Arendals Tidende uke 05-2024

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najafi Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

Tattoo- og hårfjerning med laser

Sier nei til narkotika Les hva russ fra 17 fylkeskommunale videre­ gående skoler ble enige om da de møttes i Kristiansand.

Side 4

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 05 2024 | Nr 04 - Årgang 19 | PRIS KR 20.-

Korpsgleden blomstrer

Nye medlemstall viser en jevn vekst de siste årene.

Tallene er høyere enn før pandemien, og man ser også at flere ungdom blir værende i korpset.

Side 10

Skal fortsette å rydde Siden 2021 har profesjonelle ryddeaktører fjernet 105 tonn marin forsøpling fra kysten av Agder, gjennom Rydd Norge-programmet.

Side 6-7

Energiske håndballjenter Åreknuter

Eirik Øvensen Lege/karkir urg Åreknuter Fettfjerning

og fettfjer

ning

Fjerning av

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najafi Laserterape ut

Spesialist i allmennmedis

in

Tattoo- og hårfjerning med laser

hår og tattoo

Anne-Lise

Steffensen Sykepleier

Tattoo- og hårfjerning med laser

TS Sørlandsavis e Lokalavis

Uke 05 |

2024 | Les

for hele Østre

Agder, helt

Se side 4-5

gratis!

gratis på Sorlandsa visen.no

KULTURKALEND EREN

100 år med

n

MADAM REIERSE N

Dette skjer i Kulturlivet fremov

er

Side 18-19

Åpner døren for seniorenee

Side 6-7

Granerevy

en

ISELIN GUTTOR MSEN

“One night stand” på kulturhuset

Side 15

Kryssord, sudoku Spill og moro , Side 20-21

JUBILANT: Granerevyen gjennom gatene, fyller seilskutefest, 100 år, og byen har vært Arendalsuke og valgkamp gjennom et heidundr andes år med . Slikt blir det 300 års jubileum god revy av! , langbord Side10-11

AGDER BRASS

Inviterer til før-NM konser t Side 14

Se innstikk i ukens avis leder

Innbyggere eller utbyggere?

- Det er å komme til hallen etter jobb, når jeg kan være både sliten og litt umotivert, og møter den flott gjengen med jenter med humør, glede og entusiasme, det er noe av det kjekkeste med å få lov til å

FEBRUAR

Side 2

Side 14-15

ARENDAL KULTURHUS

THE MAGIC OF ALEXX ALEXXANDER 2.0 SØNDAG 4. FEBRUAR KL.18.00 SØNDAG 4. FEBRUAR KL.18.00

PIPPI LANGSTRØMPE TEATER FOR BARN LØRDAG 10. FEBRUAR KL.16.00

Foto: Halvard Berg

THE MAGIC OF ALEXX ALEXXANDER 2.0

Foto: Carl Lützen

NOEN UTVALGTE SMAKEBITER

THE ENTERTAINMENT COMPANY PRESENTERAR

-

BILLETTSKRANKEN TIR–FRE 12–16 TLF. 37 00 60 60

(Foto: Jan Espen Thorvildsen)

-

BILLETTSALG: ARENDALKULTURHUS.NO

være treneren deres. Det er noe med den smittende energien som de har, som driver meg, sier trener Alex Nilsen.

Arendal kommune har prisverdig nok tatt mål av seg til å satse på utbyggere – skape vekst og arbeidsplasser for å sikre fremtidens tjenestetilbud og velferd.

HVEM DREPTE FAREN MIN TEATER FAG-, SVENNE- OG KOMPETANSEBREVSØNDAG 11. FEBRUAR KL.18.00 UTDELING // TOR 15. FEBRUAR KL.19.00

Arendals Tidende

2

Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Innbyggere eller utbyggere?

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Arendal kommune har prisverdig nok tatt mål av seg til å satse på utbyggere – skape vekst og arbeidsplasser for å sikre fremtidens tjenestetilbud og velferd.

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Men...

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Sett mot den utviklingen vi nå ser, kan det synes som om innbyggerne er nedprioritert til fordel for utbyggingen. Ikke bevisst, men spørsmålet er vel om Arendal har hatt muskler nok til den vekststrategien som er valgt. Kanskje også feilvurdert hvor lang tid det tar før investeringer i næringsaktivitet og rasjonalisering/nyutvikling i offentlig sektor gir avkastning tilbake til samfunnet.

Så sitter vi her da, med en kjempeutfordring med hverdagen i dag og venter på en usikker fremtidig vekst. For å komme gjennom nåløyet med et balansert budsjett, rammes innbyggerne på nærmest alle vis.

Vi sitter med usikkerhet til fremtiden for flere av skolene, med stor sannsynlighet for at det blir nedleggelser. Og i den andre enden, eldre og personer som ellers trenger økt omsorg lever i en høyest usikker tid.

Samtidig som mye annet av tjenester og goder til befolkningen er fjernet eller sterkt redusert.

Det mest alvorlig er kommunens strategi knyttet til bo- og omsorgsbehovet. En sak som foreløpig har toppet seg blant folks sinne knyttet til nedleggelse av Solhaug fra april. Denne trusselen om nedleggelse har vært fremmet tidligere, og da blitt beroliget med at dette ikke skulle skje før etter 2026 da det nye helsehuset på Saltrød skulle stå ferdig.

Nå falt disse Saltrød-planene i grus i sommer, og det hersker vel full forvirring om når og hvor et slikt nytt helsehus kan stå

ferdig. Det er fortsatt som et fata-morgana som ikke engang politikerne vet realitetene av. Likevel, og som et sjokk fra intet, kom meldingen om at Solhaugs dager er talte om noen måneder.

Med den prekære mangelen på bo- og omsorgsplasser, særlig innen heldøgnspleie, er det komplett umulig å forstå beslutningen om å legge ned Solhaug – som forøvrig var et prestisjeprosjekt da det åpnet for rundt 40 år siden – og burde vel holde mål en tid til.

Heller ikke de hjemmebaserte tjenestene synes å ha kapasitet verken på kort eller lang sikt til å ta over som følge av bemanningssituasjon og økonomi.

Så, hva mener kommunens politiske og administrative ledelse?

I grunnen ingen ting. Eller kanskje alt og intet.

Det er underlig med denne eldre- og omsorgspolitikken. Den har i grunnen ridd kommunen som en mare siden lenge før tusenårsskiftet. Behovet har vært dokumentert, det er lovet en bred satsing på bygging av tilstrekkelig omsorgskapasitet både ved styrket hjemmetjeneste og bygging av nye omsorgsboliger fra hver eneste valgkampstand fra alle partier – likevel, handling har uteblitt med unntaket av milliardsatsingen på Saltrød som viste seg å være et luftslott. Selv ikke samhandlingsreformen har kommunen maktet å følge opp med egnet tilbud.

Dagens politiker får ta den historiske lærdommen at det ikke nytter å hoppe bukk over innbyggerne for å fremme politiske drømmerier.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 ­Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt AGDERRUSS FRA 17 SKOLER:

– Sier nei til narkotika

Her kan du lese hva russ fra 17 fylkeskommunale videregående skoler ble enige om da de møttes i Kristiansand.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Agder fylkeskommune arrangerte samlingen, og fylkesdirektør Arly Hauge har tatt initiativ til samarbeidet. Dette er det andre året russepresidentene og visepresidentene samles på denne måten.

– Russepresidentene er forbilder og ledere for russen. Målet med samlingen er å bidra til en bedre russetid for alle, sier Sunniva Aas-Hansen, oppvekstombud i Agder.

Knuteregler, gruppepress, rus og festing, svartelister og russeterror var blant temaene som ble diskutert på Scandic Kristiansand Bystranda.

Emma Thorsen, russepresident på Arendal vgs, Dina Mogstad Helgesen, visepresident på Sam Eyde vgs og Nora Møster Ottesen, visepresident på Arendal vgs, syntes samlingen med russ fra hele Agder var nyttig.

Emma Thorsen, russepresident på Arendal vgs, Dina Mogstad Helgesen, visepresident

INKLUDERENDE: Russepresidenter, visepresidenter og russekontakter fra 17 fylkeskommunale videregående skoler samlet seg i Kristiansand denne uken. Målet er en trygg og inkluderende russetid for alle. (FOTO: Agder fylkeskommune)

på Sam Eyde vgs og Nora Møster Ottesen, visepresident på Arendal vgs.

– Vi prøver å finne en felles start på russetiden. I tillegg støtter vi Nei til narkotika-kampanjen. Vi ønsker også å ta avstand fra narkotika og utestenging og heller planlegge felles arrangementer som kan bidra til inkludering i russetiden, sier Møster Ottesen.

Lloyd Nicklas Reiersen er visepresident på KKG. Han forteller at russens Nei til narkotika-kampanje. er et samarbeid mellom flere videregående skoler. “ Vi ønsker å backe hverandre opp på at narkotika ikke er kult ”

– Det er også et samarbeid med Kurt Mosvold. Det blir foredrag og undervisning om rus på skolene, vi lærer mer om hva rus gjør med kroppen og får høre historier fra tidligere rusavhengige blant annet. Et mål er at folk blir mer bevisste på hva de putter i kroppen sin. Vi ønsker å stå sammen og backe hverandre opp på at narkotika ikke er kult, sier Reiersen.

Russepresident Fredrik Grande og visepresident Annie Teta fra Dahlske vgs deltok på samlingen med russen.

Russepresident på Dahlske videregående skole, Fredrik Grande og visepresident Annie Teta deltok på samlingen med russen i Kristiansand onsdag.

På samlingen ble russen enige om følgende:

Agderrussen 2024 tar avstand fra • • • • • • • • • • •

Narkotika Vold Fyllekjøring Voldtekt Utestenging Gruppepress Ufrivillig bildedeling Straffbare handlinger Slåssing Å lage dårlige minner Dårlig press

Agderrussen 2024 vil jobbe sammen for • • • • • • • •

Inkludering Samhold Passe på hverandre Tryggere russetid Felles arrangementer Holde loven Edru kjøring Bidra til god stemning

De gleder seg til å kjenne på samhold og å treffe russ fra skoler over hele Agder i russetiden.

– Det er viktig at vi som er russ ikke overtenker russetiden for mye. Men at vi bare er sammen alle sammen og at vi har det gøy, sier Annie Teta.

– Og hvis du først skal overtenke, tenk heller på dem rundt deg. Er det noen du tenker ville satt pris på å bli invitert, så inviter dem heller en gang for mye. Vi vil at alle føler seg inkludert i russetiden, sier Grande.

– Ved å bli enige om felles verdier, kan vi få til endring, hindre utenforskap og bidra til en bedre russetid for alle. Vi håper russen blir mer rustet til å ta kloke valg, støtte hverandre, respektere andres valg og grenser, sier Cecilie Neset Gjære, rådgiver for opplæring og karriereveiledning i Agder fylkeskommune.

– Russen har gitt uttrykk for at de ønsker å samarbeide på tvers av skoler og med voksne for å skape en trygg og inkluderende russetid for alle, sier Sunniva Aas-Hansen.

Russen diskuterte flere temaer knyttet til russetiden, som knuteregler, gruppepress, rus og festing.

Arendals Tidende

5

VÅR REISEMENY 2024

DIREKTEFLY (Fra Kjevik): Toscana langweekend, 9.-12. mai Cruise Middelhavet med de greske øyer, 4.-11. august Sicilia langweekend, 10.-13. oktober Valencia langweekend, 17.-20. oktober

RUTEFLY (med flybytte): Helsecamp med Jenny Jenssen i Albir Spania 16.-23. april FULLBOOKET Helsecamp med Jenny Jenssen i Albir Spania 17. - 24. september Sør-Afrika mat & vintur med Osteperler 9.-22. november Strasbourg med julemarked 29. november - 1. desember

BERG-HANSEN.NO Telefon: 38 12 21 60 grupper.agder@berg-hansen.no BH_Agder_Reisemeny_50x70_jan_2024.indd 1

25.01.2024 14:11

Arendals Tidende

6

a k t u e lt KYSTRYDDING:

Rydd Norge i Agder skal vide Plastposekronene har finansiert rydding av nær 105 tonn marin forsøpling fra Agderkysten. Og arbeidet fortsetter!

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Siden 2021 har profesjonelle ryddeaktører fjernet 105 tonn marin forsøpling fra kysten av Agder, gjennom Rydd Norgeprogrammet. De to neste årene skal det ryddes i områder som allerede er ryddet.

Rydd Norge-programmet er Norges første ryddeprogram, og verdens største profesjonelle ryddeaksjon. Det er ryddet 25 000 km kystlinje gjennom programmet som er initiert og finansiert av Handelens Miljøfond. Midlene midler kommer fra plastposene, som kjøpes av norske forbrukere hos Handelens Miljøfonds medlemmer.

Salt Lofoten er nå programleder for Rydd Norge, og rådgiver Snorre Sklet, forteller om høy aktivitet også fremover: – Målet vi jobber mot er at 55 prosent av Norges ytre kyst skal være ryddet i løpet av 2025. Det betyr 1724 nye kilometer, for å være eksakt.

Tidkrevende ryddearbeid

Agderkysten er en lang og kontrastfylt kystlinje, med utsatte Lista og Lindesnes i vest og skjermede Tvedestrand og Risørskjærgården i øst. Kystområdene i Agder er tett befolket av både fastboende og ferieturister med bolig og fritidsbebyggelse tett på kysten.

– I Rydd Norge-programmet går vi strukturert til verks, forteller Sklet. Aldri før har profesjonelle ryddeaktører ryddet systematisk fra kyst til kyst. Vi rydder vanskelig tilgjengelige områder, natur som ikke før er ryddet, og områder med sårbar natur og dyreliv, avslutter han.

Et aspekt som skiller Agder-kysten fra resten av landet er at avfallet i Agder er betraktelig mindre i størrelse, men opptrer fortsatt i stort antall. Plukking av små biter er svært tidkrevende arbeid.

KYSTEN: – Målet vi jobber mot er at 55 prosent av Norges ytre kyst skal være ryddet i løpet av 2025. Det betyr 1724 nye kilometer, for å være eksakt, ser rådgiver Snorre Sklet

2021, forteller hun. Vi ser et stort behov for å vedlikeholde områdene som allerede har blitt ryddet. Nå er vi spent på om mengden marin forsøpling har blitt redusert, og om kysten vår er renere enn før, fortsetter Jacob.

Prosjektleder for Rydd Norge Agder, Malin Jacob i Salt Lofoten er glad for at Rydd Norge fortsetter:

Natur Norge er ryddeaktøren som har fått oppdraget med å rydde i Agder de to neste årene. Aktøren har erfaring fra rydding i Rydd Norge-programmet tidligere, da fra Kristiansand og Lindesnes. Daglig leder, Jarle Thorkildsen sier at det skal bli kjempespennende å nå få rydde i hele Agder:

– I Agder har hele 53 prosent av den ytre kystlinjen blitt ryddet siden oppstart i

– Det er en veldig givende og interessant jobb, og vi er glade for å få holde på med

det her. Nå skal vi få bli kjent med hele kystlinjen, og opparbeide oss mer erfaring rundt marin forsøpling i hele Agder.

Vedlikeholdsryddingen ser Natur Norge på som en interessant ny erfaring. Selv estimerer Thorkildsen at det sammenliknet med mengdene som ble ryddet i første fase av prosjektet, vil være 10-20 prosent nytt søppel.

– Vår opplevelse er at 80 prosent av søppelet vi har fjernet til nå er gammelt og har ligget der i flere år, sier Thorkildsen.

Dette er ting som er i ferd med å forvitre.

Det blir veldig spennende å se hvor mye nytt som har skylt i land siden vi var der

sist, fortsetter han.

Private fyllinger

Store deler av Agder-kysten er privatisert, og rydderne i Rydd Norge-programmet kommer til stadighet over private søppelfyllinger på privat grunn. Primært er det grunneiers ansvar å fjerne slik forsøpling.

Prosjektleder Malin Jacob forteller at det er mange gamle synder som ligger strødd eller begravd i nærheten av private boliger og fritidsboliger i Agder.

– Private søppelfyllinger og villfyllinger som ligger i tilknytning til havet kan potensielt være til fare for mennesker

Arendals Tidende

7

Plastavfall og farleg avfall frå jordbruket 8 prosent, eller 23 000 tonn, av alt plastavfall kom frå jordbruk, skogbruk og fiske i 2022. Totalt frå alle næringar blei det innlevert 1,88 millionar tonn farleg avfall i 2022, og jordbruket stod for 235 tonn. (SSB)

ereføres Søker støtte til tråkkemaskin og dyr, både under og over vann, forteller Jacob. Her kan det være alt fra gamle malingsspann, til eternittplater og leverposteibokser. Ingen av dem hører hjemme i miljøet.

Jarle Thorkildsen og Natur Norge har meldt inn mange private søppelfyllinger til kommunen.

– Vår opplevelse er at kommunene tar det på alvor og følger opp, avslutter Thorkildsen.

Fakta: Kommunene som ryddes i 2024 og 2025 er Lindesnes, Kristiansand, Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør.

Handelens Miljøfond er Norges største private miljøfond og ble etablert i 2018 av Virke, NHO Service og Handel og næringslivet. Når du kjøper en plastpose i butikken går det 2 kroner til Handelens Miljøfond.

SALT er en marin kunnskapsbedrift som arbeider med forskning, rådgivning og formidling. SALT skaper konkrete løsninger på kystens utfordringer og gir naturen en stemme i samfunnsdebatten. De er tildelt oppgaven med å lede og administrere Rydd Norge-programmet av Handelens Miljøfond.

og økte utgifter til strøm Vegårshei Skiog Aktivitetssenter (VSA) søker Agder fylkeskommune om et tilskudd til å dekke en andel av utgiftene til ny tråkkemaskin med 800 000 kroner samt et tilskudd til å dekke økte strømutgifter med 50 000 kroner for inneværende sesong.

Sakene behandles i fylkesutvalget 30. januar, der innstillingen lyder på avslag for begge søknadene.

På grunn av store forventninger lokalt til å videreutvikle anlegget, har styret kjøpt inn en tråkkemaskin som allerede er i bruk. Vegårshei kommunen innvilget et lån pålydende 1,8 mill. kroner.

Fylkeskommunedirektøren anbefaler at søknaden ikke innvilges. Spillemidler kan ikke brukes til dette tiltaket, og fylkeskommunen har ikke etablert egne ordninger for tiltak som det her er søkt om.

– Det vil være uheldig å bevilge tilskudd til ett skianlegg samtidig som andre anlegg i regionen har samme utfordringer. Det anbefales ikke at fylkeskommunen behandler et anlegg, som fylkeskommunen selv er eier i, annerledes enn andre anlegg, skriver fylkeskommunedirektøren.

Strømstøtte

Skisenteret har også søkt om fylkeskommunalt tilskudd på 50 000 kroner for årets sesong knyttet til økte

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

strømpriser. Bakgrunnen er at bruk av snøkanoner er svært energikrevende, og styret har vært avventede med å sette disse i drift på grunn av høy strømpris.

Fylkeskommunedirektøren skriver at fylkeskommunen ikke har etablert strømstøtteordninger, og at det vil være uheldig å bevilge tilskudd til ett skianlegg samtidig som andre anlegg i regionen har samme utfordringer.

Fylkeskommunen er videre medeier i skianlegget på Vegårshei. Hun skriver videre at det ikke anbefales at fylkeskommunen behandler et anlegg, som fylkeskommunen selv er eier i, annerledes enn andre anlegg. Ifølge skisenteret var det viktig å sette i gang snøkanonene på et tidlig tidspunkt, 1. desember i fjor av hensyn til attraktivitet.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt GODE NYHETER FOR SKOGEN:

Satsing på ungskogpleie gir store resultater Trenden med nedadgående aktivitet i ungskogen ble snudd i 2023, og arealet økte med nesten 50 % sammenlignet med 2022.

Fra hjemmesiden til Statsforvalteren i Agder For et drøyt år siden ble skogaktørene i Agder enige om en felles satsing på ungskogpleie.

Med unntak av 2020 har arealet med utført ungskogpleie stadig gått nedover i Agder. Framskrivinger utført av landbruksavdelingen hos Statsforvalteren antyder et enormt etterslep innen få år om ikke noe blir gjort.

Nå viser tallene en økning i arealet utført ungskogpleie på hele 46 prosent fra fjoråret, fra snaue 22 000 dekar i 2022 til drøye 32 000 dekar i 2023. Målet for ungskogpleie på Agder er minimum 40 000 dekar per år.

– Dette er bra for fremtidsskogen, sier landbruksdirektør Tore Haugum og viser til økninga i ungskogpleia siste året. Nå er det viktig at det grunnlaget som legges gjennom dette prosjektet tas med videre av alle aktørene i årene fremover. Trykket på ungskogpleie må opprettholdes.

Friluftsvennlighet

Konsekvensene av redusert ungskogpleieaktivitet er store for fremtidsskogen, både med tanke på kvaliteten på tømmeret ved sluttavvirking, volum og tilvekst, friluftslivsvennlighet og ikke minst karbonbinding. I vestre del av Agder ble store arealer av relativt god bonitet (godt vekstpotensial) tilplanta med gran på 50- og 60-tallet og utover. Nå hogges denne grana i stadig økende grad, og det er viktig at en i årene etter planting følger opp med ungskogpleie. Dette gjelder særlig på disse gode bonitetene hvor treslag som ikke har samme produksjonsevne over tid tar over veldig raskt. Flere inngrep i løpet av ungskogfasen er helt normalt.

Samarbeid

Høsten 2022 bestemte aktørene i primærskogbruket, AT Skog og Nortømmer, sammen med Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder at noe måtte

SER STERK ØKNING: Ni viser tallene en økning i arealet utført ungskogpleie på hele 46 prosent fra fjoråret, fra snaue 22 000 dekar i 2022 til drøye 32 000 dekar i 2023, sier prosjektleder Jannicke Modell Røhmen. (Foto: Stine Solbakken / AT skog.)

gjøres. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse med finansieringsplan og i løpet av kort tid var det ansatt prosjektleder. Prosjektleder er ansatt i AT Skog, men rapporterer til styringsgruppe som består av nevnte aktører.

er det tenkt som et treårig prosjekt med hvor prosjektleder skal bidra til og sørge for å gjennomføre kurs for entreprenører og skogeiere, generell informasjonsvirksomhet, rekruttering av lokal arbeidskraft mm.

Det er de samme aktørene som sørger for finansiering av prosjektet. I første omgang

Valg av prosjektleder ble ansett som et viktig suksesskriterium. Jannicke Modell

Røhmen, som har mangeårig og variert bakgrunn innen primærskogbruket, både som kursholder og formidler, ble ansatt som prosjektleder. Jannicke bor midt i Agder og er godt kjent for mange i skogbruket og kjenner også selv skogbruket på Agder svært godt.

Arendals Tidende

9

Nedgang i utslepp frå jordbruket i 2022 I 2022 kom 9,4 prosent av klimagassutsleppa frå jordbrukssektoren, noko som svarar til 4,6 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa var omtrent 7 prosent lågare enn i 1990 og 2 prosent lågare enn i 2021. (SSB)

HYTTE OG BOLIGBYGGING:

Tidenes svakeste svakeste boligbygging Nedgangen i nyboligmarkedet fortsatte i 2023 fra et svakt nivå i 2022.

- 2023 har vært et kriseår for boligbyggingen og bransjen, fastslår administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Nyboligmarkedet

- Vi må tilbake til bankkrisen på tidlig 90-tallet for å finne tilsvarende svake tall for nyboligmarkedet i Norge. Den store befolkningsveksten nå forsterker boligkrisen, poengterer Hiim.

Det har vært kraftige nedbemanninger og flere konkurser.

- Dessverre tror vi denne utviklingen vil fortsette inn i 2024. Nå bygges det alt for lite boliger, og vi håper derfor at nyboligmarkedet vil snu i løpet av 2024, sier Hiim.

Hele landet har opplevd svakt salg og igangsetting. Særlig har leilighetsmarkedet i og rundt storbyene sviktet i 2023.

Den lave boligbyggingen vil påvirke hele boligmarkedet i de kommende årene.

- Krisen i nyboligmarkedet rammer alle som trenger bolig fremover.

Underdekningen er stor, og det vil ta tid å snu utviklingen og få boligproduksjonen opp på et nivå som dekker boligbehovet.

Gjennom krisen på 90-tallet mistet byggenæringen nær 40 prosent de sysselsatte. Vi må unngå at dette gjentar seg, for da vil boligproduksjonen bli svekket i mange år fremover. Et viktig tiltak er å utvide permitteringsordningen slik at vi tar vare på kompetansen i bransjen.

I tillegg er det stort behov for målrettede tiltak for å opprettholde tilstrekkelig boligbygging, påpeker Hiim.

Utlånsforskriften bør endres for å stimulere boligbyggingen. Husbanken må få forsterkede virkemidler for boligkjøpere og utbyggere, og ha tilstrekkelige rammer i hele 2024. Vi anbefaler at det innføres en garanti for byggelån for å sikre igangsetting av prosjekter, gjeninnføre

BOLIGBYGGING I KRISE: Færre nybygg i 2023 enn siden 90 tallet. (Foto: Pixabay.com)

tilskuddsordningen for utleieboliger, og at det satses på tryggehetsboliger for eldre, fremhever Hiim.

- Det er viktig at kommunene i planog byggesaker forenkler og effektiviserer saksbehandlingen, fatter vedtak raskere og ikke stiller fordyrende krav som øker byggekostnadene for nye boligprosjekter, sier Hiim.

Hyttemarkedet

Hyttemarkedet har vært fallende siden 2021. I 2023 falt salget med 44 prosent, til 1 801 enheter. Igangsettingen falt med 40 prosent, til 2 994 enheter. Det er fortsatt bygging av hytter, men ordrereservene tømmes.

- Hytteprodusentene nedbemanner, og dette får ringvirkninger i distriktene, konstaterer Hiim.

DIREKTØR I BOLIGPRODUSENTENE: Lars Jacob Hiim. (FOTO: Boligprodusentene)

Tallene for Aust-Agder:

• Solgte nye boliger i 2023 er 404 boenheter, det er 23 prosent under 2022.

• Solgte nye boliger i andre halvår 2023 er 261 boenheter, det er 11 prosent over andre halvår i 2022.

• Solgte nye boliger i fjerde kvartal 2023 er 155 boenheter, det er 8 prosent under fjerde kvartal 2022.

Igangsetting • Igangsatte nye boliger i 2023 er 480 boenheter, det er 8 prosent under 2022.

• Igangsatte nye boliger i andre halvår 2023 er 311 boenheter, det er 13 prosent over andre halvår 2022.

• Igangsatte nye boliger i fjerde kvartal 2023 er 203 boenheter, det er 2 prosent under fjerde kvartal 2022. Fritidsboliger • Solgte nye fritidsboliger i 2023 er 94 enheter, det er 15 prosent under 2022.

• Igangsatte nye fritidsboliger i 2023 er 107 enheter, det er 37 prosent under igangsettingen i 2022

Arendals Tidende

10

a k t u e lt LAVERE STRØMFORBRUK:

Strømforbruket sterkt ned i kraftkrevende industri Strømforbruket i kraftintensiv industri falt med 7 prosent fra 2022 og var i 2023 på det laveste nivået registrert siden 2015. Forbruket i alminnelig forsyning hadde en økning på 6,1 prosent fra året før, omtrent som gjennomsnittlig forbruk for de siste fem årene.

AV MAGNE HOLSTAD, SSB Siden 1. kvartal 2022, da forbruket var rekordhøyt, har strømforbruket i kraft­ intensiv industri blitt redusert for hvert kvartal, med unntak av 3. kvartal 2023, da det ble registrert en liten økning. Dette viser nye tall fra statistikken Elektrisitet.

– Elektrisitet er en vesentlig inn­ satsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgangen i strømforbruket kan tyde på noe redusert aktivitet for virksomhetene gruppert i denne kategorien. Nedgangen er størst innenfor produksjon av alu­minium, sier Ståle Skrede, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Tall fra produksjonsindeksen for in­dus­ trien viser også at aktiviteten for denne næringen har falt betydelig fra første halvdel av 2022 til slutten av 2023.

Det samlede forbruket av strøm i Norge inkluderer elektrisitet for alminnelig for­ syning, kraftintensiv industri og olje- og gassutvinning, eksklusive tap i linjenettet og forbruk til pumpekraft. Til tross for nedgang i strømforbruket i kraftintensiv industri, gikk dette totalforbruket opp fra 122,9 TWh i 2022 til 125,0 TWh i 2023, siden forbruket i både alminnelig for­ syning og i utvinning av råolje og naturgass økte fra 2022 til 2023. Totalforbruket av elektrisitet i Norge var likevel lavere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

Kraftintensiv industri stod for 35,4 TWh, eller 28,4 prosent av samlet strømforbruk i 2023.

Strømforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass økte fra et allerede rekordhøyt nivå i 2022, fra 8,7 til en ny topp på 8,9 TWh i 2023. I 2023 utgjorde dette forbruket 7,1 prosent av samlet elektrisitetsforbruk.

LAVERE FORBRUK: Kraftkrevende industri brukte mindre kraft i 2023. (Foto: RENE RAUSCHENBERGER from Pixabay.com)

Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og pro­s­e­s­ sering­­­­­­s­­­­­­­anlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet.

Alminnelig forsyning

Forbruket i alminnelig forsyning var på 80,7 TWh i 2023, mot 76,0 TWh i 2022, en økning på 6,1 prosent fra året før. Dette er høyere enn gjennomsnittlig forbruk for de siste fem årene, men noe lavere enn toppåret 2021, da forbruket i almin­ nelig forsyning var på 82,8 TWh. Særlig i 4. kvartal av 2023 var det en betydelig økning i forbruket for alminnelig forsy­ ning, sammenlignet med samme kvartal i 2022.

forsyning, fra 24,3 til 25,0 TWh. – Januar og februar 2023 var relativt milde måneder, men i mars var landstem­ peraturen hele 2,9 grader under normalen.

Dette bidro til at forbruket økte også i 1. kvartal 2023 fra tilsvarende kvartal i 2022, sier Skrede.

Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige for­ bruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk, medregnet hytter og fritidshus, om lag halvparten.

En betydelig andel av elektrisitetsforbruket til norske husholdninger går med til opp­ Forbruket i alminnelig forsyning for­­ varming av bolig. Etterspørselen etter 4. kvartal 2023 var det høyeste som er elektrisitet på kort sikt har tidligere vist registrert for 4. kvartal i denne statistikken. seg å være lite prissensitiv og mer avhengig – Den kraftige økningen i strømfor­ av temperaturforhold. bruket i siste kvartal av 2023 må nok sees i sammenheng med at de siste månedene Elektrisitetsforbruket i alminnelig for­ av året var svært kalde over store deler av syning utgjorde 64,5 prosent av samlet Norge, sier Skrede. elektrisitetsforbruk i 2023.

Tall fra Meteorologisk institutt viser at gjennomsnittstemperaturen for landet som helhet i 4. kvartal 2023 var godt under normaltemperatur for årstiden. Også i 1. kvartal 2023 økte forbruket i alminnelig

Vannkraftproduksjon

Samlet elektrisitetsproduksjon endte på 154,0 TWh i 2023, en oppgang på 8,0 TWh fra 2022. Vannkraftprodusenter stod for det aller meste av denne økningen. I 2023

ble det produsert 137,3 TWh elektrisitet fra vannkraftverk i Norge, opp fra 128,7 TWh året før. Dette er høyere enn snitt­ produksjon fra vannkraft for de siste fem årene. Dermed beholder vannkraften sin dominerende stilling i det norske energisystemet. Økningen i vannkraftpro­ duksjon henger sammen med en vesentlig forbedret magasinsituasjon sammenlignet med 2022.

For første gang siden 2016 ble det i 2023 registrert en nedgang i årlig vindkraftpro­ duksjon. I 2022 var samlet produksjon fra alle vindmøller på 14,8 TWh. Dette sank til 14,0 TWh i 2023. Vindkraftens andel av samlet produksjon sank tilsvarende fra 10,2 prosent i 2022 til 9,1 prosent i 2023.

Investeringer i ny produksjonskapasitet for vindkraft nådde et toppnivå mellom 2019 og 2020, og har falt mye siden 2021, da de siste store landbaserte vindkraftprosjek­ tene ble ferdigstilt. En årsak til nedgangen er utfasing av den norske el-sertifikatord­ ningen (nve.no) fra 2021. Når utbyggingen stopper opp, vil andre faktorer som vind­ forhold spille en større rolle for utviklingen i produksjon på kort sikt. Data fra utbygde vindkraftverk i Norge (nve.no) viser at det bare ble bygd ut 10 MW vindkraft i Norge i 2023.

Arendals Tidende

11

BREMEN CLASSIC MOTORSHOW Avreise 31. januar | 5 dager | kun kr 7.590,- VÆR RASK!

CRUISE OSLO - KIEL MS COLOR FANTASY MED LINDESNES TREKKSPILLKLUBB Avreise 2. februar | 4 dager | kun kr 5.950,- VÆR RASK!

VM I SKISKYTING 2024 - NOVE MESTO Avreise 13. februar | 8 dager | kun kr 13.990,- VÆR RASK!

COSTA BLANCA - OPPHOLD I BENIDORM

Utreise fra Oslo | Avreise 29. februar | 16 dager | kun kr 19.550,- SOL I SIKTE!

CRUISE TIL HELSINKI MED BERIT OG OLAV Avreise 9. mars | 5 dager | kun kr 6.850,- innen 5/2 NYHET!

PÅSKETUR TIL WIEN MED BERIT OG OLAV Avreise 21. mars | 11 dager | kun kr 19.590,- NYHET!

PÅSKE I ALSACE I FRANKRIKE

Avreise 21. mars | 11 dager | kun kr 18.220,- NYHET!

OPPLEV GARDASJØEN I PÅSKEN Avreise 21. mars | 11 dager | kun kr 18.950,- NYHET!

PÅSKETUR TIL NÆSTVED I DANMARK Avreise 23. mars | 7 dager | kun kr 12.590,- NYHET!

PÅSKETUR TIL DRESDEN

Avreise 23. mars | 7 dager | kun kr 11.990,- NYHET!

TECHNO CLASSICA ESSEN 2024

Avreise 3. april | 6 dager | kun kr 7.990,- innen 1/2 FOR BIL-ENTUSIASTER!

OPPLEV GREASE PÅ KILDEN TEATER Avreise 5. april | 3 dager | kun kr 4.990,- POPULÆR MUSIKAL!

CIRCUS BLUNCK PÅ CHAT NOIR Avreise 12. april | 3 dager | kun kr 4.550,- REVY I OSLO!

YORKSHIRE & AIDENFIELD, MED LINDA Avreise 14. april | 5 dager | kun kr 11.990,- VÆR RASK!

VÅRSTEMNING I LIDKÖPING

Avreise 15. april | 4 dager | kun kr 5.550,- innen 15/2 NYHET!

HERLIGE AARHUS MED UTFLUKTER

Avreise 19. april | 4 dager | kun kr 6.850,- innen 15/2 POPULÆR!

CRUISE TIL TALLINN MED BERIT OG OLAV

Sammenlign gjerne våre priser med andre!

Avreise 22. april | 4 dager | kun kr 4.950,- innen 15/2 POPULÆR!

HADELAND & RINGERIKE

Kjente og ukjente perler - omfattende utfluktsprogram og sosialt kveldsprogram. Reiseledere er Gro Jørgensen og Egil Olsen POPULÆR! Avreise 8. mai | 5 dager | kun kr 7.440,- innen 1/2 Avreise 16. juni | 5 dager | kun kr 7.440,- innen 15/3 Avreise 18. august | 5 dager | kun kr 7.440,- innen 15/5 29. september | 5 dager | kun kr 7.440,- innen 15/6

Risdal Touring, Transportvegen 17, 4735 Evje Tlf 37 93 15 15 www.touring.no

Arendals Tidende

12

a k t u e lt ETTER PANDEMIEN:

Korpsgleden blomstrer

Nye medlemstall viser en jevn vekst de siste årene.

Tallene er høyere enn før pandemien, og man ser også at flere ungdom blir værende i korpset.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Vi er i en god flyt, og det er gledelig å se at vi utvikler oss, sier president i NMF, Rita Hirsum Lystad.

Noen nøkkeltall fra Norges Musikkorps Forbund • Høyest medlemstall på 10 år • Økning for tredje år på rad • Økning i alle alderskategorier • Flere større korps enn før, dobling i antall på over 100 medlemmer • 59 608 medlemmer • 1 600 korps

Beste medlemstall på 10 år

Norges Musikkorps Forbund er landets største kulturfrivillige organisasjon, og tallene viser at det blir mer og mer populært å drive med musikk og drill.

Antall utøvende musikere i ungdoms- og voksenkorps har økt med 14% på 10 år, og det har blitt opprettet hele 30 nye korps.

Flere unge blir i korpset

Nye tall viser også en liten økning i aldersgruppen 10-14, noe som tilsier at trenden med at ungdom slutter i korpset er i ferd med å snu.

- Det er fantastisk å lese at vi blir flinkere til å beholde ungdommen. Ikke bare representerer de fremtiden til de norske korpsene, men de blir værende i en fritidsaktivitet som bidrar til mestrings­­­­­­­­­­følelse, utvikling og oppdragelse. Det er en sann glede å være en del av en organisasjon som er med å fremme morgendagens ungdom, sier president i Norges Musikkorps Forbund, Rita Hirsum Lystad.

Norges Musikkorps Forbund har gjort en rekke interne undersøkelser de seneste årene, hvor mange gledelige funn har blitt oppdaget, blant annet om ungdom: • 75 % av ungdommene sier at det viktigste ved å delta i korps er å være sammen med venner, (Kilde: Musikantundersøkelse i NMF) • To av tre ungdommer har det bedre når

VEKST: Nye tall viser også en liten økning i aldersgruppen 10-14, noe som tilsier at trenden med at ungdom slutter i korpset er i ferd med å snu.

de er i korpset enn generelt i livet (Kilde: Musikantundersøkelse i NMF) • Korpsene ønsker å vokse – det er et veldig bra utgangspunkt • Korps med høy aktivitet har en mer positiv opplevelse av eget omdømme.

Korpsene mener økt lokal synlighet og musikalsk utvikling er de viktigste årsakene til bedre omdømme. (Kilde: Medlemsundersøkelsen NMF)

tillegg til å bruke hodet til noe helt annet enn jobb og hverdag, nemlig å skape musikk sammen med andre, sier general­ sekretær Kjersti Tubaas.

Ønske om å være en del av noe større

Korps som fritidsaktivitet er også viten­ skapelig bevist at gir økt hjerneaktivitet. I 2023 vant NMF Mensa Norges Pris fordi deres arbeid med musikalsk utvikling bidrar til å fremme intelligens gjennom å lære og spille instrumenter.

En annen interessant fakta fra årets statis­ tikker er at andelen av større korps på over 100 medlemmer har doblet seg de siste 3 årene.

- Voksne trenger gode møteplasser i hverdagen, og korpsøvelsen er en perfekt arena for dette. Man får sosialt stimuli i

Dataene viser også en enorm dedikasjon til musikken. Det er estimert at det legges ned totalt 10 millioner øvingstimer over hele landet på et år, og rundt 200 000 timer til samspill.

Litt om Norges Musikkorps Forbund: • Stiftet i 1918 • Består av 59608 medlemmer fordelt på 1600 korps • Organisasjon for musikkorps og korpsdrill • Norges største kultur­­­­institusjon • Jobber faglig og organisatorisk for å styrke det enkelte korps • Høyt fokus på rekruttering, ungdomsarbeid og inkludering • Fritid • Konsert

Arendals Tidende

13

Lavere valgdeltakelse blant innvandrere Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe. Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen. Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring. Andelen representanter med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer er fortsatt rundt 3 prosent til tross for at andelen blant velgere men innvandrerbakgrunn øker. (SSB)

ARENDAL BIBLIOTEK:

Dette skjer på biblioteket Tirsdag 30. januar kl. 19.00 Morten Goodwin: Kunstig intelligens

Dette er en introduksjon til temaet der Morten Goodwin holder foredrag med utgangspunkt i sin bok «AI. Myten om maskinene» (Humanist forlag, 2020).

Dette arrangementet er for alle som er nysgjerrige på hva kunstig intelligens egentlig er. Morten Goodwin vil belyse de vanligste mytene og misforståelsene om kunstig intelligens, og gi en klar og tilgjengelig forklaring på hvordan disse intelligente systemene fungerer.

Onsdag 31. januar kl. 12.00 Strikk & Lytt

Ta en pustepause hos oss mens vi leser høyt fra en bok vi setter pris på. Om du vil strikke og lytte, eller bare lytte, er du like velkommen.

Scenen – Fri Entré

Arrangementet er støttet av Fritt Ord. Arr: Arendal bibliotek i samarbeid med Morten Goodwin.

Gratisbilletter kan holdes av på arendalbibliotek.no Auditoriet

Verda sånn Harald Stanghelle ser den Vi er vant med å høyre Harald Stanghelle intervjue andre i Bakgården under Arendalsuka. Men kva meiner Harald Stanghelle sjølv om viktige spørsmål, som krigane i Midt-Austen og Ukraina, om demokratiske verdiar – og om generasjonsskiftet som nå har begynt i skandinaviske kongehus?

Desse og andre spørsmål skal Stanghelle få svare på når Austegdelaget og Folkeakademiet i Arendal inviterer til ein samtaletime i Arendal bibliotek på ettermiddagen fredag 2. februar kl 16:30-17:30

Harald Stanghelle er frå Stanghelle like ved Bergen. Han har vore journalist sidan han begynte som frilansar i Dagen i Bergen 15 år gamal. Han blei lokalavisredaktør 19 år gamal, har vore presseoffiser for FN-styrken i Libanon, og sidan journalist og redaktør heilt fram til 2018, dei fleste åra i Aftenposten. Frå 2019 har han vore leiar av hovudprogram­ komiteen for Arendalsuka. Han har også skrive fleire bøker, om kunst, politikk og om kong Harald. Harald Stanghelle er ein av dei mest respekterte og brukte kommentatorane om norsk samfunns­­­‑ utvikling - i Aftenposten, NRK og blant anna i Arendalsuka.

Samtalen blir eit bokbad utan bøker, leia av Jan Kløvstad.

HARALD STANGHELLE (Foto: Stortinget-Store Norske Leksikon)

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

14

fo lk FOKUS PÅ FRIVILLIGHET I ARENDAL:

Håndball gjennom h Hver uke ramler det inn 30 stykk 16-åringer fra for­ skjellige skoler i Arendal for å trene håndball sammen med Axel Nilsen og Espen Widsø, og det har gitt re­sultater. I år spiller de i Bring/Norgesserien sammen med de flinkeste jentene på samme alder fra hele Norge. ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Det hadde ikke blitt noe av hverken treninger, turer eller deltakelse i mesterskap uten at mange stiller opp frivillig og sørger for at det er mulig. Et håndballag trenger ikke bare gode trenere, men gode foreldre og andre ressurspersoner som stiller opp.

Arendal Tidende har tatt en kort prat med en av trenerne på laget, Aksel Nilsen.

Hvor lenge har du vært håndball trener og hvorfor?

- Jeg har holdt på med håndball hele livet. Jeg spilte som barn og sluttet ikke med det før jeg var 33 år. Jeg gav meg året før Øyestad rykket opp til Eliteserien. Jeg begynte som trener det året som min egen datter var gammel nok til å begynne, da hun gikk i 1. klasse på barneskolen, og her er jeg ennå.

Hva er det kjekkeste med å være trener?

- Det er å komme til hallen etter jobb, når jeg kan være både sliten og litt u­­mo­ t­­­­ivert, og møter den flott gjengen med jenter med humør, glede og entusiasme, det er noe av det kjekkeste med å få lov til å være treneren deres. Det er noe med den smittende energien som de har, som driver meg.

Går i arv

Alex var mye i hallen som barn og ungdom, og det var takket være sine egen far som tok han med på trening. Nå håper at han får være med gi den samme gleden og interessen tilbake. Ikke bare til sin egen datter men til de andre ungdommene som kanskje en dag kommer leiende med sin lille håpefulle unge til idrettshallen.

Det blir det hektisk år for jentene som fyller 17 dette året. De er med og spiller mot de beste lagene i Norge og det krever

HELE TROPPEN: Her er hele jentelaget samlet. Å være lagspiller krever at en er tro mot hverandre og at ingen er sterkere enn den svakeste. D

mye av dem og foreldrene. Det blir mange reiser, både med buss, bil og fly for gjengen, og det koster endel penger.

Koster mye å være med

Det har vært mye snakk om at det ikke lenger er breddeidrett i Norge, men det er og blir for de som har råd til det. Dette er en stor utfordring for idrettslag over hele landet. Det blir mye dugnad, loddsalg og innsamlinger for å holde laget gående, eller for å si det rett; spillende.

Det er heldigvis noen midler som laget kan søke for å hjelpe til slik at det ikke er økonomien som hindrer barn og unge å delta. Det er noe hjelp å få fra «Bredde Fondet» som får penger til lag

og foreninger for å kunne inkludere.

Det er lite støtte som dette laget får fra kommunene, spesielt etter at «Fritids­ kortet» ble fjernet.

- Jeg ser jo at det noen som slutter å komme på trening fordi det er blitt for dyrt. Dette er barn og unge som var med når de fikk «Fritidskortet», og det er veldig leit at de gir seg, sier Alex Nilsen.

Alle er enige i at lagidrett og fritidstilbud er med på å forebygge utenforskap og ensomhet bland barn og unge, og da er det desto viktigere at idrett og andre aktiviteter blir tilgjengelige for alle.

Dette er noe som kan løses politisk, men det ser ut til at det sitter langt inne når

kommunen skal dele ut penger i budsjettet. Det er en kortsiktig strategi - den langsiktige strategien vil være satse penger og ressurser der man får igjen i hundrefold av investeringen i form av barn og unge som blir sett og tatt vare på, og former livslange vennskap med andre.

Barn og unge må aldri bli en sanderings­ post i budsjettet.

Jentene på håndballaget er helt av­­hengige av støtte fra foreldre og foresatte for at dette prosjektet kan fortsette. Det er krevende. Det er foreldre som kjører, lager mat, stiller opp på dugnad og er den største fanklubben for laget. Frivillig innsats er helt nødvendig og bra. Det gir

Arendals Tidende

15

Mangler et godt kollektivtilbud En av fire husholdninger mangler et godt kollektivtilbud. Det er stor geografisk variasjon i tilgang på sosiale og offentlige tjenester. De som bor mer sentralt er nærmere tjenestene.

De som bor mindre sentralt har grønnere nærmiljø. (SSB)

hele livet

PÅ TUR: Axel og Espen sammen med hele laget på tur. En kamp er 2 x 25 minutter, men et lag er en livstil hele uka. (FOTO: privat)

HUMØRET PÅ TOPP: Jentene stortrives sammen, både på trening og på tur. (FOTO: Privat)

Dette laget stiller sterkt og sammensveiset.

«Frivillighet er viktig for alle og kanskje aller mest for barn og unge i sårbare faser i livet.» også en arena for felleskap. Fellesskap om å legge til rette for at ens egne og andres barn og unge skal få oppleve mestringsfølelse og fellesskap, og det er noe av det mest dyrebare som voksne kan gi den neste generasjonen.

(FOTO: Jan Espen Thorvildsen)

Hva gjør deg mest stolt?

Alex tenker seg nøye om og svarer omsider noe forsiktig: - Det er å komme på trening og møte, som jeg har sagt tidligere, disse flotte unge jentene med sin smittende energi, og oppleve at de gidder. De gidder å komme på trening uke, etter uke, hos oss. Det gjør meg stolt og glad.

Og at de gidder å kjøre i timesvis for å sove i dårlige skolelokaler på elendige madrasser for å spille håndball en hel helg.

ENERGI: I det er denne energien - som gir meg energi, sier trener Alex. (FOTO: Privat)

Arendals Tidende

16

kronikk

KRONIKK: ANDREAS BJELLAND ERIKSEN, KLIMA- OG MILJØMINISTER (AP)

Foto: Martin Lerberg Fossum

La oss saman ta vare på naturen Vi er glade og stolte av naturen vår. Fjorder og fjell.

Skog og mark. Men vi må ta bedre vare på den. Her kan kommunene spille en helt sentral rolle, i samarbeid med stat og private.

I Norge har vi mye natur. Vi har så mye at vi ikke alltid merker at vi bygger den ned, litt etter litt. Men det gjør vi. Vi bygger ned naturen i et skremmende tempo, noe ny teknologi nå viser for fullt. NRK har ved hjelp av kunstig intelligens kunnet doku­ mentere 44 000 små og store inngrep bare de siste fem årene. Og ikke engang disse tusenvis av sakene gir det fulle bildet.

I NRKs sak kommer det fram at kom­ munene er blant de ansvarlige for å bygge ned natur i Norge, i tillegg til stat og private. Det betyr også at de samme aktørene sitter med nøkkelen til hvordan vi skal endre denne utviklingen.

Mange kommuner gjør en god jobb med å beskytte naturen og bremse ned­ byggingen, men vi må ha flere på laget.

Kommuner som allerede er godt i gang, er for eksempel: • Skjåk, hvor 74 prosent av arealet er vernet.

• Nordre Follo, som har fastsatt areal­ nøytralitet i kommuneplanen sin, det vil si at hvis ett område bygges ned, må

et annet restaureres.

• Beiarn, som erkjenner at natur er deres fremste konkurransefortrinn Mange av prosjektene som innebærer at natur blir ødelagt, er satt i gang med gode intensjoner. Det kan være skoler og nye veger. Industriparker som vil skape arbeidsplasser. Hytter til rekreasjon og fritid, og boligfelter som gir nye g­­enera­ sjoner et sted å bo. Hver for seg er disse tusenvis av ønskene om å utvikle eget lokalsamfunn forståelige og helt legitime.

Men i sum representerer de et alvorlig problem som krever at vi må tenke nytt om hvordan vi utvikler samfunnet vårt fremover.

Mitt mål er enkelt, men vanskelig: Vi skal bli arealnøytrale, før det er for sent.

For arealnøytrale blir vi en eller annen gang. Men vi må sørge for å bli det før den verdifulle naturen er blitt bygget ut, bit-for-bit. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om å sette natur som en ramme for all politikk. Vi skal i 2024 legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge vil følge opp den globale naturavtalen. Dette vil være vår nye handlingsplan for natur.

Samtidig er vi allerede i gang med en rekke tiltak der kommunene vil få en viktig rolle, blant annet: • Utvikle et naturregnskap som gir oversikt over naturen vi har og som gir grunnlag for å utvikle en

Illustrasjonsbilde: Vi må verne skogen vår bedre. (Foto;Øivind Crompton)

arealforvaltning som for alvor verdsetter naturens kvaliteter.

• Ta bedre vare på viktige økosystemer, gjennom blant annet forbud mot ned­ bygging av myr og vern av viktig skog.

• Stille tydeligere krav og forventninger sammen med kommunene som plan­ myndighet, eksempelvis for å unngå hyttebygging i sårbar natur.

• Lansere en kommunesatsing med støtte til å gjennomføre planvask av arealplaner og generelt styrke naturmangfoldet.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Samtidig må vi klare å gjennomføre til­ takene på en måte som legger til rette for at vi kan skape jobber, produsere mer fornybar energi og videreutvikle små og store lokalsamfunn i tråd med det flotte lokaldemokratiet vårt. Vi må finne måter å si ja til utvikling som ikke bygger ned natur, heller enn å tenke at vi bare skal si nei. Bare da kan vi få til å gjøre naturen til en ramme for all politikk.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

17

Vi hjelper med: Åreknuter og fettfjerning - Fjerning av hår og tattoo og mye mer.

Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mye mer.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut.

Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Åreknuter

- Hypnose

- Føflekker/vorter/mm

- Makeup

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/fill

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje) Salongen Langenes - Søgne Hudpro Selinas Hudpleie - Froland

Zans Hud og Spa - Flekkefjord Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

Arendals Tidende

18

Mening Alle eldre skal kunne bo trygt hjemme MENING Det viktigste eldre kan gjøre uansett hvor du bor i Norge er å starte planleggingen av din fremtidige bosituasjon. Samtidig skal alle også være helt trygge på at du vil få den hjelpen og omsorgen du trenger. Derfor stiller nå regjeringen opp for våre eldre, og jeg er svært glad for at Stortinget har vedtatt Ap/Sp-regjeringen sin eldrereform.

Eldrereformen handler om sterke felles­ skap, mestring og at alle skal bo trygt hjemme. Å bo trygt hjemme handler om en bosituasjon som er tilpasset din livs­ situasjon. Å bo trygt hjemme handler å bo hjemme om du vil og kan. Reformen går på tvers av ulike politikkområder, da boliger for eldre ikke bare handler om helse. Bolig er selvsagt en viktig bit om eldre skal kunne leve gode og selv­stendige liv. Boligen må oppleves som trygg og være egnet for den livssituasjon en befinner seg i. Det

er en sammenheng mellom godt og helse­ fremmende lokalsamfunn, egent bolig og behovet for helse- og omsorgstjenester.

I Norge er det å eie egen bolig mer vanlig enn ellers i Europa, de fleste eier egen bolig på det ordinære boligmarked, - ja over 80 % av oss gjør det. Tross dette er det bare 20 % av oss som bor i boliger som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser ifølge tall fra SSB. Derfor er en helt sentral del av eldre­­­­­­­­reformen et om­­­­­fattende eldre­­­boligprogram. Arbeider­ partiet skal gjøre at det blir flere tilpasset boliger for eldre, for å gjøre det mulig å være selvhjelpene, mindre isolerte og økt livskvalitet og ikke minst å gjøre arbeidshverdagen til ansatte i hjemmetjenesten enklere.

Arbeiderpartiet har bygd landet, nå skal vi bygge flere boliger for eldre. For å få til dette må vi tenke nytt om boformer og boligløsninger. Det kan være trygghetsboliger, senior + boliger, det er avgjørende

at disse ulike boligtypene stimulerer til aktivitet og sosialt felleskap. Ett viktig tiltak for å få til dette er Husbanken. Nettopp derfor har regjeringen styrket Husbanken med flere milliarder de siste to årene.

Diskusjonen om boliger til eldre må være mer en diskusjon som oftest ender opp som en diskusjon om antall sykehjems­ plasser. Antall sykehjemsplasser er veldig viktig, men antall eldre med institusjons opphold i 2022 var omtrent 10 prosent.

Arbeiderpartiet skal bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i byene og distriktene. Vi skal styrke hjemme­ tjenesten og gi varm omsorg til mennesker som har demenssykdom. I tillegg skal vi også gjøre slik at eldre kan bo trygt hjemme. Det blir det neste store eldreløftet.

Tove Elise Madland Eldrepolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Høyres skolepolitikk har gått ut på dato MENING Elever ved Holtan ungdomsskole i Horten forteller om abstinenser etter at skolen har blitt mobilfri. Rektor sier elever nå må øve seg på noe så grunnleggende som blikkontakt og det å snakke med andre. Jeg mener politikere og skoleeiere har tatt for lett på digitalisering i skolen i for mange år. Kunnskapsminister Kari Nessas Nordtuns (Ap) forslag om mobilfrie skoler er et viktig første skritt i riktig retning for å løfte både konsentrasjon og trivsel i klasserommet.

For lenge har vi som politikere latt være å stille spørsmål ved den enorme digitaliseringen av norsk skole. Dette skjedde først og fremst på Høyres vakt. De rekordsvake resultatene i Pisa-undersøkelsen før jul var kronen på verket. Nå tar heldigvis kunnskapsministeren tilbake kontrollen, hvor hovedfokuset skal være økt læring.

Oppsiktsvekkende, men ikke overraskende, ser det ut til at Høyre ikke henger helt med. De vil la tingenes tilstand være slik de er. Med Høyre er jeg redd barnas mobilavhengighet vil vokse seg større

– og dermed også utfordringene i norsk skole.

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Margret Hagerup, gikk nemlig raskt ut og sa hun var sterkt imot nasjonalt mobilforbud i skolen, da Nordtun lanserte regjeringens arbeid med nasjonale retningslinjer. Hvorfor vil ikke Høyre lytte til hva foreldre, elever, lærere og rektorer nå forteller om?

Unge Høyre skylder på for lite kunnskap og Høyre skylder på at elevene må få digital dannelse. Begge deler er oppsiktsvekkende standpunkter på vegne av våre barns fremtid og læringsmuligheter.

For vi har kunnskap om hva mobilen gjør med elevers læringsmuligheter. I de ferske Pisa-resultatene oppgir 1 av 3 elever at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert av andre elever som bruker digitale ressurser. I Ungdata ser vi at 1 av 3 svarer at de har holdt på med mobilen når de egentlig burde sove, og 23 % svarer at de har holdt på med mobilen når de egentlig burde gjøre skolearbeid.

Dette er de samme barna som Høyres Hagerup mener skal bruke mobilen bevisst og reflekterende.

Videre er det ca. 20 prosent som svarer at det plager dem når de ikke kan holde på med mobilen. Like mange svarer at tiden de bruker på mobilen hindrer dem i å gjøre andre morsomme ting.

Heldigvis ser det ut til at flere av Høyres ordførere har en annen tilnærming enn Høyres utdanningspolitikere på Stortinget. Flere høyrestyrte kommuner går foran og vedtar mobilforbud på sine skoler. For eksempel i Kristiansand.

For når elever ved Rennesøy skole i Stavanger forteller at de har blitt mer sosiale, tør å dusje etter gymtimen igjen, og konsentrer seg bedre i timene er jeg sikker på at mobilfrie skoler vil bidra til mer læring, bedre skolemiljø og økt konsentrasjon hos elevene våre.

Kanskje vil vi se resultater allerede i neste Pisa-undersøkelse? At elever har funnet tilbake konsentrasjonsevnen, at leseferdighetene stiger, at skolemiljøet og elevers sosiale kompetanse øker og skaper mindre uro, mobbing og ensomhet?

Mobilfrie skoler er ikke løsningen på alle utfordringene vi har i skolen, men det er et viktig (og gratis) løft for både elevenes konsentrasjon og det sosiale

klassefellesskapet.

Det er trist å se at Høyre ikke henger med i tiden.

Elise Waagen, Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Arendals Tidende

19

Folk, fisk og fellesskap MENING Norge er lite land, men en stor og viktig havnasjon med rike fiskeressurser. Det gir oss mange og viktige arbeidsplasser, og ikke minst gir det store inntekter til landet vårt. For fisken i havet, den eier vi i fellesskap.

Nylig la fiskeriministeren fram den nye kvotemeldingen, som har fått tittelen «Folk, fisk og fellesskap». Meldingen er veldig viktig, for den avklarer hvordan vi skal utnytte og fordele de verdifulle fiskeri­ ressursene våre.

Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved roret stakes det nå ut en ny kurs i fisker­ ipolitikken, med en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiske­ressursene.

Vi mener dette er helt nødvendig.

Kvotemeldingen som Solberg-regjeringen la fram i 2020 førte til uro, usikkerhet og mange ubesvarte spørsmål langs kysten.

Den tok heller ikke inn over seg de klare advarslene som kom fra Riksrevisjonen, som dokumenterte en utvikling som gir grunn til bekymring: Mer av r­­es­ surs­ene samles på stadig færre hender, kystsamfunn svekkes, og i flere fiskeri­ avhengige samfunn har aktiviteten gått

ned. Fiskeflåten er blitt mindre variert, fordi de store stadig har blitt større. Dette er ikke en utvikling vi ønsker oss, og dette er noe regjeringen vår nå gjør noe med.

• Den minste flåtegruppen, den viktige kystflåten, skal nå få fiske en større andel.

Blant annet gjeninnfører vi den såkalte trålstigen, som er et system for fordeling av torskekvoter mellom hav- og kyst­ flåten i nord, og som det er bred enighet om i næringa. Dette skal sikre en mer rettferdig fordeling mellom store trålere til havs og mindre båter som fisker langs kysten. Denne ordningen ble fjernet av forrige regjering, og i vinter har vi sett at det har rammet spesielt kystflåten siden torskekvotene har gått ned.

• Vi vil innføre begrensinger for eier­ skap i kystflåten, nettopp for å stoppe utviklingen med at stadig flere ressurser samles på færre hender.

• Vi innfører en sammenslåings­­­­­­o­­rdning for den minste kystflåten under 11 meter, slik at sjarkfiskere langs hele kysten får mulighet til å utvikle seg videre, ved at de kan slå sammen kvotene og fiske den samlede kvoten fra ett fartøy. Dette er også viktig for å bedre sikkerheten for en av våre mest utsatte yrkesgrupper.

Dette er noen av endringene som nå foreslås, for å sikre aktivitet og bosetting

i lokalsamfunn langs kysten. Den minste flåten er også viktig for å rekruttere nye inn i næringen.

Vi kommer også med viktige av­klar­ inger på hva som skal skje med de såkalte struktur­­ kvotene når disse skal falle tilbake til fellesskapet fra 2027. Her har regjeringen lyttet til næringen og valgt en løsning som vi mener vil skape ro og mer forutsigbarhet. Strukturkvotene skal fordeles tilbake til fiskeflåten og den fartøygruppen de opprinnelig kom fra når tidsbegrensingen utløper. Fordelingen skal skje etter en modell med full effekt til båtens grunnkvoter, og halv effekt til de gjenværende strukturkvotene. Dette høres sikkert teknisk ut for mange, men det viktigste her er at vi følger opp de forutsetningene som ble lagt til grunn da den rødgrønne regjeringen innførte en tidsbegrensing på strukturkvotene i 2007. Og de som har investert i kvoter, får tilbake litt mer enn de som ikke har gjort det. Det er rettferdig, og det viser at vi er forutsigbare.

Fisken i havet er en knapp ressurs som hører til felleskapet, og som fiskeren dermed høster på felleskapets vegne.

Den ekstra avkastningen som fisker­ inæringen kan oppnå ved å utnytte begrensede naturressurser, er det vi kaller

«ressurs­ rente». Regjeringen kommer med en viktig avklaring om at ressurs­­ renten i fiskeriene fortsatt skal hentes ut i form av aktivitet og bindinger til lokal­­­ samfunn langs kysten. Den eksklusive retten fiskerne har til å høste av våre felles ressurser, inneholder en samfunns­­ kontrakt om å levere fisken til bearbeiding i lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen jobber derfor videre med flere tiltak for økt bearbeiding på land. Vi må nemlig foredle mer av både villfisk og oppdrettsfisk her i landet, slik at vi kan sikre flere helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på sjømaten vår. Men ikke alt kan løses gjennom kvotepolitikken.

Med Arbeiderpartiet i regjering tar vi nå landet vårt i en bedre og mer rettferdig retning i fiskeripolitikken. Det er godt nytt for kysten, og det er godt nytt for hele Norge. Det handler om folk, fisk og felleskap.

Av Anniken Huitfeldt, Aps næring­ spolitiske talsperson, Runar Sjåstad, Aps fiskeripolitiske talsperson

Arendals Tidende

20

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 05 2024 SPRÅK

NORSK ARTIST

KV.NAVN

GOD HANDLING

PLAGG

AVDRAG

SPISESTED

UNDERLIGE

SPISE

OPPBEVARINGSSAKEN KOMMUNE

MATT

UNDERLAG

???

TAKK

MINE ENERGIEN FASE

RUSTE ORG.

REGNSKYLL

VANNKILDE

DELSTAT

DAMEBLAD

TONE

ER OFTE DONALD DUCK

ADAMS VIV

MUNNDELER

FY-ORD

SVØMMER

BØNN

MAT

MULIGENS

SKUREMIDDEL

KAN MAN TA PÅ TIVOLI

FYRSTEN

VOKSE

FUGL

SNAKK

KRUS

SLIT

STILLHET

OMRÅDE I OSLO

BRUNSTIG

MATTELDUKKE

SVARORD

REDE

ENKELTE

VOGNSKJUL DRIKK EMMEN

MYNT

FARGE

ART.

MUSE

FLIRE

BOKHANDELKJEDE

BAKVERK EN GYNT

TALLORD

LUFT

DYR

KV.NAVN PRON.

KJEMME

BRAGD

ANTA HVERDAG

KAN MAN ANE

AGNET MERKE

PERIODE

DRIKK

KONJ.

REKKE

ETTER

= TYSKLAND

STAT

HVIS

DRIKK

LEDE

GUDINNE

VENE

VESENET

GREKERE

OVERGANG

DYRET

RYGG

GRESK FILOSOF

NR. 7

LEGGE I RØR INSEKTGIFT

GRIPE GLI!

YTRET

SPRÅKLÆRE

PLUSS RATT

AFTENSANGEN

ENER

KOSS

PLAGG

GJØN

ANKE

RESPEKT

MIDTPUNKT

FISK = SPANIA

I TILLEGG

TULLING

MANNSNAVN

BIB.NAVN

BLANDER

KLESMERKE

BRITISK ARTIST ADV.

INSTRUMENT

DELTA

VARSLER

LINJE

DRIKK

OMRÅDE

FORSTAND

FORNEMME

VÆRELSET ØYBOER FLATEMÅL

SKIPET

ELV

JORDBRUKERE

GARN

VASER

FUGL

PLAGGET

SAK FOR BARN

KROPPSDELEN

SJØDYR

LINDGRENFIGUR DUSKREGN

MYNT

ART.

DAGROS

GRUVEUTTR.

LAND

Løsningene finner du på side 30

ART.

MUNNTAK

SKIP

BOKSEUTTR. BRUNALGENE

STAMME

VEKST

BRENSEL

ROMERSK TO

HELLIG

STROPP

B R E NGUN RUT E R TO ANT R E KK E KSOS HAR SKÅ E N S OM SNØKAV E P A K K R OM E L T E K LO Vannrett: 1. Brengun 8. Ruterto 9. Antrekk 10. Eksos 11. Har 13. Skå 14. Ensom 16. Snøkave 19. Pakkrom 20. Elteklo Loddrett: 1. Bra 2. Run 3. Ettersøkt 4. Nerk 5. Gressmark 6. Utkok 7. Nokså 11. Hespe 12. Annal 15. Okke 17. Vol 18. Emo

LØSNING Dagens kryssord 1. Godt 2. Pågang 3. Forfulgt 4. Livsenergi 5. Eng 6. Ekstrakt 7. Ganske 11. Trådbunt 12. Årbok 15. Beklage 17. Styrepinne 18. Sentimental

Arendals Tidende

21

3

2

MIDDELS

UKE 05NÅDELØS – 2024 1 5 Minikryssord: UKE 0529.–januar 2024 6 Mandag 5 3 2 1 8 6 9 7 4

6 8 4 9 7 3 2 1 5

6 95 8 7 2

5 6 7 9

4 7

6 7 5 9 3 8 9 4 54 1 5 6 7 7 7 4 6 6 7 5 5 9 3 8 9 5 LS

7 9 5 1 8 6 4 2 3

9 1 7 5 4 2 6 8 3

MIDDELS

9 5 8 7 6 4 2 3 1

3 6 7 9 1 2 8 5 4

1 2 4 5 3 8 6 7 9

5 8 3 2 4 9 1 6 7

6 1 2 8 7 3 9 4 5

4 7 9 6 5 1 3 8 2

LØS

7 9 5 1 8 6 4 2 3 LØS

9 5 8 7 6 4 2 3 1

3 6 7 9 1 2 8 5 4

1 2 4 5 3 8 6 7 9

5 8 3 2 4 9 1 6 7

6 1 2 8 7 3 9 4 5

4 7 9 6 5 1 3 8 2

8 4 1 3 2 5 7 9 6

2 3 6 4 9 7 5 1 8

7 9 5 1 8 6 4 2 3

2 6 5 3 9 7 1 4 8

1 4 9 8 6 5 7 3 2

8 7 3 2 1 4 5 9 6

7 9 6 4 5 8 3 2 1

4 2 1 6 3 9 8 5 7

3 5 8 7 2 1 4 6 9

9 5 8 7 6 4 2 3 1

3 6 7 9 1 2 8 5 4

1 2 4 5 3 8 6 7 9

5 8 3 2 4 9 1 6 7

6 1 2 8 7 3 9 4 5

4 7 9 6 5 1 3 8 2

NÅDELØS

Vannrett: Vannrett: 1.1.Maskingevær kort Maskingevær 8.

8. Rødt Rødt kort 9.9.Drakt 10.

Gass 11.

Eier 13. Skrå Skrå Drakt 10. Gass 11. Eier 13.

14.

19. Lagersted Lagersted 14.Alene Alene16.

16. Tett Tett drev drev 19.

20.

Kjøkkenmaskindel 20. Kjøkkenmaskindel Loddrett: Loddrett: 1.1.Godt Godt2.

2.Pågang Pågang 3. Forfulgt Forfulgt

3 5 8 7 2 1 4 6 9

9.8.Drakt 3.

Forfulgt Rødt kort 2. Pågang 9. Drakt 10.

Gass 3. Forfulgt 4.

Livsenergi 10.Eier Gass 4. Livsenergi 11.

5.

Eng 11.Skrå Eier 5. Eng 13.

6.

Ekstrakt 13.Alene Skrå 6. Ekstrakt 14.

7.

Ganske 14.Tett Alene 7. Ganske 16. drev 11.

Trådbunt 16.Lagersted Tett drev 11. Trådbunt 19.

12. Årbok 19.Kjøkkenmaskindel Lagersted 12. Årbok 20.

15.

Beklage 20. Kjøkkenmaskindel 15. Beklage 17. Styrepinne 17. Styrepinne 18. Sentimental 18. Sentimental

4 2 1 6 3 9 8 5 7

4 1 DAGENS 1 2 3 4KRYSSORD 2 59 6 7 81 2 3 45 5 6 7 NÅDELØS 2 98 NÅDELØS 9 9 1 5 10 10 6 13 3 1 11 12 6 11 12 134 14 6 157 4 171 18 144 15 1 16 2 9 17 187 2 19169 5 5 2019 9 3 2 20 2 8 9 Vannrett Loddrett 9 91.Vannrett 5 Maskingevær 1.

Godt Loddrett 8.1.Rødt kort 2.

Pågang 3 1 Maskingevær 6 3 1 61. Godt

7 4

7 9 6 4 5 8 3 2 1

6 Mandag KRYSSORD 29. januar DAGENS

8 7 3 2 1 4 5 9 6

6 2 6 9

3

1 4 9 8 6 5 7 3 2

3 6 7 8 2 5 9 1 4

LETT

7 2 9 1 8 6 3 4 5

5 8 1 2 3 4 6 7 9

6 3 4 9 5 7 1 2 8

8 4 2 7 6 1 5 9 3

1 5 6 3 9 2 4 8 7

9 7 3 5 4 8 2 6 1

LETT

2 1 5 4 7 9 8 3 6

3 6 7 8 2 5 9 1 4

4 9 8 6 1 3 7 5 2

4 9 8 6 1 3 7 5 2

7 2 9 1 8 6 3 4 5

5 8 1 2 3 4 6 7 9

6 3 4 9 5 7 1 2 8

8 4 2 7 6 1 5 9 3

1 5 6 3 9 2 4 8 7

9 7 3 5 4 8 2 6 1

2 1 5 4 7 9 8 3 6

3 6 7 8 2 5 9 1 4

LETT

4 9 8 6 1 3 7 5 2

7 5 8 4 VANSKELIG VANSKELIG 1 2 6 5 3 4 7 24 59 2 7 7 7 4 6 5 9 2 9 3 7 6 3 9 28 8 8 7 8 9 9 7 8 6 7 6 7 5 8 4 8 4 5 1 1 3 9 2 7 69 2 3 7 6 8 94 5 9 8 4 5

7

3 7 5 7 6 4 6

2 6 5 3 9 7 1 4 8

2 1 5 4 7 9 8 3 6

9

7 1 25 6 8 9 3 7 2 1

9 1 7 5 4 2 6 8 3

9 7 3 5 4 8 2 6 1

7 2 5 7 6 9 2

8 6 3 2 MIDDELS MIDDELS 9 1 5 6 9 1 5 6 7 9 7 3 8 3 8 3 7 9 3 6 7 4 6 8 1 8 6 3 2 6 3 2 9 9 1 7 3 1 7 7 5 3 2 6 3 7

Side: 1/6

ELS

1 5 6 3 9 2 4 8 7

3 8 7 8 6

8 4 2 7 6 1 5 9 3

VANSKELIG

6 3 4 9 5 7 1 2 8

2 1 4 2 3 4 6 4 9 8 63 5 2 9 8 63 1 4 9 32 4 2 81 1 5 6 8 43

5 8 1 2 3 4 6 7 9

4

8 6 1 Side: 1/6 9 3 8 3 5 4 1 6 9 4 5 8 6 1 9 3 8 1 5 4 7 2 9 1 8 6 3 4 5

8 3 6 4 LETT LETT6 5 5 4 7 2 8 4 5 2 9 8 1 2 1 9 3 8 43 8 3 6 4 26 4 6 1 4 26 4 67 4 7 5 9 8 3 5 9

3

5 9 3 6 8 4 6 7 1 2

3 5 8 7 2 1 4 6 9

9

7

4 2 1 6 3 9 8 5 7

5

1

7 9 6 4 5 8 3 2 1

4 2

5 6 9 3 8 7

8 7 3 2 1 4 5 9 6

3 4 6 9

1 4 9 8 6 5 7 3 2

5 2 8 1

2 6 5 3 9 7 1 4 8

LETT

4

4

Side: 1/6

9 1 7 5 4 2 6 8 3

1

1 3 8 7 4 9 2 5 6

4 5 9 8 6 2 7 1 3

6 7 2 3 1 5 4 9 8

8 6 1 5 9 7 3 2 4

7 4 3 1 2 6 9 8 5

2 9 5 4 8 3 6 7 1

5 2 4 9 3 1 8 6 7

3 1 6 2 7 8 5 4 9

9 8 7 6 5 4 1 3 2

VANSKELIG

1 3 8 7 4 9 2 5 6

4 5 9 8 6 2 7 1 3

6 7 2 3 1 5 4 9 8

8 6 1 5 9 7 3 2 4

VANSKELIG

7 4 3 1 2 6 9 8 5

2 9 5 4 8 3 6 7 1

5 2 4 9 3 1 8 6 7

3 1 6 2 7 8 5 4 9

9 8 7 6 5 4 1 3 2

1 3 8 7 4 9 2 5 6

4 5 9 8 6 2 7 1 3

6 7 2 3 1 5 4 9 8

8 6 1 5 9 7 3 2 4

VANSKELIG

7 4 3 1 2 6 9 8 5

2 9 5 4 8 3 6 7 1

5 2 4 9 3 1 8 6 7

3 1 6 2 7 8 5 4 9

9 8 7 6 5 4 1 3 2

6 9 4 4 7 1 6 3 6 9 7 5 59 3 2 9

5 3 2 1 8 6 9 7 4

6 8 4 9 7 3 2 1 5

9 1 7 5 4 2 6 8 3

2 6 5 3 9 7 1 4 8

1 4 9 8 6 5 7 3 2

7 9 6 4 5 8 3 2 1

8 7 3 2 1 4 5 9 6

5 2 4 9 3 1 8 6 7

2 9 5 4 8 3 6 7 1

5 8 3 2 4 9 1 6 7

1 2 4 5 3 8 6 7 9

3 6 7 9 1 2 8 5 4

5 2 4 9 3 1 8 6 7

2 9 5 4 8 3 6 7 1

7 4 3 1 2 6 9 8 5

5 8 3 2 4 9 1 6 7

1 2 4 5 3 8 6 7 9

3 5 8 7 2 1 4 6 9

4 2 1 6 3 9 8 5 7

9 8 7 6 5 4 1 3 2

3 1 6 2 7 8 5 4 9

MIDDELS

4 5 9 8 6 2 7 1 3

6 7 2 3 1 5 4 9 8

8 6 1 5 9 7 3 2 4

7 4 3 1 2 6 9 8 5

9

7 1 5 4 8 4 7 1 4 7 6 3 6 9 7 5 9 3 9

1 3 8 7 4 9 2 5 6

4 9 8 6 1 3 7 5 2

2 9

Arendals Tidende

LETT

3 6 7 8 2 5 9 1 4

VANSKELIG

8 4 1 3 2 5 7 9 6

2 3 6 4 9 7 5 1 8

7 9 5 1 8 6 4 2 3

9 5 8 7 6 4 2 3 1

6 1 2 8 7 3 9 4 5

4 7 9 6 5 1 3 8 2

NÅDELØS

1 3 8 7 4 9 2 5 6

4 5 9 8 6 2 7 1 3

6 7 2 3 1 5 4 9 8

8 6 1 5 9 7 3 2 4

3 1 6 2 7 8 5 4 9

9 8 7 6 5 4 1 3 2

7 2 9 1 8 6 3 4 5

LET

1 3 8 7 4 9 2 5 6

4 5 9 8 6 2 7 1 3

VANS

Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd.

7.30 - 15.30.

Lørdag stengt Åpent:Åpent: Lørdag stengt Lørdag Hverd.

7.30 - stengt 15.30 Åpent: Lørdag stengt

2 1 5 4 7 9 8 3 6

E-post: post@eea.no www.eea.no Åpent: www.bravida.no Åpent:

9 7 3 5 4 8 2 6 1

For pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12, 4847 Arendal For pristilbud: Gåselia 12,Adgangskontroll 4847 Arendal Brannalarmsystemer For Forpristilbud: pristilbud: E-post: post@eea.no Gåselia 12 - 4847 Arendal post@eea.no Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal Gåselia 12,E-post: 4847 Arendal Frolandsveien 6, www.eea.no 4847 Arendal Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no E-post: post@eea.no E-post: arendal@bravida.no

1 5 6 3 9 2 4 8 7

• Telefonsystemer

8 4 2 7 6 1 5 9 3

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Telefonsystemer • Dataspredenett • El-installasjoner • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • TV-overvåking

4 7

6 3 4 9 5 7 1 2 8

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

5 9 6 7 7 1 5 8

5 8 1 2 3 4 6 7 9

4 1 3

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer leverer alletyper typerinstallasjoner installasjoner for næring Prosjekterer og og leverer alle forbolig boligogog næring

2

7 2 9 1 8 6 3 4 5

LETT

4 1 3

1 2 5 9 2 3

N

MIDDELS

7 5 2 8 9 1

5

4

5 6 9 2 1 8 7 4 3 3 8 1 6 4 7 9 2 5 2 4 7 5 9 3 6 1 8

1 3

VANSKELIG 5 9 8 3 8 22 4 7 Stort bildekryssord 6 0532024 2 3 7 6 K S M B 9 1 7 F8 R Y S E B O K S E N D R A G R A N A M O 7 A7 T O M K R A F T E N 8 N E A M E I R E NÅDELØS 3 2 Ø S I D A H O K K 6 K L A R J A K E N E E S A T A E S E L O 5 K O P P A S R E M I S E U H E L D I G A V E G R A Ø R E S Ø T I E 6 N N A P O L E O N S K A K E L I B R I S P E E R S E T E R 6 G R E V 7 I Ø R K L B A K H9U N 2 D E N A T T E N 4 1 A R R Å R J U S E T A T E N Å R E 8 4 A T E N E R E VANSKELIG R O M T O D D 5 B R O A T E Å Å S E S S M I S 2G 9 D D T A D D T K L A G E A G E 4 7 R O R O G5 S Å J S P E R R E I M A R I K T I G E G R E P E N E I E 3 7 6 L A 8 N A N O S N A N E O R K2 I D A R A K I S T R E K M T G A N E 8 V E 5 D D S K O R O M M9 E T I I V E T T T I E R A R Y N S E L E 7 8 A G R A R E R N O T F R E G A T T E N 6 3 1 NÅDELØS U R N E R L E K E B I L 6 E R E K E E T K U A R M E N S T A T K A 5 6 6 Annonse7 9 her?

2 Prosjekterer og leverer alle typer inBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG 4 1 BESØK VÅRT stallasjoner forBUTIKKUTSALG bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG 8 Ring 4 5 BESØK VÅRT 2 9 • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett BUTIKKUTSALG oss: • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll Tlf. 37 00 26 00 5 • TyverialarmanleggTlf. 37 00• TV-overvåking 26 00 Tlf. 37 00 26 00 Tlf. Tlf. 37 00 3726000026 00 40 40 42 51 2 8 For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 www.eletro-entreprenoren.no Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no E-post: post@eea.no 9 5 www.eea.no 6 3 1

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: VANSKELIG

2 3 6 4 9 7 5 1 8

7 9 5 1 8 6 4 2 3

9 5 8 7 6 4 2 3 1

3 6 7 9 1 2 8 5 4

Havforskerne - Hummer Havforskerne fisker hummer i reservatene i Tvedestrand og Lindesnes. Hvem vinner konkurransen om å få flest hummer i teinene? Produsert 2016.

NÅDELØS

6 1 2 8 7 3 9 4 5

4 7 9 6 5 1 3 8 2

Småkryp rundt oss - 7/10 Tidsreisen - Mineralparken I denne episoden reiser vi virkelig langt tilbake i tid. Bli med biolog Arne Fjellberg og programleder Dagrun Anholt på innsektsjakt. I denne episoden Faktisk over 65 millioner år. Produsert 2014. kikker vi på lysfeller.

8 4 1 3 2 5 7 9 6

Vi sender 24 timer i døgnet!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

N

1 3 8 7 4 9 2 5 6 VAN

Arendals Tidende

23

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

Ny sjef i Forleggerforeningen Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Trine Skei Grande er ansatt som ny admin­i­s­tr­ere­nde ­di­­­r­­­­­ek­­tør i Forlegger­­­­­for­­­­­­­­­­­­­e­­­n­ ing­­­en. Hun til­trer stillingen 1. april i år.

- Jeg er veldig stolt og glad for at vi nå har ansatt Trine Skei Grande som ny administrerende direktør i Forleggerforeningen, sier styreleder Arne Magnus.

- Vi er heldige som får anledning til å dra veksler på hennes brede erfaring fra ulike fram­tredende roller i norsk politikk og samfunns­ ­liv. Skei Grandes genuine interesse for litteratur og velutviklet forståelse for litteraturens betydning gjør henne spesielt egnet for denne jobben.

Forleggerforeningen er en sentral aktør i norsk bokbransje, som står overfor viktig arbeid i tiden fremover. Skei Grande vil ha en viktig rolle i dette arbeidet. Hun har et oppriktig engasjement for litteratur, og god kjennskap til hele feltet gjennom sine 20 år på Stortinget og statsrådposter for både kunnskap og kultur. ­

STØRRE ELLER MINDRE?

27

4

DEMOKRATISK KRAFT: - Litteraturfeltet står foran store utfordringer og endringer. Vi trenger løsninger som kan ta vare på språket vårt, litter3 den aturen vår og den demokratiske kraften i at folk kan1 og vil lese, sier tidligere profilerte Venstre-lederen.

STØRRE ELLER MINDRE?

KAKURO 6

1

16

4 1

14

24 10

3

11

14

4 17

14

18

3 5 4

11 23

4

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

RUNDKJØRING

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

TELT

2 5 7

7 7

7 4 3 3

5 1 2

Været Onsdag

Tirsdag

6º

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

3 m/s

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

0 mm 3 1

2

2

2

2

2

1

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

SUDOKU

3

8 5 7 0 4 3 2 9 6 1 9 6 5 1 5 9 3 8 5º31 6 2 9 8 1 7 0 2 5 43 m/s 33,7 7 mm 9 4

Fredag

Torsdag

5º 6 m/s

6º 0 mm

8 6

1 3 6 3 3 6

4

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

14

FILLOMINO RUNDKJØRING

11

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

10 14

Hjernetrim oppgave 29. januar

27

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

24

23

HJERNETRIM

Annonsering:

Hjernetrim

8 m/s

12 mm

3

1

2