Arendals Tidende uke 18

Så kom den triste beskjeden at Ants Lepson er gått bort, få uker før han 14. mai ville ha fylt 89 år.

Side 4

Arendals Tidende

Uke 18 2023 | Nr 17 - Årgang 18 | Pris kr 20,-

Ikke for applaus, men hensikt

Leder

Unødvendige

konkurser?

Statistisk Sentralbyrå forteller om en økning i antall konkurser på 40 prosent første kvartal i år. Økningen er så dramatisk at det politiske miljøet begynner å stille spørsmål om hvordan det egentlig står til i norsk næringsliv for tiden.

Side 2

Bjørn Aslaksen fykker 60 år, og feirer det sammen med musikkvenner i Barbu Scene lørdag 6. mai. Musikk er et språk, men uten bokstaver, men allikevel et språk som når inn til et mennesker på en annen måte og av og til litt lenger. Jeg har jo gylden av å få

lede i allsang eller lovsang som vi sier i kirka, og det er jo en måte å lede folk i å tilbe Gud. Det synes jeg er veldig stort. Jeg kjenner på en takknemlighet over å få lov til det. Ikke bare å synge for en applaus men å synge med en høyrer hensikt.

Side 12-13

Snart klart i gjestehavna

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Unødvendige konkurser?

Statistisk Sentralbyrå forteller om en økning i antall konkurser på 40 prosent første kvartal i år.

Økningen er så dramatisk at det politiske miljøet begynner å stille spørsmål om hvordan det egentlig står til i norsk næringsliv for tiden. I en tid der alle statens autoriteter fra regjeringen, til NAV-ledelsen og skattedirektøren og flere til gjentar og gjentar at «Norge går så det suser».

Det kan virke som om de ikke har forstått alvoret. Eller prøver å kamuflere en ubehagelig virkelighet i hvordan de styrer landet. Årsakene til alle konkursene er sammensatt, men de fleste springer ut av politiske disposisjoner. En av årsakene synes åpenbart å ligge i tilbakebetaling utsatt skatt under pandemien og tilbakebetaling. Selvfølgelig skal den hjelpen som næringslivet fikk under pandemien betales tilbake, noe det ikke har vært diskusjon om. Men når vi så kom over i «normalsituasjonen», gikk vi på en måte fra vondt til verre.

storslegge. Nå skal pengene inndrives uten hensyn til om bedrifter går konk og arbeidsplasser forsvinner ved klubba i skifteretten. Inndrivelsen synes viktigere enn at det kommer inn penger eller ei.

Hva er det egentlig som går så det suser her til lands nå? Det er fort å svare på, alt som har med olje- og gassrelatert næring å gjøre – industri som vel de samme politikerne har besluttet faset ut – og oppdrettsnæringen som forsøkes slaktes med den så såkalte «lakseskatten» for å sikre inntekter til staten som erstatning for olje og gassinntekten.

Det er nok mange som vil være enige i at en mykere inndriving av penger til statskassen ville reddet flere arbeidsplasser og skatteinntekter enn med dagens praksis. Og at Sentralbankens jo-jo-rente skaper med skade som følge av uforutsigbarhet i finansmarkedet enn hva som kan forsvares i kampen mot inflasjonsmålet.

Lav interesse for lærerstudiet Dagens studiesøkende ungdom svikter lærerutdanningen i Agder med 40 prosent, det er nedgang i resten av landet også. Kanskje er det ikke så rart at de unge nå ser til andre fag. For nå har lærerne og deres talmenn og kvinner snakket ned læreryrket så ettertrykkelig gjennom de siste par årenes lønnskamp, at de kan ha drept interessen.

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@arendalstidende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Måten våre myndigheter har gitt fra seg styringen av energiproduksjonen på, førte til en mangedobling av strømregninger for både foretak og folk, som selv med strømstøtte fra staten var nær ved å ta knekken på store deler av næringslivet. Etter pandemien kom flere folk i arbeid, og dermed ble det i føle Sentralbanken gitt næring til inflasjon og de begynte å sende renten oppover i raskt tempo. Alt dette mens kursen på norske kroner falt og falt, som igjen førte til dyrere råstoff og komponenter fra utlandet til industrien her hjemme. Men selv om dette kunne være mer enn nok å svelge, så må alle omstille seg i det grønne skiftet som koster milliarder etter stadig nye lover, påbud og regler..

I denne situasjonen kjører skattevesenet ut sine inkassokrav etter «koronahjelpen» med

Nils P. Vigerstøl Redaktør valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 |

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Nekrolog:

Ants Lepson er død

Så kom den triste beskjeden at Ants Lepson er gått bort, få uker før han 14. mai ville ha fylt 89 år. Om ham er det nesten riktig å si at Arendal har mistet sin siste seilskuteskipper. Ikke bare skipper, han var seilskutemann tvers gjennom selv om tidene er aldri så moderne - og de hvite seils dager ligger flere generasjoner bak oss.

Han elsket seilskuter. Og da skipper Lepson parkerte sine sjømannsbein på landjord for godt, fortsatte han med skuter, med pensler og lerret og han laget skipsmodeller. Han ble en av vår tids meste anerkjente marinemalere.

En fullsatt sal i Arendal kapell tok et siste farvel med Ants Lepson sist onsdag, der Einar Gelius forrettet på en særdeles følsom og varm måte. En mengde sløyfekranser og blomster vitnet om en mann med mange og venner. Han etterlater seg to barn og barnebarn.

Etter bisettelsen var alle invitert til minnestund på den gamle sjømannens stamkafe, Strandkafeen. Der han hver dag gjennom mange, mange år kom med skisseblokken sin fra atelieret i Beislandgården under armen for å ta sin tekopp.

På mange måter var Ants Lepson en slags omvendt eventyrer, han oppsøkte ikke eventyrene – det var stort sett begivenhetene som virvlet ham inn i opplevelsene han gjennomlevde. Som barn hjemme i Estland kom 2. verdenskrig til ham fra to kanter, først tyskerne, så russerne og til slutt i skvis mellom begge parter. 10 år gammel ble han med familien i 1944 på en hasardiøs rømming fra landet i en åpen liten båt over Østersjøen med kuler susende etter seg.

Deretter ble det en tid som flyktning i Sverige, før han ble med familien og ande estlendere i en gammel skute over Atlanteren til USA. Der de navigerte over

verdenshavet med et kosteskaft som parallellinjal og et skoleatlas som kart. Skuta var så særlig at den sank ved kaia ved ankomsten til Boston.

I USA ble det til at han fikk snekete seg til sjøs, for det var sjømann han ville bli. Som barn hadde han forelsket seg i seilskuter. Og etter mange år på alle hav både som flyktning og en tid som statsløs – ville skjebnens mange luner at han skulle havne på styrmann- og skiperskole i Arendal. Der fant han sin kone Astri, og han ankret omsider opp på Hisøy og stiftet familie.

Om han gikk i land fra handelsflåten etter mange år, fortsatte han på sjøen. Blant annet som testkjører av lystbåter for den lokale industrien, og han fikk oppfylle den store drømmen sin: Han ble skuteskipper! Både på Skoleskipet «Sørlandet» og «Statsraad Lehmkuhl» og skonnerten «Svanen» har han trukket i kapteins uniform. Og sannelig fikk han ikke også prøve seg som kaptein på hjuldamperen «Skibladner» på Mjøsa også! Han var også en av ildsjelen og fagmannen i arbeidet med å restaurere «Boy Leslie».

Likevel, det stolteste løyeblikket i Ants Lepson liv var nok i 1991, da han som kaptein førte SS «Sørlandet» til Estland og ankret opp det stolte skipet ved havne i Tallin. Landet han flyktet fra 47 år tidligere. Ja, historiene til denne forunderlige mannen Ants Lepson er mange, og de kunne fylle en hel bok. Det gjør det da også, boken «Kaptein og marinemaler Ants Lepson» kommet ut både på norsk og på estlandsk. Han har de siste tiårene vært en markant skikkelse i bybildet, han er en mann som blir savnet og husket.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

DØD: Ants Lepson

aktuelt

Stor mangel på fosterhjem:

Frelsesarmeen vil få ned ventelistene

Mange barn venter på å få et sted å bo i Norge. Derfor lanserer Frelsesarmeen nå en podkast i håp om å rekruttere flere fosterforeldre.

– Det er behov for mange nye fosterhjem hvert år, og et stort antall barn står på venteliste til enhver tid, sier Margaret Gulliksen Letnes, områdeleder i Frelsesarmeens barne- og familievern. Nå lanserer de podkasten «Fosterhjemspodden» der fosterforeldre og fosterhjemskoordinatorer deler sine erfaringer og sterke historier.

– Vi vet at det er mange som vurderer å bli fosterforeldre, men som ikke tør å ta steget. Vi håper vi kan bidra til at flere får troen på seg selv og at de faktisk kan håndtere å være en slik omsorgsperson, sier Letnes.

Mange myter

Ikke alle er klar over at Frelsesarmeen også tilbyr fosterhjem, men organisasjonen har tilbudt beredskapshjem og forsterkede fosterhjem i snart 30 år.

– Vi har opp gjennom årene fått mange spørsmål om hvordan det er å være forsterforeldre og ikke minst hva som skal til

for å bli det. Vi håper at denne podkasten skal svare på mange av disse spørsmålene, og få overbevist de som kanskje ikke tror de er skikket til rollen, sier Letnes.

– Hva er det folk lurer på?

– Mange lurer på hva som er forskjellen på en «vanlig jobb» og det å jobbe fulltid som fosterhjemsforelder. Det kan være spørsmål om alt fra økonomiske rammer til hvordan det påvirker familielivet. Mange tror for eksempel at man må være kristen for å være fosterforelder i Frelsesarmeen, men slik er det altså ikke, sier Letnes.

Får kurs og oppfølging

Frelsesarmeen jobber tett med oppfølging og kursing av nye fosterforeldre for å gjøre de trygge i rollen.

– En vanlig jobb er det ikke, men vi vil påstå at det å være forsterforelder er en av de mest meningsfulle jobbene en kan ha. Du gir et barn tilhørighet, felleskap og utvikling, sier Letnes.

– Men er podkast en god rekrutteringsplattform?

– Det gjenstår jo å se, men vi vet at podkastlyttere er dedikerte og interesserte i det de velger å lytte på, og det er lang lyttetid i snitt. Podkast er et format der vi kan bruke tid på de forskjellige emnene, til forskjell fra andre arenaer der man må fatte seg i korthet.

håper Fosterhjemspodden vil gjøre flere interesserte i fosterhjem. Her fra podkastinnspilling i Oslo. Synlig i bildet er programleder Håkon Løtveit og fosterhjemskoordinator i Frelsesarmeen, Linda Lucie Hopland, i prat med en av fostermødrene.

– Vi håper episodene kan treffe både de som vil bli fosterhjemsforeldre og de som kanskje ikke er klar over at de vil bli det. De

som er opptatt av mennesker og sårbare unge vil også få stort utbytte av podkasten, avslutter Letnes.

En halv milliard til utvikling og kompetanse

Tall fra utrykningspolitiet (UP) viser at 222 personer er anmeldt for ruspåvirket kjøring i Agder politidistrikt, fra januar til og med mars. Det er 45 flere enn på samme tid i fjor.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

På landsbasis har 2980 bilførere blitt anmeldt for ruspåvirket kjøring i første kvartal 2023. Det tilsvarer 33 personer hver dag. Sammenlignet med samme periode i fjor, er det en oppgang på 192 anmeldelser.

En uhyggelig utvikling MA -Rusfri Trafikk, organisasjonen som

jobber for at ingen skal dø eller bli skadet av en ruspåvirket fører, mener det aldri har vært viktigere å intensivere arbeidet mot ruskjøring.

-Årsakene til økningen kan være sammensatt. Det eneste vi vet med sikkerhet er at 222 personer har kjørt ruspåvirket hittil i år i distriktet. Det er 222 for mange. Vi er avhengig av synlig politi på veiene, samtidig som alle i samfunnet må ta ansvar. For vår del handler det om å jobbe holdningsskapende og gi myndighetspersoner verktøyene til å ta de rette beslutningene, sier generalsekretær, Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

Flere unge ruskjørere Selv om de nasjonale tallene viser økning, er det likevel én ting som bekymrer

Kristoffersen mer enn noe annet. -De mellom 25-44 år er verst når det kommer til ruspåvirket kjøring. Denne gangen ser vi imidlertid at de i alderen 18-24 år og de under 18 har hatt en urovekkende økning. For sistnevnte er det nesten en dobling i anmeldelser fra 18 i fjor til 31 i år. I aldersgruppen 18-24 har det gått fra 606 anmeldelser til 678 i år, sier hun.

Tallene spesifiserer ikke hvordan utviklingen for de yngste sjåførene har vært i Agder Politidistrikt.

Mørketall og flere spyttester Sjef for UP, Knut Smedsrud kommenterer ikke tallene for hvert enkelt distrikt, men sier politiet gjør sin del av arbeidet. Han ber alle tenke gjennom egne valg, før de setter seg bak rattet.

-Økningen på landsbasis skyldes hovedsakelig at det ble gjennomført flere ruskontroller etter at restriksjonene under pandemien ble opphevet. Det er også tatt i bruk flere spyttestere de siste årene. Vi oppfordrer alle til å kjøre rusfritt og være opplagte når de kjører bil, sier han.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange som faktisk kjører ruspåvirket fordi en stor andel aldri blir tatt. Veikantundersøkelser anslår imidlertid at det daglig skjer 140 000 turer av ruspåvirkede førere. -Rus er den enkeltfaktoren, sammen med fart, som øker risikoen for trafikkulykker mest. Mye er gjort med små grep. Legg vekk alle forstyrrelser og selvfølgelig vær helt sikker på at du er kjørbar før du setter deg bak rattet, avslutter Kristoffersen.

VIL HA FLERE FOSTERHJEM: Frelsesarmeen

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

aktuelt

Bystyrets hederlige omtale:

Til Den ukrainske foreningen

Bystyrets hederlige omtale for april gikk til den ukrainske foreningen i Arendal.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Foreningen ble startet i 2022 og har hatt flere markeringer og skaper fellesskap for de som har reist fra alt de kjenner. De bidrar til at de som har kommet til Arendal har fått holde på sin identitet og føle seg velkommen i en helt ny hverdag.

Målet til den ukrainske foreninger er å bringe den ukrainske kulturen og tradisjonene til Norge, slik at ukrainerne kan samles om det de har felles og føle seg hjemme i et nytt land. I tillegg jobber foreningen med å introdusere ukrainerne for den norske kulturen og det sosiale livet, slik at de kan ha det

godt i Arendal. Foreningen har hatt flere arrangementer i Arendal: 19. desember er en viktig dag i Ukrainsk kultur. Da får barna gave fra Sant Nikolas. Denne dagen arrangerte foreningen en fest for ukrainske barn i Arendal.

Den 24. februar i år var det ett år siden Ukraina ble invadert. På denne dagen organiserte foreningen en markering i sentrum av Arendal hvor budskapet var «La oss stå sammen for fred». Hit kom både nordmenn som viste sin støtte til ukrainerne og ukrainerne som demonstrerte mot krigen.

Den 18. april arrangerte Arendal voksenopplæring Frivillighetens dag, hvor foreningen fortalte om Ukraina som land og den ukrainske kulturen.

Fra bystyret heter det at Den ukrainske foreningen gjør et viktig arbeid med å støtte menneskene som måtte flykte fra sine hjemland. Det er viktig at de får holde på sin kultur og lærer om vår.

40 prosent økning i tallet på konkurser

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Auken i tallet på konkurser varer ved. Ikke siden første kvartal 2019 har det vært registrert tilsvarende høge tal. I første kvartal i år var det registrert 1 317 konkursåpninger. Høye strømpriser og økning i renta er nok innvirkende årsaker til denne utviklinga, sier seksjonssjef Erik Fjærli. Den største prosentvise økningen finner vi i Nordland og i Vestland fylke, med anslagsvis 69 og 57 prosent flere konkurser sammenlikna med same periode i fjor. Den største økningen i absolutte tall finn vi derimot i Viken med 108 flere konkurser. Det var ingen av fylka som hadde nedgang i tallet på konkurser.

1 090 av konkursene er foretakskonkurser, unntatt enkeltpersonforetak. Det vil si 318 flere konkurser enn det var i same periode i fjor, og er en økning på 41 prosent. 28 prosent av foretakskonkursene var innenfor bygge- og anleggsvirksomheter, mens 20 prosent var innen varehandel og reparasjon av motorvogner.

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

De resterende 227 konkursene omfatter enkeltpersonforetak og personlige konkurser, som er en økning på 37 prosent. 38 prosent av disse finner vi innenfor

bygge- og anleggsvirksomhet. Tallet på konkurser innenfor denne næringa gjekk opp med 4 prosent sammenlikna med 1. kvartal i fjor.

Ordfører Robert Nordli

Foto: Arkiv

Småbåthavna:

Sesongen er rett rundt

Gordon Fuglestad er mannen som sørger for at Arendals småbåthavner, gjestehavn og Pollen er under kontroll. Sesongen starter ikke før 1. juni men det er allerede mange forberedelser i gang for å være klar til da.

Arendals Tidende møter Gordon Fuglestad tidlig torsdag morgen på gjestehavna i Arendal.

-Båtsesongen er jo allerede i gang, og vi ser at det allerede kommer en del gjester som vil bruke våre havner, så da åpner vi opp våre fasiliteter for dem. Det er først i juni vi åpner hele anlegget med bassenget, restauranten og badstuene våre.

- Vi er jo opptatt av at våre besøkende får en god opplevelse når de kommer, om det er her i gjestehavna eller i Pollen. I år så skal vi oppgradere skjørtekantene i havna slik at det ser litt mer innbydende ut. Det er stor slitasje på dem gjennom en sesong. Vi har jo totalt 300 plasser til sammen her i Pollen og gjestehavna. Vi kommer til å trekke ladestasjonen for elektriske båter hit til gjestehavna fordi den ligger litt i veien når det stappfullt i Pollen. Det tror jeg skal bli en god løsning. Da har vi ladning av el-båter tilgjengelig her, og vi har også installert en septisk pumpe her på kaia slik at alle kan komme hit og tømme tanken sin. Det koster ingenting og er et tilbud fra kommunen som vi også håper er med på å redusere utslipp i fjorden.

Elektrisk båt utleie

Det blir også i år mulighet for å leie elektrisk båt som er et samarbeid mellom Flyt, som driver restauranten her og kommunene. Det blir nok vi so tar over driften av den i sommer.

Det er mye som skal på plass før sesongen startet opp og det aller første er å hyre inn vertskap til gjestehavna. I år er det til sammen 18 ungdommer fra 16-23 år som skal betjene havna, bassenget og uteområdet. Det er mange gjengangere og det er en svært populær sommerjobb. Det er veldig hyggelig å kunne tilby sommerjobb til ungdommer, og de som vi har hatt tidligere og jeg regner med i år er svært flinke og flotte ungdommer. Jeg må gi dem litt

skryt for den arbeidsviljen og det gode humøret som de viser på jobb. De skal alle igjennom livredningskurs før de starter slik at gjester og besøkene kan føle seg trygge. Bassenget har vært veldig populært siden åpning for en del år siden. Det har allikevel blitt helt nødvendig å innskrenke sesongen i bassenget til juni, juli og august, fordi det kostet altfor mye å holde det varmt med de strømprisene som det har vært i det siste.

Godt samarbeid

-Samarbeidet med Flyt er helt supert

for oss. De er gode på driften av restauranten og den gode stemningen og er mye benyttet av båtgjester og andre besøkende. Vi får mange gode tilbakemeldinger på tilbudet og veldig få klager på f.eks. støy. En av våre utfordringer er søppelhåndtering og vi skal installere en søppelkomprimator som vi bygger inn i et hyggelig hus som passer godt inn i miljøet her. Den skal hindre lukt og hjelpe oss og publikum til å holde orden. Det er viktig for trivsel for alle, også de som bor rundt oss her i området på Tyholmen, og de må gjerne også benytte seg av den.

Anløpshavn

Arendal havn mottar jo igjennom sesongen flere cruise båter. I år er det 21 båter som kommer. Det er gjerne mindre og ganske eksklusive båter som kommer hit. De tilbakemeldingene vi får både fra selskapene og gjestene er at det er svært hyggelig å komme til Arendal. Det er en liten by og de parkere jo rett i sentrum.

De som kommer hit på søndager blir skuffet over at butikkene er stengt, og det er jo en problematikk som stadig er tatt opp. Arendal er ikke regnet som en turist

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

BASSENGET: Utebassenget har blitt et populært tilbud til alle, både besøkende og fastboene.

rundt hjørnet

Foto:Øivind Crompton destinasjon som for eksempel Grimstad og Lillesand, men de har ikke anløp av disse båtene. Det er Statsforvalteren som har gjort denne bestemmelsen og kommunen har søkt om dispensasjon flere ganger om å få lov til å la butikkene holde åpen på søndager i sommersesongen. Det har ikke lykkes å få dette til. Det er mange som ønsker deg dette, både butikker, turistnæringen og ikke minst de som gjerne vil ha en sommerjobb.

Sommersesongen er rett rundt hjørnet og

staben i havna gjør det de kan for at årets sesong skal bli en god opplevelse for alle gjeste, besøkende og fasboende.

TØM BÅTDOEN: Gjestehavna tilbyr tømming av septiktanken for alle småbåter på fjorden og anbefaler dette på det varmeste for å redusere kloakkutslipp i fjorden. Det er en gratis og automatisk tjeneste som er tilgjengelig 24 timer i døgnet.

GJESTEHAVNSJEFEN: Gordon Fuglestad ønsker alle gamle og nye gjester og besøkende velkommen til gjestehavna i Arendal. Foto:Øivind Crompton

GJESTEHAVNA: Arendal gjestehavn er en hyggelig og trygg havn for kortreiste og langreiste gjester. Foto:Øivind Crompton

Foto:Øivind Crompton

Bjørn Aslaksen:

Jeg brukte for mange år

Lørdag 6. mai feirer Bjørn Aslaksen 60 år med jubileumskonsert og gjester i Arendals nye storstue Barabu Scene(Sørlandskirka) I en travel hverdag mellom jobben i Arendal kommune og forbredelser til konserten treffer vi han for en kaffeprat.

Vi spør: Hvem er Bjørn Aslaksen Jeg fyller 60 år i år, er gift med Sissel og vi har to voksne barn sammen, som begge har flyttet hjemmefra så nå er redet tomt og Sissel og jeg har huset for oss selv. Jeg vokste opp i en familie på sju. Jeg hadde to søstre og to brødre. Min eldstebror døde når han var 28 år, som er en god stund siden nå. Jeg vokste opp på Nelaug i Åmli kommune. Det var det ikke så mye å gjøre enn å spille fotball, volleyball og bading. Det var mye sport og ikke så mye annet. Jeg begynte med musikk og jeg hadde mitt første gitarkurs når jeg var 12 og lærte meg «Pål sine høner», og det var veldig stas at jeg kunne spille og synge den. Jeg var med i et like lokalt band der oppe på Nelaug. Musikk har alltid vært en viktig del av min familie.

-Jeg gikk på gymnaset i Tvedestrand og jeg ble en kristen det siste året der. Det ble jo et veldig vendepunkt for meg. Det er jo min tro som er blitt kjernen i livet mitt, så når du spør om hvem er er så kommer jeg ikke utenom det.

Hvor har dere bodd og hvor hører dere hjemme?

-Vi gikk igjennom det for ikke så lenge siden og vi har flytta 13 ganger. Det er jo absolutt ikke forbilledlig, men de fleste gangene er her i området, mellom Arendal og Grimstad. Vi bodde en periode i Vennesla da jeg var musikk leder i Filadelfia, og så hadde vi også et opphold på 2 år i Sverige. Sissel er fra Grimstad.

Bjørn jobber idag i Arendal kommune i regnskapsavdelingen og har jobbet her siden 2007, en har en lang karriere som musiker bak seg, foruten jobber innen bank og finans.

Hva betyr musikken for deg?

-Oj, det er vanskelig å svare på. Jeg hører ikke veldig mye på musikk i det daglige. Jeg

hører for eksempel ikke på musikk når jeg trener slik som mange gjør. Jeg blir jo helt sprø av sønnen min som må ha musikk hele tiden. Jeg begynte kanskje tidlig i ungdomsårene å høre på Bob Dylan, han ble mitt store idol, det er han forsåvidt enda. Da jeg ble kristen ble det naturlig for meg at musikken ble måten å trykke det på.

Musikk er et språk, men uten bokstaver, men allikevel et språk som når inn til et mennesker på en annen måte og av og til litt lenger. Jeg har jo gylden av å få lede i allsang eller lovsang som vi sier i kirka, og det er jo en måte å lede folk i å tilbe Gud. Det synes jeg er veldig stort. Jeg kjenner på en takknemlighet over å få lov til det. Ikke bare å synge for en applaus men å synge med en høyrer hensikt.

-Når jeg er for meg selv sitter ikke jeg å spille gitar hele kvelden, da hører jeg heller på klassisk musikk. Lørdag 6 mai er det jubileumskonsert på Barbu Scene. Da er det ikke et jubileum over Bjørns tid som artist men rett og slett hans egen 60 år dag.

-Jeg gav ut min første plate i 1989, så det er jo en stund, men har aldri tenkt at jeg skulle feire meg selv som artist. På lørdag er det en gjeng med gode venner som jeg blitt kjent med gjennom musikken som kommer og feirer sammen med meg. For meg blir det kanskje mer en feiring av vennskap enn feiring av meg og min musikk. Resultatet blir en helkveld med konsert, der det selvfølgelig blir sunget mange av mine sanger. Du har en lang karriere, og kanskje først

og fremst som kristen artist. Hvordan har det vært ¨være en profilert artist i det kristne landskapet?

-Jeg har aldri helt klart å identifisere meg som en profilert kristen artist, men jeg skjønner jo at folk følger med, både på musikken min og hva jeg sier i i media.

Gjennom mange år i tjeneste har min erfaring blitt at vi som musikere er kunstnere og med det så kommer det en følsomhet og en sårbarhet i forhold det vi gjør og presenterer og det kolliderer noen ganger med lederskap som er mer opptatt av lojalitet og engasjement. For oss, kona og meg ble det for mye, og vi fikk en slagside i dette. Det ble usunt for oss. Det er ikke noe galt i å være ivrig i det du har tro på, og men det må ikke gå utover

PREK 60 ÅRING: Bjørn Aslaksen fyller 60 og feirer dagen med mange venner på scene i Sørlandskirken

Kraftig økning i lønnsomhet

Resultatgraden for norske ikke-finansielle foretak viste en markant økning i 2021, og har aldri vært så høy siden statistikken ble etablert i 2007. (SSB)

på kun å overleve

Bjørn aslaksen gav ut sin første plate i 1989 med tittelen ”Næra Dej” sammen med Jonnie Slottheden.

Sin egen LP ”Makten og Æren”i 1994.

1998 “Mitt kjæreste”

2001 “Hjertes melodi”

2004 “Kraften i Korset”

2007 “So forgiven”

2013 “Silent friend”

2015 “Leaving in the middle of my song”

2019 “On the Other side”

Foto: Øivind Crompton respekten for enkelt menneske. Jeg er personlig glad for reisen jeg har vært med på gjennom musikk og tjenesten i menighetene, og jeg er takknemlig for alle de gode vennene som jeg har fått gjennom disse årene. Det er min største rikdom.

Du fyller 60 år og det er jo en milepæl, men hva tenker du framover?

-Vi var igjennom en krise i ekteskapet vårt, Sissel og jeg. Vi var separert i 28 måneder. Vi har altså funnet tilbake til hverandre, som ved et mirakel, og det har vært en vanvittig ubeskrivelig glede for meg. Det har blitt en «restart» på livet. På ekteskapet. På troen. På lysten til å leve. Jeg føler vel at jeg i mange år bare overleve, men nå kjenner jeg at jeg gleder meg over livet. Jeg har framtidsdrømmer for oss, som familie

og så har jeg noen spenstige drømmer om å lage ny musikk igjen.

-Det er 10 år siden sist. Jeg har aldri hatt så mye glede over livet som nå. Jeg solgte gitaren min da det gikk i stykker for oss, og trodde at nå kom jeg aldri til å hverken spille, synge eller lange musikk igjen. Jeg føler at det nå har gjenoppstått, men ikke slik det var før men på en ny og mer avslappet, men samtidig veldig ivrig måte. Musikken og formidlingen er ikke lenger livet mitt, men det er veldig gøy og jeg koser meg på scenen.

-Går ikke helt knirkefritt så er ikke det lenger verdens undergang heller.

-Jeg har begynt å skrive litt sanger igjen. Og det gleder jeg meg over. Jeg har mye livsglede, og jeg liker å trene, så jeg tenker at jeg er i god form både fysisk og psykisk

som 60 åring.

Hvilken av dine sanger er du får mest tilbakemeldinger på?

-Det er nok den som heter Via Folorosa og mitt kjæreste eie. Det som de fleste sier om disse sangene er at får trøst gjennom dem. At teksten har hjulpet dem igjennom vanskelige livssituasjoner. De har brukt sangene mine til å finne ny styrke. Det har kommet mange og takket meg for nettopp det. Da må jeg jo prøve å ta imot det, uten å bli høy på meg selv, men allikevel tenkte at jeg hatt betyr noe for noen.

Hvilken er din favoritt?

-Den sangen som jeg er mest glad i å syne er den som heter «The criminal» Det er en vise, ala Simon & Garfunkel, om røveren på korset. Den er jeg veldig glad i å synge.

Det er noe med fortellingen som blir viktig for folk. En ting er å forkynne teologi, men å få lov til, og jeg har tatt meg litt kunstnerisk frihet og laget en historie rundt den ene røveren ved siden av Jesus på korset, å fortelle en historie som betyr så mye for folk er en flott. Det er også en av mine nyeste sanger. Den er ikke mer enn 10 år gammel.

Etter en foreløpig lang karriere med åtte album bak ser Bjørn Aslaksen fram til å være glad i livet, musikken og familien og å lage nye sanger som vi kan finne glede, trøst og løft igjennom, slik han er kjent for å gi oss gjennom sine sanger og musikk.

Jubileumskonserten lørdag 6. mai i Barbu Scene er utsolgt.

Jubileumskonsert:

i Barbu kirke 7. mai

Søndag 7. mai, på selveste 300-årsdagen for Arendal by, inviterer organist Leif Rino Muller i Barbu til konsert med Erlend Gunstveit i Barbu kirke.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Konserten er en del av den populære serien «En times tid med...» der organisten inviterer artister med lokal tilknytning til en time der de selv velger sanger som har betydd mye for dem som artister. Konserten er faktisk konsert nummer 30 i rekken, og Leif Rino gleder seg stort til å få besøk av Erlend Gunstveit denne kvelden!

- Jeg hadde gleden av å ha en konsert med Erlend i Trefoldighetskirken under Arendalsuka i høst, og det ble en fantastisk lunsjkonsert med over 500 tilhørere. Hans mørke stemme og lune humor gjør ham til en sikker publikumsvinner og det skal bli veldig gøy å gjøre en hel konsert sammen! sier organisten.

Erlend vant sangkonkurransen «The voice» 2021, og har siden vært en svært ettertraktet musiker både i inn- og utland. I vinter har han blant annet vært i India, USA og Italia og opptrådt. Han har også store planer fremover, og skal fremføre Terje Vigen i sin hjemby Grimstad i sommer, i Fjære kirke.

EGNE SANGER: ERLEND ER NOK MEST KJENT FOR MUSIKK I COUNTRY-LANDSKAPET, MEN 7. MAI VIL HAN OGSÅ TA FOR SEG SALMER OG MUSIKAL-LÅTER, I TILLEGG TIL NOEN EGNE SANGER SOM PASSER GODT INN I KIRKEROMMET.

BOKLANSERING

LØRDAG 6. MAI KL 13.00

STRAND CAFÈ

NEDRE TYHOLMSVEG 6

HENNING GLAD presenterer sin siste roman

«GLASSHEISEN»

aktuelt

82 prosent oppdaterer seg via redaktørstyrte medier

Norsk mediebarometer viser at 82 prosent av befolkningen bruker en eller flere av de redaktørstyrte mediene som avis, nettavis, radio eller TV for å oppdatere seg på nyheter en gjennomsnittsdag i 2022.

55 prosent av befolkningen finner og får med seg nyheter via sosiale medier. 18 prosent bruker ikke redaktørstyrte medier til å oppdatere seg på nyheter, og 9 prosent følger ikke med på nyheter hverken gjennom redaktørstyrte eller sosiale medier. 85 prosent av befolkningen får med seg nyheter fra minst to kilder når sosiale medier inkluderes som plattform for nyheter.

Papir- og nettaviser

73 prosent av befolkningen leser papireller nettaviser i 2022, og dette er en liten nedgang fra 2021. Papiraviser leses av 21 prosent en gjennom¬snittsdag. De som er 80 år og eldre trekker opp snittet ved å ha en leserandel på 70 prosent en gjennomsnittsdag. 64 prosent av befolkningen leser nettaviser og halvparten av befolkningen leser to eller flere nettaviser daglig. Det er en liten økning i andelen som har tilgang til betalte avisabonnement enten på papir- eller nett fra 53 prosent i 2021 til 60 prosent i 2022

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

Radio og TV

49 prosent av befolkningen lytter til radio, inkludert FM, AM, DAB og nettradio. Andelen av befolkningen som hører på DAB-radio har holdt seg stabil de siste tre årene, på omtrent 38 prosent, mens det i 2022 er en liten økning til 44 prosent. 54 prosent ser på lineær TV en gjennomsnittsdag, medregnet direktesendt nett-TV, og dette er en økning fra 2021. Økningen kan delvis skyldes inkluderingen av den eldste aldersgruppen i undersøkelsen. Inkluderes tidsforskjøvet TV er det 65 prosent som ser på TV totalt i befolkningen.

Strømmetjenester

48 prosent av befolkningen ser på strømmet videoinnhold daglig og 87 prosent av befolkningen har tilgang til ett eller flere betalte abonnement på strømmetjenester. 57 prosent av befolkningen hører på lydmedier en gjennomsnittsdag og andelen har holdt seg nokså stabil de siste tre årene. Mest populært er å strømme musikk med mobilen og å høre på podkast.

Nesten alle i alderen 13 til 44 år er på internett daglig, mens halvparten av de som er 80 år eller eldre bruker internett daglig. Det har blitt en markant økning i andelen mellom 67 og 79 år som er på internett daglig, fra 68 til 84 prosent. Gjennomsnittlig tidsbruk på internett øker på alle ukedager og i alle aldersgrupper til omtrent 4 timer daglig, mens de som er 80 år og eldre i snitt bruker internett i en halvtime daglig. 96 prosent

av befolkningen har sin egen mobiltelefon, og det brukes i snitt omtrent 2 og en halv time på mobilen en gjennomsnittsdag. 29 prosent av befolkningen spiller digitale spill daglig og størst brukerandel finnes blant barn. Det er også flest barn som leser tegneserier.

I 2022 leser 26 prosent av befolkningen

papirbøker daglig og det er fortsatt en større andel kvinner enn menn som leser bøker.

Innhold på TV, radio og i aviser, brukes i stor grad på norsk, mens det er en større andel av mediebruken som er på engelsk når det strømmes lyd og video eller spilles digitale spill.

Prosjekt

HYBRIS?

gresk...

Nei da er Prosjekt hybris mye bedre. Jeg vil ikke bli assosiert med dårlig planlegging og urealistiske målsetninger. Jeg bestiller en logo, fra markedsavdelingen.

Men, jeg kan skrive i rapporten til NAV at du ikke kan jobbe fordi du har søvnproblemer og manglende virkelighetsførståelse.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse av urett redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nye Arendals Tidende Postboks 383, 4804 Havnegaten 4b, Arendal

Jeg trenger et ambisiøst navn på et fremoverlent ambisiøst prosjekt. Har du et på lur?

Prosjekt HYBRIS... ikke dumt. Låter jo ganske eksotisk.

GRESK?

Jeg har så sykt lyst på å bli 100% ufør, sånn at jeg kan sove sykt mye lenger om morgenen.

BERIT!. Dette har vi snakket om før. Du kan ikke be meg om å anbefale 100% ufør fordi du er trøtt!

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Illustrasjonsbilde:Colourbox.com

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Er lykken noe vi velger selv?

For hverdagen vår er stressende nok som den er, og livet faktisk mer enn bare jobb. Men det betyr heller ikke at man bare skal sitte stille i sofaen.

I boken Reality is Broken, av Jane Mcgonigal, konkluderes det med at selve lykken, utgjør hardt arbeid som vi både liker og har valgt selv.

Så for å snu litt rundt på det, ville man da kanskje vært mindre lykkelig om noen beordret oss rundt og forventet at vi utførte oppgaver som kanskje brydde oss mitt i navlen?

For folk flest er jo ansatt av nødvendighet, og ville jo da per definisjon kanskje være ulykkelige? Før protest alarmen går, kommer det kanskje også litt ann på hvilken jobb man har og hvor mange av boksene som krysses av.

7/11

Jeg skal jeg være den første til å innrømme at jeg har hatt min del av drittjobber opp igjennom livet, og stort sett både fått ræva betalt og møkk kjedelige arbeidsoppgaver servert gjennom stillingene. For jeg valgte sjeldent disse jobbene i ungdommen fordi jeg likte dem, og måtte heller ta til takke med det lille av service yrker som hadde mulighet til å betale meg.

En jobb, ble nettopp derfor bare en jobb, rett og slett fordi jeg ikke gadd å bry meg om hvordan en 7/11 pølse skulle stappes ned i brødet, eller hvor viktig det var å få levert ut en madrass fra JYSK til noen snurte småbarnsforeldre.

Det hele var en nødvendighet, og ikke noe mer enn det. Det eneste jobbene fulgte i følge lykke-teorien, var at det som regel var ganske så hardt arbeid. Og jeg valgte dem sjelden selv, eller fordi jeg likte dem. Ikke var jeg noe lykkelig heller…

Interesser

Målet med utdanningen min var derfor å forsøke å få meg en jobb som jeg likte, og som man selv hadde jobbet hardt for å få fordi man elsket arbeidsoppgavene. For det er jo en kjensgjerning at når man elsker noe, jobber man ikke en dag i sitt liv. Ikke fordi man ikke jobber, men fordi man rett og slett ikke klarer å la være å “jobbe”.

Jeg har derfor på mange måter fantasert om å drive for meg selv i alle årene jeg var ansatt i diverse jobber opp igjennom ungdommen, og nå som drømmen er blitt til en virkelighet, må jeg konkludere med

at du absolutt må elske det du gjør, for arbeidstimene er langt fra få og lønnen heller ikke alltid tipp-topp. Og så lenge jeg har valgt det selv, liker det jeg gjør og jobber hardt, skal jeg jo per definisjon

være lykkelig. Noe jeg føler at jeg er.

Jeg har derfor fått erfare en følelse jeg ikke har kjent på veldig lenge.

RUDOLF AARLI SALVESEN post@arendalstidende.no

Helsehus på Saltrød:

Både ja og nei til bygging

Kommunedirektøren fikk politikerne delvis med seg på anbefalingen om å stoppe bygging av nytt helsehus på den tiltenkte tomta langs fylkesveien på Saltrød. Etter en lang og delvis forvirrende debatt landet ble bygging vedtatt i tråd med innstillingen fra komite for helse.

Det viktigste punktet i bystyrets endelige vedtak er at målet om ferdigstillelse av et nytt heldøgns omsorgsbygg skal ferdigstilles i 2026. Samt at det ikke skal jobbes videre med planene for bygging langsmed fylkesveien på Saltrød. Dette betyr likevel ikke at Saltrød-alternativet er uaktuelt. Det heter videre i bystyrets vedtak at dersom tomten på 16,5 mål på Saltrød eller tomten langs fylkesveien på Saltrød ikke er egnet, bør administrasjonen se etter alternative tomter øst i Arendal.

Nedstemt

Linda Dagestad Øygarden, H, fremmet kommunedirektørens opprinnelige forslag, som blant annet gikk ut på at prosjektet med heldøgns omsorgsboliger på Saltrød avsluttes og referansegruppa avvikles. Samt at det administrasjonen legger fram en ny sak for bystyret før sommeren som viser det totale behovet for omsorgsboliger og institusjonsplasser i kommunen for perioden 2024-2035. Hun fremmet også et tillegg til kommunedirektøren, om at det snarest ble sett på mulige sentrumsnære lokasjoner med ferdige eller nær ferdige reguleringsplaner for et nytt heldøgns bo- og omsorgssenter. Høyres forslag falt med 15 stemmer, 8 fra H, 3 SV, 1 fra Helsepartiet, 1 fra Pensjonistpartiet, 1 fra Arendalsliste. Flertallet som var imot utgjorde 23, 12 fra Ap, 4 Frp, 3 Sp, 2 KrF og 2 uavhengige.

Inger Brokka de Reuter, SV fremmet forslag om å be kommunedirektøren avklare om de aktuelle tomtealternativene på Saltrød kan benyttes til heldøgns omsorgssenter, ved at det påtenkte vaskeriet og kjøkkenet kunne legges langs fylkesveien. Dersom disse tomtene fremstå som uegnet etter ny vurdering, innebar forslaget hennes at man måtte seg om etter alternative tomter øst i Arendal, men også i resten av kommunen. Hun foreslo også at referansegruppa for det planlagte helsehuset leggs ned og arbeidet overtatt av helsekomiteen.

Forslaget fra de Ruiter falt med tilslutning av 15 representanter, , 8 H, 3 SV,1 Hp, 1 MDG, 1 Pp, 1 Arendalslista.

Bystyrets vedtak

1. For bystyret er det viktig å få på plass et nytt heldøgns omsorgsbygg raskt. Målet om ferdigstillelse i 2026 står fast.

2. Det jobbes ikke videre med planene for heldøgns omsorgsbygg langs fylkesvegen på Saltrød.

3. Kommunedirektøren legger frem en sak før sommeren hvor behovet for omsorgsboliger og institusjonsplasser i kommunen for perioden 2024-2035, og der de endrede rammebetingelsene både økonomiske og faglige ivaretas.

4. Bystyret ber om en sak før sommeren hvor kommunedirektøren bes avklare om den tomten som Arendal Eiendom KF pekte på i 2019, som er på 16,5 mål, og som bystyret behandlet den 28.02.19, kan benyttes til heldøgns omsorgssenter. Vaskeri og kjøkken kan likevel vurderes lagt langs fylkesveien på Saltrød. Dersom tomten på 16,5 mål på Saltrød eller tomten langs fylkesveien på Saltrød ikke er egnet bør administrasjonen se etter alternative tomter øst i Arendal.

5. Referansegruppen bytter navn til: Arbeidsutvalget for heldøgns omsorgsbygg og videreføres inntil tomt for nytt bygg er besluttet.

6. Områdeplan for bydelssenter Saltrød legges fram så raskt det er hensiktsmessig.

Målet med områdeplanen er tettstedsutvikling på Saltrød.

7. Bystyret ber kommunedirektøren om å sikre at de som er ansatt i avdelinger planlagt overført til nytt omsorgssenter ivaretas med god informasjon og at arbeidsmiljøet ivaretas på en god måte

8. Tiltak rettet mot pårørende må belyses i saken. Slike tiltak er avlastende, støttende og kompenserende tiltak. Slike er omsorgslønn, avlastning, veiledning og sosial støtte, dagsenter.

9. Heldøgns omsorgssenter skal være i offentlig eie.

IKKE AKTUELL: Den påtenkte tomta langs fylkesveien hvor politikerne har planlagt det nye helsehuset med heldøgns omsorgsboliger siden 2017, vrakes. Bystyret finner den ikke hensiktsmessig ut fra endrede behov, krav og økonomi.

16-19 åringer finner nyheter på TikTok

8 av 10 brukte sosiale medier daglig i 2022 og litt over halvparten av befolkningen bruker sosiale medier til å følge med på nyheter. (SSB)

Mener tomta er uegnet

Kommunedirektøren mener at den viktigste problemstillingen knyttet til Saltrød, er tomten i seg selv.

Gjennom de pågående prosessen hvor by- og stedsutvikling var hovedfokus, utviklet man en forståelse for å legge omsorgssenteret langs fylkesveien. På en slik måte slik at man fikk et skjermet område syd for omsorgsbygget, som ville egne seg for rekreasjon for både pasienter som er friske nok til å kunne benytte seg av området, og for befolkningen som bor og ferdes i området. Derfor ble den foreslåtte plasseringen valgt.

Ifølge kommunedirektøren det er grunn til å stille spørsmål om i hvor stor grad tomten langs fylkesveien i seg selv ble vurdert å være hensiktsmessig for et bygg av den størrelse og karakter som

omsorgssenteret skal være. - Et omsorgssenter/sykehjem må planlegges ut fra flere hensyn. Man kan derfor ikke bare legge til grunn de antall kvadratmeter som hvert rom krever, summere disse og så dele dem på antall etasjer for å få et grunnareal det skal bygges på, skriver hun. Hun mener bygget må utformes slik at det understøtter de hensyn som må ivaretas ved bygging av et sykehjem. Husbanken har i sin veileder til omsorgsbygg listet opp tolv punkter som må ivaretas, her presenteres de fire første for å synliggjøre kompleksiteten i et slike bygg:

Antallet boenheter i bogruppe kan variere mellom 4 –10, avhengig av brukergruppen. Fellesarealer for felles opphold og aktiviteter, samt kjøkken med spiseplass dimensjoneres for felles opphold av samtlige beboere + minimum 2 ansatte. Det må tas hensyn til at minst halvparten

av beboerne kan være rullestolbrukere. Størrelsen på fellesarealer bør være cirka 7- 10 m2 per beboer Fellesareal må være i direkte tilknytning til bogruppe og sentralt plassert i forhold til de private boenhetene. Ved bygging av demensavdelinger er anbefalingene til antall boenheter i hver bogruppe, enda lavere (ideelt 6 boenheter, men ikke høyere enn 8).

-Ved å måtte utvikle et bygg på en tomt som har så betydelige arealavgrensninger, vil man også få betydelige begrensninger i mulighetene til å utforme bygget hensiktsmessig. I denne saken forsterkes problemstillingen betydelig av at man kun kan bygge 10 % av beboerrommene ut mot fylkesveien. Ved ervervelse av areal som ikke er i kommunens eie, vil man i større grad ha mulighet til å utforme omsorgssenteret i tråd med hensyn som må ivaretas (jfr. Husbankens veileder).

Samtidig er det knyttet betydelig usikkerhet til grunnforholdene utenfor den tiltenkte kommunale tomten.

Dette vil derfor kreve merkostnader på ytterligere grunnundersøkelser og oppkjøp av tomter. Hvis kjøkken og vaskeri skal realiseres i prosjektet vil dette sannsynligvis kreve ytterligere tomteervervelser, både grunnet i byggenes arealbehov og fordi produksjonskjøkken og vaskeri krever arealkrevende løsninger med tanke på produksjon, trafikk og vareleveranser. Mange av de overnevnte problemene vil sannsynligvis ikke være gjeldende hvis man hadde lagt bygget til det opprinnelig tiltenkte tomteområdet på Saltrød, dvs. inn mot eikekollen og myr. Det er derfor rimelig å gjøre en vurdering av om dette er et alternativ, skriver kommunedirketøren.

Mening

Ap skal beskytte lokaldemokratiet

Det er av stor betydning at samfunnet tar vare på og maner til en engasjerende, respektfull og saklig offentlig debatt. Man kan ikke akseptere at lokalpolitikere hetses til stillhet, da dette kan skade lokaldemokratiene i hele landet.

I en undersøkelse gjennomført av Kommunenes Sentralforbund (KS) for en tid tilbake kommer det frem at fire av ti politikere har opplevd netthets, men til tross for denne høye andelen er det få saker som anmeldes. Jeg blir skremt av dette noen måneder før tusenvis av folkevalgte står på valg og velgerne skal besøke valgurnene. Arbeiderpartiet skal ta kampen mot netthets lokalt, regionalt og nasjonalt.

I det norske demokratiet er det i dag et pågående problem med hets og sjikane på nett, da særlig i kommentarfelt og i diverse sosiale medier. En står overfor den situasjonen at folkevalgte opplever et så stort ubehag og en så stor grad av trusler at de ved enkelte tilfeller velger å ikke synliggjøre sitt standpunkt i den offentlige debatten. Mange kan vegre seg for å stille til valg eller ta ordet i kommunestyresalen, det vil gjøre det vanskelig å gjøre god jobb for innbyggerne i sin egen hjemkommune. Ap mener at mye kan gjøres for å bekjempe ytringer som bryter med det lovverket Norge allerede har. Da er det avgjørende

at politiet får tilført nok ressurser slik at de kan styrke sin kompetanse og systematikk i dette arbeidet. Politiet må ha et tydelig mandat og en klar strategi i arbeidet mot hatytringer. Det må være en langsiktig strategi. Den bør ta for seg hvilke saker som skal prioriteres, hvilke virkemidler som bør brukes når, og hvordan kompetansen skal utvikles. Politiet skal ikke bare e tterforske, men i tillegg forebygge kriminalitet også på nett. Ved en økt satsing på å bekjempe hatkriminalitet på nett bør forebygging derfor være en viktig del. Et viktig element er å øke innsatsen til politiets nettpatruljer.

Det er videre påpekt i en rekke forskningsrapporter og anbefalinger at det er avgjørende med en bedre opplæring i skolen om etikk og nettvett. Dette er avgjørende for å gjøre nettet «trygt» for flere og for å bekjempe hatytringer. Som alt annet kreves det tidlig innsats også på dette feltet.

Vi har sett hvor fort og galt det kan gå med det amerikanske demokratiet. Jeg ønsker ikke slike tilstander i Norge. Derfor skal Arbeiderpartiet gjøre alt for å beskytte lokaldemokratiet.

LØRDAG 6. MAI KL 13.00

STRAND CAFÈ

NEDRE TYHOLMSVEG 6

Maria Aasen-Svensrud Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Frp, hvorfor vil dere ta pensjonen min?

MENING

Frp vil tappe Statens pensjonsfond innland istedenfor å prioritere. Det er omtrent like dumt som å tisse i buksa på en kald vinterdag.

Trodde du at de pengene du betaler inn i trygdeavgift spares til du selv trenger dem som pensjonist? Slik er det ikke.

Folketrygden ble innført i 1966 som en del

av det store sosialdemokratiske prosjektet om å bygge et trygt samfunn for alle. Men det var Borten-regjeringen som fikk loven på plass.

For å klare å finansiere dette gedigne løftet, bestemte man at det som ble betalt inn i ett år, skal brukes til pensjoner samme år. Ellers sagt på en annen måte. De pengene du betaler inn i ett år, betales ut til pensjonister samme år. Dette fungerer helt fint så lenge andelen arbeidende er lik eller økende i forhold til antallet pensjonister. Imidlertid skjer nå det motsatte. Men akkurat det tenkte

våre folkevalgte på da folketrygden ble lansert. De etablerte folketrygdfondet, satte av poenger de knapt hadde for å lage et fond, bygge opp verdier – og sikre framtidas pensjonister.

Og siden har fondet – i over 50 år – fått lov til å eksistere uten at noen politikere har latt seg friste til å bruke pengene i det som i dag heter Statens pensjonsfond innland. Men nå er det nye tider i Norge, og nye tider i Frp.

Da de la fram sitt alternative statsbudsjett før jul i fjor, foreslo Listhaug og Frp å

tappe Statens pensjonsfond innland for hele 27 milliarder kroner for å få sitt eget budsjett til å gå opp. Det er både dumt og historieløst å bruke opp penger satt av til morgendagens pensjoner, for å bruke mer penger i dag.

Politikk handler om å prioritere. Frp burde prøve det en gang.

Per Vidar Kjølmoen Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Hva skal til for at alarmen går hos Statsminister Støre?

MENING

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ligger nå an til å få forlenget jobben som NATO-sjef for fjerde gang. Samtidig er det stor usikkerhet om nåværende Ap-leder Jonas Gahr Støre får mer enn en periode som statsminister.

Jeg tror forskjellen i popularitet handler om handlekraft og resultater. Konkurstallene

har nå økt med 40 prosent, og er like høye som under finanskrisen i 2009.

I 2009 ledet Jens Stoltenberg (Ap) en regjering som raskt satte i gang tiltak, og fikk konkurstallene ned. Jeg har ikke sett den samme handlekraften fra Jonas Gahr Støre (Ap) i dagens krisesituasjon.

Selvsagt øker inflasjonen og konkursene når regjeringen sitter stille og ser på at det skjer. I vårmåneden mars har vi hatt strømpriser over 2,5 kroner KWt. Stoltenberg tok

grep under finanskrisen i 2009, men hva skal til for at alarmen går hos Statsminister Støre?

Problemet er at regjeringen ikke har lyttet til bedriftene over tid. Skal vi få kontroll over inflasjonen og rentene ned, må regjeringen raskt kutte i avgifter og sørge for en langt bedre strømstøtte for både folk flest og bedriftene.

FrP har i snart to år har varslet om en krevende situasjon for norske bedrifter som følge av høye strømpriser og økt skattenivå. Dessverre har regjeringen ignorert

Stedlig ledelse av Sykehuset nødvendig

MENING

Jeg berømmer Inger Brokka de Reuter. Økonomifunksjonen dominerer i sykehusene i dag. Dette kan være den viktigste årsaken til at denne «kirurgen» fikk holde på i 11 år i Flekkefjord og Kristiansand. Det er fristende å spørre hvor mange av direktørene i Sørlandet sykehus som arbeider med administrative oppgaver og økonomistyring.

Hvorfor klarte ikke Nina Mevold å forstå at dette kunne være en farlig organisasjon sett fra et medisinsk synspunkt: at foretaksmodellen bidrar til fortrengning av øvrige hensyn, herunder pasientbehandling?

Regjeringen har nedsatt et sykehusutvalg. Utvalget har fått 8 punkter hvorav ett går på å utrede stedlig ledelse. Stortinget har tidligere fattet enstemmig vedtak om at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus.

Den Norske overlegeforening skriver da utvalget ble nedsatt: Det mest effektive tiltaket vil være å styrke den lokale sykehusledelsens innflytelse og redusere antall ledernivåer. «Dette innebærer at en rekke av sykehusene som i dag er samlet i helseforetak må fristilles, altså en reversering av de mange sammenslåinger som har blitt gjennomført etter foretaksreformen ble innført», sier overlegeforeningen. Utvalget la fram sin tilrådning 31.mars 2023. I kapittel 10 skrives det om stedlig

ledelse og et enstemmig vedtak i Stortinget om at stedlig ledelse skal være hovedregelen. Det er ikke entydig gitt hvordan stedlig ledelse skal oppfattes og tolkes, skrives det. Når du ikke arbeider i et sykehus, så er det ikke enkelt å forstå det utvalget skriver om stedlig ledelse. Vil berømme ordfører Nordli som frisker opp kontaktorganet nedsatt i 2019 for å ivareta og videreutvikle Arendal sykehus. Inntrykket fra dokumentet er at det å være flink er hovedmedisinen for de som arbeider i sykehusene i årene som kommer.

Den eneste konkrete endringen som foreslås er å redusere egenkapitalen ved bygging av sykehus fra 30 til 10 prosent, som kommer til å gi mere vann på mølla i kravet om sykehusbygging i Kristiansand.

advarsler fra både folk og næringsliv. Fremskrittspartiet ønsker en makspris på 50 øre KWt for alle, også bedriftene. Å få ned strømprisene er det viktigste enkelttiltaket for å få ned inflasjonen og hindre ellers lønnsomme bedrifter fra å gå konkurs.

Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsmann (FrP)

Egenkapitalen skal fortsatt tas fra driften. Nok et argument for at Arendal sykehus bør være en egen økonomisk enhet.

Våre folkevalgte med kontakt til helseministeren bør arbeide for at sykehusutvalget gjør en grundig jobb med oppløsning av Sørlandet sykehus. Det vil si om Arendal sykehus er stort nok til å ha eget styre, egen administrasjon og eget budsjett. Dette vil tvinge Kristiansand til samarbeid. Et sykehus skal ikke fjernstyres.

Arne Sauar Samfunnsøkonom

Under Rødts landsmøte forrige helg ble Lætif Akber fra Arendal valgt inn i sentralstyret i Rødt nasjonalt. Lætif er også 3. listekandidat til kommunevalget for Rødt Arendal og 2. listekandidat til fylkeskommunevalget for Rødt Agder-

Absurd at vern av truede dyr krever rettslig kamp mot staten

MENING

Etter å ha vunnet i to rettsinstanser, møter NOAH staten i Høyesterett denne uken. Saken handler om skytingen av kritisk truede ulver inne i ulvesonen, og om staten har brutt naturmangfoldloven.

I tre år har NOAH kjempet mot staten for å verne om Norges mest truede dyrulven. Mens staten krever å kunne skyte de totalfredede dyrene fordi et “bestandsmål” er nådd, mener NOAH at naturmangfoldlovens vilkår om unntak fra vern må være oppfylt. NOAH har fått fullt medhold både i tingretten og lagmannsretten, og setter nå sin lit til at også Høyesterett vil komme til at statens lovanvendelse er ugyldig.

Hva vilkårene for å skyte ulv egentlig er, kommer ikke særlig godt frem i myndighetens kommunikasjon. Over flere år har man prøvd å «normalisere» det å rutinemessig skyte truede dyr for å tilfredsstille det som faktisk er et mindretall i Norge – de som ser på den blotte tilstedeværelse av ulv som en uting. Ikke desto mindre er vilkårene nedfelt i loven – og bygger på Bernkonvensjonen om vern av truede arter som Norge har vært del av i mange år.

Det ene vilkåret er at det faktisk skal være et konkret problem med det totalfredede dyret man vurderer å skyte. Her lister loven opp en rekke konkrete problemer som, hvis de er store nok, kan gi unntak fra vernet. Det betyr samtidig at alle andre «grunner» utenom denne listen, ikke kan gi grunnlag for å skyte fredede dyr. Men for Letjenna-flokken fant departementet ingen slike konkrete problemer. I stedet hevdet man at det problemet som måtte «overvinnes» med skyting, var at Letjenna-flokken hadde levd i ulvesonen – der ulvene tross alt skulle få lov å leve og etablere seg – «stabilt» og «over tid». Med en slik tolkning gir staten seg selv tillatelse til å skyte enhver ulveflokk uten at det foreligger noe som helst problem – i strid med loven.

Det andre vilkåret er at selv om det skulle finnes et stort nok problem med en fredet ulv, så skal man være sikker på at ikke problemet kan løses på annen måte – uten skyting – før man går til det skritt å ta livet av dyret. Dette vilkåret har myndighetene i Norge gjort totalt innholdsløst ved sin tolkning av loven. For om «problemet» i seg selv er at ulver lever, så vil den eneste løsningen alltid være at de må dø. Slik var naturligvis ikke loven eller konvensjonen ment å brukes. Tvert imot var mye av poenget at man skulle lære å leve med truede dyr som var blitt truet nettopp fordi de hadde blitt forfulgt og ansett «uønsket»

av mennesker. Ved å fokusere på sameksistens og andre løsninger enn skyting, skulle de truede dyrene – og naturen med dem - kunne bedre sin tilstand. Ved å ignorere dette vilkåret, bryter staten også loven. Det tredje vilkåret er at bestandens overlevelse ikke skal være truet. Dette vilkåret er ikke del av NOAHs rettssak. Det virker kanskje merkelig, men det handler om at man må velge sine kamper og fokusere på det som er mest kritikkverdig juridisk sett i statens vedtak. Ikke desto mindre er det betydningsfullt for hvordan man ser på de andre vilkårene at ulven er Norges mest truede pattedyr. Selv om staten gjentar at deres vedtak «ikke truer bestandens overlevelse», så er det rent biologisk på det rene at ulven i Norge er kritisk truet og dermed har «ekstremt høy risiko for å dø ut». Det er også et faktum at den sør-skandinaviske bestanden (som er sterkt truet på svensk side) er en av de mest sårbare i verden – fordi bestanden forblir liten og i stor grad genetisk isolert. Både den ulovlige jakten, som utgjør et betydelig problem, og skytingen som tillates av staten, bidrar til at ulven fortsetter å ha høy risiko for å dø ut i vår natur. Det er, for å si det mildt, ikke helt i tråd med verneavtalene vi har signert.

Det er absurd at det er blitt ideelle organisasjoners ansvar å sikre at truede dyrearter vernes. Å verne rødlistede arter bør være

Nei til A og B-kommuner

MENING

Norske kommuner er ryggraden i vår velferdsstat. Trygg oppvekst med gode barnehager og skoler, en verdig eldreomsorg og et godt utviklet helsetilbud for alle er nå under press.

Norge har allerede passert en million alderspensjonister, og i 2030 vil det være flere pensjonister enn barn. Det gir velferdsutgifter, mindre skatteinntekter og mangel på arbeidskraft. En million pasienter har for eksempel allerede en fastlege som er mellom 60 og 75 år. Klarer vi å erstatte disse fastlegene når de går av med pensjon?

For første gang er det gjort en bred kartlegging av om kommunene leverer på alle kravene vi stiller til dem. Generalistkommuneutvalget viser seg at ingen (!) kommuner oppfyller alle lovkravene staten stiller, mens et snitt leverer på 80 prosent av kravene. Kommunene er best på lovpålagte velferdstjenester, der er store forskjeller. Desto flere innbyggere i kommunen, desto flere krav oppfylles.

Noe av det beste med Norge er at det bor folk i hele landet. De fleste av disse bor i en kommune med mindre enn 5000 innbyggere. I diskusjoner om hva vi skal gjøre for at alle har det samme velferdstilbudet i Norge, lanserer Høyre

ofte kommunesammenslåing som det eneste rette. Men kaoset etter tvangssammenslåinger har skapt konflikter og høye kostnader. Vi i Arbeiderpartiet har større tro på lokaldemokratiet og på mer samarbeid. For å unngå at vi får A- og B-kommuner må flere samarbeide om tjeneste slik flere allerede gjør godt i dag. Da kan man ivareta lokaldemokratiet, fremtidens tjenester uten at små og mindre steder har dårligere tilbud enn større stedene.

I løpet av våren skal regjeringen lyse ut piloter for frikommuneforsøk som vil åpne for at kommunene kan «slippe fri» fra statlige pålegg. I Danmark har frikommuneforsøk skapt innovasjon, kreativitet

en selvfølge, ikke en rettslig kamp mot myndighetene. Men i denne saken ser vi at staten tvert imot kjemper for å holde et kritisk truet dyr nede på kritisk truet nivå - stikk i strid med intensjonen i både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Vårt håp er at domstolene kan gi truede dyr det vernet de burde hatt etter loven.

I fjor undertegnet miljøvernminister Espen Barth Eide en ny naturavtale - som er helt tydelig på at all aktivitet som setter ville dyr i fare for å bli truet, må opphøre. NOAH kan ikke se at avtalen har hjulpet på forståelsen for truede dyr i eget land.

Denne saken er et grelt eksempel på dobbeltmoral: På den ene siden taler statsråden varmt om vern av truede dyr, og signerer en naturavtale som lover skjerpet vern av ville dyr. På den andre siden anker han en sak mot NOAH og kjemper i Høyesterett for å presse igjennom mer skyting av et kritisk truet dyr, samtidig som han går god for stadig nye fellingsvedtak som risikerer å være ulovlige. Men klarer man ikke å overholde de rettslige rammene for vern av natur som man allerede har, tar det mye av glansen bort fra nye avtaler og løfter.

Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter

og nye løsninger i kommunesektoren. Det er viktig og nødvendig for å gi lokalpolitikere og ansatte mer handlingsrom til å utvikle egen kommune. Dette er starten på regjeringens arbeid med tillitsreform i offentlig sektor og er et mye bedre utviklingsarbeid enn å tegne nye kommunekart fra regjeringskontor i Oslo.

Rune Støstad, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet

REISE

Deilig dansk småbysjarm

Brosteinsgater, fargerike bygninger, stokkroser og gode spisesteder. I danske småbyer er det lett å komme i feriemodus.

KAREN GJERMUNDRØD

Danmark er og blir en feriefavoritt blant nordmenn, med sine langstrakte strender og den kule, kosmopolitiske storbyen København. Nabolandet vårt i sør består også av mange hyggelige småbyer det er verdt å få øynene opp for. Vi har snakket med to bereiste eksperter som deler sine beste danske småbytips.

Sjarmerende Hornbæk Reisejournalist og innholdsprodusent Hedda Bjerén (44) står bak reisebloggen Tenk Koffert og instagramkontoen ved samme navn. Hun må innom Danmark minst én gang i året, forteller hun. – Å reise til Danmark er alltid en god idé. Bare tenk på stemningen, menneskene, maten og alle de fine, ulike områdene. Og så er det gjerne hakket bedre vær der. Selv på de minste plassene kan du finne gode spisesteder og sjarmerende overnattingssteder. Og så er jo de danske strendene noe helt for seg selv, understreker hun. Bjerén vil særlig trekke fram tre byer som hun synes fortjener oppmerksomhet. Den første er fiskelandsbyen Hornbæk, som er mest kjent for sin langstrakte sandstrand som hver sommer fylles av solsultne badegjester. Nærheten til skogen og den vakre marinaen bidrar til å gjøre landsbyen til et populært feriested, ifølge Bjerén.

– Her er det flere fine severdigheter. Du kan for eksempel leie en sykkel og tråkke bort til Rudolph Tegner-museet, som huser 250 av billedhuggerens imponerende verker. Eller ta turen bort til Peter Beiers sjokoladefabrikk på Ørsholt Gods. Her kan du bli med på vin- og sjokoladesmaking, forteller hun.

Det er også et fabelaktig badehotell i Hornbæk, som er vel verdt å sjekke ut. Hotel Hornbækhus fra 1904 ligger naturskjønt til, kun et steinkast fra stranden, flankert av vakre, gamle løvtrær. Innvendig er det omhyggelig dekorert med nydelige tapeter, tekstiler og kunsthåndverk.

Fynske Faaborg

Det andre stedet Bjerén vil trekke fram, er den gamle, idylliske landsbyen Faaborg. Med nærhet til stranden og kort avstand til skjærgården er Faaborg et absolutt sommerferiemekka.

– Faaborg har en sjarmerende bykjerne

med brosteinsgater, vakre bindingsverkshus og kort vei ned til den livlige havnen. Sentrum i byen er veldig idyllisk, sier hun. Kulturelt påfyll får du Faaborg Museum, som har en permanent utstilling av de fynske malernes verker.

– Faaborg ligger på Fyn, som er kjent for å være Danmarks matfat, så her kan du forvente kortreist, økologisk og nydelig mat. Restauranter og spisesteder er det mange av. I de smale smugene finner du flere små selvbetjente boder som selger kortreiste matvarer. Bare ta en kurv med jordbær og legg igjen en slant, tipser Bjerén.

Her er det også gode shoppingmuligheter, enten du er ute etter klær, interiør eller håndverk.

Hun mener Faaborg er et perfekt valg for deg som ønsker en koselig og avslappende

ferie. I tillegg til den deilige, danske småbysjarmen får du et perfekt utgangspunkt for øyhopping i den sørfynske skjærgården.

Blåvand på vestkysten Blåvand ligger på Jyllands vestkyst. Med sine vakre strender, søte sommerhus og mange hyggelige restauranter tiltrekker landsbyen tusenvis av besøkende hver eneste sommer.

– Etter en lang dag med bading på fantastiske Blåvand strand er det mye gøy å sjekke ut i området. Stikk innom Blåvand Bolcher og kjøp en pose håndlagde sukkertøy, eller ta turen til Hr. Skovs Gourmetbutikk for å smake på de lokale produktene, foreslår Bjerén.

Nede på stranden troner Blåvandshuk fyr. – Tar du turen opp i det 39 meter høye

tårnet, får du panoramautsikt over hele området, sier Bjerén.

Litt sør for Blåvand finner du Tirpitz, et bunkeranlegg fra andre verdenskrig som er utviklet til et spennende museum. Her kan du lære om alle de dramatiske hendelsene som fant sted i området.

Nordens eldste handelsby

Tidligere reisejournalist i VG og Magasinet Reiselyst, Gjermund Glesnes, står bak reisebloggen Det Vonde Liv. Han har mange hyggelige barndomsminner fra sommerferier i Danmark.

– Nå som jeg bor på Sørlandet, er Danmark også mitt nærmeste ferieland. Og det er alltid deilig å være i Danmark, selv om det kan blåse friskt der nede på flatene, sier han.

Den første byen han vil framheve, er Ribe,

NORDENS ELDSTE BY: Reiseblogger Gjermund Glesnes anbefaler et besøk i Ribe.

Lågare snittpris for ein barnehageplass

Eit hushald betalte i gjennomsnitt 2 894 kroner i månaden for ein barnehageplass i januar 2023. Talet inkluderar kostpengar og andre tilleggsutgifter. Dette er ei nedgang knappe 7 prosent samanlikna med året før. (SSB)

småbysjarm

som er Danmarks eldste by og Nordens eldste handelsby.

– Ribe ligger vakkert til i et flatt myrlandskap. Byen byr på ren idyll med velbevarte hus og klostre fra middelalderen, forteller han.

Få steder er bindingsverkshusene skeivere og smugene smalere, ifølge Glesnes.

– Og få steder er det like spennende å myse inn i bakgårdene, hvor du svært ofte finner en kafé eller restaurant så koselig at det virker helt utrolig at byens lovverk Riber Ræt en gang ble regnet som Danmarks mest nådeløse, forteller han.

I en tid med svak kronekurs kan opplevelser som ikke koster skjorta, komme godt med. Glesnes anbefaler å bli med vekteren i Ribe på den daglige vektervandringen klokka 20.

– Ordningen med vektere som gikk

ordensvakt i Ribe, startet allerede på 1300-tallet og opphørte først i 1902. I 1935 ble tradisjonen tatt opp igjen til ære for turistene. Vekterne øser fra et overflødighetshorn av historier om hekser og pest og kanoner på kirketårnet. Du får også høre fortellingen om hvordan middelalderbyen til slutt fikk én snorrett gate, forteller reisejournalisten.

Molboenes hovedstad

En annen av Glesnes’ danske favoritter er vakre Ebeltoft med sine gamle hus og brosteinsgater. Byen er godt kjent for mange nordmenn, med beliggenhet bare to timers kjøring fra Hirtshals og Frederikshavn.

– Hvis du ikke har besøkt molboenes hovedstad ennå, har du en herlig overraskelse i vente. Ebeltoft ser nemlig ut som en filmkulisse. Her er det bindingsverkshus og stokkroser overalt, og på torvet

venter torghandlere og et av Danmarks vakreste rådhus, forteller Glesnes. I Ebeltoft er det ifølge reisebloggeren masse å finne på.

– Gå om bord på verdens lengste treskip «Fregatten Jylland», se glassblåserne trylle med pusten i Pust Glasværksted, la barna lage sine egne drops i Mols bolsjer eller hopp mellom høyballene på jordene utenfor Ebeltoft Gårdsbryggeri. Det blir ferieminner, det! lover Glesnes.

Eventyrbyen Ærøskøbing

Hans tredje anbefaling ligger langt nede i det sørfynske øyhavet, på høyde med Tyskland, og blir ofte kalt «eventyrbyen i Danmark».

– Det krever litt innsats å komme seg til Ærøskøbing. Belønningen er en by – og en øy – ganske utenom det vanlige. Hele

sentrum er så godt bevart at byen har vunnet europeiske priser, forteller Glesnes. Den tidligere handelsstaden regnes for å være Danmarks best bevarte 1700-tallsby og er mer enn 750 år gammel.

– En av dørene skal sist ha blitt malt på 1700-tallet – med okseblod blandet med olje! Ellers er byen lavbygd, med smale gater med sladrespeil og snublebrostein, sier Glesnes og legger til et siste hyggelig tips:

– I et av de gule husene finner du forunderlige Flaske-Peders Samling, der hver vegg er dekket av til sammen 500 flaskeskip.

GULT: Faaborg ligger drøye to timer med tog eller bil fra København. Foto: Hedda Bjerén/ Tenkkoffert.com

Foto: Gjermund Glesnes ATTRAKSJON GJEMT I BAKKEN: Tirpitz Museum i Blåvand er bygget i en gammel bunker. Her kan du bli med på en tidsreise som starter med mammuter på en stor slette. Foto: Vardemuseerne

Spill og moro

Stort bildekryssord 18 2023

Løsningene finner du på side 30

UKE 18 – 2023

Minikryssord:

UKE 17 – 2023

Mandag 1. mai

Mandag 24. april DAGENS

Vannrett

Loddrett

1. Festemiddel

Vannrett

1. Begravelse

Loddrett

2. Idømte

1. Privilegium

8. Medlem av oldtidsfolk

8. Fottøy

9. Insektvei

9. Dovenhet

10. Fengslet

10. Mesket malt

11. Polere

11. Sykdom

13. Gjennom

13. Bygningsdel

14. Sokk

14. Fremmed

16. Hilse

16. Superstisjon

19. Trygger

19. Urenslig

20. Del av møbel

20. Ytterliggående

Vannrett:

Vannrett:

1. Verktøy

3. Trykksak

2. Nukleinsyre

4. Tenne opp

3. Konspirere

5. Substituerer

4. Myntenhet

6. Taler

5. 130-160 gram

6. Bruskfisk

7. Næringsmiddel

7. Feier

11. Organ

11. Simpelt

12. Illgjerning

12. Grovt bor

15. Sting

15. Hakkeredskap

17. Gresk gudinne

17. Besynderlig

18. Sønn av Noa

18. Tiltak

1. Begravelse 8. Medlem av oldtidsfolk

1. Privilegium 8. Fottøy 9. Dovenhet

9. Insektvei 10. Fengslet 11. Sykdom

10. Mesket malt 11. Polere

13. Bygningsdel 14. Fremmed 16. Hilse

13. Gjennom 14. Sokk 16. Superstisjon

19. Trygger 20. Del av møbel

19. Urenslig 20. Ytterliggående

Loddrett:

Loddrett:

1. Festemiddel 2. Idømte 3. Trykksak

1. Verktøy 2. Nukleinsyre 3. Konspirere

4. Tenne opp 5. Substituerer

4. Myntenhet 5. Veier 130-160 gram

6. Taler 7. Næringsmiddel

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Paul padler - 2/14

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

Camping with Ada - Kortfilm

19 år gamle Ada tilbringer sommeren på en norsk campingplass med tanten sin. Der skal hun læres opp til å bli prostituert.

Unike Dyrevenner - 5/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden møter vi noen som lar gårdsdyrene gå inne i stuen!

Tragedien ved Fiesund

Hør historien om stormnatten da fire los-hustruer ble enker..

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tlf: 404 04 251

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

40 69 22 22

i sjøfuglreservatene

Statens naturoppsyn minner om at forbudet mot å gå i land og ferdes i sjøfuglreservatene langs kysten. Forbudet gjelder 50 meter ut fra land i reservatene i perioden 15. april - 15. juli.

Sjøfuglene på Skagerakkysten er i nedgang og trenger all den ro de kan få gjennom hekkesesongen. Statsforvalteren oppfordrer alle til å respektere forbudet mot ilandstigning og ferdsel i sonen nærmere land enn 50 meter i alle sjøfuglreservatene. Vis hensyn til hekkende fugler - også i områder uten ilandstigningsforbud. En stor andel av den totale sjøfuglbestanden hekker utenfor verneområdene.

Dersom fugler opptrer «aggressivt», skriker og bråker, utfører skinnangrep ol. mot besøkende også i områder utenfor

verneområdene, betyr det at de forsvarer sin reirplass eller unger, og man bør trekk seg tilbake, er det på en holme bør man forlate stedet.

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5.

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

I NEDGANG: Sjøfuglbestanden på Skagerrakskysten er i nedgang og det oppfordres til å respektere vernesonene.