Arendals Tidende uke 07-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najaﬁ Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

Synne Sanden tolker klassikere i jazzklubben Synne Sanden har for lengst gjort seg bemerket både i Norge og i utlandet, med sitt sterke vokaluttrykk. Synne, som opprinnelig kommer fra Treungen, har allerede rukket å gi ut fem album i eget navn.

Se side 4-5

Side 22

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 07 2024 | Nr 06 - Årgang 19 | PRIS KR 20.-

Sint, lei meg og skuffa Alle snakker om at vi må bekjemte utenforskap og fattigdom her i landet, og så er det prisen som holder barn borte fra noe av det som er det mest inkluderende, nemlig idrett, sier en engasjert Benedikte Glommen Nilsen. Side 16-17

Flertall for nedleggelse

I kjølvannet av sist bystyre har det bølget omkring hva flertallet egentlig vedtok knyttet til sykehjemsdriften ved Solhaug. Som en oppklaring har kommunedirektøren gitt en oppsummering som legges frem på førstkommende bystyremøte. Side 6-7

Foreslår rekordstort kundeutbytte leder

Et uakseptabelt helserot Det kan virke som om dagens posisjon i bystyret heller ikke har nødvendig kontroll på hva de har vedtatt eller ikke i denne flikkemodellen som det legges opp til med å bygge ned heldøgns sykehjemsplassene på Solhaug.

Side 2

FLYTTER TIL LONGUM

– Resultatet for 2023 viser at vi er en solid bank. Når vi nå kan øke utdelingen av kundeutbytte og avsetningen til gavefondet, er det positivt i en tid som er krevende for både privathusholdninger og

bedrifter, sier administrerende direktør, Geir Bergskaug i Sparebanken Sør.

Side 4

Bystyre skal i kommende møte neste torsdag ta stilling til kjøp av tomt i feltet Longum Nord for flytting av Agder renovasjons nåværende anlegg i Heftingsdalen. Side 8

Arendals Tidende

Leder

Et uakseptabelt helse-rot

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Helse- og eldrepolitikken i Arendal synes å ha sporet helt av. For tiden er den politiske ledelsen og administrasjonen viklet inn i et sabla rot. Som virker bortimot endeløst. I kveld, tirsdag 16. februar, er det varslet demonstrasjon med fakkeltog gjennom bygatene og med appeller på Sam Eydes plass foran Rådhuset. Dagens posisjon har regjert i åtte år og er på god vei inn i sin tredje valgperiode. Løfte til velgerne og det uttalte politiske målet har vært å styrke både alders- og sykehjemtilbudet. Resultatet så langt er millioner rent ut i sanden til utredninger og planlegging av et helsehus på Saltrød til bortimot én milliard kroner uten at noe har skjedd annet enn på papir. Nå synes også kommunen å ha kommet i pengeknipe som vel skyldes en dynamisk vekstpolitikk der investert kapital først vil gi mulig avkastning langt frem i tid. Derfor legges det nå opp til en «lappe- og flikkestrategi» innen omsorgssektoren som synes vanskelig å svelge for den jevne innbygger. Det kan virke som om dagens posisjon i bystyret heller ikke har nødvendig kontroll på hva de har vedtatt eller ikke i denne flikkemodellen som det legges opp til med å bygge ned heldøgns sykehjemsplassene på Solhaug. I dagens avis bringer vi kommunaldirektørens redegjørelse for hva posisjonen egentlig har vedtatt – å legge ned sykehjemsplassene i 5, 6 og 7 etasje for å bygge om til omsorgsboliger. Posisjonen selv mener at de har stoppet dette nedbyggingsforslaget, men noe vedtak finnes ikke, det har aldri vært stemt over, og de har bevilget penger til ombyggingen. Hva som egentlig har skjedd kommer vel for en dag etter hvert, akkurat nå fremstår det som om opposisjonspolitikerne er godt klar over hva de har vedtatt, har pilt ned fra barrikadene som følge av den veldige kritikken, bortimot sinne, som nedleggingen har ført til. Bakgrunnen for rabalderet vi ser, er utfordringene knyttet til at byggingen av helsehuset er skjøvet ut i det uvisse. Dette samtidig som behovet for omsorgsboliger, ifølge en konsulentrapport, er større og mer pressende enn behovet for døgnbemannede sykehjemsplasser. Dermed velger kommunen

for dem den enkleste og billigste løsningen ved å legge ned sykehjemsplassen i de tre etasjene på Solhaug, som vil gi 22 til 24 omsorgsboliger. Med det resultatet at sykehjemspasientene får flyttes rundt om i kommunen og til Østre Agder helsehus etter hvert som det blir en ledig plass her og der. Eller alternativt et utvidet omsorgstilbud hjemme. Nå har det vært en uttalt politikk – også i Arendal bystyre – gjennom mange år, at kommunen må være forberedt på den såkalte eldrebølgen. Like fullt står kommunen nå i en situasjon som synes prekær innen en god del av tjenestetilbudet for nettopp eldre. For å bringe klarhet i situasjonen, har kommunen engasjert et eksternt konsulentselskap for å analysere behovet for forskjellige tjenester i Arendal fram til 2040. Foreløpige funn fra denne undersøkelsen som kommune direktøren viser til, forteller at en eventuell økning av sykehjemsplasser ikke vil inntreffe før i 2030. Dette er vel en situasjon som er vanskelig å forstå for mange med utvidet omsorgsbehov og deres pårørende, som bokstavelig talt kjenner problemet å kroppen i dag. De fleste av oss har vel også trodd at en slik «konsulentrapport» vel forelå før kommunen brukte ressurser på å forberede bygging av et helsehus på Saltrød. Det er også vanskelig å forstå at ikke bystyret har valgt å bruke mer politisk tid på å gjennom drøfte kommunens eldrepolitikk og finne en strategi som tjener befolkningen. For tid synes de å ha nok av. I januar måtte det planlagte bystyremøte avlyses av mangel på saker. Dette kan jo i verste fall indikere at bystyret har delegert så mye makt og myndighet til det administrative nivå - at de selv begynner å miste det overordne politiske målet og deretter beslutningsevnen. Det kan nesten virke slik – i alle fall er det vi nå ser i Arendal et skarpt faresignal på hvordan demokratiet kan uthules.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Vi hjelper med: Åreknuter og fettfjerning - Fjerning av hår og tattoo og mye mer. Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mye mer.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut. Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Åreknuter

- Hypnose

- Føﬂekker/vorter/mm

- Makeup

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/ﬁll

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no

Du ﬁnner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje) Salongen Langenes - Søgne Hudpro Selinas Hudpleie - Froland

Zans Hud og Spa - Flekkefjord Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

Arendals Tidende

a k t u e lt SPAREBANKEN SØR:

Foreslår rekordstort kundeutbytte – Resultatet for 2023 viser at vi er en solid bank. Når vi nå kan øke utdelingen av kundeutbytte og avsetningen til gavefondet, er det positivt i en tid som er krevende for både privathusholdninger og bedrifter. Det sier administrerende direktør, Geir Bergskaug, som kan presentere et resultat for 4. kvartal på 543 mill. kroner før skatt. Det bidrar til et årsresultat før skatt på 2 227 mill. kroner.

8 300 tegnet seg for til sammen nesten 2 milliarder kroner. Det ga en b etydelig overtegning.

Økte inntekter gir økt kundeutbytte

Norges Banks mange renteøkninger i 2022, har fortsatt gjennom 2023. Det har gitt økte inntekter for bankene. Samlet for 2023 utgjorde netto renteinntekter for Sparebanken Sør 3 043 mill. kroner, noe som er en økning fra 2 368 mill. kroner året før. – Rentenivået påvirker naturlig nok bankenes rentemargin, og når rentene stiger, stiger også rentenettoen. Det gir et godt resultat i 2023, og muliggjør en økt prosentsats for kundeutbytte og en rekordstor avsetning til bankens gavefond, som bidrar til bærekraftig vekst og utvik ling i landsdelen.

REDAKSJONEN

Banken har hatt en positiv utlåns- og innskuddsvekst i 2023, og en innskudds dekning på 54,3 %.

– Styret har foreslått en betydelig økning av kundeutbyttet, som betyr en avsetning på 417 mill. kroner. Til sammenligning ble det i fjor satt av 226 mill. kroner. Mange kjenner på kroppen at det er krevende tider. Da er det gledelig å kunne dele av overskuddet når det går bra med banken. Også avsetningen til allmennyttige gaver er foreslått økt fra fjorårets 149 mill. kroner, til 208 mill. kroner. Det er særlig gledelig i året Sparebanken Sør fyller 200 år.

Lavere tap på utlån

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

8 300 ville eie en bit av banken

Siste kvartal 2023 fikk banken en ny og betydelig større eierbase, gjennom nedsalget av egenkapitalbevis fra Spare bankstiftelsen Sparebanken Sør. Nedsalget kom som en følge av at bankens børs noterte egenkapital økte fra 15 til 40 %. – Nedsalget i desember ble en stor suksess. Eierbasen er nå på over 10 000 personer og virksomheter, og vi har store solide eiere på toppen av aksjonærlisten - i tillegg til eierstiftelsen vår. Ved utgangen av 2023 var kursen på 144 kroner, og vi kan trygt slå fast at Sparebanken Sør nå har et betydelig styrket egenkapitalbevis, forteller Bergskaug. Nedsalget var delt opp i tre ulike tilbud – et institusjonelt, et offentlig og et til ansatte i banken. – Nedsalget ga oss en bred og solid eierbase, med flere store og langsiktige eiere som gir banken styrket kapitaltilgang og økt likviditet i egenkapitalbeviset. Det var også ekstra gledelig å se den enorme interessen i det offentlige tilbudet, der

Banken hadde i 2023 netto tap på utlån på 49 mill. kroner, mot netto på tap på 74 mill. kroner i 2022. – Det er fremdeles betydelig uro i makroøkonomiske forhold, som påvirker rammevilkårene til både næringslivet og privathusholdningene. I 2022 medførte det økte modellbaserte tapsavsetninger for banken, noe som også var tilfellet i 2023. Netto tap på utlån utgjorde 49 mill. kroner i 2023, ned fra 79 mill. kroner i 2022. Vi har fortsatt lavt mislighold i utlånsengasjementene og har ikke hatt større konstaterte tap, forklarer Bergskaug. Det foreløpige årsresultatet viser positive netto finansinntekter på 3 mill. kroner, mens fjerde kvartal alene viser negative netto finansinntekter på 13 mill. kroner.

Forvaltningskapital og utbytte

Konsernets forvaltningskapital utgjorde ved utgangen av året 157 mrd. kroner, likt året før. Konsernets egenkapital var på 16,8 mrd. kroner, opp fra 15,8 mrd. kroner året før. Styret foreslår å sette av 417 mill. kroner til kundeutbytte, opp fra 226 mill. kroner i 2023, 208 mill. kroner til gavefondet, opp fra 149 mill. kroner i 2023 og et utbytte på 10 kroner per egenkapitalbevis, som utgjør 61 % av konsernets resultat per egenkapitalbevis.

ALMENNYTTIGE FORMÅL: – Styret har fore slått en betydelig økning av kundeutbyttet, som betyr en avsetning på 417 mill. kroner. Vi øker også avsetningen til allmennyt tige gaver er foreslått fra fjorårets 149 mill. kroner, til 208 mill, sier Geir Bergskaug, konsernsjef, i Sparebanken Sør.

Hovedtall fra foreløpig årsregnskap for 2023 (årsregnskap 2022 i parentes): • Resultat før skatt: 2 227 mill. kr (1 615 mill. kr) • Egenkapitalavkastning: 11,3 prosent (8,7 prosent) • Netto renteinntekter: 3 043 mill. kr (2 368 mill. kr) • Netto provisjonsinntekter: 400 mill. kr (417 mill. kr) • Netto inntekter finansielle instrumenter: 3 mill. kr (-82 mill. kr) • Inntekter fra tilknyttede selskaper: 99 mill. kr (125 mill. kr) • Driftskostnader: 1 297 mill. kr (1 145 mill. kr) • Netto tap på utlån: 49 mill. kr (74 mill. kr) • Utlånsvekst på 3,0 prosent • Innskuddsvekst på 5,6 prosent

Hovedtall fra 4. kvartal 2023 (4. kvartal 2022 i parentes):

• Resultat før skatt: 543 mill. kr (566 mill. kr) • Egenkapitalavkastning: 10,5 prosent (12,8 prosent) • Netto renteinntekter: 815 mill. kr (683 mill. kr) • Netto provisjonsinntekter: 105 mill. kr (115 mill. kr) • Netto inntekter finansielle instrumenter: -13 mill. kr (46 mill. kr) • Inntekter fra tilknyttede selskaper: 33 mill. kr (46 mill. kr) • Driftskostnader: 370 mill. kr (311 mill. kr) • Netto tap på utlån: 31 mill. kr (15 mill. kr)

Arendals Tidende

Godt resultat for bankene i 2023 Bankene har for 2023 rapportert et samlet resultat etter skatt på 88,5 milliarder kroner, en økning på 17,2 milliarder kroner fra 2022. Det viktigste bidraget til resultatveksten var en økning i netto renteinntekter på 27 milliarder kroner sammenlignet med fjoråret. (SSB)

SPAREBANKEN SØR:

Vi må utvikle havbruksnæringen basert på fakta og realisme Det har den siste tiden vært flere saker i media som stiller havbruksnæringen i dårlig lys. Næringen fremstilles som ute av kontroll og kun styrt av profitt. Dette er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i etter 25 år i bransjen. Den norske havbruksnæringen består av mer enn 100 000 mennesker som arbeider hardt hver eneste dag for å produsere mat på en bærekraftig måte. Det bør ikke herske noen tvil om at vi som jobber i næringen er klar over at det er behov for mer kunnskap, bedre løsninger og forbedret drift. Jeg savner likevel at man i debatten ser hele bildet. Det er avgjørende at politikere, myndigheter og media setter seg grundig inn i fakta. Politikk og nye reguleringer må i større grad vurdere realisme og konsekvens av foreslåtte endringer.

En nødvendig næring

Næringen, forskningsmiljøer og leverandører utvikler stadig bedre løsninger innen drift, avl, vaksiner og ernæring. Flere sykdommer er under kontroll, antibiotika nærmest ubrukt, lakselus kontrolleres ikke lenger bare med medisiner og man er nærmest uavhengig av fisk til fôr. Havbruksnæringen har gjennom de siste 60 årene utviklet seg til å bli den nest største eksportnæringen i Norge, og kanskje den viktigste næringen for kysten. Det ble i 2023 produsert 1,5 millioner tonn laks, fire ganger mer enn norsk kjøttproduksjon, til en samlet eksportverdi av 129 milliarder kroner. Høy fôrutnyttelse, høyt slakteutbytte og svært lavt energiforbruk gjør produksjon av laks i merder til en av de mest klima- og ressursvennlige dyreproduksjonsformene. Under COP28 ble betydningen av klima vennlig matproduksjon gitt stor oppmerksomhet. 158 land inkludert Norge signerte en erklæring der det pekes på behovet for en økning i akvakultur produksjon på 75% innen 2040. Norge har altså et ansvar for å øke produksjonen av bærekraftig mat fra havet.

Hva er bærekraftig?

Dødeligheten må reduseres dramatisk hevdes det.

Enhver dyreproduksjon vil dessverre ha en viss dødelighet. Det er dyreeiers ansvar å følge gjeldende lover og regler, og å sikre at produksjonen foregår innenfor etisk forsvarlige rammer. Ifølge Fiskeridirektoratet har produksjonen av laks de siste 20 år tredoblet seg mens antall tapt fisk har økt vesentlig mindre med en dobling. Tall fra Riksrevisjonen viser at dødeligheten i sjøfasen for laks var om lag 17% i 2022. Ifølge Animalia er dødeligheten for kylling 3%, lam 9% og slaktegris 14,5%. Produksjonen av laks foregår under helt andre miljøforhold og tar vesentlig lenger tid enn for landdyr. Mens sjøproduksjonen av laks tar 15 måneder produseres slaktekylling på en måned og slaktegris og lam på 5 måneder. På samme måte som de ulike landdyrene har ulike utfordringer og ulike produksjonsbetingelser, er det forskjell på landdyr og laks. Likevel må dødeligheten i havbruks næringen ned og fiskens velferd forbedres. Det er et ansvar jeg tar personlig og noe vi arbeider med hver dag i Mowi. Det er kun gjennom kontinuerlig forbedring at vi tar næringen videre, et krav vi setter både til oss selv og andre.

Hva er løsningen?

Bedre smittesikring og mer skånsomme metoder for kontroll med lakselus er de viktigste forbedringsområdene for næringen. Mekaniske avlusingsmetoder kan være tøffe for fisken. Det er metoder som ikke innebærer medisinbruk og har null utslipp, men som er mer utfordrende med tanke på fiskevelferd og ikke er like effektive som medisin. De siste ti årene er det også innført reguleringer som ikke har ivaretatt fiskens velferd. Regelverket sier at fisk ikke skal håndteres unødig og at håndtering skal skje på en skånsom måte. Likevel har næringen blitt tvunget til større grad av håndtering enn nødvendig gjennom innstramminger på bruk av medisin. Selv om mekaniske avlusingsmetoder blir stadig bedre er det viktig at man også kan bruke godkjente medisiner, som kan være bedre for fiskens velferd. Sjømat Norge har tatt tak i situasjonen

KONSERNDIREKTØR: Øyvind Oaland

(Foto: Mowi ASA)

Om Øyvind Oaland

- Utdannet veterinær fra Norges Veterinærhøgskole - Konserndirektør oppdrett Norge i Mowi siden 2020 - 25 års erfaring fra Mowi som veterinær, mattrygghetsansvarlig og internasjonal forskningsleder

Om Mowi ASA

- Norges og verdens største produsent av atlantisk laks - Driver hvert femte havbruksanlegg i Norge fra Agder til Troms - Omsetning på 4,9 milliarder euro i 2022 - Estimert slaktevolum på 500 000 tonn i 2024 fra oppdrett i 7 land - Rangert som verdens mest bærekraftige produsent av animalsk protein av Coller FAIRR fem år på rad rundt spredning av infeksjonssykdommer og utarbeidet en plan for bedre smittesikring. Et løft som gjennom samarbeid mellom myndigheter og næring vil kunne forebygge og bekjempe både eksisterende og nye sykdommer. Det er helt avgjørende for Norge og kysten at vi klarer å videreutvikle og vokse havbruksnæringen i årene som kommer, og sikre at vi forblir en ledende aktør i å forsyne verden med klimavennlig og bærekraftig mat. For å få til det må u tviklingen skje basert på fakta og realisme, i tett

samarbeid mellom næring og forvaltning. Både næringsutvikling, verdiskapning, fiskevelferd og vern må vurderes integrert. Den norske havbruksnæringen har absolutt forbedringspotensial, men en regulering basert på tabloide utspill tjener ingen. Øyvind Oaland, konserndirektør oppdrett Norge i Mowi siden 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt KOMMUNEDIREKTØREN OM FORVIRRINGEN KNYTTET TIL SOLHAUG:

Flertallet i bystyret vedtok å n

post@arendalstidende.no

I forslag til vedtak ber kommunedirektøren om å ta utredningen til orientering. Samt at bystyre ber Arendal Eiendom KF om å igangsette et forprosjekt for ombygging av 5., 6. og 7. etasje ved Solhaug til omsorgsboliger. Som igjen betyr nedleggelse av heldøgns sykehjemsplasser. Kostnadene

OMSORGSSBOLIGER: Kommunedirektøren tilbakeviser påstander fra posisjonen om at de stoppet nedleggelsen av heldøgns sykehjemsplasser på Solhaug, og ber bystyret iverksette ombygging til omsorgsboliger.

til forprosjektet og eventuell oppstart av ombygging dekkes inn gjennom omdisponering av rehabiliteringsmidler, opprinnelig avsatt til Røed.

en meningsytring fra talerstolen, som ikke er fremmet og vedtatt som endrings- eller tilleggsvedtak, til grunn som bystyrets vedtak, skriver kommunedirektøren.

Bystyret har i sin budsjettbehandling, gjennom å vedta kommunedirektørens forslag på området, bekreftet at prosessen rundt Solhaug skulle fortsette.

- I etterkant av bystyrets vedtak har det fra posisjonen vært hevdet at bystyret vedtok å stoppe nedleggelsesprosessen knyttet til sykehjemsdriften ved Solhaug. Det er blitt pekt på at, under posisjonens hovedinnlegg, var det et talepunkt som omtalte nedleggelse av heldøgnsplasser i kommunen, skriver kommunedirektøren i sin redegjørelse.

Nedlegger heldøgnstilbudet

- Når kommunedirektøren fortsetter prosessen med å nedlegge sykehjems driften ved Solhaug, skyldes det både at det er i tråd med bystyrets budsjettvedtak, men også at det er i tråd med den langsiktige tenkningen knyttet til hvordan kommunen skal møte de utfordringene som vil komme i årene fremover. Ved å endre 5. og 6. etasje på Solhaug fra heldøgns institusjonsplasser om til omsorgsboliger, gir vi flere mennesker anledning til å kunne mestre egne liv på et lavere trinn, skriver hun i saksdokumentene.

Kommunedirektøren påpeker at dette punktet ikke ble lagt frem til votering for bystyret, verken som en endring i tabellen til driftsbudsjett eller som tilleggsforslag. Bystyret fikk dermed ikke anledning til å debattere og votere over et slikt forslag. - Kommunedirektøren kan ikke legge

Kommunedirektøren skrev i sitt budsjettforslag at «Solhaug bo- og omsorgssenter er en institusjon som planlegges nedlagt i løpet av 2024». Videre ble det i kommune direktørens forslag til driftsbudsjett for sektoren også justert for dette, spesifisert som «Nedleggelse drift av Solhaug». Videre fremmet også kommunedirektøren forslag om midler i investeringsbudsjettet, for å igangsette tiltak når det ikke lengre skulle være noen heldøgnsavdelinger på Solhaug. Under bystyrets behandling ble det ikke vedtatt noen endring knyttet til kommunedirektørens punkt på dette området.

Kommunen har engasjert et eksternt konsulentselskap i et større analysearbeid knyttet til behovet for ulike tjenester i

Arendals Tidende

Flere unge arbeidsledige i 2023 Fra 2022 til 2023 ble det 11 000 flere arbeidsledige i Norge. Omtrent halvparten av de nye ledige var under 25 år. (SSB)

nedlegge sykehjemsplassene Arendal kommune frem mot 2040. Et av deloppdragene i dette arbeidet er analyse av behovet for kommunale institusjons plasser og heldøgns omsorgsplasser, og hvordan dette kan innrettes for å møte de utfordringene som vil komme de neste tiårene. Hovedrapporten fra dette arbeidet er forventet å foreligge i siste halvdel av april, men allerede nå viser analysene at behovet for en eventuell økning av syke hjemsplasser ikke vil inntreffe før fra 2030 og utover.

Behov for omsorgsboliger

Det vises til at kommunen fører ukentlig oversikt over behov for plasser knyttet både til sykehjemsplasser og omsorgs boliger. Denne oversikten viser at behovet for omsorgsboliger er betydelig større enn behovet for sykehjemsplasser. I uke 5 var, ifølge sakspapirene, behovet for syke hjemsplasser tolv personer - hvorav åtte personer ble ivaretatt på korttidsavdeling og fire ble ivaretatt av hjemmesykepleien i eget hjem. I samme uke var behovet for omsorgsboliger 41, hvorav syv personer ble ivaretatt på korttidsavdeling og hele 33 personer ble ivaretatt i eget hjem. Flaskehalsen innen heldøgnsomsorg er først og fremst ikke knyttet til kapasiteten på sykehjemsiden, men behovet for flere omsorgsboliger. Når Statsforvalteren i sin tilsynsrapport for Solhaug høsten 2018 fastslår at «ved progredierende sykdom eller skader, vil sykehjemmet ikke være egnet for de mest pleietrengende pasientene», mener kommunedirektøren at det verken er forsvarlig eller ressursmessig riktig å opp rettholde sykehjemsdriften ved Solhaug.

Fortsetter utfasing fra Solhaug

Kommunedirektøren fortsetter derfor utfasingen av sykehjemsplassene. Det var per 6. januar i år 20 beboere ved Solhaug.

Disse vil i de nærmeste månedene bli overført til andre virksomheter, som har samme eller høyere omsorgsnivå. I løpet av få måneder vil man utvide kapasiteten ved Myratunet og avklaringsavdelingen ved Østre Agder helsebygg, med til sammen 13 plasser. Ved en avvikling av syke hjemsplassene ved Solhaug, vil det være mulig å igangsette en ombygging av 5. og 6. etasje til 15-16 omsorgsboliger, med ferdigstillelse innen utgangen av 2025. Tas ombygging av 7. etasje med i tillegg vil det også være mulig å bygge ytterligere 7-8 omsorgsboliger i denne etasjen.

Fakkeltog mot Solhaug-nedleggelse

Etter bestilling fra helse- og omsorgs utvalget, har Arendal Eiendom KF (AEKF) gjort en grovkalkyle av hva en ombyg ging av 5. og 6 etasje vil koste. Kalkylen estimerer et låneopptak på 22,4 millioner kroner. Kommunedirektøren mener det vil være riktig å fremskynde ombyggingen og at AEKF igangsetter et forprosjekt så snart som mulig. Dette for å kvalitetssikre et reelt budsjett knyttet til ombyggingen. AEKF har kapasitet til å starte et slikt arbeid i løpet av februar. Forprosjekt kan ferdigstilles før sommeren, forut satt snarlig oppstart. AEKF bekrefter også at det er mulig å innbefatte 7. etasje FAKKELTOG: Illustrasjonsbilde (Foto:KI) ved Solhaug i et slikt forprosjekt, da de bygnings messige forholdene i det Bystyrets vedtak om å legge ned heldøgns sykehjemsplassene på Solhaug skaper vesentlige er like i alle de tre etasjene. sinne. På kort tid har støttegruppa for Solhaug samlet inn nesten 1 400 medlemmer. Kostandene for å eventuelt renovere «Aksjonsgruppa - bevar Solhaug til nytt sykehjem er bygd» vil vise muskler og 7. etasje må inkluderes i forprosjektet. synliggjøre protestene midt i Arendal sentrum med fakkeltog. Det må videre side 5 av 12 legges frem en ferdig utredet sak til politisk behandling - Vi vil arrangere støtteaksjon for beboere, pårørende og ansatte på Solhaug bo- og på ombygging av Solhaug fra Arendal omsorgssenter, skriver Geir Støylen fra støttegruppa i en pressemelding. eiendom KF. I dag, tirsdag 13. februar, arrangerer gruppa fakkeltoget klokken 17.00. Det skal gå inn Gågaten, Torvet, Havnegaten, Pollen til Sam Eydes plass, hvor det blir appeller. - Vi deler ut gratis fakler til alle, og vil vise kommunedirektøren at vi ikke godtar hennes beslutning, skriver Støylen videre i pressemeldingen.

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

a k t u e lt FLYTTER AGDER RENOVASJONSANLEGG:

Fra Heftingsdalen til Longum Nord Bystyre skal i kommende møte neste torsdag ta stilling til kjøp av tomt i feltet Longum Nord for flytting av Agder renovasjons nåværende anlegg i Heftingsdalen. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Flyttingen av renovasjonsanlegget er en del av den avtalen kommunen inngikk med Morrow Batteries i 2021. Kommunen inngikk i desember 2022 en intensjonsavtale med Otra Holding AS om kjøp av en 150-daa stor tomt på Longum Nord, ikke langt fra det nåværende renovasjonsanlegget. Dette tomtealternativet ble valgt basert på kriterier som tilgjengelighet og arealbehov. Etter inngåelse av intensjonsavtalen har kommunen og grunneierne blitt enige om en endelig avtale. Tema for forhandlingene har blant annet vært kostnadsfordeling knyttet til internveier og teknisk infrastruktur. Avtalen sikrer at renovasjonsanlegget kan flyttes til Longum Nord i tråd med selskapets egne preferanser for ny lokasjon. I Kommuneplanens arealdel er området Longum Nord avsatt til næringsområde, kombinert område for næringsbebyggelse, hensynssoner for elkraftanlegg, og frilufts formål (turvei).

Strategisk plassering

Dette innebærer at etablering av nytt anlegg for Agder renovasjon på denne tomten vil være i samsvar med arealformålet for området. Reguleringsplanen for Longum Nord er nå på høring. Kommunedirektøren mener den valgte tomten har en strategisk god plassering for renovasjonsanlegget, nær E18 og sentralt plassert mellom øst og vest i kommunen. Klimakonsekvenser, påvirkning av natur og landskap og friluftslivsaspekter er vurdert i reguleringsplanen. Andre lokasjoner har vært vurdert, men etter kommunedirektørens oppfatning foreligger det ingen andre faktiske alternativer som vil være egnet for etablering av et nytt renovasjonsanlegg. Derfor anbefaler kommunedirektøren at Arendal bystyre godkjenner avtalen om

kjøp av tomt på Longum Nord for nytt renovasjonsanlegg. Kommunedirektøren vurderer at avtalen ivaretar kommunens interesser på en god måte, og at den er en nødvendig forutsetning for utviklingen av batterifabrikken.

forutsigbarhet for renovasjonsanleggets drift og virksomhet. Arendal bystyre legger i vedtaket til grunn at ny lokasjon for Agder renovasjon legges inn i planområdet Longum Nord og reguleres så raskt som mulig.

• Hovedvei og teknisk infrastruktur gjennom industriområdet, samt kryss fra avkjøring fra FV409, ivaretas og bekostes av selger, men AK skal dekke sin forholdsmessige andel av disse kostnadene

Morrow Batteries sin opsjon går ut på at renovasjonsarealet skal være ferdig planert og stilles til selskapets disposisjon minimum 2 år og 4 måneder etter at selskapet har gitt melding om at de vil ta den i bruk.

Gjennom intensjonsavtalen som ble signert i desember 2022 ble partene enige om følgende: • Størrelsen på tomten (150 da) • Hvilken kvadratmeterpris som skulle ligge til grunn for kjøpet (1 075 kroner per kvadratmeter for opparbeidet byggeklar tomt og 600 kroner per kvadratmeter for tilførselsvei) • Internveier (herunder stikkvei fra hovedveien gjennom industriområdet) og teknisk infrastruktur på tomten som ivaretas og bekostes av kommunen

Det partene har forhandlet om etter inngåelse av intensjonsavtalen har vært den nærmere utforming av og fordeling av kostnader knyttet til internveier og teknisk infrastruktur, samt detaljer knyttet til oppgjør.

Oppstartingsfase

Av den grunn vedtok bystyre ai fjor høst at Agder renovasjon flytter virksomhet på Heftingsdalen uavhengig av Morrow Batteries AS sin utøvelse av opsjon på området eller ikke. Dette for å skape

Kommunedirektøren anbefaler Arendal bystyre å godkjenne avtale om kjøp av tomt på Longum Nord, til bruk for etablering av nytt renovasjonsanlegg for Agder Renovasjon IKS.

Arendals Tidende

Norske lastebiler taper Norske lastebilers andel av grensetransporten minker stadig. De norske lastebilene fraktet 29,5 prosent av grensetransporten i 2023, 1,2 prosentpoeng mindre enn i 2022. (SSB)

Agder må ta større utslippskutt Utslippene av klimagasser i Agder ble redusert med 1 prosent fra 2021 til 2022. Det er ikke tilstrekkelig for å nå målene i Regionplan Agder 2030. FRA FYLKESKOMMUNENS HJEMMESIDE Utslippsendringene i Agder følger i hovedsak nasjonale trender med nedgang i utslipp fra veitrafikk, industri og avfall og avløp. – Gjennom Regionplan Agder har vi et felles mål om å redusere utslippene utenfor kvotepliktig sektor med 45 prosent fra 2017 til 2030. Når det gjelder kommunene er Lyngdal, Lillesand og Vennesla best i rute til å klare sin del av dette, mens utslippene faktisk har økt i 13 kommuner. Dermed er utslippsreduksjonen for Agder som helhet kun på fem prosent i denne perioden, sier rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune, Anne Kristin Peersen.

Dette er de største endringene i utslipp fra 2021 til 2022:

• Energiforsyning økte med 13000 tonn. Endringen skyldes restart av avfallsforbrenning ved Returkraft etter driftsstans i 2021.

KILDE: alle utslippstall er hentet fra Miljødirektoratet. Målt i antall tonn CO2-ekvivalenter.

• Annen mobil forbrenning ble redusert med 10 000 tonn. Dette er tall som svinger i takt med bruk av tunge anleggsmaskiner som var særlig høyt i 2021. • Industriutslippene gikk ned med 8000 tonn. Utslippene fra industrien har en fallende tendens, men svinger fra år til år. I 2022 sto Alcoa Lista for en utslippsreduksjon på 25000 tonn, mens noen bedrifter også økte sine utslipp. I form av CO2-avgifter og kjøp av klimakvoter har industribedrifter stadig større kostnader

knyttet til sine utslipp, og dermed også større grunn til å redusere utslippene. • Avfall og avløp gikk ned med 8000 tonn. Dette er et resultat av deponiforbudet som ble innført i 2009 og som gjør at det stadig lekker mindre metan fra gamle søppelfyllinger. • Utslipp fra veitrafikk ble redusert med 6000 tonn i sammenlignet med året før. Årsaken ligger i økende andel biodrivstoff og elbiler, men den positive effekten av dette blir nesten spist opp

av trafikkveksten som fulgte med at koronaen ikke lenger preget samfunnet. • Utslippene fra sjøfart er uendret. Det er ingen økning knyttet til cruisetrafikk slik det er på nasjonalt nivå, men utslipp fra passasjerskip økte etter at fergetrafikken til Danmark tok seg opp igjen etter korona.

Anmeldelser og kjøreforbud Under en kontroll på E 18 ved Arendal trafikkstasjon sist torsdag ble 14 vogntog plukket ut til utvidet kontroll av 101 som passerte ko0ntro0llpunktet. En fører av et vogntog ble anmeldt til politiet på grunn av grove brudd på kjøre og hviletidsreglementet. Her var det også feil ved vogntoget som førte til kjøreforbud på semitraileren. Bremsene på var helt utslitt på ene akslingen og luftfjæringen virket ikke på en aksling. Bilen som trekker semitraileren hadde også feil på bremsene

som må utbedres. Det var i tillegg mangelfull merking av lengde på transporten. Et kjøretøy fikk overlastgebyr på 2 450 kroner som følge av for mye vekt og måtte laste om til lovlig vekt før videre kjøring. Her var de også 4 dekk som var under lovlig mønster dybde, noe som resulterte i gebyr på 8 000kr. Et annet kjøretøy fikk overlastgebyr på 5 600kr grunnet for mye vekt, og måtte laste om til lovlig vekt før videre kjøring. Av de andre kjøretøyene som ble tatt ut i kontroll var de meste bra.

KJØREFORUD: Denne semitraileren med bremsene som var helt utslitt på ene akslingen og luftfjæringen virket ikke på en aksling, sikk kjøreforbud.

Arendals Tidende

a k t u e lt BYSTYRET:

Anbefaler utvidet boplikt på Torsdag 29. denne måneden kommer spørsmålet om såkalt 0-konasesjon for deler av kommunen til ny behandling i bystyret. Da saken var på sakskartet i fjor høst var det flertall for å innføre ordningen, men at boplikten måtte omfatte et større område i Flosta. REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Dermed måtte saken ut på en ny høringsrunde, og er nå klar for endelig behandling. I innstillingen til vedtak anbefaler kommune direktøren at det vedtas boplikt i Flosta, Kolbjørnsvik og Sandvigen. Da bystyret hadde saken opp til behan dling i november 2023 ble det vedtatt å utvide grensen for boplikt til hele skolekretsen til Flosta. Bystyret utvidet også grensene for boplikt på Hisøy slik at blant annet Sandvigen også fikk boplikt. Forskriften måtte derfor på ny hørings runde. Det kom inn totalt 6 høringssvar i den nye høringsrunden. To er positive til boplikten og fire innspill er negative. Kommunedirektøren kan ikke se at det er kommet nye opplysninger inn i hørings runden som gjør at forskriften og grensene bør endres. Alle som har gitt høringssvar i denne runden har tilknytning til Flosta. Tverrdalsøy velforening og Flosta og Strengereid arbeiderlag er positive til boplikten. Birgitta Gundersen, Carl Bech, Kari Gunneng og Sameie Holmen Kilsund ønsker ikke boplikt. Tverrdalsøy velforening som er for boplikt, uttaler at de ser at eiendommer med reguleringsformål som bolig i stadig økende grad benyttes som fritidsbolig etter at boplikten sist ble fjernet. Velforeningen mener at boplikt er kommunens eneste verktøy for å kunne styre boligutviklingen i kommunen på en sunn og bærekraftig måte. Kari Gunneng og sameie Holme Kilsund mener at kommunen må sikre et levende lokalsamfunn i Kilsund/Flosta ved for eksempel å gi et godt kollektivtilbud, trygge veier, lokalt servicetilbud (inkludert

SANDVIGEN

skole og barnehage), og ikke med boplikt. Sameiet Holmen Kilsund er svært kritisk til valg av områder som såkalte «prøve områder» for boplikt, og mener de er mer eller mindre vilkårlig satt. Carl Bech uttaler at han har bidratt mye til lokal samfunnet ved å bruke de lokale bedriftene og håndverkerne de over 70 årene han har hatt fritidsbolig i kommunen. Når han nå

har kjøpt seg leilighet i Kilsund mener han det er fullstendig galt at andre skal bestemme at hans leilighet skal synke i verdi på grunn av innføring av boplikt. Han uttaler at de bruker leiligheten i månedsvis og føler seg som en del av samfunnet. Selv om det er flest høringssvar som er

negativ til innføring av boplikt også i denne høringsrunden, kan ikke kom munedirektøren se at det er kommet inn nye opplysninger i saken som ikke er vurdert tidligere. Kommunedirektøren anbefaler derfor at bystyret vedtar forskrift om boplikt med de grenser som har vært ute på høring nå.

Arendals Tidende

Gjødsel i jordbruket I 2022 var til saman 149 000 tonn nitrogen og 20 400 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 5,8 prosent for nitrogen og 5,3 prosent for fosfor. (SSB)

å Hisøy og i Flosta

FLOSTA

KOLDBJØRNSVIK

Arendals Tidende

a k t u e lt STATSFORVALTEREN:

Hove-klage nådde ikke

Statsforvalteren har avvist klagen fra et lite mindre tall i bystyret knyttet til gjennomføringen av ekstra ordinær generalforsamling i det kommunalt heleide aksjeselskapet Hove driftsog utviklingsselskap 2. mars i fjor. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Sakene som stod på dagsorden i general forsamlingen var revidert leieavtale med Canvas Hove AS og emisjon i

HOVE: Statsforvalteren har begrenset sin vurdering til spørsmålet om bystyret fikk riktig og tilstrekkelig informasjon i forkant av behandlingen av saken. (Foto: Arkiv)

Canvas Hove. Det ble fremmet krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i saken fra tre kommunestyremedlemmer. Bystyret behandlet lovlighetskontrollen i møtet 2. juni, og opprettholdt da det opprinnelige vedtaket. Dermed gikk klagen til avgjørelse hos Statsforvalteren, der vedtaket ikke kan ankes. Det som kan prøves, er om offentli grettslige saksbehandlingsregler er over holdt. Statsforvalteren har derfor begrenset sin vurdering til spørsmålet om bystyret fikk riktig og tilstrekkelig informasjon i forkant av behandlingen av saken. – Vi legger vi til grunn at saken ikke gjelder enkeltvedtak, slik at

forvaltningslovens regler om saksforbe redelse ikke gjelder. Det følger imidlertid av kommuneloven § 13-1 tredje ledd at kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, heter det fra Statsforvalteren.

Og videre i dokumentet fra Statsforvalteren:

Terskelen for å komme til at saken ikke var tilstrekkelig utredet, når kommune styret har tatt saken opp til behandling, vil derfor være høy. I dette tilfellet dreier det seg om spørsmål knyttet til en av de mest omstridte og omtalte sakene i forrige kommunestyreperiode. Kommunestyret

har behandlet en lang rekke saker knyttet til det aktuelle området, både som plan myndighet og som eier av området og HDU. Forvaltningsrevisjonen i 2019 er også kjent. De forhold det pekes på i lovlighetsklagen, må forutsettes kjent for bystyret siden de samme synspunktene er fremmet i flere sammenhenger. Det må derfor i utgang spunktet være opp til bystyret selv om man mener de forhold klagerne fremhever har en slik relevans og betydning at en grundi gere utredning burde ligge til grunn for å gi føringer for generalforsamlingen i HDU. Det er også grunn til å se hen til at saken gjelder revisjon av allerede inngått avtale

Arendals Tidende

Månedslønnen økte med 3 200 kr Gjennomsnittlig månedslønn økte med 6 prosent fra november 2022 til november 2023. Dette er den høyeste veksten i månedslønn, fra samme måned året før, på over 20 år. (SSB)

fram og ikke spørsmålet om HDU i det hele tatt skal inngå avtale med Canvas Hove AS. På bakgrunn av reguleringsplanen legges det opp til utleie av et langt mindre område enn i opprinnelig avtale. Anførsler om at avtale med Canvas Hove aldri skulle ha vært inngått, må slik sett anes som mindre relevant da det ikke var spørsmål om gyldigheten av allerede inngått avtale som kommunestyret skulle behandle. Når det gjelder spørsmålet om det er gitt feil informasjon, har kommunedirektøren kommentert dette slik i saksframlegget til bystyrets behandling av kravet om lovlighetskontroll 22.06.2023: «Det er riktig som klager påpeker at det ble sendt ut en versjon av den opprinnelige avtalen som lå til grunn for at kommunen overtok området hvor deler manglet. Dette ble besvart i møtet, og ville uansett ikke påvirket spørsmålet som lå for bystyret til vurdering.» – Bystyret var altså klar over dette forholdet før vedtaket ble fattet og vi kan ikke se at dette har betydning for gyldigheten av vedtaket. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger forhold som skulle tilsi at bystyrets vedtak av 02.03.2023 er ugyldig, skriver Statforvalteren.

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

helse

Slik kan kvinner og menn Aldring og hormonelle endringer er naturlig for både menn og kvinner. Likevel sliter mange med fysiske og psykiske følger. OLE JOHANNES FERKINGSTAD / NTB

– Hos kvinner er det ganske tydelig at de er kommet i overgangsalder. Hos menn er det litt mer ullent, sier seksjonslege Per Medbøe Thorsby ved Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus. Han snakker om perioden i alles liv der egenproduksjonen av kjønnshormoner faller. Denne perioden kan arte seg svært ulikt fra person til person. Og selv om alle på et eller annet vis skal gjennom overgangsalderen, snakkes det ikke så mye om den.

Tristhet

– Hos kvinner vil eggstokkene slutte å produsere kjønnshormoner, spesielt østrogen og progesteron, men også en liten mengde testosteron. Den mest merkbare konsekvensen er selvsagt at menstruasjonen til slutt opphører. Hos menn er det en lett reduksjon i testosteron, men det skjer normalt svært gradvis og har vanligvis liten virkning på kroppen. Det påvirkes også av en del ytre faktorer, sier Thorsby. Begge kjønn kan oppleve symptomer som humørsvingninger, søvnproblemer og tristhet, samt utfordringer med hukommelse og konsentrasjon. Det kan variere om plagene er direkte følger av hormonfall eller om de skyldes stress, angst eller depresjon.

Redusert muskelmasse

Hormonfall fører også til at muskelmassen reduseres og kroppen forandrer form. Man får mer fett på midten og mindre hår på hodet. Energinivået og nysgjerrigheten på livet kan føles annerledes enn før. Tørre slimhinner og problemer med ereksjon kan gjøre det vanskelig å gjennomføre samleie og bidra til nedsatt sexlyst. Hos kvinner vil det relativt raske og ujevne fallet i hormoner i tillegg kunne medføre hetetokter og nattesvette. Heldigvis finnes det råd, og overgangsfasen

MIDTLIVSKRISE: Mannens overgangsalder, med trøtthet, tristhet, mindre aktivitet og andre utfordringer, skyldes ikke alltid testosterontap.

i livet vil også ha sine positive sider.

for kreft, stupte bruken, forteller han.

nivå av mannlig kjønnshormon.

Hormontilskudd

Det har etter hvert kommet fram at risikoøkningen for kreft for de fleste kvinner er svært liten.

– Så er det også slik at 2 prosent av alle menn over 40 år har testosteronmangel, ikke bare et naturlig lavere nivå enn før, og de skal ha behandling med tilskudd, sier Thorsby.

Noe av det første mange tenker på, er å erstatte hormontapet eller utjevne en eventuell hormonubalanse i kroppen. I praksis er det ikke så vanskelig å tilføre hormoner. Testosteron fås som krem og i sprøyter, mens østrogen kan gis i tabletter, som plaster og i krem. – Tar du noen av disse preparatene, vil du øke konsentrasjonen i kroppen og få en effekt, sier Thorsby. – I mange år var det vanlig å tenke at alle kvinner med symptomer på overgangsalder skulle behandles med tilskudd av østrogen. Bruken var også basert på en teori om at østrogentilskudd forebygget hjerte- og karsykdommer, men det viste seg å være feil. Når det i tillegg kom fram at østrogen kunne medføre en viss risiko

Mot beinskjørhet

– Mye tyder på at flere enn dem som får det i dag, burde få litt østrogen. Spesielt de som har mye hetetokter rett etter overgangsalderen. Det er en kjempegod behandling for beinskjørhet. Vi ser også at det brukes en del testosteron både hos kvinner og menn, og bruken ser ut til å være økende, sier Thorsby. Mannlige kjønnshormoner kan nemlig også hjelpe på kvinners plager, noe spesialist i kvinnesykdommer Inger Øverlie konkluderte med allerede i 2003. Hun fant at kvinners problemer i overgangsalderen, som hetetokter, muskel- og skjelettplager og psykologisk stress, kunne knyttes til lavt

Testosteron eller ei

Når menn får tilskudd av testosteron, er mer sexlyst og bedre evne til ereksjon blant de første endringene som vil dukke opp. – Det er også en teori at bortfall av testosteron henger sammen med nedsatt sexlyst hos eldre kvinner, og at tilskudd vil kunne hjelpe. Det er ennå ikke godkjent indikasjon for å gi testosteron til kvinner for å øke libido, men det diskuteres internasjonalt. Vi lever alle veldig lenge nå, og da blir et slikt ønske naturlig, sier hormoneksperten. x

Arendals Tidende

n bøte på plagene

GOD EFFEKT: Seksjonslege Per Medbøe Thorsby ved Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus sier både kvinner og menn opp i årene kan ha effekt av behandling med hormontilskudd, og at kanskje flere burde få det. (Foto: Lars Petter Devik)

Andre hjelpemidler

. Mange lever rett og slett mindre sunt. (Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB)

Han påpeker likevel at det er mange andre faktorer enn alder som spiller inn på produksjonen av akkurat testosteron. Særlig for menn vil livsstilsendringer kunne øke kroppens testosteronnivå. – Det desidert viktigste menn kan gjøre for testosteronnivået, er å gå ned i vekt. Da vil det frie testosteronet i kroppen øke. Litt regelmessig trening vil også øke testosteronet.

EN NY VÅR: Det er viktig å omfavne livsfasen man er i og se fordelene, heller enn å ønske at man var en yngre utgave av seg selv. (Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB)

seg å tilføre det til menn.

Sunne valg

Mange av opplevelsene som tilskrives menn og kvinners overgangsalder, skyldes ofte at livssituasjonen endrer seg midt i livet.

– Nei, der har eggstokkene sluttet å produsere alle tre, og da blir det ikke mer – så enkelt er det.

Sexolog Kristin Evjen i Ålesund sier at begge kjønn kan oppleve depresjon, humørsvingninger, et mindre aktivt liv og vektøkning. Overgangsalderen faller sammen med en periode i livet der mange har barn som flytter hjemmefra, og gamle foreldre som trenger mer hjelp. Mange sliter også i forholdet til egen partner. Kanskje føler man seg lite attraktiv og utdatert på flere områder i livet.

Når det gjelder progesteron, eller gestagener som de heter som tilskudd, kan disse brukes sammen med østrogen hos kvinner, men Thorsby mener det ikke har noe for

– Det jeg opplever som verst, er at overgangsalderen gjør at mange får et annet syn på seg selv. De tenker at de ikke er den samme personen som før, for de ser

Kvinner kan imidlertid ikke gjøre noe for å øke egenproduksjonen av hormoner igjen.

annerledes ut og føler seg annerledes, sier Evjen. Hun mener det er viktig å huske helheten: Mye av det som skjer med oss fysisk, påvirker psyken – og dermed hvordan vi handler og oppfører oss. Derfor er det svært viktig, mener hun, at man ser på hvordan man lever og tar noen sunne livsstilsvalg. – Det har positiv effekt på psyken og synet på seg selv å spise sunnere, trene regelmessig og gå ned i vekt. Regelmessig fysisk aktivitet kan også forbedre humøret og søvnen. Det har også svært positiv effekt på den fysiske og psykiske helsen å kutte ut røyking og kutte ned på alkoholinntaket.

Det finnes mange tips om kosttilskudd, kremer og matvarer som skal ha spesielt god effekt på overgangsplager. Rent praktisk anbefaler for eksempel Apotek1 å drikke mye kaldt vann og være forsiktig med sterkt krydret mat, alkohol og kaffe hvis man sliter med hetetokter. Noen tilskudd skal stimulere til økte hormonnivåer, mens andre skal motvirke synkende hormonnivåer og hormonubalanse. Noen av disse inneholder progesteron- eller østrogenlignende plantebaserte ingredienser. – Funker noe av dette? – Jeg har ikke stor tro på det, selv om mange hevder å ha nytte av det. Det er ikke vitenskapelige bevis for god effekt. Det anbefales for eksempel soyaprodukter, fordi soya ligner på østrogen og rent kjemisk kan ha en virkning i kroppen. Og vi har sett at noen kvinner har nytte av dem, men de fleste har det ikke, sier Thorsby.

Arendals Tidende

fo lk FRITIDSAKTIVITETER:

For dyrt for mange ba Samfunnet er blitt slik at det tvinger vanlige folk med vanlig lønn inn i fattigdom. Lønna blir ikke høyere, og skatten ikke lavere, samtidig som fritidsaktiviteter blir bare dyrere og dyrere.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

LEI MEG OG SINT: Benedikte Glommen Nilsen er tydelig oppgitt over kommunens mangel på å hundre utenforskap.

Arendals Tidende møter en skuffa, litt sint og ganske fortvilet Benedikte Glommen Nilsen på jobb i Arendal. – Hvorfor er du så opprørt nå? – Jeg fikk se regningen som foreldre fikk fra Idrettsleiren på Hove for barn i sommer, som er på 2.990 kroner og må betales innen 6 mars. Det er forferdelig at, for det første, det skal koste nesten tre tusen kroner for et barn å få være med på en fritidsaktivetet på Hove til sommeren. Dette skal jo være et lavterskel

FOR ALLE: Idrett skal være tilgjengelig for alle uansett status og økonomi

tilbud til alle barn i Arendal, og det er det ikke, sier en opprørt Benedikte.

kanskje kunne trenge det mest, utenfor.

Alle snakker om at vi må bekjempe utenforskap og fattigdom her i landet, og så er det prisen som holder barn borte fra noe av det som er det mest inkluderende, nemlig idrett.

I Arendal var det et forsøk med fritidskort, og da regjeringen ville prøve det ut var Arendal også med. Dette ble skrotet av sittende regjering. Det er mange som kan fortelle at det var nettopp fritidskortet som gjorde at de fikk råd til å sende barna på aktiviteter. Det er bare to uker siden Arendal Tidende hadde en sak om håndballjenter i byen, og treneren tok opp nettopp dette - at de opplevde å se at unge forsvant fra trening da det ikke lenger var fritidskort de kunne bruke.

– Jeg er selv mor og har ei datter som spiller håndball. Det er blitt veldig dyrt, med lisensavgift, treningsavgift, utstyr og ikke minst det å delta på turneringer. Det er snakk om mange tusen kroner i året, og det for kun én aktivitet. Nå koster kulturskolen i Arendal 2000 kroner hvert halvår. Dette er med på å holde de som

Fritidskortet

Det finnes støtte

Det finnes muligheter for de som er fattige

å søke om støtte. Både fra kommunen, NAV og direkte fra idrettsklubben, men terkselen for en vanlig familie som fortsatt ikke har råd, er stor. Både kommune og stat må komme på banen og sørge for at det er mulig for barn og unge å delta i fritidstilbud i sin kommune.

Norges idressforbund

Det er Norges idrettsforbund som i bunn og grunn står bak all idrett i Norge, og de har som formål å legge til rette for bredde av idrett for alle. Arendals Tidende tok en prat med Finn Aasgaard på kontoret til Idrettens Hus. Hvorfor er det blitt så dyrt med idrett i Norge?

Arendals Tidende

Etterspørsel etter arbeidskraft Talet på ledige stillingar har vore høgt i 2023, med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal. Nivået var rekordhøgt i første kvartal og har deretter avtatt. (SSB)

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

arnefamilier i Arendal Kommunens oppvekstprofil

Oppvekstprofilen viser noen av kommunens styrker og utfordringer, og kan benyttes i planarbeidet for barn og unge og deres oppvekstmiljø. Indikatorene som presenteres i profilen er valgt med tanke på å fremme barn og unges oppvekstmiljø, og må tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold.

(Illustrasjonsbilde: Pixabay.com)

– Det er blitt dyrt fordi alt er blitt dyrere. Det er det korte svaret, sier Finn Aasgaard. – Det kan vi ikke gjøre noe med, men vi jobber for at det skal koste minst mulig for barn og unge å være med. Vi legger press på den enkelte kommune at idrettslaget ikke skal måtte betale for bruk av kommunens lokaler. Slik har det vært de fleste steder, men jeg skal gi deg et eksempel på en kommune som i alle år ikke har tatt seg betalt, men bestemte seg for å ta avgift fra voksne brukere. Dette skapte et dilemma for idrettsklubben fordi de fryktet at, om de voksne måtte betale for leien ville de slutte å bruke tilbudet. Dermed måtte de fordele den regningen, som var ment på voksne, til

alle utøverne. – Vi i Norges Idrettsforbund jobber hele tiden med å gjøre idrett tilgjengelig for alle, og er fortvilet over det bilde vi ser der mange velger å la vær på grunn av familiens økonomi. Det er opp til våre politikere å gjøre noe - Vi må komme på banen og jobbe med inkludering og samhold i kommunen vår, sier Benedikte, vi kan ikke la dette fortsette. Det er ikke bare de fattige, slik vi har sett det for oss, som ikke klarer å betale for barnas fritidstilbud. Det er også unge barnefamilier, gjerne med to lønninger, og det strekker fortsatt ikke til.

Hvem var mest utsatt?

Pandemien har blitt etterfulgt av økende politisk og økonomisk usikkerhet. Det er derfor viktig å følge med på hvordan dette vil påvirke barn og unges helse og livskvalitet fremover. Forskning på pandemiens konsekvenser så langt har bidratt til viktig kunnskap om hvem som er de mest sårbare barna når tilgangen på sosiale møteplasser og samfunnets hjelpe tjenester begrenses: • Barn fra lavinntektsfamilier, hoved sakelig på grunn av høyere forekomst av andre risikofaktorer i disse familiene – mer stress/dårligere stressmestring, rus og andre fysiske og psykiske helseproblemer hos foreldrene, og økt forekomst av atferdsproblemer hos barna.

• Barn som allerede før pandemien levde i familier med vold eller et høyt konfliktnivå. • Barn med store behov for hjelp og oppfølging fra det offentlige på grunn av alvorlige og/eller sammensatte psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser. • Enslige flyktninger og andre utsatte grupper uten et etablert sosialt nettverk

Hva kan kommunen gjøre?

Kommunen har en rekke virkemidler for å bedre forholdene til barn og unge. Dette inkluderer generelle tiltak som kommer alle til gode, og målrettede tiltak for barna og familiene med de største utfordringene:   • Lage plan for kommunens forebyggende arbeid, som innebærer en samordning av tjenestetilbudet for barn og familier. • Tilrettelegge for et godt og trygt læringsmiljø på skolen. • Bidra til at det finnes organiserte fritids aktiviteter og sosiale arenaer for alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes ressurser. • Sikre psykisk helsehjelp til barn og unge. • Gi tilbud om veiledning til foreldre i utsatte familier. • Bidra til at foreldrene får en bedre og mer forutsigbar økonomi

Arendals Tidende

kronikk

Anniken Huitfeldt, næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget

Mer åpenhet om hvordan prisen på mat blir til For to år siden kunne vi lese nyhets saker om nøyaktig hvor mange prosent matvareaktører anslo at prisene ville øke med. Denne formen for signalisering til resten av dagligvarebransjen om at alle kan øke prisene sine samtidig, skjedde i forbindelse med to årlige forhandlinger mellom matvareleverandører og daglig varekjedene. Før kunne også en butikk som la ned, hindre at nye etablerte seg i det nedlagte lokalet. Begge deler er det heldigvis slutt på nå. Datoen 1. februar har tradisjonelt vært et tidspunkt for drastisk økning i matprisene. Etter at regjeringen satte i gang historisk mange tiltak for å bedre konkurranse situasjonen i dagligvaresektoren, har matvareaktører gått vekk fra å kun for handle to ganger i året. Dagligvarebransjen er et mye omtalt tema som følge av de økte prisene vi opplever, og det er ikke en lett bransje å forstå seg på. I en samtale med E24-podden sier Rema 1000-eier Ole Robert Reitan med glimt i øyet at «hvis du har lyst til å jobbe i en bransje hvor ingenting stemmer med det du lærer på skolen, så er dagligvare bransjen et bra sted å komme», med henvisning til at økt etterspørsel ikke nødvendigvis gjør ting billigere – det er bare å se til ribbeprisene i juletiden. Før jul lanserte regjeringen at vi skal gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, ved å forhindre usaklig prisdiskriminering mot mindre butikker. Forskriften er på

høring med frist i februar. Reitan og andre dagligvareaktører er nemlig ikke helt enige om hva som skal til for å senke prisene i dagligvarebransjen. Det har derfor vært helt nødvendig for regjeringen å undersøke hvordan prisene i butikken faktisk blir til, hvordan egne merke varer (First Price, Rema 1000merket etc.) spiller inn på prisene, og hva det innebærer for prissituasjonen at samme aktør sitter på alle sider av bordet. Noen kjeder eier nemlig både matvareleverandøren, grossisten og distribusjonsleddet som hører til før en vare når ut i butikken. Det var gjort lite på dette feltet da vi tok over regjeringskontorene i 2021. Økt kunnskap har derfor vært viktig, ellers risikerer vi å innføre tiltak som gir økte matpriser på sikt. I tillegg til å få kunnskap om hvordan bransjen fungerer, har vi satt i gang flere kraftfulle grep for å få styrket konkur ransen i dagligvaresektoren. Regjeringen har blant annet: • Styrket Konkurransetilsynet og Daglig varetilsynet, som skal holde aktørene i ørene. • Avviklet ordningen hvor dagligvare aktører kan forhindre konkurrenter i å bruke butikklokaler de selv ikke benytter lenger. • Fått slutt på prissignalisering i media: Det betyr som nevnt at

ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com

dagligvarekjedene er mer forsiktige med å kommentere prisforhandlin gene offentlig, som kan bidra til å gi hverandre hint om hvilket prisnivå de legger seg på. 1. februar er altså en dag man kan forbinde med store prisøkninger, som resultat av forhandlinger mellom leve randører og matvarekjedene. Men her har Konkurransetilsynet slått fast at det å forhandle bare to ganger i året ikke har bidratt til god konkurranse. Nå går flere dagligvareaktører over til å forhandle med

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

leverandørene sine flere ganger i løpet av et år, og vekk fra å fortelle hverandre i media hvilket prisnivå de skal legge seg på. Det tror jeg er klokt. Vi har satt i gang historisk mange tiltak for denne bransjen og skal fortsette å overvåke markedssituasjonen fremover. Jeg har troen på at kombinasjonen av tiltak overfor dagligvarebransjen og regjeringens ansvarlige pengebruk gjør at vi går en bedre tid i møte, med fortsatt lav arbeidsledighet og stopp i prisveksten. Forhåpentligvis også i butikken.

Arendals Tidende

Mening Regjeringens statsbudsjett får karakter «Ikke bestått» MENING Det regjeringsoppnevnte finanspolitikkutvalget la denne uken fram sin rapport. Hadde Vedums (Sp) statsbudsjettet vært en eksamensbesvarelse ville karakteren vært ikke bestått, dersom vi følger utvalgets konklusjoner.

Utvalget mener regjeringen har nedprioritert å redusere skadelige skatter, og kritiserer de rødgrønne skatteøkningene. Støre (Ap) og Vedum (Sp) har gjennomført historisk høye skatteøkninger som åpenbart vil få betydelige konsekvenser for økonomien på kort og særlig på lang sikt. De høye skatteøkningene er brukt til økt offentlig forbruk, og kommer på toppen

av ekstraordinære inntekter som skyldes svært høye energipriser. Summen av ekstrainntekter til staten har blitt benyttet til å øke offentlige utgifter og gi subsidier til utvalgte, «grønne» næringer. Den røde tråden i rapporten er at skattenivået nå er så høyt at det gir betydelige skadevirkninger. Jeg er enig med utvalget om at Norge

heller burde brukt til de rekordhøye inntektene til å bygge arbeidsplasser og et sterkt næringsliv gjennom skattelettelser. Utvalget slår kort og godt fast at skattene i Norge er for høye. Dette er en kraftig advarsel mot regjeringens økonomiske politikk. Hans Andreas Limi, Fremskrittspartiets nestleder

Foreldrepermisjonen blir mer fleksibel! MENING I dag taper du økonomisk på å velge 80 prosent foreldrepengeutbetaling, om du ønsker lenger foreldrepermisjon sammen med barnet ditt. Det retter Arbeiderpartiet- og Senterpartiregjeringa nå opp i. Det er jeg glad for. For jeg ser ingen grunn til at samlet utbetaling ved 80-prosentvarianten skal være lavere enn hvis man velger en kortere permisjon

med 100 prosent lønnskompensasjon. Dette grepet, sammen med billigere barnehage og SFO fra høsten av, vil gjøre hverdagen lettere for mange barnefamilier. På mange vis er det rart at høyresiden, med Høyre, Frp og Krf i spissen, har ropt så høyt om foreldres valgfrihet, men aldri klarte å forbedre foreldrepermisjonen slik vi gjør nå. Selv ikke på åtte år. Når Arbeiderpartiet og Sp nå likestiller samlet utbetaling på de to ordningene for barn født etter 1. juli i år, vil vi gi barnefamiliene mer frihet og fleksibilitet til å være lenger hjemme med barnet sitt.

Det er viktig i et likestillingsperspektiv, for familiene og for den enkelte. For det har over lang tid vært en tendens til at flere foreldre velger 100 prosent foreldrepenger, fordi dette alternativet er mer lønnsomt enn 80 prosent. En del foreldre kombinerer da 100 prosent med ulønnet permisjon. Å ta ut ulønnet permisjon er ikke uproblematisk, siden man som ansatt i denne perioden mister noen arbeidstakerrettigheter, pensjonsopptjening og ansiennitet. Skjevfordelingen av ulønnet permisjonsuttak mellom kvinner

Arbeiderpartiet sikrer trygghet i ny universitets- og høgskolelov MENING Tida vi lever i er preget av internasjonal uro og mange store samfunnsutfordringer. Disse utfordringene trenger vi kunnskap for å løse, og utdanningsinstitusjonene våre har en viktigere rolle enn noen gang. Derfor var det nødvendig med en oppdatering av loven vår om universiteter og høgskoler, slik at de kan løse samfunnsoppdraget sitt på best mulig måte. Den nye loven skaper trygghet for at de ansatte ved universitetene og høgskolene får en forutsigbar og fast stilling. Den gir trygghet ved å bevare og utvikle norsk som fagspråk. Og ikke minst sørger den for trygghet ved at vi

styrker studenters rettssikkerhet. Den siste tiden har fuskesaker fått mye oppmerksomhet i media. Det er en klar forventning om at institusjonene nå samarbeider bedre for å utvikle felles forståelse og praksis når det gjelder fusk. I en tid der teknologiutviklingen går raskere enn noensinne, og der eksamensformer er i endring, er det viktig at vi har tydelige og ryddige regelverk ved institusjonene. Den nye loven får bedre fram spennet i slike saker. De groveste tilfellene gir nå rom for utestengelse i to år, samtidig som vi mener at mindre alvorlige brudd på eksamensreglementet bør få mildere reaksjoner enn det som praktiseres i dag. Arbeiderpartiet ser frem til videre diskusjon rundt hvordan samordningen av fuskeregelverk ved institusjonene kan bli best mulig. Det vil trygge studentene, og det vil heve standarden blant landets universiteter

og høgskoler. Arbeiderpartiet ser det som en seier at det er tverrpolitisk enighet om store deler av denne loven. Spesielt viktig er det at er en felles forståelse av akademisk frihet. Fri meningsbryting i samfunnet er det som bringer oss framover. Derfor styrker vi i den nye loven universiteter og høgskolers ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten. For at kunnskapen skal nå ut til flest mulig, tydeliggjør vi også den individuelle retten og faglige ansvaret for å drive formidling. Akademia skal være et sted for kritisk tenkning, men også et sted der studenter skal forme sin framtid ved å tilegne seg ny kunnskap i et fellesskap. Institusjonene har et ansvar for å ivareta studenters læringsmiljø, både når det gjelder psykososiale, organisatoriske,

og menn kan dermed få en uheldig likestillingskonsekvens. En forlenget periode med 80 prosent foreldrepenger kan bidra til at færre trenger å gå ut i, eller ha lang periode med, ulønnet permisjon. Det vil også bidra til å sikre bedre muligheter for amming i tråd med helsefaglige råd. Jeg er glad på vegne av fremtidige mødre og fedre at de nå ikke skal tape økonomisk på å være lenger hjemme med barnet sitt. Mona Nilsen, familiepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet pedagogiske og digitale sider ved miljøet. Det skal være trygt for en student å starte sine studier ved et universitet eller høgskole. I ei tid med økende økonomiske forskjeller har institusjonene en særlig viktig oppgave i å møte studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger med et inkluderende læringsmiljø. Det er 24 år siden Stortinget sist hadde en fullstendig gjennomgang av universitets- og høgskoleloven, som regulerer hverdagen til 43 000 ansatte og godt over 300 000 studenter. I den nye loven har Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått gjennomslag for flere viktige grep. Sammen skaper disse grepene mer trygghet både for studentene, de ansatte og for institusjonene. Dette vil vi som samfunn nyte godt av, fordi det er ny kunnskap og nye ideer som bringer oss framover. Lise Selnes, talsperson for høyere utdanning og forskning i Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

Mening Miljøpartiet de grønnes «fiskefarse» MENING I januar kom fiskeriminister Cecilie Myrseth med kvotemeldinga, som avklarer sentrale fiskeripolitiske prinsipper for en av våre aller viktigste næringer. Dette er ei melding som kysten har ventet i spenning på og som, naturlig nok, har ført til mye debatt de siste ukene. Jeg mener regjeringa har god grunn til å være fornøyd med mottakelsen meldinga har fått, og vi er nå i gang med å behandle den i Stortinget. Den åpne høringa i næringskomiteen viste at det er et stort engasjement for saken, og at det også er store forventninger til stortingsbehandlingen. Og mens noen mener det nå blir omfordelt for mye fiskekvoter fra den havgående flåten til den mindre kystflåten, mener andre det motsatte. Jeg merker meg at stortingskollega Rasmus Hansson fra MDG kaller kvotemeldinga

en «tynn fiskesuppe» som først og fremst ivaretar de «kapitalsterke rederne», og som ikke gir den miste kystflåten bedre rammebetingelser. Dette synes jeg er skivebom fra Hansson. Flere av regjeringas forslag følger opp Riksrevisjonens anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene. Kystflåten skal fortsatt ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i fiskeriavhengige lokalsamfunn. Kvotegrunnlaget til den minste flåten styrkes, og særlig gjelder dette for den minste og viktige sjarkflåten. Trålstigen gjeninnføres, og kvoten til åpen gruppe skal tas som en avsetning fra nasjonal kvote før den fordeles mellom trål og konvensjonell, og ikke slik som nå, at den belastes konvensjonell gruppe. Dette er noen av grepene som nå foreslås, og som vil gjøre en forskjell for kysten. Det innføres også en sammenslåingsordning for den minste kystflåten, som

gir bedre muligheter for denne gruppa til å utvikle seg videre. Så la det ikke være noen tvil: Kystflåten sikres bedre rammebetingelser gjennom denne meldingen, slik regjeringa varslet allerede i Hurdalsplattformen . Men hvis det er en «revolusjon» MDG mener norsk fiskerinæring trenger nå, så er vi nok veldig uenige. I den geopolitiske situasjonen vi nå har, er det kanskje viktigere enn noen gang at vi sikrer en variert fiskeflåte med både små kystnære fiskefartøy og store havgående fartøy. Dette er også viktig for å sikre en mest mulig optimal høsting av våre felles fiskeressurser, og også av hensyn til arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele vår langstrakte kyst. Vi ser også at klimaendringene fører til at fiskebestandene trekker stadig lenger nordover. Så også trålerne og alle de som har sitt levebrød på disse fartøyene må ha gode og forutsigbare rammebetingelser, slik at vi sikrer en lønnsom og attraktiv næring som bidrar

med verdiskaping og arbeidsplasser både på havet og på land. For Ap er det åpenbart at vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig og balansere ulike hensyn. Dette er en forutsetning når vi snakker om å sikre en rettferdig fordeling. Jeg håper derfor at vi i løpet av våren lykkes med å danne et solid flertall i Stortinget for gode løsninger som sikrer det både Hansson og jeg fikk klar beskjed om at næringen ønsker seg aller mest: et bredt forankret forlik i Stortinget som står seg over tid. Slik sikrer vi forutsigbare og gode rammebetingelser for hele denne viktige næringen i årene som kommer. Fiskeriministeren jobber også videre med å meisle ut en ny industripolitikk som vil gi oss både fiskesuppe og fiskefarse på middagsbordet – og arbeidsplasser langs kysten. Runar Sjåstad, Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson

Alle i hele Norge skal ha bredbånd MENING Nå fordeles 400 millioner kroner til utbygging av raskt bredbånd. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har som mål at alle husstander i hele landet skal ha tilgang til raskt bredbånd. Tildelingen er et viktig skritt for å nå det målet. Tilgang til raskt internett er viktig når vi skal ha kontakt med det offentlige, når vi skal jobbe eller når vi skal nyte fritiden vår. Bredbånd binder landet sammen, og er avgjørende for bosetting og arbeidsplasser. Høyre brukte 8

år på å sentralisere og bygge ned distriktene. Vi gjør politiske grep som gir folk muligheter til gode liv i hele landet. I det arbeidet er den digitale infrastrukturen avgjørende. Derfor skal vi sikre alle husstander der det bor fastboende tilgang til raskt bredbånd. Som tidligere ordfører i en distriktskommune og som bygdejente vet jeg godt hvor lite nett som blir bygd ut i distriktene når det er markedet som får råde. Hverdagen blir vanskelig for folk og næringsliv når de ikke har god tilgang til Internett. Mangel på bredbånd skaper klasseskiller. Mangel på bredbånd skaper utenforskap.

Bevilgningen vil bidra til at mellom 5000 og 10 000 nye husstander i Norge får tilbud om høyhastighetsbredbånd. I år er Agder blant de fylkene som får størst prosentvis økning i bredbåndsstøtten. For å få realisert lokale prosjekter raskere, har vi fjernet kravet til kommunal medfinansiering når bredbånd skal bygges ut med statlig støtte. Samtidig så håper jeg at kommuner og fylkeskommunen i Agder bidrar i spleiselaget slik at enda flere husstander kan få tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det blir stadig flere tjenester vi må løse digitalt, stadig flere tjenester vi kan få digitalt og for de aller fleste av oss gjør

det hverdagen enklere. Om vi har tilgang til nett, vel og merke. Sannheten er at de digitale pliktene er mange for innbyggere i landet vårt, men de digitale rettighetene har uteblitt. Derfor jobber jeg for at vi skal fortsette å bevilge penger til mer utbygging av hastighetsbredbånd. For dette er et viktig grep som vil gi mindre sosiale- og geografiske forskjeller, og bedre muligheter for verdiskaping og gode liv over hele Norge. Gro-Anita Mykjåland, stortingsrepresentant for Agder og parlamentarisk nestleder for Senterpartiet

DEADLINE 2.0

- Enda en bok med lattergaranti DEADLINE 2.0 er på 148 sider, med mye gode historier. Noe nt, noe seriøst, men mest latterlige hendelser som har en tendens til å skje meg og familien. “Den hele og fulle sannhet” med en god porsjon galgenhumor. Boka leveres med Lattergaranti. Får du deg ikke en latterkule av denne, kan du altså få pengene tilbake!

Begrenset antall - Pris kr 249,- pr eks Inntektene går til et godt formål - Nemlig å støtte Arendals eneste lokalavis Takk for tilliten! - Odd Bjørn Jensen

Boka kan bestilles rett i postkassen på: Obj@arendalstidende.no eller på SMS til 40 40 42 51 Eller du kan hente den hos Master Klær i Havnegaten

Arendals Tidende

Norge bidrar til økt atomsikkerhet i Ukraina MENING I løpet av det siste året er det med norske midler gjennomført en rekke prosjekter for å styrke atomsikkerheten i Ukraina. Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina har satt atomsikkerheten under press. Enkelte steder i landet har myndighetene mistet kontrollen over radioaktivt materiale som en direkte følge av okkupasjonen. Det øker risikoen for alvorlige atomhendelser og for at radioaktivt materiale kommer på avveier. En atomhendelse i Ukraina kan få store ringvirkninger i Europa og for Norge. Det er i Norges interesse å samarbeide på dette feltet. Derfor har vi styrket det allerede godt etablerte atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina,

og vil fortsette innsatsen fremover. Med Norges støtte bidrar vi til å sette ukrainske myndigheter i stand til å redusere risikoen for atomulykker og hendelser som gir radioaktive utslipp. Vi bidrar også til å redusere risikoen for at radioaktivt materiale kommer på avveier og havner i feil hender. For å hindre smugling og tyveri, er det særlig viktig å øke sikkerheten ved anlegg og kjernekraftverk og å styrke grensekontrollen i regionen. I 2023 økte Norge støtten til atomsikkerhet i Ukraina med 250 millioner kroner gjennom regjeringens Nansenprogram. 100 millioner gikk til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), blant annet for å sikre deres tilstedeværelse i Ukraina, mens 150 millioner ble administrert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). I løpet av 2023 har norske myndigheter bidratt med rundt 180 millioner kroner til ulike

initiativ for å styrke atomsikkerheten i Ukraina, i tillegg til midler gjennom IAEA. Flere av initiativene har foregått i samarbeid med andre lands myndigheter og internasjonale organisasjoner. Vi har blant annet støttet arbeidet med å bygge opp infrastruktur og styrke atomsikkerheten i Tsjornobyl etter den russiske herjingen i krigens første måneder. Vi har anskaffet utstyr og reservedeler for sikkerhetstesting ved tre kjernekraftverk. Vi har bidratt til opplæring og trening av nødetaten i Ukraina, slik at de kan håndtere en eventuell hendelse med radioaktive utslipp. Vi har styrket ukrainske grensekontroll-myndigheters kapasitet til å avdekke og håndtere radioaktive kilder på avveier. Og ikke minst samarbeider vi tett med den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten, blant annet for å forberede for regulatorisk kontroll over Zaporizjzja kjernekraftverk når de

russiske styrkene en gang trekker seg ut. Atomsikkerhet angår oss alle. En alvorlig atomhendelse i ett land, vil få konsekvenser langt utover landegrensene. Derfor gjør norske myndigheter vi det vi kan for å styrke atomsikkerheten i Ukraina. Espen Barth Eide, utenriksminister og Per Strand, direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)

Gammel moro fra Asheim MENING Vi trenger at flere unge fullfører videregående skole. Vi trenger at flere unge opplever mestring og deltar i arbeidslivet. Og vi trenger at flere unge, som verken er i utdanning eller i arbeid, kommer seg i utdanning eller jobb. Det vi trenger mindre av, er gammel høyrepolitikk som ikke virker. Høyres nestleder, Henrik Asheim, lanserte nylig deres «nye» ide for å få flere unge ut i jobb. Med et enkelt pennestrøk skulle unge uføre avskaffes. Det var bare å nekte unge under 30 år uføretrygd, ifølge Asheim. Etter åtte år med Høyre i regjering er dommen klar: Antallet unge uføre har doblet seg. Det er med andre ord lett å forstå desperasjonen og famlingen nederst i forslagsbunken når egen politikk ikke viser seg å virke. Interessant nok er dette ganske likt et forslag FrPs Robert Eriksson kom med tilbake i 2011, der ingen under 40 år skulle få uføretrygd. Nå, 13 år etter, har Høyre gått enda lenger og kutta alderen med 10-år. Det er ikke nytt, og det er heller ikke spesielt smart. I Norge står omtrent 659 000 mennesker mellom 20 og 66 år utenfor arbeidslivet.

100 000 er unge under 30 år. 22 000 av disse er på uføretrygd. Selv om den totale andelen utenfor arbeidslivet er redusert det siste året og Norge ligger i Europatoppen på å få folk i jobb så må vi gjøre mer. De som er på uføretrygd har vært gjennom en lang prosess med flere helsefaglige vurderinger før de har fått den ytelsen. Noen er så syke at de ikke kan jobbe i det hele tatt, men mange vil, og kan jobbe. Noen kan kanskje ikke jobb fulle dager og hele uken, men litt. Og det er bra. Faktisk veldig mye bedre enn ingenting. Andre trenger bare litt hjelp i begynnelsen. Og noen kan jobbe mer og mer, og etter hvert i full jobb. Det er enda bedre. En jobb å gå til er bra for den enkelte, og bra for samfunnet. Det sikrer inntekt og et sosialt fellesskap. Det siste må vi snakke mer om. Ikke fordi at ei lønn å leve av ikke er viktig, men fordi vi ofte glemmer hvor viktig praten i lunsjen, to-kaffen, småpraten mellom slagene og bløtkaka med kollegaer på bursdager er for livskvaliteten. Det er disse små fellesskapene som gir energi, følelsen av å tilhøre, og som gjør at årene går så fort. Jeg mener derfor Asheim tyr til lettvinte løsninger med et negativt syn på de som mottar uføretrygd i sitt forslag. Vi må snu på diskusjonen. I stedet for å ha en mistenkeliggjørende inngang til de som ikke er i jobb eller utdanning må vi helle

vise at vi bryr oss. Vi må være opptatt av hva som skal til for at den enkelte kan komme inn i arbeidslivet – ikke bare spørre hvorfor den enkelte ikke er der. For å inkludere flere i arbeidslivet må vi starte tidlig og prioritere fellesskapets penger på det som betyr noe for folk. Vi trenger å se den enkelte mer. Vi trenger en mer praktisk skole for å hindre at våre unge mister motivasjonen og slutter på skolen. Vi trenger tidligere innsats der skole, helse, NAV og arbeidslivet samarbeider for å sørge for at færre unge blir uføre. Vi trenger en stor felles dugnad mellom det offentlige og private for å få enda flere inn i jobb. Vi må rekke ut hånda til de som trenger det. Vi har ikke råd til å gi opp folk. For Arbeiderpartiet sin del har verktøykassa alltid inneholdt flere verktøy og vi driver akkurat nå med å utvikle nye. For som i arbeidslivet ellers så utvikles nye måter å løse oppgavene på. Nytt utsyr og verktøy tas i bruk tilpasset den tiden vi lever i. Hos Høyre, som tidligere snakket om «Nye ideer og bedre løsninger», virker det som tiden har gått motsatt vei. I årene som kommer blir vi flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Det betyr at vi går fra kampen om jobbene til kampen om arbeidstakerne. Arbeidslivet trenger folk med riktig kompetanse, og vil bli nødt til å bruke mer ressurser for å få tak i arbeidskraft, og på å tilrettelegge for at flere kan jobbe. Slik kan arbeidsgiverne

få den kompetansen de trenger. Med flere i jobb og færre på sosiale ytelser kan vi bruke mer av fellesskapets midler på å bygge ut velferden. Men for å lykkes kan vi ikke gi opp folk og svinge pisken. Skal vi fortsatt være verdens beste land å bo i, må vi se den enkelte og gjøre det vi kan for at de som kan jobbe får muligheten til det. Per Olav Skurdal Hopsø, Statssekretær (Ap)

Arendals Tidende

kultur

Andaktsbok for fastetiden Søndag 11. februar er det fastelavnssøndag. Fastetiden varer fram til påske, og er ment å være en forberedelsestid for påske.

«Å snakke med Gud», «Herrens bønn», «Forbønn for andre», «Bønn eller handling?» og «Bare en bønn unna».

Fasten kan markeres på mange måter – en av dem kan være å bruke den til å sette av litt mer tid til andakt og bønn.

Nils-Petter Enstad er bosatt i Arendal og aktiv i Frelsesarmeens menighet i byen.

I denne boka er det samlet 40 enkle hverdagsbetraktninger om bønn. Tekstene er delt inn i fem ulike kategorier:

Synne Sanden tolker klassikere i jazzklubben Det blir møte med perler fra den nyere musikalske skattekisten, når en av landets mest spennende unge vokalister, sammen med byens fremste jazzmusikere, entrer scenen i Arendal jazzklubb, torsdag. Synne Sanden har for lengst gjort seg bemerket både i Norge og i utlandet, med sitt sterke vokaluttrykk. Synne, som opprinnelig kommer fra Treungen, har allerede rukket å gi ut fem album i eget navn. Hun har også turnert både i Norge, Europa og Amerika og samarbeidet med store navn som Thomas Dybdahl, Bugge Wesseltoft, Tord Gustavsen og Martin Horntvedt. Hennes siste plate, Unfold, beveger seg i et landskap som gjerne kan betegnes som indiepop eller kunstpop, et landskap som ofte rekrutteres av musikere som også har minst et ben i jazzen. Og det er nettopp en mer jazzet tilnærming Synne Sanden kommer med til Arendal jazzklubb. Sammen med et eminent band bestående av Espen Larsen og Tomas Fianbakken på gitarer, Ole Kelly Kvamme på bass og Tom Rudi Torjussen på trommer, tar Synne et dypdykk ned i musikken til noen av de beste låtskriverne fra de siste femti årene. På konserten kan publikum glede seg til å høre musikk av Joni Mitchell, Tom Waits og Ane Brun.

Konserten blir også krydret med et knippe standardlåter som Synne og medmusikerne har forkjærlighet for. Tom Waits og Joni Mitchell har begge levert musikk som er blitt «allemannseie». Both Sides Now, A Case Of You, Downtown Train og Take It With Me, er blant de mange sangene som har sikret disse fantastiske låtskriverne stjernestatus på musikkhimmelen. Også vår egen Ane Brun har de siste 20 årene levert sterke låter som egner seg godt for tolkning. Hvilke sanger Synne Sanden presenterer for publikum torsdag, i kulturhusets Lille Torungen. Det vi vet er at dette kommer til å bli en sterk kveld med en av de mest spennende og modige stemmene vi i har i norsk musikk for tiden.

TREUNGEN: Synne, som opprinnelig kommer fra Treungen, har allerede rukket å gi ut fem album i eget navn. Hun har også turnert både i Norge, Europa og Amerika og samarbeidet med store navn som Thomas Dybdahl, Bugge Wesseltoft, Tord Gustavsen og Martin Horntvedt. (Foto: Siobhan Beasley)

Arendals Tidende

bo lig

Nostalgi og samlergled

Da Brit Randi Madsen overtok den gamle krambua, ville hun gjenskape barndomsparadiset. Nå er skipshandelen nesten som på 1950-tallet. OLE JOHANNES FERKINGSTAD / NTB

Vi skal tilbake til 1970-tallet. Peder Larsen, som da eide krambua på Nibbå på Karmøy, låste døra bak seg for siste gang. Et av bygdas samlingssteder sto plutselig tomt. De neste tiårene ble huset brukt til ulike formål. Peder Larsens grandniese, Brit Randi Madsen, bar på en drøm om å overta – for å gjenskape krambua hun hadde så gode barndomsminner fra.

GAMMELDAGS KRAMBU: Bjørn Oddvar og Brit Randi Madsen måtte bare ta sjansen da de fikk mulighet til å kjøpe huset med den gamle kr

For tre år siden fikk hun og ektemannen Bjørn Oddvar endelig muligheten, da huset var til salgs. Det kunne ikke passet dårligere. Paret sto midt oppi et renoveringsprosjekt på hytta på Sørlandet. Men de kunne ikke la muligheten glippe. Lysene ble tent i huset, som fikk livsgnisten tilbake. I et lite paradis av gjenbruk får nostalgien og den maritime stemningen rå. Krambuas historie er gjenopplivet til glede for både eierne og alle gjestene som kommer innom.

Gamle skatter

– Huset med kombinert skipshandel og kolonial ble bygget i 1950. Her kunne en unne båtene både bunkre drivstoff og utrustes med proviant, forteller Brit Randi. Området oser av historie. I dag er det for

det meste bolighus som står igjen, men i sin tid krydde det av skipshandler i havna. Paret ble enige om én ting da de kjøpte huset for tre år siden: De skulle ikke bruke mye penger på å sette det i stand. Det eneste Brit Randi og Bjørn Oddvar har kjøpt helt nytt, er lys og servietter. – Det som er av møbler, har vi fått eller kjøpt brukt. Vi har tatt vare på det som sto her, men har brukt litt penger på maling og isolasjon.

med å pynte, vaske og få huset i stand. Noen dugnadstimer har det blitt, forteller hun.

Samler på glass

Brit Randi liker å samle på gamle ting, kanskje spesielt glassprodukter. Skattene finner hun én etter én i bruktbutikker omkring i Norge. Nå har samleobjektene fått hedersplassen i krambua.

Brit Randi legger ikke skjul på at en god del rydding måtte til, ettersom huset ble solgt med inventar.

– Jo mer du samler, desto mer lærer du. Jeg blir imponert over alt de har laget i Norge av kopper og glass. Det har vært så mye produksjon på blant annet Hadeland Glassverk, på Figgjo og i Egersund. Jeg har glass her fra før krigen, sier hun engasjert.

– Moren min og mannen hennes har vært utrolige på å rydde de store haugene som sto her. Familie og venner har vært

Selv om den gamle krambua igjen ligner på butikken Peder Larsen hadde, er det slutt på vanlig butikkdrift i det trivelige

Arendals Tidende

de i krambua

GJENBRUK: Bjørn Oddvar har satt i stand den gamle apotekerdisken. Foto: Ole Johannes Ferkingstad / NTB AUTENTISK: Mesteparten av gjenstandene som har blitt en del av utstillingen i krambua, sto i huset fra før. Men ekteparet opplever også at folk gir dem gamle ting de ikke ønsker å ha selv lenger. Foto: Ole Johannes Ferkingstad / NTB

Å ta vare på gamlehus

i dag som en helt autentisk krambu fra en svunnen tid. – Eieren før oss satte riktignok inn nye vinduer som bidrar til å holde huset lunt og varmt. Da vi tok over, malte vi veggene i den opprinnelige hvitfargen. Krambuhyllene har vi bevart.

rambua i. Foto: Ole Johannes Ferkingstad / NTB

lokalet. Brit Randi og Bjørn Oddvar åpner imidlertid på forespørsel. De fleste som kommer, vil bare kikke på den restaurerte bua, men det går også an å kjøpe med seg noe fra utstillingen av servise, glass og lignende. I tillegg er det ofte hyggelige tilstelninger her for familie, venner og bekjente. – Store deler av min barndom foregikk i krambua. Tanten min bodde rett over gaten, og farmor og farfar bodde borti veien. Tante jobbet i krambua sammen med Onkel Peder. De hadde jeg et tett forhold til, mimrer Brit Randi.

Autentisk

Det har vært viktig å ta vare på mest mulig av historien. Noen nødvendige endringer har de gjort, men hovedrommet fremstår

Bjørn Oddvar har snekret et skap og en disk som ikke sto her fra før. Slagbenken midt i rommet har gått på rundgang i flere bygninger, men er nå tilbake i krambua der den først sto. En gammel apotekerdisk er satt i stand. Selve disken var ødelagt, men skuffene har fått nytt liv i en ny omramming. I rommet bak krambua ligger butikkens kontor. Der står Peder Larsens opprinnelige kontorstol. De gamle kassebøkene hans er også lagret her. – Jeg har masse gode følelser for krambua. Derfor var det viktig for meg å bevare den. Minnene sitter i veggene, smiler Brit Randi.

FESTSTUE: Like innenfor krambua og skipshandel-kontoret finner man feststua. Her samles familie og venner for sammenkomster støtt og stadig. Langbordet stammer fra en av de første båtene som seilte over til Amerika fra bygda. (Foto: Ole Johannes Ferkingstad / NTB)

Det krever mye arbeid å ta vare på gamle bygninger. Husets sjel skal bevares, samtidig skal huset fungere for nye generasjoner. Her er tre råd fra Bygg og Bevar, et samarbeidsprosjekt mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening. 1. Gamle hus må få lov til å være gamle. Man skal være stolt over minnene fra en svunnen tid. Alt trenger ikke å være strøkent, et gulv må for eksempel ikke være helt rett. Kanskje merkene av tidens tann gir mer sjel i huset? 2. Tidsdybde er verdifullt. Et gammelt hus minner oss om flere generasjoner av forgjengere. En del av husenes historie er forandringene hver nye generasjon

tilfører. Bare tenk på hva vi har gjennomgått på hundre år: Det var først på 1920-året elektrisitet ble normen i vanlige hus, og ikke minst at doen fikk komme inn. 3. En viss fornyelse er ofte viktig for dagens beboere. Ikke alle ønsker å leve i et hus der det virker som tiden har stått stille. Likevel er det viktig å være varsom med å fjerne alle gamle spor når man vedlikeholder, pusser opp og forandrer. En god huskeregel for folk med eldre hus er å heller legge til enn å fjerne. Tenk kreativt omkring hvordan du kan bruke de gamle gjenstandene eller vinduene på ny. Kilde: Bygg og Bevar

Arendals Tidende

KULTURKALENDEREN Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

Fag-, svenne og kompetansebrevutdeling 2024 15. Februar kl 19:00

Agder fylkeskommune i samarbeid med Yrkesopplæringsnemda inviterer til fag-, svenne- og kompetansebrevutdeling 2024.

Synne Sanden med Band 15. Februar kl 20:00

STERK STEMME SYNGER KLASSIKERE Treungen er ikke kjent for å være verdens musikknavle, men med Synne Sanden kan tettstedet i Telemark skilte med en av landets mest spennende stemmer.

Dag Sørås // Apokalykke 16. Februar kl 19:00

Dag Sørås er en mester i å finne lyset i dyster tematikk, og Apokalykke er en påminnelse om å nyte livet mens man har det. Eller noe sånt. Det er først og fremst bare et jævlig gøy show, fremført av en fanebærer for mørk og oppløftende humor.

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

KULTURKALENDEREN NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Delicate Diamonds 16. Februar kl 20:00

PINK FLOYD TRIBUTE Arendalsbandet Delicate Diamonds spiller Pink Floyd Tribute. I mars 2023 holdt bandet konsert i Kulturhuset for et bortimot fullsatt Store Torungen.

Ændal(bitte)litt 22. - 24. Februar

OM Å FLYTTE, REISE OG EN HYLLEST TIL ARENDAL Grimstadjenta Irèn Matheussen er klar med en ny forestilling. Publikum kjenner henne fra utallige oppsetninger. Hun har medvirket i en rekke revyer, kabareter og farser og mange husker henne fra Shirley Valentine.

3 for 1 - Med Sørensen, Nelvik & Riis 29. Februar kl. 19:00

Susanna synger Gunvor Hofmo, med Harald Lassen 29. Februar kl. 20:00

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 07 2024 GÅTE

SKUREMIDDEL

STAT

SVENSK SALG

METALL

DONERES

BLODÅRENE

GUDINNE

SCORER

MATEN

GRESK BOKSTAV

ATAL

HOLDE MUNN

PLAGE

REDSKAP

KLOSSET ANBRAKT

RARE

BILMERKE

BAND

YRKESUTØVEREN

VÆRELSE

ADJ.

SPEDBARN

OMRÅDE I OSLO

NEDBØR BYGE DRA

BRUKE SEILBÅT

?? BAKER (sang) UKLAR

AVDØD LADY

UTROP

SLUTT PÅ ENGELSK

SKOGSVEI

FASE USSELT

DRIKK

FRYSE

BARSK

YRKESUTØVER VÅRFENOMEN ART. USSELT LEIE

SOBER

KUUTSAGN

ØRE PÅ ENGELSK

KLIN

RIKKES

MANNSNAVN

ADV.

REKKEN

LEVER

TIDL. POLITIKER

UTROP

KONGE

UGJENNOMSIKTIG

REALT

ORG.

GUDINNE EUROPEERE

KAN SIDER VÆRE

MERKE

EN SOM TAR BILDER

APPLEFUNKSJON

VISNE

KAN MUSIKK VÆRE

FUGL

STED I ÅMOT

INTERJ. DUNST RIVE

KROTE

KJØKKENAPPARATER

LAGE VEGG ???POST (utsatt stilling)

BUTIKKPRODUKT

DESILITER KVINNELIG

FLYVENDE TALLERKEN

= NORGE

SLENG

SYNGESPILL

LEVE SKIP

TEIT

DRETT

SVØMMER

KLOKKESLETT SV. SKUESPILLER

HVILTE

PÅ NORSKE FLY

AVIS

PÅLEGGE

LANGSOM

MANNSNAVN PÅ MOTEN

LØVENES KONGE YRKESUTØVER

F.EKS. FINSK

AVTREDET

KLOK INSKRIPSJON

PREP.

= ØSTERRIKE

VERN

ORKESTRENE

HESTEHÅR

GJØN

VOKSE

KLAGESANG

GLI!

ODELSTINGET FORNEMMET

KONJ.

REGNE DRIKK

FUGL

SLITE

PREP.

PLATEPRATER OPTIMAL

BARE

HYLE

KV.NAVN

BARNEHAGER BEHOLDER

PLANTE

MESTERSKAP

NESTKOMMANDERENDE KJEMME

EU FØR PÅFUNN

FISK SYRE

DRAMA

AVTOK

KAN RAPPORTER VÆRE

LÆRSTROPP

PAR I S E R UKU L E L E BASK I SK ME L K E T V I B E L E I D E R I L DV E P S S L E NT R E TA L E T I D

SKJELETTET

SIERRA ???

INNBO

FUGL

KAR DRYSSET

PRON. ART.

FLATEMÅL

BØNN

Løsningene finner du på side 30

GRØNNSAK

PLAGE

KONJ.

Vannrett: 1. Pariser 8. Ukulele 9. Baskisk 10. Melke 11. Tvi 13. Bel 14. Eider 16. Ildveps 19. Slentre 20. Taletid Loddrett: 1. Pub 2. Aka 3. Rusmiddel 4. Ilke 5. Seilbrett 6. Elske 7. Rekel 11. Teist 12. Villa 15. Evne 17. Pri 18. Sed

LØSNING Dagens kryssord 1. Utested 2. Også kjent som 3. Berusende stoff 4. Hudfortykkelse 5. Sportsutstyr 6. Forgude 7. Slamp 11. Sjøfugl 12. Hus 15. Ferdighet 17. Prioritet 18. Skikk og bruk

3 2 9

6 4

2 4 1 9 8 6 7 5 3

6 9 7 3 5 1 8 2 4

8 3 4 7 6 5 9 1 2

5 9 6 1 8 2 4 3 7

7 1 2 4 3 9 8 5 6

9 5 3 8 2 7 1 6 4

6 4 1 9 5 3 7 2 8

2 8 7 6 1 4 3 9 5

9 4 3 2 7 6 5 8 1

MIDDELS

5 8 2 4 9 1 7 3 6

7 6 1 5 8 3 4 2 9

4 5 9 3 6 2 1 7 8

3 1 6 8 5 7 2 9 4

2 7 8 1 4 9 6 5 3

1 2 7 6 3 8 9 4 5

8 9 4 7 1 5 3 6 2

6 3 5 9 2 4 8 1 7

9 4 3 2 7 6 5 8 1

5 8 2 4 9 1 7 3 6

7 6 1 5 8 3 4 2 9

4 5 9 3 6 2 1 7 8

3 1 6 8 5 7 2 9 4

2 7 8 1 4 9 6 5 3

1 2 7 6 3 8 9 4 5

8 9 4 7 1 5 3 6 2

6 3 5 9 2 4 8 1 7

LETT

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 1 8 6 3 4 5 7 2

9 4 1 8 6 5 2 7 3

6 2 8 4 7 3 9 5 1

5 1 6 2 4 9 3 8 7

2 9 7 3 5 8 1 4 6

VANSKELIG

4 8 3 7 1 6 5 2 9

1 6 4 5 9 7 8 3 2

3 7 2 1 8 4 6 9 5

8 5 9 6 3 2 7 1 4

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 4 1 8 6 5 2 7 3

61 54 23 48 15 37 89 27 12 96 83 69 71 55 88 65 79 34 46 22 93 42 23 35 77 51 14 68 79 47 54 16 98 83 32 36 91 88 65 72 49 27 95 36 12 59 84 68 71 54 88 47 21 33 95 16 13 79 61 92 27 56 44

6 4 1 9 5 3 7 2 8

2 8 7 6 1 4 3 9 5

MIDDELS VANSKELIG

1 7 8 2 9 6 5 4 3

4 2 5 3 7 1 6 8 9

3 6 9 5 4 8 2 7 1

8 3 4 7 6 5 9 1 2

5 9 6 1 8 2 4 3 7

7 1 2 4 3 9 8 5 6

9 5 3 8 2 7 1 6 4

6 4 1 9 5 3 7 2 8

2 8 7 6 1 4 3 9 5

9 4 3 2 7 6 5 8 1

MIDDELS

5 8 2 4 9 1 7 3 6

7 6 1 5 8 3 4 2 9

4 5 9 3 6 2 1 7 8

3 1 6 8 5 7 2 9 4

2 7 8 1 4 9 6 5 3

1 2 7 6 3 8 9 4 5

8 9 4 7 1 5 3 6 2

6 3 5 9 2 4 8 1 7

LETT

1 39

34 2 1 6 43

4 1

3 63 6 9 6 5 97 61 5 7 1 2 12 1 3 9 34 6 9 4 6 1 8 17 8 7 7 73 1 3 1

DAGENS 3 4KRYSSORD 5 6

98 9

11 14

14 16

9 4 3 2 7 6 5 8 1

5 8 2 4 9 1 7 3 6

7 6 1 5 8 3 4 2 9

4 5 9 3 6 2 1 7 8

3 1 6 8 5 7 2 9 4

2 7 8 1 4 9 6 5 3

1 2 7 6 3 8 9 4 5

8 9 4 7 1 5 3 6 2

6 3 5 9 2 4 8 1 7

LETT

16 19

13 15 15

19 20 20

Vannrett 1.Vannrett Anfall av sinne

8.1.Legger Byboerut 9.8.Betror Gitarinstrument 9. Språk 10. Gnomi Europa 10.Jevn Utnytte 11. bevegelse 11.Knipe Utrop 13. 13.Forbilde Stund 14. 14.Svært Vestlending 16. hurtig 16.Degn Årevinge 19. 19.Del Lunte 20. av mikser 20. Tillatt lengde å snakke

Loddrett 1. Nigerianer Loddrett

2. Myntenhet 1. Utested 3. Fiskeredskap 2. Også kjent som 3. Berusende 4. En Trestakkstoff 4. Hudfortykkelse 5. Farge 5. Sportsutstyr 6. Tur 6. Forgude 7. Anløp 7. Slamp 11. Glatt stoff 11. Sjøfugl 12. Harmoni 12. Hus 15. Mikroorganisme 15. Ferdighet 17. Seterhus 17. Prioritet 18. Vertshus 18. Skikk og bruk

Vannrett: Vannrett: 1.1.Anfall av8.sinne 8. Legger ut 9. Betror Byboer Gitarinstrument 10. Gnom 11. Jevn bevegelse 13.Utrop Knipe 9. Språk i Europa 10. Utnytte 11. 14. Svært hurtig Degn 13.Forbilde Stund 14.16. Vestlending 16. 19. Årevinge 20. Del av mikser 19. Lunte 20. Tillatt lengde å snakke Loddrett: Loddrett: 1.1.Nigerianer Myntenhet Utested 2. 2. Også kjent som

NÅDELØS

4 7 3 2 1 5 6 8 9

3 2 6 4

5 6 2 8 7 9 4 3 1

15 5 8 7 3 48 97 3 4 9 2 39 12 3 1 6 8 8 8 65 28 6 2 9 3 14 89 3 1 8 62 2 4 4

Mandag 12. februar DAGENS KRYSSORD

2 4 1 9 8 6 7 5 3

1 3

UKE 06 – 2024 Minikryssord: UKE 075.–februar 2024 Mandag

NÅDELØS

4 1

3 63 9 76 1 5 7 9 6 5 1 2 12 3 4 69 4 3 9 1 81 7 73 1 3 1 7

6 9 7 3 5 1 8 2 4

3 42 16 4 3

3 8 5 4 2 7 9 1 6

NÅDELØS

3 2 6 4

1 5 4 7 6 3 2 9 8

VANSKELIG

1 39

7 2 6 1 9 8 3 4 5

3 4 6 3 5 2

6 15 5 5 4 7 33 4 8 97 3 4 9 1 39 12 3 8 3 26 5 8 2 89 6 5 3 28 6 8 14 8 9 33 1 62 2 4 4 6 4 8

8 3 9 5 4 2 1 6 7

1 3

9 1 8 6 3 4 5 7 2

6 7 9 3 5 1 6 9

4 7 3 2 1 5 6 8 9

VANSKELIG

5 6 2 8 7 9 4 3 1

8 3 9 5 4 2 1 6 7

7 2 6 1 9 8 3 4 5

1 5 4 7 6 3 2 9 8

NÅDELØS

3 8 5 4 2 7 9 1 6

6 9 7 3 5 1 8 2 4

2 4 1 9 8 6 7 5 3

5 6 2 8 7 9 4 3 1

4 7 3 2 1 5 6 8 9

9 1 8 6 3 4 5 7 2

8 3 9 5 4 2 1 6 7

7 2 6 1 9 8 3 4 5

1 5 4 7 6 3 2 9 8

NÅDELØS

3 8 5 4 2 7 9 1 6

6 9 7 3 5 1 8 2 4

2 4 1 9 8 6 7 5 3

5 6 2 8 7 9 4 3 1

4 7 3 2 1 5 6 8 9

9 1 8 6 3 4 5 7 2

KELIG

3 6 9 5 4 8 2 7 1

VANSKELIG MIDDELS 4 3 7 74 3 6 19 7 97 5 4 84 8 4 8 3 93 3 7 1 7 21 7 4 6 3 7 2 64 5 6 53 2 9 2 4 2 9 33 2 4 8 7 3 4 68 7 3 9 2 6 94 8 2

MIDDELS

9 8

NÅDELØS

5 3

Side: 1/6

LETT 7 4 9 51 7 46 6 5 7 8 69 53 1 6 2 1 56 21 6 9 8 5 8 5 3 2 7 69 8 3 24 7 2 3 2 7 98 4 67 9 4 13 5 2 4

NÅDELØS

4 2 5 3 7 1 6 8 9

Side: 1/6

2 4 8 7 9 2

1 7 8 2 9 6 5 4 3

3 4 6 3 5 2

4 3 7 7 4 6

2 8 7 6 1 4 3 9 5

6 4 1 9 5 3 7 2 8

9 8

4 3 5 4 9 3 8 4 29 1 3 7 1 3 7 2 4 56 2 9 3 2 3 2 4 34 8 7 3 6 9 4 82

7 8

9 5 3 8 2 7 1 6 4

SUDOKU

6 7 9 3 5 1 6 9

7 1 2 4 3 9 8 5 6

Arendals Tidende

5 9 6 1 8 2 4 3 7

9 5 7 4 8 6 5 7 8 69 53 2 1 6 56 2 1 2 9 21 6 8 5 8 5 6 3 2 7 69 8 3 2 4 7 2 3 2 2 8 7 98 4 67 9 1 4 13 5 2 4

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 4 1 8 6 5 2 7 3

6 2 8 4 7 3 9 5 1

5 1 6 2 4 9 3 8 7

VANSKELIG

2 9 7 3 5 8 1 4 6

4 8 3 7 1 6 5 2 9

1 6 4 5 9 7 8 3 2

3 7 2 1 8 4 6 9 5

8 5 9 6 3 2 7 1 4

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 4 1 8 6 5 2 7 3

6 2 8 4 7 3 9 5 1

5 1 6 2 4 9 3 8 7

VANSKELIG

2 9 7 3 5 8 1 4 6

4 8 3 7 1 6 5 2 9

1 6 4 5 9 7 8 3 2

3 7 2 1 8 4 6 9 5

8 5 9 6 3 2 7 1 4

3 6 9 5 4 8 2 7 1

5 9 6 1 8 2 4 3 7

8 3 4 7 6 5 9 1 2

7 1 2 4 3 9 8 5 6

9 5 3 8 2 7 1 6 4

7 1

4 2 5 3 7 1 6 8 9

6 4 1 9 5 3 7 2 8

6 4

MIDDELS

4 6 5 4 8 97 1 1 8 9 2 8 3 6 4 7 1

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 4 1 8 6 5 2 7 3

6 2 8 4 7 3 9 5 1

5 1 6 2 4 9 3 8 7

2 9 7 3 5 8 1 4 6

4 8 3 7 1 6 5 2 9

1 6 4 5 9 7 8 3 2

8 5 9 6 3 2 7 1 4

3 7 2 1 8 4 6 9 5

9 1 8 6 3 4 5 7 2

4 7 3 2 1 5 6 8 9

VANSKELIG

8 3 9 5 4 2 1 6 7

7 2 6 1 9 8 3 4 5

1 5 4 7 6 3 2 9 8

3 8 5 4 2 7 9 1 6

6 9 7 3 5 1 8 2 4

2 4 1 9 8 6 7 5 3

5 6 2 8 7 9 4 3 1

NÅDELØS

4 6 8 7 1

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 4 1 8 6 5 2 7 3

6 2 8 4 7 3 9 5 1

5 1 6 2 4 9 3 8 7

2 9 7 3 5 8 1 4 6

4 8 3 7 1 6 5 2 9

1 6 4 5 9 7 8 3 2

2 8 7 6 1 4 3 9 5

3 7 2 1 8 4 6 9 5

8 5 9 6 3 2 7 1 4

9 4 3 2 7 6 5 8 1

LET

7 3 5 9 2 1 4 6 8

9 4 1 8 6 5 2 7 3

VANS

1 7 8 2 9 6 5 4 3

Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd. 7.30 - 15.30. Lørdag stengt Åpent:Åpent: Lørdag stengt Lørdag Hverd. 7.30 - stengt 15.30 Åpent: Lørdag stengt

9 2

LETT

6 3 5 9 2 4 8 1 7

E-post: post@eea.no www.eea.no Åpent: www.bravida.no Åpent:

8 9 4 7 1 5 3 6 2

For pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12, 4847 Arendal For pristilbud: Gåselia 12,Adgangskontroll 4847 Arendal Brannalarmsystemer For Forpristilbud: pristilbud: E-post: post@eea.no Gåselia 12 - 4847 Arendal post@eea.no Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal Gåselia 12,E-post: 4847 Arendal Frolandsveien 6, www.eea.no 4847 Arendal Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no E-post: post@eea.no E-post: arendal@bravida.no

1 2 7 6 3 8 9 4 5

• Telefonsystemer

2 7 8 1 4 9 6 5 3

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Telefonsystemer • Dataspredenett • El-installasjoner • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • TV-overvåking

3 1 6 8 5 7 2 9 4

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

4 5 9 3 6 2 1 7 8

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer leverer alletyper typerinstallasjoner installasjoner for næring Prosjekterer og og leverer alle forbolig boligogog næring

7 6 1 5 8 3 4 2 9

5 9

1 4 8 8

5 3 9

5 8 2 4 9 1 7 3 6

Arendals Tidende

9 4 3 2 7 6 5 8 1

LETT

MIDDELS

9 5 4 8 3 2

5 9

5 2 2 5 3

1 4 3 8 5 7 9 6 2 7 2 6 3 9 1 5 4 8 8 5 9 4 6 2 3 1 7

VANSKELIG 1 4 3 7 4 6 3 30 7 Stort bildekryssord 07 2024 2 9 1 G A 2 H A M B U 8 R G E R E7 N 3 E T A L E I T I E 4 8 7 3 M A L P L A S S E R T 9 A I 2 3T M Y R NÅDELØS L I G E 6 B E S Y9N D E R 2 6 L S E I L E E R 1 3 L A H M I N I I S N E 5 6 B A R N E H A G E A S S I S T E N8 T A H A 2J O E I D Ø 4 E D R U B O S O H3 3A 1F R A U T E R L E E4S O L 9 A S I R I A M A T Ø R6 F O 4 T O G R A F 1 D A N E R 6L A E O P E R A F E R S K 2 R K A S T N U D L N A M 3R M M U R E K A F F E T R A K T E R E VANSKELIG V A R E O B O O E N9 A 6 L I A5 N D U M T L Å M E K S I M B A V I S 7 K L A R T I L V I N T E R E N L 2 1 I N R I L E G O T E N D E G 1L9O U M A N B A N D E N E A R T V 3 S E S E G N A N D U I D E E L L A K I D A G I N S T I T U8S J O N E7R 3 S P R E D D E E D E S I L O N1 N O E L E N M E F 9N K E R T 2 E A3T 7 3 T V E R R F A G L INÅDELØS G E L A N G E R N A O R E 6 B E I N R A N G E L E T 1 3 5 8 6 3 2 4 4 9 3 1 Annonse 6 4 1 her? 6 in2 Prosjekterer og leverer alle typer BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG 3 BESØK VÅRT stallasjoner forBUTIKKUTSALG bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT 9 6 Ring 5 • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett BUTIKKUTSALG oss: • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll Tlf. 37 00 26 00 2 1 • TyverialarmanleggTlf. 37 00• TV-overvåking 26 00 Tlf. Tlf. 37 00 00 26 0026 00 Tlf. 37 3726 0000 40 40 42 51 3 9 For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 www.eletro-entreprenoren.no Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no E-post: post@eea.no 1 www.eea.no 7 3

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Småkryp rundt oss - 9/10

Bli med biolog Arne Fjellberg og programleder Dagrun Anholt på innsektsjakt. I denne episoden kikker vi på edderkopper.

Bedrifter på Sørlandet - Amiga På Hisøya ligger en bedrift som har spesialisert seg på å produsere garderobeskap og skillevegger. Slik gjør de det.

NÅDELØS

3 8 5 4 2 7 9 1 6

6 9 7 3 5 1 8 2 4

2 4 1 9 8 6 7 5 3

5 6 2 8 7 9 4 3 1

4 7 3 2 1 5 6 8 9

9 1 8 6 3 4 5 7 2

Gamle og mistede hummerteiner skaper et alvorlig problem i havdypet. I denne episoden forsøker havforskerne å finne ut hvor mange teiner som faktisk ligger på havbunnen. Produsert 2016.

1 5 4 7 6 3 2 9 8

Havforskerne - Spøkelsesfiske

7 2 6 1 9 8 3 4 5

Bli med på en vandring i et industri og arbeidsmuseum utenfor Arendal Her blir vi blant annet bedre kjent med industrigrunderen Sam Eyde. Produsert i 2014.

8 3 9 5 4 2 1 6 7

Tidsreisen - Eydehavn

VANSKELIG

Vi sender 24 timer i døgnet!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

7 3 5 9 2 1 4 6 8 VAN

Arendals Tidende

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

Dagsturhytta nominert til internasjonal pris Visste du at.. I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke.. Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Dagsturhytta Agder er nominert til «Building of the Year Award» av Arch Daily, verdens største nettsted for arkitektur og design. – Fantastisk moro, og en fjær i hatten til både prosjektet og arkitekten, sier fylkesordfører Arne Thomassen. Dagsturhytta Agder er nominert til prestisjefylt pris Nylig ble de nominerte til Building of the Year Award offentliggjort av Arch Daily. Nettstedet er med sine 215 millioner årlige besøkende, på lista over de 1000 mest besøkte nettsteder i verden. Blant de nominerte i kategorien «Public & Landscape Architecture» finner vi Dagsturhytta Agder som er tegnet av arkitektkontoret Feste landskap arkitektur. Dagsturhytta Agder har blitt nominert i to ulike kategorier: «Hospitality Architecture» og «Public & Landscape Architecture». Arkitekt David Fjågesund er glad for nominasjonen, men mener det kan bli vanskelig å vinne. –Det skal nok mye til å nå til topps i konkurransen med så mange andre bra prosjekter. Det er uansett veldig moro å bli nominert. I tillegg er det flott reklame for prosjektet.

HJERNETRIM

Annonsering:

FORNØYDE: - Vi er veldig fornøyd med hvordan dagsturhyttene har blitt seende ut, og spør du meg så er det den flotteste dagsturhytta i verden, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Prosjektleder Bård Andreas Lassen, håper mange gir sin stemme til Dagsturhytta Agder. –Vi er veldig fornøyd med hvordan dagsturhyttene har blitt seende ut, og spør du meg så er det den flotteste dagsturhytta i verden. Vi har faktisk fått forespørsel fra en kar i New Zealand som har lyst til å bygge tilsvarende dagsturhytte der, så det er tydelig at den vekker interesse internasjonalt. Det hadde

STØRRE ELLER MINDRE?

5 8 2 3 1 6 8 1 3 2 3 6 1 6 3 6 3 5 4 7

8 11

20 8 18

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

TELT

Været

SUDOKU

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

2 5

Onsdag

4 0

1º

5º 2 1 3

2 m/s Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Tirsdag

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

0 mm 1 3

30 m/s

7 2

5º 2 m/s

3º 2,5 mm

6 2

9 7 2 8 6 5

8 4 3 6 1 3 7 4 04mm 7 9

Fredag

Torsdag

FILLOMINO RUNDKJØRING

RUNDKJØRING

KAKURO

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

Hjernetrim oppgave 12. februar

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

vært utrolig gøy om dagsturhytta kunne stikke av med en av prisene i konkurransen. Jeg håper mange Hjernetrim vil være med å stemme. STØRRE ELLER MINDRE? Avstemningen avsluttes 14. februar 2024. I konkurranse med 5 andre 11 kontorer vant Feste landskap 27 arkitektur fylkeskommunens 10 arkitektkonkurranse for 12 Dagsturhytta 5 Agder i 2021.

4 m/s 6,1 mm

8 2