Arendals Tidende uke 34

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mob. 410 20 737

Leder

Arendalsuka –bedre og viktigere enn noen gang!

Så er Arendalsuka over for denne gangen. Tja, er den det? Sånn rent fysisk ja – men virkningene av denne demokratiske smeltedigelen vil prege samfunnet i lang tid. Det er da også målet med det voldsomme arrangementet som samler hele Norge på én liten flekk. I Arendal. Leder av hovedprogramkomiteen, Harald Stanghelle, slo an de helt rette tonene i sin åpningstale mandag 14. august da han la kommunene, der folk bor, som fundamentet for både demokratiet og den politiske og administrative forvaltningen. Og i den settingen har Arendalsuka befestet seg i den demokratiske møteplassen som hele arrangementet bygger på etter mønster fra svenske Almedalsveckan. Denne gangen fikk da også Arendalsuka sprengkraft langt ut over landets grenser, og som gikk rett inn i krigshandlingene mellom Ukraina og Russland. Da stabssjefen til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i et foredrag antydet at en mulig utgang av krigen var at Ukraina byttet bort de russiskdominerte områdene til Russland mot snarlig innlemming i NATO. Den nyheten gikk verden rundt på et blunk. Hvorvidt dette var en av de helt store internasjonal skandalen – eller et velregissert stunt får vi vel aldri vite. Uansett så satte hendelsen Arendalsuka inn i verdensbildet.

Arendalsuka. Den infrastrukturen som må ligge til grunn for å motta mange hundre medvirkende og mellom 150- og 200 000 besøkende er bortimot i overkant av en liten kommune kan makte. Men Arendal takler arbeidet, og det med glans!

Nytteverdien av å ha at slikt demokratisk treffpunkt, «der alle er til stede og alle kan snakke med alle» er trolig større enn man kanskje kan øyne. At nettopp et lite kompakt sted som Bygryda i Arendal., forsterker effekten. Her er aktørene og publikum stuet sammen i den dynamisk masse som vil være umulig å få til for eksempel i en storby.

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

I år var det 2 016 registrerte arrangementer knyttet til de hektiske dagene i Arendal mellom 14. og 18 august. I tillegg til de forskjellig politiske partiene – som det etter hvert er blitt kanskje for mange av – synes hele det frivillige organisasjons- og foreningslivet å være til stede. Foredrag og debatter foregikk fra ethvert tenkelig sted, fra skipsdekk til fyrtårn, gater, smug, åpne byrom og innvendige saler rundt om i hele byen – som i seg selv fremstår som en eneste stor arena. Som ordfører Robert Cornels Nordli i et intervju i Arendals Tidende forut for arrangementet, «alle som kommer hit skal kunne lær noe, og ha utbytte av besøket.» Det er et kjempestort apparat å dra i gang

Abonnement: 40 69 22 22 |

Det er ofte slik at denne type arrangementer har lett for å brenne ut over tid. Man går i gang med entusiasme og iver, så faller det fra hverandre litt etter litt. Slik er det ikke med Arendalsuka, nå ligger den 12 i rekken bak oss – mer aktivt, mer sprudlende og livskraftig enn noen gang. Det har faktisk vært en stigende kurve i entusiasme og pågangsmot fra arrangørene og interesse fra publikums side. Det er å håpe at alle de frivillige som må til for at arrangementet skal la seg gjennomføre, sammen med det lokale næringslivet, kommunens politiske ledelse og kommuneadministrasjonen for uten støtten fra lag, foreninger og organisasjoner beholder den gløden og optimismen vi har sett frem til nå. Og de må alle gis stor honnør for det arbeidete som er utført.

Selv om Arendal avvikler en rekke store arrangementer årlig, er Arendalsuka det beste som har hendt kommunen, både med tanke på den viktige betydningen for samfunnet generelt både lokalt og nasjonalt, men også det omdømmet som den gir Arendal. Et omdømme som gjør at byen kan se lyst på fremtiden.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Kommuneplanutvalg om Svinodden-Varmekrogen:

Går for omregulering av bevaring

Kommuneplanutvalget har vedtatt den foreliggende detaljreguleringsplanen for Svinodden – Varmekrogen, og anbefaler at saken med plankart og bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Omreguleringen skjer som følge av assuranseforeningen Gards behov for utbygging. Som følge av at tre bygninger som tidligere er regulert for bevaring på antikvarisk grunnlag må rives. Som en tilføyelse til den foreliggende planen fikk Einar Krafft Myhren flertallet med seg i at a de tre aktuelle bygningene skal fotograferes og oppmåles samt foreta kildesøk i branntakst før de rives.

Assuranceforeningen GARD ble stiftet i Arendal i 1907, med formål å tilby rederiene skipsforsikring. Fra tidlig 1970-tallet begynte Gard for alvor å ekspandere internasjonalt, og har i dag flere kontorer over hele verden. Arendalskontoret er Gards hovedkontor med felles kjernefunksjoner, og det er ønskelig at hovedbasen forblir her i Varmekrogen i et samlet anlegg. Antall ansatte øker, og det er plassmangel i dagens kontor-/administrasjonsbygg.

En av utfordringene i saken er at byggeplanene forutsetter rivning av bygninger som er regulert til antikvarisk spesialområde. Både Arendal historielag og Fortidsminneforeningen mener det er unødvendig å rive bygningene.

Agder fylkeskommune mener imidlertid at det er så lite originalt igjen at

bevaringsverdien ikke lenger er tilstede.

Kommuneplanen viser at det meste av området i saken er regulert som næringsformål. De tre boligene som inngår i planområdet, er satt av til boligformål med hensynssone kulturmiljø. Planforslaget er ifølge kommunedirektøren ikke i tråd med bevaringshensynet. Ifølge kommuneplanens samfunnsdel prioriterer Arendal kommune arbeidet med næringsutvikling og kommunen skal være et attraktivt lokaliseringssted for ulike typer bedrifter.

Delrapport om det kulturhistoriske miljøet i området er lagt ved saken. Rapporten konkluderer med at bygningenes antikvariske egenverdi er varierende, men utgjør en selvgrodd, eldre bebyggelsesstruktur som gir området tidsdybde.

Den opprinnelige konteksten med tilknytning til skipsverftet til Lauritz Christian Stephansen, som ble etablert i første halvdel av 1800-tallet er ikke lenger tilstede. Lesbarheten og opplevelsesverdien knyttet til den historiske bebyggelsen er allerede svært begrenset. Delrapporten vurderer de kulturhistoriske kvalitetene og verdiene av det lille kulturmiljøet på Svinodden som fragmenterte. Områdets kulturhistoriske verdi er vurdert til å være begrenset og av lokal verdi. Agder fylkeskommune legger til grunn tilsvarende syn i sin uttalelse.

TRENGER MER KONTORPLASS: De tre husene som tidligere er regulert i området for bevaringsformål på antikvariske grunnlag, anbefales revet for å gi plass til utbygging av GARDS kontorer i Varmekrogen.

aktuelt

Næringsprisen 2022:

Nymo fikk næringsprisen

Hjørnesteinsbedriften og Ugland-eide AS Nymo får Sparebanken Sør Næringspris 2022. Stortingets 1. visepresident, Svein Harberg, overrekter prisen i Arendal gamle rådhus, torsdag under Arendalsuka.

– Prisen deles ut årlig, og skal gå til en person eller virksomhet som bidrar til å skape bærekraftig vekst og utvikling for landsdelen. Juryens valg har denne gangen falt på Grimstad-baserte AS Nymo, som har tatt viktige og ambisiøse grep i omstillingen til det grønne skiftet, sier konsernsjef i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, på vegne av juryen.

AS Nymo ble etablert i 1946, kjøpt opp av Ugland familien i 1956 og er en del av J. J. Ugland Companies. Bedriften er en solid hjørnesteinsbedrift i regionen, med over 300 ansatte og flere lærlinger. De har spesialkompetanse på offshore borepakker, prosessmoduler, boligmoduler, gassturbineksos- og luftinntakssystemer, og undervannsenheter.

Bidrar til lokalsamfunnet

Helse, sikkerhet og et godt arbeidsmiljø, basert på åpenhet og tillit, står høyt på agendaen i AS Nymo.

– De har gjennom flere generasjoner skapt arbeidsplasser, produkter og teknologi med god lønnsomhet – og har opparbeidet seg høy tillit for allsidighet, pålitelighet og høy kvalitet. Juryen har merket seg at de utviser et stort samfunnsansvar, gjennom betydelige økonomiske bidrag til lag, foreninger og ulike arrangementer i nærområdet, forteller Bergskaug.

Satser på havvind

Effektiv energiutnyttelse og krav til lavere forurensing har i mange år vært viktig for bedriften med store ambisjoner innenfor bærekraft. Omstillingen til det grønne skiftet har pågått i flere år, noe juryen har vektlagt i sin vurdering.

– Siden 2020 har de blant annet utviklet løsninger for havvind, sammen med anerkjente teknologipartnere.

– AS Nymo fra Grimstad er en svært verdig vinner av Sparebanken Sør Næringspris 2022, og både juryen og banken gratulerer, avslutter Bergskaug.

Arkivbilde hentet fra NYMO AS

Økte anslag for oljeinvesteringer

Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 213 milliarder kroner i 2023. Dette er 7,8 prosent mer enn anslaget gitt i forrige kvartal. (SSB)

næringsprisen for 2022

Hjelp til kjøp av egen bolig:

Arendal vil hjelpe flere til egen bolig med startlån

Kommunedirektøren anbefaler Arendal å søke Husbanken om ytterligere 80 millioner kroner i startlån for å hjelpe flere til å komme inn i boligmarkedet.

Startlån er i mange tilfeller an av få muligheter innbyggere med lav inntekt har for å kjøpe egen bolig, og ordningen er svært rimelig for kommunen så lenge risikoen er akseptabel. Det er også et viktig tiltak for å frigjøre utleieboliger.

Arendal har hittil tatt opp startlån for 150 millioner kroner i 2023, og kommunen har innvilget i overkant av 150 millioner kroner i startlån for tilskudd til kjøp av bolig, refinansiering og tilpasning av bolig. Dette tilsvarer forhåndstilsagn/finansieringsbevis i 93 saker i første del av 2023, men ikke alle disse blir til faktiske startlån. Det har vært en større en omsetning av boliger i løpet av våren og sommeren 2023 enn forventet.

I innstillingen til formannskapet vises det til kommunens uttrykte om ønsker at innbyggerne skal ha gode muligheter til å etablere seg i egne boliger og leve selvstendige liv. Dette vil gi en bedre sosial profil i kommunen og forebygge svak sosial arv. I saksbehandlingen av søknader om startlån til kommunen, prioriteres spesielt barnefamilier, personer med lav inntektsevne og/eller uføretrygd, og enslige forsørgere. I henhold til saksbehandlerne på startlån og tilskudd har kommunen god kontroll på låneporteføljen og det er god oppfølging.

Startlån gir mulighet for avdragsfrihet i krevende perioder, og det har historisk vært svært få som misligholder lånene. Startlån har lavere tap, enn det de fleste ordinære banker har på sine boliglån.

Presset i det private utleiemarkedet i Arendal er høyt og økende, særlig i forhold til satsningen rundt Morrow og ny industri. I tillegg skal kommunen bosette et stort antall flyktninger. Flere av boligene som tidligere ble utleid er solgt, men etter nedkjøling av økonomien fra september 2022 er effekten mindre, og det er flere tilgjengelige boliger i markedet.

I dag er det vanskelig å få tak i

familieboliger på det private utleiemarkedet, og søkerlistene til kommunale boliger øker. Det er derfor behov for å øke startlånsrammen for å jobbe godt med denne brukergruppen fremover, skriver kommunedirektøren.

Regjeringens Nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken sier at:

• «det viktigste regjeringen gjør, er å sørge for at startlån hjelper flere familier fra leie til eie.

• Regjeringen vil gi flere mulighet til å eie egen bolig. Det å eie egen bolig gir økonomisk trygghet. Den økonomiske

tryggheten går ofte i arv mellom generasjonene.»

Noen av regjeringens tiltak som omhandler startlån er:

• Prioritere startlån som verktøy for å hjelpe flere fra leie til eie.

• Prioritere startlån til barnefamilier .

• Hjelpe flere med utviklingshemning fra leie til eie oppdatert-versjon-alletrenger-en-nytt-hjem.pdf (regjeringen. no) 2021-2024 .

Per dags dato består ca. 1/5 av den samlede lånegjelden til Arendal kommune av

startlån. Alle startlån har flytende rente som følger Husbankens rentefastsettelse, pluss påslag. Husbankens renter øker i takt med rentene i det private markedet, men ikke før etter 1-4 måneder. Husbankens flytende rente passerte 3 % den 30. juni i år, mens den i 2021 lå under 0,9 % hele året. På to år har rentene triplet seg og økt med over 2 prosentpoeng, og denne renteøkningen er det startlånsmottakeren som betaler.

Ut på tur med hund i bånd:

Stadig færre hundeeiere kan reglene for båndtvang

Vi nærmer oss slutten av båndtvangsperioden i Norge, som strekker seg fra 1. april til 20. august. Dessverre er stadig færre hundeeiere klar over når det er båndtvang.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det kommer frem i Den store kjæledyrundersøkelsen 2023, en undersøkelse utført av Kantar på vegne av Musti. I årets undersøkelse oppgir 1 av 3 at de ikke vet når det er båndtvang, en oppgang fra tidligere år.

Hundeekspert i Musti, Magda Nawrocka, mistenker at flere ferske hundeeiere ikke har fått med seg regelverket.

– Korona gjorde at rekordmange fikk seg en valp, og kanskje også mange som ikke var så godt vant til hundehold fra før, og derfor heller ikke kjent med dette regelverket. Å følge båndtvangsreglene følger med ansvaret med å ha hund, og det er faktisk straffbart å ikke følge reglene. Men det er viktig å påpeke at det er politiet som har ansvar for å overholde at bestemmelsene blir fulgt, det er ikke opp til hvem som helst, sier Nawrocka.

Ansvarlig hele året

Båndtvang betyr at hunder må være i bånd eller inngjerdet, og eksisterer for å hindre

INFORMERER: Hundeekspert i Musti, Magda Nawrocka informerer om båndtvang: Foto: Musti

hunder i å skade andre dyr som storfe, sau, geit, fjærkre, rein, hest og vilt.

– Båndtvangen ble etablert i 1918, og gjelder den dag i dag mellom 1. april og 20. august i hele landet. Enkelte kommuner kan også ha utvidet denne perioden

på grunn av spesielle behov, forteller Nawrocka.

Nawrocka er tydelig på at man fremdeles må ta ansvar som hundeeier, selv om båndtvangen oppheves 20. august.

– Selv om det kan være fristende å gi hundene våre mer frihet etter båndtvangen, er det viktig å fortsette å vise hensyn og respekt for alle rundt oss, avslutter Nawrocka.

Spansk mest populært

i ungdomsskolen

Spansk er mest populært blant elever i ungdomsskolen og over tid har forskjellen sammenlignet med tysk og fransk økt. Det er imidlertid variasjon mellom fylkene og kjønnene når det gjelder språkvalg. (SSB)

Ikke registrert fugleinfluensa i Agder

Det er foreløpig ikke registrert utbrudd av fugleinfluensa i Agder. Men Mattilsynet har bedt alle kommunene gjøre nødvendige forberedelser dersom det blir et utbrudd i tiden som kommer, heter det fra statsforvalteren.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det er registret fugleinfluensavirus både

i Rogaland og i Vestfold og Telemark i år på enkeltfugl i 2023, men det er ikke rapportert om utbrudd av fugleinfluensa. Mattilsynet har allikevel bedt alle kommuner om å forberede seg på å håndtere et slikt utbrudd.

Et større utbrudd av fugleinfluensa kan berøre mange samfunnsområder: dyrehelse hos villfugl og tamme fuglebestander, folkehelse, håndtering av døde fugler, ferdselsrestriksjoner, smitteverntiltak i landbruket og flere andre forhold.

aktuelt

Veiutbygging:

Forlenger båndleggingen av E18-areal med 4 nye år

Kommuneplanutvalget anbefaler at båndleggingen av arealer for nye E18 mellom Stoa og grensen til Grimstad forlenges med fire nye år.

Opprinnelig skulle Nye Veier ha iverksatt detaljplanlegging for to år siden, men kutt i bevilgningene og lokalt ønske om «mer gjenbruk» av den nåværende E18 traseen, gjorde at planleggingen ikke kom i gang som forutsatt. Ettersom denne veistrekningen også har lavere prioritet som følge av bedre standard enn deler av riksveinettet, havnet Arendal/Grimstadutbyggingen nedover på prioriteringslista. Båndleggingen av arealer er et betydelig inngrep som rammer utviklingen i de berørte områdene, og kommuneplanutvalget ber derfor om at det iverksettes en prosess om innsnevring av de båndlagte arealene så fort søknaden om forlengelse er endelig avgjort av statsforvalteren. Et forslag fra Einar Krafft Myhren, SV, om å iverksette prosessen med innsnevring umiddelbart falt mot stemmene fra H, Frp og Sp.

NY VENTETID: Berørte grunneiere og næringsvirksomheter som har fått båndlagt og berøres av betydelige båndlagte arealer i påvente av ny E18 vest for Harebakken, må belage seg på ytterligere fire års ventetid.

Sliter med rekruttering av IT-kompetanse

En ny rapport om digitalisering i kommunene viser at både store og små kommuner har hatt en positiv utvikling siden 2018. Men utviklingen hemmes av mangel på IT-kompetanse. (SSB)

Resultat på en halv milliard

– Vi har hatt et sterkt 2. kvartal, med solide resultater og god egenkapitalavkastning. Det er også positivt å se at vi fortsetter den gode utviklingen i andre inntekter.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det sier konsernsjef, Geir Bergskaug, som tirsdag presenterte resultatene for 2. kvartal 2023. Et resultat før skatt på 550 mill. kroner er en økning fra 351 mill. kroner i samme periode i 2022.

– Resultatet er preget av positive bidrag fra tilknyttede selskaper, lave tap og god vekst innen bedriftsmarkedet, i tillegg har

selvsagt renteendringene vi har sett det siste året bidratt positivt.

Flere sparer i fond

Sparebanken Sør har en ambisjon om å doble bankens breddeinntekter. Vi ser en god utvikling, særling innen leasing mot næringslivet og spareområdet gjennom Norne Fondsportal.

– I år peker pila oppover. Vi ser en vekst i antall kunder som sparer i fond. Der vi så en utflating i 2022, ser vi nå en vekst i 2023, forklarer Bergskaug.

Solid utlånsportefølje

Til tross for et urolig makrobilde og stigende rentenivå, er det ingen større konstaterte tap i kvartalet og misligholdet er lavt. Banken hadde i 2. kvartal en netto inngang på tap på 9 mill. kroner, mot et

utlånstap på 11 mill. kroner i samme periode i 2022.

– Sparebanken Sør har en høy andel personkunder, lav risikoprofil og solid sikkerhet i utlånsporteføljen, forklarer Bergskaug.

Positiv resultatutvikling

Netto renteinntekter utgjorde 732 mill. kroner i 2. kvartal 2023, mot 555 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Bergskaug melder om god vekst innen bedriftsmarkedet og økte netto renteinntekter.

– Banken har en betydelig egenkapital og når rentene stiger, stiger også rentenettoen. Det har bidratt til en meget positiv resultatutvikling for Sparebanken Sør.

Hovedtall fra 2. kvartal 2023 ( 2. kvartal 2022 i parentes):

• Resultat før skatt: 550 mill. kr (351 mill. kr)

• Egenkapitalavkastning: 11 prosent (7,2 prosent)

• Netto renteinntekter: 732 mill. kr (555 mill. kr)

• Netto inntekter finansielle instrumenter: 0 mill. kr (-33 mill. kr)

• Inntekter fra tilknyttede selskaper: 25 mill. kr (24 mill. kr)

• Driftskostnader: 326 mill. kr (293 mill. kr)

• Netto tap på utlån: -9 mill. kr (11 mill. kr)

SOLCELLER, BATTERIPAKKE OG VARMEPUMPE INKLUDERT VED KJØP AV HYTTE.

Nå kan du kjøpe deg en hytte der du ikke betaler for strøm!*

Ved bruk av kampanjens energiløsning produserer hytta strøm, som lagres i ditt eget integrerte batteri, for bruk på et senere tidspunkt.

KAMPANJENS BEREGNEDE VERDI 350 000,-*

Gjelder ved kjøp av tomt og hytte på Alveberget, Tromøy. Flere hyttemodeller.

Mulighet for Grønt hyttelån fra DNB.

Ta kontakt for en hytteprat: Christopher Heimtun: 950 84 048 chris@mhbp.no

lveberget no

*Se forutsetninger for kampanjen på vår nettside. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Den 12. Arendalsuka er vel i havn, mer besøkt av både tilreisende og lokalbefolkningen enn tidligere-kort og godt en braksuksess. Denne demokratiske møteplassen er en av landets viktigste møteplasser mellom folk, det politiske miljø og organisasjonslivet der alle kan møte alle.

RYDDEJOBB: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fikk det travelt med å rydde opp etter uttalelsene fra sin stabssjef om Ukraina/Russland-konflikten, men besøket hans ble ett av høydepunktene under Arendalsuka.

KRANSNEDLEGGELSE: Fra seremonien der presidenten i Norges Forsvarsforening, Odd Arne Dalhaug, la ned krans på krigsminnesmerket på Hauens Plass.

LOTTER: Norges lotteforbund var på plass med egen stand. F.v. Torunn Fosse,

SMAK AV ARENDAL: I et rolig hjørne ved Trefoldighetskirken og på god avstand fra politikken viderverdigheter, stekte Kari Thorsen fra den Norske kirke hundrevis av vafler.

BUDSKAP: Budskapene var mange over hele byen, her med «Nei til nedleggelse av Ullevål sykehus? Ikke gjenta Aker-skandalen»

ÅPNINGSEREMONIEN: Stortingspresident Masud Gharahkhani under åpningsseremonien mandag.

Den 12. Arendalsuka er vel i havn, mer besøkt av både tilreisende og lokalbefolkningen enn tidligere-kort og godt en braksuksess. Denne demokratiske møteplassen er en av landets viktigste møteplasser mellom folk, det politiske miljø og organisasjonslivet der alle kan møte alle.

x KANALPLASSEN: Leder av hovedprogramkomiteen Harald Stanghelle åpnet Arendalsuka med en tettpakket folkemengde på Kanalplassen, mandag.

MARITIMT: Arendalsuka får et spesielt maritimt preg ved akke båtene, fra små seilaskulter til store fullriggere og moderne skip som fyller hele Pollen og kaianleggene rundt.

GJENSYN: Mange fikk et gledelig gjensynet med «Søgne», den siste langsgående fergebåten som trafikkerte strekningen Arendal, Lyngør og Tvedestrand. Alle båtene ble brukt

PÅ PLSS: Naturlig nok var «Boy Leslie» på plass, i sin tid kjøpt inn som en minneskute i Arendal. Denne gangen leid inn av Norsk Sjømannsforbund til deres presentasjoner.

GODVÆR: Godværet slo til denne gangen også, og amfiet på Kanalplassen var en flott arene for mange av de store arrangementene.

ORGANISASJONENE: De fleste store, landsdekkende organisasjonene var til stede med informasjon og for samtaler.

FAGFORENINGER: Munter og god stemning på standen til Fellesforbundet.

Den 12. Arendalsuka er vel i havn, mer besøkt av både tilreisende og lokalbefolkningen enn tidligere-kort og godt en braksuksess. Denne demokratiske møteplassen er en av landets viktigste møteplasser mellom folk, det politiske miljø og organisasjonslivet der alle kan møte alle.

MÅTTE SVARE: En blid statsministerkandidat til valget om to år, Høyres Erna Solberg, måtte svare for sin ektemanns «listeforslag» på kandidater til statlige utvalg – noe hun vel ikke var helt forberedt på i opptakten til årets lokalvalg.

fra

Foto: Arendalsukas fotograf Mona Hauglid

Oppmøte: Arendalsuka samlet folk i byen, her

åpningsmøtet. Foto: Arendalsukas fotograf Mona Hauglid SELFIE: Solvang brukte muligheten til en selfie med politikerne før debatten. Foto: Arendalsukas fotograf Mona Hauglid

GODT PASSET PÅ: Bevæpnet politi var til stede over absolutt hele byen hele tiden, og sørget for både sikkerhet – men også med gemyttlige smil og bidro til trygg stemning.

Foto: Arendalsukas fotograf Mona Hauglid

SMAK AV NORD: Pelagisk forening var til stede, de bidro blant annet med smaksprøver av skalldyr som snøkrabbe – et av de avgjort mest smakfulle tilbudene.

FORSVAR: Norges Forsvarsforening var sterkt til stede med egen stand, her bemannet av Jan Askeland.

kronikk

Samarbeid for bedre tilrettelegging og styrking av frivillighetsarbeid

Agder fylkeskommune og Frivillighet Norge signerte intensjonsavtale på Arendalsuka.

På Arendalsukas første dag signerte Agder fylkeskommune og Frivillighet Norge en intensjonsavtale som skal stimulere til økt samarbeid mellom de to organisasjonene, og mellom fylkeskommune, kommune og frivillig sektor. Målet er at samarbeidet skal bidra til enda bedre offentlig tilrettelegging for frivillig sektor på Agder. Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft forklarer bakgrunnen for avtalen: –I tråd med Agder fylkeskommunes planstrategi vedtok Fylkesutvalget i desember 2020 oppstart av arbeidet med en frivillighetsstrategi for Agder, der Frivillighet Norge bidro til kunnskapsgrunnlaget til strategien. Visjonen for frivillighetsstrategien for Agder er «økt deltakelse for bedre levekår». Denne visjonen forutsetter en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet på Agder – noe som også er hovedmålet for strategien. Derfor ser vi frem til et tettere samarbeid med Frivillighet Norge. Vi tror intensjonsavtalen vil bidra å løfte og styrke frivillig sektor i Agder, både gjennom å samarbeide rundt frivillighetsstrategien, og stimulere til at kommunene i Agder utarbeider sin egen frivillighetspolitikk.

Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen signerte avtalen på vegne av i Frivillighet Norge.

–Vi har over tid hatt veldig god dialog med Agder. Agder inviterte Frivillighet Norge

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

INTENSJONSAVTALE: Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft og generalsekretær for Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen, signerte intensjonsavtale. Foto: Benedikte Heneide, Frivillighet Norge

Prosjekt GRESK?

Jeg trenger et ambisiøst navn på et fremoverlent ambisiøst prosjekt. Har du et på lur?

inn som samarbeidspartner i en tidlig fase i utviklingen av sin frivillighetspolitikk. Blant annet som partner i en konferanse der Frivillighet Norge gjennomførte en dialogprosess med kommuner og frivillige organisasjoner for å gi innspill til fylkeskommunes arbeid med sin frivillighetsstrategi. Vi er godt kjent med det frivillighetspolitiske arbeidet i flere kommuner i Agder. Vi er derfor glade for

Prosjekt HYBRIS... ikke dumt. Låter jo ganske eksotisk.

Hva med HYBRIS?

Jeg har så sykt lyst på å bli 100% ufør, sånn at jeg kan sove sykt mye lenger om morgenen.

at vi nå også formaliserer samarbeidet med fylkeskommunen. Jeg håper avtalen vil bidra til at flere kommuner i fylket får en frivillighetspolitikk som styrker dialogen med frivilligheten lokalt i årene som kommer, sier Slotterøy Johnsen. Som et konkret resultat av avtalen, samarbeider fylkeskommunen og Frivillighet Norge om en konferanse i Kristiansand 30. november, for frivillige organisasjoner,

BERIT! Dette har vi snakket om før! Du kan ikke be meg om å anbefale 100% ufør fordi du er trøtt!

gresk...

Nei da er Prosjekt Hybris mye bedre. Jeg vil ikke bli assosiert med dårlig planlegging og urealistiske målsetninger. Jeg bestiller en logo, fra markedsavdelingen.

kommuner og andre. Tema er «Økt deltakelse og mindre utenforskap» - om hvordan det offentlige kan tilrettelegge og samarbeide med frivillige lag og foreninger for å skape bedre oppvekst- og levekår for barn og unge.

Men, jeg kan skrive i rapporten til NAV at du ikke kan jobbe fordi du har søvnproblemer og manglende virkelighetsforståelse.

Arendals

Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Kollektivtilbud til alle

MENING

Det florerer med gode kollektivtilbud i valgkampen. Alt fra gratis buss til betydelig hyppigere bussavganger, men hva med dem som ikke har noe tilbud i det hele?

I Senterpartiet ønsker vi mer bruk av kollektive transportmidler, men mener vi må ha en totalgjennomgang av dagens tilbud. Det brukes veldig mye penger på få folk over på buss, tog og ferje. Spørsmålet er om vi bruker pengene rett. Prøveordningen med AKT Svipp er en slik nytenkning, foreløpig bare utprøvd i byområder, altså for dem som allerede har et rimelig bra tilbud.

I Senterpartiet er vi klar for å ta dette et steg videre, altså til dem som ikke har noe tilbud.

Dette må bli en slags kollektivtaxi. En bestiller transport og blir hentet på døra, alle som har ringt. Retur fra sentrum, eldresenteret,ungdomsklubben eller andre avtalte steder etter fastsatt mønster.

Dette utvikles mellom AKT ( Agder Kollektiv Transport), kommunene og brukerrepresentanter med det mål å

MENING

Det kommer stadig press fra høyresiden om å benytte OPS (offentlig-privat samarbeid) som system for å bygge veger, offentlige bygninger mm. Dette til tross for at absolutt de fleste OPS-prosjekter resulterer i store kostnader for det offentlige når sluttregninga skal gjøres opp.

OPS-prosjekt betyr at det offentlige «låner» penger av det private, som igjen betyr at det offentlige må betale tilbake med høyere renter. Dette er ugunstig siden offentlige har egne midler eller får billigere lån enn private bedrifter.

At høyresiden fremdeles presser på for å innføre OPS-prosjekter er høyst merkverdig siden disse prosjektene er veldig kostbare for kommuner, fylker og staten. En ting er sikkert og det er at det private næringsliv har funnet opp en snedig måte for å melke det offentlige for midler. Midler som heller kunne vært benyttet til styrking av skoler, helsevesen, barnehager, omsorg, infrastruktur mm.

Jeg vil her gå inn på noen punkter som tilsier at det ikke er lønnsomt og fornuftig å benytte

få flere kollektiv brukere uten å øke budsjettramma.

En tilleggseffekt av dette er at det vil bryte med dagens styring av all boligbygging til sentrum og langs kollektivaksene.

Jeg mener dette er en videreføring av senterungdommens gamle parole; Helt hjem for en femtilapp.

Erik Fløystad, 1.kandidat Arendal SP

OPS-prosjekter:

1. En av de største bekymringene knyttet til OPS-prosjekter er at det offentlige kan bli pålagt å ta på seg større kostnader og risiko enn de ville gjort ved tradisjonell offentlig finansiering og drift.

2. Hovedmålet for private selskaper er å maksimere profitten, noe som kan føre til at det går ut over kvaliteten på tjenestene som leveres. Oppnås ikke de økonomiske mål for private selskaper kan det derfor fort gå på bekostning av det offentliges interesser og behov.

3. Prosjekter basert på OPS har en tendens til å baseres på kortsiktig lønnsomhet og kostnadsbesparelse, mens de langsiktige kostnader kan bli oversett. Dermed blir den totale kostnaden for OPS-prosjekter mye høyere enn forventet over tid.

4. OPS-avtaler kan være preget av manglende klarhet, offentlig innsyn og kontroll. Dette kan gjøre det vanskelig for det offentlige å få full innsikt i hvordan ressurser blir brukt og hvordan prosjekter blir gjennomført.

5. Selv om OPS-modellen er utformet for å dele risiko mellom offentlig og private, er det en fare for at det offentlige kan ende opp med å bære en uforholdsmessig stor

del av risikoen. Dette gjelder spesielt ved uforutsette hendelser.

6. Forhandlingsposisjonen mellom det offentlige og private selskaper kan være ubalansert pga. forskjellen i størrelse og ressurser. Dette kan føre til at det offentlige blir presset til å akseptere ugunstige vilkår i OPS-avtaler eller at det offentlige ikke får tilstrekkelig innflytelse over prosjektet.

7. I enkelte OPS-avtaler kan det offentlige overlate mye av driften og beslutningsprosessen til det private selskapet. Dette kan redusere den demokratiske kontrollen og påvirkningen som det offentlige har over tjenesteleveransen.

8. OPS-kontrakter har ofte en lang varighet, noen ganger opp til flere tiår. Dette kan binde fremtidige generasjoner til avtaler som ikke lenger er relevante eller gunstige.

9. Om OPS-kontrakter må avbrytes før tiden av ulike årsaker, kan det være vanskelig å håndtere den påfølgende situasjonen. Det gjelder spesielt når det gjelder overføring av tjenester tilbake til det offentlige.

Generelt blir OPS-prosjekter dyrere fordi både finansiering, vedlikehold og drift

er sentrale i kontraktene. Det offentlige betaler en årlig «leiesum» over hele kontraktsperioden, gjerne 25 år. Rapport fra den Europeiske Investeringsbanken viser at OPS-prosjekter i snitt var 24% dyrere en vanlig offentlig bygging.

I løpet av kontraktsperioden så vil det være behov for endringer, og siden det private selskapet har monopol på leveranser vil prisene ligge høyere enn ved anbud. OPS-prosjekter fører ofte også med seg byråkrati pga. utarbeiding og oppfølging av kontrakter.

Flere går bort fra OPS-prosjekter spesielt fordi prosjektene binder opp store deler av de offentlige budsjettene og fører til økonomiske problemer for det offentlig.

Steinar Rasmussen Listekandidat nr. 15 for Arendal Arbeiderparti

Det offentlige må unngå å etablere OPS-prosjekter!

Mening

Fagarbeidere skal bygge

MENING

Norge kan mangle flere tusen fagarbeidere innen 2035, og derfor vil Arbeiderpartiet ha et lærlingeløft i hele landet. Vi stiller nå krav om at 10 prosent skal være lærlinger når det offentlige legger kontrakter ut på anbud.

Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året, og har dermed stor innkjøpsmakt. Arbeiderpartiet vil skjerpe kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag slik at det blir flere lærlingeplasser. Målet er enkelt, flere læreplasser og fagutdannede. Vi skal være

med å utdanne morgendagens fagarbeidere og sørge for at elever som begynner på yrkesfag fullfører fagbrevet.

Det har aldri vært formidlet flere lærekontrakter enn nå og næringslivet gjør en god jobb. Likevel mangler vi fortsatt 6000 læreplasser - for Arbeiderpartiet er dette sløsing med samfunnets ressurser. Derfor tar vi nå grep. Vi skal bruke alle verktøyene i verktøykassa for å sikre at alle som starter på fagutdanning skal få en god sjanse til å fullføre, slik at de kommer i arbeid og kan bygge fremtidas Norge.

Å være lærling betyr at du utdanner deg til et yrke ved å gjennomføre deler av opplæringa i en bedrift. Som lærling går

utdanning og arbeidspraksis hånd i hånd. For mange unge er dette en god start på arbeidslivet.

Norge trenger flere fagarbeidere og vi vet at sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med fagbrev er større når du får læreplass. Derfor skal vi gjennomføre et lærlingeløft i kommuner, fylker og i hele landet. Våre ordførerkandidater fra Arbeiderpartiet skal satse på lærlingene. Som ferdig utdanna fagarbeidere skal de bygge landet videre.

Tuva Moflag Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Kommunenedleggelser - tross dårlige resultat

MENING

Når Høyre brukte tvang og pisk for å legge ned kommuner over hele Norge var målet at saksbehandlingstiden skulle gå ned.

Nå viser resultatene at byggesaksbehandlingstiden i sammenslåtte kommuner har gått opp. På samme tid er innbyggere i små kommuner mer fornøyde med barnehager, skoler og eldreomsorg enn innbyggere i store kommuner. Likevel går Høyre inn for nye kommunenedleggelser der de vinner lokalvalget 11. september.

Senter for omsorgsforskning har dokumentert at vurderingen av tilgang og kvalitet på eldreomsorg og primærhelsetjenester er bedre i små kommuner enn i store kommuner. Oversikt, nærhet og kontinuitet blir pekt på som suksessfaktorer for mindre enheter.

Til tross for dette vedtok Høyre på sitt landsmøte i år at Høyrestyrte kommuner skal gå inn for å ta «nabopraten». Noe som høres ufarlig ut. Men vi vet hva det betyr: nye kommunenedleggelser. Med tvang om nødvendig. Slik Høyre gjorde sist de var ved makten. Med Senterpartiet i regjering blir det ingen tvangssammenslåinger. Vi lytter til folkeviljen. Byggesaksbehandlingstiden har økt med

20 dager i sammenslåtte kommuner. Det er 20 ekstra dager man må vente på svar om man får lov til å gjøre endringer på sin egen eiendom.

I tillegg har SSB dokumentert at innbyggerne i store kommuner må vente klart lenger på omsorgstjenester enn innbyggere bosatt i små kommuner.

Innbyggerundersøkelsen viser også at innbyggere i små kommuner er mer fornøyde med barnehage, skoler og eldreomsorg enn innbyggere i større kommuner.

I Senterpartiet vet vi at nærhet er en styrke. Vi tror at ingen drømmer om å bo på Norges største omsorgshjem, eller å sende barna sine i en størst mulig barnehage. Er du enig? Stem Senterpartiet.

Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant for Senterpartiet

Lavere investeringer i detaljhandelen

Investeringene i detaljhandelen falt med 5,9 prosent fra 1. til 2. kvartal 2023, viser sesongjusterte tall. Nedgangen kom etter at investeringene økte med 5,8 prosent fra 4. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023. (SSB)

Privatiseringsiveren til høyresiden undergraver vårt velferdssamfunn

MENING

LO i Østre Agder har gjennomført en spørreundersøkelse blant de største politiske partiene i kystkommunene i gamle Aust-Agder + Froland, Evje/Hornnes og Birkenes. Det var kun Senterpartiet som ikke besvarte undersøkelsen i alle kommuner hvor det ble stilt liste. I tillegg var det enkelte andre kommunepartier som ikke besvarte spørsmåla. Kun Arbeiderpartiet, Mdg og SV besvarte fullt ut i de kommuner hvor det ble stilt valgliste.

Undersøkelsen ble sendt ut i månedsskiftet mai/juni, og det ble sendt påminnelse 2 ganger. Over halvparten totalt ga tilbakemelding. I Grimstad, Arendal, Froland og Tvedestrand var det over 50% besvarelser, og i Arendal svarte 8 av de 9 største partiene.

Undersøkelsen viste mange positive svar. Det som skiller partiene er blant annet i forhold til privatisering av velferdstjenester, leksefri skoler, innleie fra bemanningsbyrå, synet på den offentlige fellesskolen, regulering av forholdene for hotell- og restaurantnæringene, søndagsåpne butikker, bompenger, styrke et organisert arbeidsliv og 3-part samarbeid.

Høyre, Frp og Venstre synes å være de partier som skiller seg mest ut når det kommer til private løsninger av velferdstjenester. Det samme gjelder spørsmålet om bruk av innleie fra bemanningsbyrå.

I tillegg må det nevnes at Krf ikke er mot privatisering av skoler, og det samme gjelder deler av Mdg. Høyre, Frp, Venstre og deler av Mdg sier nei til å arbeide for en større andel kommunale barnehager.

Når det gjelder søndagsstengte butikker så sier Høyre, Frp og Venstre nei til å sikre at søndager forblir en annerledesdag for flest mulig. Disse partiene vil arbeide for at det blir søndagsåpne butikker, som betyr at mange flere arbeidstakere og familier vil miste søndagen som en annerledesdag.

Venstre, Mdg og det store flertallet av SVs kommunepartier sier nei til å sikre at det ikke innføres bompenger slik at barnefamilier og ansatte ikke får store økonomiske belastninger.

Det er positivt at alle partier sier ja til å arbeide for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det kan nevnes at deler av Frp og Venstre ikke er for å

styrke et organisert arbeidsliv samt 3-part samarbeidet. Det blir selvmotsigende når partiene samtidig vil være med å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Høyre sier nei til leksefri skole, mens deler av Venstre, Frp, Mdg og AP også sier nei. I enkelte kommuner har det vært prøveprosjekt, men mange skoler har sagt nei. Enkelte partier vil vurdere leksefri skoler etter at faginstanser har kommet med sine rapporter.

Store deler av Mdg og deler av Rødt sier nei til å arbeide for at kommunale service- og tjenestetilbud tilpasses de behov næringslivet har og forenkle prosesser ved etablering av industriell- og annen næring.

Deler av Frp og Venstre sier nei til at skal stilles strenge krav til hotell- og restaurantnæringen for å få skjenkebevilling/ andre bevilgninger, slik at bransjen sikres ordnende arbeidsforhold. Om de som arbeider i denne bransjen skal sikres gode og trygge arbeidsforhold må de politiske styresmakter benytter de muligheter som finnes. Krav om tariffavtaler er ett av flere tiltak, men oppfølging og kontroll er minst like viktig.

Den store forskjellen mellom partiene finnes på holdningen til privatisering av velferdstjenester samt styrking, oppfølging og kontroll av lønns- og arbeidsforhold til arbeidstakere. Spesielt Høyre, Venstre og Frp synes å ha en holdning om at flere og flere av velferdsordningene våre skal privatiseres. Dette begrunner partiene med at det er viktig med valgfrihet. En valgfrihet som med tiden raskt kan føre til amerikanske tilstander for våre innbyggere dvs. at de rike og velstående vil være dem som kan benytte de beste tjenester på bekostning av majoriteten av den norske befolkning.

Steinar Rasmussen

Leder

LO i Østre Agder

For styret LO i Østre Agder

hus og hjem

Trives i mikrohus: – Kult

Noen drømmer om et enkelt liv med færre ting. Andre trenger en inngang til boligmarkedet. I begge tilfeller kan et mikrohus være løsningen.

OLE JOHANNES FERKINGSTAD

Til høsten kommer Norges første TV-serie om mikrohus. TV 2-serien «Mitt mikroliv» følger seks nordmenn som skaffer seg bitte små eneboliger.

En av disse seks er gartner Erik Svenningsen (27) som bodde hjemme hos foreldrene mens han bygde mikrohuset som ble hans første egne bolig. Med seg på flyttelasset har han kjæresten, naturmedisinstudenten Sandra Trivander (26). At de to skulle bli samboere, var ikke planen opprinnelig.

– Da jeg bestilte huset, tok det et halvt år før det var klart, og i den perioden ble det slutt mellom oss. Sandra hadde fortsatt en drøm om mikrohus og dro derfor til Trondheim for å kjøpet et eget som hun fraktet ned til Østlandet. Vi ble sammen igjen, og nå sitter vi med to mikrohus, forklarer Svenningsen.

Nå bor de i Svenningsens mikrohus, samtidig som de pusser opp Trivanders mikrohus rett nede i gata for å leie det ut på Airbnb. Samboerparet er klare på at denne løsningen ene og alene handler om økonomi.

– Vi har ikke råd til å eie et skikkelig hus enda og ville ikke fortsette å leie leiligheter. Drømmen er å bo på et småbruk, men i mellomtiden er dette et godt alternativ. Og så er det litt kult å leve på en annerledes måte, sier de.

Gjort mye selv

Mikrohuset ble kjøpt halvferdig, og oppussingsarbeidene innvendig har de måttet gjøre selv.

– Det er mulig å få det helt ferdig, men ved å gjøre arbeidene inne selv kan man få mikrohuset til omtrent halv pris. Selv har jeg ikke noe snekkererfaring fra tidligere, men litt overførbar erfaring fra gartnerjobben. Egentlig måtte jeg bare prøve å finne ut av ting underveis, forklarer Svenningsen.

Han har ikke møtt på noen uhåndterlige utfordringer underveis, men alt gikk likevel ikke som planlagt.

– Vi har gjort noen endringer som har ført til ekstra kostnader. Ser vi bort fra

det, har dette vært en koselig prosess. I etterkant ser vi ting vi vil gjøre om på, som denne spiseseksjonen vi sitter ved. Den ønsker vi å gjøre om til en komfortsone, da vi savner et sted å slappe av som ikke er senga.

Trappen i huset, som har smarte oppbevaringsløsninger, har Svenningsen laget av restematerialer. Paret planlegger imidlertid å bygge en ny og bedre trapp med tiden.

Gjenbruk

Nylig satte de inn en minipeis med gulldetaljer for å holde huset varmt på vinteren. Det er Trivander som står for det estetiske uttrykket i hjemmet.

– Egentlig har vi lyst til å få opp noen flere

hyller, samtidig er det skummelt å lage for mange hull i veggen. Mer lys og lamper er også noe vi har diskutert, men ikke klart å bestemme oss for. Kjøkkenet har vi kjøpt brukt på Finn, og den ene delen av det brukes her, mens den andre skal brukes i det andre mikrohuset. Og vi snakker allerede om å bytte ut kjøkkenet i dette huset, forteller paret.

Det bonderomantiske kjøkkenet er nemlig utstyrt med skap, men paret tror det vil være mer praktisk med skuffer i et så lite hus. Likevel er det hagen som har stått i fokus denne sommeren.

– Vi måtte ta en pause fra oppussing i vinter. Da våren kom, ville vi bygge opp hagen utenfor huset.

De påpeker at ting tar tid, selv i mikrohusverdenen, og at oppussing av utleie-mikrohuset blir viktigst framover. I nabolaget de har plassert husene sine, trives de godt, men erkjenner et lite problem:

– Huset blir nesten som en turistattraksjon, fordi det går en tursti rett forbi. Det har vi måttet løse med noen levegger og plisségardiner for å redusere innsyn. Heldigvis oppholder vi oss ikke på utedelen av boligen som vender ut mot veien.

Anbefaler mikrolivet

Drømmen i det fjerne er som nevnt et småbruk, men samboerparet vil likevel anbefale mikrohuslivet til dem som ønsker

TRIVES: S andra Trivander og Erik Svenningsen trives godt i mikrohuset sitt i landlige omgivelser.

Kult å leve annerledes

SMARTE LØSNINGER: Sandra og Erik har måttet tenke kreativt for å skaffe oppbevaringsplass i huset. Benkene i spisekroken fungerer som klesskap. Foto: Terje Bendiksby / NTB

det. Det kan imidlertid være lurt å tenke seg godt om.

– Når man bor på et så lite areal, kan det fort oppstå småkrangler. Skal man bo i mikrohus med en partner, kan det være lurt å vite om man klarer å ordne opp om ting skjærer seg. Krangler man mye, blir nok tilværelsen litt dårlig. Samboerparet sier de er flinke til å gi hverandre «space».

– Vi har ikke noe sted å være alene, men på sommeren har man jo brått et ekstra rom ute. I tillegg kan Sandra sitte og jobbe i spisekroken her, mens jeg er oppe på soverommet. Da får vi litt avstand om vi skulle trenge det, forklarer Svenningsen. Hvordan det blir å se prosessen på TV, dveler de ikke ved.

– Jeg har aldri vært en fyr som liker å filme og sånn, så da de ga meg et kamera til å dokumentere prosessen selv, var det en utfordring. Det blir spennende å se hvordan resultatet har blitt.

KREATIVT: Trappen i huset er laget av restematerialer med samme parkett som resten av huset. Skapdørene under trappen er fra kjøkkeninnredningen. Skapene brukes blant annet til oppbevaring av klær. Foto: Terje Bendiksby / NTB

KJØKKEN: Kjøkkenutstyr er hengt opp i vinduet og plassert på åpne hyller oppunder taket, slik at plassen utnyttes best mulig. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Stort bildekryssord 34 2023

Løsningene finner du på side 30

SUDOKU

Side: 1/6

Side: 1/6

UKE 34 – 2023

Minikryssord:

UKE 34 – 2023

Mandag 21. august DAGENS

Mandag 21. august DAGENS

Vannrett

Loddrett

1. Føre

Vannrett

1. Lojalitet

Loddrett

2. Tube

8. Nellikplante

1. Lojalitet

9. Usselt

8. Nellikplante

1. Føre

2. Tube

10. Splittet

9. Usselt

11. Fylle

10. Splittet

3. Skaper av høystemt lyrikk

4. Gjøre klar hesten

3. Skaper av høystemt lyrikk

13. Kroppsdel

11. Fylle

13. Kroppsdel

14. Lee

14. Lee

16. Trykkskrift

19. Iterasjon

16. Trykkskrift

19. Iterasjon

20. Så

20. Så

Vannrett:

Vannrett:

5. Kan tekstil være

4. Gjøre klar hesten

5. Kan tekstil være

6. Overdra

6. Overdra

7. Apostel

7. Apostel

11. Bedrift

11. Bedrift

12. Strek

12. Strek

15. Kommune fra 2020

15. Kommune fra 2020

17. Sludder

17. Sludder

18. Maleri

18. Maleri

1. Lojalitet 8. Nellikplante 9. Usselt

1. Lojalitet 8. Nellikplante 9. Usselt

10. Splittet 11. Fylle 13. Kroppsdel

10. Splittet 11. Fylle 13. Kroppsdel

14. Lee 16. Trykkskrift 19. Iterasjon

14. Lee 16. Trykkskrift 19. Iterasjon

20. Så

20. Så

Loddrett:

Loddrett:

1. Føre 2. Tube

1. Føre 2. Tube

3. Skaper av høystemt lyrikk

3. Skaper av høystemt lyrikk

4. Gjøre klar hesten 5. Kan tekstil være

4. Gjøre klar hesten 5. Kan tekstil være

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Arendalsuka – også en flåtesamling

Da Arendalsuka åpnet forrige mandag var det med et særdeles sterkt maritimt preg. Hele 62 båter og skip lå til kai fra innerst i Barbu til ytterst på Rådhusbygga.

Av Nils P. Vigerstøl

Det er litt av en logistikk for å få alt på plass, assisterende havnesjef Gordon Fuglestad forteller om hektiske dager:

-Vi begynner tidlig med å ta imot bestillinger og forberede oss. Det er mye som skal på plass, særlig av kabler, koblinger, kontakter og alt som hører med til strømforsyning. For alle som ligger til kai hos oss, må ha strøm fra land av miljøhensyn, sier han.

Ikke bare skal det ordnes med strøm, også mye annet må på plass. Blant annet bredbånd som alle kan koble seg til. Og arbeide som om de skulle være på hjemmekontor.

-Til forberedelsene har vi hatt 9 til 12 mann i området for å få alt på plass, og under selve arrangementer to til fire personer far morgen til klokken 11 om kvelden, sier han. Fuglestad legger til at det likevel ble

litt enklere i år, for mye av utstyret ble montert til The Tall Ships Race, og ble liggende i påvente av Arendalsuka.

-Det ble likevel en god del timers jobbing, men vi har svært dyktige folk og alt har gått knirkefritt, legger han til.

-Tjener Havna penger på arrangementet?

- Nei, dette skal ikke være noen melkeku for oss. Det vi fakturere skal kun dekke inn våre faktiske kostnader, vårt regnskap for vår medvirkning til Arendalsuka skal gå i null.

i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

FORNØYD: Assisterende havnesjef Gordon Fuglestad har litt av en logistikk å få på plass, når 62 skip ankommer havna mer eller mindre samtidig under Arendalsuka, og alle skal ha landstrøm, bredbånd og andre forsyninger. – Alt har gått greit, smiler han.