Arendals Tidende uke 33 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

SALG fra 30-50% Side 16-17

Arendals Tidende

Uke 33 2024 | Nr 31 - Årgang 19 | PRIS KR

Debuterer som 82 åring

Lillehammergutten som kom til Eydehavn og ble boende her har skrevet dikt hele livet, og har endelig fått samlet de i en bok, som kom rett fra trykkeriet til 82 års dagen.

Barn og voksne inviteres til storslått feiring og åpning av XPENG Arendal sin nye avdeling onsdag, og lager likegodt butikken om til en stor barnefest.

Side 14-15

Sikkerhet i Arendalsuka

Under Arendalsuka omgjøres Arendals Sjømandsforenings praktfulle bygård på Tyholmen til Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus. Det en rekke

E18 Tvedestrand og Dørdal i øst, og Arendal Grimstad i vest.

særdeles aktuelle foredrag, seminarer og debattmøter finner sted med landets øverste aktører inne flere fagfelt og politisk ledelse.

Side 8

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

4 felts veidet rette valg

Etter åtte år med Solbergs koalisjonsregjering skjøt veibyggingen her til lands fart. Både E6, E18 og flere viktige riksveier kom et kvantesprang videre i tråd med samfunnsutviklingen. Gamle politiske løfter om bedre fremkommelighet og sikrere veier som i årtier var nedprioritert, ble realisert.

Et nødvendig grep for å komme ut av det vakuumet administrasjonen og veibyggingen befant seg i under Statens Vegvesen, var opprettelsen av det statlige selskapet Nye Veier. Blant annet for å bryte en bokstavelig talt forsteinet kultur og se på andre måter å drive planlegging og veibygging på.

Dette har gitt resultater. Men det gjenstår ennå mange dynamittsalver før nettet av våre europaveier og riksveier som skal binde landet rasjonelt sammen er bygd.

Etter regjeringsskiftet for tre år siden kom det igjen til et vendepunkt. Krefter som mindretallsregjeringen til Støre er avhengig av, først og fremst SV, var raskt på banen og ville stramme den planlagte videre utbyggingen. På en måte tilbake til start.

Det er særlig de brede fire felt motorveien som SV mener vi ikke har bruk for, de koster for mye og ødelegger uforholdsmessig mye natur. Det faller vel ingen tungt for brystet å si at disse argumentene er det viktig å stille spørsmål ved. For det er vondt å se flott natur bli sprengt i fillebiter og etterfylt med asfalt. Det er heller ikke hyggelig å se skolebarn sitte i mugne klasseværelser og eldre som mangler døgnpleie og pasienter i sykehuskorridorer. Like fullt, skal landet henge med i utviklingen og legge grunnlag for fremtidig verdiskaping som igjen skal understøtte velferden, er bygging av infrastruktur det kanskje viktigste vi kan gjøre for å trygge fremtiden. Og skal Norge noen gang få et rasjonelt, fremtidig veinett – er tiden nå mens vi ennå har oljerikdommen å bruke av. Den kan forsvinne fortere enn man aner.

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Etter at dagens regjering har gitt noen ulne innrømmelser om å redusere de mest ambisiøse veiutbyggingene, har Nye veier ifølge meldinger i NRK de siste dagene signalisert at de trasser regjeringen og planlegger videre ut fra fire felt vei blant annet hele strekningen mellom Oslo og Kristiansand. Altså strekningen av E18 Tvedestrand og Dørdal i øst, og Arendal Grimstad i vest.

Egentlig er Nye Veier på trygg grund med sin trass, om vi skal kalle det det, for det ligger flere vedtak i Stortinget fra tidligere om at hele veistrekningen av E18 mellom grensa til Sverige og til Mandal skal være fire felts motorvei. I et senere vedtak er dette utvidet til Stavanger.

Dette har altså Stortinget ment og vedtatt, men som flere tidligere regjeringer ikke har fult opp ut over klattvis utbygginger av mindre strekinger. Det må forventes at den til enhver tid sittende regjering følger opp infrastrukturtiltak av store og viktige i tråd med Stortingets beslutninger. Men slik har det altså ikke vært. Men slik bør det bli. Av hensyn til å knytte de sørligste landsdelene sammen, for nærings- og arbeidsliv, for militær beredskap og samfunnssikkerhet og ikke minst for å ivareta befolkningens behov for fremkommelighet og mobilitet, er det viktig at Nye Veier får bygge E18 i tråd med sitt tidligere mandat.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

ARENDALSUKA:

Norsk Industri med sterkt fokus

Norsk Industri er til stede på Arendalsuka. Sammen med resten av NHOfellesskapet holder de base på «Næringslivets hus», Mør Biffhus. Med stekt fokus på fornybar energi og grønn fremtid.

NILS P. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

I går, mandag, var temaet «Det blir ikke grønt skifte uten batterier», et arrangement i samarbeid mellom Norsk Industri, Battery Norway og Fornybar Norge.

I dag, 13. august, er temaet «Hva gjør vi med karbonet?», et arrangement som også streames. I likhet med de fleste i regi av Norsk Industri denne uka. «Leverandørindustriens havvindambisjoner» er også tema denne dagen.

Onsdag er første tema «Slik skaffer vi nok kraft til klimaoppgaver og verdiskaping» i regi av Elektroforum, hvor Norsk Industri er med. Deretter følger tem «Produksjon av bærekraftig flydrivstoff i Norge», et arrangement som skjer i Arendal kino, med blant annet, NHO Luftfart og Fornybar Norge.

Torsdag står temaet «Eksportvekst i design- og ferdigvare - men hvorfor kommer ikke investeringene?» på dagsorden etterfulgt av « Grønt, globalt kappløp». Og dagen avsluttes med debatten «Trenger vi grønn industri i Norge?» der Norsk Industri, NHO, Hydro og Yara deltar.

Morrow: Arendals del av det grønne skiftet er snart igang med produksjon.

(Foto:AT-arkiv)

HAv vind: Norge har et stot potensiale til å produsere strøm på land og vann.

aktuelt

ARENDALSUKA:

Prøv en elbåt

Foreningen Lydløs stiller sammen med interesseforeninger opp under Arendalsuka med elbåt som publikum kan få prøve- og lære om elbåt og ladeinfrastruktur. Og en liten prøvetur på fjorden.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Under hele Arendalsuka er standen åpen fra klokka 12.00 til klokka 16.00, og fredag fra klokka 10.00 til 12.00. Det er også mulig

STOR OPPMERKSOMHET: Elbåter får stor oppmerksomhet under Arendalsuka – og det bry seg prøveturer på fjorden for publikum.

å lage avtaler også utenom disse tidene. På standen vil det være både proffbåter og fritidsbåter på vannet. På land vil en også vise forskjellige løsninger og leverandører for ladeinfrastruktur.

«Gretha» fra Moss En spennende elbåt som vil være til stede er Moss havns heilelektriske arbeidsbåt «Gretha», som er oppkalt etter den første kvinnelege ordføreren i Moss kommune. «Gretha» er bygd i aluminium hos GOT i Mandal, og er utstyrt med doble elektriske fremdriftssystemer fra Evoy. Gretha er et eksempel på en skreddersydd proffbåt levert av norske produsenter.

Prosjektnavnet «go:LEIF» er en forkortelse av «Grøn Omstilling med Lading, Elektrifisering og Infrastruktur for Fritidsbåter». Prosjektet får finansiering fra EU gjennom Interreg-samarbeidet Øresund-Kattegat-Skagerrak, og Agder fylkeskommune deltar sammen med Arendal kommune, Universitetet i SørøstNorge og flere andre aktører.

ARENDALSUKA:

aktuelt

Forsvars- og sikkerhet i fokus

Under Arendalsuka omgjøres Arendals

Sjømandsforenings praktfulle bygård på Tyholmen til Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus. Det en rekke særdeles aktuelle foredrag, seminarer og debattmøter finner sted med landets øverste aktører inne flere fagfelt og politisk ledelse.

KRANSNEDLEGGELSE: Også i år åpnet Forsvar- og sikkerhetspolitikkens Hus sin earangementer ved kransnedleggelse over de falne fra andre verdenskrig i minnelunden Houens Plass. (Arkivbilde fra 2023.)

Mandag ble Arendalsuka tilknyttet aktivitetene til Forsvares- og sikkerhetspolitikkens Hus i åpnet i regi av Reservistene og Norges Forsvarsforening ved kransnedleggelse over de falne i minnelunden Houens Plass bak Trefoldighetskirken. På kvelden sto temaet «Sloss mot vindmøller» på agendaen arrangert, etterfulgt av foredrag med tittel «Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i en uforutsigbar tid».

Program på tirsdag

I dag, tirsdag, står følgende på programmet, som ruller og går hele dagen fra klokken ni om morgenen til halv ti på kvelden:

- NATO etter Washington-møtet

- Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk med utenriksministeren.

- Unngå at bedriften din blir en del av Russlands krigsmaskin.

- Vesten, Russland og Ukraina.

- The U.S election and its implications for Ukraina.

- Hvordan bemanne forsvaret i et attraktivt arbeidsmarked?

- Svalbard og geopolitikk: Langt unna, men midt i sentrum.

- Forsvars- og sikkerhetspolitisk quiz. Onsdagen byr på følgende meny:

- LTP for forsvaret – riktige svar på de sikkerhetspolitiske utfordringene?

- Ukrainas frihetskamp: Norges støtte gjennom Nansen-programmet.

- EU bygger sikkerhet henger vi med?

- Hva betyr landetes skytebaner og våpenopplæring for landets forsvarsevne og beredskap?

-Kommersiell sporing – nasjonal sikkerhet.

- Hva skjer over hodene på oss?

- Europa -hardt høyre?

Torsdag skjer følgende i Huset:

- Norden i NATO

- Desinformasjon og påvirkingsoperasjoner.

- EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Denne kvelde er det også duket for veterantreff.

FÅR IKKE FYLLE UT MER I SJØEN:

Avslag på søknad om tiltaksendring på Fluet

Statforvalteren har etter en samlet vurdering avslått søknaden om endring av vilkår for utfylling i sjøen ved Fluet på Havstad. Tiltaket er knyttet til boligutbygging.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I august 2022 søkte Fluet brygge AS Statforvalteren om tillatelse til tiltak i sjø i forbindelse med utbyggingsprosjekt. Søknaden ble innvilget, henhold til med en tillatelse som omfattet utfylling av inntil 22 000 kB masse, iberegnet 13 000 kB steinmasser med syredannende potensial, over et sjøbunnsareal på ca. 4 600 kvm.

Like før jul i fjor ble det søkt om endring av vilkårene, med ønske om å øke den totale mengden utfylte masser til 35 000 kB. Dette ville ifølge søknaden gi et ekstra areal på utfyllingen (fotavtrykk) på 3 000 kvadratmeter.

Statforvalteren har vurdert at det i dette konkrete tilfellet ikke er snakk om en reell gjenvinning av masser og konkludert med at de mulige negative miljø- og naturmessige konsekvensene av tiltaket veier tyngre enn nytteverdien og fordelen. Avslaget er hjemlet i lov om forurensing.

AVSLAG: Statforvalteren sier nei til økt utfylling i sjøen ved Fluet.

Statforvalteren har i sin vurdering også sett på andre tiltak med utfylling i Tromøysund, og mener det samlet sett kan være bekymringsfylt. Og skriver blant annet i avslaget:

«Vi er kjent med at det er gjennomført/ planlagt gjennomført flere utfyllings- og mudringstiltak i sediment i Tromøysundet. Isolert sett er ikke konsekvensene av disse nødvendigvis store, men samlet sett blir belastningen stor.

Selv om det i tilgjengelige databaser og gjennomførte undersøkelser ikke er dokumentert viktige naturverdier i tiltaksområdet, vurderer vi at det ikke er ønskelig med en større utfylling enn strengt tatt er nødvendig siden den omsøkte endringen vil medføre et mye større arealbeslag. I tillegg mener vi at det blir vanskeligere å få til en godt fungerende siltgardin når utfyllingsarealet blir så stort som omsøkt. Hvis utfyllingen blir liggende lenger sør som

skissert i søknaden, kan det medføre at tiltaksområdet blir mer påvirket av strøm. Til slutt ønsker vi å påpeke at det er knyttet usikkerhet til forurensningsmessige konsekvenser av bruk av steinmasser med syredannende potensial.»

aktuelt

ARENDALSUKA:

Økumensk fredsgudstjeneste

Under Arendalsuka løfter Norges kristne råd de glemte opp og fram under økumenisk fredsgudstjeneste i kveld, tirsdag i Trefoldighetskirken.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

- Mens situasjoner som oppstår på Gazastripen får bred mediedekning og vekker sterke reaksjoner, ser vi at de langvarige og like alvorlige krisene i Kongo, Myanmar eller i Jemen får langt mindre oppmerksomhet. Det er en urovekkende virkelighet at mange kriser blir oversett, til tross for deres ødeleggende konsekvenser for millioner av mennesker., heter det i en pressemelding fra Norges kristne råd.

Et tydelig eksempel på en glemt krise er den pågående humanitære katastrofen i Jemen. Til tross for at FN har kalt det «verdens verste humanitære krise,» får den langt mindre oppmerksomhet enn mange andre globale kriser, heter det videre i meldingen

24 000 flere ledige siden i fjor

I 2. kvartal 2024 var arbeidsledigheten i landet på 4,3 prosent, noe som tilsvarer 129 000 personer, en økning på 24 000 siden samme tidspunkt i fjor. Ved inngangen til august var det 3 380 helt ledige i Agder. En økning på 278 siden sist måned og 405 flere enn for ett år siden. Håvard Hungnes Lien, SSB

I løpet av de siste 12 månedene var det 306 000 personer som ble arbeidsledige, og 282 000 personer som gikk den andre veien, noe som altså gir en totalsum på 24 000 flere arbeidsledige i perioden.

– Arbeidsledigheten har steget betydelig i to år, og derfor ser vi nå et ledighetsnivå vi ikke har sett på en stund. Veksten startet imidlertid fra et uvanlig lavt nivå, så på tross av høy vekst så er ledigheten likevel ikke historisk høy, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Bevegelsene vi har sett inn og ut av

arbeidsledighet de siste 12 månedene er i sum en del større enn hva de var i den tilsvarende perioden ett år tidligere. Da byttet 531 000 personer mellom arbeidsledig og ikke-arbeidsledig, mot 588 000 nå.

Selv om ledigheten har steget en del så er det likevel flere personer i løpet av de siste 12 månedene som har gått fra arbeidsledig til sysselsatt enn omvendt. Økningen i antall ledige kommer i all hovedsak av at det er flere som har gått fra utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledig enn som har gått fra arbeidsledige til utenfor arbeidsstyrken. Flere som tidligere har stått helt utenfor

arbeidslivet søker nå altså etter jobb. En betydelig andel av disse nye arbeidssøkerne er svært unge.

Jobbveksten stopper - lønningene vokser

I 2. kvartal var det 27 000 flere jobber enn på samme tid i fjor. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn økte med 5,4 prosent i samme periode. Veksten i antall jobber har dermed avtatt, mens lønnsveksten fremdeles er høy. (SSB)

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Mye av ledigheten består av studenter og elever

Selv om det nå er en relativt høy ledighet, så betyr ikke det nødvendigvis at vi har en sterkt forverret situasjon på arbeidsmarkedet som helhet, fordi litt under halvparten (45 prosent) av de arbeidsledige er under utdanning samtidig som de søker etter jobb.

Denne andelen har økt litt de siste årene, fra 40 prosent i 2021. Litt over halvparten (54 prosent) av de 129 000 arbeidsledige i 2. kvartal 2024 ønsker seg en heltidsjobb. Dette er litt lavere enn tidligere år. I perioden 2015 – 2020 lå denne andelen på ca. 60 prosent. Til

sammen tyder dette på at det har blitt litt mer vanlig de siste par årene for ungdom å se etter en deltidsjobb i kombinasjon med pågående utdanning. Den samme tendensen speiles også i sysselsettingstallene. I perioden 2015 - 2020 utgjorde personer i alderen 15 – 19 år 4 prosent av den totale sysselsettingen, og så langt i 2024 er det tilsvarende tallet 5,4 prosent.

Norge skiller seg ut fra de aller fleste europeiske land ved å ha mange i alderen 15 – 19 år som jobber. I 2023 var sysselsettingsraten for denne aldersgruppen 48 prosent i Norge, mens den i Finland var 31, i Tyskland 28, i Sverige 26.

KUNNGJØRING

Sensommermarked på Plankemyra Fredag 23. August fra kl 14-18. Har du noe å selge, eller stille ut?

Ta kontakt med Aktivitetskoordinator Siri tlf:91799730. innen 16. august

KNUT JARLE ENGEN:

Debuterte med diktsamling

Lillehammergutten som kom til Eidehavn via Lofoten og ble boende her ,har skrevet dikt hele livet, og har endelig fått samlet de i en bok, som kom rett fra trykkeriet til 82 års dagen.

ØIVIND CROMPTON

post@arendalstidende.no

Arendal Tidende er på besøk i Eydehavn for å ta en prat med en nybakt bokutgiveren. Her har han og kona Berit bodd siden 80 tallet med et par avbrudd.

-Vi ble kjent med noen fine folk fra Eydehavn og menigheten Filadelfia da vi bodde på Værøy, der jeg var pastor, og ikke så lenge etterpå fikk vi en forespørsel om vi ikke kunne tenke oss å flytte sørover, sier en lun Knut Jarle.

Familien med fire barn flyttet ned og ble en aktiv del av Filadelfia på Eydehavn. Her har de alle funnet sin plass og hjem og ekteparet har alle sine nålevende barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn i nærheten.

Kona Berit, som er fra Værøy, har beholdt barndomshjemmet, og det er blitt familiens sommerparadis.

- I år var vi 16 stykker i huset, og med det flotte været nordpå kunne vi ikke hatt det bedre, skyter Berit inn, fra sidelinja.

Familen mistet sin eldste sønn i 1991, og det var i den perioden Knut Jarle fikk fart på diktskrivingen.

- Dikt er en måte for meg å få satt ord på tankene mine, sier Knut Jarle. Jeg er en lavmelt kar, så dikt har gitt meg kanal for å utrykke meg.

Pastor i Filadelfia Eydehavn Knut Jarle har vært pastoren med lengst fartstid i Filadelfia Eydehavns historie. Til sammen over to perioder har han og kona ledet menigheten i 17 år. Helt fram til nå har han malt og skrevet julekort til alle seniorene i menigheten, på vegne av lederskapet.

Den folkekjære pastoren har også i alle år bidratt med sine dikt i mange sammenhenger, både i og utenfor menigheten.

DIKTEREN I

HAGEN: Vi møtte Knut Jarle Engen hjemme i huset deres på Eydehavn.

diktsamling på 82 års dagen

(Foto: Øivind Crompton)

“GOSEN”: Alle på Eydehavn kjenner til Knut Jarles lille by Godsen, og mange følger nøye med hver vår når husene komemr ut av boden.

“Nå er det endlig vår, nå som Gosen er på plass igjen”, vil mange si.

(Foto: Øivind Crompton)

- Jeg fylte 80 år for to år siden, og tenkte da at hvis jeg skal oppfylle drømmen om å få gitt ut en diktsamling så måtte jeg gjøre det nå, og her er vi to år senere. Det tok litt tid å gå igjennom alle papirlappene mine med dikt, og å finne fram bilder og illustrasjoner.

Diktboken er rikt illustrert med malerier laget av han selv, sønnen Bjørn Harald og kona Berit.

Fargerikt hjem

I det lille huset i Eydehavn er det fargefyllt på utsiden og innsiden. Inne i stue er det fullt på veggene av selvproduserte bilder fra både Knut Jarle og Berit, samt bilder av hele families historie. Ute bugner det av blomster og Knut Jarles lille by, “Gosen”. -Det hele startet da vi bodde i skolegate, borti her. Der begynte jeg å bygge en liten by, med dam, veier, broer og naust. Det tok litt plass i en skråning vi hadde. Det var vel kanske 7 x 3 meter.

- Da vi flyttet hit måtte jeg minske og nå er det bare noen få hus igjen. Jeg har beholdt butikken, kirka og det gamle Filadelfia.

Skriver fortsatt dikt

Knut Jarle skriver fortsatt dikt, men som han selv sider: - Det får noen andre gi ut hvis det blir aktuelt. Det holder med ei bok for meg.

aktuelt

ARENDAL JEGER- OG FISKERFORENING:

Mange ville bli med på

Sommeren er på hell, men det er en gylden tid for de som plukker sopp. Arendal Jeger- og Fiskerforening inviterte til sopptur, over 70 deltakere dukket opp, med soppkurv, kniv og engasjement.

HEIDI T. VIGERSTØL

Kvinnekontakt i Arendal Jeger- og Fiskerforening (Arendal JFF), Carina Post, er initiativtaker til opplegget.

Sopp er topp

Oppmøte var på p-plassen før Heftingsdalen. De rutinerte gikk innover i skogen på egenhånd, mens Solgunn Asmyhr Lindtveit tok med seg de uerfarne rundt. Hun var kveldens soppkyndige. Det ble mye sopp til sammen, men det mest var ikke spiselig. Solgunn delte ut papirposer før turen, beregnet for den eller de soppene man er usikre på, eller bare vil lære mer om. For som hun sa:

- Det er like viktig å vite om de man ikke kan spise. Og lære om de ulike typene.

Variasjon

Solgunn og Carina fikk mye å gjøre da fangsten skulle gjennomgås. Mange av de fremmøtte kunne en del om sopp, likevel er det gjerne litt mer å lære. Noen fant mye, mens andre lite eller ingenting. En kom tilbake til samlingspunktet med et nydelig eksemplar av hvit fluesopp, som absolutt ikke skal spises. Neste kom med svart trompetsopp som er et av skogens gull. Den er i kantarellfamilien, og kan tørkes før den brukes som krydder. I tillegg var det en lang, tynn, brun sopp som skapte stor nysgjerrighet: en av Norges giftigste sopper som absolutt ikke kan spises.

KUNNSKAP: Erfaringer og kunnskap gjorde turen innholdsrik. Også for de som fant lite eller ingenting.

årets store soppjakt

SOSIALT: Det ble flittig bruk av soppkontrollapp og temabøkene i tillegg til erfaringer etter turen.

KONTROLL: Mange sopp ble lagt i ulike bokser for å finne navn og eventuell spisbarhet.

GYLDEN: Kantarell var det flere som fant litt av.

kronikk

Marion R. Løseth leder for avdeling frivillighet og kultur ved Verdighetsenteret

Kompetanse for å styrke frivillighet i helsesektoren

Verdighetsenteret savner en tydelighet rundt hvordan kommunene kan få til et godt samarbeid om frivilligheten i helsetjenestene. Med sin etterutdanning Frivillighet i eldreomsorg tilbyr de kompetansen som skal til.

Fra 3. juni legger vi om etterutdanningen Frivillighet i eldreomsorg. Vi har nå spisset etterutdanningen til å inneholde de temaene vi ser er aktuelle for alle som jobber med frivillighet i eldreomsorg. I tillegg blir det mulig å bygge på grunnutdanningen med kursdager som går i dybden på ulike tema.

Hovedmålgruppen for etterutdanningen har alltid vært frivillighetskoordinatorer i kommune eller offentlig- og frivillig sektor som jobber med eldre, men etter hvert har også ledere, fagrådgivere eller prosjektledere innen eldreomsorg hatt god nytte av etterutdanningen på Verdighetsenteret. Vi ser også at kompetanse om godt samarbeid med frivillige er viktig for helsepersonell på alle nivå. Etterutdanningen vil nå gå over fire dager med en valgfri dag om prosjektutvikling.

Denne er inkludert for dem som ønsker å få veiledning i å utvikle et frivillighetsprosjekt på sin arbeidsplass.

Vi håper med denne omleggingen at deltakelse blir tilgjengelig for flere. Samtidig introduserer vi dagskurs der en kan finne tematikk som er aktuelt for den enkelte, og som på den måten kan bygge sin kompetanse ut fra eget behov.

Noen av dagskursene som lanseres i 2024 er:

• Verdighetsenterets samspillsmodellsamarbeid med frivillige i kommunens helse- og omsorgsfelt

• Hvordan lykkes i rollen som frivillighetskoordinator

• Frivillighet og etikk-refleksjon

• Frivillighet i demens-omsorg

Mer om alle dagskurs og påmelding

Prosjektutvikling og veiledning

For de som ønsker, blir det tilbudt en kostnadsfri ekstra studiedag viet til prosjektutvikling, med veiledning fra Verdighetsenteret. Forskjellen fra tidligere at prosjektarbeid blir valgfritt – samtidig er dette noe vi absolutt anbefale alle å gjennomføre.

OMSORG (Silje Robinson)

Kjære leser

Bli med på vår digitale satsing!

I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.

Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.

Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51 Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.

aktuelt

HOME START:

Forebyggende tilbud til

Home Start er ett forebyggende tilbud til småbarnsfamilier som har en ekstra utfordring i hverdagen.

redaksjonen

post@arendalstidende.no

Familiene må ha minst ett barn under skolealder for å få avlastning av oss 2-4 timer i noen måneder.

Vi kommer hjem til familiene på helt frivillig grunnlag og er der for å avlaste litt der det trengs mest.

-Jeg har jobbet som Home Start koordinator i 9 år og i løpet av de årene har jeg fått lov å treffe mange fantastiske mennesker. Det å kunne bidra til at familier får en litt enklere hverdag for en periode er en takknemlig oppgave og da spesielt til de som trenger en liten (eller stor) håndsrekning i hverdagen. For å kunne utgjøre en forskjell i familiene vi har kontakt med - så er vi i Home Start avhengig av frivillige som ønsker å gi noe av sin tid, forteller Liv Larsen, koordinator i Arendal.

Frivillige

Det er de frivillige som har den ukentlige kontakten og knytter det nære båndet til familien i løpet av tiden de er der. Home Start Arendal er så heldige å ha en fantastisk gjeng med familiekontakter (frivillige).

Noen er nye - andre har holdt på i noen år. Noen så lenge som 8-9 år og har jevnlig besøkt nye familier. Hurra for dere!! Uten familiekontaktene ingen Home Start!

Home Start trenger stadig trenger flere familiekontakter for familiene vi får kontakt med.

Dette er ett lite utvalg av det familiekontaktene gjør:

• Besøker en familie i deres hjem hver uke, 2–4 timer.

• Er en lyttende samtalepartner.

• Er en støtte og veileder.

• Er en å dele sorger og gleder med.

• Bidrar til at familien får mulighet til å utvide sitt nettverk.

• Er en ekstra trygg voksen i familien for en periode

• Avlaster med barna

Bilde er hentet fra Frelsesarmeen

til småbarnsfamilier

Er dette noe du kunne tenkt deg og har du noen timer til overs i hverdagen til dette?

Det som trengs for å utgjøre en forskjell for en familie er motivasjon, tid, ett lyttende øre og ett fang.

Eller er dere en familie som kjenner dere trenger litt avlastning og/eller bare trenger ett annet menneske å «gå litt sammen med» i en periode?

Om du kjenner at dette er til deg så kan du ta kontakt med meg for en helt uforpliktende prat, Liv Larsen.

Fra en frivillig og en mamma som har tatt imot hjelp fra Home Start:

“Randi har vært frivillig som familiekontakt siden høsten 2017 og forteller at hun måtte gå gjennom et kurs hvor aktuelle temaer man som familiekontakt kunne støte på ble tatt opp. – Jeg har alltid brydd meg om barns ve og vel og i tillegg har jeg litt ekstra tid i hverdagen. Sønnene mine er blitt voksne og mannen min har reisejobb. Jeg har barnebarn i Tønsberg, men jeg har likevel tid til andres barnebarn, smiler hun. Hun forteller at alle familier har ulike behov. – Når man etter hvert blir den som får lov til å lese på senga og synge nattasang, da vet man at man er

forfremmet, ler hun. – Jeg føler egentlig at jeg opptrer som en ekstra bestemor i familiene jeg er inne i. Ved behov har vi Home Start i ryggen som vi kan henvende oss til og det betyr mye for meg å kunne være til hjelp. Så langt har jeg blitt veldig godt mottatt i de forskjellige familiene, og jeg har bare gode ting å si om systemet. For meg er denne kontakten med mennesker verdt den tiden jeg bruker på det, sier hun.”

En mammas uttalelse: «Dette er ett helt fantastisk tilbud som man aldri kunne tenke seg eksisterte. En god støttende hånd i en hektisk hverdag som hjelper deg opp og frem. For oss så har det gjort at vi har sett litt lysere på ting og forstått at det ikke alltid trenger å være vanskelig. Man er alltid sliten, trøtt og skal være en god mamma-pappa, god partner og alle de hverdagslige tingene skal samtidig gå rundt.

Kontakt: Liv K Larsen

Men dette tilbudet har hjulpet meg og familien å komme tilbake til en fin rutine. Nå føler jeg at vi begynner å bli en familie igjen og senke skuldrene.

De har vært med og hjulpet med å kunne gi den ekstra oppmerksomheten til barna mine og gjøre ting som jeg ikke har fått til i hverdagen vi var i- det å kunne få huset på stell igjen. Når en hverdag med to unger fort kan bli for mye, da trenger man ekstra hjelp iblant og det er ingen feil å spør om hjelp- utrolig viktig .

Er dette noe du kan tenke deg- så ta kontakt for en uforpliktende pratVi starter kurs for nye frivillige i september i Frelsesarmeens lokaler i Arendal.

Koordinator Home Start Arendal liv.kristin.larsen@frelsesarmeen.no Tlfnr: 47450730 https://www.facebook.com/hsfarendal/

Kurs for nye frivillige starter i september i Vestre gate 15, Frelsesarmeens lokaler

Mening

Ap tar kampen mot psykisk uhelse og utenforskap

rusarbeid sammenlignet med året før, hvor barn og unge er løftet som en prioritet.

Kampen mot det brutale utenforskapet som psykisk uhelse fører med seg, er en kamp vi som samfunn ikke har råd til å tape. Derfor er psykisk helse en topp prioritet med Arbeiderpartiet i regjering, og vi ser allerede resultater.

Det er ingen sykdomsgruppe som gir større helsetap og utenforskap enn psykiske plager og lidelser. Vi snakker om en av de største helse – og samfunnsutfordringene i Norge – med en prislapp på omkring 70 milliarder kroner i året til helsehjelp og trygdeutgifter. Kostnaden for dem som rammes går langt forbi hva som kan tallfestes. Et liv på siden av utdanning, arbeidsliv og sosiale nettverk – ja på utsiden av selve samfunnet – er et liv som rammer livskvaliteten hardt.

Regjeringen har trappet opp innsatsen på psykisk helse, og fortsetter å investere i å løfte nordmenns psykiske helse. Vi ser allerede virkningene av opptrappingsplanen for psykisk helse – en tiårig, økonomisk forpliktende plan på tre milliarder kroner.

Både helseregionene og kommunene jobber nå på oppdrag om å få på plass nok folk som kan levere tjenester av høy kvalitet, og med reduserte ventetider. Helseregionene er godt i gang med tiltak for å rekruttere og beholde fagfolk i psykisk helsevern. I kommunene ble det i 2023 rapportert en økning på 362 årsverk innen psykisk helse- og

Det er mennesker som er vår viktigste ressurs i kampen mot psykisk uhelse. Uten nok fagfolk på jobb, har vi ikke sjans til å øke kapasiteten og sikre kvaliteten i helsetilbudene.

Det jobbes bredt på landsbasis for å få ned antall barn og unge som sliter i hverdagen. Ett viktig grep er å bruke mer helsepersonell på å bygge ut lavterskeltilbud i kommunene for å gi folk rask hjelp. Alle som trenger det – uansett hvor i landet en bor, eller hvor mye penger en har – skal få den hjelpen de trenger så tidlig som mulig, før problemene får vokse seg store. Tjenestene er også i endring mot å bli mer fleksible og oppsøkende på arenaer der barn og unge befinner seg.

Samtidig må også de sykeste, som trenger hjelp fra spesialhelsetjenesten, få den riktige helsehjelpen raskere. Derfor har vi innført vurderingssamtaler, som har gjort det lettere å kartlegge hvem som må ha spesialisert hjelp, og sikre at ingen av disse får avslag på sin henvisning. Ingen som er alvorlig syk skal overlates til seg selv.

Mye står på spill for både den enkelte og samfunnet når psykiske plager og lidelser får gode vekstvilkår. Et samfunn med små forskjeller, trygghet og like muligheter er en investering i god psykisk helse for alle. Regjeringen og Arbeiderpartiet har

forpliktet seg til å bedre den psykiske helsen i Norge. Vi er ikke i mål, men gjennom opptrappingsplanen og tiltakene som følger er vi på vei i riktig retning.

for Arbeiderpartiet i Helsekomiteen

Sykefravær i Arendal Kommune - tid

MENING

Jeg ser med undring i Agderposten 30 juli ovennevnte overskrift av en politiker fra Høyre.

Det er ikke så lenge siden jeg så bilde av samme politiker som stod frem og lovte å ta bort O konsesjonen. Det ville føre til store økonomiske tap for kommunen og det vil igjen føre til

reduserte kommunale tjenester. Når slike politikere reduserer inntektene, forteller de høyt og tydelig hvor dårlig offentlige tjenester er. Det gjelder også offentlige skoler, og denne politikeren vet også at millioner av våre skattepenger går til private skoler. Hun kan sikkert fortelle om dette beløpet. Høyres ordfører kandidat kan også fortelle hvordan vedkommende tjente over 60 millioner kr. På salg av private barnehager.

Et annet innlegg i samme avis: Barn og unge fortjener lærere som får mulighet

til å gjøre jobben sin.

Det er jeg enig i, men det må gjelde alle unge, ikke bare de som går på PRIVATE skoler. Alle unge skal ha like muligheter. Hvis noen bare ønsker PRIVATE SKOLER må de kunne betale det skolen koster uten støtte fra våre offentlige midler.

Eldrup A. Hansen

for tiltak

Truls Vasvik og Even A. Røed, Storingsrepresentanter

e

Bankresultat i første halvår 2024

Bankenes resultat etter skatt var på 39,8 milliarder kroner i første halvår 2024. Dette er en nedgang på 1,5 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2023. Netto renteinntekter utgjorde 65,5 milliarder kroner i første halvår, en økning på 3,1 milliarder fra fjoråret. (SSB)

ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

Da vi trodde Corona skulle vare i 2 uker

MENING

Husker dere da vi holdt pusten i uker og måneder fordi vi ikke visste om Norge ville få vaksiner og det øyeblikket flere av oss lurte på om vi hadde noe å si i dette europeiske fellesskapet?

Husker der da en tweet (nå X) av EU-sjefen Ursula von der Leyen og litt drahjelp fra «Söta» bror sikra oss vaksiner?

Og husker dere at vi fortalte oss selv: Aldri igjen skal vi sette Norge i denne situasjonen igjen?

Hva er egentlig helseberedskap? Det er å verne folkets liv og helse, sikre medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer i kriser og krig. Dette handler om hvordan vi bygger vår folkehelse, vår felles helsetjeneste – til beredskapsplanlegging og øvelser.

Helseberedskapsmeldingen Stortinget behandlet i år er den første stortingsmeldingen om helseberedskap. Den representerer Arbeiderpartiregjeringens politiske og strategiske retning for norsk helseberedskap. Og er noe av det absolutt viktigste vi gjør for å forberede nasjonen vår. Vi må forplikte oss til EU. Vi styrker Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap. Pandemien viste hvor sårbare vi er alene. Viktigst er det å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. En slik avtale er nødvendig for å sikre at vi er omfattet av EUs fremtidige helseberedskap. Vi e’kke nok folk her i landet. Vi legger til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser, og omdisponering og mobilisering av ressurser.

Avklart ansvarsforhold. Regjeringen etablerer en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Modellen skal sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren, og bidra til at arbeidet med sikkerhet og beredskap prioriteres enda høyere i sektoren.

Samarbeid. Vi styrker samvirket på tvers av sektorer, og samarbeidet med frivillige og næringslivet. Vi må bli flinkere til å utnytte samfunnets samlede ressurser.

Til sist, men ikke minst: Pandemien var et forstørrelsesglass for utfordringene som allerede eksisterte i samfunnet vårt. De som bodde trangt, fikk det trangere. De som levde i vold i nære relasjoner, de hadde færre steder å flykte til. Ungdommen fikk ikke være ungdom, ja, man ville heller risikere livet sitt i en grotte for å være på fest med jevnaldrende og føle seg normal, enn å være hjemme et eneste sekund til. De ensomme, opplevde enda større ensomhet.Applaus holder ikke for helsepersonellet vårt. Takknemlighet holder ikke for vårt europeiske samarbeid. En ny pandemi vil komme og ønsketenkninger vil ikke hjelpe.

Norgeshistoriens første helseberedskapsmelding er viktigere enn vi aner. Vår jobb er å forberede oss. I fellesskap skal vi komme oss gjennom pandemi og andre kriser.

Truls Vasvik, helsepolitisk talsperson, Arbeiderpartiet

Kamzy Gunaratnam, talsperson for helseberedskap

– Jeg levde et liv jeg ikke klarte utstå

– Det er kanskje den vanligste folkesykdommen, men jeg levde en periode et liv jeg ikke klarte utstå. Et liv jeg ikke fant så mye mening i. Så jeg lå våken om kvelden og svettet under dyna, før det hele gikk i bakken i en krise, sier Birger Emanuelsen.

Veien ut av denne krisen, resulterte i Resten brenner vi, som består av 19 fortellinger, sammenbundet av drømmer og lengsel etter et sannere, mer beboelig liv. – Jeg ville fortelle om mennesker som forsøker å holde fast i noe de elsker eller verdsetter, og som på ulike vis forsøker å beskytte seg, både mot verden og seg selv. Av og til lykkes vi, ofte ikke, men jeg opplever at det ligger mye verdighet i forsøket på å endre reglene for sitt eget liv.

Tilbake til start

Emanuelsen sier at han med fortellingene ville tilbake til det som dro ham til bøkene og litteraturen i utgangspunktet. – Selv om de handler om ulike personer, er det noen bestemte ting som binder dem sammen. Dette er mennesker som tør å tro på noe. En

eldre mann nekter å gi fra seg hytta når åremålskontrakten går ut, en sauebonde leter etter et tapt lam, og finner tilbake til kona si, en ung jente reiser rundt med sin far, som er emissær, og drømmer om å ha en hage som er bare sin. Boka er full av disse drømmene og lengslene, sier Emanuelsen.

River i sjela

«Den siste boka til arendalitten Birger Emanuelsen er en som river i sjela. Den er sterk, intens og veldig maskulin», skriver anmelder Valerie Kubens. Hun legger til at Resten brenner vi «bør vekke oppmerksomhet».

Birger Emanuelsen (f. 1982) er fra Tromøya. Debuten For riket er ditt (2012) ble utropt til en av årets beste bøker. Siden har han utgitt en rekke kritikerroste romaner, essays og sakprosaboken Før de forsvinner (2024). Han har mottatt Sørlandets litteraturpris og Ungdommens kritikerpris.

Tromøyforfateren Birger Emanuelsen lanserte sin nye bok «Resten brenner vi» sist freag.

SAMMEN REDDER VI LIV

Redningsskøyta kom akkurat i tide da den erfarne seileren, Jan Øystein Fjeldstad, trengte hjelpen som aller mest. Nedkjølt og alene, ventet han om bord i en båt som ikke lystrer roret, en båt som tar inn vann, en båt som ruller viljeløst i bølgene. Ventet på den beredskapen som er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Jan kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Fast Giver

- send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-) eller kontakt oss på post@rs.no /telefon 987 06 757

Les mer på www.rs.no eller skann QR-koden.

RS er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon.

Stort bildekryssord 33 2023

Mandag 14. august

UKE 33 – 2023

ARENDAL -..�

BLIKKENSLAGERMESTER ,.• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!

Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f

Minikryssord:

Mandag 14. august

DAGENS KRYSSORD

Vannrett 1. Dans 8. Anlagt 9. Kan konto bli 10. Oppbevaringssted 11. 5 centimes

13. Gresk gud 14. Fed up 16. Narkotikamisbruker

19. Musikkinstrument 20. Slette

Loddrett 1. Knust masse 2. Program

3. Jobber

4. Uselvstendig

5. Festemiddel

6. Gresk øy

7. Tall

11. Synkelodd

12. Prestekjole

15. Tirre

17. Dyktig musiker

18. Flokk

Vannrett

1. Dans

8. Anlagt

9. Kan konto bli

10. Oppbevaringssted

11. 5 centimes

13. Gresk gud

14. Fed up

16. Narkotikamisbruker

19. Musikkinstrument 20. Slette

Loddrett

1. Knust masse

2. Program 3. Jobber 4. Uselvstendig

5. Festemiddel 6. Gresk øy 7. Tall

11. Synkelodd 12. Prestekjole 15. Tirre

Vannrett: 1. Dans 8. Anlagt 9. Kan konto bli 10. Oppbevaringssted 11. 5 centimes 13. Gresk gud 14. Fed up 16. Narkotikamisbruker

17. Dyktig musiker 18. Flokk

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett:

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Raet Nasjonalpark - 1/8

1. Dans 8. Anlagt 9. Kan konto bli

10. Oppbevaringssted 11. 5 centimes 13. Gresk gud 14. Fed up 16. Narkotikamisbruker 19. Musikkinstrument 20. Slette

Loddrett:

Bli med yrkefisker Atle Nilsen på ålefiske i Hove-kilen og besøk hans spesialbygde røykeri til den sjeldne delikatessen. Produsert i 2020.

Sånn var det i Tvedestrand - 2/3

Historiske klipp fra Tvedestrand fra 1947 til 1975, satt sammen av glade filmamatører.

1. Knust masse 2. Program 3. Jobber 4. Uselvstendig 5. Festemiddel 6. Gresk øy 7. Tall 11. Synkelodd 12. Prestekjole 15. Tirre 17. Dyktig musiker 18. Flokk

Vannrett: 1. Masurka 8. Oppført 9. Sperret 10. Kiste 11. Sou 13. Pan 14. Ørlei 16. Knarker 19. Kantele 20. Ettergi

Snekkerverksted - Himmelseng Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre eller fikse opp selv. I denne episoden lærer Ole deg å bygge en himmelseng.

Loddrett: 1. Mos 2. App 3. Spekulant 4. Ufri 5. Rørspiker 6. Kreta 7. Atten 11. Søkke 12. Ornat 15. Erte 17. Elg 18. Rei

Den flytende riksveien

Kystruter og lokalbåter holder kysten sammen til landeveien tar over (1916 - 1973).

RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no.

Vannrett:

og 09:00 - 12:00 i helgen.

A B B A A S K O H A R J B U

L I P E L

T H A I L A N D E I R E

E T E A R L E N

R E V E B J E L L E E N N E G E S

T E K S T I L E R A K

T E E A B G A R

L U E T O R E B E

5 6 4 2 9 6 7 5 4 8 3 7 1 9 5 9 7

Ø L D A T A A T E M

E I R E B E A T E

Å S U S A N A D A

D E T P Å K N A P

U L E I G L O M E

R A K I P E R E

D G R E P A G U R K

F E H E L I U M R O

K J E V E P A K I S T

V I T E E T O T Å

H A V N F L Ø R T E R T

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• El-installasjoner • Internkontroll • Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

BUTIKKUTSALG

• Tyverialarmanlegg

• TV-over våking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-over våking

• Adgangskontroll

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-over våking

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arenda Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

E-post: post@eea.no

www.eea.no

E-post: post@eea.no

www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

www.eea.no

Åpent:

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg.

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste nytt og e-avisen hver uke på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

15 millioner til 59 prosjekter for å bedre vannmiljøet

For å bedre livet til fisk og andre arter i elver, innsjøer og kystvann får 59 prosjekter til sammen 15 millioner kroner i år.

Mer enn en av fire elver og innsjøer i Norge har ikke god nok miljøtilstand, viser overvåking av vannkvaliteten i Norge som koordineres av Miljødirektoratet. Det som påvirker fisk, planter og andre arter som lever i vann mest negativt er vannkraftutbygging, miljøgifter, utbygging, fremmede arter, langtransportert forurensning og forurensning fra landbruk og avløp. Derfor gir Miljødirektoratet tilskudd til kommuner og andre aktører for å bedre miljøtilstanden i vann. I år var det 178 søkere som hadde søknader på totalt 78 millioner kroner.

– I år ble det søkt om mer enn fem ganger det vi hadde å dele ut til prosjekter som skal bedre vannmiljøet rundt om i Norge. Det var mange svært gode prosjekter, og søkerne var fra hele landet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ifølge Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) gir

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

restaurering av natur tilbake 10 ganger beløpet som investeres, i form av blant annet økt karbonlagring, dempet flom og større fiskebestander.

Prosjektene som nå har fått støtte skal blant annet åpne bekker, dempe skadevirkninger av flom,

forbedre leveforholdene for fisk og andre arter i vann, og hindre at vann gror igjen av planter.

De som mottar midler er kommuner, interkommunale prosjekter, forskningsinstitusjoner, elveeierlag og frivillige organisasjoner.

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

Tirsdag 21º 3 m/s 5,4 mm

Torsdag 5 m/s 7,8 mm

20º

21º

Fredag 20º 5 m/s 0 mm Onsdag