Arendals Tidende uke 26

Motbakkefestival

Det var stor oppsluttning under årets Motbakkefestival.

Side 15

Arendals Tidende

Uke 26 2023 | Nr 25 - Årgang 18 | Pris kr 20,-

Tilbud til bevegelseshemmede:

Smart heis på Barbu

Helsehuset – en flau sak

For dagens posisjon i bystyret er det naturlig nok et prestisjenederlag å gå mot en ny valgperiode etter at de har sittet ved roret i åtte år og ennå ikke fått på plass en eneste sykehjemsplass som er lovet gjennom to valgkamper.

Side 2

Gardens dag

- Så fort jeg kommer «om bord» i denne spesielle stolen og fires ned i vannet, svømmer jeg som en fisk, forteller June Benestad. Og legger til at innretningen

også er utmerket til å få en sterkt bevegelseshemmet person om bord i en båt.

- Da brukes ikke stolen i heisen, men et slags seil som kan spennes på mens

man sitter i rullestolen, og enkelt senkes ned i en båt. Det har jeg også hatt store glede av, sier hun til Arendals Tidende.

Arendal Guttemusikkorps var på storfint besøk i Oslo denne helgen, da de som eneste skolekorps utenfor hovedstaden ble invitert til Gardens militærleir.

Side 8-9

Side 4-5

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Helsehuset – en flau sak

Bystyret behandlet sist torsdag saken om nytt helsehus på Saltrød. Det ble på mange måter et litt flaut ordskifte. For uten at noen vel kan klandres er det gått hele åtte år siden vedtaket om å bygge på Saltrød ble fattet. Derfor ble naturlig nok debatten så springende som den ble, med forklaringer og bortforklaringer og unnskyldninger og tåkeprat.

Problemet er imidlertid at Arendal etter alle årene med planlegging er kommet helt bakpå med sykehjemsplasser. For å komme ut av uføret behandlet bystyrets komite for helse saken 15. juni. Der haglet det med forslag – der kommunedirektørens innstilling om å skrinlegge prosjektet på Saltrød ikke fikk en eneste stemme. Derimot lyktes det Atle Svendal, Ap å få flertall for administrasjonsutvalgets innstilling med støtte fra 4 Ap, 1 Sp, 1 Frp, 2 Uavhengige mot 1 SV, 1 Helsepartiet og 2 fra Høyre, mot 1 SV, 1 Helsepartiet og 2 fra Høyre. Med andre ord en solid partisprekk som viser hvor innfløkt og vanskelig denne saken etter hvert er blitt og hvor sprikende vurderingene er på bygging av dette helsehuset både administrativt og politisk.

Bystyret gikk til slutt for komiteens innstilling om å opprettholde ambisjonen om å få på plass nytt sykehjem/helsehus på Saltrød i 2026 med minimum 120 plasser.

Så langt synes det greit, men det heter i et punkt to noe som kan sette nytt punktum for hele arbeidet og fremdriften: «Dersom det viser seg at det av arealmessige årsaker ikke er mulig å realisere ambisjonene om nytt fullskala helsehus på Saltrød må det gjennom arbeidet med ny områdeplan sees på alternativer i området, også utenfor det skisserte arealet som er tenkt for ny områdeplan». Og som om ikke denne forutsetningen er nok, har bystyret også vedtatt et tredje punkt, der det heter at parallelt med arbeidet for nytt helsehus på Saltrød skal man se på mulighetene for alternative lokasjoner i andre deler av kommunen, inkludert sentrum.

Da må en jo lure på, hva i all verden har man

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

bedrevet gjennom åtte år med planlegging, grunnerverv og prosjektering på Saltrød? For dagens posisjon i bystyret er det naturlig nok et prestisjenederlag å gå mot en ny valgperiode etter at de har sittet ved roret i åtte år og ennå ikke fått på plass en eneste sykehjemsplass som er lovet gjennom to valgkamper. Akkurat slik var det da også Høyre vant ordførerklubba i valgperioden forut for dagens regime, da ble det også hamret i valgkampen at det skulle satses på nye sykehjemsplasser. De kom aldri da heller.

Det ble mumlet litt i debatten i sist bystyremøte om trenering fra både tidligere og nåværende kommunaldirektører. Og det ble sagt klaret og tydelig fra en representant at det er ikke administrasjonen som bestemmer om vi skal bygge sykehjem eller ikke, det er oss politikere. Det er jo for så vidt riktig, på den annen side synes nok den administrative ledelsen å ha et mer realistisk syn på verden i en del saker. Når bystyret nå legger den tidligere ambisjonen til grunn om å bygge et helsehus på Saltrød til milliarden med 120 heldøgns omsorgsplasser som skal stå ferdig i 2026 – så kan det fort gå mot en ny politisk buk landing.

Dersom kommunen skulle komme raskest mulig i mål med nye hardt tiltrengte sykehjemsplasser, synes nok kommunedirektørens syn på saken å være mest edruelig.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Det må ildsjeler til:

Smart tilbud til bevegelseshemmede

I Barbu, på Badebryggen like utenfor boligblokkene, er et smarte og geniale ilbud for rullestolbrukere og andre med bevegelseshemming som ønsker seg en båttur eller en dukkert i sjøen. Bak tilbudet står lokale ildsjeler.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

En smart liten elektrisk heiseanordning er montert til stor glede for alle som ellers ikke kan hoppe om bord i en båt eller ta seg en svømmetur.

- For meg er denne «heisen» av

uvurderlig verdi, sier June Benestad som er avhengig av rullestol.

- Så fort jeg kommer «om bord» i denne spesielle stolen og fires ned i vannet, svømmer jeg som en fisk, forteller hun. Og legger til at innretningen også er utmerket til å få en sterkt bevegelseshemmet person om bord i en båt.

- Da brukes ikke stolen i heisen, men et slags seil som kan spennes på mens man sitter i rullestolen, og enkelt senkes ned i en båt. Det har jeg også hatt store glede av, sier hun til Arendals Tidende.

Ideell organisasjon

Bak tilbudet står Barbu bading og båtliv for alle, som er organisert som en ideell organisasjon registrert i Brønnøysund. Der formålet er å etablere og drifte en heis for

bevegelseshemmede som ønsker å bade eller være med i båt.

- Her er alle med store eller store bevegelses utfordringer velkommen til å bruke heisen, ikke bre rullestorbrukere. Og tilbudet er gratis, sier leder Stian Mørland og styremedlem Bjørn Harald Hamre til avisen.

Ønsker flere brukere

Det de nå ønsker seg aller mest, er at flest mulig blir oppmerksomme på tilbudet og benytter seg av det. De har nok også en sak til på ønskelisten, og det er en liten skiftebu som vil gjøre det enklere for en del brukere og samtidig øke aktiviteten. Det er flere ildsjeler bak tilbudet, og ideen kom gra Stian Mørland. Han sier til Arendals Tidende at han over tid hadde

tenkt på en innretning som kunne gjøre det mulig for bevegelseshemmede å få seg en dukkert.

- Så fikk jeg se et innlegg i en lokalavis som etterspurte en innretning for å komme i båt, og da tenkte jeg at dess kan kombineres, sier han.

Dermed var prosjektet i gang, ved gaver og sponsormidler kom 115 000 kroner på plass, og heisen med utstyr på plass. Sponsorene var P-HUS Vest, Arendal Havn, Arendal og Omegn Sparekasse, nå Agder Sparebank, og Mørland Sko.

GJØR DET MULIG: - Dette gjør det mulig for meg å bade og svømme som andre, sier June Benestad, her sammen med Stian Mørland og Bjørn Harald Hamre fra den ideelle organisasjonen som har etablert og driftet tilbudet på Badebryggen i Barbu.

For sysselsatte i alle næringer var det totalt 44 prosent som benyttet seg av hjemmekontor. De aller fleste jobbet på hjemmekontor mindre enn halvparten av arbeidstiden. Det var i aldersgruppen 40 til 49 år at flest jobbet fra hjemmekontor. (SSB)

bevegelseshemmede

IDEEN: Ideen om heisen for funksjonshemmede som kan brukes både til bading og å komme om bord i båt, kom fra Stian Mørland som også er leder for den ideelle organisasjonen som driver heisen.

aktuelt

Høringsforlaget om 0-konesjon:

Solid flertall for boplikt

Med 23 mot 16 stemmer gikk bystyret sist torsdag inn for kommunedirektørens høringsforslag til forskrift for at det innføres 0-konsesjon i deler a kommunen. Dette gjelder for områdene Kolbjørnsvik og Kilsund som dermed får boplikt.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Høringsfristen er satt til 1. september i år. Ordningen skal være en prøveperiode på fem år. Dette for å høste erfaring for å se

effekten av tiltaket. Blant politikerne som entret talerstolen var det sterke meninger både for og imot den veien Arendal slår inn på. Arbeiderpartiet var krystallklare, de aktet å gå til valg på boplikten:

- Og vi ønsker den innført i hele kommunen, sa blant annet Vanja Grut, Ap. Fremskrittspartiet var av en ganske annen oppfatning, de mente boplikt var et tilbakelagt stadium som også flere andre kommuner nå gikk bort fra.

- Dette er et stjerneeksempel på hva bystyret ikke bør bruke tiden på, sa Anders Kylland. Han var klar på at innføringen av boplikt ikke ville fremme Arendals videre

utvikling, snarer det motsatte. Det alternative forslaget om å innføre boplikten som setter begrensinger også på arv, var det ingen som støttet. Men SVs Einar Krafft Myhren sa at det arbeides inn mot departementet for å få en lov som setter begrensinger knyttet til arv i oppadstigende og nedad stigende linje, og ikke slik som nå at arv kan omfattes av slektninger også langt ut i familierekkefølgen.

Tetter smutthull

Flere politikere hevdet også at da Arendal opphevet konsesjonsgrense 0, var det blant annet fordi ordningen hadde så mange

smutthull at den ikke fungerte: - Nå er de fleste av disse smutthullene tettet, sa Myhren.

Kommunedirektøren utarbeidet forslaget til forskrift for nedsatt konsesjonsgrense med utgangspunkt i bystyrets vedtak av 30. mars i år. Det nå vedtatte høringsforslaget gjelder bebygd eiendom som er eller har vært brukt som helårsboliger, også boliger under oppføring som er regulert til boligformål.

Arkivfoto: Kilsund fra lufta

Store norske foretak eksporterer mest

Foretak med flest ansatte både eksporterte og importerte mest tjenester. De stod for mer enn 45 prosent av all tjenesteeksport og 34 prosent av all tjenesteimport i 2019. De aller minste foretakene med færre enn 10 ansatte, importerer også for store verdier.

Bystyre vil bygge helsehus på Saltrød

Bystyret gikk torsdag inn for å bygge nytt helsehus på Saltrød i tråd med de opprinnelige planene. Dermed parkerte de kommunedirektøren som i sin innstilling om å avvente byggingen.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Under saksbehandlingen var alle som tok ordet opptatt av at Arendal fikk nye sykehjemsplasser innen rimelig tid som følge av sterkt behov. Men hvordan og hvor var det flere meninger om, og opposisjonen var naturlig nok kritiske til at posisjonen som har styrt kommunen i åtte år ikke var kommer lenger i prosessen. Kommunedirektøren, som også hadde ordet under debatten, var sterkt bekymret for kommunens økonomi. Hun mente

at byggingen, med dagens statlige medfinansiering, ville binne kommunes økonomi kraftig opp. Både med hensyn til Husbankens reduserte overføringer og renteøkningen som er ventet enda høyere. Dessuten var hun i tvil om begrepene som politikerne brukte, helsehus, sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Hun sa at dette er begreper som utløser forskjellige satser i statlige overføringer, og ba politikerne være tydeligere i hva de mente mede «helsehus».

- Blir dette for vanskelig for kommunedirektøren så holder vi oss til begrepet sykehjemsplasser, repliserte varaordfører Terje Eiken som lede møtet. Blant forslagene som ikke nådde fram var et tilleggsforslag fra Inger Brokka de Ruiter, SV, som viste til at flere kommuner strever med de samme utfordringene knyttet til kommunale budsjetter, tilgang på helsepersonell og egnede tomter.

– Arendal kommune bør se på muligheten

av å samarbeide med nabokommunene våre for å samarbeide om prosjekter knyttet til helse og omsorg, sa hun blant annet.

Også Høyres Geir Fredrik Sissener var klar på at det måtte arbeides videre med nye heldøgns omsorgsplasser. Han ville som kommunedirektøren avvente det videre arbeidet med det påtenkte omsorgssenteret, men opprettholde ambinasjonen om minimum 120 nye sykehjemsplasser som skal stå ferdig i 2026.

Bystyret fikk til slutt for helsekomiteen innstillig, og fattet slikt vedtak:

1. Arendal bystyre opprettholder ambisjonen om å få på plass nytt sykehjem/ helsehus på Saltrød i 2026 med minimum 120 plasser. Bygget skal innrettes slik at det bidrar til venstreforskyvning.

2. Dersom det viser seg at det av arealmessige årsaker ikke er mulig å realisere

ambisjonene om nytt fullskala helsehus på Saltrød må det gjennom arbeidet med ny områdeplan sees på alternativer i området, også utenfor det skisserte arealet som er tenkt for ny områdeplan.

3. Parallelt med arbeidet for nytt helsehus på Saltrød ønsker Arendal Bystyre å se mulighetene for alternative lokasjoner i andre deler av kommunen inkludert sentrum. Kommunedirektøren bes om å jobbe videre med følgende:

a. utvikle hjemmebaserte tjenester med formål om å bo trygt hjemme hele livet

b. utarbeide en strategi for boliger for seniorer som bygger på generasjons hus prinsipper, samarbeide med private eiendomsutviklere

c. ferdigstille områdeplanen for Saltrød d. legge frem forslag til lokalisering av nytt sentralkjøkken og –vaskeri

Arendal Guttemusikkorps:

Arendal Guttemusikk markerte

Arendal Guttemusikkorps var på storfint besøk i Oslo denne helgen, da de som eneste skolekorps utenfor hovedstaden ble invitert til å fremføre sin drillog musikkoppvisning under Gardens dag i militærleiren til H.M. Kongens 3. Gardekompani.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Mange forbinder dessverre skolekorps og marsjering kun med de få minuttene man ser og hører dem i 17. mai-toget. Men det ikke mange vet er at Arendal Guttemusikkorps faktisk er et av landets aller fremste skolekorps i å gå drill. I helgen var de inne i hovedstaden, spesielt invitert som det eneste skolekorpset utenfra Oslo,

INTRIKATE FORMER: Når Guttemusikken går drill beveger alle musikantene seg helt nøyaktig og synkront, samtidig som de spiller, for å forme intrikate former og mønstre. AGMK er en av landets fremste skolekorps på dette.

til å delta og fremføre sin drilloppvisning under Gardens dag i Huseby militærleir, sammen med det lokale Huseby Skoles Musikkorps, Gardens veterantropp, og selveste H.M. Kongens Gardes Musikkorps og drilltropp (HMKG).

En viktig dag

Gardens dag er den dagen i året Huseby Leir åpnes for besøkende for å bli bedre kjent med forsvaret, og fremføre den avsluttende Tattoo-oppvisningen før sommeren. Her kan alle som ønsker komme på besøk og bli bedre kjent med HMKG og Forsvaret, med mange spennende aktiviteter og oppvisninger for både store og små.

Besøkende fikk muligheten til å møte gardistene i felt, sitte i pansrede kjøretøy, lære førstehjelp og prøve kamuflasje.

Telemarkbataljonen var tilstede med CV-90 stormpanservogner, og politibiler, ambulanser og heimevernets innsatsstyrke Derby var møtt opp med egne biler og stands, for å nevne noe. Det var også helikopteroppvisning fra luftforsvarets nærliggende base. Dagen beskrives som en særs viktig dag for HMKG og det norske forsvaret, og midt oppi dette fikk AGMK fremføre sin drilloppvisning foran tusentalls publikummere.

Vist seg frem

AGMKs Juniokorps, bestående av ferske musikanter i alderen 8-10 år var de første som fikk vist seg frem. De var stilt opp for inngangsmusikk da dørene ble åpnet for besøkende. Etter dette åpnet den store Tattoo-oppvisningen og AGMKs hovedkorps fikk vist frem sin drilloppvisning, akkurat slik de gjorde under 17. mai

drilloppvisningen på Moltemyr skole. Deretter fikk de andre korpsene vist seg frem, før alle korpsene avsluttet oppvisningen med fellesspill av Gammel Jegermarsj.

Det var et ganske fantastisk syn å få se de unge musikantene i AGMK, sammen med en av verdens aller beste drilltropper. Måten hver enkelt musikant spiller, marsjerer og beveger seg fullstendig synkront for å forme intrikate former og mønstre er utrolig fascinerende. Det er fort gjort å glemme at dette “bare” er et skolekorps med barn i barne- og ungdomsskolealder fra lille Arendal. Garden var mektig imponert over de flinke barna og skrøt hemningsløst av skolekorpset som var kommet helt fra Arendal for å vise seg frem for, H.M. Kongens Gardetropp.

markerte seg i Gardeleiren

FELLESSPILL: Drilloppvisningen under Gardens Dag ble avsluttet med fellesspill av “Gammel Jegermarsj” med AGMK, Huseby skoles musikkorps, Garden og Gardens veterankorps.

DE MINSTE: Også Aspirant- og juniorkorpset fikk vist seg frem, og spilte mens dørene ble åpnet og de besøkende kom inn i militærleiren.

AGMK: Arendal Guttemusikkorps takket for sesongen med fellesbilde av alle årets musikanter, men er kjapt klare til ny innsats over sommerferien.

fritid

Fullriggeren Sørlandet

Skoleskipet Sørlandet seiler på tokt som “Ungdommens miljøskute”.

I sommer skal ungdommer seile langs norskekysten med landsdelens smykke og lære mer om klima og miljø. Toktet begynner med åpningsseremoni som er åpen for alle om bord Sørlandet i Kristiansand havn. Deretter går turen til Ålesund og Fredrikstad med stopp i flere havner underveis.

- Det blir en fantastisk opplevelse for ungdommene med vinden som hovedmotor, aktiv deltakelse i driften av seilskipet i kombinasjon med kunnskap om klima- og miljøutfordringene. Dette sier Knut Arne Gjertsen, direktør for Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet.

Toktet starter om bord i skoleskipet Sørlandet ved Kai 6 i Kristiansand på mandag 26. Juni. Seremonien er åpen for alle interesserte.

FOTO: Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet

Motbakkefestivalen:

Stor oppslutning for Motbakkefestival

På tross av vær og vind var det mange som møtte opp til gatefotball og motbakkefestival sist uke.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Motbakkefestivalen er for alle som har møtt på motbakker i livet - og det har vi alle, forteller festivalen om seg selv. Forrige uke ble festivalen arrangert for syvende gang, i samarbeid mellom Arendal Kommune, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Fontenehuset.

Festivalen er åpen for alle, men har som målgruppe de som har det litt tyngre i livet. Mange referer til den som “Årets viktigste festival”, forteller arrangøren.

Årets festival kunne skilte med blant annet rockekonsert med lokalbandet Hot Scooters, Merdø tur, hyggelige oppgaver og gatefotballturnering utenfor Kulturhuset med mange lokale lag som spilte mot hverandre. Arendal gatefotball, Politiet, Jegersberg, Egon og mange andre lag var møtt opp på tross av regnvær, for å samles i godt lag, spille fotball og juble for hverandre. Målet med turneringen er å skape mestringsfølelse og bringe folk sammen, forteller festivalen selv.

Motbakkefestivalen takker for alle som deltok under årets festival og forteller at de er svært glade for alle deltakere og samarbeidspartnere som har gjort dagene til en fest. Og det beste av alt - vi møtes igjen neste år! forteller de på sosiale medier.

GATEFOTBALL: Gatefotballen under årets Motbakkefestival var en stor slager. Mange hadde møtte opp for å få med seg turneringen, som har som mål å samle folk og gi mestringsfølelse.

FOR ALLE: Motbakkefestivalen er for alle som har møtt på motbakke i livet - og det har vi jo alle.

Motbakkefestival og gatefotball

SAMLES: Gatefotballen har som mål å bringe folk sammen. NAV, Politiet og Arendal kommune hadde alle hvert sitt lag som stilte i turneringen, sammen med mange flere.

HYGGELIG: Utenfor Kulturhuset hadde mange samlet seg for å få med seg Motbakkefestival, gatefotball, mat og drikke, og for å gi og få informasjon om inkludering og forskjellige tilbud for de som opplever motbakke i livet.

Kultursommer:

Sommerens Peer Gynt-forestillinger i Fjæreheia tekstes på norsk og engelsk

Det Norske Ibsenkompaniet bruker appen Thea fra svenske

DoGood AB for å tekste sommerens Peer Gynt-forestilling på norsk og engelsk. Vil gjøre forestillingen mer tilgjengelig for både utenlandske turister og folk med varierende grad av hørselshemming.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

DoGoods innovative tekstingssystem muliggjør sømløs levering av sanntids-tekster på ulike presentasjonsmedier, inkludert smarttelefoner, skjermer, LEDskjermer og projeksjonsenheter på scenen. Denne teknologien gir en mulighet for

enkeltpersoner med hørselshemming og de som trenger støtte på fremmedspråk å forstå og sette pris på nyansene i forestillingen.

App-basert løsning

Appen Thea kan enkelt lastes ned til iOS, Android og Windows Phone. Brukerne velger mellom engelsk eller norsk tekst og bruk av forskjellige farger for ulike karakterer gir bedre kontekst og klarhet for hørselshemmede.

Tekstingen forenkles ved bruk av standard programvare for teksting til skjermer og fjernsyn. Ved å bruke manus og videoopptak av forestillingen, sikrer Det Norske Ibsenkompaniet nøyaktig og synkronisert teksting.

– Vi vil gjerne at så mange som mulig får sjansen til å oppleve Peer Gyntforestillingen denne sommeren, sier Kåre

Conradi, kunstnerisk leder for Det Norske Ibsenkompaniet. Løsningen fra DoGood brukes allerede av Dramaten og flere andre teatre i Sverige og gir oss muligheten til å enkelt levere teksting på engelsk og norsk. Vi er glade for å kunne gjøre teateropplevelsen mer berikende og givende for alle, uavhengig av hørselsfunksjon eller språkpreferanser, legger han til.

Maria Arredondo og Per Christian Ellefsen er nye navn på scenen Sommerens Peer Gynt-oppsetning er den andre i rekken etter at Det Norske Ibsenkompaniet overtok det kunstneriske ansvaret for Fjæreheia i 2022 og fjorårets forestilling var både kritikerrost og veldig godt mottatt av publikum. Nye navn på rollelisten av året er bl.a. Maria Arredondo som Solveig og Per Christian Ellefsen som Den Fremmede. Reidar Sørensen vender også tilbake til Fjæreheia, denne gangen

i rollen som Dovregubben. I tillegg er årets forestilling noe omarbeidet, så publikum kan forvente seg mye nytt.

Siste Peer Gynt i Fjæreheia Samarbeidet med Grimstad kommune om å levere innhold til Fjæreheia Amfi strekker seg over tre år og neste sommer blir det ny Ibsen-forestilling.

– Dette er siste sjansen til å få sett denne magiske oppsetningen av Peer Gynt i Fjæreheia. Neste år er vi tilbake med et nytt Ibsen-stykke, akkurat hvilket kommer vi til å avsløre på et senere tidspunkt, avslutter Conradi.

NYE ANSIKTER: Maria Arredondo og Per Christian Ellefsen er nye navn på scenen i år.

beste kulturkommune

Norges kulturkommune 2023 er Lillestrøm! Årets kulturkommune får status som Norges beste kulturkommune i en periode på to år. De tre finalistene for 2023 var Aurskog Høland kommune, Lillestrøm kommune og Skien kommune.

Sigvart Dagsland med ekstrakonsert i Fjæreheia Amfi 30 juli

Sigvart Dagsland fyller 60 og feirer med en storslått jubileumsturné, spekket med gode låter, humor og hemmelige gjester! Turnéen går denne sommeren og høsten for fulle hus landet over. Billetter til Fjæreheia 30 juli i salg hos Ticketmaster fra lørdag 17.06 kl. 12:00.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Nå legges en siste, stor jubileumsfeiring ut - en sommerkonsert i det fantastiske amfiet i Fjæreheia med fullt band, kor og hemmelige gjester! Konserten i Kilden Teater og Konserthus 27 oktober har lenge vært utsolgt, nå er det imidlertid en unik mulighet til å oppleve denne festforestillingen i sommermørket i Fjæreheia.

De fire jubileumskonsertene Sigvart gjorde i Stavangeren i våres solgte ut på få dager, og etter at Sigvart overrasket sin Karoline i “Hver gang vi møtes” ble de fleste av billettene til høstturnéen revet vekk.

Er det noen som fortjener å feires, så er det sangeren og låtskriveren Sigvart. Han har gitt ut 20 soloalbum, holder hvert år rundt 40 konserter landet rundt, og er

TILBAKEBLIKK: Denne konserten er kvelden for å se tilbake på Sigvarts liv og karriere gjennom musikken og humoren vi kjenner ham så godt for. Det kan forventes hemmelige musikalske gjester, som sammen skal gjøre sitt for å ta feiringen til neste nivå!

selve definisjonen på folkekjær. Sigvart Dagsland har gjennom karrieren solgt over en halv million plater og vunnet en spellemannspris i popklassen.

Denne konserten er kvelden for å se tilbake på Sigvarts liv og karriere gjennom musikken og humoren vi kjenner ham så godt for. Det kan forventes hemmelige musikalske gjester, som sammen skal gjøre

sitt for å ta feiringen til neste nivå! Dette blir jubileumsfesten for deg, dere, de, vi og oss som har et hjerte for Sigvarts fantastiske sangkatalog og kjappe kommentarer!

kronikk

Sylvi Listhaug, partileder i Fremskrittspartiet

Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet

Skattebetalerne er taperne i det klimaindustrielle kompleks

Aktiv næringspolitikk, storstilt subsidiering av havvind og offentlig støtte til karbonfangst- og lagringsprosjekter som sprekker med milliarder. Det miljøindustrielle kompleks er tilbake, men denne gang i en langt dyrere og mer altomfattende drakt. Tiden er overmoden for en skikkelig debatt om ukritisk bruk av folks skattepenger på nye månelandinger.

Nylige kostnadssprekker på en rekke energi- og klimaprosjekter har aktualisert debatten om offentlig sløsing.

Regjeringens satsing på første fase med utbygging av havvind i den sørlige delen av Nordsjøen vil koste skattebetalerne opp mot 23 milliarder kroner. Karbonfangstog lagringsprosjektet Langskip har allerede gått på flere kostnadsoverskridelser, og prislappen for det offentlige er nå rundt 20 milliarder kroner.

I Oslo står det rødgrønne byrådets prestisjeprosjekt med fangst- og lagring av CO2 fra avfallsanlegget på Klemetsrud i fare for å bli skrinlagt etter flere runder med milliardoverskridelser. Et annet anlegg i Brevik, som etter planen skal fange klimagasser fra sementproduksjon er også utsatt etter at kostnadene har skutt i været.

I Mo i Rana varslet nylig batteriprodusenten Freyr at det kan bli full byggestopp for etableringen av batterifabrikk. Selskapet krever nå mer penger fra staten som fra før har stilt over 4 milliarder kroner til rådighet gjennom lånegarantier for realisering av prosjektet. Dette er bare noen av milliardprosjektene

som har vært bredt omtalt i mediene den siste tiden. De er et resultat av en politisk utvikling som lar interessegrupper få uforholdsmessig stor makt over viktige beslutninger, og som preges av at politikere vekter hastverk tyngre enn konsekvensutredninger og budsjettdisiplin.

I boken «min historie» fra 2016 advarte Jens Stoltenberg mot den samme utviklingen, som han på den tiden karakteriserte som det miljøindustrielle kompleks. Stoltenberg kritiserte blant annet makttriangelet NHO, LO og miljøbevegelsen for å presse gjennom milliarder i feilinvesteringer til ulike miljøtiltak gjennom hans andre statsministerperiode.

De siste årene har utviklingen eskalert ytterligere. Nærmest daglig kan vi lese om nye klimaallianser, særkrav, beskyldninger og patosretorikk fra de samme aktørene mot politikere og embetsverk. På kort tid har det miljøindustrielle kompleks utviklet seg til å bli et klimaindustrielt kompleks, kjennetegnet av følgende:

1) Politikere setter seg noen overambisiøse klimamål som strekker seg langt ut over Norges internasjonale klimaforpliktelser.

2) Enkelte private selskaper forstår at de kan tjene raske penger på betalingsvillige politikere med dårlig tid.

3) Deler av miljøbevegelsen driver storstilt lobbyvirksomhet mot Stortinget og regjeringen, heiet frem av LO og NHO.

4)Staten går deretter tungt inn i enkeltprosjekter og sørger for at det offentlige finansierer en urimelig høy andel av kostnadene ved prosjektene, samtidig som store private selskaper sitter igjen med potensiell gevinst i de få prosjektene som lykkes.

Baksiden av medaljen har derimot blitt tydelig de siste ukene. Prosjekt etter prosjekt går på milliardoverskridelser eller blir utsatt. Store deler av regningen ender til slutt opp hos skattebetalerne. Regjeringen og flere av opposisjonspartiene lar subsidiefesten fortsette.

Fremskrittspartiet har gjentatte ganger advart mot konsekvensene av blind tro på aktiv næringspolitikk. Lenge var det relativt bred enighet mellom de store partiene på Stortinget om viktigheten av teknologinøytralitet. Aktørene i markedet skulle la pris, konkurranse og andre markedshensyn diktere retningen for investeringsbeslutninger. Nå er situasjonen snudd på hodet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger ikke lenger skjul på at de vil risikere milliarder av skattebetalernes penger på svært risikofylte prosjekter. Dessverre har også Høyre har blitt bitt av den samme basillen. Alarmklokkene bør gå i næringslivet og hos borgerlig innstilte velgere når sentrale Høyre-politikere bruker venstresideretorikk om at «politikken må skape markeder». Tvert om mener vi i Frp at det må være grenser for politikk. Konsensus og tempo kan noen ganger

være bra i politikken. Den brede enigheten om oljeskattepakken i 2020 bidro til å redde store deler av leverandørindustrien under pandemien, og sørget for å realisere olje- og gassprosjekter som skaper arbeidsplasser og vil komme velferdssamfunnet vårt til gode i flere tiår fremover.

Problemet med offentlige tildelinger til klimaprosjekter, er derimot forstillingen skapt av aktørene i det klimaindustrielle komplekset om at vi i Norge har så fryktelig dårlig tid på å omstille oss sammenlignet med andre land. Vanlige tildelingskriterier blir satt til side, og klimapolitikken blir vurdert annerledes enn alle andre sektorer som må svare for kost/nytte-vurderinger. Ikke overraskende blir resultatet ofte budsjettsprekk og milliardregninger til skattebetalerne.

Røde bunnlinjer er aldri et godt utgangspunkt for å skape positiv endring. Dersom vi skal komme oss ut av det klimaindustrielle komplekset må politikere i samtlige partier realitetsorientere seg i klimapolitikken. Målet bør være effektivitet og resultater – ikke luftslott og offentlig sløsing.

Det er på høy tid å gjenreise respekten for skattebetalernes penger!

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Lånekassen:

Flere får over 1 million kroner i studiegjeld

Studenter som avsluttet høyere utdanning i 2022, endte i snitt med 410 000 kroner i studiegjeld. Rundt 1 250 studenter avsluttet med over 1 million kroner i gjeld.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning øker, viser tall fra Lånekassen. I 2022 var gjennomsnittlig gjeld etter endt utdanning 410 000 kroner. Det er en økning på 10 000 kroner fra 2021. For ti år siden var gjennomsnittsgjelden 321 000 kroner (målt i 2022-kroner).

– Det har vært en gradvis utvidelse fra 10 til 11 måneder studiestøtte, og det har kommet flere nye ordninger i Lånekassen de senere årene, slik som tilleggslån til studenter over 30 år og ekstraordinære lån i forbindelse med koronapandemien. Alt dette bidrar til at alle kan ta utdanning, men det fører også til at den totale gjelden øker, sier administrerende direktør i Lånekassen Kjetil Moen.

Han er opptatt av at kundene skal ha et

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

bevisst forhold til gjelden sin, både under og etter studiene.

– I Norge har vi en av verdens beste studiefinansieringsordninger. Men det er viktig å huske på at lånet skal betales tilbake når man er ferdig å studere. Vi er opptatt av at kundene våre skal ha et bevisst forhold til sin egen gjeld. Dette er ekstra viktig nå som vi er inne i en periode med prisvekst og høyere renter, sier Moen.

Høyere gjeld for utlandsstudenter

De som tar en grad i utlandet, ender i snitt med høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. Hovedårsaken til dette er at mange utenlandsstudenter betaler skolepenger. Fra høsten 2017 fikk utlandsstudenter mulighet til å låne inntil 100 000 kroner mer for å dekke skolepenger ved spesielt dyre studiesteder. Gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning i Norge var i fjor 389 000 kroner, mens tilsvarende tall for utenlandsstudenter var 684 000 kroner.

Flere over 1 million Når man ikke lenger får støtte til fulltidsutdanning fra Lånekassen, må man

begynne å betale ned på studielånet sitt. 109 000 kunder gikk fra å motta støtte til å bli tilbakebetaler i 2022.

1 250 kunder hadde over 1 million i gjeld da de startet nedbetalingen. Tilsvarende tall året før var 900, mens i 2012 var det

bare rundt 10 personer som hadde over 1 million i gjeld da de avsluttet studiene. De fleste som får så høy gjeld, har studert i utlandet, men en stadig større andel har kun studert i Norge. I fjor hadde 27 prosent i denne gruppen kun studert i Norge.

GJELDEN ØKER: – I Norge har vi en av verdens beste studiefinansieringsordninger, sier administrerende direktør i Lånekassen Kjetil Moen. Foto: Lånekassen

Mening

Skolen trenger både skjerm og bok

MENING

x Det er bra at vi har fått en debatt om den raske overgangen fra trykte til digitale læremidler i skolen, men også om barn og unges totale skjermbruk. Men det er å håpe at vi ikke går fra den ene grøften til den andre. Og kanskje bør vi være mer bekymret for mobilen som tas med inn på soverommet om kvelden, enn kvalifiserte læreres valg av digitale læremidler i skoletiden?

Kunnskapsminister Brenna har satt ned et utvalg som skal se på konsekvensene av unges skjermbruk. Det er bra, for kunnskapspolitikken må være kunnskapsbasert. Heldigvis har det vært forsket på denne problemstillingen over tid. Noe av det som trekkes frem som en fordel med digitale læringsressurser, er at de gir god

mulighet til å variere undervisningen og tilpasse den til både elevgruppen og til den enkelte elev. Men papir viser seg å være bedre enn skjerm når vi leser for å få dypere forståelse, bedre leseutholdenhet og for å huske det vi leser.

Jeg mener dette viser at det ikke er snakk om bok eller nettbrett, men et ja takk begge deler, og at vi må ha tillit til skolens og lærernes gode vurderinger. I ulike medier hevder kunnskapsminister Brenna at politikerne lot digitaliseringen av skolen skje uten å ha en gjennomtenkt plan. Det mener jeg er feil.

Det viktigste verktøyet i skolen er læreplanene. De fornyet vi i 2020. Her tydeliggjøres målene for opplæringen og viktigheten av digital dømmekraft – elevene skal ikke bare bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem. Av kompetansemålene kan vi se

at elevene skal bruke både nettbrett og papir. For 2. trinn slås det for eksempel fast: «Elevene skal lese sammenhengende og forståelig på papir og digitalt», «skrive tekster for hånd og med tastatur» og «låne og lese bøker fra biblioteket».

Læreren skal bruke trykte eller digitale læremidler avhengig av hva som best fremmer læring. Dette var også førende i Digitaliseringsstrategien 2017–21 hvor det ble vektlagt at «Det er hensynet til elevenes læring som må drive frem digitaliseringen, ikke omvendt.» Digitaliseringsstrategien tok for seg muligheter og utfordringer, og viktigheten av sikker digital infrastruktur og kompetanse i skolen. Med bakgrunn i tilbakemeldinger ble strategien fornyet for årene 2020–2021. Det er bra, men på overtid at Brenna nå har fulgt opp med en ny strategi.

Men på tross av strategier og planer viste

PISA-undersøkelsen i 2018 en tilbakegang i lesing for 15-åringene. Det tok vi på alvor, og som kunnskapsminister tok jeg initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring.

Valg av læremiddel må ligge hos lærer og skolen. Som nasjonale politikere kan vi bidra til bedre valg ved å styrke kompetansen til lærere og skoleledere. Vi trenger flere lærere med god kompetanse i å hjelpe barna til å knekke lese og skrivekoden og jeg håper at Støre-regjeringen vil fortsette Solberg-regjeringens historiske satsing på lærernes kompetanse, herunder digital kompetanse for lærere.

Jan Tore Sanner, Høyres utdanningspolitiske talsperson

Arbeiderpartiet vil kjempe for nærskolene i Arendal

MENING

Skolestrukturen i Arendal kommunen har flere ganger tidligere vært oppe til vurdering, og vil med stor sannsynlighet også bli tema i kommende 4-års periode. Det handler om å bevare nærskolen som er så viktig for nærmiljøet der folk bor.

Arendal kommune har hatt utfordringer med økonomien i flere år, men med trygg og god styring har Arbeiderpartiet sammen med ansvarlige styringspartier klart å komme gjennom de siste to valgperiodene på en god måte. Samtidig står kommunen foran en spennende og veldig viktig industriell utvikling som vil gi kommunen store økonomiske løft fremover.

Enkelte partier har annonsert at de vil se på hele skolestrukturen i Arendal kommune, og spesielt Høyre har vært klar på dette tidligere. Dvs. at Høyre vil vurdere alle skolene inklusiv barneskolene med trinn fra 1.-7. klasse. Dette vil kunne medføre enorme endringer for barn og familier i enkelte nærområder.

Arendal Arbeiderparti har

programfestet og vedtatt at barneskolene (trinn 1-7) skal bestå også i neste valgperiode dvs. at ingen barneskoler skal legges ned. Innbyggerne kan derfor forsikre seg om at dersom Arbeiderpartiet blir et styringsparti med ordfører Robert Cornels Nordli så vil nærmiljøene beholde sine barneskoler. Det betyr at innbyggere i Flosta, Eydehavn, Tromøy, Nesheim, Rygene og andre steder kan være trygg på at en stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for å bevare nærskolen.

Det presses på med argumenter for å vurdere skolestrukturen pga. demografi ved at det blir færre barn i kommunen. Samtidig står kommunen ovenfor en ekspansiv og positiv utvikling med industri- og næringsetableringer, noe som automatisk vil bety fremvekst av nye innflyttere som igjen trenger nødvendige primærtjenester. Et trygt skoletilbud i nærmiljøet vil være et viktig tiltak i den sammenheng. Argumentet for å beholde nærskolen er dermed kraftig forsterket fordi fremtiden vil bringe vekst og økning av folketallet dvs. flere barn i barnehager og barneskoler.

Skolestrukturen for barnetrinnet er viktig for alle nærmiljøer i kommunen, og er en del av limet i lokalmiljøet. For

Arbeiderpartiet har det vært viktig å kjempe for å beholde barneskolene (trinn 1-7) slik at barna kan sikres et trygt og godt skolemiljø i sitt nærområde. Nærskolene er også viktig fordi skolene er fundamenter for forskjellige fritidsaktiviteter. Uten skolene vil nærmiljøene mist mye av grunnlaget for de aktiviteter som i dag er så viktig for lokalmiljøet.

Det bør også nevnes at ved nedleggelse av en skole så kan det søkes om privatskole, noe som vil bli dyrere for kommunen enn en offentlig drevet skole ref. tidligere sak om Nesheim skole for noen år tilbake.

nærheten av sitt hjem. Uten nærskolene vil lokalmiljøene miste et viktig fundament som er så viktig for alle de små barn som trenger en trygg og god oppvekst.

Det er folket som bestemmer sammensetningen i Arendal bystyre. Dersom folket ønsker å sikre sine nærmiljøer ved at barneskolene består som i dag bør stemmen gis til det partiet som vil kjempe for nærskolene. Det bør også tas med at kommunen trenger alle skolene når det kommer flere barn til kommunen, og det vil derfor være viktig at planlagte byggefelt legges i de områder hvor nærskolene er etablert. En stemme til Arbeiderpartiet vil derfor være en stemme for å sikre kommunens nærskoler (trinn 1-7).

Om innbyggerne mener det er viktig å bevare nærskolene (trinn 1-7) også i neste valgperiode vil det være viktig hvem som blir styringsparti i bystyret i Arendal. Arbeiderpartiet vil kjempe for at barneskolene består som i dag dvs. at skolene Flosta, Eydehavn, Nesheim, Sandnes, Myra, Rygene med flere vil være sikret med Arbeiderpartiets politikk. Dette betyr mye for mange, og spesielt for alle de barnefamilier som føler en trygghet ved å ha nærskolen i

Steinar Rasmussen Listekandidat nr. 15 for Arendal Arbeiderparti

Mening

Tar Arendal kommune vare på sine eldre og pleietrengende?

MENING

Det snakkes så fint om at vi skal bo hjemme så lenge vi vil, og at vi skal få den pleien vi trenger om vi bor hjemme.

Det snakkes om at vi har for «mange» sykehjemsplasser, og at vi ikke har ventelister. Men er det slik i den virkelige verden? Det tror ikke vi i Pensjonistpartiet.

Etter at Pensjonistpartiet begynte å stille spørsmål om hva som skjer på Solhaug, har vi sett og erfart at vedtak vi mente vi hadde - ikke blir fulgt, og vi var derfor enstemmige i formannskapet i å si at Solhaug ikke skal nedbemannes. Men det var BARE Pensjonistpartiet som ville at korttidsplassene skal opprettholdes på Solhaug. Dette fordi vi ser at vi må ha alle de korttidsplasser vi kan ha, og jeg skal komme med et par eksempler.

Jeg har fredag 16. juni, vært i kontakt med 2 av våre innbyggere, den ene 90 år og den andre 96 år. Begge bor hjemme alene.

Dame 1

Jeg starter med hun som er 90 år. Hun kan ikke komme seg ut og er avhengig av hjelp, også til å vaske/støvsuge ja renhold. Hun er blitt tildelt «1,5 time» hver 14. dag. Dette må hun betale for. Hun har denne hjelpen en torsdag, og når torsdag faller på 17 mai, kommer de ikke, er det

andre helligdager som faller på en torsdag, kommer de ikke da heller. Det kan da ta 4 uker eller mer før hun får hjelp. Menbetale må hun likevel. Kommunen er ikke beskjedne i så måte, de tar betaling for en tjeneste de ikke yter, også av minstepensjonister. Dette er uhørt, og jeg lurer på hva ordfører og kommunedirektør har å si til slik praksis.

Damen skulle få et hjelpemiddel så hun iallfall kunne gå ut på verandaen. Den har ett trinn, men det er vanskelig når man er ustø. Hun fikk en innretning som skulle hjelpe henne, men den er laget så bratt at den overhode ikke er brukende. Går det an?? Jeg har vært å sett det, så jeg vet at det stemmer.

Når hun ber om hjelp til ting, tar det måneder før hun i det hele tatt får svar. Som f.eks da hun bad om hjelp til å få hentet søpla, hun kan nemlig ikke gå ut og sette dunkene dit det sies at de skal. Selv med hjelp fra hjemmesykepleien til å søke, tok det måneder før hun fikk svar.

Dame 2

Så går jeg over til damen på 96. Hun, som damen på 90 er helt klar i hodet, og kunne fortelle ting man ikke skulle tro var mulig i vår kommune. Hun hadde blitt sendt hjem fra sykehus etter et fall, etter ca 1,5 døgn. Hun ble sendt hjem til sin leilighet. Hun bor alene, har ingen barn og dermed ingen nær pårørende. Hun kunne ikke gå og ble derfor lagt i sin seng i leiligheten,

helt alene. Så sies det så fint at man kan få den hjelpen man trenger når man bor hjemme.

Damen ønsket ikke å komme hjem siden hun ikke kunne klare seg selv, men da det ikke nyttet å nekte, ønsket hun hjelp 5 ganger i døgnet, hun er som sagt sengeliggende og kan ikke gå til toalettet alene. Det ble nektet, kun kunne få besøk av hjemmehjelpen 3 ganger i døgnet. På forespørsel om hva hun skulle gjøre når hun måtte på toalettet siden hun bare fikk tilsyn 3 ganger i døgnet, fikk hun til svar at de skulle ta på henne bleie så hun kunne gjøre fra seg i bleia, så skulle de skifte bleie når de kom neste gang. Hvor er verdigheten, og hvor er den lovede hjelpen når de som bor hjemme trenger det?

Det var så grusomt å sitte å høre på hvordan de hadde det, ja jeg ble svært skamfull på kommunens vegne. Jeg tror nemlig ikke disse to er de eneste tilfellene. For vi har hørt og leste om mange tilfeller av slik behandling. Det er riktig at man skal kunne bo hjemme, men man skal ikke tvinges til å bo hjemme når man ikke kan klare seg selv.

Det fører meg igjen tilbake til at korttidsplassene skal opphøre eller flyttes fra Solhaug.

Pensjonistpartiets syn er at vi må beholde alle de plasser vi har, både korttids og langtids, og gjerne få enda fler. Vi kan

ikke tvinge folk til å bo hjemme, slik kommunen gjør nå. Det er heller ikke alle som har pårørende som kan se til de som trenger pleie, og kommunen kan IKKE basere seg på frivillighet. Det er lovpålagt for kommunen å ta seg av de eldre på en anstendig måte, og det gjør ikke Arendal kommune slik forholdene er i dag.

Så vet vi at det jo ikke er de stakkars ansatte som reiser rundt som er skylden i dette, det de sier og gjør kommer fra høyeste hold, og gjør det nok svært vanskelig for de fleste som jobber «på gulvet». Men - vi må kunne forlange at de som reiser for å hjelpe våre innbyggere, kan snakke så godt norsk at de kan gjøre seg forstått.

Pensjonistpartiet ønsker nå å få svar fra politisk ledelse og fra kommunedirektøren på hva de vil gjøre med dette?

Ingebjørg Godskesen Gruppeleder Arendal Pensjonistparti

Regjeringen og SV prioriterer klima FØR folk flest

MENING

SV og regjeringen prioriterer milliarder til symbolske klimatiltak mens folk flest ser at bankkontoen blir stadig tommere.

Nå hadde tiden vært inne for et krafttak for vanlige folks økonomi, eksempelvis gjennom reduksjon av matmoms og fjerning av drivstoffavgifter. Det velger regjeringen å ikke gjøre.

Staten får enorme inntekter, mens det

gis svært lite tilbake for å hjelpe norske familier gjennom en vanskelig tid. Folk flest må betale prisen for regjeringens manglende kontroll med inflasjon og strømpris, samt historiske økninger i skatter og avgifter.

Vi har den høyeste prisstigningen på mat på 40 år. Mat og drikke har gått opp nesten 13 prosent det siste året og er nå den store inflasjonsdriveren i Norge. Dette går ut over både barnefamiliene og alle andre med en trang økonomi.

FrP foreslo å vårt budsjett å fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel, som vil redusere pumpeprisen med hhv 6 og 4 kroner/ liter. Makspris på strøm på 50 øre/Kwt, halvering at matmoms, og fjerning av regjeringens ekstraskatt på arbeidsplasser er andre tiltak som ville bedre økonomien til både folk og bedrifter.

Sv og regjeringen fortsetter med politiske løsninger som åpenbart skaper problemer for norsk økonomi. Dette

budsjettet er et dårlig verktøy for å få ned inflasjonen, styrke krona, redusere rentene og bedre økonomien for folk flest.

Av Hans Andreas Limi, Nestleder (FrP)

30 prosent av vannet går til spille

I 2022 ble 622 millioner kubikkmeter med drikkevann fra kommunale vannverk sendt ut på ledningsnettet. Beregninger viser at i underkant av hver tredje liter forsvant ut gjennom lekkasjer i rørnettet på vei til vannkranen. (SSB)

Har vi råd til denne sommerferien?

MENING

Mange foreldre er bekymret for at de ikke har råd til å gi barna sine en god ferie i sommer. Nå må kommunen rekke ut en hjelpende hånd til familiene som gruer seg til sommerferien.

«Har jeg råd til denne sommerferien?», «Hvordan skal vi klare dette?». Slike tanker er det nok mange barneforeldre som ikke får fri fra i sommer. Økte renter, svak kronekurs, og skyhøye priser på dagligvarer, fornøyelsesparker og reiser, skaper bekymring og kaster skygger over ferieutsiktene til mange familier over hele landet. For noen forblir dessverre feriedrømmen om å reise til Syden eller til en hytte nettopp bare en urealistisk drøm.

I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Redd Barna, svarer 18 prosent av foreldre med hjemmeboende barn at de er bekymret for at de ikke kan gi barna en god sommerferie i år på grunn av dårligere økonomi. De som kanskje gruer

seg mest, er også de som har minst fra før. For mange barn fra familier med lav inntekt er sommerferien en vanskelig tid. Barna forteller oss at de synes det er flaut og trist at familien må bli værende hjemme på grunn av dårlig råd, mens andre reiser av gårde på familieferie. Slik skal det ikke være.

Kommunene må stille opp Kommunepolitikerne har et særlig ansvar, men også en mulighet til å hjelpe barnefamiliene som gruer seg til sommerferien, og som ikke har muligheten til å reise til Kreta eller Legoland. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Gode sommerminner må ikke skapes på feriedestinasjoner langt unna. De kan også skapes i nabolaget eller nærmiljøet.

Ved å lage en helhetlig plan for inkludering, kan kommunen sikre at alle barn får en sommerferie full av mestring, nye vennskap og gode opplevelser. Rundt omkring i landet er det utallige frivillige organisasjoner som planlegger aktiviteter for barn i sommer. Ofte er det flere som søker, enn det er plass til på disse

tilbudene. Ved at kommunen bidrar med midler, kompetanse eller kommunikasjon ut til foreldrene, skole, fritidsklubber og andre som møter barna og deres familier, kan tilbudene utvides og langt flere få med seg de gode opplevelsene.

Vår klare oppfordring er derfor at alle

kommuner nå må legge til rette og vise fram de gode tilbudene for barna som gruer seg til sommerferien.

Thale Skybak, seksjonsleder for Redd Barnas Norgesprogram.

Presset øker med Høyre og MDGs EU-ja

MENING

En ny debatt om norsk EU-medlemskap kan komme fortere enn mange er klar over. Høyre gjorde det tydelig på sitt landsmøte, MDG har gjort det samme, og Venstre har vært tydelige lenge: De vil løfte et norsk EU-medlemskap høyt.

Hvis Norge meldes inn i EU, mister vi mange av de kvalitetene Norge har i dag. Mer makt vil flyttes ut av Norge. Flere beslutninger vil flyttes fra norske folkevalgte og over til byråkrater i Brussel. Kort fortalt: Du mister mer innflytelse over ditt eget lokalsamfunn og land gjennom din stemmeseddel. Senterpartiet sier klart nei til norsk EU-medlemskap. Vi vil ta kampen for folkestyre og et levende lokaldemokrati i hele Norge.

Under Høyres landsmøte i år, argumenterte Høyre-leder Erna Solberg sterkt og kraftig for norsk EU-medlemskap. Der Erna Solberg tidligere forsøkte å unngå debatten, har hun nå åpnet opp om sin klare holdning. Hun ønsker å gripe

sjansen om hun får makt, med å starte prosessen med norsk innmelding i EU.

Det er ikke bare Høyre som er tydelige, nå har de funnet sammen med MDG. Argumentene som brukes for norsk EU-medlemskap bærer et autoritært preg. MDG argumenterer på en måte som gir inntrykk av at de mener et EU-medlemskap kan presse Norge på plass i klimapolitikken. EU vil kunne presse oss i rovdyrpolitikken, og et

tettere EU-samarbeid kan gjøre det «vanskeligere» for norsk oljeindustri. MDG sier altså at det som det ikke er demokratisk flertall for på Stortinget, vil de bruke EU til å presse oss til å gjennomføre uansett.

Om Norge blir medlem av EU, mister vi får frihet til å forme selvstendig nasjonal politikk på en rekke områder. Norsk landbrukspolitikk blir underlagt EUs. Det betyr blant annet at vårt tollvern forsvinner, noe som vil bety nedlagte gårdsbruk og næringsmiddelindustri over store deler av landet. Vi mister vår selvstendige fiskeripolitikk og må gi utenlandske fiskebåter rett til norsk fisk. Den norske krona vil fort bli historie. Et bytte av vår egen krone med EUs euro vil føre til at norske forhold ikke lenger er avgjørende for vår rente og vår pengepolitikk. Det har tjent Norge veldig godt at vi har vår egen pengepolitikk, ikke minst for mange av våre eksportbedrifter. For utviklingen av norske distrikt har det vært helt avgjørende at vi har hatt en egen fiskeri-, landbruks- og pengepolitikk.

Senterpartiet har et helt annet mål.

Vi mener det er ingen grunn til at vi nordmenn skal stå med lua i hånda i møte med EU. Jeg må spørre Høyre: Hvorfor ikke være mer stolt over det vi har bygd opp i Norge? Hvorfor ikke juble over at vi takket være vår nasjonale kontroll over vannkrafta klarte å bygge opp industristeder som Odda og Mosjøen? At vi grunnet vår nasjonale kontroll over egen fisk har levende kystsamfunn som Båtsfjord og Skjervøy? At vår nasjonale matproduksjon har sikret arbeidsplasser og aktivitet både på Tolga og i Tana?

Jeg mener det er grunn til å være stolt av det vi og våre forfedre har fått til i landet vårt. Jeg er glad for at vi er en egen nasjonalstat. En nasjonalstat som er med på å løfte de svakeste. Et felleskapsprosjekt hvor vi har sikret levende lokalsamfunn, hvor vi gjennom nasjonal kontroll bruker våre naturressurser til å løfte felleskapet og hvor vi setter folkemakten og folkestyret øverst.

Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet

Endelig tempo i den norske

MENING

Havvind har stort potensiale for energinasjonen Norge. Det kan bidra til å gjøre strømprisene lavere, til å kutte klimagassutslipp og skape store ringvirkninger i form av arbeidsplasser i leverandørindustrien og tilgang på kraft til næringslivet.

Vi ser en krevende kostnadsutvikling innenfor alle industriprosjekter nå. Den siste tiden har derfor flere stilt spørsmål ved om det blir for dyrt å bygge ut havvind. Noen har til og med tatt til orde for at vi burde stanse havvindsatsingen allerede nå. Det vil være svært kortsiktig for energinasjonen Norge.

Over tid kommer havvind til å bli lønnsomt. Etter hvert kan fellesskapet få tilbake titusener av arbeidsplasser og mange milliarder kroner i inntekter. I starten krever det imidlertid en del av fellesskapet for å bygge opp en ny næring.

På samme måte som vi i sin tid bygde opp både vannkraften, kraftkrevende industri og oljenæringen, trenger vi

sterke offentlige muskler for å bygge opp en havvindindustri. Også havvind trenger fødselshjelp.

Fødselshjelpen, eller støtten, gjøres gjennom en differansekontrakt med et tak på 23 milliarder. Fellesskapet stiller nå opp med betydelig støtte for å forsere de første prosjektene, men la det ikke være noen tvil: en storstilt havvindutbygging må skje med utgangspunkt i en lønnsom næring som på sikt står på egne ben.

Det er vanskelig å spå om framtidig kostnadsutvikling og kraftpriser. Det som likevel er sikkert, er at dersom vi ikke får opp norsk kraftproduksjon, låser vi oss inn i kraftunderskudd og høye strømpriser. Og vi når heller ikke klimamålene våre. Det er dårlig nytt for framtidige generasjoner, norsk industriutvikling og folks lommebok.

Folk skal føle seg trygg på at både miljø og andre brukere av havet er ivaretatt. Fiskeri skal for eksempel ikke bli fortrengt, og for all ny aktivitet i havet er det helt nødvendig med god dialog og tett samarbeid med fiskerinæringen og andre som bruker arealene til havs.

havvindsatsingen

For å sikre lavere strømpriser, skape arbeidsplasser i Norge og kutte klimagassutslipp, er havvind den eneste energikilden som kan produsere tilstrekkelige mengder energi raskt nok. Det finnes ingen realistiske alternativ.

Norge er blant landene med best forutsetninger i hele verden for å lykkes med

en havvindsatsing. Vi har all grunn til å brette opp ermene og komme i gang.

Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av Stortingets energi- og miljøkomité

Det trengs et krafttak for distriktene

MENING

For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det et felles mål å sikre gode tjenester nært der folk bor slik at alle kan leve gode liv. Det innebærer å legge til rette for både private og offentlige arbeidsplasser i hele landet, sikre en solid infrastruktur og sørge for gode velferdstilbud. En hovedoppgave for Arbeiderpartiet er å gjøre noe med forskjellen mellom folk både økonomisk og geofrafisk.

I åtte år ble distriktene oversett av Erna Solberg. Mange husker ordføreren i Bø i Vesterålen som mistet helt troen på sentrale myndigheter og eget parti da han uttalte at «staten har forlatt oss». Han som mange andre i distriktene opplevde verken å bli sett eller lyttet til av Solbergregjeringen. Det var en sentraliseringsiver som aldri tok slutt.

Arbeiderpartiet mener i motsetning til forrige regjering at vi må ha en sterkere

politikk for distriktene. Vi mener at flere statlige tjenester må kunne ordnes nærmere der du bor. Ambisjonen til Støre-regjeringen er å få til bedre nærtjenester over hele landet. Det handler blant annet om etablering av det vi omtaler som

«Nærtjenestesentre». Et sted hvor folk i kommunen skal kunne ordne med statlige tjenester på en enklere måte. Et sted hvor folk kan få ordna med for eksempel førerkort eller pass, og tilgang til juridisk rådgivning lokalt. Et sted hvor eldre og andre som trenger hjelp i en heldigital hverdag får bistand og hjelp. Derfor ønsker vi å opprette pilotprosjekter med nærtjenestesentere, noe forliket mellom Ap, SV og Sp bevilger penger til nå i revidert nasjonalbudsjett.

Norge er et høydigitalt samfunn og det gir oss store muligheter. Stedsuavhengige arbeidsplasser som gjør at flere kan jobbe desentralt er blant annet et stort gode for distriktene. Pandemien lærte oss mye, blant annet at vi kan samhandle mer effektivt og over nett i langt større grad enn hva vi gjorde før. Men da må vi ha godt og raskt nett.

Skal folk kunne bosette seg over hele landet, trenger vi at folk har tilgang til høyhastighetsbredbånd der de bor, for å

kunne leve gode liv i en digital tidsalder. Derfor har Støre-regjeringen tidligere bevilget penger til bredbåndsutbygging og nå sikrer vi nye midler. Vi har som mål å sikre alle tilgang til høghastighetsbredbånd i løpet av 2025, i motsetning til Høyre som i sitt reviderte budsjett kuttet 200 millioner i bredbåndstilskudd. Politikk er å prioritere, og her er det igjen en forskjell på oss og høyresiden.

Alle innbyggere, uansett bosted, skal ha et godt tjenestetilbud lokalt. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at folk kan bo der de vil, gjennom å sikre gode grunnleggende tjenester og arbeidsplasser i hele landet. Jeg er glad for at vi er godt i gang med den jobben!

Lene Vågslid Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Lavere

strømforbruk, mer bruk av ved

Norges totale innenlands energibruk gikk ned med om lag 4 prosent i 2022 sammenlignet med året før. Totalt forbruk av strøm gikk ned med 6 prosent. Samtidig var det en stor økning i bruk av ved til oppvarmingsformål. (SSB)

Folk må styre teknologien

teknologi blir helt avgjørende for å lykkes med det.

MENING

Norge er et ledende land innenfor digitalisering. Høy digital kompetanse blant folk, god bredbåndsdekning og en sterk statlig satsing på området er hovedgrunnene til at Norge ligger godt an. Maskiner og teknologi gir nye muligheter, samtidig er vi mer enn noen gang avhengig av sterkere menneskelig kontroll. De fleste tjenestene fra det offentlige og private går via digitale kanaler. Og heldigvis er det fleste i stand til å bruke de digitale tjenestene. Nye tall fra SSB viser at hele 93 prosent av folk i alderen 9 og 79 år bruker internett daglig.

Det er et hovedmål for dagens regjering at folk kan leve gode liv i hele landet. Da må vi sørge for sterke felleskap med god velferd, gode tjenester og attraktive jobber der folk bor. Digitalisering og bruk av ny

Nylig gikk startskuddet for arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi. Hovedmålet er å tilby bedre offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet. I 2023 er det bevilga 1,3 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak. Det er en betydelig satsing i et stramt budsjettår. Bredbånd til alle er en forutsetning for å kunne lykkes med digitaliseringen. Dagens regjering har levert en historisk satsing på utbygging av bredbånd til folk i hele landet.

I en urolig tid er digitalisering også viktig for å skape trygghet. Vi har blant anna bevilga 66 millioner kroner til befolkningsvarsling og vi viderefører arbeidet med digital grunnmur i sårbare distrikt. Samtidig som digitaliseringen gir større muligheter, er det alt for mange som står utenfor. I forrige uke deltok jeg på et viktig arrangement i Meieriet bibliotek

i Vestvågøy i Lofoten om digitalt utenforskap. Det er et viktig fokus og vi trenger flere som belyser denne utfordringen. Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at 480 000 nordmenn har svake digitale ferdigheter, mens 130 000 personer oppgir at de ikke bruker noen digitale verktøy i det hele tatt. Det er en stor bekymring at flere hundre tusen risikerer å bli stående utenfor de digitale løsningene. Lik tilgang til offentlige tjenester handler om å ha like sjanser til å delta og bidra i samfunnet. Derfor vil regjeringen snart lansere en handlingsplan for å hindre digitalt utenforskap. Det er vårt felles ansvar at vi sørger for at flere kan ta i bruk digitale løsninger. Og at de som ikke bruker digitale verktøy, skal ha et alternativ, for eksempel via brev, telefon eller fysiske møter.

Digitalisering og ny teknologi er først og fremst veldig spennende og positivt. Samtidig skjer det så mye nå at vi nesten

ikke klarer å henge med. Noe av det som får aller mest oppmerksomhet nå er kunstig intelligens. Hva betyr dette egentlig for oss – for livene våre, for jobbene våre framover? Jeg tror ingen klarer å innse hvor stor påvirkning kunstig intelligens vil ha for oss framover.

Jeg er spesielt bekymra for barna våre – og for hva de kan bli utsatt for av både falsk informasjon og falske bilder framover. Dette tar Regjeringa på alvor, det er blant anna satt ned et utvalg som skal se på skjermbruk og kunstig intelligens i skolen. Vi trenger mer kunnskap om kunstig intelligens. Da må vi bruke de beste folka på området slik at vi får bedre oversikt for å lage ny politikk og regulere bedre. Det må være folk som styrer teknologien, og ikke teknologien som styrer folk.

Rune Støstad, Ap

Høyre stiller seg på sidelinja

MENING

Høyres oljepengebruk ville ikke ha påvirket renter og priser annerledes enn regjeringens opplegg. Likevel forsøker Høyre å kritisere regjeringens oljepengebruk.

Etter at regjeringen la frem RNB uttalte Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten at: «Jeg er overrasket over nivået på oljepengebruken og bekymret for hva det vil bety for presset på renten.»

Når Høyre så la frem sitt alternative budsjett bruker de 368 milliarder oljekroner. Regjeringa bruker 374 milliarder oljekroner. Det utgjør 0,05 prosent mindre i oljepengeuttak. Høyre mangler troverdighet når de da kritiserer regjeringen.

I tillegg budsjetterer Høyre i sitt alternativ med 1,3 milliarder i utbytte fra Statkraft. Midt i året. Det er useriøst, skaper uforutsigbarhet og bryter med eierpolitikken. Men Høyre trenger pengene nå for å fremstå ansvarlig. I realiteten er det uansvarlig.

Høyre har også stilt seg på sidelinjen i en rekke av de store sakene som Stortinget har behandlet i vår. Saker som skal gi viktige næringer forutsigbarhet over tid.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige med SV, Krf og Mdg om den norske havvindsatsingen. Høyre sto utenfor, og later som at deres alternativ med eksportkabler er gratis. Realiteten er at det er norske strømkunder som må betale for Høyres forslag til havvindsatsing i form av høyere strømpriser. Høyres løsning vil dessuten utsette utbyggingen av havvind med flere år, og den vil bidra til å sende kraft ut av landet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige med Venstre og Pasientfokus, og fikk subsidiær støtte fra Rødt, om innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. Høyre har sagt at de ønsker å dra inn en større del av overskuddet i havbruksnæringen. Lenger kom de ikke. De har ikke lagt fram andre løsninger, og forlot forhandlingsrommet når regjeringspartiene samlet et flertall i Stortinget.

Høyre går imot jordbruksavtalen. En

avtale som har blitt forhandlet om mellom staten og jordbruket siden 1950. En avtale som gir forutsigbarhet for norske matprodusenter og norsk beredskap. Arbeiderpartiet og Senterpartiet frontet selvsagt vår egen jordbrukspolitikk når vi var i opposisjon, men vi stemte subsidiært for fremforhandlede avtaler mellom staten

og jordbruket. Nå har Høyre varslet at de vil stemme imot den inngåtte jordbruksavtalen med jordbruket, også subsidiært. Det er et angrep på jordbruksavtalen.

Vi er uenige med Høyre i forslagene deres om flate kutt i tjenestetilbudet, at de kutter i gratis ferjer, i tannhelsetilbudet til unge, i inntektene til alle fylkeskommunene, at de reduserer jernbane-vedlikeholdet i Norge og vil fjerne bygdevekstavtalene. Men det er ærlige politiske uenigheter.

Høyres uredelige kritikk av regjeringens oljepengebruk blir gjennomskuet. De bør slutte å konstruere fortellinger som ikke stemmer med virkeligheten. La oss heller diskutere politikk og prioriteringer.

Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet

BILDEARKIV: Arbeiderpartiet

REISE

Barnas danske drømmeferie

Billund har mer enn Legoland å by på – blant annet luftige attraksjoner som er minst like morsomme som de ikoniske byggeklossene.

Veiskiltet «Velkommen til børnenes hovedstad» levner ingen tvil om at vi er framme i Billund. Den lille byen sørvest i Danmark har vokst fram rundt Legos hovedkontor og fornøyelsespark.

Like etter det første skiltet ser vi ett til, som peker mot Legoland. Dit skal vi så klart, men først går turen til Lego House som åpnet for seks år siden.

Den hvite bygningen sentralt plassert i Billund er tegnet av den danske arkitektgruppen Bjarke Ingels Group. Bygget består av 21 legolignende blokker med like mange takterrasser. Innenfor venter fire ulike opplevelsessoner, et legomuseum, flere utstillinger med inspirerende legobygg – og totalt 25 millioner legoklosser.

De to seksåringene vi har med oss, dykker umiddelbart ned i en dynge av klosser, mens mødrene prøver å skaffe seg overblikk.

Fiskefantasier

Fargeinndelte soner innbyr til ulike former for legobygging. Vi begynner med den blå, der vi bygger hver vår legobil og tester hvilken som går raskest på en racerbane. I den grønne sonen lager vi en egen legofilm og bygger legofigurer som får pryde en digital avisforside. Aller morsomst er den gule sonen, der vi skaper egne fisker som vekkes til live idet vi slipper dem ut i det digitale havet, blant de fantasifulle kreasjonene fra andre gjester.

Mellom de ulike sonene er det flere intrikate proffbygg man kan la seg inspirere av – som tre enorme dinosaurer og et 15 meter høyt «kreativitetens tre» midt i huset. Uansett hvor vi er i huset, hører vi den raslende lyden av hender som grafser i allestedsnærværende legokasser.

Til og med i restauranten er fokuset på legobygging. Menyen består av ulike måltidskomponenter som illustreres med en legobit. Man bestiller ved å sette fast legobitene på en plate.

Mens vi venter på maten, kikker vi på

kjøkkenassistentene – to legoroboter som står bak et langt rullebånd mellom kjøkkenet og restauranten. Etter en stund sender robotene fram maten vår i store, legoformede matbokser. Både barna og vi voksne gir tommelen opp til både konseptet og selve maten, som er så bra at vi glemmer de relativt høye prisene.

Ladepause

Samme ettermiddag sjekker vi inn i en nyrenovert gammel låve. Gården ligger en ti minutters biltur fra Billund, i tettstedet Hejnsvig. Overnattingsstedet viser seg å være et godt valg – inne er det masse plass, hyggelig skandinavisk innredning og moderne kjøkken, og utenfor finner vi

trampoline, fotballmål og en innhegning med ponnier og geiter. Å lade opp i disse landlige omgivelsene kjennes helt riktig etter timevis med legofråtsing.

Neste dag setter vi kursen mot det myteomspunne og forjettede landet Legoland. Her starter vi med trafikkskolen, der barna får kjøre hver sin legobil og lære seg trafikkregler.

Etter avlagt kjøreprøve og utstedt førerkort lokker et enormt utvalg av berg- og dalbaner, andre tivoli-attraksjoner og ulike legoverdener. Vi konstaterer skuffet at flere av attraksjonene har opp mot 45 minutter kø, men to umiddelbare suksesser er

vannleken på piratskipene og toget som suser fram fire meter over parken. Best er likevel Miniland, der Legoland begynte å vokse fram for 55 år siden. Her er det miniatyrer av kjente steder og bygninger som Nyhavn i København, Eiffeltårnet og Burj Khalifa, verdens høyeste bygning.

Wow!

På dag tre drar vi til Wow Park, et par kilometer fra Legoland. Parken åpnet i 2020 og ligger i et skogsområde fylt med ziplines og klatreruter, hengebroer og sklier i trekronene, gigantiske lianer, labyrinter og kjempehusker. Her er det også mange muligheter for vennskapelig konkurranse, for eksempel i fotballbiljard

ANNIKA GOLDHAMMER TT/NTB

I LITEN SKALA: Legolands mange minimiljøer lokker folk i alle aldre. Foto: Annika Goldhammer / TT / NTB

4,7 millioner flypassasjerer i mai

Antall passasjerer ved norske flyplasser endte på 4,7 millioner i mai. Dette er en oppgang på 2 prosent sammenlignet med mai 2022, men er fortsatt 6 prosent lavere enn i mai 2019. (SSB)

drømmeferie

og på balansebaner.

Det blir en dag med full gass, masse morsom bevegelse og frisk luft. Her og der er det også fine steder å hente seg inn, som hengekøyelunder og grillplasser der man kan poppe popkorn og steke pinnebrød. Det er ingen tvil om at parken lever opp til navnet. Det synes også Marc og Madeleine Weich, som er på danmarksferie med barn på tre og fem år.

– Vi var på Legoland i går, men både vi og barna likte Wow Park mye bedre. På Legoland var det altfor mye folk, sier Marc Weich og utdyper:

– Legoland er nok litt overvurdert. Jeg synes flere burde oppdage denne parken i stedet.

LEGO-DINOSAUR: Opplevelsessenteret Lego House inneholder flere inspirerende byggverk. Foto: Annika Goldhammer / TT / NTB

GØY I NATUREN: Wow Park er en naturskjønn kontrast til Legoland og Lego House. Foto: Annika Goldhammer / TT / NTB

Ukens FOTO

Alle foto: Øivind crompton

"Arendal by er full av motiver hvis du setter ned tempoet og ser deg rundt!”

OM FOTOGRAFEN:

Øivind Crompton er avisens grafisk designer og en ivrig fotograf. “Jeg er alltid på utkikk etter motiver når jeg går til eller fra byen, eller bare tar en pause i pollen. Det er alltid noe å se og oppdage.”

#cromptonphoto

Stort bildekryssord 26 2023

Løsningene finner du på side 30

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Et naturlig eventyr - 3/4

Få med dere Anders Tveit som følger tiurleiken gjennom et helt år.

Paul Padler - 6/14

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

GHOST - Hunter’s Moon (Musikkvideo)

Denne musikkvideoen er en hyllest til bandet

GHOST og filmklassikeren Halloween fra 1978. Laget av Tobias Mikkelsen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste

Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Tips oss:

Tlf: 40 69 22 22

post@arendalstidende.no

Sjeldent svanekull

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Nærmiljøet kan ofte by på store naturopplevelser. Her på bryggekanten i Barbu har et knoppsvanepar slått seg ned med

et sjeldent stort kull, hele sju små svanenøster som har overlevd møte med en farefull verden så langt i livet. Et rørende og flott syn der de

padler mellom sine stolte foreldre på jakt etter en matbit.

blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.