Sorlandsavisen april 2013

Nr 4

-

APRIL 2013

-

13. ÅRGANG

GRATIS I AGDER-FYLKENE

Forventer kraftig vekstperiode i Sirdal

Stein på stein på stein

Det begynte nærmest som en hobby i 2006. I dag leverer Audun Pedersen og staben på 12 ved Froland Stein og Hellebrudd naturstein i enorme mengder, stein til blant annet murer, plattinger, tunnelportaler, veianlegg, levegger og gjerdestolper. De største leveransene er gått til muring og hellelegging til E18 mellom Grimstad og Kristiansand, og til den nye Vågsbygdportalen på E39.

Side 2

Flere energiselskaper skal gjennomføre investeringer i milliardklassen.

– Vi har gjort mye planarbeid og vil være en god medspiller slik at de varige ringvirkningene for Sirdal kan bli store. Det sier nærings- og utviklingssjef Side 16-17 Jan Magne Josdal.

Overnatting midt i skjærgårdsparadiset

– Vi har et bredt spekter av overnattingsgjester hele året igjennom. Det sier Birger Bjellås, daglig leder ved Skudeviga Feriesenter i Randesund.

Side 10 Side xx

Sørlandsavisen

2

23. april 2013

Stein på stein på stein Heller kan brukes til så mangt, blant annet i trapper.

Det begynte nærmest som en hobby i 2006. I dag leverer Audun Pedersen og staben på tolv ved Froland Stein og Hellebrudd naturstein i enorme mengder, stein til blant annet murer, plattinger, tunnelportaler, veianlegg, levegger og gjerdestolper. De største leveransene er gått til muring og hellelegging til E18 mellom Grimstad og Kristiansand, og til den nye Vågsbygdportalen på E39.

Tekst: Ivar Eidsaa

– Vi har ord på oss for å være steingale, smiler Audun Pedersen. Utviklingen har gått fort for Frolandsbedriften.

Steineventyret startet ved en tilfeldighet. Etter å ha holdt på med tørrmuring i flere år, var Pettersen på harejakt på Øyneheia i Froland. Der så han hvilke fantastiske forekomster av flott naturstein som naturen selv hadde skapt. Ideen om å ta ut den flotte natursteinen var sådd.

Han tok kontakt med grunneieren. En avtale ble inngått, og

Skiferheller tar seg skikkelig flott ut.

allerede før han var i gang, hadde Pedersen solgt sin første steinleveranse. Siden har virksomheten vokst til å sysselsette 12 personer.

Rette vinkler og flater – Når noe skal tørrmures, er vi avhengig av å få stein med gode vinkler slik at det er mulig å stable mest mulig rett, samt at steinen har gode og rette flater. Det finnes her i åren som naturen selv har skapt. Steinen hadde struktur med flotte vinkler og flater, forklarer han.

Etterspørselen etter natur­steinen

tok skikkelig av. I dag server bedriften noen av de største anleggsgartnerne på Agder, samt en rekke entreprenører, murere, utbyggere og private.

– Det fine med naturstein, er at steinen kan brukes overalt fordi flatene er så rette, opplyser han.

Det har gjort at steinen i dag er å finne i en rekke private hjem, på baderom, i inngangspartier, på plattinger, i murer og i trapper.

Bruksområdene er mange, hvor Pettersen og hans stab gjerne kan levere skreddersøm med alt fra blomsterkasser i stein, til bord og benker i flott mørk naturstein, bordplater og på kjøkkenbenker.

Stort fargespill – Vi har mulighet til å ta ut stein med tykkelse helt ned i en centimeter. Det betyr at steinen kan få helt nye bruksområder, sier han.

Fordi fargespillet er stort, samt at stein er vedlikeholdsfritt, er det flere private som bytter ut treplattinger og treterrassene med stein.

– Det betyr mye at steinene er så flate. Det gjør at bord og stoler ikke vipper fordi underlaget er ujevnt, sier han.

Naturstein er også langt mer dekorative enn en tradisjonell mur i betong, noe mange veientreprenører har oppdaget. Til tunnelen på den nye Vågsbygdportalen i Kristiansand, skal Froland Stein og Hellebrudd levere mange tusen kvadratmeter med stablestein som er lagt rundt tunnelåpningene. Steinen har bedriften selv fått på plass.

– Den største jobben var E18 Grimstad-Kristiansand. Der hadde vi alt av murene, cirka 12.000 kvadratmeter til sammen, sier han.

Ryktet brer seg Pedersen har fått gode tilbakemeldinger på steinen. Til og med utenlandske entreprenører har funnet veien til Froland. Den kunden som lå lengst unna, er å finne i Thailand!

Ryktet om den steingale bedriften i Froland brer om seg. Da Sørlandsavisen er på besøk, ringer telefonen ustanselig. En kunde fra Østlandsområdet har funnet frem til bedriften på Facebook.

Kunden skal anlegge ny terrasse i naturstein. En annen skal ha en platting med en bred trapp foran lysthuset, og vil anlegge det hele i naturstein. Det går ut lastebiler fullastet med stein fra anlegget i Froland, så å si daglig, til ulike prosjekter hovedsakelig i Agderfylkene, og innover mot Østlandet.

– Vi har i dag tre steinbrudd, to her i Froland og et i Vrådal. Åren her i Froland er så bred og dyp at vi kan drive i generasjoner.

Stein er alltid populært. Stein er vedlikeholdsfritt. Stein ruster ikke og forringes ikke, sier Audun Pettersen.

– Vi ønsker å ekspandere ytterligere, og er i dialog med flere hytte- og husprodusenter med tanke på et samarbeid, sier han.

En mur laget av stablestein blir flott og er i tillegg vedlikeholdsfri.

23. april 2013

Sørlandsavisen

3

Sørlandsavisen

4

23. april 2013

Ukjente feller ved boligkjøp

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Offentlige registre har langt mer informasjon om norske eiendommer enn det folk flest er klar over.

Tekst: Dag Øyvind Olsen

– Mye av denne informasjonen kan ha stor verdi når du vurderer å kjøpe en bolig, men ikke alt har vært like lett tilgjengelig, sier salgs- og markedsdirektør Sindre Landmark i Norsk Eiendomsinformasjon.

Norsk Eiendomsinformasjon er et selskap underlagt ­Nærings- og handelsdepartementet som leverer eiendoms­ informasjon til blant annet eiendomsmeglere, bank og finans, samt til private.

Eiendomsmeglere er pålagt å ha med en god del av denne informasjonen i salgsprospektene, men langt fra alt.

Og kjøper du av private, må du selv sørge for å innhente alle relevante opplysninger.

– I noen tilfeller kan tomtegrensene være usikre, og det gjelder spesielt eiendommer der grensene ble satt før 1980, da det kom en ny delingslov.

Ved salg av en eiendom er megler ikke pålagt å oppgi eksakte grenser, kun areal.

Kommunene skal ha kart, men de er ikke alltid like nøyaktige, ifølge Landmark.

Heftelser – Til mange eldre eiendommer finnes det rettigheter ikke alle er klar over. Det kan være båtfesterett, fiskerett, vann- og beiterett eller rett til parkeringsplass. Slike rettigheter kan være ført inn i Gammel

grunnbok, et håndskrevet eiendomsregister som ble digitalisert på begynnelsen av 1990-tallet.

Grunnbøkene er siden den gang blitt elektroniske, og informasjon fra de gamle bøkene ble overført til det nye registeret.

– Som boligkjøper kan det også være greit å vite om naboen har rettigheter på din nye eiendom. Dette er informasjon du selv er ansvarlig for å innhente. Men ikke all informasjon er overført, kun det som skjønnsmessig ble vurdert som vesentlig sier Sindre Landmark.

Unngå krangel – Mange nabokonflikter kunne vært unngått dersom folk hadde gjort bedre undersøkelser før de kjøpte eiendommer.

Vi har gjort opplysningene i registrene langt mer tilgjengelige for folk flest gjennom vår database Infoland, sier han.

Dersom man skal flytte langt og ikke kjenner nabolaget, kan det være svært nyttig å få laget en nabolagsprofil.

– Her kan du skaffe opplysninger om salgspriser for alle eiendommer i området siste tre år, og om de ble solgt over eller under takst. Du vil også få vite avstand til en rekke relevante servicepunkter som busstopp, butikker, kjøpe­ sentre, skoler og barnehager.

Vi leverer også opplysninger om antall barnefamilier i nabolaget, og kjønn og alder på beboerne, sier Sindre Landmark.

Er alt godkjent?

Detaljerte kart og bilder av

e­ iendommer gir et godt ­bilde av grenser, men det kan også vise bygg som ikke er registrert eller byggmeldt hos ­kommunen.

Mange er usikre på den tekniske standarden på en bolig,

bruksendringer og bruks­ tillatelse.

– Det finnes eksempler på at boligeiere har innredet hybler og leiligheter som de har leid ut ulovlig, fordi de ikke har fått bruksendring.

Da kan de heller ikke selge eiendommen med en utleieenhet. Mange gjør det likevel, men du som kjøper må finne ut om endringen er godkjent, sier Sindre Landmark i Norsk Eiendomsinformasjon.

23. april 2013

Et vakkert, gammelt vindu som lå og støvet ned på loftet fikk nytt liv som skapdør på baderommet.

Sørlandsavisen

5

Fra vindu til skapdør

Tekst: Julie Hegeland

Først ble det snekret et skap i vinduets størrelse av hobbyplank. Deretter ble vinduet festet til skapet med fire små hengsler, og en liten magnet slik at vinduet/skapdøren holdes lukket.

Deretter ble hele skapet malt hvit med vanntynnet interiørmaling, glans 40. Til slutt, når malingen er helt tørr, festes et yndig blondetekstil til baksiden av vinduet med stiftepistol. Bruk gjerne andre tekstiler hvis du ønsker det.

Romantisk,gammeldags skapdør Det er også mulig å kle en vanlig skapdør med tekstil på samme måten. Mål opp hvor store speilruter du vil ha i døren, merk av med blyant, og sag ut rutene med elektrisk stikksag.

Deretter klipper du av passende mengde hønsenetting og fester det på baksiden av døren, over speilruten, men stiftepistol. Gjør det samme med tekstilet.

Foto: Ifi.no

Sørlandsavisen

6

23. april 2013

Trill og tråkk i Europa i ferien

Også Island kan oppleves med sykkel. På vestsiden av landet er det fine, flate veier.

På minst ett punkt skiller sykkelferien seg fra de fleste andre ferier: Du er antakelig i bedre form når du kommer hjem enn da du dro.

Tekst: Siri Marte Kværnes

Drømmer du om en sykkel­ ferie med familien i sommer?

Da bør du starte forberedel­ sene nå.

– Det er helt riktig å plan­ legge i god tid, for det tar tid å gjøre det skikkelig, sier Hulda Tronstad, informasjonssjef i Syklistenes Landsforening.

God trening – Sykkelferie er en annen måte å oppleve omgivelsene på, og det spesielle er at du kommer hjem i bedre form enn du var i

da du dro, sier Tronstad.

Men skal du å legge opp ­turen selv, bør du ha i bakhodet at billettprisene fort fyker til værs.

Overnattingssteder langs populære ruter kan også bli fylt opp. Et fullbooket her­ berge er ikke det du helst vil møte på når du anser dags­ etappen som avsluttet.

– Og sett deg inn i forhold­ ene, hvor lang og hard turen er. Husk alltid å ha nok drikke og litt mat på lager. Det kan være langt til nærmeste butikk eller kro, sier Tronstad.

Europa bugner av gode syk­ kelområder, og du legger opp ­ruten etter formen du er i. Reiser du med barn, kan du vurdere å ha en base som utgangspunkt for dagsturer.

– Sykling er en unik måte å reise med barn på. Du har tid til å stoppe, og du kan prate

mens du sykler. Men husk å legge inn sykkelfrie dager.

Det skal være kos, ikke slit, sier Tronstad, som har hatt vellykkede sykkelferier til Danmark og Tyskland med mann og fire barn.

Pakketurer Hvis du mangler tid eller lyst til å planlegge din egen syk­ kelferie, finnes det en rekke turoperatører som kan gjøre planleggingen for deg. Hos disse kan du bestille pakker­ turer med stor variasjon – du finner vingårdsturer så vel som rene treningsturer.

Blant reiseselskapene med sykkelferier på menyen, er Oliven Reiser. Reisekonsulent Marit Holt forteller at turene til Kroatia og Italia er blant de mest populære. Piemonte og Toscana er områder som gjer­

ne klinger bra i norske ører.

– Sykkelferie er en spesiell opplevelse. Du sykler på små­ veier og ser steder og mennes­ ker du knapt enser fra bussen.

Men sykkelferie er for folk som liker å sykle og røre på seg, for­ teller Holt.

Når du sitter på sykkelsetet, merkes bakkene fort i beina.

– Nord-Italia er blant de mer kuperte områdene. Men vi er fra Norge, og her er man­ ge vant til bakker, legger Holt til.

Det er greit å være obs på at høye temperaturer også kan by på utfordringer.

– Det er slitsomt å sykle i varmen. Er det overskyet, kan du godt sykle i 20-22 grader.

Men er det stekende sol, bør du ta en pause midt på dagen, råder Tronstad.

Områder Mange drar til Danmark for­ di det er nært, kjært og flatt.

Men også Tyskland er kjent for fine sykkelveier. Et godt utgangspunkt for sykkelferie i Nord-Tyskland er å ta med syklene på ferja som går i havn i Kiel.

– I Tyskland er det lagt godt til rette for sykling, sier Tron­ stad.

Noen velger å sykle langs de store elvene. Men også storby­ ene er sykkelvennlige. ­Ønsker du å krysse landegrenser, kan du for eksempel sykle den popu­lære ruta mellom Berlin og København.

På Tronstads ferieønskeliste står en sykkelferie til Boden­ sjøen, innsjøen som ligger på grensa mellom Tyskland, Øst­ errike og Sveits. Her er land­ skapet flatt, og du kan krydre

23. april 2013

Sørlandsavisen

7

Også den klassiske storbyferien får en ny dimensjon ved bruk av sykkel. Ofte finnes det bysykkelordninger, men du skal nok heller ikke lete lenge for å finne en ordinær sykkelutleie.

Foto: Paul Thompson / Corbis / NTB scanpix

Disse syklistene har en luftig tur i Nice. Men midt på dagen bør du ta en pause hvis det er stekende sol, forteller Hulda Tronstad i Syklistenes Landsforening.

Foto: Olav Rokseth

Foto: Masterfile / NTB scanpix

sykkelturen med ferjeturer over vannet. En annen populær sykkelrute er England på tvers der landet er smalest, for eksempel mellom Whitehaven og Tynemouth.

Tronstad oppfordrer også folk på vanlig byferie til å benytte seg av bysykkelordninger eller ordinær sykkelutleie.

– Å oppleve byen på bakkeplan er noe helt annet enn å sitte i en buss eller ta undergrunnsbanen.

Ved Ross Abbey i Irland kan du studere middelalderruiner. De er blant landets best bevarte.

Foto: Corbis / NTB scanpix

på nett www.sorlandsavisen.no

Sørlandsavisen

8

23. april 2013

Danseweekend 2013

Lasse Stefanz og Rune Rudberg er noen av artistene.

31. mai – 1. juni er det duket for Danseweekend 2013 på Lendemoen Sira i Flekkefjord. Bakke Idrettsforening har de sis­ te årene hatt stor suksess med sine dansefester, og har i år valgt å tilby danse­ glade en hel helg med god musikk.

Tekst: Laila Røynestad

Årets danseweekend byr på artister kjent fra både lokale scener og store danseband arenaer. Idrettsforenin­ gen har også gått til innkjøp av eget telt, samt utvidet campingtilbudet til festivalgjestene.

Topp underholdning – Lasse Stefanz ble en stor suksess i fjor, og vi vet det var et ønske fra mange om å få de svenske favorittene tilbake til Lendemoen igjen, noe vi har innfridd, sier Henrik Birkeland leder i Bakke IF. Bandet har i en årrekke vært Nordens mest populære danseband, og trivdes godt på dansefesten vår.

– Rune Rudberg er kanskje noe av det fremste vi har vokalmessig i danse­

- Avisen som n

år flere

Grimstad - Lillesand - Birkenes - Birkeland - Kristiansand Vennesla - Bygland - Bykle Evje og Hornnes - Valle - Åmli Audnedal - Hægebostad - Åseral - Songdalen - Søgne Linesnes - Lyngdal - Farsund-Kvinesdal - Flekkefjord - Sirdal

Alle foto: Presse

bandsjangeren, og hvem husker vel ikke gode gamle slagere som «Ut mot havet» og «Et lite hus nede ved stranden» med flere, fortsetter Birkeland. I tillegg har vi fått med oss Flekkefjord Sangforening og Cross Country som begge er veldig populære i vårt distrikt.

Kulturtelt Bakke IF ble tidligere i år andelseiere av et svært arrangementtelt på hele 40m x 60m. Teltet kan romme inntil 5 000 mennesker og Birkeland håper alle som er glade i en god fest og god musikk tar turen til Lendemoen denne helga.

– Vi har lagt opp til fordelaktige priser både på camping og billetter, sier han. Et helgepass koster kun kr.

450 ved forhåndssalg og camping kr 200 for hele helga så her er det mye moro for lite penger. I år vil det også bli mulig for campingfolket å bestille frokostbuffèt begge festivaldager. I vårt flotte Kultur­telt blir det satt opp masse bord og benker, samt et av distriktets største dansegulv, så her skal alle dan­ seglade få svinge seg.

– På vegne av Bakke IF vil jeg få ønske velkommen til Danseweekend 2013 på Lendemoen Sira.

23. april 2013

Sørlandsavisen

9

Sørlandsavisen

10

23. april 2013

Overnatting midt i skjærgårdsparadiset – Vi har et bredt spekter av overnattingsgjester hele året igjennom. Det sier Birger Bjellås, daglig leder ved Skudeviga Feriesenter i Randesund.

Tekst: Ivar Eidsaa

Skudeviga Feriesenter ligger flott til ved sjøen, midt i det beste av hva den sørlandske skjærgården har å tilby, med vakre omgivelser med nydelig utsikt utover havet, mye sol, og ikke minst kort vei til de attraksjons- og opplevelsestilbud som gjestene etterspør i distriktet: Dyreparken, Badeland, Kristian­ sand sentrum, Sørlandsenteret, Ikea, golfbaner, Blindleia, Kilden eller Aquarama.

Skudeviga er regulert til næringsområde og det er blitt et flott anlegg som står til rådighet for utleie hele året. I 2009 fremstod Skude­viga Feriesenter ferdig utbygd med åtte leiligheter på brygga og cirka 40 feriehus med bryggeanlegg og båtplasser.

Gunstig for mange – Utgangspunktet var å drive utleie av enhetene til de mange som av ulike årsaker trenger et godt sted å bo for kortere eller lengre tidsrom, forklarer Bjellås.

Det ble etablert et sameie bestående av privatpersoner og bedrifter, hvor sameiets oppgave var å i vareta utleie av enhetene.

Skudeviga Utleie som er et datterselskap i Mosvold Group ble etablert for å forestå dette, hvor Birger Bjellås i dag er daglig leder.

– For Kristiansand er denne typen hus med fire soverom og to bad gunstig for en rekke grupper.

Det kan dreie seg om alt fra dem som skal jobbe i Kristiansand for én uke eller tre, til de mange som velger å legge ferien til Sørlandet og som trenger et fleksibelt sted å bo, forklarer Bjellås.

– Ettersom husene har fire soverom og to bad, passer husene godt dersom to familier velger å feriere sammen og hvor man ønsker å bo på den samme plassen, legger han til. Alle husene og leilighetene er fullt møblert med oppvaskmaskin, vaskemaskin, trådløst internett, mange TV-kanaler og møbler av god kvalitet.

Kort- og langstidsleie – Gjennom årenes løp har vi også hatt mange som brått har trengt en plass å bo. Det kan være at de har vært utsatt for en brann eller skade på sin eksisterende bolig, trenger et sted å bo mens boligen blir reparert. Men det er også dem som skal flytte til Kristiansand eller til annen bolig i regionen, og som må vente en

Utsikten er førsteklasses.

Skudeviga Feriesenter kan tilby flere leiligheter for utleie.

måned eller to fra deres gamle bolig er solgt, til den nye er innflyttingsklar.

Vi har også mange eksempler på bedrifter som har langtidsoppdrag i Kristiansand på en måned eller et halvår, og hvor man ønsker at arbeidstakerne skal bo komfort­abelt og godt, som et alternativ til hotell, fremholder han.

Han sier videre det også er ­flere eksempler på når en familie skal feire bryllup, konfirmasjon eller andre familiebegivenheter, og hvor man selv ikke har plass til å ta i mot gjestene som kommer utenbys fra. Da kan det være hensiktsmessig at gjestene bor på Skudeviga Feriesenter den helgen de gjester Kristiansand.

Uforløst potensial Alle feriehusene er hvitmalte i beste sørlandske tradisjon, og omfatter både skipperhus som kan huse seks personer, til ferie­ hus til både fem til åtte, samt åtte til ti gjester.

– Vi har et godt belegg gjennom hele året. Men vi opplever stadig at også dem som bor i Kristiansandsregionen ikke vet om oss. En god tilstrømning til tross, så har Skudeviga Ferie­senter et stort og uforløst potensial.

Skudeviga Ferisenter har cirka 40 boliger til utleie.

Sørlandsavisen

23. april 2013

Resolve AS på Mjåvann står klar:

Tid for vask og impregnering av båtkalesje og fortelt Tiden er inne, sesongen er i gang. Vi har ennå god kapasitet på vårt renseri. Erfarne medarbeidere står klare til å vaske vinter­skitne båtkalesjer og fortelt fra hele Sørlandet.

Dette sier avdelingssleder Ronny Foldnes hos Resolve AS på Mjåvann i Kristiansand. Men du kan treffe oss mange andre steder også, vi har forhandlere/innleveringssteder flere steder fra Søgne til Kragerø hvor kyndige folk tar imot deg. Mer informasjon finner du på hjemmesiden www.resolve.no.

Tekst: Per Gundersen

Vi har mange års erfaring med vask og impregnering av båt­ kalesjer og fortelt.

Vi gir nytt liv til alle typer ­kalesjer og fortelt. Vi reparerer om det trengs. Etter kundens ønske syr og lapper vi. Skifter og polerer vinduer, reparerer og skifter glidelåser.

Impregneringen sørger for

­ kstra kraftig behandling for å E minske problemet kan gjøres etter avtale med kunden. Du kan gjerne levere kalesjen på høsten, så er den klar til vår­ sesongen starter. Men var du ikke føre var i høst, så er det ennå ikke for sent. Ta kontakt for å få pris og gå en hyggelig sommer i møte – tørr under en tett og ren kalesje eller for­ telt, sier Ronny Foldnes.

tette sømmer. Kalesjene blir vasket i maskin som har spesialprogram for skånsom behandling av både kalesje, sømmer og vinduer. Impreg­ neringen gjør at du kan møte sommeren i en tørr og fin båt innvendig, selv om det regner aldri så kraftig av og til.

Har det gått lang tid siden sist, og jordslag har misfarget kale­ sjen, finnes det likevel håp.

Her gjør en av våre ansatte klar en kalesje etter en tur i rensemaskinen.

11

12

Sørlandsavisen

23. april 2013

Venter kraftig vekst for netthandel Nordmenn setter seg stadig oftere foran en PC for å handle varer, ifølge fersk statistikk. Nå spår flere eksperter nettet til himmels som fremtidig salgskanal.

Redaksjonen

– Internasjonalt ser vi en tydelig trend som også vil sette preg på utviklingen i Norge. Folk går oftere online når de skal kjøpe varer. Som regel bruker de en PC, ifølge Rune Mol Slettenes, direktør i revisjons- og rådgivningsselskapet PwC.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Under et møte i regi av Oslo Handelsstands Forening (OHF) onsdag viste han til en bred undersøkelse selskapet nylig har gjennomført i 11 land. Her oppga 80 prosent av de spurte at de handler på nett en gang i kvartalet eller oftere. 60 prosent handler online månedlig.

– Hovedårsakene er pris, lettvinthet, hjemmelevering samt at det er enkelt å undersøke og sammenligne priser på forhånd. Men nettbutikkens funksjonalitet og at virksomheten er til å stole på trekkes også frem som viktig, sa Slettenes.

35 prosent av de spurte mente de vil handle enda mer på nett fremover.

– Fysiske butikker vil fortsatt foretrekkes av mange, særlig innen de bransjer der mulighetene for å se og røre ved varene er viktig, og når det er et poeng å få dem med seg der og da.

Vokser raskt En oversikt fra Distansehandel Norge viser at veksten i netthandelen var dobbelt så stor som i butikk i fjor. Varekjøp på nett og postordre utgjorde drøyt 16 milliarder kroner. Trenden har fortsatt i år. I januar økte distansehandelen med 7,8 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

– Hvis trenden fortsetter er det en liten forbrukerrevolusjon. Noe av veksten skjer innenfor kjeder med egen nettbutikk, men utviklingen representerer like fullt en utfordring for tradisjonell varehandel, sa utviklingssjef Lars Fredriksen i OHF under møtet.

Nettbutikker med spesialisert vareutvalg, som for eksempel sportsutstyr, hadde spesielt stor vekst i 2012. Også nettsalget av datautstyr, elektriske artikler, klær og kosmetikk økte.

– Sannsynligvis vil stadig flere detaljhandelsbransjer bli utfordret av nettet som handelskanal de nærmeste årene. Butikkdriverne kan møte denne utviklingen ved å gjøre seg

nytte av nettet selv og ved å videreutvikle fordelene ved fysisk handel, sa Fredriksen.

Må tenke nytt Bransjer med lite effektive verdikjeder og mange fordyrende ledd vil bli taperne etter hvert som netthandelen vinner ytterligere terreng, spådde Anton Hagberg, direktør i Komplett. no under møtet i Oslo Handelsstands Forening.

– Den tradisjonelle varehandelen må tenke nytt. Utfordringen vil være å få folk ut av sofaen og inn i butikken fordi de faktisk har lyst til å oppleve noe spesielt, få god service eller en tjeneste som ikke kan leveres over nettet, sa Hagberg.

Han tror stadig flere profesjonelle aktører vil se nettet og den fysiske butikken i sammenheng, som supplerende kanaler i en helhetlig forretningsstrategi.

– Foreløpig opplever nok mange drivere at nettbutikken er egne butikkers verste konkurrent. Dette vil trolig endre seg etter hvert som det utvikles bedre, samlede strategier.

Sørlandsavisen

23. april 2013

Alt-i-ett for rensing av teak

Teakdetaljer på båten eller hagemøbler av teak, ser gjerne litt slitte og grå ut etter en lang vinter.

Med noen enkle grep og nyttige produkter får du imidlertid fort den vakre løden og den vakre teakfargen tilbake!

Tekst: Chera Westman

Slitt og grånet teak kan fort bli vakker igjen. Respect Clean Teak Kit inneholder bruksanvisning og de produktene du trenger for å rense og bleke treverket.

Kombinert med Respect Teakolje, er dette en enkel måte å gi gammelt treverk nytt liv. Fremgangsmåten er den samme for båt og hagemøbler.

Produktene skader verken aluminium, glass, rustfritt stål eller nater.

Rens og skyll Trinn 1 fjerner gammel olje og skitt fra treverket. Maling, lakk og harde oljer påvirkes imidlertid ikke. Produktet Clean Teak No 1, «Deep Cleaner» pensles eller rulles rikelig på treverket. La rensemiddelet virke i 20-40 minutter og sørg for at overflaten ikke tørker – dusj den gjerne med litt vann i løpet av virketiden.

Denne behandlingen vil gi treverket en mørk farge.

Bleke og nøytralisere Mens treverket ennå er fuktig ­etter

rengjøringen, påføres et tynt lag med Clean Teak No 2, «Deck Cleaner». Du vil da nøytralisere virkemidlene som ble påført i trinn 1 og treverket vil bli bleket. ”Deck Cleaner” påføres med svamp, pensel eller rull. La dette blekemiddelet virke i 10-15 minutter og sørg også her for at overflaten holdes fuktig mens prosessen pågår. Deretter skrubbes overflaten lett med en børste og skylles godt med vann.

Etterbehandling med olje Etter et par dager er treverket tørt og eventuell fiberreisning kan slipes ned slik at overflaten blir glatt og fin.

Bruk gjerne våtslipepapir 320, fuktet med litt teakolje. Vask bort slipestøvet med en lofri fille, fuktet i litt rødsprit.

13

Sørlandsavisen

14

23. april 2013

Nå kommer el-syklene

Kommer du til å beholde din gamle sykkel?

Nå blir sykler med elektrisk motor tilgjengelige i hele landet, og billigere.

Syklene gir deg en dytt på 25 km/t.

Tekst: Kjell M. Kaasa

– I Norge brukes sykkel i stor grad som et treningsapparat, mens den i europeiske byer er et fremkomstmiddel. Derfor tror vi elektriske sykler har et stort potensial her i landet, for eksempel blant pendlere i byene som er lei av bilkø og bomstasjoner, sier Eirik Næss i Biltema. Når butikkjeden nå begynner å selge elektriske sykler i sine over 50 butikker over hele landet, betyr det økt utbredelse av sykkeltypen som mange har hørt om, men få har sett eller prøvd.

– Hittil har el-sykler vært mest for spesielt interesserte, i hovedsak med et fåtall utsalg i og rundt Oslo og med priser som ofte ligger på 10 000 kroner eller mer. Vår første modell koster 7 000 kroner, og kanskje setter vi nå i gang en konkurranse som kan presse prisene videre nedover, sier Næss.

På en el-sykkel må du fortsatt tråkke, men den har en batteri-

drevet motor som hjelper til.

– Når du tråkker, bidrar motoren med å få opp farten.

Det er som å sykle med god medvind i ryggen hele tiden, sier han.

Hit i Europa Det føres ikke statistikk over el-sykkelsalget i Norge, men løse anslag fra bransjen antyder at det lå på 3 000-3 500 i fjor. Til sammenligning selges det rundt 400 000 vanlige sykler i året.

I Europa har salget av elektriske sykler økt mye de siste årene og passerte en million solgte i 2010, ifølge Syklistenes Landsforening. I sykkellandet Nederland sto el-syklene for 14 prosent av sykkelsalget i fjor.

– Den norske topografien nærmest roper på el-sykkelen. El-sykkelselgere jeg har kontakt med forteller om en merkbar økning i interesse og salg fra 2011 til 2012. Jeg har også inntrykk av at det er flere som snakker om el-sykkel nå enn før, sier informasjonssjef Hulda Tronstad i Syklistene Landsforening. Hun er selv nybakt eier av el-sykkel og skal bruke den på den 14 kilometer lange jobbreisen.

– El-sykkelen kan appellere

Foto: colourbox.com

til mange. Jeg har snakket med eldre som har begynt å sykle mer på tur etter at de fikk sykkelen. Andre forteller at de ­ønsker å bruke sykkelen til møter uten å måtte stille i treningstøy og være svett når de kommer fram, sier Tronstad.

Fartsgrense Motoren i en elektrisk sykkel gir alene en fart på maksimalt 25 kilometer i timen. Raskere motorhastigheter ville krevd førerkort. Batteriet sitter fastmontert enten i rammen eller under bagasjebrettet.

– Et fulladet batteri på våre modeller rekker til cirka 35-50 kilometer, avhengig av terreng, vindforhold, antall oppstarter og så videre. Omregnet fra strømpriser ligger driftskostnadene på rundt 25 øre per mil, sier Eirik Næss i Biltema.

På både dame- og herremodellen sitter den stillegående motoren i navet på det fremre hjulet.

– Til forskjell fra el-bilen, trenger du ikke være redd for å strande hvis batteriet skulle gå tomt. Det er en vanlig sykkel også, så det er bare å tråkke videre, sier Næss.

...til cirka 60 000 husstander månedlig!

Sørlandsavisen

23. april 2013

15

Næringslivet i Sirdal satser offensivt – Bedriftene i Sirdal satser offensivt. Vi tror et godt samarbeid bedriftene i mellom vil være veien å gå for å kunne stå godt rustet for å kunne levere mest mulig av de varer og tjenester som vil bli etterspurt i forbindelse med de store energiprosjektene som skal bygges.

I tillegg jobber vi for en god sentrumsutvikling både på Tonstad og lenger nord i dalen i GP-området i Øvre Sirdal, samt å sikre en god rekruttering til bedriftene som allerede finnes her.

Tekst: Ivar Eidsaa

Jørgen-Ola Ousdal som leder næringsforeningen i Sirdal, mener Sirdal har mye å bidra med i forbindelse med de store utbyggingsprosjektene som nå skal gjennomføres i kommunen.

– Vi er i dag en kommune med i overkant av 1 800 innbyggere, og vi har i størrelses­ orden 250 ulike bedrifter, aksjeselskaper og enkeltmannsforetak i kommunen.

Som en liten innlandskommune er følgelig Sirdal kommune i en situasjon som gjør at vi har mye å tilby. Vi har i dag en fin miks av bedrifter innen bygg og anlegg, tjenesteyting, transport, overnattings- og serveringsbedrifter, og innen industri og produksjon, sier han.

Fire satsingsområder På næringsforeningens generalforsamling i mars ble det vedtatt en egen strategiplan der det er pekt ut fire satsingsområder: Hva næringslivet i Sirdal kan bidra med i forbindelse med de store kraftinvesteringene som nå skal gjennomføres, utvikling av sentrumsfunksjoner i GP-området mellom Tjørhom og Sinnes en god sentrumsutvikling i Tonstad og et målrettet arbeid for å sikre bedriftene en god rekruttering.

Det skal også etableres egne arbeidsgrupper innen hvert av satsingsområdene for på den måten å oppnå størst mulig effekt.

De store energiutbyggingene I fjor høst arrangerte Sirdal Næringsforening i samarbeid med Sirdal kommune og Lister Nyskaping et større informasjonsmøte, hvor utbyggere, kommunen og nærings­livet var bredt representert. A ­ ktørene informerte om hva utbyggingene faktisk innebærer, forventet fremdrift, og hva slags leveranser av varer og tjenester som kunne være aktuelle.

– I forbindelse med energi­ utbyggingen må vi jobbe med å presentere lokalt næringsliv overfor dem som skal gjennomføre utbyggingen, hva vi har av tilbud og få etablert en god dialog med aktørene som skal inn og stå for byggearbeidene. Næringsforeningen kan bidra med informasjon og koordinering i den fasen hvor vi er nå.

Utvikle sentrum – Jo flere strenger vi har å spille på, jo bedre er det.

Det trengs et større handelsmangfold i Tonstad sentrum.

Stikkord i så måte er flere boenheter i sentrum og flere butikker og andre tilbud. En god sentrumsutvikling står veldig sentralt i arbeidet vårt, og er noe av det viktigste som kan skje i Sirdal.

Et attraktivt sentrum hvor mange bor, og med så gode og varierte handels- og opplevelsestilbud som mulig er jo avgjørende også for å få til en god rekruttering til bedriftene vi allerede har, sier han.

– Næringslivet i Sirdal har mye å bidra med i forbindelse med de store investeringene i kraftsektoren som nå skal gjennomføres, sier leder i Sirdal Næringsforening, Jørgen-Ola Ousdal.

Samarbeid er avgjørende De prosjektene som Sira Kvina Kraftselskap har gjennomført de siste årene, har vært i størrelsesorden 100-150 millioner kroner årlig. Dette vil bare for kraftselskapets del alene øke til mellom 200 og 300 millioner kroner årlig i tiden som kommer. Ousdal sier en god del oppdrag vil gå til de store entreprenørene, men det er potensial til å øke den lokale andelen.

– De kommende inve­

steringene i oppgradering av linjenett, koblingsanlegg og likeretteranlegg for ny utenlandskabel representerer flere milliarder. Av dette bør det bli betydelige ringvirkninger ­lokalt, fremholder han.

– Hvis det lokale næringslivet vi forvalter mulighetene på en god måte, har vi nå en gylden mulighet til å kunne fremstå som aktuelle leverandører i utbyggings­perioden.

Gjennom en slik fase vil vi også kunne videreutvikle be-

driftene og dermed også få en mer langsiktig effekt av dette.

Jo mer offensive vi er, jo mer vil vi lykkes. Samarbeid er en nøkkelfaktor for å øke kapasiteten og i arbeidet med å utfylle hverandre, og er avgjørende for hvor mye lokale bedrifter får av den kaken som nå skal bakes, sier han.

16

Sørlandsavisen

23. april 2013

– Vi forventer kraftig vekstper Flere energiselskaper skal gjennomføre investeringer i milliardklassen.

– Vi har gjort mye planarbeid og vil være en god medspiller slik at de varige ringvirkningene for Sirdal kan bli store. Det sier nærings- og utviklingssjef Jan Magne Josdal.

Tekst: Ivar Eidsaa

– Sirdal har 4000 hytter, og over 5 000 dagsbesøkende på det meste, og godt over 25 000 besøkende i forbindelse med de store utfartsperiodene i løpet av året. Nå har vi gjennomført store investeringer, som gjør Sirdal til en enda bedre plass å bo. Vi håper flere velger å flytte til og bosette seg i Sirdal, sier næringssjef Jan Magne Josdal.

Også Sira Kvina Kraftselskap har gjennomført flere større investeringer, og langt flere skal komme i tiden som lig­ ger foran. Det skal komme flere småkraftverk og et nytt pumpekraftverk er under planlegging. Linje­bygging og koblingsanlegg for strøm­ ledningssystemet på Ersmyr.

Også det nye store likestrøms­ anlegget er vedtatt lagt til Er­ smyr.

– Det er snakk om milliard­ beløp på Ersmyr alene, alt for å sikre gode kraftforsyninger til og fra utlandet, forklarer Josdal.

Store forventninger Han peker på at Sira Kvina Kraftselskap blant annet skal utvide Tonstad kraftverk, med to nye aggregater på hver cirka 480 MW, samt prosjektet om å overføre vann fra tilleggsfelt i Kvina-vassdraget for å utnytte disse ressursene i tilgjengelig kapasitet i Tonstad kraftverk.

– Planene som Sira Kvina Kraftselskap, Statnet og Stats­ kraft skal gjennomføre, vil gjøre Sirdal til en enda større aktør på energi- og miljøsiden.

I tillegg kommer satsingen på vindkraft, sier Josdal.

– I den perioden alt skal bygges, vil byggeaktiviteten være svært stor. Mange men­ nesker vil være engasjert i ut­ byggingsperioden. Disse skal ha et sted å bo i perioden. De skal ha mat, og de vil ha behov for en rekke andre varer og tje­ nester. Næringslivet i Sirdal har vært offensive i forhold til dette. Vi håper selvsagt at ringvirkningene lokalt blir så store som mulig, fremholder Josdal.

Han sier videre at forventnin­ gene til hvilke ringvirkninger utbygg­ingen vil gi, er store i

hele dalen.

– Selv om store aktører utenfra vil få de fleste av to­ talentreprisene i forbindelse med prosjektet, har vi håp om at ringvirkningene vil bli i størrelsesorden ti prosent av totalbeløpet, sier han.

En god tilrettelegger Han sier videre at Sirdal kom­ mune har vært tidlig ute i sin planlegging med tanke på både nye næringsarealer og sentrumsutviklingen.

– Vi ligger også foran skje­ ma når det gjelder regulerings­ arbeidet som må til i så måte, utdyper han.

Det har blant annet vært snakk om å etablere et Vitensenter i Listerregionen som kan få spennende ringvirkninger når det gjelder kunnskap, opplevelser og arbeids­plasser direkte.

– Vi trenger også å utvikle Tonstad som handelssenter. I anleggsperioden skal mange bo i kommunen. Da må vi ha nok overnattingsplasser, og veiforbindelsen både vestover og østover må oppgraderes, for å ha nevnt tre områder, sier nærings- og utviklingssjefen.

Det er vedtatt planer for å oppgradere med ny tunnel gjennom Gyadalen for å bedre veien fra Tonstad til Egersund, samt ny tunnel for å bedre den rasutsatte veiforbindelsen mellom Tonstad og Haughom på riksvei 42. ­Dette er tiltak som ikke direkte har sammen­ heng med energiutbyggingen, men kommer etter langt tids jobbing.

Mange muligheter – Tunnelen mot Helleland er ferdig finansiert og arbeidene kan snart starte. Det er også blitt bevilget 72 millioner kro­ ner til ny tunnel mellom Ton­ stad og Haughom, men fort­ satt mangler det 50 millioner for at det hele er fullfinansiert, sier han.

– Håpet er jo også at flere ser hvilke muligheter Sirdal har å by på, og at man så velger å slå seg ned i Sirdal med sine respektive familier, sier han.

I så måte har Sirdal satset stort på turisme, kultur og utdan­ ning. Ny skole, ny barnehage, nytt innendørs bad, et kultur­ hus hvor aktiviteten er stor, et allsi­dig og godt utdanningstil­ bud, bedrifter som markerer seg, og en målrettet strategi når det gjelder hytte­bygging, og ikke minst tilrettelegging for nye industri- og boligare­ aler, er noen eksempler.

– Mange har et forhold til Sirdal. De siste årene har hyt­ tebyggingen vært stor. Folke­

Sørlandsavisen

23. april 2013

17

riode i Sirdal tallet øker, og for å legge til rette for økt tilflytting, bygges det nå flere leiligheter i sentrum, i tillegg til at vi har byggeklare tomter for dem som ønsker å bygge enebolig, forklarer Josdal.

– Vi preges av en god utvikling, sier næringssjefen.

Satsing på mange fronter For det satses i Sirdal, på mange fronter. Skolen er bygget ny og skolen ligger vegg i vegg med Tonstadbadet som ble åpnet i fjor. Det er blitt lagt godt til rette for en rekke sosiale og kulturelle møteplasser,

alt gjort for å sikre at Sirdal skal være en god og trivelig kommune å bo i, og satsingen som er blitt gjort i denne kommunen helt vest i Vest-Agder er kort og godt imponerende.

– Sirdal har også gjennomført en god og målrettet satsing på barn og unge. Vi har sikret gode oppvekstvilkår og innbyggerne har fått et tilbud som gjør at Sirdal blir en god kommune å bo i, sier han.

I nye Tonstad skole har også Sirdal kulturskule (SMoK) fått plass. Det trengs, for Sirdal er en av få kommuner som kan tilby plass til alle barn og unge som måtte ønske det, og på-

gangen er stor.

Store aktører Sirdal har også bedrifter som har markert seg godt utenfor kommunens grenser. Norhard AS, som tilbyr boring over store avstander, har utviklet løsninger som er godt etterspurt.

Og nå som Sirdal står foran en stor energiutbygging i forhold til at Sirdal skal bli det grønne batteriet for Europa, er dette en av flere bedrifter som har nødvendig kvalitetskompetanse å tilby.

Sirdal er en stor hytte- og reiselivskommune. Kommunen

har i dag nærmere 4 000 hytter, flesteparten av dem i Øvre Sirdal. Det er blitt investert tungt i alpinanlegg, nedfarter og tilbud for de mange tusen som årlig besøker kommunen for å stå på ski, eller benytte det omfattende løypenettet som er blitt etablert.

Stort areal – Og vi har areal å ta av, konstaterer Jan Magne Josdal.

– Arealet i Sirdal kommune utgjør 20 prosent av det samlede arealet i Vest-Agder, og vi har bare 1,2 prosent av innbyggerne, så skulle det være nødvendig, så har vi gode ut-

videlsesmuligheter på det som har med turisme og reiseliv å gjøre, opplyser han.

Stor utbyggingstakt medfører at det har vært gode tider for rørleggere, murere, elektrikere og snekkere. Det viser seg også i tallene. For i en kommune med i overkant av 1 800 innbyggere, blir det et formidabelt forholdstall at det i kommunen er representert rundt 135-140 ulike bedrifter, aksje­selskaper og enkeltmannsforetak. Som en liten innlandskommune er følgelig Sirdal kommune i en situasjon som mange kommuner kan misunne.

18

Sørlandsavisen

23. april 2013

Observatøren Johan E. Mellbye starter hver dag med å måle nedbør. Metervis av det har falt over Grefsheim gård siden en målestasjon kom på plass i 1901.

Tekst: Siri Marte Kværnes

– Det er lette fjoner, så dette blir ikke mye i måleren, sier Johan Edvard Mellbye (69).

På gårdsplassen på staselige Grefsheim gård i Hedmark står én av omkring 700 offisielle vær- og nedbørstasjoner her i landet. Hver morgen klokka syv går Mellbye ut for å sjekke innholdet i den hvite beholderen merket med riksløven. Er det snø, må den smeltes før vannmengden måles og resultatet sendes til Meteorologisk institutt. Dette har blitt gjort på gården siden 1901, da Mellbyes farfar i samarbeid med instituttet fikk satt en «Regnmaalerstation» i drift.

Viktig Men det er ikke bare innholdet i behold­eren Mellbye må holde orden på. I notatboka skriver han også ned når på døgnet nedbøren faller, og hva som daler ned fra himmelen. Er det regn? Snø? Eller kanskje sludd? Om vinteren måles også snødybden på en fast plass på plenen.

– En del av stasjonene har vært i drift siden slutten av 1800-tallet.

Det er viktig å holde det i gang på samme sted. Man vil helst ikke endre metoden, forteller seksjonssjef Gabriel Kielland ved Meteorologisk institutt.

Dette er også grunnen til at måleutstyret på Grefsheim er som det alltid har vært: av messing og kobber, ikke av aluminium slik som det nyere utstyret. Vær- og nedbørsobservasjoner er noe av grunnlaget for utformingen av værmeldinger, og observasjoner i sanntid kan også brukes for å etterprøve varslene. Men observatørene har også en annen viktig oppgave.

– Vi ønsker å følge med på klimautviklingen, hva som skjer med været.

Og vi ser at det har blitt våtere og villere, sier Kielland.

Mer nedbør At været blir våtere, er også noe Mellbye på Grefsheim har merket seg. Han blar fram arkene som viser at millimeterne nedbør har blitt

flere over tid. Det mest nedbørsrike døgnet kom imidlertid i september 1956, da 65 millimeter regn plasket ned over gården.

I løpet av 111 år har det blitt målt hele 60 meter nedbør på Grefsheim gård. På disse årene er oktober 1920 den eneste måneden uten nedbør i det hele tatt.

– Man blir interessert av å få god oversikt, og jeg ville nok savnet oppgaven med å observere dersom den forsvant. Jeg er glad i det, og det skaper en viss avhengighet. Da min far flyttet fra hovedhuset, fikk han seg en egen måler, forteller Mellbye.

Lenge var ukentlige postkort til insti­ tuttet observatørenes måte å rapportere på. Senere ble det på SMS, og i dag kan Mellbye og medobserva­ tørene plotte resultatene direkte inn i en webløsning.

Automatisering – Observatørene gjør en flott jobb.

På flere gårdsbruk er dette også en tradisjon man er stolt av, sier Gabriel Kielland.

Men Meteorologisk institutts gode hjelpere blir bundet når værrapport­ ene skal sendes inn hver morgenkvist hele året igjennom. På grunn av mangel på folk har derfor en del stasjoner blitt automatisert, selv om dette er noe instituttet prøver å unngå. For å oppnå størst mulig nøyaktighet skal målemetodene helst være som de alltid har vært.

– Jeg er tidlig oppe uansett, så det er ikke noe problem. Men automatisering gjør det enklere der det er få folk. Når jeg ikke er hjemme, må jo noen andre gjøre jobben, sier Mellbye.

Han innrømmer samtidig at han liker best å ha kontrollen selv, slik at han er sikker på at alt går riktig for seg.

– I landbruket er mye væravhengig, og vi bruker nok Yr mer enn de fleste. Da bør vi også være villige til å legge inn data, sier Mellbye.

Siden 1901 har Grefsheim gård hatt en nedbørstasjon og rapportert til Meteorologisk institutt. Johan Edvard Mellbye har lest av mengden nesten hver morgen siden 1960-tallet.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

23. april 2013

Sørlandsavisen

19

Sørlandsavisen

20

23. april 2013

er. d Skar n rleng defo to: Øivi d i v Fo kke e r d me mer kom 3 i e k ktris s ele BMW

Elektrisk BMW blir hybrid BMWs elektrisk i3 vil også komme med bensindrevet rekkeviddeforlenger for dem som trenger det.

Tekst: Øyvind Skar

Det er knyttet store forventninger til BMWs elektriske i3 i Norge. i3 skal være klar mot slutten av året eller tidlig neste år. Rekkevidden

er oppgitt til 100 til 145 kilometer.

Selv om i3 neppe blir spesielt billig – prisen er antydet til rundt 400 000 kroner – vil den være skreddersydd for det norske avgiftssystemet: Dette blir en BMW helt uten avgift og moms, som kan kjøres i kollektivfeltene, som suser gratis gjennom veibommene og attpåtil parkerer kostnadsfritt.

Også hybrid Nå er det dessuten klart at i3 også kommer i hybridvariant. BMWs utviklingssjef Herbert Diess avslørte under bilmessen i Detroit at i3 også vil bli å få kjøpt med rekkeviddeforlenger à la Opel Ampera.

Rekkeviddeforlengeren består av en tosylindret motorsykkelmotor knyttet til en generator, som øker samlet rekkevidde til rundt 400 kilometer på en tank bensin.

Men med rekkeviddeforlengeren forsvinner de fleste av avgifts- og bruksfordelene i Norge, bilen skattlegges som en hybridbil. Dermed utelukkes tilgangen til kollektivfeltene og mulighet for gratis passering i veibommene.

50/50 BMW regner med at så mange som 50 prosent av førstekjø-

perne til i3 vil velge varianten med rekkeviddeforlenger, men Diess tror dette senere synker til 20 prosent.

Herbert Diess mener at dersom eieren har bruk for rekkeviddeforlengeren hver dag, er sannsynligvis ikke BMWs i3 det rette bilvalget.

23. april 2013

Sørlandsavisen

21

Sørlandsavisen

22

23. april 2013

Lexus på kvalitetstoppen

Det var Lexus som i 1989 lærte amerikanske bilprodusenter å omdefinere begrepet kvalitet. Siden har merket stort sett vært uslåelig.

Tekst: Øyvind Skar

Etter å ha vært ledende på kvalitet i snart 25 år, befinner Lexus seg fortsatt i tet. Men avstanden til konkurrentene krymper, melder analyse og ratingselskapet J.D. Power, etter å ha offentliggjort USA-tallene for 2010-modellene.

Definerte standard For noen tiår siden handlet premium/oppnåelig luksus i bilverdenen om Cadillac, Lincoln, Mercedes-Benz og Jaguar. Så rullet Lexus – med Toyota i ryggen – inn på arenaen i 1989. Verden ble aldri den samme for premiumprodusentene.

Nærmest fra første dag definerte ­Lexus den nye kvalitetsstandarden, og amerikanske bilkjøpere kastet seg over merket. Lexus lagde fine biler, og de gikk jo aldri i stykker, var omkvedet. Akkurat som Toyota.

Selv om det tok mange år før Toyota tok Lexus til Europa, satte merket en støkk også i de europeiske bilprodusentene. Uten å kunne matche Lexus på kvalitet ville både Audi, BMW, Jaguar, Land Rover og Mercedes være sjanseløse. Sånn sett har Lexus bidratt til å ­løfte kvaliteten på alle biler over

hele ­verden.

J.D. Power Takket være analyseselskapet J.D. Power har det til enhver tid vært mulig å skille gode fra mindre gode biler. Selskapet, som regnes for det beste i verden på kvalitetsmålinger av bil, analyserer hvert år bileieres tilfredshet med tre år gamle biler, og rapporterer antall feil på de samme bilene. Tallene er ikke særlig hyggelig lesning for mange av produsentene, men samtidig et viktig instrument for å få opp kvaliteten og redusere antall feil på nye biler.

For biler produsert i 2010 rapporterer J.D. Power et gjennomsnitt på 126 feil per bil. Dette er historisk lavt og fem prosent lavere enn for 2009-­modellene, sier selskapets analytik­ere. Samtidig har avstanden mellom merkene krympet. Men fortsatt har kun to merker, Lexus og Porsche, færre enn én feil per bil.

På bunnen Hos merker som Audi, Volvo, Mini og Jaguar er det neppe lystelig lesning å måtte forholde seg til mer enn dobbelt så mange feil som Lexus. For kjente merker som Volkswagen, Mitsubishi, Dodge og Land Rover ser det enda verre ut.

Nærmest Lexus og Porsche kommer ikke overraskende Toyota, Mercedes og Honda. At Lincoln og Buick opererer med feilprosent langt under gjennomsnittet overrasker og gleder desto mer.

www.sorlandsavisen.no

Utdeles gratis til husstandene i Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Setesdalen, Kristiansand, Birkeland, Lillesand og Grimstad.

Sørlandsavisen har et opplag på cirka 60 000.

Produksjon og utgiver Tvende Media AS - www.tvendemedia.no

Annonsemateriell overføres på e-mail: annonser@sorlandsavisen.info - Distribusjon: Posten og Norpost

23. april 2013

Sørlandsavisen

23

Sørlandsavisen

24

23. april 2013

Nye elbiler løfter salget?

Norge og Tyskland blir de første landene hvor e-Up slippes.

Up blir VWs første elbil, og er klar for Norge til høsten. Men hva prisen blir vet ingen.

Tekst: Øyvind Skar

Når Volkswagen til høsten introduserer sin første masseproduserte elektriske bil i Norge, går den inn

i knalltøff konkurranse med omtrent like store Mitsubishi i-MiEV, samt den noe større Nissan Leaf.

Da kan det være til god hjelp at Norge uten tvil fortsatt er verdens største private marked for elektriske biler, og at politikerne har avgiftsfredet elbilen fram til 2018. Rundt tre prosent av alle som kjøper ny bil hver måned ender opp med

Foto: Øivind Skar

en som kun kjører på strøm.

Mot slutten av året vil det trolig rulle mer enn 15 000 elektriske biler på det norske veinettet.

Vil bli størst Administrerende direktør Terje Male har som mål å gjøre landets desidert største bilimportør, Harald A. Møller, til den ledende på ladbare biler

i Norge.

– Gitt rette rammebetingelser tror vi ladbare biler på sikt kan utgjøre så mye som 30 prosent av bilsalget. Vi får modeller framover som gjør dette mulig, slo Male fast på den nylig avsluttede Genève-messen, og listet opp elektriske varianter av både småbilen Up og storselgeren Golf. Videre

kommer ladbare hybrider både av Golf, Passat, Tiguan og Audi A3, alle med 50 til 70 km rekkevidde på strøm.

Up, som første elbil fra VW, har rekkevidde som konkurrentene, det vil si 150 km på hver opplading. Maksimal motoreffekt oppgis til 82 hk, toppfarten til 135 km/t og akselerasjon fra stillestående til 100 km/t på 14 sekunder.

Ny ladestandard Nytt med Up vil være at den blir første elbil i Norge med hurtiglading etter den nye felles europeisk/amerikanske standarden Combined Charging System (CCS), som i Ups tilfelle gir 80 prosent batterikapasitet på 30 minutter. Problemet er bare at alle hurtigladere som så langt er bygget i Norge kun lader etter japansk standard (tilpasset Nissan Leaf, samt trillingene Mitsubishi i-MiEV, Peugeot iOn og Citroën C-Zero), og må bygges om for å kunne ta imot ny ladestandard.

Så langt finnes det ingen samlet plan for dette.

Jan Erik Haugen, VWs norske informasjonssjef, opplyser at Norge blir det første landet som får bilen sammen med Tyskland, og at målet er å selge 500 biler i 2013.

23. april 2013

Sørlandsavisen

25

Sørlandsavisen

26

23. april 2013

Smak på «ho sjøl» Har mange navn. Abbeluna, balduska og skeivkjeften er bare tre av dem.

Kveita har minst like mange tilberednings­ metoder som kallenavn.

Denne myte­omspunnede og svært bedagelig anlagte fisken er veldig stedbunden, og trekker bare langsomt dypere og dypere etter hvert som den blir større og skal gyte. De digre fiskene som dras opp fra dypet, kan veie fra 50 til 250 kg.

Unn deg en skive av «ho sjøl», dronninga, flaket, gudefisken, lokket, helle­fisken, jomfrua, den hvite, abbeluna, balduska, skeivkjeften, flaket, spjeldet eller gamla – bakt i ovn og servert med syrlig eplesmørsaus.

Kveita, eller hva du velger å kalle ­henne, er en av de virkelig store fiskene i våre farvann.

De ble tidligere aldri kalt ved sitt riktige navn, for det betydde ulykke og dårlig fiske.

Derav alle de lokale navnene som fiskerne fant på i kampens hete. Når «dronninga» endelig var oppe, ble hun gjerne fryst ned hel og deretter skivet opp med sag i frossen tilstand. Skivene gjorde det enklere å få

Tekst: Øyvind Hjelle

lagret og omsatt «sleivkjeften» i mindre porsjoner, og de ga raskere opptining og en jevnere tilberedningstid.

I de siste åra har det blitt mer og mer populært med skinnog beinfri fiskefilet, men fortsatt får man tak i både ferske og fryste «gudefisk»-skiver.

Og det er disse skivene som gir det beste utgangspunktet for et godt fiskemåltid. Skinnet og beina bidrar til å beskytte fiskekjøttet mot den høye varmen, slik at det får en skånsom tilbereding. I tillegg er det en del deilig fett under skinnet, og mye stivelse som trekker

Foto: Carl Martin Nordby

ut av beina ved tilberedning.

Alt dette gjør «ho sjøl» til en ekstra saftig opplevelse.

Neste gang du har «jomfrua» på kjøkkenbenken, kan du kikke litt nærmere på henne.

Både i rå og tilberedt tilstand kan du lett se tverrsnittet av de fire filetene og spinalen/beina i midten av skiven.

Når hun er bakt ferdig, løfter du av skinnet som sitter rundt fileten. Deretter tar du ut én og én filet fra beinet. Dette krever ingen spesialredskaper, kun et kaldt hode, en kniv og en gaffel.

I januar– mars er det opphold

i kveite­fisket på grunn av gytingen (motsatt av skreien), og kun noe bifangst gir fersk kveite. Men det finnes også oppdrettskveite av høy kvalitet i salg. Denne er fersk hele året og selges i små størrelser på 5- 8 kilo. Dette gir flotte skiver som, ut fra størrelsen, kan spises som alt fra én til fire porsjoner.

Husk at kveita er en fet fisk som krever syrlig følge. Jeg har laget en enkel eplesmørsaus med litt ørretrogn som passer bra både til fisken og det sprø på toppen. Kokte, gode poteter fungerer nydelig til både saus og fisk.

23. april 2013

Sørlandsavisen

27