Arendals Tidende uke 18-2024

Kampen mot stillehavsøsters

Statsforvalteren fortetter kampen mot inntrengeren stillehavsøsters og vil også i år bruke penger på tiltaket.

Side 6-7

Arendals Tidende

Kom mai du skjønne milde

Ikke bråk for mye i hagen i mai, selv om du kanskje har lov.

Side 22-23

Uoffesielt kjepphest mesterskap

Til vill jubel og heiarop fra publikum «red» hele 30 ekvipasjer i alle aldre gjennom sprangbanen på Arendal og Grimstad rideklubbs første uoffisielle klubbmesterskap for kjepphest.

Side 8-9

Muligheter for alle

Stiftelsen HeltMed ønsker å gi personer med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelse og lærevansker muligheter til å kunne velge en jobb de ønsker - og videre oppnå valgfrihet, på lik linje som oss andre. Og Arendal, som en HeltMed kommune, er med på å gjøre nettopp

det! Gjennom å tilby ansettelser gjennom HeltMed driver de verdiskaping og bidrar til å gi målgruppen muligheter og valgfrihet. Med det viser de ansvar og de tar disse menneskene på alvor. I tillegg til at det gir økte inntekter og reduserte utgifter for kommunen.

Side 4-5

leder Vår elektroniske sårbarhet

Hvor mange dager, eller skal vi si timer det går mellom hver melding om at en eller annen togstrekning er innstilt som følge av tekniske feil på signalanlegget har vel de fleste av oss mistet tellingen på.

Side 2

Gullgaffel til Bent Stiansen

Kjendiskokken Bent

Stiansen fra Arendal mottar æresprisen og utmerkelsen «Gullgaffelen» for et sterkt livslangt engasjement for norsk gastronomikultur.

Side 13

Eirik

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør

Vår elektroniske sårbarhet Leder

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Redaksjonen | post@arendalstidende.no Mediekonsulent

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Torsdag sist uke våknet vi til nyheten om at luftrommet over Sør-Norge var stengt. Noe som naturlig nok skapte fullt kaos i flytrafikken med forsinkelser og omdirigeringer. Årsaken var ifølge Avinor en teknisk feil i kontrollsenteret på Røyken, der to elektroniske systemer ikke «snakket sammen».

Like etter kom det melding over media at politiet hadde problemer med telefonsystemet sitt. Men som en trøst til publikum, nettet virket (!).

Hvor mange dager, eller skal vi si timer det går mellom hver melding om at en eller annen togstrekning er innstilt som følge av tekniske feil på signalanlegget har vel de fleste av oss mistet tellingen på.

Så har vi den lovpriste Helseplattformen ved St. Olav Hospital i Trondheim, som skal innføres over hele landet. Men som ifølge leger og andre brukere av tjenesten hevder er så mangelfull og ufullkommen at pasienter beviselig har dødd som følge av denne elektroniske nyskapingen.

Slik kan vi i grunnen fortsette, så faller betalingstjenesten VIPS, eller annen banktjeneste ut, som å logge seg inn i nettbank – ja listen er lang.

Det finnes kilovis med utredninger om samfunnet sårbarhet, men det virker som om alt som ikke passer inn, særlig i de offentlige virksomhetene, pakkes godt ned i skuffer og skap. For det gjelder å spare penger. Det skal rasjonaliseres og effektiviseres. Alt skal automatiseres. Det er vel og bra, men kanskje går vi litt for fort frem i utviklingen av fare for å tro at verden går forbi oss om vi ikke ligger i tet.

Det synes som om sikkerhet må vike for vår tids mantra, «ny teknologi». At menneskene mer og mer settes utenfor synes tydelig å ha sin pris. Det er den prisen vi betaler når vi ikke kommer av sted med toget, på flyet eller kommer gjennom til politiet.

Sanksjoner mot Israel

SV tar til orde for at Norge må bidra til sanksjoner mot Israel. Det faller lett å følg dem i dette synet. Nå har det politisk Norge stort sett fult regjeringspartiene i boikott av varer fra Vest-Bredden som følge av overgrepet mot den palestinske konfliktender. Det er bra, men ikke godt nok.

Selv om Israel hadde all grunn til å svare på det fatale angrepet fra Hamas i oktober i fjor, så er den gjengjeldelsesaksjonen vi nå ser helt uakseptabel. Nå har Israel blitt dømt for brudd på menneskerettigheter, parkert FN-resolusjoner og fordømmelser på en rekke områder fra det meste av verden, men neglisjerer all kritikk.

Det er underlig å se at flere andre land som i langt mindre grad enn Israel bryter «spillereglene» i verdenssamfunnet utsettes for sanksjoner, mens Israel får fortsette sin blodtørstige krig mot sivilbefolkningen i Gaza.

Skal internasjonale domstoler, FN og andre statsovergripende institusjoner ha noen legitimitet, er det på tide å behandle Israel på linje med andre land som begår krigsforbrytelser og krenker menneskerettigheter.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40.

aktuelt

Gleden er å jobbe - og delta!

Det handler om respekt, god selvfølelse og det å være til nytte i samfunnet. Så enkelt – men samtidig så vanskelig for mange. Arendal er med i tiltaket «Helt med» som strekker ut en hånd, gir håp, inkludering og verdiskaping.

Stiftelsen Helt Med arbeider for at personer med behov for varig oppfølging kan komme seg ut av isolasjon. Og gjøre en innsats som gir stolthet og glede for den enkelte – samtidig få delta aktivt med verdiskaping for fellesskapet. Et arbeids som er så viktig at denne private stiftelsen har fått egen post i Nasjonalbudsjettet.

- På landsbasis har vi hittil fått ansatt 290 personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv, sier Thomas Døvik

fra stiftelsen. Målet er å kunne rekruttere 100 nyansettelser rundet om i landet per år. Han forteller at Arendal ble inkludert i ordningen i 2021, og fikk da ansatt tre personer som alle er jobb nå i 2024.

Deretter ble det et opphold i rekrutteringsarbeidet i Arendal:

- Men nå er vi i gang igjen sammen med kommunen, Nå utlyses det en 60 prosent stilling knyttet til Hjemmetjenesten øst, sier han.

Det unike med ordningen er den lokale oppfølgningen som den enkelte bruker får i arbeidshverdagen sin. Dette koster kommunen 50 000 kroner i året for hver av brukerne , enten de får jobb i privat eller offentlig sektor.

Varaordfører Inger Brokka de Ruiter sier at dette er penger som gir en vinn-vinn situasjon for både brukeren selv, kommunen og arbeidsgiver. Samtidig som hun understreker det ansvaret kommunen har over for sine innbyggere som ikke har sjanse til å delta i det ordinære arbeidslivet. Dette er

en utgiftspost som hun mener kommunen ikke har råd til å stå utenfor. Til det er gevinsten for stor.

Ett av kravene for å komme under tiltaket er at en må være uføretrygdet.

- Og det er mange i denne gruppen som både kan og ønsker å jobbe litt om de får muligheten. I denne tilretteleggingen som vi stiller opp med tilpasses jobbsituasjonen den enkelte bruker og ut fra den stillongsbrøken de evner. Der arbeidsgiver må betale minimum 20 prosent av tarifflønn, sier Døvik.

At tiltaket er godt mottatt vier de nasjonale tallene. 80 prosent av de som får jobb gjennom dette tiltaket , står i arbeidet år etter år.

Avdelingsleder Lillian Steinsholm fra Hjemmetjenesten øst forteller at de ser fram til å få en person i 60 prosent stilling til å bistå i lokalen på Krøgenes.

- Her er det mange små, men viktige oppgaver som må utføres og som frigir arbeidstid til blant annet sykepleierne.

Dette er faktisk oppgaver som er målbare i timeforbruk, og der vi kan dokumentere innsparing, sier hun.

Anne Lene Systad fra Ellengård, forteller at det i målgruppen er stor interesse for å kunne få jobb på de betingelsene som Helt Med-tiltaket gir mulighet for.

- En flott måte for mange til å komme seg ut i stedet for å sitte hjemme. Her er det også mye god arbeidskraft å hente. Derfor er det en gladsak at kommunen nå bli med og åpner for denne type ansettelser, sier hun.

Det handler om verdighet og for den enkelte og verdiskaping for samfunnet

VIKTIGE AKTØRER: Stiftelsen Helt Med arbeider for å etablere tilrettelagte stillinger for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Arendal kommune er sterkt engasjert, fr v. avdelingsleder for Hjemmetjenesten øst, Lillian Steinsholm, Anne Lene Systad fra Ellengård, jobbspesialist i stiftelsen Helt Med Thomas Døvik og varaordfører Inger Brokka de Ruiter.

HALVPARTEN AV KOMMUNENE:

Mangler plan for mindre fattigdom

52 prosent av norske kommuner har ikke fått på plass en handlingsplan for å hjelpe fattige familier. Det viser en undersøkelse Kirkens Bymisjon har gjort sammen med Redd Barna.

REDAKSJONEN

– Det er et alvorlig funn, når vi vet at over hundre tusen norske barn står i fare for å få problemer med helse, skole og det sosiale, fordi foreldrenes inntekt er for lav. Det uttaler Adelheid Firing Hvambsal, som er generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Og utdyper:

– Vi ser at det må gjøres mer fra flere nivåer. Ikke minst, må barnetrygden økes, slik at disse familiene faktisk får til mat på bordet og til strømregningen. Men kommunene er nærmest barna. De møter dem i barnehage, i skole og gjennom NAVtjenester. Det er de som kan koordinere alle disse viktige funksjonene.

Vil lovfeste krav om plan

Hun får støtte fra Monica Sydgård, som leder Redd Barnas arbeid i Norge:

– For å lykkes i å bekjempe fattigdom

UTENFOR: Over hundre tusen norske barn står i fare for å få problemer med helse, skole og det sosiale, fordi foreldrenes inntekt er for lav.

nasjonalt, må det jobbes lokalt. Vi forventer en tydelig anbefaling fra myndighetene gjennom en lovfesting av at alle kommuner må utvikle handlingsplaner mot familiefattigdom.

Blant kommunene som har en plan svarte tre av fire at planene er nyttige i arbeidet mot fattigdom. Firing Hvambsal mener det bør motivere alle kommuner til å få

sin plan på plass.

– Har du et problem, må du ha en plan. Kirkens Bymisjon og Redd Barna mener derfor det bør være et lovkrav at kommunene har en plan for å hjelpe sine familier med dårlig økonomi.

Generalsekretæren i Kirkens Bymisjon sier

vi ikke kan slå oss til tåls før en plan er på plass i alle norske kommuner.

– Ikke bare annethvert, men alle barn i fattige familier fortjener det. Kilde, Fra Rapport: Betydningen av kommunale planer i arbeidet med å bekjempe familiefattigdom

aktuelt

STATSFORVALTEREN FORTSETTER:

Kampen mot stillehavsøsters

AKSJON: Statsforvalteren i Agder gir 60 000 kroner fordelt på til foreninger og lag som vil plukke Statsforvalteren fortetter kampen mot inntrengeren stillehavsøsters og vil også i år bruke penger på tiltaket.

REDAKSJONEN POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Statsforvalteren fortsetter kampen mot inntrengeren stillehavsøsters og vil også i år bruke penger på tiltaket.

Nå lyser de ut lyser totalt 60 000 kroner til dugnadsarbeid for frivillige organisasjoner. I samarbeid med Risør og Tvedestrands-regionens Avfallsselskap

AS og Avfall Sør AS inviterer vi lag og foreninger til en betalt dugnad for å rydde utvalgte områder for stillehavsøsters. Utvelgelsen av lokaliteter er gjort med utgangspunkt i hvilke områder som har høyest konflikt med viktig naturtyper under vann og forekomst av flatøsters og blåskjell samt friluftslivsverdi.

Maksbeløp for hver søknad er satt til 15

000 kroner. I tillegg vil utgifter til drivstoff for båt bli dekket. Vi deler i tillegg ut 5 000 kroner i bonus til et av plukkelagene. Kriteriene for tildeling av bonus er mengde stillehavsøsters (i kg) plukket og undervisningsverdi.

Søknadsskjema ligger på Statsforvalterens hjemmeside -Vi trenger opplysninger om deres organisasjon, hvor mange dere er, hvor mange timer dere kan tilby til hvilken pris og hvordan dere vil organisere arbeidet. I tillegg ønsker vi informasjon dersom

dugnaden blir brukt i undervisningssammenheng, heter det fra Statsforvalteren. . Søknadene må være hos Statsforvalteren i Agder senest fredag 10. mai klokken 12.00. Tildeling av oppdrag vil skje i løpet av 16. mai.

Alle frivillige organisasjoner med organisasjonsnummer kan søke.

Hvor mange barn fødes hver dag?

I 2023 ble det i gjennomsnitt født 142 barn per dag i Norge, men antall fødte varierer gjennom året. Flest ble født i juli, færrest ble født i desember. (SSB)

stillehavsøsters

plukke stillhavsøsers. Bide fra fjorårets aksjon. Foto: Statsforvalteren.

aktuelt

Vellykket kjepphest-debut

Til vill jubel og heiarop fra publikum «red» hele 30 ekvipasjer i alle aldre gjennom sprangbanen på Arendal og Grimstad rideklubbs første uoffisielle klubbmesterskap for kjepphest.

Konkurransen ble arrangert som en del av klubbmesterskapet i sprangridning for 2023 – et mesterskap som ble avlyst på grunn av Salmonella nedstengningen på rideklubben. Daglig leder i Arendal og Grimstad rideklubb Åse Mortensen forteller at dette er første gang klubben har invitert inn til konkurranse for kjepphester.

- Endelig er vi i full gang igjen med aktiviteter her på AGR. Ekstra gøy var det å invitere alle til å delta med kjepphest. Hele 30 deltagere i alderen mellom 5 og 60 år deltok til heiarop og liv i ridehallen, forteller hun.

Inkluderende

Norges Rytterforbund skriver at den noe alternative hesten er en aktivitet som virkelig har tatt av de siste årene og at det allerede har bredt seg som en konkurranseform i Norge. Deltagerne på Birketveit måtte gjennom en sprangbane med hinderhøyde på 20 centimeter og det vanket premier til alle.

- Arrangementet var gratis for alle takket være ekstra midler fra Grimstad idrettsråd. Dette har utrolig moro både for oss som arrangør og for barna, sier hun.

En gruppe som var godt representert under arrangementet, var AGRs IFO-gruppe. Hver onsdag arrangerer rideklubben idrettsfritidsordning for elever på Fevik skole i samarbeid med IL Express. Gruppa stilte mannsterke opp med både foreldre, besteforeldre, søsken og venner.

DELTAGER: Else-Tove Lauvdal Ludvigsen var med på kjepphestkonkurransen sammen med IFO-gruppa. Hun tok også en bronsemedalje i klubbmesterskapet for 2023 i klassen 70cm sammen med den ekte hesten Myrstads Friar.

- Dette var virkelig både gøy og vellykket. Barna var helt utrolig flinke, og det var tydelig at dette ga både mersmak og mestring. Dette viste idrettsglede på sitt aller beste ved å være inkluderende for alle – akkurat slik vi ønsker at det skal være, forteller Else-Tove Lauvdal Ludvigsen som stilte opp sammen med IFO-gruppa.

offisielle klubbmesterskapet for 2023 –med ekte hester. På spørsmål til barna om dette var noe de kunne tenke seg å gjenta var svaret tydelig:

Vil gjerne gjenta Etter at kjepphestrytterne hadde avsluttet sin konkurranse var det duket for det

- JA! Kanskje vi kan gjøre det allerede til sommeren, smilte de før de løp hvert til sitt.

AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Tømmerprisen opp 95 kroner på ett år

Skogeierne fikk i gjennomsnitt 619 kroner per kubikkmeter tømmer de solgte til industrien i 1. kvartal 2024. Det er den høyeste nominelle tømmerprisen i ett kvartal noensinne. (SSB)

kjepphest-debut på AGR

MANGE: Deltagerne fra IFO-gruppa stilte mannsterke opp med både søsken og venner for å konkurrere på kjepphest.

KJEPPHEST: Klaus Røine og Mette-Mari Odberg Heum viste at kjepphest er en sport for alle.

IDRETT FOR ALLE: Arrangementet var gratis for alle takket være midler fra Grimstad Idrettsråd.

INTERPELLASJON:

Vern av Raet nasjonalpark

Rune Sævre, SV, har levert følgende interpellasjon til det kommende bystyremøtet:

«Raet nasjonalpark trenger et sterkere vern. Forvaltningen har med få ressurser og mangel på faglige føringer, ført til et behov for å styrke ressursene og økologisk skjøtsel av vernet. På land har tiltakene vært uten tilstrekkelig faglige føringer. På marine områder har det ikke vært et vern mot tråling og lignende vern av sårbare økosystem.

Det ble i 2016 utført et vernevedtak på Raet nasjonalpark. Det var som en oppfølging av prosesser på marine nasjonalparker fra Østfold, langs Skagerrak-kysten til Jomfruland og til marine områder også på Agder. Da hadde fiskeri- og miljøvernmyndigheter kommet til enighet om verneforslag som hadde ligget i skrivebordskuffene gjennom mange år. Trendene i tida gjorde at vernet kom på arenaen. Men selve vernevedtaket ble alt for svakt, sett i sammenheng med de utfordringene vi ser både på land og sjø.

De marine naturkvaliteter på Skagerrak ser vi er utsatt for en økologisk krise, helt fra Oslofjorden ned til Skagerrakkysten. Det biologiske mangfoldet i marine områder er endret. Det ser vi både på ulike fiskeslag, slik som torsken er et eksempel på. Fiskerne sier at torsken står på dypere vann enn tidligere og at forekomst av kysttorsken har blitt dramatisk redusert. «Rekefisket var bedre i gamledager, kokerekene er mindre». I det som ble en nasjonalpark, drives det nå omfattende opprensing av fiskeredskap som ligger forlatt på havbunden. Det vi sitter igjen

med, er en «nasjonalpark kun på papiret»! Fiskeriinteressene ser at kvalitetene i de marine områder er endret. Det gjør at det må skje en fornying av vernearbeidet, av hensyn til både av marine ressurser og de marine vernekvaliteter. Dette arbeidet må tas opp i en ny dialog omkring nasjonalparken.

Nasjonalparkarealene på land hadde fra før et vern som landskapsvernområde. De aktivitetene som har vært i verneområdet den seinere tida, er ikke tilfredsstillende. Skjøtselsplanene som er utarbeidet blir ikke fulgt på en faglig forsvarlig måte. Det går første og fremst på manglende økonomiske midler på forvaltningen.

Skjøtselsplanene viser krav og faglige retningslinjer på tiltak som skal skje over tid.

Den seinere tida har det skjedd hogst og tynning av vegetasjon, uten at det følger

faglige råd og føringer. Dette må reguleres gjennom nye verneforskrifter og økte økonomiske midler for nasjonalparken. Nasjonalparken trenger en fornying av vernet. De sterke opplevelsene av tilhørighet og identitet til arealene på nasjonalparken, gjør at vernet må få et nytt innhold. Det må skje gjennom en styrking av vernet og forvaltningsressursene i nasjonalparken. De utfordringene som må tas politiske skal være:

• Verneforskriftene for Raet nasjonalpark må revideres og fornyes

• De økonomiske tilskuddene til Rat nasjonalpark må styrkes

• Skjøtselsplaner for arealene på land må fornyes og gjelde hele landområdet

• Fiskeriinteressene må styrkes gjennom en forvaltning som tar hensyn til de lokale

interessene Ved interpellasjon i Arendal bystyret bes ordfører å svare på følgende:

1. Ser ordfører at det er behov for en ny vurdering av vernet på Raet nasjonalpark?

2. Vil ordfører ta imot innspill som har kommet fra en brei opinion på fornying av skjøtsel og forvaltningen av nasjonalparken?

3. Vil ordfører gå i dialog med fiskeriinteressene for å sikre en økologisk forvaltning av de marine ressursene?

4. Vil ordfører støtte arbeidet med en videreføring av LNF-område på Hove campingareal, til å bli en del av nasjonalparken?»

RAET NASJONALPARK: Forvaltningen har med få ressurser og mangel på faglige føringer, ført til et behov for å styrke ressursene og økologisk skjøtsel av vernet.

Dyreparken søker personer med utviklingshemming

I mer enn 15 år har Dyreparken rekruttert sommeransatte med utviklingshemming til et prosjekt kalt Trivselspatruljen. Patruljen har hatt opptil 10 ansatte hver sesong, og har vært ledet av en erfaren sommeransatt, en såkalt sesongleder. Frem til i dag har Trivselspatruljen arbeidet 2-3 dager uken i juli måned hver sommer, hvor arbeidsoppgavene har vært å påse at parkene er ryddige og representative.

DYREPARKEN: - I

avdelinger sammenlignet med tidligere.

- I første omgang tenker vi midlertidig arbeidstrening for mennesker med utviklingshemming. Dersom prosjektet blir bærekraftig, ønsker vi å se på ansettelser på helårsbasis. Vi vurderer hotellene og restaurantene våre som mulig arena for arbeidstrening. Som ansatt hos oss mener vi det er viktig at alle skal få være ansikt utad uavhengig av utviklingshemming eller andre funksjonsnivå, forteller HR-leder i Dyreparken Kristine Warp.

Dyreparken erfarer at mange med Downs syndrom, eller andre diagnoser, er en viktig ressurs som kan være til stor nytte for både gjester og ansatte. Gjennom Trivselspatruljen kan feriedestinasjonen bekrefte at opplevelser som inkludering, samhold og et meningsfylt arbeid er viktig for de ansatte.

HR-lederen.

Prosjektet er et samarbeid gjennom NAV i Kristiansand. Foreløpig har ikke Dyreparken konkludert med antall kandidater eller hvilke avdelinger og arbeidsoppgaver som ønskes dekket i denne satsingen. Dette vil bli vurdert fortløpende og individuelt i hvert tilfelle.

- Personer med utviklingshemming er mennesker som ofte har mye å tilby en arbeidsplass. I tillegg til at denne gruppen er en ressurs i arbeidsmarkedet, ser vi at de bidrar til et positivt miljø. Det er viktig at denne gruppen blir inkludert i arbeidslivet, sier rekrutterings- og markedsrådgiver i NAV André H. Gabrielsen.

Fakta

Dyreparkens gode erfaringer med Trivselspatruljen har inspirert bedriften til å vurdere å ansette på helårsbasis, men i første omgang som midlertidig arbeidstrening. Det nye prosjektet vil gi mulighet for andre arbeidsoppgaver og i ulike

- Å være en del av fellesskapet er viktig for alle mennesker. Utenforskap kan være svært tøft, og det ønsker vi fortsatt å gjøre noe med. Alle har gode kvaliteter, og det handler om å finne dem slik at de kan blomstre i jobben sin, avslutter

Interesserte bes ta kontakt med markedsog rekrutteringsrådgiver i NAV, André H. Gabrielsen, for ytterligere informasjon og søknad om arbeidstrening.

I underkant av 10 % av voksne med Downs syndrom er i et arbeidsforhold i Norge, men i vår landsdel er andelen høyere. NAV sin oversikt fra i fjor viser at Agder har 17,8 % i arbeid. Dyreparken vil være med å øke deltakelsen.

Kilde: NRK Rogaland, nettartikkel 21.03.2023

første omgang tenker vi midlertidi.g arbeidstrening for mennesker med utviklingshemming, sier HR-leder i Dyreparken Kristine Warp. (Foto: Dyreparken i Kristiansand)

Kald vinter ga høyt strømforbruk

Strømforbruket til husholdninger i Norge økte med 10,9 prosent i 1. kvartal 2024 sammenlignet med samme periode i fjor. Forbruket har ikke vært så høyt siden starten av 2021. (SSB)

BOCUSE D’OR NORGES ÆRESPRIS 2024:

Bent Stiansen hedres med Gullgaffelen

Kjendiskokken Bent Stiansen fra Arendal mottar æresprisen og utmerkelsen «Gullgaffelen» for et sterkt livslangt engasjement for norsk gastronomikultur.

Bent Stiansen skrev norsk historie da han i 1993 tok Norges og Skandinavias første gullmedalje i Bocuse d’Or.

– Siden Bent vant Norges første gull i Bocuse d’Or, har han fortsatt å dele kunnskap og erfaring med norske kokker. Hans sterke faglige lidenskap har vært en inspirasjon for alle Bocuse-kokker, som så at det var mulig å bli best i verden i Lyon. Vi er mange i og utenfor kokkebransjen som skylder ham en stor takk for hvor yrkets og fagets status står dag, sier styreleder i det norske Bocuse-akademiet Geir Skeie, som selv vant gull i Bocuse d’Or 2009.

Avgjørende for utviklingen Året etter at Stiansen vant Bocuse d’Or, etablerte han restauranten Statholdergaarden i Oslo. Statholdergaarden har virket som en trygg utdanningsinstitusjon der mer enn 250 lærlinger har tatt fagbrev som kokker og servitører. Restauranten fikk én stjerne i Guide Michelin i 1998, og har siden beholdt sin status i den røde guiden.

Stiansen har i alle år delt kunnskap og inspirasjon som har gitt Norge ikke bare

bedre restaurantmat, men også bedre måltider i norske hjem. Han har hatt avgjørende roller i utviklingen av Stiftelsen Norsk Gastronomi, som styreleder, styremedlem og president for Team Norway i internasjonale konkurranser. Slik har han bidratt til generasjoner av konkurransekokker etter at han selv reiste til «gastronomiens Formel 1» i 1993.

Matinspirator for det norske folk Bent Stiansen har gitt ut en rekke kokebøker, og omtales som en av Norges beste formidlere av matbordets gleder. I media har han delt sjenerøst, og generasjoner av nordmenn kjenner ham fra programmer som Ingrid Espelid Hovigs Fjernsynskjøkkenet, Fingrene av fatet, Top Chef og senest i Familiekokkene, hvor han var programleder. Gjennom samarbeid i andre deler av norsk matbransje står han bak hundrevis av enkle og godt faglig funderte oppskrifter, med tips og råd til de tusen hjem.

Gullgafler

Host City Trondheim tildeles Gullgaffel for ekstraordinær innsats med å sette norsk gastronomikultur på kartet internasjonalt. Host City er Trondheims vertsskaporganisasjon, opprettet av Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim kommune og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Lerøy Sjømatgruppen tildeles Gullgaffelen for ekstraordinær innsats og god leveranse av kompleks logistikk av obligatoriske råvarer til alle våre europeiske kokkevenner, med råvarer fra hav, kyst og vidde.

NORGESHISTORIE: Bent Stiansen skrev norsk historie da han i 1993 tok Norges og Skandinavias første gullmedalje i Bocuse d’Or – utdannelsen fikk han ved daværende kokkeskole i Arendal. Nå får han æresprisen Gullgaffelen.

Dette bidro til at alle land fikk like forutsetninger for å konkurrere.

Arne Hjeltnes tildeles Gullgaffel for fremragende innsats for norsk gastronomi som konferansier under Bocuse d’Or Europe 2024. En meget solid, kunnskapsrik og engasjert leveranse som ble fremhevet særskilt av internasjonale partnere.

Gullgaffelen

innstiftet 27. mars 2023 av Foreningen Årets kokk Akademiet og Stiftelsen Norsk Gastronomi i felleskap. Formålet med prisen er å hedre personer, virksomheter, hendelser og produkter som bidrar til et tydeligere norsk fagfelleskap eller fremmer norsk gastronomi overfor omverdenen på en fremragende måte.

Stiftelsen Norsk Gastronomi

Stiftelsen Norsk Gastronomi organiserer det nasjonale uttaket, Årets kokk, og det norske teamets deltakelse i Bocuse d’Or Europe og verdensfinalen i Bocuse d’Or. Stiftelsen arrangerer også kokkekonkurransene Årets unge kokk og Årets kokkespire, og har som hovedformålet å drive langsiktig talentutvikling. Andre formål er å dele kunnskap om mat og matlaging, og å styrke den norske gastronomiens rolle og omdømme.

FYLKESKOMMUNEN PÅ TOPP I KREDITTVURDREING:

- Dette gjør oss mer attraktive

Agder er blitt den første fylkeskommunen med offisiell kredittrating. –Ratingen gjør oss mer attraktive for investorer og sikrer tilgangen vår på kapital også i utrygge tider, sier fylkeskommunedirektør, Tine Sundtoft.

Kilde: Fylkekommunen

Agder fylkeskommune er tildelt den høyeste ratingen «AAA» - langsiktig kredittvurdering med stabile utsikter» fra Nordic Credit Rating AS.

Dette er det aller høyeste nivået man kan oppnå. Agder fylkeskommune er dermed den første fylkeskommunen med en offisiell kredittrating og den fjerde innenfor kommunesektoren.

Kredittratingen baserer seg på inntektsanslag og god budsjettkontroll. Høy kredittvurdering gjenspeiler selskapets evne til å betjene gjelden. Kredittrating kan i tillegg bidra med å sette større søkelys på nøkkeltall for å ivareta økonomisk handleevne over tid.

–Dette er veldig positivt. Det er en anerkjennelse av arbeidet vårt og gjenspeiler at Agder er blant de raskest voksende regionene i Norge. Med veksten vår vil vi bidra med økte skatteinntekter i fremtiden. I Agder har vi også noen av de mest verdifulle områdene for regulerbar vannkraft i Europa. Den fornybare vannkraften er en viktig inntektskilde for oss, hvor vi mottar midler gjennom konsesjonskraft, sier fylkeskommunedirektør, Tine Sundtoft.

Anerkjennelse

I begrunnelsen skriver Nordic Credit Rating AS at: «den langsiktige kredittvurderingen gjenspeiler Agders fornuftige gjeldshåndtering, lave gjeldsbyrde og gode likviditet. Den reflekterer også fylkets sterke driftsmarginer og finansielle reserver.»

Den gode kredittratingen er også et resultat av et sterkt statlig rammeverk for kommunesektoren, gjennom faste overføringer

av rammetilskudd og inntektsutjevning. –Siden vi ble Agder fylkeskommune har vi jobbet systematisk med å øke renteinntektene samtidig som vi har brukt alle verktøy tilgjengelig for å redusere lånekostnaden. Kredittratingen kan bidra med å redusere rentekostnaden ytterligere, og det nye fylkeshuset er et eksempel på en stor investering hvor den nye kredittratingen vil være viktig, sier Sundtoft.

Allerede sett effekt Agder fylkeskommune har allerede testet ut effekten av kredittratingen ved å

refinansiere 283 mill. kroner i markedet. Her er det kalkulert med en årlig besparelse på 175 000 kroner og en samlet besparelse på 1 mill. kroner over lånets løpetid på seks år. Halvparten av besparelsen kan tilskrives kredittratingen. –Noen investorer stiller krav til en offisiell kredittrating. Vi mottok tilbud fra nye investorer/pensjonsfond som viser at etterspørselen etter Agder fylkeskommunes gjeldspapirer har økt. Vi oppnådde også bedre rentebetingelser i markedet som viser at investorenes risikopåslag har gått ned sier Torstein Fredly, rådgiver i

avdeling for virksomhetsstyring.

Agder fylkeskommune har 1, 13 mrd. kroner som skal refinansieres i år.

–Dersom vi får tilsvarende effekt på disse lånene er det lite tvil om at vårt arbeid med å få en rating har vært fornuftig og økonomisk riktig, avslutter Fredly.

SOLID: Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft og rådgiver i avdeling for virksomhetsstyring, Torstein Fredly. I bakgrunnen ses arbeidet med det nye fylkeshuset. En av Agder fylkeskommunes store investeringer. Foto: Agder fylkeskommune.

Størst økning for matvarebutikker

Omsetningen for detaljhandel var på 627,2 milliarder kroner i 2023, opp 19 milliarder fra 2022. Matvarebutikkene hadde størst vekst. (SSB)

Visjon for Arendal kommune

Bystyre skal i møet 2. mai vedta «Visjon for Arendal kommune». Et overordnet mål for veien videre inn i fremtiden.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

-En visjon er en kort setning som sier noe om hvorfor vi er til. Den skal være retningsgivende og drive oss fremover for å oppnå hovedmålene våre, og den skal være lett å huske og være felles for alle kommunens tjenesteområder. Både mulighets- og utfordringsbildet i Arendal kommune viser at fremtidens velferdssamfunn skapes i samarbeid med våre omgivelser. Lokalsamfunnet vårt påvirkes av global og nasjonal utvikling og vi har et felles ansvar for å forvalte de ressursene som er til rådighet for fellesskapets beste, heter det i kommunedirektørens saksinnledning.

I den fremlagte planen legges FNs bærekraftsmål til grunn for alle kommende disposisjoner. Kommunedirektøren viser til at Arendal fram mot 2030 står overfor en rekke muligheter og utfordringer. Næringsog arbeidsplassutvikling Etableringen av Morrow Batteries batterifabrikk og muligheten for å tiltrekke oss ytterligere bedrifter i batteriverdikjeden medfører en mulig befolkningsvekst for Arendal frem mot 2030 på ca. 6000 nye innbyggere. Etableringen vil også gi en betydelig økning i antall arbeidsplasser for hele Agder og gjennom det bidra til vekst og velferd for kommunens og regionens innbyggere.

Flere eldre

Flere eldre Frem mot 2030 endres befolkningssammensetningen i Arendal og Norge. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Til tross for at fremtidens pensjonister vil ha bedre helse lenger, krever nedgangen i personer i yrkesaktiv alder nye måter å løse oppgaver på.

- I Arendal har vi lang og god erfaring i å samarbeide med organisasjoner, næringsliv og innbyggere, hetere det i utredningen, som peker på at det i dette ligger en ressurs som må forvaltes og foredles i årene som kommer.

Utenforskap

Arendal har flere som står utenfor samfunns- og arbeidslivet enn landet for øvrig. 13 prosent av ungdom mellom 15 og 29 år står utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Samtidig lever 15 prosent av barn i alderen 0-17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Disse gruppene står overfor sammensatte utfordringer og har høy risiko for livslangt utenforskap, lav inntekt og dårlig helse.

Å delta i og for fellesskapet gir mening og mulighet for den enkelte.

- Vi må forvalte ressursene som ligger i hver enkelt, uansett hvem de er, står det saksutredningen.

Klima og natur

KI dette dokumentet som bystyret skal samles om, står det videre at kommunen har en avgjørende rolle for å ta vare på naturen, redusere klimagassutslipp og tilpasse oss et klima i endring.

menneskene som bor her, skal vi lytte og lære, dele og skape. Det er i kommunen vi lever våre liv. Og her i Arendal tar vi ansvaret sammen.»

Ny samfunnsdel Ny samfunnsdel for Arendal kommune skal behandles i januar 2025. Arbeidet med medvirkning og politisk forankring pågår gjennom året vi nå er inne i. Samfunnsdelen vil konkretisere mål for alle tjenesteområdene i Arendal kommune.

For å nå målsettingene mener kommunedirektøren det er helt sentralt at Arendal i fremtiden må:

• sikre kommende generasjoner et godt velferdssamfunn der alle har mulighet til å være en del av fellesskapet

• bremse klimaendringer og verne sårbar natur • sikre en bærekraftig og forutsigbar økonomi

«Livskvalitet og bærekraftig vekst – Sammen om ansvaret»

- Arealutnyttelse og naturvern må sees i sammenheng med kommunene rundt oss og Agder fylkeskommune. Når vi blir flere innbyggere, øker behovet for boliger og for å legge til rette for miljøvennlig transport. Ny industri krever arealer. Jord- og skogbruk skal forvaltes på en bærekraftig måte samtidig som innbyggere ønsker tilgang til natur og sjø. Arealene skal forvaltes til det beste for fremtidige generasjoner. Vår visjon Arendal bystyre ønsker en visjon som peker i retning av hva vi skal oppnå sammen i fremtiden. Kommunens betydning for våre innbyggere er stor, anføres som konsekvenser av den ønskede utviklingen.

Mennesket først

Sitat fra utredningen: «I Arendal kommune setter vi innbyggerne først. Uansett hvem du er. Kommunens jobb er å skape gode tjenester i hverdagen. Sikre at livet blir lettere og tryggere for alle som bor her, og for de som skal leve her i framtida. Da må vi sørge for at så mange som mulig bidrar til å ivareta og utvikle fellesskapet. Målet er et godt samfunn for alle, til det beste for mennesker, natur og økonomi. Så enkelt, så ambisiøst. Derfor tar kommunen en utviklerrolle. I samarbeid med frivilligheten, kultur og næringslivet og

• utvikle boliger og bomiljø for alle

• lykkes med omstilling til ny, grønn industri

• videreutvikle et fellesskap som gjør at alle kan delta og kjenne tilhørighet.

- Disse punktene og tilsvarende må utvikles og utdypes i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, skriver kommunedirektøren.

Og basert på det som vites om utviklingstrekkene i Arendal og den vedtatte samlende historien med verdier, foreslår kommunedirektøren følgende visjon for Arendal kommune:

«Livskvalitet og bærekraftig vekst –Sammen om ansvaret». Ordet livskvalitet oppsummere del 1 av den samlende historien: Kommunens jobb er å skape gode tjenester i hverdagen. Sikre at livet blir lettere og tryggere for alle som bor her, og for de som skal leve her i framtida. Da må vi sørge for at så mange som mulig bidrar til å ivareta og utvikle fellesskapet.

Ordene Bærekraftig vekst oppsummerer del 2 av den samlende historien: Målet er et godt samfunn for alle, til det beste for mennesker, natur og økonomi. Så

enkelt, så ambisiøst. Derfor tar kommunen en utviklerrolle. I samarbeid med frivilligheten, kultur- og næringslivet og menneskene som bor her, skal vi lytte og lære, dele og skape. Det er i kommunen vi lever våre liv.

Sammen om ansvaret oppsummerer konklusjonen på den samlende historien: - Og her i Arendal tar vi ansvaret sammen.» Medvirkning i arbeidet med visjonen I løpet av 2023 har Arendal kommune gjennomgått en omorganiseringsprosess med involvering fra tillitsvalgte, ledere og ansatte. Samtidig med et arbeid med en rekke sentrale planer, herunder kommuneplanens samfunnsdel. Gjennom ulike arrangementer under Arendals by jubileum er det samlet inn innspill og forventninger for fremtidens Arendal. Alle ledere med personalansvar har deltatt i en workshop for å gi innspill til arbeidet med ny visjon for Arendal kommune.

Kommunikasjonsbyrået Innoventi bistod kommunen og har blant annet hentet inn råd og synspunkter på den samlende historien.

Gjennom medvirkningsprosessene som ble gjennomført våren 2023 var det spesielt to områder som løftes frem som viktige av både ansatte, tillitsvalgte og innbyggere:

• Samarbeid og samskaping som en forutsetning for å lykkes

• Kommunens rolle i å bidra til inkludering og gode selvstendige liv for alle I løpet av høsten 2023 har vi erfart at flere avdelinger og enheter i Arendal kommune selv har tatt initiativ til å bruke visjonen Sammen om ansvaret, selv om den ikke ble vedtatt. De beskriver at denne visjonen både åpner kommunen for samarbeid internt og eksternt, at den anerkjenner våre samarbeidspartnere samtidig som den forplikter oss som kommune overfor samfunnet rundt oss.

Et eksempel er arrangementet «Sammen om ansvaret – med Petter Uteligger Nyquist», hvor Kirkens Bymisjon ble vist om en viktig støttespiller og samarbeidspartner for rusutfordringene i Arendal.»

kronikk

Wenche Halsen

leder Senteret for et aldersvennlig Norge

Flere nordmenn planlegger for alderdommen

8 av 10 nordmenn mener at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Vi vil ta mer ansvar i takt med at alderen stiger, og ved 45 års alderen har de fleste av oss gjort oss noen tanker om hvordan vi vil ha det eller lagt planer for pensjonisttilværelsen.

Det viser tallene i Helsepolitisk barometer som er gjennomført av Kantar for blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge.

Ønsket om å ta ansvar går litt tilbake fra i fjor. Samtidig er det flere som har gjort seg noen tanker, eller lagt en plan for å få den tilværelsen de ønsker som pensjonist. Det er bra, sier Wenche Halsen, leder i Senteret for et aldersvennlig Norge, og legger til: Har vi et bevisst forhold til hvordan vi vil leve og bo, og legger planer for det, er det et godt grunnlag for et bra liv.

Det er likevel viktig å merke seg at fortsatt

er mange som skyver det å bli eldre foran seg. Nær 10 prosent av de over 60 år svarer at de ikke har lagt noen planer eller tenkt på hvordan de vil ha det som pensjonist. De yngre mener vi må ta mer ansvar selv Både enigheten om og støtten til å ta ansvar for tilværelsen øker med alderen, men blant de eldste synker oppslutningen sammenlignet med tidligere år.

I 2023 mente 93 prosent av de over 75 år at folk burde ta ansvar for sin egen alderdom, mens tallet har sunket til 86 prosent i år. For aldersgruppen 60-74 år har oppslutningen gått ned fra 91 prosent til 85 prosent. Blant de under 30 år har oppslutningen økt fra 67 prosent i 2023 til 70 prosent i år.

Økonomiplanlegging på topp Planlegging er en viktig del av det å ta ansvar. Åtte av 10 har lagt en plan eller gjort seg noen tanker om hvordan de skal få de slik de ønsker som pensjonist. Økonomiplanlegging er det folk først og fremst planlegger. Her svarer halvparten av befolkningen – uansett alder, at de har lagt planer. Egen økonomisk planlegging har økt betydelig de to siste årene, fra 46 prosent i 2022 til 53 prosent i 2024. Og det er først og fremt de mellom 45 og 59 år som er opptatt av dette. Økt har også bevisstheten rundt hva skal

vi fylle tiden med og hvordan vi skal holde oss fysisk aktive når vi blir eldre. Vi verdsetter det å kunne bo hjemme lengst mulig, og en av tre har tanker om hvilken type bolig de ønsker for å få en god alderdom.

Det er aldri for seint

− Når vi vet at vi lever en tredel av livet vårt etter at vi er blitt pensjonister, er det fint å se at mange legger planer for å sikre seg en god alderdom, sier Halsen.

– Vi planlegger for det meste her i livet,

og da er det også naturlig at vi skal planlegge for de siste 30 årene. Skal du gjøre grep og endringer er det viktig å iverksette det før det er for sent, sier Halsen, og understreker betydning av at vi må få hjelp den dagen vi trenger det.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks

Illustrasjon av Arek Socha fra Pixabay

Til leie:

Hjørnekontorer

- Midt i Arendal Sentrum

Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.

2. Etasje: Flere stk kontorer a 8-240 kvm med alle fasiliteter og moderne standard.

Felles: Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.

Mening

Arbeid er nøkkelen til velferd og trygghet

MENING

Snart er det 1. mai hvor arbeidsfolk i hele landet skal markere arbeidernes internasjonale frihets- og solidaritetsdag, og også feire at Landsorganisasjonen (LO) er 125 år. Vi feirer en 125-åring som nylig har rundet en million medlemmer. Arbeid til alle er, og har i alle disse årene vært vår viktigste sak. Arbeid er nøkkelen. Både til frihet og gode liv, trygge familier og til et godt samfunn. For å sikre verdiskapingen og betale for velferden i fremtiden trenger vi folk i jobb. Derfor har arbeid til alle alltid vært arbeiderbevegelsens viktigste sak.

Arbeiderbevegelsen, med LO og Arbeiderpartiet i spissen, har arbeidet jevnt og trutt for den velferdsstaten vi har i dag, og for et organisert arbeidsliv der arbeidsfolks stemme blir hørt. Der de aller fleste av oss kan gå til trygge jobber, med ei lønn å leve av. Vi har fått det til fordi vi har vært mange som har organisert oss og fordi vi har jobbet sammen mot felles mål, et trygt og rettferdig sosialdemokratisk samfunn med

små forskjeller.

Arbeiderpartiet og LO er to deler av den samme sterke arbeiderbevegelsen. Det betyr å ta hensyn til hverandre og støtte opp om hverandre. Det betyr også å slutte opp om arbeiderbevegelsens grunnleggende verdier om frihet, likhet og solidaritet. Det betyr å kjempe for at alle mennesker har samme verdi.

At folk ikke kan rangeres, men at de kan organisere seg og sammen få rett til å bestemme over egne liv. At alle har den samme retten og den samme plikten til å være med og forme samfunnet. At alle har den samme retten til personlig frihet, og at personlig frihet er en kollektiv rettighet som bare kan vinnes gjennom felles kamp og sterke fellesskap.

Disse verdiene deler LO og Arbeiderpartiet. Vi har fortsatt viktige kamper å ta. Høye levekostnader for vanlige folk er en av de viktigste nå. Derfor har vi en regjering som arbeider for at folk skal få bedre råd. Det betyr flere i jobb, trygg økonomisk styring, billigere barnehage, mer til pensjonistene, sterkere sikkerhetsnett og lavere skatt for folk med vanlige inntekter.

Solidaritet og felleskap trengs like mye nå som før. Mellom oss som bor her i Norge og over landegrenser. De store oppgavene løser vi best sammen, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker alle en riktig god 1. mai. Til kamp, kamerater.

Bjørnar Skjæran, arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Peggy Hessen Følsvik, leder av LO

Nettutbygging krever ikke større selskaper

MENING

Det er behov for økt effektivitet og lønnsomhet for å sikre at det bygges ut nok strømnett i Norge. Men konsolidering og større selskaper er ikke alltid svaret. Hvis vi skal nå målene i det grønne skiftet, er det behov for mer strømnett, samtidig som dagens nett må utnyttes mer effektivt.

Det stiller krav til økt lønnsomhet og effektivitet hos nettselskapene, og dermed roper flere ut om behov for større selskaper.

Vi støtter konsolideringer og samarbeid mellom nettselskaper der det viser seg å være mest hensiktsmessig og lønnsomt.

Men det er feil å tro at ikke mindre selskaper kan være både effektive og lønnsomme – og til og med levere kraft til en lavere nettleie enn flere av de større selskapene.

Nettselskapet til Alta kraftlag, Alut, er et godt eksempel på dette. I likhet med en

rekke andre nettselskaper, måtte de øke nettleien fra 1. januar i år. Likevel har de fortsatt en av landets laveste nettleier. Ved å drive effektivt med lokalt tilgjengelige ressurser, viser Alut at mindre selskaper ikke bare har livets rett, men også er viktige for lokalsamfunn.

Rakkestad Energi er et annet godt eksempel. Til tross for sin beliggenhet som en øy i riket til Elvia, leverer de hvert eneste år solide overskudd til sine eiere. Effektivitet og lønnsomhet hos de mindre selskapene er ikke bare et mål i seg selv, men også et virkemiddel for å bevare aktivitet, stimulere næringsliv og sikre arbeidsplasser i distriktene. Det er en ønsket politikk fra regjeringen, og den støtter vi.

Nærhet til lokalbefolkningen og kjennskap til både miljø, topografi, værutfordringer og infrastruktur, er nødvendig for å levere gode tjenester som gjør det attraktivt å bo og jobbe i distriktene. Dette sørger

de lokale selskapene for – uavhengig av størrelse.

Konsolideringer og sammenslåinger av nettselskaper kan selvsagt være bra i enkelte tilfeller. Men det viktigste er å sikre en lønnsom og effektiv drift og utbygging av strømnettene, slik at vi får gjennomført det grønne skiftet i hele landet. Da er størrelsen mindre viktig, og det håper vi også at reguleringsmyndighetene ser når de endrer rammevilkårene.

Truls Wickholm, Samfunnsbedriftene

Barnevernstiltak

Andelen er størst blant innvandrere der 5 prosent av aldersgruppen 0-24 år mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2022. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre mottok 4 prosent tiltak, og blant øvrige barn og unge fikk 3 prosent barnevernstiltak i løpet av 2022. (SSB)

Stortinget ber regjeringen styrke ettervernet for ruspasienter

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på Stortinget ber regjeringen styrke ettervernet for ruspasienter. Det vil innebære at mennesker som sliter med rus vil få bedre oppfølging og behandling etter at de har blitt rusfrie uansett hvor de bor. – Oppfølgingen etter behandling er i dag for dårlig, og resulterer i at mange sliter med å holde seg rusfrie. Derfor styrker vi nå ettervernet for å hjelpe flere til å forbli rusfrie. En modell der ettervernet i større grad integreres i behandlingsforløpet er viktig, og noe rusorganisasjonene har etterspurt i lang tid. Det krever et godt samarbeid mellom sykehus og kommuner. Nå skal vi levere vi på dette, sier Even A. Røed.

– Vi har ulike ettervernstilbud i dag, noen gode og ofte mangelfulle. Derfor er det også viktig at vi vil invitere med bruker- og pårørendeorganisasjonene på feltet i arbeidet med et god integrert ettervernsordning. Som en følge av dette vil vi også kunne få på plass en definisjon av ettervern, noe som vil bidra likere helsetjenester for alle i hele landet, sier Even A. Røed

– Vi er opptatt av at vi skal få opp antallet plasser for ruspasienter betraktelig, vi ønsker velkommen et større mangfold i tilbudene for å gi ettervern. For oss er det viktig at alle som vil og trenger hjelp til å komme seg ut av en vanskelig situasjon skal få det, sier Lisa Marie Ness Klungland.

– I S enterpartiet er vi opptatt av at man skal kunne bo hjemme når man mottar hjelpen. Derfor må vi også styrke hele den kommunale helsetjenesten for å hjelpe tverrfaglig. Lisa Marie Ness Klungland.

Ny tjeneste for integrert ettervern

Det skal utvikles en tjeneste med integrert ettervern i rusbehandling. Denne tjenesten skal gi bedre sammenhengende forløp. Dette innebærer en avtale om å komme tilbake til behandlingsstedet for et kortere opphold på eget initiativ, innen en gitt periode. Det inkluderer også brukerstyrte plasser i samarbeid med kommunene.

– Vi ønsker å utvikle en helsetjeneste med integrert ettervern. Dette skal skje fortest mulig og regjeringen skal rapportere på status i statsbudsjettet 2025, sier stortingsrepresentantene.

SOLSKJERMING

GARASJEPORTER

UTÅLMODIGE:

Even A. Røed og Lisa Marie Ness Klungland: – Vi ønsker å utvikle en helsetjeneste med integrert ettervern, og dette må skje fortest mulig.

aktuelt

Slik skal dagen feires

1. mai på Eydehavn skal også i år feires på tradisjonelt vis med folkemøte på Eydehavn Torv. Hovedtaler blir klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (AP). Det blir appeller, arbeidersanger, tog og paroler samt aktiviteter for små og store.

1. mai arrangementet på Eydehavn starter kl 12.00 med 1. mai gudstjeneste på Eydehavn Bedehus hvor det blir offer til Kristne Arbeideres Forening. Fra kl. 12 blir det og gratis kino på Folkets Hus med visning av barnefilmen Bukkene Bruse på badeland.

Kl 14.00 stiller folketoget opp ved Folkets Hus for å gå den tradisjonelle ruta rundt Stranda for å ende opp på Eydehavn torg hvor det blir folkemøte med taler og appeller. Blant parolene i 1. mai toget blir bla disse:

Behold nærskolene Økt kjøpekraft – mindre forskjeller Krig er forakt for liv Helsehuset på Saltrød – ferdig i 2027

Under folkemøtet på torget blir det musikk ved Stokken Skolemusikkorps og sang av Eydehavn Mannskor.

Hovedtaler blir klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (AP). Det blir appell og blomsternedleggelse på industriarbeiderbautaen ved Linda Aileen Mølmen, leder for Arendal AUF. Inger Sigridnes fra LO i Østre Agder vil holde en kort appell på vegne av LO.

Under folkemøtet arrangerer Norsk Folkehjelp leker for barn på leikeplassen i Nesgata. Etter folkemøtet vil Eydehavn Museet være åpent og Norsk Folkehjelp vil selge brus, kaffe og vafler på torget. Ved regnvær blir arrangementet avholdt innendørs på Folkets Hus.

- Vi håper folk også i år støtter

MILJØVERNMINISTEREN: Hovedtaker på Eydehavn 1. mai er klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen.

mannsterkt opp om vår tradisjonelle 1. mai feiring på Eydehavn. Med flere brutal kriger i Europa og på Gaszastripen som bakteppe, har 1. mai fått ny aktualitet. I tillegg settes demokratibevegelser og arbeidsfolks rettigheter i mange land stadig under press. Vi må minne hverandre om å ikke ta demokratiet og de demokratiske rettighetene for gitt, dette er verdier vi må stadig kjempe for. Derfor er dagen fortsatt så viktig», sier leder for Eydehavn og Saltrød Arbeiderlag, Amir Poya Ghazi.

PAROLER: Arrangørene av 1. mai på Eydehavn i fult arbeid med å lage årets paroler.

Liten nedgang i foreldrebetalinga

Eit hushald betalte i gjennomsnitt 2 884 kroner i månaden for ein barnehageplass, inkludert kostpengar og andre tilleggsutgifter, i januar 2024. Dette er ein nedgang på 0,4 prosent samanlikna med året før. (SSB)

En salme for 1. mai

Det begynner å bli noen år siden jeg og en av mine sønner dro til London ens ærend for å se musikalen «Les Misérables», basert på Victor Hugos roman fra 1862. Musikalen ble satt opp i London i 1982 og vært en suksess hele veien, spilt på scener over hele verden.

AV NILS-PETTER ENSTAD

Blant alle de flotte sangene man hører i denne forestillingen, var det særlig én som festet seg. Det var kanskje den korteste av alle sangene, framføringen av den tar litt mindre enn to minutter:

«Do you hear the people sing?»

Do you hear the people sing? ¬Singing the song of angry men?

It is the music of a people who will not be slaves again.

When the beating of your heart echoes the beating of the drums, there is a life about to start when tomorrow comes.

Den har vært oversatt av andre, men jeg har gjort et forsøk, jeg også:

Kan du høre folkets sang? Det er en sang fra sinte menn.

Det er musikken til et folk som ikke vil bli trell igjen.

Banker hjertet ditt i dag helt nå i takt med trommens slag, da lyder sangen om en bedre morgendag.

Den sangen er en salme for 1. mai: En opprørsk sang mot sult og nød, mot undertrykkelse, mot utnyttelse. En sang der sinnet ikke blir en destruktiv kraft, men en konstruktiv ressurs.

Om arbeiderbevegelsens pionerer ble det sagt at de ønsket å bygge himmelen på jorden. Som historisk analyse er vel det bare passe presist. Det er litt avhengig av hvilken arbeiderbevegelse vi snakker om. Den britiske arbeiderbevegelsen var ikke så opptatt av å bygge himmelen på jorden, som av å bringe himmelen ned til jorden. Det er blitt sagt at britisk

arbeiderbevegelse står i like stor gjeld til brødrene Wesley, metodismens grunnleggere, som til Karl Marx.

Det handler ikke om å bygge himmelen på jorden ved hjelp av politiske beslutninger, eller ved dugnadsinnsats. Det handler om å ta ut noen av de himmelske kreftene og realisere dem i møtet med andre mennesker. Det handler om å bringe himmelen ned til jorden. Det handler om å la himmelen fortrenge helvete og la den himmelske rettferdighet fortrenge den demoniske urettferdighet. La himmelens skatter og retter fortrenge den demoniske armod og sult.

William Booth sa det slik: «Det nytter ikke å preke evangeliet for en mage som skriker av sult!»

Det var ikke noe han hadde funnet på av seg selv. Det var noe han hadde lært av Jesus selv, han som sa til disiplene sine: «Dere skal gi dem mat!» To ganger leser vi i evangeliene om hvordan Jesus mettet tusenvis av mennesker med litt brød og fisk; han ville ikke la dem gå sultne bort. Og han brukte disiplene som sine redskaper. De fikk dele det ut. Ressursene var der. De ble forvaltet med guddommelig visdom og guddommelig kraft. Da strakk de til.

Dette er en gammel tjeneste i den kristne kirke. Allerede i aposteltiden ble det organisert en slik tjeneste i regi av menigheten. «Har de ikke brød? Da må dere skaffe dem brød.»

Den franske dronningen Maria Antoinette, som ble halshugget under revolusjonen i 1793, huskes, noe urettferdig, for en kommentar hun skal ha kommet med: «Har ikke folket brød? Da får de spise kaker.»

Kanskje prøvde hun å være vittig; kanskje er det en kommentar en ondsinnet ettertid har lagt henne i munnen.

William Booths ord er bedre dokumentert: «Det nytter ikke å preke evangeliet for en tom mage. Ingen kan høre hva Gud sier til dem dersom tarmene skriker av sult.»

Det går en direkte linje fra diakonene i den første menighet og til dagens menigheter og det ansvaret vi har, som kirke, som samfunn og som medmennesker. Det å vise omsorg, det å gjøre kjærlighetsgjerninger, sier mer om Gud enn det tegn og under gjør.

Jeg tror på tegn og under. Men jeg tror mer på kjærlighetsgjerningene. Jeg tror mer på den kristne omsorgen. Jeg tror mer på solidariteten.

Jeg er slett ikke sikker på at det var særlig mange som tenkte over hvor maten kom fra, av de tusenvis som satt rundt på bakkene og vollene og fikk mat av Jesus da han gjorde dette bespisningsunderet. De gledet seg over at de fikk mat, men jeg tror ikke de tenkte så mye på hvor maten kom fra. Det var omsorgen som gjorde dem interessert, mer enn underet som lå bak og som førte til denne omsorgen. Jeg tror på evangeliet om brødet fra

himmelen. Jeg tror på evangeliet om et rettferdig samfunn. Får et slikt evangelium lyde, vil summen av smerte, nød og lidelse i denne verden bli mindre. Ikke fordi vi har bygget en himmel her på jorden, men fordi avglansen av den himmel som Gud har skapt – i himmelen! – får komme ned til jorden. Det er salmen for 1. mai.

hus og hage Kom mai du skjønne

Kom mai du skjønne milde

Gjør skogen atter grønn

Og la ved bekk og kilde

Fiolen blomstre skjønn

Hvor ville jeg dog gjerne

At jeg igjen deg så

Akk kjære mai hvor gjerne

Gad jeg i marken gå

Om vintern kan man have

Så mangt et tidsfordriv

Man kan i snøen trave Å ja, et lystig liv

Men når seg lerker svinge

Mot sky med liflig slag

På engen om å springe

Det er en annen sak

Kom derfor mai du milde

Gjør skogen atter grønn

Og la ved bekk og kilde

Fiolen blomstre skjønn

Hvor ville jeg dog gjerne

At jeg igjen deg så

Akk kjære mai hvor gjerne

Gad jeg i marken gå

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det er en enorm vilje til liv i naturen og selvfølgelig også i hagen eller på terrassen. Det er først nå i mai at det virkelig begynner.

For mange er mai favoritt måneden, den har mange såkalte røde dager, det vil si ekstra fridager, og med en avspaseringdag innimellom kan det ble mange flotte sammenhengende fridager. Det er selvfølgelig hvis du ikke jobber i en av de mest populære butikkene i mai, nemlig hagesenterene.

Mai krever også sitt

For å holde tritt med gresset som gror og plantene som spirer løper vi til

NASJONALDAGEN: Feires over hele landet med musikk, flagg og blomster.

hagesenteret for å handle inn til krukker, blomsterkasser og vi kjøper ampler til å henge ved inngangen. Det skal være mye blomster i mai.

Det kan være mange finevarme dager i mai, men pass på fordi det kan også komme en frostnatt eller to både før og etter 17 mai. Det har vært mange frosne skolekops fingre både 1. mai og 17 mai. Mai er lunefull men ikke så dramatisk som april som vi legger bak oss.

Blomster til 17 mai

Vi pynter jo ikke bare oss selv til nasjonaldagen, men også hagen og rundt huset med blomster. Det skal jo være i rødt, hvitt og blått.

Mange blander fargene i samme krukke mens andre er litt strengere med sitt design og utrykk og holder fargene for seg selv, og har de i f.eks. hver sin krukke.

Med alle de fine dagene og de røde dagene er det selvfølgelig et ønske om å jobbe i hagen. Det er mange som lurer på hvilke dager som man kan “bråke litt” og hvilke dager man ikke kan det.

Loven

Loven skiller mellom helligdag og offentlig høytidsdag. Kristi himmelfartsdag er en av helligdagene våre, mens 1. mai og 17. mai er høytidsdager. De to maidagene er i utgangspunktet sidestilte med helligdagen søndag, med et viktig

(Foto: Pixabay.com)

unntak. Loven presiserer nemlig at de to datoene ikke faller inn under helligdagsfreden, slik søndagene gjør.

Du kan med andre ord støye i din egen hage 1. mai, innenfor rimelighetens grenser. På søndag og de andre helligdagene skal du derimot etter loven ikke bidra med «utilbørlig larm».

Historisk sett har arbeidernes kampdag hatt høy oppslutning, med stort oppmøte og engasjement. Men dagen har ikke stått like høyt i hevd hos alle.

Selv om det ikke er krav om helligdagsfred 1. mai, kan for eksempel bestemmelser i naboloven og straffeloven ha betydning for hva du kan og ikke kan gjøre.

Tekst: Christian Adolf Overbeck Melodi: Wolfgang Amadeus Mozart

skjønne milde

(Foto: Pixabay.com)

Tips til 17. mai-blomster til krukker og kirkegård:

Stemorsblomster; rødt, hvitt og blått. Tåler 2-3 minusgrader Tusenfryd; hvitt og rødt. Tåler lave temperaturer

Spanske margeritter; hvitt. Tåler ruskevær

Småklokke, Campanula; klart blå. Noen tåler lave temperatur

Gerbera: rødt og hvitt. Serien

‘Sundayz’ tåler lave temperaturer

Betulia; rødt og hvitt

Flittiglise; rødt og hvitt

Margeritter; hvitt

Nelliker, Dianthus; rødt og hvitt

Pelargonium; rødt og hvitt

Pyntekorg; hvitt

Petunia; rødt, hvitt og blålilla Alle plantene finnes også i andre farger.

Tips til 17. mai-blomster til hengende ampler:

Ordinært hagearbeid vil nok normalt ikke rammes av dette, selv om det gjøres med motorisert utstyr, så lenge det ikke skjer på tidspunkt hvor det skal være ro.

Dersom du ringer politiet for å klage på at naboen bråker, må vanligvis regelverket være brutt på en eller annen måte før politiet rykker ut.

Det er mange historier om naboer som har brukt retten til å jobbe i egen hage som et politisk signal. Skolekorpset fra Klemetrud i Oslo, spilte på Nordstrandshjemmet 1. mai hvert år på 70 og 80 tallet, og da lå blårøyken etter bråtebrann tykk hele 1. mai. Nordstrand var kjent for å være “Høyreland” og Klemetrud var “Arbeiderpartiland”.

Slike historier finner du over hele landet.

Snakk sammen

Rådet fra politiet er å ikke la det gå for langt. Deres erfaring er at mye irritasjon og sinne kan avverges ved å snakke sammen.

– Hvis du planlegger å drive med spesielt bråkete aktiviteter på en dag som normalt oppfattes som en fridag for naboene dine, snakk med de på forhånd. Godt naboskap er noe dere skaper hver dag, ikke bare på rød-dager.

Hos Huseiernes Landsforbund har de også råd til de som vil beholde det gode naboskapet.

– Hvis du vil fortsette å være godt likt i nabolaget så er kanskje ikke nasjonaldagen eller 1. mai den riktige tiden å ta frem

motorsagen på, skriver de på nettsiden sin.

Det gjelder vel også både gressklipper, elesktrisk sag og hammer.

Det mange ting du kan gjøre stille i hagen, som å finne en god sitteplass, og ta med en kopp med kaffe, te eller kakao og sitte og se på alt som spirer og gros i hagen i mai.

Det er er helt magisk å se. Det er nesten så du kan forestille deg at det gror mens du ser på. Det gjør det faktisk, selv om det ikke er så lett å se med det blotte øye. Men at du ser vekst fra dag til dag er sikkert.

Nyt hagen og fridagene, samt vår Nasjonaldag, og jeg velger å ikke si som dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, men velger meg heller mai.

Bacopa; hvitt og lyseblått Minipetunia; Calibrachoa; rødt, hvitt og blålilla

Lobelia; hvitt og blått

Petunia (Surfinia); rødt, hvitt og blålilla

Verbena; finnes i rødt, hvitt og blått Femtunge, Scaevola; hvitt og blålilla Hengepelargonium,Pelargonium peltatum; rødt og hvitt

MAI BLOMT: Liljekonvall hører mai til.

kultur

Konsert med Ole Frimer Band (D)

Sangeren og gitaristen Ole Frimer gir konsert på Barrique 3. mai.

REDAKSJONEN

Ole Frimer har vært en markant skikkelse i det danske musikklandskap i flere tiår. Med sin unike «flesh to string»-teknikk, låtskriving og vokal har han oppnådd internasjonal anerkjennelse og har mottatt priser for det, i både inn- og utland. Totalt 13 album har blitt laget over tid.

Ole Frimer Bands siste albumet «Live in Eppingen», som ble gitt ut på tyske Katti Records i 2020, ble gitt stor oppmerksomhet i både Europa og USA. Bandet har utvidet konsertvirksomheten til store deler av det europeiske kontinentet.

Ole Frimer Band består av en håndfull erfarne musikere i toppklasse: Niels Ole Thorning på keyboard, Jesper Byllling på bas og Claus Daugaard på trommer. Bandet har med stor suksess lansert en

mer progressiv stil med røtter i blues og med elementer fra rock, jazz og fusion. Også danskspråklige tekster vinner terreng på konsertrepertoaret, men det gis fortsatt god plass for bluestradisjonene. Orkesteret

er i dag et av Danmarks travleste, med omfattende turnévirksomhet på klubber og festivaler i inn- og utland.

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller i nettavis ta gjerne kontakt med oss på: post@arendalstidende.no

DO YOU HEAR THE PEOPLE SING?

Lørdag 11. mai 19:00 Store Torungen

Musikalartist Knut-Sigurd Bygland og pianist Leif Rino Muller, begge fra Arendal, inviterer til storslått musikalkonsert i Arendal Kulturhus.

Med seg har de Elin Ström, en særdeles dyktig musikalartist fra Sverige og Arendals nye kor; Prosjektkoret Av og Til, som består av rundt 50 dyktige sangere fra distriktet. De har også med seg Kristian Vågsnes på bass og Harald Nyland på trommer. Velkommen til en konsert fullstappet med gode sanger fra mange flotte musikaler, blant annet Les Miserables, Chess og Kristina från Duvemåla!

Foto: Mona Hauglid (Knut Sigurd og Leif Rino)

ESPEN ERIKSEN TRIO

Onsdag 15. mai 20:00 Lille Torungen

Espen Eriksen Trio har med årene fått en voksende tilhørerskare. Etter 16 år med omfattende turnering, har trioen fått et nesten telepatisk nivå av samspill. BBC har beskrevet musikken deres som vidunderlig, grasiøs og suveren. Trioens anerkjennelse ble i 2016 forsterket da den britiske stjernesaksofonisten Andy Sheppard innledet et samarbeid med dem, både på plate, turné og konsertsending hos BBC! Med et utpreget lyrisk og tiltalende uttrykk har trioen skapt sitt eget musikalske landskap i beste pianotrio-tradisjon. Unn deg en vakker opplevelse i maikvelden!

Espen Eriksen – piano, Lars Tormod Jenset – bass, Andreas Bye – trommer

Foto: CF Wesenberg

RIKSTEATRET // FANTORANGEN PÅ TEATER

Onsdag 15. mai, 16:30 Onsdag 15. mai, 18:00 Store Torungen

Fantorangen og Pivi må plutselig lage en teaterforestilling – men hvordan gjør man dét, egentlig? Fantus vil også være med, men Pivi sier at Fantus er altfor liten. Pivi og Fantorangen vil heller ha med Maurora, som bor i maurtua og kan de utroligste ting. I Fantorangen, Pivi og Mauroras sirkusteaterforestilling kan alt skje – men er det kanskje Fantus som fikser det meste likevel ...? Fantorangen har gledet barn gjennom NRK Super i 17 år. Fantorangen er en evig 3-åring, en notorisk optimist med stor tro på seg selv og på at det meste går bra. I «Fantorangen på teater» får barna møte Fantorangen og vennene på ordentlig, de må løse mysterier sammen, og synge kjente og nye sanger. «Fantorangen på teater» er et samarbeid mellom Oslo Nye Teater, Riksteatret og NRK. Forestillingen skal på turné med Riksteatret for å glede barn over hele landet.

Fantorangen på teater er et samarbeid mellom Oslo Nye Teater, Riksteatret og NRK. Foto (hovedbilde): NRK

OVER HEKKEN MED TORNEROSE

Fredag 24. mai, 18:00 Lørdag 25. mai, 16:00 Store Torungen

Tornerose sov i hundre år, og så kom prinsen og kysset henne. Men levde de virkelig lykkelige alle sine dager? Hva skjer egentlig når det viser seg at Tornerose slett ikke er interessert i prinsen som vekker henne etter 100 år? Og hvorfor kastet heksen en forbannelse over slottet, og fikk alle til å sove i 100 år? Er det slik at Kongen og Dronningen vil styre et land, egentlig?

Arendal Barne- og Ungdomsteater presenterer en ellevill versjon av eventyret om Tornerose fra Tor Åge Bringsværds hånd.

Her er ingenting spart hva gjelder forviklinger og merkverdige skikkelser, som heksa Skroteberta og den gamle ridderen Snurrebass Von Styrten Grå.

Men som i de fleste eventyr vil det helst gå bra til slutt.

Dette er den fjerde forestillingen fra Arendal Barne- og Ungdomsteater, og vi gleder oss til å presentere en passe sprø teateropplevelse for store og små.

Spill og moro

Stort bildekryssord 18 2024

GREVEPLAGGDRIKKDRIKK-ENHADDE

AULAEURO-

Løsningene finner du på side 30

UKE 18 – 2024

Mandag 29. april DAGENS

Mandag 29. april

Minikryssord:

person

Elv i Spania

Tur

Grine

Naturfenomen

Vannrett: 1. Pikekyss 8. Ytre lag 9. Misvekst 10. Forsvarsvenn 11. Byggverk 13. Plaget 14. Rive uvørent 16. Arbeidsrom 19. Nominerte 20. Klønete person

Vannrett: 1. Pikekyss 8. Ytre lag 9. Misvekst 10. Forsvarsvenn 11. Byggverk 13. Plaget 14. Rive uvørent 16. Arbeidsrom 19. Nominerte 20. Klønete person

Stort bildekryssord 18 2024

MRUOB UAKSEPTABEL

FRUTIERSA

EDDERKOPPEN

OGUKELED

EGRETTHEGRE LUERANOR

NIPOMANTENT

GEOGRAFIUNDERVISNINGEN

NAJADEAKASIENBRI

EDAMNSANGØRSKEN

ATENEETEGILDERAURA

RINNERENIGEESEL

KANOIANSHARETOGENE

VMIDDENEPGRESSLØK

EKSEDELSTEINENIRO

FLAKENETERSMNIER

HUMLEGJØRJOBBENN

YETIEARNRUTSE

MOTSARIASINAEIDE

STEARETSLONTKNIS

BALBATROSSENDENTLI

TOERNETALKUMATENEREN

ULLTSMURTVNRANG

FRIHAMSTRER

NAGELEIERE

LESEREENDRER

Prosjekterer

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig

næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Dataspredenett

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Dataspredenett

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• TV-overvåking

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-overvåking

El-installasjonerTelefonsystemer For pristilbud InternkontrollDataspredenett Tlf 37 00 26 00 BrannalarmsystemerAdgangskontroll

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Tyverianlegg TV-overvåkning

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

E-post: arendal@bravida.no

www.eea.no

www.bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

www.eletro-entreprenoren.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Åpent:

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Risør Hotel og Stangholmen Fyr En kulinarisk reise til spisesteder på Agder. Det blir Surf & Turf og Villsau på menyen i Risør.

Naturlos - 9/10

I samarbeid med Friluftsrådet Sør skal vi bli med på guidede turer på fjellet, i skogen og langskysten. Bli med på en historisk vandring fra Haukenes på Vegårshei.

SVR - Fangstanlegg

Bli bedre kjent med verneområdene i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. I dag besøker vi et fangstanlegg!

Antikk Takk - 3/8

Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme samlere. Hvem gjør det største kuppet? Produsert 2019.

Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21,

19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

og

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

Håp er det du gjør

Ny bok om Historier fra Palestina og de greske flyktningleirene fra forlaget Manifest

- Den 8. oktober 2023 ringte jeg til Hanne. Det var dagen etter Hamas sitt angrep på Israel, som nå hadde gått til krig. ‘Nå forsvinner Gaza’, sa hun.»

7. oktober 2023 ble en dag som forandret verden. Angrepet på Israel ble fulgt av en krig mot Gaza som har ført til massive sivile tap og lidelser. Hjemme i Norge har Hanne Lossius og Marthe Valle fulgt utviklingen med fortvilelse. Hva kommer til å skje med alle menneskene de kjenner og bryr seg om i Palestina?

I en årrekke har de som lege og sykepleier jobbet på Gaza og Vestbredden. Arbeidet der tente gnisten til et aktivt solidaritetsarbeid andre steder, som blant annet har ført dem til de greske flyktningleirene. Der bor tusenvis av mennesker under katastrofale forhold mens de venter på svar på om de får bli i Europa.

I denne boka skriver Lossius og Valle om sine erfaringer fra både Palestina og de greske leirene.

Vi kommer tett på menneskene

HJERNETRIM

OM FORFATTERNE: Hanne Lossius (f. 1980) og Marthe Valle (f. 1982) er lege og sykepleier, med mange års erfaring fra medisinsk solidaritetsarbeid.

de møter der, og får et rystende innblikk i deres hverdag. Boka er et dokument over politisk svikt og unnfallenhet, der forfatterne spør: Hva om dette var oss? Hva om det var våre barn? Samtidig er det en historie om mot og samhold, som viser at kampen for

menneskeverdet alltid er verdt å ta. Historiene i Håp er det du gjør inspirerer til handling og solidaritet, selv når alt virker håpløst.

Hjernetrim oppgave 29. april

Været

14º 3 m/s 0 mm

4 m/s 0 mm

5 m/s 0 mm