Arendals Tidende uke 09-2024

Se side 4-5

Økte inntekter på 47 millioner kroner fra skatteinntekter bidro til å dempe underskuddet. Midler til flyktninger har også påvirket resultatet positivt.

HANS INGE FAGERVIK KONSERT ONSDAG 13. MARS KL.19.00

De fleste fant kanskje fram skiene sine på hjemmebane i vinterferien og koste seg på Granestua i vinterferien, mens andre dro til sine

firbeinte venner i Stall Siring.

Margit Dale fra Valle i Setesdal har vunnet Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris.

Side 10-11

Side 2

Side 6

Side 7

Side 8

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Kommuneøkonomi og forståelse

Arendal kommune har lagt fram sitt regnskap for fjoråret. Det viser et underskudd på ca. 60 millioner kroner. Av et milliardbudsjett er det ikke så galt, og dekkes inn av tidligere års fondsavsetninger.

Det urovekkende ligger ikke i hvorvidt kommunen går med underskudd fra tid til annen, slik har det vært både historisk og vil nok skje av og til også i fremtiden. Utfordringen ligger mer i hvor vanskelig det er for oss vanlige dødelige, enten vi er politikere eller menige innbyggere – å forstå et kommuneregnskap. Noe som i neste omgang gjør det vanskelig å vurdere hva som egentlig skjer, vi klarer rett og slett ikke å følge skattepengene våres vei inn i de offentlige budsjettene og hvor de blir av. Det gjør det også vanskelig for publikum å kunne stille de rette spørsmålene om kommunens drift. Dette fører lett til avmakt ovenfor en sterk administrasjon som sitter med alle kortene.

Det er nødvendigvis ikke slik, Arendal har en sterk og tydelig administrasjonssjef som kan jobben, likevel inviterer de kompliserte regnskapet og kommunale prosesser for øvrig til demokratisk svekkelse.

Særlig har vi den siste tiden sett hvordan mye synes å ha forvirret så vel politikere som menigmann. Kommunens håndtering medvirkning i Morrow-prosjektet lever på et vis i skyggenes dal der noen synes å vite noe, mens andre i grunnen ikke forstår hva som skjer. Verken i eller utenfor bystyresalen.

Og når vi først snakker om bystyret, så var det jo mer eller mindre forstemmende å se at kommunedirektøren måtte ut og fortelle politikerne hva de egentlig hadde vedtatt knyttet til Solhaug. Som vel toppet seg da bystyremedlemmer deltok i fakkeltog knyttet til Solhaug – i protest mot vedtak de selv hadde vært med på.

Et annet merksnodig fenomen fra den kommunale arenaen er flytting av Agder renovasjon fra Heftingsdalen til området Longum Nord. Dette er en flytting av dagens renovasjonsanlegg som koster 200 millioner kroner i ifølge offisielle dokumenter. Men hvem skal betale dette gildet? Både Grimstad og Froland er medeiere i Agder

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

renovasjon. Nå heter det seg i dokumenter fra Arendal kommune at flyttingen skjer som følge av Morrow-etableringen og at utgiftene skal dekkes ved salg av renovasjonsanleggets tomt inkludert den nye administrasjonsbygningen til batterifabrikken. Og på den måte dekke inn utgiftene til det nye renovasjonsanlegget. Så heter det videre i dokumentene at flyttingen skal skje uansett hva som skjer med den videre utviklingen av Morrow, for at man skal ha handlefrihet dersom Morrow trenger dagens renovasjonsareal.

Dersom dagens anlegg ikke blir solgt til Morrow, hvem skal da betale de 200 millionene som flyttingen koster? Er medeierne i Agder renovasjon Grimstad og Froland med på å betale – eller faller alle kostnadene på innbyggerne i Arendal alene? Det smaker litt av gambling her.

De store utgiftene kommunen har er skole og helse. Alt av infrastruktur og drift knyttet til vann og avløp og renovasjon er selvfinansierende, det vil kort og godt si at vi innbyggerne betaler hele stasen, gjennom avgifter og gebyrer. Det samme gjelder også en rekke andre kommunale saker, blant dem byggesaksgebyrer og andre såkalte tjenester som kommunen tar seg betalt for.

Da skulle vi kanskje tro at politikerne maktet å holde styr på områder som næringsutvikling, eiendom og utredning- og reguleringsarbeid. Men det synes som om det nettopp er her det er vanskelig å få greie på hvordan pengene brukes. Det er også vanskelig å lese ut av kommuneregnskapet hvordan kommunens inntekter i form av forskjellige statlige overføringer, noen bundne og andre frie, brukes og kanaliseres inn i systemet.

Når kommuneregnskapet foreligger, sitter en igjen med litt for mange ulne svar. På en måte blir kommuneregnskapet en slags kamuflasje der alle katter blir grå. Da er det heller ikke lett å evaluere den politiske innsatsen i kommunen. Det er, for å si det mildt, nokså uheldig.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Salongen Langenes - Søgne Zans Hud og Spa - Flekkefjord

Hudpro Selinas Hudpleie - Froland Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

aktuelt

HOVE:

Tvilsomt med styrket kollektivtilbud

I mai 2022 ba fylkesutvalget om en utredning fra Agder kollektivtransport, AKT, om et bedre kollektivtilbud mellom Arendal sentrum og Hove. I dag, tirsdag, behandler fylkesutvalget saken – som trolig får et negativt utfall.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Kort oppsummert mener AKT at en utvidet ordning med kollektivtransport til Hove blir for dyr, samtidig som de mener Hove-området er godt nok dekket som det er.

I det opprinnelige vedtaket fra mai 2022 heter det: «Fylkesutvalget mener det må tilrettelegges for flere alternative former for transport som ferje, kajakk, sykkel og kollektiv. Fylkesutvalget ønsker derfor politisk sak der AKT utreder rutetilbud og kostnader for kollektivtilbud fra Arendal sentrum til Hove, minimum 1 avgang morgen og 1 avgang kveld.»

I utredningen fra AKT vises det til at «Linje 102» som er en av hovedlinjene i Arendal, passerer ytterområdet av Hove med relativt hyppig frekvens og har tilnærmet timesfrekvens mesteparten av uka. AKT viser videre til at kundene foretrekker noe lengre gangavstand for å ha tilgang til et rutetilbud med bedre frekvens enn eksempelvis en avgang morgen og kveld. Og skriver: «Ut fra kollektivfaglige hensyn, så mener AKT at det ikke vil være riktig å sette opp en opp en daglig avgang i hver

ILLUSTRASJONSBILDE

retning mellom Arendal sentrum og Hove. Selv om et slikt tilbud vil kunne komme nærmere Hoveodden, så vil ikke redusert gangavstand oppveie for en svært begrenset frekvens. Årlig kostnad for en daglig avgang tur/retur vil være ca. 350 000 kroner.»

Videre mener AKT at dersom rutetilbud skal utvides, så bør det skje i form av flere avganger på søndager, som er en typisk utfartsdag til Hove. Årlig kostnad for to ekstra avganger tur/retur på søndager vil være ca. 150 000 kroner, og vil også gi merverdi i form av blant annet jevn

timesfrekvens på Kystveien mellom kl. 10 og 20.

Fylkeskommunedirektøren ber fylkesutvalget ta AKTs utredning til etterretning.

(Foto: Nick Walker, Pixabay)

Elever i privatskoler

Elever i private skoler har i snitt høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlige skoler. Forskjellene har økt over tid. Samtidig er det store forskjeller i elevenes inntekt etter ulike typer av privatskoler. (SSB)

Margit tok Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris

Margit Dale fra Valle i Setesdal har vunnet Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Prisen ble delt ut av landbruks- og matminister Geir Pollestad i for bindelse med 30-årsjubileet til Stiftelsen Norsk Mat.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Brobygger

Skal vi bevare norske mattradisjoner er vi helt avhengige av brobyggere mellom generasjoner. Årets vinner er nettopp en slik brobygger. Slik beskrev statsråden innsatsen til Margit Dale.

I anledning 30­årsjubileet ble det feiret med fagdag og festmiddag på Sentralen i Oslo. Her ble også den prestisjetunge prisen delt ut for 30. gang.

Tradisjonsmatformidleren og matbloggeren Margit Dale deltar i styringsgruppen for prosjektet «Fôra ­ Matregion Agder». Prosjektet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lokal mat, og har fra 2022 vært drevet av Agder fylkeskommune sammen med aktører i det regionale matsystemet. Prosjektet samarbeider også med Stiftelsen Norsk Mat.

Gulnede oppskriftsbøker

Ifølge NTB bruker Margit Dale «både tradisjonelle og moderne kanaler for å spre sin matkultur med dype røtter i hjembygda Valle i Setesdal. Bestemorens gulnede

oppskriftsbøker er utgangspunktet, og både gamle og moderniserte oppskrifter spres ved hjelp av kokebøker, TV­serier og hennes populære blogg. Sørlandets mat er basert på råvarer fra hav, fjell, skog, fjøs, hage og jorder, og Margit er selv både jeger, fisker og bonde». Dale valgte å overta slektsgården fra 1300­tallet med bakgrunn i «en sterk forpliktelse til arv og tradisjon».

Stiftelsen Norsk Mat har denne gangen søkt bredt «etter kandidater som på en enestående måte representerer matkulturprisens formål». I henhold til kriteriene har vinneren «utmerket seg som en inspirerende formidler og pådriver i arbeidet for et sunt norsk kosthold, samt for å bevare og videreføre norske mattradisjoner og matkultur som helhet».

Stiftelsen opplyser om at prisen kan deles mellom flere personer, men at den ikke deles ut til organisasjoner. Kandidatene har vært vurdert av en fagjury, og vinneren får utdelt et diplom og 30 000 kroner.

Hele Norges matmor

Ingrid Espelid Hovig ble født i 1924, og ville dermed fylt 100 år i år. Gjennom en periode på over tre tiår var hun programleder for over 300 episoder av «Fjernsynskjøkkenet». Dette gjorde henne til en av våre mest kjente folkeopplysere og formidlere av matkultur, og hun ble kjent som «hele Norges matmor». Ingrid Espelid Hovig forfattet også en rekke kokebøker. I 1994 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Ingrid Espelid Hovig gikk bort i 2018.

Likebehandling av frivilligsentralene

Kommunedirektøren anbefaler bystyret i Arendal om å vedta at kommunen dekker utgiftene til internett og renhold på Eydehavn-Kuben og Tyholmen frivilligsentral, med henholdsvis 70 000 og 60 000 kroner.

Bakgrunnen er likebehandling knyttet til de fire frivillighetssentralene i kommunen.

Disse har forskjellige avtaler, som igjen bryter med likhetsprinsippet.

Samarbeidsavtalen mellom frivillighetssentralene og kommunen skulle ha vært fornyet fra 1. januar i år, og nå ber kommunedirektøren om at avtalen som den foreligger løper fram til sommeren. Politikerne vil få forslag om en ny avtale til behandling i løpet av væren. I denne nye samarbeidsavtalen ønsker å kommunedirektøren mer tydeliggjøring for å sikre prinsippet om likebehandling.

TOK PRISEN: Margit Dale fra Valle i Setesdal vant Ingrid Espelid

(Foto: Stiftelsen Norsk Mat)

Nei til fyrverkeri i verne-områder

Etter at bystyret tidligere i år enstemmig valgte å sende et forslag om forbud mot fyrverkeri i verneområdet ut på høring, er det ikke kommet noen merknader. Dermed synes det å gå mot forbud når bystyret igjen behandler saken i torsdagens møte. Forbudet vil gjelde såkalt markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler og annet

fyrverkeri med begrenset fareområde. Det kan heller ikke sendes opp raketter, luftbomber, ildbeger og større romerske lys og bombebatterier og liknende. Forskriften setter også stopp for profesjonelt «Display­fyrverkeri».

Forbudet vil gjelde for områdene Vrengen, Barbu, Bratteklev, Kolbjørnsvik, Merdø, Narestø, Revesand, Sentrum og Sandvigen. Forbudssonene er fastsatt ut fra risiko og sårbarhetsvurderinger i forhold til antennelse av vernede/fredede bygg og fare for områdebranner.

Hovigs matkulturpris.

aktuelt

ARENDAL KOMMUNE:

60 millioner kroner i underskudd

Netto driftsresultat for Arendal kommune i 2023 endte med et underskudd på 60 millioner kroner. Underskuddet dekkes av fondsmidler for at resultatet skal gå i balanse.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Økte inntekter på 47 millioner kroner fra skatteinntekter bidro til å dempe underskuddet. Midler til flyktninger har også påvirket resultatet positivt.

- Likevel er dette et uønsket resultat som vil ha innvirkninger på økonomien fremover. Det påvirker fondsreserven og gir et mindre mulighetsrom, sier kommunedirektøren i Arendal kommune.

Utgiftene for helsetjenester gikk med 88 millioner kroner i underskudd. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall ansettelser. Hjemmebaserte tjenester og institusjonene er de tjenestene som går med størst underskudd.

- Dette er viktige tjenester for innbyggerne våre, og de ansatte gjør en fantastisk innsats. Samtidig ser vi at det vil bli nødvendig med endringer for å få størst mulig nytte av den kompetansen og de ressursene vi har. Dette arbeidet er allerede i gang gjennom TØRN- prosjektet, utdyper Inger Hegna.

I 2023 ble det innført økonomiske handlingsregler for å styre økonomien på en bærekraftig måte. Handlingsregelen tilsier et positivt netto driftsresultat på 77 millioner kroner. Arendal kommune var 146,5 millioner kroner fra å nå egen handlingsregel i 2023.

- Driftsnivået i kommunen ligger for høyt, så kontinuerlig forbedring, effektivisering og samhandling i hele kommunen må til for å redusere kostnadene, sier kommunedirektøren.

Arendal kommune har et høyt gjeldsnivå på over 5,1 milliarder kroner. Dette er med på å prege kommune-økonomien. Med en relativt høy rente, har renteutgiftene og avdrag i 2023 utgjort 367 millioner. Arendals gjeldsnivå er betydelig over sammenliknbare kommuner. Den høye renten påvirker i stor grad kommunens drift.

- Lave inntekter og for mange på utsiden av arbeidslivet preger hele regionen og kommune-økonomien i Arendal.

Tilrettelegging for flere bedrifter og arbeidsplasser vil bidra til å få flere ut i ordinært arbeid. Det vil kunne skape en mer bærekraftig økonomi fremover som kommer innbyggerne til gode, sier Inger Hegna.

Regnskapet vil bli behandlet i formannskapet 18. april og i bystyret 2. mai 2024.

Endret kretsgrenser for den offentlig tannhelsetjenesten

Fylkeskommunedirektøren foreslår nye grunnkretser for den offentlige tannhelsetjenesten øst i Agder. Dette for å utjevne skjevhetene mellom distriktene samt å få bedre ressursutnyttelse.

Forslaget innebærer å flytte 12 grunnkretser som i dag tilhører Krøgenes tannklinikk, til Tvedestrand tannklinikk. Dette utgjør et pasientgrunnlag på 835 pasienter, fra 3 til 22 år og gjelder kretsene Voie, Brekka, Skjævestad, Karterød, Fløystad, Gartha, Strengereid, Vatnebu, Brårvik, Narestø, Holmesund, Staubø.

Endring mellom klinikkene Maxis og

Krøgenes innebærer å flytte totalt 12 grunnkretser innad i Arendal, fra Maxis tannklinikk til Krøgenes tannklinikk. Dette utgjør et pasientgrunnlag på totalt 1538 pasienter fra 3 til 22 år for kretsene Myra, Sprøkilen, Jovannslia, Nyli nord, Nyli syd, Stenklev øst, Barbugård, Stenklev vest, Waglesgård, Grasåsen, Stensås, Torsbuåsen.

FOTO: Arkivbilde

aktuelt

BÅDE SKI OG HEST FOR BARN OG UNGE:

Vinterferien på sagmugg og

De fleste fant kanskje fram skiene sine på hjemmebane i vinterferien og koste seg på Granestua i vinterferien, mens andre dro til sine firbeinte venner i Stall Siring.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I Stall Siring arrangerte de vinterleir, med 31 deltakere som fikk være med på alt fra ordinært stall-arbeid, stell og pleie av hester og ikke minst kose seg i salen. Onsdag avsluttet de med stevne, flott kledd i rideutstyr på spreke hester som sprang så sagmuggen spratt til jubel og fryd! Og utdeling av flotte røde eller blå sløyfer som de unge rytterne med stolthet fikk med hjem.

Norge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover. Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023 hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner. (SSB)

Innvandrerkvinner og norskfødte døtre og

Mening Ingen har overlevd demens. Ennå...

MENING

Over en halv million mennesker i Norge er berørt av demens, enten fordi de selv har sykdommen eller fordi de er pårørende. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen kjemper for deres interesser og bidrar til et skikkelig løft for norsk demensforskning.

Demens er dødelig sykdom og alvorlig for den som rammes og de rundt. Mange får ikke de helse- og omsorgstjenestene de trenger og har krav på, og pårørende sliter seg ut. Sammenlignet med andre alvorlige sykdommer, satses det lite på demensforskning. Nasjonalforeningen samler inn penger til forskning, og har så langt gitt over 250 millioner kroner til norsk demensforskning.

Demens er den dyreste sykdommen for helse- og omsorgstjenesten, og koster mer enn alle krefttypene til sammen. På toppen av det kommer de menneskelige lidelsene.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende. Nå går vi i gang med en kampanje, demensdugnaden, for å sette demens på kartet slik at flere blir kjent med at de kan få hjelp og støtte hos oss. Vi jobber utrettelig for bedre demensomsorg både lokalt og nasjonalt, og tilbyr samtalegrupper, aktiviteter og frivillige. Nå satser vi, slik

at enda flere av de som trenger oss, skal vite at vi er der for dem.

Ingen skal møte demens alene I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles de neste tjue årene. Hvem som helst av oss kan rammes av demens.

Nasjonalforeningen jobber for at:

• Flere må få stilt diagnose. I dag

mangler omtrent halvparten av alle med demens utredning.

• Alle med demens må få en kontaktperson i kommunen og god oppfølging etter at diagnose er stilt.

• Alle som trenger det må få et aktivitetstilbud, personlig tilpasset og basert på egne behov for aktiviteter som kan bidra til mening og glede i hverdagen, og til avlastning for pårørende.

• Kapasitet og kompetanse på sykehjem

og hjemmebaserte tjenester må bygges ut, og det må tas i bruk velferdsteknologi og nye løsninger for å avhjelpe mannskapsmangelen i helsetjenestene.

Nasjonalforeningen for folkehelsen Agder

Siv Galdal Olsen, fylkesleder og Kåre Nygård, nestleder

Den ubehagelige sannheten om lakseskatten

For litt over ett år siden ble det innført en egen ikke-nøytral grunnrenteskatt på norsk havbruk. De umiddelbare konsekvensene var store. Arbeidstakere ble permittert, omkring 40 milliarder i investeringer ble umiddelbart stanset og aksjonærer i norsk havbruksnæring, som Folketrygdfondet, tapte store beløp. Inntekter som før hadde gått til investeringer i flere lønnsomme jobber, nye næringer, grønn teknologi og forbedret biologi ble istedenfor kanalisert til Finansdepartementet. Men hvordan er situasjonen nå – ett år etter skatten?

Det har NHHS Consulting ved Norges Handelshøyskole brukt de siste månedene til å se nærmere på. På

oppdrag fra Sjømat Norge ble de bedt om å kartlegge blant annet omfanget av utsatte, kansellerte og nedskalerte investeringer i havbruksnæringen og konsekvensene skatten har hatt for norsk leverandørindustri. Blant hovedfunn i deres er:

Investeringer til en verdi på 30,8 milliarder kroner er fremdeles ikke startet opp igjen.

Små- og mellomstore underleverandører til havbruksnæringen rapporterer om tapte prosjekter til en verdi på 4,81 milliarder kroner.

Bedriftene vet ikke hvor mye de må betale i skatt og det er usikkerhet knyttet til byråkrati som medfølger normprisråd.

Aktørene er innstilt på å betale noe mer i skatt, men 88 % av bedriftene ønsker en annen utforming på skatten.

Til tross for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier at inndragningen av investeringskapital fra kyst-Norge gjennom lakseskatten er noe de er stolte av å ha gjennomført, og at skatten er i ferd med å sette seg, viser rapporten fra NHHS en sannhet som må være ubehagelig for Vedum og Støre.

Sjømatnæringen har de siste ti årene blitt selve motoren langs kysten, og arbeidsmulighetene i bedrifter som satser har omgjort fraflyttingskommuner til tilflyttingskommuner. Nærøysund, Frøya, Flatanger, Austevoll, Kinn og Alta er bare noen få eksempler. Istedenfor å satse videre på næringa og legge til rette for vekst gjennom stabile og forutsigbare

rammevilkår, valgte regjeringen istedenfor å bremse utviklingen ved å innføre en ikke-nøytral grunnrenteskatt – stikk i strid med den norske modellen og stolte tradisjonen for hvordan nye skatter innføres i Norge.

Næringa er derfor krystallklar i vår anbefaling til norske politikere: Ta bort dagens grunnrenteskattemodell på havbruket, og jobb for et tverrpolitisk, bredt forankret havbruksskatteforlik i Stortinget som gir forutsigbare rammevilkår, redusert byråkrati og konfliktnivå, og som legger til rette for lokalt eierskap, flere lønnsomme jobber, vekst og verdiskaping i kyst- og Distrikts-Norge.

Tor Anders Elvegård, Nordlaks og leder for Bransjegruppe Havbruk i Sjømat Norge

Gaza –hvordan kan vi akseptere dette?

MENING

«Hver time mister to mødre livet i Gaza. Hvordan kan vi akseptere dette?», skrev vi på en morsdagspost i sosiale medier. Aldri før har vi sett så mange hjerter og delinger på noe vi har postet. Dette engasjementet gir meg håp.

Vi brukte en tegning i denne posten. Vi kan ikke lenger bruke bilder av barn fra Gaza. For vi kan ikke være sikre på om barna fortsatt er i live når bildet publiseres.

Minst 12.250 barn er drept ifølge helsemyndighetene i Gaza, og i tillegg ligger trolig mange tusen barn begravd i ruinene. Barn er overrepresentert i drapsstatistikken sammenlignet med andre kriger, særlig de minste barna. Den siste aldersgruppeanalysen viste at det var flest femåringer blant de drepte i Gaza. Også på Vestbredden har situasjonen tilspisset seg med 99 drepte barn.

Fire måneder med bombing, sult og sykdommer

Hver dag mister ti barn ett eller begge beina i Gaza. Om de i det hele tatt blir operert, skjer dette oftest uten bedøvelse. Hvis bakkeinvasjonen av Rafah blir en realitet, kommer disse tallene til å øke drastisk. Flertallet av barna som har overlevd fire måneder med bombing, sult og sykdommer, befinner seg nå i

skuddlinjen i Rafah. Det er ingen steder å gjemme seg. Israel hadde jo lovet at de skulle være trygge der.

Ikke drep barn i Gaza med norske våpen! For to år siden kom Redd Barna med rapporten «Trapped», om psykisk helse blant barn i Gaza. Allerede da var antallet barn som skadet seg selv, og som slet med selvmordstanker, svært høyt. Rapporten er sitert flere ganger i sakspapirene som ligger til grunn for folkemordsaken mot Israel i Den internasjonale domstolen, som foreløpig har konkludert med at det er mulig at det foregår et folkemord på Gaza.

Og dette kan norske våpen være en del av - til tross for det norske forbudet mot å eksportere våpen til Israel. Oppslag i VG, NRK, Klassekampen og andre medier viser at det er svært sannsynlig at norske våpen, våpenkomponenter og annet krigsmateriell brukes i Gaza. Det kan heller ikke utelukkes at oljefondet har investert i våpenselskaper som har produsert våpen som har blitt brukt i Gaza.

Derfor krever Redd Barna i et opprop til næringsministeren og utenriksministeren at ingen norske våpen – uansett hvor de er produsert – skal brukes i Gaza. Vi ber også om at alle norske selskaper gjør grundige undersøkelser for å sikre at de ikke selger våpen som tar livet av barn i Gaza. Og vi krever at Oljefondet trekker seg ut av alle selskaper som lager våpen som brukes i Gaza.

Det må jobbes dag og natt for våpenhvile De neste timene, dagene og ukene, vil alle øyne være rettet mot Rafah. Norske myndigheter må jobbe for å

stanse den planlagte bakkeinvasjonen, og for å gjenåpne alle grenseovergangene. Livredde mennesker må ha en vei å flykte, og sårt trengt nødhjelp må få slippe inn i Gaza.

Norge må også jobbe for å få andre giverland til styrke eller gjeninnføre støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). 17 land har stanset finansieringen. Heldigvis har Norge vært tydelige i sin opprettholdelse

av støtten. Nå må flere land stå sammen med Norge.

Men viktigst av alt, er at det jobbes dag og natt med å få på plass en varig våpenhvile. Vi må ikke gi opp.

La barna leve!

Ewa Sapiezynska, seniorrådgiver i Redd Barna

kronikk

Ingvar M. Mathisen, styreleder i Norske havner og havnedirektør i Oslo Havn.

Kjell Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Fylkesveien til flere arbeidsplasser

Farefulle fylkesveier stopper utviklingen langs kysten. Det er behov for en satsing på kystinfrastruktur for å sikre trygge forbindelser og nye arbeidsplasser.

Fylkesveiene er våre viktigste næringsveier langs kysten, og sammen med havnene er de avgjørende for både velferd, arbeidsplasser og verdiskaping. Det meste av næringstransport starter på en fylkesvei, og oftest går ferden videre ut på havet. Over 90 prosent av all eksport tar sjøveien ut av Norge, og det samme gjør om lag halvparten av innenriks gods. Fylkesveier og havner er derfor viktige motorer i økonomien vår.

Norge har fire ganger mer fylkesvei enn riksvei. Skulle man kjørt hele fylkesveinettet, ville det tilsvart en runde rundt ekvator. Men det ville ikke blitt en spesielt behagelig eller trygg kjøretur. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) beregnet i 2021 at fylkesveiene hadde et oppgraderingsbehov på svimlende 700 milliarder kroner. I fjor slo de fast at forfallet krever ytterligere 1­1,5 milliarder kroner hvert eneste år. Det er dessverre en sannhet at det meste av næringstransport starter på en dårlig og farlig fylkesvei.

Det enorme etterslepet har skapt store utfordringer for sjøtransporten. Norske Havners medlemsundersøkelse viser

at halvparten av havnene sliter med svak veitilknytning. Det går utover konkurransekraften til lokale arbeidsplasser og reduserer verdiskaping.

Dette har også regjeringen sett. I Hurdalsplattformen står det at de vil satse på en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. De vil også styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder, og samtidig øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent. I sommer konkluderte regjeringen også i distriktsmeldingen at samferdselspolitikken er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser

i hele landet, og at gode transportforhold er viktig for utviklingen i og mellom regioner.

Det hersker liten tvil om at en satsing på kystinfrastruktur vil være avgjørende for at regjeringen skal klare å realisere sine politiske mål. Men det skjer lite. Og nå går det på livet løs.

I vedlegget om trafikksikkerhet i Nasjonal transportplan (NTP) går det fram at det er 90 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Når regjeringen sier at de vil intensivere arbeidet for å nå visjonen

om null drepte og hardt skadde i trafikken, gir det en dårlig smak i munnen at fylkesveiene synes å være overlatt til seg selv.

Regjeringen skal ha honnør for sine mange gode målsettinger. Men nå er vi langt over halvveis i regjeringsperioden uten tegn til satsing på kystinfrastruktur. En satsing på fylkesveier langs kysten er ikke bare en realisering av regjeringens løfter – det er først og fremst en satsing på velferd, arbeidsplasser og verdiskaping.

ILLUSTRASJONSBILDE ( Arkiv)

Mening

Fiskeriministeren sprer myter om hvalfangst

MENING

Nylig sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut en pressemelding om årets hvalfangst. I pressemeldingen står det at hvalfangst møter mange myter. Men de fleste mytene er det regjeringen selv som sprer.

Fiskeriminister Cecilie Myrseth gjentar ordrett det samme som tidligere fiskeriministere har uttalt før henne: “Vågehvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser hvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene”[1]

I en og samme uttalelse har ministeren klart å klemme inn minst 3 villedende og ukorrekte myter:

Myte nr. 1: Norsk «hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene», og hvalene spiser «mat for andre arter».

Det er ikke noe vitenskapelig belegg for påstand om at hvalfangst gir balanse. Tvert imot viser forskning at tilstedeværelse av sjøpattedyr – og spesielt hvaler – bidrar til mer biologisk mangfold og også mer fisk i områdene de lever i på grunn av deres tilførsel av viktig næring ved havoverflaten.[2]

Hvalenes økosystemtjenester fører til frigjøring av fosfor og nitrogen – og bidrar solid til produksjonen av planteplankton.[3] Dette skaper grunnlag for annet liv, og øker havets evne til å ta opp CO2. Universitetet på Island publiserte i 2023 en rapport som konkluderte slik: «Det kan trygt konkluderes med at hvaler generelt sett har en positiv effekt på økosystemer og gir økosystem tjenester som kan fremme biologisk mangfold og fruktbarhet i marine økosystemer.»[4]

Myte nr. 2: Bestanden forvaltes på en «god og bærekraftig måte» og er i «svært god forfatning».

I 2021 kom Vitenskapskomiteen (VKM) ut med en rapport som viser at man ikke har oversikt over hvordan den globale vågehvalbestanden utvikler seg. Det man derimot vet er at bestanden er mye lavere enn den var før den industrielle hvalfangsten startet.[5] I tillegg til fangst, påvirkes vågehvalene negativt av blant annet forurensing, klimaendringer og kollisjoner med båter. Forøvrig er rundt 70% av hvalene som drepes i den norske fangsten hunner og mange av disse er drektige, noe som ytterligere hindrer bestanden i å vokse.[6] I 2024 kom en større rapport fra CMS (FNs komite for migratoriske arter) om truslene som bl.a. hvaler står overfor.[7] Den stadfestet at det haster å beskytte migratoriske arter som hvaler, og at de fremste truslene er jakt, forurensing og klimaendringer. Myte nr. 3: Norge «er langt fremme når

det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd»

Det er kun tre land som driver kommersiell fangst (Norge, Japan og Island). Og Norge er slett ikke «best» av disse når det gjelder kontroll av dyrevelferd. Eldre undersøkelser fra Norge viser at hver femte hval i norsk hvalfangst ikke dør umiddelbart og lider i opp til 25 minutter med store skader og smerter. På Island førte økt overvåkning i fjor til umiddelbar stans i fangsten, da filmer viste flere hvaler som led en svært langtrukken og smertefull død. I Norge derimot vet man i praksis lite om hvordan det står til med dyrevelferden, da det ikke gjennomføres filming og det ikke har vært inspektører om bord på

båtene siden 2004. Fra 2023 er det heller ingen elektronisk kontroll.

Fiskeridepartementets rutinemessige feilinformasjon må ta slutt. NOAH mener det er skammelig at departementet tilsynelatende tvinger stadig nye ministre til å gjenta på autopilot utdaterte påstander, som strider mot nyere forskning. Det fremstår tragikomisk at man ikke har beveget seg ett skritt i kommunikasjonen siden 1980tallet. NOAH krever nå at departementet begynner å forholde seg til fakta.

Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH Maria Lien, veterinær i NOAH

Bilistene flås og bompengene sløses

MENING

Med argumentet om at biltrafikken skal reduseres, har storbyene gjort seg fullstendig avhengige av bompengene fra de samme bilistene. Denne vinteren viser at bilistenes penger sløses bort på elendige kollektivløsninger.

Bilistene subsidierer kollektivtransport i og rundt de største byene med milliarder årlig, med et tydelig mål om lavere biltrafikk OG et incentiv til å velge kollektivt. Når tilbudet som tilbys er av en så elendig kvalitet, svekker dette legitimiteten til kollektivtransporten, men også bompengene politikerne har vedtatt

til støtte for den. Kollektivtransporten i de største byene er subsidiert med milliarder årlig. Selv kollektivselskapet i Oslo og Akershus, Ruter, er store deler av kollektivtransporten subsidiert av stat, kommune, fylkeskommune og... bilistene. Bompengene utgjør, ifølge Fjellinjen, totalt i underkant av 10 prosent av Ruters årlige budsjett. Av bompengene i Oslo går 98 prosent til sykkelveier og kollektivtiltak.

Siste månedene har kollektivselskapene i de største storbyene demonstrert at de, for å si det pent, har solide forbedringspotensialer med tanke på å få på beina et pålitelig kollektivsystem. I Rogaland foreslår politikere at leddbussene bør parkeres når det er glatt, og at private busser kan leies inn for å unngå

for dårlig kapasitet. Bussene er nemlig ikke konstruert for å bruke kjettinger.

Og Stavanger er ikke det eneste eksempelet. Med elbusser som ikke er egnet, og dropping av busser med firehjulstrekk av utenrikspolitiske hensyn, informasjonssvikt, innstilte T-baner, tog og busser har reisende rundt omkring i landets storbyer vært frustrerte – og det med god grunn. Nylig ble det kjent at Oslo kommune og Akershus krever en ekstern evaluering av busskaoset i hovedstaden. Dette støttes av KNA.

Bomringene rundt de store byene er et eneste stort paradoks. På den ene siden er det et tydelig uttalt mål at bomringene skal redusere biltrafikken i byene. Dersom man skulle klare å

lykkes med dette målet vil imidlertid kollektivselskapene miste sårt tiltrengt økonomisk surstoff til å drifte et adekvat alternativ til bilen. Denne vinteren har flere storbyer demonstrert at de ikke er oppgaven verdig.

KNA ønsker satsing på sykkel, buss, trikk, og bane velkommen, og satsingene på dette må fortsette. Men når man pålegger bilistene så store kostnadsbyrder for å finansiere kollektivtransporten, og for å tvinge bilistene over til kollektivt, er det politikernes ansvar å sørge for at den alternative transporten er pålitelig og funksjonell.

Tor Valdvik, samfunnskontakt i Kongelig Norsk Automobilklub

ILLUSTRAJSONSBILDE (Foto: Dennis Larsen,Pixabay)

Pensjonsrettighetene

Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner. (SSB)

Det miljøvennlige drivstoffet skaper trøbbel

MENING

Det miljøvennlige biodrivstoffet kan for mange ha negative konsekvenser for motoren. Biodrivstoffet har tilsetningsstoffer som etanol, som blir skadelig for motoren. Mange har fått problemer med kjøringen fordi dette slår feil ut, fordi etanolen bl.a. tærer på slanger og pakninger. Dette reagerer mange på, for det passer seg sannsynligvis ikke for alle å måtte kjøpe ny bil, gjerne en el-bil eller noe nyere som kanskje tåler det nye biodrivstoffet, som blir noe av de få tingene som fungerer.

Konservativt Arendal ser på dette som et politisk press på å måtte kjøpe nye elbiler, eller noe nyere fordi det på sikt ikke lenger går å ha kjøretøy som går på diesel eller bensin blant eldre kjøretøy, når flere og flere pumper begynner med det nye miljøvennlige drivstoffet, E10bensinen for eksempel. Ifølge en rapport fra AMCAR Norge (AMCAR-Rapport, 2023, s. 5), kan bilene som enten er 2000 modell eller eldre få problemer hvis E10bensinen blir tilsatt i disse motorene. For forgassermotorer kan høy temperatur få E10-bensinen til å koke og stanse drivstofftilførselen til motoren, grunnet

gassbobler som lettere blir dannet i etanolholdig bensin. Rapporten viser at etanolen tiltrekker seg fuktighet. Det betyr at vann kommer i bensinen, da blir det en kjemisk reaksjon som kan forårsake korrosjon i drivstoffsystemet.

Videre sier en sikkerhetsmelding fra Sjøfartsdirektoratet at tilsetning av fettsyremetylester (FAME) i skipsdiesel kan føre til store konsekvenser for skip, ved at skip som går på denne biodieselen kan få problemer med motorytelsen, driftssikkerheten og fremdriftsmaskineriet om bord. Dette skjer hvis skipet ikke benytter seg av de nødvendige tiltakene som meldingen anbefaler, hvis den går på dette drivstoffet. FAME kan blant annet forårsake at sopp, gjær og bakterier kan vokse i drivstoffet som følge av at FAME blant annet absorberer vann. I tillegg er det større fare for at krystaller fra drivstoffet kan forekomme, og kan tette filtre og dyser, fordi tåkepunktet er høyere for denne biodieselen enn for marine gassolje diesel. FAME kan i tillegg løse opp avleiringer i drivstoffsystemet og kan degradere gummi- og elastomerblandinger som også kan tette dyser og filtre. (Sjøfartsdirektoratet, 05/2023, s. 2).

Konservativt Arendal ser derfor på

dette som risikabelt fordi det ikke er sikkerhetsmessig å bruke slik drivstoff med tanke på langtidsvirkningene på både biler og skip. Konservativt Arendal er imot å tilsette fettsyremetylester i dieselen på skip, på grunn av de nevnte skadelige virkningene som kan forekomme ved tilsetning av fettsyremetylester på skipets drivstoffsystem, selv om skipet følger de nødvendige tiltakene. Vi er imot tilsetningen av etanol i drivstoff til biler fordi det av erfaringer blir skadevirkninger i motoren, som omtrent presser folk til å kjøpe elbiler eller kjøretøy som tåler E10. Vi sier ja til fossilt drivstoff og valgfrihet for folk.

Ifølge artikkelen «Krigen mellom mat og drivstoff» til Stavanger Aftenblad er bioetanolen for bensin laget av råvarer slik som sukker, mais, hvete eller rester av avfall. Biodiesel kan produseres av rapsolje, soyaolje og liknende fett, (Øvrebekk, 2022). Konservativt Arendal stiller spørsmålstegn på om dette er så bra? Ifølge FNs bærekraftsmål (FNs bærekraftsmål, 2016, mål 1) ønsker de å utrydde all fattigdom i verden. Hvis man skal forsøke på det, så mener vi at man ikke burde bruke blant annet rapsolje som brukes til mat og matproduksjon som er levebrødet til mange folk. Ifølge artikkelen til Klimarealistene

har produksjonen av etanol allerede ført til høyere priser og forverret de fattiges levestandard, (Hannesson, 2022). Dette er Konservativt Arendal imot, samtidig som vi sier ja til bærekraft for de fattige i Norge og andre land, ved å stanse tilsetningen av etanol i drivstoff, og at de nevnte råvarene som brukes til dette, heller brukes til matproduksjon i stedet.

Steinar Håland Aarlid Konservativt Arendal

Ja til at Norge videreutvikler norsk gruvedrift

MENING

Mineralske råstoffer vil i fremtiden være helt nødvendig for det grønne skiftet, både kjente og nye typer mineraler. Alle land i verden vil fremover utvikle seg mot et grønt skifte, og de land som er i førersetet vil kunne utvikle viktig kompetanse som vil berike hver nasjons inntektsmuligheter.

Det er som oftest stor motstand når naturinngrep må foretas for å utvinne naturressurser. Det gjelder både vannkraft som bygges ut, olje og gass utvinning, nødvendig infrastruktur som må bygges, vindkraftutbygging mm. Uten vannkraft, olje/gass, vindkraft mm. så ville Norge vært et fattig land. Om ikke Norge utnytter disse ressursene vil andre land gjøre det og nyte godt av disse verdiene.

Norge importerer så å si alt av mineraler fra andre verdensdeler, og det aller meste fra land som ikke tar hensyn til hverken miljø/klima eller arbeidsmiljø.

En kan nevne Kongo blant annet. Da er det mye mer fornuftig heller å benytte egne ressurser for å skape et mye bedre miljø/klima, men ikke minst gode arbeidsforhold.

Norge har store kobberforekomster, og vil med ny god teknologi kunne utvikle disse forekomstene på en miljø- og klimavennlig måte som vil være bærekraftig i fremtiden. Naturinngrep vil alltid ha med seg noen utfordringer, men dersom ikke Norge utvikler disse store verdiene vil disse verdiene overlates til andre land å utvikle.

Miljø og klima er viktig å ivareta, men om alt skal ligge urørt og det ikke skal være noen nyutvikling av industriarbeidsplasser, infrastruktur osv. vil Norge kunne miste enormt store verdier som er viktig for å utvikle vårt velferdssamfunn. Vi må utvikle oss og utnytte de potensialer vi har gjennom vår rike natur. Skal vi nå klimamålene trenger vi mer og ikke mindre gruvedrift i fremtiden. Vår teknologi kan være med å bidra til at fremtidens gruvedrift blir drevet på en forsvarlig måte. Samtidig kan Norge utvikle en kompetanse som

blir verdensledende.

Gruvedrift er en næring som har pågått i mange år i vårt land. Tidligere var det mye gruvedrift, men dette har avtatt veldig mye i de siste tiåra. I fremtiden står vi ovenfor en ny utvikling av gruvedrift pga. det enorme behovet for mineraler for å få til et grønt skifte i hele verden.

Det er planer i Norge om å ta opp drift av gamle gruver og det er en debatt om gruvedrift til havs. Gruvedrift til havs er og har vært et stort diskusjonstema, men den norske regjering har vist stor interesse for å utforske og vurdere gruvedrift til havs. Forutsetningen vil selvfølgelig være at slik drift må drives på en forsvarlig måte. Om ikke Norge utvikler tanken om gruvedrift til havs så vil andre land fort ta stafettpinnen og dra fordelen av en industri som vil være nødvendig for å skaffe de ressurser som trengs for det grønne skifte. Land som ikke tar hensyn til miljø og klima på samme måte som Norge.

Norge trenger en videreutvikling av vår industri knyttet til naturressurser, ikke

en avvikling eller nedbygging. På samme måte som produksjon av olje og gass så vil vi i fremtiden ha et stort behov for å utvikle gruvedriftnæringen. I fremtiden vil vi også kunne dra inn store inntekter på produksjon av mineraler. Ikke kun av produksjon på land, men også gjennom produksjon til havs.

Styret for LO i Østre Agder ser derfor positivt med å utvikle gruvedrift i Norge, både til lands og til havs. Gruvedrift må utvikles på best mulig måte når det gjelder miljø- og klimavennlige produksjoner. Det er derfor viktig at det foretas en grundig utredning for hvilke tiltak som må iverksettes for å minimere skader på miljø og begrense klimautslipp mest mulig. Det må også utvikles god kompetanse om denne næringen slik at Norge får en konkurransefordel på verdensbasis. Det vil også være viktig å sikre at det blir mest mulig norsk eierskap og norsk styring av ressursene.

For styret LO i Østre Agder Steinar Rasmussen Leder

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

3 for 1 - Med Sørensen, Nelvik & Riis

29. Februar kl. 19:00

Trond Granlund: Sanger jeg lærte av Jokke

1. Mars kl. 19:00

Boblershow

6. Mars kl. 19:00

Se

Susanna synger Gunvor Hofmo, med Harald Lassen

29. Februar kl. 20:00

UKM Arendal

2. Mars kl. 16:00

Vårbrøl: 3 band, en billett

Lørdag 9. Mars kl. 21:00

Ko ko 12-13. Mars

NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Stort bildekryssord 09 2024

09 2024

Ø S

A B B A H A V A R I

L O E R A K E O G

U L L G I K K S E N

V I D E O K A M E R A

S I G E N E R T E L

T T A S E E

C M P M E D G I P O G R O M

M E D H J E L P E R E N N I E R E V E

N Ø R E I N D E B A T T A N T E N

Y A R A S T R E K E T T A R T

G Å E N R A J A B R I E X E

R U S S V L O K A L J O U R N A L I S T

L E T N E I N L Y E S S B A S T

E I E R S I G N A L K A U S J O N

O F R E R G A L E U S A L T Å R E

E G E S S Å L E R E G A L E F K

S T E R K D R I K K E T E R Ø K E

E T A A E E O S I N G U L R O T

P R E S E N T E R E N I T Y R I K

O R A L T N T A E R O T O E T

S D E L E L A G E

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

VÅRT

• Telefonsystemer • Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• TV-over våking

BUTIKKUTSALG

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• TV-over våking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Adgangskontroll

• TV-over våking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-over våking

Gåselia 12, 4847 Arendal

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg T V-over våkning Pb. 1638 - Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no

E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no

www.eea.no

E-post: arendal@bravida.no

E-post: post@eea.no

www.eea.no

www.bravida.no

Åpent:

www eletro-entreprenoren.no

Åpent:

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

E-post: post@eea.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

Åpent:

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

www.eea.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN

Vi sender 24 timer i døgnet!

TV-KANAL:

Svartedauen (55 min)

Gikk du glipp av dokumentarfilmen om «Svartedauen» på NRK? Nå kan du se den hele uken på TV Agder. Filmet på Sørlandet med 300 lokale statister.

«Året er 1348, en dødelig sykdom invaderer Norge. Menn, kvinner og barn dør over natten. Epidemien er nådeløs. På under to år dør 60 prosent av befolkningen.»

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

UKE 06 – 2024

Mandag 5. februar

UKE 09 – 2024

MIDDELS

Vannrett: 1. Farkost 8. Skaffet 9. Matrett

Vannrett:

1. Ilskeri 8. Betaler 9. Overgir 10. Nisse

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

En times tid med Tomas Fianbakken

Nestemann ut i konsertserien «En times tid» i Barbu kirke er Tomas Fianbakken; en gitarist og sanger med en innlevelse og inderlighet som mangler sidestykke!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste

Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk! Været

Tomas er kjent i Arendals musikkmiljø gjennom mange år, både som låtskriver og hyppig gjest i ulike konsertsammenhenger, og han er nok aller mest kjent for sine heftige blues-akkorder og gitarløp. Søndag 3. mars, kl. 19:30 skal han sammen med organist og initiativtaker til konseptet «En times tid», Leif Rino Muller, samt Tom Rudi Torjussen på trommer og perkusjon skape musikalsk magi i kirka. Tom Rudi står sammen med sin kone Mari bak både Spornesfestivalen og den nyåpnede vinbaren og konsertscenen Studio Spornes på Langbrygga, og han har spilt med stort sett det som er å spille med av norske artister de siste 20 årene.

«Både Tomas og Tom Rudi er musikere med en enorm innlevelse i det de gjør. Det kan være gøy bare å sitte og se på dem, men å høre dem samtidig er jo virkelig stas» sier Leif Rino, som gleder seg stort til å presentere denne konserten for folk i Arendal. I tillegg

til egenskrevne og mer kjente låter, vil de tre også presentere musikk for kirkeorgel, gitar og perkusjon. «Da jeg som pur ung organist fikk høre Iver Kleive og Knut Reiersruds første innspilling, Blå Koral, skjønte jeg fort at dette var musikk slik jeg ønsket å presentere den» fortsetter Leif Rino. «Lekenheten, improvisasjonen og de magiske klangene basert på kjente salmer og sanger

var noe helt nytt og spennende for meg, og det har nok vært med å forme meg som musiker opp igjennom».

Dette er første gangen de tre møtes på scenen, og det ligger an til en spennende konsert i Barbu kirke søndag 3. mars.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

BLUES-AKKORDER: Tomas er kjent i Arendals musikkmiljø gjennom mange år, både som låtskriver og hyppig gjest i ulike konsertsammenhenger, og han er nok aller mest kjent for sine heftige blues-akkorder og gitarløp.