Arendals Tidende ukeo4-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najaﬁ Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

En million i julegrytene Det kom inn mer enn én million kroner i de fire julegrytene som Frelsesarmeen Arendal hadde i distriktet i adventsukene før jul. Side 10

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 04 2024 | Nr 03 - Årgang 19 | PRIS KR 20.-

Færre saker til konflikrådet

Lokalt for Agder Konfliktråd var det 514 saker, som faktisk er en nedgang på 20% sammenliknet med 2022. Side 10

De unge velger elbil

Norge har kommet langt i elektrifisering av transportsektoren i forhold til resten av verden. Det er de mellom 18 og 40 år som viser vei. Side 6-7

God butikk for Arendal leder

Når havet tømmes for fisk Lenge trodde vi at havet var utømmelig. Og mange synes fortsatt å tro det.

Side 2

SNØFRESER BONANSA Årets overskudd for Arendal Havn gjøres opp med et driftsresultat på 2,1 millioner kroner. Driftsinntektene på havnedriften alene var på 41,8 millioner. Nå vokser også håndteringen av containere, noe som

alene har tilført inntekter på 2,4 millioner fra oktober til desember. Bildet er fra Bukkevika, som nå er under bygging med sammenhengende kaifront til Nymo-anlegget.

Side 12

Nå har varmegradene inntatt sørlandet igjen. Men det er fortsatt mengder med snø som fortsatt må ryddes hos folk, og folk har kjøpt snøfresere som aldri før.

Side 14

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Når havet tømmes for fisk Lenge trodde vi at havet var utømmelig. Og mange synes fortsatt å tro det. Nylig har regjeringen lagt fram en fiskerimelding som i noen grad favoriserer de små kystfartøyene til misnøye for de store fiskerederne med sine havgående skip. Det er en fornuftig vei regjeringen har valgt, en mer skånsom forvaltning. Her sør er vi ikke så opptatt av fiskerispørsmål på samme måte som lenger nord, fordi fiske i Skagerrak ikke har samme økonomiske verdi for lokalsamfunnet her.

Det er likevel trist å se at fiskeressursene i sør reduseres til det som synes å være på grensen til sammenbrudd for flere arter, som torsk, flyndre, hvitting, kolje, brisling og flere til. Forskerne advarer, mens myndighetene avventer. Det er på høy tid at Fiskeridirektoratet tar naturmangfoldet knyttet til fiskeressursene i Skagerrak, Oslofjorden og Sørlandskysten alvorlig. Det gjør de ikke i dag.

En krigsseilers siste krig NRK Dagsrevyen viste forrige mandag en reportasje om en 102 år gammel norsk krigsseiler, nå bosatt i England. Han strevde med økonomien, klarte ikke å betale for oppholdet på hjem. Alternativet hans er å flytte i campingvogn. Saken har vært fremme i media også tidligere, med blant annet bønn til norske myndigheter om å hjelpe. Det ble nei. Under krigen 1939-45 mistet 3 700 sjøfolk livet i den norske uteflåten der 475 skip gikk ned. Under tvang ble sjømennene til soldater i den norske utefronten. Organisert i statsselskapet Nortraskip i alliert tjeneste. Det store økonomiske oppgjøret skulle skje etter krigen, krigsseilerne skulle få godtgjørelse av det store fondet som de var med på å seile inn under krigsårene. Det skjedde aldri. Regjeringen Gerhardsen så nei, staten trengte pengene i Nortraskipfondet til gjenoppbyggingen. Oppgjør som lovet kom heller ikke fra noen etterfølgende regjeringer fra noe parti.

Krigsseilerne, de som overlevde og etterlatte etter omkomne, fikk aldri den hjelpen de skulle hatt, verken av andre økonomiske eller på annen måte. Som vi så i TV-programmet sist uke, heller ikke denne gangen er staten villig til å rekke ut en hånd. Statssekretærer og myndighetspersoner forteller i stedet om rikelige pensjoner til så vel denne 102åringen som andre i samme situasjon. Nå trår private til – i takknemlighet over den innsatsen 102-åringen og krigsseilerne gjorde i kampen for et fritt Norge. Hvor skamfulle burde ikke også den nåværende regjeringen være over sitt avslag? Hvor ynkelig kan staten bli? Historien om våre krigsseilere er og blir den mest flaue og skandaløse hendelsen i vår nyere historie.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Vi hjelper med: Åreknuter og fettfjerning - Fjerning av hår og tattoo og mye mer. Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mye mer.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut. Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Åreknuter

- Hypnose

- Føﬂekker/vorter/mm

- Makeup

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/ﬁll

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no

Du ﬁnner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje) Salongen Langenes - Søgne Hudpro Selinas Hudpleie - Froland

Zans Hud og Spa - Flekkefjord Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

Arendals Tidende

a k t u e lt SIER NEI:

Vil ikke ha oppussing av skip ved kai i sentrum Arendal havnestyre sier nei til fritak for kaiavgifter fra tidligere «Greyhound», som nå er omdøpt «Hatlestrand». REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Havnestyret sier i vedtaket at man ønsker å stimulere til bevaring av kystkulturen i og rundt Arendal. Men de vil ikke gi privat søker generelt og løpende fritak for pålagte vederlag og avgifter for fartøyet «Hatlestrand», tidligere «Greyhound».

Søkeren er privat

Det foreligger heller ingen opplysninger i søknaden om fartøyets opprinnelse, historie eller tilknytning til Arendal. Ifølge havnestyret har fartøyet behov for omfattende oppgradering og restaurering, en aktivitet styret mener ikke bør gjennomføres ved kaier i sentrum. Per i dag er det gitt fritak for fartøyene «Boy Leslie» ved Kallevigs brygge og «Immanuell» i Kolbjørnsvik. Avtalene forutsettes fornyet årlig. I praksis gjøres dette ved å ikke utstede årlig faktura. Tillatelser gitt forutsetter at fartøyet fremstår vedlikeholdt, er trygt, sikkert og utseendemessig ivaretatt. Eier plikter å se til fartøyet. Havneadministrasjonen anviser kaiplass.

Bakgrunnen for avslaget er at båten ikke er funnet å ha vernestatus av Riksantikvaren.

KAIAVGIFTER: Havnestyret vil ikke ha oppussingsprosjektet «Hatlestrand» ved kai i sentrum, de vil heller ikke gi fritak for kaiavgifter ettersom skipet ikke er funnet verneverdig av Riksantikvaren og ikke synes å ha opprinnelse i Arendal.

Havnestyret vil leie areal for ladestasjoner til fritidsbåter Havnestyret Arendal Havn vedtok under møte 10. januar å be havnefogden inngå leieavtale for kaiareal i sentrum med Plug As for etablering av ladere for fritidsbåter. Men vil ikke ha permanent ladestasjon for etablerte i Pollen under denne avtalen. REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Et delmål er at Arendal havn skal tilby ladeinfrastruktur til fritidsbåtflåten – og være en bidragsyter i overgangen til utslippsfritt drivstoff for de som ønsker og har mulighet til å benytte dette, heter det i saksdokumentene. Arendal havn har derfor etablert verdens første mobile hurtiglader for fritidsbåter i Pollen. Denne er primært benyttet under

Lydløsfestivalen og Arendalsuka, og sporadisk brukt utenom. En årsak til manglende bruk er relatert til foreløpig få lokale elbåter. Overgangen til et mer bærekraftig båtliv vil ta tid, mener havneadministrasjonen. «Det er et mål å legge til rette, men også unngå store investeringer/ utgifter på offentlige hender. Av denne årsak har Arendal havn ønsket å inngå et samarbeid med ekstern aktør som har nødvendig og inngående fagkunnskap og kompetanse direkte rettet mot landstrøm, styring, fakturering og muligheter for å etablere og drive slik ladeinfrastruktur i Arendal» heter det videre i saksdokumentene. En slik partner mener Arendal Havn å ha funnet i Plug AS. Derfor har Havnefogden lagt frem forslaget om at det inngås leieavtale for plassering av ladeinfrastruktur i sentrum med Plug. Plug AS vil da i henhold til leieavtalen stå for alle kostnader til etablering og drift av anlegget – og alle inntekter fra strømsalg tilfaller selskapet. Leieavtalen er en trappetrinns modell, slik at når alle utgifter er dekket, og totalforbruket overstiger visse nivåer vil Arendal Havn som utleier få en liten prosentandel av overskuddet.

FRITIDSBÅTER MED ELMOTOR: Et delmål er at Arendal havn skal tilby ladeinfrastruktur til fritidsbåtflåten – og være en bidragsyter i overgangen til utslippsfritt drivstoff.

Arendals Tidende

39 5

TS Sørlandsavisen

Til leie: Hjørnelokaler - Midt i Arendal Sentrum

Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.

1. Etasje: 2. Etasje: Felles:

Butikklokaler a 38 kvm med god profilering mot Arendals Havnegate og Pollen. Flere stk kontorer a 8-21 kvm med alle fasiliteter og moderne standard. Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.

Kontakt Tommy for visning og mer informasjon

Epost: tbj@sorlandsavisen.no - Tlf: 40 40 42 51 35

N 34-35 ok.indd 2

06.12.2023 13:22:53

Arendals Tidende

a k t u e lt EL-BILER:

De under 40 setter fart på

Sammenliknet med resten av verden har Norge kommet langt i elektrifisering av transportsektoren. Det er de mellom 18 og 40 år som viser vei - ved å allerede eie elbil eller vurderer å kjøpe en. REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Ifølge Norsk elbilforening økte elbilandelen i nybilsalget fra 65 prosent i 2021 til 79 prosent i 2022. Sammenliknet med resten av verden har Norge kommet langt i elektrifisering av transportsektoren, og

BILMESSE: eCarExpo er Europas største messe for elektriske biler. Denne skal for første gang arrangeres i Norge på Nova Spektrum i Lillestr

Stortinget har satt som mål at alle nye biler som selges skal være nullutslipp fra 2025. I en fersk undersøkelse utført av YouGov for elbilmessen eCarExpo, kommer det frem at 20 prosent av de spurte mellom 18-29 år og 28 prosent mellom 30-39 år allerede har elbil, mens henholdsvis 45 prosent og 37 prosent vurderer å gå til innkjøp av elbil i løpet av de neste tre årene. Til sammenlikning er det kun 16 prosent av de spurte over 60 år som vurderer å kjøpe elbil, og 19 prosent som allerede eier en. – Undersøkelsen viser at den yngre garde er mer interessert i elbiler.

Sammenlikner vi aldersgruppene er det faktisk kun 14 prosent mellom 18-29 år, som prinsipielt er imot. 26 prosent av de over 60 år er enige. Dette er ikke overraskende tall – vi jobber aktivt med å spre kunnskap om elbiler, sier Anna Fägersten, markedssjef i Europas største elbilmesse eCarExpo.

Det er imidlertid en fellesnevner for alle – 3 av 10 vurderer å kjøpe elbil i løpet av de neste tre årene uansett hvor i landet du bor. Innkjøpet av elbil er også likt fordelt mellom kvinner og menn, men det er 34 prosent menn mot 25 prosent kvinner som faktisk vurderer å kjøpe elbil i løpet av de neste tre årene.

Vestlandet i spissen

Miljø er viktig

Selv om elbilen er populær i hovedstaden med hele 24 prosent elbileiere på veiene, viser undersøkelsen av elbilen også er populær på Vestlandet der 29 prosent eier elbil. Undersøkelsen viser at det er Viken og Innlandet som har færrest elbiler på veien.

Kun 48 prosent mellom 18-29 år sier de vurderer å kjøpe elbil fordi det er rimeligere med lading enn fossilt drivstoff. Hele 62 prosent mellom 30-39 mener det samme. Gode insentiver veier særlig tungt i aldersgruppen 30-39 år på landsbasis, hvor 48 prosent oppgir dette som årsaken

Arendals Tidende

3,7 millioner flypassasjerer i desember Antall passasjerer ved norske flyplasser endte på 3,7 millioner i november. Dette er 2 prosent høyere enn i desember 2022, men fortsatt 9 prosent lavere enn i desember 2019. (SSB)

elbilsalget

røm fra 9. - 11. februar.

YNGRE: – Undersøkelsen viser at den yngre garde er mer interessert i elbiler, sier Anna Fägersten, markedssjef i Europas største elbilmesse eCarExpo.

til at de vil kjøpe elbil. På landsbasis oppgir 39 prosent miljøperspektiv som årsaken til at de har elbil eller vurderer å gå til innkjøp av en. – Det er noe overraskende at det er flest i aldersgruppen 40-49 år som oppgir dette

som en viktig faktor, men godt at det ikke bare er de unge som bryr seg om miljø, sier Fägersten, og avslutter: – Det er også grunnen til at man på eCarExpo Oslo vil kunne oppleve mer av økosystemet rundt elbilene, slik som

solkraft, lading, hydrogen og andre spennende innovasjoner som er viktig for det grønne skiftet.

Arendals Tidende

a k t u e lt FRELSESARMEEN:

Én million i julegrytene Det kom inn mer enn én million kroner i de fire julegrytene som Frelsesarmeen Arendal hadde i distriktet i adventsukene før jul. Det forteller lederen for Frelsesarmeen i byen, major Finnbogi Olsen. Pengene går i sin helhet til utlevering av mat. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Beløpet på 1.102.441 kroner ligger mer enn 60 tusen kroner over rekordbeløpet fra 2022. Det var på 954 tusen kroner, forteller frelsesmajoren. – Dette gode resultatet viser at det er mye sunn solidaritet blant arendalittene, sier Jan Rudy Kristensen, som er sersjantmajor i Frelsesarmeen og dermed den fremste lokale medarbeideren i menigheten. I forbindelse med den årlige julehjelpen fra Frelsesarmeen, ble det delt ut mer enn 500 matposer til familier og enslige. Også dette er en markant økning fra året før. – Det er et sunnhetstegn i et lokalsamfunn når folk stiller opp for hverandre, og vi er både rørt og takknemlige for den tilliten dette resultatet vitner om. Folk vet

TAKKNEMLIGE: To takknemlige ledere i Frelsesarmeen Arendal, Finnbogi Olsen (t.h.) og Jan Rudy Kristensen (Foto: Frelsesarmeen Arendal).

at Frelsesarmeen er en bevegelse der man får mye hjelp ut av hver krone. – Dette flotte resultatet ville ikke vært mulig om ikke det hadde vært for de mange frivillige, også utenom Frelsesarmeens

egne rekker, som stilte opp og tok økter ved julegryta, og dessuten firmaer og andre virksomheter som ga til julegryteinnsamlingen, sier de to.

Færre omkommer i brann I 2023 omkom 34 personer i brann. Det er det nest laveste tallet på omkomne som er registrert. Siden Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, startet registreringene av omkomne i brann i 1979, har det i snitt årlig omkommet 59 personer. Til sammen 2 649 personer. Året med færrest omkomne i brann var 2017 med 27, mens året med flest omkomne var 1979 med 91 personer.

– Desember er som regel måneden med flest branner og dette gjenspeiles dessverre i vår statistikk over omkomne i brann. Av de 34 personene som mistet livet i brann i 2023, omkom ni i desember. Det viser at vi fortsatt må jobbe knallhardt for å forebygge brann. Hvert dødsfall er ett for mye. Vi har ingen å miste, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB. (Foto: DSB)

Fredag kveld innbød Frelsesarmeen både grytevakter og egne medlemmer til en fest der million-resultatet ble bekjentgjort, til stor applaus.

Arendals Tidende

Boligprisene ned 0,5 prosent i 2023 Prisene på brukte boliger var 0,5 prosent lavere i 2023 sammenlignet med 2022. Det har vært små prisendringer i årets siste kvartal, når man tar hensyn til sesongvariasjoner. (SSB)

STATISTIKK FOR 2023:

Flere holder sammen Det var 8 204 skilsmisser i Norge i 2022. Om de nyeste skilsmisseratene står seg, vil 37,1 prosent av alle ekteskap inngått nå ende i skilsmisse. Det er det laveste tallet på 38 år. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Hvor lenge varer et ekteskap? Hvor gamle er folk typisk når de skiller seg, og hvor mange barn går gjennom en skilsmisse? Her er svarene fra skilsmissestatistikken. Det har ikke vært så få skilsmisser siden 80-tallet. De 8 204 skilsmissene som ble registrert i 2022 utgjør noe av en rekord, i hvert fall for inneværende århundre. Sist det var færre skilsmisser i Norge var faktisk i 1986, da 7 813 par gikk fra hverandre. I alle mellomliggende år har tallet vært høyere, med et toppunkt i 2004 da 11 045 ekteskap ble oppløst. Skilsmisseraten for kvinner i 2022 var på 8,9. Det vil si at for hver 1 000 gifte eller separerte kvinner var det 8,9 skilsmisser. Skilsmisseraten for menn var faktisk noe lavere, på 8,6. Dette skyldes at det er flere gifte menn enn kvinner som er bosatt i Norge, i stor grad på grunn av arbeidsinnvandring. Det samme antallet skilsmisser blir dermed lavere per tusen gifte eller separerte menn enn tilsvarende for kvinner.

Når skiller folk seg?

En skilsmisse kan selvsagt skje når som helst etter at et ekteskap er inngått. Imidlertid er noen ekteskapslengder mer utsatt enn andre. Den største gruppen av skilsmisser forekommer i ekteskap som har vart fra 5-9 år. Om sjuårskrisen er et nyttig begrep diskuteres blant psykologer, og vi har ikke svaret. Men når vi ser nærmere på gruppen av ekteskap som har vart i 5-9 år, er det faktisk nettopp 7 år som er tidspunktet hvor flest skilsmisser registreres, med 479 skilsmisser i 2021. Ser vi på de giftes alder, skiller flest menn seg når de er 45-49 år gamle, mens flest kvinner skiller seg når de er 20-24.

ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com

Forøvrig er det relativt liten variasjon i skilsmisserater etter de giftes alder, før man blir 50 år og skilmisseraten begynner å gå tydelig nedover.

Grå skilsmisser

Imidlertid er det også skilsmissene blant de eldste av oss, såkalte “grå skilsmisser”, som er på vei opp. For selv om skilsmisseratene samlet sett går ned, øker de i aldersgruppene fra 55 og over. For kvinner 55-59 år gikk for eksempel skilsmisseraten opp fra 6,1 i 2012 til 7,5 i 2022 - en økning på 23 prosent.

Skilsmisserater for kvinner i utvalgte aldersgrupper

Selv om tallene blant de godt voksne

fortsatt er lavere enn for befolkningen generelt, øker tallene i alle de høyeste aldersgruppene. Det er allikevel verdt å merke seg at siden vi også gifter oss senere, varer ekteskapene i gjennomsnitt like lenge nå som før.

Barn i skilsmisse

I litt over halvparten av alle skilsmisser er barn involvert. Totalt 7 716 barn under 18 år opplevde at deres foreldre skilte seg i 2022. Også dette er det laveste registrerte tallet siden 1996, da vi begynte å føre statistikk om dette. Ser vi på alle barn under 18 år, er det 248 545 som bor med bare én av foreldrene sine, eller 22,7 prosent av alle barn under

18. Dette tallet inkluderer imidlertid også de som av andre grunner enn skilsmisse bor med bare én forelder.

Homofile kvinner skiller seg oftere

Blant heterofile par er det, naturlig nok, like mange menn som kvinner som skiller seg. Det samme gjelder imidlertid ikke blant de som har inngått et likekjønnet ekteskap. Mens det i 2022 var 63 skilsmisser blant likekjønnete kvinnelige par, var det bare 28 blant mannlige. Tallene her er langt lavere enn for ulikekjønnete ekteskap, men ulikheten har bestått like lenge som vi har ført statistikk om dette.

Arendals Tidende

a k t u e lt Færre saker til Konfliktrådet i Agder

I 2023 økte antallet saker i Konfliktrådet på landsbasis med 13 prosent sammenlignet med året før. Den markante økningen gjelder spesielt sivile saker og henlagte saker fra politiet, men i Agder var det nedgang på 20 prosent. REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

– Lokalt for Agder Konfliktråd hadde vi 514 saker, som faktisk er en nedgang på 20% sammenliknet med 2022. I motsetning til landet forøvrig, har nettopp straffesakene og de henlagte sakene fra

UNGDOMSSTRAFF: – Gjennom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan straffen tilpasses ungdommens behov, både ved å sette de nødvendige rammene og å sette inn tiltak for å nå målet om et liv uten kriminalitet, sier Helge Bie Riber, konfliktrådsleder i Agder.

politiet gått ned. Dette skjer på tross av flere straffesaker til politiet, sier Helge Bie Riber, konfliktrådsleder i Agder. Antall sivile saker har på den annen side gått opp i Agder. Konfliktrådet sin hovedoppgave er å mekle i straffesaker og sivile saker (som også omhandler henlagte saker fra politiet), og å være straffegjennomfører for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. – Det sentrale i konfliktrådet sine tjenester er at vi tilbyr gjenopprettende prosess, som er møter mellom mennesker som har vært utsatt for en straffbar handling eller er del av en konflikt. Hensikten er at partene i et møte, som tilrettelegges av nøytrale meklere, skal få sette ord på sine opplevelser og få innsikt i hverandres situasjon. På denne måten kan

partene snakke ut, legge ting bak seg og gå videre i sine liv. For den fornærmede vil det også kunne gi tryggheten tilbake. I 2023 hadde Konfliktrådet en saksbehandlingstid på 34 dager, fra saken mottas i konfliktrådet til den er meklet.

Ungdomsreaksjonene

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner spesielt for unge fra 15 til 18 år. I Agder fikk vi inn 10 ungdomsstraffsaker som er mer enn alle andre Konfliktråd i Norge – inkludert Oslo. – Gjennom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan straffen tilpasses ungdommens behov, både ved å sette de nødvendige rammene og å sette inn tiltak for å nå målet om et liv uten kriminalitet. De viktigste elementene for å få unge ut av kriminalitet er meningsfull dagaktivitet

som skole, praksisplass eller jobb, samt å bygge gode relasjoner som kan være der både under straffegjennomføringen og når straffen er avsluttet. Mange tror at disse reaksjonene er lette for ungdommen, og oppleves som lite inngripende, men tvert imot er dette krevende for ungdommen, sier Riber. Kombinasjonen tett individuell oppfølging og bruk av gjenopprettende prosess gir ungdommen mulighet for et liv uten kriminalitet. 8 av 10 ungdommer fullfører disse straffereaksjonene, sier Riber.

Arendals Tidende

a k t u e lt ARENDAL HAVN:

Millionoverskudd

Det samlede driftsresultatet for Arendal Havn i 2023 er 2,1 millioner kroner.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Havna som omfatter både skipshavnene Eydehavn, Sandvigen, samt Gjestebygga og småbåtanleggene rundt om i kommunen har dermed samlet sett et positivt resultat. Driftsinntektene på havnedriften er på 41,8 millioner kroner i det foreløpige regnskapet. Utgiftene er på 39 millioner, noe som resulterte i et positivt resultat på 2,8 millioner. Et lite negativt resultat for småbåtanleggene trakk totalen noe ned. «Containerskipninger og salthåndtering har bidratt positivt til inntektssiden, men de medfører også utfordringer med personellkapasiteten. Årsresultatet for småbåthavnen er negativt på grunn av vedlikeholdsutgifter. Omsetningsbasert leie for restauranten er ennå ikke fakturert, og dette vil være avgjørende for årsresultatet» heter det i den økonomiske rapporten som ble lagt fram i sist møte i havnestyret. «Driftsresultatet i havna er svakere enn forventet i forhold til aktiviteten. Redusert havnekapasitet på grunn av ras har ført til økte håndteringsutgifter. Resultatet preges også av endret krav til tilsetning av rene stoffer i diesel i Sverige som har redusert aktiviteten og inntektene fra Sandvikodden. Økt aktivitet i løpet av årets siste måneder har bidratt til å styre havnen mot et positivt resultat i 2023. Håndtering av containere har tilført en inntekt på 2,4 millioner kroner fra oktober til desember», heter det videre i redegjørelsen til havnestyret. Etter ulykken på småbåtanlegget Kuviga i fjor der et skip seilte inn i anlegget, som ble påført store skader, har Havna mottatt en forskuddsutbetaling på 3,5 millioner kroner for å dekke kostnadene ved gjenoppbyggingen. Arbeidet forventes å bli fullført i 2024.

CONTAINERHÅNDTERING: Godshåndteringen på Eydehavn terminal falt i fjor med 12 prosent i forhold til 2022, men håndtering av containere gav økt omsetning.

Godshåndtering/anløp: Inntekt fra kran/maskin/mannskap: 12,2 mill kr vs. 9,9 mill i 2022. Godsmengden på Eydehavn terminal er ned med 12 % sammenlignet med 2022. Men håndtering av containere har gitt økt omsetning. Godsmengden på Sandvikodden har en merkbar reduksjon på 89 % sammenlignet med 2022.

Følgelig er inntekten fra Sandvikodden 2,4 millioner lavere enn i 2022. Totalt er inntekt fra godshåndtering/anløp (inkludert cruise) i 2023 på 17 millioner, mot 18,6 millioner i 2022. Utleie av uteareal + bygg: 21 millioner i 2023, mot 17,1 millioner kroner i 2022.

Arendals Tidende

Veksten i byggjekostnadene flatar ut Byggjekostnadsindeksen for bustader, som måler endringane i bustadentreprenørane sine byggjekostnader, steig med 3,2 prosent frå desember 2022 til desember 2023. Materialkostnadene var 3,4 prosent høgare i desember 2023 enn same månad året før, medan lønnskostnadene auka med 3,6 prosent det siste året. (SSB)

FYLLEKJØRING I AGDER:

Økning i anmeldelser Ferske tall fra UP (Utrykningspolitiet) viser at 889 personer ble anmeldt for ruspåvirket kjøring i Agder politidistrikt i 2023. Det er 233 flere enn i 2022, som var et år med historisk høye tall på landsbasis. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Trafikksikkerhetsorganisasjonen, MA – Rusfri Trafikk, sier de to siste årene har vist oss at vi aldri kan senke skuldrene dersom Nullvisjonen skal være oppnåelig. – Vi vet fra veikantundersøkelser at mørketallene er store, så tallene gir oss ikke det fullstendige bildet. Det de sier er at minst 889 har kjørt i ruspåvirket tilstand i Agder i 2023. Det er bare flaks at ikke ulykkestallene er enda høyere, sier generalsekretær i organisasjonen, Anders Skavdal Havdal. I fjor mistet 7 personer livet i trafikken i Agder, og i 2022 var tallet 6. De årlige ulykkesanalyserapportene fra Statens vegvesen viser at rus er medvirkende faktor i 20-25 prosent av dødsulykkene på norske veier. Havdal presiserer derfor at dette må være et satsningsområde fremover, sammen med fart og uoppmerksomhet.

Dagen derpå

I en undersøkelse gjennomført av Frende forsikring i desember, svarte 21 prosent at de har kjørt bil uten å vite om de var edru. Det mener Havdal er oppsiktsvekkende og han trekker spesielt frem ett område han mener nordmenn har et forbedringspotensial. – Ruskjøringstallene omfavner alle typer rusmidler, men når det kommer til alkohol, har vi en stor utfordring i dagenderpå-promillen. De som blir tatt med dette er ofte vanlige nordmenn som rett og slett ikke har nok kunnskap til å vurdere når de er kjørbare. Likevel er svaret enkelt. Dersom man er i tvil, så er det ingen tvil; La bilen stå. I tillegg til et sterkt og synlig politi, trekker han frem økt kunnskapsformidling som

ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com

en viktig del av det videre arbeidet. – Mange støtter seg på 12-timersregelen, men man kan fort ha promille lenger enn dette. Det avhenger av en rekke faktorer som vekt, høyde, hvor ofte man drikker og antall enheter. For å være helt sikker anbefaler vi at man sjekker med en godkjent promillemåler, eller lar bilen stå.

Positive nyheter i 2023

Selv om tallene på rusanmeldte og omkomne har økt etter pandemien, påpeker Havdal at 2023 også har gitt grunn til optimisme. – Nå er alkolås påbudt i alle busser og minibusser som driver persontransport mot vederlag, og Tolletaten kan gjennomføre rustesting på sine kontrollpunkter. Dette er saker vi har jobbet for i lang tid, og spesielt sistnevnte håper vi kan bidra

til å både oppdage og fjerne flere farlige trafikanter fra veiene. I tillegg gjennomføres det rustesting i alle politiets kontroller.

En oppfordring for 2024

– Vi jobber videre med det politiske og holdningsskapende arbeidet, men til syvende og sist trenger vi også hjelp fra hver enkelt. Ha alltid en plan for hvordan du skal komme deg hjem, enten med taxi, kollektivt eller ved hjelp av en edru sjåfør. Ser du mistenkelig kjøring, så meld i fra til politiet. Det er alltid bedre å ringe en gang for mye.

12-TIMERSREGELEN: Mange støtter seg på 12-timersregelen, men man kan fort ha promille lenger enn dette, sier generalsekretær i MA, Anders Skavdal Havdal.

Arendals Tidende

fo lk SNØFRESER:

Helt utsolg på snøfresere

Nå har varmegradene inntatt sørlandet igjen. Men det er fortsatt mengder med snø som fortsatt må ryddes hos folk, og folk har kjøpt snøfresere som aldri før.

FULL FRES: Illustrasjonsbilde fra Pixabay.com

for alle forhandlere av snøfresere i Agder. Det er ikke bare de billige variantene som er solgt, også de dyre, beltedrevne freserne har gått ut av butikkene som varm hvetebrød.

post@arendalstidende.no

Hos Arilds motorsenter i Froland fikk de inn et trailerlass med snøfresere i forrige uke som allerede er utsolgt.

Både Jula, Biltema og Felleskjøpet sier at de er tomme for snøfresere i nesten hele landet. Det har vært et helt eventyrlig salg

Det er kanskje ikke så rart at folk gikk mann av huse for å skaffe seg en snøfeser etter snøfallet vi fikk i januar. Det har ikke vært så mye snø i Arendal på en god stund.

ØIVIND CROMPTON

– Jeg tenkte for noen år siden, at nå med klimaendringer og slikt trenger jeg ikke lenger snøfeser. Jeg solge den, sier en sliten Arendalskar, til Arendals Tidende. Etter fem år i garasjen solgte jeg den, og se nå, nå skulle jeg gjerne fortsatt hatt den.

og dyre luksusmodeller med pris over 100 tusen kroner.

Et kort søk på Finn.no kan gi håp til de som fortsatt gjerne vil skaffe seg en snøfeser før neste snøfall, om det blir i feburar eller neste år.

Det nytter nok ikke å prute på pris i disse dager, det er selgers marked. Et alternativ er å leie en snøfeser for noen timer eller en dag, og det er flere som er på tilbudssiden i det markedet.

Det er totalt i landet over 1700 snøfresere til salgs. Det er både reperasjonsobjekter

I Agder er 144 snøfresere til salgs for øyeblikket og den dyreste ligger på hele 107.000 kroner.

Arendals Tidende

Snødybe i Arendal Det ble målt 100cm med snø ved Arendal Brannstasjon fredag 19 januar. Hovden hadde kun 49cm og Lindesnes Fyr 19cm.

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Krister Moen overtar som klyngeleder i InnoTre Styret i Agder Tresenter har ansatt Krister Moen fra Tvedestrand som ny daglig leder. Gjennom det får han også ansvaret for å ta klyngesatsinga for trebasert næring i Sør-Norge. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Videre utvikling vil skje i samarbeid med en lang rekke bedrifter og andre samarbeidspartnere. Moen kommer fra stillingen som CEO i oppstartsbedriften Omtre der han har vært ansatt det siste året. Omtre utvikler banebrytende løsninger for ombruk av tre, og bidrar til nye standarder for en mer sirkulær skog- og trenæring. Omtre er også en del av InnoTre-klyngen.

Den beste til å ta satsinga videre

Det kom in flere gode søkere, men Krister skilte seg tydelig ut både i forhold til formell utdanning, erfaring og den kompetansen han har bygget opp over år. – Han har et stort nettverk, og vi vet at han nyter stor annerkjennelse i bransjen. Vi er helt trygge på at han er rett person til å overta som daglig leder, og at han har mye å bidra med i utvikling av Tresenteret og klyngesatsinga framover, sier styreleder Nora Stray. I tillegg til en mastergrad i økonomi og ressursforvaltning fra Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU), med fordypning i både organisasjon og ledelse, finans og skogressurser, kan Moen vise til solid og svært relevant arbeidserfaring. – Mastergraden har vært en plattform for videre kompetansebygging innen finansiering, grønn omstilling og forretningsutvikling, markedsutvikling og eksport, innovasjon, nettverks- og klyngeutvikling, blant annet gjennom mange års ansettelse i Innovasjon Norge. – Styret er sikre på at dette vil komme våre medlemmer og vår organisasjon til gode.

Målbevisst og motivert

Krister selv ser frem til å starte i stillingen i april. – Jeg er ydmyk for å ta fatt på nye oppgaver. Det er gjort et godt stykke jobb med å bygge opp organisasjonen de siste årene, men jeg ønsker å være en pådriver for å videreutvikle organisasjonen og klyngen videre for å bli enda mer målog fremtidsrettet. Jeg er veldig motivert for å ta fatt på den jobben. Fra å jobbe med nasjonalt fokus i Innovasjon Norge, til å jobbe fra forretningsadresse på Hønefoss, med mye farting hit og dit, men også litt fra hjemmekontor i Tvedestrand, ser han frem til å jobbe mer lokalt, men samtidig også bidra til å sette skog- og trenæringa i sør sterkere på kartet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. – Jeg tror på en håndfast strategi, tydelig basert på klimagevinst som regionen og samfunnet ønsker. Det er viktig å skape en arena hvor medlemmene er aktive og bidrar til felles målsettinger om høyere verdiskaping basert på foredlende skog- og treressurser i regionen. Men vi skal også få med oss regionen til å bidra og heie frem vår måloppnåelse.

Takk til avtredende daglig leder

Styret i Agder Tresenter ønsker å takke Maya Twedt Berli for innsatsen som daglig leder for Agder Tresenter. Maya har etter flere år som daglig leder for Agder Tresenter valgt å fratre sin stilling. – Maya har vært en stor drivkraft for Agder Tresenter og har de siste årene bygg opp nærings-/ klyngesamarbeidet InnoTre og skapt engasjement, kompetanseutveksling og samarbeid bland medlemsbedriftene langs hele treverdikjeden.

I tillegg har hun sammen med medlemsbedriftene og opplæringskontoret bidratt til en økning i lærlingkontrakter.

VERDISKAPING: – Jeg tror på en håndfast strategi, tydelig basert på klimagevinst som regionen og samfunnet ønsker. Det er viktig å skape en arena hvor medlemmene er aktive og bidrar til felles målsettinger om høyere verdiskaping basert på foredlende skog- og treressurser i regionen, sier tvedestrandsmannen Krister Moen.

FAKTA OM AGDER TRESENTER Agder Tresenter ble etablert som en medlemsorganisasjon på 1990-tallet. Formålet er å bidra til vekst og økt konkurransekraft for skog- og trebasert næring. For å lykkes med dette jobbes det med samarbeidsprosjekter innen bærekraft og sirkulære løsninger, digitalisering og kompetanse. Organisasjonen er prosjekteier for klyngesamarbeidet InnoTre (tidligere Tre på Agder) og driver i tillegg opplæringskontor for å bidra til utdanning av fagarbeidere som medlemsbedriftene har behov for.

De siste årene har organisasjonen opplevd betydelig medlemsvekst, og teller i dag 61 medlemmer, hvorav 53 kjernemedlemmer som sysselsetter flere tusen medarbeidere i regionen. Hovedvekten av medlemmer er lokalisert i Agder, men det er også medlemmer med forretningsadresser ut over Agder. Medlemsbedriftene representerer hele verdikjeden fra skogen til ferdige produkter.

Arendals Tidende

Mening Hvordan redder vi naturen? MENING NRK har rettet søkelyset mot hvordan naturen i Norge bygges ned bit for bit. Det er et viktig varsko som vi i Arbeiderpartiet tar på det største alvor. Å ta bedre vare på naturen er en viktig verdi i seg selv, for å gi barna våre samme muligheter til gode naturopplevelser som vi selv har hatt. Men det er også avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet. Naturområder og økosystemer brytes ned i et alarmerende tempo. Problemet er globalt, og situasjonen er langt verre i mange andre land. Derfor er naturavtalen som ble forhandlet fram i Montreal så viktig. Norge hadde en sentral rolle i forhandlingene. Vi var pådrivere for en ambisiøs avtale, men spilte også en rolle som brobygger, veiviser og problemløser. Her hjemme har vår regjering satt i gang arbeidet med store systemforbedringer for en mer kraftfull naturpolitikk. Vi vil for det første levere en egen stortingsmelding om oppfølgingen av naturavtalen til Stortinget. Dette vil være Norges nye handlingsplan for natur. Vi utvikler også et naturregnskap som vil gi oss bedre kunnskap om utviklingen i naturen og dens verdi. Fremdeles gjenstår det et stort utviklingsarbeid, og regjeringen trapper opp bevilgningene til arbeidet i 2024. Vi jobber også for å forbedre kartleggingen av natur. Videre vil vi utvikle en meny av tiltak som bidrar til å opprettholde økosystemer i god tilstand. Først ute er en rekke tiltak for skog. Vi har løftet bevilgningene til skogvern til 800 millioner kroner for 2024. Det er et historisk høyt nivå for frivillig vern. Det gjør at skogvern i Norge endte opp som en budsjettvinner i årets statsbudsjett. Vi verner en rekke skogområder som er viktige leveområder for hundrevis av truede arter. Så sent som i desember vernet vi 54 områder, og vi planlegger vern av mange nye skogområder i 2023. I fjor opprettet regjeringen Norges hittil største marine verneområde – Lopphavet i Troms og Finnmark fylke. Dette verneområdet er større enn de tre nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder og Raet til sammen. Vi kom også med et nasjonalparkløft i statsbudsjettet som skal styrke forvaltningen av nasjonalparkene.

Regjeringen satser også stort på restaurering av natur og kom med en ny tilskuddsordning i statsbudsjettet for 2024 der kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere kan søke om tilskudd til naturrestaurering. Samtidig fortsetter arbeidet med naturrestaurering i statlig regi. Dette vil bidra til å stoppe tapet av naturmangfold og styrke naturens evne til å motstå og motvirke klimaendringer. Sammen med SV er vi også enige om å legge fram forslag til forbud mot nedbygging av myr. Myr er viktig både for naturmangfold og klima. Innrykk av fremmede arter utgjør også et stort problem. I 2023 styrket vi derfor innsatsen mot pukkellaks betydelig, og i 2024 vil vi planlegge tiltak for neste innrykk av pukkellaks. Vi jobber også med å verne truede arter og er godt i gang med å skrive en stortingsmelding om villrein i Norge for å få villreinen ut av Norsk rødliste for arter. Men det er ikke bare på land det finnes dyrebar natur som må beskyttes. Derfor jobber vi med både forvaltningsplaner og lovendringer for å kunne øke beskyttelsen av naturen i havet. Vi har startet arbeidet med en ny havmiljølov som skal gi hjemmel for å opprette marine verneområder i alle norske områder til havs utenfor 12 nautiske mil. Dette vil kraftig utvide verktøykassen vår for bevaring av marin natur. Vi vet at hyttebygging og veibygging er to av «verstingene» for nedbygging av sårbar natur. Om du legger sammen alle norske hyttefelt, med veier og grøntområder, får du et område som er nesten åtte ganger større enn Oslo kommune. Derfor har vi skjerpet føringene for hyttebygging i Norge gjennom en ny veileder for fritidsbebyggelse som skal sikre en mer bærekraftig lokalisering, utbygging og bruk av fritidsboliger. I arbeidet med ny Nasjonal transportplan legger vi vekt på å ta vare på og utnytte eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre, heller enn å bygge nytt. Uansett hva vi gjør av små og store tiltak for å bevare naturen, så står vi igjen med den største verstingen av dem alle: klimaendringene. Klimaendringene fører til flom, branner, ekstremvær, issmelting og utryddelse av arter, og de står for de mest alvorlige naturødeleggelsene. Skal vi redde naturen, må vi også stoppe klimautslippene. Derfor er utbygging av mer ren og fornybar energi ikke bare et svar på klimakrisen. Det er også et svar på naturkrisen.

Mani Hussaini og Linda Merkesdal, representerer Arbeiderpartiet i Stortingets energi- og miljøkomité.

Arendals Tidende

Færre barn lever i familier med lavinntekt Med 10,6 prosent eller 102 600 barn tilhørende en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, har verken antallet eller andelen vært lavere siden 2016. (SSB)

Andelen som «snuser» nær doblet på 10 år 16 prosent av befolkningen snuser til daglig. Mens andelen røykere har halvert seg, har andelen som snuser nesten doblet seg. Snusbruk er mest utbredt blant unge menn, men andelen unge kvinner som snuser har økt mye det siste tiåret. REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

16 prosent av befolkningen i alderen 16–74 år brukte snus daglig i 2023, mens 4 prosent brukte snus av og til, viser nye tall fra statistikken Røyk, alkohol og andre rusmidler. – Det er stadig flere som bruker snus daglig. De siste ti årene har andelen som snuser på daglig basis nesten doblet seg, sier rådgiver Sindre Mikael Haugen. Å bruke snus daglig er mest utbredt blant menn. Det siste tiåret har allikevel den prosentvise økningen vært større blant kvinner. I 2013 brukte 4 prosent av kvinner og 14 prosent av menn snus daglig. I 2023 har disse andelene økt til 11 prosent for kvinner og 21 prosent for menn.

Snus mest utbredt blant unge

Daglig snusbruk er mest vanlig blant personer i aldersgruppen 25–34 år, der 29 prosent opplyste å ha brukt snus daglig i 2023. Dette utgjør en dobling fra 2013 da den tilsvarende andelen var 14 prosent.

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

Blant kvinner i aldersgruppen 25–34 år har andelen som bruker snus daglig økt fra 5 prosent i 2013 til 23 prosent i 2023. Dette utgjør nesten en femdobling på ti år. Det har også vært en stor økning i andelen unge menn som bruker snus. Blant menn i aldersgruppen 25–34 år

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

opplyser 34 prosent, eller 1 av 3, at de brukte snus daglig i 2023. Dette er en økning fra 23 prosent i 2013. Parallelt med at andelen for daglig snusbruk blant aldersgruppen 25–34 år har økt, har andelen som snuser av og til sunket for den samme aldersgruppen, fra 9 prosent i 2013 til 4 prosent i 2023.

– Det er verdt å poengtere at selv om bruken av snus kan anses som et ungt fenomen har det de siste ti årene også vært en økning i andelen som bruker snus daglig blant befolkningen som er 35 år og eldre, sier Haugen.

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

kronikk

Christin Ø. Haslestad Leder yrkesseksjon Helse og Sosial, Fagforbundet Agder

Hva slags verktøy har Kommunepolitikerne? Kjære kommunepolitiker: har du tenkt på hva slags arbeidstøy de forskjellige kommunalt ansatte har? Det er ingenting som er så galt at det ikke er godt for noe sies det, jeg er ikke helt sikker på om det er sant. Men for at det skal komme noe godt ut av de kommunalt ansattes vanvittige slit igjennom nyttårshelgens snø kaos så benytter jeg anledningen til å rette søkelyset mot hva slags arbeidsklær de forskjellige ansatte har tilgang til. De ansatte i teknisk drift i kommunene har tilgang til de klærne de trenger for å jobbe ute i kulda, og det skal de selvsagt også ha. Mens de ansatte i hjemmetjenestene i kommunen i beste fall har en tynn ytterjakke, og det er det. Hvordan kan det være åpenbart logisk for arbeidsgiver (kommunen) at en helsearbeider, som skal yte tjenester i kommunens alle hjørner, skal reise rundt i kortermet bomullstopp og bomullsbukse med en tynn ytterjakke som eneste varmeplagg? Blant helsearbeidere har det også tradisjonelt sett ut til at man slutter å være på arbeid ved ankelen, og dermed går med private sko. Jeg mener dette åpenbart dessverre dreier seg om hvilke kjønn som tradisjonelt bemanner teknisk drift og hvem som da er igjen til å bemanne hjemmetjenesten. De kvinnedominerte yrkene har gjennom tidene vært avspist med dårlig utstyr og

bekledning, det holder at det er noenlunde greit. «Det holder vel å hive på seg en tynn ytterjakke mellom oppdragene, dere kjører tross alt bil» Helsearbeidere i for eksempel hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, omsorgsbolig og miljøarbeidertjenesten beveger seg mye, og Fagforbundet mener at skotøyet og ytterklærne må tilpasses det været helsearbeideren beveger seg i, så vel som å være tilpasset aktivitetsnivået. Det er ikke mulig å gjennomføre helsearbeidet uten skotøy eller ytterklær som er tilpasset aktivitet og vær. Fagforbundet mener derfor at det er urimelig av kommunene å forvente at arbeidstakeren skal slite ut private sko og ytterklær som er nødvendig på jobb, og så stå for regningen selv. Fagforbundet mener at egnet arbeidstøy er et av de viktigste HMS-tiltakene for å få ned sykefraværet, både ved at helsepersonell holder seg varme, og ved at de ikke tar med seg smitte hjem til seg og sine. Egnet arbeidstøy er å regne som forsvarlig helsehjelp! Det er helt åpenbart for meg at de ansatte i den kvinnedominerte hjemmetjenesten skal ha tilstrekkelig med temperaturregulerende yttertøy og fottøy til å kunne gjennomføre oppdragene sine, i tillegg til å etterkomme smittevernforskrifter. Denne nyttårshelgen har virkelig satt hjemmetjenestene på prøve, og de har gjort en fantastisk innsatts ved å stolpe

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

i snø og kjøre bil på nærmest ubrøytet vei. De har fått hjelp av sivilforsvaret og Røde kors med flere til å ta seg fram, og jeg har sett et bilde av en kvinnelig ansatt i hjemmetjenesten ikledd klær merket med sivilforsvaret...

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Hvorfor skal ikke de ansatte i hjemmetjenesten få tilstrekkelig med klær for å gjennomføre jobben sin?

Arendals Tidende

Mening Vi kjemper for foreldres frihet til å velge MENING Regjeringens forslag til endringer i Barnehageloven er en trussel for barnehagetilbudet slik vi kjenner det i dag. Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å gi kommunene mulighet til å redusere antall barn i private og ideelle barnehager. De ønsker å lage lokale regler om prioritering ved opptak av barn og lovfeste at kommunene skal beregne hvor mye penger de private og ideelle barnehagene skal få. Dette vil skape usikkerhet, uforutsigbarhet og gå ut over barn, foreldre og drivere av private barnehager. Private og ideelle barnehager har tjent samfunnet godt, både økonomisk og verdimessig. Det har gitt oss et mangfoldig tilbud og mulighet til å velge. Høyre, Venstre og KrF går til kamp for mangfold og valgfrihet, for barn og foreldre i hele landet. Det krever forutsigbarhet for private og ideelle barnehager.

Abid Raja (V) Kari-Anne Jønnes (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

(Foto: Høyre - Nikolai Langfeldt Carlsen)

I år kan være det siste året foreldre selv får lov til å bestemme hvilken barnehage barna skal gå i. Det vil ikke lenger være foreldres ønske om barnehageplass som bestemmer hvilke barnehager det skal være flest plasser i, det skal være opp til kommunen. Det svekker forutsigbarheten og likebehandlingen av barnehagene våre og det svekker valgfriheten til foreldrene.

vil derimot straffe halvparten av barnehagene. Kari Nessa Nordtun pakker forslagene sine inn i et ønske om mer kommunal styring, men i realiteten svekker det forutsigbarheten for de ideelle og private barnehagene. Det går til syvende og sist utover kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna.

hos barn og foreldre, stort mangfold og valgfrihet for familiene. Det er stort sett full barnehagedekning, lav pris, fleksibilitet og tilgjengelighet. Takket være dyktige barnehagegründere og løsningsorienterte politikere, kan vi i dag være stolte av hvilke muligheter vi gir barna våre når de får plass i barnehagen. Nå står det for fall.

Regjeringen fortsetter sin ideologiske kamp mot private og ideelle barnehager. Det er verdt å minne om at rundt halvparten av norske barn går i en slik barnehage. Vi mener kommunale og private barnehager er like viktige, og vi heier like mye på begge deler. Regjeringen

Dette er nok et eksempel på en regjering som vil frata deg og dine nærmeste makten over de viktige valgene i livet. Fritt behandlingsvalg er avviklet, friskolene får dramatiske kutt, valget om hvilken videregående skole du skal gå på er flyttet bort fra eleven og over på fylkeskommunen.

Nå svekkes også foreldrenes valgfrihet i barnehagene. Gode barnehager er kjempeviktig. Å investerer i barna når de er små, kan forebygge mye senere i livet. En god barndom med en barnehageplass med kvalitet i innholdet og trygge, kvalifiserte barnehagelærere, er noe av det beste vi kan gi barna våre. Det er også det viktigste vi kan gjøre for å sikre likestilling og bidra til at arbeidslivet har tilgang på kompetanse og arbeidskraft.

Kari-Anne Jønnes (Høyre), Abid Raja (Venstre) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Vi er heldige i Norge som har verdens beste barnehager. Det er høy kvalitet i tilbudet til barna, høy brukertilfredshet

DEADLINE 2.0

- Enda en bok med lattergaranti DEADLINE 2.0 er på 148 sider, med mye gode historier. Noe nt, noe seriøst, men mest latterlige hendelser som har en tendens til å skje meg og familien. “Den hele og fulle sannhet” med en god porsjon galgenhumor. Boka leveres med Lattergaranti. Får du deg ikke en latterkule av denne, kan du altså få pengene tilbake!

Begrenset antall - Pris kr 249,- pr eks Inntektene går til et godt formål - Nemlig å støtte Arendals eneste lokalavis Takk for tilliten! - Odd Bjørn Jensen

Boka kan bestilles rett i postkassen på: Obj@arendalstidende.no eller på SMS til 40 40 42 51 Eller du kan hente den hos Master Klær i Havnegaten

Arendals Tidende

Mening Ap ruster sykehusene for fremtiden MENING Vi i Norge lever lenger, det er veldig bra. Samtidig blir vi færre i yrkesaktiv alder. Vi har for første gang over én million alderspensjonister. Det stiller store krav til vår felles helsetjeneste, men de kravene skal vi klare å oppfylle. Derfor vil Arbeiderpartiet ta grep for å sikre best mulig helsetilbud i hele landet og at vi har nok fagfolk til å gi god omsorg. Sykehusene har blitt kritisert for å fokusere for mye på økonomi, effektivitet og produktivitet. Det er ikke slik vi i Arbeiderpartiet vil at det skal være. Vi ser det blant pasienter, pårørende og hos de ansatte i sykehusene. Sykehusene skal

ha en sunn økonomi, men det kan ikke være slik at de først og fremst teller penger og ikke teller hvor mange mennesker de kan hjelpe. Fremover skal Arbeiderpartiet gi mer penger til sykehusene for å sikre et best mulig tjenestetilbud. Ventetidene har økt jevnt og trutt siden 2017, både innen somatikken og i psykisk helsevern. Derfor lanserer vi store grep for å redusere sykehuskøene. De siste 15 årene har det fungert slik at sykehusene kun får penger for 80 % av de nye oppgavene de gjør. Resten må de selv finne gjennom effektivisering. Fra 2025 blir det stopp på denne systematiske underfinansieringen av sykehusene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet setter en stopp for et effektiviseringskutt som har ligget over sykehusene i lang tid! Vi kan

ikke basere oss på å løpe fortere, eller jobbe raskere. Vi må jobbe smartere, men da trenger sykehusene mer rom til å finne ut hvordan. Denne endringen alene vil kunne utgjøre om lag 500 millioner kroner i året. Moderne sykehus trenger moderne bygg. I dag finansieres sykehusbygg ved at sykehusene må spare opp 30 % av byggekostnaden før de kan gå i gang med å bygge. Det gjør at sykehus som trenger nye bygg må gå med overskudd i mange år for å få råd til å bygge nye bygg som gjør at de kan drive mer effektivt og gi bedre behandling. Vi tar nå ned det kravet. Det gjør at det kan bygges raskere og større. Tar vi Mjøssykehuset som eksempel vil det gjøre at de slipper å spare opp omtrent 800 millioner kroner før de kan komme i gang med prosjektet.

Solberg-regjeringen økte i 2018 rentene på lånene til sykehusene. Det gjør at mer av pengene som skulle gått til pasientbehandling går til å betale renter til staten. Arbeiderpartiet og Senterpartiet setter nå ned rentene slik at mer penger skal gå til pasientene. Dette vil spare sykehusene for flere milliarder som heller kan gå til behandling og drift. Den nye sykehuspolitikken er ett retningsskifte og ett taktskifte. Disse endringene alene vil gi sykehusene milliarder mer å bruke på pasientene i årene fremover. Vi ruster nå sykehusene for fremtiden. Truls Vasvik Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Bombingen av Gaza må stoppes nå MENING Situasjonen på Gaza er et helvete på jord. Nesten 25.000 mennesker er drept, mer enn 60.000 er skadet og store områder er totalt ubeboelige. Israel bryter folkeretten og reglene i krig. Det må stoppe. Her er tre ting Arbeiderpartiet gjør for situasjonen på Gaza akkurat nå:

For det første: Vi jobber for å stanse krigføringen på Gaza hver eneste dag. De humanitære konsekvensene er katastrofale og hundrevis av uskyldige mennesker mister livet hver dag. Derfor påvirker Norge våre allierte til å legge press på Israel og for å få stanset krigføringen.

selvstyremyndighetene har rett på. Vi jobber på spreng med å sørge for at pengene kommer frem. I tillegg jobber vi sammen med flere europeiske og arabiske land for å få i stand en palestinsk samlingsregjering. Det handler om å sikre stabilitet og en framtid for palestinerne.

For det andre: Vi jobber for at de Palestinske selvstyremyndighetene ikke skal bryte sammen. I dag holder Israel igjen penger som de Palestinske

For det tredje: Vi øker støtten til nødhjelp og humanitær bistand. Vi prioriterer over en halv milliard til situasjonen på Gaza og i støtte til de

palestinske selvstyremyndighetene. Det viktigste er mat, vann og medisiner, men behovene er enorme og på Gaza foregår det en enorm sultkatastrofe. Arbeiderpartiet fordømmer blokaden av Gaza, og jobber hver dag for at nødhjelpen skal komme frem. Agnes Nærland Viljugrein, Stortingsrepresentant i utenriks- og forsvarskomiteen (Ap)

Regjeringen sier nei til et bedre boligmarked MENING Ikke bare er regjeringen fullstendig bakpå med egne løsninger - de stemmer også ned andres forslag på autopilot. Det gjør det ikke enklere for folk på boligmarkedet!

Sykepleierindeksen og LOs boligindeks viser at stadig færre har råd til å kjøpe bolig. Da særlig i pressområder og de store byene. Samtidig når leieprisene nye høyder. Derfor har Høyre fremmet en rekke forslag på Stortinget for å bidra til raskere boligbygging.

Den siste tiden har vi lest at leieprisene øker, og det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Samtidig stemmer regjeringspartiene nei, nei og atter nei til forslag i Stortinget som ville bedret den pressede situasjonen.

Det er stor økonomisk usikkerhet i boligmarkedet. Økende rente gjør at mange forbrukere holder igjen. Da må det legges til rette for at det kan bygges flere boliger. Hvis ikke risikerer vi en dobbel boligsmell med ytterligere boligmangel, samtidig som prisene drives videre oppover.

I Norge eier om lag 90 prosent sin egen bolig i løpet av livet. Men vi ser tegn til at det stadig blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Boligprodusentene melder at det i 2023 ble igangsatt alt for få boligprosjekter til å dekke boligbehovet.

Det haster å få nye tiltak på plass, men regjeringspartiene stemmer rett og slett ned alle forslag. I desember stemte regjeringen nei til å gjennomgå plan- og bygningsloven med sikte på å få ned saksbehandlingstiden. De har også stemt

nei til å inngå en dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser. Nei ble det også til å utrede en frist for kommunens utsending av et komplett mangelbrev, slik at 12-ukersfristen ikke bare skyves lenger og lenger ut. Og attpåtil stemte de nei til å endre reglene for byggesaksgebyrer, slik at gebyrene først reduseres, og deretter frafalles dersom søknaden ikke behandles raskt nok. Nei, nei og atter nei. Kommunalminister Erling Sande (SP) sier at regjeringen jobber for at flere skal få sin egen bolig og at de jobber med å finne gode løsninger på boligutfordringene. Hvis vi er tverrpolitisk enige om at vi må gjøre noe med boligmangelen, hvorfor ikke stemme for gode forslag fra opposisjonen? Slik kunne vi ha oppnådd det vi alle ønsker: Flere boliger og flere inn på boligmarkedet.

Regjeringen er glad i å diskutere, vurdere og utrede. Når det er snakk om boligmarkedet viser de til boligmeldingen som skal legge frem. Det har vært en evig unnskyldning og bortforklaring. For da Høyre ba regjeringen komme raskere på banen med boligmeldingen ble det – du gjettet riktig – nok et nei. Den samme slappe holdningen har vi også sett i rødgrønne kommuner. Heldigvis har vi vært gjennom et lokalvalg hvor resultatet var rekordmange Høyreordførere og flere gode borgerlige samarbeid. Det gjør i hvert fall at lokalpolitikerne kan levere når regjeringen ikke gjør det. La oss alle bidra til å få flere inn på boligmarkedet! Mudassar Kapur, Høyres kommunalpolitiske talsperson

Arendals Tidende

Vold hjemme er ikke en privatsak MENING Før jul la regjeringen frem opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Dessverre viste timingen seg å være urovekkende god. Første uken i det nye året måtte flere kvinner bøte med livet som følge av vold fra en nærstående, vold fra en partner eller tidligere partner. Altfor mange mennesker i Norge lever til enhver tid med frykt for å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt fra en nærstående. Trusler fra familiemedlemmer gjør at så mange som om lag 2000 voksne og 1500 barn i Norge bor på krisesenter til enhver tid. Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak, men et alvorlig samfunnsproblem og alvorlig kriminalitet. Rapporten «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner» fra Menon Economics fra februar 2023 peker på at vold i nære relasjoner kostet samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021, og viser til at de samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøver, arbeidsgivere, pårørende, frivillig sektor og storsamfunnet. Volden kan ha mange former; den kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell eller økonomisk fra en person som den voldsutsatte har en nær relasjon til. Det kan være vold fra nåværende eller tidligere partner, inkludert kjæreste, samboer og ektefelle. Det kan også være

vold mot andre i nær relasjon, både barn, unge, voksne og eldre. Tallene viser at så mange som én av fem blant barn og unge har opplevd fysisk vold fra en forelder i oppveksten. Dessverre viser det seg at de som er i posisjon til å kunne fange opp voldsutsatte, for eksempel ansatte i barnehagen, skolen og i helsetjenesten, er usikre på om - og hvordan - de skal melde fra om mistanke om vold. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner påpeker blant annet at offentlig ansatte også er usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder, den såkalte avvergingsplikten. I tillegg viste undersøkelsen at også samordningen mellom etater som møter voldsutsatte ikke er god nok. Nå tar regjeringen grep. I regjeringens forslag til opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner er det satt av over 100 millioner kroner til over 100 tiltak under 9 departementer for en målrettet innsats på forebygging, bedre hjelp og beskyttelse av utsatte, og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av voldsutøver. Regjeringen har også lagt fram endringer som skal gjøre det mulig å bruke omvendt voldsalarm raskere og oftere og jobber for at disse endringene skal tre i kraft til påske. Omvendt voldsalarm redder liv og flere vil nå få denne muligheten fordi politi og påtalemyndighet selv skal kunne ilegge en omvendt voldsalarm umiddelbart, til forskjell fra å vente på domstolsbehandling som har vært ordningen tidligere. Jobben med å forebygge og forhindre at barn og voksne lever i utrygghet innenfor

husets fire vegger må vi alle ta. Vi må være den brysomme naboen, vi må spørre når vi ser noe som ikke ser bra ut. Kan din og min brysomhet og omsorg for noen gjøre det lettere for noen å bryte ut av en voldelig relasjon, da har vi kanskje reddet et liv.

Else Marie Rødby Justispolitisk talsperson, Senterpartiet

Arendals Tidende

kultur ARENDAL BIBLIOTEK:

Dette skjer på biblioteket Mandag 22. januar kl. 19.00 Ingeborg Breines: Fredskultur

Etter navn fra Fredskulturvisjonen ga i fjor Ingeborg Breines ut boka «Fredskultur». Denne kvelden vil forfatteren gi oss en innføring om temaet. Hun er en kjent og anerkjent størrelse i fredsbevegelsen – både nasjonalt og internasjonalt og har blant annet vært generalsekretær i Den norske Nasjonalkommisjon for UNESCO, samt direktør for UNESCOs kontor i Islamabad og Genève. Hun har også arbeidet med kvinnespørsmål, og er engasjert i International Peace Bureau. Boksalg. Arr.: Fredslaget Sør og Arendal bibliotek. Gratisbilletter kan holdes av på arendalbibliotek.no Auditoriet

Onsdag 24. januar kl. 19.00

Linn Ullmann: Leseliste for urolige tider Gjennom å skildre fire årstider - vinteren 2023 til vinteren 2024 - ser Linn Ullmann i dette foredraget tilbake på et år der verden går av hengslene, behovet for felleskap øker, angsten og håpet kjemper om plass. Hvilken rolle spiller litteraturen i tider som dette – kan kunsten trøste, skjerpe og vise vei? Arrangementet er støttet av Agder fylkeskommune Arr.: Norsk Forfattersentrum Sørlandet og Arendal bibliotek Gratisbillett kan holdes av på arendalbibliotek.no Inngangspartiet

Torsdag 25. januar kl. 14.00 Språkkafe

Språkkafeen er for deg som vil øve på å prate norsk med oss som leder treffene og andre deltagere på kafeen. Torsdager kl. 14.00 – 15.00 fra 11. januar til 13. juni, unntatt skoleferier. Språkkafeen er støttet av Agder fylkeskommune – kultur. Enkel servering. Gratis, ingen påmelding. Kafeen

FRA UKRAINA: Fra utstillingen Utstillingen «Blomster i håret hennes». Kunstneren Viktoriia Fokina er utdannet kunster fra Ukraina og drømte om en utstilling i Arendal – nå skjer det!

Torsdag 25. januar kl. 17.30 20.30

Fikselaug Få hjelp til å fikse og ta vare på klærne dine! Arendal og Omegn Husflidslag i samarbeid med Carrie Pretorius fra Klespleie ønsker å inspirere til å ta vare på og reparere klærne i stedet for å la de gå i søpla. Du trenger kun å ta med et klesplagg som trenger pleie. Her ønsker vi å hjelpe hverandre med å reparere og ta vare på klærne våre slik at vi kan forlenge et plaggs levetid. Du møter gode hjelpere,

nødvendige materialer og nødvendig utstyr. Prosjektet er støttet av Regionalforvaltningsfondet. Gratis, ingen påmelding. Kafeen

Frem til - 3. februar

Utstillingen «Blomster i håret hennes» ved Viktoriia Fokina. Viktoriia er utdannet kunster fra Ukraina og drømte om å stille ut i Arendal – endelig skjer det. Victoria har studerte ved Kyiv

State Academy of Decorative and Applied Art and Design oppkalt etter Mykhailo Boychuk. De fleste av maleriene viser kvinneportretter i akvarell og akryl. På grunn av Russlands krig mot Ukraina ble hun tvunget til å forlate landet med sine to barn i mars 2022 og fant tilflukt i Norge. Hun bor og studerer nå i Arendal. Scenen

Arendals Tidende

Få full tilgang på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden! Bli abonnent i dag på: Arendalstidende.no

Arendals Tidende

fo lk

Minneverdige «hjemme

Statsministre slenger seg på sofaen hjemme i små leiligheter. Gårdbrukere holder stand på gammeldagse gårder, og unge kunstnere forteller om fremtidsdrømmene sine. Bli med på nostalgiske hjemmebesøk! ÅSHILD KDBERG / NTB

1951: Hjemme hos den nyutnevnte statsministeren Oscar Torp i familiens leilighet i Bygdøy allé i Oslo. Statsministeren unner seg en middagshvil på divanen, mens konen Kari Torp sitter i godstolen og strikker. (Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB)

«Hjemme hos»-reportasjene har alltid vært en populær sjanger i norske aviser og magasiner. Både politikere, kunstnere, kongelige og helt vanlige folk har velvillig åpnet hjemmene sine. Og «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»-segmentet var populært lenge før NRK-serien så dagens lys. Her bringer vi en kavalkade over minneverdige «hjemme hos»-øyeblikk fra vår nære fortid. Mesteparten av bildene er fra reportasjer som har stått i ukemagasinet «Aktuell», og alle finnes i NTBs historiske fotoarkiv.

1956: Midt på 1950-tallet var Nora Brockstedt Norges mest populære vokalist. Hun ble kjent under krigen da hun vant en amatørkonkurranse på Kampen tivoli. Her sammen med sin mann Einar hjemme i tomannsboligen på Kjelsås i Oslo. (Foto: Kåre Nymark / Aktuell / NTB)

1958: Her er vi hjemme hos skuespiller-ekteparet Lasse Kolstad og Bab Christensen, i anledning storfilmen «Windjammer: The Voyage of the Christian Radich» der Kolstad spilte båtsmann. Her hygger ekteparet seg med platespiller og båndspiller hjemme i leiligheten på Slemdal i Oslo. (Foto: Kåre Nymark Aktuell / NTB)

Arendals Tidende

e hos»-øyeblikk

1959: Statsminister Einar Gerhardsen bodde ikke i den offisielle statsministerboligen, men i en blokkleilighet i Sofienberggata 61D på Tøyen i Oslo. Her får vi et glimt av hverdagslivet sammen med Werna kaffe og Rune, som var den yngste av familien tre barn. (Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB)

1959: Fjellgården Ekre, i Flatdal i Telemark, ligger 600 meter over havet og i så ulendt terreng at «ingen skulle tru at nokon kunne bu», skriver ukebladet Aktuell. Familien på gården driver naturalhusholdning med blant annet tre-fire kyr som må melkes. Alle sønnene har plikter. Her separerer Halvard (13) melk i en separator. (Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB) 1964: Forfatterekteparet Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas hjemme på gården på Midtbø i Vinje, Telemark. Vesaas hadde nettopp fått Nordisk råds litteraturpris 1964 for romanen “Isslottet”. (Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB)

1962: Turi Berg (88) stiller opp i reportasjen «Hun driver gård alene» i 1962. Naboen Ola Skarsgard er på besøk og blir servert kaffe. Turi Berg på gården i Ål i Hallingdal er en av de få som ennå går i bunad, skriver journalisten. (Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB)

1974: Fire år før denne “hjemme hos”-reportasjen, i 1970, bestemte visesangeren og lyrikeren Ole Paus seg for å leve av det han sa var for det eneste han kunne og ville i verden - å lage viser og skrive. I 1974 fastslår han at han er glad for at publikum liker det han lager. Her er han sammen med sønnen Sole. (Foto: Aage Storløkken Aktuell / NTB)

Arendals Tidende

KULTURKALENDEREN Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

Det Betales // Now and Then

MCD // SUPPORT: BALK

Drammensbandet The Betales er stolte av å presentere “Now And Then”, en uforglemmelig forestilling, som hyller den musikalske arven fra The Beatles. Etter at The Beatles ga ut sin siste singel

MCD er et nystartet band med både kjente og ukjente ansikter som medlemmer. Bandet byr på jazzfunksoul og herlige vokallåter i ny tapning. Bandet spiller låter av bl.a. John Scofield og Scary Pockets.

«Now and Then» i 2023, klatret den raskt til toppen av musikklistene over hele verden. I tillegg er det klassiske røde og det blå albumet blitt gitt ut i ny versjon og fansen er i ekstase.

MCD Vokal: Hannah Elisabeth Linn Dannevig og Linda Johnsen Sax: Linda Dyrholm Piano: Gunnar-Ole Lyngroth Gitar: Frank Meyer Bass: Henrietta Clark Trommer: Audun Dertz

26. Januar kl 19:00

Mens The Beatles dominerte scenen i 10 år, har Det Betales stått sterkt i hele 45 år, over fire ganger så lenge som de legendariske britiske rockepionerene. Ikke overraskende ble Drammensbandet utropt av selveste Beatles-manager Alan Williams til “The best tribute band in the world.”

1. Februar kl 20:00

Oppvarmingsband denne kvelden er et herlig gjensyn med BALK, bandet til Lawrence Scott Weiby. Lawrence har gitt ut flere CDer med egen musikk. Musikken er en herlig blanding av kammermusikk og groove.

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

KULTURKALENDEREN NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Sannsynligvis

3. Februar kl 19:00 «SANNSYNLIGvis – Et sykt SASSY standupshow» Med 12.000 solgte billetter kommer Norges nye standup-dronning endelig til Arendal! Nå er siste mulighet til å få med seg publikum- og kritikerfavoritten, SANNSYNLIGvis.

The Magic of Alexx Alexxander 4. Februar kl 18:00

VELKOMMEN TIL EN MAGISK SHOWOPPLEVELSE MED SMAK AV LAS VEGAS! Endelig er Alexx Alexxander tilbake med helt nytt show! Den spektakulære forestillingen skal spille over hele Skandinavia i løpet av 2023 og 2024.

Mette Rasmussen Trio North 6. Februar kl 20:00

VITAL OG KREATIV NY JAZZSTJERNE Den danskfødte saksofonisten Mette Rasmussen har de siste årene markert seg som et av de største og mest spennende talentene i nordisk jazz. Hun har nå bosatt seg i Norge og etablert Trio North.

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 04 2024 KULDE

KLOSTERDISTRIKT

DISNEYFIGUR

HISTORIER

FESTNING

SKIP

BRUS

LØPE MAT

ÅKERLAPP

EUROPEER

KJELKE ENSOM FUGLEN DANS

DRIKK

NUMMER DIKT

LIDELSE OVERDRO ART.

DYR

REKKE

STOFF ASKE

IRRITERE

SJARM

LITT

SJØLETEREN FORKLARINGEN DYR

RYTME

LEVE ENER

STORMANNEN

BITEN

HJØRNE

NORGES STATSBANER

REKKVERKET

JEG

FORSKERNE VOM

HELLIG

AKSJONISTER

KLØFT

KVINNE

KOSS

KJEMME

FORHENVÆRENDE

DISNEYMUS

TITTEL

SPILTE

FOSTRE EU FØR

SENIOR

KUNG ??

SNØUHYRE

INSTRUMENT

UTROP

LESESTOFF

LAKKE

SPISTE

RENSEDE

PÅ NORSKE FLY

SPISS

???ÅRING

BIB.NAVN

GRISK

LEVER

VERN KV.NAVN

SØLV KROPPSDELEN

KAN PASIENT VÆRE

NEI

SKUREMIDDEL BEVEGE SEG FRAM OG TILBAKE

REKKE

AFTEN

FYR FASE

VOKALEN PLATE

STEMME SOFTERE

KASTET

HJUL PÅ LUR

FLIRER

BØNN

TILLIT

KARER

HELLIG HANDLING GASS

HULE TENNE

ART.

FOLDE HENDENE MYNT BAND ROMERTALL (50)

USKARP

ASIATER

TONE

SILE

SAGNKONGE TILPASSET

RADON

KRATT

LEI

INTERJ. FLATEMÅL

RESTER

KROPPSDELENE

FLAGGET

BIB.NAVN

PLATE

SKINNE

KAN POLITIET HA

KALKULATOREN

= SPANIA

FYLKE

LARM

URO LYKKELIG

LIDELSE (fork.)

PÅ MOTEN SVENSK KOMMUNE

ADV.

HANNDYRET

KLOKKE

INSEKTET

KREMEN PYTT

AVDØD LADY

VISPER

HAST

BIB.DEL

TALENTET

FUGL

PÅLEGGET

BRØD

MYNT

DYR VISNE PREP.

MÅNE

NI PÅ SVENSK

BRUNSTIG

TIDL. PARTINAVN

KRAFTEN

STATER

T R E L AS T E NK E L T E VAS E L I N P R I NT S TO KN E T E RG E Ø S T A VÆR K LØN E R I KAR E L E R

LEDD ADELSMANNEN

RYDDE

Løsningene finner du på side 30

FUGL

???FUGL

Vannrett: 1. Trelast 8. Enkelte 9. Vaselin 10. Print 11. Sto 13. Kne 14. Terge 16. Østavær 19. Kløneri 20. Kareler Loddrett: 1. Tev 2. RNA 3. Eksportør 4. Leer 5. Allikevel 6. Stinn 7. Tente 11. Støkk 12. Tesla 15. Gane 17. Ære 18. Rir

LØSNING Dagens kryssord 1. Lukt 2. Syre 3. Utførselsfirma 4. Rører 5. Like fullt 6. Fullstappet 7. Nørte 11. Forskrekkelse 12. Måleenhet 15. Del av munnen 17. Honnør 18. Knute i tre

7 9

3 5

7 4 6 2 8 29 4 8 1 9 9 7 3 4 6 9 4 1

3 8 7 9 1 6 2 5 4

5 9 6 4 3 2 7 1 8

9 5 8 6 2 1 3 4 7

6 7 2 3 4 9 5 8 1

4 3 1 5 7 8 9 6 2

1 2 4 7 8 5 6 3 9

MIDDELS

8 4 5 2 9 3 1 7 6

Side: 1/6

7 6 9 1 5 4 8 2 3

SUDOKU

1 5 9 8 1 6 7 2 8 9 3 7 9 8 4 8 2 1 7 5 9 7 9 3 5 2 9 3 6 Side: 1/6 Side: 1/6 9 2 2 4 4 6 2 8 7MIDDELS 3 8 MIDDELS 4 VANSKELIG LETT LETT 8 1 9 5 9 7 2 5 1 7 4 7 1 7 5 91 8 1 8 6 1 7 6 6 27 49 3 8 9 6 5 7 1 7 3 21 8 94 2 86 39 7 9 8 9 4 4 6 7 1 5 297 5 9 7 8 841 2 1 8 2 1 7 39 5 3 5 2 6 6 7 8 3 8 78 9 2 9 3 6 9 3 1 9 2 2 4 1 8 9 2 4 2 7 64 2 6 82 8 4 8 9 7 4 7 3 8 7 3 8 4 3 6 1 9 5 4 8 1 4 8 1 9 7 2 57 2 3 2 7 43 6 6 2 4 9 7 39 6 4 6 2 4 6 2 9 3 9 1 1 2 9 4 6 4 1 6 2 1 1 9

2 1 3 8 6 7 4 9 5

Arendals Tidende

LETT

1 9 3 8 2 5 4 7 6

4 2 7 1 3 6 5 8 9

6 5 8 7 4 9 3 2 1

3 6 5 9 7 2 1 4 8

7 4 9 3 8 1 6 5 2

2 8 1 6 5 4 9 3 7

2 1 3 8 6 7 4 9 5

6 7 3 8 9 4 2 5 1

9 1 5 3 2 6 4 7 8

2 4 8 5 7 1 6 3 9

9 3 4 2 1 7 8 6 5

8 1 2 5 6 3 7 9 4

5 7 6 4 9 8 2 1 3

1 9 3 8 2 5 4 7 6

4 2 7 1 3 6 5 8 9

6 5 8 7 4 9 3 2 1

3 6 5 9 7 2 1 4 8

7 92 8 4 38 1 9 41 2 3 26 5 8 15 6 1 74 3 6 89 7 5 63 9 2 57 4

5 7 6 4 9 8 2 1 3

1 9 3 8 2 5 4 7 6

4 2 7 1 3 6 5 8 9

6 5 8 7 4 9 3 2 1

3 6 5 9 7 2 1 4 8

7 4 9 3 8 1 6 5 2

2 8 1 6 5 4 9 3 7

Mandag KRYSSORD 22. januar 8 6 5 DAGENS 7 5 1 3 DAGENS 1 7 2 3 4KRYSSORD 5 6 9 2 NÅDELØS NÅDELØS 81 2 3 4 5 6 7 1 5 7 2 9 1 1 9 98 2 4 3 7 5 3 5 3 9 10 8 7 4 8 64 5 8 6 5 10 13 11 12 9 2 7 15 3 7 5 31 11 12 13 14 15 2 9 2 9 14 15 16 17 18 1 5 7 2 1 5 7 2 16 17 18 19 7 2 4 3 2 74 3 19 8 7 20 8 7 20 9 2 2 9 Vannrett Loddrett MIDDELS

1.Vannrett Tømmer 8.1.Noen Tømmer 9.8.Fettstoff Noen 9. Fettstoff 10. Utskrift 10.Fant Utskrift 11. sted 11.Ledd Fant sted 13. 13.Plage Ledd 14. 14.Vind Plageog regn 16. 16.Fikling Vind og regn 19. 19.Europeer Fikling 20. 20. Europeer

VANSKELIG

3 5 1 4 8 2 7 9 6

9 4 7 2 8 1 6 3 5

6 5 1 7 3 4 2 9 8

8 3 2 5 6 9 4 1 7

NÅDELØS

MIDDELS

9 4 7 2 8 1 6 3 5

6 5 1 7 3 4 2 9 8

8 3 2 5 6 9 4 1 7

7 6 4 8 9 5 3 2 1

1 2 3 4 7 6 8 5 9

5 9 8 1 2 3 7 4 6

2 1 6 9 4 7 5 8 3

3 8 5 6 1 2 9 7 4

2 1 3 8 6 7 4 9 5

7 6 9 1 5 4 8 2 3

8 4 5 2 9 3 1 7 6

1 2 4 7 8 5 6 3 9

3 8 7 9 1 6 2 5 4

5 9 6 4 3 2 7 1 8

9 5 8 6 2 1 3 4 7

LETT

6 24 7 7 13 6 2 31 9 3 85 1 4 67 5 9 78 4 5 49 8 8 96 2 1 52 3

1 2 3 4 7 6 8 5 9

5 9 8 1 2 3 7 4 6

2 1 6 9 4 7 5 8 3

3 94 6 8 47 5 5 79 1 6 23 7 1 85 3 2 18 4 9 61 2 7 36 9 4 52 8

8 3 2 5 6 9 4 1 7

NÅDELØS

8 4 5 2 9 3 1 7 6

LETT

4 7 9 3 5 8 1 6 2

4 9 6 1 5 7 3 8 2

NÅDELØS 7 6 4 8 9 5 3 2 1

6 7 2 3 4 9 5 8 1

4 3 1 5 7 8 9 6 2

LETT

8 2 9 7 6 3 1 4 5

9 5 8 6 2 1 3 4 7

1 2 4 7 8 5 6 3 9

3 8 7 9 1 6 2 5 4

5 9 6 4 3 2 7 1 8

9 5 8 6 2 1 3 4 7

6 7 2 3 4 9 5 8 1

4 3 1 5 7 8 9 6 2

1 8 VANSKELIG VANSKELIG 8 9 3 6 1 4 1 4 1 2 5 7 9 69 5 76 6 2 9 3 7 8 7 8 1 9 1 76 8 3 1 6 8 37 8 1 8 1 6 1 8 9 38 9 63 1 3 2 3 2 3 6 2 96 2 39 9 1 9 1

5 3

7 6 4 9 1 5 8 2 3

5 9 6 4 3 2 7 1 8

8 3

1 8 7 2 3 9 5 6 4

3 8 7 9 1 6 2 5 4

5 3 2 6 4 8 9 1 7

1 8 7 2 3 9 5 6 4

7 6 4 9 1 5 8 2 3

8 2 9 7 6 3 1 4 5

3 5 1 4 8 2 7 9 6

6 7 3 8 9 4 2 5 1

VANSKELIG 7 6 4 8 9 5 3 2 1

1 2 3 4 7 6 8 5 9

5 9 8 1 2 3 7 4 6

2 1 6 9 4 7 5 8 3

3 8 5 6 1 2 9 7 4

4 7 9 3 5 8 1 6 2

UKE 04 – 2024 Minikryssord: UKE 0422.–januar 2024 Mandag

5 3 2 6 4 8 9 1 7

1 2 4 7 8 5 6 3 9

NÅDELØS

4 9 6 1 5 7 3 8 2

8 4 5 2 9 3 1 7 6

MIDDELS

7 6 9 1 5 4 8 2 3

5 7

5 7 6 4 9 8 2 1 3

8 1 2 5 6 3 7 9 4

9 3 4 2 1 7 8 6 5

ANSKELIG

1. Lukt Loddrett 2. Syre 1. Lukt 3. Utførselsfirma 2. Syre 3. Utførselsfirma 4. Rører 4. Rører 5. Like fullt 5. Like fullt 6. Fullstappet 6. Fullstappet 7. Nørte 7. Nørte 11. Forskrekkelse 11. Forskrekkelse 12. Måleenhet 12. Måleenhet 15. Del av munnen 15. Del av munnen 17. Honnør 17. Honnør 18. Knute i tre 18. Knute i tre

Vannrett: Vannrett: 1.1.Tømmer Fettstoff Tømmer8. 8. Noen Noen 9. 9. Fettstoff 10. Utskrift 11. Fant sted 13. Ledd Ledd 10. Utskrift 11. Fant sted 13. 14. regn 19. 19. Fikling Fikling 14.Plage Plage16. 16. Vind Vind og og regn 20. Europeer 20. Europeer Loddrett: Loddrett: 1.1.Lukt 4.Rører Rører Lukt2.2.Syre Syre 3. 3. Utførselsfirma Utførselsfirma 4.

4 9 6 1 5 7 3 8 2

5 3 2 6 4 8 9 1 7

1 8 7 2 3 9 5 6 4

7 6 4 9 1 5 8 2 3

VANSKELIG

8 2 9 7 6 3 1 4 5

3 5 1 4 8 2 7 9 6

6 7 3 8 9 4 2 5 1

9 42 5 1 94 3 5 68 2 3 15 6 2 57 4 6 71 8 4 36 9 7 83 1 8 29 7

1 8 7 2 3 9 5 6 4

7 6 4 9 1 5 8 2 3

VANSKELIG

8 2 9 7 6 3 1 4 5

3 5 1 4 8 2 7 9 6

6 7 3 8 9 4 2 5 1

9 1 5 3 2 6 4 7 8

2 4 8 5 7 1 6 3 9

9 1 5 3 2 6 4 7 8

2 4 8 5 7 1 6 3 9

8 1 2 5 6 3 7 9 4

5 7 6 4 9 8 2 1 3

3 3 9

MIDDELS

5 3 2 6 4 8 9 1 7

8 2

4 9 6 1 5 7 3 8 2

1 8 7 2 3 9 5 6 4

1 9 3 8 2 5 4 7 6

7 6 4 9 1 5 8 2 3

4 2 7 1 3 6 5 8 9

8 2 9 7 6 3 1 4 5

6 5 8 7 4 9 3 2 1

3 5 1 4 8 2 7 9 6

3 6 5 9 7 2 1 4 8

6 7 3 8 9 4 2 5 1

7 4 9 3 8 1 6 5 2

9 1 5 3 2 6 4 7 8

2 8 1 6 5 4 9 3 7

2 4 8 5 7 1 6 3 9

VANSKELIG

6 5 1 7 3 4 2 9 8

3 3 9

9 4 7 2 8 1 6 3 5

8 3 2 5 6 9 4 1 7

NÅDELØS

4 9 6 1 5 7 3 8 2

5 3 2 6 4 8 9 1 7

1 8 7 2 3 9 5 6 4

7 6 4 8 9 5 3 2 1

7 6 4 9 1 5 8 2 3

1 2 3 4 7 6 8 5 9

8 2 9 7 6 3 1 4 5

5 9 8 1 2 3 7 4 6

2 1 6 9 4 7 5 8 3

6 7 3 8 9 4 2 5 1

3 5 1 4 8 2 7 9 6

2 1 6 9 4 7 5 8 3

5 9 8 1 2 3 7 4 6

3 8 5 6 1 2 9 7 4

9 1 5 3 2 6 4 7 8

4 7 9 3 5 8 1 6 2

2 4 8 5 7 1 6 3 9

9 3 4 2 1 7 8 6 5

2 1 3 8 6 7 4 9 5

LET

4 9 6 1 5 7 3 8 2

5 3 2 6 4 8 9 1 7

VANS

Hverd. 7.30 - 15.30

Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

LETT

3 9

4 3 1 5 7 8 9 6 2

E-post: post@eea.no www.eletro-entreprenoren.no www.eea.no Åpent: www.bravida.no Åpent: Gåselia 12, 4847 Arendal Hverd. 7.30 - 15.30 www.eea.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no 7.30 15.30. Lørdag stengt Åpent: Hverd. Lørdag Lørdag stengtstengt

6 7 2 3 4 9 5 8 1

For pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12, 4847 Arendal For pristilbud: Gåselia 12,Adgangskontroll 4847 Arendal Brannalarmsystemer For Forpristilbud: pristilbud: E-post: post@eea.no Gåselia 12 - 4847 Arendal post@eea.no Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal Gåselia 12,E-post: 4847 Arendal Frolandsveien 6, www.eea.no 4847 Arendal Gåselia 12, 4847 Arendal www.eea.no E-post: post@eea.no E-post: arendal@bravida.no

9 5 8 6 2 1 3 4 7

• Telefonsystemer

5 9 6 4 3 2 7 1 8

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Telefonsystemer • Dataspredenett • El-installasjoner • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • TV-overvåking

3 8 7 9 1 6 2 5 4

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

1 2 4 7 8 5 6 3 9

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer leverer alletyper typerinstallasjoner installasjoner for næring Prosjekterer og og leverer alle forbolig boligogog næring

2 4 8 3 1 2 8 6 2 8 6 5 9 1 1 2 7 2 57 7 8 7 8 3 8 6 2 8 6 5 9 1 1 2 7 2 7 8 7

8 4 5 2 9 3 1 7 6

5 7

7 6 9 1 5 4 8 2 3

3 9

Arendals Tidende

2 1 3 8 6 7 4 9 5

LETT

MIDDELS

2 7 1 6 3 9

9 8 5 1 4 6 3 7 2 3 1 7 9 2 5 6 4 8 4 2 6 3 7 8 5 9 1

8 9 6

VANSKELIG 9 2 30 4 1 Stort bildekryssord 7 0432024 8 9 6 A B R R 7 2 5 B O B T A7B I R E A L B A T R O S S E N 6E E L N R G I N R1 6 7E I F D E L E G E R T NÅDELØS 4 F K6Ø R E I N 1 S O T E G O I S T E N 9B A R T E R1 R B E T S O 8 9 3 D E M O N S T R A N T E R S T M A G E 5 3 E V A I S E K S G U S E F S R 3 G R E A L T B L O K K F L Ø Y T E Å T T E N N L I E S A U L E4 R F I6 T 2 O R A B E H A N D L I N G S K L A R 7 5 T Å E N G A L T E N A N I N G K V E L D S E R I VANSKELIG E V A G G E O L L A E N E P N E L I T E D 9M E I L E R H I S A K R A M E N T A L T 4 1 E 5N T L O M M E R E G N E R 1 E N J E Y E N S L Ø V T I B E T A N E R E 9 6 L E A R F A N 2 E N 4R N 3 U R I S A K H E L G A R D E R I N G N A M B I A 7 A R R V I L E L I T E N N T C D E D A M E R O S T E N N A N L E U 1 6 I O A D D Ø R V U G L E O R7 R 9 NÅDELØS A T O M E N E R G I E N 1 K N E R I K E R R E 1 A R I S T O K R A T E9 N 8 9 3 5 3 3 Annonse 4 6 her? 2 Prosjekterer og leverer alle typer inBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG 7 5 BESØK VÅRT stallasjoner forBUTIKKUTSALG bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT Ring 9 • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett BUTIKKUTSALG oss: • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll Tlf. 37 00 26 00 1 5 • TyverialarmanleggTlf. 37 00• TV-overvåking 26 00 Tlf. Tlf. 37 00 00 26 0026 00 Tlf. 37 3726 0000 40 40 42 51 2 4 3 For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

VANSKELIG

6 5 1 7 3 4 2 9 8

8 3 2 5 6 9 4 1 7

7 6 4 8 9 5 3 2 1

1 2 3 4 7 6 8 5 9

Havforskerne - Landvikvannet Landvikvannet i Grimstad er det eneste ferskvannet i Norge der man finner saltvanns-sild. Hvorfor er det slik? Produsert i 2016.

NÅDELØS

3 8 5 6 1 2 9 7 4

4 7 9 3 5 8 1 6 2

Sjøfarten på Agder En bildeserie om Sjøfarten på Agder.

9 4 7 2 8 1 6 3 5

Tidsreisen - KUBEN I denne episoden går vi på en reise blant 50 000 bøker, 8 500 hyllemeter arkiv, 500 000 fotografier og 4 000 kart og tegninger. Produsert i 2014.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

4 9 6 1 5 7 3 8 2 VAN

Arendals Tidende

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no NY BOK:

Det naturlige og overnaturlige Visste du at.. I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke.. Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

I «Cruiseseilas i ånderiket» forteller forfatteren Steinar Hansen om sine mange overnaturlige opplevelser på land rundt om i Norge og som dekksoffiser i cruisefart verden over. Han stiller det eksistensielle spørsmålet som mennesker har vært opptatt av fra evig tid; Hvorfor lever vi, og hvor går vi? Og i den konteksten, eksisterer det noe guddommelig? Dette knytter han opp mot sine underlige opplevelser. I boken, som også er en biografi, forteller han om sitt dramatiske

HJERNETRIM

Annonsering:

MÅTTE DELE: Det er mange sterke og uforklarlige hendelser forfatteren forteller om. – Og særlig er en av hendelsene så sterk at jeg måtte skrive denne boken og dele med andre, sier Steinar Hansen, opprinnelig fra Porsanger nå bosatt i Arendal og arbeider som nautiker ved Kystverket.

liv på land og sjø over hele kloden og der mobbing, grunnstøting, kantring, brann, kollisjon og der veien mellom liv og død er kort. Livets virkelighet og uvirkelighet kommer forfatteren tett inn på livet. Følelser og fornemmelser i hva som skjer i fremtiden vokser seg også etter hvert til voldsomme og ubegripelige hendelser, der enkeltord og små setninger ikke strekker til. Derfor utfyller han sitt

1 3 2 3 7 6 3 3 7 7 3 6 6 3 2 5 8 4 4 5 5 8 1 4

11 20

21 10 30

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

RUNDKJØRING

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

TELT

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

SUDOKU

Været

Onsdag

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

1 3

4º 5 m/s

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Tirsdag

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

17 17

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

16 19

FILLOMINO RUNDKJØRING

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

17 12

KAKURO

Boken 4 er utgikk av Gaveca Forlag og lanseres i Arendal Sjømandsforening 9. februar, men er allerede på plass hos bokhandlerne. 2 4

Hjernetrim oppgave 22. januar

STØRRE ELLER MINDRE?

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

egentlige budskap i en flytende fortelling der leseren selv må oppdage det overnaturlige som skjer –Hjernetrim for å bli med på den egentlige reisen – STØRRE ELLER MINDRE? inn i ånderiket.

3º 1

3 7

9 4 6 7 9 1 8 1 3 43 m/s 04mm 7 3

0 mm 4 0

Fredag

Torsdag

1º 3 m/s

5º 0 mm

4 m/s

12 mm

4 6 8 9 1 3 7 2 4 1 1 2