Sorlandsavisen uke13 2016

TVENDE MEDIA

SØRLANDSAVISEN Tirsdag 29. mars 2016 Uke 13

Side 2-3

Sport

Ferie og fritid

Fem verden­smester­ skap til Skagerrak Water Festival

Gode tips til bilturen

Side 10

Side 12-13

Digital historiedeling Hvordan skal vi ta vare på ­alt vi deler for ettertiden?

Side 4-7

Lammetid i fjøset

Illustrasjonsfoto: Colourbox

BOLIG Se egenavis i denne utgaven

2

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

VÆR: Han har nettopp kommet til verden og mor har enda ikke rukket å slikke ham helt ren.

Vårens vakreste eventyr er i gang!

LAMBI: Marthe har valgt seg ut et kritthvitt lam som nærmest kunne gått rett inn i en reklame for

I PAR: På andre siden av låven står sauene som er ferdige å lamme eller ikke skal ha lam.

VARME: Under varmelampa står mor og sørger for at de nyankomne blir mette i magen.

HELSESJEKK: Mor sjekker at alt står bra til med den nyankomne.

SØRLANDSAVISEN

r toalettpapir.

På Joda gård på Nævisdal kom påska tidlig i år. Allerede helga før påskeferien satte inn, var lamminga i full gang.

De er hvite, brune, svarte og flekkete. Ulla ligger krøllet tett inntil kroppen og de tre yngste må ha hjelp av ei varmelampe og mor for å holde varmen.

Til sammen er syv lam født på gården på Rykene, og ti vordende mødre går med sprengte mager rundt på låven som er bygget om fra båtbyggeri til sauefjøs etter at produksjonen av Joda-båter ble flyttet.

– Dette er den koseligste og mest hektiske tiden i året når man driver med sau, man må følge med når de skal lamme for å se til at alt går greit og så må vi sette søya i egen binge en stund slik at hun får fred med de nye verdensborgerne. De trenger å stå for seg selv slik at ikke de andre søyene kommer bort og slikker på lammene før moren gjør det. Da vil ikke moren vite av lammene, forteller Elin og Kai Gjeruldsen.

HELSESJEKK: Mor sjekker at alt står bra til med den nyankomne.

TVENDE MEDIA

3

4

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

DEL

Den delende

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Fra tidenes morgen har historie­ fortelling vært en del av mennesket. Med vår tids moderne sosiale medier har budbringerne blitt mange og budskapet omfat­ tende, også lokalt i Arendal.

Men hvordan i all verden skal vi ta vare på ­alt vi deler for ettertiden?

historien

5

6

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

DEBATTHISTORIE: I diskusjonsforum på nett er det blitt lett å stille spørsmål og få mer eller mindre fornuftige svar.

Foto: skjermbilde vgd.no

Informasjons­rådgiver ved Norsk Lokalhistorisk Institutt Marianne Wiig

Nordmenn har lang tradisjon i historie­ fortelling både muntlig og skriftlig. TV-suksessene TV2s «Farmen», NRKs «Anno» og «Hvem tror du at du er?» forteller at gamle dager er like bra som samtaletema for nordmenn som det været er. Der historiefortellerne frem til for bare et par tiår siden gjerne var redigerte gjennom ­utgivelser av historie­ bøker eller artikler i aviser, foregår mye av vår tids historiefortelling i sosiale medier. Da snakker vi ikke om eventyr og ­fantastiske fortellinger, men rent ­historiske hendelser, begiven­heter og stort og smått som omgir oss eller er en del av vår historie.

Grunnen ser ut til å være at de fleste i dag har tilgang til

­ igitale verktøy som gjør ­deling d av historier svært enkelt. Den ­amerikanske nettjenesten Facebook er et helt vesentlig verktøy i våre dager, men også blogger, digitale debatt­forum og nett­ sider er verktøy som gjør det ­enkelt for mange å enten formidle ­historie eller å stille spørsmål ved historien. Wikipedia er et annet ­leksikalsk verktøy, som har gjort historie mer tilgjengelig.

Dele, dele

Tilbake til Facebook. Denne tjenesten har funksjoner det ­ bare kunne drømmes om å ha tilgjengelig for ikke mange ­årene ­tilbake. Der en tidligere måtte grave seg ned i nettets mer utilgjengelige sider for å finne e-postforum som lignet, kan vi i

dag opprette grupper om et tema med noen få klikk. I Arendal finnes det flere lokale grupper på Facebook. For Tromøy finnes det en gruppe som i dag kan sies å ta for seg nåtiden og kan hentes frem ved å søke etter «Tromøyfolk».

På sett og vis fungerer d ­ enne gruppen som en svært lokal formidlingskanal på øya og har over 2 100 personer som følger med. En annen ­gruppe, som en må bli godkjent av en administrator for å bli med i, «For oss som virkelig er Tromøygeiter =)», har et mer ­historisk perspektiv og ble opprettet for sju år siden.

Da det tidligere i år ble startet massiv deling av gamle klassebilder helt tilbake til 1950-tallet begynte interessen å ta virkelig av. Gruppen har i dag overkant av

800 medlemmer, som deler historiske glimt, ­kommenterer bilder, stiller og svarer på ­spørsmål. En tilsvarende side finnes på byens andre sentrumsnære øy. «Hisøyvenner» er en gruppe for både nåtid og fortid og har rundt 1 100 personer som følger med på den på Facebook.

Gruppa Øyestad Historie har 1 139 medlemmer. Den nostalgiske gruppa Bråstad skole hvor ­skolens tidligere rektor deler bilder han tok da han ledet skolen har 301 medlemmer. Bråstad skole ble lagt ned i år 2000.

stasjonen i Arendal sentrum. Her ­deles bilder og historier i hovedsak om den legendariske bygningen som måtte vike for Arendal kultur- og rådhus.

Nostalgien formelig hopper på leseren, som av gruppens ­digitale redaktør får historien om­ kollektiv­knutepunktet i Arendal sentrum servert i ­særdeles «blaud språgdrakt». Gruppen heter «Rudebil­stasjonen i Arendal» og har nær 5 000 som følger med på det som legges ut av oppdateringer.

Rutebilstasjonen

Arendals Tidende har stilt informasjons­rådgiver ­Marianne Wiig ved Norsk Lokalhistorisk Institutt spørsmål om hva det er som gjør at vi er så opptatte av

En annen lokalhistorisk gruppe som har oppstått i det sosiale mediet handler konkret om en eneste ting, den gamle rutebil-

Jakten på identitet

SØRLANDSAVISEN

7

TVENDE MEDIA

KLASSEBILDER: Både Hisøy- og Tromøyfolk elsker å dele gamle klassebilder og minnene strømmer på i kommentarfeltet.

Foto: skjermbilde Facebook

BILDE AV BILDE: Her har et medlem av gruppen for tromøygeiter fotografert et gammelt bilde og delt til stor glede for gruppens medlemmer.

Foto: skjermbilde Facebook

å dele historier i sosiale medier.

Wiig har skrevet flere artikler om lokalhistorie i sosiale medier og på nettet generelt.

Hun trekker frem at g ­ ruppene mange er medlem i på eksempel­vis Facebook gjerne er veldig lokale, for folk som bor på et sted eller folk som har flyttet fra og vil holde på tilknytningen.

– Det er en identitetsjakt kanskje, men den gruppen ­ om rutebilstasjonen handler ­kanskje om en spesiell interesse hvor folk bygger opp kunnskap, foreslår hun.

Hun gir uttrykk for at hun er litt frustrert over at mye informasjon som kan være ­ av interesse for flere raskt blir mindre synlig når det legges ut i aktive ­grupper på Facebook.

– Det forsvinner på en måte.

Folk spør «hvem er dette?», «hvor er dette?» og så ruller bildet og svarene nedover og blir borte, sier hun.

Mindre tilgjengelig

Wiig mener det er bra at folk deler sine gamle historier og bilder på Facebook, men skulle ønske at flere delte mer på andre historieorienterte nettsteder med mer varighet.

– Det er ikke det at det er bortkastet, det kan være spennenende i øyeblikket.

Facebook har fokus på nyheter og aktualiteter, men vi trenger også de lange historiene og bakgrunn for ting, sier hun.

Wiig mener Facebook har en del funksjoner som kan være nyttig

for å stille spørsmål og få svar, men at innholdet ikke er så lett å søke etter og når det deles i lukkede grupper der man må være invitert kan det tvert om virke ekskluderende.

– Jeg er for at mest mulig ligger på det åpne nettet. Det gjør det mer tilgjengelig for flere og varig tilgjengelig, sier hun.

Et annet poeng Wiig har er at innholdet som deles som oftest ikke er kritisk gjennom­gått med henvisninger til kilder. Det kan føre til misforståelser og i verste fall historieforfalskning.

– Det kan også spres rykter om ting som ikke stemmer. Noe kan være lokale myter, men skriver man historie på grunnlag av kilder får man ofte avkreftet myter, sier hun.

I tillegg melder spørsmålet om opphavsrett seg ganske raskt. Å dele bilder som andre eier i lukkede grupper mener Wiig mange bare gjør, selv om opphavsretten gjelder også der.

Lokalhistorie-nett

Norsk lokalhistorisk institutt har utviklet en nettside for nettopp deling av lokal­historie fra hele landet. På dette nettstedet kan alle registrere seg og delta aktivt som historiefortellere.

Lokalhistoriewiki.no er et nettsted som er laget over samme lest som det større Wikipedia, men har fokus på norsk, lokal historie. Wiig mener det kanskje er mindre skummelt å dele på Facebook, enn å bli aktiv historieskribent på nett, men peker

på at folk kan skrive, laste opp bilder og ha et digitalt samfunn om temaer med mer varighet.

– Fordelen er at det handler om alle kommuner i hele Norge. På Facebook blir det tilgjengelig for akkurat de som er interesserte i det enkelte stedet, men det kan jo også være interessant for folk i helt andre deler av landet, mener Wiig.

Hun tror det er lettheten og enkel­heten i å dele på nett­sider som Facebook som driver nordmenn til å gjøre det.

– Det er jo mer uformelt og du blir jo ikke nødvendigvis stilt til ansvar om du sier noe feil. Mange tenker vel at det er skumlere å legge noe på et nettsted som blir liggende der, sier hun.

8

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Lanserer markedets første interaktive boligavis

SAMARBEIDER: F.v. Terje Hofvind (Estate, Meglerhuset Arendal), Leif Christian de Presno (Privatmegleren), Helga Sverdrup Hvass (Sørmegleren), og David Ljøstad Bentsen (DNB Eiendom).

På nyåret valgte de fire ledende eien­doms­ meglerne i ­arendals­­­området å gå sammen om å produsere egen boligavis. Nå l­anserer de m ­arkedets første ­interaktive boligavis.

– Meglerbransjen er kjent for å være i forkant når det kommer til nyvinning innenfor markeds­ føring. Nå er vi først ute med inter­ aktiv boligavis, og er veldig glade for dette. Det er veldig spennen­ de, sier daglig leder i Estate, Me­ glerhuset Arendal, Terje Hofvind i en pressemelding.

– Forenkler boligjakten

Den interaktive boligavisen kan

leses på pc, nettbrett og mobilte­ lefon. Meglernes mål er å forenkle boligjakten for kjøpere ved at de enkelt kan klikke seg videre fra annonsen til meglerens hjem­ meside.

Privatmegleren er også positiv til den nye, interaktive boligavisen.

– Vår erfaring med våre an­ nonser er at de er å betrakte som små «teasere» som invi­terer lese­ ren inn på nettsiden. Nå slipper leseren å skrive inn lenkene, og kan enkelt klikke seg videre til prospektet de ønsker å lese mer om, sier daglig leder i Privatme­ gleren, Leif Christian de Presno i pressemeldingen.

– Det er en kombinasjonen av den tradisjonelle og den moder­ ne måten å presentere eiendom­ mer på, og er i aller høyeste grad

Foto: Privat

– Det gir en større mulighet for å måle hvordan markedsføringen av de forskjellige eiendommene pågår, og ved å analysere dette kan vi finne ut av hva som funge­ rer, noe som er viktig for både ei­ endomsmegleren og for å skape oppmerksomhet rundt en bolig, sier Privatmegleren.

Gode tilbakemeldinger

BILDETEKST

ett skritt i riktig retning, mener han.

De Presno poengterer at

den interaktive boligavisen åp­ ner opp for å måle responsen på en helt ny måte.

Helga Hvass er daglig leder i Sør­ megleren i Arendal. Hun forteller at de allerede har merket resul­ tater. Hun mener særlig mulig­ heten den digitale bolig­avisen gir leserne til å sende en epost direkte til eiendomsmeglerne er viktig.

– Den nye, interaktive bolig­ avisen er kjempeeffektiv. Så langt har vi fått mange treff og gode tilbakemeldinger på tjenesten, sier Hvass.

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

9

10

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

BEGEISTRET: Morten Bjerknæs fra Formel 2 Team Assosiation, Pelle Larssson fra det internasjonale båtsportforbundet (UIM) var begeistret for VM-banen i Tvedestrandsfjorden og holdt tommelen opp for Øystein Haugenes fra Skagerrak Water Festival.

Foto: Skagerrak Water Festival

Fem verdensmesterskap til Skagerrak Water Festival Det internasjonale båt­sportforbundet har godkjent banene til båt­sport­festivalen som arrangeres i Tvedestrand og Arendal i sommer.

a­rrangementet planene for Skagerrak Water festival. Nå ­etterlyser de flere krefter.

– Vi vil gjerne ha med seile­ re, padlere, roere og andre som boltrer seg på vannet, sier Lund.

Uten elite

Den nye vannfestivalen er presentert som en arvtager til Norwegian Grand Prix(NGP) – Med fem verdensmester­ som er navnet på de norske skap og offshoreklassikeren løypene i verdensmesterskapet Skagerrak Across blir ny­ ­ ­ Class 1 offshore. Racet ble for skapningen ­Skagerrak Water første gang avholdt i Arendal i Festival i ­Tvedestrand og Flos­ 1994. Deretter ble det arrangert ta sommerens desidert største hvert år frem til 2001. Med noen båtsport­begivenhet i Norge, opphold ble NGP for siste gang skriver ­festivalen i en presse­ arrangert i Arendal i 2011. Da melding.

NGP ble arrangert i Arendal var Skagerrak across er ofte omtalt en stor del av båtsportfestens som verdens tøffeste båtrace og telt og tribuner tilrettelagt for skal gå tur-retur fra Tvedestrand elitegjester, eller VIP. Dette lover til Hirtshals i Danmark. lederen for den nye festivalen at ikke skal bli like omfattende Etterlyser i sommer.

– Publikum kan glede seg til en – En allsidig og ­spennende festivaluke med fart og spen­ festival­ uke med båtsport, ning, men også et allsidig og frilufts­­liv og familiemoro – helt familie­vennlig program til lands uten VIP-fokus, skriver festivalen og til vanns, lover lederen for i pressemeldingen. festivalen Bjørgulv Sverdrup ­ Lund i en presse­melding.

Godkjente i lange baner Under Arendalsuka i fjor Nå har Morten Bjerkenæs som presenterte gruppa bak representerer den internasjona­ ­

le teamorganisasjonen for For­ mel 2-klassen og Pelle Larsen i det ­internasjonale båtsport­ forbundet besøkt Tvedestrand for å treffe de arrangementsan­ svarlige og ­vurdere de foreslåtte banene. Ifølge arrangørene ble banene godkjent på strak arm under besøket. Øystein Haugenes er hoved­­­­ ansvarlig for rundbane-­racene under festivalen. Han er særde­ les godt fornøyd med tilbake­ meldingene.

– Det er jo helt fantastisk at vi skal arrangere VM-race i en av verdens største klasser. Det er første gang, så vi var spente på hva gjestene ville si om banene.

Derfor var det ekstra hyggelig at de var så begeistret, sier han.

– To av Norges mest tradisjons­ rike og velrenom­ merte regattaarrangører, Tvedestrand Racing Klubb og Flosta Båtsport Klubb, forener krefter og skaper en attraktiv og publikumsvennlig festival.

Festivalen er grundig forberedt og så vel Norges Motorsportfor­ bund som ordførerne i Tvedes­ trand og Arendal applauderer initiativet, melder arrangøren.

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

11

12

SĂ˜RLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Hver tredje sk 32 prosent av oss skal pü bilferie i sommer, viser en fersk undersøkelse. Her er rüdene du bør fü med deg før turen.

Av: Kjell M. Kaasa 19 prosent av oss skal pü bilferie i Norge i løpet av de neste ukene, og 13 prosent skal pü bilferie i utlandet, viser undersøkelsen YouGov har gjort for Biltema. 11 prosent vet ikke ennü.

37 prosent av vestlendingene skal pĂĽ bilferie i sommer.

*. %

$ %) $) $# *+# .

Foto: Colourbox

De ivrigste bilturistene pĂĽ norske veier kommer fra Vestlandet og Ă˜stlandet utenom Oslo og Akershus. Mens andelen som skal pĂĽ bilferie i utlandet er ganske lik i alle landsdeler.   – Bilferie er en fin mĂĽte ĂĽ feriere

.

+.

*. %

&. %

$- " "" , $ %)$! %) %

, $ % $ $ " $ # $, $ ) *# "$ +. '

SØRLANDSAVISEN

13

TVENDE MEDIA

kal på bilferie på, med stor fleksibilitet i forhold til hvor og når man vil dra. Men det er en del ting du skal huske på, sier Tommy Fredriksen i Biltema Norge.

En vanlig feil er å pakke slik at bilen får et høyt tyngdepunkt, og å laste veldig tungt bak. Vekten bør være fordelt så lavt og jevnt.

– Regelen er at du plasserer de tyngste tingene innerst mot seteryggen i bagasjerommet, de lettere ytterst. Da kommer ikke tunge ting seilende ved oppbremsing.

Lettere ting settes på gulvet, sier Fredriksen.

Flyvende fare

Husk å feste løse gjenstander.

– Nordmenn er blitt flinke til å feste seg selv med bilbelte, men tenker ikke så mye på at løse nettbrett eller fotoapparat i hattehylla kan bli farlig prosjektil ved kraftig nedbremsing eller sammenstøt, sier Biltema-sjefen.

Pakke- og festemuligheter får du i flere varianter, som bagasjenett, sammenleggbare bagasjeromsbokser, eller vesker og lommer som festes med borrelås bakpå baksiden av setet.

Du kan pakke i skiboksen også, men sjekk vognkortet for maksimal tyngde. Et utslått liggeunderlag på toppen gjør at innholdet kan festes med stropper sånn at det ligger stødigere.

Fjerne reservehjulet?

Hvis bilen pakkes tungt, bør du fylle ekstra luft i dekkene for å opprettholde kjørestabiliteten.

Tommelfingerregelen sier ti prosent mer, men mer nøyaktig angivelse står opplyst i bilens manual.

– Det kan være fristende å fjerne reservehjulet fra bagasjerommet for å få mer plass til kofferter og annen oppakning. Men da skal du også huske på at punktering er en av de vanligste assistanseårsa-

kene om sommeren, sier Tommy Fredriksen i Biltema.

Kravet til mønsterdybde i sommerdekkene er 1,6 millimeter for personbiler. Men både NAF og forsikringsselskapene anbefaler minimum tre millimeter.

Du anbefales også å sjekke batteriets tilstand før du legger ut på langfart eller tester bilen på Autobahn.

– Nordmenn er ikke flinke til å vedlikeholdslade bilbatteriet lenger. Har du ikke et vedlikeholdsfritt batteri, bør væskemengden i battericellene sjekkes. Væsken skal stå over batteriplatene du ser nede i cellen, Batteriet skal kun etterfylles med destillert vann og når det er utladet, sier Fredriksen.

Ny og fersk motorolje gjør også bilen godt.

Ha med Grønt kort

Skal du ha med bilen til utlandet, anbefaler forsikringsselskapene

at du tar med såkalt Grønt kort hvis du skal lenger sør enn Danmark. Det er et bevis på at kjøretøyet har ansvarsforsikring.

– Selv om du kan kjøre bilen din i store deler av Europa uten trafikkforsikringsbevis, ser vi at de fleste trafikkskadesituasjoner løser seg lettere hvis du kan fremvise Grønt kort, sier Jens Gravdal, fagsjef for bilskader utland i If Skadeforsikring.

I flere land praktiseres forsikringskontroll, særlig i Spania, og da kommer det grønne kortet godt med.

Du får tilsendt kortet kostnadsfritt ved henvendelse til forsikringsselskapet før avreise. Hos de største selskapene kan kortet bestilles på nettet. Etter to-tre dager skal du ha det i postkassen.

Husk også å sjekke om det ligger et skadeskjema eller to i hanskerommet før du drar.

– Som i Norge må du i utlandet fylle ut den standardiserte europeiske skademeldingen sammen med den andre parten. Bruk kamera ved ulykke.

Ta bilde av motpartens bil med registreringsnummer, omgivelsene og de skadde kjøretøyene, sier fagsjefen i If.

SOLSKJERMING

GARASJEPORTER Inntil

–30% STOR

VÅRKAMPANJE!

Ring sentralbordet tlf: 911 50 200 post@fasadeprodukter.no www.fasadeprodukter.no

14

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Alt i betong til hele Sørlandet Den karakteristiske kjellerlukta, som ­kombinerer fukt og litt jordslått kjeller, er nok godt kjent for de aller fleste. Helge Råbu i Alt i Betong aner gode råd.

Tekst: Nina Dorthea Terjesen

– For å bli kvitt all fuktig luft i kjelleren og skape et behagelig inneklima må det være godt med ventiler, slik at det blir gjennom­ trekk, forteller Helge Råbu ved betongfirmaet Alt i Betong.

Han forteller at mange privat­ personer tror det er veldig dyrt å få kjerneboret til ventiler i kjelleren.

– Det er helt overkom­ melig, dessuten koster det ikke noe å få et tilbud, smiler betongarbeideren.

firmanavnet tilsier, alt i betong, enten det er kjerneboring, bet­ ongskjæring, gulvstøping eller forskaling.

– Man hiver seg med på mye rart. I forrige uke krabbet vi 50–60 meter i søle med alt utstyret for å komme inn i en krypkjeller hvor det skulle kjernebores. Det er ikke et hull som er for lite og ikke et som er for stort. Det handler bare om å finne den riktige løsningen, sier Råbu.

Mistror tjenesteprisene

Fra bedriftens lokaler i Austre Moland betjener de privatper­ soner og små, og store, bedrifter langs hele sørlandskysten.

– Vi har mange oppdrag i Søgne og Kristiansand i VestAgder, samt i Lillesand, Grimstad og Risør. Det har til og med blitt noen Osloturer for å betong­ skjære noen hastesaker for en hotellkjede som plutselig sto i beita, sier Råbu som siden oppstarten i 2012 har tilbakelagt mange mil.

Råbu forteller at mange privat­ personer velger å lage stue eller soverom i kjelleren, og i den forbindelse trenger hjelp. I følge de tekniske forskriftene må nemlig alle kjellerrom som skal brukes til varig opphold ha god­ kjente rømningsveier i henhold til kravene i TEK 10.

– Mange kjellere har for små vinduer til at de kan kvalifiseres som rømningsveier og da må en som regel betongskjære ut plass til større vinduer, forklarer Råbu og legger til at mange pri­ vatpersoner mistror dette for en dyr tjeneste.

Leverer alt i betong

Arendalsfirmaet driver med, som

Hele sørlandskysten

– I forfjor, og i fjor, pakket vi bil og henger for å betongskjære og bore på et hotell i Trondheim, så det blir litt kjøring og flytting på seg til tider, forteller han avslutningsvis.

ALT I BETONG: Arendalsfirmaet driver med, som firmanavnet tilsier, alt i betong, enten det er kjerneboring, betongskjæring, gulvstøping eller forskaling.

KJERNEBORING: Helge Råbu borer hull til nytt gjerde ved en lokal bedrift i Arendal.

MANGE MIL: Råbu har tilbakelagt mange mil i løpet av de fire årene han har drevet for seg selv.

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

15

16

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

17

18

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Villere vær, men få strømbrudd 32 prosent av oss skal på bilferie i sommer, viser en fersk undersøkelse. Her er rådene du bør få med deg før turen.

oktober 2015

Arendals Tidende

Av: Kristin Cock De siste årene har dårlig vær ført til flere feil i strømnettet enn vanlig, og tendensen har fortsatt i første halvår i år. Til tross for dette er det sjelden strømmen går.

En rapport fra Statnett viser et økende antall driftsforstyrrelser i strømnettet de siste ti årene.

De første seks månedene i år registrerte Statnett 194 driftforstyrrelser i sentralnettet, som er riksveien i strømforsyningen. I fjor var det totalt 284 driftsforstyrrelser. Det er det høyeste antallet Statnett har målt de siste ti årene.

– Årsaken til økningen er mer ekstremvær. De siste årene har vi hatt mange voldsomme vinterstormer. Om sommeren er det som regel stor lynaktivitet som skaper mest problemer, sier Jørn Heggset, senioringeniør i avdelingen for feilanalyse i Statnett.

Det er særlig én storm som er skyld i mye av økningen hittil i år.

– Stormen Nina, som herjet kysten av Sør-Norge i januar, sto for godt over halvparten av driftsforstyrrelsene i første halvår.

Driftsforstyrrelsene betyr i denne sammenhengen at en komponent i kraftsystemet kobles automatisk ut på grunn av en feil, sier Heggset.

Kun 14 av driftsforstyrrelsene i sentralnettet førte til strømbrudd som folk flest merket noe til.

– Antallet forbigående kortslutninger på luftledninger har

TØFFE FORHOLD: Norge har krevende værforhold. Likevel fører ikke nødvendigvis voldsomt vær til flere strømbrudd.

økt, mens det er færre strømbrudd takket være alternative forsyningsveier og et avansert styringssystem som automatisk kobler inn en ledning etter feil, sier Heggset.

Vinterstormer

Været skapte store driftsutfordringer for Statnett i fjor. Rekordhøy lynaktivitet og mye vind førte til at det var mer enn dobbelt så mange driftsforstyrrelser som i 2010, og flere enn i 2011 da ekstremværet Dagmar herjet i slutten av desember.

– Når man ser på hele fjoråret, var strømmen sjelden borte på grunn av feil i sentralnettet. Ved å se på mengden «ikke levert strøm» får Statnett oversikt over konsekvensene av strømbrudd, sier Heggset. Opplever man at strømmen går, er det mest sannsynlig forårsaket av en feil i det lokale distribusjonsnettet. Det

vil si det nettet som er nærmest kundene.

– De lokale nettene, som ofte ligger lavere i terrenget, er mer utsatt for skader fra busker og trær, fugler og dyr. I tillegg er det få eller ingen alternative forsyningsveier i de lokale nettene. Da tar det også lengre tid å få gjenopprettet strømforsyningen etter feil, sier han.Også når det gjelder det totale strømnettet i Norge, inkludert regionale nett, har det blitt flere driftsforstyrrelser.

Mens det i 2005 ble registrert 787 forstyrrelser, ble det i 2014 registrert 1239 driftsforstyrrelser i sentralnettet og regionalnettet.

Regionalnettet forsyner et større område, for eksempel et fylke, og ligger mellom sentralnettet og distribusjonsnettet.

– Antall driftsforstyrrelser i distribusjonsnettet lå på et normalt nivå i fjor. Det vil si rundt 10 000

driftsforstyrrelser, sier Heggset.

Vil ha nødstrøm

I følge Statnett har det norske strømnettet en leveringspålitelighet på 99,98 prosent i normalår.

– Det norske nettet er et av de bedre sammenliknet med utenlandske strømnett, spesielt når man tar i betraktning at Norge har et tøft klima og en ulendt geografi. Likevel er det er etterslep på vedlikehold på distribusjonsnettene, sier avdelingsdirektør Torbjørn Hoffstad i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Utfordringene med strømtilførselen er annerledes enn for bare ti år siden.

– El-biler, induksjonstopper, varmtvannsberedere med hurtigvarmere og andre strømkrevende produkter, bruker så mye energi at det i dag kan være begrenset strømkapasitet i de periodene på dagen det brukes mest strøm. De

Foto: Statnett

fleste distribusjonsnett er heller MARKISER•SCREEN ikke laget for å føre så mye strøm samtidig, sier Hoffstad. I fremtiInntil han det bør satses mer den mener på nødstrøm og reservekraft for rabatt å forhindre at det oppstår farlige situasjoner ved strømbrudd.

–35%

Statnett er nå i gang med tidenes største opprustning av sentralRingog osskostnadene på tlf: 911 50 nettet, er200 beregnetwww.fasadeprodukter.no til 40-55 milliarder de neste fem årene.

VINDUER OG DØRER arb. etter spesialmål Ring 75 17 04 66 Lav pris.

Fraktfritt etter avtale www.heimstadbygg.no

CR

Ar

Siktet jord, Støpe­

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

19

20

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

FORNØYD ELLER IKKE? Smilefjesundersøkelser ved utgangen er et stadig vanligere syn.

Foto: Elkjøp

Smilefjesene er overalt Stadig flere selskaper tar i bruk smilefjesundersøkelser. Men de gjør det ikke bare for å finne ut om du er fornøyd.

Av: Rolf Magnus W. Sæther Du har helt sikkert møtt på dem på vei ut fra butikker, kantiner og skranker. Smilefjesundersøkelsene ber deg om å fortelle hvor fornøyd du er som kunde ved å trykke på det fjeset som best beskriver din følelse der og da.

Elkjøp er en av mange butikkjeder som har satt opp smilefjesundersøkelser ved utgangen i de fleste av sine butikker.

– Vi ønsker en enkel måte kundene raskt kan gi oss en ærlig tilbakemelding på – akkurat idet de er ferdige med handelen. Vi vet at kundene setter pris på å få si

sin mening, sier administrerende direktør Jaan Ivar Semlitsch i Elkjøp Nordic AS. I fjor økte Elkjøp salget med 7,4 prosent sammenlignet med året før. Samtidig klatrer de på omdømmemålingene fra TNS Gallup. Semlitsch mener noe av årsaken er at de har tatt i bruk smilefjesundersøkelser.

– Uten kunder som liker oss har vi lite her å gjøre. Vi jobber hardt for å bedre kundens opplevelse og å styrke «likingen» til merkevaren Elkjøp. Dette har resultert i et betydelig omdømmeløft for alle våre kjeder i Norden, sier Semlitsch.

Viktig å være likt

Sosiolog og omdømmeekspert Trond Blindheim så for første gang en smilefjesundersøkelse i USA i 1994. Nå registrerer han at de dukker opp «overalt». Han mener undersøkelsene har flere ulike funksjoner.

– De står der mest for at publikum skal få en positiv fornemmel-

se av at selskapet bryr seg om dem. Det er selvsagt også greit for selskapene å kunne sjekke ut i hvilken grad publikum er fornøyd med servicen som ytes fra dag til dag, sier Blindheim.

eller at de ikke finner produkter.

Blir det mange sure fjes i ett varehus, er det dette vi må rette på, for eksempel ved å øke bemanningen, sier Jaan Ivar Semlitsch.

Å være godt likt er viktig alle selskaper, sier Blindheim, som er rektor ved Markedshøyskolen.

– Det er kritisk viktig å ha et godt omdømme. Alle bedrifter ønsker å gi publikum et godt inntrykk. Det er mest lønnsomt å være «likandes», selv om lave priser er enda viktigere. Billigkjedene vinner alltid kampen om kundene, uansett hvor usympatiske de måtte være, sier Blindheim.

Elektronikkbransjen er ikke først og fremst er kjent for sitt gode omdømme. Likevel – i løpet av de siste månedene har Elkjøp for første gang passert 90 prosent blide fjes i undersøkelsene.

– Selv om ni av ti trykker på den grønne knappen etter et butikkbesøk, er målet selvsagt at alle skal være fornøyd. Vi leverer også i år et solid økonomisk resultat, og har lykkes i å bedre vår kundeservice, sier Semlitsch.

Smilefjesene gir ikke kundene mulighet til å begrunne hvorfor de er fornøyde eller misfornøyde.

Det er ikke noe problem, mener Elkjøp.

– Ut fra andre undersøkelser vet vi hva som gjør folk misfornøyd. De som trykker på surt fjes gjør det på grunn av lang ventetid

og er godt fornøyd med fjoråret, sier Jaan Ivar Semlitsch i Elkjøp Nordic AS.

Flere er fornøyd

Tallene viser at stadig flere nordmenn velger å handle hos Elkjøp.

– Fjorårets resultatet var på nivå med 2013, som var et rekordår.

Vi gjør store investeringer for å gjøre handleopplevelsen for kunden bedre og enklere, og vi har sterkt fokus på pris. Vi driver solid Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeid, med et vidt spekter av friluftsrelaterte arbeidsoppgaver.

Vi har følgende stillinger ledig:

4 SOMMERJOBBER Friluftsskoler i våre medlemskommuner Informasjon om stillingene og vår virksomhet finner du på www.frilufsrådet.no Søknadsfrist 1. mai.

Kort og begrunnet søknad med CV sendes til geir@friluft-sor.no Aktuelle kandidater av begge kjønn vil bli innkalt til intervju, og tar da med nødvendig dokumentasjon.

Finansiering og tilsettinger avklares innen utgangen av mai.

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

21

22

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

SØRLANDSAVISEN

23

TVENDE MEDIA

M O S G G BY N E F F O R P VI HAR DETR DU TRENGE Montér Tvedestrand

Grendstølveien 4, 4900 Tvedestrand Tlf. 41 55 86 00. Åpningstid 7 - 17 9 - 14

• Sørlandets største utvalg i kunstnermateriell • Utstillinger og salg av samtidskunst • Stort kommisjonslager av grafikk og malerier

Eget profesjonelt rammeverksted og 30 års erfaring

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no • info@hisgalleri.no Åpningstider: 9-16 • torsdag 9-18 • lør 10-13

Montér Risør

Kragsgt. 144, 4950 Risør Tlf. 47 67 44 00. Åpningstid 7 - 17 9 - 14

24

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

PRØV GR ATIS

Solveig, Bergen Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe, men blir abonnent på nye blader. Porto og ekspedisjon kr 49,- tilkommer. Hvis du ikke vil abonnere, gi oss beskjed b innen 14 dager etter at du har fått pakken.

Som abo 18 år. p ø epa prøve e . So abonnent e t mottar otta du 2 stk st 4 pk. p .S Shai a refi e ll-blader b ade hver e 4.. måned å ed – fritt tt levert. e e t. Priss pr p pakke pa e er e kun u kr 149,-.

9, . Bestiller Best e måå være æ e over o Zentio AS Kundeservice: 2222 8000

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

25

26

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

BLI MED PÅ KUNDEKVELD! Kryss av torsdag 31. mars fra kl. 16-19 på kalenderen!

Da inviterer vi alle hit til Grønt Fokus for å finne ut hvordan vi sammen kan gjøre SOMMEREN LENGER!

www.grontfokus.no

BUTIKK

KVALITET TIL TIL LAVPRIS! LAVPRIS! KVALITET ÷55-65% rabatt fra Mestervindu.

Mestervindu. ÷55-65% rabatt på på veil veil prisliste prisliste fra Rabatten gjelder kun på disse 39 lagerførte toppsving vinduer Mestervindu.

Rabattengjelder gjelderkun kunpå på disse disse39 40lagerførte lagerførtetoppsving toppsving vinduer vinduer fra fra Mestervindu.

Mestervindu.

Rabatten fra Vinduene produseres Norge og holder U-verdi std.

1,2.

Vindueneproduseres produseresiiiNorge Norge og holder U-verdi Vinduene holder U-verdistd. std.1,2.

1,2.

OPPPPTTIILL O

% 6655%

120x170 Veil 6081,-

2650,-

Alle priser priserer erinkl. inkl.mva. mva.

Alle Se alle våre andre vindusog dørtilbud på www.grundesbyggshop.no Se alle våre andre vindus- og dørtilbud på www.grundesbyggshop.no

Mandag-fredag: Mandag-fredag:

GRUNDES BYGGSHOP A/S

08.30–18.00 08.30–18.00

STOAVN. 10 10 -- 4848 4848 ARENDAL ARENDAL -- TLF. TLF. 37 37 02 02 55 55 55 55 STOAVN.

09.00–14.00 09.00–14.00

Lørdag: Lørdag:

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

27

28

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

29

30

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Konfliktnivået synker med rundt 20 prosent ved bruk av Boligsalgsrapport, viser tall fra Protector.

Ny boligsalgsrapport klar Takstbransjen har utarbeidet en ny og mer fleksibel tilstandsrapport. Den skal bidra til å få ned det høye konfliktnivået rundt boligsalg i Norge.

Av: Hege Høpfner For et år siden innførte takstbransjen Boligsalgsrapporten, som er en teknisk tilstandsanalyse av en bolig, utført av en godkjent takstmann.

Men mange mente at rapporten hadde et omfang som gjorde at den ble lite brukt. Mange boli-

ger, spesielt på Østlandet, selges fremdeles kun med enkel verdiog lånetakst.

– Den reviderte Boligsalgsrapporten er mer komprimert og leservennlig enn den gamle. Nå kan man også tilpasse rapporten etter behov ved at flere tjenester kan velges bort der det ikke er hensiktsmessig å gjøre undersøkelser, sier Espen Fuglesang, som organiserer takstmennene i NITO Takst. En viktig endring i rapporten er at den også er tilpasset leiligheter, som er mindre komplekse enn hus.

– Den nye rapporten er slankere, uten at vi tror kvaliteten er forringet.

Tilstandsrapporter er et viktig grep for å gjøre bolighandelen tryggere og unngå tvister og kla-

ger i etterkant, sier administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge, organisasjonen for eiendomsmeklerforetakene.

Ikke obligatorisk

Boligsalgsrapporten er frivillig.

Verken Finanstilsynet eller justiskomiteen på Stortinget har ønsket en obligatorisk rapport, fordi de ikke vil påtvinge forbrukerne ekstra kostnader.

Samtidig mener Finanstilsynet at det i de fleste tilfeller vil være en fordel for kjøper og selger at boligens tekniske tilstand blir best mulig opplyst.

Forbrukerrådet mener det er et sjansespill å kjøpe bolig uten tilstandsrapport.

– Tiden boligkjøpere har til rådighet etter visning før budrun-

den starter, ble dramatisk kuttet ned for noen år siden. Dermed er det praktisk talt umulig for kjøpere å undersøke forhold ved boligen nøye før de skal legge inn bud, sier fagdirektør Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.

Boligsalgsrapporten er utformet slik at den skal påvise de vanligste og mest alvorlige feilene som fører til tvister, og den gir et langt bedre grunnlag for å sette riktig verditakst, mener Espen Fuglesang i NITO Takst.

– Verditaksten er ikke egnet som salgsdokumentasjon, da den ikke inneholder noen grundig teknisk gjennomgang av boligen.

Likevel er denne vurderingen av boligen ofte den eneste kjøpere får å forholde seg til før de skal punge ut med millioner av kroner,

sier Fuglesang. En takstingeniør er en uavhengig person som ikke har noe økonomisk motiv for utfallet av verditaksten.

– Derfor er en boligsalgsrapport med integrert verditakst det best egnede dokumentet for å gi både selger og kjøper nødvendig informasjon ved en bolighandel, sier han.

Skremmes ikke

Årlig pusses det opp for rundt 26 milliarder kroner i Norge, og en del arbeid utføres på egenhånd eller av ufaglært arbeidskraft.

– Å unnlate å bruke boligsalgsrapport hjelper bare utbyggere og boligselgere som benytter lettvinte løsninger og useriøse håndverkere, mener Fuglesang.

I motsetning til hva mange bo-

SØRLANDSAVISEN

31

TVENDE MEDIA

Foto: Hege Høpfner/Newswire

byr, sier Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.

Dessuten kan undersøkelsen like gjerne avdekke at en bolig som utad fremstår som litt sliten, likevel er i god teknisk stand.

– Bør bli normalen

Mens over 95 prosent av boligene i Midt-Norge og Sørlandet selges med tilstandsrapport, er andelen rundt 70 prosent på

Vestlandet og rundt 50 prosent i Nord-Norge, og bare 18 prosent i Oslo og 23 prosent i Hordaland, viser tall fra Protector.

– Vi må bryte ut av gamle, innarbeidede vaner og rutiner og bli mer bevisste på å kreve grundigere undersøkelser av boligen vi skal kjøpe. Da vil bruk av tilstandsrapporter bli en normalordning over hele landet, sier Dreyer.

Arendal Begravelsesbyrå

Byglands Begravelsesbyråer

Et rimelig og verdig alternativ.

Tlf. 37 01 02 51 Randi og Knut R Bygland

www.byglands.no

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

ligselgere tror, skremmes ikke kjøperne av feil som det opplyses om i forkant.

Tvert i mot øker salgsprisen på eneboliger med mellom tre og fem prosent ved bruk av tilstandsrapporter, samtidig som konfliktnivået synker med rundt 20 prosent, ifølge Protector Forsikring.

– Vi erfarer at usikkerhet er det mest prisdempende for et boligsalg. En grundig undersøkelse av boligen skaper trygghet for kjøperen, og er det feil som må utbedres kan man sette av penger i budsjettet før man

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

32

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Derfor bør du skru ned varmen

Har du det varmere enn 22 grader innendørs er det verken bra for deg eller boligen din.

– Hvis du har det for varmt, får du en trippel negativ effekt på inneklimaet: Lav luftfuktighet, mer støv i lufta og mer avgassing fra forskjellige materialer i hjemmet, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i rådgivningsselskapet Mycoteam.

Spesielt vinterstid tilbringer vi svært mye av tiden vår innendørs og glemmer at lufta inne kan være mer forurenset enn ute, tror Jenssen.

– Nordmenn har det generelt svært varmt inne. Vi forventer å kunne gå med t-skjorte inne selv om det er minusgrader ute. Men det bør ikke være varmere enn 20-22 grader i oppholdsrom, sier daglig leder Philip Bryn-Haugland i Mill, som designer og produserer ovner.

På soverommet holder det lenge med 17 grader, mener han.

– De fleste nyere boliger er godt isolert, og man trenger ikke nødvendigvis så mange ovner for å oppnå en god temperatur. Har ovnene mulighet for dag- og nattsenking, vil det i seg

selv gi bedre luftkvalitet fordi lufta varmes opp i kortere perioder av døgnet, ifølge Bryn-Haugland.

Avdamping

Jo høyere temperatur, desto mer avdamping av ulike kjemikalier får man fra møbler, maling og annet i hjemmet, forklarer seniorforsker Norbert Schmidbauer i NILU, Norsk institutt for luftforskning.

Foreløpig er det gjort lite forskning på hvordan stoffene i innelufta påvirker oss.

Men forskeren erfarer at mange som klager over hodepine og allergiske reaksjoner, har en høy konsentrasjon av slike stoffer i innelufta.

– Alle tingene vi omgir oss med kan avgi gasser. Avgassing i seg selv trenger ikke være farlig, bare tenk på vanndamp som er vann i gassform. Men vi bør være klar over at både kunstige og naturlige materialer inneholder stoffer som ikke er bra å puste inn i høye doser, sier han. Jo nyere boligen er, desto mer avgassing kan man få, forklarer Schmidbauer.

– Alt fra fugemasse og linoleumsgulv til tremøbler vil avgi noe

Foto: Mill

gass. Øker du temperaturen med ti grader, får du omtrent dobbelt så høy konsentrasjon av avdampninger i inneluften. Hvis du legger til alle stoffer som er i vaskemidler, plastgjenstander og tekstiler, blir det en del kjemi i lufta, sier han.

Varmt betyr tørt

delser. Det kan gi hoste, hodepine og irriterte øyne og luftveier, forteller Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. Ovner med termostat blir ikke overopphetet fordi de skrur seg av og på hele tiden for å holde en gitt temperatur.

– For astmatikere og andre som

Når vi fyrer om vinteren, kan luftfuktigheten inne bli så lav som 1215 prosent, mot over 60 prosent om sommeren.

– For å ta høyde for inneklimaet i norske boliger vinterstid, har parkettprodusentene allerede tørket treverket på forhånd.

Sprekker parketten likevel opp, er det et klart signal på at du har det for tørt. Det samme gjelder slappe potteplanter. Da kan det hjelpe med en luftfukter, sier Philip Bryn-Haugland i Mill.

føler seg plaget, kan man bytte til oljefylte ovner. Vi har tatt en oljefylt radiator og kledd den med sideplater slik at den ikke samler eller brenner støv. Den gir også mindre tørr luft enn vanlige el-ovner, sier Philip Bryn-Haugland i Mill.

KULTURKVELD

SMAKEBITER FRA ET TETTSTED Onsdag 30. mars kl. 19 på KUBEN Hisøy var et yndet sted for fiffen på slutten av 1800-tallet, og mange av Arendalkjøpmennenes herskapsboliger står der den dag i dag.

Hør Ulrik Kirkedam forteller om blant annet Kokkeplassen, Thorshaug, Heimarnæs og Tangen.

Det er heller ikke likegyldig hvordan du varmer opp hjemmet ditt.

– Har du gamle elektriske panelovner, kan de få en svært høy temperatur på varmeelementene, og dette svir støv. Brent støv blir til små, forbrente karbonpartikler og danner kjemiske forbin-

Fri entré. Salg av kaffe og kake.

Velkommen!

Mer informasjon finner du på www.kubenarendal.no, eller vår facebookside.

NB: Parkering inn fra Ragnvald Blakstadsvei

VEL BEVART GODT FORTALT AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV IKS

Parkveien 16 | 4838 Arendal | tlf 370 17 900 | www.kubenarendal.no

- for ordens skyld

• Rådgivning • Regnskap • Lønn Multi Regnskap, avd. Fevik | Tlf: 37 04 40 06 | Sømsveien 5, 4870 Fevik Mail: hilde@multiregnskap.no | www.multiregnskap.no

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

33

34

SØRLANDSAVISEN

Yrkesrettet høyere utdanning Sørlandets fagskole har lang erfaring med videreutdanning av fagarbeidere. Vi tilbyr videreutdanning til deg som har yrkesrettet utdanning / jobberfaring.

Søk studieplass på www.vigo.no eller hent søknadsskjema på våre hjemmesider. Søknadsfrist: 15. april.

Sørlandets fagskole i Grimstad har følgende tilbud: Tekniske fag: Bygg Elkraft KEM (VVS)

(heltid 2år) (heltid 2år/deltid 4år) (heltid 2år)

Helse -og oppvekstfag: Tverrfaglig miljøarbeid (deltid 2år) sorlandetsfagskole.no post@sorlandetsfagskole.no Spørsmål kan rettes til: Telefon 37 40 27 40/ 958 29 399

C:\Users\KOCHR\Documents\AA Sørlandets fagskole\Markedsføring\2016-2017\Annonse Sørlandets fagskole.docx 18.03.2016 1/1

TVENDE MEDIA

SØRLANDSAVISEN

35

TVENDE MEDIA

Henning Kvitnes & Claudia Scott m/band TIL FROLAND (Hangaren på Gullknapp) FREDAG 29. APRIL KL 19.00 Oppvarming: Gjerstad Storband

Salg av mat og drikke. Kun kontanter. Bill. kr 400.

Billetter hos: Tlf. 915 52 003 Henriks Klær på Harebakken og Blomsterbutikken i Froland

Arr.: Tore Konnestad Lions Club Arendal/Tyholmen

36

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

SØRLANDSAVISEN

37

TVENDE MEDIA

KJØKKENFORNYELSE VI BYTTER DØRER, SKUFFER, BENKEPLATER OG VASK

- uansett type og alder på ditt kjøkken

GRA TI BE Kam

pan

jetilb

ud

S

NKE PLA TER ELL ER KJØ KKE NVA VED HEL SK FOR NYE L SE

Gi oss en dag eller 2 Er du lei av  umoderne og slitte dører så skal vi forvandle  hakk og riper i benkeplate  utslitte hengsler kjøkkenet ditt til et  dårlige skuffer  stygg kjøkkenvask drømmekjøkken på  for lite plass  upraktiske løsninger en miljøvennlig Kontakt vår lokale kjøkkenkonsulent: måte!

Kurt E Åmodt: 9056 5649

Gratis hjemmebesøk og kostnadsoverslag

SMART www.smartkjokken.no

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad

GJØR ET TRYGT KJØP! Med 18 års erfaring kan vi tilby løsninger som kombinerer høy kvalitet og en konkurransedyktig pris fra serviceinnstilte medarbeidere

E-post: oivind@smartkjokken.no

38

SØRLANDSAVISEN

TVENDE MEDIA

Forsikringsselskapene ønsker seg flere oversiktsbilder av stedet enn nærbilder av bilen.

Foto: Colourbox

Ikke stol på peilepinnen Selv om peilepinnen viser riktig oljenivå, kan kvaliteten på oljen være elendig, advarer fagfolk.

Av: Ulf-Arvid Mejlænder

– En bilmotor bruker olje, så det trenger ikke å være noe sunnhetstegn at nivået ikke synker, sier Ove Bakkemo, kjedeleder i BilXtra verksteder.

Over tid kan motoroljen bli vannet ut. Væskemengden kan holde seg, mens kvaliteten allikevel er redusert.

– Oljen kan ha blitt blandet opp med kondensvann, uforbrent bensin og ulike tilsetningsstoffer. Da gjør den ikke lenger jobben sin like godt, og bør skiftes ut, sier Bakkemo.

Spesielt i kuldeperioder er det fare for at utluftingssystem og oljeslanger fryser. Resultatet kan bli en plutselig utblåsing som

kan tømme motoren for olje på kort tid og føre til motorhavari, påpeker Bakkemo.En fargetest kan gi viktige signaler om kvaliteten.

– Ny, frisk olje er gjerne nøttebrun. Hvis den blir grå er det tegn på høyt innhold av vann.

Blir den svart tyder det på at den

inneholder mye sotpartikler og avleiringer, sier Bakkemo.

Bilens blodomløp

Nyere biler kan kjøre lenge mellom hver service. Også intervallene for oljeskift har økt de senere årene.

Det kan lett bli en sovepute som fører til at en del bileiere tar for

SØRLANDSAVISEN

lett på vedlikeholdet, mener Bakkemo.

– Oljesystemet er selve blodomløpet i bilmotoren. Det må måles og sjekkes med jevne mellomrom.

Dette er spesielt viktig ved mye småkjøring og hvis bilen er noen år gammel. Da øker sannsynligheten for at kvaliteten forringes mellom oljeskiftene, sier Bakkemo.

For lite eller for dårlig olje kan gi skade på alle mekaniske deler som smøres gjennom oljesystemet, påpeker Håkon Klingenberg i Bilservice Konsult AS, som tilbyr kurs og kvalitetssikringssystemer for bilverksteder og rekvistiaforretninger

samt kvalitetskontroll av ferdig reparerte kjøretøy.

– Når smørefilmen blir dårlig går det spesielt ut over glidende flater. I det lange løp vil blant annet sylindre, stempler og kamaksel bli slitt.

Det kan øke trykket i motoren og medføre betydelig skade, sier Klingenberg.

Minsker slitasjen

Olje og filtre bør skiftes i hvert fall etter 15 000 til 20 000 kjørte kilometer hvis man ikke følger bilens service- og vedlikeholdsprogram.

Dette er det særlig viktig å huske nå i starten av vintersesongen, for å minske motorslitasjen og

TVENDE MEDIA

miljøbelastningene ved bilbruk, mener Klingenberg.

– Ved mye småkjøring med mange start og stopp blir ikke motoren driftsvarm. Et slikt bruksmønster reduserer oljens levetid, sier Klingenberg. Å bruke riktig type olje har også stor betydning, og kan i noen grad også være avgjørende for at bilfabrikantens garantier skal gjelde.

– Det finnes nok dessverre verksteder som ikke er nøye nok med dette, og ved etterfylling er det sparsomt med råd å få på en vanlig bensinstasjon. Det er viktig å følge de spesifikasjonene som er gitt i instruksjonsheftet, og spørre fagfolk til råds ved behov, sier Håkon Klingenberg.

39

Foto: Colourbox