Arendals Tidende uke 22-2024

Kommunedirektøren anbefaler bystyre å vedta fremdrift for ombygging av Solhaugs 4.-7. etasje til omsorgsboliger, og at dette påbegynnes når alle beboerne der er ivaretatt med andre tilbud.

Side 23

Arendals Tidende

Så gresskar nå

Amerikanere elsker gresskar, og det er ikke uten grunn. Det er sundt, godt og lett å få til i hagen. Du kan så dem rett i hagen nå.

Side 20-21

Vil bygge ut Kloppeheia

Kommuneplanutvalget vedtok i sist møte oppstart av reguleringsplan for Kloppeheia for boligformål helt øst på Saltrød, og at det foreliggende planinitiativet godkjennes.

Blakstadheia er best!

– Å vinne var først og fremst veldig gøy. Vi har en veldig god gjeng med medarbeidere som alltid står på, og denne prisen fortjente dem alle sammen, forteller Dalholt.

leder Natur og utbygging

Kommunedirektøren har anbefalt å stanse videre planlegging, det samme har også Statsforvalteren signalisert, ut fra varsomhet med nedbygging av natur. Et flertall i kommuneplanutvalget ville det annerledes, de pekte på behovet for nye boliger i den vekstfasen som kommunen forventer med økt aktivitet i næringslivet.

Boyband +

Søndag kveld ble Ole Tom Dalholt og hans 25 medarbeidere belønnet for god innsats gjennom flere år, i KIWIs årlige kåring av regionens beste butikker. De mottok prisen på feiring i Telenor Arena.

Med sine seks forholdsvis voksne sangere og musikere må gruppa fra Frelsesarmeen kunne beskrives som et «boyband+». Nå legger de ut på turné.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Natur og utbygging

Det er børstet støv av Moland kommunes gamle vedtak fra 1989 om et stort boligområde på Kloppeheia helt øst på Saltrød, «Saltrød Terrasse».

Kommunedirektøren har anbefalt å stanse videre planlegging, det samme har også Statsforvalteren signalisert, ut fra varsomhet med nedbygging av natur. Et flertall i kommuneplanutvalget ville det annerledes, de pekte på behovet for nye boliger i den vekstfasen som kommunen forventer med økt aktivitet i næringslivet.

Dette er vel én av flere saker – og flere vil komme – der økonomiske argumenter veier mer enn vernetanken knyttet til natur, naturmangfold og jordvern. Det gjelder boligbygging her, næringsutbygging der –og veier både her og der.

Kommuneplanens arealdel er et brukbart styringsverktøy, men på ingen måte fullkommen. Alt som ikke er definert til spesifikt formål, er havnet i sekkeposten Landbruk, Natur, Friluftsliv, LNF. På den måten har kommunen på papiret regulert hver kvadratmeter, uten egentlig å ha gjort det. For å sikre verdifull natur og naturmangfold inkludert biologisk mangfold, er vel tiden inne til å få en politisk vurdering av de viktigste naturområdene for varig vern. Ellers ser vi at det ryker en bit her og lett der –for nå er det pengene og økonomien som i realiteten styrer naturvernet, eller rettere sagt, mangelen på naturvern.

Riktig grep av regjeringen

Sist onsdag våknet Norge til at regjeringen hadde anerkjent Palestina som egen stat. Omtrent samtidig kom det meldinger om at også Spania og Irland hadde gjort det samme. Reaksjonen kom spontant, og som ventet. Israel tilbakekalte ambassadepersonell fra Norge i protest. I det politiske miljøet stilte partilederne Sylvi Listhaug, Frp, og Høyres Erna Solberg opp og tilkjennega sin misnøye. Ikke direkte mot at Palestina skal gis status som egen stat, men tidspunktet var ikke riktig, mente de to.

Om tidspunktet noen gang har «vært riktigere» eller noen gang kommer til å bli det, må tidspunktet nå sier å være det helt rette. Kanskje skulle det vært skjedd for lenge siden.

Palestinerne er et fordrevet folk. Da staten Israel ble opprettet med bistand av FN i 1947, og senere anerkjent som suveren stat i 1949, har Palestina haltet gjennom årtiene med usikker status og med et undertrykket folk som ikke har hatt deltakelse i de internasjonale organisasjonene og demokratiske ordningene og vern mot brudd på menneskerettigheter som andre i verdenssamfunnet.

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Historien gjennom denne tiden har vist det umulige i å integrere de to kulturene i «en sekk». Som utenriksminister Espen Barth Eide sa det under pressekonferansen, «tostatsløsningen løser ikke alt, men vil i stor grad bidra til å nedskalere voldspiralen». Også flere ander land er nå i prosess med å anerkjenne Palestina som eget land. Verdenssamfunnet synes å enes om at Israel ikke lenger kan styres og vernes ut fra gammel-testamentarisk bibelhistorie. Per nå har 144 land anerkjent Palestina som egen stat med grenser fra 1967, og selv om store og viktige land som Tyskland, Frankrike og USA ikke har anerkjent ennå, uttrykker de likevel at eneste håp for fred ligger i en to-stats-løsning.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

BESTE KIWI-BUTIKK I REGIONEN:

Blakstadheia gikk

Forrige søndag ble KIWI Blakstadheia for andre gang kåret til regionens beste KIWI-butikk.

Butikksjef Ole Tom Dalholt sier ydmykt at det er godt samarbeid som ga dem seieren.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

– Å vinne var først og fremst veldig gøy. Vi har en veldig god gjeng med medarbeidere som alltid står på, og denne prisen fortjente dem alle sammen, forteller Dalholt.

Søndag kveld ble Ole Tom Dalholt og hans 25 medarbeidere belønnet for god innsats gjennom flere år, i KIWIs årlige kåring av regionens beste butikker. De mottok prisen på feiring i Telenor Arena.

Unik butikk

Juryen beskriver KIWI Blakstadheia som en helt unik butikk, med helt unike medarbeidere. Regionsjef Lars Klippenberg roser butikksjefen og hans team:

– Det skal mye arbeid til for å ha en så strøken butikk, uansett om det er tirsdag rett før stengetid, eller en av de siste dagene før jul, sier Klippenberg.

Hans inntrykk er at alle som jobber ved KIWI Blakstadheia forstår godt hva en god standard er, og at det er teamarbeid under god ledelse som gir nøkkelen til suksess.

– De er gode mot hverandre, på å dra lasset sammen, til å ha møter og bygge hverandre opp. Ole Tom er flink til å inkludere medarbeiderne og ha folk med seg, det blir det gode resultater av, sier regionsjefen.

KIWI Blakstadheia, som ligger 12 minutter unna Arendals største handelspark, har tøff konkurranse i

VINNERNE: De ansatte tok imot prisen på scenen i Telenor Arena.

nærområdet, men salgstallene og kundeundersøkelsene sier sitt: Ole Tom og gjengen hans i grønt er helt unike. Undersøkelsene viser nemlig nesten 100

prosent kundetilfredshet - jevnt over, hele året.

– Folka våre har ikke bare godt humør og gir god kundeservice. De har også

svært høy kompetanse, og gjør alltid sitt ytterste for butikken. Vi er et veldig godt team, som jeg er stolt av å jobbe med, forteller butikksjefen.

Vi grensehandlet for 2,4 milliarder

I årets tre første måneder handlet nordmenn for omtrent 2,4 milliarder kroner på dagsturer til utlandet, nesten en halv milliard kroner mer enn på samme tid i fjor. Tidlig påske var en viktig årsak til veksten i grensehandelen. (SSB)

gikk til topps

Det er litt over fire år siden butikken flyttet til et nytt, mer moderne og større butikklokale. Selv om flyttingen ikke var på mer enn 500 meter, gjorde det at omsetningen ble doblet. Butikken er i

dag på litt over 1000 kvadratmeter, og forventer en omsetning i 2024 på over 90 millioner kroner.

GØY Å VINNE: – Å vinne var først og fremst veldig gøy. Vi har en god gjeng med medarbeidere som alltid står på, og denne prisen fortjente dem alle sammen, sier butikksjef Ole Tom Dalholt. Her sammen med butikksjef Ole Tom Dalholt. Her sammen med regionsjef Lars Klippenberg og distriktssjef Emily Moswald.

Klart mål Butikksjefen er helt klar i sitt mål videre, og hva som er viktig for å fortsette suksessen.

– Vi skal fortsette å levere en like god butikk som vi har gjort til nå. Å holde motivasjonen oppe etter denne anerkjennelsen, tror jeg ikke blir noe problem. Så vil jeg takke alle de gode og lojale kundene våre, som også gjør dette mulig. Vi gleder oss hver dag til å se dere i butikken, sier en smilende Dalholt.

Seieren skal feires til høsten med en hyggelig tur med medarbeiderne på KIWI Blakstadheia, det ser butikksjefen fram til.

HYTTEEIERE:

Leier ut for å sikre

En landsdekkende undersøkelse gjennomført av InFact viser at trangere økonomi er en stadig større årsak til at norske hytteeiere leier ut sine hytter. – Et økende antall hytteeiere må nå leie ut for å dekke løpende hytteutgifter, sier Country Manager for utleieplattformen landfolk.com i Norge, Johanne Rosness.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

I den landsdekkende undersøkelsen, som er gjennomført av Infact på vegne av hytteutleieplattformen landfolk.com, har norske hytteeiere svart på hvordan de forholder seg til blant annet økonomien rundt hyttehold, utbygging av norsk natur og bruk av egne hytter.

På spørsmålet «Hva er viktigste grunn for utleie av hytta?» svarer den største andelen av respondentene, eller 28,3 prosent, at de leier ut hytta for å dekke løpende utgifter på fritidsboligen. 21,7 prosent, eller den nest største gruppen, oppgir at «ekstrainntekt» er hovedårsaken til utleie. Dette er en økning på henholdsvis 13,9 og 8,6 prosent fra tilsvarende undersøkelse i 2022.

Country Manager for utleieplattformen landfolk.com i Norge, Johanne Rosness, merker at økonomi blir en stadig viktigere faktor for hytteeiere som velger å leie ut. – Mange har store hyttelån, og dermed gjør en høy og vedvarende rente og beskatning på hytter det stadig dyrere å eie hytter i Norge. Mange ser seg derfor nødt til å leie ut hytta for å dekke løpende utgifter på kostbare fritidsboliger. Flere enn tidligere ser også behovet for å «spe på inntekten» ved å leie ut sine hytter, forteller Rosness. For mange hytter

privatøkonomien

Ifølge SSB finnes det rundt 448 800 hytter i Norge i dag, og de siste fem årene er det i gjennomsnitt satt opp 5 500 nye hytter i året. Det er kommunene Ringsaker, Trysil og Hol som ligger på hyttetoppen i Norge, mens Hvaler kommune har flest fritidsbygg per kvadratkilometer.

I undersøkelsen til landfolk.com svarer 40 prosent av befolkningen at de bor i en husstand som eier hytte. Over halvparten av disse hytteeierne, eller hele 51,5 prosent, innrømmer at de bruker hytta mindre enn de skulle ønsket. Disse tallene har ikke endret seg de siste to årene, forteller Johanne Rosness.

– Ifølge undersøkelsen benytter godt over halvparten, ca. 56,2 prosent av norske

hytteeiere, sine hytter mindre enn 7 uker i året. At en gjennomsnittshytte står tom nærmere 45 uker i året vitner om dårlig ressursutnyttelse. Det er et paradoks at hyttene benyttes så lite, samtidig som det bygges ut nye hytteområder i urørt natur i Norge i dag, sier Johanne Rosness.

I undersøkelsen oppgir 78 prosent av hytteeiere at de aldri tidligere har leid ut sin hytte. Rosness ønsker seg nå politikerne på banen for å sikre bedre tilrettelegging for mer utleie av hytter.

– Utleie av privathytter er fortsatt en mulighet alt for få benytter seg av. Skal vi kunne motivere flere til å leie ut, må vi tilrettelegge med økonomiske og praktiske insentiver så som lavere skatt på

utleie, bedre tilrettelegging i hyttekommunene, eller praktiske tilpasninger som gjør det enklere å leie ut hytter. Dette vil både kunne avlaste hytteeiere med stram økonomi, men mest av alt redusere behovet for nye hyttefelt og dermed skape en mer bærekraftig utvikling av norsk hytteliv framover, avslutter Country Manager for utleieplattformen landfolk.com i Norge, Johanne Rosness.

MANGE TOMMEA HYTTER: Ifølge undersøkelsen benytter godt over halvparten, ca. 56,2 prosent av norske hytteeiere, sine hytter mindre enn

privatøkonomien

i

SKATT: Country Manager for utleieplattformen landfolk.com

Norge, Johanne Rosness mener lettelser i beskatning kan stimulere til ytterligere økt utleie av hytter.

NHO AGDER:

aktuelt

Per Arnstein Aamot ny styreleder

Adm. direktør Per Arnstein Aamot i Dyreparken er valgt til ny styreleder i NHO Agder. Han overtar posisjonen etter konsernsjef Steffen Syvertsen i Å Energi. Aamodt ble tirsdag enstemmig valgt av årsmøtet i NHO Agder. Den nye styrelederen gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene:

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Rent personlig gleder jeg meg til å komme enda tettere på det viktige arbeidet som NHO gjør. Jeg er både imponert og fascinert av den jobben NHO Agder gjør for bedriftene i vår region, sier Per Arnstein Aamot.

Han håper at han sammen med resten av styret i NHO Agder kan bidra til å opprettholde og videreutvikle den den sterke posisjonen NHO har i Agder.

- Det å ha NHO som et støtteapparat og sikkerhetsnett er ekstremt viktig for både store og små bedrifter. Som administrerende direktør i Dyreparken har jeg selv erfart hvor nyttig NHO er for både små

og store bedrifter i det daglige arbeidet. NHO-medlemmene har tilgang på en stor og kompetent kunnskapsbase som er svært nyttig i vår hverdag. Jeg har erfart hvor viktig dette har vært for oss som en litt større bedrift. Da vil jeg anta at det er minst like viktig også for mindre bedrifter, sier Aamot og fremhever blant annet den bistand og støtte bedriftene får fra NHO i arbeidet for bedre rammebetingelser og politiske beslutninger.

Per Arnstein Aamot har tidligere vært styreleder også i Visit Sørlandet og dermed vært en helt sentral talsperson for reiselivsnæringen i Agder.

- NHO-fellesskapet betyr mye også for reiselivsbedriftene, men jeg ser også frem til å få større innblikk i hele bredden av bedrifter i regionen. Vi har et styre i NHO Agder som representerer hele mangfoldet av bedrifter og næringer. Sammen med resten av styret blir min viktigste jobb

Dette er det nye styret i NHO Agder:

Styreleder Per Arnstein Aamot, Dyreparken

Nestleder Ann Kari Heier Arendals Fossekompani

Styremedlemmer: Glenn Jakobsen (Foamrox), Ann-Torill Briksdal (Hovden Alpin Resort), Peder Andersen (AMV i Flekkefjord), Trond Bjorvand (Bitpro) og Anne-Grethe Knudsen (Lillesand Sparebank).

Varamedlemmer: Knut

Mørk (Resitec), Anja Berglihn (Personalhuset), Bjørn Jensen (NEDIG) og Randi Granvold (Advokatfirma Tofte Hald).

å legge til rette for at administrasjonen har best mulig forutsetninger for å kunne fortsette den gode og viktige jobben som gjøres for hele næringslivet i Agder, sier

Per Arnstein Aamot.

Sommerfest i museumshagen på Eydehavn

Søndag 2. juni kl. 14 arrangeres igjen den årlige sommerfesten i hagen utenfor Eydehavn Museet!

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

På programmet står pianospill og allsang fra Nina Irslinger, Per Edvard Andersen fra Stokken Historielag forteller «Fæjehistorie», og Solveig Andersen fremfører egenkomponert ferjevise og Eydehavnsangen av Bjørg Fjærbu.

Museet holder åpent, med lokale eksperter som forteller om utstillingene, og det blir lotteri med Synnøve Hagane fra Eydehavn Frivilligsentral.

Inngang er gratis, med salg av kaffe, kake og årsskriftet Stokken. Ta med stol!

Ved regn holdes arrangementeti inne på Biblioteket på Eydehavn Frivilligsentral.

AAMOT: Regiondirektør Høye G. Høyesen ønsker Per Arnstein Aamot velkommen som ny styreleder i NHO Agder.

Sammenlign gjerne våre priser med andre!

KONSERT MED ANDRÉ RIEU

Avreise 14. juni | 3 dager | kun kr 5.690, - I OSLO SPECTRUM!

SANDNES & FLOR & FJÆRE

Avreise 17. juni | 2 dager | kun kr 4.200, - UNIK OPPLEVELSE!

Avreise 24. juni | 2 dager | kun kr 4.200, -

KONSERT MED ANDRÉ RIEU I MAASTRICHT

Avreise 1. juli | 7 dager | kun kr 16.350, - GOD FORNØYELSE!

Avreise 8. juli | 7 dager | kun kr 16.350, -

SOMMER PÅ BORNHOLM

Avreise 1. juli | 6 dager | kun kr 14.750, - POPULÆR!

ØYHOPPING I HERLIGE DANMARK

Avreise 18. juli | 4 dager | kun kr 7.690, - HORSENS, SAMSØ OG LÆSØ!

SOMMERCRUISE TIL HELSINKI

Avreise 22. juli | 6 dager | kun kr 11.990, - innen 15/5 UTVENDIGE LUGARER!

FLOTT NORGESTUR & TEATERTUR MED SLAGET PÅ STIKLESTAD

Avreise 24. juli | 6 dager | kun kr 8.350, - innen 1/5 NYHET!

PEER GYNT SPELET PÅ GÅLÅ

Avreise 3. august | 5 dager | kun kr 9.250, - innen 1/5 NYHET!

NORDFJORDEID STADTLANDET, VESTKAPP, LOEN & BRIKSDALEN

Avreise 8. august | 6 dager | kun kr 9.700, - innen 15/5 NYHET!

CRUISE TIL VISBY MED MS BIRKA

TIL GOTLAND

Avreise 13. august | 5 dager | kun kr 7.990, - innen 15/5 MYE INKLUDERT!

KOSELIGE AARHUS

Avreise 15. august | 4 dager | kun kr 7.850, - MED UTFLUKTER!

HADELAND & RINGERIKE

Kjente og ukjente perler - omfattende utfluktsprogram og sosialt kveldsprogram. Reiseledere er Gro Jørgensen og Egil Olsen

Avreise 18. august | 5 dager | kun kr 7.440, - innen 15/5 29. september | 5 dager | kun kr 7.440, - innen 15/6

TIROL, MAYRHOFEN MED LINDA

Avreise 23. august | 10 dager | kun kr 17.100, - innen 15/5 ZILLERTAL!

OPPLEV BEATLEWEEK I LIVERPOOL

Avreise 24. august | 4 dager | kun kr 11.990, - POPMUSIKKENS MEKKA!

GOSLAR & WERNINGERODE

Avreise 31. august | 6 dager | kun kr 10.300, - innen 15/6 NYHET!

MED AGDER HISTORIELAG TIL BOHUSLÄN

Avreise 28. august | 5 dager | kun kr 8.990, - innen 1/7 NYHET!

Mye inkludert - den er åpen for alle!

TUR TIL VAKRE VRÅDAL

Avreise 9. september | 3 dager | kun kr 4.890, - innen 1/7 NYHET!

aktuelt

TRYGG TRAFIKK:

Frykter flere alvorlige MC-ulykker

Hvert år skader mange seg stygt på MC og mopeder. Her er tipsene som kan holde deg på veien.

Et av de sikreste vårtegnene er alle motorsyklene som er ute på veiene. Et flott syn, men samtidig en påminnelse om at vi går inn i en tid med mange skader. Arne Voll er kommunikasjonssjef i Gjensidige, kjører selv motorsykkel og har fjorårets MC sesong friskt i minne.

Dårlig start

– Samtidig har 2024 startet med flere alvorlige ulykker. Voll er bekymret for utviklingen videre. Når en kjører motorsykkel, er det lett å glemme hvor sårbar en kan være om det oppstår en vanskelig situasjon, sier han.

Agder

Lokalt registrerte Gjensidige i løpet av fjoråret 118 små og store skader på Agder med utbetalinger på nærmere 2,1 millioner kroner. Dette inkluderer alt fra personskade, tyveri, redning og ulike skader på motorsykkel og moped. Selv om det er tidlig i MC sesongen har Gjensidige allerede mottatt 24 skademeldinger fra dette området, der flere har kjørt av veien.

Lavest fart der du ser minst

FJORÅRETS TRAGEDIER: Arne Voll er kommunikasjonssjef i Gjensidige, kjører selv motorsykkel og har fjorårets MC sesong friskt i minne. – I følge Trygg Trafikk skjer mange av utforkjøringene i for høy fart inn i en sving, sier Arne Voll. Selv om det er tidlig i MC sesongen har Gjensidige allerede mottatt 24 skademeldinger i Agder, der flere har kjørt av veien.

11 gode råd for de på to hjul

1. Kjør passivt og hold fartsgrensene

2. Bruk sikkerhetsutstyr på kroppen, fra topp til tå

3. Vær synlig i trafikken, gjerne med gul vest.

4. Unngå å kjøre sikksakk mellom biler til og fra jobb.

5. Heltrukket sperrelinje gjelder også for motorsykler

6. Kjører dere flere sammen, la den med minst erfaring kjøre først

7. Senk farten godt før en sving

8. Når mørket kommer er det begrenset sikt, og selv en liten stein eller hull i veien kan medføre en farlig situasjon.

9. Ta det rolig i tunneler og kjør etter forholdene

10. Følg ekstra nøye med der det er skiltet med fare for VILT langs veiene

– Mange ulykker skjer ved at bilister ikke ser deg. Hold fartsgrensen, kjør rusfritt og vær oppmerksom på trafikken rundt deg, avslutter Voll.

– I følge Trygg Trafikk skjer mange av utforkjøringene i for høy fart inn i en sving. Nå som MC sesonger er i startfasen er mange rusten og trenger å kjøre seg inn, sier Voll. Han tror at mangel på egen kompetanse og for høy tro på egne ferdigheter kan være en av årsaken til alle ulykkene.

11. Ta gjerne MC kurs for å friske opp gamle ferdigheter

MINNESMERKER:

aktuelt

Vil ha et offentlig fond for å sikre krigsminnesmerker

Over hele landet står krigsminnesmerker i varierende stand. Det er ingen som har formelt ansvar for vedlikehold, de fleste passes på av frivillige foreninger og enkeltpersoner. Det gjør en dynamisk gjeng austagder noe med.

NILS P. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Allerede for flere år siden tok lokale lag og foreninger knyttet til forsvarssaken opp tanken om opprettelse av et offentlig fond for vern og vedlikeholde av slike minnesmerker. I dag er det registrert hele 2 800 minnesmerker i Norge knyttet til krigen, mange i sterkt forfall og enkelte på vei ut i glemselen. Nå får de saken opp for Stortinget.

- Dette handler også om verdighet i tillegg til minnesmerkenes egenverdi, sier leder av Arendal og Omegns Forsvarsforening Willy Sandnes på vegne av ildsjelene bak ideen til fondet. Blant de første til å ta et initiativ til å få offentligheten med på et økonomisk medansvar, var krigshistoriker og journalist Kristen G. Taraldsen i Arendals Sjømandsforening og leder av Arendal og Omegns Forsvarsforening Willy Sandnes. Dette ble aktualisert da den såkalte «Bautakomiteen» lykkes i å få på plass navnene på alle omkomne krigsseilere fra Arendal. Avduket på Hauens plass i minnelunden ved Trefoldighetskirken i 2015.

Sammen med aktuelle organisasjoner og foreninger fortsatte arbeidet med å få etablert et statlig fond der det kan søkes om penger til å sikre disse krigsminnesmerkene for fremtiden. Det ble tatt kontakt mot flere offentlige institusjoner, deriblant Kultur og Likestillingsdepartementet. Svaret derfra var kort og greit at «Departementet har notert seg forslaget om et eget, statlig fond for oppføring av

BAUTAKOMITEEN: Den mannsterke gjengen som har arbeide for å få et statlig fond til vedlikehold av krigsminnesmerker. F. v. Lars Espeland, Per Kr. Finstad, begge styremedlemmer i Arendal og omegn forsvarsforening, AOFF, leder av foreningen Willy Sandnes, Roy Gjertsen styreleder for Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner avdeling Aust-Ager, NIVO, Walltin Wallentinsen, kasserer i AOFF og Morten Bogenes, styreleder Norges Reservistforbund avdeling Nedenes.

nye krigsminnesmerker og vedlikehold av eksiterende krigsminnesmerker.»

Mer var det ikke å hente fra vårt kongelige kulturdepartement, men Bautakomiteen» arbeidet målbevisst videre. For et par år siden tok de kontakt med stortingsrepresentant Svein Harberg, H. Dette har nå resultert i at Harberg, sammen med Ingjerd Schou, Muhamoud Farahmand og Erlend Larsen har sendt inn et representantforslag for behandling i Stortinget. I forslaget vises det til behovet for å sikre minnesmerker og begivenheter knyttet til krigshendelse og forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste.

UTVALGTE PRODUKTER OPPTIL

40%

RABATT

Se priseksempel og flere kampanjeprodukter på fasadeprodukter.no. Gjelder til 1. juni.

Rekordhøye priser på sjømat

Prisene på norsk sjømat økte med 1,6 prosent i april og nådde et rekordhøyt nivå. Dette var fjerde måned på rad med prisstigning på sjømat, og ett av flere eksempler på at eksportrettet industri har fått bedre betalt for varene sine i det siste. (SSB)

Medievaner i endring

Endring i folks medievaner er i dramatisk endring. Norsk mediebarometer viser nordmenns mediebruk, hvilke medier bruker vi og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg over tre tiår.

Kilde: SSB

Siden 1991 har medievanene i befolkningen endret seg i takt med endringene i samfunnet. Frem til 2008 var papiraviser, lineær-TV og radio de viktigste mediene, men de siste 15 årene har mobil-telefoner og internett gradvis blitt de mest sentrale verktøyene i den daglige mediebruken. Resultatene fra Norsk mediebarometer 2023 viser at trendene fortsetter.

Lesing av papiraviser er på det laveste nivået som er målt til nå. I 1991 var det 84 prosent av befolkningen som leste papiraviser en gjennomsnittsdag, og i 2023 er det kun 17 prosent. Også når det gjelder lesing av nettaviser finner vi i 2023 den laveste andelen som er målt siden 2016, etter en gradvis nedgang siden 2020. I 2020 var 70 prosent innom en eller flere nettaviser i løpet av en gjennomsnittsdag, mens i 2023 gjelder dette 59 prosent.

Det mest stabile mediet siden starten av mediebruksundersøkelsen er bøker. En fjerdedel av befolkningen leste en papirbok i 2023, og det er de yngste og de eldste som leser mest.

Radio har de siste årene holdt seg mer stabilt, og omtrent halvparten av befolkningen lytter til radio i løpet av en gjennomsnittsdag.

Det er imidlertid store forskjeller mellom unge og eldre når det kommer til å høre på radio. Tiden brukt på radiolytting stiger med alderen, og denne tendensen ser man også igjen når det gjelder TV-seing. Halvparten av oss har TV hjemme og omtrent like mange ser også på lineær-TV i løpet av en gjennomsnittsdag.

Derimot er det store flertallet av befolkningen, 94 prosent, nå koblet til internett minst en gang i løpet av en gjennomsnittsdag. Blant de under 44 år gjelder det så godt som alle, men også blant de eldste over 80 år har det vært en økning på 12 prosentpoeng fra 2022 til 2023. Vi bruker også mer og mer tid på internett for hvert år som går. Samtidig som vi i mindre grad ser og leser nyheter gjennom redaktørstyrte medier, får vi i økende grad med oss nyheter gjennom sosiale medier. Tilgang til nyheter gjennom TikTok har hatt den største økningen siden 2022, spesielt blant de mellom 13 og 24 år. Likevel er det fortsatt Facebook og Messenger som er de vanligste sosiale mediene å bruke blant de som er over 35 år, mens Snapchat er mest populært blant de som er yngre enn 35 år.

Halvparten av befolkningen ser videomedier i løpet av en gjennomsnittsdag, og like under halv-parten ser på strømmet videoinnhold. Nær ni av ti har dessuten tilgang til betalte strømme-tjenester. Det er de under 66 år som i størst grad har tilgang til dette, men også blant personer over 80 år er det i 2023 halvparten som sier de har tilgang til betalte strømmetjenester, slik som Netflix og TV2 Play. Når det kommer til å se på kortere videoklipp på internett fra for eksempel PC eller app på mobilen er det større forskjeller mellom generasjonene. De yngre mellom 9 og 24 år i befolkningen ser mye på videoklipp, og spesielt på YouTube og TikTok, noe bare få av de aller eldste kjenner seg igjen i. Når det kommer til å lytte til lydmedier, slik som musikk, podkast og lydbok, ser man imidlertid en liten økning i alle aldersgrupper siden 2018.

Digitale spill er fortsatt mest populært blant gutter i alderen 9 til 15 år, hvor syv av ti spiller daglig. Lesing av tegneserier er også populært blant de yngste mellom 9 og 15 år i befolkningen, samt de eldste over 80 år. Derimot er ukebladlesing vanligst blant eldre kvinner. Tidsskriftleserne er oftere menn enn kvinner, og de har også ofte høyere utdanning.

BØKER MEST STABILT: Det mest stabile mediet siden starten av mediebruksundersøkelsen er bøker. En fjerdedel av befolkningen leste en papirbok i 2023, og det er de yngste og de eldste som leser mest.

aktuelt

OMSTRIDT PLAN FOR BOLIGFELT PÅ ØSTRE SALTRØD:

Vil bygge ut Kloppeheia

Kommuneplanutvalget

vedtok i sist møte oppstart av reguleringsplan for Kloppeheia for boligformål helt øst på Saltrød, og at det foreliggende planinitiativet godkjennes.

NILS P. VIGERSTØL

post@arendalstidende.no

Politikerne mente det er stort behov for nye boliger i Arendal Øst i forbindelse med etablering av ny industri. Området ligger langs eksisterende kollektivakse og i tilknytning til etablerte boligområder. Kommunedirektøren hadde innstilt på å stoppe utbyggingsplaner, blant annet av hensyn til ytterligere nedbygging av natur. Også Statsforvalteren har tidligere lagt inn innsigelse på utbygging av området i forbindelse med kommuneplanen. Dette for at et boligområde i Kloppeheia og en utvidelse av dette området, ville medføre en rekke negative konsekvenser for hensyn og interesser av nasjonal og regional betydning.

Under behandlingen i kommuneplanutvalget fremmet Maurith J. Fagerland (FrP) alternativt forslag til kommunedirektøren på vegne av FrP, H, KrF og Sp om å fortsette planarbeidet. Under votering en fikk Fagerlands forslag støtte med 6 stemmer, (FrP 2, H 1, Sp 1, KrF 1, Ap 1) mot 2 fra SV.

Gamle planer

Utbygging av Kloppeheia var allerede vedtatt i gamle Moland kommune i 1989, da regulert for boligutbygging under navnet «Saltrød terrasse». Etter sammenslåingen med Arendal i 1992 var utbyggingen ikke kommet i gang. I kommuneplanens arealdel har området likevel vært avsatt til boligformål, men blitt redusert flere ganger.

I 2021 mottok Arendal kommune et innspill til revisjon av kommuneplanen, der forslagsstiller ønsket å utvide boligområdet i Kloppeheia. Utvidelsen som ble foreslått gikk vestover, inn i LNFområdet og mot eksisterende turvei. I 2022 sendte forslagsstiller også inn et planinitiativ om

GAMMEL PLAN: Planen om å bygge ut Kloppeheia går helt tilbake til 1989, da Moland kommune regulerte området for boligutbygging under

utbygging av området.

I tillegg til Statsforvalteren foreligger det også Innsigelse fra Agder fylkeskommune. Arendal kommuneplans arealdel 2023-2033 ble vedtatt uten at det ble gjort arealendringer i området. Det ble imidlertid satt inn to hensynssoner rundt Ormevikkilen, samt lagt til føringer for området i bestemmelser til kommuneplanen i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Disse føringene sier at det må sikres god tilgang og

snarveier for gående og syklende mot g/snett, kollektivtransport, Saltrød sentrum, skole, turvei (Dyviksløyfa) og tilknytning mot boligområder omkring, samt at boligområdet må reguleres sammen med området rundt Ormevikkilen, og at det skal reguleres og gjennomføres tiltak i strandsonen for å fremme økt biologisk mangfold, inkludert bedret vannkvalitet. Kommunedirektøren mener at planinitiativet ikke er i tråd med viktige prinsipp for god arealplanlegging, og at det derfor bør

stoppes. Men ettersom boligområdet har en lang historie i kommunens saksbehandling, ønsker kommunedirektøren at det gjøres en politisk prinsippavklaring på om det skal tillates oppstart av planarbeidet.

Utbyggingsområde

Bystyret vedtok i 2023 at området skulle ligge inne som et utbyggingsområde i kommuneplanen, til tross for utfordringene som er knyttet til området.

Stadig færre leser papiraviser

Det er aldri målt færre lesere av papiraviser enn i 2023. Den største nedgangen fra året før finner vi blant de som i utgangspunktet leser papiraviser mest, nemlig de eldste i befolkningen. (SSB)

Kloppeheia

Kommunedirektøren ser også argumenter som kan tale for å tillate en oppstart av planinitiativet:

• Hoveddelen av Kloppeheia-området ligger inne som fremtidig boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan, og området ble ikke tatt ut ved forrige revisjon av kommuneplanen, selv om dette ble diskutert

• Det er et ønske om å utvikle nye boligområder i tilknytning til Saltrød og i nærheten av batterifabrikken. Fra Kloppeheia er det mulig å få en fin arbeidsvei ved å gå,

sykle eller gå på ski til batterifabrikken via turløyper i bymarka

• Kloppeheia ligger sentralt på hovedkollektivaksen mellom Arendal øst og Grimstad, og med gode løsninger og helårs gang- og sykkelforbindelser ned til bussholdeplass, kan noen av reisene tas med buss

• Kloppeheia ligger i nærhet til batterifabrikk-tomta og kan derfor være et aktuelt boområde for mange nye innbyggere. Området vil potensielt kunne legge til rette for mange boliger

• Boligene som eventuelt kommer i et nytt boligområde her, vil kunne få flere gode kvaliteter

• Det er god kapasitet på skole og barnehager på Saltrød.

Nedbygging av natur

Kommunedirektøren skriver videre i saksfremlegget:

«De siste årene har det imidlertid blitt økt bevissthet og søkelys på nedbygging av natur, på reduksjon av naturinngrep og terrenginngrep, på bevaring av matjord, og på fortetting og miljøvennlig by- og stedsutvikling. Dette ser vi i planer og retningslinjer både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg er adkomstveien til boligområdet en utfordring. Veimyndighetene vil med stor sannsynlighet reise innsigelse til en adkomstvei øst for Ormevikkilen. Dersom adkomstvei skal løses sørvest for Ormevikkilen, vil dette medføre en nødvendig utvidelse av boligområdet ut i LNF, som Statsforvalteren har vært tydelig imot. Det er derfor grunn til å vurdere nøye om dette er et planinitiativ kommunen ønsker at skal starte opp. I det følgende vil vi begrunne kommunedirektørens anbefaling.»

Et boligfelt på Kloppeheia vil høyst sannsynlig føre til mer biltrafikk på Kystveien og ikke bidra til å nå målene om at en høyere andel reise kollektivt eller med sykkel eller gange. Hvis vi fortsetter med en arealutvikling som før, vil vi ikke greie å nå våre egne mål om en arealutvikling som både gjør hverdagen lettere for folk, og som gir kommunen bedre vilkår for en mer effektiv tjenesteyting.

Arendal kommune har en stor boligreserve og flere fortettings- og transformasjonsområder med potensiale for etablering av mange boliger. I en pågående

fortettingsanalyse viser foreløpige tall at det er mulig med mellom 400-800 nye boliger bare innenfor Birkenlundområdet. I arbeidet med transformasjon av Krøgenes, er kommunens mål at det skal legges til rette for mellom 800-1 000 nye boenheter. I forbindelse med det fremtidige bydelssenteret på Saltrød, skal det legges til rette for boliger med variert størrelse, og 200 boenheter har vært et uttalt antall.

De siste årene har det blitt etablert mange nye boligområder i ubebygde skogs-/naturområder i kommunen. Transformasjons- og fortettingsmuligheter har i liten grad blitt utnyttet. Fortetting og transformasjon krever andre utbyggingsmetoder enn å hogge ned vegetasjon, flate ut terreng og bygge på «jomfruelig» mark. I folkemøte om bolig som Arendal kommune arrangerte i vinter, kom det frem at mange innbyggere mener vi måtte få slutt på å bygge ned naturområder og flatsprenge terreng. Vi vet at vi i framtida må bruke ressursene smartere, og at vi ikke kan ta i bruk nye naturområder hver gang vi har behov for nye boliger. I andre kommuner (bl.a. Haugesund kommune) har det kommet frem at også flere avdelinger i kommunen, for eksempel brannvesen og helseetater, ønsker at det skal fortettes fremfor at det bygges ut nye områder. Dette fordi kommunen både sparer penger og kan tilby bedre tjenester hvis vi fortetter slik at folk bor tettere, i stedet for å spre byen utover.

Kommunedirektøren mener etter denne oppsummeringen at etablering av et boligområde på Kloppeheia går mot viktige prinsipp for god arealplanlegging, det vil gi økt biltrafikk på en allerede belastet Kystvei, og bidrar ikke til å nå våre

mål om reduksjon av naturtap. På denne bakgrunnen vil kommunedirektøren anbefale at kommuneplanutvalget avviser anmodning om oppstart av reguleringsplanarbeid for Kloppeheia, og at området tas ut av kommuneplanens arealdel ved neste revisjon.

navnet Saltrød Terrasse».

aktuelt

STRIDEN OM SOLHAUG:

Ombygging av Solhaug til

Torsdag får bystyrets helse- og omsorgsutvalg kommunedirektørens forslag til ombygging av Solhaug på bordet etter en turbulent saksbehandling. Etter planen vil klargjøring for ombygging begynne i høst, og selve ombyggingen påbegynnes tidlig i 2025.

NILS P. VIGERSTØL POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Kommunedirektøren anbefaler bystyre å vedta fremdrift for ombygging av Solhaugs 4.-7. etasje til omsorgsboliger, og at dette påbegynnes når alle beboerne der er ivaretatt med andre tilbud. Samtidig som Arendal kommunale eiendomsselskap legger fram et forprosjekt så snart som mulig og at finansieringsbehov for ombyggingen innarbeides i andre tertial i år. Bystyret behandlet saken 29. februar i år. I vedtaket fra dette møtet heter det at det skal igangsettes et forprosjekt knyttet til å ombygge Solhaugs 4.- 7. etasje til omsorgsboliger.

Kommunedirektøren legger til grunn at prosessen med rydding og klargjøring av rom starter så snart beboerne på Solhaug er ivaretatt med andre tilbud, og at Arendal Eiendom KF starter sitt arbeid med rehabilitering høsten 2024.

Midlertidig bruk av rommene i perioden mai-august vurderes ikke som hensiktsmessig.

I sitt møte 29. februar behandlet bystyret også spørsmålet om avklaring og oppfølging av bystyrets budsjettvedtak. I et oppfølgende møte i helse- og omsorgsutvalget ble det vedtatt følgende: «Ingen beboere skal flyttes fra Solhaug før riktig tilbud er på plass. For å opprettholde nødvendig sengekapasitet, og unngå midlertidig nedgang i antall plasser, skal prosessen med nedleggelse av 5.6.7 etasje stanses nå. Lokalene kan inntil ombygging starter disponeres til brukere med behov som er bedre tilpasset byggets tilstand per i dag.»

OMBYGGING: Torsdag synesbystyrets helse og omsorgsutvalg å lande den turbulente «Solhaug-saken» ved at det gis grønt lys for ombygging av

Og videre: «Solhaug skal ikke nedlegges eller avvikles, men skal videreutvikles for de eldre i kommunen. Arendal bystyre ber Arendal eiendom å igangsette et forprosjekt for ombygging av 5.6 og 7 etasje ved Solhaug til omsorgsbolig og eventuelt dagtilbud for eldre.»

Utvalget har også en protokolltilførsel der de påpeker behovet for å få en ny sak som avklarer motsetninger i bystyrets vedtak av 29. februar». Formålet med denne saken er å be om bystyrets bekreftelse på at kommunedirektøren har forstått

Økt bruk av fjernvarme i 2023

Det totale forbruket av fjernvarme i 2023 økte med hele 12 prosent sammenlignet med året før. Det har sammenheng med kaldere vær og lavere fjernvarmepriser enn året før. (SSB)

helse- og omsorgsutvalget

bystyrets

vedtak riktig.

I saksdokumentene som følger til torsdagens møte, skriver kommunedirektøren at innholdet i vedtaket forstås slik:

• Solhaug skal ikke legges ned

• Rommene på Solhaug skal renoveres og gjøres om til omsorgsboliger med et heldøgns omsorgstilbud

• De som bor på Solhaug nå overføres til institusjonsplasser andre steder i kommunen etter hvert som det blir ledig plass

Det legges videre til grunn at det er ønskelig å gjennomføre prosessen så raskt som mulig for å unngå at rom som kan brukes til heldøgns omsorgstilbud ikke blir stående utilgjengelige lengre enn det som er helt nødvendig. Arendal Eiendom KF har igangsatt arbeidet med forprosjektet,

med tentativt fremlegg for politisk behandling i løpet av høsten 2024 og byggestart tidlig 2025.

AEKF vil så snart rommene står ledige kunne igangsette en del forberedende arbeid i de tre etasjene, forut for selve ombyggingen. Et slikt arbeid forutsetter at alle rommene er ubebodde.

Planen er at beboerne skal være ivaretatt med andre tilbud innen 1. juni i år, men beboerne bor uansett på Solhaug helt til de kan få plass annet sted. De aktuelle etasjene vil etter dette være tomme og tilgjengelige for Arendal Eiendom KF sitt forberedende arbeid. På grunn av sommerferieavvikling vil det kunne oppstå en periode på et par måneder hvor rommene står tomme, men i løpet av høsten 2024 kan arbeidet med klargjøring starte opp forutsatt at samtlige rom er tomme.

Kommunedirektøren konkluderer med at en ombygging av 4.-7. etasje ved Solhaug utvikles denne delen av bygningsmassen til omsorgsboliger som også er i tråd med den behovsanalysen som kommer frem blant annet i KPMGs rapport som ble lagt frem i etterkant av bystyrets møte 2. mai i år. Med disse plassene vil kommunen de opprettholde antall heldøgns omsorgsplasser frem mot byggingen av sykehjemmet på Saltrød. I årene som kommer vil kommunen ha behov for flere heldøgns omsorgsplasser enn det vi har nå, og at ombygging av Solhaug vil være et viktig bidrag.

4.-7. etasje til omsorgsboliger, og at klargjøringen for ombygging

Mening

Høyre er ganske stille om sine næringsfiendtlige avgiftsøkninger

lavere ambisjoner for bredbåndsutbygging, fly og ferjer ville ha vært negativt for næringsliv over hele Norge.

Høyre gikk i sitt alternative statsbudsjett inn for massive avgiftsøkninger for folk og næringsliv.

Næringsfiendtlige grep som Senterpartiet og Arbeiderpartiet sørger for at ikke blir realitet. Grep som Heidi Nordby Lunde holder pent stilt om i sine lovord om Høyres alternativ i DN 15. mai.

Høyre vil gjeninnføre grunnavgiften på anleggsdiesel. En avgift vi fjerna i sin helhet i statsbudsjettet for 2023. Høyre vil slik reversere og øke avgiftene for næringsdrivende med 1,5 milliarder kroner.

Høyre vil øke veibruksavgiften med 850 millioner kroner for diesel og bensin. De vil la «CO2-avgiften virke», selv for de som ikke har godt alternativ.

Høyre ønsker å hente inn 500 millioner kroner fra distriktsnæringslivet på å «avvente» regjeringens utvidelse av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Enorme avgiftsøkninger kombinert med

Nordby Lunde skriver om bedrifter som må omstille seg på grunn av lavere inntjening. Det er selvsagt krevende for de det gjelder, men bildet i stort er at norsk næringslivs overskudd har økt med 100 milliarder kroner de siste to årene.

Med Senterpartiet i finansdepartementet er det investeringsrekord i Norge. Investeringene er 45 prosent høyere enn når Erna Solberg var statsminister. Et faktum Høyre forsøker å tilsløre.

Nordby Lunde overser også det faktum at revidert nasjonalbudsjett stemmer godt med anslagene Norge Bank har lagt til grunn.

Nordby Lunde har altså like lite dekning for å påstå at regjeringen ikke holder igjen som hun har for å si at «våre naboland» setter ned rentene – når det bare gjelder Sverige. Et Sverige som har hatt en langt høyere prisveksttopp og har langt høyere arbeidsledighet enn vi har i Norge.

Høyre er gode på å problematisere, på varierende grunnlag. På konkrete

politiske tiltak svikter de med sine næringsfiendtlige avgiftsøkninger.

Vi prioriterer målrettede grep for næringslivet og husholdningene.

Foreløpig er resultatet at investeringene i norsk økonomi og sysselsettingen ikke

har vært høyere siden Senterpartiet sist satt i regjering, og statsministeren het Jens.

Ole André Myhrvold, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet

Arbeiderpartiet skal kutte helsekøene

Arbeiderpartiet styrker nå økonomien til sykehusene og lanserer et ventetidsløft som skal redusere helsekøene på kort og lang sikt. Vi skal sørge for at vi snur trenden i økningen av ventetidene som startet i 2017 under høyreregjeringen.

Ventetidene i sykehusene har økt de siste syv årene og mange sykehus har stått i en krevende økonomisk situasjon. Derfor har Arbeiderpartiet fra første dag i regjering styrket sykehusøkonomien og økt rammene til kommunene som er viktig

for pasientene når de skal hjem etter endt behandling. Regjeringen foreslår også i revidert nasjonalbudsjett å bevilge to milliarder kroner mer til sykehusene. Dette gir rom for en ekstrainnsats i 2024 som skal gå til konkrete tiltak innen rekruttering, innovasjon og kapasitetsøkning som raskt skal bidra til å korte ned helsekøene, samt en varig styrking av sykehusøkonomien.

arbeidsgiverorganisasjoner, samt de regionale helseforetakene har blitt enige om å få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Sammen skal vi sikre at ventetiden går ned slik at folk flest får bedre helsetjenester.

Truls Vasvik Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet MENING

Ventetidsløftet skal gjennomføres som et trepartssamarbeid med de som vet hvor skoen trykker. Jeg er glad for at regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, andre arbeidstaker- og

Noe som også er viktig for innbyggerne i alle kommuner er at det blir bedre samhandling mellom sykehus og kommuner. Når du blir skrevet ut fra sykehuset skal du få god og riktig oppfølging når du kommer hjem. Det kan være sykehjemsplass, heldøgns omsorgsboliger, robust hjemmetjeneste som tar vare på deg eller gode rehabiliteringstjenester. Vi kan ikke ha pasienter på sykehus lenger enn de

skal fordi kommunene ikke er rustet til å ta de imot. Derfor ruster vi kommunene til å kunne ta godt vare på deg når du kommer hjem fra sykehuset.

En av våre viktigste kampsaker frem mot stortingsvalget i 2025 blir å redusere ventetidene i vår felles helsetjeneste, og den jobben skal vi klare. Vår felles helsetjeneste skal være den beste helseforsikringen du kan ha.

Prisveksten dempet seg på fjerde måned

Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,6 prosent fra april 2023 til april 2024. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersveksten i mars. KPI-JAE steg 4,4 prosent de siste tolv månedene. (SSB)

Regjeringen svekker pasientsikkerheten

Sykepleiere er helt avgjørende for å skape en faglig sterk helsetjeneste. De er der når vi blir født. De følger oss i oppveksten. De møter oss i psykisk helsevern, i rusomsorgen og på sykehus når sykdom eller ulykke rammer. De sikrer oss kompetent hjelp når vi blir gamle og de lindrer ved livets slutt.

Norge står nå overfor et veiskille. I årene fremover vil få en stadig aldrende befolkning med komplekse behov og en økende sykdomsbyrde, samtidig som det fødes stadig færre barn i Norge. Det vil i årene fremover bli færre yrkesaktive per pensjonist. Det vil utfordre helsetjenestene våre.

Støre-regjeringens svar på å møte disse utfordringene er å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen. Regjeringen har foreslått å fjerne karakterkravet for å komme inn på sykepleierstudiet og svekke den akademiske delen av studiet.

Det er når pasienten møtes av en faglig sterk sykepleier eller annet helsepersonell at de riktige kliniske valgene tas

basert på kunnskap, kompetanse og helhetlig forståelse. Å redusere den teoretiske, akademiske delen av sykepleiernes grunnutdanning vil være alvorlig for pasientsikkerheten, for bærekraften i norsk helsetjeneste og for sykepleiernes profesjon. Å senke kravene til sykepleierstudentene kan få alvorlige konsekvenser. Det fører hele den norske helsetjenesten i fullstendig feil retning.

Sykepleiere skal kunne møte pasienter i komplekse og sårbare situasjoner. Du skal evne å se etter en ting og oppdage noe annet. Du skal kommunisere med leger og pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Og så må en sykepleier kunne regne.

Sykepleiere beregner medisindoser på milligram og mikrogram. Tidligere var det krav om en feilfri medikamentberegningsprøve for å bestå sykepleieutdanningen. Det er det ikke lenger. Enkelte utdanningsinstitusjoner velger nå å teste studentenes kunnskap på andre måter. Det betyr at vi som pasienter ikke lenger er garantert å møte en sykepleier som har bestått en feilfri medikamentberegningsprøve. Det bør være en selvfølge at sykepleiere skal ha karakteren tre i praktisk matematikk

for å komme inn på sykepleiestudiet. En regnefeil kan være svært alvorlig, og kan handle om liv eller død.

Støre-regjeringen er i ferd med å bidra til en reell svekkelse av sykepleie som profesjon. Det er svært alvorlig for fremtidens og pasientens helsetjeneste. Det kan ikke Høyre være med på. Høyre vil kjempe mot de endringene, både når det gjelder å fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleiestudiet og svekkelsen av den akademiske delen av studiet.

Våre åtte år i regjering handlet om å løfte sykepleierne. Fordi sykepleiere er helt avgjørende for å skape en faglig sterk helsetjeneste. Derfor vil våre

løsninger være å sikre nye utdanningsveier, sikre turnuser de kan stå i over tid, løfte statusen blant annet gjennom spesialistgodkjenning og ved å hegne om og utvikle den særegne og sterke kompetansen sykepleiere har i norsk helsetjeneste. Når regjeringen velger minste motstands vei i møte med store, komplekse utfordringer i helsetjenesten, blir vi alvorlig bekymret. Høyre tror ikke løsningen for å gjøre sykepleierstudiet og sykepleieryrket attraktivt er å senke kravene. Kompetanse er nøkkelen.

Tone Trøen og Kari-Anne Jønnes, Stortingsrepresentanter, H.

Skattepolitikk = Næringspolitikk

omsynet til næringsliv og arbeidsplassar landet rundt står langt nede på dagsorden for dei fleste av dei - herunder Finansministeren.

«Det er mer skattepolitikken enn næringspolitikken. Jeg opplever at næringspolitikken har vært mer fremoverlent og aktiv enn på lang, lang tid.»

Slik svarer vår nye Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), når ho blir konfrontert med at regjeringa blir skulda for å føre ein «næringsfiendtleg» politikk (nettstaden Altinget, 8/5). Slik demonstrerer også Næringsministeren hovudproblemet med Ap/Sp-regjeringa for norsk næringsliv: Det er ei regjering der kvar statsråd styrer med sitt. Og

For skattepolitikk ER næringspolitikk. Når denne regjeringa i praksis har dobla eigarbeskattinga for norske private bedriftseigarar, har innført uforståelege og heilt uventa nye straffeskattar på tilsetjing av arbeidstakarar med høg utdanning (ekstra AGA på høge lønningar) og no også varslar ein ny exit-skatt for å stoppe den dramatiske kapitalflukta ut av Noreg som regjeringa sin øvrige skattepolitikk har ført til – så ER det næringspolitikk. Uansett om det er Finansministeren som formelt sett har ansvaret, ikkje Næringsministeren.

På same måte er det næringspolitikk når Arbeids- og sosialministeren strammar inn Innleigereglane slik at tusenvis av sjølvstendige konsulentar misser jobben og må legge ned einmanns-bedriftene sine, eller når Helseministeren kastar private og ideelle aktørar ut av velferden. No – i Revidert Nasjonalbudsjett 2024 –ser vi at regjeringa sin næringsfiendtlege politikk virkar. For eitt år sidan spådde Finansdepartementet at investeringane i norske bedrifter på fastlandet skulle auke med 2% i 2024. No er prognosen snudd på hovudet: Finansdepartementet varslar no eit fall i bedriftsinvesteringar på fastlandet på 2,6%. Og eit endå større fall neste år, med 3,4%. Det er aller mest dramatisk for

distrikts-Noreg – der mange lokalsamfunn står og fell på lokale bedrifter med lokalt eigarskap – eit distrikts-næringsliv som no mange stader må trekke i bremsene.

Så ja: Regjeringa sin politikk virkar. Og skattepolitikk er næringspolitikk. Og så lenge dagens regjering ikkje skiftar skattepolitikk, er det beste svaret for norsk næringsliv ei ny regjering og eit sterkast mulig Venstre på Stortinget etter valet i 2025.

Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre

hus og hage

GRESSKAR I HAGEN:

Bli amerikanisert og

Vi kjenner gresskar fra amerikanske filmer om Halloween, der de både spiser, pynter og skremmer med gresskar. Det er en næringrik og alsidig plante som man har funnet brukt av mennesker for 10.000 år siden i Nord-og Mellom amerika. Populariteten har økt her hjemme og mange dyrker dem selv i hagen.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Gresskar i hagen krever endel plass- hver plante vil gjerne ha 1 m2. Men til gjengjeld får du høste inn store og små skatter som du kan spise gjennom senhøst og vinteren. De gode nytheten er at du kan plante dem rett i hagen nå.

God jord og mye vann

Gresskar vokser fort og de kan bli veldig store. Det forutsetter at du følger med og lar dem få rikelig med vann og næring gjennom hele vekst perioden. Det er viktig at jorden er varm når du sår eller setter ut stiklingene som du har latt vokse fram inne. Hvis det er for kaldt vil frøene råtne og stiklingene vil ikke trives. Gresskar elsker det varm, så du bør finne en lun og varm plass i hagen.

Vi plantet gresskar i halmballer ett år og det fungerte veldig godt. Det krever mye vann og gjødsel, men var dekorativt og enkelt og plassere. Et kort søk på netter vil gi deg mange gode tips, hvis du vil prøve deg på det.

Mange bruker en pallekarm til hver plante. Da får de mye plass. Det er en kryper, som betyr at den vokser helst utover. Noen forsøker å henge de opp litt, for å vekst i høyden Dette kan bli en utfordringe for de største artene, da de ble veldig tunge. For de mindre atene er det helt perfekt.

Det er kan være lurt å bruke halm, papp eller duk som gresskarene kan hvile på etterhver som de vokser for å unngå angrep og eventuelt råte.

GRESSKARPLANTEN: Slik ser den ut i hagen i sommer, og med litt omsørg og varme får du flotte gresskar til høsten.

Forskjellige arter

Innen gresskarfamilien finnes det mange ulike varianter, så som yellow crookneck squash, spagettigresskar og honey bear. Når man deretter snakker om sorter, så finnes det flere artsgrupper som gresskarene også inndeles i. Innen gruppen med matgresskar finner man for eksempel både vintergresskar for husholdningsbruk og noen av de såkalte halloween-gresskarene. Det finnes til og med marggresskar som tidligere ble brukt til å sylte gresskar i et sursøtt og godt krydret lag. Oransje gresskar blir også kalt for «høstens

gull». Når det gjelder frukten, så finnes det utallige varianter, både i form, farge og størrelse. Innen matlaging er det spesielt matgresskar og ristede gresskarfrø som de fleste kjenner til.

Matlaging

Den store oransje frukten vi er vant til å se rundt halloween er en fantastisk ingrediens til å lage både paier, supper og kaker med. Det vanligste er at man rister gresskarkjernene i ovnen, men det kan man faktisk også gjøre med selve fruktkjøttet. Høyt vanninnhold og mild smak er felles

for de fleste variantene av gresskar og den er lett å krydre og bruke på mange forskjellige måter. Kjøttet har en litt søtlig smak som minner om gulrot eller søtpotet og det passer veldig godt å bruke den i både supper og kaker. Hele gresskar har lang holbarhet og hvis du oppevarrer dem på et tørt og svalt sted kan du gelde deg over gresskar til langt utpå vinteren. Det er helt nydelig å spise en litt krydret kresskar suppe på kalde dager i både janaur og februar, mend du drømmer om sol og varme og planlegger vårens hagearbeid.

og plant gresskar i år

( Foto: Pixabay.com)

Dekorasjon og halloween I tillegg til at de små pyntegresskarene brukes til dekorasjon i mange hjem, er det kanskje aller helst i sammenheng med tradisjonene rundt halloween som gresskar brukes til dekorative formål.

Tradisjonen bak «jack-o-lantern» (som disse lyslyktene av gresskar blir kalt) kommer fra en irsk myte om en smed med navnet Jack som ble dømt til å forbli en fortapt sjel på jorden etter å ha hatt kranglet med djevelen og blitt nektet inntreden til himmelen. Myten sier at Jack til slutt fikk en lykt av djevelen for

å kunne finne veien tilbake til jorden igjen, gjennom helvetes mørke, og det er denne lykten vi den dag i dag uthuler ved halloween. Lykten skal da ha bestått av glødende kull som ble plassert i en kålrot, mens vi i vår tur huler ut gresskaret for å plassere et lys i det.

Selv om myten opprinnelig kommer fra Irland, er det gjennom immigranter som dro til USA at historien fikk et så sterkt feste at den fremover skulle bli en del av den årlige halloweenfeiringen. I Norge ble ikke tradisjonen med halloween feiret før på slutten av 1900-tallet, men i dag er det en stadig mer vanlig feiring selv blant nordmenn.

Gresskarets historie

Gresskaret kommer opprinnelig fra NordAmerika der det har blitt brukt i nærmere 10 000 år, allerede av den amerikanske urbefolkningen. Historisk sett har man brukt gresskar til både matlaging og dekorasjon, men det finnes også enkelte gresskartyper som har blitt brukt for å fremstille skåler, musikkinstrumenter og annet.

Gresskarfamilien skal ha kommet til Europa omkring 1500-tallet. Med det var ikke før på 1800-tallet at den fikk status innen matlaging, og da var det i første omgang squashen som ble brukt.

Det finnes hele 700 sorter av gresskar. De varirere i vekt opp til 15 kilo, men det produseres gresskar som kan komme opp i

VERDENS STØRSTE: Den lykkelige eieren Travis Gienger viser fram den til nå største gresskaret i verden. (Foto: Fra www.guinnessworldrecords.com)

VINTERSUPPE: Gresskarsuppe egner seg veldig godt til kalde dager. ( Foto: Pixabay.com)

hele 500 kilo. I følge Guinness rekord ble det veid et gresskar i Calefornia USA i 2023 på hele 1,246,9 kilo.

kultur

Frelsesarmeens boyband+ på turné

Da Frelsesarmé-gruppa Mannssambandet ble oppløst i 2020 var det etter 25 år med turneer som hadde ført dem fra Svalbard til Singapore og Australia, av å ha spilt inn ti cd-er og flere opptredener i fjernsynet. Men etter en tid meldte det seg likevel et ønske om å etablere en gruppe som kan føre denne tradisjonen videre. Dermed så «Mennialledager» dagens lys.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Med sine seks forholdsvis voksne sangere og musikere må gruppa kunne beskrives som et «boyband+». Nå legger de ut på turné.

GRUPPA MENNIALLEDAGER BESTÅR AV, FRA VENSTRE: Thor Fjellvang (keyboard), Øystein Eriksen (bass) og sangerne Robert Solberg, Eyfinn Joensen, Sam Joensen og Lars Ole Gjermundbo (Foto: Privat).

Eriksen på bass og Thor Fjellvang på keyboard. Begge er kjent fra gruppa NSB, og Thor Fjellvang er også leder for Mennialledager.

Reiserute:

Sandefjord torsdag 30. mai kl. 19; Risør fredag 31. mai kl. 12; Kristiansand fredag 31. mai kl. 19 (med Hånes mannskor);

Stavanger lørdag 1. juni kl. 18

Fra 30. mai til 2. juni skal gruppa besøke Sandefjord, Risør, Kristiansand og Stavanger, før turneen avsluttes i Arendal søndag kveld. I alle byene blir konsertene holdt i Frelsesarmeens lokale. I Kristiansand fredag kveld skal også Hånes mannskor være med.

Gruppa har allerede sunget sammen i noen år og besøkt ulike Frelsesarmé-menigheter. Når det gjelder hva man kan vente seg under vårturneen på Sør- og Vestlandet, kan ikke Fjellvang love annet enn «humor, alvor og allsang», samt «gospel, pop og ballader».

Arendal søndag 2. juni kl. 18. Alle steder i Frelsesarmeens lokale.

Gruppa består av sangerne Eyfinn Joensen, Robert Solberg, Lars Ole Gjermundbo og Sam Joensen. Musikerne er Øystein

Arendal skal kjempe i årets NM i gatefotball

Til helgen skal blant annet bostedsløse, personer som har eller har hatt rusutfordringer og tidligere innsatte spille norgesmesterskap i gatefotball. Her skal landslagsspillere plukkes ut til Homeless World Cup i Sør-Korea og finansministeren skal vise sine trikseferdigheter.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Siden 2007 har Frelsesarmeen arrangert NM i gatefotball. Første gang i Trondheim med fem deltagende lag. I år deltar 35 lag fra hele Norge. Frelsesarmeen stiller også med Norges kvinnelandslag og herrelandslag i Homeless World Cup hvert år, og er offisiell samabeidspartner med Homeless World Cup som i år arrangeres i Sør-Korea fra 21. til 29. september. NM er også rekrutteringsarena for de norske landslagene og lokale spillere plukkes ut til VM-troppen. I 2025 kan Homeless World Cup komme til Norge og Oslo om det kommer en statsgaranti.

Arendal

NM i gatefotball ble arrangert i Arendal i 2019. Det blir mulighet for å se gatekamper på Sam Eydes plass i år, nærmere bestemt under Motbakkefestivalen onsdag 19.juni.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ankommer AJ Arena (Kadettangen 14) i Sandvika klokken 1630 og blir med på paraden som åpner NM fra ca 1650.

Fredag 25. mai

Her følger programmet for øvrig. Tidene er omtrentlige.

16.50 Alle lagene går i parade sammen med Frelsesarmeens territoriale hornorkester og finansministeren

Lokale lag fra hele Norge

Følgende steder er representert med et eller flere lag som igjen stiller med kvinnelag, herrelag og/eller blandet.

Harstad og Narvik, Trondheim, Verdal,

KOMMER TILBAKE: FINANSMINISTER TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM VAR EN DEL AV REGJERINGSLAGET SOM SPILTE MOT LANDSLAGET I GATEFOTBALL UNDER FJORÅRETS NM I GATEFOTBALL. I ÅR KOMMER VEDUM TILBAKE FOR Å GÅ PARADE OG KANSKJE SLÅ TRIKSEREKORD?

Kongsvinger, Bergen, Stord, Stavanger, Haugesund, Larvik, Tønsberg, Kragerø, Oslo, Sandvika, Øvre Romerike,

Fredrikstad, Agder, Vennesla, Arendal, Farsund og Kristiansand.

Gatefotballen i Frelsesarmeen er et lavterskeltilbud for bostedsløse, personer som har eller har hatt rusproblemer, tidligere innsatte og andre marginaliserte grupper. Landslaget i gatefotball ble etablert av Frelsesarmeen i 2005. Det første landslaget var med i VM for hjemløse i Skottland og Frelsesarmeen har siden da vært offisiell samabeidsparner med Homeless World Cup og hatt ansvaret for det norske herrelandslaget og kvinnelandslaget i gatefotball.

Frelsesarmeen arrangerte første NM i gatefotball i Trondheim i 2007. Da var det fem lag som deltok. På det meste har 44 lag deltatt (2019) og i 2024 er 35 lag påmeldt.

Gatefotballen består av herre- og kvinnelag og har 1250 spillere på landsbasis – hvorav 250 spillere er kvinner. Frelsesarmeens gatefotball har et nettverk av 25 lokale klubber, fordelt på fem soner rundt om i landet.

NM i gatefotball er en årlig turnering som samler 300 til 400 gatefotballspillere fra hele landet. I tillegg har Frelsesarmeen Gateligaen. Dette er et seriespill bestående av kvartalsvise dagsturneringer. Basert på disse to turneringene gjøres det uttak til landslaget i gatefotball. Frelsesarmeen deltar hvert år i Nordisk Mesterskap og Homeless World Cup (VM) med et herrelandslag og et kvinnelandslag.

Frelsesarmeen er en kristen kirke, bevegelse og organisasjon som arbeider i over 130 land og har til sammen 300 enheter rundt i Norge.

Gjennom rause og inkluderende møteplasser bidrar Frelsesarmeen til sosialt engasjement, tilhørighet og tro. Dørene våre er åpne for alle barn, unge, voksne, familier og eldre.

En sentral del av arbeidet er tjenester og tilbud for mennesker som lever i fattigdom, ensomhet eller rusavhengighet, de som sitter i fengsel, er utsatt for omsorgssvikt eller er ofre for menneskehandel, og de som er psykisk syke, pårørende, arbeidsledige eller arbeidsinnvandrere.

Frelsesarmeen har vært med å utvikle FNs bærekraftsmål og er en pådriver for å nå dem.

kronikk

Nils Petter Enstad

«Helligdag» eller fridag?

De aller fleste av de «rød-dagene» man har i kalenderen er dager som er knyttet til den kristne kulturarven vår. Uansett hvor sekulariserte vi blir, står faktum fast: «Røddagene» er i de aller fleste tilfeller knyttet til kristne/ bibelske begivenheter: Jul, påske, pinse og Kristi himmelfart.

Samtidig er det et faktum at det som i utgangspunktet var hellige dager betraktes og markeres nå som rene fridager. Fram til reformasjonen var det svært mange helligdager å holde rene på og å markere, blant annet festdagene som en rekke helgener. Etter reformasjonen ble mange av disse fjernet som helligdager, og på 1770-tallet ble enda et titall helligdager nedgradert, Det gjaldt blant annet de såkalte «tredje-dagene» etter jul, påske og pinse.

Disse ble i stedet «prikkedager», nærmest en «helligdag light», der man fortrinnsvis bare skulle gjøre enkle arbeidsoppgaver. En slags «pusledager». I tillegg til tredjedagene gjelder dette 13. dag jul, Kyndelsmesse 2. februar, Marimesse 25.

mars og Mikkelsmesse 29. september.

Gudstjenester

I tekstrekkene for kirkeåret er både 2. påskedag og 2. pinsedag satt opp med egne prekentekster.

I sokn med flere prekesteder og menigheter med mange utposter kunne «annendagen» være god å ha med tanke på å nå flest mulig med henholdsvis påskeog pinsebudskapet.

Helt fram til for noen år siden overførte NRK gudstjenester begge disse dagene. På «annendagene» var det gjerne frikirkeligheten som fikk sin anledning, mens «førstedagene» var forbeholdt statskirken.

Redusere

Det har vært gjort noen mer eller mindre tapre forsøk på å redusere antallet «røddager». Det mest konkrete forslaget ble lansert av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i 1992 i forbindelse med en «krisepakke». Forslaget gikk ut på å gjøre enten Kristi Himmelfartsdag, andre påskedag eller andre pinsedag om til vanlig arbeidsdag. Dette var det nok i utgangspunktet flertall for i Stortinget, men da noen antydet at det kanskje var mer naturlig å fjerne den såkalte «Grodagen», som var innført ti år før, gikk hele debatten i vranglås. Det ble for krevende å argumentere for at «Gro-dagen» var en «tradisjon» (hele elleve år lang!), og derfor

Illustrasjon fra Pixabay.com

måtte trumfe en av de tre helligdagene med en tusen år lang tradisjon. Både helligdager og «Gro-dag» fikk leve videre.

I vår relativt sekulariserte tid, må det vel bare erkjennes at når det gjelder de såkalte «annen-dagene», er det ikke lett å finne noen god teologisk begrunnelse for å markere dem; knapt nok pedagogisk. De er og blir fridager. Det er ikke dermed sagt at et eventuelt forslag om å fjerne en eller flere av dem vil støte på noen mindre motstand.

Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller i nettavis ta gjerne kontakt med oss på: post@arendalstidende.no

RIKSTEATRET // DET MØRKE FORTET

Tirsdag 28. mai 18:00 Store Torungen

Det mørke fortet

- et minecraft eventyr

En spennende teateropplevelse for deg som liker å spille Minecraft - og for alle som har lyst på en actionspekket familieforestilling om vennskap, familie og det å stå på egne bein.

Vegard spiller Minecraft, men livet ellers er dritt. Han flytter fra moren til storebroren sin og må klare seg selv, uten venner på et helt nytt sted.

En dag møter han Marah. Hun og vennene hennes er på sommerleir og spiller Minecraft på kveldene. Vegard får prøve seg, men han brenner ned landsbyen deres og alt går galt. I det fjerne begynner et truende, mørkt fort å reise seg.

Vegard oppdager at noen er etter ham. En som kjenner ham altfor godt, og som gjør alt for å ødelegge.

Bli med til en oppslukende verden der spill og virkelighet smelter sammen!

Youtuber og gamer Jonas Lihaug Fredriksen spiller Vegards storebror sammen med skuespillerne Arjan Nilsen, Albertine Lundgren og Siren Jørgensen / Maria Lingfors. Lokale barn og ungdommer medvirker som Minecraft-spillere i hver forestilling.

«Det mørke fortet» er en familieforestilling fra Riksteatret hvor barna lærer om livet og de voksne lærer om barna. Forestillingen passer spesielt godt for litt større barn. Anbefales ikke for barn under 6 år.

Av Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø. Regissør Frode Gjerløw. Medregissør Håkon Dalsbø. Lysdesigner Elisabeth Kjeldahl Nilsson. Scenograf og kostymedesigner Gjermund Andresen.

Komponist Raymond Enoksen. Videodesigner Thomas Gallagher. Minecraft-verdenen skapes av Skogliv. Dramaturg Mariken Lauvstad. Leder for skuegamere Raymond Corrado Knutsen.

Produsent Wenche Viktorsdatter Paulsen. Produsert av Riksteatret i samarbeid med Teatret Vårt og Hålogaland Teater. Forestillingen er en av vinnerne av Rikspitch 2021. «Det mørke fortet» er ikke et offisielt Minecraft-produkt.

Youtuber og gamer Jonas Lihaug Fredriksen spiller Vegards storebror sammen med skuespillerne Arjan Nilsen, Albertine Lundgren og Siren Jørgensen / Maria Lingfors. Lokale barn og ungdommer medvirker som Minecraft-spillere i hver forestilling.

Spill og moro

Stort bildekryssord 22 2024

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Mandag 27. mai

Minikryssord:

Vannrett 1. Hefte

8. Delstat i USA 9. Øyboer 10. Journalføre 11. Fylte 13. Busk 14. Norsk elv

16. Pusteproblemer

19. Pronomen 20. Drønner

Vannrett 1. Hefte 8. Delstat i USA 9. Øyboer 10. Journalføre 11. Fylte 13. Busk 14. Norsk elv 16. Pusteproblemer 19. Pronomen 20. Drønner

Loddrett

Loddrett

1. Brød 2. Nordmann

1. Brød

3. Stige

2. Nordmann

4. Elv i Spania

3. Stige

5. Våpen

4. Elv i Spania

6. Bokstav

5. Våpen

7. Gallavogn 11. Vind

6. Bokstav

7. Gallavogn

11. Vind

12. Langsomt 15. Rystet 17. Mynt

18. Øst-Tyskland

12. Langsomt 15. Rystet 17. Mynt 18. Øst-Tyskland Vannrett:

Vannrett: 1. Hefte 8. Delstat i USA 9. Øyboer 10. Journalføre 11. Fylte 13. Busk 14. Norsk elv 16. Pusteproblemer 19. Pronomen 20. Drønner

Loddrett: 1. Brød 2. Nordmann 3. Stige

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• El-installasjoner • Internkontroll • Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Dataspredenett

• Adgangskontroll • TV-over våking

• Adgangskontroll

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Tyverialarmanlegg

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-over våking

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåse ia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arenda

Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

www eletro-entreprenoren.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Åpent:

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Antikk Takk - 6/8

med Gordon og Tore på skattejakt

bruktbutikker, hos

og samlere. Denne gangen besøker

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

«Sørlandets» originale skipsratt kommer hjem

Det over 100 år gamle skipsrattet er restaurert for mer enn 100 000 kroner og er nå klar for å komme tilbake der det hører hjemme. Skipsrattet var i så dårlig forfatning da hun anløp Bermuda for et år siden, og nå er klenodiet «på vei hjem» igjen.

Skoleskipet Sørlandet er verdens eldste fullrigger i aktiv tjeneste, og ble som mange Sørlendinger vet sjøsatt i Otra i 1927. Rattet til Sørlandet er i alle fall fra 1880-tallet en gang. Det var tidligere i bruk på barken Svarvanut – innkjøpt fra Frankrike i 1912. I 1925 førte kapt. A. Andersen «Svarvanut» til Stavanger for opphugging. Deretter ble han ansatt i Kristiansand Havnevesen og fikk da tilsyn med byggingen av skoleskipet «Sørlandet». Etter avtale med Stavanger Skibs-Opphuggings Co., valgte han ut en del utstyr som ble fraktet til Høivolds Mek. Verksted for bruk om bord i skoleskipet «Sørlandet». Det ble betalt 4 801 kroner for alt til sammen. Bare styreskruen m/tilbehør kom på kr. 193,50. Vesøya snekker verksted i Grimstad fikk oppdraget med å restaurere skipsrattet. Det var litt av en jobb. Midtdelen av rattet (bosset) var i spesielt dårlig forfatning etter over hundre år med røffe forhold med

TILBAKE: Skipsrattet fraktes til Kai 6 førstkommende torsdag slik at det kan monteres om bord når «Sørlandet», etter å ha litt restaurert for 100 000 kroner.

vær og vind på havet. Alt er nå nøye restaurert, justert, pusset og lakket. - Det var ikke noe å tenke på da vi bestemte å restaurere klenodiet sier Knut Arne Gjertsen, direktør for Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet. Skuta er jo den mest originale av landets tre flotte seilskip. Kommer hjem

Hjernetrim oppgave 27. mai

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00 20º 19º

Hjernetrim

Skipsrattet har stått på et trygt lager hos Igland Eiendom i Grimstad i påvente av at skuta kommer hjem igjen. Det gjør hun lørdag 1. juni. Da kommer også elevene hjem etter å ha rundet Nord-atlanteren dette skoleåret og på Kai 6 venter hundrevis av foreldre, søsken og besteforeldre på kaia og tar imot.