Det er fort gjort å glemme at julen skal være en tid for ro og refleksjon, tid med familien og vise takknemlighet for det man har. En stadig økende del av befolkningen har mindre å rutte med enn før. Da er det godt å vite at Sørlandsavisens julemagasin er gratis og tilbyr kun nyheter av det oppløftende slaget.
I årets julemagasin kan du blant annet lese om svensken som flyttet fra storbyen til lille Kristiansand. Hun skulle bare være halvannet år, men er nå her på femtende året.
Den lokale gründeren, Renate Hartvigsen, startet for seg selv i 1988. Nå er hun medeier i en stor kjede sammen med Petter Stordalen. Hvordan det ble til, røper vi inni magasinet.
André Hjort er en restaurantør som satser i en tid hvor andre restauranter sliter. Hvorfor og hvordan, kan du få vite ved å bla videre.
Har du barn i hus, kan det være nyttig å vite hvilke planer Dyreparken har for neste år. Det ligger nemlig betraktelig med investeringer bak.
Du får dessuten vite hva du kan finne på i jula, i våre tre sider store kulturkalender.
Er du glad i motorstoff, har vi ikke glemt deg heller. I tillegg kan du lese om skilt langs turstien på Jegersberg og Disciples MC som hjelper stadig flere barn Nairobi.
Som vanlig har vi ikke glemt quiz og kryssord og kreative oppgaver for barna. I ferien er det flere som trenger denslags å holde på med mellom julegaveinnkjøp og selskaper. God jul!
-Elbiler har vært fritatt for avgifter av alle slag frem til nå. Fra nyttår er det slutt på fredningstiden så i dag er det penger å spare om du handler før nyttår, fastslår Erik Dåsnes, salgssjef hos Fordforhandler Bay Auto i Sørlandsparken.
Han har et ess i ermet, et viktig ett i disse tider hvor leveringssituasjonen har vært plundrete for mange forhandlere; han har biler klar for levering før nyttårsrakettene går til værs om noen uker. Det er snakk om Ford sin elektriske Mustang som har vært en suksess i markedet siden den ble lansert for et par år siden.
-Hos oss har vi et begrenset antall biler som vi kan registrere før årsskiftet, og noen flere er på vei til Drammen, så, ja, det er mulig å sikre seg en bil fri for avgifter. Det har vært kjent en stund at elbiler ville få en form for avgift. Det var lenge tale om merverdiavgift for beløp over 600 000 kroner. Det er senere nedjustert til 500 000 kroner, altså at det svares 25 prosent mva for beløpet som overstiger 500 000,-. I tillegg har regjeringen i sin visdom
det slår jo ganske mye ut på elbiler som veier en del på grunn av stort batteri. For å være konkret: En bra utstyrt Mustang Mach E Long Range med blant annet vinterhjul, hengerfeste og takstativ koster i dag 640 000 kroner. Etter nyttår vil merverdiavgiften innebære et tillegg på 35 000 kroner, og vektavgiften 21 000 kroner, til sammen 56 000 kroner.
-En kjekk familiebil som nå er godkjent for taklast på 75 kilo, det er ganske nytt og er med å gjøre bilen enda mer praktisk, understreker Dåsnes.
Vi holder deg oppdatert på smått og stort av nyheter fra stor-Kristiansand. Flere av sakene kan du lese mer om på nettavisen, www.sorlandsavisen.no.
Kveldsåpent før influensatoppen
Vaksinasjonssenteret i Kristiansand har kveldsåpent tirsdager før influensaen slår til for fullt. Smittevernoverlegen anbefaler influensavaksine både til voksne og barn i risikogruppene, og til helsepersonell.
Smittevernoverlege i Kristiansand kommune, Priscilla Hilton, peker på at FHI melder at forekomsten av influensa og innleggelser med influensa i Norge øker raskt. –FHI sier at økningen skjer tidligere enn normalt, og det ventes at sesongens influensaepidemi er i full gang fra siste halvdel av desember, sier Hilton.
Hilton forventer at flere barn får influensa i år og at flere blir alvorlig syke som følge av dette. Hun håper at så mange som mulig i risikogruppene for influensa velger å ta vaksinen. De fleste tar influensavaksinen hos fastlegen, men risikogruppene kan også få den på vaksinasjonssenteret. Timebestilling via helsenorge.no anbefales.
Nå er det vinter, og med kaldt og fint vær kan det også komme perioder med dårligere luftkvalitet. Kristiansand kommune overvåker luftkvaliteten og setter inn tiltak for å forebygge luftforurensning.
Hovedkildene til luftforurensning i Kristiansand
er utslipp fra transport og vedfyring. Svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2) er de viktigste komponentene å overvåke fra disse luftforurensningskildene.
Dyreparken investerer omtrent 60 millioner kroner i utviklingen til neste år. En helt ny attraksjon for de eldre barna i Båtbasaren, et nytt dyreanlegg kommer og Juliusskogen blir dobbelt så stor. Bare måneder etter åpningen, satte de allerede spaden i jorda og startet utvidelsen.
I år blir det ikke ensomt juletre på Sandens, men du har fortsatt mulighet til å gi en gave til noen som ikke får så mange. Kjøp en gave, pakk den inn og legg den i julegaveboksen. Merk gaven med kjønn og alder. Blå Kors Kristiansand gir julegaver til familier som strever med rus, psykisk helse, lav inntekt eller andre former for utenforskap. Tusen takk for at du er med på å gi håp og glede til noen i en vanskelig tid. Boksen finner du i underetasjen på Sandens.
Krogsveen Sørlandet ønsker å ta del i den langvarige tradisjonen som Krogsveen har hatt i mange år, og har oppfordret alle i byen vår til å bake et pepperkakehus. Inntektene fra årets pepperkakeauksjon vil uavkortet gå til Barne-og ungdomsavdelingen på Sørlandet sykehus (BUA). Ønsker du også å bidra?
Vipps inn en valgfri sum til vipps-nummer 781057, og støtt den gode jobben til Barne & ungdomsavdelingen på Sørlandet sykehus.
Pepperkakeauksjonen er en hyggelig førjulsaktivitet for store og små i barnehager, SFO, skoler, foreninger og lignende. De kreative bidragene vil stilles ut som en julelandsby blant de flotte juledekorasjonene på Sandens kjøpesenter frem til 15. desember. Da blir det auksjon 16:40.
Dyreparken investerer omtrent 60 millioner kroner i utviklingen til neste år. En helt ny attraksjon for de eldre barna i Båtbasaren, et nytt dyreanlegg, og Juliusskogen blir dobbelt så stor. Bare måneder etter åpningen, satte de allerede spaden i jorda og startet utvidelsen.
Ønsker du å vinne et juletre med lekker pynt? Alle inntekter går uavkortet til Blå Kors.
Slik gjør du: Kjøp lodd på ditt favoritt-tre via Vipps nummer: 780856 (10,- pr. lodd)
Skriv i meldingsfeltet hvilket tre du ønsker å vinne Gjennomfør så mange ganger du ønsker, flere lodd = større vinnersjanser
Vinneren trekkes 21. desember og kontaktes via telefon. Premien må hentes på Sandens. Inntektene går uavkortet til Blå Kors Kristiansand.
Lillemarkens har 50 års jubileum i år. En av de butikkene som har vært der lengst, er Miabell Undertøysalong. Den prisbelønnede butikken lever i beste velgående.
TOMAS FORDELSEN– Vi skulle egentlig bare bo her i 1,5 år, men så trivdes vi så godt, sier Sofie Monica Aronsson, hele 15 år senere.
Flyttet fra Stockholm
Mannen hennes ukependlet fra Stockholm til Kristiansand. Hun pendlet til Uppsala.
– Med små barn ble tiden de tilbrakte i barnehagen ekstremt lang. Jeg sa at enten bytter du jobb, eller så flytter vi til Kristiansand.
Hun visste ikke hvor i Norge Kristiansand lå, men nå er hun glad for at de gjorde det valget.
– Der var det mer stress. Her er det roligere. Jeg gikk inn til Manpower og sa at jeg trengte jobb. Vil du begynne å jobbe klokken tre, spurte de. Senere samme dag, stod jeg her, minnes hun og ler.
Nå har hun kort vei til jobben ettersom hun bor rett over kjøpesenteret. Selv om Sofie hadde bakgrunn fra omsorgsyrket, var hun likevel ikke ukjent med handelsyrket.
– Omsorgsyrket er virkelig annerledes, men både min far og besteforeldre drev klesforretninger, og har løpt rundt i butikklagre siden jeg var liten. Litt har jeg i blodet.
Forrige bestyrer hadde drevet butikken i 26 år. Rett før
pandemien overtok Sofie driften.
– Før jeg tok over, appellerte vareutvalget noe mer til eldre kunder. Jeg har tilpasset sortimentet for å få en bredere kundegruppe, også til yngre folk.
Vår og sommer selger de mest badetøy, noe de har året rundt.
– Vi er en av de få butikkene som selger badetøy hele året. Det er alltid noen som trenger nytt badetøy til sydenturen eller spa-oppholdet. Nå på høsten og vinteren selger vi mest morgenkåper, ull og silke og så klart undertøy.
Som de fleste andre spesialforretninger, har Miabell merket konkurransen fra nettbutikker. Mye av grunnen til at butikken har holdt seg relevant i markedet, er at Sofie har klart å skape en hjemmekoselig atmosfære med tapet på veggene, tepper på gulvet og rolig jazz på høyttalerne.
– Jeg har forsøkt å skape en lun og avslappet plass hvor det føles trygt å prøve undertøy.
Hun forteller også at Lillemarkens har en stabil kundemasse.
– Det beror på at her finnes en variasjon i nisjebutikker
i tillegg til kjedeaktører. De fleste andre kjøpesentre har jo kun kjedebutikker. Her finner man også selvstendige butikker man ikke finner alle andre steder.
Stolt over å være spesiell Aronsson er glad for at Miabell ikke er en kjedebutikk. – Da hadde det ikke vært like personlig. Her er det jeg som plukker ut hva vi skal selge og ha i butikken. Det gjelder å stikke seg litt ut og tilby noe som ikke alle andre har. Mange av merkene jeg fører er ganske små og viser til et svensk eksempel som bare har fire modeller i hele kolleksjonen.
Hun er også en forkjemper for å fremheve bærekraftige og miljøvennlige alternativer og viser frem produkter av bomull, viskose, modal og silke, før hun forteller om hvor streng kvalitetskontroll flere av produsentene holder.
– Her finnes dessuten BH´er i 70 ulike størrelser. Det finner du ikke i en kjedebutikk.
Høydepunktet gjennom 15 år? Aronsson kunne i 2019 hente en pris i Paris som ble utdelt til de beste undertøysforretningene i Europa.
– Den er jeg stolt over.
Vi er en seriøs forhandler du trygt kan stole på, og du finner oss kun noen kilometer utenfor Kristiansand sentrum, nærmere bestemt Rigedalen 6. Statens Vegvesen, Agder Bilskade, og
Kristiansand Bilverksted Mekonomen er våre nærmeste naboer.
Vi har fokus på variert utvalg, og du finner derfor biler i de fleste prisklasser hos oss. Enten du skal selge bilen du har, eller er på utkikk etter en “ny” bil kom gjerne innom.
Vi kan også selge bilen for deg om du ikke ønsker å gjøre dette selv.
Kom gjerne innom oss i Rigedalen 6 for en hyggelig bilprat!
Klinikken hennes startet på Kongsgård 2, i 1988 på 28kvadratmeter.
– Etter 11 år der hadde jeg utvidet 2-3 ganger og hadde 58 kvadrat. I 1999 åpnet jeg her i Markens. Her har jeg også utvidet to ganger, sier Renate Hartvigsen.
For to år siden solgte hun til hudpleiekjeden, Scandinavian Beauty.
– Det var viktig for dem å ha med mine salonger, hvilket er kult. Scandinavian Beauty er den største og raskest voksende hudpleiekjeden i Norge
Celeber medeier Nå har også hotellmagnaten Petter Stordalen kjøpt seg inn som medeier i Scandinavian Beauty, som nå består av 10 klinikker i Norge. Selskapet startet i 2020 med å kjøpe opp Renates klinikker, og har siden vokst raskt. De satser for fullt videre både i Norge og Skandinavia.
– For det første blir alt satt i et bedre system og vi får jobbet mer med kompetanseheving. Samarbeid med de andre klinikkene gjør at vi får det beste ut av hverandre og kan bli bedre sammen etter «best practice»-prinsippet.
Renates Dagspa består blant annet av hudpleiespesialister, massører, make-up-artister, Autoriserte fotterapeuter, kosmetisk sykepleier, negledesignere og med fremleie til den fantastisk flotte barbershop´en The Man Cave Barberlounge, som gjør det stort på sosiale medier.
– Vi har dradd guttene inn i bygget. Jeg har egentlig hele tiden jobbet for at både kvinner og menn skal føle seg velkommen hos oss. Det er også godt for menn å få hudpleie en gang iblant. Vi blir alle utsatt for de samme elementene.
Menn kommer hovedsakelig til stell av føtter, massasje og hårfjerning men hun sier at hudpleie og neglefiksing er økende blant menn.
– Enkelte ønsker bare gitarnegler, noen er neglebiter og ønsker å få stelt dem. Nå går jo enkelte menn også med lakk, men da med en maskulin stil. Er neglene tørre, blir det verre om vinteren. Da sprekker de lettere og må stelles.
Sammen med Renates Hud & make-up på Sandens, har hun 27 ansatte og selvstendige kolleger, røper den driftige linergisten/hudterapeuten som må planlegge
feriene sine opptil to år frem i tid grunnet fulle lister. – De fleste ansatte har kommet til oss, røper den suksessrike kvinnen.
De har 20 behandlingsrom fordelt på 500 kvadratmeter her i andre etasje. Nå har salongen i Markens blitt enda mere synlig ettersom de har fått flytta resepsjonen ned på gateplan, sammen med en mer synlig gave- og produktavdeling i 1. etasje.
Hun lånte 200 000 til oppstarten i 1988, og har bygget alt videre på det. Reisen har ikke vært uten skjær i sjøen.
– Jeg har aldri hatt røde tall siden oppstarten, men som mange andre merker vi jo nå økte utgifter, ikke minst på strømmen. Strømregningene våre er jo blitt firedoblet. Ettersom Petter Stordalen kom inn i bildet, gir jo det et større pusterom.
Renate snakker fort og kaster ikke bort tid. Hun mener det er stå-på-viljen som har gjort at hun har kommet dit hun er i dag.
– Du må mene det, og være ærlig, og villig til å droppe noen ferier. Man kan ikke bygge et slott uten å jobbe hardt.
De siste 15 årene har hun kun drevet med makeup
tatovering samt administrasjon, og ser mere på seg selv som en kunstner enn hudpleier, selv om de smelter sammen. – Det er kontakten med kundene som er motivasjonen, men det går jo også andre veien. Jeg håper at jeg gjør dagen god for kundene mine også.
Utfordringen hennes har alltid vært å begrense seg. – Man kan ikke gjøre alt. Det gjelder også å få frem hva man tilbyr slik at kundene vet hva de får. Det vi jobber mest med er å holde mine kolleger gode. Vi
- Vi startet den første rene orienteringsklubben på Sørlandet, og det har vært 50 trivelige og travle år siden. Det sier Reidar Heivoll som 2. oktober 1972 var med og stiftet Songdalen Orienteringsklubb, og som i dag heter Søgne og Songdalen Orienteringsklubb (SSOK).
På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet jobbet Harald Stålesen og siden Svenn Håkon Thortveit som lærere og idrettsledere i Songdalen. De inviterte interesserte til å delta på kurs i orientering. Flere ble med. Interessen økte, og i oktober 1972 ble det naturlig å starte en egen orienteringsklubb i Songdalen.
Dette ble landsdelens første rene o-klubb. Reidar Heivoll ble valgt som formann, kun 17 år gammel, og ble med det landets yngste idrettsformann uavhengig av hva slags aktivitet som idrettslaget drev.
- Det var en flott tid, minnes Reidar Heivoll. Han gikk på Hornnes gymnas, og kjørte moped fra Hornnes og til Greipstad for å delta på styremøtene! I tillegg var han selv svært aktiv som o-løper, så det ble noe mil på mopeden, for å si det med et understatement.
Også Øystein Dybesland kom tidlig med, og felles for både ham og Heivoll, er at de har vært aktivt med siden den gang.
- Da vi arrangerte o-kurs i 1971, var det mange som meldte seg på. Treningsløpene var også populære. Det første o-løpet var på Kulia. Den første posten lå der huset mitt i Svalåsvegen nå står, humrer Øystein Dybesland.
Det ble noen reaksjoner på at det ble startet en ren o-klubb i Greipstad. Greipstad Idrettslag (GIL) så helst at de orienteringsinteresserte kunne drive sin idrett som en egen avdeling i GIL. De som stiftet o-klubben, mente fokus kun på en idrett var ensbetydende med å kunne være dedikert til kun en idrett, og at dette ville stimulere interessen for idretten enda mer. O-klubben i Greipstad var tidlig ute. Kristiansand Orienteringsklubb, KOK, ble etablert året etter, da en gjeng som var medlem i IK Start valgte å stifte sin egen o-klubb. OK Sør kom i 1978, da en gjeng som var med i Randesund Idrettslag valgte å gjøre det samme.
Alv Sløgedal var en pioner Ildsjelene har alltid spilt en viktig rolle i idretten og frivilligheten. I Songdalen Orienteringsklubb var man så heldige at man hadde en svært dedikert person som var aktivt med.
- Vi har mye å takke Alv Sløgedal for. I tillegg til å være en meget habil o-løper som fikk flere med i idretten, gjorde han en utrettelig jobb med å lage løypekart.. Alv stod i førersetet når det gjaldt å utvikle moderne karter, sier Øystein Dybesland.
- Alv var en pioner, og en kunstner, og var den som hadde ideen til det første klubbemblemet som vi fikk. Det første kartet Alf lagde, var Gjervoldstad-kartet
som kom i 1974, legger Reidar Heivoll til.
Klubben var flink til å skape aktiviteter som mange fant interessante. O-cupen ble introdusert på midten av 1970-tallet og var en årlig konkurranse som trakk mange deltakere hele 15 år frem i tid. Cupen var lagt opp med egne løyper for ulike årsklasser, og Heivoll minnes en tid hvor man gjerne deltok i stevner både i helgene, og sågar også i midtuken.
Sørlandsgaloppen som startet i 1965, er fortsatt en konkurranse som rt utrolig populær. I juli 1976 arrangerte o-klubben ett av løpene fra Heivolls gård i Finsland, med over 2.200 deltakere fra 17 ulike land!
Flere av de aktive har holdt på lenge. Både Heivoll og Dybesland er fortsatt med, og et aldri si lite apropos er at Heivoll er den eneste gjenlevende fra det første styret, som i tillegg til ham selv, også bestod av Nils Asbjørn Sunde, John Kustås Bergtor Dybesland og Håkon Repstad sr.
- O-sporten har gitt meg minner og opplevelser for livet, sier Reidar Heivoll. For i løpet av de årene han har holdt på, har han deltatt i cirka 2.000 o-løp i 25 land, og med Brunei og Australia som de mest eksotiske landene hvor han har deltatt.
Øystein Dybesland og Reidar Heivoll kan se tilbake på 50 aktive år, og i jubileumsåret er aktiviteten i klubben fortsatt meget god.
Med cirka 50 o-løp i året er det jo et naturlig spørsmål å stille om han aldri er blitt lei. Svaret er klart avkreftende.
O-sporten har endret seg med tiden. Færre deltar i tradisjonelle o-løp som til dels kan gå over store avstander. I dag gjennomføres det o-løp mer i nærterrenget der deltakerne bor. Det blir gjerne gjennomført kortere løp.
- Holdningen til å være med i frivilligheten har endret seg med årene. Der ligger noe av forklaringen, for det krever mye tid på å tilrettelegge for de store o-løpene, hva angår overnatting, matservering, praktisk gjennomføring og å utvikle løyper og kart,
sier Heivoll.
Klubbene
seg sammen
En ny milepæl fant sted 2. februar 1988. Styrene i orienteringsklubbene i Søgne og Songdalen valgte å slå seg sammen.
Søgne var tidlig ute med å introdusere o-sporten, og klubben hadde sin første aktivitet i 1947, da som en avdeling i Søgne Idrettslag.
- Vi drev hver for oss. I Søgne skjedde det mye. Fotballen valgte å bryte ut og etablerte Søgne Fotballklubb, og vi hadde samarbeidet godt med o-gjengen i Søgne over lang tid. Å slå seg sammen
falt derfor veldig naturlig. Vi fikk samlet ressursene og ble en veldig slagkraftig klubb som gjorde at vi kunne arrangere flere store løp, blant annet langdistranse-NM i 1997, samme året som VM gikk i Grimstad, sier Øystein Dybesland.
- Vi hadde god kompetanse på kartutvikling, med Alv Sløgedal, Tor Lohne og Floke Bredland. Mange nye kart ble utviklet, og det ble mer og mer naturlig å invitere til turorientering, et tilbud som har holdt seg godt siden. Kartene kan man få kjøpt på biblioteker og bensinstasjoner, og direkte fra oss i klubben, sier Reidar Heivoll.
Ingen skal behøve å gå seg bort når 300 flunkende nye turskilt etter hvert kommer opp i byens populære turterreng øst for Otra.
-Hittil har vi satt opp 100 skilt i området fra Grønn Slette til Gill-Øygardstjønn og videre til Vaffelbua ved Kyrtjønn og til UiA, opplyser Stein Coward i løypeutvalget i IK Gimletroll. Ennå gjenstår omlag 60 skilt før det blir komplett i nevnte område.
Skiltene, som er norsk standard, koster nesten 1000 kroner stykket, og det er takket være milde gaver fra to av byens banker at det er blitt mulig å realisere skiltingen.
-I vinter fikk vi 80 000 kroner fra Sparebanken Sør sitt turstifond og brukte i tillegg 20 000 kroner fra egen kartkonto til de 100 skiltene vi har satt ut nå, forteller Coward.
-I høst fikk vi 200 000 kroner fra Spareskillingsbankens «Lykkeskillingen» til flere skilt i Jegersberg-terrenget og på Skråstadheia, legger han til.
De siste midlene rekker til 200 skilt, og det skal settes opp skilt lenger opp i terrenget, til Den Omvendte Båd, Skråstadvarden og Sagevann
Gamle skilt skiftes ut Omfattende dugnadsinnsats er også en del av bildet for å få realisert skiltingen, og Stein Coward har, sammen med flere i løypeutvalget, brukt mange timer ute i terrenget for å demontere gamle skilt og sette opp de nye. Skilt har det nemlig vært tidligere også, men de er preget av tidens tann og er moden for utskiftning.
-Erik Peersen gjorde en kjempejobb med å lage skilt på 80-tallet og utover, det dreier seg sannsynligvis om 3-400 skilt i tre der bokstavene ble frest ut og forsynt med maling. Disse er vi i gang med å skru ned etter hvert som de nye kommer opp, forklarer Stein. Den forholdsvis ferske pensjonisten har stått for brorparten av arbeidet, også med å rydde i traseene og friske opp merkinga med blåmaling. I Jegersberg-terrenget som nå er i ferd med å bli nyskiltet, er det valgt ut 65 stikryss og det har vært en utfordring å bestemme hvordan kryss skal skiltes, hvordan skilt skal plasseres i forhold til krysset, hva som skal stå på skiltene og hvilken vei de skal peke.
Karttavler supplerer skilt -Alt dette må jo være klart før jeg bestiller skiltene fra leverandøren i Drammen, og foruten stedsnavn er det angitt lengde i kilometer til neste turmål slik at folk kan ha et godt grunnlag for å planlegge turen sin, forklarer Stein.
I tillegg til skiltene, er det satt opp 11 karttavler i sentrale kryss med løypene tegnet inn slik at turfolket kan være orientert om hvor de befinner seg i terrenget. En oppfordring til å ta bilde av kartet med mobilen er også kommet med på tavlene. Løypeutvalget i IK Gimletroll har gjort en stor innsats gjennom mange år for å tilrettelegge for at flest mulig skal komme ut på tur på en trygg måte. Tre ganger om høsten og en gang om våren trommes det sammen til dugnad for å rydde løyper og etablere klopper.
Jobben med å få opp nye turskilt er nok så langt det største enkeltprosjektet for løypeentusiastene i IK Gimletroll.
Om han kommer fra Nordpolen eller et sted i Syden spiller mindre rolle. Julenissen ønskes varmt velkommen uansett i barnehagen på Bråvann.
Det hersker en sterk forventning i luften inne i barnehagen minuttene før den rødkledde skikkelsen kommer til syne ute i det snøhvite landskapet. Ho, ho! roper nissefar med sekk på ryggen idet han gløtter på døra og stiger inn i varmen og lyset hvor alle barna på førskoleavdelingen har stilt seg opp for å ta imot gjesten som har tatt den lange turen fra Nordpolen. Eller var det fra Syden?
Barna flokker seg rundt julegjesten som har 15 års erfaring med å besøke Læringsverkstedet barnehage i Bråvannsåsen før jul. Svein, som han heter i det sivile liv, har naturlig hår og skjegg og slipper å bruke maske. Maske kan for noen barn bli i overkant skummelt. Med Svein er det bare kos og gøy.
Det er ikke første gang barna møter julenissen. -Jeg møtte julenissen og reinsdyrene på Nordpolen da jeg var tre år. Det var masse snø og han bodde i en snøhule, det var bare gøy, forteller Felix. Han har nettopp fått pose med mandarin og smågodt av nissefar som har åpnet sekken med gaver og som han deler ut til barna som har stilt seg i kø.
-Julenissen bor i Syden og jeg skal spørre om jeg kan få besøke ham, sier Oliver, som har klart for seg at julenissen bruker reinsdyr på ferden, enten det nå er i Syden eller på Nordpolen han holder til når han ikke er på farten i ukene før jul.
-Han er fra Nordpolen og jeg så ham da jeg var liten, han hadde masse reinsdyr, jeg så de i lufta, beretter Ariana som ønsker seg Lego til jul. Av julenissen, selvsagt.
Jesper har truffet julenisse hjemme: -Det var bare gøy! Han er snill og han har magiske reinsdyr som han bruker når han reiser rundt med gaver. Jeg ønsker meg bilbane til jul.
Nordpolen eller Syden, i dag var i alle fall julenissen hjertelig til stede på Bråvann. Reinsdyrene kunne ikke bli med i barnehagen, de trengte fred og ro til å spise inne i skogen, slik at de var klar for ferden videre. Julenissen har det som kjent travelt i desember.
Men aldri så travelt at ikke barnehagen i Bråvannsåsen får besøk.
Dyreparken investerer omtrent 60 millioner kroner i utviklingen til neste år, og det står ikke på lite variasjon av nyheter og hva våre gjester har i vente. En helt ny attraksjon for de eldre barna i Båtbasaren, et nytt dyreanlegg og vi gjør årets suksess dobbelt så stor; Juliusskogen. Bare måneder etter åpningen, satt vi allerede spaden i jorda og startet utvidelsen.
- I sommer ble boenhetene i Juliusskogen raskt utsolgt, og vi tror at dette kan være et overnattingskonsept som vi bare har sett starten på. Nesten før sengene rakk å bli kalde i minihyttene, satt vi i gang utbyggingen med hele 46 nye minihytter. Det betyr at Juliusskogen vil få over 80 boenheter når den åpnes til sommeren, sier administrerende
direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.
Juliusskogen
Utvidelsen har, som nevnt, allerede startet. Juliusskogen skal bli dobbel så stor som i år, og det bygges 46 nye hytter til skogen. Hyttene bygges også denne gangen på påler, slik at fotavtrykket på naturen blir minimalt. Konseptet er basert på maksimal utnyttelse i en liten enhet. Hvert bygg måler 8 kvm, og kan benyttes av opptil fem personer - primært to voksne og tre barn.
Juliusskogen har i dag 40 minihytter, og byr på utendørs klatreaktiviteter for barn med en lekenhet vi har fått låne fra selveste Julius. Her kan barn utfordre seg og aktiviseres på bakkenivå og i høyden.
De til sammen 86 små hyttene er plassert øst for Grashavet, og via en bro over havet blir ankomsten til Badelandet og Dyreparken enkel.
Juliusskogen er Dyreparkens rimeligste overnattingstilbud for gjester som vil bo i umiddelbar nærhet til parkene våre.
I vårt helt nye og spesialbygde hus, Terrariet, vil vi samle flere reptilarter, sommerfugler og amfibier fra hele verden. Her får gjestene komme tett på dyrene, og få se noen av dem på en måte som aldri før er blitt gjort i Dyreparken. Noen av artene er kjente for våre gjester fra før av, mens andre vil være helt nye. Anlegget vil også gi nære opplevelser sammen med dyrepasser både overfor gjester, skoleklasser og grupper i bestemte perioder.
Bygget blir en totalrenovering av dagens Rådhusplass, tidligere kjent som Skomakergata.
Terrariet åpner sommeren 2023.
Til våren ankommer to sumatraorangutanger fra ulike dyreparker i Europa, en hann og en hunn. De to nye individene er tildelt Dyreparken av det internasjonale bevaringsprogrammet de er en del av. Målet for det nye paret er å få unger.
Sumatraorangutangen er en menneskeape som tilhører slekten orangutanger. Det finnes tre orangutangarter: sumatraorangutang, borneoorangutang og tanpanuliorangutang. Alle tre artene er utrydningstruet. Sumatraorangutangene er noe tynnere enn Borneooragnutangene, har lengre ansikt og lengre hår med en bleker rødfarge.
Orangutanger lever i regnskogen i Sørøst-Asia på øyene Sumatra og Borneo. Sumatraorangutangen lever bare på Sumatra. Ordet orangutang kommer fra språket malay og betyr “mannen fra skogen”. Orangutanger oppholder seg mest i trærne, hvor de spiser, sover og parrer seg. Sumatraorangutangen er mer sosial enn de andre artene og man kan se flere spise i samme frukttre til tider. Sumatra orangutangen er kritisk truet på IUCNs rødliste. Hovedtrusselen er hogst av regnskogen for å lage palmeoljeplantasjer.I tillegg fanges unger og selges som kjæledyr.
Fritt fall i Fallet
Båtbasaren får en ny attraksjon tilpasset de eldre barna og tøffeste voksne. Det nesten 11 meter høye fritt-fall-tårnet, Fallet, får en kapasitet på
10 personer, og vil utfordre høydeskrekken for de fleste med sine 6,5 meter fallhøyde fra toppen og ned.
Tårnet åpner sommeren 2023.
KuToppen på kino
Animasjonsfilmen KuToppen på sporet har premiere fredag 3. mars, og er film nummer tre i rekken fra dette universet. Sammen med Qvisten Animation AS har vi produsert en krimbasert historie om Klara og Gaute ombord på en hypermoderne jernbane på jakt etter et forsvunnet superfrø. Den geniale oppfinnergrisen Albert Einswein har, med sitt superfrø, oppfunnet løsningen for dårlige avlinger. Frøet trenger hverken regn, sol eller jord for å gro, men frøet blir på mystisk vis stjålet da det fraktes med den nye jernbanen. Sammen med mesterdetektiven Agatha Christensen må Klara og Gaute løse mysteriet for å redde KuToppen.
Viktige fødsler
Bevaringsprogrammene til både løve og oter anbefalte paring for artene i Dyreparken. Begge paringene ble vellykket, og resulterte i unger. Avkommene er svært viktige for å sikre en sunn bestand av artene i fremtiden.
I høst fødte løvinnen Kira fire unger, og alt står bra til med den nye flokken. Tre av løveungene er hanner og én hunn.
Det er Dyreparkens hannløve Mufasa som er far til de fire små. Både Mufasa og Kira ankom Dyreparken tidligere i år etter en anbefaling fra bevaringsprogrammet de er en del av. De nye løvene, som begge er tre år gamle, ble da introdusert som starten på en ny løveflokk i Dyreparken.
Sist Dyreparken fikk løveunger var i 2007.
Løvene er klassifisert som sårbar på IUCN sin rødliste. Hovedtruslene deres er jakt, tap av leveområder og mennesker som jakter og dreper for mange av løvenes byttedyr.
Sent i august i år fikk oterne to unger, og det er første gang i Dyreparkens historie at en slik fødsel er skjedd. Begge ungene er hunner. Ekstra viktig er den også, da oteren er nær truet på IUCNs rødliste og med i et bevaringsprogram i verdens dyreparker.
Den Europeiske oteren er et lite rovdyr som hører til mårdyrfamilien. Oterne oppholder seg for det
meste i vann, og finnes både i fersk- og saltvann. De er utbredt over hele landet, men vanligst i midt og Nord-Norge. Oterne er utrolig dyktige svømmere og er godt tilpasset livet i vann. De har en vannavstøtende pels, strømlinjeformet kropp, svømmehud mellom tærne og stive værhår.
I Norge var oteren tidligere truet, men bestanden har tatt seg opp og arten er ikke lenger truet på Norges rødliste.
Kaptein Sabeltann og det spektakulære showet Kveldsforestillingen i Kjuttaviga, Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet, er en nyskrevet fortsettelse av fortellingen om Grusomme Gabriels skatt.
Forestillingen byr på helt unike effekter som for første gang blitt vist i Norge sommeren 2022. Dette er en spektakulær, ambisiøs og nyskrevet oppsetning som har gåsehudgaranti!
Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet spilles fra 6. juli til og med 2. august.
Sirkus Jesper - en ny publikumsfavoritt Til nå har nærmere 80.000 publikummere sett det elleville showet i sirkusteltet. Sirkus Jesper er blitt en av våre gjesters nye favoritter. Her opplever man profesjonelle sirkusartister fra ulike deler av verden i en hjertevarm og morsom familieforestilling. Denne oppsetningen inneholder både overraskelser, spektakulære numre, kjente karakterer fra Kardemomme by og masse musikk og moro.
Spilleperioden er fra 17. juni til 13. august, og foregår inne i sirkusteltet på festplassen like overfor Kardemomme by.
Jo skumlere, desto bedre! Med Skumle dager-satsingen har vi definitivt etablert en helt ny sesong i oktober måned, og vi kan love at 2023 blir enda skumlere enn i år. Denne sesongen fikk våre besøkende en smakebit på hva de vil få ser mer av neste år, nemlig forfatter Gaute Heivolls historier om Estragon. Vi garanterer enda mer skrik, hyl og frydefull skremming i skogene våre for de største barna kommende høst.
Klara og Bøllemysteriet er publikumsfavoritten for de minste barna, og vil foregå på KuToppen.
Norges lengstlevende dokumentarserie har premiere
TV-serien Dyrepasserne er Norges lengstlevende dokumentarserie, og fredag 3. februar er det premiere for sesong 12 på TV 2. Med 15 helt nye episoder får seerne møte våre dyrepassere, biologer og veterinærer i deres arbeidshverdag gjennom store deler av året som har vært. Serien byr på mange ulike hendelser, og gir et nært innblikk i hvordan det er å arbeide med dyrene.
Klatremus og frokosttoget i Hakkebakkeskogen Gjestene får starte dagen med frokost ombord på toget i Hakkebakkeskogen, og møte både Klatremus, bakermester Harepus og Bakergutten i en helt ny frokostopplevelse.
Frokosttoget vil gi en helt ny opplevelse som skiller seg fra de øvrige togturene gjennom Hakkebakkeskogen, og vil foregå i juli måned.
10-åringen kan se tilbake på et ukjent antall turer til panteautomaten på Kiwi. Når det har vært ekstra store kvanta har han og pappa Stein Morten fylt opp bilen og tatt turen til Sørlandssenteret hvor det er en automat hvor de kan tømme ut flasker sekkevis. Slik sparer de tid.
-Og vi slipper å lage lang kø ved automaten, humrer de to som kan se tilbake på en del morsomme episoder når de har kommet med sekker fulle av flasker.
Hermans engasjement startet med et besøk av tannfeen da han var seks år og felte en tann. I glasset lå det 50 kroner da han våknet om morgenen.
«Nå skal jeg redde alle barna i verden!» var Herman sin umiddelbare reaksjon på pengegaven fra feen.
Han fant fort ut at alle i hele verden ble litt voldsomt, han måtte bestemme seg for et prosjekt. En onkel
til Herman var engasjert i Haydomfarmens Venner, en gruppe menn i Songdalen som støtter et prosjekt hvor det jobbes for å trygge forholdene for albinobarn som er en utsatt gruppe i Afrika. Det synes Herman var spennende. Herman gikk i gang med å samle flasker hos naboer, familie og venner. Mange i bygda samler tomgods som de leverer fast til Herman når de får høre at han ikke samler til seg selv men til et godt formål. Sjefen på Kiwi, Svein Arild Vilhelmsen, synes også det er flott at Herman gjør dette:
-Svein Arild ga meg 2000 kroner da jeg hadde pantet for tilsvarende beløp, og nå har han lovet å gi 5000 kroner til, forteller en smilende Herman. Pengene har han oppbevart i en boks sammen med pantelapper og regnskap. Etter hvert som beløpet har vokst seg stort har han opprettet konto i Spareskillingsbanken.
Engasjementet til unge Herman har vakt oppsikt, også langt utenfor bygda hvor han bor med mor og
far og to søsken. Både lokal-TV og NRK Super har fått nyss om virksomheten og har laget innslag som har ført til at flere barn har blitt tent for å hjelpe.
-Det har virkelig blitt en smitte effekt, flere barn rundt om i Norge vil hjelpe andre barn som ikke har det like godt som oss, forteller Stein Morten og får bifallende nikk fra mor Elsa Marit der vi sitter rundt kjøkkenbordet noen dager før hele familien skal dra til Tanzania for å bli borte i to uker. Med seg har de kofferter fulle med nyttige ting som de skal gi vekk til mennesker som ikke har like mye å rutte med som folk i Norge.
-Tøy, sko, fotballer og mange frisbee-brett og drikkeflasker som vi har fått av Spareskillingsbanken er noe av innholdet i koffertene, forteller de.
-Og så har både jeg og søsknene mine sett på hva vi kan gi bort av våre egne leker, supplerer Herman. På plass i Tanzania skal de bo rett ved sykehuset i Haydom og i løpet av de to ukene håper de å få møte noen av albinobarna for å se hvordan det er å leve i
i Afrika til gode.
Tanzania. Her er det mange opplevelser i vente.
Barn med albinisme er hvite i huden til forskjell fra befolkningen ellers i Afrika, og de er ømfintlige for sol. De er en utsatt gruppe fordi organer og blod fra albinoer brukes i svart magi. Albinobarn risikerer å bli kidnappet og få kuttet av legemsdeler som selges til en høy pris. Det opprører Herman.
-Det er helt forferdelig! Kan jeg hjelpe noen av disse med pengene jeg har samlet inn, så er det stort, forteller han.
Ellers gleder han seg til å få se mange dyr når de skal dra på safari, dyr som han ellers bare ser i Dyreparken.
-Og elefanter, det har de ikke i Dyreparken, påpeker Herman.
Mor og far til Herman er tydelige på at det er Herman sitt eget valg å hjelpe albinobarn.
-Det er hans engasjement, og vi synes jo det er flott at han bruker så mye tid og krefter på dette, forteller de. Begge kjenner Afrika fra før, Elsa Marit er født i Nigeria, og har i voksen alder vært engasjert i et skoleprosjekt der. Stein Morten har besøkt Afrika i forbindelse med et prosjekt for bevaring av utrydningstruede nesehorn.
Når familien kommer hjem før nyttår, har ikke Herman tenkt å gi seg med å pante flasker. Det vil stadig være behov for penger til albinoprosjektet.
-Jeg har et mål om å nå 100 000 kroner før jeg fyller 15 år, avslører den aktive og engasjerte gutten som har et hjerte for barn som lever med utfordringer som for oss er ganske fremmed.
Herman oppfordrer andre barn til å finne et prosjekt de synes er spennende.
-Det er fint når barn kan hjelpe barn, sier han.
Kontant oppgjør: Herman veksler inn pantelappen hos Monica Blankenberg i kassa på Kiwi. Det er ikke første gang.
IvrIg supporter: Daglig leder på Kiwi Rosseland er så begeistret for engasjementet til unge Herman at han har valgt å støtte det økonomisk.
panter for 90 000: Herman (10) har vært flittig bruker av panteautomaten på Kiwi Rosseland i fire år. Det skal komme barn
Med et forhøyet rentenivå og økte priser på råvarer og strøm, er det mange restauranter som sliter og nedskalerer. André Hjort er ikke en av dem. Han går motsatt vei og har kjøpt ut flere eiere av La Famiglia, etter fem år, og øker staben.
FORDELSEN– Jeg tror de dårlige tidene kommer til å snu. Folk må bare komme over kneiken, mener André Hjort (40), daglig leder ved den familieeide italienske restauranten i Børsparken, La Famiglia. Nå har han og broren kjøpt ut de resterende familiemedlemmene fra eiersiden.
Han ser et lys i tunnelen for restauranten som er på vei inn i sitt sjette driftsår neste måned. – November i år, var dårlig. Tross Covid og lav omsetning i år, ser jeg at La Famiglia er kommet for å bli. Vi har kommet oss gjennom de fem første
årene, som er de verste.
Hjort øker dessuten staben ved å ansette blant annet en ytterligere kokk på heltid.
– Vi kommer nok også til å endre litt på menyen og åpningstidene for å sette enda dypere spor i bybildet, så folk ser oss. Vi satser ganske hardt fremover. Vi ser fremover for å utvikle oss. Desember ser ut til å ligge bra an.
Han peker på lojale stamgjester som noe av grunnlaget
for satsingen. Han er likevel bekymret for de øvrige kostnadene.
– Prisøkningen på råvarer har vært på over ti prosent. Det er spesielt bekymringsverdig at vi ikke vet hvordan strømprisene blir i januar. Vi tar én dag om gangen og vurderer hele veien hvordan restauranten på best mulig kan starte 2023 med forsvarlig økonomisk drift. Lokalene er i eldre befatning og har et høyt energitap, noe som gjør det kostbart og vanskelig å drive i stille måneder etter jul.
Les resten av intervjuet på www.sorlandsavisen.no.
AV TOMAS
- Det å se at det nytter, at barn som ble satt ut i skogen for å dø eller sågar nærmest er blitt voldtatt til døde, får en ny fremtid - å se gleden og livsengasjementet som barn kan ha, er noe helt spesielt.
Har kjøpt 13 nye kyr
et nytt liv preget av fremtid og håp, sier Kristiansen.
I et par år har Svein Kristiansen og hans meddisipler i Disciples Motorcycle Ministries hvis norske baser ligger i Søgne, jobbet målrettet for å kunne hjelpe barn og unge i Kenya til et liv fylt av muligheter, fremtidstro og håp. Dette er barn og unge som ellers ikke ville hatt en fremtid i det hele tatt.
- Det er noe over to år siden at Disciples-avdelingen vår i Nairobi bad oss om å sette i gang et arbeid for å gjøre en ekstra innsats for å sikre det eneste barnehjemmet som hjelper de mest utsatte barna, dem som ingen klarer å hjelpe, ble sikret inntekter som gjorde at arbeidet kunne fortsette, forteller Svein «Kokken» (Cooks) Kristiansen, internasjonal president for Disciples Motorcycle Ministries.
Ble hardt rammet Nøden var stor. Barnehjemmet som Mama Esther driver i Nairobi i Kenya, ble hardt rammet av covid-pandemien. Flere av kyrne i barnehjemmets eie og som sikret barnehjemmet nok melk til at egne barn kunne få mat, fikk munn- og klovsyke og døde, og Mama Esther satt igjen med 12 kyr og kalver. Mye av inntektsgrunnlaget forsvant. Kristiansens medbikere i Disciples Motorcycle Ministries takket ja til forespørselen fra Dennis som er Disciples sin representant i Kenya.
- Beslutningen om å hjelpe var ikke vanskelig å ta, sier Kristiansen. Årlig gjennomfører Disciples sin egen Charity Run for å skaffe til veie midler til humanitært arbeid. Pengene de hadde med da de besøkte Mama Esthers barnehjem første gang, gikk med til å kjøpe nye melkyr. To ganger i året reiser Disciples-gjengen fra Norge til Kenya, hver gang med nye midler til arbeidet.
- Vi har kjøpt inn og gitt dem 13 nye kyr til, takket være generøse sponsorer. Prisen på en melkeku medio september er 198.000 kenyanske shilling, cirka 20.000 norske kroner. Barna får mat. I tillegg er barnehjemmet blitt selvforsynt med salater og grønnsaker. Vi har også fått kjøpt fem geiter ettersom geitene gir en veldig fin og næringsrik melk som de små trenger til. Målet er 50 kyr for at de skal være selvforsynt forutenom å ruste opp bygningene, forklarer Kristiansen.
Pengene er blitt brukt viselig, slik at 36 barn og seks tenåringer nå har funnet sitt hjem hos Mama Esther. Alle som er gamle nok, går på skole; barneskole, ungdomsskole og videregående skole.
Skolegangen, skoleuniformene og det som skal til for å kunne gå på skolen blir finansiert av Disciples Ministries, noe som koster 35.000 kenyanske shilling i kvartalet, inkludert mat.
Kristiansen forteller om mange sterke øyeblikk. - Og ettersom alternativet til å bo på barnehjemmet er så hjerteskjærende, betyr det ekstra mye å se fremtidshåpet barna er preget av, sier Kristiansen. Han forteller at misbruk og overgrep av barn er et omfattende problem i Nairobi. Barn og spedbarn misbrukes seksuelt på det groveste. Noen av dem blir så skadet at de dumpes på søppelfyllingene for å dø. Andre settes ut i skogen slik at villhundene kan ta dem. Det er disse Mama Esther hjelper, dem som ingen andre barnehjem vil ha.
- Det er ingen barnehjem som vil ha slike barn. Barn som er så traumebelastede som disse, er ikke så lette å adoptere bort, så hos Mama Esther får de
Kan støtte et barnehjem til Disciples-gjengen i Norge ønsker å gjøre mer enn det de allerede bidrar med.
- Vi ser at det nytter. Vi har fått en forespørsel om å påta oss ansvaret for et barnehjem til, hvor det i dag bor 497 barn fra 0-20 år, et barnehjem som vi har støttet sporadisk når vi har hatt muligheten til det. Flere av de faste giverne trakk seg under covid-pandemien, og behovene er store. Hjemmet driver både barne-, ungdoms- og videregående skole, blant annet med helsefagrettede studieretninger, og vi jobber for å skaffe til veie midlene som skal til, både i et samarbeid med menigheter her hjemme, og andre faste givere, sier Kristiansen.
Det har også betydd mye at William Ruto ble valgt til ny president i Kenya i valget for noen uker siden.
- Ruto var visepresident for Kenyas tidligere president, Uhuru Kenyatta, og hadde Raila Odinga, president fra 2013-2022 som motkandidat, og gikk til valg på å bedre kårene til landets fattige, blant annet ved å bygge skoler, drive næringsutvikling slik at flere kan komme i arbeid, forklarer Svein Kristiansen.
- Viktig er det også at han har avskaffet skatten på hjelpemidler og nødhjelp, som samlet var på opp mot 30 prosent av varenes nypris. Det betyr at den bistanden som organisasjoner gir, kan rekke lengre slik at enda flere får hjelp, sier Svein Kristiansen.
AV IVAR EIDSAA
Svein Kristiansen sammen med noen av barna som bor på barnehjemmet.
Disciples-gjengen sammen med noen av barna fra barnehjemmet. Mama Esther foran til venstre.
www.salvesenfineart.no
Våren 2023 går Salvesen Fineart i gang med sitt nye pilotforsøk. Et tre måneders kursprogram skal gi innblikk den tradisjonelle kunstutdannelsen fra 1800tallet.
AV
NILS P. VIgerStøLEt brennende engasjement og lidenskapelig forhold til kunst gjorde at Rudolf Aarli Salvesen (34) brøyt over tvert med sitt A4-liv for å kunne ofre seg helt og fullt for sin indre drøm. Han ville ut og lære – nå vil han også dele sine kunnskaper med andre, med hovedsetet fra Arendal og Munkehaugen Kultursenter.
-Her hjemme i Norge har den moderne kunsten hatt sin glanstid i nærmere 100 år. Særlig rettet mot trykk og grafikk, noe jeg aldri helt falt for. Jeg likte best menneskekroppen, men lærte lite her hjemme. De fleste skoler i Norge var også alt for allmennrettet og den klassiske utdannelsen i seg selv tar opp mot tre år, kun med fokus på figurativ tegning og maling. Norge hadde derfor null å tilby meg den gang, forteller Salvesen.
Derfor pakket han snippeska si og dro til Firenze, en metropol for den klassiske kunsten.
- Da jeg reiste til Firenze i 2019 for å studere solgte jeg alt jeg hadde av verdier for å finansiere skolepenger,
kost og logi. Jeg måtte også lånte flere hundre tusen kroner av foreldrene mine for å komme i mål med utdannnelsen min, sier kunstneren bak opplegget.
Han hadde allerede satt lidenskapen sin for kunst på vent gjennom mange år. Egentlig drømte han om å bli kunstner som 12åring.
- Jeg fikk en «midtlivskrise» i 20-årene, og som den rastløse sjelen jeg er, er jeg glad for at jeg dro. Hadde jeg ikke dratt den gangen ville jeg nok angret på det resten av livet. Men det kostet ikke bare penger, men psykisk, inrømmer han.
I Firenze, studerte Rudolf ved Angel Academy of Art, hvor han ble introdusert til et klassisk kunstprogram etter 1800-tallets tradisjoner. Her ble han skolert i tegning, kull og maling.
-Vi studerte akt tre timer og dagen og ulike skoleoppgaver resten av ettermiddagen. Hele utdanningsløpet ble lagt opp steg for steg, gradvis og med økende vanskelighetsgrad.
-Ofte når vi tegner har vi for vane å hoppe rett til detaljer eller det vil liker best, men blir ikke skolert i hvorfor vi har feil proporsjoner eller god bruk av verktøy eller teknikker.
-Skoleprogrammet er også veldig dyrt og man må fort påberegne seg flere hundre tusener i skole og logi, år for år, det er jo helt absurd for folk flest. Spesielt når de kun ønsker å bli litt flinkere til å tegne.
Importert til Arendal
Salvesen bestemte seg for at tilbudet måtte moderniseres, og laget derfor et forenklet kurssystem som både sørger for at du blir godt veiledet og hjulpet underveis.
- Oppgavene skal være både enkle nok til å mestre, men også riktige nok til at du lære deg faget sier han.
-Mange ønsker bare å bli litt bedre i tegning. Derfor har jeg utarbeidet min egen vri på den akademiske kunstutdannelsen, med bakgrunn i den samme teorien, og i en litt forenklet utgave for å redusere timer, pris og tid på døgnet. Et program som samtidig motivere og gleder de som deltar. Kunstprogrammet vil bestå av både undervisningstimer og egenstudier hjemme.
- (Før
Før igangsetting av selve kunstprogrammet har Salvesen Fineart satt ned krav til at deltakerne fullfører hele tre obligatoriske introkurs i tegning. Disse kan også studeres separat som enkeltkurs. Når disse så er blitt gjennomført, vil det 3 måneders program kunne startes. Kursene du må fullføre er:
AKT-TEORI – Forenklingsteknikk av menneskekroppen. – (3t.)
BARGUE-TEGNING – Studie av et øre – Steg for steg. – (5t.)
FIGUR-TEGNING – Studie av en modell – Steg for steg. – (5t.)
- På akademiet lærte vi to ulike måter å tegne på, som var like forskjellige som ild og vann. Merkelig nok utfyller de hverandre svært godt, fordi begge fagene har gode poeng. Over tid vil man også lære seg å mestre begge, og se at du både blir mer nøyaktig og mer effektiv. I undervisningen lærer du:
Oppgaver med fokus på nøyaktighet og disiplin: Trener nøyaktighet, korrigering av proporsjoner, gjennkjennelse av lengder og vinkler, beskrivelse av form og teknikker for å gjengi lys og skygger.
Oppgaver med fokus på forenkling og effektivitet: Trener øyemålet ditt, lærer deg stillisering av form, trener deg i å jobbe raskere og være mer nøysom og mer effektiv med bruk av egen strek. Les mer på: www.salvesenfineart.com
Ekteparet Isaksen slår et slag for de billige og enkle entusiastbilene. De snakker ikke om fortidens drømmebiler, men om hverdagsbilene som var rundt oss for noen tiår siden.
Med entusiastbiler tenker nok de fleste på fancy og kostbare kjøretøy, ofte sportsbiler. Ekteparet Lene Holmås Isaksen (42) og Roger Isaksen (46) ser litt annerledes på det. De er «bilgale» og driver L & R Youngtimers, der de tilbyr litt tilårskomne bruktbiler for de mer beskjedne budsjettene.
– Vi savnet en butikk med oppnåelige veteranbiler eller youngtimere, altså ikke de bilene du hadde som
postere på «gutterommet», som var så kostbare at du nærmest ikke så dem i virkeligheten, sier Roger.
– Vi tilbyr biler i det nedre sjiktet, biler som koster mellom 50.000 og 120.000 kroner, sier Lene.
Youngtimere er biler som langt fra er nye, men som ennå ikke har kommet til stadiet der de regnes som veteranbiler. I dag betyr det i hovedsak biler fra
slutten av forrige århundre og litt inn på 2000-tallet.
Bilvirus
Butikken ble åpnet i 2020, først som et deltidsprosjekt. Da et større lokale ble tilgjengelig året etter, ble det en heltidsgeskjeft for Roger, mens Lene hjelper til når det trengs.
Begge to har vært interessert i biler fra de var små,
men Roger innrømmer at han har den mest ekstreme interessen.
– Etter 14 år sammen har hun nok blitt smittet av mitt bilvirus.
Roger jobbet tidligere som bilselger i Møllersystemet, men ønsket etter hvert å selge noe annet enn «biler det går tolv av på dusinet». Inspirasjonen til butikken har de hentet fra bilklubbmiljø, biltreff som Cars & Coffee og andre bilbutikker som driver med entusiastkjøretøy.
Hovedvekten av bilene de selger, er fra 80-, 90- og tidlig 00-tall. Dette er biler som dagens middelaldrende folk har vokst opp med, noe som gjenspeiles i at kundene stort sett har rundet 40 år.
– Vi selger rundt 40 biler i året, og kundene våre er i all hovedsak vanlige lønnsmottakere. Når en bil koster 50.000 kroner, er det ikke en voldsom investering. Dette er ikke fancy biler, men biler som har affeksjonsverdi, sier Roger.
Bilene finner de gjerne via jungeltelegrafen, og som oftest i Norge. Faktisk er biler fra tidsperioden de fokuserer på, dyrere i utlandet. Det største markedet for entusiastbiler av denne typer er i Nederland. Der er det et stort marked, som igjen presser prisene opp i hele Mellom-Europa.
– Og husk at en luksusbil fra den gang da, som ikke koster stort i dag, er dyr å holde ved like. Bilene vi selger, er langt rimeligere å holde, sier
– Det skjer noe når du kommer med en bil som folk kjenner igjen fra noen tiår tilbake. Da vil folk gjerne slå av en prat. Og bilene trenger slett ikke å være helt strøkne, sier Lene.
Når nettene blir kalde og kulda setter inn, da sier vesle musemor til ungeflokken sin. -”sett dere ned og vær stille, mamma er sliten!”
AV Lisen Vennes LA ndAlle julesangene får alt til å høres så fint og flott ut. Så stressfritt. Engler daler ned i skjul, sju slag av kaker jeg ikke kan navnet på bakes i rekordfart og det er ikke måte på. Musevisa derimot er kanskje en av de få realistiske julesangene.
En julesang som beskriver at man trenger ikke de dyreste gavene for å ringe julekvelden inn. Det er faktisk bare tanken som teller. Og med det så mener jeg tanken på å slappe helt av. I musevisa kan de nemlig kose seg med noe dropspapir, en gyngestol som egentlig er en potet og noe sideflesk bare så lenge de er sammen med de de er glad i. Men slik er det ikke helt i virkeligheten. I virkeligheten er det forventninger. I virkeligheten er
det julestress og det er ingen som hadde godtatt at en potet var en gyngestol.
Jule og nyttårstiden er reservert for kos. Problemet er bare det at tiden strekker ikke til. Ihvertfall ikke om du har barn. Ihvertfall ikke om du skal levere, møte opp, bake, svare og delta på alt av samlinger, juleavslutninger, show, skoleavslutninger osv. Derfor møter jeg ikke opp på alt. Jeg orker ikke. Du kan si hva du vil, men jeg mener at det er alt for mye press fra alle kanter. Jeg syns at alt som skjer i regi av skole og fritidsaktiviteter er i overkant mye. Jeg opplever at det det er et press for barna om å få med seg alt og ikke gå glipp av noe. Dette går ut over kosen hjemme.
Jeg kan herved melde at nei, jeg blir ikke årets mor i år heller. Jeg er av typen som ikke skjønner hvorfor det skal bakes kake til en vanlig korpsøvelse. Men plutselig er det min tur og når oppgaven faller på meg, ja da lager jeg brownies fra Toro. Og forma den blir slikka ren! Jeg blir sliten av store samlinger, jeg blir sliten av alt presset rundt oss om å være perfekt. Jeg klarer ikke gjøre alle fornøyd uansett hvor hardt jeg prøver. Derfor blir jeg ihvertfall ikke årets person,
om det skulle vært en kåring på det. Kanskje vanker det en liten diplom som årets datter, for der har jeg absolutt levert. Årets kjæreste, søster, venninne osv, jeg vet ikke. Jeg prøver ihvertfall så godt jeg kan. Ei klok dame jeg kjenner sa til meg at alt trenger ikke være 100%. 80 % er godt nok. Dette har blitt min nye leveregel nå, selvom jeg ofte kanskje bare klarer 75%.
Hver jul har jeg et mål og det er å stresse minst mulig. Problemet er bare det at jeg allerede har invitert rampenissen inn i huset og nå har jeg ikke noe annet valg enn å hver jul finne på 24 nye rampestreker. Skal jeg gi deg et tips så må det være å aldri aldri invitere rampenissen inn. Ikke gjør det!
Det er lett å la seg rive med av andres stress eller bli stresset av at andre får det til bedre enn deg. Derfor har jeg nå bevisst avfulgt alle på Instagram som har skrytt av at de har gjort julehandelen ferdig før desember en gang har begynt. Jeg har bestemt meg for at denne jula skal jeg ikke bytte gaver. Jeg har alt jeg trenger og det har mest sannsynlig du også. Den største julegaven for meg er nemlig å slippe å
ned til byen for å få bekreftet at det faktisk ikke er flere ledige parkeringsplasser, strømper i 40 denier og at det er tomt for ferdig pepperkakedeig. Den største julegaven er å kunne tilbringe mine dyrebare fridager stressfri og det er virkelig en gave til alle rundt meg også.
Jeg sa det i fjor og jeg sier det i år igjen. -Du trenger ikke dra på alle tilstelninger i jula. Jula er til for familie, kos, god mat og topp stemning, men jeg syns også at jula er til for å slappe av og det med god samvittighet. Hvis jeg vil ligge i julepysjen min i sofaen omringet av gløgg og pepperkaker istedet for å dra på den femte julefrokosten denne uka, ja da gjør jeg akkurat det. For det er nettopp det jeg har aller mest lyst til. Så frem med matchende julepysj, stearinlys, opp i sofaen i et hav av puter og popcorn. Der skal vi sitte hele familien og se på Home Alone. Både film nummer en og nummer to. Nummer en er selvsagt den beste og sier du noe annet så må vi slåss.
Og med det så ønsker jeg deg og din familie en fredfull og stressfri julefeiring.
-Søgne gamle prestegård – Visit Kristiansand – vestagdermuseene - Hva skjer i Kristiansand – Hva skjer i Søgne og Songdalen – Pieder Ro – VaktbuaKulturkalenderen – Bragdøya - SKMU, Prestegården, Kilden, Håndverkeren, Teateret, Mat og Uteliv, Dirty Old Town, Arkivet, Samsen Kulturhus Husk å skrive hvem som MÅ være med i kulturkalenderen – gjelder hver gang
ÅPENT - Ti-fr kl. 10-15 Utstillinger. Sø kl. 12-16 Kafé, utstillinger og kulturprogram STENGT ma & lø
Frem til 16. desember - FRIHET 8. trinn fra Søgneskolene og Lisbeth Finsådal.
Soloppgang – de første menneskene i Agder, eldre steinalder. Plog og Teine, lokalhistorie. Søgne Bygdemuseum, bondestue fra 1700-tallet. Åpent søndager. BIBER – Hitlers hemmelige våpen, ubåt fra 2. verdenskrig. Åpent ved annonsering.
16. desember kl.19 JULEKONSERT MED SØGNE BYGDEKOR med solistene Elisabeth, Sarah, Mons og Xander fra Knuden – Kristiansand kulturskole - i kultursalen kl. 19 kafé fra kl. 18. Bill: hoopla.no
Søndag 8. januar 2023 – Nyttårskonsert Kl. 18.00 arrangerer Prestegårdens venner den ellevte nyttårskonsert i kultursalen på Søgne gamle prestegård. I tillegg til Agder Symfoniorkester under ledelse av Thomas Hansen, deltar fire unge talentfulle solister. Det er: Isabella Natali Fossheim (sang), Adelin Bull-Gjertsen (piano), Andora Tønnesland (fiolin) og Ingrid H. Muff (sang) sammen med Mikal Muff (piano). På programmet kan nevnes “Ungarsk dans nr. 5” av J. Brahms og “Champagnegaloppen” komponert av dansken Hans Christian Lumbye. Videre fremføres den tradisjonsrike “Radetzkymarsjen” som er komponert i 1848 av Johann Strauss d.e. Marsjen er kjent for mange som avslutningsnummer ved de årlige nyttårskonsertene fra Wien.
Torsdag 15. desember kl. 18.30 –Julekonsert med allsang – Gla`koret Tuntrallen inviterer til gratis julekonsert med allsang på Sygna Kultursenter. Vi serverer klementiner, pepperkaker og
kaffe. Lotteri i pausen Tirsdag 17. januar 2023 – Nyttårskonsert Kl. 18.00 arrangerer Prestegårdens venner nyttårskonsert i kultursalen på Sygna kultursenter. I tillegg til Agder Symfoniorkester under ledelse av Thomas Hansen, deltar fire unge talentfulle solister. Det er: Isabella Natali Fossheim (sang), Adelin BullGjertsen (piano), Andora Tønnesland (fiolin) og Ingrid H. Muff (sang) sammen med Mikal Muff (piano).
På programmet kan nevnes “Ungarsk dans nr. 5” av J. Brahms og “Champagnegaloppen” komponert av dansken Hans Christian Lumbye. Videre fremføres den tradisjonsrike “Radetzkymarsjen” som er komponert i 1848 av Johann Strauss d.e. Marsjen er kjent for mange som avslutningsnummer ved de årlige nyttårskonsertene fra Wien.
XO Pub i Søgne 25. desember kl. 19.00-02.00 - 1. juledagsfest Happy panda og XO pub arrangerer den tradisjonsrike 1. juledagsfesten i sammen på Happy Panda
Agder folkehøgskole i Søgne øndag 8. januar kl. 12.00 Volleyball Cup - innsamling til Strømmestiftelsen
Finsland Ungdomsforening 26. desember – Julefest Endelig blir det juletrefest igjen! Vi gleder oss stort til 2. juledag, og vi håper at vi atter en gang kan fylle bedehuset med ungdom og unge voksne! Vi lover fin musikk, god mat og heidundrende underholdning!
Søgne Hovedkirke
Onsdag 14. desember kl. 18.30 Julestemning med Søgne Skolekorps. Dirigent Daniel Sørensen. Gratis inngang.
Finsland Kyrkje
Lørdag 17. desember kl. 18.00 – Julekonsert i Finsland
Julestemningen får du i Finsland lørdag 17. desember! Bli med når Finslands eget kor Gla’sang synger. Musiker Eirik har også fått med seg Anders Robstad på flygelhorn og Roy Bjønnum med sang. Kveldens konferansier er Johnny Greibesland, og appell blir ved Svein Arve Egeland.
Vi håper dette er en ny tradisjon som er kommet for å bli. Kom for å teste det ut. Arrangementet er i regi av Finsland sokneråd og åpent for alle.
Alle under 20 år gratis. Andre oppfordres
til å vippse kr 100,- for billett. Dersom økonomi er til hinder for deltagelse er du velkommen uten å betale!
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter Mandag 19. desember kl. 11.30 –Julelunch med boklansering: ARKIVET – Oppdraget fra fremtiden» av Kai Erland Mandag 19. desember kl. 11.30 ønsker vi velkommen til julelunsj med boklansering. Vi ber om påmelding til scs@arkivet.no innen onsdag 14. desember.
Uten initiativtaker Kai Erland, hadde ikke ARKIVET vært det det er i dag. Den siste tiden har han jobbet med en bok som formidler historien om ARKIVET, fra etablering av Sørlandets Krigsminneforening i 1990 via kampen om å redde bygget fra salg på det åpne markedet og frem til åpning på starten av 2000-tallet. Vi får et innblikk i hvem ildsjelene var, og all lidenskapen og arbeidet som ligger bak det som i dag har blitt et anerkjent freds- og menneskerettighetssenter. 19. desember er det tid for lansering.
Direktør Tina Sødal leder oss gjennom et program med bokbad av Kai Erland, hilsen fra styreleder Norunn Tveiten Benestad og kunsteriske innslag ved Birgit Amalie Nilssen, Lars Emil Nielsen og Hilde Hefte.
Teateret i Kristiansand
Onsdag 14. og torsdag 15. desember: Nøtteknekkeren Teateret i Kristiansand setter 14. og 15. desember opp Nøtteknekkeren – en av verdens mest kjente balletter, med Kyiv Grand Ballet med en av verdens mest kjente balletter
Den magiske forestillingen forbindes ofte med jul og juletider. Den er ikke kun en
Det opprinnelige eventyret ble skrevet av den tyske forfatteren E.T.A. Hoffman i 1816. Nesten 50 år senere, skrev den franske forfatteren Alexandre Dumas en ny versjon av Hoffmans eventyr.
Dumas sin versjon ble i 1892 gjort til en ballett med Peter Tsjajkovskijs vakre, fengende musikk og koreografi av Marius Petipa.Siden den tid, har Nøtteknekkeren blitt en av verdens mest kjente balletter. Det fascinerende eventyret om lille Clara, den onde musekongen, og den modige Nøtteknekkeren henvende seg til til både barn og voksne.
Forestillingen blir årlig oppført på teaterog operascener over hele verden.
Tour Kyiv Grand Ballet presenteres av forening Kultur for Folket for å støtte ukrainsk klassisk ballettkunst og ukrainske artister som ikke har mulighet til å opptre i hjemlandet.
Søndag 18. desember og torsdag 29. desember –Barnesøndag på Teateret Kakemann Dukkemann med Baldrian og musa
Fredag 13. januar – Egentid med @foreldrefella
I årevis har @foreldrefella laget humor om foreldrelivet på Instagram, nå tar hun endelig fjaset sitt fra skjerm til scene. Egentid er Kristin Nordvoll Morks første solo-show der både hun selv, hverdagsrotet, kjønns- og foreldrerollen skal få gjennomgå.
Kilden teater og konserthus Onsdag 11., fredag 13. og lørdag 14.
ballett, men også et juleeventyr mange holder kjært.januar – Nyttårskonserten
Den tradisjonelle nyttårskonserten feirer denne gang 125-årsjubileet til det melodiske geniet George Gershwin (1898–1937), som i 1920 tallets New York stilte opp et utall Musikal suksesser på Broadway. Musikken ble spilt over hele verden og mye brukt i diverse Hollywood filmer. Gershwin´s mesterskap som orkesterkompinist vises tydlig i de fargerike og underholdende orkesterverkene «An American in Paris» og «Cuban Ouverture”!
Lørdag 17. desember kl. 18.30 – Else & Markus ringer julen inn
Else Kåss Furuseth og Markus Neby er to av Norges fremste TV-fjes. De har etablert sitt
partnerskap gjennom NRKsuksessen “Kåss til Kvelds”, som nå er inne i sin sjette sesong på skjermen.
Else og Markus elsker julen og skal ut på tur for å hamre julestemningen inn i det norske folk! Det blir fjasing, det blir musikk, og det blir selvfølgelig gaver!
Else loser oss gjennom kvelden med sitt gode humør, Markus tar med seg instrumenter, og det blir selvfølgelig besøk av programlederduoen sine favorittgjester og komikere. Her skal det ikke spares på glitteret!
Etter en forrykende aften kan julefreden senke seg. Mest sannsynlig trenger du i alle fall litt fred etterpå.
Secret Garden gjentar suksessen fra i fjor og drar også i år ut på juleturné! Fredag 16. desember står Secret Garden på scenen i Kilden teater og konserthus, med en konsert kl. 18.00 og en med start kl. 20.30
Kilden teater og konserthus er et av 16 utvalgte spillesteder som den verdenskjente gruppen som kan vise til over 3 milliarder streams, besøker.
Med originalskrevet musikk byr Secret Garden på en unik julekonsert. I 2020 kom første delen av albumet «Sacred Night» – en samling nye julesanger som ble omtalt av Aftenposten som «årets beste nye julealbum». I 2021 kompletterte gruppen julealbumet med enda 5 nye sanger. - Det er samarbeidet med en av våre faste sangere, Cathrine Iversen, som har gjort dette mulig. Vi trengte en vakker stemme som kunne bære prosjektet frem. Som med-artist på albumet fremfører hun 12 nyskrevne julesanger, sier Rolf Løvland.
I tillegg til fullt band har Secret Garden med seg den høyt profilerte sangeren Espen Grjotheim som også tilhører gruppens faste team.
I tillegg til sanger fra julealbumet vil publikum også få høre flere av Secret Gardens store «hits».
Vårens store musikalkomedie i Kilden teater og konserthus, Sister Act, selger så godt at det allerede nå legges ut tre ekstraforestillinger til gladmusikalen.
- Dette er fantastiske nyheter! Vi hadde et stort håp om at Sister Act skulle vekke interesse hos Sørlandspublikummet, og at interessen er så stor som dette hadde vi nesten ikke turt å håpe på, sier leder for Kilden Kultur, Daniel Stamnes.
Den verdenskjente musikalkomedien, med premiere 31. mars, har gått sin seiersgang på legendariske Broadway og West End. Nå ser det altså ut som at seiersgangen kommer til Sørlandet i 2023. En drøy måned etter lansering har forestillingen solgt mer enn 4.500 billetter. Derfor settes det opp tre ekstra forestillinger, lørdagene 1., 15. og 22. april.
- Tradisjonelt skal lørdager være gode dager for publikum, så vi har troen på at også disse får bein å gå på, ikke minst nå som mange grubler på hva de skal finne på i julegaver til familie og venner, sier Stamnes.
Handlingen i Sister Act finner sted i San Francisco hvor hovedpersonen må ikle seg nonnedrakt og skjule seg i et kloster fra sin mord-etterlyste ekskjæreste, som leter etter henne. I hovedrollen som Deloris Van Cartier finner vi publikumsyndlingen Anna-Lisa Kumoji, kjent fra Melodi Grand Prix, Stjernekamp og musikaler som «The Book of Mormon» og «Flashdance».
Med seg har hun selveste Mia Gundersen i rollen som Abbedissen. Mia har vært å se i “Svindlere med stil”, “Sugar” og “Evita” på Chateau Neuf. Etter 10 sesonger som dommer i “Norske Talenter” ble nå savnet til teateret for stort og endelig er hun tilbake på scenen! Anna-Lisa og Mia fronter et stort ensemble med bl.a. Ingeborg Walther (Stjernekamp, Maskorama mm.), Kevin Mbugua (Stjernekamp), Hilde Lyrån, Thomas Stokke, Alexander Langset, Håvard Eikeseth og flere kjente ansikter. Mattias Carlsson fra Starworks står for regien. Mer om Sister Act:
https://kilden.com/forestilling/ sister-act/
I fjor lagde vi julekrans til døra, i år ble det en julekvist i stedet.
Like fint og mye enklere ble det! Vi pyntet den med lyslenke, røde sløyfer og julekuler.
Alt du trenger er noen kvister fra grantrær eller en stor en slik vi fant. Her er det perfekt og bruke avknekte rester fra juletreet.
Nebb kan gjøre mye nyttig: De forsterker for eksempel lyd. Fanger fisk. Suger opp nektar. Knekker nøtter og knuser skjell.
Hornfuglen har et av verdens mest imponerende nebb. Det store, fargerike nebbet brukes både til å slåss, bygge rede, rense fjærdrakten og fange smådyr. Mange av hornfuglene har et ekstra hulrom på toppen av nebbet, som forsterker lydene de lager.
Kolibrien har en helt annet type nebb: Veldig langt og veldig tynt. Faktisk kan
nebbet være lengre enn kroppen! Kolibriene stikker nebbet ned i blomster og bruker tunga for å få i seg nektar (= blomstersaft).
Pelikaner har en stor sekk hengende under nebbet. De «øser» opp fisk i sekken. Så siler de ut vannet som fulgte med, før de svelger.
10. Knart 11. Ass 13. Tie 14. Lover 16. Kragerø 19. Armstol 20. Nypetre Loddrett: 1. Lei 2. Ens 3. Sekksvamp 4. Etan 5. Salatrett 6. Aldri 7. Lette 11. Alkan 12. Sorry
Asbjørn Tobiassen fra Eg – Jeg er singel, men tilbringer jula med den nærmeste familien. Det blir mor, bror, svigersøster og barna deres. I år har jeg faktisk pynta for første gang. Det er fantastisk. Jeg fikk julepynt av ei venninne som hun skulle kvitte seg med. Det er litt vittig, for det har vært julefri sone hjemme hos meg i 53 år. Jeg fikk i alle fall gjort det etter jeg ble voksen. Det er bare
Rahim Jegham, tekniker fra kvadraturen – Jula betyr ikke så veldig mye for meg personlig siden jeg kommer fra Tunisia og ikke er kristen, men jeg har en norsk kristen kone, så jeg skal feire litt jul. Vi har invitert en vennefamilie på besøk. Senere reiser vi til Kanariøyene. Jeg tenker jula er bra for nordmenn, for nordmenn trenger å komme sammen oftere i mørketida.
Anne Hornes, pensjonist fra Tinnheia – Si det. Det betyr at det er rolig og koselig rundt en, man får treffe familien og spise god mat. Det innebærer jesusbarnet i krybben.
Anne Torjesen, pensjonist fra Fiskåtangen – Jula for meg innebærer å være sammen med familien og spise god mat i hyggelig selskap.
Tobias Åsen Trysnes, skoleelev fra Flekkerøya – Det innebærer vel å være med familien og gi til de fattige. I kirken jeg går i har de en egen organisasjon som gir penger til de fattige i andre land. Jeg gir til den organisasjonen.
Anna Grøte, student fra Kristiansand – Familie! Det innebærer å endelig kunne roe ned sammen med familien.
Kristian Langeland, pensjonist fra Kjøita – Det innebærer en samling med familien. Det behøver ikke en videre utdypning. Jeg går ikke i kirka. Det er ikke noe jeg feirer, eller har feiret, men det blir litt god mat og drikke.
