Næringsmagasinet - utg 3 - 2022

Til daglig leder/personalansvarlig

NÆRING

- Verdiskaping i sør

Hernis Teknologiselskap:

Satser stort på Longum Side 10-12 Røyseland AR Anlegg:

Agder fylkeskommune:

Aleksander har mangedobblet sine ansatte

Viser vei til det grønne skiftet

Side 8-9

Side 20-27

NÆRING utgave 3 2022 | Til offentlige og private virksomheter i hele Agder | Opplag 10.500

NÆRING Verdiskaping i sør

Innhold

NÆRING er et nærings­livsmagasin utgitt av Tvende Media med fokus på bedrifter og næringsliv på ­Sørlandet og i hele Agder. NÆRING ­distribueres av Posten til ­offentlige og private ­virksomheter i Agder.

Dette kan du lese om i denne utgaven: Aktuelt s 4-5

Craft-Go – Et verktøy som øker din konkurransekraft

s 8-9

Røyseland AR Anlegg – Åtte nye ansatte og kraftig vekst

Hernis Teknologiselskap – Satser på Longum næringspark

s 10-12

Mjåvann Industriområde – Fra 0 til 100 og vel så det

s 16-17

Taximerca blir elektrisk

s 28-29

Sørlendingers økonomi vil få seg en real trøkk

s 32-33

Tema: Pilotprosjektene: Fagskolen i Agder og Grimstad Tannklinikk

s 20-21

Gratulasjonssider - Leverandører

s 22-27

Din reportasje i neste Næring? En av våre konsulenter hjelper deg gjerne.

Layout/Grafisk utforming: Rudolf Aarli Salvesen

Kontakt Teknologiveien 9, 4846 Arendal | Tlf 40 40 42 51

2

Prosjektansvarlig Wenche M. Eriksen Tlf: 41 02 07 37 wme@tvende.no

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

Daglig leder Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 obj@tvende.no

Salgssjef Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjonssjef Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 tli@tvende.no

NESTE UTGIVELSE: September

Selger Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65 ajo@tvende.no

Selger Jørn Dønnestad jod@@tvende.no Tlf: 97 53 26 00

3

Craft-Go!:

Et verktøy som vil øke din konkurransekraft!

Craft-Go! er et entreprenørprogram for håndverkere innen forretningsutvikling, innovasjon og kulturhistorie i samarbeid med andre kursdeltakere fra Sverige og Danmark.

Av Rudolf Aarli Salvesen

Å

rets kandidater fra Agder regionen er plukket ut I ­samarbeid med o ­ rganisasjonene Med Hjerte For Arendal, Norges Vel og IMPACT HUB Agder. Alle deltakere med et brennende ønske om å lære mer om forretningsutvikling, produktutvikling og markedsføring av egen bedrift.

Gjennom Craft Go! programmet ­får deltakerene innføring, opplæring og lærer samarbeid gjennom et femdelt modul program, alle ment for å lære håndverksbedriftene verktøy, metoder og nettverk for å øke sin konkurransekraft som håndverkere.

Deltakerene får også stifte relasjoner med andre håndverkere fra Sverige og Danmark gjennom onlinetreff og fysiske besøk i ­hveandres hjemby, hvor egne kurs settes opp med fokus på nettverksbygging,analyse og selvutvikling av eget virke, enten det er historiefortelling, produktutvikling, markeds­ føringskanaler eller salg og relasjonsbygging.

4

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

Ofte går mange av de samme person -og bedriftsutfordringene igjen for hånd­ verkerne på tvers av landegrenser, noe som gjør utvekslingen så verdifull fordi den setter fokus på felles problemstillinger som alle håndverkerene har til felles.

Organisert mentorskap

Hvert land er organisert og samarbeider med ­flere gruppeledere og ­organisasjoner ansvarlige for rekrutering. Lokalt i Agder ble organisasjonen IMPACT HUB Agder engasjert for å rekrutere de norske kandidatene.

– Grunnen til at vi søkte på dette er fordi IMPACT HUB Agder ønsker å hjelpe til med å støtte lokale bedrifter, som også ønsker å bevare kulturell arv og bærekraft. Gjennom samarbeid vil så håndverks­ bedriftene kunne utvikle seg som potensielle fremtidige turist­ destinasjoner i samarbeid med Norges Vel, forteller Megan Strand COO i IMPACT HUB Agder.

Norges Vel

Fra Norge finner vi Per Gunnar Hettervik og Marit Gjerstad som begge er med som seniorkonsulenter i Norges Vel, en ideell og uavhengig organisasjon som jobber for å skape en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt.

– Jeg ønsker å bidra til Norges Vels visjon om å skape livskraftige lokal­ samfunn i Norge og internasjonalt gjennom bærekraftige prosjekter. Jeg får lære og brukt min kompetanse sammen med gode kunnskapsrike kolleger hvor vi samskaper innovasjon, ­entreprenørskap, rådgivning innen natur, kultur og opplevelsesbasert nærings­ utvikling, forteller Per Gunnar engasjert.

Grethe Othilies Keramikk

I forrige runde av Craft-Go! gjorde Grethe Othilie fra Brekkestø i Lillesand Kommune, inntrykk. Kort tid etter programmet har hun hatt stort fokus på historiefortelling, produkt­utvikling og oppbygging av sitt eget

Deltakere: Årets første internasjonale treff fant sted i Kristianstad i Sverige.

FullførtE Craft-Go!: Grethe Othilie, driver Othilies Keramikk på ­Brekkestø i Lillesand. I fjor fullførte hun Craft-Go! i ettertid har bedriften gått fra og bare produsere produkter, til å jobbe systematisk med ­produktutvikling, storytelling, salg og markedsføring.

En opplevelse: I låven ute på Brekkestø i Lillesand holder ­Grethe Othilie dreiekurs i kombinasjon med egen keramikk butikk. På ­veggene finner vi bilder fra lokalområdet med historisk tilknyttning.

Mentorer: Craft-Go! programmet har filialer i København, Kristianstad og Arendal, hvor d­el­takerene har besøkt hverandre for å fullføre et modulbasert kursprogram program.

opplevelsessenter ute på Sørlandsperlen.

–Det aller beste med CraftGo! Er at jeg har fått mer mot til å tro på mine egne ideer og til å fortelle mine egne historier.

Jeg har til og med fått mer inspirasjon og trygghet til å tenke nytt, forteller hun.

Håndlaget –Er neste steg

Merket er en del av et internasjonalt konsept, Économusee Network Societies, som skal sikre presentasjon, bevaring og utvikling av tradisjonshåndverk.

Formålet er å ta vare på, utvikle, vise frem og fortelle om tradisjonsrikt håndverk

og kunnskapen omkring det. Norges Vel leder i dag et nettverk av norske HÅNDLAGET-bedrifter, og arbeider med å utvikle flere håndverksbedrifter til HÅNDLAGET-konseptet.

–Som HÅNDLAGET bedrift får du se mestere innenfor ulike håndverksfag i arbeid, lære nytt om gammelt på en ­spennende ­arbeidsplass, oppdage vakkert og autentisk håndverk og ta del i kultur og tradisjoner.

Er din bedrift aktuell, ønsker vi kontakt, avslutter Per Gunnar.

NORGES VEL Per Gunnar Hettervik har vært ­seniorrådgiver i Norges Vel siden 2019.

Han har 30 års arbeidserfaring som gründer, daglig leder og prosjektleder for utviklings- og næringsutviklings­ prosjekter innen mat, kultur og ­reiseliv.

Han har også bachelor i økonomi, ­administrasjon og reiselivsplanlegging, arbeidserfaring fra som gründer og eier av eget reiselivsanlegg, daglig ledelse av offentlige og private virksomheter, ­prosjektledelse, undervisnings­erfaring og har vært selvstendig nærings­ drivende. I Craft-Go programmet har Per bistått som konsulent, mentor og talentspeider til HÅNDLAGET merket.

KONTAKT per.gunnar.hettervik@norgesvel.no Tlf: +47 480 92 305 5

Røyseland AR Anlegg:

Alexander graver og graver og graver For ett år siden etablerte Alexander Røyseland AR Anlegg.

Det ble raskt full fyr i bålet. Nå har han åtte medarbeidere og bedriften vokser stadig.

Av. Ivar Eidsaa

F

or ett år siden startet jeg stolt alene. Nå ett år senere er åtte nye medarbeidere kommet til, og jeg er om mulig kanskje enda mer stolt, smiler Alexander Røyseland.

Han forteller at anlegg og gravemaskiner var en stor lidenskap allerede fra han var ganske liten. Onkelen som drev Røyseland Maskin tok ofte Alexander med seg i gravemaskinen. Slikt gjør inntrykk på en ung Søgne-gutt.

–Onkel var flink til å forklare, og etter hvert kom mestringsfølelsen. Det var bare utrolig moro å holde på, humrer han.

Tok fagbrevet i 2007 Det lå i kortene hvilken yrkesvei Alexander 8

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

ville velge, og selve læretiden tok han hos onkelen. I 2007 hadde han fått fagbrevet og kunne gå i gang på fulltid. Etter dette fikk han fast jobb hos Per Try, likte seg veldig godt, både sosialt og i forhold til arbeidsoppgavene som skulle utføres. Drømmen om å kunne starte for seg selv, lå der hele tiden.

Alexander Røyseland valgte å realisere drømmen. For ett år siden var han i gang, og da oppdragene kom raskt, ble det etter hvert såpass mye å gjøre at for en ung mann i etableringsfasen med små barn, ble det naturlig å øke staben.

Mange årsaker Så har det ene tatt det andre, oppdragene har strømmet på. I dag er oppdragsmengde stor nok til å lønne åtte medarbeidere pluss

ham selv.Årsakene er mange. Tidene har vært gode. Oppdragene generelt i markedet har vært mange. Samtidig har gjengen i AR Anlegg gjort en god jobb der guttene har vært engasjert, og oppdragsgivere har kommet tilbake i neste sving.

- Så håper jeg jo at det også har betydd litt at vi kan påta oss et bredt spekter av jobber, sier han.

Feltutbygging Ar Anlegg påtar seg alle oppdrag innen grunnarbeid, riving, opparbeidelse av tomer, eller andre prosjekter knyttet til kundens uteområder. En spesialitet er feltutbygging.

- Ved feltutbygging er det mange hensyn som skal tas, og de kreves både struktur, effektivitet og nøyaktig

Her et eksempel på hvordan muren på en eiendom så ut før AR Anlegg lagde ny, og etter.

- Jeg har møtt mange advarsler fra folk, men heldigvis enda flere heiarop! sier Alexander Røyseland.

planlegging, sier Røyseland.

- Vi har hatt flere oppdrag hvor vi har planert store bygge- og næringsarealer.

Vi lager stablemurer og planerer tomter.

Vi drenerer rundt næringsbygg og privatboliger der det trengs, sier han videre.

– Det å kunne ha ansvaret for hele prosessen har bydd på mange nye utfordringer for en vanlig gravemaskinfører, men det er jo det som gjør jobben så artig, sier han.

Heiarop Det var mange som vendte tommelen ned da Alexander Røyseland startet opp egen bedrift i april 2021.

– Jeg har møtt mange advarsler fra folk, men heldigvis enda flere heiarop!

Gode medarbeidere hvor vi sterkt vektlegger kvalitet, orden og forutsigbarhet, vil alltid betale seg, smiler han.

Selv om utfordringene har vært mange,

Feltutbygging og grøfter, oppdragene er mange og varierte.

ville han ikke vært dem foruten, og Alexander Røyseland og hans medarbeidere har klart noe nystartede bedrifter ofte ikke klarer; å ende ut etter det første året med sorte regnskapstall. Eget lager på Mjåvann, og en moderne maskinpark må også nevnes. Maskinparken omfatter to 30-tonns gravemaskiner, to 16-tonnere, en åtte-tonner, traktor med henger og flere minigravere.

Jevnt økende oppdragsmengde Alexander Røyseland forteller videre at oppdragsmengden er jevnt økende.

– Jeg trenger enda flere flinke medarbeidere, så skulle det være noen der ute som er interessert i være en del av en fersk og sunt arbeidsmiljø med gøye arbeidsdager på Sørlandet, så det er bare gi meg et pling. Men det forutsetter jo også at oppdragene kommer inn, uten

dem og kundene er vi jo ingenting, sier Alexander Røyseland.

9

Hernis la ned grunnsteinen:

Det vokser på Longum Teknologiparken på Longum vokser. Nå reiser også det nye bygget til teknologibedriften Hernis seg som en tredje frittstående bygning knyttet til næringslegget.

Av. Nils P. Vigerstøl

O

rdfører Robert Cornels Nordli og fabrikksjef Svein Haglund la sammen ned grunnsteinen tidlig i juni, under deltakelse av flere representanter fra det amerikanske eierselskapet Eton som var på Longum-besøk i denne anledningen.

– Vi er stolte og glade over å ha en bedrift som dere i kommunen. Hernis representerer det fremste av kompetansearbeidsplasser, og som bidrar sterkt til den positive utviklingen Arendal nå er inne i, sa ordføreren under grunnsteinsnedleggelsen.

Med et smil ønsket han samtidig konsernet Eaton velkommen tilbake med også andre aktiviteter ved å fortelle GRUNNSTEINEN: Her legger ordfører Robert Cornels Nordli og fabrikkdirektør Svein Haglund kort om den stores satsingen til Morrow ved Hernis ned grunnsteinen for den nye bygningen som skal romme de 80 ansatte når de på nyåret flytter fra Tangen på Hisøy – bivånet av så godt som hele staben som var invitert til en liten lunsj på Longum teknologipark forrige onsdag.

10

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

SENTRALT: Longum teknologipart består av flere moderne bygninger med fleksible løsninger og gode fellestjenester. Et 40-talls virksomheter innen et bredt bransjespekter holder til der i dag. Longum har en sentral beliggenhet knyttet til den ekspansive næringsutviklingen i Arendal øst.

FLEKSIBILITET: Bygningene som inngår i Longum teknologipark er utformet for å gi SPENNENDE: Arkitekturen byr på spennende stor fleksibilitet i bruk og behov. og med løsninger som denne korridoren med galleri i andre etasje.

Batteries og øvrige etableringer som er under utvikling og etablering i Arendal Bygningen som snart er under tak, skal romme de 80 Hernis-ansatte fra tidlig på nyåret. Eierne bak teknologisenteret Longum Næringspark, Longum Tomteinvest, står bak den nye Hernisbygningen på 2 350 kvadratmeter gulvareal. Virksomheten i bygningen skal omfatte både administrasjonen, utviklingsavdeling og produksjon.

MØTEROM: Teknologiparken har i tillegg til et stort auditorium også flere godt utstyrte møterom av forskjellig størrelse.

KONTORER: Det meste av kontorfasiliteter kan tilpasses etter behov, fra små enmannskontorer til større enheter med kontorlandskap og romslig fellesareal for den enkelte virksomhet.

Hernis Scan Systems i Arendal er basert på avanserte kameraovervåkingssystemer, en teknologi bedriften er blant verdensledere av.

Longum Teknologipark ble etablert som næringspark av daværende Moland kommune rundt 1990. Arkitekten bak bygningene er Einar Myraker, som leverte et spennende fremtidsrettet industrikompleks for å romme mange forskjellige aktiviteter. For tiden er nærmere 40 større og mindre virksomheter i sving i bygningene. I dag eiers Longum Næringspark av kun lokale krefter, Råbu Holding AS ved Tore Råbu, Kest AS Invest ved Kåre Eriksen, ArvAnder AS ved Arve Andersson og Hans Jacob Bjerkholt. Det er teknologiparken som skal eie og drifte bygningen som leies ut til Hernis på en 10 års kontrakt.

Artikkelen fortsetter på nest side

11

UTVIDER TEKNOLOGIPARKEN: Den nye bygningen som Hernis skal flytte inn i tilknyttet Longum Teknologipark er på 2 350 kvm og skal romme både administrasjon, utviklingsavdeling og produksjon.

SENTRALT: Longum Teknologipark har en særdeles sentral beliggenhet i den nesten eksplosive næringsutviklingen i området øst for sentrum. Med flott parkanlegg, mange fellestjenester som auditorium, møterom av forskjellig størrelse, kantine, store ­parkeringsarealer og nå bygges også eget treningsstudio for ansatte.

Bygget som nå skyter i været, skal stå ferdig først på nyåret. Totalentreprisen er gitt til det Arendals-baserte selskapet ERE Entreprenør AS, som for det vesentligste benytter lokale entreprenører.

Daglig leder av Longum Teknologipark, Hans Jacob Bjerkholt, er svært tilfreds med at Hernis valgte å etablere seg på Longum.

– For oss er dette en veldig synliggjøring 12

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

av det sterke næringsmiljøet her, og en ytterligere styrking av teknologiparkens samlede miljø. Hernis blir en integrert del av Teknologiparken, sier han.

Bjerkholt føyer til at Teknologiparken ligger heldig til i forhold til den utviklingen som nå skjer i Arendal øst.

– Vi har fortsatt noe ledig kontorareal

i den eksisterende bygningsmassen. Her har vi gode fells fasiliteter og tilbud som kantine, vi har møterom av forskjellige størrelser og utstyr etter behov, stort auditorium, felles vaktmestertjeneste, flott grønn park ut mot Longumvannet, gode parkeringsplasser og vi skal også nå bygge et godt tilrettelagt trimrom, sier han.

14

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

15

Mjåvann Industriområde :

Fra 0 til 100 og vel så det Vi har satt oss godt til rette sammen med formann i velforeningen på Mjåvann Industriområde, Jan Tore Weire. Han tar oss gjennom en lang historie fra ­industriområdet ble etablert på tidlig 80 tallet frem til i dag, og fremover.

Det er en ­fasinerende historie.

Av. Robert Larsen

D

e fleste av oss er nok ikke klar over at området pr. i dag huser 100 bedrifter, og det er 2000 mennesker som arbeider der i dag. Med den utviklingen Weire ser for seg fremover vil hele 3000 mennesker ha sitt daglige virke her i 2050. Det er i dag Sør-Norges største område for industri og håndverk.

gjennom alle år som medførte at flere bedrifter kom til området, men det var fremdeles masse plass til flere. På denne tiden var det bare den nederste delen av området som var bebygd. Etter hvert overtok Svein Frustøl som i kompaniskap med Einar Kjetså med flere fortsatte utviklingen på høygear.

Starten

Over så lang tid vil det selvsagt være både oppturer og nedturer. Den første store saken ble utvidelsen av tunnelen som var helt nødvendig for å kunne bebygge lenger opp i Mjåvannområdet.

Tunellen hadde i praksis bare et løp.

Etter hvert ble det en avtale hvor kommunen bekostet utvidelse av tunellen mens Frustøl og Kjetså bygget ut infrastruktur for øvrig og også bygging av ny 2 plans avkjørsel fra E39. Det var mange grunneiere i området, og det ble

Hele området startet som et samarbeid mellom Songdalen kommune og det som nå er Sparebanken Sør.

Songdølene i kommunen engasjerte seg sterkt for å starte arbeidet med å bygge ut området. De første årene ble det tungt, og det medførte at prosjektet faktisk var teknisk konkurs. Da ble det gjort en avtale med Øyvind Frustøl. Han etablerte seg med pukkverket, og ble en daglig pådriver 16

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

Utviklingen videre

laget grunneieravtaler. Opp gjennom 80og 90- tallet vokste området og man fikk Mjåvann 1 og Mjåvann 2 og etter hvert Mjåvann 3. Tidlig 2000 tall var det ca. 700 mennesker som hadde sitt daglige virke her.

Velforeningen

Songdalen kommune var veldig fremsynte når de etablerte velforeningen allerede fra starten. Det er pliktig medlemskap i foreningen. Velforeningen har fungert som et viktig bindeledd mellom alle parter som blir involvert i et så stort område. De er lydhøre ovenfor ønsker som kommer fra bedriftene og andre, og tar seg av alt fra infrastruktur til trivsel for alle. Den nevnte tunnelsaken var en viktig sak for foreningen fremhever Weire. De var også sterkt involvert i reguleringsplanene for området. Det var også viktig at kommunen stilte opp med 3 ukers behandling av byggesakene

Ny avkjøring fra E39 under planlegging.

En av de store aktørene i området.

hvis byggesøknaden er innenfor reguleringsplan. I dag handler det mye om infrastruktur og vår rolle i å hele tiden forbedre den med gang og sykkelstier, skilting, kameraovervåkning etc.

Fremover ser Weire for seg at foreningen vil ha en betydelig rolle i å knytte bedriftene i området sammen slik at de bl.a. kan handle med hverandre, B2B. Han forteller at det har vært mange ressurspersoner som har bidratt til at området er som det er i dag. Skal han fremheve noen nå så må det være Andre Kjetså som en særdeles viktig ressurs.

Fremover

Weire blir veldig engasjert når vi kommer inn på fremtiden for området.

Det er fremdeles store områder som skal bygges ut, og det er stor interesse fra mange aktører som kan tenke seg å etablere seg. Mjåvann 3 er nå under sterk utbygging. Helt avgjørende er den nye avkjørselen fra E39 på Breimyr. Her har velforeningen, kommuner, fylke, utbygger og Nye Veier AS hatt en viktig rolle med å tilrettelegge. Det blir også lagt

til rette for en stor parkeringsplass som inkluderer ladestasjoner, også for større biler. Gjennom dette ønsker man å sikre allmenheten god tilgang til de fine turområdene som er her. Det er planer om at et vann i området skal fylles igjen og her blir det nye m2 som kan benyttes til næring, med god adkomst fra det som blir den nye ringveien på området. Området er i dag på ca. 1300 mål, tilsvarende ca. 200 fotballbaner.

Det er liten tvil om at Mjåvann både er og blir et særdeles viktig område for mange bedrifter fremover påpeker Weire. Det er i hovedsak bedrifter som jobber mot bedriftsmarkedene som er etablert her, og slik skal det også være fremover. I dag fremstår området som godt etablert.

Alt avhengig av reguleringsplanene fremover vil området ytterligere kunne utvikles med alt fra 300 mål til 700 mål.

Vi står sammen og skuer ut over området fra toppen av bakken og Weire er tydelig stolt av det de har fått til på Mjåvann.

Roller ledelse og styre i Mjåvann Næringspark AS:

Jan Tore Weire

Daglig leder Andre Kjetså. Styrets leder Geir Kåre Thorsland. Styremedlemmer Svein Arild Vilhelmsen og Trond Werner Ødegård Johnsen.

Styret i Mjåvann Vel: Jan Tore Weire, Jan Berhus, Kenneth ­Digervoll, Bernt Frustøl og sekretær Malene Digervoll.

17

18

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

19

Agder fylkeskommune:

Viser vei til det grønne skiftet Med pilotprosjektene Fagskolen i Agder og Grimstad Tannklinikk viser Agder Fylkeskommune og BRG at de er en entreprenør for fremtiden.

Av:Aina Ludvigsen

P

å toppen av Grøm Næringspark i Grimstad ruver to bygg som virkelig har strammet skruene et når det kommer til å følge regionplanen i Agder sine mål om innovasjon, og klima og miljø, forteller prosjekteier Kai Valthyr-Hansen, avdelingsleder for bygg og eiendom i Agder fylkeskommune.

Prosjektleder i Agder Fylkeskommune Geir Gjeruldsen forteller at de utfordret entreprenørene på dette i både konkurransen og i byggefasen. Det første spadetaket ble tatt i november 2020 og han forteller om et strålende samarbeid, til tross for utfordringer med pandemien.

– Vi trenger offentlige bygg som stiller strenge krav og fører bransjen videre og det har vi fått her, sier prosjektleder 20

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

for BRG, Jon Terje Midtbø. Gjeruldsen følger opp og sier at disse byggene er eksempler til etterfølgelse for andre aktører i regionen.

Løfte fagutdanning

Fagskolen i Agder er utformet på en slik måte at selve bygningsmassen skal brukes i undervisningsformål. Måten de forskjellige materialene er brukt mot hverandre gjør at studentene ikke bare kan lære i klasserommet, men også av selve konstruksjonen.

– Vi bruker fjernvarme til både oppvarming og kjøling av bygget.

Kjøling er basert på en teknologi som kalles sorptiv kjøling, og dette er et innovasjonstiltak i prosjektet. Labbene er godt eksponert med store vinduer for innsyn og bygget er videre et plusshus som produserer mer energi via solceller

enn det brukes, forteller Gjeruldsen videre.

Den egenproduserte strømmen lagres i en stor batteribank for å kunne brukes når det er mest kostnadseffektivt.

– Skolens beliggenhet er ikke en tilfeldighet. Med universitetet bare et steinkast unna, er beliggenheten helt perfekt for samarbeid med UiA, både for bruk av hverandres laboratorier og undervisningspersonale.

Fylkeskommunen satser på fagarbeidere og ønsker å løfte utdanningene, og vi har fått et bygg som viser at man ønsker å satse på dette, legger Engehagen til.

God læringsarena

Prosjektleder for BRG Jon Terje Midtbø forteller at prosjektet kan vise til 50

FORNØYDE: Bak f.v: Jon Terje Midtbø, Geir Gjeruldsen og Kai Valthyr-Hansen. Forran f.v: Gunnbjørg Tveiten Engehagen og Marianne Haug Grønningsæter er storfornøyde med de nye byggene.

prosent spart CO2 i forhold til lignende referansebygg.

– Dette er et av de aller første store fossil- og utslippsfrie byggeplassene i Agder. Vi har brukt utelukkende biodrivstoff og elektriske maskiner, materialene har lavt C02 avtrykk og det er brukt mye tre, resirkulert stål og lavkarbonbetong. Byggene er dessuten laget etter passivhusstandard,. Samlet sett er ikke dette hverdagskost ennå, forteller Midtbø.

Fagskolen i Agder tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning og som student på fagskolen får man studiepoeng og har samme rettigheter som en student på universitetet. Skolen tilbyr en rekke utdannelser innenfor tekniske-, maritime og helse- og oppvekstfag og har i dag 550 studenter og 50 ansatte.

Rektor Gunnbjørg Tveiten Engehagen forteller at skolen tilbyr fleksible utdanninger på heltid-, deltid, nett, desentralisert og i bedrift.

– Vi er svært fornøyde med det nye bygget og anser dette som en veldig god læringsarena. Vi har gode undervisningsrom og laboratorier som er tilpasset våre behov. Folk sier at dette er et godt sted å være og at bygget fremstår som imøtekommende.

Ekstra spennende er at vi gjør et løft på nettbaserte studier, med helt ny teknisk infrastruktur for dette. Vi håper dette grepet vil tiltrekke seg studenter fra hele Agder, ikke bare de som kan møte fysisk. Vi tilbyr videreutdanning for fagarbeidere og det er spesielt bra å kunne bruke selve bygget som en læringsarena, forteller hun.

GLEDER SEG: F.v: Rektor Gunnbjørg Tveiten Engehagen og seksjonsleder på Grimstad Tannklinikk Marianne Haug Grønningsæter gleder seg til å ta byggene i bruk.

KLAR: Fagskolen i Agder står klar til å ta imot rundt 550 elever og 50 ansatte.

Offentlig tannhelsetjeneste

Grimstad Tannklinikk blir av Agders største tannklinikker og er en del av den offentlige tannhelsetjenesten i Agder.

Tannklinikken er den første fylkeseide, og på samme måte som Fagskolen i Agder møter bygget alle krav med tanke på miljøhensyn og passivhusstandard.

Tannklinikken er totalt på 780 kvadratmeter, og har tannpleiere og allmenntannleger, og nesten 200 kvadratmeter tiltenkt spesialisttjenester som barnetannlege, multidisiplinære tjenester og TOO (Tilrettelagt tannhelsetilbud til torturog overgrepsutsatte og personer

LYS: Kantinen på Fagskolen i Agder fremstår som imøtekommende og kan brukes til flere formål.

med sterk angst for tannbehandling (odontofobi)).

– Vi er storfornøyde med bygget og har ventet på dette i mange år. Klinikken er blitt et flaggskip for tannhelsetjenesten, forteller seksjonsleder Marianne Haug Grønningsæter.

Tannklinikken åpnet i midten av juni og vil huse opp mot 25 ansatte.

Prioriterte pasientgrupper i den offentlige tannhelsetjenesten inkluderer

barn og unge til og med 22 år, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke eller uføre, personer med rusutfordringer og andre grupper den enkelte kommune har vedtak på.

– Alle som går innunder disse gruppene i Grimstad kommune, hører til oss, men vi behandler også voksne pasienter mot betaling, avslutter hun.

21

Vi takker for oppdraget og Gratulerer

22

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

23

Vi gratulerER Agder fylkeskommune og Grimstad kommune med ny fagskole og tannklikk.

24

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

Strai Kjøkken Arendal Strømsbusletta 9B • +47 37 02 29 10 • arendal@strai.no

Spenncon har levert prefabrikerte betongelementer.

Vi takker for oppdraget. www.spenncon.no

25

NOSLEEPTILLBROOKLYN

N O S L E E P T I L L B R O O K LY N • F O T O : S T R A I K J Ø K K E N

Bli inspirert på strai.no

N o r s khåndverk h å n d v e r k siden s i d e n 1929 1929 Norsk

Et kjøkken er mye mer enn et sted der dagens måltider tilberedes. Kjøkkenet er familiens hjerte.

I snart 100 år har vi hatt fokus på og håndverk.

Vi designer kjøkken fordet alle livets faser, Vi designer kjøkken forkvalitet alle livets faser, enten du fortrekker enten du fortrekker det klassiske og det elegante eller det klassiske og elegante eller moderne ogmoderne stilrene.og stilrene.

Bli inspirert og book møte med forhandler på strai.no

S cScan a n kokoden d e fo r for å bo ke m øte å obooke m emøte d d i n med k j ø k ke n ko ns u l e n t forhandler

Strai Kjøkken Arendal • Strømsbusletta 9B • +47 37 02 29 10 • arendal@strai.no

Strai Kjøkken Kristiansand AS Avenyen 32 • 4636 Kristiansand S • 47 45 20 00 • kristiansand@strai.no

Taxi-Merca blir elektrisk Den store sedanen Mercedes E-klasse har vært en taxi-favoritt i mange tiår.

Nå kommer en helelektrisk variant bygget som elbil fra grunnen av.

I

disse dager ruller de aller første Mercedes EQE ut til norske kunder. I første omgang er det toppmodellen AMG EQE 43 4Matic som er tilgjengelig. Bilen ble nylig vist fram på importørens hovedkontor på Lørenskog.

André Jaskiewicz, kommunikasjonskonsulent hos den norske importøren, sier det er «mange kunder» som har bestilt, uten at han vil være mer konkret.

EQE har en aerodynamisk ytre form som minner sterkt om den større EQS, men EQE er rundt 25 centimeter kortere. Med en lengde på 495 centimeter er det likevel en stor bil. Innvendig kan man bestille det samme digitale dashbordet som man finner i EQS.

Ikke leveringstrøbbel

Batteripakka på 90,6 kWt – som er noe min28

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

dre enn i EQS – skal gi en rekkevidde på 53 mil. Ladefarten er 170 kilowatt. Startprisen er 897.000 kroner, men de fleste legger på en del utstyr. For eksempel koster den utstilte bilen 1.166.000 kroner, som blant annet inkluderer skjermene på dashbordet, kalt «hyperscreen», ekstra heftig stereoanlegg og en del teknologiske tilleggsfunksjoner.

Bilen kan trekke en henger på inntil 750 kilo.

Bagasjerommet er ganske lite når man ser på bilens størrelse, 430 liter, omtrent det samme som i Tesla Model 3.

Jaskiewicz sier de har god tilgang på biler, og at EQE ikke er berørt av de mange problemene som gir store forsinkelser for andre elbiler i dag.

– Bestiller du bil nå, får du den i august, sier han.

UTSTYR: Luftfjæring er standardutstyr, og bilen kan bestilles med hengerfeste drar 750 kilo.

Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Introduksjonsmodellen skal følges opp med rimeligere versjoner i andre kvartal.

DIGITAL: EQE kan leveres med samme «hyperscreen» som EQS. Det digitale dashbordet koster 84.525 kroner ekstra. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Jaskiewicz forteller videre at det ikke er planlagt noen stasjonsvogn, men at det vil komme en SUV i samme størrelse.

– AMG EQE 43 4Matic vil bidra til at biler fra Mercedes AMG-avdeling vil sette ­salgsrekord i Norge i år, mener Jaskiewicz.

29

30

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

31

Sørlendingers økonomi vil få seg en real trøkk – Banken er ikke alltid den som kan hjelpe deg best. Økonomirådgiver Knut Eirik Bartnes:

Med flere varslede renteøkninger, og ­stadig høyere priser på drivstoff, strøm og dagligvarer, vil mange i på ­Sørlandet f­remover få en vesentlig trangere økonomi. Økonomirådgiver Knut Eirik Bartnes frykter nå at mange vil få ut­ fordringer med å betjene gjeld fremover.

Norske husholdninger har svært høy gjeld, og i november i fjor var sentral­ banken ute og advarte om rekordgjeld og økonomisk usikkerhet når rentene går opp. En undersøkelse, gjennom­ ført av YouGov for Pengehjelpen, viser ­imidlertid at kun hver tredje nordmann føler de har nok kunnskap om egen

økonomi.

– Mange har nok en «det løser seg»-holdning til advarslene om en trangere økonomi fremover. Sann­ heten er imidlertid at grepene vi gjør nå vil få svært store konsekvenser for folks privatøkonomi, sier økonomiråd­ giver Knut Eirik Bartnes i økonomi­ rådgivingstjenesten Pengehjelpen.

Søker til banken for hjelp

Ifølge undersøkelsen svarer over halvparten av nordmenn at de får den økonomiske rådgivingen de trenger i dag av banken, spesielt innen boliglån og sparing. Bartnes synes det er fint at

Usikre tider?

- ta kontakt med oss i dag for bistand

Accountor Arendal Regnskap | Lønn | Bedriftsrådgivning www.accountor.no sorlandet@accountor.no Strømbusletta 4 4847 Arendal Tlf: 37 00 35 00

32

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

mange søker rådgiving, men poeng­ terer at banken ikke nødvendigvis alltid vil være den best egnede til å hjelpe.

– I en travel hverdag for bankens ­rådgivere er det viktig å huske på at for banken er kundene nettopp det: kunder. Sånn sett må alltid rådgiverne veie opp bankenes interesser om å selge deg tjenester, mot rådene de objektivt bør gi, sier han.

Bartnes forklarer at Pengehjelpen ble startet nettopp for å tilby et alternativ til bankenes tilbud.

– Vi jobber objektivt med å se helheten

LAVERE TERSKEL: – Det finnes dessverre ingen løsninger eller standardiserte råd som passer alle. Det er imidlertid på tide at nordmenn tar et skikkelig tak i egen økonomi. Ellers kan det fort bli dystert for mange i tiden fremover. Vi håper at det nå vil bli en lavere terskel for å spørre om hjelp, sier Økonomirådgiver Knut Eirik Bartnes

i den økonomiske situasjon til kundene.

Vi tar oss god tid til å sette opp bud­ sjetter som kundene kan følge, og gir tilgang på gode verktøy for å enklere holde styr på økonomien i hverdagen.

Få ber om hjelp med gjeld

Selv om mange nordmenn har vært flinke til å nedbetale gjeld gjennom

pandemien viser tall fra Boliglånsun­ dersøkelsen at en stor og økende del av nye boliglån tas opp av folk som alle­ rede har en høy samlet gjeld sammen­ lignet med årsinntekt. Økonomirådg­ iveren frykter derfor at mange norske husholdninger nå, med de varslede renteøkningene, står på kanten av et økonomistup.

– Ifølge undersøkelsen er det kun 4 prosent som ber om rådgiving rundt gjeld. Det er oppsiktsvekkende og be­ kymringsfullt i tiden vi er i nå. Vi har forståelse for at mange kan synes det er flaut å snakke om egen gjeld, spesi­ elt om det allerede har gått over styr, sier han.

33

TETT KLOAKK:

RØRSPYLING • TV-KONTROLL • TØMMING • RENGJØRING AV PUMPEKUMMER •LEKKASJE • SØKING RØR TRASÉ OG FEILSØK

AS 24 timer telefon VAKT: 48 23 71 19

E-post: roald@spyleogrorkontroll.no

34

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2022

✆ 901 85 604 Nybygg • Tilbygg • Rehabilitering

35