Arendals Tidende uke 08-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najaﬁ Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

Ville høre merkelige historier En stor forsamling fant veien til Arendals Sjømandsforenings lokaler da nautiker Steinar Hansen lanserte sin bok Cruiseseilas i Ånderiket sammen med Gaveca Forlag fredag kveld.

Se side 4-5

Side 9

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 08 2024 | Nr 07 - Årgang 19 | DIGITAL UTGAVE

2 125 kandidater til fagbrev i Agder Fortsatt fall i

I år er det cirka 2125 kandidater som vil få fag-, svenne- og kompetansebrev i Agder. Det blir tre utdelingsseremonier, i Arendal, Kristiansand og Lyngdal. Først ut var i Arendal 15. februar.

elektonikk-salget

Salget av forbrukerelektronikk i Norge fortsetter å falle for andre år på rad, ned nesten seks prosent.

Side 10

Side 4-5

Ocean Race til Arendal i 2025? leder

4 dagers uke Det kan høres besnærende ut med en kortere arbeidsuke og argumentene som taler for en redusert arbeidstid er mange og velmente.

Side 2

NORSKETARIANER Copyright: Antoine Auriol / Team Malizia

Ocean Race er et stor internasjonalt seilas som ofte kalles aeilsportens Formel 1. Det er er ikke for småbåter og heller ikke en familieseilas.

I 2025 starter regattaen i Kiel i Tyskland og hvis det blir som mange vil, kan Arendal bli neste stopp. Side 11, 16-17

I heile 2024 skal eg nemleg berre ete norsk mat og bli norsketarianar. «Det kan vel ikkje vere så vanskeleg?», tenkjer kanskje du. Då må du tru om igjen. Side 8

Arendals Tidende

Leder

4-dagers uke Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Spørsmålet om 4-dagers uke er igjen på den politiske dagsorden. Som obligatorisk ordning i arbeidslivet synes tanken å være ganske utopisk i dagens Norge. Det kan høres besnærende ut med en kortere arbeidsuke og argumentene som taler for en redusert arbeidstid er mange og velmente. Blant dem ved å tilrettelegge for at flere kan delta i arbeidsmarkedet i fremtiden. Og da kommer vi fort inn på temaet kunstig intelligens. For mange arbeidsoppgaver vil kort og godt forsvinne i nærmeste fremtid. Særlig kan akademiske yrker knyttet til forvaltning og administrasjon oppleve en revolusjon – med det resultatet at en stillinger blir overflødige. Men også innen andre fag som helse og flere håndverksfag, vil KI supplere manuelt arbeid i en grad vi ikke kjenner i dag. Uansett vil KI føre til at vi temmelig snart møter et ganske annet samfunn enn i dag. Og denne utviklingen akselerer så fort at de fleste av oss har vanskelig for å følge med. I spørsmålet om 4-dagers uke synes tiden likevel ikke å være rette tidspunkt nå. Vi har så mange samfunnsordninger som er tilpasset økonomisk og kulturelt, at for store endringer

kan gi en negativ effekt. Særlig med tanke på kompetanse innen de forskjellige oppgavene som skal håndteres med en svært lav befolkning. Innen helse så ser vi jo at denne sektoren alene i dag ikke makter å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Og før KI har innhentet oss på dette feltet, synes det som en vanskelig øvelse å kutte ned på dagens arbeidstid for sykepleiere med 20 prosent. Det samme gjelder skole, over store deler av landet har man problemer med å skaffe kvalifiserte lærere, skal dermed 4-dages uken også føre til 4 dages skole for elevene? Samme problemstillingen omfatter også en rekke ande arbeidsoppgaver og tjenester. Kort sagt, for tiden synes Norge å være avhengig av å ha en befolkning med normalarbeidsdag på 5 dager for å få hjulene til å gå rundt. Dessuten virker det nærmest paradoksalt at det diskuteres å øke pensjonsalderen fordi landet trenger det, og samtidig diskutere en kortere arbeidsuke.

Politisk værskift Sist uke la NRK frem sin siste politiske meningsmåling som viser et klart borgerlig flertall på Stortinget, om det hadde vært valg nå. Særlig bemerkelsesverdig er det at Frp bykser frem mot et Ap i revers. Snaut tre prosentpoeng skiller de to partiene. Høyre på sin side holder posisjonen på drøyt 26 prosent. En vridning bort fra sosialdemokratiet mot konservative partier er en fellesnevner for Europa for tiden. Men her hjemme må vi nok finne forklaringer av mer selvfabrikkert karakter». Det har kort og godt vært for myr rør og rot i både regjeringen og på Stortinget så langt i denne perioden. Undersøkelser viser at folk i stadig større grad mister tilliten til

politikere. Det er noe av det verste som kan skje et demokrati. I en slik situasjon har regjeringen et særlig ansvar. Det ansvaret synes ikke dagens statsminister å ta alvorlig nok, det er for mye bortforklaringer og ansvarsfraskrivelser i en situasjon der den ene statsråden etter den andre må forlate sine stillinger som følge av snuske og fanteri. Kanskje er tiden moden for en erkjennelse at mindretallsregjeringen med Ap og Sp ikke fungerer, men bør åpne for en bredere konstellasjon på venstresiden.

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Vi hjelper med: Åreknuter og fettfjerning - Fjerning av hår og tattoo og mye mer. Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mye mer.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut. Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Åreknuter

- Hypnose

- Føﬂekker/vorter/mm

- Makeup

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/ﬁll

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no

Du ﬁnner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje) Salongen Langenes - Søgne Hudpro Selinas Hudpleie - Froland

Zans Hud og Spa - Flekkefjord Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

Arendals Tidende

a k t u e lt FORBRUKERELEKTRONIKK:

Fortsatt fall i elektonikk-

Salget av forbrukerelektronikk i Norge fortsetter å falle for andre år på rad, ned nesten seks prosent. REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

– Etter en omsetningsvekst på hele 18 prosent fra 2019 til 2020, og tre prosent fra 2020 til 2021 falt elektronikksalget som ventet i 2022 med åtte prosent. Fallet fortsetter i 2023, med en nedgang på 5,8 prosent, målt i verdi. Målt i kroner og øre er det en nedgang fra 40 milliarder kroner til 37,7 milliarder i 2023.

Turbulent år

Årets statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser nedgang i de alle fleste kategorier, etter at oppussing, gaming og matlaging ga rekordsalg under pandemien. Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, mobiltelefoner og bærbare PCer til forbrukermarkedet. – 2023 fortsatte trenden fra 2022, og ble et turbulent år for hele bransjen. Høyere renter og strømpriser, krig i Ukraina, inflasjon og logistikkutfordringer som følge av andre internasjonale kriser øker prisene på de fleste produktene vi selger, sier Røsholm. Salget av lyd- og bildeprodukter samlet faller med 13,8 prosent, små og store hvitevarer med 4,6 prosent, PCer og produkter til hjemmekontor og smarthjem med 3,4 prosent, mens mobil- og nettbrettsalget har en nedgang på 4,8 prosent. Den eneste kategorien som har en positiv vekst i verdi er smartklokker, hvor vi ser en oppgang på 14,2 prosent, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef for Stiftelsen Elektronikkbransjen. Fallet i antall solgte produkter er høyere enn verdifallet, mye på grunn av en prisøkning på bransjens produkter. – Vi ser nå at nordmenn tenker mer på pris når de handler produkter, og velger varer litt lengre ned på prisstigen generelt, sier Røsholm.

SALGET SVIKTER: Kommunikasjonssjef Marte Ottemo og administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen forteller om nok et år med omsetningssvikt. Foto: Stian Sønsteng.

Mer strømming

TV-salget fortsetter å falle etter en kraftig økning i starten av pandemien. Antall solgte TVer er ned 12,3 prosent, fra 342.000 til 300.000 solgte enheter. Samtidig faller verdien 10 prosent. Totalomsetningen for TV i 2023 ender på 2,9 milliarder, mot 3,22 milliarder kroner i 2022.

Andelen som abonnerer på strømmetjenester stiger i 2023, hvor 83 prosent sier de abonnerer på én eller flere tjenester. ‘ Netflix er fortsatt mest populært, og holder seg stabilt på 55 prosent. TV 2 Play øker kraftig, opp fra 27 til 38 prosent og tar andreplassen fra HBO som 31 prosent sier de abonnerer på.

Fall for hvitevarer

Statistikken fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at totalsalget av hvitevarer og småelektriske produkter faller med 4,6 prosent målt i verdi, og ender i 2023 på 11,4 milliarder kroner, ned fra 12 milliarder kroner.

Arendals Tidende

Mindre investeringer i detaljhandelen

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer leverer alletyper typerinstallasjoner installasjoner for næring Prosjekterer og og leverer alle forbolig boligogog næring Prosjekterer og leverer alle typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næringinBESØK VÅRTfor bolig BUTIKKUTSALG Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT stallasjoner forBUTIKKUTSALG bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK BUTIKKUTSALG •VÅRT El-installasjoner • Telefonsystemer

Sesongjusterte tall viser at investeringene i detaljhandelen falt med 13 prosent fra 3. til 4. kvartal 2023. Dette følger etter nedgang i både 2. og 3. kvartal. (SSB)

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Telefonsystemer • Dataspredenett • El-installasjoner

• Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll •• Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • TV-overvåking Tlf. 37 00 26For 00 pristilbud For pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking Tlf. 37 00 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Tlf. 37 00 26 00 For pristilbud: Gåselia 12, 4847 Brannalarmsystemer Adgangskontroll For Tlf. 37 00 26 Forpristilbud: pristilbud: Tlf. 37Arendal 000026 00 E-post: post@eea.no post@eea.no Tyverianlegg TV-overvåkning Gåselia 12,E-post: 4847 Arendal Frolandsveien 6, www.eea.no 4847 Arendal Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no For pristilbud: E-post: post@eea.no E-post: arendal@bravida.no

Gåselia 12 - 4847 Arendal Pb. 1638 - Arendal

Tlf. 37 00 26 00

-salget

E-post: post@eea.no www.eletro-entreprenoren.no www.eea.no Åpent: www.bravida.no Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd. 7.30 - 15.30 www.eea.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: E-post: Hverd. 7.30 15.30. Lørdag stengt Åpent: post@eea.no Lørdag Lørdag stengtstengt Hverd. 7.30 - 15.30

Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

FÆRRE SOLGTE TV: - Antall solgte TVer er ned 12,3 prosent, fra 342.000 til 300.000 solgte enheter. Samtidig faller verdien 10 prosent. Totalomsetningen for TV i 2023 ender på 2,9 milliarder, mot 3,22 milliarder kroner i 2022, sier Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

SJU ÅRS NEDGANG: - Mobilsalget faller for sjuende år på rad og antall solgte mobiler går ned fra 1,36 millioner i 2022 til 1,2 millioner i 2023, en nedgang på nesten 12 prosent, forteller Ottemo.

– Det var en kraftig vekst i salget av hvitevarer og kjøkkenprodukter under pandemien, og spesielt store hvitevarer er ikke noe nordmenn går til innkjøp av årlig. Lavere aktivitet i nybolig-byggingen påvirker også salget av store hvitevarer negativt, sier Røsholm.

aktivitetsnivå, og i 2023 skjedde den en kraftig endring i sammensetningen av markedet, ifølge Stiftelsen Elektronikkbransjens undersøkelse. Salget av de enklere smartarmbåndene faller kraftig, fra 560.000 til 280.000 solgte enheter. Til gjengjeld vokser salget av smarte treningsklokker kraftig, opp fra 600.000 til 840.000 enheter.

Det fører til et fall i de fleste kategoriene på hvitt, hvor salget er ned 12 prosent målt i antall og fire prosent i verdi. I starten av pandemien viser bransjeforeningens tall at nordmenn definitivt hadde mer tid på kjøkkenet, men i 2023 falt salget med 4,5 prosent. – Det ble solgt 1,2 millioner stavmiksere, brødbakemaskiner, juicepresser, vaffeljern, kjøkkenmaskiner og andre matlagingsprodukter i fjor, mot 1,3 millioner i 2022, sier han.

Kjøper brukte mobiler

Mobilsalget faller for sjuende år på rad og antall solgte mobiler går ned fra 1,36 millioner i 2022 til 1,2 millioner i 2023, en nedgang på nesten 12 prosent. Verdien på mobilmarkedet faller også 4,5 prosent, fra 8,8 til 8,4 milliarder kroner.

Høy pris er en av grunnene til at vi 2023 setter ny rekord i hvor lenge vi beholder mobiltelefonen før vi kjøper ny. I 2019 beholdt vi mobilen i 32,5 måneder, i 2022 i 37,9 måneder og i 2023 var gikk det 38,5 måneder før vi kjøpte ny mobil – Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon har økt kraftig de siste årene, og vi beholder i dag mobilen i over tre år og tre måneder før den byttes ut, sier Ottemo. Både kjedene og bransjen som helhet satser i stadig større grad på å reparere og sette brukte produkter tilbake på markedet. Nå ser det ut til at også norske forbrukere er klare til å kjøpe brukt. Totalt er det ni prosent som har anskaffet brukt mobiltelefon. Blant forbrukere i aldersgruppen 15 til 29 år er det hele 15 prosent som har anskaffet brukt mobiltelefon i 2023. – Tallene fra vår undersøkelse tyder på at det er solgt 275.000 mobiler i bruktmarkedet i 2023. Nordmenn liker å måle trenings- og

– Det er stort sett eneste kategori vi ser har hatt vekst i 2023. Det har vært mye fokus på kroppens eget batteri, blant annet med boken Pulskuren og mange oppslag i medier. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor mange nordmenn har investert i en mer avansert klokke, sier Ottemo.

Velger ombrukte produkter

Stiftelsen Elektronikkbransjen har også gjort en undersøkelse for å se om nordmenn er villige til å kjøpe brukte elektronikkprodukter. Stiftelsen og hele bransjen står bak prosjektet OmBrukt, som skal gjøre det trygt for forbrukerne å velge brukte produkter med en logo som viser at produktet er

forsvarlig reparert, og en ombyttegaranti på to år. – 48 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet. Store hvitevarer er den mest populære produkttypen å kjøpe brukt, deretter følger mobil og TV, sier Ottemo.

Arendals Tidende

a k t u e lt DYKK I ARKIVET:

Jenny – et bilde og en forte Under et søk i en bildebase dukket det opp: Bildet av en forholdsvis ung kvinne i Frelsesarmeens uniform. Bildet er tatt hos fotograf Selmer Norland på Torvet i Arendal. Kvinnen på bildet kan være pluss/minus 20 år.

oppvekst. Like sannsynlig er det imidlertid hun kom i kontakt med Armeen etter at hun hadde flyttet til Barbu. Hva som lå bak hennes utmelding av statskirken i 1908 foreligger det ingen informasjon om. Bildet Bildet som Jenny fikk tatt av seg selv hos fotograf Selmer Norland på Torvet i Arendal har noen interessante detaljer. Det gjelder blant annet det merket hun har sydd på det venstre ermet til uniformen.

NILS PETTER ENSTAD

Dette var et merke mange salvasjonister fikk sydd på uniformen når de var i sorg etter noen som var gått bort. Dette var gjerne nære pårørende, som ektefelle, barn, foreldre eller søsken. Dette merket bar man i ett år etter at den man hadde mistet var gått bort. Symbolikken var forholdsvis enkel: Korset først – kronen så. Fotografiet er ikke datert, men 1914/1915 kan være et sannsynlig årstall. Fra andre kilder vet vi at en av Jenny søstre, 37 år gamle Karoline, døde av diabetes i 1914. Det var på denne tiden Jenny søkte inn på Frelsesarmeens krigsskole med tanke på å bli frelsesoffiser.

post@arendalstidende.no

Bildet viser seg å være nøkkelen til, ikke bare én, men flere fortellinger. Noen av dem skal fortelles i det følgende. Den unge kvinnen i uniform het Jenny Itland. Hun ble født 26. februar 1890 og vokste opp i det som ennå het Hitterø i Agder. Fra 1893 var dette en egen kommune, som i 1920 fikk navnet Hidra. I 1965 ble øya, sammen med flere andre, innlemmet i Flekkefjord kommune. Jenny var den nest-yngste i en søskenflokk på ni. Om flere i søskenflokken heter det at de utvandret til USA. Om gården der den store søskenflokken vokste opp, fortelles det at den lå Hidraheia, som var en del av fastlandssida av Hidra. Det var ingen vei som førte til gården, en situasjon familien delte med flere andre i det samme området.

Arendal og Frelsesarmeen

Hva som førte Jenny til Arendal og til Frelsesarmeen, er ikke godt å si. I folketellingen for 1910 er hun oppført som bosatt i Barbu, med tilføyelsen «utmeldt av statskirken». Denne utmeldingen er journalført 7. oktober 1908 i kirkeboka i Flekkefjord. Jennys yngre søster Andrea meldte seg også ut samtidig. Når det gjelder spørsmål om eventuell overgang til annet kirkesamfunn, er begge markert i kirkeboka med et spørsmålstegn. Det går også fram av den samme folketellingen at Jenny arbeidet som kokkepike og barnepike hos overrettssakfører Johan Gustav Olsen og hans hustru Anne Sofie. Om fruen heter det at hun har «intet særlig erhverv», og at ekteparet hadde fem barn mellom ett og ni år. Det foreligger heller ingen sikre kilder på hvor det var Jenny kom i kontakt med Frelsesarmeen. Frelsesarmeens menighet i Flekkefjord ble åpnet i 1891, og man skal ikke se bort fra at det har vært besøk av frelsessoldater på Hitterø i Jennys

Frelsesoffiser

I Krigsropet som er datert 24. juli 1915 kan man lese at Jenny Itland, sammen med 36 andre unge kvinner og menn, var utnevnt til «prøveløytnant» og fått sin første ordre. Utdannelsen ved Frelsesarmeens krigsskole varte den gang i tre-fire måneder før man ble sendt ut på feltet. Jenny skulle til Ulefoss i Telemark. I løpet av de neste fire årene hadde hun i alt ni ordrer som frelsesoffiser, de fleste av dem svært kortvarige. De førte henne til Grimstad, Kviteseid, Langesund, Farsund, Lillehammer, Ulefoss, Vik i Sogn og til slutt Kristiansund. Dette ble hennes siste ordre i Frelsesarmeen. På karrierekortet hennes står det at hun hadde fått «den spanske» mens hun var på Lillehammer. Det er en referanse til den influensapandemien som herjet på den tiden, kjent som «spanskesyken». Ettervirkninger av denne kan ha vært årsaken til at hun trakk seg tilbake som frelsesoffiser. Det var ellers ikke så uvanlig at unge frelsesoffiserer trakk seg fra tjenesten etter noen få år. Ikke minst så man dette når det var snakk om unge, kvinnelige offiserer. Jenny Itland var frelsesoffiser fra hun var 25 til hun var 29 år. Hun var med andre ord i en alder der mange ønsker å etablere seg med familie og barn, eller de har allerede gjort det.

Adventist

Fra Kristiansund flyttet Jenny hun til Bergen. Her ble hun engasjert i et annet, kristent miljø, nemlig det som den gang ble kalt Syvendedags Adventistene. I folketellingen for 1920 er hun oppført med en adresse i Hollendergaten 15 i Bergen, at hun er ugift og som beskjeftigelse er oppført «bibelkvinne». Syvendedags Adventistene er en kristen retning som oppsto i USA på begynnelsen av 1840-tallet. Grunnleggeren var den tidligere baptistpresten William Miller

(1782 – 1849) som ved å lese Daniels bok i det gamle testamente opp mot Johannes’ åpenbaring i det nye hadde regnet nokså nøyaktig ut at Jesu gjenkomst ville skje i 1843 eller 1844. I vår tid er det ikke disse apokalyptiske tankene som preger kirkesamfunnet sterkest. I stedet er det markeringen av lørdag – sabbaten – som helligdag og et vegetariansk kosthold det de fleste forbinder med adventistene. De første adventistmenighetene i Norge

Arendals Tidende

Flere bankoverføringer til og fra utlandet Sammenlignet med 3. kvartal 2023, gikk bankoverføinger til Norge opp med 264 milliarder kroner i 4. kvartal 2023, det er en oppgang på 24,5 prosent. Verdien av bankoverføringer ut av Norge gikk i samme periode opp med 293 milliarder kroner, en oppgang på 29,3 prosent. (SSB)

elling ble dannet i 1878. Til Arendal kom bevegelsen i 1892, slik at i teorien kunne Jenny ha møtt både adventistene og Frelsesarmeen i de årene hun bodde og arbeidet i Arendal. Frelsesarmeen hadde vært i Arendal siden 1888. Det kan i den forbindelse nevnes at den danskfødte frelsesoffiseren Hans Hansen, som var leder i Arendal noen måneder i 1889 og som ble fengslet for å ha holdt er friluftsmøte, noen år senere også gikk over til adventistene. Også da Jehovas Vitner begynte sin virksomhet i Norge rundt 1905 skjedde det noen overganger mellom Frelsesarmeen og vitnene. Et fellestrekk mellom vitnene og adventistene var et sterkt fokus på Jesu gjenkomst, noe som kan ha bidratt til også frelsessoldater og frelsesoffiserer lot seg fange inn av disse bevegelsene. I adventistsamfunnets internasjonale årbok for 1921 er Jenny Itland oppført som en av bevegelsens «Missionary Licentials» i Norge.

barn. En årsak til flyttingen kan ha vært at Andrea var sykelig. I 1924 døde hun, 31 år gammel. Som dødsårsak er oppgitt tuberkulose.

Ekteskap

Når det gjelder Jenny og hennes mann, ser det ut til Torkild Olaus skal ha overtatt/bygget opp en gård i Lyngdal. Han og Jenny fikk ingen barn sammen, og allerede i januar 1926 døde Jenny på St. Josephs sykehus i Kristiansand. Hun ble 36 år gammel. Begravelsen skjedde fra Lyngdal kirke. Som dødsårsak er oppgitt «galdebetennelse». En slik tilstand ville blitt behandlet med antibiotika i vår tid, men denne vitenskapen var knapt nok i sin spede barndom på 1920-tallet.

I Agderposten for 10. oktober 1922 kan man lese at det lyses til ekteskap for arbeider Torkild Olaus Torkildsen fra Øyestad og bibelarbeider Jenny Itland fra Lyngdal. Torkild, som stort sett omtales som Olaus i kildene, var fra grenda Årthun i nåværende Sauda i Rogaland. Han ble født i 1883. I 1921 døde hans kone i barsel, 32 år gammel. Han satt dermed igjen med tre barn, den eldste var sju år. De hadde møttes i Arendal, og bodde trolig i dette området i de årene de var gift. Det som hadde ført Jenny fra Bergen til Lyngdal var trolig søsteren Andrea, som bodde her sammen med sin mann og flere

Begge de to enkemennene gifter seg igjen senere, og fikk også barn i sine nye ekteskap.

Søsteren Bertha

en stor søskenflokk. I denne flokken fant man også en Bertha Hjortland, 11 år eldre enn Jenny, som i godt voksen alder, 62 år gammel, ga ut sin første bok. Mellom 1941 og 1949 ga hun ut åtte romaner, de fleste på De Unges Forlag, det ene av de to forlagene som Det norske Baptistsamfunn sto bak. I 1948 ga hun ut «Religiøst liv og vekkelse» sammen med sin bror Anton. Alle bøkene preges forfatterens kristne livssyn.

Kilder: Krigsropet Digitalarkivet Frelsesarmeens arkiv Div. søk på www.nb.no og wikipedia

Bertha Hjortland døde i 1958, 78 år gammel.

Som alt nevnt, tilhørte Jenny og Andrea

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

a k t u e lt BINA UNGDOMSARBEIDER:

Møtte Gud gjennom mennesker Jakobina Finnbogadóttir Heinesen, eller bare Bina til daglig, er frelsessoldat og ungdomsarbeider for Frelsesarmeen i Arendal. Rett over påske fyller hun 19 år og til sommeren er hun russ.

NILS-PETTER ENSTAD

Som navnet kan tyde på, sto vuggen hennes langt vest i havet; i hvert fall i utgangspunktet. Vágur (i Norge sier man gjerne «Våg») på Færøyene; stort lenger vest kommer man ikke. Her ble hun, som den yngste av ekteparet Jakobina Heinsen og Finnbogi Olsens tre barn, født i 2005. Men oppveksten har for det meste vært i Norge. Etter sju år i Farsund kom hun og foreldrene til Arendal i 2022. Hun som soldat, far som korpsleder og mor som fengselskapellan. Og det tok ikke lang tid før også Bina var en del av staben i menigheten, som barneog ungdomsarbeider i en deltidsstilling.

«Sint på Gud»

Ingen skulle tro at den sunne og livsglade ungdommen har bak seg en tøff sykdomsperiode der hun blant annet satt i rullestol. Det var noen skiver i hoftene som skled ut av ledd, først på den ene siden, så på den andre. Da var hun 11 år gammel. To år senere var det en ny runde med smerter og plager som verken hun eller legene fant noen årsak til i første omgang. Det var flere ting som kom samtidig; ikke bare sykdom, men også at en kjær farmor gikk bort. Da var det en periode at hun «begynte å bli sint på Gud», innrømmer hun, selv om hun alltid har hatt en barnetro. – Den fikk jeg med meg gjennom foreldrene mine og Frelsesarmeen, sier hun. I den perioden da hun «begynte å bli sint på Gud» sa hun til seg selv at nå måtte hun heller fokusere på det hun kunne være glad og takknemlig for: Gode foreldre, gode venner og en god familie, i tillegg til både å bo i et trygt og godt land og ha støtte fra menigheten i Frelsesarmeen. – De hjalp

MØTE: - Jeg tror på det å møte Gud gjennom mennesker, sier hun. – Noen møter Gud gjennom det at vi viser dem godhet, sier Jakobina Finnbogadóttir Heinesen. (Foto: Nils-Petter Enstad)

meg og ba for meg, både under og etter de tunge sykdomsperiodene, sier hun.

over, er det først og fremst sosionom-studier som venter.

Omsider fant da legene også ut hva som feilte henne: Hun hadde – og har fremdeles – cøliaki; en sykdom som behandles med et glutenfritt kosthold.

Som barneog ungdomsarbeider i Arendal har Bina ansvaret for søndagsskolen og for konfirmantarbeidet. Det er få barn på søndagsskolen, sier hun, og menigheten har én konfirmant dette året. Men på tiltaket «Sammen», som er et tilbud både til barn og voksne, får hun kontakt med barn, og det er meningsfullt, synes hun.

Soldat

Den nedre aldersgrensen for å bli soldat i Frelsesarmeen er 14 år, og da den dagen var passert med noen måneder, stilte Bina seg under Frelsesarmeen flagg i Farsund. Om hun vil ta engasjementet enda lenger og bli offiser med tiden, er det for tidlig å si noe om, mener hun selv. Når russetida er

- Jeg tror på det å møte Gud gjennom mennesker, sier hun. – Noen møter Gud gjennom det at vi viser dem godhet. Mine foreldre viste meg godhet, blant annet ved

at de alltid stilte opp for meg. De som ikke er kristne må få se Guds kjærlighet i oss som er det, sier ungdomsarbeideren og frelsessoldaten til slutt.

Arendals Tidende

Kjølig start på året for energivarer Priser på energivarer fortsatte å falle inn i det nye året og vi har med dette hatt synkende kraftpriser i tre måneder på rad. Produsentprisindeksen synker i januar med 3,2 prosent som følge av dette. Prisene i industrien stiger derimot noe i januar. (SSB)

LANSERING AV «CRUISESELAS I ÅNDERIKET»:

Ville høre merkelig historier En stor forsamling fant veien til Arendals Sjømandsforenings lokaler da nautiker Steinar Hansen lanserte sin bok Cruiseseilas i Ånderiket sammen med Gaveca Forlag fredag kveld. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I et bortimot timelangt foredrag fortalte forfatteren fra boken sin om sitt eventyrlige liv som sjømann, og ikke minst fra sine mange år som dekksoffiser på verdens største cruiseskip. Historier som han krydret med sine mange overnaturlige observasjoner og opplevelser av overnaturlige fenomener og hendelser. Hansen er oppvokst i Porsanger, delvis i et samisk miljø, og fra barnsben av vant med det som mange ser på som overnaturlig som det naturlige. - For meg er det ikke et spørsmål om vi fortetter i en dimensjon etter døden, for meg er det visshet, sa han blant annet til sitt lydhøre publikum. I boken sin fremstiller han de merkelige og uforklarlige hendelsene vi all opplever fra tid til annen som en del av det naturlige livet vi alle lever. Bortsett fra den siste hendelsen han beskriver, og som for ham var så sterk: - Det var denne opplevelsen som jeg måtte dele med andre, og som gjorde at jeg måtte skrive denne, noe jeg ikke hadde lyst til, sa han under lanseringen.

FOREDRAG: Forfatteren holdt sitt publikum i ånde under det nær timelange foredraget om boken sin «Cruiseselas i Ånderiket» i Arendal Sjømandsforenings lokaler på Tyholmen fredag kveld.

FEIRET MED KAKE: Laseringen av boken ble feiret med gedigen bløtkake der forfatteren naturlig nok måtte ta første stykke.

SIGNERING: Steiner Hansen fikk det travelt med å skrive personlige hilsener av alle som ville ha forfatterens signatur i boken.

Arendals Tidende

a k t u e lt FAGBREV:

2 125 kandidater til fagbrev i Agder I år er det cirka 2125 kandidater som vil få fag-, svenne- og kompetansebrev i Agder. Det blir tre utdelingsseremonier, i Arendal, Kristiansand og Lyngdal. Først ut var i Arendal 15. februar. REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I anledning fag-, svenne- og kompetansebrevutdelingen 2024 ønsker Agder fylkeskommune, ved avdeling for fagog yrkesopplæring, velkommen til våre arrangementer i Arendal, Kristiansand og Lyngdal. – Vi har behov for flere som velger yrkesfag i fremtiden. Dette er en festkveld hvor vi ønsker å hedre alle våre kandidater som gjennom 2023 har fullført og bestått et yrkesfaglig utdanningsprogram med et fag-, svenne- eller kompetansebrev som resultat, sier Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder fylkeskommune.

Stort behov

Morten Torkelsen, avdelingsleder for fagog yrkesopplæring i Agder fylkeskommune ser også et stort behov for fagarbeidere på tvers av alle fagområdet i hele Norge og i Agder. – Noen eksempler er innen mat- og servicenæringen, samt bil- og båtbransjen, sier Torkelsen.

Noen fakta om årets fagarbeidere: • Cirka 2125 kandidater blir invitert over hele Agder. • Kjønnsfordelingen er 37,7% kvinner og 62.3% menn. • Det største faget er helsearbeiderfaget med 315 kandidater. • Her er kjønnsfordelingen 80,6 prosent kvinner og 19,4 prosent menn.

ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com

• Det nest største lærefaget er Barneog ungdomsfaget med 255 kandidater. • Tredje største lærefag er tømrerfaget med 194 kandidater. • Det er stor variasjon i yrkesfag, blant annet er det i år minst to bunadtilvirkere. • Det er mange ulike veier til fagbrev. • Vi har sett en økning i kompetansebrev, nå er det 56 lærekandidater som får kompetansebrev.

• Den eldste kandidaten er 68 år – lære hele livet. • I tillegg er det cirka 21 som har blitt 60 år eller eldre.

Fag-, svenne- og kompetansebrevene vil bli utdelt på seremonier tre steder i Agder

• Arendal kulturhus (Sam Eydes Plass 2, 4836 Arendal), 15. februar 2024 fra klokken 19 til 21

• KRS LIVE i Kristiansand (Elvegata 11, 4608 Kristiansand), 29. februar 2024 fra klokken 19 til 21 • Lyngdal kulturhus (Torggata 4, 4580 Lyngdal), 11. mars 2024 fra klokken 19 til 21

Arendals Tidende

Kraftig økning i olje-investeringene Endelige tall for 2023 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning økte kraftig sammenlignet med 2022. Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 244 milliarder kroner i 2024. Dette er 5 prosent mer enn anslaget gitt i forrige kvartal. (SSB)

NYTT INTERNASJONALT SEILARRANGEMENT TIL ARENDAL:

Ocean Race ønskes velkommen Ønsker velkommen til Arendal 2025 Havnestyret vil bidra til at arrangementet Ocean Race kan gjennomføres i Arendal neste år. De har vedtatt og stille kaier, kompetanse og utstyr tilgjengelig for teknisk

håndterbart, og langt mindre enn behovet under TallShips Race 23. Ocean Race er en tradisjonsrik seilas med meget stor mediedekning fra kjente mediehus som Warner Bros / Discovery. Arrangementet går annet hvert år. 2025 er et mellomår og seilasen som planlegges med stopp i Arendal august 2025 er en Europeisk regatta i et mellomår.

REDAKSJONEN

De viktigste momentene for å ønske dette arrangementet velkommen er slik havnestyret ser det:

Ocean race 2025 er et arrangement som slik havnestyret ser det gir en flott markering av Arendal tradisjon som sjøfartsby og attraktiv by å besøke. Seilasen har aldri tidligere vært arrangert med Norsk vertskapsby. Arendal 2025 vil være første gang. Ocean Race er et seilarrangement med hovedkontor i Alicante, Spania. Sportspartner AS er Norsk agent / teknisk arrangør. De vil ha det fulle og hele ansvar for den tekniske gjennomføringen og skaffe sponsormidler. De ønsker et ca. 10 000 kvadratmeter stort tilgjengelig areal i sentrum av Arendal.

Ca 20 tv team ankommer. 22.5 millioner fulgte sendingen fra Århus. En arendalsreklame vi aldri har hatt mulighet til eller vært i nærheten av noen gang. Større ringvirkninger enn TSR, her vil en mye større del av pengene komme utenfra og brukes. Et enormt turisme og omdømme prosjekt som har en enorm verdi på kort og lang sikt. Seilasen er planlagt med start fra Kiel i uke 34 – Arendal. Andre aktuelle havner er Le Havre, Cadiz Sportspartner er arrangør, de har det fulle økonomiske og det tekniske ansvaret.

post@arendalstidende.no

Havna får en nøkkelrolle for å legge til rette for båtene av typen IMCA. Det forventes 15 fartøy som hver vil kreve ca 16 m kailenge. Totalt behov kaimeter er derfor

Arendal er tiltenkt som vertskapsby, og kan bidra til Ocean Race blir en suksess. Fra Arendal havn vil det være behov for å

Copyrigth: Sailing Energy / The Ocean Race

dedikert personell til å jobbe med planer, forberede og sikre avtaler for opp/nedkobling av strøm, vann, kloakk/gråvann, internett, renovasjon, fortøyningssystemer og at utstyret er klar. Deler av tjenestene vil pågå mer eller mindre kontinuerlig i

forkant av og under selve arrangementet. Det må etableres avtaler med en rekke leverandører i tillegg til døgnbemanning av tjenestene.

Arendals Tidende

a k t u e lt ØKONOMI:

Svak utvikling i norsk ø

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser. Norsk økonomi utviklet seg tilnærmet flatt gjennom 2023 og vokste kun 0,2 prosent i 4. kvartal.

Juni Engum, Ida Slaatsveen, SSB - Den økonomiske utviklingen gjennom året var preget av kraftig innenlandsk prisstigning, økte renter og redusert etterspørsel fra husholdningene. Det gjør at vi ser en lavere vekst enn normalt og relativt svak utvikling i økonomien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå, Pål Sletten. Utviklingen i norsk økonomi fra 2022 til 2023 var blandet. Hovedbildet er at veksten har avtatt på grunn av den svake utviklingen i den innenlandske etterspørselen forårsaket av rentehevelsene, økte priser og svak utvikling i husholdningenes reallønn. - Enkelte næringer har utviklet seg svakere enn andre. Fallende etterspørsel etter boliger har trukket ned aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten. Redusert varekonsum har bidratt til en nedgang i varehandelsnæringen, sier Pål Sletten. På den andre siden var det sterk vekst i petroleumsinvesteringene og næringene som leverer til utvinningsnæringen. Gjennom 2023 har prisene fortsatt å stige, men drivkreftene bak prisøkningen har endret seg. Bruttoproduktdeflatoren måler prisveksten på den innenlandske verdiskapingen. For Fastlands-Norge økte den med 5,1 prosent fra 2022 til 2023. Svekkelse av krona i 2023 bidro til at prisen på samlet import steg med 6,7 prosent. Konkurranseutsatte næringer bidro mye til oppgangen i bruttoproduktdeflatoren, særlig sett i forhold til at de utgjør en mindre del av norsk økonomi. I disse næringene bestemmes prisveksten i stor grad på internasjonale markeder. Kraftforsyning bidro til å trekke deflatoren ned i 2023 i motsetning til i 2022 da den bidro til å trekke deflatoren vesentlig opp. Til gjengjeld økte det positive bidraget fra

de næringene som ikke konkurrerer mot utlandet.

Nasjonalregnskap for 4. kvartal

Tjenestenæringene, inkludert boligtjenestene, hadde en oppgang på 0,4 prosent i 4. kvartal. Økt aktivitet i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og finansieringsog forsikringsvirksomhet bidro til veksten. Forretningsmessig tjenesteyting falt og dempet veksten. Bruttoproduktet i annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet, falt 1,8 prosent i årets siste kvartal. Nedgangen skyldes at aktiviteten i bygg- og anleggsvirksomhet og elektrisitetsproduksjonen falt. Økt aktivitet i primærnæringene bidro til å dempe nedgangen.

Næringene

Industri og bergverk hadde en nedgang på 0,1 prosent fra 3. til 4. kvartal. Det var særlig produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater og produksjon av nærings- og nytelsesmidler som trakk ned veksten. Bruttoproduktet i offentlig forvaltning vokste 0,6 prosent, justert for sesong- og kalendereffekter, og målt i faste priser. Statsforvaltningen økte 0,7 prosent, mens kommuneforvaltningen hadde en vekst på 0,6 prosent.

Mens prisene steg i fastlands-økonomien, falt prisen på olje og gass. Det ble produsert om lag like stort volum, men målt i løpende priser falt bruttoproduktet innen olje- og gassutvinning med i underkant av 800 milliarder kroner. Den påløpte årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,3 prosent i 2023. Det er lavere enn veksten i konsumprisene, og 2023 ble dermed andre år på rad med reallønnsnedgang. I desember falt BNP Fastlands-Norge 0,1 prosent og økte 0,2 prosent i 4. kvartal. Flere næringer bidro til oppgangen i kvartalet, blant annet finansieringsog forsikringsvirksomhet og helse og omsorgstjenester. Bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av elektrisitet og distribusjon og handel med elektrisitet falt og bidro til å trekke ned BNP Fastlands-Norge 0,3 prosentpoeng.

Målt i faste priser steg bruttoproduktet i utvinning av råolje og naturgass inkludert tjenester 6,1 prosent. Den sterke utviklingen skyldes at gassproduksjonen har økt etter nedstengninger grunnet vedlikehold i 3. kvartal.

Konsum

Samlet sett økte husholdningenes konsum 5,9 prosent, målt i løpende priser i 2023. Sett under ett skyldtes veksten i konsumet utelukkende økte priser. I 4. kvartal økte husholdningenes konsum 0,7 prosent, målt i faste priser. Varekonsumet økte 2 prosent, og det var i all hovedsak økt konsum av elektrisitet som trakk opp. Tjenestekonsumet utviklet seg svakt gjennom kvartalet og økte kun 0,1 prosent. Nordmenns konsum i utlandet økte 1 prosent, og utlendingers konsum økte 10,2 prosent i 4. kvartal. Konsum i offentlig forvaltning steg 3,6 prosent fra 2022 til 2023. I 4. kvartal økte konsumet i offentlig forvaltning 1 prosent. Det var en oppgang i både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen på hhv. 1,2 prosent og 0,8 prosent.

Arendals Tidende

økonomi i 2023 Investeringer

Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt 0,8 prosent i 4. kvartal. Det største negative bidraget kom fra investeringer i andre tjenester, men også investeringene i annen vareproduksjon og boliger falt. Samtidig økte investeringene i industri og bergverk, samt offentlig forvaltning som dempet nedgangen. Husholdningenes boliginvesteringer falt 5,6 prosent. Samlet sett falt bruttoinvesteringene i FastlandsNorge 0,8 prosent fra 2022 til 2023.

Eksport og import

Norges’ handelsbalanse er anslått til 755 milliarder i 2023. Samlet eksport er beregnet til 2 420 milliarder kroner, mens importen kom på 1 665 milliarder. Handelsbalansen er mer enn halvert fra det rekordhøye nivået i 2022. Likevel er det det nest høyeste overskuddet som nasjonalregnskapet har målt. Samlet eksport falt 23,6 prosent og hele nedgangen skyldes prisfallet på naturgass og råolje. Målt i faste priser steg eksporten 1,4 prosent, imens importen økte 0,7 prosent. I 4. kvartal økte eksporten 3,3 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Oppgangen var i hovedsak drevet av råolje og naturgass, men også tjenesteeksporten trakk opp. Målt i løpende priser økte eksporten 10,4 prosent fra 3. til 4. kvartal. Samlet import falt 0,7 prosent målt i faste priser. Både tradisjonelle varer, skip, plattformer og fly, samt råolje og naturgass falt. Samtidig økte importen av tjenester og dempet nedgangen noe.

Handelsbalansen i 4. kvartal er beregnet til 158 milliarder kroner, og falt dermed 132 milliarder sammenlignet med fjoråret.

Sysselsetting

Antall sysselsatte økte kun 0,1 prosent i 4. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Kommuneforvaltningen, undervisning og helse- og omsorgstjenester bidro mest til oppgangen. Antall utførte timeverk økte med 0,3 prosent. Den foreløpige årsveksten i antall sysselsatte for 2023 var 1,3 prosent. Den påløpte årslønnsveksten var 5,3 prosent i 2023.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2022og 2023 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

Lånekassen senker fastrenten Fra 1. mars synker fastrentene på studielån, og blir samtidig lavere enn den flytende renten. Fastrentene som gjelder fra 1. mars vil være: • 3 års bindingstid: 4,544 prosent (ned med 0,517 prosentpoeng) • 5 års bindingstid: 4,343 prosent (ned med 0,527 prosentpoeng) • 10 års bindingstid: 4,275 prosent (ned med 0,442 prosentpoeng)

gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter. Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser. Flytende rente som gjelder fra 1. mars er basert på observasjoner i november og desember, mens fastrenten som gjelder fra 1. mars, er basert på observasjoner i januar. Kunder som ønsker å binde renten fra 1. mars, kan gjøre det i perioden 10.–17. februar.

Flytende rente som gjelder fra 1. mars er 5,032 prosent.

98 prosent har flytende rente

I underkant av 800 000 av Lånekassens kunder betaler ned på studielånet i dag. 774 100 har flytende rente, mens 15 100 har fastrente. – Interessen for å binde renten på studielånet er lav, og det siste året har interessen vært lavere enn noen gang – færre enn 1 000 kunder bandt renten i 2023. Av de som betaler ned på studielånet sitt i dag, har 98 prosent flytende rente, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen. Basert på boliglånsrentene Rentene blir fastsatt på grunnlag av et

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

a k t u e lt ARENDAL KAN BLI VERTSKAPSBY:

Hva i all verden er Oc Arendal kan bli vertskaps havn for Ocean Race i 2025. Men hva slags arrangement er det egentlig? ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Ocean Race er et stor internasjonalt seilas som ofte kalles aeilsportens Formel 1. Det er er ikke for småbåter og heller ikke en familieseilas. Dette er store seilbåter med proffesjonelt mannskap, og de er som regel eid av store mulitnasjonale selskaper eller svært rike privatpersoner. I 2023 var Århus vetskapsby og det var ikke færre enn 22.5 millioner mennesker som fulgte med på sendingen. I 2025 starter regattaen i Kiel i Tyskland og hvis det blir som mange vil, kan Arendal bli neste stopp. Ocean Race er et yachtrace som besøker steder over hele verden, og ble arrangert for første gang i 1973. Siden 1988 har racet blitt utført hvert tredje år. Dette prestisjefylte seilasen er en av sportens tre store begivenheter, sammen med OL og America’s Cup. Vinneren er den som fullfører racet på kortest tid. Forrige utgave av racet var det nærmeste i historien, hvor Charles Caudrelier’s Dongfeng Race Team vant med bare 16 minutters margin etter 126 dager med racing1.

Den første regattaen

The Ocean Race, tidligere kjent som Volvo Ocean Race, som ble først arrangert i 1973. Dette prestisjefylte seilasen tar deltakerne rundt hele verden. 17 båter og 167 mannskap deltok i det første racet, som strakte seg over 27 500 nautiske mil (50 900 km). Racet startet fra Portsmouth, Storbritannia den 8. september 1973. Rundt 3000 tilskuerskip la ut for å være vitne til denne historiske starten. Den første utgaven av racet ble vunnet av den meksikanske amatørseileren Ramon Carlin ombord på en Swan 65-yacht kalt Sayula II1.

SEILBÅTENES RACERBÅTER: (Foto: Gauthier Lebec / GUYOT environnement - Team Europe / The Ocean Race)

Ocean Race 2022-23 startet i januar i Alicante, Spania, og atrakk seg innom SørAfrika, Sør-Amerika, og deretter tilbake til Europa. I denne utgaven konkurrerte seilerne i enten IMOCA 60-klassen eller VO65-klassen. Begge klassene er i stand til å nå høye hastigheter og kan under de rette forholdene dekke mer enn 600 nautiske mil på 24 timer. Regattaen som Arendal kanskje blir en del av er en Europeisk regatta og den starter

i Kiel og skal avluttes i Middelhavet seks uker senere. Hvilke byer som blir vetskapsbyer i løpet av de seks ukene er ennå ikke avslørt. Hvis Arendal får æren blir det en historisk begivenhet. Det har aldri vært en Norsk verskapsby i denne regattaen.

De følger en utviklingsdesignregel, som gir designerne muligheten til å eksperimentere med skrog- og seilformer innenfor fastsatte parametere. Maste, bommer og stående rigging er imidlertid ensartet design.

Litt om båtene som deltar:

IMOCAs har en kraftig seilplan og en svingbar kjøl, og klassereglene tillater også bruk av retraktbare undervannsfoil som ytterligere øker ytelsen ved å løfte båten delvis ut av vannet.

IMOCA 60-båtene seiler rundt jorden for å vinne The Ocean Race Trophy. Disse båtene er 60 fot (18,3 meter) lange og bygget av karbonfiber.

Arendals Tidende

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

cean Race? Lyst til å kjøpe en av båtene?

SAILING ENERGY / THE OCEAN RACE

De seiles av miksede mannskap med fire eller fem seilere. Kapasitet: Kan reise over 600 nautiske mil i løpet av 24 timer. VO65-båtene konkurrerer om The Ocean Race VO65 Sprint Cup over tre etapper: fra Alicante, Spania til Cabo Verde, fra Aarhus, Danmark til Haag i Nederland, og fra Haag til Genova, Italia. Disse båtene er bygget etter en streng ensartet regel, noe som gjør dem identiske

på alle måter og derfor svært jevnbyrdige. De er 65 fot (20 meter) lange og også bygget av karbonfiber. VO65s har en imponerende seilplan og en svingbar kjøl som kan vippes horisontalt under båten, noe som gjør dem kraftige og raske i åpent hav. De seiles av miksede mannskap med minimum syv seilere. Kapasitet: Kan reise over 600 nautiske mil i løpet av 24 timer.

Prisen på IMOCA 60-båter og VO65-båter kan variere avhengig av tilstand, alder og spesifikasjoner. Her er en oversikt over prisene for disse båtene: IMOCA 60:

En brukt IMOCA 60 kan koste alt fra 2 0millioner til 140 millioner kroner. For eksempel, en brukt 2008 Det ligger en brukt seilbåt til sags til den nette sum av Custom IMOCA 60 er tilgjengelig for 137 millioner. Prisen kan også variere avhengig av tilleggsutstyr og vedlikeholdshistorie.

VO65: En brukt VO65 kan koste fra 45 millioner til 140 millioner. For eksempel, en 2015 Persico Volvo Ocean 65 er tilgjengelig for 45.197 750 kroner VO65-båter er designet for å være jevnbyrdige, og derfor er prisforskjellen mindre uttalt enn for IMOCA 60-båter.

Arendals Tidende

kronikk

Ingvar M. Mathisen, styreleder i Norske Havner og havnedirektør i Oslo Havn Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner

Fylkesveien til flere arbeidsplasser Farefulle fylkesveier stopper utviklingen langs kysten. Det er behov for en satsing på kystinfrastruktur for å sikre trygge forbindelser og nye arbeidsplasser. Fylkesveiene er våre viktigste næringsveier langs kysten, og sammen med havnene er de avgjørende for både velferd, arbeidsplasser og verdiskaping. Det meste av næringstransport starter på en fylkesvei, og oftest går ferden videre ut på havet. Over 90 prosent av all eksport tar sjøveien ut av Norge, og det samme gjør om lag halvparten av innenriks gods. Fylkesveier og havner er derfor viktige motorer i økonomien vår. Norge har fire ganger mer fylkesvei enn riksvei. Skulle man kjørt hele fylkesveinettet, ville det tilsvart en runde rundt ekvator. Men det ville ikke blitt en spesielt behagelig eller trygg kjøretur. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) beregnet i 2021 at fylkesveiene hadde et oppgraderingsbehov på svimlende 700 milliarder kroner. I fjor slo de fast at forfallet krever ytterligere 1–1,5 milliarder kroner hvert eneste år. Det er dessverre en sannhet at det meste av næringstransport starter på en dårlig og farlig fylkesvei. Det enorme etterslepet har skapt store utfordringer for sjøtransporten. Norske Havners medlemsundersøkelse viser at

ILLUSTRASJONSBILDE: Arkivfoto

halvparten av havnene sliter med svak veitilknytning. Det går utover konkurransekraften til lokale arbeidsplasser og reduserer verdiskaping.

avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet, og at gode transportforhold er viktig for utviklingen i og mellom regioner.

Dette har også regjeringen sett. I Hurdalsplattformen står det at de vil satse på en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. De vil også styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder, og samtidig øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent. I sommer konkluderte regjeringen også i distriktsmeldingen at samferdselspolitikken er helt

Det hersker liten tvil om at en satsing på kystinfrastruktur vil være avgjørende for at regjeringen skal klare å realisere sine politiske mål. Men det skjer lite. Og nå går det på livet løs. I vedlegget om trafikksikkerhet i Nasjonal transportplan (NTP) går det fram at det er 90 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet enn

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

på riksveinettet. Når regjeringen sier at de vil intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, gir det en dårlig smak i munnen at fylkesveiene synes å være overlatt til seg selv. Regjeringen skal ha honnør for sine mange gode målsettinger. Men nå er vi langt over halvveis i regjeringsperioden uten tegn til satsing på kystinfrastruktur. En satsing på fylkesveier langs kysten er ikke bare en realisering av regjeringens løfter – det er først og fremst en satsing på velferd, arbeidsplasser og verdiskaping.

Arendals Tidende

Mening Hva handler den norske abortdebatten om i 2024? av jordmødre, sykepleiere eller annet helsepersonell.

MENING Det er det mange som lurer på. Er dette bare den vanlige, tilbakevendende debatten eller skjer det noe akkurat i år? I desember la Abortutvalget fram forslag til ny abortlov. Selvfølgelig er det uenigheter, men den store overraskelsen for mange er at utvalget er enige om så mye. For de aller fleste er enige om at vi trenger en ny abortlov. Hvorfor? Abortloven har i all hovedsak stått uendret siden 1978. Men vi har endra oss. I språket vårt, vitenskapen, institusjonene våre, som samfunn. For eksempel, var abort på 70-tallet et inngrep som skjedde på sykehus i narkose, men i dag gjennomføres rundt 95% av alle aborter ved hjelp av medikamenter, og over halvparten fullføres i eget hjem. De aller fleste abort skjer tidlig, hele 95% skjer før uke 12, som er dagens grense for selvbestemt abort. Faktisk så skjer 85 % av abortene før uke 9. Så ja, abortloven av 1978 omtaler abort som et inngrep, noe det i dag oftest ikke er. Abortloven angir at aborten skal skje på sykehus, noe den i dag ofte ikke gjør. Abortloven omtaler legen som eneste utøvende helsepersonell, til tross for at abortomsorg i dag ofte ivaretas i stor del

Abortlovens bestemmelser angir alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming hos mor som selvstendige kriterier for svangerskapsavbrudd etter grensen for selvbestemmelse, altså etter uke 12. Det harmonerer dårlig med dagens oppfatning av disse tilstandene og helselovgivning ellers. Statsforvalteren har også flere roller i abortloven, som ikke nødvendigvis gir mening i 2023. Loven i dag er at vi har selvbestemt abort til uke 12 og mellom uke 12 og 18 må du søke en nemd. Bare 5 % av abortene skjer så sent at de må behandles i nemd. Og av de 660 som i 2022 søkte om abort i en nemd var det 14 personer som fikk avslag. Med andre ord: Kvinner går gjennom det de selv beskriver som en ydmykende ekstra strafferunde, i en sårbar situasjon, men får lov til å ta aborten likevel. Poenget med nemd, fra gammelt av riktignok, var å ha fagfolk som kunne vurdere på vegne av kvinnene. I 2024 melder kvinner om at dette er ydmykende og umyndiggjørende. Men nemda har et positivt element: Rådgivning, veiledning og oppføling. Hva handler den norske abortdebatten om i 2024? Den handler om at vi erstatter

nemda med en stor verktøykasse. En verktøykasse som består av helsehjelp, rådgivning, oppfølging og mye, mye mer. Enhver kvinne har en unik historie. Hun står i en livssituasjon som vi som samfunn bare kan respektere, men aldri forstå. Konsekvensene er det bare hun som bærer. Kampen for liv. Som samfunn er vi omforent i kampen for liv. Men intet samfunn har klart å hindre kvinner fra å avslutte svangerskap de ikke ønsker å bære fram. Men da dør også kvinnene. Jeg håper et stort flertall på stortinget

samler seg om en ny abortlov for 2024 som respekterer kvinners selvbestemmelse, valgfrihet og deres ulike livssituasjoner. Kamzy Gunaratnam Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Tidsreisen - Eydehavn

Småkryp rundt oss - 9/10

Bli med på en vandring i et industri og arbeidsmuseum utenfor Arendal Her blir vi blant annet bedre kjent med industrigrunderen Sam Eyde. Produsert i 2014.

Bli med biolog Arne Fjellberg og programleder Dagrun Anholt på innsektsjakt. I denne episoden kikker vi på edderkopper.

Havforskerne - Spøkelsesfiske

Bedrifter på Sørlandet - Amiga På Hisøya ligger en bedrift som har spesialisert seg på å produsere garderobeskap og skillevegger. Slik gjør de det.

Gamle og mistede hummerteiner skaper et alvorlig problem i havdypet. I denne episoden forsøker havforskerne å finne ut hvor mange teiner som faktisk ligger på havbunnen. Produsert 2016.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendals Tidende

Mening Mobilen ut av klasserommet MENING Nå skal alle mobiltelefoner ut av norske klasserom. Det er en god nyhet, og viktig for å løfte elevers konsentrasjon, læring og trivsel i skolen. De nye nasjonale anbefalinger sier mobilen bør fjernes fra alle skoletimer og friminutter i både barneog ungdomsskolen. I videregående skole anbefales det at mobilene ikke skal brukes i skoletimene. Det urovekkende at mobbetallene går opp, mens læringsresultatene i skolen har gått ned de siste årene. Vi vet at

mange elever opplever mobilen som et forstyrrende element i klasserommet, samtidig som mobilen lenge har vært en kilde til digital mobbing blant barn. Derfor er det bra at mange skoler allerede har innført mobilfrie klasserom. Både elever og lærere melder om at det blir lettere å konsentrere seg om fagene, og at trivselen i friminuttene går opp, ved å fjerne mobilen. Det er bra! Med de nasjonale anbefalingene kan nå alle skoler og lærere føle seg trygge på den faglige begrunnelsen på å fjerne mobilen som uromoment i skolen. Jeg synes det er synd at politiske partier som Venstre og Høyre setter seg på bakbeina, og ikke blir med på å støtte opp under

de nye anbefalingene. Jeg håper alle kommuner og skoler som ikke allerede har innført mobilforbud i skolen, nå lytter til de faglige anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet. Arbeiderpartiet, med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i spissen, viser nå vei for å ta tilbake læring, konsentrasjon og trivsel i skolen. Vi må snu de negative pilene i skolen, og selv om mobilfrie skoler ikke løser alle utfordringene, så er det et viktig steg i riktig retning. Elise Waagen, utdanningspolitisk Arbeiderpartiet

talsperson

Er 65 millioner døde laks nok, Myrseth? MENING Oppdrettsnæringa har satt en trist ny rekord. I fjor døde det vanvittige 65 millioner laks i oppdrettsmerdene. I tillegg dør mange millioner settefisk. Samlet dødelighet er på et nivå som ville ført til resolutte statlige reaksjoner i alle andre husdyrnæringer. Oppdrettsfisken dør som regel med store smerter, av lus, lusebehandling, sår og sykdommer. Villaksen har havnet på rødlista, sjøørreten har det ille og oppdrettsnæringas rykte stinker. Årsaken er enkel: Regjeringen lar dårlig miljø og dårlig dyrevelferd lønne seg. Det er et hav mellom Dyrevelferdslovens mål om god dyrevelferd og respekt

for dyr, og måten oppdrettsnæringa behandler oppdrettslaks. Det er en skam, og det er fiskeriminister Cecilie Myrseths ansvar at Dyrevelferdsloven følges. Alt er ikke helsvart. Noen viser at næringa kan løse problemene. Selskapet Akvafuture hadde i 2022 en dødelighet på 3,4 prosent. Eide Fjordbruk har rapportert dødelighet ned mot 2 prosent i et anlegg. De har klart det alle i næringa må klare: Laksen må holdes inne, og lusa må holdes ute. Men skal hele næringa omstilles, trengs det politisk vilje til å gjøre miljø og velferd lønnsomt, og dårlige forhold ulønnsomt. MDG har lagt fram en rekke forslag på Stortinget for å rydde opp i en oppdrettsnæring i krise:

• Belønn oppdrettere med tillatelse til volumvekst hvis de går over til teknologi som sikrer null rømming og null utslipp av lus og møkk. • Kutt i produksjonsvolumet hos oppdrettere med dødelighet over 5%. • Bruk Havbruksfondet til å premiere kommuner som stiller krav til oppdrett om lav dødelighet og null utslipp, i stedet for å gi penger til alle kommuner som legger enklest mulig til rette for oppdrett.

• Si nei til torskeoppdrett fram til rømming, gyting og negativ miljøpåvirkning er under kontroll. 65 millioner døde laks er en dyrevelferdskatastrofe. Jeg håper fiskeriminister Myrseth er enig i det, og at hun og regjeringspartiene vil støtte MDGs forslag. Rasmus Hansson, biolog og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

• Gjør om deler av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift som premierer lav dødelighet og god miljøtilstand. • Innfør krav til oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg. • Begrens videre utbygging av landbaserte oppdrettsanlegg til allerede utbygde arealer.

DEADLINE 2.0

- Enda en bok med lattergaranti DEADLINE 2.0 er på 148 sider, med mye gode historier. Noe nt, noe seriøst, men mest latterlige hendelser som har en tendens til å skje meg og familien. “Den hele og fulle sannhet” med en god porsjon galgenhumor. Boka leveres med Lattergaranti. Får du deg ikke en latterkule av denne, kan du altså få pengene tilbake!

Begrenset antall - Pris kr 249,- pr eks Inntektene går til et godt formål - Nemlig å støtte Arendals eneste lokalavis Takk for tilliten! - Odd Bjørn Jensen

Boka kan bestilles rett i postkassen på: Obj@arendalstidende.no eller på SMS til 40 40 42 51 Eller du kan hente den hos Master Klær i Havnegaten

Arendals Tidende

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Arendals Tidende

Mening Får vi et ordføreropprør mot regjeringens elbiltvang? MENING Regjeringen pålegger nå alle kommuner og offentlige etater å kjøpe inn elektriske biler og el-bybusser. Denne vinteren har vist at det er en dårlig ide. En som taler makta imot, er Karl Kollbotn, ordfører i Samnanger (FrP). Til Dagbladet sier FrP-ordføreren at: «Vi er en kommune med ca. 2500

innbyggere, og vil bruke ressursene våre til å gi innbyggerne gode tjenester, ikke krangle med staten om hvilke biler vi får bruke.» Det er ikke bare elbusser som har hatt problemer i vinterkulden. Også hjemmetjenesten har fått utfordringer med elbiler. I Samnanger har hjemmetjenesten måtte kjøres rundt i bensin- og dieselbiler fra teknisk etat når elbilene har stått og ladet i vinterkulden. Det er ingen hemmelighet at effekt

og ladekapasitet reduseres dramatisk for elbiler i kunden. Eldre må få den helsehjelp de trenger. Da kan ikke sykepleierne sitter og lader hele dagen. Folk må komme seg til og fra jobb selv om det er kaldt i vinterlandet Norge. Denne vinteren har vist oss at regjeringens urealistiske klimakrav går ut over norsk beredskap og det offentlige tjenestetilbudet. Kommunene må selv kunne velge hvilke biler de trenger for å kunne gi innbyggerne et godt tilbud.

FrP har allerede foreslått på Stortinget at forskriften om at det offentlige må kjøpe inn nullutslippsbiler skal fjernes, dessverre får vi ikke støtte av hverken Høyre, Ap eller Sp. Spørsmålet er når får vi et ordføreropprør mot regjeringens elbiltvang? Frank Sve, samferdselspolitisk talsmann (FrP) Silje Hjemdal, stortingsrepresentant (FrP)

Arbeiderpartiet vil løse fastlegekrisen MENING

skal ha en fastlege å gå til og ordningen skal være der for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye penger du har.

mye, og vi skal gjøre mer. Vi vil fortsette å sette inn kraftfulle tiltak for å sikre at alle har en fastlege i tiden fremover.

For første gang på seks år går antall nordmenn uten fastlege ned. Arbeiderpartiet har prioritert å løse fastlegekrisa både med penger og ved å gjøre endringer i selve ordningen. Nå ser vi at pilene peker i riktig retning.

Tilskuddet som fastlegene får er økt, og lagt om, slik at de legene som har de sykeste pasientene får mest penger. I tillegg har vi gjort det lettere for leger som vil jobbe som fastleger å ta spesialiseringen i allmennmedisin som de trenger. Flere kommuner sliter med rekruttering til legevakttjenestene. Fra 2022 har disse kunne søke om et eget tilskudd slik at fastlegene i kommunen ikke blir slitt ut av å jobbe på kveld og natt på legevakten. Den ordningen øker vi nå, slik at vi kan sikre alle et godt akutt-tilbud. Arbeiderpartiet har gjort

Etter åtte år med Erna Solberg tok vi over en fastlegekrise i hele landet. Det begynte som et distriktsproblem og utviklet seg gradvis til et nasjonalt problem. På to år har vi styrket ordningen med over en milliard kroner.

På et halvt år har antall innbyggere uten fastlege sunket med nesten 25 000 og i 2023 ble det 237 flere fastleger i Norge. Det er over sju ganger så mange nye fastleger som det ble i 2021. Pessimismen som har preget fastlegesituasjonen lenge, kan nå snus til forsiktig optimisme. Alle

Det er fortsatt over 200 000 som står uten fastlege og over 300 000 står på venteliste for å bytte fastlege. De fleste fylker har behov for flere fastleger. Derfor må vi fortsette å jobbe med løsninger og tiltak. Fastlegeordningen må tilpasses en virkelighet med en aldrende befolkning

og mange flere innbyggere med en eller flere kroniske sykdommer som må følges opp, i tillegg til en stor pågang av flyktninger fra særlig Ukraina. Fastlegene er vår felles helsetjeneste sin førstelinje. Det er fastlegen som folk flest møter når de har problemer med helsa. Derfor har regjeringen tatt tydelige og raske grep for å løse fastlegekrisen. Tallene viser at grepene hjelper, men vi er ikke i mål – så Arbeiderpartiet skal fortsette forbedringen av fastlegeordningen. Truls Vasvik, Helsepolitisk Arbeiderpartiet.

talsperson

for

Vestre vil ha turistskatt MENING Norge er et populært reisemål. Mange destinasjoner opplever vekst – noen mer enn andre. Her er natur. Her er kultur. Og her er det trygt å feriere. Den økte interessen for Norge skaper mange muligheter, men også utfordringer. For hvordan skal vi håndtere og styre strømmen av turister i sårbar natur? Hvem skal betale for tjenestene de etterspør? Og hvordan skal vi sikre at lokalbefolkningen sitter igjen med en del av kaka? Nylig lanserte regjeringen et nytt veikart for reiselivsnæringen med over 40 tiltak. I veikartet presenterer vi våre tanker om hvordan reiselivet kan bli mere bærekraftig. Prinsippet om at «den som forurenser

betaler» er et godt prinsipp. Derfor ønsker regjeringen å teste ut et såkalt besøksbidrag. Målet er at turister skal bidra til å betale for de reiselivsrelaterte fellesgodene de benytter seg av – alt fra søppeltømming og vedlikehold av turstier, til drift og vask av toaletter. I tillegg kan besøksbidrag være et verktøy til å styre strømmen av turister slik at ikke alle kommer til samme sted til samme tid. Mange destinasjoner er positive til en slik ordning, og har etterspurt dette i lang tid. Nå skal vi se nærmere på hvordan dette skal organiseres, for det kan gjøres på flere måter. Det kan være et påslag på overnatting, som er den vanligste formen for besøksbidrag andre steder i Europa. Dette forslaget har imidlertid vakt sterke reaksjoner hos deler av næringen og NHO Reiseliv, som mener at et påslag på overnatting ikke er en riktig metode, og at den heller bør

legges på forurensingleddet, som cruise og bobiler. Jeg lytter selvsagt til alle innspill. Skal vi legge et påslag på overnatting bør dette gjelde alle former for overnatting – også airbnb, campinghytter og andre former for overnatting. Dessuten er det ingen turister som sitter på hotellrommet hele dagen. Hotellgjester bruker også lokalområdet, på lik linje med turister som overnatter andre steder. Men et besøksbidrag kan også organiseres på andre måter. Det kan være parkeringsbetaling for biler og bobiler. Det kan være cruisepassasjeravgift. Eller det kan være dagsbesøksavgift, som de tester ut i Venezia denne våren. Det kan være ett av disse tiltakene, eller det kan være flere i kombinasjon. Dette må vi nå finne ut av, i nært samarbeid med reiselivsnæringen. Det viktigste er at dette besøksbidraget organiseres på en måte som er mest

hensiktsmessig der det skal innføres, at flere blir med på spleiselaget, og at det lokale myndigheter ønsker å innføre dette. Så er det viktig å understreke at disse pengene ikke skal brukes til å pynte på en slunken kommunekasse. Reiselivsnæringen er viktig for Norge. Den sysselsetter over 180 000 personer og bidrar til verdiskaping og innovasjon over hele landet. Skal Norge bli verdens mest bærekraftige reisemål, må vi jobbe strategisk og langsiktig. Vi må finne en god balanse mellom et lønnsomt reiseliv og lokalsamfunn som er gode å bo og leve i. Det vil et besøksbidrag bidra til. Jan Christian Vestre, Ap, næringsminister

Arendals Tidende

Mening NORSKE HVERDAGSTOMATER FRA MAROKKO:

Eg vil bli norsketarianar og berre ete norsk mat i 2024 MENING Ved inngangen til det nye året sette eg meg eit litt hårete mål: I heile 2024 skal eg nemleg berre ete norsk mat og bli norsketarianar. «Det kan vel ikkje vere så vanskeleg?», tenkjer kanskje du. Då må du tru om igjen. Hittil er dette nokon av mine største overraskingar: 1. Ingen brød på butikken er heilt norske.

Den nasjonalromantiske idyllen og historia om den norske brødskiva med brunost på brast allereie fyrste veka som norsketarianar. For på dei vanlege daglegvarebutikkane er det nemleg ingen brød som er heilt norske! I følgje Opplysningskornet for brød og korn er berre litt over halvparten av matkornet i Noreg norskprodusert. Det er jo stusseleg – og tyder at ingen brød er merka med Nyt Norge. Så for oss norsketarianarar er det berre å ta fram surdeigsstartaren og bake sjølv.

2. Feilmerkar butikkane varer med vilje?

Norske flagg verkar til å nesten selje betre enn maten i seg sjølv. Eg trur at folk flest, norsketarianar eller ei, ynskjer å velje norsk mat om det er mogleg. Det gjer det difor ikkje noko enkelt for oss forbrukarar når mat med importerte råvarer er merka med norske flagg. Eller når det står «NORSKE HVERDAGSTOMATER» på plakaten, medan det med bitte lita skrift (så lita skrift at ein mest må ha forstørringsglas for å kunne lese det) står at dei eigentleg er importert frå Marokko.

3. Veganisme er unaturleg i Noreg

Eg legg meg vanlegvis sjeldan opp i kva kosthald andre folk har. Men let`s be real, det går ikkje an å ha eit fullverdig kosthald som berre baserer seg på norske grønsaker og frukt. Dei einaste naturlege veganarane i Noreg

I KØ: Utfordringane for oss som vil ete norsk mat står i kø, skriver 21-åriginbgen som ønsker å bli norsketarianar.

er sauene, kyra og geitene våre. Om ein ser bort frå morsmjølka deira då, men eg reknar med dei fleste veganarar også drakk morsmjølk då dei var babyar.

4. Vi importerer over halvparten av maten

Noreg har ei reell sjølvforsyning på rundt 40%. Det tyder at vi importerer godt over halvparten av maten vi et. Dersom det skjer noko som gjer at vi ikkje kan importere like mykje mat som vi gjer i dag, slik som krig, solstorm eller ein ny og verre pandemi, har vi faktisk ikkje nok mat til alle som bur i landet vårt. Ikkje ein gong fisken kan redde oss!

har ein likevel sett ein betydeleg nedbygging og sentralisering av landbruket i Noreg. Berre i laupet av dei siste ti åra er over 7000 gardsbruk blitt lagt ned. Det må politikarar i alle fargar ta ansvar for. Det eg, og vi, uansett kan gjere som enkeltpersonar er å bruke forbrukarmakta vår og berre ete norsk mat. Eller iallfall velje meir norsk mat i kvardagen. Difor er eg norsketarianar. Dordi Lerum (21) Norsketarianar og odelsjente

Kven hjelper deg i nauden?

Ein reiser til legen eit par gonger i året, til frisøren kvar tredje månad og får besøk av feiaren i ny og ned. Men ein bonde treng ein tre gonger om dagen. Vi er alle avhengige av at den norske bonden stiller opp for oss. Over lang tid

HVERDAGTOMATER: Hva med norske hverdagstomater fra Marokko?

Arendals Tidende

Få full tilgang på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden! Bli abonnent i dag på: Arendalstidende.no

Arendals Tidende

KULTURKALENDEREN Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

OM Å FLYTTE, REISE OG EN HYLLEST TIL ARENDAL

Grimstadjenta Irèn Matheussen er nå klar med en ny forestilling. Publikum kjenner henne fra utallige oppsetninger både i Grimstad og Arendal. Hun har medvirket i en rekke revyer, kabareter og farser og mange husker henne fra Shirley Valentine. De senere årene har hun gledet publikum med både sommershow og juleshow blant annet på Apotekergården og Bjellandstrand gård. Iren har kjøpt seg hus på Hisøy og flyttet fra Grimstad. Det musikalske humorshowet; «Ændal(bitte)litt» handler om nettopp det å flytte, om ulike reiser vi er med på og ikke minst blir det også en hyllest til Arendal, byen hun er blitt så glad i. Iren byr på mye sang og musikk, ulike karakterer og mye humor og litt alvor. Denne kvelden har hun med seg Mette Karlsen og Tom Andersen på piano og sang.

3 for 1 - Med Sørensen, N elvik & Riis 29. Februar kl. 19:00

Våren 2024 skal tre av landets gøyeste mennesker stå på scenen sammen i Arendal for aller første gang, i det som garantert blir en latterbombe for historiebøkene!

Susanna synger Gunvor Hofmo, med Harald Lassen 29. Februar kl. 20:00

VAKKER MUSIKK OG INTENS LYRIKK Spellemannvinner Susanna Wallumrød har med årene blitt en av landets mest anerkjente og ettertraktede vokalister, med fengslende fremføringer av både egen og andres musikk. Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

KULTURKALENDEREN NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Trond Granlund: Sanger jeg lærte av Jokke 1. Mars kl 19:00

«SANGER JEG LÆRTE AV JOKKE» Trond Granlund har gått veien fra rock’n’roll på 60- og 70-tallet, via popstjerneliv på det glade 80-tallet, til å ende opp som en av Norges mest populære rootsartister.

UKM Arendal

Boblershow

The Johnny Cash & June Carter Show

Vårbrøl: 3 band, en billett

2. Mars kl 16:00

8. Mars kl 20:00

6. Mars kl 19:00

9. Mars kl 21:00

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

På biblioteket: Visste du at.. I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke.. Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Tirsdag 20. februar kl. Carrie Pretorius og Arendal og krigen i Ukraina, tysk politikk 16.30 - 20.30:

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Fikselaug /reparasjonsverksted i forbindelse med vandreutstillingen STING: På Fikselauget hjelper vi deg med gode tips, veiledning og utstyr, så du kan reparere det som er ødelagt. Fikselauget er åpent for alle, uansett ferdighetsnivå. Ta med deg plagg du ønsker å reparere, så viser vi deg hvordan. Det aller meste kan fikses og ofte er det ikke så mye som skal til! Bli med å gjøre en forskjell! Forny garderoben på en miljøvennlig måte og spar miljøet helt gratis. Husflidskonsulenten i Agder,

HJERNETRIM

Annonsering:

omegn Husflidslag samarbeider om dette Fikselauget. Gratis.

Onsdag 21. februar kl. 13.00:

Roger Sevrin Bruland: I krig og pandemi i Europa. Med NRK-mikrofonen tett til brystet i uvær og flyalarmar har vi fått innblikk i både gode og særs utfordrande tilstandar i Sentral- og Sør-Europa. Roger Sevrin Bruland er frå Stryn, og har arbeidd i NRK i 15 år. Som europakorrespondent har han dekka pandemien i Italia,

STØRRE ELLER MINDRE?

5 8 2 3 1 6 8 1 3 2 3 6 1 6 3 6 3 5 4 7

10 8 11

20 8 18

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

TELT

Været

SUDOKU

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

2 5

Onsdag

4 0

4º 3 m/s

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Tirsdag

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

5º 2

7 2

Fredag

Torsdag

5º 5 m/s

5º 13 mm

6 2

9 7 2 8 6 5

8 4 3 6 1 3 3 7 4 1 50 m/s 3,8 mm 4 7 9 1

1,1 mm 1 3

RUNDKJØRING

FILLOMINO RUNDKJØRING

KAKURO

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

Hjernetrim oppgave 12. februar

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

og mykje anna. På turné med Folkeakademiet skal han fortelje oss om kvardagen som europakorrespondent og gjennom erfaringane sine gi oss eit bilde av Europa i dag. Arr.: Austegdelaget, Hjernetrim Folkeakademiet Arendal og STØRRE ELLER MINDRE? Arendal bibliotek. Førehandssal av billettar på arendalbibliotek.no. Få ledige billettar! 11 Auditoriet – Inngang kr 100,27

4 m/s 6,5 mm

8 2