Lokalavisenkristiansand uke38 2013

Lokalavisen

Kristansand Tirsdag 17. september 2013 Uke 38 Årgang 1

Portrett: Ingunn Foss

– Vi skal innfri ­løftene Side 18-19

Kreftregisteret advarer

– Fastslår at snus fører til alvorlig kreft Lokalt

Bilfritt i ­Skippergata Hele denne uka er store deler av Skipper­gata omvandlet til gågate.

Side 5 Motor

En drøm å cruise i rosa Cadillac

Foto: Helene Schei

Motor-sider 23-33

Sport

– Fotball er for alle LLH Sør roser Agder Fotballkrets for å ta et tydelig standpunkt om at homofile er hjertelig velkommen på fotballbanen.

Side 17

Snusing har overtatt for ­røyking blant unge. Så mange som hver femte unge i alderen 16-24 år ­snuser, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. Snus har mange av de samme skadevirkningene som røyking, advarer overlege Tom K. Grimsrud.

> Høstprogrammet til Kilden er sluppet side 37

Side 2-3

2

Lokalavisen

Kristiansand

Støtte for Kristiansandskunstnere Daglig leder / ansv. redaktør Einar Sjøvaag einar@ lokalavisenkristiansand.no

Journalist Marius Sandvik marius@ lokalavisenkristiansand.no

Journalist Christina Torsøe christina@ lokalavisenkristiansand.no

Journalist Ivar Eidsaa ivar@ lokalavisenkristiansand.no

Journalist Tone Lensebakken tone@ lokalavisenkristiansand.no

Journalist / mediegrafiker Helene Schei helene@ lokalavisenkristiansand.no

Produksjonssjef Torbjørn Lillebø torbjorn@ lokalavisenkristiansand.no

Mediegrafiker Jan Erik Balle jan.erik@ lokalavisenkristiansand.no

Kristiansand kommune deler ut årlig kunstnerstipend til kunstnere i alle sjangre og bosatt i kommunen. Stipendet skal bidra til at kunstnere i Kristiansand får bedre arbeidsbetingelser og derfor deles 140.000 kroner ut hvert år hvor

summen er fordelt på flere mottagere.

Kommunene melder på sine nettsider at fristen for å søke på stipendet går ut 1. oktober.

Lokalt Snus ­ekstremt vane­ dannende – Vi tar snusen for lite alvorlig i Norge. ­Mange skyr røyken, men som synes det er helt greit å snuse. Det er ikke veien å gå, og vi anbefaler ungdom å holde seg unna, sier ­kommuneoverlege Dagfinn Haarr. › Marius Sandvik

marius@lokalavisenkristiansand.no

Mediegrafiker Svein Knutsen svein.knutsen@ lokalavisenkristiansand.no

Salgssjef Odd Bjørn Jensen odd.bjorn@ lokalavisenkristiansand.no

Mediekonsulent Hans Gerhard Lunden hans.gerhard@ lokalavisenkristiansand.no

Mediegrafikker Rune Jobsen rune@ lokalavisenkristiansand.no

Mediekonsulent Harry Terjesen harry@ lokalavisenkristiansand.no

Mediekonsulent Svein Kristiansen svein@ lokalavisenkristiansand.no

Han har registrert at det er kommet sterkere data som viser at snus er kreftfremkallende. Legen er minst like ­bekymret for hvilke konsekvenser det har å gå med forhøyet puls og blodtrykk over tid.

– Snusbruk over lang tid vil kunne gi uheldige utslag for både hjerte og hjerne, mener Haarr.

Ifølge legen kan snusere få i seg ekstreme mengder nikotin.

– Det var en ung mann som måtte legges inn med lammelser etter kontinuerlig snusing. Målingene viste at han hadde fått i seg nikotin tilsvarende 314 sigaretter det siste døgnet, sier Haarr. Han mener snus kan være mer vanedannende enn røyk.

– Det trenger ikke ta lang tid før man er grisehekta på snus. Det er bare metamfetamin og kokain som er mer avhengighetsskapende enn nikotin, og ved snusing får man i seg større mengder enn ved å røyke, sier legen.

Lokalavisen

Kristiansand Lokalavisen Kristiansand Tlf: 37 06 39 00 Tvende Media AS Org.nr. 983 753 442

Fulldistribueres i hele Kristiansand kommune samt Søgne Sentrum.

Tips oss om lokale saker redaksjonen@ lokalavisen kristiansand.no Tlf: 37 06 39 00

Distribusjon: Norpost AS Tlf: 22 07 94 00 post@norpost.no www.norpost.no

Annonsebestilling: annonser@ lokalavisen kristiansand.no Tlf: 37 06 39 00

Trykk: Edda Mediateam AS

Kommunelege Dagfinn Haarr mener man tar for lett på snusbruk.

Snusing danker ut røyking. Så mange som hver femte unge i alderen 16-24 år snuser, viser en ny rapport fra Helse­ direktoratet.

Foto: Helene Schei

Kref­tregisteret ­advarer mot ­snus Snusing har overtatt for røyking blant unge.

Så mange som hver femte unge i alderen 16-24 år snuser, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. Snus har mange av de samme skadevirkningene som røyking, advarer overlege Tom K. Grimsrud. › Tone Lensebakken

tone@lokalavisenkristiansand.no

– Jeg er skremt og overrasket over at unge mennesker hver dag putter kreftfremkallende ting oppunder leppa. Det å dra på seg et problem når man har mulighet til å tenke seg om en gang ekstra er for meg uforståelig. Nikotin er svært avhengighetsskapende og det blir fort en livslang avhengighet, sier overlege Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret til Lokalavisen Grenland.

– Det er jo også mange produsenter på markedet som prøver og gjøre seg lekre for å selge.

Og det er klart at små bokser med mentol eller lakrissnus fort kan virke ufarlig, legger han til.

Et dårlig alternativ Tall fra Statistisk sentralbyrå ­viser at stadig færre røyker. Bare 16 p ­ rosent av den voksne befolkningen røykte daglig i 2012, og andelen i den unge befolkningen var bare 7 prosent. Samtidig ­viser tall fra Statens Institutt for rusmiddel­forskning (SIRUS) at salget av snus i Norge fortsatte å øke i 2012.

Overlege Grimsrud mener det er grunn til å rope et varsku.

– Dette bekymrer oss fordi snus er et dårlig alternativ til å kutte røyken helt. Tobakk, uansett form, øker risikoen for flere alvorlige kreftformer, slår han fast.

I følge Helsedirektoratets rapport er det 19 prosent av de unge i alderen 16-24 år som nå bruker snus daglig. Det tilsvarer rundt lag 115.000 personer. Øker risikoen for kreft Når den daglige snusbruken i befolkningen generelt har gått opp, skyldes det i hovedsak den kraftige økningen i snusbruk blant ungdom. I 2012 brukte 25 prosent i aldersgruppa 16–24 år snus daglig, mot 9 prosent

ti år før.

Kvinnene i samme aldersgruppe har også økt bruken kraftig. Ti år tidligere var det ikke målbare tall for kvinner som brukte snus daglig, mens det nå er 14 prosent.

Grimsrud viser til en ekspertgruppe ved WHOs kreftforsknings­senter (IARC) som i 2009 gikk i gjennom alle publiserte viten­skapelige studier om snus og kreft. Gruppen fant tilstrekkelige holde­punkter til å fastslå at snus øker risikoen for kreft hos mennesker, både i munnhulen, bukspytt­kjertelen og spiserøret. Spiserørskreft var da ny på listen over kreftformer med klart økt risiko. Kreftfaren gjelder også de typene snus som brukes i Nord-Europa.

– Disse kreftformene er ­alvorlige sykdommer som gir lav overlevelse for dem som rammes. Det er en utbredt misforståelse at konklusjonene fra WHO er tilbake­vist i senere studier. Vi fraråder derfor alle å bruke snus, spesielt unge kvinner. De siste tallene fra SIRUS er urovekkende, avslutter Grimsrud.

Lokalavisen

Kristiansand

3

Symfoniorkester til Kilden – Stavanger Symfoniorkester har de senere årene hatt en sterk kunstnerisk utvikling og tiltrukket seg et stadig større publikum, både nasjonalt og internasjonalt.

Dette har også bidratt til at orkesteret

høsten 2012 kunne flytte inn i et nytt konserthus i europeisk toppklasse, uttaler de på sin nettside.

Foto: Reidar Mosland

Førstkommende fredag 20. september kommer Stavanger Symfoniorkester til Kilden Teater og Konserthus. Symfoniorkesteret ble etablert i 1938 og melder at de i dag er et av Skandinavias mest fremgangsrike orkestre.

Les avisen på nett

www.lokalavisenkristiansand.no

– Snusbruken bekymrer oss Tannlege Carl Christian Glad må stadig oftere advare sine pasienter mot snusbruk. › Marius Sandvik

marius@lokalavisenkristiansand.no

Glad synes det er meget uheldig at snusbruken vokser så kraftig i Norge.

– Det er bekymringsfullt at snus har blitt både trendy og mer allment akseptert som en ufarlig måte å få i seg nikotin. Vi ønsker ikke å rette noen pekefinger mot pasientene, men prøver så godt vi kan å informere om potensielle konsekvenser ved å snuse, sier Glad.

Celleforandring Tannlegen har pasienter som han har anbefalt å kutte snusbruken snarest mulig.

– Vi ser på enkelte som har snust ei stund at det skjer kraftige celleforandringer i tannkjøttet.

Noen er på grad tre som er stadiet før kreft bryter ut, sier Glad.

Han tror ikke det vil ta lang tid før man vil enda tyngre dokumentasjon på at snus kan påføre kreft.

– Det er nå påvist at over 30 stoffer i snusen er kreftfremkallende. Man kom langt senere i gang med å forske på snus enn på røyk.

Jeg regner med at vil det komme sterkere bevis neste årene at snus kan være livsfarlig, sier han.

Hissige krefttyper Tannlegen påpeker at de tre krefttypene (i munnhulen, spiserør og bukspyttkjertelen red.anm) som er linket til snusbruk, også har en lavere overlevelsesrate enn mange andre krefttyper.

– Det er trolig en kombinasjon av at de oppdages senere og at det er hissigere krefttyper, sier Glad.

Tannlege Carl Christian Glad mener det er viktig å informere sine pasienter om potensielle skadevirkninger ved snusbruk. Her er han i lokalene til Elvebredden ­Tannlegesenter.

Foto: Marius Sandvik

Ved siden av kreftfaren mener tannlegen at snus har en rekke uheldige estetiske og funksjonelle konsekvenser.

– Det er ikke uvanlig å se såkalte snuslommer i tannkjøttet. Pasienter som snuser har mye misfarging rundt tennene, og tannkjøttet trekker seg opp. Vi ser at flere også får hull i tannhalsen, sier Glad.

Denne pasienten har snust i over 15 år og det synliggjøres i form av celleforandringer i tannkjøttet og misfarging rundt tennene.

Foto: Carl Christian Glad

4

Lokalavisen

Kristiansand

Kristiansand kommune melder at de, som én av fire kommuner, er med på et pilotprosjekt hvor de skal lage forslag til hvordan vanskelige mobbesaker i skolene skal løses.

og opprette fagteam som skal være klar til å gå inn i mobbesituasjoner der de vanlige rutinene ikke strekker til eller at elevene føler at de ikke når frem til skolen.

Kommunene skal lage prosedyrer

De andre kommunene som er del­

takende i dette prosjektet er Eiger­ sund, Råde og Sarpsborg, mer om prosjektet kan ses på kommunens egne hjemmesider.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kristiansand pilotkommune mot mobbing

Lokalt

Den store familie­ dagen Over 1.000 ­mennesker deltok i Sørlands­ parken Nærings­ forenings familiedag i Dyre­parken. › Marius Sandvik

En annen populær aktivitet var sta­ bling av bruskasser. Mina Malene Flagborg klarte å stable impone­ rende 16 kasser.

– Det ble veldig høyt og ganske vanskelig å holde balansen. Det var moro, sier hun.

marius@lokalavisenkristiansand.no

Konkurranser, underholdning og matservering var noen av in­ grediensene på det tettpakkede programmet.

– Det er et av Sørlandets største bedriftsarrangementer, og det er niende året vi gjør dette. Det er en takk for innsatsen til våre med­ lemmer. Med masse konkurranser, aktiviteter, middag og snacks blir det en veldig flott ettermiddag og kveld, sier daglig leder Erik Rostoft.

Mobilkasting Cato Vold var i parken sammen med datteren Elisa K. Vold. Ni­ åringen viste gode ferdigheter i mobilkasting.

– Jeg vant i fjor også. Da fikk jeg musematte og førstehjelpskrin. I år vant jeg en Freddy mobilstand, sier hun fornøyd. Faren Cato jobber ved Kjellemo bilverksted og roser arrangementet.

– Det er helt topp, så vi pleier å dra hvert år. Det er kjempegreit å få en fin dag med familien og treffe andre i Dyreparken, sier han.

Sterk vekst Sørlandsparkens Næringsforening teller i dag 275 medlemsbedrifter med over 5.000 ansatte. Ifølge Rostoft omsetter bedriftene for seks milliarder kroner, og forenin­ gen gjør seg nå klar til å innlemme en rekke nye medlemmer.

– Med det nye Sørlands­ senteret vokser medlemsmas­ sen til ­nærmere 450 bedrifter i oktober, og vi vil ha over 6.000 ­ansatte. Etter ­Node-klyngen er vi en av Sørlandets viktigste nærings­ organisasjoner, sier han.

Elisa K. Vold er dyktig til å kaste mobiltelefon. Hun vant en flott ­mobilstand som hun her viser fram sammen med far Cato Vold.

Mina Malene Flagborg stablet 16 bruskasser.

Alle foto: Marius Sandvik

I Båtbasaren var det mange muligheter for lek og moro. Toget Line Næstby Hornnes tok turen sammen med sønnene Johannes og Fillip. De koste seg blant annet med gratis popcorn. var populært blant de yngre barna.

Lokalavisen

Kristiansand

5

Svak nedgang i ledigheten i Vest-Agder Det er nå 2,9 prosent av arbeidsstyrken, eller 2650 personer, som er helt arbeidsledige i Vest-Agder. Dette er 16 færre enn i forrige måned.

– Ledigheten går svakt ned fra juli til august. Normalt er nedgangen større

i dette tidsrommet, siden mange virksomheter, skoler og universiteter igjen øker aktiviteten etter ferien.

Samtidig øker NAV også omfanget av arbeidsmarkedstiltakene i august, og virkningene av dette ser vi først

neste måned. Det er derfor for tidlig å ­konkludere med hvilke konsekvenser den svake nedgangen i ledigheten vi ser i august har å si utover høsten, sier avdelingsdirektør ved NAV Vest-Agder Per Lund.

Tips om arrangement: tips@lokalavisenkristiansand.no

Bilfritt i Skippergata Christen Egeland (Kristiansand kommune), Kine Storbukås (Kristiansand kommune), Anne Kristine Mykjåland (Lulu`s) og Beate Fiszkal (Grønn Hverdag) gleder seg til å stenge av Skippergata for biltrafikk denne uka.

Foto: Marius Sandvik

Hele denne uka er store deler av Skippergata omvandlet til gågate. › Marius Sandvik

marius@lokalavisenkristiansand.no

Fra Kirkegata til Markensgate fjernes parkeringsplassene og det legges om til enveiskjøring, slik at butikkene og gående får masse plass å boltre seg på. Det blir helt bilfritt fra Kirkegata til Festningsgata.

– Det er et gigantisk eksperiment. Det blir spennende å se hvordan sentrum kan være uten biltrafikk, sier prosjektansvarlig Christen Egeland i Kristiansand kommune.

Gata skal blomstre Han synes det er moro at handelsstanden i Skippergata støtter så

e­ ntusiastisk opp om tiltaket, som er en del av Europeisk mobilitetsuke.

– Caféene flytter ut i gata. Det blir lekeplasser for barna og butikkene vil ha masse aktiviteter. Når man fjerner bilen fra bybildet er det viktig å skape alternativer. Gata må møbleres, forteller Egeland.

Parkvesenet bidrar til at Skippergata «møbleres» med gress, trær og blomster.

– Vi skal få gata til å blomstre litt ekstra, sier soneleder Arnvid Sejnæs.

Det blir satt opp en åpen scene, der alle har muligheten til å si sin mening, spille musikk eller vise seg fram på andre måter. Kommunen har også fått med Kristiansand-kunstner Terje Moen, også kjent under artistnavnet TheMoen, med på prosjektet.

– I løpet av uka skal han lage

et gatebilde hvor veien forsvinner ned i et sort hull.

Det tror jeg kan bli veldig tøft, sier­ Egeland.

Vil ha gågate Handelsstanden ser fram til ei uke med mye ekstra liv og røre, og håper Skippergata snart omgjøres til gågate.

– Det gir butikkene i Skippergata langt flere muligheter til å ha aktiviteter og gjøre gata enda flottere. Vi er en unik handlegate i sentrum med spennende nisjebutikker og flotte caféer. Å gjøre den om til gågate har jeg stor tro på, sier Anne Kristine Mykjåland fra Lulu`s.

Man har tidligere søkt om å bli gågate uten å få gjennomslag. Nå søkes det igjen for 2014.

– Det er et ønske om dette i

Landskapsarkitekt i Parkvesenet, Hanne Katinka Hofgaard (til høyre) diskuterer med Else Beate Aas (Kaffe & Pasta), Eli Gjestland Aas (Kaffe & Pasta), Magne Gulbrandsen (Bertine Interiør) og Åkki Lidi (Drømmeplassen) hvordan man kan gjør en bilfri gate mest mulig innbydende.

Skippergata, selv om det også er noe delte meninger. Enkelte butikker føler de er litt for a­ vhengig av varelevering til at vi kan bli helt bilfri, sier Mykjåland.

Miljørådgiver Beate Fiszkal i Grønn ­Hverdag gleder seg over prosjektet, og håper Skippergata etter hvert kan bli bilfri året rundt.

– Mindre biler i sentrum er bra for ­miljøet og bra for butikkene.

Det er viktig å ivareta bykjernen og bilfrie gater gjør det triveligere å være der, sier hun.

Mobilitetsuken, som omfavner over 2.000 europeiske byer, blir avsluttet med Bilfri dag 21. september. Denne dagen vil også Forskningstorvet og Strømmestiftelsens jobbskaperprosjekt bidra til å fylle opp sentrum.

6

Lokalavisen

Kristiansand

Lokalt

Havnen slik den ser ut i dag, fremstod på en helt annen måte under Daniel Isaachsens storhetstid. Isaachsen bygde opp sin rikdom ved å satse på verft og skipsbygging.

Ufattelig rikdom, et lakse­fiske som fikk adelige fra England til å komme på besøk, et industrieventyr uten sidestykke, mord, ulykker, fengsel og dom, nære forbindelser til kongehuset, arkitektur forut for sin tid, og en hage som det fortsatt går gjetord om. › Ivar Eidsaa

ivar@lokalavisenkristiansand.no

Men også historien om Daniel Isaachsen, datidens svar på Kjell Inge Røkke, og en av Norges absolutt rikeste menn. Det er bare noen av stikkordene når historien om Boen Gård i Tveit skal skrives.

I dag ligger Boen Gård der som en sjelden perle, vakker, majestetisk og rik på historie. Boen Gård har faktisk aner tilbake til folkevandrings- og vikingetiden tidlig på 1000- og 1100-tallet. Først og fremst på grunn av fossen, og Topdalselven, som helt siden den gang har vært et eldorado for laksefiskerne.

Det ble tidlig kjent at det var mye laks i Bufossen, og laksen ble utgangspunktet for et liv og et virke i området, lenge før det kom permanent bosetting der, liv og virke som har vært betydelig helt frem til våre dager. Det var først da vi nådde steinalderen at folk slo seg ned ved den store fossen i Tveit. Ikke så unaturlig at plassen, hvor folk bosatte seg, fikk navnet Foss, for øvrig det første kjente stedsnavnet i Tveit. Gården Foss utviklet seg til å bli en liten landsby. Det ble etablert gård på plassen, som utviklet seg til å bli en storgård, rikt på fiske, ideelt for jordbruk, og med en skog så stor, at det også den gangen ble utgangspunktet for solid næringsvirksomhet. Men utover i folkevandringstiden kom det flere til som ville bosette seg der. Av naturlige årsaker ble gården delt.

Nye gårder så dagens lys, så som

Sannes på vestsiden av elven. På vestsiden, på Eid ved Knarrestad, Dønnestad og Drangsholt ble det også etablert en gård.

Gav levebrød til mange Opptegnelser viser at gården med navnet Eid beholdt navnet til langt ut på 1500-tallet. Da hadde laksefisket vokst til et betydelig omfang.

Bygg ble reist til lagring av saltet laks og spekelaks. Etter hvert ble navnet Eid fortrengt til fordel for Bua som senere fikk navnet Boen.

Men fortsatt den dag i dag er navnet Bua benyttet om området hvor Boen Gård står, kanskje fordi det ble reist ulike uthus, eller buer, på plassen.

Virksomheten var stor i området på denne tiden. Laksen, jordbruket og skogbruket gav levebrød til mange familier. De første opptegnelser om gården stammer fra 4. oktober 1490. Da ble det skrevet brev til kongen for å få avklart om innektene fra det enorme laksefisket skulle gå til lensherren, eller rett til kongen.

Ved Boen vokste det med tiden frem to store næringsveier som ikke bare fikk betydning for gården og lokalsamfunnet, men som også skulle få følger for hele regionen og for byen Kristiansand.

Mange eiere Gården har hatt mange eiere gjennom årene, noen kongelige, noen lensmenn, som leide gård og grunn. Men det var først da iren John Smyth kjøpte gården, at mye forandret seg og driften ble mer profesjonelt anlagt og gjennomført, ettersom eiendommens potensial da ble realisert på en helt ny måte.

John Smyth hadde solid teft for forretninger. Han var involvert i mye, og eide flere sagbruk, fartøyer, verft og skipskraner. Men ved den første store bybrannen, gikk mye tapt.

Han ble ruinert. Søsteren Margretha overtok, og da hun døde i 1801, hadde Boen Gård utviklet

Boen Gård er en perle av en praktgård, stor og flott, og vitner om at tidligere eiere var svært velstående.

­ Praktgård

seg til å bli en betydelig eiendom, et utgangspunkt for storhet både hva rikdom og gods angår, ved festene som ble arrangert der, kontakten med de kongelige, når det gjaldt turisme og mye mer.

Margaretha Smyth Arctander døde i 1801 og arvingene lot Boen gå ut på auksjon. Taksten var 20.000 riksdaler, men høyeste bud var på 26.000. Den nye eieren het Daniel Isaachsen.Med Daniel Isaachsen kom også mannen som bygde Boen på nytt.

Svært velstående Den gangen så det ut som om Boen skulle gå ut av Margaretha Smith Arctanders mektige slekt, men ved en skjebnens ironi giftet Margrethas datterdatter, Hanne Susanne Nideros, seg med den nye eieren, Daniel Isaachsen, og gjennom henne kom familien tilbake til Boen og levde videre der helt til 1940.

Daniel Isaachsen bygde på slutten av 1700-tallet opp et av de største handelshusene Kristian­ sand noensinne har hatt. Han ble

regnet for å være en av Norges absolutt mest velstående og rike.

På begynnelsen av 1800-tallet mener Nicolai Wergeland i sin bok Christianssands Beskrivelse at Isaachsen var god for hele to millioner riksdaler, et ufattelig beløp den gangen, og et enda mer ufattelig beløp omregnet til dagens kronekurs.

I 1798 eide han intet mindre enn 15 skip, som han delvis hadde bygd for egen regning, på egne verft i Vesterhavnen i Kristiansand. Disse båtene sendte han i frakt til Middelhavet, de vestindiske øyer og mange andre steder. Han hadde også et stort kranverft i Vesterhavnen, hadde reperbane (fabrikk som lagde tauverk) under Baneheia og også sin egen tobakksfabrikk.

Lysted og paleer Videre så eide han også Kjos Gård med skog og innmark, og Kjos Gård ble drevet som et mønsterbruk. Den flotte nyklassisistiske hovedbygningen som ligger innerst i Kjosbukten og som kan sees av

alle veifarende på vei til og fra byen, var nemlig sommerbolig og lyststed for hele familien som hadde sin faste bolig i det som gang ble omtalt som paleet (mindre slott, praktfulle byhus) i Vestre Strandgate. Bygget lå på samme tomt hvor Ernst hotell ligger i dag.

Det var denne mannen, hollandsk konsul Daniel Isaachsen, som kjøpte sin gård nummer to i 1801 og overlot gården Kjos til sin sønn Isaach. I 1798 døde hans første kone, og i 1805 giftet han seg igjen med nevnte Hanne Susanne Nideros. Hun var den gang bare 24 år gammel. Han var 61, og han bestemte seg for å bygge et lyststed på Boen for sin unge kone. Og for en plass det etter hvert ble!

Eksotiske produkter Som Jan Henrik Munksgaard skriver i sitt verk om Boen Gård, var det ikke bare idealistiske tanker som førte til at lyststedene og Boen ble etablert. På samme måte som dagens mennesker har hytter, hadde 1700-tallets kristiansandere et like stort behov for avveksling

Lokalavisen

Kristiansand

7 Send ditt tips:

tips@lokalavisenkristiansand.no

Laksefisket var stort og svært innbringende for gården og dens eiere.

en på Tveit og rekreasjon, skriver Munksgaard.

«På sommerstedet kunne de velsituerte familiene sysle med sine interesser eller ikke gjøre noen ting. De kunne vandre ­uforstyrret i ­ hagen, over jordene, langs elven e­ ller gjennom de romslige ­værelsene. De kunne sitte rundt mahognybordene og passiare, spille kort eller bli servert tidens nytelsesmidler. Fra Vest-India, Asia og Afrika fikk de gjennom europeiske byer, eller direkte på egne skip, sendt hjem nymotens mat og drikke. Te, kaffe, kakao og tobakk var i andre del av ­1700-tallet eksotiske produkter som ble ­ fortært med nytelse og andakt», ­skriver han.

Mange selskaper Men eierne kunne også holde store og små selskaper. Lyststedene var skreddersydd for familiefester og sammenkomster med venner og handelsforbindelser. Her kunne de spille musikk og danse, spise utsøkte retter og drikke punch eller diskutere handelsforholdene og politiske spørsmål i en avslappet

atmosfære.

Lyststedene kunne også være sentrum for større festligheter, som da de revolusjonære franske styrker inntok Nederland og opprettet den Bataviske republikk i 1795. Da feiret Daniel Isaachsen denne begivenhet på sitt lyststed Kjos sammen med danske, svenske og hollandske marineoffiserer, stiftstadens embetsmenn «og andre Indvaanere saavel som den franske Konsul». Kongene av Danmark-Norge og Sverige, og republikkene Holland og Frankrikes skåler ble drukket, og for «hver Gang salutertes med kanoner og Trompeter, og om Aftenen blev et smukt Fyrverkeri afbrændt». Ingen tvil om at datidens rikfolk visste hvordan man skulle feste!

Mange bygde seg landsted Over hele Europa ble det på 1700-tallet vanlig for adelsfolk og velstående borgere å bygge seg landsteder utenfor byene. I Paris, London, København, Bergen og Kristiansand. Alle steder oppførte de som hadde anledning til det,

moteriktige sommersteder i byenes nærhet, skriver Munksgaard.

I Frankrike ble disse stedene gjerne kalt «maison de plaisance», i ­England gikk de under navnet «Country Houses», mens de i ­ Danmark ble kalt både avlsgård, landsted og lystgård. I Kristiansand forteller Nicolai Wergeland om «villaer og smukke lyststeder på Landet». Etter hvert kom det omkring 30 lyststeder rundt Kristiansand, noen små, andre store.

Boen hørte til de desidert største, sammen med Robert Majors Øvre Kongsgaard, Bernt Holms Gimle gård og Niels Moes Øvre Strai.

Det var mange grunner til at ­Daniel Isaachsen ville bygge seg et nytt landsted i 1808. Han hadde giftet seg med en ung og meget ambisiøs kvinne. Isaachsen gjorde seg vel den erfaring som også nåtidens menn har gjort, at damen i huset må ha noen meningsfylt å ta seg til.

Hanne Susanne hadde klare planer for Boen Gård, storslåtte planer, og med en mann som var så velstående som Isaachsen var, kunne hun sette i gang.

En moderne mann Noe av årsaken til at hustru og mann gikk i gang, var det faktum at opplysningstidens fremskrittsidéer var toneangivende, også i Norge og i Kristiansand. Daniel Isaachsen var sånn sett en moderne mann. Han var visjonær, og han ville reformere samfunnet, og gjøre samfunnet til et bedre sted å leve, for alle. Selv om han var rik, selskapene storslåtte og overfloden stor, hadde han syn og hjerte for dem omkring seg.

Han hadde klare ideer om hvordan landbruket kunne drives på en bedre måte, ved å benytte nye dyrkningsmetoder og nye redskaper. Han importerte nye sorter av både sau og kveg til gården.

Han ville også, i nært samarbeid med Hanne Susanne, plante nye og ukjente sorter frukttrær og grønnsaker. Og som industrimann, var han også forut for sin tid. ­ Produksjonsprosessene ble effektivisert og rasjonalisert. Ettersom han også hadde syn for samfunnet omkring seg, delte han villig vekk den kompetansen han hadde opparbeidet seg, slik at også bønder og andre aktører i regionen kunne få større og bedre avlinger.

Dermed ville også velstanden øke, fattigdommen bekjempes og ernæringen bli bedre.

Friskole og egen stiftelse Under familien Isaachsens tid vokste eiendommen. Wergeland skriver: «I Topdal har det altid ­været een saa godt som eneherskende Kjøpmand. Før var det saaledes Consul Moe, de neste der havde Topdals Handelen: men Bønderne udløste sig lidt efter lidt fra dette Handelshuus, og Consul Peder Isaachsen har efterhaanden faaet Overmagten. Konsulen har desuden efteerhaanden tilkjøbt sig en Mængde Gaarde og Skove i denne Dal». Daniel Isaachsen var også en mann med omtanke for dem som slet. Derfor opprettet han «D.Isaachsens Stiftelse for gamle Koner og Piger, deri er 7 Slige Lemmer. Dens Titel er Alder-

dommens Hvile og Ungdommens Undervisning».

Han engasjerte seg også i etableringen av en friskole. Wergeland skriver: «Denne kan siges at henhøre under Fattigvæsenet, og er en Friskole for Drænge i salig ­Consul Isaachsens Sfiftelse. Tallet paa ­Lærlingene er 75, der ere inndelete til Formiddags og Eftermiddags ­Undervisning, og lære det samme som i No. IV. Læreren har fri Bolig med Have og Brænde og 90 riskdaler aarlig Løn af Stiftelsen, samt som et Tillæg af Fattigvæsenet 150 riksdaler aarlig. 6 af de fattgiste Børn beklædes aarlig af Stiftelsen».

Bidro mye Han startet også annen forretningsvirksomhet.

Wergeland skriver: «Raadmand Gluickstad og Kjøbmand D. Isaachsen kjøpte de overblevne Bogstaver og søgte om erholdt at anlegge et Addresse Kontor og Bogtrykkerie, som stedse skal følge hinanden, hvorpaa dette Kontors Efterretninger startede i 1790, og blev ved Kongelig Befaling befalet at indføre i Bladene uden Betaling, de Kongelige og Øvrighedens Befalinger og Foranstaltninger som forlanges indrykkede».

Isaachsens holdning til å bidra fikk mange utslag. I 1804 ønsket brannmester Lie en forandring i brannberedskapen. I Kristiansand ble det to år senere kjøpt inn brannutstyr.

Dette kostet 921 riksdaler, og du kan jo gjette hvem som betalte for det nye utstyret.

Men det var fra skipsbyggingsindustrien Daniel Isaachsen bygde seg sin formue. I 1782 ble det bygget 18 skip i Kristiansand, og det var en rekke ulike verft i byen. Benestad, Riewers, P. Mørch, B. Holm, Holtermann og Peder Isaachsen hadde alle et verft hver, i tillegg til «Konsul Isaachsens Værft» som ble «anlagt af President Numsen ligefor Gadeløbet paa Byens Grund. Med Kran og Privilegium», som Nicolai ­Wergeland uttrykker det.

8

Lokalt

Byggingen av den nye Varoddbrua blir i 2017.

Ny Varoddbro er ­prioritert i forslaget til Nasjonal ­Transportplan, med en liten bevilgning i første fireårsperiode, og hvor ­hovedtyngden av ­bevilgningene vil komme i siste ­fireårsperiode. › Ivar Eidsaa

ivar@lokalavisenkristiansand.no

– Dette prosjektet er fullfinansiert av staten og skal ikke finansieres med bompenger.

Byggestart blir i 2017, hvis det ikke skjer noe før den tid, sier Asbjørn Heieraas.

Han anslår at byggetiden vil bli cirka to år.

– Byggingen av ny bro mellom den nye og den eksisterende, byr på en stor utfordring. Det er snakk om å bygge den 2/3 av bredden av den nye Varoddbroa først, så lede trafikk inn på denne, og så rive den gamle broa som står igjen, for deretter å bygge den siste bredden. Det rimeligste ville vært å rive den gamle broa først, bruke den nye broa som står der i dag, med ­trafikk i et felt hver vei.

Men da ville ­trafikken ha korket seg ­fullstendig. Alt annet enn en firefelts vei vil ikke fungere i det hele tatt, sier Heieraas.

En ny Varoddbroa vil koste cirka 600 millioner kroner i 2012-kroner.

Lokalavisen

Kristiansand

Foto: Ivar Eidsaa

Byggestart i 2017 for ny Varoddbro

Lokalavisen

Kristiansand

9

10

Lokalavisen

Meninger Høyeste valg­ deltakelse på 16 år Valgdeltakelsen til Stortingsvalget ser i skrivende stund ut til å lande på 78 prosent, som er den høyeste deltakelsen siden 1997. Det høye tallet overrasker ekspertene. Spesielt fordi velgerne denne gangen hadde mye tydeligere prognoser i forkant enn ved de foregående stortingsvalgene og en derfor kunne forvente at mange i utgangspunktet mente resultatet var gitt. Hvilket kunne forventes å gi lavere deltakelse.

Kristiansand

Rushtidsavgift i ­Kristiansand – Trafikkregulering eller mer penger i felleskassen?

«Valgcamp», et realityprogram fra TV2, fikk oppslutning fra samtlige partier. Programformen er rettet mot yngre seere og hadde sannsynligvis en positiv effekt på førstegangsvelgerne. Det samme gjelder også NRKs miniserie med Leo Ajkic som skulle bestemme seg for hva han skulle stemme. Det har også vært foretatt en del endringer i formen på TV-debattene som nok kan ha vært medvirkende til å gi større interesse for programmene blant de unge. Så selv om de totale seertallene var lavere enn tidligere, kan formen ha hjulpet til å få flere førstegangsvelgere til urnene.

Stadig flere søndagsåpne valglokaler hjelper også på deltakelsen. Tilgjengelighet betyr mye. I tillegg var det rekordmange forhåndsstemmer i år, hvilket også betyr sitt for den totale valgdeltakelsen.

Vi gleder oss til evalueringen av e-valgforsøket. Det var ved årets valg år tolv kommuner med i forsøksprosjektet, og over 70.000 stemmer ble avgitt elektronisk.

Etterhvert skal dette rulles ut i full skala slik at vi alle kan få muligheten til å avgi vår stemme fra sofakroken. Dette vil bety mye for deltakelsen ved valgene fremover og ikke minst gjøre sitt til at valgdeltakelsen blant unge vil øke.

Uttrykket «sofavelger» får i tillegg en helt ny betydning så snart vi alle kan sitte i sofaen hjemme og avgi vår stemme med lesebrettet.

Einar Sjøvaag Ansvarlig redaktør einar@lokalavisenkristiansand.no

Lokalavisen

Kristiansand

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kun en tredjedel av førstegangsvelgerne har ved de foregående stortingsvalgene benyttet seg av stemmeretten sin, en andel som har vært synkende gjennom en årrekke. I skrivende stund er det enda ikke publisert tall over fordeling av stemmer i forhold til alder, men årets store deltakelse gjør det nærliggende å tro at den nedadgående trenden blant førstegangsvelgerne kan være brutt. Det er i så fall en gledelig utvikling.

Mandag 16 sept 2013 må reisende i Kristiansandsregionen betale rushtidsavgift som følger: Man – fre 06:30 – 09:00 og 14:30 – 17:00, kr 21,- per passering for biler under 3.500 kg.

Utenom disse tidene (og lørdag, søndag, helligdager osv), kr 14 per passering.

Lokalt oppfattes dette som verdens best bevarte hemmelighet. Av de mange jeg har snakket med, så er det INGEN som har oppfattet noen form for brukerinformasjon om dette. Det råder faktisk full forvirring om de egentlige avgiftene i kombinasjon med rabatter relatert til Autopass osv.

Regneeksempel for en person i ett år med to passeringer i jobbsammenheng per dag, 220 arbeidsdager i året: Differanse 21 – 14 kr = 7 kr. (7 kr x 2) x 220 = kr 3080 per år i tillegg til alle andre bompasseringer.

Totalbeløpet per år med arbeidsreiser, handelsreiser, barnehager, skole osv kommer fort opp i 18 – 20.000 kr per person per år.

Snakker vi for eksempel om 20.000 personer per år. Så blir denne ekstrainnbetalingen (3080 x 20.000) ca 61 mill kr per år. Spesielt ille blir dette når en vet at ca 50% av slike

Tvende Media AS Postadr: PB: 383, 4836 Arendal Besøksadr. Havnegata 4B, 4836 Arendal

Asle Nersten Tlf: 48 99 00 90 E-post: asle@ lokalavisenkristiansand.no

Daglig leder/ansvarlig redaktør: Einar Sjøvaag Tlf: 95 97 00 99 E-post: einar@ lokalavisenkristiansand.no

Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: torbjorn@ lokalavisenkristiansand.no

innbetalinger forsvinner til administrasjon av bompengesystemet.

Hva er så hovedmålet med denne rushtidsordningen? Hovedmålet er å redusere biltrafikken i rushtiden, samtidig som dagens inntektsnivå opprettholdes. I tillegg forventes det at bilister i større grad benytter kollektivtilbudet.

En edel tanke, men overgangen til det praktiske er ikkeeksisterende.

Ingen av oss har oppfattet noen informasjon om at kollektivtilbudet øker tilsvarende og til reduserte priser for å friste reisende over på bussen.

Vi kan da heller ikke forvente at byen oversvermes av blå Nettbusser i rushtidene. Altså må folk ta seg frem med bil som tidligere, også i rushtiden. Hva blir så resultatet av dette? Ingen verdens ting - utenom økte kostnader for de reisende som må frem til gitte tider uansett.

Kan vi så forvente større endringer i kollektivtrafikken (frekvens, priser osv) for å få flere reisende over fra bil til buss (særlig rushtiden) i nær fremtid?

Nei sier Siv Wiken som er Adm. Dir i Agder Kollektivtrafikk (som

Salgssjef: Oddbjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oddbjorn@ lokalavisenkristiansand.no

Utgis i Kristiansand og omegn

eies av Vest-Agder Fylke og Kristiansand kommune). Det er ikke bevilget penger til slike endringer sier Wiken. Dette er selvfølgelig ikke hennes skyld/ansvar. Penger bevilges av politikere, noe som burde være naturlig å gjøre i denne sammenheng.

Dersom dette leses av følgende personer, kunne det være interessant å høre forklaringen på hvorfor det ikke er sammenheng mellom innføring av rushtidsavgift i Kristiansand og nødvendige bevilgninger til korresponderende endring i kollektivtilbudet. Øystein Holvik, Miljøvernsjef i Kristiansand kommune Arvid Grundekjønn, Ordfører i Kristiansand kommune Terje Dammen, Fylkesordfører i Vest-Agder fylke Siv Wiken, Adm Dir i Vest-Agder Kollektivtrafikk På vegne av de mange er det fristende å anta at Hans W Steinfeldt ville ha uttrykt sin harme på klingende bergensk på følgende måte: «Hæ….æ» !!!

– Ulrik Kalvø Kristiansand

Tips oss om lokale saker redaksjonen@ lokalavisenkristiansand.no Telefon: 37 06 39 00 Annonsebestilling: annonser@ lokalavisenkristiansand Telefon: 37 06 39 00

Lokalavisen

Kristiansand

11 Tips om arrangement: tips@lokalavisenkristiansand.no

«- Jeg har alltid hatt kjærester som har hatt lappen og jobber som har betalt for taxi til meg overalt» – Linni Meister til Dagbladet

«-Jeg mener det er riktig at man skal si sin mening og ha åpne debatter, og der har Ap en lang vei å gå i dag» – Grete Knudsen, Ap-politiker og forfatter

«- Giske og Halvorsen har frekkhetens nådegave » – Himanshu Gulati, formann i FPU

SEND OSS DIN MENING: Lokalavisen Kristiansand forbeholder seg retten til å forkorte innlegg, publisere dem i avis eller på nett. Innleggene må underskrives med fullt navn. Vennligst oppgi adresse og telefonnummer. Også dersom du sender pr. e-post. Tvende Media AS, Postadr. PB 383, 4836 Arendal. E-post sendes: meninger@lokalavisenkristiansand.no NB: innsendte innlegg blir ikke returnert.

Trygge veier betyr færre dødsulykker

Fakta viser at trygge veier kan ­redusere antall dødsulykker med 70 til 90 prosent, og utbygging av firefeltsvei gjør at tidligere «dødsveier» i Østfold og Vestfold nå er blant de tryggeste i landet. Hele 37 prosent av dødsulykkene fra 2005 til 2012 i Norge var ulykker med møtende trafikk, og møteulykker kan forhindres ved å bygge midtrekkverk. 34 prosent av døds­ ulykkene var utfor­kjøringsulykker, og slike ulykker kan i stor grad forhindres ved bygge autovern og sikkerhetssoner. Allikevel ferdigstiller regjeringen bare 15 kilometer firefeltsvei og 19 kilometer midtrekkverk i år. Sverige har ikke oljepenger, men svenske myndigheter åpnet 80 km firefeltsvei i 2012. På toppen av dette bygger svenskene

160 kilometer med midtrekkverk hvert år. Derfor er Sverige et av verdens aller tryggeste land for folk som kjører bil.

Det er betydelig handlingsrom i norsk økonomi for økte investeringer, og ifølge SSB vil 45,5 mrd. kroner ekstra til samferdselsinvesteringer hvert år fremover bare gi moderate pressvirkninger. Fremskrittspartiet vil bruke handlingsrommet til blant annet å bygge trygge firefeltsveier mellom de største byene. Det betyr for eksempel sammenhengende motorvei på E18/E39 ­Oslo-Kristiansand-Stavanger og E6 Oslo-Trondheim-Steinkjer.

Olje­penger til veibygging er en ­investering mine fremtidige barne­ barn vil ha stor glede av.

– Bård Hoksrud Fremskrittspartiet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Antall dødsulykker på norske veier har økt fra 2012 til 2013. Dette er svært uheldig, fordi bedre veier kunne ha forhindret mange av ulykkene. Ja, bilførere gjør feil, men vi kan ikke ha et veisystem der enhver liten feil eller uoppmerksomhet i trafikken kan føre til dødsulykker.

Utbygging av E39 til Stavanger er gjennomgangsmelodien for alle våre stortingskandidater anno 2013 Det lyder unektelig fint og vil være et stort lokalt pluss om våre håpe­fulle stortingskandidater kan få trumfet i gjennom på landsbasis at E39 må utvides til europeisk standard. Helt frem til Stavanger.

Fortsettelsen av veien? Ja, men det har ikke noen betydning i den lokale valgkampen! NEI-VEL ­eller kanskje heller JA-vel og ferdig med det.

Og så minnes jeg i dag som bystyre­medlem fra min barnetid at jeg humpet over Kvinesheia med min bestefar ved rattet i hans taxi K-2 . Den tidens veibom i 1935 var billig å passere. Jeg måtte sprette ut og åpne «leet» som det het den gang og var til for at sauene ikke skulle komme ut i veibanen og over på annen manns grunn. Hadde det ikke vært for at jeg satt på med

bestefar så kunne jeg kanskje tatt 7 øre i betaling for det samfunns ganglige arbeidet.

Akkurat de ørnene hadde nok sin bakgrunn i mine daværende regneferdigheter. Møtende trafikk måtte telles og registreres. Første bil passerte, så nr 2 og 3 og 4 og 5 og 6 og 7.

Lokalavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener at disse reglene er brutt oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Mine foreldre lurte på hva som skulle skje når neste bil kom. Det gjorde den og det gikk fint med tellingen 1 mer enn jeg kan, 2 mer enn jeg kan og opp til 6 mer og da var vi kommet frem til Flekkefjord.

Resten av tellesystemet mitt har de aldri funnet ut av.

ha igjen panten på 7 øre fordelt på 7 små enheter. Ingen skulle lure meg på det antallet!

– Helge E. Refsnes Alkeveien i Vågsbygd

Kan godt legge til at når jeg leverte ei tomflaske i butikken så skulle jeg

Hvis du ikke ønsker Lokalavisen Kristiansand gratis i din postkasse hver andre uke. Send navn/adresse/telefon på e-post:

12

Lokalavisen

Kristiansand

Boligpriser Sør-Østlandet siste kvartal:

+3,4%

Styringsrente Sør-Østlandet siste år:

Norges bank (neste rentemøte 19. 09. 2013)

+4,5%

Næring & økonomi

1,5%

Sørlandsle I et større forskningsprosjekt i regi av ­Thorbjørn Hekneby i konsulentfirmaet Storform og ­Næringsforeningen for Kristiansandsregionen, knuses myten om at sørlandske næringslivsledere er utydelige, unnvikende og dårlige til å ta ansvar. › Ivar Eidsaa

ivar@lokalavisenkristiansand.no

– Svarene som sørlandske arbeidstakere gir på spørsmålet om lederen er konfliktsky, torpederer fullstendig myten om at sørlandske ledere er utydelige og unnvikende i slike forhold, sier Thorbjørn Hekneby.

– Undersøkelsen viser at sørlandske ledere utmerker seg svært positivt sammenlignet med sine kolleger ellers i landet.

Undersøkelsen som Hekneby har gjennomført skiller seg radikalt fra den store undersøkelsen som Gillian Warner-Søderholm, førstelektor ved BI, har gjennomført. I hennes undersøkelse konkluderes det med at hele 34 prosent av norske arbeidstakere gir sin nærmeste leder strykkarakter som leder, og at dette betyr at cirka 900.000 mennesker daglig går på jobb for å møte dårlig lederskap. European Employe

Index (EEI) fra 2012 antyder at feminiseringen av norsk lederstil kan ha gått for langt.

Konfliktsky Undersøkelsen til Warner-Søderholm viser at syv av ti norske ledere er konfliktsky. Når det gjelder forholdene på Sørlandet, konkluderer hun med at sørlandslederen er betydelig mer konservativ og tradisjonell i sin tankegang enn resten av landet. Videre at sørlandslederen er reservert, tilbaketrukken og introvert, er mulig konfliktsky og har manglende direkthet, og er utpreget diplomatisk.

Hun viser også til at ledere her sør

Lokalavisen

Nye foretak Kristiansand hittil i år: 484

Kristiansand

13

Konkurser Kristiansand hittil i år: 184 Hold deg oppdatert!

Følg oss på Facebook

deren blant landets beste er flinke til å bygge nettverk og sosiale relasjoner, samt tar ­større hensyn til familieverdier enn i resten av landet.

I vår har Storform og Næringsforeningen satt fokus på hvordan sørlandslederen fremstår og oppfattes av sine ansatte. Bildet som tegnes i denne skiller seg radikalt fra konklusjonene til Warner-Søderholm.

betydelig bedre på involvering og støtte enn nasjonalt snitt, og sist, men ikke minst at ledere i ­Kristiansandsregionen oppleves lite ­konfliktskye målt mot ­nasjonalt snitt. Et stort utvalg av bedrifter ble invitert til å være med, plukket ut i forhold til størrelse, bransje og utdanningsnivå. Utgangspunktet var å se hvordan sørlandslederen scoret på forhold som motivasjon, arbeidsglede, stressorer og ledelse.

Selvbestemmelse Motivasjon knyttet til selvbestemmelse og mestring oppleves større i Kristiansandsregionen enn i resten av landet. Arbeidsglede knyttet sosial tilhørighet oppleves betydelig større i Kristiansandsregionen enn i resten av landet. Graden av rapportert mobbing og trakassering er lik i Kristiansandsregionen som resten av landet. Ledere i Kristiansandsregionen oppleves

Konklusjonene er overraskende. Sørlandslederen er betydelig ­flinkere til å motivere sine arbeidstakere enn sine kolleger ellers i landet, mener de som er spurt. Av de nærmere to tusen sørlandske arbeidstakere som er med i undersøkelsen, svarer 776 at de «nokså ofte» kan påvirke beslutninger som er viktige for sitt eget arbeid. 243 svarer «meget ofte eller alltid», og 656 svarer «av og ti».

Verdifull arbeidshverdag Der snittet nasjonalt ligger på 2,95, ender snittet basert på svarene fra sørlandske arbeidstakere ut på 3,5, med andre ord at de i langt større grad enn landssnittet kan ha en artig, verdifull og god arbeidshverdag.

Hele 75 prosent svarer at arbeidet de får anledning til å utføre arbeidsoppgavene på en positiv måte. Snittet på landsbasis ender ut på 3,65, her sør på 3,92. Så også her er sørlandske bedriftsledere langt bedre enn bedriftsledere ellers i landet. På spørsmålet om man selv er blitt utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen i løpet av de siste seks månedene, svarer 1.779 «nei», og 127 svarer «ja». På spørsmålet om man til sine venner kan si at ens egen arbeidsplass er en god organisasjon å jobbe i, er hele 80 prosent enig, 532 er «delvis

enig», og 1.010 er «helt enig». Her ligger snittet nasjonalt på 3,52.

Snitter regionalt er på 4,2.

Gode til å oppmuntre De som er med i undersøkelsen fikk også spørsmålet: «oppmuntrer din nærmeste sjef deg til å delta i viktige avgjørelser?». Her ­svarte 44 prosent «nokså ofte» ­eller «meget ofte eller alltid», og 24 prosent svarte «nokså sjeldent».

På landsbasis endte snittet ut på 2,74. Snittet basert på svarene fra sørlandske arbeidstakere endte ut på 3,26. Det betyr at også på dette området legger sørlandske ledere langt bedre til rette for aktiv deltakelse, enn ellers i landet.

Det siste store hovedspørsmålet var «hvis du trenger det, kan du få støtte og hjelp fra din nærmeste overordnede». Her svarer 67 prosent «nokså ofte» eller «meget ofte

eller alltid», noe som gir et snitt på 3,84 her sør, mens snittet på landsbasis er 3,47. Også når det kommer til om lederen gir tydelige tilbakemeldinger på den jobben hver enkelt gjør, er svarene langt mer positivt sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Svarene som sørlandske arbeidstakere gir på spørsmålet om lederen er konfliktsky, torpederer fullstendig myten om at sørlandske ledere er utydelige og unnvikende i slike forhold. Hele 52 svarer «meget sjelden eller aldri», eller «nokså sjelden» på spørsmålet. Der snittet nasjonalt ender ut på 3,04, ender snittet basert på svarene fra personer som jobber i bedrifter i Kristiansandsregionen ut på 2,52.

– Et bedre bevis på at sørlandske bedriftsledere tør å gå inn i konflikter og løse dem, kan man ikke få, sier Thorbjørn Hekneby.

14

Lokalavisen

Kristiansand

Lokalavisen

Kristiansand

15

_ «Tanker i hverdagen»

Store Petter edderkopp Jeg er ikke spesielt glad i edderkopper selv, men har ennå ikke fått noe panikk-anfall. I alle fall ikke når det gjelder husedderkopper. Etter opplevelsen for rundt ti år siden, så tror jeg neppe jeg kommer til å få det heller.

Da jeg møtte min mann hadde han ­nemlig en tarantella boende i et akvarium.

Ikke min form for kjæledyr, og heller ikke hans viste det seg. For denne tarantellaen var ikke så glad i oppmerksomhet. Så fort akvariet var åpent og maten ble sluppet ned hugg den til. Å ha den på armen var ikke aktuelt, for den var ganske så ustabil.

Så en dag da vi kom hjem var den borte.

Noen hadde glemt å lukke igjen akvariet.

Vi begynte å lete, og endte med å rive opp trekket under sofaen. Ingen edderkopp.

Klesskapet ble tømt, klærne ble ris-

tet. Fremdeles ingen edderkopp. Det ble natt, og det var bare å legge seg. Et par panikk-tårer kom, det må jeg innrømme.

Men, så sovnet jeg.

Etter to uker var den fortsatt ikke funnet, og jeg var hjemme alene. Da jeg skulle legge meg kikket jeg rundt meg på soverommet for å forvisse meg om at jeg var alene. Og der. Midt på veggen sto den. Jeg klarte ikke røre meg.

Nydusjet og med håndkle rundt meg fikk jeg tilslutt strukket meg etter en telefon.

Det var på tide å ringe en venn.

Han skjønte ikke hva han skulle bidra med, for han var ikke glad i edderkopper. Men, han kom selvfølgelig. Jeg sto frosset fast og passet på at tarantellaen ikke flyttet seg. Ved hjelp av en sleiv og en liten plastbolle fikk han tilslutt satt rømlingen tilbake i akvariet.

Den natta sov jeg godt.

Men STORE Petter edderkopphadde nok ikke hatt det like greit på rømmen. Et par uker etterpå døde den, og den ble ikke erstattet av noen ny. Det kommer den heller aldri til å bli.

Høstvalsen Når jeg i skogen vandrer på stier som jeg har kjær Da nyter jeg mange ganger den stillhet som finnes der Her føler jeg meg hjemme langs bekker og høstgule trær Men aldri vil jeg glemme hun som gikk tur med meg her

Det er så vakkert i skogen om høsten blant de rødgule blader og trær Min egen kaffilars han slukker tørsten når jeg hviler meg litt ved et tjern Jeg ser fugler som trekker mot syden i et rødskjær på himmelen blå Og vakre toner jeg hører i vinden langs de stier jeg ønsker å gå I mosegrodde lier står røsslyng så rød og fin Jeg går på de lyngkledde stier og drømmer om da du var min Før kvelden er jeg hjemme i friheten vandrer jeg her Men aldri vil jeg glemme hun som jeg hadde så kjær Det er så vakkert i skogen om høsten blant de rødgule blader og trær Min egen kaffilars han slukker tørsten når jeg hviler meg litt ved et tjern Jeg ser fugler som trekker mot syden i et rødskjær på himmelen blå Og vakre toner jeg hører i vinden langs de stier jeg ønsker å gå

Tekst: Rolf Egil Johnsen Fra «Rolf og Ronald 23 sanger»

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det er høst og mange får uønsket besøk.

Edderkoppene trekker inn, og for mange er det en fobi som ikke lar seg temme så lett. I denne utgaven av avisen har vi en artikkel fra Herøya, hvor en familie har problemer med edderkopper. Store edderkopper. De tok kontakt med skadedyrkontroll Pelias for å få bukt med problemet.

16

Lokalavisen

Sport

Kristiansand

Etter kampen mellom Gimletroll Gutter 7.2 og Gutter 7.3 var det bare vinnere igjen på Sukkevann Idrettspark. Bak fra venstre jubler Emil Svela, Jesper Gravdal, Erlend Vik, Ole Jakob Repstad, Erlend Haugen, Vebjørn Berg, Aron Jernslett. Foran fra venstre sitter Hans Erik Endal, Mobin Dabestani, Jesper Lundgren, Lukas Frigstad og Ole Bru Egeland.

Alle foto: Marius Sandvik

Cupfest og klassekamp PM Sebra-cup ble en fotballfest for over 2.000 unge spillere.

For to av Gimletrolls ­guttelag var den ­interne klassekampen viktigst.

– Begge lagene vinner mye i serien, så det er nok ingen av dem som liker å tape. Men det var en jevn og flott fotballkamp og veldig moro for guttene å spille mot hverandre.

Tror foreldrene var litt ekstra engasjert også, smiler Kristensen.

› Marius Sandvik

I sterk vekst Totalt var det 208 lag i aldersgruppene 7 – 12 år som koste seg med fotball, is og brus på Sukkevann.

Det er nesten 30 flere lag enn i fjor.

– Vi gjorde et godt hopp i fjor og tar et nytt hopp i år. Skal vi ha med flere lag nå må vi legge kamper til fredagen eller ta i bruk flere baner. Tror faktisk vi er større enn Plussbankcup i denne aldersklassen nå. Det har vært en fantastisk fotballturnering mye stor idrettsglede. Jeg må rette en stor takk til alle de frivillige i Randesund IL som la ned en kjempeinnsats og som gjør dette mulig, sier turneringsleder Anne Grete Hodne.

marius@lokalavisenkristiansand.no

Gimletroll Gutter 7.2 og 7.3 møttes nemlig til dyst på bane F på Sukkevann Idrettspark. Samtlige spillere er klassekamerater på første trinn ved Fagerholt skole.

– Det er første gang de spiller mot hverandre og det gikk nok litt ekstra prestisje i denne kampen.

De kommer garantert til å prate mye om dette på skolen, sier støttekontakt for lagene, Heidi Kristensen.

Flott fotballkamp Lagene fulgte hverandre tett kampen igjennom og det så lenge ut til å gå mot 1-1 og poengdeling. Den lille teknikeren Mobin Dabestani ville det annerledes og avgjorde med to fine mål for Gutter 7.2-­laget. Akkurat det så ikke klassekameratene på mot­ standerlaget til å ta så fryktelig tungt, da de gratulerte hverandre med kampen etterpå.

Det var over 60 jentelag med i turneringen. Mange av dem kom fra arrangørklubben Randesund og Gimletroll. Her møtes to av lagene i Jenter 7.

Lokalavisen

Kristiansand

17 Send ditt tips:

tips@lokalavisenkristiansand.no

– Fotballen er for alle LLH Sør roser Agder Fotballkrets for å ta et tydelig standpunkt om at homofile er hjertelig velkommen på fotballbanen.

› Marius Sandvik

marius@lokalavisenkristiansand.no

Fotballkretsen stilte med egen stand under årets utgave av ­Skeive Sørlandsdager og er åpne for ­videre samarbeid med LLH Sør (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner på Agder).

– Det er utrolig viktig at idretten og fotballen entrer arenaen og er tydelig på at man kan være den man er. Jeg er veldig stolt over at Agder er en av de første kretsene tar et åpent og tydelig standpunkt, sier Lene Tønnessen, leder i LLH Sør.

Få homofile spillere I Agder Fotballkrets er det klar oppfatning om at tiden er moden for å skape mer åpenhet og toleranse overfor homofile fotball-

spillere.

– Fotball skal være for alle, og vi må gjøre mer for at også homofile skal føle seg akseptert på fotballbanen. Det handler om respekt for hvem du er, mener nestleder i Agder fotballkrets, Yngvar Håkonsen.

Han synes fotballen i dag er veldig inkluderende på de fleste områder.

–Vi har kommet langt når det gjelder for eksempel rasisme, men det er fortsatt svært få homofile mannlige toppfotballspillere som står fram. Der kan vi bli langt synligere og tydeligere på at det må være aksept for alle. Det handler om likeverd, sier han.

Positive tilbakemeldinger Lene Tønnessen mener fotballen til tider har vært homofob og nærmest lukket for homofile, og at homohets har vært altfor akseptert.

– Dommeren er homo, er jo et typisk utsagn på mange ­fotballbaner, sier hun. Tønnessen mener Norges Fotballforbund ikke har vært flinke nok til å endre på dette.

- Forbundet har vært litt passive, så det er kjempebra at ­fotballkretsen i

Yngvar Håkonsen og Agder Fotballkrets stilte med egen stand under Skeive Sørlandsdager i Kristiansand. Her er han sammen med leder i LLH Sør, Lene Tønnessen.

Foto: Marius Sandvik

Agder nå fronter dette, sier ­Tønnessen.

Håkonsen kan fortelle at ­kretsen har fått mange positive ­tilbakemeldinger på samarbeidet

med LLH, og ser for seg at det kan bli aktuelt med videre samarbeid.

– Vi lurte litt på hvordan ­responsen ville bli, men den har vært utelukkende positiv. Vi skal

prøve å spre budskapet så godt vi kan, og vil gjerne videreføre ­dialogen med LLH dersom det dukker opp nye, positive tiltak, sier han.

18

Portrett: Ingunn Foss

Lokalavisen

Kristiansand

«Ingunn har et stort engasjement. Hun er en fremoverlent type, har mye godt humør, og smilet sitter løst. Hun er kort og godt ei likanes dame», sier de som kjenner henne.

Lokalavisen

Kristiansand

19 Tips om arrangement: tips@lokalavisenkristiansand.no

– Vi skal innfri løftene – I valgkampen vi møtt mange som er utålmodige etter å få løst sentrale og viktige oppgaver på Sør­landet. Nå skal vi levere og innfri løftene. Det sier ­Ingunn Foss, Vest-Agders nye representant på Stortinget fra partiet Høyre.

Den nåværende ord­ føreren i Lyngdal tror ikke forventingspresset vil tynge, ­snarere tvert i mot. › Ivar Eidsaa

ivar@lokalavisenkristiansand.no

– Som politiker må vi aldri glemme at vi er folkets tjener. Derfor er det med stor ydmykhet jeg går til oppgaven, sier Ingunn Foss, som sammen med partikollega Norunn Tveiten Benestad, skal representere Høyre på Stortinget de kommende fire årene.

Et av de sentrale løftene som Høyre regionalt kom med under valgkampen, var å ferdigstille enn ny E39 fra Kristiansand til Vigeland innen maks ti år.

– Det er helt avgjørende for hele Sørlandet som region at E39 mellom Kristiansand og Rogaland bygges ut. Dette er en av de første oppgavene vi må gripe fatt i og få gjort noe med, og som alle politikere som var med under valgkampen ønsker å prioritere, sier hun.

En ny og forbedret E39 som kan bedre fremkommeligheten, redusere kjøretiden, og kraftig redusere antall ulykker.

Universitetet – Det er vel og bra det som er kommet. Men trafikkøkningen er så stor, at kapasiteten er for liten. Veien har også vært ulykkesbelastet, og vi har et moralsk ansvar for å bedre forholdene slik at ulykkestallene går ned. Det er tross alt enkeltmennesker og enkeltskjebner det handler om. En ny og forbedret vei vil også være med på å sikre en god verdiskapning i regionen. Og sist, men ikke minst kan vi sikre at regionen kan utvikles til et felles bo- og arbeidsmarked, sier Foss.

Et annet viktig løfte, er å bedre rammebetingelsene til Universitetet i Agder, på lik linje med de andre universitetene i Sørlandet, slik at universitetet blir i stand til å gjøre den jobben mange forventer.

- Sørlandsutvalget pekte på en lang rekke tiltak i sin rapport som ble lagt frem for noen få uker siden.

Dette er forslag vi må lande på en god måte.

– Forskning og utvikling er utrolig viktig for Sørlandet. Vi har et godt utgangspunkt i det som skjer på Sørlandet, spesielt innen olje- og gassnæringen. Dette må

videreutvikles slik at vi har noe å leve av i fremtiden.

Redusere helsekøene Videre sier hun det er påkrevende å sikre at alle dem som nå står i helsekø, kan få et godt behandlingstilbud.

– Utgangspunktet er at de som trenger behandling skal få det. Det må jo være langt bedre enn at noen går sykemeldte i flere uker, sågar i måneder, før de kan komme tilbake i arbeid.

– Også skole er viktig. Det at en av fem elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive godt, må vi gripe tak i. Også det at vi hindrer dropouts, og hindre at unge havner i NAV-systemet i stedet for ut i arbeid. Aldersgruppen 18-25 år er den som vokser mest innen NAV-systemet. Det er alarmerende.

– Det er trist når vi leser at 13 behandlingsinstitusjoner innen rus og psykiatri er lagt ned i det siste. 2.500 står i kø for å få et behandlingstilbud. Dette er områder som har høyest prioritet for Høyre, sier hun.

– Ettervernet er kanskje enda mer viktig. Vi har sittet så mange år rundt om i kommune-Norge og vært hjelpeløse der folk har vært på avvenning og er motiverte. Når de så kommer tilbake til sin hjemkommune, er det vanskelig å klare seg fordi man ikke har et godt nok tilbud til dem. Der må Stortinget følge opp med midler. Avrusing og godt ettervern henger sammen.

Født i Flekkefjord – Høyre har fokus på at det skal lønne seg å jobbe, og ha målrettede tiltak for å sikre at de som trenger det kan komme ut i ordinært arbeid. Det er ikke bærekraftig over tid at vi har nærmere 700.000 som står utenfor det ordinære arbeidslivet. De som har vansker, skal det finnes gode ordninger for. Staten skal ikke være alt for alle, men mer for de som trenger det mest. De som trenger støtte for å håndtere livene sine, må få det de trenger for å klare nettopp det. Det blir feil når et ektepar med et funksjonshemmet barn må stange hodet mot systemet i en situasjon hvor det å gi et godt tilbud til barnet sitt er tøft nok i seg selv.

Hun er født i Flekkefjord i februar 1961. Som så mange andre på den tiden, var også Ingunn Foss sin far i USA og jobbet. Mor var på besøk hos besteforeldrene i Fjotland, sammen med sin søster, i tiden før hun skulle føde. Det var så dårlig vær. Strømmen hadde gått, og moren lå på loftet og ropte ned: Nå gikk vannet. Da svarte tanten kontant: Da har vi verken strøm eller vann!

Hun vokste opp i en familie med mor, far, en eldre bror og en yngre søster.

– Da far kom hjem, jobbet han på anlegg i Stavanger og var med da oljeindustrien ble bygget opp der, hvor han var med og bygde oljeplattformer, forteller hun.

En lykkelig barndom Hun husker barndommen som en lykkelig tid.

– Oppveksten er jo med på å prege en som menneske. Det var viktig å skulle få en utdannelse, få seg en jobb og møte verden med gode holdninger, og aldri glemme røttene sine og hvilke verdier som preget hus og hjem, sier hun.

Hun har alltid vært samfunns­ engasjert, og deltok aktivt både i idrettslaget da ungene var små,

«– Som politiker må vi aldri glemme at vi er folkets tjenere, derfor er det med stor ydmykhet jeg går til oppgaven»

samt som leder av foreldreutvalget på skolen. Skjønt det var først i voksen alder hun også ble politisk aktiv. Da Lyngdal skulle bli by, var hun med i komiteen som skulle lage byfesten for å markere at Lyngdal skulle bli by. I den anledning ble hun forespurt om å lede arrangementskomiteen. Anders Nøkland, Lyngdals mangeårige ordfører på 70- og 80-tallet, ble klar over hennes gode samarbeidsevner. Da tiden kom at partiene skulle nominere sine listekandidater til kommunevalget i 2003, ble hun oppfordret til å stille som toppkandidat på Lyngdal Høyres liste. Hun takket først nei. Hun hadde jobbet 28 år i ulike jobber i Kvinesdal kommune, som HMS-konsulent og studieveileder ved Folkeuniversitetet. Men Nøkland oppfordret henne sterkt om å bruke en uke på å revurdere og takke ja.

– En slik sjanse som dette får du bare en gang, fremholdt Nøkland.

En bratt læringskurve – Jeg holdt på å falle av stolen, og svarte at dette kunne de ikke mene, ettersom jeg var uten politisk erfaring, og medlemskap i partiet. Jeg mente dette ville være et skikkelig sjansespill, forklarer hun.

En uke i tenkeboksen endte med

at hun ble valgt inn som førstekandidat til bystyret i Lyngdal, og etter fire år som bystyrerepresentant, stod hun på førsteplass på listen til kommunevalget i 2007. Hun gjorde et brakvalg.

– Det ble en bratt læringskurve.

Men det var gøy. Utfordringer kan jo være artig, smiler hun.

Etter å ha sittet som seks som ordfører, og har hun vært med på å lede en utvikling hvor Lyngdal har tatt svært store skritt. Folketallet har økt. Det er blitt lagt til rette for handel og næringsutvikling.

Kulturhuset er blitt reist i hennes ordførertid, og Lyngdal har utviklet seg til å bli den kommunen på hele Agder som kan skilte med den største veksten både hva folketallet og handelsutviklingen angår.

Jordnær I hennes ordførertid har antall bedriftsetableringer økt kraftig. Store arrangementer gjennomføres, med flere titusener besøkende. Kanskje er det ikke så rart at Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, har kåret Lyngdal til den beste næringskommunen i Vest-Agder, og en av de beste i hele landet!

– Det har vært gode erfaringer å ta med seg. Min mentor i alle år har vært Anders Nøkland som jeg har lært utrolig mye av, en klok mann med et godt kontaktnett og dermed har han også fått en god føling med hva som rører seg blant folk og fe. Deri er det mye å lære, fremholder hun.

– Hjemmefra har jeg fått med viktigheten av å beholde bena på jorden. Selv om jeg har vært ord­fører, er jeg den samme, den jeg alltid har vært. Man er blant likemenn. Som ordfører er det mange som tar kontakt. De små spørsmålene er like viktige som de store. Det handel om å ta folk på alvor, og huske hvor en kommer fra. Jeg har aldri følt meg som noe over noen. Som politiker er man en tjener for folket. Jeg har en lapp hengende på kontoret som jeg har sett på hver dag. «Du må aldri glemme du er folkets tjener, at du er valgt av folket, og at du skal gjøre en jobb for folket».

Strateg og diplomat – I en slik jobb er det også viktig å like mennesker, at man kan kommunisere med alle. Noe av det beste med å være politiker og ordfører, er å kunne hjelpe dem som trenger det mest. Det er også dem som setter mest pris på å få en håndsrekning når de har behov for det. Man må også ha evnen til å sette seg inn i sakene, og være både strateg og diplomat på samme tid, både internt i eget parti. Som ordfører er man ordfører for alle,

fra det minste til det største partiet.

Den balansegangen er det viktig å ha med.

– Jeg har lært utrolig mye på disse ti årene, både om meg selv, og om alle de ulike saksområdene man som en ordfører må kunne. I en kommune er det enormt mange saksfelt, og man må kunne dem alle.

– Som stortingspolitiker får jeg mulighet til å fordype meg innen et saksområde, og det i seg selv skal bli spennende, selv om det er utfordrende i seg selv.

– Hvilke saksområder ønsker du å jobbe med som stortingspolitiker?

– Rent personlig er det tilfredsstillende å jobbe med saker som handler direkte om mennesker i ­deres hverdag. Det sier litt om ­hvilke komiteer som sånn sett er interessante. Samtidig er også områder som samferdsel og ­næring noe som appellerer. Det er så viktig for at et samfunn skal kunne ­fungere, at vi har en god infrastruktur som gjør at det finnes et arbeidsmarked for folk, og at næringslivet får frem varer og tjenester til sine kunder.

– Det er svært viktig at vi legger til rette for etablering av gode arbeidsplasser slik at vi sikrer fremtiden på en god måte. Vi har en oljetung økonomi og næringsliv.

Samtidig ligger det en miljørevolusjon foran oss og venter. Vi vet at oljeinntektene går ned. På et tidspunkt tar det slutt. Steinalderen tok ikke slutt fordi det var slutt på stein. Steinalderen tok slutt fordi det var en utvikling, nye måter å se og møte utfordringene på. Vi må utvikle nye og miljørettede næringer og teknologi som kan ta mer over i en situasjon hvor næringslivet er så oljerettet, og ikke minst sikre at vi har noe å leve av for å sikre fremtiden til våre barn og barnebarn på en god måte.

«Ei likanes dame» Tilbakemeldingene fra de som kjenner henne, er entydige. «­Ingunn har et stort engasjement.

Hun er en fremoverlent type, har mye godt humør, og smilet sitter løst. Hun er kort og godt ei likanes dame», sier de som kjenner henne.

Flere av de som har gått skolen på Stortinget før henne, sier det kan være en tung skole. Arbeids­ mengden er stor. Man bor hjemme­fra, bor for seg selv, og flere har valgt å gi seg fordi det blir for ensomt.

– Det er viktig å koble av når man kan, og også å gjøre noe annet utenom Stortinget. Åse Michaelsen har grepet tak i meg, og sagt vi må gjøre noe sammen. Så når jeg kommer til Oslo skal vi trene så svetten siler, gliser Ingunn Foss.

20

Lokalavisen

Kristiansand

TID FOR HUMMER SKOTTETEINE FOR KRABBE OG HUMMER

92x45x36 cm 10 kg 2 Kalver + Hvilekammer

VESTLANDSTEINE FOR KRABBE OG HUMMER

92x45x38 cm 10 kg 2 Kalver + Hvilekammer

GARN- OG TEINETAU

sort ”synketau” 7mm/110m

148,-

595,-

548,-

6 mm/35 m 7 mm/35 m

GARN- OG GARN- OG TEINEDOBBE 6” TEINEDOBBE 8”

KIKKERT FOKUSFRI

Gummiarmert kikkert med BAK-7-linser.

Veske og nakkereim

8 mm/35 m

49,78,98,-

SLØYEKNIV

Veil. 398,-

298,FLYTEDRAKT REGATTA SPORTLINE

Str. XS-XXXL Regattas kolleksjon av flytedrakter er kjent for komfort, lett vekt, funksjonalitet med innebygde flyte-egenskaper og god ventilasjon.

Veil. pris: 1.390,-

1.190,-

36,-

10 STK. 298,-

48,-

SANKETEINE

PLASTBALJER

65 L 90 L

98,-

10 STK. 398,-

Sammenleggbar Teine for oppbevaring av fisk og krabbe.

60x70x35 cm

Firkantede eller runde

40 L

Rustfri

78,88,119,-

398,-

STRIPS FOR HUMMERKLO

20 stk. 280 mm Sorte

HANSKER GODT EGNET FOR HUMMERFISKE

Vinylhanske som er myk og smidig, slitesterk og olje/syrebestandig.

Str. 9-10

39,-

HANDI ”GODT GREP”

Slitesterk fiskehanske med ru overflate.

Lang mansjett. Olje og syrebestandig.

Str. 10

58,-

45 KG

3.290,-

25,HANDI MULTI

TEINEHALER 12V

HANDI TERMO

Vinylhanske med tykt acrylfor. Meget slitesterk, god og varm. Str. 10

88,-

90 KG

3.990,OPPBLÅSBAR VEST

Auto/Manuell 50-150 kg

595,-

Lokalavisen

Kristiansand

21

Sjekk vårt Høstmarked på: www.sor-tre.no

HØSTMESSE 19.-21. SEPTEMBER VINTER-SKOG-HAGE Vi viser sesongens snøfresermodeller -Gode tilbud på forhåndssalg -Salgsrepresentanter tilstede

AUKSJON

Torsdag 19/9-18:00 ING T EN E Snøfresere, gressklippere, raider, M R I NST G J Ø P P! PRI E kompostkverner, el.verktøy, U S K E R! motorsager, m.m.

Se www.sor-tre.no for mer info!

5L MILJØBENSIN

HEKKSAKS HSE 61

Mindre forurensing Mindre støy Lengre levetid Bedre miljø

98,-

STIHL MS 170 D

Stillegående elektrisk hekksaks med kraftfull, vibrasjonsdempet motor på 500 watt for formklipping og tynne grener. Håndtaket er justerbart i 5 trinn som gir høy arbeidskomfort.

Merkespenning: 230 V Effekt: 500 W Vekt: 3,9 kg Knivlengde: 50 cm

Veil. 1.490,-

BEST I TEST

Hendig nybegynnermodell med gjennomprøvd grunn-utstyr og katalysator (D).

Svært godt egnet til vedskjæring og byggearbeider i tre.

Oppfyller EUII- avgassforskriftene for motormaskiner.

1.290,-

KJEDEOLJE

5L Delsyntetisk

Veil. 2,290,-

1.690,-

Konkurranser 19. og 20. september:

110,-

1 VINN MOTORSAG

2 VINN MOTORSAG

3 VINN EL.SYKKEL

(Motorsag-kasting)

“Sykling + Oppgave”

18 ÅRS ALDERSGRENSE!

ALLE KAN DELTA!

18 ÅRS ALDERSGRENSE!

(Presisjons-skjæring)

MESSETILBUD Er du forberedt for vinteren?

SERVICE PÅ SNØFRESEREN Alle merker

• Bytte av olje og plugg • Rengjør flotørhus • Justerer forgasser • Sjekk og justering av reimer • Sjekk lager og friksjonshjul • Sjekk og justering av wire Veil. 1.190,-

595,(Gjelder KUN 19.9-21.9)

Kom og prøv Stihl’s nye motorsag: MS261 og Stihl’s hardmetall-kjede som varer 5 ganger så lenge som vanlig.

DØRER - VINDUER - GLASS - JERNVARER

LINNEGRØVAN 14, 4640 SØGNE TLF 38 05 38 88 FAKS 38 05 38 89 ÅPENT: MAN - FRE 07:00-17:00 TOR 07:00-18:00 LØR 09:00-14:00 Forbehold om trykkfeil.

MINIKURS

Kjede- og ryddesagsliping

Har du problemer med å slipe sagkjede?

Torsdag og Fredag holder vi minikurs annenhver time i kjedeog ryddsagblad-sliping.

Kl. 10-12-14-16.

Dette vil forenkle arbeidet ditt!

22

Lokalavisen

Kristiansand

PRØV GRATIS!

Verdens første 6-blads høvel for kvinner GRATIS

1 Shai høvel 2 Shai barberhoder

NY HE T

Kristin, Oslo

(verdi kr 169,- Din pris kr 0,-)

Gir silkemyk hud Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe, men blir abonnent på nye blader. Porto og ekspedisjon kr 39,- tilkommer. Hvis du ikke vil abonnere, gi oss beskjed innen 14 dager etter at du har fått prøvepakken. Som abonnent mottar du 2 stk 4 pk. Shai refill-blader ader hver 4. måned – fritt levert. Pris pr pakke er kun kr 149,-. Bestiller må være over 18 år.

Kontura AS Kundeservice: 2222 8000

Lokalavisen

Motor

Liten Mercedes SUV GLA har premiere på ­Frankfurt-messen og er ­ Mercedes’ svar på Audi Q3, VW Tiguan og Mazda CX-5.

Side 29

– En jentedrøm å cruise rundt i rosa Cadillac

June Iselin Rosenkilde Hylen (28) har alltid elsket biler. Med rockabilly på ­anlegget og bånd i håret, kjører hun stil når hun cruiser rundt i sin 58 Cadillac Coupe de Ville.

Side 24-25

Mini ikke fullt så mini

Kø dyrt for samfunnet

Når BMW neste år oppgraderer Mini, blir den lille bilen litt mer voksen.

Kostbar køståing i storbyene, viser undersøkelse fra TNS Gallup.

Side 31

Side 33

24

Motor

Lokalavisen

Kristiansand

June Iselin Rosenkilde Hylen (28) er som tatt ut av en amerikansk 60-talls film. Hun har hårbånd og høy pannelugg, og kler sin rosa Cadillac perfekt.

– En drøm å cruise i rosa June Iselin Rosenkilde Hylen (28) har alltid elsket biler. Med rockabilly på anlegget og bånd i håret, kjører hun stil når hun ­cruiser rundt i sin 58 ­Cadillac ­Coupe de Ville. › Tone Lensebakken

tone@lokalavisenkristiansand.no

Bilen er en 58 Cadillac Coupe de Ville. Bilen ble registret i Norge første gang i 1994, og for åtte år siden ble bilen kraftig restaurert. June Iselin Rosenkilde Hylen kjøpte den for halvannet år siden. Felgene på bilen er originale eikefelger.

– Jeg er oppvokst med foreldre som har vært svært bilinteressert, og jeg hadde nok noen biler i tillegg til dukker da jeg var liten jente, forteller June Iselin ­Rosenkilde Hylen smilende.

– Familien hadde alltid to ukers bilferie til Sverige, Danmark og Tyskland, så for meg betyr sommer bil.

June Iselin er som tatt ut av en ­amerikansk 60-talls film.

Hun har hårbånd og høy pannelugg, og kler sin rosa Cadillac perfekt.

– Dette er en livstil for meg, slår hun fast.

– Det er slik jeg er.

Bilen hun nå kjører rundt i kjøpte hun for halvannet år siden.

– Dette er en 58 Cadillac Coupe de Ville. Det som sitter i den er en 365 ciu, v8. Den er ikke så sprek, men jeg skal jo bare cruise og ikke kjøre fort, forklarer hun.

– Og det er selvfølgelig en jentedrøm å ha en rosa Cadillac å cruise rundt i.

Faste dager med cruising – Bilen ble registret i Norge første gang i 1994, og for åtte år siden ble bilen kraftig restaurert.

Det er ikke mye jeg har gjort med den, bare litt småplukk, forklarer hun.

– Felgene er byttet da, legger hun til.

– Det er originale eikefelger.

– Hvordan er det å kjøre en slik bil?

– Jeg bruker den daglig. Den er veldig god å kjøre.

Hun trykker på en knapp og v­ induene

Lokalavisen

Kristiansand

25 Din mening/kommentar:

meninger@lokalavisenkristiansand.no

Cadillac åpnes. Servo er det også.

– God komfort, slår hun fast.

June Iselin er medlem av Amcar Grenland, og i månedene fra mai til september er de en stor gjeng som stadig er ute og cruiser.

-Ja, vi er vel mellom 15 og 25 som pleier å cruise litt rundt. Vi møtes første onsdag i måneden i tillegg til et par medlemsmøter utenom. Da hender det også at vi tar en tur. Fredagene møtes vi på Franklintorget klokken 20.00, og noen ganger blir det arrangert turer i helgene.

Det er for det meste i Grenland, men vi har også cruiset til Halden, Sverige og Danmark.

Mye vil ha mer For June Iselin er ikke denne bilen den eneste bilen som står i garasjen. Hun har nemlig to til.

– Ja, jeg kjøpte min første bil da jeg var 18 år. En 71 Dodge Charger, og den har jeg ennå.

Foto: Tone Lensebakken

I tillegg har jeg en 56 C ­ adillac Fleetwood Sixty Special.

– Hvor mye tid bruker du på bil?

– Det er mye, smiler hun.

– Jeg er jo heldig som har en far som hjelper meg mye, men jeg er jo med på det som skal gjøres. Pappa har jo også egne biler han skal fikse på. Men, alt går.

Dette er livet.

– Planer om flere biler?

– Mye vil ha mer, drømmen er 30 model A Ford hot rod. En gang i fremtiden så skal jeg ha den, slår hun fast.

Med rockabilly på anlegget er June Iselin Rosenkilde Hylen daglig ute og cruiser i sin Cadillac Coupe de Ville.

June Iselin har alltid hatt stor interesse for bil, og har i tillegg en 56 Cadillac Fleetwood Sixty Special og en 71 Dodge Charger.

26

Lokalavisen

Motor

Lokalavisen

Motor

27

28

Lokalavisen

Motor

Lokalavisen

Motor

Motor

Kø dyrt for samfunnet Køståing koster trafikantene og samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet i storbyene.

› Øyvind Skar

redaksjonelt@lokalavisenkristiansand.no

Bare i Oslo koster ett minutts kø 1,2 millioner kroner, viser en under­søkelse fra TNS Gallup.

– For disse summene kan det bygges ut kollektivtilbud, sykkelveier, InterCity-tog og vei som får trafikken til å flyte. Politikken står i veien for logistikken, og NAF krever at samferdselspolitikken endres, sier NAF-leder Stig Skjøstad.

Verst i Stavanger En landsomfattende spørreundersøkelse TNS Gallup har utført på vegne av NAF viser at bilister i de store byene bruker opptil en firedel av hverdagsreisen på kø eller forsinkelser.

Verst er det i Stavanger. I Oslo og Bergen flyter trafikken noe bedre.

Der forsvinner bare en femtedel av tiden bort i køståing, mens situasjonen i de store byene er best i Trondheim. Der bruker bilistene bare 13 prosent av tiden i kø.

– Må løses – Vi kan ikke vente i 20 år på

dobbeltspor på jernbanen i Intercity-triangelet eller 10 år på fungerende innfartsparkering rundt storbyene. Vi må løse de enorme utfordringene der det bor mange og befolkningen øker kraftig, sier Skjøstad.

For prisen av køståing kunne det vært bygd vei og jernbane, mener NAF.

Foto: Øivind Skar

29

30

Lokalavisen

Motor

Motor

Superelbil som nordmenn står i kø for å skaffe seg.

Lynet fra California Aldri har noen bil akselerert så raskt og fått så mange poeng i vår test som elektriske Tesla Model S. Nå starter leveransene. › Øyvind Skar redaksjonelt@lokalavisenkristiansand.no

Norge er Tesla-land. Ikke noe annet sted utenfor USA står folk så tålmodig i kø for å skaffe seg en elektrisk familiebil med ekstremytelser. 1500 skal det være av dem, og Tesla lover å ha levert de fleste av de bestilte bilene innen årets utgang.

Tesla kommer derfor til å bli et ganske så dagligdags syn på norske veier – særlig rundt de store byene.

Av og for datafolk Du skjønner med en gang du setter deg bak rattet i Teslas Model S, at dette kjøretøyet er utviklet av mennesker som ikke har bilindustrien som naboer, derimot dataindustrien. Teslas hovedkontor ligger i Palo Alto sør for San Francisco med Stanford universitetet, ­Apple og Google utenfor porten.

Fra disse miljøene har Tesla rekruttert ansatte.

Hadde ikke alle biler hatt ratt, ville du kjørt Tesla med joystick. Nærmere spillernes verden kommer du ikke i bil, og er du familiær med Apples tankegang vil du umiddelbart trives bak rattet på elektriske Tesla Model S. Bare den 17 tommer (!) store infoskjermen er alene salgsutløsende.

Med plass til inntil sju personer, og

med en rekkevidde på inntil 500 kilometer per opplading, plasserer Tesla Model S seg i en helt annen divisjon enn alle andre elektriske biler du i dag kan kjøpe.

Hva slags bil snakker vi om?

I utgangspunktet en stor elbil. Bilen er større utvendig enn Mercedes E-klasse, og internasjonalt sett på som et alternativ til kjøretøy i denne klassen. Bilen har stor bakluke og for 9500 kroner plasserer Tesla to bakovervendte seter i bagasjerommet. Setene er kun for barn, og pakkes ned i bilens gulv når de ikke er i bruk. Bilens digre ytre gjør den også rommelig, men ikke så rommelig som størrelsen skulle tilsi. Mye av arealet brukes til de to digre bagasjerommene – ett bak og ett foran – med samlet volum på 740 liter før baksetet legges ned.

Hvordan er den å kjøre?

Til å veie 2,1 tonn kjører Model S overraskende bra. Bilen har luftfjæring som standard på alle varianter unntatt den rimeligste, men med 21 tommer store hjul, sportsinnstilt oppsett og høyytelsesdekk blir det hele vel sportslig for norsk veistandard.

Vi tror de fleste som kjøper denne bilen med fordel kan velge en litt mindre sportslig variant med 19 tommer store hjul. Det blir mer komfortabelt. Uansett er Tesla mer enn rask nok.

Hva er under panseret?

Det er her det skjer. De to elmo-

torene befinner seg bak og trekker bakhjulene. I testbilen ytte de hele 416 hk med 600 Nm i dragkraft fra stillestående. De hinsides ytelsene kan knapt beskrives, men må kjennes på kroppen. En ting er at det digre beistet akselererte fra stillestående til 100 km/t på 4,7 sekunder i test, men det er ingen ting i forhold til mellomakselerasjonene: Der Nissan Leaf brukte 4,0 sekunder fra 50 til 80 km/t gjorde Tesla jobben unna på 1,4 sekunder! Fra 70 til 100 km/t tok 1,7 sekunder – Leaf brukte 5,5, som blant normale biler faktisk er svært bra. Du må ut med rundt to millioner kroner for å finne samme ytelser i en stor personbil.

Bytt ut rattet med to joystick og du er i spillverdenen. Legg merke til den 17 tommer store infoskjermen.

Hva gjør den spesiell?

Alt. Ikke mer å si om den saken.

Hva er bilens svakheter?

Sittekomforten. Setene foran er greie nok, men baksetebenken har intet med bil i denne klassen å gjøre. De digre hjulene gir mye støy inn i bilen.

Tesla varter opp med hypermoderne design, men finish og materialvalg henger ikke med slik vi er vant til fra tyske premiumbiler.

Vi skulle gjerne hatt flere sikkerhetssystemer som eksempelvis gjenkjenning av fotgjengere og automatbremsing. I dag er ikke slikt tema i USA. Hvem passer den for?

Alle med interesse for teknologi og/eller ønske om tilgang til kollektivfelt i trafikktette områder.

La deg more bak dette rattet. Verden på veien blir ikke den samme etterpå!

Hva koster den?

Fra 466.600 kroner. Siden bilen er elektrisk påløper ingen andre avgifter enn vrakpant. Selv momsen tar staten seg av.

Konkurrenter?

Egentlig ingen. Tesla er bilen for nettfolket. Hjemmesidene minner om Apple, enkelt og lettfattelig.

Ingen billeverandør i Norge tilbyr så oversiktlige hjemmesider som Tesla.

Når til Norge?

Nå, men regn med minst et halvt års leveringstid fra bestilling.

Lokalavisen

Når BMW neste år oppgraderer Mini, blir den lille bilen litt mer voksen. › Øyvind Skar

redaksjonelt@lokalavisenkristiansand.no

Mini er ikke bare en formidabel suksess for BMW, men har gjennom årene vokst til å bli en hel bilfamilie. Neste år oppgraderes Mini, og ifølge Automotive News skjer førstevisningen under et arrangement nær fabrikken i Oxford, før teppet dras av for publikum på Los Angeles-messen mot slutten av november.

Ny Mini betyr at hele bilkonseptet samtidig flyttes over til BMWs nye plattform for forhjulsdrevne biler.

Denne plattformen vil Mini dele med blant annet BMWs 1-serie.

Ny plattform betyr at bilen vokser litt i størrelse. Det ventes også at BMW vil ta i bruk en nye tresylindrede bensin- og dieselmotorer i Mini.

Mini solgte verden rundt 301.526 biler i 2012. 44 prosent av dem var grunnmodellen med tre dører, etterfulgt av SUV-en Countryman med 34 prosent.

Liten bil blir større når Mini oppgraderes.

Foto: Øivind Skar

Motor

Mini ikke fullt så mini

31

32

Lokalavisen

Motor

ANNONSE

ANNONSE

LØS KRYSSORD OG VINN! KONTURA KUNDESERVICE

tlf 215 00 780 (man-fre: 9-15) Delta i alle konkurransene for kun kr 45 pr uke

Konkurranse 1 - Kryssord

Konkurranse 2 - Sudoku

SMS&VINN™

Konkurranse 3 - Bildekryss

Vinn Samsung Vinn 5.000 kr Vinn espressomaskin Galaxy S3 kontant med 1 års forbruk av kapsler

2

vinnere hver 4. uke

2

vinnere hver 4. uke

2

vinnere hver 4. uke

STAT I AFRIKA

TILBAKE

EMBALLASJE

SNÅLE

IDRETT

KETSJUPRÅVARE NAKEN UTLODNING

KALD DRIKK

SYNGE SVAKT

FASE

NESA

ORDKLASSE

TITTER

ODDE

SIVBÅT SMERTEROP

FALSK ORDNE SENGEN

LURE FORKJØLELSE

ART.

SKRYTE

Løs kryssordet. Løsningen fremkommer i de fargelagte rutene lest ovenfra.

Løs sudokuen. Løsningstallet fremkommer i de fargelagte rutene lest ovenfra.

Løs kryssordet. Da vil løsningsordet fremkomme i de fargelagte rutene.

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GVEKRYSS + Løsningsord sendes til 1906 Eksempel: GVEKRYSS OSLO sendes til 1906

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GVES + løsningstall sendes til 1906 Eksempel: GVES 7863 sendes til 1906

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GVEBILDE + Løsningsord sendes til 1906 Eksempel: GVEBILDE BÅT sendes til 1906

Våre siste vinnere, uke 32-35: Bildekryss - Nespresso kaffemaskin: Kari Tjensvold Sjo, Ole Jostein Monstad • Kryssord - Samsung Galaxy: Ørjan Sjo, Kari Tjensvold Sjo Letekryss - Apple iPad: Gunnar Hellebus, Kari Tjensvold Sjo • Sudoku - Kr 5.000 i kontanter: Odd Skålbones, Kari Tjensvold Sjo Delta i alle konkurransene for kun kr 45 pr uke.

Konkurranse 4 - Letekryss

Vinn Apple iPad mini 10 av ordene som er listet opp til høyre kan du finne igjen i diagrammet. Du kan n finne dem vannrett, loddrett og diagonalt altt mot høyre. Ett av ordene finner du IKKE. E. Dette er oppgavens løsningsord.

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GVELETE + løsningsord sendes til 1906 Eksempel GVELETE SJAKKUTTRYKK sendes til 1906

2

vinnere hver 4. uke

B O N D E K X R S P

W Å L R O K A D E S

S S W Ø V R G A D J

P O P R E M I S U A

T W R R M M Å E M K

Å P Z T I Y V Q F K

R A A Z W N W Y Z M

N N C R C U G Z S A

H V I T T X T E B T

D R O N N I N G R T

BONDE DRONNING HVIT KONGE PARTI REMIS ROKADE SJAKKMATT SORT SPRINGER TÅRN

Delta i alle konkurransene for kun kr 45 pr uke. Send løsning på sms til 1906. Abonnementstjeneste.

Slik fungerer sms&vinn: Konkurransene er abonnementstjenester med nye vinnermuligheter hver 4. uke! Abonnementet kan stoppes når du vil ved å sende STOPP til 1906. Pris kr 45 pr uke. Tjenesten faktureres hver fjerde uke via ditt mobilabonnement. Minstepris kr 180. Svar på oppgaver etter innmelding koster kun alminnelig trafikktakst. Alle deltakere mottar en melding hver 4. uke på SMS med link som gir tilgang til nye oppgaver. Den eller de som sender inn korrekte svar på flest oppgaver i løpet av konkurransen, kåres til vinnere. Alle vinnere publiseres på www.smsogvinn.no og får 8 ukers karantene. Er du under 18 år, fornyes ikke tjenesten. Har du noen spørsmål, ring kundeservice tlf 215 00 780 (man - fre kl 09-15) eller e-post på post@smsogvinn.no. Tjenesten leveres av Kontura AS.

Lokalavisen

Motor

Motor

Liten Mercedes SUV GLA har premiere på ­Frankfurt-messen og er ­Mercedes’ svar på Audi Q3, VW Tiguan og Mazda CX-5. › Øyvind Skar redaksjonelt@lokalavisenkristiansand.no

Det har lenge vært kjent at Mercedes planlegger en kompakt SUV basert på samme forhjulsdrevne plattform som A- og B-klassen.

Nå er det klart at bilen står på den forestående Frankfurt-messen, og at den primært skal være forhjulsdrevet som en crossover. Men mot tillegg vil GLA selvfølgelig også tilbys med 4x4.

Med lengde på 4,42 meter og høyde på 1,49 meter snakker vi ikke om noen stor bil. Det bærer også bagasjerommet preg av. 421 liter med baksetet i bruk, men bare 836 liter når seteryggen legges ned.

GLA kommer i første omgang med fire motorer, to bensinvarianter (156 og 211 hk) samt to som drikker diesel (136 og 170 hk).

GLA blir å se på norske veier fra tidlig neste år.

33

34

Lokalavisen

Spill & moro

Kristiansand

Sudoku

Løsning

Høyre 5 7 9 2 4 1 8 3 6

4 3 6 8 9 5 1 7 2

9 5 1 4 2 8 7 6 3

7 8 4 5 6 3 2 9 1

5 3 7 8 4

7 5 4

3 6 2 1 7 9 4 5 8

1

8 9

2 1 4

8 3

9 4

1 2 8 6 3 7 9 4 5

5

8 7

2 4 3 7 1 6 5 8 9

7

8 9 7 3 5 2 6 1 4

2

6 1 5 9 8 4 3 2 7

1 5 4 7 8 2 6 9 3

4

6 3 2 9 1 5 4 8 7

5

9 7 8 3 4 6 1 5 2

8

5 8 6 1 2 3 9 7 4

1

7 1 3 4 9 8 2 6 5

3 7

4 2 9 5 6 7 8 3 1

7 9

3 4 1 6 5 9 7 2 8

5 9

7 8 6

8 6 5 2 7 1 3 4 9

1

2 9 7 8 3 4 5 1 6

8 6 3 5 9 6 2 8 2 7 5 1 6 5 4 9 6 9 4 8 2 1 5 3 7 8 4 7 8 9 5 4

Venstre

1 7 7 8 6 5 3 9 1 9 7 8 5 4 7 9. Dra 10. MTM811. Aimabel 13.9LN 14. Guro 15. Ugler 17. Anse 19. Inndele 21. Adgang Vannrett:2 1. Anfører 8. Nærmere Loddrett: 1. Andalusia 2. Næring 3. Fram 4. Øm 5. Rembursen 6. Erter 7. Remlov 12. Agenda 16. Lang 18. Elg 20. ND 8 7 6 4 8 5 Vannrett: 1. Morgana 8. Opinion 9. Reserve 10. Slet 11. Tula 13. Ådne 16. LO 17. Løe 18. Lir 19. Eskeost 20. Tet 21. Sta Loddrett: 1. Morsmålet 2. Opel 3. Rise 4. Gnette 5. Air 6. Novellist 7. Ane 12. Aorta 14. Døse 15. Nekt 18. Los 2 9 1 6 2 3 3 5 2 8 2 7 4 5 1 6 5 4 9 6 9 4 8 2

Løsning kryssord 2 8 3 4 7 5 9 6 1 Venstre

9 7 8 3 4 5 1 6

6 5 2 7 1 3 4 9

4 2 1 8 7 3 1 9 3 6 8 2 6 5 4 1 3 9 5 6 9 2 4 1 9 7 8 3 6 5 7 8 2 9 1 4 Visste 2 3 6 du 7 at...

5 8 8 1 5 4 2 7

5 4 7 8 2 6 9 3

2

6 8 2 1 5 4 9 7 3 1 9 4 2 7 3 5 8 6 5 7 3 8 9 6 1 4 2 9 3 7 6 2 8 4 5 1 8 5 1 3 4 9 2 6 7 4 2 6 7 1 5 8 3 9 3 6 5 9 8 1 7 2 4 Olavsstøtta på Stiklestad offentlige monument?

2 1 er8Norges 4 3 eldste 7 6 9bevarte, 5 7 4 9 5 6 2 3 1 8

PRØV GRATIS! Verdens første 6-blads høvel for menn GRATIS

Høyre

NY HE T

1 Pace 6 Plus høvel 2 Pace 6 Plus barberhoder

(verdi kr 169,- Din pris kr 0,-)

Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe, men blir abonnent på nye blader. Porto og ekspedisjon pedisjon kr 39,- tilkommer. Hvis du ikke kk vilil abonnere, abonn b nere ere,, gi gi oss oss beskjed innen 14 dager etter at du har fått prøvepakken. Som abonnent mottar du u 2 stk 4 pk. Pace 6 Plus refill-blader hver 4. måned – fritt f tt levert. fri Pris pr pakke er kun kr 149,-. Bestiller må være over 18 år. Kontura AS Kundeservice: 2222 8000 * SSammenlignet li t med d en 4-blads 4 bl d høvel. h l

MandagMandag 8. april 8.

2013 april 2013

OnsdagOnsdag 10. april10.

2013 ap

TirsdagTirsdag 9. april 9.

2013 april 2013 Lokalavisen Kristiansand

DAGENS DAGENS

35

DAGENS DAGEN

DAGENS DAGENS

Tips om arrangement: tips@lokalavisengrenland.no

KRYSSORD KRYSSO KRYSSORD KRYSSORD KRYSSORD KRYSSORD Kryssord Quiz 13

24

35

57

6

7

1

2

13

24

35

46

8

8

8

9

9

9

10

11

11

12

12

13

13

14

14

15

1516

16

17

17

11 14

46

1315 17

14

11 15 18

12

16

12 16

18

19 20

19 21

21

Vannrett: 1. Hildring 8. Synsmåte 9. Stand-in 10. Aste 11. Russisk

21

20

6

10

10

19

57

18

18

20

7 1 2 13 24 35 1. Hvem ga ut albumet «Close To The Edge» i 1972?

2. Hva het de to norske panserskipene som ble senket ved Narvik havn 9. april 8 8 1940?

3. Destiny Hope Cyrus er mange unge damers (og noen unge herrers) helt. Hva kaller hun seg?

9 4. I hvilken by9foregår den originale «CSI»-serien?

(Har fått noen spin-offs senere) 5. I Harry Potter-bøkene, hvilket monster er det 10 10 11 som bor i Mysteriekammeret?

6. Hva heter den store, mørke og lynraske afrikanske giftslangen?

12 1213 13 7. Hva heter Harald Sæveruds hjem?

8. Hvem var president i Frankrike fra 1981 til 1995?

9. Hvor spiller Vålerenga sine 15 hjemmekampene 15 – vanligvis?

10. Hvor spiller Rolling Stones når de er i Oslo – vanligvis? 16 16 19 Løsning

21

LØSNING LØSNING DagensDagens Kryssord Kryssord

nnrett:Vannrett: 1. Morgana 1. 8.

Morgana Opinion8.9.Opinion 9. serve 10.

Reserve Slet 11.10.

Tula Slet13.

11.Ådne Tula16.

13. Ådne 16.

17. Løe LO 18.17.

LirLøe 19.18.

Eskeost Lir 19.20.

Eskeost Tet 20. Tet Sta 21. Sta ddrett:Loddrett: 1. Morsmålet 1. Morsmålet 2. Opel 3.2. Opel 3. e 4. Gnette Rise5.4.Air Gnette 6. Novellist 5. Air 6.7.

Novellist Ane 7. Ane Aorta 12.

14. Aorta Døse 15.

14. Nekt Døse 18.

15. Los Nekt 18. Los

21

11 14

17

20 22

5

2 22

Vannrett: 1. Leder 8. Tettere 9. Reise 10. Metode - Tid - Måling 11.

Vannrett:Vannrett: Loddrett:Lod 1. Baktalte 1. Baktalte 1. Skrog 1.

2. Embete 2.

8. Herjer8. Herjer 9. Oppgjør 9. Oppgjør 3. Tre 3.

4.

10. Pille 10. Pille 4. Bæreredsk 11. Hevet 11. seg Hevet 5.seg Trekkes 5.

Uteståend 6.

12. - - - - Gynt 12. - - - -6.Gynt 14. Konj. 14. Konj.7. Papiret7.

15. Frukt 15. Frukt13. Irre 13.

16. Mobil16. merke Mobil 16.merke Doven16.

17. Parti 17. Parti18. For 18.

20. Tall 20.

19. Spioner 19. Spioner 21. Dep. 21. Dep. 22. Spansk22. okse Spansk okse

Vannrett:Vannrett: 1. Leder 8.1.Tettere Leder 9.

8. Reise Tettere 9. Reise 10. Metode 10.- Metode Tid - Måling - Tid 11.

- Måling Elsk- 11. Elskverdig 13.verdig Fly (norsk) 13. Fly14. (norsk) Kv. navn 14. Kv. navn 15. I mosen 15.17.

I mosen Mene 17.

19. Mene Ordne19.

21.Ordne 21.

Tilgang Tilgang Loddrett:Loddrett: 1. Sp. landskap 1. Sp. landskap 2. Leve- 2. Levebrød 3. Kjent brødskute 3. Kjent 4. Kjærlig skute 4.5.Kjærlig Er5. Erstatningenstatningen 6. Grønnsak 6. Grønnsak 7. Skuesp.

7. Skuesp. fam. 12. Dagsorden fam. 12. Dagsorden 16. Høy 18.

16.Dyr Høy 18. Dyr 20. Neodym 20. Neodym

1. Baktalte 1. Baktalte 8. Herjer8. 9.HerO gjør 10. gjør Pille 10.

11. Pille Hevet11.segH - - - - Gynt - - 14.

- - Gynt Konj. 14.

15. Konj.

Fruk Mobil merke Mobil17.merke Parti 17.

19. PaS ner 21. ner Dep.21.22.Dep. Spansk 22.

Loddrett:Loddrett: 1. Skrog 2.1.Embete Skrog 2.3 4. Bæreredskap 4. Bæreredskap 5. Trekkes5.6.Trek Ut ende 7. Papiret ende 7.

13.Papiret Irre 16.13.

Doven Irre For 20. Tall For 20. Tall

nnrett:Vannrett: Loddrett: Loddrett: by 13. Mannsnavn 16. Org. 17. Loddrett: Uthus 18. Lakker 19. Pålegg 20. Vannrett: Elskverdig 13. FlyVannrett: (norsk) 14. Kv.Loddrett: navn 15. I mosen 17. Mene 19.

Fortropp 21.

Vrang Ordne 21.

Tilgang Hildring 1. Hildring 1. Norsken 1. Norsken 1. Leder 1. Leder1. Sp. landskap 1. Sp. landskap Loddrett: 1. Norsken 2. Bil 3. I eventyret 4. Rikke 5. Luft (eng.) 6. Loddrett: 1. Sp. landskap 2. Levebrød 3. Kjent skute 4. Kjærlig 5.

2. Bil Bil 2. fam.

Levebrød 2. Levebrød Synsmåte 8.

Synsmåte 8.

Tettere 8. Tettere Forfatter 7. Formode 12. Åre 14.2.

Sove 15.

Avslag 18. Kjentmann Erstatningen 6. Grønnsak 7. Skuesp.

12. Dagsorden 16. Høy 18. Dyr 20. Neodym Stand-in 9. Stand-in 3. I eventyret 3. I eventyret 9. Reise 9. Reise3. Kjent 3. skute Kjent skute Rikke Aste 10. Aste 4. Rikke 4.

10. Metode 10.- Tid Metode - 4. -Kjærlig Tid - 4. Kjærlig Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom baVisste du at...

Russisk 11.byRussisk 5. by Luft (eng.)

5. (eng.) Mars og Jupiter?

Måling Måling 5. Erstatningen 5. Erstatningen neneLuft til planetene 6. Forfatter 6. Forfatter 6. Grønnsak 6. Grønnsak Mannsnavn 13. Mannsnavn 11. Elskverdig 11. Elskverdig Org. 16. Org. 7. Formode 7. Formode 13. Fly (norsk) 13. Fly (norsk) 7. Skuesp.

7. fam.

Skuesp. fam.

12. Dagsorden 12. Dagsorden Uthus 17. Uthus12. Åre 12. Åre 14. Kv. navn 14. Kv. navn Lakker18. Lakker 14. Sove 14. Sove 15. I mosen 15. I mosen 16. Høy 16. Høy Pålegg19. Pålegg 15. Avslag15. Avslag 17. Mene 17. Mene18. Dyr 18. Dyr 18. Kjentmann 18. Kjentmann 20. Neodym 20. Neodym Fortropp 20. Fortropp 19. Ordne19. Ordne Vrang21. Vrang 21. Tilgang 21. Tilgang

nnrett:Vannrett: 1. Hildring1.8.Hildring Synsmåte 8. Synsmåte 9.

9. nd-in 10.

Stand-in Aste 11.

10. Russisk Aste 11.byRussisk 13. by 13. nnsnavn Mannsnavn 16. Org. 16.

17. Org. Uthus17.

18.Uthus 18. kker 19.

Lakker Pålegg19.20.Pålegg Fortropp 20. 21.

Fortropp 21. ng Vrang ddrett:Loddrett: 1. Norsken1.2.Norsken Bil 3. I even2. Bil 3. I evenet 4. Rikke tyret5.4.Luft Rikke (eng.)

5. Luft 6. Forfat(eng.) 6. Forfat7. Formode ter 7. 12.

Formode Åre 14.

12.Sove Åre 15.

14. Sove 15. slag 18.Avslag Kjentmann 18. Kjentmann

21

19

46

LØSNING LØSNING DagensDagens Kryssord Kryssord Vannrett:Vannrett: 1. Anfører1.8.Anfører Nærmere 8. Nærmere 9.

9.

Dra 10. MTM Dra 10.

11. Aimabel MTM 11.13.

Aimabel LN 14.13. LN 14.

Guro 15. Ugler Guro 15.

17. Ugler Anse 19.

17. Inndele Anse 19. Inndele 21. Adgang 21. Adgang Loddrett:Loddrett: 1. Andalusia 1. Andalusia 2. Næring2.3.Næring 3.

Fram 4. Øm Fram 5. Rembursen 4. Øm 5. Rembursen 6. Erter 7.6. Erter 7.

Remlov 12.

Remlov Agenda 12.16.

Agenda Lang 18.

16. Elg Lang 18. Elg

1. Huey Lewis (and the News) 2. «Eidsvold» og «Norge» 3. Miley Cyrus / Hannah Montana 4. Las Vegas 5. En basilisk 6. Svart mamba 7. Siljustøl 8. François Mitterrand 9. På Ullevaal stadion 10. På Valle Hovin

2

LØSNING LØSNIN DagensDagens Kryssord Kry

1. Klandra 1. Klandra 8. Raserer 8. 9.

RaseO vask 10. vask PP 11.

10. Este PP 11.

12. E 14. At 15.

14. Fiken At 15.16.Fiken Doro1 SP 19. Agenter SP 19. 21.

Agenter UD 22.

21.

Loddrett:Loddrett: 1. Kropp 2.

1. Lappefog Kropp 2.

Asp 4. Neverkont Asp 4. Neverkont 5. Dras 6.5.ReD ser 7. Arket ser13.

7. Arket Eire 16.

13.Dau Eire181 20. To 20. To

36

Lokalavisen

Kristiansand

Lanserer ny plate fredag 13.

Det må hvile en forbannelse over Silje ­Kåfjord AKA Alice & the Mountain. Få innspillinger har vært gjenstand for flere traumatiserende hendelser, sykdomstilfeller, raknede partnerskap og assosierte intriger enn denne. Nettopp derfor ble platen lansert fredag den 13. september.

Alice & the Mountain beveger seg innen elektronika, pop, jazz og har et hint av noe som ikke har noe navn enda. Silje Kåfjord vokste opp der sørspissen av Norge møter havet, og har stått på scenen siden hun var 11 år gammel. Tre av sangene hennes har sirkulert på norske og svenske tv-kanaler i

forskjellige sammenhenger, og i 2013 har hun lansert to singler under navnet Alice & the Mountain.

Kultur & underholdning

Slaget om festningen

Det smalt godt og luktet kruttrøyk lang vei under slaget om Christiansholm festning.

Christianssand ­Artillerie Compagnie (CAC) sparte ikke på kruttet da de nylig ­feiret 20 årsjubileum. › Marius Sandvik

marius@lokalavisenkristiansand.no

– Vi er utrolig godt fornøyd med gjennomføringen, og har fått mange positive tilbakemeldin­ ger. Det var godt oppmøte blant ­byens borgere, god stemning og flott vær, forteller logistikkoffiser Roger Tvedten ved CAC.

Spissrotgang og dueller Publikum lot seg imponere av kostymer og uniformer fra 1700-tallet, og kunne handle lokale varer fra et 1700-tallsmarked utenfor festningen. Ordfører Arvid Grundekjøn åpnet begivenheten med tale og salutt.

Så gikk det slag i slag med spissrotgang, dueller, teater og demoer av både muskett og kanontypen morter.

– Det gikk i ett hele dagen, og det er lenge siden det har vært lignende aktivitet her. Vi skal ­ nå evaluere arrangementet, og

Alle foto: Marius Sandvik

d­ eretter vurdere om vi skal lage slike oftere, men da i mindre skala, sier Tvedten.

Skuddene i 1807 Et høydepunkt for mange var foreningens gjenskapelse av slaget om Christiansholm festning i 1807.

Det er den eneste gang det ble løsnet skudd i festningens historie.

– Med hjelp av ni andre avdelinger klarte vi å gjenskape den historiske hendelsen da engelsk­ mennene ble stoppet. Vi fikk også god hjelp av Bragdøya Kystlag og

speidere fra 7. Kristiansand Sjø. Vi viste oss fra vår beste side og ble både sett og hørt, sier Tvedten.

Han håper ­ arrangementet frister flere til å involvere seg i Christianssand ­ Artillerie ­Compagnie.

– Vi ønsker alltid å rekruttere flere, og har det veldig moro. Og så synes vi det er viktig å fremme forsvarshistorien i Kristiansand og på Sørlandet, sier han.

Besøk nettsiden www.cac-krs.no for mer informasjon om den militærhistoriske foreningen.

Denne deltakeren bar sin rosa hatt med stil.

SYKKELGUTTA ER I GANG! DBS Bikers 16” Fra 4-7 år pike/gutt

DBS Bikers 20" Fra 6-9 år pike7gutt

WHEELER Cross 6.3

Den perfekte hybridsykkelen til jobb og fritid.

Shimano 24 deore gir. Dame / herre Før 6.499,-

lingen Utsett beta ? i 4 måneder

Henrik Wergelandsgt. 9, 4612 Kristiansand Tlf. 38022483, Fax: 38022568

Vi utfører vår service på alle sykkelmerker!

SYKKELGUTTA i sentrum!

Velkommen til byens eldste og største sykkelbutikk med eget sykkelverksted.

Nå kun 1.099,-

Nå kun 1.699,-

Nå kun 3.999,-

SAMMENLIGN PRISENE MED HVEM DU VIL!

Lokalavisen

Kristiansand

37

Barn skal kåre årets barnebok Barn og unge over hele landet skal i gang med å lese nye, norske barnebøker.

Oppdraget er å kåre vinneren av ARKs barnebokpris 2013.

mark i nord – til Kristiansand i sør.

Prisen deles ut for 12. gang i år, og blant de nominerte er det tre godt kjente forfattere – og to debutanter.

Fagjuryen består av 10.000 femte-, ­sjette- og sjuendeklassinger fra Finn-

Vinneren stikker av med 25.000 kroner og blir kåret i desember i år, i Oslo.

De nominerte til ARKs barnebokpris 2013 er Heidi Linde, Tom Egeland, Lars Joachim Grimstad, Tonje Tornes og Arne Svingen.

Nominert til Arks barnebokpris: ­Forfatter Heidi ­Linde.

Foto: Berit Roald

Tips om arrangement: tips@lokalavisenkristiansand.no

Omfattende, rikt og variert – Høstprogrammet fra Kilden er sluppet Vinterens og vårens program på Kilden er svært omfattende og spenner vidt. Alt fra «Eventyret om Kirsten Flagstad», til Kulturnatten den 21. september, hvor Kristiansand viser byens mangfoldige kulturliv. Det er også funnet rom til Ingrid Bjørnovs ­kritikerroste «2012-ouverturen», som er en hyllest til livets små og store ­prosjekter. › Ivar Eidsaa

ivar@lokalavisenkristiansand.no

– Jeg er stolt og glad over at vi skal produsere en forestilling, basert på en av de beste romanene som er skrevet. «Edderkoppkvinnens kyss» ble i sin tid filmatisert, og filmen fikk en Oscar – en kultklassiker. Manuset traff meg med voldsom kraft. Det er et av de mest berørende manus jeg har lest. Det er en forestilling veldig nært det å være menneske. Det handler om et skjebnefelleskap, med en ­politiker som er fengslet fordi han er opposisjonell og radikal. Han sitter i samme fengselscelle som en transseksuell. Det skjer et sterkt møte mellom dem, og en historie som kanskje er provoserende. Men mest berørende. Den er klok. Den er vakker, morsom og flott, sier teater­sjef Ingrid Forthun.

Premieren er 24. januar.

Reisen til Julestjernen – «Reisen til Julestjernen» blir også

i år en av våre største oppsettinger.

I år er 40 lokale barn og voksne med, sier hun videre.

Kongen spilles i år av Knut Østrådal, heksen spilles av Anne Ma Usterud, mens heksens datter spilles av Kamilla Grønli Hartvig, og med Jan Øyvind Fjeldal og Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen som henholdsvis Greven og Petrine.

– Reisen til Julestjernen har fengslet barn og voksne i generasjoner, og er en varm julehistorie der sannheten seirer og det gode vinner. Vi gleder oss til årets forestillinger som har premiere 15. ­november, og har gode forhåpninger om et godt oppmøte. Reisen til Julestjernen var en av våre mest populære oppsettinger i fjor, sier Forthun som har regien.

Mange juleoppsettinger I forbindelse med julen, kommer det en rekke oppsettinger.

Händels Messias, julekonsert med Christianssand Storband, julekonsert med Sissel Kyrkjebø, Oslo Gospel Choir med julekonsert sammen med Anita Skorgan, Herborg Kråke­vik som inviterer til juleselskap og en egen MGP junior julekonsert, er noe av det som settes opp i dagene og ukene før jul.

– Den største satsingen vi gjør, blir «Les Miserables». 27. mars har den premiere. 200 har vært på audition. Det er en produksjon som gis betydelig kraft på alle vis. Lisa Kent er regissør, samme kvinne som var regissør til Evita i vinter og Carmen nå i sommer, sier Forthun.

Gunnar Grimstad, som leder kulturhusdriften på Kilden, avtroppende teatersjef Ingrid Forthun, Frøydis Emilie Lind, Opera Sør, og Stefan Sköld, direktør for Kristiansand Symfoniorkester, lover et bredt og sammensatt høst- og vinterprogram i Kilden.

Foto: Ivar Eidsaa

Ingeborg Kvamme, en av Norges aller beste scenografer og kostymedesignere, som hadde tilsvarende rolle i forbindelse med Evita.

– Årets program er omfattende, sier Gunnar Grimstad som leder kulturhusdriften på Kilden.

– Vi stapper inn så mye som vi kan klare, smiler han.

Kulturhussamarbeid – Vi har inngått et samarbeid med flere kulturhus i Norge, som gjør at vi kan presentere et omfattende danseprogram i høst og vinter. Vi produserer og kjø-

per inn danseforestillinger som går på turnè, hvor Kilden er en av de åtte samarbeidspartnerne i prosjekter. Vi får besøk av Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, og ikke minst Circus Cirkör, en av Europas absolutt ledende nysirkusgrupper.

De spiller forestillinger over hele verden, og har til nå hatt over 1,2 millioner publikummere på sine forestillinger, sier Grimstad.

En av de store oppsettingene i høst, blir urpremieren på «Ekte kjærlighet» – fritt etter Camilla Collett. Basert på Amtmandens

Døtre feirer Agder Teater 100-årsjubileet for kvinners stemmerett. ­«Amtmandens Døtre» regnes som Norges første samtidsroman, og hvor Collett formet vår måte å tenke på i spørsmålet om hvordan kvinner og menn lever sammen.

Ensemblet bak består av en frisk gjeng med unge skuespillere. For flere av dem er dette den første oppsettingen etter at Teaterskolen er avsluttet, med Kamilla Grønli Hartvig, Kathrine Thorborg-­ Johansen, Jørn-Bjørn Fuller-Gee, Hadle Lavold Reisæter og Nils Johnson.

38

Lokalavisen

Kristiansand

Lokalavisen

Kristiansand

39