Arendals Tidende uke 23

Forestillingen var fylt med musikk, sang og dialog om hvordan dagliglivet var i 1700-tallets Arendal, den gang da byen først ble etablert.

Side 16-17

Arendals Tidende

Amalie Anker Johansson:

Norges nye gull håp i VM

Flatt batteri?

Nå stoppes byggingen. Utbygger Freyr vil ha mer penger av staten. I følge Freyr-direktør Arve Haugan subsidieres tilsvarende prosjekter i USA 200 ganger mer enn hva norske politikere vil ut med.

Speed-date

Hun har kjempet seg til to VM medlajer som har gjort det mulig for henne å få stipend av Olympiatoppen. Toppidrettsenteret med alle fasiliteter som hun trenger for å utvikle seg som utøver. Her har hun hjelp av fysioterapeuter, ernæringsterapeut, trenere og treningsstudio. På dagtid jobber hun i barnehage.

-Jeg hadde aldri turt, å flytte til Oslo alene om det ikke hadde vært for at jeg fikk være med på Kompani Lauritsen. Det var livsforvandlende for meg som hadde en drøm om å flytte til storbyen men som aldri turte.

-Lokalpolitkk er viktig for det lokale næringslivet. Det er dere, politikerne, som er med på å legge tilrette gode vilkår og rammer for lokale bedrifter, og ikke minst for oppstartere. Derfor er det viktig å høre hva næringslivet trenger, ikke bare hva politikere lover.

Side 6-7

Side 8-9

Flatt batteri? Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Mediekonsulent

Eriksen | Mob. 410 20 737 Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

I første omgang har futten gått ut av den gigantiske batterisatsingen i Mo i Rana. Staten la 4 milliarder kroner form av lån og garantier i potten til prestisjeprosjektet Giga Artic. Anlegget som har en totalpris på 17 milliarder kroner skulle stå ferdig i 2024/25.

Nå stoppes byggingen. Utbygger Freyr vil ha mer penger av staten. I følge Freyr-direktør Arve Haugan subsidieres tilsvarende prosjekter i USA 200 ganger mer enn hva norske politikere vil ut med. Det gir en urimelig stor konkurranseskjevhet. Så får vi se hva regjeringen vil stille opp med. Hittil har statsrådene og regjeringssjefen satt bremsen på, men spørsmålet er om de har annet valg enn å spytte mer i potten - for å redde både de lovede arbeidsplassene i Nordland – og ikke minst sitt eget skinn. For batterifabrikkene skulle på en måte være regjeringen Støres «månelanding», de vil nok ikke ha en gjentakelse av Stoltenbergs krasjlanding med co2-fangst.

Her på vår egen arena går byggingen av Morrows batterifabrikk på Eyde energipark som planlagt. La oss inderlig håpe at dette verket kommer i mål med sine 2 500 ansatte eller der omkring. En mer ambisiøs industrisatsing har vi ikke paralleller til på våre kanter av landet i vår tid, og vel heller ikke i resten av riket utenom oljeindustrien. Men dette industrieventyret er allerede blitt nedskalert én gang før, og ikke alle er like optimistiske som politikerne på at dagens planer lar seg realisere. Vi har jo sett at investor Bjørn Run Hjelstein har lukket pengeskrinet sitt for ytterligere investeringer i Arendals-prosjektet. Og vi ser stadig innspill av teknologiske eksperter som sår tvil om hele den norske batterisatsingen.

Det synes utvilsomt å være mange skjær i sjøen for både Arendal og Mo i Ranas batterisatsing. For ikke bare gir USAs mangedoblede subsidiering av denne type fremtidsrettede næringer, noe som naturlig nok får private investorer til å bekymre seg om fremtidig avkastning. Også fra Kina kan man vente seg en formidabel konkurranse, både teknologisk

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

og økonomisk. For riktig å spe på med litt pessimisme, så kan det nok tenkes at den gryende batterisatsingen ellers i Europa vil true lønnsomheten – kort sagt, verden er ikke akkurat som den var da beslutningen om å satse massivt på batteriproduksjon i Norge med utgangspunkt i grønn energi er slik den var for tre år siden.

Nå har staten lagt en voldsom prestisje i batterifabrikken som bygges i Arendal. Grunnsteinen ble lagt ned av statsminister Jonas Gahr Støre. Da kom det også 480 millioner statskroner på bordet i støtte til pilotfabrikken som nå er under bygging. Selv i nyttårstalen sin til befolkningen i Norge viste han til det som nå skjer med bygging av batterifabrikken i nettopp Arendal, og hvordan regjeringen vil stimulere til å bygge nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Smellen med biodiesel-fabrikken i Åmli og stansen i havvind-parken utenfor Bergen er heller ingen fjær i hatten for regjeringens visjon om å skape arbeidspasser.

Så dukker selvfølgelig spørsmålet opp om det er riktig av staten å bruke folks skattepenger på å støtte den utbyggingen som nå er på gang i Arendal med milliarder av kroner. Det er vel i grunnen et feil spørsmål, for det er ikke nødvendigvis riktig å se dette som «folks skattepenger». De er mer riktig å snu på flisa og si at dette er avkastningen av andre statlige investeringer, for eksempel fra olje- og gassrelatert virksomhet – til investering fra noe som skal fases ut til fordel for fremtidsrettet og bærekraftig virksomhet.

Skal Norge ha en fremtid i denne fremvoksende næringen for fremtiden, må ikke regjeringen si tja – men et tydelig JA til å være med og sikre den nødvendige finansieringen. Verre er det i grunnen ikke.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Heftingsdalen:

Ny gjenbruksbutikk

Agder Renovasjon IKS åpner ny butikk, Brukbar klær og tekstil på Heftingsdalen 5. juni

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

- Vi utvider gjenbruk av klær og tekstiler med ny innredet butikk på avfallsanlegget i de gamle kontorlokalene, sier daglig leder av Agder Renovasjon, Anita Aanonsen Jernquist.

Aanonsen Jernquist forteller at de ansatte har et stort engasjement for gjenbruk, og de har vist stor kreativitet med innredning av den flotte butikken.

- Disken er snekret på plassen, prøverom i lyse og trivelige lokaler, og oppheng til klær, hyller og innredning er fra gjenbruk. Her er det klær for enhver smak, både til små og store, og det er rimelig å kjøpe nytt fra brukt. Det noen har forlatt, er for andre en skatt, sier hun.

Dette skal være et av de første av sitt slag på et norsk avfallsanlegg, og staben er stolte over å ha fått dette til.

Gjenbruksbutikken ble åpnet i 2007, først som et prøveprosjekt, men med stor interesse fra første åpningsdag har den vært

FORNØDE: Ansatte og styret er superfornøyde med det nye tilbudet som skal være et av de første i sitt slag ved norske avfallsanlegg. Foto: Privat

en suksess fra start. Heftige klær, en liten avdeling for klær åpnet noen år senere, og nå utvider vi ytterligere med Brukbar klær og tekstil!

SNORKLIPPING: I går, mandag 5. juni, åpnet den nye avdelingen. Her daglig leder Anita Aanonsen Jernquist ved snorklippingen. Foto: Privat

Nedgang i sykefraværet i 1. kvartal

Det sesongjusterte sykefraværet var på 6,5 prosent i 1. kvartal 2023. Etter et fjorår preget av mye influensa og korona ser vi en nedgang fra 4. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023 på 3,4 prosent. (SSB)

Hoppende bra innsats:

7. klasse ved Nesheim skole vant hoppetaukonkurransen i Agder

7. klasse ved Nesheim skole hoppa seg til seier i Nasjonalforeningen for folkehelsens hoppetaukonkurranse 2023 i Agder. Elevene i klassen hoppa minst 60 minutter hver dag, som er maksimalt av det de kunne få poeng for. Over 94 000 elever fra hele landet har vært med på konkurransen i år, som ble arrangert for 18. gang.

- Vi gratulerer så mye til 7. klasse ved Nesheim skole med seieren i hoppetaukonkuuransen Hopp for hjertet. De har gjort litt av en innsats!

Det sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.

I år var 1 155 barneskoler i Norge med på konkurransen “Hopp for hjertet” mellom 2. og 12. mai. Klassene har konkurrert som ett lag, og fått poeng for hvert minutt de har hoppa opp til 60 minutter om dagen. Det var flere klasser som har hoppa maksimalt av hva de kunne få poeng for, og derfor har vinneren blitt trukket blant disse. I tillegg til at alle fylkesstyrene i Nasjonalforeningen for folkehelsen har kåret en vinner, er det

også kåret en landsvinner.

- Vi har hørt at barn og lærere over hele landet har hatt det veldig gøy under hoppetaukonkurransen også i år. I tillegg til at det har vært gøy og skapt samhold, er det å hoppe tau godt for helsa. Nå håper vi at dette har inspirert til mer aktivitet i skolehverdagen fremover, sier en fornøyd Mina Gerhardsen.

Vi håper dere vil dekke premieutdelingen ved skolen.

Premieutdeling: fredag 2. juni kl 10.00 på Nesheim skole, Nesheim 8, Arendal.

Premien blir delt ut av Kåre Nygård, nestleder for Nasjonalforeningen for folkehelsen Agder og fylkesstyremedlem Aud Heien Frivold. Representanter for Nasjonalforeningen for folkehelsen Austre Moland helselag er også til stede.

Kort om oss

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å fremme folkehelsen og forebygge sykdom. Nasjonalforeningen er også interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

I Agder har Nasjonalforeningen for folkehelsen 18 helselag og 7 demensforeninger. De bidrar til muligheter til god helse og trivsel hele livet, gjennom aktiviteter i sine respektive lokalsamfunn.

ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

aktuelt

Nytt forsøk på dialog og samarbeid:

Speed-date med næringslivet

Arendals nærlingsliv og politkere ble prøvekaniner i et eksperiment med å koble næringslivet sammen med politikere på speed-date arrangert av SMB-Norge forrige torsdag på Stenhuset i Arendal.

Ulf Leirstein ønsket et tyvetalls politikere og representatner for det lokale næringslivet til dette eksperimentet.

-Hvis det fungerer godt her hos dere i kveld så skal vi ta det med oss til resten av landet.

Det var nok de færreste som var tilstede som hadde en ide´ om hva de skulle være med på. Yttrykket speed-date var et velkent fenomoen på 80 og 90 tallet før vi fikk tinder på telefonen, men de færreste av deltakerne denne kvelden har nok ikke vært på det heller.

-Lokalpolitkk er viktig for det lokale næringslivet. Det er dere, politikerne, som er med på å legge tilrette gode vilkår og rammer for lokale bedrifter, og ikke minst for oppstartere. Derfor er det viktig å høre hva næringslivet trenger, ikke bare hva politikere lover.

Etter en kort presentasjon av SMB-Norge gikk politkerer nede og satte seg spent og ventet på sin date.

Alle skulle få to minutter hver til å snakke og stille spørsmål og så rotere videre til neste politiker ved bordet. Det gikk litt trått i begynnelsen, men som på de fleste på date ble det mer snakk etterhvert som man ble varm i trøya.

Det ble mye snakk om strøm utgifter, og arbeidsgiveravgift som de fleste små bedrifter sliter med, men det er ikke de store nasjonale spørsmålene som lokalpolitikere kan få gjort noe med, men det er nok av andre mindre utfordringer som de kan ta tak i, som for eksempel raskere behandling av søknader i kommunen.

Etter speed- daten ble det tid for refleksjon og kommentar fra politkerne, og for en gang skyld var de alle helt enige om at dette var en spennende måte å møte folk på. De fleste kunne nok tenke seg litt bedre tid til å prate, og det er jo politikere flinke til, og gleder seg allered til neste date. Som en

sa: Det må ofte noen stevnemøter til før det blir noe mer ut av det...

Etter møtet gav SMB representantene utrykk for at dette var fra deres ståsted veldig vellykket, og at de så absolutt skal prøve det i andre byer i Norge.

Vedlig velykket arrangement: Ulf Leirstein, organisasjonsrådgiver, Helen Vonn Solli, nestlederi Region Sør og Herdis Brekkemoen som representerer Arendal i SMB-Norge.

Foto: Øivind Crompton

IVRIGE SAMTALER: Sigmund Brekkemoen t.h. i ivrig samtale med sin date Øystein Olsen Krogstad KrF.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Flere Norges-reiser bidro til reiserekord

Nordmenn dro på rekordmange reiser i løpet av 1. kvartal i år. Aldri før har vi dratt på flere reiser i eget land i et førstekvartal, mens reisene til utlandet var tilbake på samme nivå som før pandemien. (SSB)

næringslivet

Om SMB Norge

SMB Norge har ca. 5 500 medlemmer over hele landet. Våre medlemsbedrifter spenner over de fleste bransjer, hvor bygg/anlegg, varehandel, industri og faglig-teknisk tjenesteyting og helse utgjør de største. Flertallet av medlemsbedriftene er små og mellomstore bedrifter, og ca. halvparten har inntil fem ansatte. Bedriftene sysselsetter i overkant av 25 000 arbeidsplasser. Vi får stadig nye medlemmer og det styrker vår gjennomslagskraft overfor politikerne.

Gjennom medlemskapet i SMB Norge får du tilgang til en rekke fordeler, slik som gratis juridisk rådgivning per epost og telefon, skreddersydde forsikringsløsninger, nyttige verktøy, relevante kurs og attraktive møteplasser. Se våre medlemsfordeler for mer informasjon om alle fordelene du kan oppnå.

Forløser vekst

Ved å være en tydelig støttespiller hele veien gjennom bedriftenes utviklingsfaser, gjør vi det enklere for landets bedriftsbyggere å forløse ny vekst og ønsket utvikling.

Sterke historiske røtter

Helt siden 1992 har SMB Norge arbeidet målbevisst for å bedre regelverket og rammevilkårene for mindre bedrifter i Norge.

Det var et sterkt engasjement mot

delingsmodellen som dannet opptakten til dannelsen av SMB Norge. Mange bedriftsledere følte at de manglet politikere og organisasjoner som stod på deres side. De etterlyste en organisasjon som tok mindre bedrifter på alvor.

Dette medførte at Reiel Folven sammen med Lars Berg, inviterte bedriftsledere fra forskjellige bransjer og landsdeler, til et møte for å diskutere stiftelsen av en ny organisasjon som skulle ta kampen for små og mellomstore bedrifter på alvor.

Det første offisielle årsmøtet til Norsk Bedriftsforbund gikk av stabelen på Skjetten ved Oslo 24. oktober 1992. Her ble det vedtatt et 10-punkts næringspolitisk program som grunnlag for interesseorganisasjonen for mindre bedrifter. En stor takk til sentrale personer som gjorde det mulig for de mindre bedriftene å få en tydelig stemme inn til våre politikere; Reiel Folven, Lars Berg og Christine Hanstveit.

Foto: Øivind Crompton

Amalie Anker Johansson:

Fra helt i kjelleren til en

Det smittende smilet og latteren er noe som kjennetegner den blide Arendals jenta som i løpet av få år har kjempet seg opp til en plass i landslaget i kickboksing og med VM i sikte. Det har ikke alltid vært det Amalie Anker Johansson trodde hun skulle få til.

For å få med oss hele historien må vi tilbake til da Amalie gikk på videregående og plutselig mistet all energi og lyst til å gjøre noe annet enn å ligge i sengen. Hun opplevde at vekta raste oppover og humøret og selvtilliten raste tilsvarende nedover.

-En ettermiddag kom mamma inn på rommet mitt og lurte på hvor jeg hadde vært hele ettermiddagen, og jeg svarte at jeg har vært her i sengen og sovet. Da gikk mammas varsellamper på og hun fikk time hos legen for å sjekke mitt stoffskifte, noe som hun selv er plaget med. Det viste seg å stemme og jeg hadde for lavt stoffskifte og trenger medisiner for å få det i balanse.

Det ble noen slitsomme år der jeg måtte kjempe for å finne energi til å gjøre noen som helst. Det eneste jeg fikk til var trening her på senteret til Arendal bokseklubb, der jeg begynte å trene, rett og slett fordi jeg måtte gjøre noe og fordi jeg oppdaget at det var skikkelig moro.

Folkehøyskole - Etter videregående så ante jeg ikke hva jeg skulle finne på. Ikke hadde jeg vitnemål som var bestått på grunn av stoffskifte, så studie kunnejeg drømme lenge om. Jeg søkte litt på nett etter tilbud som hadde både tur til Thailand og kickboksing, og fant ut det var noe som heter folkehøyskole med et slikt tilbud. Jegvisste ikke hva folkehøyskole var for noe, det eneste jeg visste var at jeg ikke behøvde å tenke på karakterer, men jeg trengte å gå på skole, også ville jeg fortsette med kickboksing.

Amalie begynte som mange andre hvert år på folkehøyskole. Det er i dag ca. 85 skoler fordelt rundt omkring i landet, med studietilbud i en mengde kategorier som Gaming, friluftsliv, musikk og

som Amalie tok, Kickboksing. For mange har det vært knytet mange myter rundt folkehøyskolene. En gammel myte er at det er late ungdommer som vil ha et friår borte hjemmefra der de kan gjøre som de vil. Hvis man tar en titt på studietilbudet, er svært langt fra sannheten. Folkehøyskolene tilbyr et svært allsidig og mangfoldig tilbud, og mange elever finner ut hva de skal satse på videre i livet etter et år på skole. For Amalie ble et år til to, da hun på det andre året var stipendiat på skolen, og det var på andre året at hennes karriere innen kickboksing fikk et løft.

-Fordi jeg fortsatt sleit med for lavt stoffskifte på tross av at jeg hadde begynt på medisiner turte jeg ikke engang å tenke

på å være med på kamper. Jeg ville rett og slett ikke gå på vekta! Min lærer på skolen utfordret meg først en gang på slutten av det første året til å bli med på et stevne. Han mente jeg hadde gode muligheter og talent, men vekta ble et for stort hinder for meg. Han lot meg være den gangen. Seinere, året etter så spurte han meg igjen, og mente at jeg måtte bli med denne gangen, og jeg tok sjansen. Det vara ikke så skummelt som jeg forestilte meg og jeg fikk smaken av konkurranse og tenkte at dette vil jeg fortsette med. Jeg tapte kampen, og tenkte at det vil jeg gjøre noe med neste gang.

Bor i Oslo

I dag er Amalie 26 år og bor i Oslo. Hun har kjempet seg til to VM medlajer som

har gjort det mulig for henne å få stipend av Olympiatoppen.

Toppidrettsenteret med alle fasiliteter som hun trenger for å utvikle seg som utøver. Her har hun hjelp av fysioterapeuter, ernæringsterapeut, trenere og treningsstudio. På dagtid jobber hun i barnehage.

-Jeg hadde aldri turt, å flytte til Oslo alene om det ikke hadde vært for at jeg fikk være med på Kompani Lauritsen. Det var livsforvandlende for meg som hadde en drøm om å flytte til storbyen men som aldri turte.

Amalie var med i sesongen som gikk på tv2 i 2022.

- Jeg og en venninne satt en kveld og så at de søkte etter folk til en sesong med vanlige folk og jeg tenkte at det hadde jo

AV ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

TRIVES GODT HJEMME: Amalie trives best hjemme i Arendals klubben si, men måtte bytte klubb når hun flyttet il Oslo.

av landets beste

Kickboksing

er kampsport hvor det er tillatt å slå (med boksehansker) og sparke mot overkroppen. Man kjemper kun stående. Idretten vokste frem i USA på 1970tallet, og ble populær på kort tid. På 1980-tallet var de fleste utøverne menn, men på slutten av 1990-tallet vokste interessen blant jenter. I dag trenes kickboksing av barn, ungdom og voksne av begge kjønn.

Kampsporten har blitt kalt en moderne versjon av karate, taekwondo og boksing. Men i motsetning til blant annet karate og taekwondo, trenes det ikke mønstre. I stedet trener nybegynnere på kampteknikker med én gang.

Kickboksing bygger ikke på eldre tradisjoner og filosofier, slike spesielt mange asiatiske kampsporter gjør. Mental trening, etikk og moral er likevel en viktig del av idretten. En kickbokser skal aldri gi opp. Hun skal respektere seg selv og det hun lærer på treningen. Utøverne skal også ha respekt for hverandre, men det bukkes ikke.

Historikk

vært gøy. Vi lagde en søknad og så etter lang tid og to intervjuer ble jeg rekrutt.

Det var helt rått. Året på Folkehøyskole viste meg hva jeg kunne få til, mens Kompani Lauritsen viste meg hvem jeg er. Det har åpent opp så mange sider av meg, og jeg skjønte at det ikke er så farlig å vise hvem jeg faktisk er til folk. Når du har grått på tv foran hele Norge er det ikke så farlig å vise følelser for andre ellers også. Det har gjort meg til et bedre menneske for meg selv og for de rundt meg. Det har også gjort meg til en bedre idrettsutøver.

Amalie forteller at hjertet hennes er hjemme i Arendal og kickbokseklubben hennes her, men at det nå er helt nødvendig at hun bor i Oslo for å oppnå drømmen om VM gull og andre

internasjonale mesterskap.

-En dag flytter jeg nok tilbake til Arendal og da har jeg lyst til å være med å hjelpe yngre talenter fra slik som jeg ble hjulpet. Klubben min her betyr mye for meg og har en stor plass i hjertet mitt.

Amalie har jobbet hardt for å nå sine mål og har hatt større utfordringer enn de fleste underveis. Når jeg møter motgang blir jeg bare sterkere. Hele tiden har det vært støtte og hjelp fra familie, venner og ikke minst trenere som har sett henne og forstått.

- Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag om det ikke var for folk rundt meg, som for eksempel treneren min Carlo Ryffel her i Arendal som tok meg på alvor, hvis

jeg ville ta det på alvor og jeg måtte bevise det ved å stille på trening kl. 05.00 og på etter middagen hver dag. Jeg er også veldig takknemlig for læreren min på folkehøyskolen som presset meg, men akkurat passe så jeg turte å begynne med konkurranser.

Framtiden -Først er det VM. Det blir stort og spennende og jeg sikter på gull, selvfølgelig. Det er mye forberedelser fram til da. Jeg håper jo at jeg skal være med som toppidrettsutøver i denne sporten i mange år fremover, og så har jeg en drøm om å få prøvd meg ut i boksing også, fordi det synes jeg er veldig moro, avslutter ei blid Arendalsjente med mye energi og kraft i både armer og bein.

Kickboksing ble utviklet i USA på 1970-tallet. Èn teori går ut på at det var karateutøvere som ønsket å teste evnene sine i mest mulig virkelighetsnære konkurranser, uten å måtte ta hensyn til mange regler og asiatiske tradisjoner, som tok initiativ til å utvikle den nye idretten. I begynnelsen ble kampsporten kalt fullkontakt karate. Det ble arrangert mesterskap hvor harde treff, samt knockout, var lov. Konkurransene ble avholdt på matter, slik som i karate. Dette skal ha vart frem til Howard Hansen, en tidligere karateutøver, begynte å arrangere kamper i firkantede bokseringer. Etter hvert utviklet erfarne utøvere et sett med regler. Konkurransedeltagere ble delt inn i vektklasser, og bruk av knær og albuer ble forbudt. Etter at kickboksing ble kritisert for å være skadelig, ble det også bestemt at alle konkurranseutøvere måtte bruke hjelm, tannbeskytter og hansker.

I dag regner WAKO (World Association of Kickboxing Organization) med at rundt fire millioner mennesker verden over trener kickboksing.

Foto: Øivind Crompton

HØYESPARK: Amalie sparker fra seg.

Foto: Øivind Crompton

aktuelt

Søvnløs på grunn av egen økonomi:

Sliter med å sove

22 prosent fra Agder og SørØstlandet har vært søvnløse flere ganger den siste tiden på grunn av egen økonomi. Det viser en ny undersøkelse Respons Analyse har gjort for Frelsesarmeen.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

-Vi har den siste tiden gjennomført en rekke undersøkelser som viser at flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Nå ville vi også undersøke hvordan dette påvirker helsen til folk. Det er trist å se hva den økonomiske situasjonen gjør med folk i en tid på året som burde være knyttet til ferie, glede og samhold. Nå må flere kutte i dette, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad. Veldig mange føler nå på stress og ubehag på grunn av økonomien. 30 prosent fra

Agder og Sør-Østlandet har følt på indre uro eller nervøsitet av og til, ganske ofte eller svært ofte. 22 prosent har vært søvnløse flere ganger de siste seks månedene.

Fattigdommen tar ikke ferie

Omlag halvparten av husholdningene i Norge med inntekt under 400.000 sier de flere ganger har følt på nedstemthet, tiltaksløshet og indre uro på grunn av økonomien.

Denne undersøkelsen viser tydelig at bekymring og psykiske problemer øker jo mindre inntekt man har. Vi i Frelsesarmeen møter daglig mennesker som er i en fortvilet situasjon og som spør oss om hjelp til alt fra mat til ferieaktiviteter til barna. Flere barnefamilier kommer nå til oss for første gang og fattigdommen

tar dessverre ikke ferie, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen Elin Herikstad.

Kutter is 56 prosent av folk fra Agder og SørØstlandet svarer at deres økonomi har blitt forverret det siste halve året. Frelsesarmeen har også spurt hvordan dette rammer folks ferieplaner.

1 av 5 med en husholdningsinntekt under 600.000 kroner svarer at de reduserer sommerkos, som for eksempel is til barna. Åtte prosent i samme gruppe dropper alle sommerreiseplaner på grunn av økonomi. Samtidig viser undersøkelsen at folk uavhengig av inntekt ikke velger å kutte eller redusere aktiviteter knyttet til barn i stor grad. Det være seg idrettsturneringer eller fornøyelsesparker. Her har også Frelsesarmeen et tilbud til de

som ikke har råd eller av andre grunner ikke får dratt på ferie.

– Vi vet at barn som lever i lavinntektsfamilier kan slite med alvorlig kronisk stress, utenforskap og mobbing. Da er det blant annet viktig med gode ferieopplevelser får å få et pusterom fra hverdagen, sier Herikstad.

Datainnsamlingen ble gjennomført mellom 10. og 18. mai 2023 med et landsrepresentativt utvalg. Antall respondenter var 1280 mellom 18 og 88 år.

GÅR UTOVER PSYKEN: Stadig flere oppsøker Frelsesarmeens matutdeling. Her fra Oslo. I Kristiansand har pågangen på matutdelingen mer enn doblet seg i mai mot mai i fjor

FERIE

Spente på årets sesong

Forrige uke viste en undersøkelse fra NHO Reiseliv at et økende antall nordmenn velger sommerferie i Norge, og at andelen nordmenn som skal til utlandet er synkende. Hittil i år, og før høysesongen i

Dyreparken er i gang, har Parken allerede hatt økning i besøket.

DYREPARKEN pressemedling

Over 100 ansatte la fra seg regneark og datamaskiner, og brettet opp ermene til felles innsats i Dyreparken tirsdag denne uken. Noen dyr, deriblant tigerne, synes det var veldig spennende å se på alt arbeidet som ble gjort.

- Vi har faktisk hatt høyere besøk enn forventet. De første månedene i år har vi hatt en økning av gjester med 16 %, kan markeds- og kommunikasjonsdirektøren Anniken Bjørnstad Schjøtt fortelle.

Dyreparken har årlig over 1 million gjester innom portene hvorav flesteparten legger sitt besøk i sommermånedene. Tross økt pågang i bookingen, har Dyreparken lagt merke til at nordmenn har vært sent ute med sine bestillinger i år.

- Vi er spente på årets sesong. Selv om utsiktene ser lovende ut, vet vi også at flere familier har trangere økonomi enn for bare et år siden. Samtidig ser vi at andelen utenlandske gjester øker, og at interessen for Dyreparken i spesielt Danmark, Tyskland og Nederland er stadig i vekst, sier Anniken Bjørnstad Schjøtt.Svak norsk krone og markedsføring mot utlandet har gitt en liten økning, men det er foreløpig for tidlig å predikere besøkstall for denne målgruppen for sommeren.

Som stort sett alle foregående år, forventer Dyreparken fullt belegg på alle syv overnattingssteder i juli. Noen av overnattingskonseptene, eksempelvis Kardemomme by, er allerede utsolgt i denne sommermåneden.

Tirsdag denne uken arrangerte Dyreparken noe nytt og utenom det vanlige. Nærmere 100 faste ansatte la til side sine ordinære arbeidsoppgaver denne dagen, og møtte opp til felles innsats for å gjøre Dyreparken og Badelandet klart for høysesongen. Det ble plukket søppel, malt, lakket, feid og rakt, lukt ugress, plantet blomster og høytrykkspylt i flere timer i sola. Og stemningen var upåklagelig.

- Selv om vi har hektiske dager på jobb nå som vi nærmer oss sommeren, var det nydelig å være ute i sola og gjøre en innsats på tvers av alle avdelinger. Det var fint å komme ut av kontoret, og samtidig være med å bistå kollegaer utendørs. Og det tror jeg ikke at jeg var alene om. Stemningen

blant ansatte var helt fantastisk, og alle gjorde en solid innsats, forteller en fornøyd Morten Skraastad som er kommersiell direktør i Dyreparken.

Både direktører, dyrepassere, sjefer og andre faste ansatte deltok, og for noen var

det ekstra gøy å se direktørene i arbeid med feiekoster i hånden. Noen dyr, deriblant tigerne, synes det var veldig spennende å se på alt arbeidet som ble gjort.

FOR EN GJENG: Her er hele dugnadsgjengen samlet til innsats.

Redusert volum i detaljhandelen

Omsetningsvolumet i detaljhandelen falt 1,2 prosent fra mars til april 2023, viser sesongjusterte tall. Det skjer etter en nedgang på 0,2 prosent i mars. (SSB)

sesong i Dyreparken

F oto: Dyreparken

I KARDEMOMMEBY: Mye som som skal klargjøres til tidenes sesong Foto: Dyreparken

ALLE MANN PÅ DEKK: Morten Skraastad, parkes kommersielle direktør i farta med spaden og trillebåra. Foto: Dyreparken

Fem personer druknet i mai

Fem mennesker mistet livet i drukningsulykker i mai. Så langt i år har 26 mennesker druknet i Norge, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. Det er like mange som på samme tid i fjor. Rundt 40 prosent av drukningsulykkene skjer i sommermånedene juni, juli og august.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Politikerne er opptatt av drukningsforebygging hver sommer, men vi venter fremdeles på at Stortinget faktisk vedtar en nullvisjon for alle typer drukningsulykker og setter i gang arbeidet med en nasjonal

Illustrasjonsfoto

handlingsplan for drukningsforebygging, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet.

Drukningsulykkene i mai Tre av ulykkene i mai skjedde i forbindelse med bruk av fritidsbåt. I tillegg var det én fall-ulykke og én dykkerulykke.

• Rogaland: En 85 år gammel mann ble funnet livløs i sjøen i Smedasundet i Haugesund, etter å ha falt mellom båten sin og brygga.

• Rogaland: En litauisk mann på 40 år ble funnet omkommet i sjøen utenfor Sirevåg i Hå kommune etter å ha blitt meldt savnet etter en kajakktur dagen før.

• Innlandet: En 41 år gammel mann er antatt omkommet i innsjøen Leirin i NordAurdal etter at han ikke kom tilbake fra en fisketur i båt.

• Trøndelag: En mann i 40-årene ble funnet omkommet i Selbusjøen etter å ha vært savnet i ti dager. Mannen har sannsynligvis falt i vannet fra bratt terreng.

• Møre og Romsdal: En 60 år gammel mann fra Finland ble funnet bevisstløs i vannoverflaten i forbindelse med dykking ved Kvitneset i Kristiansund. Ulykkesårsaken undersøkes.

Flest ulykker i Rogaland 24 (96 %) av de 26 som har druknet i årets fem første måneder er menn. Ingen barn under 14 år har druknet så langt i 2023. Mellom januar og maihar seks personer omkommet i drukningsulykker i Rogaland. Fem personer har druknet i Trøndelag, fire i Agder og tre i Møre og Romsdal. Det har vært én drukningsulykke i både Oslo, Troms og Finnmark,

Vestfold og Telemark, Vestland, Viken, Innlandet og Svalbard.Redningsselskapet har ikke registrert drukningsdødsfall i Nordland hittil i 2023.

Se detaljert drukningsstatistikk på rs.no/ drukning.

Lær deg livredning

Drukning i forbindelse med bruk av fritidsbåt, fall fra land og under bading er de vanligste ulykkestypene om sommeren. – Vis godt vannvettnår du er på, i eller ved vann og sjø i sommer! Vi oppfordrer også alle til å lære seg hvordan de kan redde andre på en trygg måte og hvordan en utfører hjerte- og lungeredning, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

– Hver sommer blir mange personer

Musikalsk barneskole:

Strømmen barneskoles

Onsdag, torsdag og fredag forrige uke samlet flere av byens barneskoler seg på Strømmen Oppvekstsenter da elevene satte opp en egenprodusert musikalsk forestilling i anledning Arendals 300 års jubileum.

Elevene på Strømmen barneskole er en talentfull gjeng som i anledning byens store jubileumsfeiring har satt opp en informativ musikalsk forestilling i egen

regi for resten av byens barneskoleelever. Fredagens forestilling var det elever fra blant annet Tromøy barneskole og St. Fransiscus som fikk gleden av å være publikum, men forestillingen har også vært gjennomført både onsdag og torsdag for de andre skolene i byen.

Musikalsk Forestillingen var fylt med musikk, sang og dialog om hvordan dagliglivet var i 1700tallets Arendal, den gang da byen først ble etablert. Vi følger fiskergutten Herman som jobber for den rike skipsrederen. Skipsrederens datter Cornelia drømmer om å reise ut på havet for å oppleve eventyr, og Herman tar henne gjerne med på en båttur ut i skjærgården. På veien møter de

bøndene som lever et hardt liv og stiller spørsmål ved forholdet til den fattige Herman og rikmannsdatteren Cornelia.

Klasseforskjeller

Klasseforskjellen mellom rik og fattig er et klart tema gjennom historien og fremstillingen av bønder og skipsredere. Dialogen forteller at de både har forskjellige skoler, plikter, og forventninger i samfunnet. Bøndene forteller også om det nye hospitalet som bygges på Tyholmen som i stor grad er forbeholdt den rike adelsklassen.

Også er det jo ingen musikal uten en liten forbudt romanse, og venneforholdet mellom rikmannsdatteren Cornelia og fiskersønnen Herman er selvfølgelig et

gjennomgående tema.

Faren til Herman er sjømann om bord på en stor seilskute, og det harde livet som sjømann fremstilles gjennom hard jobbing, tautrekking og en nådeløs storm og store bølger på havet. Forestillingen avsluttes som seg hør og bør med allsang til Arendalssangen.

Etter forestillingen kom prosjektleder for arendals 300-års jubileum, Jan kløvstad opp for å gratulere elevene og skryte av en vel gjennomført musikal. Han var godt fornøyd med elevenes innsats.

SAMLET: Elevene ved byens barneskoler samlet seg sist uke for å se en egenprodusert musikalsk forestilling om Arendals 300 års jubileum, satt opp av elevene på Strømmen barneskole.

TOMMY BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

UTVENDIG SOLSKJERMING

-30%

M arkiser, persienner, pergola og zip screen - tilbud til 9. juli.

egen jubileumsmusikal

SANGPRESTASJONER: Vi følger fiskergutten Herman på hans reise gjennom sjømannslivet i Arendal på 1700-tallet med blant annet flotte sangprestasjoner.

RØFT: Sjømannslivet var ikke bare bare på 1700-tallet, der hardt arbeid og røft vær var hverdagskost.

IMPONERT: Prosjektleder for Arendals 300-års jubileum, Jan Kløvstad skrøt godt av de flinke elevene på Strømmen barneskole.

kronikk

En ny vår for kjernekraft?

Vi som vokste opp på åttitallet, husker med gru da kjernekraftkraftverket i Tsjernobyl eksploderte. Mange av oss gikk rundt med «Atomkraft – nei takk»-buttons på jakkeslaget og fryktet både atomkrig og kjernefysisk nedsmelting.

I dag er ikke lenger kjernekraft noe vi like bastant avskriver som uaktuelt, men en energiform stadig flere ønsker å utvikle også i Norge. Bakgrunnen er at halvparten av Norges energibruk er fossil i dag. Vi skal fase ut og erstatte denne energien. Da trenger vi mer av alt raskere, som havvind, oppgradering av vannkraft, solkraft, vind på land og energieffektivisering.

Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti. Vi vedtok nylig på landsmøtet vårt at vi er «er åpne for ny kunnskap om alternative energiformer som kjernekraft». Debatten om kjernekraft i den norske energimiksen er spennende. Det er for tidlig å si nøyaktig hvordan utviklingen blir, men ny teknologi kan åpne nye muligheter i framtida.

Vi må likevel erkjenne begrensningene vi står overfor. En mulig satsing på kjernekraft vil kreve storstilt innsats innen utdanning, kompetanse, forskning og teknologiutvikling. En kompleks og omfattende verdikjede og regulatoriske rammer må på plass. Norge har per i dag ikke kompetanse

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

innen drift av kommersiell kjernekraft. Europeiske land med langt mer erfaring enn oss faser ut sin bruk av kjernekraft, og land som England og Finland har opplevd store kostnadsoverskridelser i forbindelse med sine ny-etableringer.

En satsing på kjernekraft i Norge vil også innebære et omfattende offentlig regime for atomsikkerhet, strålevern og avfallshåndtering av radioaktivt avfall, noe vi i dag ikke har. Lovverket vårt er gammelt, og vi har i liten grad kompetanse i forvaltningen til å ivareta viktige hensyn.

På kort sikt vil kjernekraft uansett ikke løse den norske – eller europeiske –energikrisen. Det er først ute på 2030- eller til og med 2040-tallet at det kan bli aktuelt. Likevel trenger vi mer forskning og kunnskap. Jeg mener det er verdt å vurdere om vi bør forsterke forskningsinnsatsen innenfor fusjonsenergi. Fusjonsenergi antas å være både vesentlig sikrere og mindre miljøskadelig enn dagens fisjonsenergi. I fjor hadde forskere i USA et stort gjennombrudd innenfor dette feltet, der de fikk 50 prosent mer energi ut enn det de puttet inn i prosessen. Det er spennende. UiT er den eneste norske institusjonen som forsker, publiserer og tilbyr masterstudier på fusjonsenergi, og har et sterkt fagmiljø, som blir brukt av både MIT og Equinor.

Kjernekraft er og vil være en del av den nordiske energimiksen. Cirka 30 % av kraftproduksjonen i Sverige kommer fra

kjernekraft. Finland har også kjernekraft - til og med et helt nytt anlegg. Det nyter vi i Norge godt av, i et felles nordisk kraftmarked.

Det er spesielt viktig at vi har kompetanse på beredskap. Jeg mener derfor det var klokt av regjeringen å bevilge 200 millioner kroner gjennom Forskningsrådet til et nytt senter for nukleær forskning

innenfor nettopp dette. Vi styrker også utdanningskapasiteten med 40 studieplasser innen nukleære fag ved NMBU på Ås og ved Universitetet i Oslo. Den viktigste oppgaven for Arbeiderpartiet nå er uansett å sikre rikelig tilgang på rimelig kraft til folk og næringsliv i årene som kommer, og samtidig møte Norges klimaforpliktelser.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av Stortingets energi- og miljøkomité

Økonomi:

Millionutbytte aktuelt

Takket være en to hundre år gammel idé får Gjensidigekunder i Arendal 10,3 millioner kroner i kundeutbytte. I gjennomsnitt får kundene nærmere 1800 kroner hver.

For 14. år på rad deler Gjensidige ut aksjeutbytte til eierne. Mesteparten av dette går til Gjensidigestiftelsen, som sender utbyttet videre til kundene.

Den spesielle ordningen gjør at Gjensidigestiftelsen betaler 2,4 milliarder

kroner til 860.000 kunder over hele landet. Til studenter, småbarnsfamilier, pensjonister og bedrifter.

Siden 2010 har vi betalt mer enn 27 milliarder kroner til Gjensidigekundene.

– Det å dele ut kundeutbytte er et av stiftelsens formål. Vi håper mange av kundene setter pris på dette bidraget i en tid der høy prisvekst og renteøkninger kan skape økonomiske utfordringer, sier administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen, Ingrid Lorange.

– Vi er veldig glade for at skadeforsikringskundene våre nok en gang får mesteparten av det utbyttet Gjensidige

betaler til sine eiere. Kundeutbyttet fra Gjensidigestiftelsen er en fantastisk kundefordel, sier Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren.

Hvorfor kundeutbytte?

På 1800-tallet ble det dannet mange små, lokale forsikringsselskaper rundt omkring i Norge, som ble eid av kundene. I nyere tid har nesten alle gått sammen i Gjensidige.

I 2010 ble Gjensidige notert på Oslo Børs, men det gjensidige forholdet mellom kunder, lokalsamfunn og forsikringsselskap ble videreført av den største eieren, som er den kundestyrte Gjensidigestiftelsen.

I tillegg til å dele det ordinære aksjeutbytte fra Gjensidige med selskapets skadeforsikringskunder, deler Gjensidigestiftelsen ut betydelige midler til samfunnsnyttige formål.

Frivillige lag og organisasjoner kan søke om midler, og alle skadeforsikringskunder i Gjensidige kan engasjere seg i stiftelsen.

10,3 MILLINER: Konsernsjef i Gjensidige, Geir Homgren og administrerende direktør Gjensidigestiftelsen, Ingrid Riddervold Lorange som forteller at nå får Gjensidige-kunder i Arendal 10,3 millioner kroner i kundeutbytte.

Økning i renta på nye boliglån

Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra mars til april 2023 med 0,16 prosentpoeng til 4,38 prosent. Renta på utestående boliglån var uendret og var på 4,23 prosent.(SSB)

Færre bøtelagt for mobilbruk bak rattet

I løpet av årets fire første måneder har 87 blitt tatt for ulovlig mobilbruk bak rattet i Agder politidistrikt. Dette er en nedgang fra 179 fra samme periode i fjor.

Daglig leder i Ung i trafikken, Stig Eid Sandstad mener dette er gode nyheter for trafikksikkerheten.

-Vi er veldig glade og takknemlige for at det på et år har vært en halvering av antallet som bruker mobilen ulovlig bak rattet. Det enkleste vi kan gjøre for å skape en trygg trafikk og gode forutsetninger er å ha fokus på veien og ikke på skjermen Sandstad minner om viktigheten av oppmerksomheten i trafikken, og at det å være skjerpet, rusfri og konsentrert er viktig for tryggheten.

- Menneskers fokus er dårligere enn noen gang tidligere. Vi klarer i gjennomsnitt bare å fokusere i 65 sekunder før vi blir forstyrret – og da tar det 23 minutter å oppnå den samme graden av fokus igjen. Det som ofte forstyrrer oppmerksomheten vår, er rus og skjermbruk. Fokuserer man på veien i stedet for skjermen, og kjører edru så er du med på å skape en tryggere trafikk.

Nå er det også blitt langt dyrere å bruke mobilen bak rattet. Den 1.februar økte bøtesatsene for samtlige trafikklovbrudd med 30 %. Dette vil si at blant annet bøtesatsen for ulovlig mobilbruk bak rattet økte fra 7450 kr til 9700 kr.

ILLUSTRASONSBILDE: Colourbox.com

- Det er blitt veldig dyrt å bruke mobilen i bilen, den største kostnaden med mobilbruk er allikevel dødsfall og hardt skadde. Å la mobilen ligge i lomma er et enkelt grep alle kan ta for å gjøre trafikken tryggere, sier Sandstad.

Tall fra fjoråret viser at det på landsbasis er de mellom 25 og 34 år som oftest blir tatt med mobilen bak rattet. Denne aldersgruppen fikk utstedt 28 prosent av foreleggene (3.133 forelegg av 11.005 forelegg totalt), altså mer enn hvert fjerde forelegg. På landsbasis fikk unge under 25 år kun utstedt 13 prosent av foreleggene (1.447 forelegg av 11.0005).

Selv om ungdom bruker mobilen mye, er allikevel ikke de yngste sjåførene de verste i klassen, når det kommer til mobilbruk, sier han. Men når dette er sagt, så er alle ansvarlige for å skape en så trygg trafikk som overhodet mulig.

Utvungent psykisk helsevern?

Vold og drap begått av personer med alvorlige psykiske lidelser øker, og rekordmange som er dømt til tvungent psykisk helsevern, går fritt rundt iblant oss.

Fra 2014 til 2021 ble 508 mennesker drept eller forsøkt drept i Norge. 30 prosent av gjerningspersonene i disse sakene hadde alvorlige psykiske lidelser. Antallet psykisk syke gjerningspersoner som har begått drap eller drapsforsøk har økt med hele 53 prosent, når man sammenligner første halvdel av perioden med andre halvdel.

Kripos mener det er grunn til å tro at noe av forklaringen ligger i at rammene for behandling i norsk psykiatri har endret seg. At terskelen har blitt høyere for å legge psykisk syke personer inn på tvang, er ett moment i saken. At helsevesenet har alt for få sengeplasser på sikkerhetsavdelingene er et annet. I Oslo bor syv av ti dømt til tvungent

psykisk helsevern med åpne dører. Det vil si de i stor grad bor i eget hjem og kan bevege seg fritt i samfunnet. De senere år har vi et utall av eksempler av bestialske drap og drapsforsøk utført av mennesker som er så syke at de ikke kan straffes, fordi de var utilregnelige i gjerningsøyeblikket.

I rapporten etter Kongsberg-drapene, hvor fem tilfeldige ofre måtte bøte med livet, heter det at gjerningspersonen gikk under radaren fordi han var for syk for fengsel, men for frisk for tvunget psykisk helsevern.

Før Otta drapene, hvor Herma og Odd Gjetsund ble brutalt knivdrept og lemlestet i sitt eget hjem, hadde gjerningspersonen selv gitt uttrykk ovenfor helsepersonell at han ønsket å stikke kvinner i underlivet med kniv og ba selv om å bli lagt inn på akuttpsykiatri. Helsevesenet fulgte ikke opp dette, og resultatet ble tragedie.

Mannen som stod bak det såkalte «Vestkanten-drapet», hvor han knivstakk sin egen far til døde, fikk ikke

forsvarlig helsehjelp forut for drapet, ifølge Statsforvalteren i Vestland. Mannen, som har diagnosen paranoid schizofreni, var under behandling, men ble utskrevet kort tid før drapet.

Disse eksemplene, og mange flere, viser at dagens system har store mangler og må endres. Spesielt når det kommer til å øke antall sengeplasser på tvang, og når det kommer til samtykkekompetanse. Fremskrittspartiet mener at allmenhetens trygghet og sikkerhet må ha førsteprioritet når vi skal utforme politikken. Vi kan ikke ha et system som setter tilfeldige menneskelig i fare, ved at potensielt svært farlige syke personer går fritt rundt i samfunnet.

Hvor hensiktsmessig er det at voldelige psykisk syke, langt på vei får diktere sin egen behandling? Og hvor klokt var det egentlig å bygge ned det aller meste av lukkede sikkerhetsavdelinger på 90-tallet?

En dom om tvungent psykisk helsevern er ikke veldig mye verdt dersom «tvangen» avhenger av om det er

ledig plass i sikkerhetspsykiatrien i helsevesenet.

Den store økningen i drap og drapsforsøk tilsier at noe er riv ruskende galt i måten vi håndterer disse spørsmålene. FrP mener vi må bygge opp en større kapasitet i sikkerhetspsykiatrien med langtidsplasser for de aller farligste og sykeste blant oss. Og vi må kanskje stole mer på behandlende helsepersonell om tvang bør brukes, enn på den som er voldelig og psykisk syk.

Det vil gi bedre behandling for de som ikke er friske, og økt trygghet for resten av samfunnet.

Bård Hoksrud, helsepolitisk talsmann, FrP

Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsmann, FrP

Flere anmeldte tyverier og bedragerier

De 304 600 lovbruddene som er anmeldt i 2022 er 9 prosent flere enn i året før, men fortsatt færre enn alle år før koronapandemien. (SSB)

Sammen skal vi sikre trygge arbeidsforhold

MENING

Ap/Sp-regjeringen har gjort viktige endringer i innleiereglene etter gode innspill fra fagbevegelsen. Målet er et tryggere arbeidsliv der arbeidsfolk har mer makt over hverdagen sin. Nå skal vi også stille krav til bemanningsforetakene slik at arbeidsfolk får gode lønn- og arbeidsvilkår.

Innleie øker risikoen for å bli utsatt for dårlige arbeidsvilkår og sosial dumping. Vi har sett eksempler fra flere bransjer

hvor lønna er lav, arbeidsdagene er lange og HMS-standardene er direkte farlige. For oss er ikke det greit. Vi lover å ta kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Derfor gjennomfører vi en storrengjøring i arbeidslivet.

For å sikre etterlevelse av innleiereglene og bygge opp under gode vilkår, er det viktig å stille krav til de som tilbyr utleie av arbeidskraft og sikre at disse driver seriøst og ordentlig. Vi heier på de seriøse aktørene og krever at de useriøse skjerper seg.

Gjennom den nye godkjenningsordningen vil Arbeidstilsynet kontrollere at

bemanningsforetakene har grunnleggende arbeidsvilkår på plass, og at de er registrert i nødvendige offentlige registre. At bemanningsforetakene har rutiner som sikrer likebehandling mellom ansatte i bemanningsforetaket og ansatte i innleievirksomheten er en viktig del av dette.

Bemanningsforetakene må blant annet dokumentere at de har skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring.

Ordningen vil bidra til å luke ut useriøse aktører og gjøre det lettere for innleievirksomheter å velge seriøse tilbydere av arbeidskraft. Ordningen gir også offentlige myndigheter et bedre verktøy for å kunne

føre effektivt tilsyn.

Vi må styrke det ordna arbeidslivet i hele landet. Det er viktig for oss at flest mulig har en jobb å leve av, og en jobb å leve med. Arbeiderpartiet er garantisten for et tryggere arbeidsliv. Det demonstrerer vi ikke bare på talerstolen, men også i praksis.

Trine Lise Sundnes

Stortingsrepresentant for Arbeiderparti

Jørn Eggum

Leder i Fellesforbundet

Grunnrente – en rettferdig skatt

MENING

Grunnrenteskatt på havbruk er rettferdig og nødvendig. Høyre er uansvarlig når de setter seg på gangen.

Havbruk er en svært viktig næring for Norge. Den skaper arbeidsplasser, inntekter og aktivitet langs kysten. Arbeiderpartiet er grunnleggende opptatt av at næringa skal ha gode vilkår for å vokse videre. Når vi nå vedtar grunnrenteskatt på havbruk så bygger vi på en lang norsk tradisjon. Med dette slår vi fast at verdier skapt av fellesskapets ressurser fortsatt skal komme fellesskapet til gode. De siste månedene har det gått en frisk debatt om innretning og prosentsatsen på skatten. Noen ville ha høyere sats, andre ville ha lavere sats. Det er en helt legitim debatt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nå lykkes – sammen med Venstre og Pasientfokus – å lande et balansert kompromiss som skaper forutsigbarhet for næringa. Et kompromiss er vel som

vakrest når ingen har fått fullt gjennomslag for sitt syn.

Det partiet som i alle fall ikke kan beskyldes for å ha bidratt til forutsigbarhet for næringa, er Høyre. Høyre har det siste halvåret gjentatt på inn- og utpust at de vil ha «mer kunnskap». Tilsynelatende har Høyre ønsket mer kunnskap om andre modeller for beskatning av havbruksnæringa.

Men logikken deres brister all den tid vi har kunnskapen. Og vi har utredningene. Det er rett og slett en finurlig kommunikasjon Høyre har lagt opp til; de satt selv ned Havbruksskatteutvalget som utredet grunnrenteskatt på havbruk, og som anbefalte den modellen regjeringen la frem, og som nå er vedtatt. Og de satt selv ned Skatteutvalget som også anbefalte den modellen Stortinget nå har vedtatt. Høyre manglet ikke kunnskap – de manglet politisk mot til å innføre grunnrente på havbruk. Høyre – som til vanlig tilstreber å være ansvarlige – har i denne saken vært uansvarlig.

Grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig, overskuddsbasert skatt som

tar hensyn til om det går godt eller ei i næringa. Vi innfører ikke skatter og avgifter i Norge fordi det er en morsom øvelse. Vi gjør det for å finansiere velferden

vår. Vi gjør det for å hegne om kjerneoppgaver som helse, skole og eldreomsorg. For å ha råd til å plukke opp regninga for at folk skal leve trygge liv i Norge, med et solid sikkerhetsnett. Det er gledelig at det er bred tilslutning til prinsippet om grunnrente – selv blant de fleste av partiene som var uenige om nivået på prosentsatsen. Høyre står på sin side utenfor. Noen bør spørre Høyre hvordan de skal finne penger til de store oppgavene vi har foran oss.

Politikere som er opptatt av å tilby innbyggerne velferd av god kvalitet, må også være opptatt av å sikre statens inntektsgrunnlag. Her har Arbeiderpartiet gang på gang tatt et ansvar som Høyre har løpt ifra.

Ansatte i fengsel og brannvesen får bedre yrkesskaderstatning

MENING

Arbeidsfolk i fengsel og brannvesen i hele landet har ventet lenge på å få en yrkesskadeerstatning som også dekker skader under trening og øvelser. Nå leverer Ap/ Sp-regjeringen på dette.

Arbeiderpartiet mener at det var en grov urettferdighet at kun politiet under forrige regjering fikk denne ordningen på plass,

mens andre yrkesgrupper i justissektoren ble oversett. Vi foreslo at denne ordningen skulle gjelde for alle yrkesgrupper, men ble nedstemt av Høyre-regjeringen. Derfor er det en skikkelig gladnyhet til arbeidsfolka i kriminalomsorgen, og brann- og redningsetaten nå blir inkludert.

Dette handler om at når du trener og øver, og det oppstår skade eller belastning, som ellers ikke ville vært omfattet av yrkesskadeerstatningen, så skal man nå få dekning. I disse tøffe yrkene skjer det

skader i slike situasjoner. Det trenes på fysisk krevende situasjoner regelmessig for å kunne prestere i disse samfunnskristiske yrkene. Det kan for eksempel være en øvelse for røykdykkere i brannvesenet eller hvis det øves på å legge innsatte i bakken på forsvarlig vis. Tidligere ble ikke skader i disse situasjonene dekket, nå vil det bli en realitet.

Sammen med forbundene i LO har Arbeiderpartiet jobbet for å få på plass

denne viktige lovendringen. Dette er en historisk nyhet for alle folka i kriminalomsorgen og brann- og redningstjenesten i hele landet. Fullverdig yrkesskadeerstatning er endelig på plass

Maria Aasen-Svensrud Justispolitisk talsperson, og stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet

Mening

Styrker kampen mot trakassering på jobb

MENING

Stortinget har styrket arbeidsmiljøloven. Det innebærer at vi tydeliggjør vernet mot seksuell trakassering i loven. For Arbeiderpartiet er vold og trakassering på arbeidsplassen uakseptabelt og uforenlig med anstendig arbeid.

1 av 5 har opplevd seksuell trakassering viser nye tall. Det innebærer at dette er et stort samfunnsproblem uansett hvor du bor i Norge. Det er viktig at de som driver med trakassering blir stoppet. At de som har ansvaret tar ansvar. At alle skikkelige arbeidsgivere både avstår fra trakassering, men også står opp for de som rammes av det. Lovpresiseringen vil klargjøre dette ansvaret ytterligere.

Arbeidstilsynet meldte nylig om tilsyn på 833 ulike serverings- og overnattingssteder som viste at i 55 prosent av bedriftene var det enten ikke rutiner på plass for å forebygge eller håndtere seksuell trakassering, eller at rutinene var mangelfulle. Arbeidstilsynet konkluderte med at utelivsbransjen gjør for lite for å hindre seksuell trakassering og over halvparten

av arbeidsgiverne bryter reglene. Ansatte i utelivsnæringen er ikke alene. Seksuell trakassering av ansatte i helseog omsorgssektoren, i kultur og scene, i barnevernsinstitusjoner, hos tjenester til personer med utviklingshemming og psykisk helse og rus, seksuell trakassering av kvinnelige fiskere på sjøen, fengselsbetjenter, i forsvaret og i Politiet, og butikkmedarbeiderne. Eksemplene er mange og oppslagene i mediene likeså. Ingen skal måtte tåle eller frykte for å bli utsatt for seksuell trakassering på jobb.

Seksuell trakassering på arbeidsplassen er et stort arbeidsmiljøproblem. Det er ikke bare kvinner som utsettes. Menn og kvinner er like utsatt for seksuell trakassering, men forskningen tyder på at menn sliter mer enn kvinner i etterkant.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre mer åpenhet og å bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere om at seksuell trakassering ikke skal forekomme på arbeidsplassen. Nå leverer vi på dette, men vi er langt fra ferdige.

Trine Lise Sundnes

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

-Vi krever at kvinnehelse blir prioritert NÅ!

MENING

Årsmøtet i Norske kvinners

Sanitetsforening Avdeling Øst Krever at regjeringen prioriterer forskning og behandling av kvinnehelse.

Vedtak fra årsmøtet:

«Vi vet at mange sykdommer rammer menn og kvinner ulikt. I den nylige fremlagte NOU rapporten fra FHI er det godt dokumentert at det er mangelfull forskning på de sykdommer som rammer kvinner ulikt i forhold til menn. Dette gjelder for eksempel leverkreft, hudkreft, føflekkreft og KOLS.

Også såkalte «kvinnesykdommer» er dårlig prioritert i forskning. Særlig gjelder dette hvordan sykdommen rammer barn, unge kvinner og eldre kvinner.

Ressursene til forskning på såkalte kvinnesykdommer blir stadig nedprioritert. ER

KVINNERS HELSE MINDRE VIKTIGE

ENN MENNS HELSE?

Vi krever at regjeringen og Stortinget øker bevilgninger markant, både i revidert statsbudsjett og i kommende

Strømforbruket til husholdninger i Norge var 35,4 TWh i 2022. Dette er en nedgang på hele 11 prosent sammenlignet med året før, og det laveste nivået siden 2014. (SSB)

Enighet om historisk Satsing på havvind

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og KrF ble torsdag kveld enige om Norges første, store havvindprosjekt, Sørlige Nordsjø II. Dermed er det flertall for Sørlige Nordsjø II i Stortinget.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

− Dette er godt nytt for norske strømpriser og for klimaet. Dette er startskuddet for at en konkurransedyktig, norsk leverandørindustri innen havvind kan vokse og videreutvikle seg langs hele kysten. Og etter hvert skal også nord med, sier Marianne Sivertsen Næss, leder av Stortingets energi- og miljøkomité.

Sør-Norge går mot et varig kraftunderskudd. Flertallspartiene mener det haster med løsninger som vil gi mer kraft til fastlandet.

− Jeg er glad for at vi har kommet til en løsning som sørger for at vi nå kommer i gang med utbygging av havvind i Nordsjøen, samtidig som vi unngår å eksponere norske strømkunder ytterligere for prissmitte fra kontinentet. Havvind vil bidra med store mengder av den økte kraftproduksjonen vi trenger framover, sier Senterpartiets energipolitiske talsperson, Ole André Myhrvold.

Ap, Sp, SV, MDG og KrF understreker at det er avgjørende å få på plass ambisiøse mål og god kunnskap for å sikre god sameksistens og ivaretakelse av natur, miljø og marint liv. God naturforvaltning skal være et konkurransefortrinn i den norske havvindsatsingen, og relevante miljøkrav vil integreres i konsesjonen for havvindparken.

− Vi er glade for å sikre havvindsatsningen, ikke minst for å få kraft til å kutte utslipp. Siden staten må bidra mer, var det viktig å få på plass strengere krav til miljøkartlegging, sier SVs energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken.

MDG understreker at havvindsatsningen nå er blitt enda grønnere.

− MDG tok tidlig til orde for en storsatsning på havvind som klimaløsning, og i dag har vi fått gjennomslag for at naturen beskyttes bedre i utbyggingen. Havmiljøet er allerede under press fra forsøpling, forurensning, forsuring og overfiske, og sjøfuglene forsvinner. I dag er vi enige om raskere framdrift for kartlegging av

ARKIVBILDE: Colourbox.com

havmiljøet ved Sørlige Nordsjø II, og at det skal gjøres grundige kartlegginger også i andre områder aktuelle for havvind framover, sier Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne.

Energipolitisk talsperson i KrF ivrer etter at havvindutbyggingen skal komme i gang.

− Havvindsatsing blir vesentlig dyrere enn regjeringen først forespeilet og det er derfor viktig for KrF at kostnadene må ned til neste utlysning. Grunnen til at vi likevel går inn for forslaget er at vi må få på plass mer kraft for å klare omstillingen og klimamålene innen 2030, samt nye muligheter for norsk leverandørindustri, sier Kjell Ingolf Ropstad i KrF.

Partiene er blant annet enige om:

• Øke støttetaket til 23 milliarder kroner. •Fjerne reservasjonsprisen. Kontraktsprisen settes i markedet gjennom auksjonen.

• Ber Regjeringen sikre at kartlegging av havmiljøet og sjøfugl integreres i beslutningsgrunnlaget frem mot konsesjonsbehandling.

• I forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for de områder som blir aktuelle for norsk havvindutbygging.

• Videreføre og styrke MAREANOs arbeid med å øke kunnskap om havbunnen som har viktige funksjoner som leveområder og om marine bunnøkosystemers tåleevne og sårbarhet for påvirkning og samlet belastning.

• Gjennomføre følgeforsking i utbyggings- og driftsfasen av Sørlige Nordsjø II. Kunnskapen om konsekvensene for miljøet skal brukes i den videre havvindsatsingen.

• Vurdere økt vektig av bærekraftskriterier og positive lokale ringvirkninger ved framtidige havvindutbygginger.

• Inflasjonsjusteringen bør skje fra 1. kvartal 2023, for å fange opp den høye kostnadsveksten i inneværende år.

• Et vindvektet månedssnitt. Det innebærer at referanseprisen i større grad gjenspeiler svingningene i kraftprisene time for time, noe som reduserer risikoen for vindkraftprodusenten.

REISE

Dobbelt så mange leier

Har du ikke spikret ferieplanene? For øyeblikket er det 7000 ledige hytter til leie i Norge bare på Finn.no. I tillegg kommer flere tusen spredd på andre utleieplattformer.

KAREN GJERMUNDRØD

– Jeg kommer aldri til å ha råd til å eie hytte. Å leie gir meg muligheten til et annet liv, for en stund, på ulike steder, hvor som helst i landet, sier Elisabeth Øvrum.

Hun leier alltid hytte i sommerferien. Mange nordmenn tenker som henne, og i år er det enda flere hytter til leie enn tidligere.

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret kan opplyse at normalt leier 5 prosent av norske hytteeiere ut hytta si minst én gang i året. Denne andelen har vært stabil i mange år, men endret seg nylig betydelig. – I fjor var det flere som leide ut, og i februar i år spratt andelen helt opp til 10 prosent av hytteeierne. Grunnen har mest sannsynlig med dårligere økonomi å gjøre, og at folk prøver å tjene inn strømkostnadene. Det vil si at vi for tida har en dobling av antall hytter som er tilgjengelige for leie, påpeker han.

Labert for utleierne

At det er mye å velge mellom for dem som vil leie hytte, kan bli et problem for utleierne.

Sigurd Vik, som leier ut to hytter, erfarer at utleiemarkedet for fritidsboliger er labert i år. Den ene hytta hans er lokalisert i et populært sommerområde, den andre i et fjellområde. Han opplever det samme begge steder, selv om han ikke har økt leieprisen siden i fjor.

– Hytta i Sirdal er ikke langt fra Kjerag, som er et fint utgangspunkt for turer. Denne har alltid hatt et jevnt sig med leietakere i sommerhalvåret. Vi merker at det er lavere interesse i år, forteller han. Flere andre hytteutleiere Vik har snakket med, forteller at det generelt er lavere interesse enn i fjor. Og kanskje skyldes det ikke bare et økt tilbud av utleiehytter:

– Vi har jo fundert litt på dette, og jeg tror en viktig forklaring er at folk vil reise ut. Nå har de feriert innenlands i tre år og er klare for utlandet. Vi leser om charterfly med fullt belegg, noe som stemmer med min teori, påpeker Vik.

Flere helårsannonser

Linda Glomlien, kommunikasjonsrådgiver

i Finn.no, kan fortelle at kategorien «fritidsbolig til leie» på Finn var mer besøkt enn noensinne i fjor, og at trenden fortsetter i år.

– Vi ser også at flere hytteutleiere kjøper helårsannonser hos oss, noe som betyr at de ønsker å leie ut hytta mer enn tidligere. Det er 18 prosent stigning i antall langtidsannonser hittil i år, målt mot i fjor, sier hun.

De aller fleste som skal leie, ønsker hytte ved sjøen om sommeren. Dette ser ikke ut til å ha endret seg.

– Når vi ser på topplisten for Finn reise, er hytteferie i Norge en vinner om sommeren. Destinasjoner det søkes mye på, er Søgne, Stavern, Flekkerøy, Grimstad og Mandal,

forteller hun.

For årets sommerferie er det fortsatt mange ledige hytter. I skrivende stund finner du over 7000 hytter til leie i Norge på Finn. I tillegg kommer over 1500 ferieleiligheter.

– I snitt er prisene 20 prosent høyere enn i fjor for å leie hytte i en uke, noe som antakelig er en konsekvens av økte strømkostnader og høyere renter, påpeker Glomlien.

Leier samme sted om igjen

Leppehytta i Gausdal Vestfjell er et sted

Elisabeth Øvrum stadig vender tilbake til.

– Jeg prøvde flere steder før jeg fant mitt favorittsted. Det er spennende å utforske nye områder når man har mulighet til det,

og kunne hvile på et kjent sted når det er det man trenger, sier hun.

Hun har leid via både inatur.no, norgesbooking.no og egen arbeidsplass.

– Inatur tilbyr noe annet enn ordinære hytteutleiere. Mer natur og mindre bekvemmeligheter, forklarer hun.

Favoritthytta hennes er langt fra folk, tett på natur, vær og dyr, og uten internettdekning.

– Der er det nydelig ørretfiske og mulighet for dagsturer både oppover og bortover. Telefon og kamera legges vekk for å oppleve fullstendig nærvær i naturen og få tid til de lange tankene, sier hun.

SØRLANDSIDYLL: Skjærgården i Lyngør i Tvedestrand kommune. De fleste som leier hytte om sommeren, ønsker ifølge Finn.no et sted ved kysten. Foto: Geir Olsen / NTB

I 2022 økte antall passasjerer som reiste med tog i Norge med 61 prosent sammenlignet med 2021. Dette tilsvarer en økning på drøyt 25 millioner passasjerer, men likevel er antall passasjerer fremdeles nesten 14 millioner lavere enn i toppåret 2019. (SSB)

leier ut hyttene sine

Gode råd ved leie av hytte

NORSK FERIEIDYLL: Det er fortsatt mulig å leie seg et sommerparadis ved havet. Foto: Getty Images/FINN

Forbrukerjurist Nora Wennberg

Gløersen har gode råd til deg som skal leie hytte:

– Hytta du har leid, skal være slik den fremsto i markedsføring og annonsering, og i tråd med det dere har avtalt. Dukker det opp problemer, må du ta kontakt med utleier, og sammen må dere forsøke å komme fram til en god og praktisk løsning.

– Leie av fritidsbolig er ikke lovregulert. Det er hva dere har blitt enige om, som bestemmer hvilke rettigheter du har. Kommer du til en skitten hytte med søppel fra tidligere leietakere, bør du gi beskjed til utleier så raskt som mulig, slik at vedkommende får anledning til å rydde opp. Hvis det ender med at du må starte ferien med et par timers hyttevask, vil det være rimelig at du får prisavslag.

– Det viktigste er å skrive en utfyllende og ryddig kontrakt. Denne bør si noe om leieperiode, betalingsbetingelser, hvilke rom og deler av boligen som kan brukes, depositum, antall nøkler, utvask og andre forhold som er viktige for deg. Er kontrakten detaljert og presis, minsker risikoen for krangler underveis og i etterkant av ferien. Dere

kan skrive kontrakten selv, men det kan være lurt å bruke en standardkontrakt fra en seriøs uavhengig part, slik at dere får med alle viktige momenter. Leier man for eksempel hytte via Finn.no, kan man laste ned en gratis mal derfra.

– Det aller tryggeste er å leie hytte av bekjente, venner og familie. Kommer du i kontakt med fremmede via sosiale medier eller portaler for hytteutleie, bør du undersøke det du kan, ta en grundig prat i forkant og gjerne be om referanser.

– Når og hvordan leieforholdet skal betales, er noe dere blir enige om og har med i kontrakten. Det er vanlig at man må betale leiesummen på forhånd, i tillegg til et depositum.

– Generelt bør man være forsiktig med hytte og inventar når man leier. Ser man for eksempel at hytta har antikviteter eller skjørt gammelt dekketøy, kan det være lurt å rydde dette vekk hvis man har småbarn som løper rundt.

FANT FAVORITTSTEDET: Elisabeth Øvrum reiser gjerne alene siden hun jobber med mennesker ellers. Langt unna nett og nyheter tilbringer hun dagene på en helt annen måte enn i hverdagen. I Gausdal leier hun en hytte hun stadig vender tilbake til. Foto: Privat

Stort bildekryssord 23 2023

Løsningene finner du på side 30

Side: 1/6

SØNDAG 25. JUNI KL. 13:00 ØNSKER EYDEHAVN MUSEET OG EYDEHAVN FRIVILLIGSENTRAL HJERTELIG VELKOMMEN TIL HYGGELIG ARRANGEMENT I MUSEUMSHAGEN.

EYDEHAVN MANNSKOR synger sommeren inn, duoen TULLA & LISE synger og spiller, trekunstner HELGE SVENSEN overrekker et av sine verk - skulpturen «Bukkerittet» - til museet, og forfatter HELGA LID BALL forteller om Eydehavn Handelslags 100 årige historie.

I tillegg blir det noe godt å bite i, loddtrekning med fine premier og sommeråpning av museet. Det anbefales å ta med egen stol.

Ved dårlig vær foregår arrangementet inne på Eydehavn Frivilligsentral. Inngang kr. 100,-

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Racing NM - 3/6

I sommer er det Racing NM og her får dere flere kjørere i studio med sine team.

Side: 1/6

Paul padler - 5/14

Side: 1/6

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste

Arendals Tidende på

Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Harald Dose med nytt album - Spiller det noen rolle..

Nå er jeg gammel nok, trygg nok og reflektert nok. Joda, jeg er rockevokalist, elsker det og vil alltid gjøre det, men dette er også en viktig side av meg. To ytterpunkter som ved en riktig blanding gjør meg godt.

Disse låtene var det også naturlig å gjøre på eget morsmål og ikke minst på min egen dialekt. Kan se på det som mitt bidrag til å bevare dialekten vår, som over tid er blitt ganske utvannet og «jålete» «Ikke bare lillelørdag og rifla påmmfri.

Arendalsdialekten er myk og sangbar, men blir ofte oppfattet som harry og tøysete. Dette bidraget viser kanskje at den er så mye mer?

Ellers er sangene her refleksjoner over tid og rom fra en nå godt voksen mann som tør å kjenne litt på de myke sidene også.

E liå det. Spiller det noen rolle?

som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.