en lavt priset og en høyt priset bolig faller like mye i prosent, vil kroneverdien på den høyest prisede boligen være større.

TRONDHEIM, FEM MILLIONER: Dette rekkehuset med fire soverom ble nylig solgt for fem millioner på Utleir, Trondheim.

Foto: H5 foto v/ Jens Martin Nervik

Fint for førstegangskjøpere

Lenger sør i landet, i Trondheim , sank boligprisene med 1,4 prosent i november.

Hittil i år har boligprisene i Trondheim sunket med 0,5 prosent, og i november ble det solgt 13,8 prosent færre boliger enn i samme måned i 2022, viser tall fra Eiendom Norge.

For fem millioner i Trondheim kan man få råd til et rekkehus med litt oppussing, eller større leiligheter på to til fire soverom, avhengig av hvor i byen man ønsker å bo, forteller eiendomsmegler Håvard Malm i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge. Hvis man har ti millioner, kan man få enebolig eller strøkne, store leiligheter og store halvparter av tomannsboliger med god standard. Oppussingsbehovet kan variere.

– Man får mer for pengene nå, i form av at man oftere kan få en bolig under den

prisantydningen som er oppgitt. Selgere er oftere villige til å fire litt på pris for å komme seg videre i sin kjøp- og salgsprosess, sier Malm.

Mer for pengene

Også i Bergen får man mer for pengene nå enn for et år siden, forteller eiendomsmegler Are Fotland i Nordvik.

– Renten har gjort at folk er mer på vent enn tidligere, noe som igjen har ført til færre kjøpere i markedet i «seks millioner pluss»-klassen. Under covid var dette segmentet større, ettersom flere fikk høyere lån. Jo høyere verdi på boligen, desto større har verdiendringen vært, sier han.

Som i de andre storbyene er lokal beliggenhet også vesentlig for prisen i Bergen kommune, og også innad i de ulike bydelene er det store prisforskjeller.

– Markedet synes å være desidert best i to-tre millioner-klassen, mest sannsynlig på grunn av lavere månedlige rentekostnader. I sentrumsnære områder blir det for eksempel vanskelig å få en enebolig med dobbeltgarasje til fem millioner, sier Fotland.

Han ser likevel ingen grunn til å tro at 2024 vil bli et dårlig salgsår.

– Markedet er inne i en korreksjon, og høsten har vært preget av dette. Likevel vil det nok ikke komme en stor nedgang på sikt, og vi er positive til 2024.

Høyest og lavest snittpris

I Oslo ser Eivind Braastad, daglig leder i Aktiv Eiendomsmegling Østensjø/ Lambertseter, også muligheter for at boligkjøpere kan få litt mer for pengene.

– Det er utvilsomt mulighet for å gjøre

Arendals Tidende

25

e

KRISTIANSAND, TI MILLIONER: Denne leiligheten med sjøutsikt i Kristiansand koster cirka ti millioner kroner.

Foto: Thomas Heimdal

og eiendomsmegler i Privatmegleren Kristiansand.

– Skal man kjøpe en bolig med tilgang til sjøen, eller i umiddelbar nærhet, i de mest attraktive områdene, må man ut med både 10 og 20 millioner, og høyere, sier han.

Motstrøms

en del gode kjøp om dagen. Spesielt for førstegangskjøpere, sier han.

Men også for folk som kjøper seg opp i samme marked, kan det være penger å spare. De må være forberedt på å ta en rabatt på det de selger, men får også en rabatt på det de kjøper.

– Hvis man tar man en rabatt på fem prosent, så utgjør jo det vesentlig mer på en bolig til ti millioner enn på en bolig til fem millioner, påpeker han.

Oslo har landets høyeste gjennomsnittspris på bolig, med 6.395.757 kroner.

I Kristiansand var snittboligprisen i siste statistikk fra Eiendom Norge på 3.788.617 kroner, lavest av alle storbyene i Norge.

Sørlandet

I Kristiansand og omegn kan man få det meste av boliger innenfor både fem og ti millioner, ut fra hvilken bydel man ønsker, forteller Gustav Sædberg, partner

SØRLANDET: Eiendomsmegler og partner Gustav Sædberg i Privatmegleren Kristiansand.

Foto: Privat

Både Kristiansand og Stavanger opplevde prisoppgang fra oktober til november, og er regionene som har sett den største sesongjusterte prisveksten det siste året. Til tross for et trått boligmarked i det meste av Norge, er stemningen langt fra trist på meglerkontoret til Ronny Skjøtskift, daglig leder i Aktiv Eiendomsmegling Jæren.

– I vårt område er det faktisk akkurat motsatt! Det er rekordfå boliger for salg, forteller Skjøtskift.

I Stavanger med omegn har boligprisene økt med åtte prosent hittil i år, og gjennomsnittlig salgstid er kun 30 dager, viser tall fra Eiendom Norge. Det er den raskeste salgstiden i hele landet.

– Rogaland har nest høyest snittinntekt i landet, bare slått av Oslo. Likevel er boligprisene i vårt område under halvparten av nivået i Oslo. Du får vesentlig mer for pengene her enn i andre storbyområder, sier Skjøtskift.

Gjennomsnittspriser på bolig Oslo: 6.395.757

Prisendring siden årsskiftet

Bergen: 3.986.105

Dette er endringene fra januar 2023 til og med november 2023:

Trondheim: 4.347.027

Oslo: + 1,9 prosent

Stavanger m/omegn: 4.495.436

Bergen: +1,7 prosent

Tromsø: 4.451.710

Trondheim: – 0,5 prosent

Kristiansand: 3.788.617

Stavanger m/omegn: + 8 prosent

Kilde: Eiendom Norges boligprisstatistikk fra november 2023

Tromsø: -2,1 prosent Kristiansand: +7,9 prosent Kilde:

Eiendom Norges boligprisstatistikk fra november 2023

Sterkest og svakest i landet

Den sterkeste prisutviklingen så langt i 2023 har Stavanger m/omegn og Kristiansand, med en oppgang på henholdsvis 8 og 7,9 prosent. Svakest prisutvikling så langt i år har Bodø m/ Fauske med minus 2,3 prosent.

Det tok i gjennomsnitt 49 dager å selge en bolig i november, sammenlignet med 41 dager i oktober. Kortest salgstid hadde Stavanger m/omegn med 30 dager. Lengst salgstid hadde Hamar m/Stange med 96 dager. Gjennomsnittlig salgstid i Bergen sist måned var 36 dager, og i Trondheim

Arendals Tidende

26

KULTURKALENDEREN Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

Erik Follestad & Jon Martin Henriksen 12. Januar kl.19.00 Erik Follestad og Jon Martin Henriksen kommer til Arendal for å gi oss det beste feelgood showet fullstappet med live stunts, «Ikke lov å le», «Hvordan har du det, mann?» og masse latterlig gøy (og muligens pinlig...) underholdning for å sette standarden for 2024.

Jon Martin Henriksen er en nysgjerrig og morsom programleder for VGTV sin suksess Spårtsklubben sammen med Mads Hansen, Ida Fladen og Erik Follestad Johansen. Erik Follestad er en norsk tømrer, tidligere ishockeyspiller og landslagsspiller.

Det er bare å begynne å glede seg!

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

27

KULTURKALENDEREN NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Vinterspill

Nyttårskonserten

Russlands krig mot Ukraina

Eivind aarset Quartet

13. Januar kl.13.00

16. Januar kl.19.00

14. Januar kl.19.00

18. Januar kl.20.00

Granerevyen 19-20. Januar

wByen vi alle elsker har vært gjennom en 300 års feiring, det har vært dekket langbord, skuter har kommet og reist, og selve landsfesten for politikere, valgkampen, er ferdig. Alt ligger til rette for en solid blåmandag.

Slikt blir det revy av!

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

28

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 02 2024 KAN RAPPORTER VÆRE

KV.NAVN

ABONNENTEN

DRETT

EN LOWE

GJENKLANG

VARME

SPRÅKOPPLÆRING

NORGES STATSBANER

FATET FLOKK OFRE

STAT

VÅPEN (flert.)

I ORDEN

TONE

MORENEN

POLITISK LIKEVEKT

BLODMANGEL

GUD

DANSK NAVN

FUGL

= NORGE

PROTEST

KV.NAVN

PERIODE ORIENTEN DE GJELDER I TEKST

LUKSURIØS

MERKE

RUSMIDDEL

DUSJ

TREKK

INTERJ.

FORBUDT

PÅ INNSIDEN AV

STILLHETEN FATTIG FUGE

DYR

VOKSE

UTROP

KORTE

DRIKK

HJØRNE

GATE

TØRR KV.NAVN

PRON.

ROTERE VIFTER

DRIVSTOFF

KORS FREMDELES

KONKURRANSE

RAK

ATOM MUSIKKPROSJEKT

LEDER

ALENE

TANKENE

NEVNTE

FRYSE

BIB.KVINNE

SAGNKONGE

KV.NAVN

NORSK STANDARD

DRIKK

EDELSTEN

BORTOVER

RETNING

BRØD ANSE

FUGL

?? OG OFF ??? PÅ GRENSEN

ODDE FRUKTEN (flert.)

SEIG VÆSKE ATAL

MALER

BRUKE HEST

KLAGE

KLINE

DILLE

GENIER

MISERE

NATRIUM

RISET

FERSK

OPPFINNER = PERU

DYR

AMBOLT FLIRE

TIDL. KOMMUNE

KV.NAVN

= ØSTERRIKE

SØLE

APPARAT

FOTTØY

GREI KJELKE

SPISE

VOKSE

PREST

SNØRE KOMPONIST LEKER TILSTREKKELIG

ART.

UJEVN

REKKE

KONJ.

ARTISTEN

VINDU

INNTEKTSKILDEN

LIDELSE (fork.)

DYREUNGE

TEAM

ARTE

SKOLEFAG

SKRATT

DRIVSTOFF OPPHØYER

LITT

NEGLEN

GUDINNE

SYREDSKAP

RARE

TAUS

SYRE

DYRENE

DUO

EN WINEHOUSE

3,14

LYSE OPP

DOKTOR

RIKTIG

AVGI LO

MANNSNAVN

KLOK

KILDE

FORFEDRENE

SJARM

INSTRUMENT

ANTAS

FORRETNINGEN

DRIKK

SMERTE

GLI!

IRLAND

POLITIKER (død)

GOD S B Å T E N E TA L E L AVAD E L AS E T E SÆL H E N T RUG E OV E R T RO LÆR E T I D T R E N E V E

Løsningene finner du på side 30

LØP

FARGELØS

REKKE

Vannrett: 1. Godsbåt 8. Enetale 9. Lavadel 10. Asete 11. Sæl 13. Hen 14. Truge 16. Overtro 19. Læretid 20. Treneve Loddrett: 1. Gel 2. Ona 3. Devaluere 4. Stas 5. Badehette 6. Ålete 7. Telen 11. Stolt 12. Ærvær 15. Gren 17. Riv 18. Ode

LØSNING Dagens kryssord 1. Hårmiddel 2. Norsk øygruppe 3. Nedskrive 4. Prakt 5. Beskyttelse 6. Kan hest være 7. Stivfrossen 11. Kry 12. Hekkeplass 15. Avdeling 17. Mislykket forsøk 18. Dikt

6 4

8

7

5

7 4 1 9 6 3 29 4 9 3 8 1 8 9 1 4 7 2 5 3 6 2 49 4

7 5 3 6 8 4 2 9 1

6 3 8 4 2 1 9 5 7

4 2 9 5 7 8 3 1 6

5 7 1 3 6 9 8 4 2

3 4 2 8 1 6 5 7 9

9 6 7 2 4 5 1 3 8

3

2

1 8 4 9 5 2 7 6 3

SUDOKU

2 9 6 1 3 7 4 8 5

Arendals Tidende

1

4

8 1 5 7 9 3 6 2 4

LETT

Side: 1/6 Side: 1/6

1 9 8 2 6 4 5 7 3

1

2

DAGENS 3 4KRYSSORD 5 6

7

81

2

6

7

17

18

17

18

MIDDELS

MandagKRYSSORD 8. januar DAGENS

3

4

5

7

98

9

2 4

10

11

12

11 14

12

10

14 16

7 8 16 2 19 19 20 7 4 20 1 Vannrett

1.Vannrett Fartøy 8.1.Monolog Fartøy 9.8.Samfunnsklasse Monolog 9. Samfunnsklasse 10.

Urolig 10.Lykkelig Urolig 11.

11.Av Lykkelig 13. gårde 13.Snøsko Av gårde 14.

14.Superstisjon Snøsko 16.

16.Svenneår Superstisjon 19.

19.Klodrian Svenneår 20.

20. Klodrian 6 1 9 8 2 4 7 5 3

4 7 5 3 6 1 8 9 2

NÅDELØS

2 5 4 7 9 6 3 1 8

5 4 2 6 7 9 8 3 1

3 8 7 5 1 2 6 4 9

9 1 6 4 8 3 7 5 2

1 9 8 2 6 4 5 7 3

7 6 5 8 3 1 9 2 4

4 2 3 9 5 7 1 8 6

9 6 3 1 5 2 4 8 7

1 5 7 4 8 6 3 2 9

8 4 2 7 9 3 6 1 5

3 8 6 2 4 5 9 7 1

2 9 6 1 3 7 4 8 5

5 27 6 9 32 1 4 81 9 6 59 8 1 73 2 7 98 4 2 15 7 3 64 5 8 46 3

4 7 5 3 6 1 8 9 2

NÅDELØS

1 8 4 9 5 2 7 6 3

7 5 3 6 8 4 2 9 1

6 3 8 4 2 1 9 5 7

4 2 9 5 7 8 3 1 6

5 7 1 3 6 9 8 4 2

3 4 2 8 1 6 5 7 9

LETT

MIDDELS

3

2 3 8 5 7 9 1 6 4

7 84 6 6 32 7 5 93 1 8 19 3 3 25 4 1 57 8 9 41 2 2 68 9 4 76 5

NÅDELØS NÅDELØS 4 84 3 78 7 6 3 7 63 3 9 3 9 5 8 5 8 2 9 6 5 96 45 1 1 7 8 6 2 6 1 7 41 2 17 4 2 74

UKE 02 – 2024 Minikryssord: UKE 028.–januar 2024 Mandag

VANSKELIG

9 1 6 4 8 3 7 5 2

9 6 3 1 5 2 4 8 7

1 5 7 4 8 6 3 2 9

8 4 2 7 9 3 6 1 5

3 8 6 2 4 5 9 7 1

5 9 4 6 1 7 2 3 8

7 2 1 9 3 8 5 4 6

9 28 1 6 91 8 7 65 4 2 17 9 4 39 5 5 73 2 1 46 7 3 82 6 8 54 3

7 5 3 6 8 4 2 9 1

6 3 8 4 2 1 9 5 7

4 2 9 5 7 8 3 1 6

5 7 1 3 6 9 8 4 2

3 4 2 8 1 6 5 7 9

9 6 7 2 4 5 1 3 8

8 1 5 7 9 3 6 2 4

LETT

VANSKELIG VANSKELIG 2 6 6 2 5 6 76 87 5 8 4 2 8 4 8 2 5 6 6 1 51 9 5 35 93 3 7 4 3 47 5 1 5 4 1 4 7 8 9 8 19 71 7 4 4 7

8

3 8 7 5 1 2 6 4 9

2 4

5 4 2 6 7 9 8 3 1

7 9

2 5 4 7 9 6 3 1 8

1

6 7 1 3 4 8 2 9 5

3

8 3 9 1 2 5 4 6 7

6

1 5 2 3 8 4 9 7 6

4

3 4 7 6 9 2 1 5 8

8

3 4 58 3 17

6 7 5 8 3 8 4 2 2 1 5 6 6 5 5 3 9 3 7 4 9 5 1 4 1 7 8 9 1 7 4 7 4

6 8 9 7 1 5 2 3 4

1 5 7

6 8

8 3 6 9 2 7 4 1 5

4

2

1

5 2 1 4 3 8 7 6 9

9

9 7 4 5 6 1 8 2 3

94 2 1 51 7 4 39 13 8 1 24 6 42

2 1 5 8 4 6 3 9 7

7 4 8 5

7 62 4 7 6 9 2 4 4 1 4 6 84 6 4 5 5 4 17 94 61 94 3 8 9 9 8 1 49 7 5 63 2 9 3

VANSKELIG

MIDDELS MIDDELS 6 6 1 5 3 5 3 9 1 29 1 82 6 4 26 2 9 72 89 67 6 9 36 9 4 3 4 73 9 7 8 8 4

13 15 15

7 9 8 2 5 3 6 4 1

2 9

LETT

4 6 3 1 7 9 5 8 2

LETT

13

Loddrett 1.

Hårmiddel Loddrett

2.

Norsk øygruppe 1. Hårmiddel 3.

Nedskrive 2. Norsk øygruppe 3. Nedskrive 4.

Prakt 4. Prakt 5.

Beskyttelse 5. Beskyttelse 6.

Kan hest være 6. Kan hest være 7.

Stivfrossen 7. Stivfrossen 11.

Kry 11. Kry 12.

Hekkeplass 12. Hekkeplass 15.

Avdeling 15. Avdeling 17.

Mislykket forsøk 17. Mislykket forsøk 18. Dikt 18. Dikt

Vannrett: Vannrett: 1.1.Fartøy Samfunnsklasse Fartøy8.

8.Monolog Monolog 9.

9. Samfunnsklasse 10.

Urolig 11.

Lykkelig 13.

Av gårde gårde 10. Urolig 11. Lykkelig 13. Av 14.

14.Snøsko Snøsko16.

16. Superstisjon Superstisjon 19.

Svenneår 19. Svenneår 20.

20. Klodrian Klodrian Loddrett: Loddrett: 1.1.Hårmiddel øygruppe Hårmiddel 2.

2. Norsk Norsk øygruppe

4 6 3 1 7 9 5 8 2

7 9 8 2 5 3 6 4 1

2 1 5 8 4 6 3 9 7

9 7 4 5 6 1 8 2 3

VANSKELIG

5 2 1 4 3 8 7 6 9

8 3 6 9 2 7 4 1 5

6 8 9 7 1 5 2 3 4

3 41 7 4 65 9 7 32 8 6 13 2 9 78 5 2 94 3 1 59 6 5 87 4 8 26 1

2 1 5 8 4 6 3 9 7

9 7 4 5 6 1 8 2 3

VANSKELIG

5 2 1 4 3 8 7 6 9

8 3 6 9 2 7 4 1 5

6 8 9 7 1 5 2 3 4

3 4 7 6 9 2 1 5 8

1 5 2 3 8 4 9 7 6

6 7 1 3 4 8 2 9 5

5 4 2 6 7 9 8 3 1

2 5 4 7 9 6 3 1 8

3 8 7 5 1 2 6 4 9

9 1 6 4 8 3 7 5 2

MIDDELS

5 2

1 9 8 2 6 4 5 7 3

4 2 3 9 5 7 1 8 6

7 6 5 8 3 1 9 2 4

6 3 9 7 4 1 7 2 4 4

8 7 4 1 9

4 8 3 7 6 9 3 NÅDEL 5 8 6 5 9 3 1 69 5 18 4 2 7

4

7 8 6 2 1 7 4 1

4 6 3 1 7 9 5 8 2

7 9 8 2 5 3 6 4 1

2 1 5 8 4 6 3 9 7

9 7 4 5 6 1 8 2 3

5 2 1 4 3 8 7 6 9

8 3 6 9 2 7 4 1 5

6 8 9 7 1 5 2 3 4

3 4 7 6 9 2 1 5 8

1 5 2 3 8 4 9 7 6

2 9 6 1 3 7 4 8 5

1 8 4 9 5 2 7 6 3

7 5 3 6 8 4 2 9 1

6 3 8 4 2 1 9 5 7

4 2 9 5 7 8 3 1 6

5 7 1 3 6 9 8 4 2

4 6 3 1 7 9 5 8 2

7 9 8 2 5 3 6 4 1

2 1 5 8 4 6 3 9 7

9 7 4 5 6 1 8 2 3

5 2 1 4 3 8 7 6 9

8 3 6 9 2 7 4 1 5

6 8 9 7 1 5 2 3 4

3 4 7 6 9 2 1 5 8

1 5 2 3 8 4 9 7 6

LETT

VANSKELIG

VANSKELIG

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: 2 3 8 5 7 9 1 6 4

6 1 9 8 2 4 7 5 3

4 7 5 3 6 1 8 9 2

9 6 3 1 5 2 4 8 7

1 5 7 4 8 6 3 2 9

8 4 2 7 9 3 6 1 5

3 8 6 2 4 5 9 7 1

5 9 4 6 1 7 2 3 8

7 2 1 9 3 8 5 4 6

4 6 3 1 7 9 5 8 2

7 9 8 2 5 3 6 4 1

Vi sender 24 timer i døgnet!

NÅDELØS

2 1 5 8 4 6 3 9 7

9 7 4 5 6 1 8 2 3

VANSKELIG

Tidsreisen - Elvarheim I denne episoden besøker vi Elvarheim Museum i Åmli. Museet tar for seg utnytting av skogen og høsting i naturen. Produsert i 2014.

Morgentoalett - Kortfilm Kortfilm fra 1990, regi Jan-Robert Jore.

Produsert av Media Service.

Havforskerne - Torsk Bli med havforskerne på torskefiske i Tvedestrand og Lillesand, og møt ungdomsskoleelevene Jonas og Jonas, som under arbeidsuka får litt ubehagelige oppgaver i fiskelaben.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

7 2 1 9 3 8 5 4 6

8 3 9 1 2 5 4 6 7

2 7

LETT

4

6 8

NÅDELØS

5 9 4 6 1 7 2 3 8

LETT

Tlf. 37 00 26 00

4

1

8 1 5 7 9 3 6 2 4

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • TV-overvåking For pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud For pristilbud: Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12, 4847 Arendal For pristilbud: Gåselia 12,Adgangskontroll 4847 Arendal Brannalarmsystemer For pristilbud: E-post: post@eea.no Gåselia 12 - 4847 Arendal post@eea.no Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal Gåselia 12,E-post: 4847 Arendal Frolandsveien 6, www.eea.no 4847 Arendal Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no For pristilbud: E-post: post@eea.no E-post: arendal@bravida.no E-post: post@eea.no www.eletro-entreprenoren.no www.eea.no Åpent: www.bravida.no Åpent: Gåselia 12, 4847 Arendal Hverd.

7.30 - 15.30 www.eea.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd.

7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no 7.30 15.30.

Lørdag stengt Åpent: Hverd.

Lørdag stengt Lørdag Hverd.

7.30 - stengt 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

9 6 7 2 4 5 1 3 8

4 • El-installasjoner BESØK VÅRT • Telefonsystemer • El-installasjoner Telefonsystemer • Internkontroll •• Dataspredenett • Internkontroll • Adgangskontroll Dataspredenett • Brannalarmanlegg • BUTIKKUTSALG 1 • Brannalarmanlegg Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg •• TV-overvåking Tlf. 37 00 26 00 • TyverialarmanleggTlf. 37 00• TV-overvåking 26 00 7For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 Tlf. Tlf. 37 00 3726000026 00

3 4 2 8 1 6 5 7 9

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT stallasjoner forBUTIKKUTSALG bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG • El-installasjoner • Telefonsystemer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

5 7 1 3 6 9 8 4 2

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer leverer alletyper typerinstallasjoner installasjoner for næring Prosjekterer og og leverer alle forbolig boligogog næring

4 2 9 5 7 8 3 1 6

7 5 P2 8 4 I VANSKELIG 1 5 6 A N 2 5 3 9O O L I 6 7 7 L4 3 T A M T E 8 5 4 14 T E T 1 5 8 9 1 NÅDELØS E 7N G E R R 3 Å 5 7 4 6 4 L I K 8 3 3 7 6 K5 A 5 9 2 3 85 8 9 6 76 5 9 Prosjekterer og leverer alle typer in-

6 3 8 4 2 1 9 5 7

V E

7 5 3 6 8 4 2 9 1

6 8

N D E R V I S N I N G

Arendals Tidende

1 8

1 8 4 9 5 2 7 6 3

I N N I E B T A R M A K E S E O I L A N U R R E V A I S I O N E N E K E N V I S A R I L E E R P A D D E N E N E R E T T M A L E E N E R E I M N E S N A G U D E B E L E R A P E L K U L D E N S R E A L S A S A N G E R I N N E T E R U N G R T I E E T

4 5 2 9 6 1 3 7 4 8 5

8 1 5 7 9 3 6

6

9 6 7 2 4 5 1

2

3 4 2 8 1 6 5

A M B T R A V A G A N E R A R I D G F R I D S N Å H B A S K O B U T I K E L E A L E T A N N B T A B A N E N A I I T S N Å N N L O E S L A G A L L E I S M Ø R E N O K R Y P I N N I L E D Y E O G R A F I B E L E G R O N E S C H U B E N O K E T L K E L O T T E R I

5 7 1 3 6 9 8

Ø E K S O T S E E N Ø L I S A G A

4 2 9 5 7 8 3

2 4

6 3 8 4 2 1 9

7 9

7 5 3 6 8 4 2

1

1 8 4 9 5 2 7

3

2 9 6 1 3 7 4

4 30

6

6 4 2 5 3 6 2 9 2 9 7 8 6 Stort bildekryssord 02 2024 6 9 3 A E H 4 3 7 9 T A L L E R K E N E N V I E O K S T O 7 B E N S I N B O M B E R R A E T A S 8 4 Å R R A M A S K R I K VANSKELIGV E L I N T A B U

4 2 3 9 5 7 1

7

7 6 5 8 3 1 9

8

5 2 1 4 3 8 7 6 9

8 3 6 9 2 7 4 1 5

Arendals Tidende

31

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22

post@arendalstidende.no

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Ønsker å utvide ferdselsforbudet Like før jul sendte Statsforvalteren for Agder forslag til utvidet ferdselsforbud som også vil omfatte Raet nasjonalparker og etablerte verneområder for sjøfugl. Bakgrunnen er sterk bekymring for en stadig svakere bestand av sjøfugl i hele landet.

Redaksjonen

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

De fleste sjøfuglreservatene i Agder ble opprettet tidlig på 1980-tallet.

Alle verneområdene fra denne tiden innehar mer eller mindre identiske verneforskrifter med standardbestemmelser med små, lokale og spesifikke tilpasninger.

Siden har det tilkommet noen få nye verneområder som også inneholder vern av sjøfuglene og deres hekkeområder.

I Agder ser det innført ferdselsforbud for å hindre forstyrrelser av sjøfugl fra og med 15. april til og med 15. juli i 55 verneområder.

I ett verneområde er perioden

HJERNETRIM

Annonsering:

Hjernetrim

TILBAKEGANG: Sjøfuglene på Agder-kysten sliter, enkelte arter er på et MINDRE? kritisk lavmål. Selv måkebestanden er iSTØRRE betydelig ELLER tilbakegang.

1

22

STØRRE ELLER MINDRE?

KAKURO 16

5

FILLOMINO RUNDKJØRING

3 1 6 5 3 3 2 4 5 1 4

17

16

4

29

21 6

15

21

13 14

10

1

6 5 3 6 6 5 1

15 14 22

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

RUNDKJØRING

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

TELT

Været

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

2 2

1 9 6 4

8 1 9 5 9 4

11º

8º

2m/s

9 3 4 9 2 3 2 m/s 0 mm 2 3 7 6 4

2 2 1

0 mm 1 3

0

3

1

3

1

3

Fredag

Torsdag

6º 2 m/s

4º 0 mm

1

SUDOKU

1

Onsdag

3

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

3

Tirsdag

2 3

7 8

1

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

6 21

10

15

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

22 21

Hjernetrim oppgave 8. januar

22

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

5 Behovet for økt vern fremkommer blant annet som følge av rapporter 4 fra et overvåkingsprogram som viser at flere arter er dirkete truet.

15. april til og med 31. juli. Dette gjelder fortrinnsvis naturreservater (sjøfuglreservater), men også noen soner innenfor Raet nasjonalpark.

Tilrådingen gjelder totalt disse 56 verneområdene.

2 m/s

0 mm

7

8 1 6

4 8 7

3

0