Arendals Tidende uke 40-2023

Din annonse her?

annonser@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Arendalsbedriften skifter navn etter bare to og et halvt år.

x For to og et halvt år siden startet Tvilligfabrikken opp i lånte lokaler, nå er de 10 ansatte og holder til i sentrale lokaler i i Pollen.

Skoleskipet Sørlandet anløper snart St. Malo

Vi søker annonseselger

Kontakt: tbj@sorlandsavisen.no tlf: 40404251

Tøff tur over Nordsjøen

leder Veibygging tilbake til start

Sist uke kom regjeringen Støre ut med meldingen om redusert veibygging. Nå skal det bli slutt på standarden med brede fire felts veier og 110 km/t.

Side 2

x Folk har tro på Morrow Side 5

«Sørlandet» har nå seilt mot sin første destinasjon utenfor norske farvann: Saint-Malo, Frankrike. Seilasen startet med den mektige Nordsjøen, dens formidable bølger og sterke vinder. Alle om bord

møtte denne utfordringen, og noen måtte takle sjøsyken igjen. Etter tre utfordrende dager bestemte havet seg for å gi etter, og ga dem litt vindstille og milde bølger.

Rekord av tapte fiskeredskaper

Enorme mengder fiskeredskaper tas opp av sjøen under opprenskingstoktene. Under et nylig tokt ble ca. 37 000 meter spøkelsesgran tatt på land.

Side 14

Side 8-9

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Veibygging tilbake til start

Sist uke kom regjeringen Støre ut med meldingen om redusert veibygging. Nå skal det bli slutt på standarden med brede fire felts veier og 110 km/t. 4-feltsveiene skal bygges smalere og for lavere hastigheter, og det skal satses mer på kombinasjonen to- og trefelts veier.

Vi snakker om stamveinettet - det viktigste samferdselstiltaket for å binde Norge sammen. Naturlig nok har utspillet fått kraftig motbør, ikke minst fra «veibyggingspartiet» fremfor noen, Fremskrittspartiet. Der Bård Hoksrud betegner regjeringens utspill som «tilbake til start».

Regjeringen hevder at denne måten å bygge fremtidens veier på skal spare både matjord, natur og miljø. De hevder videre at slike veier vil være like gode for trafikkavviklingen. Etter mange, mange år med Ap-regjeringer her i landet fikk regjeringen Solberg med solid drahjelp av Fremskrittspareitet omsider fart på den hardt tiltrengte veibyggingen. Et samferdselstiltak som mer enn noe kom distriktene, næringslivet, bedre trafikksikkerhet og ikke minst den økene samfunnsendringen med større mobilitet blant folk til gode.

Det er vanskelig å fatte lit til regjeringens argumentasjon, det er verken dokumentert

eller utredet at en redusert veistandard som nå foreslått vil ha den effekten som påberopes. Sist forslaget var på banene brukte regjeringen økonomi som argument, noe som er vanskelig å forvaret i en tid der statskassen er fullere av penger enn noen gang. Nå har de funnet på noe annet knyttet til natur og miljø som det kan synes lettere å få gehør for.

Sannheten er vel kanskje at det dominerende regjeringspartiet Ap i sin panikk nå begynner å tilpasse seg SVs krav om ikke å bygge motorveiene etter dagens standard for å bygge seg opp med nye kamerater til kommende stortingsvalg. Trolig vil vi se flere slike tilpassinger fra Ap i de nærmeste to årene, mens Senterpartiet nok får en stadig kaldere skulder. Hva «alminnelige folk» mener om regjeringen Støre fikk vi en fasit på ved kommunevalget. Det fremstår nærmest som underlig at Arbeiderpartiet ikke forstår at de er i utakt med befolkningens oppfatning av samfunnsutviklingen – men fortsetter sin arrogante og bedrevitende måte og styre på blottet for ydmykhet.

Prioritering av omsorgsboliger

Det nærmer seg en måned etter valget og det politiske livet i Arendal begynner å komme på plass ved konstituering av bystyre, komiteer og utvalg.

Aller fremst blant flere temaer fra valgkampen sto spørsmålet om omsorgsboliger. Kommunen har skrikende mangel på flere nivåer, og kanskje aller mest heldøgnstilbud. Etter åtte år med planlegging og forprosjekter for bygging av et såkalt helsehus på Saltrød til bortimot en milliard kroner, synes kommunen å være kommet like langs langt som i 2017 mens behovet bare har vokst.

Nå lages det utredninger om utredningen, det vurderes andre tomtealternativer enn Saltrød

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

som også skal revurderes med et litt annet tomtealternativ.

Nå er det å håpe at det nye bystyret hopper bukk over alt som måtte ligge av historikk, eventuell prestisje og hva det måtte være og finner frem til en god løsning. Det ligger flere gode ferdig regulerte tomtealternativer rundt om i kommunen hvor det bare er å sette spaden i jorda.

Vi har tiltro til at et nytt og handlekraftig bystyre gjør nettopp det.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

FRA ALTA TIL LILLESAND PÅ TRENNGSSYKKEL:

Tilbakela 800 mil for kreftsaken

Spreke nordmenn fra Alta i nord til Lillesand i sør har de siste ukene løpt og syklet 7985 kilometer for kreftsaken.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Målet vårt om å klare 425 mil ble grundig knust – faktisk var vi nær å doble den distansen i løpet av 29 fantastiske etapper. Dette er utrolig gøy, utbryter markedsansvarlig Johan Kraft-Johanssen i Circle K Norge.

Aktiv mot kreft-stafetten er et samarbeid mellom stiftelsen Aktiv mot kreft og Circle K Norge. Hensikten er å øke bevisstheten rundt viktigheten av mosjon samt å samle inn penger til stiftelsens arbeid i Norge.

I løpet av de 29 etappene ble det i år samlet inn like over en halv million kroner. Disse pengene går uavkortet til Aktiv mot kreft. Daglig leder for stiftelsen, Helle Aanesen, er svært fornøyd.

– Vi har samlet inn et hyggelig beløp, men også vært med på å sette fysisk aktivitet på dagsordenen. Jeg håper mange flere har fått øynene opp for hvor viktig det er med fysisk aktivitet i hverdagen, både når du er frisk og etter at du har fått en kreftdiagnose, sier hun.

Trosset vind og vær

Stafetten startet i Alta lørdag 19. august, og ble avsluttet i Lillesand mandag 25. september. Underveis ble det svette, latter og glede.

– Utrolig mange flotte folk har stilt opp og tråkket for kreftsaken, og det har kommet inn mange bidrag fra hele landet. Medarbeiderne på stasjonene våre har gjort en fabelaktig innsats med å tilrettelegge for hver stafett. Tusen takk til alle sammen, sier Kraft-Johanssen.

En spesialbygget tilhenger fraktet to spinningsykler og to tredemøller til hver etappe på reisen fra nord til sør. Målet var å tilbakelegge minst 142 kilometer per etappe. I snitt leverte hver etappe hele 275 kilometer.

– Skei i Vestland står for stafettrekorden. Her klarte den fantastiske lokalbefolkningen å svette seg igjennom 489 kilometer i løpet av dagen. Vinstra endte like bak med 466 kilometer, forteller

Lager treningssentre for kreftpasienter

Alle pengene som samles inn går uavkortet til Aktiv mot kreft. Stiftelsen har de siste årene bygget Pusterom på 21 av landets sykehus. Dette er treningssentre der alle med kreftdiagnose kan få tilrettelagt trening før, under og etter behandling.

– Vi tilpasser den fysiske aktiviteten for hver pasient. Persontilpasset trening er et viktig supplement til kreftbehandling. Jo tidligere du starter med trening, desto bedre er du forberedt til behandlingen du skal gjennom, sier Helle Aanesen i Aktiv mot kreft.

Kraft-Johanssen i Circle K Norge.

TÆL I TØNSBERG. Denne gjengen viste stort engasjement da stafetten sto i Tønsberg. Foto: Event Partner

SPREKE FOLK: Folk syklet hele 7985 kilometer over 29 etapper. Foto: Event Partner

Nedgang for utenlandske lastebiler

I 2022 ble det fraktet 280,1 millioner tonn gods med lastebiler på vei i Norge og til og fra utlandet. Det er omtrent det samme som året før. De utenlandske lastebilene fraktet 10,4 millioner tonn. Dette er 24,9 prosent mindre enn i 2021. (SSB)

Folk tror på Morrow-satsingen

Helt siden batterifabrikken

Morrow besluttet å bygge anlegget i Arendal, har det vært en viss lokalskepsis til planene. En spørreundersøkelse som ble lagt ut sist uke viser at over 70 prosent av arendalittene tror denne industrisatsingen vil lykkes.

Det er en såkalt pilotfabrikk som nå reiser seg på Eyde Energipark, i seg selv et imponerende og stort anlegg. Planen er at fabrikken ferdig utbygget vil gi 2 500 arbeidsplasser. Selv om utbyggingen pågår for fullt, er det fortsatt et godt stykke igjen til målet for produksjonen av bilbatterier.

- Det er mye som må på plass før en

fullskala fabrikk er et faktum, sier personalsjef i Morrow Elisabeth Meidel på bedriftens hjemmeside.

I slutten av august hentet bedriften inn ytterligere 800 millioner kroner av sine eiere.

Rundt 700 eksterne arbeidere må til for å bygge Morrows første fabrikk i Arendal. Bravida har vunnet sin tredje kontrakt

på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. De skal levere industrirør og kontrakten har en verdi på 34, 4 millioner kroner. Arbeidene er allerede påbegynt Firmaet er fra før i gang med rør, ventilasjon, automasjon og lavspent forsyning på fabrikken.

TROR PÅ PLANENE: 70 prosent av arendalittene tror på Morrow-byggingen på Eyde energipark. Det er en såkalt pilotfabrikk som nå reiser seg på Eyde Energipark, i seg selv et imponerende og stort anlegg. Planen er at fabrikken ferdig utbygget vil gi 2 500 arbeidsplasser.

aktuelt

SKOLESKIPET SØRLANDET ANLØPER SNART ST. MALO:

Strabasiøs tur over Nordsjøen

Turen over Nordsjøen bød på mange utfordringer for mannskap og elever. Sterke vinder, bølger og sjøsyke er utmattende, men ved innløpet til Den Engelske kanal øyner de hvilke opplevelser naturen kan by på. I tillegg til valg av elevrådet vil elevene lære mye om fransk kultur, andre verdenskrig og ikke minst få litt fast grunn under bena før neste etappe.

«Sørlandet» har nå seilt mot sin første destinasjon utenfor norske farvann: Saint-Malo, Frankrike. Seilasen startet med den mektige Nordsjøen, dens formidable bølger og sterke vinder. Alle om bord møtte denne utfordringen, og noen måtte takle sjøsyken igjen. Etter tre utfordrende dager bestemte havet seg for å gi etter, og ga dem litt vindstille og milde bølger. Vær trygg på at de aldri var i fare, og vårt erfarne maritime mannskap tok godt vare på alle.

Etter maritim opplæring begynte vg2-undervisningen forrige mandag. Selv midt i disse utfordrende dagene for seil har etablering av daglige rutiner gjort livet om bord på skipet stadig mer håndterlig. På den maritime siden har elevene våre flittig lært om skipet og forbereder seg til sin første prøve, hvor de må vise at de kjenner alle tauene.

Da de seilte inn i Den engelske kanal i morges, ble de underholdt av en fantastisk utsikt til de hvite «Cliffs of Dover» i morgensol. Dette kunne lærerne trekke forbindelser mellom historiske hendelser, som D-Day-landingene, og vår nåværende situasjon i verden. Engasjerende diskusjoner har oppstått rundt disse temaene, og legger grunnlaget for de kommende besøkene til historisk betydningsfulle steder.

Søndag den 24., presenterte våre elevrådskandidater seg for de øvrige

elevene og holdt sine taler. Avstemningen vil finne sted 27. september dagen før de anløper St. Malo. Vi sender våre beste lykkeønsker til alle kandidatene. På den svært etterlengtede ankomstdagen, fredag 28. september, vil elevene få vite hvem som skal representere dem i elevrådet dette skoleåret.

St. Malo

Som vanlig er den første dagen i ei havn vanlig skoledag. De neste dagene vil elevene besøke Lycée Institution St. Malo og oppleve byen sammen med en guide. De skal også besøke Utah Beach, Pointe du Hoc, Normandy American Cemetery, Caen Memorial Museum, Arromanches

– D-Day Memorial Garden, Omaha Beach. Mellom alle aktivitetene har de også landlov hvor elevene i grupper på minst tre elever beveger seg rundt i byen

og suger til seg nye opplevelser fra den franske kulturen.

Lycée Institution St. Malo

En privat videregående skole, med internatskole, som ligger i Saint-Malo. Den har tusen to hundre og seksti elever og har generelle, teknologiske og høyere fag.

Utah Beach D-Day Museum

Bygget hvor amerikanske tropper gikk i land den 6. juni 1944, viser museet historien om D-dagen. Elevene får se et autentisk B26-bombefly, et av seks gjenværende, og se soldatenes opplevelser i filmen Victory Beach. Når elevene forlater stedet, vil de ikke bare ha en bedre forståelse av det strategiske valget og årsakene til suksess på Utah Beach, men også ha bidratt til bevaring og overføring av minnet om den ekstraordinære innsatsen.

Pointe du Hoc

Monumentet fra andre verdenskrig ligger på en klippe vest for Normandie American Cemetery med utsikt over Omaha Beach. Det ble reist av franskmennene for å hedre en amerikansk bataljon. Under det amerikanske angrepet på Omaha- og Utah-strendene den 6. juni 1944, besteg disse soldatene de 30 meter høye klippene og angrep de tyske artilleristyrkene som kunne ha skutt mot de amerikanske landgangstroppene ved strendene Omaha og Utah.

Normandy American Cemetery

Normandy American Cemetery ligger i Colleville-sur-Mer, på stedet for den midlertidige amerikanske St. Laurent Cemetery. Den første amerikanske kirkegården på europeisk jord i andre verdenskrig. Kirkegården inneholder

AV KNUT ARNE GJERTSEN

OPPRØRT HAV: Det unge mannskapet fikk føle et opprørt hav med sterke vinder, bølger og sjøsyke og utmattende, men kom til havn med godt mot!

Gjeldsveksten

lavere enn prisveksten

Tolvmånedersveksten i publikums gjeld er lavere enn prisveksten. Tolvmånedersveksten var på 4,0 prosent ved utgangen av august 2023, ned fra 4,2 prosent ved utgangen av juli. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i august var på 4,8 prosent. (SSB)

Nordsjøen

gravene til mer enn 9 380 amerikanske soldater, hvorav de fleste mistet livet under ilandstigningen på D-Dagen. På The Walls of the Missing, i en halvsirkelformet hage på østsiden av minnesmerket, er det innskrevet 1.557 navn. Rosetter markerer navnene på de som har blitt gjenfunnet og identifisert.

Caen Memorial Museum

Også kjent som Senter for historie og fred, er et av de mest omfattende museene om andre verdenskrig i verden. Mens man følger en oppslukende tidslinje fra opprinnelsen til andre verdenskrig til slutten av den kalde krigen, presenterer museet historien til slaget ved Normandie og arbeider for å vise sammenhengen mellom historiske hendelser og fredens skjørhet. Arromanches – D-Day Memorial Garden Bare tre dager etter D-Dagen, ble Port Winston opprettet utenfor stranden i Arromanches-les-Bains. Den flytende

ELEVRÅD: Elevråd i maritime omgivelser.

havnen var en utrolig ingeniørbragd. Gamle slagskip ble senket for å lage bølgebrytere. Enorme sementkasser, flere etasjer høye, ble bygget i England og slept over kanalen. Den innovative teknologien som ble brukt til å lage de flytende plattformene brukes fortsatt i dag i oljerigger til sjøs. I dag kan man fortsatt se restene av de sunkne skipene.

Omaha Beach

Omaha-stranden ble brukt av allierte styrker på D-Dagen. I dag er stranden overstrødd med rester av tyske bunkere, og på kysten kan besøkende finne den rustfrie stålskulpturen «Les Braves».

I løpet av besøket i Saint-Malo vil elevene selvfølgelig delta på en lære å lage og smake Breton Crêpe – en tradisjonell pannekake fra Bretagne området.

Før de seiler videre den 4 oktober vil det være mannskapsbytte hvor 12 sjømenn reiser hjem og 12 nye kommer om bord.

BANJERN: Skoledag på banjern.

aktuelt

GRÜNDERBEDRIFT VOKSER OG SKIFTER NAVN:

Tvillingfabrikken blir

Forrige torsdag var det pyntet til fest i lokalene til Tvillingfabrikken i Pollen. Da foregikk den (u)høytidlige avdukingen av nytt navn for suksessbedriften.

Arendals Tidende omtalte bedriften i våres, da var de fem ansatte og het Tvillingfabrikken. Nå er de 10 og har skiftet navn til Twilligent.

- Med veksten og større kontakt med utenlanske selskaper var vi nødt til å se på et navnebytte. Det er ikke lett og forandre på et navn som andre bedrifter etterhvert har fått med seg, men det var bedre å gjøre det nå enn senere, sier en oppglødd daglig leder Klaus Espegaard.

I prosessen med navnebytte har det vært med to viktige aktører: Ida Elisa Abrahamsen fra PEIK Consulting og Fredrik Opheim fra BRAIN WAVES. Begge har vært viktig innspillere og utformere av dette nye navnet, som på en måte er funnet opp for bedriften.

-Den forrige navnet har tjent oss godt, og det har gitt oss noen muntre innspill fordi folk har trodd vi har drevet med kunstig befruktning eller vært en biobank. Vi ville ha et mer genetrisk navn som ikke sier for tydelig hva vi gjør, men som blir hvem vi er. Det var en lang prosess der vi involverte alle de ansatte, styret og en prosessgruppe og vi kom fram til 49 alternativer som skulle ned til en, og her er vi i dag. Det er ingen som kan erklære seg som oppfinner av navnet alene. Det ble til i prosessen som vi gjorde sammen, sier Klaus Espegaard muntert.

Styreformann Geir Idar Holte sa det slik før det ble snorklipping og kake til alle gjestene:

-At vi nå kan si at vi er en bedrift med 10 ansatte er veldig morro. Det er så mye kompetanse i dette firmaet. Vi har folk med doktorgrader, tech spesialister, IT ledelse fra større bedrifter, marketing kompetanse, solid akademisk bakgrunn og meg selv, en forvirret drangedøl. Sammen

En av den første ansatte: Stian, kom rett fra jobbtiltaksbedriften og NAV til Tvillingfabrikken for to og at halvt år siden. Nå er han en dela av et team på 10 i Twilligent.

til Twilligent

kan vi få til akkurat det vi vil.

Det var for to og et halvt år siden at firmaet ble startet opp av en ivrig gründer som gikk arbeidsledig. Nå er det som nevt 10 ansatte.

Det kan virke som om Arendalsfirmaet har truffet et marked som fram til nå har hatt få aktører internasjonalt og er det første i Norge. Firmaet tilbyr en digital tvilling som hjelp for firmaer for å overvåke, teste og sikre produksjonslinja, i for eksempel en fabrikk.

De jobber stadig med å utvikle og forbrede plattformen sin, slik at den kan brukes hos stadig flere.

GRUNDER OG DAGLIG LEDER: Klaus Espegaard i snakk med Randi Arnesen en av de mange inviterte gjestene.

TEAMET: Klaus Espegaard presenterte de ansatte sammen med styreformannen.

SNORKLIPPING: Styreformann Geir Idar Holte fikk gleden av å klippe snoren og således offessielt erklære det nye navnet.

MINIKONSERT: Hedda Espegaard, eldste datteren til Klaus serverte en nydelig intimkonsert for gjestene. Akkompanert av Svein Håkon Øyreskleiv på piano og Jarle Bjortjønnli på perkusjon.

aktuelt

Fosterforeldre får klagerett

-Barne- og familiedepartementet ga oss en gledelig nyhet midt fosterhjemskrisen. Avgjørelser som barneverntjenesten gjør i forbindelse med inngåelse, og i løpet av Fosterhjemsavtalen, skal heretter anses som offentlig myndighetsutøvelse og enkeltvedtak, sier generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Endringen innebærer at fosterforeldre skal få klagerett på rammevilkårene til fosterhjemsoppdraget, slik som det er på andre velferdsområder i henhold til forvaltningsloven, for offentlige avgjørelser som gjelder dem. Det gjelder beslutninger fra barnevernstjenesten for rettigheter til offentlige ytelser og tiltak som for eksempel avlastning, veiledning, økonomiske ytelser, bruk av frikjøp, kompensasjon ved frikjøp samt pensjonsytelser, forsikringer med mer.

Har kjempet lenge

-Dette vil gi fosterhjem mer forutsigbarhet og mer trygghet, og flere vil greie å stå i samfunnsoppdraget som fosterforeldre. Vi gleder oss over et stort og viktig steg i riktig retning for rettsikkerheten på fosterhjemsfeltet, sier Granaas. Norsk Fosterhjemsforening fikk medhold i denne saken, etter å ha ventet på svar fra departementet i tre år. Barne- og familieminister Kjersti Toppe lanserte den gode nyheten i dag på foreningens Fosterhjemskonferanse 2023.

Motvirker uønskede flyttinger

- Dette er tiltak som er utrolig viktige for stabiliteten for barn i fosterhjem. Ved nå å ta konsekvens av at dette er offentlig myndighetsutøvelse og enkeltvedtak, blir det nå en klagerett som gjør at barnevernstjenestene og fosterforeldrene får et virkemiddel til å komme i dialog og bli enige. Fram til nå er oppsigelse av Fosterhjemsavtalen det eneste virkemiddelet fosterforeldrene har, og det medfører ofte uenighet til samarbeidsproblemer med den konsekvens at barn utsettes for belastende flyttinger fra hjem til hjem. I dag er det altfor mange uplanlagte flyttinger av barn i fosterhjem, mener Granaas.

- Barne- og familieministeren har sett utfordringene på feltet og gjort en klok vurdering for mer rettsikkerhet og stabilitet for barn i fosterhjem. Nå har vi store forhåpninger til hennes videre arbeid med Fosterhjemsmelding og lovreguleringer på feltet. Hun iallfall tatt et godt steg i rett retning, og det berømmer vi, sier Granaas.

Norsk Fosterhjemsforening har over 3000 fosterhjem som medlemmer. Foreningen jobber for at alle som bor i fosterhjem skal få trygge, gode og forutsigbare rammer.

BAKGRUNN FOR SAKEN:

Det er en Fosterhjemskrise og flere hundre barn som lever under omsorgssvikt står i kø og venter på et trygt fosterhjem. 9 av 10 barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, bor i fosterhjem. Det er stor mangel på rettigheter for fosterforeldre til å ivareta barnet de har fått det daglige omsorgsansvaret for og rettsikkerheten for barn i fosterhjemmet er svært mangelfull.

I Fosterhjemsundersøkelsen 2023, sier 56,6 % av nåværende fosterforeldre at de er usikre eller ikke kan anbefale andre å bli fosterhjem. Dette skyldes mangel på trygge rammer og stabilitet. Beslutningsmyndigheten til barnevernet er preget av stor skjønnsutøvelse, og vilkårlighet mellom

både saksbehandlere og kommuner. Urimelige avgjørelser med hensyn til fosterhjemsavtalen og ressurser inn i fosterhjemmet har fosterforeldre hittil ikke kunnet klage på, da det offentlige kun har sett på fosterhjemsavtalen som en ren privatrettslig avtale uten klageadgang på avgjørelsene barneverntjenesten treffer i henhold til denne.

Fosterhjemsforeningen mener at dette fører til systemsvikt og høy grad av manglende treffsikkerhet og kvalitet i beslutninger som gjelder barn i fosterhjem og deres fosterforeldre.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sammen med generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening (t.v.)

Nedgang i antall jobber i august

Antall jobber falt med 0,5 prosent, eller omtrent 16 850, fra juli til august. Arbeidsledigheten var samtidig uendret på 3,5 prosent. (SSB)

Full aktivitet på veien til havna

Det er full aktivitet på den nye veibiten mellom Neskilen og regionhavna på Eydehavn. Om ett år skal veien åpnes.

I mer enn 30 år har beboerne på Eydehavn ønsket og sett fram til omkjøringsveien utenom sentrum. Aktiviteten på industriog havneområdet har vokst kraftig de siste årene, og dagens tungtrafikk gjennom Formannsgata og Negata har for lengst nådd et metningspunkt.

Anleggsmaskinene har allerede «gnagd»

seg gjennom store deler av den nye traseen fra havna, opp forbi gamle Eydehavn skole, Breivik-krysset og videre over Ulleråsen til Neskilsletta. Arendal kommune og fylkeskommunen har gått inn med ca. 120 millioner kroner i tillegg til statlig støtte for å realisere denne veibyggingen.

I tillegg til å løse de lokala trafikale utfordringene i sentrum, utløser den nye industriveien også for videre utbygging

av næringsarealene knyttet til havna. Store deler av dette tomteområdet har ikke kunnet tas i bruk før ny veiforbindelse ble anlagt.

Det store spørsmålet nå er om når videreføringen fra Neskilen til Eyde Energipark og E18 kan påbegynnes. Denne veien er prosjektert, men må trolig omarbeides en del etter innsigelser fra blant annet Statsforvalteren. Samtidig ble det i

mai også klart et staten ikke bidrar med 15 millioner kroner som forutsatt da revidert nasjonalbudsjett kom på bordet i mai. Dette kan blant annet bety en utsettelse på to år.

ÅPNER OM ETT ÅR: Om nokså nøyaktig ett år skal denne nye veien utenom Eydehavn sentrum tas i bruk.

Konsert i Arendal kulturhus

Fredag 24. november spiller Arendalsbandet Still messin’ konsert i Lille Torungen i Arendal Kulturhus, noe bandet har gjort i 4 år på rad for fulle hus. I år er det tribute til det engelske bandet Uriah Heep som står på programmet.

Det er særlig slutten av 70- og 80-tallet i Uriah Heeps karriere som det handler om, men også tidligere låter fra tidlig 70- tall. Still Messin’ har holdt det gående siden 1999, og har spilt på Barrique i Arendal en rekke ganger.

Tittelen «One More Night» er tatt fra en Uriah Heep-låt på albumet «Fallen angel» fra 1978.

Bandet består av:

Geir Brobakken: Vokal

Yngve Nilsen: Bass/vokal

Heidi Hangeland: Vokal

Øyvind Øyen: Gitar

Olaf Brovoll: Orgel

Frode Normann Olsen: Trommer

Tjener penger på digitale plattformer

I 2022 var det om lag 141 000 personer som oppga at de i løpet av de siste 12 månedene hadde drevet med en eller annen type inntektsbringende aktivitet gjennom en digital plattform. (SSB)

Arrangerer kokkekurs for ungdom

Med kurset Mini Chefs er målet å spre matglede til ungdom.

Kurset vil foregå i lokalene til Restaurant og Matfag på Sam Eyde Videregående skole og skal ha fokus på å gi ungdommene gode matopplevelser sammen med profesjonelle kokker fra Norske Kokkers Landsforening. Geir Jacobsen, også kjent som Kokken Geir forklarer at målene med tiltaket er blant annet å la ungdommene få oppleve matglede.

- Vi ønsker å inspisere barn og unge til

å spise riktig mat, samt å kunne lage seg et næringsrikt måltid med norske råvarer, forklarer han.

God mat

Kurset i Agder vil være spesielt rettet mot ungdom i 9. og 10. trinn og går over fire dager fra klokken 17:00 til 20:00, etterfulgt av en avslutningsdag der foreldre og foresatte inviteres til en skikkelig festkveld.

- Det er bare 15 plasser tilgjengelig så vi anbefaler alle å være tidlig ute med påmelding, smiler han.

Datoene Mini Chefs blir gjennomført på i år er 18-19, 25-26 oktober, med festkveld

27 oktober. Hver deltager vil få et kompendium med oppskrifter som leveres ut etter kurset og fokuset i år er fisk.

- Målet er at ungdommene skal kunne lage en god frokost, en riktig lunch og matpakke, kan lage seg noe god mat i farta, lage seg hverdagsmat og helg- og høytidsmat, forklarer kokken videre.

Kokkefag Videre skal ungdommene bli kjent med den norske tradisjonsmaten, det norske kjøkken og norske råvarer. Geir forteller at Mini Chefsdeltagerne skal få kunnskap om kjøkkenhygiene og å lage næringsrik

mat med gode råvarer.

- Kanskje noen får lyst til å bli kokk og søke seg videre til restaurant og matfag på VG1 etterpå. Planen er å arrangere enda et kurs på vårparten, avslutter han.

AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

KOKKEN GEIR: Er i farta med ungdommer på Sam Eydes skole.

aktuelt

RYDDING I HAVET:

Rekord av tapte fiskeredskaper

Hele 1 339 garn, ca. 37 000 meter, er tatt opp og fjernet fra havbunnen i løpet Fiskeridirektoratets opprenskingstokt som nylig er gjennomført. I tillegg er det tatt opp kilometervis med liner, tauverk og trålvaier.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I toktets mer enn 40 år lange historie er det aldri før blitt tatt opp så mye garn fra havbunnen. Fjerning av tapte og etterlatte redskaper er et svært viktig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske. Tidligere rekord fra 1992 var på 1180 garn.

– I motsetning til funn av dumpa trålvaier er det viktig å klargjøre at garna er mistet under fiske – av ulike årsaker. I år er det spesielt tap av garn i fisket etter blåkveite som er kommet dårlig ut. Garnrekorden gir likevel ikke grunnlag for å hevde at det er blitt mer «slendrian» i garnfiskeriene. Tvert imot, så viser dette at fiskerne følger opp meldingskravet og

SPØKELSESGRAN: Enorme mengder fiskeredskaper tas opp av sjøen under opprenskingstoktene. Under et nylig tokt ble ca. 37 000 meter spøkelsesgran tatt på land.

at det er et årlig behov for opprensking i denne størrelsesorden, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon.

Erfaring som kan trekkes fra den samlede mengden av funn viser imidlertid at fiskerne fortsatt har et forbedringspotensiale, ved for eksempel dimensjonering på fiskeredskapene.

– Lytt til erfarne fiskere i det området hvor det fiskes, oppfordrer toktlederen.

Får ikke med oss alt Toktet bidrar til å fjerne hovedmengden av nye redskapstap som ellers ville bidratt til marin forsøpling og spøkelsesfiske.

– Dette er en kostnadskrevende innsats, men er høyt prioritert av Fiskeridirektoratet som et viktig element i miljøarbeidet, men til tross for at dette er en prioritert innsats er det likevel slik at vi får ikke med oss alt, sier Langedal. Arbeidet er tidkrevende og møysommelig, noe som medfører at det er en del tapsmeldinger som rett og slett må prioriteres bort. Dette er naturligvis uheldig, men forteller samtidig litt om mengden og

behovet.

«Skjær i sjøen»

Langedal understreker at samarbeidet med fiskeflåten er godt med hensyn til å få tilgang til områder for opprensking, mens ulike typer kabler på havbunnen skaper imidlertid stadig nye utfordringer.

– Spesielt fordi det må legges inn en sikkerhetsavstand for å unngå skade på kablene.

Vi har dessverre en del redskapstap som står igjen på grunn av dette, sier Langedal. Avviklingen av Kystvaktsentralen, som tidligere tok imot meldinger om redskapstap, har også bydd på en del utfordringer fordi ikke alle fiskerne håndterer den nye elektroniske meldingsløsningen til Barentswatch like godt.

– Vi ser også at fartøyinformasjon på Barentswatch ikke er like oppdatert, noe som også har bydd på en del kommunikasjonsproblemer med eier av fiskeredskaper.

Vi håper at dette har gått seg til før neste års opprensking, sier Langedal.

Hva skjer med redskapene? Mengden av tapte og etterlatte redskaper som tas opp blir fordelt på tre ulike måter.

Tilbakelevering til eier, gjenvinning eller deponering. Tilbakelevering til eier betinger at redskapen er lovlig og meldt tapt.

– Tilbakelevering betinger også at riktig redskap blir identifisert. Både for kongekrabbe og blåkveite har dette vært tidvis utfordrende når det finnes flere redskaper i samme posisjonsområde, sier Langedal.

I tillegg må det finnes praktiske løsninger for tilbakelevering som ikke går utover fartøyets fremdrift. Totalt på dette toktet er det levert tilbake for gjenbruk mer enn 500 garn og over 100 teiner samt mengder av tau, vak og anker, sier Langeda l.

Er det ikke mulig å levere redskapene til eier kan rengjorte garn og tau leveres til Nofir AS for gjenvinning. I tillegg leveres metallprodukt til gjenvinning. Er heller ikke gjenvinning mulig blir redskapene og redskapskomponenter levert til avfallsdeponi, gjennom godkjente mottak.

kronikk

Artikkelforfatteren: Odd Bjørn Jensen

ALLE fortjener å vite HVORFOR!

Din og min elendighet gir Staten enorme inntekter - som investeres i utlandet

Krona er betydelig svakere enn på samme tid i fjor. Det betyr at det koster oss mer å handle fra, eller reise i utlandet. En svak krone gir økte priser på alt vi importerer til landet. Resultatet blir at alle prisene stiger, og vi, Ola og Kari, får dårligere råd. Vi kan ikke lenger dra på ferien vi ønsket oss i 2022..

Staten «bekjemper inflasjonen» ved å øke lånerentene våre, sies det elegant. For inflasjonen er det største spøkelset vi kjemper mot? Staten tjener fordelaktig store penger på slike rentehevninger. Økte lånerenter utgjør en enda større utfordring for alle husholdninger og næringsliv med gjeld her i landet - de fleste av oss med andre ord.

Krinesalg

Norges Bank har siden april i fjor solgt milliarder av kroner for å veksle om til utenlandsk valuta som overføres til Oljefondet, slik at pengene kan investeres i utlandet. Når Staten velger å selge norsk valuta slik, så svekker dette den norske kronekursen.

Kronesalget vil trolig holde seg høyt fremover og en full stopp for kronesalget er ikke i horisonten, opplyses det. Dette er en ond sirkel av selvmotsigende økonomisk politikk, og det er svært vanskelig å forstå hvorfor dette foregår i verdens rikeste land.

Dette er en enkel forklaring:

Et nytt fenomen oppsto som følge av de abnormt høye inntektene Staten fikk under energikrisa i fjor. Gass- og petroleums-inntektene ble skyhøye, som for øvrig ikke er en ny greie, disse inntektene pløyes normalt inn i Oljefondet. Men skatteinntektene staten mottar fra denne næringen året etter, altså i år, mottas i norske kroner, og ikke i dollar, slik oljeinntektene mottas. Staten får nå plutselig høyere petroleumsskatteinntekter i norske kroner enn nødvendig for å dekke «budsjettunderskuddet», forklares det. Eller et kjempe «overskudd» slik en normal bedriftseier ville sett en slik luksus-situasjon.

Meningsløst

Det totalt meningsløse i en åpenbart positiv økonomisk situasjon for Norge, er at Staten vedtar å selge alle norske kroner Staten tjener «for mye», i det internasjonale valutamarkedet. De pløyer altså «overskuddet» over i dollar, som de så pøser inn i det allerede overfylte Oljefondet. Ganske unikt uetisk og utenkelig for alle andre nasjoner vil jeg tro. Staten tar med seg Ola og Karis privatøkonomi i dragsuget.

Tidslinjen/sirkelen blir slik:

1. Staten svekker krone-kursen for å kvitte seg med «overskuddet», som investeres i utlandet.

2. Svak kronekurs gir pris-stigning og inflasjon. Ola og Kari blir «fattigere».

3. Staten «bekjemper» inflasjon med høyere renter. Ola og Kari blir enda fattigere.

4. Statens inntekter øker enda mer, og

På lang sikt er det bare ÉN vinner her, og det er IKKE deg eller meg eller næringKan noen forklare meg når dette skal snu?

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

ILLUSTRASJONSBILDET: Alexander fra Pixabay

FORT! ØIVIND GI MEG HÅNDA DI!

TAKK. JEG HOLDER ALLTID EN HÅND FORAN MUNNEN MIN NÅR JEG NYSER.

HALLOO... SJEF.. HOST HOST... JEG KOMMER IKKE.. KREMT... PÅ KONTORET IDAG.

FORKJØLA? NEIDA. JEG HAR SKIKKELEIG HODEPINE...

JEG VET IKKE HELT HOVRDAN MAN LAGER HODEPINE LYD.....

Mening

Det er en skam for velfedsamfunnet

MENING

Norge defineres som et av de rikeste land i verden pr. innbygger, og i de siste par årene har vårt land tjent milliarder pga. gode priser på olje og gass. I tillegg har staten og det offentlige tjent milliarder på salg av strøm selv om noe av dette har blitt ført tilbake pga. gode strømstøtteordninger til private husholdninger.

Samtidig som milliardene strømmer inn i velferdsstaten så stiger antall fattige i Norge. Det påpekes at støtteordningene er forsterket etter regjeringsskifte, noe som er helt riktig. At støtteordningene er blitt bedre er bra, men det hjelper lite når prisene stiger mye mer. Samtidig har vi fått en enorm renteøkning på kort tid, og som spiser veldig mye av budsjettene til den enkelte familie. Renteøkningene er styrt hovedsakelig av det som foregår utenfor Norges grenser og ikke pga. reallønnsøkninger eller prisstigninger pga. interne norske forhold. LOs sjefsøkonom har advart mot de enorme renteøkningene til Norges Bank det siste året, og uttalt at disse økningene ikke samsvarer med frontfagmodellen og for å sikre full sysselsetting.

Vi kan slå hverandre i hjel med argumenter for hvorfor kostnadene har blitt så enorme, men det hjelper så lite for alle dem som sliter med økonomien i hverdagen. Flere av dem som tidligere ble definert som middelklassen står nå i fare for å havne i matkøer og vil kunne trenge sosialhjelp fra det offentlige.

Det kan være flere årsaker til at noen havner i en vanskelig økonomisk situasjon. En kan miste jobben, bli permittert i lengre perioder eller bli syk. Dette kombinert med veldig høye priser på drivstoff, strøm, matvarer og andre ordinære varer tærer veldig sterkt på den enkeltes økonomi. På toppen av dette kommer den enorme renteøkningen de aller fleste har fått merket på kroppen.

Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdomsproblematikken i Norge når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? Det mangler ikke med tekniske bortforklaringer som inflasjonsmål, rentespøkelser mm. Selv sentrale økonomer er uenige om hva virkningene av sterkere støtteordninger vil bety for prisstigningen og rentenivået. Enkelte økonomer mener at enda bedre støtteordninger vil ha marginal påvirkning av prisstigning og rentenivå. Det som er sikkert er at økonomien til mange tusen familier står i fare for å falle i grus, og da hjelper det så lite med de tekniske bortforklaringene som kommer fra politikere.

Samtidig med at mange tusen mennesker sliter med sin privatøkonomi så bevilger regjering og Storting mange milliarder til andre formål. Så kan en lure på hvorfor det er så enkelt å dele ut milliarder til visse formål, mens det er umulig å gi milliarder for å eliminere fattigdomsproblematikken i Norge. Kanskje en skal lytte til hva den tidligere Statsminister i Sverige Olof Palme sa; «politikk er å ville». For det er akkurat dette det handler om. Kan en benytte flere titalls milliarder til forskjellige formål så bør det være enkelt å heve standarden til de som har aller minst i Norge. Kraftig løft for dem som trenger det som mest vil koste en brøkdel av hva som tidligere er bevilget til andre formål.

Nytt ran av bilistene

MENING

Regjeringen og Vegdirektoratet har nå godkjent at du må betale et månedlig abonnement på bombrikken i bilen. Dette er en avgift for å få lov til å betale bompengeavgift, det er helt absurd.

Gebyret vil koste bilistene 200 millioner i året. Det er ikke grenser for hva dagens regjering tillater av nye kreative måter å kunne flå bilistene sin lommebok.

Gebyr for bompengebrikke er uhørt og føyer seg inn i rekkene av skatter og avgifter som vanlige folk må betale med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering.

Det er på tide at FrP igjen får en hånd på rattet, og får senket prisveksten i det norske samfunnet blant annet gjennom lavere skatter og avgifter. Høyere skatter, og i dette tilfellet bompengegebyrer fører samlet sett til økt press i norsk økonomi som rammer lommeboka til vanlige folk og næringslivet.

Det Norge trenger nå er kutt i skatter og avgifter, som vil medføre mindre press i økonomien. Bompengene må ned og helst fjernes helt.

Frank Sve, Samferdselspolitisk talsmann Frp

Dersom de mange tusen familier og enkeltpersoner skal få en verdig hverdag må inntektsnivået økes slik at økonomien for den enkelte familie og enkeltperson blir høyere enn det som defineres som fattigdomsgrense i Norge. Det hviler derfor et ansvar på dagens regjering m/støttepartier i Storting for å få dette på plass. LO bør i den sammenheng legge mye mere press på dagens regjering.

Steinar Rasmussen, leder for styret i LO i Østre Agder

Kristiansen & Larsen Maling & interiør

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Rådyrkjeet Truls

Få med deg Anders Tveit sin film om en rådyrkalv og en kattemor. Produsert i 2004.

Kjentfolk på Hjemmebane - 6/7

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft viser oss sitt Lillesand. Produsert i 2014.

Lunsj i eventyrlige hjem - 6/8

Vi blir med hjem til Bergljot Thorne Juel. Huset på Longum ble bygget i 1858 og selveste Kong Oscar II har overnattet der!

Paul Padler - 10/14

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

reise

Spis deg gjennom verdens

Hovedstaden som etter manges mening er verdens vakreste, har mer enn historisk arkitektur å by på.

Hvorfor ikke gå utenom det typiske turisttråkket i Praha, og bli kjent med byens nye

matscene? I de mindre kjente bydelene er smakene store.

Men først – de historiske, ikoniske bygningene i sentrum. De i seg selv gjør det verdt å ta en tur til Praha, det kjenner jeg der jeg planløst vandrer omkring i bykjernen. Skrittene blir fort ivrige. Jeg er hele tiden nysgjerrig på hvilke åpenbaringer som venter rundt neste gatehjørne.

Med sine tusen år med godt bevart arkitekturhistorie har Praha få motstykker i verden. Her finnes det et utall storslåtte bygninger fra flere markante epoker. I sentrum er det aldri noen fare for å rote seg bort i uinteressante strøk. Man kan svinge inn på sidegatene, gå gjennom kvartal på kvartal med vidunderlige bygninger, gå opp i tårn for å nyte utsikten og kikke inn i de fine bakgårdene.

Matvandring

Men Praha er langt ifra bare arkitektur og historie. Det er en levende, mangfoldig by i stadig utvikling. Ikke minst har Prahas restaurantscene svingt seg opp til helt nye nivåer.

Vil man i løpet av et kort besøk få et innblikk i hva som tilbys, er det en strålende idé å gå på en guidet matvandring. Jeg prøver en av de mer kjente, «Taste of Prague food tour».

Vi er sju personer fra nesten like mange land som samles på en adresse nær torget i gamlebyen, Staroměstské náměstí. Vår guide, Jan Valenta, har valgt ut steder som er karakteristiske og godt besøkt av lokalbefolkningen.

– Vi snakker ikke lenger om tsjekkisk mat som en trist arv fra kommunisttiden, men heller om revitaliserte tradisjoner fra mormors tid, sier han.

Lokalt øl

Vandringen begynner på puben Lokal, der vi får en utmerket introduksjon til samtidens tsjekkiske pubkultur. Ølet serveres sammen med krydrede pølser med pepperrotrøre, marinert camembert ocg lekker salami av den tradisjonsrike typen gothaj. Her er alt av mat og drikketsjekkisk. Deretter fortsetter vi til Name Maso, et lite

slakteri med eldgamle oppskrifter på røykt kjøtt. Den mest kjente retten er hambůček, en slags små hamburgere i landbrød der kjøttet er bedre enn i de fleste moderne burgere. Etter denne appetittvekkeren tar hele gruppen en trikk bort til området Vinohrady.

– Det er et poeng for oss å ta med gjestene ut av den historiske bykjernen for å vise dem noe mer ekte, sier Jan Valenta.

Spennende småretter

I Vinohrady lander vi på den populære restauranten Kro Kitchen, som forener tsjekkiske tradisjoner med asiatiske impulser. Her begynner måltidet med velkomponerte drinker, samtidig som

bordet dekkes opp med herlige småretter som kylling med kimchi og rører av grillet paprika og bakt tomat. Ribbe blir akkompagnert av små potetpannekaker, ingefærsennep og konjakkplommer. Noen desserter blir det ikke på Kro, for Jan Valenta har noe enda bedre i beredskap for oss. Tilbake i bykjernen besøker vi nemlig Cukrárna Myšák, Prahas mest klassiske konditori og en av Valentas personlige favoritter. I kommunistepoken ble mange av Prahas kafeer endret fullstendig, men

Myšák – der folk allerede i 1911 sto i kø for å kjøpe unike appelsinkaker – fikk beholde stilen fra den habsburgske epoken. Her ser kakene og bakverkene så fine ut at det nesten føles som hærverk å ta en bit av dem.

Vandringen rundes av med en cocktail på den nye Bank Bar. Det er lenge siden alkohol i Praha bare handlet om øl. Vinbarene har blitt mange og gode, det har også de ambisiøse cocktailbarene. Bank Bar bidrar sammen med blant annet The Alchemist Bar, Hemingway Bar og Beyond The Bar til å legge lista høyt.

Den gamle borgen

Neste dag i Praha innledes med trengsel. Jeg kjemper meg fram gjennom strømmen av turister fra hele verden som flyter over Karlsbroen og videre opp mot borgen på høyden. Borgen i Praha er fra 870 og regnes som verdens største historiske slott. Å besøke et slikt kjent mesterverk kommer selvsagt med en pris – nemlig trengsel.

HJERTET I PRAHA: Gamlebyens torg, Staromstské námstí, er og blir en av Europas fineste historiske plasser. Foto: Anders Pihl / TT / NTB

Halvparten har observert netthets

47 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år har støtt på krenkende meldinger på nettet. Andelen er høyest blant de unge. (SSB)

verdens vakreste by

SMÅRETTER: Lekre småretter serveres på bistroen Kro i bydelen Vinohrady. Foto: Anders Pihl / TT / NTB

PARKPAUSE: I parken Letnás har man Prahas historiske bykjerne som bakteppe. Foto: Anders Pihl / TT / NTB

Etter å ha sett borgen flykter jeg fra turistmylderet og tar bakveien ut gjennom den kongelige parken Královská Zahrada. Herfra fortsetter jeg til parken Letná som ligger ved siden av. Fra parken, og ikke minst fra den romantiske kafeen Hanavský Pavilion, får man Prahas beste utsikt til broene over Moldau.

Avslappet bydel

Jeg spaserer deretter bort til Holešovice, en bydel som er i ferd med å bli ganske så trendy. Området er som et friskt pust etter et par dager i Prahas mest turistifiserte strøk. Her er det uteserveringer med ledig bord i solen, og priser som får meg til å huske at Tsjekkia egentlig er et billig land for oss skandinaver.

MATGUIDE: Jan Valenta, kulinarisk guide og deleier i matvandringskonseptet Taste of Prague, forteller om Praha under et besøk på den populære bistroen Kro. Foto: Anders Pihl / TT / NTB

Men framfor alt er Holešovice en trivelig og attraktiv bydel med en avslappet, kreativ atmosfære. Det er rikelig med hyggelige bistroer, kunstgallerier og små teatre her. Kulturhuset Dox Centre for

Contemporary Art og de ombygde fabrikkhallene Vnitroblock har satt bydelen på kartet. Vil du oppleve mer av Praha enn den typiske helgeturisten, bør du absolutt spandere noen ekstra dager.

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Derfor sovner du på sofaen, men ikke i senga

Å sove godt hele natta er den beste kuren for en sliten hjerne og kropp. Mange sovner allerede foran TV på ettermiddagen. Men så får de ikke sove når de legger seg.

Mette Estep / NTB

– Det er svært viktig å få nok søvn og god nok kvalitet på søvnen. Med høst og stadig mindre dagslys er det også flere som føler at de har mindre energi og er trøttere på dagtid, sier psykologiprofessor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen.

Mange sliter med å få sovet nok på natta, men må tidlig opp for å rekke jobb eller skole. Da er det fristende å ta en lur på sofaen når man kommer hjem for å ta igjen det tapte. For noen er det til og med superlett å sovne akkurat der.

Men når noen vekker sofasoveren og sender vedkommende til sengs for kvelden, er det plutselig klin umulig å sovne på soverommet. Hvorfor er det slik?

Den trygge sofaen Fenomenet ble nylig presentert i en kunnskapsoppsummering i The Conversation. Australske forskere trakk fram miljøfaktorer, naturlig søvnbehov og døgnrytme som drivere når man dupper av på sofaen.

Mange av dem som sliter med å sove ved leggetid, forbinder soverommet og senga med stress, forventninger og angst for ikke å klare å sovne. Det er derimot nesten umulig å

ikke døse av på sofaen hvis man er god og mett, romtemperaturen er behagelig, og bakgrunnsstøy fra TV-en og familien i tillegg danner et trivelig, bekymringsløst bakteppe. Det blir lettere å slappe av, forklarer forskerne.

Ond sirkel

Ifølge Pallesen er det klassiske mønsteret i Norge at mange sover for lite i ukedagene, for så å ta igjen tapt søvn ved å sove lenge på morgenen i helgene. Det anbefales ikke, fordi det er best å stå opp til tilnærmet samme tid hver dag for å holde på en god døgnrytme.

– Så når skal man egentlig ta igjen tapt søvn?

– Hvis man sover lenge på ettermiddagen, kan det igjen bli vanskelig å sovne på kvelden. Da kommer man kanskje inn i en ond sirkel,

der døgnrytmen sklir helt ut, med generelt kort nattesøvn og økt trøtthet på ettermiddagen, sier Pallesen.

Han påpeker at en kjapp hvil derimot, en såkalt powernap, har mange helsemessige fordeler.

– Men den skal helst tas tidlig på dagen, ikke sent på kvelden, og være toppen 20 minutter lang. Sover du lenger enn det, og går inn i dyp søvn, vil du kunne oppleve at du er trøttere når du våkner enn da du la deg nedpå, og hjernen vil føles groggy, sier Pallesen.

17º

Du finner oss i Frolandsveien 170