Arendals Tidende uke 41 2023

Din annonse her?

annonser@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Konstituering av bystyret

Torsdag 12. oktober møtes det nyvalgte bystyret. Da skal de forskjellige utvalgene nedsettes, etter godkjenning av valgprotokollene.

Side 6

Mange båtskader under årets sesong i Agder :

Vi søker annonseselger

Kontakt: tbj@sorlandsavisen.no

tlf: 40404251

Skader for 118 millioner

leder Politisk lavtrykk over landet

Helt siden forrige stortingsvalg for to år siden har nyhetsbildet vært fylt av politiske miserer, og nå etter kommunevalget kom det ny bensin på bålet.

Side 2

Nytt akuttbygg i Kristiansand

Side 10

Nytt begravelsesbyrå i Arendal

- For mange er årets båtsesong allerede et avsluttet kapittel, noen planlegger for vinterlagring, mens andre lar båten ligge ute hele året, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. Han tenker

da spesielt på båter med påhengsmotorer som ligger ensomme og forlatte, enten på sjøen eller på land.

Side 6

Begravelsesbyrået Den siste reisen har startet sin reise i Arendal denne høsten. Pia Cyren startet byrået i Oslo for 10 år siden med et ønske om å tilby begravelser med stor vekt på den avdøde og pårørendes premisser.

Side 8-9

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder

Politisk lavtrykk over landet

Fra å være et land som de flest av oss trodde var styrt av ansvarlige uselviske politikere med god forstand og høy moral synes bildet noe mer utvasket nå. Maken til politiske skandaler og kriser hadde vel ingen av oss trodd vi skulle oppleve. Dette svekker ikke bare tilliten til demokratiet som sådan, men like mye til dømmekraften til makteliten og spørsmålet i om viktige avgjørelser som tas i regjeringen og Stortinget.

Det er som selve grunnfjellet i vårt styringssystem slår sprekker.

Helt siden forrige stortingsvalg for to år siden har nyhetsbildet vært fylt av politiske miserer, og nå etter kommunevalget kom det ny bensin på bålet. Gjennomgående har uregelmessighetene vært knyttet til egen berikelse eller styrking av egne eller partienes maktposisjoner ved urent trav.

I denne brokete situasjonen kan det være vanskelig for politikerne å holde tunga rett i munnen. Det er et gammelt uttrykk som sier at har en først tråkket i salaten, bør en stå helt stille. Det rådet følges ikke i den norske politiske leiren for tiden, aktørene tramper rundt som elefanter og gjør det faktisk verre med sine tårer, unnskyldninger, ansvarsfraskrivelser og ved å skylde på andre.

I denne bråkete tiden synes i det minste en stemme å være klar og tydelig, Unge Venstreleder Ane Breivik. Med sine uttalelser om at de habilitetsbruddene vi nå har sett fra Ena Solberg må gi konsekvenser, og sees i sammenheng med de øvrige sakene som har kommet på løpende bånd fra mange kanter den siste tiden, blant annet med konsekvenser for borgerlig samarbeid – har satt fyr i leiren. Hun lar seg heller ikke lokke i uføre med spekulasjoner og hypotetiske tankeeksperimenter. Men holder fast ved kritikken og overlater de aktuelle aktørene selv å finne veien ut av uføret og gjenreise og bygge tillit.

Ap-høvdingen og tidligere partisekretær

Martin Kolberg, går andre veier. Først prøver han å sende Senterpartiet ut i kulda for i desperasjon for å holde makten på venstresiden ved ha et formaliser og tettere samarbeid med SV. Samtidig som han synes å gjøre et forsøk på å bringe fokus bort fra alle de politiske spilloppene til statsråder og stortingsrepresentanter, også fra eget parti, til dagens økonomiske utfordringer for folk. Da velger han den mest lettvinte og ansvarsfraskrivende måten ved å angripe bankene. Som han beskylder for ublue

og grådige ved sine renteforhøyelser midt i en generell dyrtid.

Ja, det er mye å kritisere bankene for, særlig den statsdominert eide banken DnB som er bjellekua for alle privatbankene. Men Kolberg griper ikke dypere ned i materien og forteller hvorfor vi har så høy rente, heller ikke hvorfor dette kommer på toppen av høye energipriser og pristopp på matvarer. Selv om det nettopp er resultatet av det politiske håndverket vi nå opplever. Som blant annet har ført til at vi har gitt fra oss kontroll og styring over kraftprodusentene, at den norske krona synker i verdi blant annet fordi regjeringen er mer opptatt av ås styrke oljefondet ved å innkjøp av utenlandsk valuta slik at krona svekkes og gjør norske importvarene enda dyrere. I det hele tatt er det mye verken Kolberg eller andre politikere ved makten ikke forteller oss. Nå er det under to år til at folk skal velge det nye Stortinget. Da er det på høy tid at de politiske instrumentene stemmes, at det forets en kraftig oppvask så folk igjen kan få tilbake den tilliten til styrende og styringssystemene som nå har slått sprekker. Slik det nå fortoner seg med å avvente høringer i kontrollkomiteen, vente på Økokrims vurderinger og all verdens ting som egentlig er fordekte unnlatelser og trenering i håp om at den ene saken etter den andre vil blåse over – er skadelig for demokratiet. Det må ryddes opp med hard hånd, nå, og igjen få politiske saker til beste for landets utvikling, vé og vel på bordet.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement:

22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

118 MILLIONER I SKADE PÅ BÅTENE VÅRE:

Mange båtskader under årets sesong i Agder

Grunnstøtinger, påkjørsler og tyveri står for de fleste skadene på båt i Agder heter det fra Gjensidige etter årets sesong.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

- For mange er årets båtsesong allerede et avsluttet kapittel, noen planlegger for vinterlagring, mens andre lar båten ligge ute hele året, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. Han tenker da spesielt på båter med påhengsmotorer som ligger ensomme og forlatte, enten på sjøen eller på land.

Gjensidige har så langt i år mottatt hele 2100 meldinger om skader på fritidsbåter med utbetalinger på 118 millioner kroner.

- Skadene domineres av grunnstøtinger der båter har gått på et skjær, land eller kjørt på flytende gjenstander i sjøen, sier Voll. Det har også vært flere kollisjonsskader i forbindelse med at man legger til eller fra kai.

Agder

I Agder har Gjensidige registrert nærmere 150 skader så langt i 2023 med utbetalinger på 6,5 millioner kroner. Snitterstatningen på disse skadene er 43 000 kroner. Flest skader har skjedd ved ytre påvirkning og rundt 25 kunder har opplevd tyveri av eller fra båt.

Flest skader ble registrert av båteiere i Kristiansand, Arendal, Grimstad, Risør, Lindesnes og Lyngdal. Flere lokale tall i tabellen over.

Tar ikke ferie

- Hvert år opplever flere hundre båteiere tyveri fra eller av båt. En påhengsmotorer har ekstrem høy verdi, også i utlandet og er blant favorittene til kjeltringene, sier Voll. Ofte er det organiserte bander som står bak og det meste av tyvegodset blir sendt ut av landet.

Sikret med en enkel knute

Selv en liten skjærgårdsjeep med motor kan koste flere hundre tusen kroner. Likevel ligger mange båter ute gjennom hele vinteren. Ofte er det bare en liten knute som skiller verdier for flere hundre tusen kroner fra å bli stjålet. Det nytter heller ikke å ha tatt båten på land om den

150 SKADER I AGDER: Gjensidige har så langt i år mottatt hele 2 100 meldinger om skader på fritidsbåter med utbetalinger på 118 millioner kroner. - I Agder er det registret 150 skademeldinger, sier kommunikasjonssjef Arne Voll

er vinterlagret på en usikret henger, som nesten skriker etter å bli kjørt vekk.

Skadesesongen starter nå

- Ellers vet vi av erfaring at været blir villere og våtere, år for år, sier Voll. Han tenker da på storm og synkeskader. Husk også at frostskader på båter og motor ikke dekkes av forsikringen, avslutter han.

Slik sikrer du båten din om vinteren:

• Merk motoren med Securmark. En merket motor er mindre attraktiv å stjele og lettere å finne og identifisere

• Registrer båten i småbåtregisteret Sikre båt og motor med vaier og hengelås

• Monter FG-godkjente gjenfinningssystemer, både i båt og på litt mer kostbare utenbordsmotorer.

• Båt og motor er ofte ekstra tyveriutsatt når de står på henger. Da

står den bokstavelig talt klar for bortkjøring

• Fjern løs bensintank, eller lås denne inne

• Fjern viktig motordel eller monter skjult hovedbryter

• Bruk helst båthavner som har etablert vakthold

• Ha jevnlig tilsyn gjennom vinteren der du sjekker at fortøyninger og sikring av båten er ok.

Fall i norske overnattingar i august

Det blei registrert 3 millionar norske overnattingar i august i år, ein nedgang på 7,7 prosent frå august 2022. Størst var nedgangen for norske campingovernattingar. Augustrekord for utanlandske overnattingar demma ikkje opp for nedgangen i norske overnattingar. (SSB)

17 fikk bruksforbud

Sist uke kontrollerte Statens vegvesen 386 kjøretøyer på E18 ved Østerholtheia. Dette resulterte blant annet i 17 bruksforbud.

Fem førere måtte sikre lasten før videre kjøring, et kjøretøy var for bredt. Det var fire kjøretøy som måtte laste ned til lovlig vekt, to av disse måtte betale vektgebyr. Sju førere måtte fjerne sikthindrende gjenstander før videre kjøring. Et kjøretøy måtte kjøre direkte til verksted på grunn av tekniske mangler, 21 kjøretøy fikk pålegg om å utbedre tekniske mangler. 1 kjøretøy ble avskiltet på grunn av manglende periodisk kontroll.

Oppsumert:

Antall overlastgebyr: 2

Antall bruksforbud: 17

Antall avskiltinger: 1

Antall kjøretøy med skriftlige mangler: 36

Økt driftstilskudd til Bratteklev og Furøya

I septembermøtet økte fylkesutvalget støtten til stiftelsen Bratteklev skipsverft på Tromøy og til Furøya i Tvedestrand.

Bratteklev

1. Agder fylkeskommune justerer driftstilskuddet til Stiftelsen Bratteklev skipsverft til 750 000 kroner fra og med 2024.

2. Driftstilskuddet indeksreguleres årlig fra og med 2025.

3. Det forventes at Arendal kommune bevilger samme beløp fra og med 2024,

og videre foretar samme regulering av tilskuddet.

Furøya

1. Agder fylkeskommune justerer driftstilskuddet til Furøya IKS i tråd med representantskapets vedtak.

2. Driftstilskuddet justeres opp i tråd med Tvedestrands kommunes anbefalinger til 515 000 kroner fra og med 2023, differansen fra opprinnelig budsjett utbetales i 2024.

3. Driftstilskuddet indeksreguleres årlig fra og med 2024.

TEKNISKE MANGLER: 21 kjøretøyer fikk pålegg om å utbedre tekniske mangler under en kontroll på Østerholtheia sist uke.

aktuelt

12. OKTOBER SKAL ALLE BRIKKENE PÅ PLASS:

Konstituering av bystyret

Torsdag 12. oktober møtes det nyvalgte bystyret. Da skal de forskjellige utvalgene nedsettes, etter godkjenning av valgprotokollene.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Først skal det velges en ny valgkomite for perioden frem til 2027, deretter formannskap. Da blir de valg av ordfører og varaordfører, som blir henholdsvis Robert Cornels Nord, Ap, som går inn i sin tredje

periode, og Inger Brokka de Ruiter, SV. Så skal det velges opposisjonsleder. Valg av kontrollutvalg og medlemmer til klageutvalget.

Deretter skal følgende på plass: Eierskapsutvalget, administrasjonsutvalg, kommuneplanutvalg, medlemmer til helse- og omsorgsutvalget, medlemmer til oppvekst- og kulturutvalget, medlemmer til samfunnsutviklingsutvalget, styret for Arendal kommunale pensjonskasse, styret i Arendal Eiendom

KF, nedlemmer til styret i Arendal Havn KF, sakkyndig nemd eiendomsskatt, medlemmer til Østre Agder samarbeidet, , kommunenes Sentralforbunds fylkesmøte, representanter til representantskapet i Agder Renovasjon IKS, til eiermøte i Å Energi AS, medlemmer til de flerkulturelle råd, oppnevning av representanter til styre og underutvalg i interkommunalt samarbeid for bygging av ny E18 Grimstad-Dørdal, komite for Arendal gamle rådhus, representanter til Aust Agder Museum g Arkiv, IKS,

representanter til styre i stiftelsen Arendal Bys selskap, Konfliktrådet, navnekomite, representanter til styret i Drosjesentralen, til representantskapet i Konsesjonskraft IKS, Agder Sparebank, Canal Street AS, Arendal International School, til St. Franciskus skole, Steinerskolene og vilkontakt.

KABALEN KLAR: Fra pressekonferansen da valgresultat ble kjent, og det ble klart at Robert Cornels Nordli, nummer 3 fra venstre fortsetter som ordfører, og Inger Brokka de Ruiter, SV, nr. 5 f.v. blir varaordfører. Torsdag skal formannskapet, kommuneplanutvalget og alle de øvrige råd, styrer og utvalg på plass.

Valgdeltakelsen

økte blant de eldste

Samlet sett gikk valgdeltakelsen ned med rundt 2 prosentpoeng sammenliknet med lokalvalget for fire år siden. For de fleste grupper er det en nedgang i deltakelsen. Men for de eldste gikk imidlertid valgdeltakelsen litt opp. (SSB)

Gjenvalg i Kristne Arbeidere

Jan Rudy Kristensen fra Arendal ble gjenvalgt som leder i Kristne Arbeidere da de hadde sitt landsmøte i Oslo lørdag 30. september. Vanja Grut, også fra Arendal, ble valgt inn i forbundets styre.

Det nye styret består dessuten av: Harald Trulsrud, Bærum (nestleder, ny), Marianne Uri Øverland, Asker (sekretær, gjenvalg) og styremedlemmene: Raymond Turøy, Hordvik (ny), Ingvild Vaggen, Oslo (gjenvalg) og Vidar Venås, Helland (ny).

Varamedlemmer til styret ble Siri Fossheim, Oslo, Mats Kvaløy-Bjørbekk (Oslo) og Tove Elise Madland (Stortinget).

Landsmøtet vedtok tre resolusjoner som tok for seg temaene «Sosial ulikhet og nestekjærlighet», forholdet mellom arbeiderbevegelsen og kristenbevegelsen og situasjonen for folkehøyskolene.

I forlengelsen av årsmøtet ble det også holdt et åpent møte om temaet «Sosial ulikhet og nestekjærlighet». Innledere her var biskop em. Tor B. Jørgensen og rådgiver Sigmund Valberg fra Arbeiderpartiet.

Årsmøtet ble holdt i Fagforbundets lokaler og samlet 17 delegater.

Økt arbeidsledighet i Agder

Ved utgangen av september var

4 930 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. Fylket har landets høyeste øning i ledighet.

- Det er 205 flere enn forrige måned, samtidig er 9 færre registrerte permitterte enn i august, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

2 954 personer er registrert som helt ledige hos NAV i Agder. Det utgjør 1,9 prosent av arbeidsstyrken. I Norge er 1,8 prosent av den samlede arbeidsstyrken helt ledige. Antall helt ledige i Agder er redusert med 45 personer siste måned.

Agder er blant fylkene som siste år har økt mest i antall helt ledige med 17 %, i Norge har helt ledige økt med 14 prosent siden september i fjor. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 3 714 personer, eller 2,4 prosent av arbeidsstyrken i Agder. Bruttoledigheten i Norge er på 2,1 prosent. Antall arbeidssøkere på tiltak økte med

105 personer i Agder siste måned. 1 216 personer er nå registrert som delvis ledige arbeidssøkere. Dette er 100 flere enn forrige måned. Totalt var dermed 4 930 personer, eller 3,2 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. 91 av de helt ledige er permitterte, og det samme gjelder 79 av de delvis ledige. Til sammen er 170 personer permittert. Dette utgjør 0,1 prosent av arbeidsstyrken og er 9 færre enn i august.

- Ledigheten i Agder holder seg relativt stabil. Statistisk sentralbyrå publiserte tidligere denne uken ny statistikk. Denne viser at det skapes flere nye jobber i Agder. Det er også positivt å se at det nå er over 4000 personer over 67 år som fortsatt er i jobb, sier Øyvind Vedal.

FOTO: NAV Agder arkiv

STYRET: Styret i Kristne Arbeidere etter landsmøtet 30. september, fra venstre Vidar Venås, Raymond Turøy, Marianne Uri Øverland, Jan Rudy Kristensen, Tove Elise Madland, Ingvild Vaggen, Harald Trulsrud og Siri Fossheim. Vanja Grut var ikke til stede da bildet ble tatt (Foto: Nils-Petter Enstad).

aktuelt

NYTT BEGRAVELSESBYRÅ I ARENDAL:

Einar Fosseli vil at du skal

Begravelsesbyrået Den siste reisen har startet sin reise i Arendal denne høsten. Pia Cyren startet byrået i Oslo for 10 år siden med et ønske om å tilby begravelser med stor vekt på den avdøde og pårørendes premisser.

Einar Fosseli er mannen bak satsningen i Arendal. Han har tidligere vært pastor i Sørlandskirken, og kjøpmann. Han starter opp sammen med kona Elin. -Det jeg har lært meg i mine tidligere yrker er at jeg må lytte til folk. Det er spesielt viktig i denne bransjen. Her møter vi folk midt i en sorgprosess der det kan være vanskelig å utrykke sine ønsker fordi man tror at en begravelse må være «slik det alltid har vært», det behøver den ikke å være, selv om det også er verdifullt for mange. Vi skal ikke ødelegge folks ønske om å holde på tradisjoner.

Arendals Tidende møter Einar Fosseli i det nye lokalet i den gamle sløydsalen midt imellom Kirka og den katolske skolen. Her er det lagt opp til at man ha en liten seremoni, i de nøytrale og hyggelige lokalene.

– Noen vil ha en stor begravelse i et stort kirkerom, mens andre vil tone det ned og samle bare de nærmeste. Vi kan tilby alle former for seremoni, sier Einar.

«Kristentvang»

Det har vært en del fokus i media de siste årene på det som noen opplever er «kristentvang» i forbindelse med begravelse. Det har ikke vært så mange alternative rom fram til nå. Enten må man velge kapellet, som er forsøkt gjort om til livssynsnøytralt eller kirka. Det er ikke alle som er komfortable med det. Befolkningen er mangfoldig, og det bør kanskje det også være i forbindelse med en begravelse.

-For oss er det viktig at en begravelse skjer etter ønske og på premissene til familiene. Derfor tilbyr vi et alternativ, både i form og sted. Før var døden noe helt naturlig. Folk døde hjemme, og det var ofte syning hjemme hos folk. Dette er fortsatt helt vanlig i andre land og kulturer. Vi har dessverre fått et distansert og institusjonelt forhold til døden. Vi som begravelsesbyrå ønsker å bringe døden nærere og mer

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

HVERDAG: Det er en ny hverdag for den tidligere kjøpmannen og pastoren i Arendal.

skal få bestemme selv

naturlig inn i livet. Hvis bestefar bodde, levde og døde på en gård, kan han vel også få lov til å ha seremonien hjemme. Det er fullt mulig, sier en entusiastisk Einar.

Planlegger sin egen begravelse

For mange kommer døden uventet og som et sjokk på familien, men noen ganger blir det en lang prosess der den som vet at døden kommer om ikke så lenge, kan få muligheten til å planlegge seremonien sammen med begravelsesbyrået. Det kan gjøres privat eller i samarbeid med familien. Byrået har et system der man kan planlegge hele seremonien og sted. Når dagen kommer så henter man frem informasjonen og ønskene, i møte med pårørende.

Det har vært litt snakkom at Den siste reisen tilbyr litt uortodokse begravelser som, ute i verdensrommet og eller at asken kan bli til en diamant. Det de tilbyr, er mye enn det spektakulære.

-Vi tilbyr en personlig og tilrettelagt seremoni, som vi tror at folk vil sette pris på. Mitt ønske er at de som kommer til oss skal få oppleve at vi klarte å hjelpe dem igjennom en vanskelig og følelsesladet prosess og at dagen da begravelsen blir gjennomført blir så god som mulig, sier Einar ettertenksomt.

-Når alt kommer til alt er det de pårørende som er viktigst i denne prosessen. Det er de som må komme seg igjennom dagene, både før og etter en begravelse, og det er da vi skal være til stede. Jeg elsker denne jobben, ikke fordi jeg er så glad i seremonier og sånt, men jeg er genuint glad i mennesker og ønsker å lytte og hjelpe med det jeg kan, om det

så er at en person vil bli til en diamant eller få asken sendt ut i verdensrommet, avslutter Einar.

I HYGGELIGE LOKALER: Einar Fosseli tar imor pårørende i de hyggelige lokalene i gamle “Sløyden”.

aktuelt

SØRLANDET SYKEHUS:

Nytt akuttbygg i Kristiansand

Sørlandet sykehus HF planlegger en betydelig utbygging av sykehuset i Kristiansand med flere nye operasjonssaler og et nytt Akuttbygg for ca. 1, 7 milliarder kroner. Til oktobermøtet i helseforetaket legges det fram en delrapport om prosjektet –med blant annet økonomiske analyser og driftskonsekvenser. Men eventuelle virkninger for akuttmottaket og tilhørende støttefunksjoner i Arendal er ikke nevnt i rapporten.

Sørlandet sykehus Utviklingsplan 2040 peker på et behov for betydelig utvidelse av kapasitet for somatiske akutt- og intensivfunksjoner og modernisering av infrastrukturen i Kristiansand i løpet av få år. I Strategiplan 2021-2024 for Sørlandet sykehus HF er et nytt Akuttbygg høyt prioritert. Investeringen som skal øke kapasiteten og gi totale driftsgevinster på 30,7 millioner. Prosjektet omfatter de somatiske akutt- og intensivfunksjonene i Kristiansand, som lenge har hatt for lav kapasitet og for begrenset areal. Utviklingsplan 2040 for SSHF påpeker at den største utfordringen på kort sikt er underkapasitet og uhensiktsmessige lokaler for disse funksjonene i Kristiansand.

I delrapporten til styret heter det at forholdene for både intensivavdelingen og akuttmottaket vurderes i løpet av få år å være uforsvarlig hvis det ikke blir en vesentlig arealutvidelse og oppgradering. Forberedelse til å utvikle løsninger for disse områdene har pågått i over ti år. Virksomhetsinnholdet i prosjektet omfatter mottaks-, intensiv- og intermediærfunksjoner, inkl. nyfødtintensiv, samt operasjon.

Prosjektet inneholder også etablering av ny landingsplass for helikopter. Prosjektet skal primært løse utfordringene i opptaksområdet til sykehuset i Kristiansand, men skal se disse i et helhetlig, langsiktig perspektiv for utvikling av foretaket, herunder Kristiansand kommune sitt ønske om å etablere legevakt/helsehus på Eg. Akuttbyggprosjektet ble utløst av

kapasitetsutfordringer som går ut over kvaliteten og pasientsikkerheten. Kapasitetsutfordringer er i tillegg et stort hinder for optimal pasientflyt og ressursutnyttelse. Alternativet som foreligger, 3B, har kvalitet i fokus, og omfatter alle de funksjonene som var ønsket løst av prosjektet.

Det gir en god nærhet mellom enhetene og legger til rette for bedre og raskere pasientbehandling og mer effektiv ressursbruk, både med tanke på effektivisering av arbeidsprosesser og bemanning. Lokaliseringen av de ulike enhetene er lagt opp slik at de skal kunne brukes fleksibelt, ha en “trekkspilleffekt”, sambruk av rom, utstyr og støttearealer. Denne trekkspilleffekten legger også opp til fleksibelt bruk av bemanning på kompetanse på tvers av enheter, noe som er vanskelig å oppnå i dagens bygningsmasse.

Det heter videre i rapporten at det legges opp til bedre ivaretakelse av smittevern med enerom, økt antall isolater og områder som kan brukes til kohortisolering. Dette gir rammer for å håndtere

fremtidige pandemier på en sikker måte og styrke sikkerhet for de ansatte. Bygget vil legge til rette for et godt arbeidsmiljø, bedre fasiliteter for fagutvikling og for utdanning av studenter.

Akuttaksen med helikopterlandingsplass, ambulansehall og akuttheis til akuttmottaket samt separat pasientforløp for akuttpasienter gir nødvendig og rask tilgang til traumebehandling og –utredning. Helsehus Bygging av nytt Helsehus som er eid og driftet av Kristiansand kommune og plassert vegg i vegg med nytt Akuttbygg, gir flere samfunnsøkonomiske og kvalitetsmessige gevinster. Nye operasjonsstuer plassert i hovedbygget Helseforetaket har et stort behov for større operasjonsstuekapasitet. Prosjektet omfatter fire operasjonsstuer som også inneholder ny teknologisk funksjonalitet som SSHF ikke har i dag. Dette gir økt kapasitet og mulighet for kompetanseutvikling, og kan virke rekrutterende.

I oppdaterte tegninger legges det opp til at de fire nye operasjonsstuene legges i eksisterende bygg tilknytning

til eksiterende operasjonsstuer. Det gir samdriftsfordeler som fleksibilitet i bruk av personell, unngåelse av dublering av arealer til vaktrom, støtterom, lager osv, samt unngåelse av dublering av en- og flergangsutstyr. I tillegg kan samdriften gi økt pasientsikkerhet ved at kollegaer og utstyr er i umiddelbar nærhet i kjente omgivelser. Behovet som framskrivningen viser vil ikke dekkes av de fire stuene, men de vil gi en svært viktig økning i kapasitet, og de vil i tillegg være et ledd i å legge til rette for framtidens driftsformer.

Den økte fleksibiliteten ved drift av totalt 17 operasjonsstuer i tilknytning til hverandre, vil muliggjøre 2 ukentlige operasjoner ekstra uten behov for økning i bemanning.

ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER AS

aktuelt

TIL TROSS FOR «NÆRPOLITI-REFORMEN»:

364 færre politifolk

Siden august i fjor har politidistriktene mistet flere hundre politiårsverk, skriver Politi-Forum. I Agder er antall årsverk i distriktene redusert med 14 årsverk.

Mens antallet politiårsverk i distriktene var 10.363 i august i fjor, hadde antallet blitt redusert med 364 årsverk ved utgangen av august i år (9.999).

Aller flest har forsvunnet fra Øst politidistrikt, som har mistet 83 politiårsverk. Bare for inneværende år har politidistriktet et estimert merforbruk på 95 millioner. Dersom Øst skal gå i budsjettbalanse i år innebærer det, at distriktet må kutte ytterligere 80-100 årsverk.

Øst politidistrikt har i praksis innført ansettelsesstopp ved ledighet i stillinger som ikke vurderes som virksomhetskritiske, skriver politimester Cecilie Lilaas-Skari i Øst politidistrikt, i en e-post til Politiforum.

Sivile utfordringer

Samtidig ligger politidistriktets oppklaringsprosent på 45,9 prosent mot 42,6 prosent nasjonalt.

Politimesteren i Øst politidistrikt, Cecilie Lilaas-Skari, sier til Polti-Forum at de har god oppklaringsprosent, men visse utfordringer innen sivil rettspleie og at det vil bli krevende å opprettholde de gode resultatene dersom distriktet blir pålagt å prioritere nye oppgaver innenfor rammen eller dersom distriktet får vesentlige nasjonale inntrekk i 2024.

– Et område hvor vi har utfordringer, er innenfor den sivile rettspleien hvor det har vært en vesentlig økning i både saksbehandlingstid og restanser som følge av økt sakstilfang. Det vil bli krevende å opprettholde de gode resultatene dersom distriktet blir pålagt å prioritere nye oppgaver innenfor rammen eller dersom distriktet får vesentlige nasjonale inntrekk i 2024, sier hun.

Seks av ti nyutdannede politifolk fra 2023-kullet på Politihøgskolen står uten jobb i politiet.

Ledige politifolk

ILLUSTRASJONSBILDE: Arendals Tidende arkiv

Totalt var 462 politifolk fra de fire siste studentkullene på PHS ikke i jobb i politiet per 31. august.

– Politiet står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår, og må håndtere stadig flere utfordringer både fysisk og digitalt. Samtidig står det hundrevis av ferdigutdannede politifolk og skraper på døra uten å få jobb. I et samfunnsperspektiv er det dårlig utnyttelse av de offentlige ressursene å utdanne flere enn det fins jobb til, og i et individperspektiv medfører det stor økonomisk utrygghet og en risiko for at politiutdannede heller søker seg bort fra politietaten, sier Alexander Stokkedal, politistudent og leder for studentforeningen PF Politistudentene.

MORTEN RØD:

Slutter som redaktør i NRK

Han har vært distriktsredaktør i NRK Sørlandet i sju år. Nå slutter Morten Rød etter eget ønske.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Fra årsskiftet går han inn i Undersøkende redaksjon i region sørøst i NRK. Rød sier han selv ønsket seg nye utfordringer.

– Det er riktig for meg, og jeg tror det også er bra for redaksjonen at en leder ikke sitter for lenge i samme posisjon. Etter sju år i NRK Sørlandet er tiden inne for meg til å gjøre noe annet. Jeg har ønsket meg nærmere det journalistiske innholdet, og jeg får nå anledning til å jobbe med spennende prosjekter i Undersøkende redaksjon. Så får vi se hvor veien går videre. Vi lever i en brytningstid hvor NRK har et særskilt oppdrag. Sammen med andre redaktørstyrte medier er vi viktige for demokratiet. Det gir mange muligheter fremover, sier Rød.

Regionredaktør i sørøst, Heidi Pleym, takker han for innsatsen som redaktør i en tid med høy endringsfart.

– Jeg er samtidig glad for at Morten fortsetter i regionen, og dermed kan bruke sin journalistiske kraft inn i vår viktige satsing på mer undersøkende journalistikk, sier Pleym.

Stillingen som distriktsredaktør på Sørlandet blir lyst ut ledig om kort tid.

NYE UTFORDRINGER: Fra årsskiftet går Morten Rød inn i Undersøkende redaksjon i region sørøst i NRK. Han selv ønsker seg nye utfordringer ette å ha distriktsredaktør i NRK Sørlandet i sju år.

Rød blir sittende som redaktør inntil ny redaktør er på plass.

Konserter med Missing a Blonde

Det arendalsbaserte bandet Missing a Blonde debuterte i fjor høst med egen konsert i Arendal Kulturhus. Konserten ble utsolgt, så i år satser de 4 medlemmene pluss band stort, og inviterer til 2 konserter i Lille Torungen fredag 13. og lørdag 14. oktober

De 4 faste medlemmene i bandet er Berit

Bulien Jørgensen, Mere Blåka og Rune M Gullhav på vokal og Leif Rino Muller på piano. Med seg på laget disse kveldene har de i år som i fjor fått med seg Kristian Vågsnes på bass og Tom Rudi Torjussen på trommer; begge kjente navn i musikermiljøet i Arendal.

Bandet har spesialisert seg på å gjøre kjente låter i ny innpakning med fokus på vokal vellyd, ofte trestemt. Mye av repertoaret er fra 80- og 90-tallet, men de har også en del nyere sanger, så her vil publikum garantert finne mye kjent stoff! Bandet har hatt mange oppdrag siste året, bl a som oppvarmingsband for Ole Paus under sommerens Canal Street. De skal også ha en egen julekonsert i Barbu kirke søndag 10. desember.

Litt om medlemmene:

Berit Bulien Jørgensen

Berit er født i 1979 og er gruppens altsanger. Hun har bred kor- og

sangerfaring og står bak arrangeringen av mange av gruppens trestemte harmonier. Hun har blant annet erfaring med sangoppdrag i brylluper, bisettelser, private arrangementer, oppdrag for Den kulturelle spaserstokken, Overdosedagen, Arendal på Skeiva og ulike arrangementer tilknyttet Arendalsuka.

Merete Blåka

Merete er født i 1978 og er gruppas sopran. Hun er utdannet ved Den Norske Balletthøyskole og har jobbet som danser, pedagog og koreograf i i Oslo i mange år. Merete er fast koreograf for Arendal Musikkteater, og hadde også den kvinnelige hovedrollen i “Rockeulven” i 2019. Hun har i tillegg vært vokalist i elektropopbandet ProjectD, og har gjort flere sangoppdrag i vielser, bisettelser, Den kulturelle spaserstokken, Overdosedagen, Arendalsuka m. m.

Rune M. Gullhav

Rune er født i 1970 og er gruppas tenor.

FIRKLØVERET: De 4 faste medlemmene i bandet er Berit Bulien Jørgensen, Mere Blåka og Rune M Gullhav på vokal og Leif Rino Muller på piano.

Han har de siste årene hatt flere store roller i Arendal Musikkteater, blant annet Fugleskremselet i “Trollmannen fra Oz”, Konferansieren i “Cabaret” og Sir Galahad i “Spamalot”. Rune har gjort flere sangoppdrag i brylluper og bisettelser og har i tillegg jobbet med pianist/produsent Rasmus Solem, Leif Rino Müller, vokalist Harald Dose og gitarist Baard Torstensen på diverse studioproduksjoner.

Leif Rino Müller er født i 1973 og er gruppens faste pianist. Leif Rino er organist i Barbu kirke til vanlig og er også musikalsk leder i Arendal Musikkteater og musikalsk inspirator for boybandet Haraldsguttene. Han er også pianist for Arendal Demenskor, og vant Arendal kommunes kulturpris for 2021. Leif Rino har bred kor- og dirigenterfaring og er en flittig brukt pianist til både vielser og begravelser.

Økte renter på nye boliglån

I august 2023 økte renta på nye boliglån til husholdninger med 0,21 prosentpoeng til 5,19 prosent. I samme periode økte renta på utestående boliglån med 0,44 prosentpoeng til 5,14 prosent. (SSB)

Konsert i Arendal kulturhus

Fredag 24. november spiller Arendalsbandet Still messin’ konsert i Lille Torungen i Arendal Kulturhus, noe bandet har gjort i 4 år på rad for fulle hus. I år er det tribute til det engelske bandet Uriah Heep som står på programmet.

Det er særlig slutten av 70- og 80-tallet i Uriah Heeps karriere som det handler om, men også tidligere låter fra tidlig 70- tall. Still Messin’ har holdt det gående siden 1999, og har spilt på Barrique i Arendal en rekke ganger.

Tittelen «One More Night» er tatt fra en Uriah Heep-låt på albumet «Fallen angel» fra 1978.

Bandet består av:

Geir Brobakken: Vokal

Yngve Nilsen: Bass/vokal

Heidi Hangeland: Vokal

Øyvind Øyen: Gitar

Olaf Brovoll: Orgel

Frode Normann Olsen: Trommer

FILMPREMIERE:

«Ændal fra munn og folkesjel»

Filmen «Ændal fra munn og folkesjel» blir vist ved premiere på Arendal Kino den 14. oktober. Det vil bli full sal med alle som har deltatt og gjort filmen mulig. Senere vil filmen bli vist på torsdager og fredager. Filmen er et innspill til feiringen av byens 300-års-jubileum.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Filmskaperne har deltagelse fra språkfolk, historikere, tradisjonsbærere, rockere, rånere, humorister og lokalkjente personer. Det er laget musikk til filmen av lokale musikere. Innspillingene har skjedd i bymiljøet, både ved krakkene på kafeen eller med perspektivene fra dronene. Det betyr bilder fra dagliglivet, men også med fugleperspektiv, over by og historie.

Filmen tar opp tilhørighet og identitet til byen. Det er opplevelser og tradisjoner som kommer fram, fra både munn og folkesjel. Bynavnet har en historie og en musikalitet som kommer fram ved innspill og meninger, både i språk og kultur. Filmen er ment å gi et bilde av navnet i all sin bredde!

På premieren i Arendal Kino den 14. oktober kl 12 vil alle som har deltatt ved innspillingene bli invitert. De nærmeste ukene på torsdag og fredag vil filmen bli vist for interesserte i kinoen.

Filmskaperne ønsker å framstå med entusiasme og patriotisme: Ændal e den beste plassen i heile væden, natølivis!».

Produsent: Rawad Ajameah

Manus: Rune Sævre

Regi: Rikard Amodei

FRA INNSPILLINGEN: Det var mange som stilte opp for å bidra til filmen.

Omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,3 prosent fra juli til august 2023, viser sesongjusterte tall. For perioden juni-august 2023 var det en liten oppgang på 0,2 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode. (SSB)

«Skilt pappa sveiper høyre»

Bjørn-Henning Ødegaard er klar med sin andre soloforestilling i Arendal kulturhus fredag 27. oktober.

Her får du servert fantastisk stand up med utgangspunkt i hva som skjer når en småbarnsfar må finne kjærligheten på nytt – og setter seg som mål å få 1000 matcher på Tinder. Bjørn-Henning er en mester i å finne humor i hverdagslige situasjoner vi alle kjenner oss igjen i. Etter flere strålende opptredener på «Latter Live» på NRK, deltagelse i «Alle mot alle» på TVNorge og ikke minst som en av programlederne i den populære «Konspirasjonspodden», nyter Bjørn-Henning stor suksess som komiker. Går det like bra med kjærligheten?

- Tinder kommer ikke med en bruksanvisning, så jeg bestemte meg for å gå systematisk til verks. Når man pusher førti så er man jo ikke så god på de nyeste sosiale mediet, men man er kløppere på excel. Excel har aldri vært mer nyttig for meg en akkurat nå, sier Bjørn-Henning Ødegaard om utgangspunktet for denne forestillingen.

- Det absolutt fineste med showet er tilbakemeldingene fra folk som forteller at de skal gi dating en ny sjanse, forteller han videre etter å ha spilt forestillingen på Latter i Oslo.

- Showet er et ærlig innblikk i hvordan det var å stå skilt og alene, og den eneste muligheten var å begi seg inn i en dating-kultur, som jeg aldri hadde vært en del av før. Å møte noen på en app fremstår veldig upersonlig, men hvor skal du ellers møte folk når du nærmer deg førti? På butikken? Folk styrer jo unna butikken når det er valg fordi alle partier deler ut brosjyrer ved dørene, jeg tror folk også hadde styrt unna hvis det sto en skilt pappa på førti der som delte ut telefonnummeret sitt til alle hele tiden også, humrer Bjørn-Henning Ødegaard.

detaljhandel i august

kåseri

ARTIKKELFORFATTEREN: ODD BJØRN JENSEN

Klaustrofobi og gamle gymsokker

Søndag var det 29 grader i skyggen, og «dagen derpå» med litt hangover fra en sen natt på byen. Vi har arbeid å gjøre sju dager i uken her på Madeira.

Denne dagen skulle jeg transportere et portabelt air-condition anlegg, fra huset vårt til en av leilighetene vi leier ut. Soraia er sjefen, og da skal ting gjøres idag, det har hun allerede lovet gjestene. Rafael hjelper meg med å bære ut «monsteret» i bilen. Jeg får litt kjeft fordi jeg har puttet utstyret inn i Soraias bil, vel vitende om at «min bil» står feilparkert et sted nede i byen, som følge av nattens avlyste kjøretur hjem.

Magetrøbbel er et lite hyggelig tema denne opphetede formiddagen. Jeg må ha flere avbrekk i gjøremålene av prekære årsaker.

Med liten tidsmargin før gjestenes innsjekking, sleper jeg utstyret inn i Valhalla-bygget, der vi heldigvis har heis til de moderne leilighetene i tredje etasje. Ting må nå innstalleres i en fei, jeg er gjennomsvett, og ønsker meg egentlig kun en håndfull paracet og en flaske kaldt vann. Inni heisen trykker jeg på 3, og heisdøren lukkes. Idet heisen beveger seg oppover oppdager jeg for seint at ledningen med støpselet til maskinen henger ut av heisdøren i første etasje. Den uunngåelige flausen er et faktum. Kan jeg være så heldig at ledningen er lang nok? Men neida.. midt mellom etasjene uler det en alarm og heisen blir stående bom stille..

Første reaksjon er forbannelse - jeg tenkte jo faktisk på at jeg skulle kveile opp den ledningen i stedet for å slepe den etter meg. Andre reaksjon er tids-stress - dette har

jeg jo absolutt ikke tid til! Tredje reaksjon er løsningsorientert. Jeg ringer nød-nummeret som står på tavlen foran meg, bare for å komme til en portugisisk telefonsvarer, som snakker alt for fort. Neste nummer gir akkurat samme resultat, et svært irriterende høylydt kvinnemenneske leser opp mange alternativer som jeg ikke skjønner bæret av. Varmen er uutholdelig for en allerede gjennomsvett Jensen, det renner svette nedover ryggen og i øynene. Jeg innser plutselig at det jo er søndag, ingen god dag for et lite service-orientert folkeslag. Det er pokker så varmt, maskinen fyller en god del av heisen, og ledningen har strammet denne tett mot heisdøren. Jeg går løs på døren med alle krefter, får til en smal fingerbreddes åpning. Fra heis-sjakta kommer det bittelitt kjølig luft.

Det er nå følelsen inntreffer - og hildrande du! Følelsen jeg ikke har hatt i kroppen på over førti år. Klaustrofobisk panikk har jeg ikke opplevd siden pausene på Stokken Skolemusikkorps, da Robert, Fred og Bjørn Otto stappet meg ned i benken med alt gjenglemt gymtøy, i gymsalen på gamle Stokken barneskole. De store guttene satt seg oppå lokket, lo og koste seg i pausen, mens jeg holdt på å revne i panikk nedi «kassa» som stinket tåfis og svette.

Jeg kan nesten kjenne lukten av gamle gymsokker i neseborene, idet jeg panisk ringer Soraia for å bli reddet ut av denne traumatiske situasjonen. Hun svarer ikke umiddelbart, det ringes og ringes, mens pulsen min stiger inne i den stadig hetere og fuktigere heisen. Det dugger på speilen, og jeg suger luft gjennom den lille glipen

til heis-sjakten. Jeg registrerer at det ikke finnes luker eller løse plater i taket, i tilfellet jeg skulle prøve meg på en «James Bond». Jeg står altså fast i en tilnærmet hermetikk-boks.

Soraia svarer endelig. - Elevator? Which elevator? svarer hun irritert. Hun stresser med å gjøre en leilighet i nabobygget ferdig, kort tid før innsjekking.

- We have just one! svarer jeg uheldigvis litt forbannet. Samtalen videre er ikke verd å nevne, men Soraia er omsider ved heisen i første etasje. Noen portugisiske gloser senere, hører jeg at hun har nådd samme telefonsvarer, en gang, og to ganger. Hun snapper heldigvis opp nummeret de nevner i en fei, for «emergency».

- Kom opp i andre etasje! Jeg brøler til henne gjennom glipa. Jeg hører henne i trappene helt opp.

- Try to open from outside. Im sweating like a pig here! Hun får til en tilsvarene glipe i den ytterste heisdøra, hun stapper telefonen inn som «kile». Det går ikke an å se noe, men litt friskere luft kan jeg suge til meg i min glipe i den innerste heisdøra, midt mellom etasjene. Jeg føler meg «tåkete», og legger merke til at det renner svette nedover heisdøra der jeg klynger meg mot den smale åpningen. Soraia ler, og tror jeg overdriver panikk-stemningen. Hun vet jo aldeles ikke at jeg lider av gamle gymsokk-traumer, noe jeg selv ikke heller har vært klar over - før nå! Hun må tilbake til leiligheten, og heis-dama skal ringe henne tilbake på telefonen hennes så snart hun har fått tak i en service mann. Dermed forsvinner kila i døra, og jeg formaner henne om å finne

et alternativ, fordi jeg har pustebesvær.

- Pokker! Service-folk kan jo ta evigheter i dette landet, tenk om jeg blir stående slik å gispe i timesvis i denne varmen! Soraia kommer tilbake etter en stund med et egnet objekt for jobben.

- Relax! sier hun, før hun forsvinner ned trappene mens hun repiterer noen portugisiske gloser det ikke er meningen jeg skal høre..

Min søster hadde tidligere prøvd å ringe meg mens jeg bar rundt på air-condition anlegget. Jeg bestemmer meg for å avlede panikken min ved å ringe henne tilbake. Samtalen får meg heldigvis ut av «bobla» jeg er i. Jeg klarer å se det latterlige i situasjonen, forteller henne om gymsokker og skolekorps-traumer. Jeg bruker tiden på å puste dypt og dra av meg den gjennombløte t-skjorta.

- The woman called and said 10-minutes!

Soraia roper til meg fra første etasjen.

10 minutter i Portugal kan være så mangt, men omsider kommer det en hyggelig fyr og åpner heisdørene slik at jeg kan klatre ut.

Man lærer stadig seg selv å kjenne her i livet, selv når man har passert 50. Gymtøyboksen fra Stokken skole hadde jeg helt fortrengt, men idag dukket dette minnet friskt opp igjen, helt uventet.

Ha en strålende fin og klaustrofobi-fri uke folkens!

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

OHH. HVOR MYE ER KLOKKA?.. HVOR ER JEG?... HVEM ER JEG !...

”MORGEN AMNESIA”... NATURENS MÅTE ¨ Å FORHINDRE MEG I Å VÅKNE OPP GRÅTENDE...

aktuelt

POLITIKK:

Parlamentarisk nestleder for Sp

Agders stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland er valgt til leder for Senterpartiets arbeid i energi- og miljøfraksjonen på Stortinget, og som parlamentarisk nestleder i Senterpartiets stortingsgruppe.

− Jeg skal bruke all min politiske erfaring i mine nye verv for å gjennomføre politikk for mer nasjonal kontroll over naturressursene våre, lavere strømpriser og at det blir lagt til rette for næringsliv, frivillige organisasjoner og gode familieliv over hele landet. Senterpartiet ser hele landet. Derfor er det en styrke for meg at jeg har tett kontakt med folk og næringsliv i Agder. Med de nye vervene mine ønsker jeg enda mer av det, sier GroAnita Mykjåland, nyvalgt parlamentarisk

nestleder for Senterpartiet.

− Gro-Anita har vært ordfører i Iveland kommune i 10 år, sittet i sentralstyret i flere år og har markert seg som en aktiv, fremtidsrettet og tydelig stortingspolitiker. Hun nyter stor tillit i Senterpartiets stortingsgruppe, og var derfor et naturlig valg som parlamentarisk nestleder, sier Hans Inge Myrvold, leder av valgkomiteen.

Mykjåland har vært medlem av Stortingets energi- og miljøkomite siden 2021. Hun overtar rollen som energipolitisk talsperson fra Ole André Myhrvold, som har overtatt som finanspolitisk talsperson etter at Geir Pollestad ble statsråd i august.

Du kan nominere medlemmer til medvirkningsrådene

Det skal oppnevnes nye medlemmer til råd for personer med funksjonsnedsettelse, fylkeseldrerådet og rådet for likestilling, inkludering og mangfold.

–Å være med i de fylkeskommunale medvirkningsrådene er en mulighet til å gjøre en forskjell og være en stemme for viktige grupper i Agder. Kjenner du til gode kandidater håper vi å høre fra deg, sier avdelingsleder for samskaping og internasjonalisering i Agder fylkeskommune, Sissel Strickert.

Formålet med rådene er å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning.

–Vi oppfordrer særlig til å nominere unge kandidater under 30 år til rådet for personer med funksjonsnedsettelse og rådet for likestilling, inkludering og mangfold, sier Strickert.

Fakta om medvirkningsrådene Fylkeseldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse er lovpålagte råd. De skal være rådgivende organer i politiske prosesser som angår deres fagfelt, på fylkeskommunalt nivå.

Rådet for likestilling, inkludering og mangfold er ikke lovpålagt, men har samme funksjon som de to andre rådene. For LIM-rådet er det viktig å være et rådgivende organ i det politiske arbeidet som angår «Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (2015-2027)», med fokus på diskrimineringsindikatorer som: kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, religion/ livssyn, seksuell orientering/kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og sosial bakgrunn.

Fristen for å nominere er 1. november 2023 og gjøres til: postmottak@agderfk.no

Nominasjonen må inneholde:

• Navn og kontaktinfo for personen/ organisasjonen som nominerer

• Navn og kontaktinfo på den som foreslås

• Begrunnelse for hvorfor man mener den nominerte er en god kandidat

PARLAMENTARISK NESTELEDER: Gro-Anita Mykjåland valt til parlamentarisk nestleder for Senterpartiet

Mening

Det trengs et løft for å styrke studentenes psykiske helse

MENING

Forrige uke ble tilleggsundersøkelsen til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) presentert. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2023 og er en forlengelse av ShoT 2022.

Målet med denne tilleggsundersøkelsen var å kartlegge forekomsten av psykiske lidelser blant norske studenter. Funnene er alvorlige og viser et bekymringsfullt omfang av psykiske lidelser blant norske studenter.

I etterkant av lanseringen har fagdebatten rundt undersøkelsen gått i diverse medier. Det er bra og viktig. Samtidig skal ikke det bli en hvilepute for politikerne. For resultatene i undersøkelsen forsterker et allerede eksisterende bilde av at studenter sliter psykisk.

Omtrent én av tre studenter (33,9 prosent) har en nåværende psykisk lidelse. Psykiske lidelser er generelt vanligere hos kvinner, mens flere menn har hatt en psykisk lidelse relatert til bruk av alkohol eller rus. Med dette bekrefter undersøkelsen en trend vi har sett gjennom tidligere SHoT-undersøkelser.

Tallene må tas på største alvor og krever handling.

Arbeiderpartiet vil ha et krafttak for unges psykiske helse. Gjennom ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse skal vi sikre tilgang til lavterskeltilbud i kommunene og til psykisk helsevern. Vårt mål er å redusere barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager med 25 prosent i løpet av 10 år. Et bedre hjelpetilbud koster, derfor følger vi opp opptrappingsplanen for psykisk helse med 3 milliarder kroner.

Som student kan det være mye nytt på én gang. Du flytter kanskje hjemmefra til en helt ny by, du skal få nye venner og tilpasse deg en ny hverdag med mye og nytt ansvar. Studietilværelsen er spesiell.

Skal vi klare å snu trenden må vi jobbe langs flere spor samtidig. Studietiden skal være fylt av gode minner, nye venner og faglige utfordringer. Da er det bra vi har en regjering som bygger flere tusen rimelige studentboliger, og som har gitt et historisk løft for studiestøtten slik at studenter kan få bedre tid til studentaktiviteter fremfor arbeid. Tallene viser dessverre at studietiden for mange er fylt med tøffe dager og store psykiske utfordringer. Studenter med psykiske lidelser skal møte et behandlingstilbud uten lange ventetider, og enda

viktigere er et godt lavterskeltilbud som kan settes inn før psykiske plager utvikler seg til lidelser blant studenter.

Det er mange som står på hver eneste dag for å gjøre studietiden god, alt fra frivillige organisasjoner, studiestedene, samskipnadene og studentene selv. Sammen må vi gjøre mer for å forebygge og hjelpe flere studenter. Den nye

undersøkelsen er enda en bekreftelse på at vi trenger en samlet innsats.

Elise Waagen, Ap

Kom i trygt i mål - tilpass farten

MENING

Du har nettopp tatt lappen. Gratulerer! Endelig har du fått den friheten du har lengtet etter. Du kjører ut på veien, tenker at en liten omvei hjem ikke kan skade –du vil jo gjerne kjøre litt når du først har fått muligheten. Du svinger inn på en vei, overser 50-skiltet – tenker at du har god oversikt, også tråkker du på gassen. Det går fint helt til du ser blålys i bakspeilet, du svinger inn på siden av veien og politimannen sier «Dette gikk altfor fort. Jeg må nok dessverre ta førerkortet ditt i dag». Det er kjipt å miste lappen, men en rask tur med nytt førerkort eller en ny rask bil kan avsluttes mye verre enn det. I år har

19 unge mennesker mellom 16 og 24 blitt drept i trafikken – og vi er bare i oktober. Det er fortsatt to hele måneder igjen av året, og vi vet det er mange som kjører for fort med bilene sine. Hvorfor mange gjør dette er jo ikke så lett å forstå, men noen synes nok det er kult å kjøre fort. Det kan også hende at en del unge føler seg presset av venner i bilen til å kjøre «litt» fortere. Pr 31.08 har 7778 unge voksne fått bot for råkjøring. Det kan koste deg fra 1 100 til 15 100. Tenk på alt man kan bruke 15 100 kroner på. Det er omtrent like mye som en helt ny iPhone 15. Ikke nok med det, er farten høy nok mister du også førerkortet.

Vi forstår godt at fart er gøy. Fart, kribling i magen og g-krefter er grunnen til at vi noen ganger står timevis i kø for å kjøre berg-og-dal-baner. Der får vi leve ut fartsbehovet vårt på en trygg måte. Om du vil

kjenne på sommerfuglene i magen, g-kreftene og høy fart – så er Speed Monster på Tusenfryd både billigere og tryggere.

Nyhetssendinger og nettaviser har gjennom sommeren vært fylt av trafikkulykker, og det føltes nesten ut som det var en ny alvorlig dødsulykke annenhver dag. Resultatet er at det har ikke dødd så mange ungdommer siden 2009. Når unge mennesker med hele livet foran seg dør i trafikken er det spesielt meningsløst og tragisk. Vårt svar er at vi må ha mer holdningsskapende arbeid og trafikksikkerhetsorganisasjonene må fortsette samarbeidet med politiet – for det er bare sammen vi kan nå målet om null drepte og hardt skadde i trafikken.

I september lanserte Ung i trafikken første del av sin nye kampanje «Kjør så du ikke

dør». Den første delen skal være med på å gjøre ungdom mer bevisst på hva som kan skje om du råkjører, og hva du vinner på å ikke gjøre det. Kampanjen er inspirert av Drive to survive, en serie om Formel 1 på Netflix – og vi håper, at gjennom et konsept som er godt kjent for ungdom og unge voksene, kan kampanjen så et frø som spirer ut i de gode holdningene vi ønsker å se i trafikken. Senere i høst slippes også episoder som handler om uoppmerksomhet og ruskjøring. Det handler ikke om å komme først frem, men tryggest i mål.

Tilpass farten, vi har ingen å miste.

Simen Murud Gundersen, kommunikasjonsrådgiver i Ung i trafikken

Havbruksutvalget med en tydelig miljøprofil

MENING

Sist uke la Havbruksutvalget fram Norges Offentlige Utredning, NOU, om helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. Et sentralt poeng for å sikre en bærekraftig oppdrettsindustri, er forslaget om å øke produksjonsmulighetene ved lavere miljøbelastning. Ordningen med miljøfleksibilitet er langt på vei i tråd med de innspillene Norske Lakseelver tidligere har gitt om en konverteringsordning.

I forslaget heter det at Miljøfleksibilitetsordningen legger opp

til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi:

«En ordning med miljøfleksibilitet kan fungere som en integrert del av tillatelsessystemet ved at aktørene etter egne vurderinger kan få justert tillatelseskapasitet ved å velge mellom produksjon med null- eller lavutslippsteknologi og produksjon med annen teknologi. Ordningen vil videre omfatte alle eksisterende tillatelser og alle fremtidige tillatelser. Ordningen legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Dette byr på store muligheter blant leverandører som evner å utvikle tilpassede og fremtidsrettede løsninger.»

For villaksen kan forslaget bli et vinnerlodd om den foreslåtte ordningen med miljøfleksibilitet vedtas. Norske Lakseelver mener at NOU-en er løsningsorientert, og at det er flere gode forslag som vil redusere påvirkningen på vill laksefisk. Ikke minst er det en tydelig forståelse for at dagens innretning på trafikklyssystemet styrer alle produksjonsområdene mot gult. Utvalget kommer med flere løsningsforslag hvor målet er en større reduksjon i områder med stor påvirkning på vill laksefisk.

-Nå er det opp til politikerne å ta til seg forslagene fra utvalget og legge tydelige rammer for en konvertering til miljøteknologi. Her har utvalgte en grundig

drøfting av mulighetene gjennom miljøfleksibilitetsordningen. Vi ser fram til å diskutere dette framover, sier fagansvarlig for oppdrett i Norske Lakseelver, Sigurd Hytterød.

Utvalget foreslår også å fjerne unntaksveksten. Dette er i tråd med tidligere innspill fra Norske Lakseelver og andre organisasjoner.

Pål

Mugaas Kommunikasjonsansvarlig

Norske Lakseelver

Kort vei fra dugnad til gule vester

MENING

Rishi Sunak og Storbritannia har bestemt seg for å utsette klimamålsettingene sine med å skyve på gjennomføringen. Sommerens flommer, branner og store ødeleggelser gjør en slik avgjørelse svært omstridt, og mange aviser i Norge har kastet seg på saken og kritisert vedtaket. Kritikken går etter forventede linjer, om at vi svikter våre barn og skaper uforutsigbarhet for næringslivet. Både aviser og miljøvernorganisasjoner kan bare gjøre seg klar til å fortsette protestene. Det er mange nasjoner som kommer til å følge etter Storbritannia med å skyve på klimamålene, inkludert Norge. De har bare valgt å utsette avgjørelsen, fremfor å utsette klimamålene.

Norge meldte inn svært ambisiøse klimamålsettinger til FN i 2020. Målsettinger som vi ikke kommer til å nå. Dagens regjeringens svar på disse utfordringene har vært å ytterligere forsterke målsettingene, samtidig som de ikke har plan for hvordan dette verken skal gjennomføres eller finansieres. Miljøvernorganisasjonene kan bare gjøre seg klare til å protestere. Det eneste regjeringen har sikret seg i avtalen med FN er et Norge har muligheten til å kjøpe seg fri fra alle forpliktelser, i motsetning til fine ord i Hurdalsplattformen om at alle kutt skulle tas i Norge. Det er kort vei fra dugnad til gule vester, som vi tidligere så i Frankrike, som protest på høyere dieselpriser. En oppnår

ingenting med å løse et problem og dermed få ti nye. Når FN og Guterres vil ha stans i all produksjon av olje og gass, så må en få lov å spørre om de ikke har fått med seg at vi har en krig i Europa, og et av våpenet som brukes er mangel på energi.

Over 80 % av energien som brukes på kloden kommer fra fossile energikilder. Om store deler av denne energien forsvinner, kan en forestille seg hvordan dette ville påvirket arbeidsplasser, samfunn og levestandard. Det satses enorme summer på fornybar energi, men fornybarandelen i energimiksen er mindre i dag enn den var i 1990. Skal verden klare å få ned utslippene må dette gjøres på en måte som folk og samfunn kan stille seg bak. Da må vi lytte til Storbritannia og Rishi Sunak, ikke bare avvise hans forsøk på å få samfunnet med seg på arbeidet.

Vi må slutte å hylle ambisiøse målsettinger som ikke lar seg realisere.

Terje Halleland Energipolitisktalsperson Fremskrittspartiet

Ønsker faglig sterkere lærere enn dagens krav

MENING

Folk flest vil ha faglig sterkere lærere en det som er kravet i dag

En fersk undersøkelse fra Lektorlaget viser at et stort flertall av befolkningen ønsker at de som underviser, skal ha mer faglig fordypning enn dagens minstekrav.

Respons analyse har gjennomført en undersøkelse på vegne av Norsk Lektorlag om undervisningskompetanse. Et representativt utvalg av befolkningen har svart på spørsmål om hvor lang utdanning lærerne på ulike skoletrinn bør ha i fagene de underviser i. – Lektorlaget kjemper for at skolen skal ha kompetansekrav i alle fag, på alle trinn for de som skal undervise. Sentrale skolepolitikere bør merke seg at flertallet av befolkningen er på linje med Lektorlaget, og etterlyser strenger krav til faglig kompetanse i skolen enn det er i dag, sier Helle

Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag. Undersøkelsen viser blant annet at 66 prosent av respondentene mener lærere på videregående skal ha minst to års fordypning i faget. Dagens krav er ett år (60 studiepoeng) i alle fag bortsett fra prosjekt til fordypning og yrkesfaglærere. (Oversikt over kravene finner du her: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/ skole-og-opplaring/saksbehandling/ larerkompetanse/#a99591

– Det er en pågående debatt i skolen om hva som er viktige faktorer for å få til god læring. Forskning viser at kvalifiserte lærere og lektorer er den viktigste faktoren for å få til god læring. Det er også viktig for sosial utjevning, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget. Tilsettingskravene for hvem som få lov til å undervise skal vedtas i forbindelse med revidering av opplæringsloven. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over 20 prosent av de som underviser i dagens

videregående skole, er ukvalifiserte. Tilsvarende tall for ungdomsskolen er 15 prosent.

– Lektorlaget etterlyser mer politisk vilje til å stille krav til kompetanse. Tilsettingskravene må også ytterligere strammet inn. Så lenge det fortsatt er mulig å tilsette personer uten lærerutdanning til å undervise elever, frykter vi at forslaget vil gi liten effekt, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Nyhuus peker på at det også må settes inn tiltak både for å rekruttere flere studenter inn i utdanningene og tiltak for å beholde de erfarne lærere og lektorene i skolen.

– Det er mange kvalifiserte lærere og lektorer som har forlatt yrket, og vi ser at det står mange tomme plasser i lektor- og lærerutdanningene denne høsten. Dette bør bekymre. Studiene må bli mer relevante og være en god forberedelse til jobben i klasserommet. Nyutdannede må også få en bedre introduksjon og veiledning for å avhjelpe mot praksissjokket,

Ungdom får ikke nok søvn

MENING

Ungdata-undersøkelsen fra 2022 viser at flertallet, 62prosenjt, sover sju timer eller mindre. Det vil si mindre enn de 8-10 timene som er anbefalt for denne aldersgruppen 13-18 år. Flertallet av ungdommene som får for lite søvn opplever det som problematisk i hverdagen sin.

Søvn er viktig for blant annet læring, hukommelse, oppmerksomhet og appetittog hormonregulering. Flere studier viser at for lite søvn har flere negative følger.

Som helsesykepleiere møter vi ofte ungdommer med søvnvansker. Det er et vanskelig tema for ungdom, også for foreldrene. Ungdommen har forsinket søvnmønster. Vi tenker allikevel foreldre kan være en viktig hjelper når det kommer til å sette rammer for søvnen til ungdommen.

Her kommer noen nyttig råd.

• Stå opp og legg deg til samme tid hver dag.

• Mye daglys, gjerne så tidlig på morgenen kan hjelpe med en god døgnrytme.

• Ikke drikk kaffe, cola og energidrikk etter kl. 17.

• Ikke kikk på klokken om natta.

• Dersom du ikke får sove, ikke bli liggende

å vri deg, men stå opp og gjør noe annet. Eksempelvis lese en bok .

• Unngå å sove på dagtid! Trenger du hvile – begrens det til maks 20 min.

• Å være fysisk aktiv gir bedre søvn, men unngå hard trening rett før leggetid

• Soverommet bør være mørkt og kjølig, og unngå bruk av PC og mobil på senga.

• Sett av tid på dagen til å gå gjennom ting du bekymrer deg over.

Vi vet at skjermbruk påvirker søvnen. Den økte bruken av digitale og sosiale medier vi har opplevd det siste tiåret sammenfaller med økning i søvnproblemer. Sammenhengen mellom dårlig søvn og skjermtid er tydelig i Ungdata-undersøkelsen, men årsakssammenhengene vet vi for lite om. Hvor lett er det ikke å scrolle på tlf når man ligger der og ikke får sove? Eller er det vanskelig å sovne fordi man scroller på telefonen?

Ved en videregående skole i Østfold ble elevene bedt om å fortelle om en ubehagelig opplevelse på sosiale medier. Noe av det som kom frem var: halshugging, drapsvideoer, en fyr kappet hodet av kona og gikk rundt mens han holdt i hodet, en person som skjøt seg selv og en katt som falt ned fem etasjer på et kjøpesenter. I en

annen undersøkelse gjort av NTNU, viser at 16-åringer åpner telefonen 140 ganger i løpet av et døgn. De bruker telefonen rundt seks timer om dagen. Til sammen blir dette 44 timer i løpet av en uke. Det igjen tilsvarer over en arbeidsuke, eller nesten to døgn i uka som går bort til skjerm. Dette er noe å tenke over.

Vi ønsker å oppfordre foreldre til å snakke med ungdommen om søvn og skjermtid, som et hverdagstema. Reflektere sammen med dem om hva de bruker telefonen til, bli bevisst og støtt de i gode rutiner for

avslutter Nyhuus.

Undersøkelsen viser:

•Undersøkelsen viser at 7 av 10 mener læreren skal ha ett år eller mer i faglig fordypning for å undervise på barneskolen. Det i dag et kompetansekrav på seks måneder (30 studiepoeng) i norsk, samisk, engelsk og matematikk.

• Videre mener over halvparten (55 prosent) at læreren på ungdomsskolen skal ha halvannet år eller mer faglig fordypning i fag man underviser. Kompetansekravet i dag er ett år (60 studiepoeng) i norsk, samisk, engelsk og matematikk

• Hele 66 prosent av respondentene mener lærere på videregående skal ha minst to års fordypning i faget. Dagens krav er ett år (60 studiepoeng) i alle fag bortsett fra prosjekt til fordypning og yrkesfaglærere.

Siri Stang Kommunikasjonssjef Norsk Lektorlag

søvn, eksempelvis at telefonen ikke skal være med inn på soverommet på natten. Mange bruker argument om at de bruker vekkerklokke på mobilen, men billige vekkerklokker får du kjøpt på butikken. Det er aldri for sent å etablere gode rutiner. Lykke til, vi heier på dere :-)

Anja Larsen, på vegne av helsesykepleiere i Preikes -en digitale skolehelsetjeneste for videregående og lærlinger i Agder.

Ukens FOTO

Alle foto: Øivind crompton "Høst i hagen min"

OM FOTOGRAFEN:

Øivind Crompton er grafiker og journalist i Arendals Tidende, samt en ivrig fotograf.

#cromptonphoto

Drømmeferien 2024 tilpasses

Høyere priser, flyskam og hetebølger skremte ikke folk fra å reise på ferie sørover i år. Neste år vil vi trolig tenke mer strategisk, men fortsatt reise utenlands.

– Det er åpenbart at folk flyr ennå, og det vil de nok fortsette med. Vi kommer også til å fortsette å dra på charterturer og pakkereiser. Men det blir nok endringer, mest på grunn av den økonomiske situasjonen vi er i, men også på grunn av nye behov, sier Bjørn Ove Grønseth, instituttleder og førstelektor i markedsføring og reiseliv ved Universitet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen.

Han påpeker at nordmenn liker å ha to kontoer i hodet – én fornuftig, hverdagsøkonomisk og én for kos der vi unner oss litt ekstra. Etter pandemien hadde mange oppsparte midler som kunne brukes på kosekontoen, selv om det var trangere tider økonomisk.

Må ha kontroll på kostnader Nå kan bufferen være tom for mange, og renter og prisvekst spiser en større del av inntekten.

Til neste år spår Grønseth at vi må tenke mer helhetlig økonomisk når vi planlegger ferie og kos.

– Folk vil kanskje bestille ferien tidligere, når det kan være gunstige tilbud, heller enn å hoppe på en tur impulsivt. Kanskje vil mange spare mot en ferie heller enn å ta opp forbrukslån for å betale. Den økonomisk motiverte turisten, gjerne familier, velger også «all inclusive» som pakkereise for å ha kontroll på kostnadene. Tre trender som peker seg ut, er fleksibel ferie, trygghetsbehov og nisjeturisme.

1. Fleksibel ferie

Grønseth tror vi vil være mer fleksible når vi reiser. Å reise utenom høysesong vil både gjøre det rimeligere og mindre folksomt. For noen reisemål kan det være en bonus at risikoen for hetebølger er mindre utenom sommerferien.

– Folk vil nok i større grad bruke skuldersesongene, altså noen uker før og etter skoleferien. Flere vil nok også bruke mulighetene i Norge, sier han.

Kommunikasjonssjef Anne MørkLøwengreen i Ving sier den tradisjonelle pakkereisen med charterfly fortsatt er grunnstammen, men at stadig flere bestiller pakkereiser der man selv setter sammen et rutefly og et hotell eller bestiller kun fly eller kun hotell.

FLEKSIBLE GENERASJONER: Barn, voksne og besteforeldre kan ha mange fordeler av å feriere sammen og tilpasse ferien ulike ønsker og behov.

– Vi nordmenn liker å ha muligheten til å være mer fleksible, ved å tilpasse reiselengde og velge flyselskap selv. Det er en trend vi har sett en stund som bare vil bli sterkere i årene framover, sier hun.

Grønseth tror fleksibiliteten vil gi et oppsving for ovale helger. Det gir mulighet for å dra og komme hjem på ukedager, og dermed kunne velge rimeligere flygninger.

– På ovale reiser er vi mer opptatt av aktiviteter, som å få med oss arrangementer, for eksempel en fotballkamp, eller ha en helserelatert helg, sier han.

Og når vi skal på helsehelg, er det ikke nok å ha trimrom og spa på hotellet.

– Det skal være mer aktivt enn passivt. Målet kan for eksempel være å delta i et løpsarrangement. sier Grønseth.

2. Den nye tryggheten

Grønseth tror også det vil være stor etterspørsel etter charterturer og pakkereiser, tross alle spådommer om at folk nå vil ut og prøve nye ting, reise nye steder og legge opp turer etter personlige ønsker.

– Vi vil kanskje prøve noe nytt, men det er økning i bruk av kurator, der flere velger reiseoperatører eller får noen til å sette sammen reisen. Vi har vært veldig individualistiske, men nå er det flere som vil ha ekspertisen på sin side. Man vil være

NYE BEHOV: Instituttleder Bjørn Ove Grønseth ved USN Handelshøyskolen sier at vi fortsatt vil reise på charterturer og pakkereiser, men at vi vil gjøre flere individuelle tilpasninger. Foto: Universitet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen

Fall i hytteomsetningen

Omsetningen av brukte hytter i fritt salg falt med 38 prosent fra 2021 til 2022, mens salget av nye hytter økte marginalt. I løpet av de siste ti årene har det årlige salget av nye hytter i fritt salg økt fra 900 til om lag 1 700. (SSB)

tilpasses lommeboka

behov. Foto: Jack Frog / Shutterstock / NTB

sikker på å få de gode opplevelsene når man først bruker penger, sier han. Reiseoperatører NTB har vært i kontakt med – Tui, Ving og Apollo – bekrefter at tryggheten blir viktigere når økonomien blir strammere. Ving spår at trygghet derfor vil være høyt prioritert i årene som kommer, og kaller det «pakkereisens renessanse».

De siste årene med pandemi, hetebølger, branner og uro mange steder har medført kanselleringer, nedstenginger, evakueringer og andre problemer.

– Mange har brent seg på å stå alene. Vi drar med oss noe læring, selv om vi ikke ser det helt. Å ha noen som legger opp reisen, gir en trygghet. Om ting oppstår, har du et kontaktpunkt. Der ligger

PERSONLIGE INTERESSER: Unike opplevelser står mer i sentrum under ferien enn tidligere. Sol og bading topper fortsatt ønskelista, men i tillegg vil folk reise til festivaler og sportsarrangement og selv delta i aktiviteter. Foto: Shutterstock / NTB

tryggheten nå, sier Grønseth.

Flere reisearrangører tilbyr nå flere fastlandsdestinasjoner i land som tradisjonelt har vært kjent for øyturisme – som Hellas. At dette er populært, er ikke bare et tegn på at vi søker etter nye og mer ukjente steder.

– Å velge fastlandet henger nok også sammen med søken etter trygghet. Fastlandet gir flere retrettmuligheter om noe skulle skje. Fleksibiliteten er der, med bedre mulighet til å flytte på seg og flere flyplasser å velge mellom.

3. Nisjeturisme

I fjor ble det spådd at folk ville velge ferier basert på ønsket om å oppleve noe helt nytt – som å finne et uoppdaget rimelig sted, oppleve lokal kultur og besøke små, privatdrevne overnattingssteder.

Da Hotels.com, en del av Expediagruppen, sjekket hva folk ville ha i 2023, så de en trend de kalte «det unormale reiseåret».

– Vi ser en økning i reiser til kulturhovedsteder, en ny bølge av interesse for velværeopphold og en økning i etterspørselen etter utendørsdestinasjoner, men ikke bare strandferier eller fjellturer. Folk vil ikke tilbake til en ny normal på ferie, de søker uventede trender i det vi kaller «det unormale reiseåret», sa Jon Gieselman i Expedia Brands i rapporten «The no-normal».

ØKONOMISK KONTROLL: Pakkereiser med «all inclusive» kan gi kontroll på ferieutgiftene, sier instituttleder Bjørn Ove Grønseth ved USN Handelshøyskolen. Illustrasjonsfoto:

– Det blir nok mer nisjeturisme, pakkereiser tilpasset ønsker og interesser hos ulike grupper. Vi kan ikke bare tenke store grupper og volumer lenger, sier Grønseth. Han tror også at flere vil reise sammen i gruppe for å dele på utgifter, med rom for at man innad i gruppen har ulike interesser.

– En familie kan for eksempel leie hus eller hytte og være flere generasjoner på ferie sammen, ha noen felles måltider, men uten å måtte tilbringe all tid sammen. Noen vil på stranda, andre vil kanskje oppleve kultur, sier Grønseth.

Spill og moro

Stort bildekryssord 41 2023

Løsningene finner du på side 30

Side: 1/6

UKE 38 – 2023

Minikryssord:

UKE 41 – 2023

Mandag 18. september

Mandag 9. oktober

Vannrett

Loddrett

1. Metode

Vannrett

1. Støpt produkt

8. Enkeltstående

1. Forening

9. Trelist

8. Nyttevekst

10. Anstrøk

9. Kan kule være

10. Grille

11. Førstemann

11. Maleri

13. Løvtre

13. Fordel

14. Europeer

16. Ødelagt

14. Spurvefugl

16. Kan kulde være

19. Klær

20. Alarmerer

19. Virksomhet

20. Stort trekar

Vannrett:

Vannrett:

Loddrett

2. Løvtre

1. Dyktig

3. Prydsøm i kryss

2. Nordmann

4. Tilmålt tidsrom

3. Politimann

5. Datamaskin

4. Luftig

6. Nedbør

5. Overga

6. Gjøre som sauen

7. Brist

7. Nytelsesmiddel

11. Fritid

11. Delstat i India

12. Helseskadelig

12. Hunndyr

15. Komme overens

15. Forbindelse

17. Kratt

17. Naturlyd

18. Hanndyr

18. Krok

1. Støpt produkt 8. Enkeltstående

1. Forening 8. Nyttevekst

9. Trelist 10. Anstrøk 11. Førstemann

9. Kan kule være 10. Grille

13. Løvtre 14. Europeer 16. Ødelagt

11. Maleri 13. Fordel 14. Spurvefugl

19. Klær 20. Alarmerer

16. Kan kulde være 19. Virksomhet

Loddrett:

20. Stort trekar

1. Metode 2. Løvtre 3. Prydsøm i kryss

4. Tilmålt tidsrom 5. Datamaskin

Loddrett: 1. Dyktig 2. Nordmann 3. Politimann

6. Nedbør 7. Brist 11. Fritid

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Tur langs Gjøv Vår reporter Guttorm Nilsen tar oss med på en tur langs elva Gjøv i Åmli.

Kjentfolk på Hjemmebane - 7/7

Vi møter kongen på de syv hav - i Kristiansand! Skaperen av selveste Kaptein Sabeltann, tar oss med på båttur og til Dyreparken hvor det hele startet.

Lunsj i eventyrlige hjem - 7/8

Møt Erik og Hjørdis Lindland i deres utrolige hjem utenfor Risør. Her er eksperimentell arkitektur side om side med vill fantasi.

Paul Padler - 11/14

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

#32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Børsteløs

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Tips oss:

Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no

God sommer for gjestehavna

Selv om sommeren i år var både kjølig og regnfull, var gjestehavn svært godte besøkt. Assisterende havnefogd Gordon Fuglestad forteller at åretes sommersesong fra juni og fram til nå er gjort opp med hele 6 100 gjestedøgn. Det er 800 flere enn samme tid i fjor, da Sørlandet opplevde tidenes beste sommervær.

- Vi er svært godt fornøyd med året besøk i gjestehavna, men slik sommeren var i år fikk vi en nedgang i bruken av bassenget. Mens vi i fjor hadde 4 500 besøk der, var årets besøk o bassenget i 1 700. Det forteller jo litt om hvordan sommerens badeliv var med kjølig vær, vind og regn, sier han. På den annen sidde bidro nok været til at båtfolket ble værende lenger i gjestehavna. Nå er Arendal gjestehavn et av de beste tilbudene til båtfolket langs hele kysten, lokalisert nærmest midt i sentrum av byen og med en rekke fasiliteter og tilbud.

- Ja, sier Fuglestad, vi er noe for oss selv, og vi ser at folk trives her, sier han.

Når været viser seg fra den vange siden gir det faktisk en liten ekstragevinst til byen: -Vi ser at antall

Nå er det stille i gjestehavna. Men sommeren har verst hektisk, og assisterende havnefogd Gordon Fuglestad er godt fornøyd med besøk som fra juni og fram til nå har hatt 6 100 gjestedøgn, 800 flere enn gjor.

liggedøgn for hver enkelte var flere enn i tidligere år, og som nok skyldes det dårlige været. Det er positivt på flere måter, det betyr at tilstrømningen til byen og handlingen i butikkene har vært

stimulert av virksomhetene på gjestehavna, sier Fuglestad.

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Du finner oss i Frolandsveien 170