Sørlandsavisen - Kristiansand - Uke 09 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

motor:

Nye Isuzu D-Max Dobbel Cab Premium Black Edition. Side 22-23 Nå dekker vi også “Nei takk”til reklame

Uke 09 | 2021 | Torsdag 04. Mars | 6. Årgang | Gratisavis for hele nye Kristiansand

Morgendagens fagarbeidere

Reidar Svendsen

Ny generasjon tar over vital 75-åring Side 14-15

Kronikk Matnasjon: Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder jobber for at Norge skal bli en matnasjon innen 2030. Nå satser de sterkt på rekruttering av nye lærlinger og fagarbeidere.

Side 10-11

Hurra, jeg har fått tilbake dagpengene Side 08-09

SØRLANDSAVISEN

SEND OSS DITT INNLEGG

Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere meninger fra våre lesere. Brenner du for noe, har du en hjertesak, noe hyggelig eller spennnede å fortelle?

SA MENING

Send den til oss! E-post: meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne ved bilde! - Papirutgave torsdag.

Hjertesaker fra folket

Har du noe på hjertet?

LEDER:

Folkestyre over vannkrafta Klima er mer enn bare vær! Send din mening til vår redaktør: meninger@sorlandsavisen.no

I Norge har vi sett på vannkraft som infrastruktur, ikke som en vare som skal selges til høystbydende. Vannkrafta bygde landet, skapte nøkkelindustri i lokalsamfunn og ga lys og varme i alle hjem. Dette ble endret med innføringen av energiloven i 1991 og kraftbørsen i 1995, men det var likevel til å leve med siden det var et lukket nordisk strøm marked, der et stort kraftoverskudd holdt prisene nede. Vasskrafta har betydd mye for industrien på Sørlandet og for norsk prosessindustri som er en av våre største eksportnæringer. Nå ser vi at bransjen satser på grønn omstilling og engasjerer seg på nye områder som batteriproduksjon.

Vedtatt mot folkets vilje

Norges tilslutning til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER river dette grunnlaget bort. I år blir de to nye utenlandskablene til England og Tyskland ferdige. Da har kapasitet til å utveksle halvparten av all norsk vannkraft. I januar 2021 har vi rekordhøy strømpris også fordi det samtidig er stor strømeksport. Vi opplevde store protester mot EUs tredje energimarkedspakke og tilslutning til EUs energibyrå ACER. Dette har likevel Stortingsflertallet sluttet seg til. Norge er dermed blitt forpliktet til å følge EUs nettutviklingsplan. ACER og deres norske underbruk, Reguleringsmyndighet for Energi (RME), må heretter godta om ekstrainntekter ved overføring av kraft mellom ulike prisområder (flaskehalsinntekter) fortsatt kan brukes til å holde nettleia nede. Fire nye EU-forordninger flytter kontrollen med strømflyten og forsyningssikkerheten til regionale

Det er 20 prosent færre fugler i verden sammenlignet med bestanden i 1970. Det er 25 prosent færre insekter i verden siden 1990. Arktis er nesten to grader varmere enn for bare ti år siden. PoIisen og breene som smelter, reflekterer ikke lenger sollyset, hvilket bidrar til at temperaturen i ha-vene øker. Polpunktene flytter på seg og tar med seg værsystemer typisk for området. ØKTE STRØMPRISER: Nei til EU mener delt energimarked med EU betyr økte strømpriser for oss forbrukere i Norge. Foto: Colourbox.

nettselskap. ACER avgjør ved uenighet. ACER-systemet er inngripende for det norske samfunnet: Øker strømprisene så mye at industriens lønnsomhet trues og folk må spare på strømmen, er det ikke mulig å strupe strømflyten gjennom utenlandskablene for å holde strømprisene nede.

Nei til pakke fire

EUs fjerde energimarkedspakke er vedtatt i EU og kommer til Stortinget. Denne pakken betyr at ACER får enda mer makt til å kontrollere strømflyten. Kontroll over strømflyt betyr kontroll over strømpris. Slik blir det når strøm blir en vare innenfor et grenseløst EU-marked der nasjonal styring ses på som handelshindring. Nei til EU mener at kampen mot EUs energiunion må forsterkes til fordel for folkevalgt styring og kontroll. Vi støtter derfor Fellesforbundets landsmøtekrav om at tilslutningen til ACER må reverseres. Stortinget må si nei til Energipakke fire når den kommer til behandling.

Vest-Agder Nei til EU Ole Langeland (leder)

KLIMADEBATT: Kulden gjør alltid at klimadebatten blusser opp igjen. Foto: Colourbox

Det slår aldri feil. Når kulden kommer, gradestokken beveger seg ned i tosifret antall minusgrader og snøens til stedeværelse skaper forsinkelser i trafikken, titter klimakrisefornekterne frem fra bak sine oljeovner og bensinslukere, og ytrer selvtifreds at global oppvarming ikke er reellt. I februar, skrev Stortingets visepresident, Morten Wold (FrP) at han hadde observert 27,5 minus på Hemsedal hvor han har hytte, og lurte på hvordan dette passet inn i MDGs skremmebilde av deres klimatrusler.I 2015 skrev han at «klimabløffen fortsetter» og at jorda klarer seg selv. Norge utgjør en ussel promille av jordklodens overflate. Hvordan den promillen skal være representativ for resten av jordens ve og vel, er ikke lett å forstå. Klima handler om mer enn bare været utenfor vinduet ditt akkurat nå. Det handler om værsituasjonen over tid. Det handler om økende forurensning som vi vet ødelegger sikten, luften og livsgrunnlaget for mange levende arter, også mennesker i rurale områder. Det handler om økende havnivåer, utrydning av dyreliv og om hyppigheten av tørke og flom.

Distribusjon:

Kristiansand

Utgiver:

Tips oss:

Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal

Tips oss om lokale saker post@sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Produksjonssjef:

Annonsebestilling:

Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

annonser@sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00 Trykk: Amedia

Forurensning har en hel mengde virkninger på klimaet som får det til å endre karakter. Endringer i været over tid, er bare en av dem, og et ledd i en hel krise som til slutt, dersom det får fortsette, vil gjøre det vanskelig å bo på jorden uten en hel masse hjelpemidler. Befolkningsveksten må møtes med endringer i levesett for veldig mange, og ansvaret ligger på de ri-keste landene som tilfeldigvis er direkte medansvarlige. For, det er ingen tvil om at klimaproblemene er tilknyttet overforbruk. Selv om vi bor i et lite land, som er selvforsynt med mye, er vi like skyldige som Kina og India, som er verstinglandene når det gjelder forurensning, nettopp fordi vi har fabrikker der og kjøper varer av dem, som vi forventer å få billigere enn fra andre land. I disse besparelsene ligger en kostnad i den andre enden, i form av et opp-rydningsarbeid etter at produksjonslandene, i sin fattigdom, har lukket øynene for konsekvensene av å lage billige forbruksvarer for oss. Forhåpentlig ligger løsningene på klimaproblemene foran oss, i form av tekniske hjelpemidler vi ennå ikke har oppfunnet.

Tomas Fordelsen

Redaktør

Tlf: 419 27 299 |tof@sorlandsavisen.no

yhet!

Agder Distribusjon N Svenn Erik Bergum 40 14 73 72 svenn.erik.bergum@tvende.no

Kontakt oss gjerne for tilbud på distribusjon tbj@tvende.no

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

SØRLANDSAVISEN

SA Utpåtur Ditt turforslag i nærområdet

Ukens vandring:

Høyt og lavt i Søgn Ukens tur tar oss til Svensheia som byr på vid utsikt over skjærgården fra Kristiansand og nesten til Mandal. Idyllen Roligheda innerst i Donevannet får vi også med oss på denne turen.

FLYTRAFIKKEN: Radiofyret på Svensheia viser vei for flytrafikken over Sør-Norge.

Svensheia er kanskje mest kjent for sitt spesielle byggverk på toppen, Avinors radiofyr, som leder flytrafikken over Sør-Norge på rett vei, mens Donevannet med sine mange idyller er populært turområde for folk i Søgne. Med utgangspunkt i Kristiansand kjører man til Vågsbygd og tar av på Langenesveien til Helleviga i Søgne hvor det finnes en stor parkeringsplass i tilknytning til friluftsområdet. Start gjerne turen herfra og følg kyststien til Romsviga, videre et lite stykke på RV 456 (mot Vågsbygd) til der bomveien opp til radiofyret begynner. Det er plass til et par biler utenfor bommen slik at det er mulig å starte ukens tur herfra også. Følg veien oppover mot radiofyret. Vi anbefaler å ta en avstikker til venstre opp til Svensvigvarden som ligger sør for fyret. Her er det fine svaberg og furuskog, og et ideelt sted for en rast mens man nyter utsikten.

Gammel husmannsplass

Herfra er det to valg; enten å følge stien videre mot Roligheda, eller å gå tilbake til bomveien og følge denne opp til radiofyret. Også herfra er det merka løype videre mot Roligheda. En avstikker opp til Skomagerkniben kan anbefales. Herfra er det flott

utsikt over Donevannet. Stien fortsetter litt oppe i høyden gjennom til dels kupert terreng, men også gjennom mer åpne partier med fjell (Fladberjane på kartet). Det er bratt nedstigning til Roligheda, som er en gammel husmannsplass under gården Berge i Søgne. Det var bosetting i Roligheda til utpå 1700-tallet. Rester etter steinmurer er fremdeles synlig. I dag er det Midt-Agder Friluftsråd (MAF) som har tilrettelagt for turfolket med gapahuk, grillplasser og toaletter. Kanoer og robåter er til disposisjon. Ikke rart at Roligheda er blitt et populært turmål, da særlig for folk i Søgne.

UTSIKT: Fra radiofyret på Svensheia ser vi over til Svensvigvarden og videre ut over Søgneskjærgården.

Retur eller rundtur?

Turen vi har beskrevet går tilbake samme vei til Svensheia, men hvorfor ikke lage en rundtur i området? Følg da merka sti videre til Paulines heller (se kart), og videre langs bredden av Donevannet til riksveien ved Helleviga. En rundtur er på om lag seks kilometer. Det er også mulig å utvide turen ved å koble seg på turstiene lenger vest i Søgne. Turkart «Rossevannet – Vågsbygda-Berge er en nyttig veiviser som dekker et stort område, også Vågsbygdskauen. Anbefales. VEIVISER: Det er godt skiltet i stikryssene.

IDYLL: Svabergene ved Svensvigvarden innbyr til en god rast når sola skinner.

SØRLANDSAVISEN

ne-idyllen Kart over området:

TILRETTELAGT: Midt-Agder Friluftsråd har etablert leir med gapahuk, grillplasser og toaletter på den gamle husmannsplassen Roligheda lengst vest i Donevannet.

Arne Lunde Journalist Tlf: 922 65 671 |arnlfo@online.no I “Ut på tur” spalten skriver vår faste turjournalist Arne Lunde om de mange flotte turområder som finnes i og rundt Kristiansandsregionen.

Han håper serien kan bidra til å senke t erskelen for å gå ut på tur, og at flere vil ta i bruk det flotte turlandskapet her på Sørlandet.

SØRLANDSAVISEN

SA Rondt forbi Fikk du det ikkje “meddæ?” Vi gir deg smått og stort av nyheter fra Kristiansand og omegn. Du kan lese mer om flere av disse sakene på nettavisen vår, www.sorlandsavisen.no. AV TOMAS FORDELSEN

Yess Hotel konkurs

Lavprishotellet, Yess Hotel, i Kristiansand sentrum, måtte permittere ansatte på grunn av nedang i omsetning under pandemien. Driftsstøtten de har fått fra staten har ikke vært nok til å holde dørene åpne, i følge hovedaksjonær, Herlof Herlofsen. Thon Hotel sentrum holder også midliertidig stengt men har ikke begjært oppbud.

Stengte restauranter

Også restauranter berøres av strengere smittevernstiltak. Både Restaurant La Famiglia, Hos Naboen, Jonas B, Kombinat og Håndverkeren holder i skrivende stund stengt inntil videre. Flere korona-kroner til kommunen Kristiansand kommune får i overkant av 10 millioner kroner i ekstra statlige koronamidler til næringslivet. Pengene skal kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Nå jobbes det med å etablere en søknadsordning for aktører i næringslivet slik at de kan søke om midler. Målet er å ha en søknadsportal klar før påske og mer informasjon vil komme.

Folkemøte 4. mars

Ordfører Jan Oddvar Skisland og kommunalplanleggerne inviterer til digitale folkemøter om

FEIRER JUBILANT: Fullriggeren Sørlandet medvirker i en 60-års gave til Statsminister Erna Soberg.

arbeidet med ny kommuneplan for Kristiansand den 4. mars 2021, kl. 09:00 og kl.18:00. I møtene får du høre mer om arbeidet med kommuneplanen og hvilke muligheter du har for å gi dine innspill til planarbeidet. Du kan stille spørsmål i chatten.

Bidrar til Ernas bursdagsgave

Høyre-leder og statsminister Erna Solberg får en helt spesiell 60-årsgave av sitt eget parti: Minst 20 ungdommer som står utenfor skole eller arbeid skal få plass på skoleskipenes tokt. Partiet betaler for at 20 ungdommer som ikke har jobb eller går

Redaktør

Daglig leder

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Journalist

Lisen Vennesland post@sorlandsavisen.no Tlf: 923 34 189

Produksjonssjef

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

Arne Lunde arnlfo@online.no Tlf: 918 84 590

på skole får plass på toktene til skoleskipene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet. – Jeg har et engasjement for seilskutene. Det får du når du kommer fra Bergen og Statsraaden ligger midt i sentrum. Det andre som er viktig for meg er at unge får en ny sjanse, sier Solberg. – Dette gjør meg glad og stolt på både skuta og ungdommenes vegne, sier direktør i Stiftelsen Knut Arne Gjertsen. Dette er midt i blinken for hvordan skutas tradisjoner bringes inn i vår tid, fortsetter han. I nesten hundre år har hun skapt stolthet og identitet, gjort unge til voksne og

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

lært ungdom i alle aldre at vi ved innsats og samarbeid kan nå de fjerneste mål.

Sørlandets hupleieskole på Hånes har 25 års jubileum i år. Skolen vil markere jubileet med et evenement til høsten. Da starter de også opp med en utdannelse innen fotterapi.

Klatresenter tar form

Kristiansand Klatresenter, som vi skrev om i vårt aller første nummer i januar 2018, begynner nå å tar form. Endelig dato for åpnging er ennå ikke satt, men senteret er

Kreatør

Journalist

meldt å åpnes i juni i inneværende år. Arbeidet med klatresenteret har vært utsatt på grunn av naboklager. Klatresenteret skal ligge ved jernbanen, på Bane NOR sin tomt på Grim.Det er Christianssands klatreklubbb som har tatt initiativ til klatresenteret, som er støttet av kommunen. Kristiansand Kommune får dermed et idrettsanlegg som tilfredsstiller kravene til nasjonale konkurranser. Det er PK entreprenører som bygger klatrehallen. - Når det står ferdig blir det gode vilkår for barn og unge å drive med klatring i Kristiansand, forteller daglig leder, Ingunn Trosby.

Jubileum for hudpleieskole

Rudolf Aarli Salvesen rudolf.salvesen@tvende.no

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Foto: presse

Salgssjef

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Tommy Bjørn. Jensen tbj@tvende.no Tlf:404 04 251

Mediekonsulent

Wenche Eriksen wme@tvende.no Tlf: 410 20 737

Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

SØRLANDSAVISEN

7 Annonsørinnhold

Bortelid Panorama PREMIUM

Nytenkende!

Vinteren 21-22 vil 4 vertikaldelte «rekkehytter» stå ferdig på Panorama 4, kun få skilengder fra Bortelids godt utbygde 120km løypenettverk. Hyttene som bygges er sannsynligvis de største noen gang på Bortelid med BTA på utrolige 170 og 180m2, mao. en økning på omtrent 100m2 i forhold til Bortelids første hytter…. -Vi har bygget 15 stk tidligere og hørt på disse tidligere kunders ønsker og råd – vi synes det er viktig å ta tilbakemeldingene seriøst, forklarer en av utbyggerne Eivind Sandvik.

Billig – men mye penger!

-Vi har gjort store endringer, men tror flere deler våre ideer og vil betale for dem! Vi leverer hytter til veldig lav pris pr kvadratmeter, selv om mange kvadrat og en del «dyre» løsninger koster – Det er en del ting vi bare synes MÅ være med, forteller Tømrermester Vegard Hodne. – Vi har sammen med KEAS bygget på Bortelid siden 2015, denne gang har vi også vært med og planlagt, noe som gjør det hele mer interessant, fortsetter Hodne. -Når vi ser bilene som kjører forbi her oppe er vi ikke tvil om at mange har råd til slike hytter. Bilene alene er jo verd like mye, gliser Vegard Hodne og peker på en Audi RS 6 som glir forbi… -Flere kjøper nå hytte sammen med foreldrene, slik at barn, barnebarn og besteforeldre kan være sammen når de ønsker det. -For mange er familiesituasjonen slik: MINE – DINE – VÅRE. Da er det også godt med litt ekstra boltreplass. -Andre igjen kjøper sammen

med gode venner. For begge disse gruppene er Panorama PREMIUM perfekte – her er mye plass! Påkostet både utvendig og innvendig. – Jeg tror vi er ett av få tømrerfirma som bruker mye penger på synlige og usynlig ting på våre bygg, forteller Hodne – For å unngå kondens som etter hvert utvikles til mugg benyttes vi pustende materialer og miljøduk i stedet for tett byggplast. – Dagens krav kan fort gjøre byggene så tette at det kan bli usunt. Når jeg selv ikke vil bo slik skal heller ikke mine kunder bo i hytter som kan bli helsefarlige på sikt, sier Hodne. Vi har også vridd byggene for at ettermiddagssola på terrassen mot vest kommer allerede på formiddagen. - Ikke det at det er så farlig siden vi også har en stor morgenterrasse mot øst. – Terrassene ligger høyt - ut fra 2 etasje - sikrer godt utsyn og sol til morgenkaffen og ettermiddagskaffen!

regelverk. • Økt høyde innvendig i toppetasjen. Færre skråtak å dunke hodet i. • Forberedt for elbil • Klargjort for Fiber helt frem– supert til både TV og PC – om ønskelig - ingen parabol som skjemmer eller snør ned… • Isolerte innervegger – mot lyd og «klang». • Kjøkkeninnredning med hvitevarer inkludert ! • Løypeavgift første året inkludert!! • Leveres innflyttingsklar! -På HotellHøgda savnet kjøperne parkering under tak og litt større leiligheter, på Comfort synes de i underetasjen at terrassen ligger lavt i terrenget. På Panorama Premium har vi selvsagt fikset dette, forteller Vegard Hodne fornøyd og forsetter: -Konstruktiv kritikk er bra og må tas på alvor! Alle punkter som er mulig å forbedre forsøker vi selvsagt alltid det.

Kompromissløsninger blir det uansett alltid når det som bygges Vegard Hodne ramser så opp må gjennomføres med økonoflere ting han vet mange må misk sans og begrenset areal. For betale ekstra for, men som her at disse Premium-leilighetene skal være salgbare må vi gjøre alt vi er inkludert i prisen: kan for å holde prisene nede – • Byggene leveres ferdig fordi Bortelid fortsatt er for lavt behandlet utvendig - ingen priset. MEN vi tror at prisene på Bortelid kommer til å stige jo flere maling. • Parkering under tak, som oppdager det samme som ikke snøskuffing for å komme oss – At Bortelid er fantastisk året rundt. Jeg anbefaler interinn døra. • Ekstra royalimpregnerte essenter å ta kontakt, ved kjøp nå terrasser – for lang holdbarhet. kan man påvirke masse innvendig • Skyvedør terrasser mot og få det slik man selv ønsker, vest for å kunne åpne ved mye avslutter en blid og entusiastisk snø Vegard Hodne. • Ventilasjon iht.

SØRLANDSAVISEN

SA Kronikk Nye regler, igjen:

Hurra, jeg har fått tilba Omfanget av permitteringer har skutt i været etter koronautbruddet. Dette er en stor del av grunnen til regelendringen for dagpenger som ble gjort i mars 2020. Sak og illustrasjon av LISEN VENNESLAND

Endringen var at man nå kunne jobbe inntil 60% og fortsatt motta dagpenger. Både permitterte, arbeidsledige og arbeidsgivere fikk da mer kompensasjon med nye regler. Forhøyet dagpengesats, forlengelse av maksperioden på dagpenger for å nevne noe. De små 10% gjorde det så mye lettere å kombinere jobb med dagpenger og ga oss samtidig et håp om at ting skulle gå i rett retning.På nyåret ble vi som går på dagpenger minnet på at det “gode liv” var over. Beskjeden kom fra øverste hold. Nå var vi tilbake til de ordinære reglene for arbeid ved siden av dagpenger. 50% og ikke lengre 60%. Som jeg skrev i min kronikk da så gjorde dette at mange av oss som jobber vedsiden av dagpenger nå mistet en stor del av vår inntekt. Sorgen var stor, panikken enda større. For når du står der på bar bakke og vaskemaskinen din ryker og du lurer på om du må begynne å vaske klærne dine i Grimsbekken, da går det

en smule varmt i topploket. Krisemaksimeringen her i huset var skyhøy! Jeg har kommet ut av tellingen på folk som har kontaktet meg med sin fortvilelse over tapte dagpenger og som

heller ikke visste hva de skulle gjøre.

Gladnyhet

Men så kom det en kontrabeskjed i min innboks på nav.no.

Brevet heter «Endring av hvor mye du an jobbe og samtidig få dagpenger.» Regjeringen har nå bestemt at fra 19 februar er det 60% reglen som gjelder. I skrivende stund sendes det ut

brev til samtlige landsmenn som mottar dagpenger om at vi kan “slappe av” litt til. Her kan vi lese at vi kan nå jobbe opp til 60% av vanlig fastsatt arbeidstid i en meldekortperiode

SØRLANDSAVISEN

ake dagpengene igjen! på 14 dager. Pengene vi mistet i perioden i mellom her, de får vi dessverre ikke sett noe til. Det står ikke i brevet hvor lenge dette midlertidige vedtaket gjeler, men jeg har sjekket. Det gjelder til 30. september 2021. (Reff: Chatten til NAV)

Urettferdig

Situasjonen er bedre for mange nå og vi er glade for at reglen igjen ble endret. Kanskje betyr det at det nytter å si fra? At det nytter å klage litt? Likevel er det fortsatt en ting som ikke rimer i mitt hodet. Det er det faktum at NAV regner 60% av hva de har fastsatt som arbeidstid. Hva det er står i vedtaket ditt om dagpenger og er som regel timene du jobbet per uke før du var arbeidsledig. Jeg bruker meg selv som eksempel igjen, slik som i forrige kronikk. I mitt tilfelle er fastsatt arbeidstid satt til 29 timer. Det er dette som står i vedtaket mitt om dagpenger. 29 timer er satt da det var det jeg jobbet i uken før jeg ble arbeidsledig. Det er disse 29 timene NAV bruker som utgangspunkt når de skal

regne hvor mye 60 prosent er når du skal jobbe og levere meldekort. Når du mottar dagpenger må du levere meldekort hver 14 dag og melder inn hvor mange timer du har jobbet på en 14 dagers periode. Siden NAV regner 60 prosent av min fastsatte arbeidstid på 29 timer og ikke av en full arbeidsuke på 37,5 timer, blir det vanskeligere for meg enn andre å kunne ta en ekstrajobb uten å tenke på at dagpengene kan forsvinne. De som har fastsatt arbeidstid på 37,5 timer kan jobbe inntil 45 timer på en 14 dagers meldekortperiode og fortsatt beholde reduserte dagpenger. Jeg som har fastsatt arbeidstid på bare 29 timer kan

med de samme 60% bare jobbe inntil 35 timer. Det er 10 timers forskjell det. Noe som kan være avgjørende for om jeg kan takke ja til en ekstrajobb med tilkalling for eksempel. Det syns jeg er skikkelig urettferdig og gjør at jeg og andre i lignende situasjon stiller bakerst i køen når det gjelder å finne arbeid. Når utgangspunktet er at alle skal ut i jobb og helst 100% må utgangspunktet for alle være likt. Med den modellen NAV har i dag så blir det for “sånne som meg” som å løpe 100-meteren og du har brukket benet. Hvorfor er det sånn?

Lisen Vennesland Journalist Tlf: 923 34 189 | post@sorlandsavisen.no Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

SØRLANDSAVISEN

SA LOKALT

OPPLÆRING: Fv: Geir Ausland, Lisbeth Aa. Eriksen, Anders Sevaldson og Anette Limm Pedersen fra Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder jobber for at Norge skal bli en matnasjon innen 2030. Foto: Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder

Innen 2030 skal Norge bli en mat nasjon: Men med hvilke fagarbeidere? For å oppnå regjeringens strategi for utviklingen av «Matnasjonen Norge», er rekruttering helt avgjørende for å nå målet. Med dramatisk sviktende rekruttering oppfordrer Geir Ausland b edriftene nå om å «ta inn» en ekstra lærling for å kunne opprettholde god kvalitativ fagkunnskap også i fremtiden. Ikke minst herigjennom overfor ungdommene i utdanningsvalg, synliggjøre jobb og karriere-mulighetene i våre næringer og bedrifter også i Agder. av AINA LUDVIGSEN

et er et generasjonsskifte bare fem til ti år frem i tid og allerede nå mangler vi alt for mange fagarbeidere både lokalt i Agder og nasjonalt. Dette gjør at bransjen nå virkelig må stå samlet og ta tak for å sikre tilgang på faglig kvalifisert arbeidskraft, sier Geir Ausland, daglig leder for Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder. Utdanningsprogrammet restaurant og matfag som bransjene og bedriftene rekrutterer fra hadde i 2019 det laveste søkertallet av alle yrkesfagene på landsbasis. I tillegg har denne utdanningsretning de

siste årene hatt en frafallsprosent på nesten 50 prosent. Noe som er blitt kritisk for våre næringer. – Vi opplever nå en økende sårbarhet i mat- og måltidsbransjen som følge av både sviktende rekruttering til utdanningene og et kommende generasjonsskifte som gjør dette temaet svært aktuelt, legger han til.

Store verdier

For å kunne gjenopprette våre næringer som svært attraktive mener Ausland at dette krever samarbeid på tvers av sektorer. Han legger til at for å kunne bygge opp «Matnasjonen Norge» er forutsetningen god kompetanse gjennom

hele verdikjeden for mat. – Dette betyr at vi må sikre oss en langsiktig forutsigbar og god rekruttering til utdanningene for matindustrien, restauranter, reiseliv og institusjoner. Dette er svært betydelige næringer med et bredt utdanningstilbud som involverer hele verdikjeden for mat helt fra småskala bearbeiding til store industrielle matprodusenter, restauranter, bakerier, sjømat og institusjoner, sier han. Matindustrien hadde i 2019 sysselsatt 49.500 personer og sto for en verdiskaping på hele 47,3 milliarder kroner, mens måltidsbransjen som hoteller, restauranter, catering og kantiner sysselsatte hele 101.000 personer med

en verdiskapning på 44,3 milliarder kroner. – Primærnæringene som fiskeri, oppdrett og jordbruk hadde hele 58,800 mennesker i sving og en verdiskapning på 59,5 milliarder. Tar man med eksport av sjømat utgjorde dette 105,7 milliarder kroner. Vi er verdens nest største sjømateksportør. – Det er derfor viktig at vi bransjene selv nå tar et krafttak for å sikre fremtidige fagutdannede slik at vi kan opprettholde en bærekraftig matnasjon også i fremtiden, sier han.

Finner inspirasjon i mennesker En som har lang fartstid innenfor baker- og konditorfaget er Tom Erik Stråbø Kristensen som i dag jobber som leankordinator for Mesterbakeren. Han er hele femte generasjons baker og konditor og har selv gått veien med læretid og etter hvert svennebrev. – Interessen har vel ligget litt i kortene hele veien, helt fra min tippoldefar åpnet Søren Kristensen Bakeri i Kristiansand

for mer enn hundre år siden. Jeg tok konditor som valgfag på videregående, men tok turen til Oslo for å begynne på en bachelor i Økonomi og administrasjon, forteller han.

Mestret Turen gikk derimot tilbake til Sørlandet hvor et år på Friluftsliv ventet før Kristensen fulgte drømmen og tok svennebrev som både baker og konditor. – Jeg kommer fra en baker og konditorfamilie og de var nok både en stor pådriver, inspirasjon og motivasjon for at jeg valgte denne veien. «Det har absolutt vært min bestefar, Baker- og Konditormester Kaare Søren Kristensen som har vært min største inspirasjon» Etter fagbrevet har jeg jobbet flere forskjellige plasser og samlet mye erfaring og mye kunnskap fra en rekke spennende mennesker. Nå håper jeg at jeg kan bruke dette til å inspirere andre til å velge dette både kreative og utfordrende yrket, forklarer han.

SØRLANDSAVISEN

MENNESKER: Tom Erik Stråbø Kristensen som i dag jobber for Mesterbakeren forteller at det er mennesker som inspirerer han. Foto: Tommy Bjørn Jensen

For det er menneskene som inspirerer Kristensen og han legger til at lærlinger er et veldig viktig tema å få opp på dagsorden. – Det handler om så mye mer enn å bake brød. Noen trives best i bakeriet, mens andre går videre til andre områder innenfor yrket. Når du først har fått svennebrev og lært disiplin så beviser du ovenfor andre arbeidsgivere senere at du har mestret noe, og det er veldig positivt, sier han.

Bygge kunnskap Kristensen slår fast at det er nå vi må utdanne morgendagens arbeidere. Generasjonen som er i jobb nå, blir ikke yngre og på et tidspunkt gir de seg og gir stafettpinnen videre. – Vi trenger da yngre mennesker for å fylle tomrommet, og noen må lære disse opp. Om ikke det er noen til å formidle kunnskapen videre ender vi opp med utenlandsk og ufaglært arbeidskraft. Jeg tør å påstå at lærlinger er fremtiden, sier han. Han anbefaler alle bedrifter som har mulighet til å satse på lærlingordningen dersom man ønsker å satse på fagkunnskap også i fremtiden. – Det er viktig at bedriftene selv tar initiativ til å bygge opp muligheten for disse ungdommene. Personlig har jeg vært mye rundt og sett mye rart og mye riktig. Summen av alle disse erfaringene har gjort meg til den personen jeg er i dag. Læretiden er en super mulighet for ungdommen til å komme seg rundt og bygge kunnskap for videre karriere. Vi må lære dem å se mulighetene vi kan gi dem, avslutter han.

– Lærlinger tilfører bedriftene mye positivt

Eikestøl AS, Slakteren i Søgne, har en lang og god erfaring med å ta inn lærlinger, og har i over 20 år hatt nært samarbeid med opplæringskontoret for mat og servicefag i felles bestrebelse med å styrke rekruttering til utdanningen som rekrutteringsgrunnlag for hele bransjen i Agder. – Vår bedrift har i alle år hatt lærlinger for å sikre tilgang på kvalifiserte fagarbeidere, og for øyeblikket har Søgnefirmaet to lærlinger ansatt, en pølsemaker og en butikkslakter, forteller daglig leder og eier av bedriften Elise Holmen som mener at de to unge medarbeiderne også tilfører bedriften mye positivt. – Vi er en gjeng på 16 faste ansatte og vi merker et friskt pust hver gang vi får inn nye lærlinger. Disse kommer ofte direkte fra skolen og har masse motivasjon og en drøss med nye idéer vi kan dra

nytte av, forteller hun.

Glad i mat

Slakteren i Søgne er en liten spesialforretning som selger kjøtt, pølser og leverer catering. Bedriften har spesialisert seg på pølseproduksjon og Elise Holmen forteller stolt at de produserer over hundre produkter selv til egen butikk og utsalg. – Nå har vi inne én lærling i pølsemakerfaget og én som skal ta svennebrev som butikkslakter. Når man tar inn lærlinger så kan man ofte i større grad forme den ansatte som man selv vil, fremfor en person som allerede er ferdig utdannet. For oss har dette vært veldig positivt for vår utvikling. Det kan være en utfordring å få tak i de som virkelig er interessert, men

TO LÆRLINGER: Eikestøl AS, Slakteren i Søgne har for tiden to lærlinger inne. Til høyre daglig leder Elise Holmen. Foto: Tommy Bjørn Jensen

STOR PRODUKSJON: Hos slakter Eikestøl produseres over hundre forskjellige produkter.

ANSVAR: Joacim Hille er daglig leder og eier av Kjøkkenskapet AS og mener at bedriftene nå må ta et samfunnsansvar. Foto: Tommy Bjørn Jensen

når man når man finner de motiverte lærlingene tilfører de bedriften veldig mye positivt. Elise Holmen legger til at det er viktig at lærlingen er motivert og klar over at det kan være en hard jobb, men som gir store muligheter til karriere og trygg jobb. – Interesserer man seg for mat og glad i å produsere er dette et fantastisk spennende yrke. Det er veldig morsomt å få være med på hele produksjonen å få forståelse for hva bransjen dreier seg om. Samtidig er Holmen på vegne av hele bransjen bekymret for rekruttering til utdanningene og dermed bransjens behov for tilgang på faglig kvalifisert arbeidskraft og oppfordrer alle som har mulighet til å «ansette» en lærling. Det er viktig å opprettholde god fagkunnskap om bransjen også i fremtiden og her har vi bedriftene et ansvar, sier hun.

– Vi kommer aldri til å nå målet om å bli en matnasjon, dersom vi ikke satser på lærlinger, sier Joacim Hille som er daglig leder og eier av Kjøkkenskapet AS i Kristiansand. Bedriften består av hele to caféer og et bakeri og Hille forteller at alt blir laget «på gamlemåten» - helt uten maskiner og kunstige tilsetningsstoffer. – Vi er ikke et industribakeri og lager alt fra bunnen av og for hånd. Vi bruker gode råvarer og i konditoriet bruker vi kun økologisk brunt sukker og økologisk sjokolade. Vi har også et eget glutenfritt bakeri som ligger adskilt fra det andre bakeriet. I 2016 var vi det første bakeriet på Sørlandet som vant prisen for Årets glutenfrie konditori. Det er vi veldig stolte av, forteller den daglige lederen.

– Det finnes muligheter

Kjøkkenskapet AS tar inn en ny lærling hvert år og har derfor til

mange

Samfunnsansvar

enhver tid to lærlinger på ulike plasser i forløpet. Hille skryter av ordningen og forteller at flere av de 25 ansatte i bedriften er tidligere lærlinger som har fått fast jobb. – Det er kjempegreit med lærlinger, og vi stortrives med ordningen. Når folk har svennebrev, da vet du at du får ansatte som er kvalifisert for jobben de skal gjøre, sier han. Han legger vekt på at dersom ingen ønsker å gjøre en innsats for rekrutering til bransjen så blir man på et tidspunkt stående uten norske fagfolk. – Da blir vi en bransje som må importere arbeidskraft fra utlandet. Det er ofte veldig flinke folk det, men det er jo trist om vi ikke kan utdanne våre egne. Vi i bransjen må gå i bresjen for yrket og vise at det handler om så mye mer og er så mye større enn baker og kokk. Nå må vi ta vår del av samfunnsansvaret, legger han til.

Gripe muligheten

Han skryter av Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder og forteller at de er flinke til å hjelpe til om det skulle være noe. – Det er klart, bedriften som ønsker å ta inn lærlinger må ha både kapasiteten og ressursene på plass, sier han. Hille forteller at han tidligere har hatt god erfaring med et samarbeid med en skole i Göteborg hvor elevene var en måned på skolen og en måned ute i bedrift. – Da får elevene et vist forhold til hvordan ting fungerer. Jeg ønsker meg et større samarbeid med skolene og tror det kunne båret frukter. På denne måten hadde elevene på et tidligere tidspunkt kommet inn i bedriftene og ser at en utdannelse er mye mer enn teori og kjedelig stoff. Det finnes uanselige muligheter der ute, det gjelder bare å gripe dem, avslutter han.

SØRLANDSAVISEN

Advokat- og eiendomsspalten

Skivik & Co vil i denne spalten presentere forskjellige aktuelle tema innenfor juridiske emner og eiendomsmegling hver uke i Sørlandsavisen. Du kan også lese artiklene i Sorlandsavisen.no under fanen forbruker/økonomi, samt i E-avisen hver uke

Sameie av sommerhus eller hytte:

– Slik kan du unngå kranglene Å eie sommerhus eller hytte sammen med familie eller nære venner kan by på mange gode ferieopplevelser og herlige minner, men det kan også by på utfordringer. Den idylliske hyttedrømmen ender stadig oftere i krangel, og til slutt i rettsalen. Reguleres av sameieloven

Hvis to eller flere eier hytte sammen, reguleres eierskapet av Sameieloven, med de plikter og rettigheter det innebærer. Lovens regler dekker mange problem stillinger som kan oppstå, men er ingen detaljregulering. Det er imidlertid full avtalefrihet, og partene kan lage en sameiekon trakt som overstyrer de generelle lovbestemmelsene i sameieloven.

Lag en detaljert sameiekontrakt

Å ha en skriftlig avtale som regulerer tenkelige og utenkelige scenarioer som kan oppstå, er en av de beste forutsetningene for at samarbeidet skal fungere og konflikter unngås. – Vårt råd er å få klargjort alle premisser i en god sameie kontrakt. Vi anbefaler å søke hjelp hos en erfaren advokat. Det er vel anvendte penger dersom man får på plass en kontrakt som er tilpasset akkurat deres hytte og deres familiebehov. Eierandeler, forkjøpsrett, vedlikehold, bruk og eventuelt utleie av hytta er viktige punkt å få med i avtalen. Og ikke minst exit-muligheten (mulighet til å komme seg ut av sameiet).At kontrakten kommer på plass så tidlig som mulig etter at sameiet er opprettet, vil også være en fordel. Det er lettere å bli enige om en avtale når himmelen er skyfri og man fortsatt er venner, og ikke vente til uenighetene og de mørke skyene har tårnet seg opp. – Det er lurt å starte med en oversikt over de faktiske utgiftene; strøm, eiendomsskatt, forsikring osv. Å sette av en årlig sum til vedlikehold og fremtidig opp gradering kan også være smart. I avtalen bør det fremgå hvordan utgiftene skal fordeles, f.eks. ut fra eierandel eller grad av bruk.

colourbox.com

Dekning av utgifter til vedlikehold skjer vanligvis ved kontant innskudd, banklån eller ved bruk av opparbeidet vedlikeholdsfond.

Stell og vedlikehold

«Ein sameigar skal fara fint med sameigetingen. Etter bruk skal han syta for opprydjing, reingjering og andre ettergjerder som høyrer til», heter det så fint i sameielovens §8. Likevel er nettopp vedlikehold ett av punktene det oftest oppstår uenighet om. Hvis én av partene stort sett står for alt vedlikehold, kan det fort skape irritasjon og gnisninger.

Økonomiske konflikter

Likedan er spørsmål om standard og oppgradering av sommer huset en kilde til konflikter. Nostalgisk romantikk eller et lekkert sommerhus med alle bekvemmeligheter? Mens store bror ønsker å beholde den enkle stilen med voksduk på bordet, gulnet panel på veggene og utedo, så ønsker kanskje lillesøster å investere store summer i å oppgra dere til moderne standard; Legge

inn vann og avløp, varmekabler, nytt kjøkken og fiberkabel. Med flere eiere vil det fort oppstå ulike ønsker, og forskjellig økonomi kan ofte spille inn i slike problem stillinger. Like forutsetninger og tilnærmet lik økonomisk situasjon kan bidra til mindre konflikt.

Dine uker, mine uker

En annen vanlig årsak til konflikter er spørsmålet om hvem som skal bruke hytta når. Igjen vil det beste rådet være å ha skriftlige avtaler. Selv om man er søsken og gode venner, er det kanskje ikke noen selvfølge at man ønsker å til bringe alle ferier under samme tak sammen med ektefeller og barn. – Dersom dere er 2 søsken som eier hytte sammen, kan det være bedre å dele sommerferien i to og bytte på hvilken del dere får. Det samme kan gjelde for påskeog juleferie. Helgene ellers i året bør dere også fordele eller lage en ordning på.

Oppløsning av sameiet

I sameieavtalen bør det avklares

hvordan sameiet skal kunne oppløses. Det er ikke uvanlig at noen ønsker å komme seg ut av et sameie, og det er absolutt ikke uvanlig at det oppstår uenighet om hvordan dette skal løses. – Til hvem skal eierandelen kunne selges, og til hvilke vilkår? Skal de andre sameierne ha forkjøpsrett? Skal man gå ut fra markedsverdi eller «redusert familiepris»? Hva skal skje ved en sameiers død? Om man ikke avtaler annet følger det av sameieloven at en sameier kan kreve sameiet oppløst og hytta tvangssolgt på det åpne markedet. Dette er sjelden en ønskelig situasjon for familiesameiet, og et tvangs salg vil ofte resultere i en lavere salgssum enn ved et fritt salg. I tillegg vil tvangssalg medføre ekstra kostnader i form av retts gebyr og medhjelperkostnader. Vi råder derfor alltid partene til å gå en ekstra runde for å komme til enighet Søk gjerne råd hos advokat, som kan hjelpe med å finne en minnelig løsning!

Adv. Geir Skivik

982 86 000 /geir@skivikmail.no Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100 Skivik & Co Markensgate 8 – 4. Etasje Inngang fra Dronningens gate

SØRLANDSAVISEN

SA LOKALT

KORTREIST: Putene til denne båten fra Predator Boats i Arendal er levert av Reidar Svendsen Design. Foto: Reidar Svendsen Design.

KUNDE: Reidar Svendsen Design har levert møblene til denne restauranten. Foto: Reidar Svendsen Design.

Tar over en vital 75-åring I snart 75 år har Reidar Svendsen på Mjåvann produsert møbler og puter, innredninger og utstyr til alle de store båtprodusentene, et flertall av de store restaurant- og hotellkjedene, for ikke å snakke om de mange private båteierne. Nå har Daniel Priebe, tredje generasjon i familien, tatt over bedriften. av Ivar Eidsaa

Det er en helt vanlig og ikke minst travel arbeidsdag hos Reidar Svendsen AS, som etter at Priebe har tatt over driften, nå heter Reidar Svendsen Design. Mye skjer i lokalene på Mjåvann industriområde. Mange ulike oppdrag gjennomføres samtidig. Daniel Priebes onkel, Svein Svendsen, holder på å trekke om en gammel og ærverdig stol. Trang Kieu Thi Le sitter konsentrert over symaskinen. I verkstedet står en annen og kutter skumplast på mål.

opp som nye båtputer. På arbeidsbordene ligger båtkalesjer som skal renoveres, og på lageret står en kar og pakker en forsendelse med støydempende skumplast som skal brukes til å lydisolere et motorrom på en maskin. Daniel Priebe omtaler Reidar Svendsen Design som en møbeltapetsererbedrift. Det er ikke få private og bedrifter som har hatt gamle møbler som har fått et nytt liv her. Ett av de større bena som bedriften står på, er å lage spesialtilpassede båtputer og stoler, til både private og båtprodusenter.

Store på Støydempende skumplast møbelproduksjon Dette er skumplast som skal ende

Det største benet er imidlertid å

produsere møbler av alle typer og av alle slag i nært samarbeid med andre. Reidar Svendsen Design får mange oppdrag fra arkitekter, snekkerfirmaer og andre aktører, som for eksempel Bico, HMIHaugland Miljøinnredning, Hamran, Treprosjekt i Rogaland og Henriksen Snekkeri i Arendal. – Skumplasten har vært en viktig del av produksjonen i mange år, hvor vi lager båtputer og stoler, bilseter, restaurantmøbler og madrasser. Vi leverer årlig et betydelig antall spesialmadrasser som flere av sykehusene og sykehjemmene i Norge benytter. Vi har maskiner til profilskjæring og deling, og kan levere skumplast i over 30 ulike kvaliteter. Under, Peppes og Deichmanske I et par tiår har de levert alle møblene til samtlige av restaurantene til Peppes Pizza. Nevnes må også andre restaurantkjeder,

leveranser til Setesdalsbanen, kvalitetsrestauranten Under i Sprangereid, nye Deichmanske Bibliotek i Oslo, og ikke minst de mange gangene hvor løsningene spesialtilpasses til formålet. – Vi har et en god maskinpark som gjør at vi kan fremstille puter og andre løsninger på spesialmål. Takket være ansatte som kan sitt fag, kan vi raskt kaste oss rundt dersom en kunde trenger å få produsert med svært kort leveringsfrist, også når det er snakk om et større antall i leveransene, fremholder Daniel Priebe.

Mange bruksområder

Skumplasten finnes i mange varianter. En av løsningene er vannavstøtende, noe Priebe viser. Han holder et stort flak med denne skumplasten under rennende vann, og når han holder opp skumplasten er den tørr. – Denne typen skumplast passer

godt til møbler og løsninger som skal stå ute. Man blir ikke våt bak dersom man setter seg i stolen etter at det har regnet, lover Priebe. Det fine med denne løsningen, er at bruksområdene er så mange, sier han og røper at bedriften for ikke så lenge siden leverte flere hundre urinsikre madrasser som ble spesialtilpasset sengene hvor disse skulle brukes, til helsevesenet. Bedriftens kjennetegn har alltid vært å kunne omstille seg ved behov. For en del år siden valgte man å spesialisere seg på å levere produkter innen lydisolering og støydemping til blant annet båter, til tak og vegger på skoler, næringsbygg, barnehager og industrilokaler. – Løsningen vi bruker er svært lett, tar lite plass, og fungerer svært godt i miljøer med mye påkjenning, som blant annet isolering i motorrom. Løsningen vi bruker er også svært lett å holde rent. En

SØRLANDSAVISEN

omgang med en høytrykkspyler eller vaskekost er det som skal til for få overflaten skinnende ren.

Kvalitet og service

Hva som med tiden som ligger foran? Daniel Priebe forteller at en viss fornyelse av maskinparken er aktuelt, og ikke minst oppsøkende virksomhet for i en enda større grad å få leveranser

til martin sektor. - Utgangspunktet for alt vi gjør er det samme som har kjennetegnet bedriften i alle år; at alt vi leverer, skal være ordentlig, det skal være kvalitet og vi vi skal

SOM NY: Svein Svendsen i full gang med å trekke om en stol som skal til en privat kunde.

NØYAKTIG: Trang Kieu Thi Le sitter kon sentrert over symaskinen.

ETTERTRAKTET: Daniel Priebe koster på seg et smil, enda en ny ordre har tikket inn.

SPESIALDESIGN: Denne sofaen var det en privat kunde som bestilte. Reidar Svendsen Design.

ha en svært høy servicegrad. Dette har ligget til grunn for driften i alle år, så det gjelder å være tro mot det som alltid har vært utgangspunktet for det vi har drevet på med, sier Daniel Priebe.

TIL VERKS: Daniel Priebe sprøyter skum plasten som skal brukes i et av produktene.

SØRLANDSAVISEN

SA MOTOR Ekte lokal kjøreglede

Prøvekjørt: Ford Mustang Mach-E

Ei kraftpakke av en Den har et design mange snur seg etter, og den sparker virkelig unna. Fords nye Mustang Mach-E vekker oppsikt. AV IVAR EIDSAA

Man skal ikke ha kjørt lenge i Fords nye Mustang Mach-E før man oppdager at bilen vekker oppsikt. Medbilister formelig stirrer, og da vi under vår prøvetur kjørte på motorvei og lå rett under fartsgrensen, var det flere eksempler på medbilister som kjørte på for å ta oss igjen, og som da de kom opp på siden av bilen, bremset ned for å SE, og det lenge! Da vi underveis stoppet for å slappe av med en kopp kaffe, gikk det ikke lenge før flere kom gående for å se nærmere på bilen, og slå av en bilprat.

En skikkelig tøffing

Ikke så rart, kanskje. Ford Mustang Mach-E er en tøffing av en bil med sine spenstige linjer, og med et panser med to buede linjer som strekker seg fra frontruten og ned foran til grillen, og en yppig hekk. Ford har historie og tradisjon for å lansere modeller som utvikler seg til å bli de reneste ikonene. Et av eksemplene i så måte er Mustang, en bil som ble lansert i 1964, og som takket være mye kraft, pakket inn av et ypperlig design, og til en pris som gjorde at mange hadde råd til å anskaffe seg bilen, er noen forklaringer. Og modellen vant mange nye fans da Shelby-variantene med svært kraftige motorer og et videreutviklet design, så dagens lys. Utover på 60- og 70-tallet var Mustang en bil mange ville ha.

Sterk motor

Så hva skulle Ford gjøre for å ta et forsprang på konkurrentene i en tid «alle» skal ha en elektrisk bil. Fords svar var å relansere For Mustang, og proppe bilen med det utstyret som er et must for dem som elsker bil og som vil ha noe mer enn blott et transportmiddel når familien skal anskaffe seg en ny bil. Vår prøvemodell var topputgaven,

med firehjulstrekk og den største batteripakken på 99 kWh, det vil si en motor som yter 351 HK og som tar sprinten fra 0-100 km/t på under fem sekunder. Og motoren sparker fra. Da vi skulle prøve hva Mustang Mach-E var god for i en forbikjøring, var vi forbi lenge før vi var ferdig med å si «Ibsens ripsbusker og andre buskvekster». Faktum er at Mach-E er så sprek at man skal vite hva man gjør når man tar en «kickdown».

Lekker å se til

Ford Mustang Mach-E har tre kjøremodus, og velger man «Utemmet», så er også lyden fra motoren tunet slik at man også får den lydopplevelsen som gjør kjøreturen til noe helt spesielt. Bilen er lekker å se til. Men den er enda mer lekker innvendig. Når man setter seg

Sjekk de linjene.

n bil

SØRLANDSAVISEN

inn, er det som å ta plass i en cockpit. Setene er svært gode. Inntrykket er lekkert og oversiktlig. Under panseret finner vi det ene av to bagasjerom, det er på 100 liter, og i det store bagasjerommet bak på 435 liter, er det nok av plass til å få med seg det man trenger til, også for en familie. Plassen innvendig er svært god. Og selv om man skulle være opp mot 1,90 er det godt med plass til dem som skal sitte i baksetet.

Suverene kjøreegenskaper Kjøremessig er bilen noe helt for

Hesten er på plass i grillen.

seg selv, med kjøreegenskaper som gjorde at vi ble blanke i øynene når vi dro på langs en svingete landevei. Mustang Mach-E ligger som støpt på veien. Styringen er superpresis. Bilen er såpass stiv at den krenger ikke selv om svingene er skarpe. Dashbordet i Mach-E er utstyrt med en gigantskjerm, som med sine mange funksjoner til tross, er rimelig lett og oversiktlig å betjene. Det er faktisk fullt mulig å betjene ulike funksjoner være seg varme, aircondition, lydanlegg eller hva, uten

å måtte ta blikket fra veien.

Lang rekkevidde

Vi kjørte bilen på en kald vinterdag. Total lengde på turen ble nærmere 30 mil, og da hadde vi bare brukt under «halve tanken». Det store cluet med Ford Mustang Mach-E er nemlig rekkevidden. Med over 60 mil skal du være rimelig kranglete dersom du påstår at rekkeviddeangsten er langt fremskreden.Det andre store cluet er kvaliteten på lydanlegget. Det vare bare helt konge! Et annet

En yppig bakstuss.

er prisen. Ford Mustang Mach-E koster rundt en 600.000 kroner og da er alt av utstyr tatt med. Til sammenligning kan nevnes at 600.000 er prisen mange av konkurrentene opererer med for den rimeligste innstegsmodellen. Så lang rekkevidde, en pris som gjør modellen svært konkurransedyktig, et heftig design, god plass og en bil som innbyr til så mye kjøreglede at det gjør godt helt inn til beinmargen, innebærer at Mustang Mach-E fikk en helt spesiell plass i vårt hjerte.

SØRLANDSAVISEN

AGDER VETERANENE

Agder

Veteranene

Vår lokale veteran-entusiast, Ivar Eidsaa, presenterer veteranbiler og motorsykler med en unik sjel, historie, og spesielle lidenskap hos sine eiere. Kjenner du en ildsjel med en spesiell lidenskap for sitt eldre kjøretøy. Tips oss gjerne!

Eier en sjelden Ford Thor Jørgensen Høgsås fra Mandal er en av ytterst få i Norge som eier en Ford Edsel.

Ford Edsel 1959-modell, Interiøret er slik det skal være i en amerikanske veteranbil.

AV Ivar Eidsaa

“

Når sekundene teller kan en luftputebåt forflytte seg i stor fart over både sjø og is. Dermed kan vi komme raskt frem til mennesker som trenger hjelp og redde liv som ellers ville gått tapt i det iskalde vannet.

”

GI DIN STØTTE I DAG - bli en livredder du også!

BIDRA TIL Å REDDE LIV NÅR ISEN SVIKTER Sol. Skøyter. Isen sprekker. Iskaldt! Kuldesjokk. Du må opp. Opp! Du tar sats, prøver å dra deg opp, kanten brekker. Prøver igjen. Nesten. Vottene er våte, fingrene stive. Muskelkraft borte. «Er det ingen som kan hjelpe meg?»... Du kan gjøre en forskjell for de som kommer til å gå gjennom isen. Din støtte er avgjørende. Bli med på det store spleiselaget hvor vi samler inn penger til en ny luftputebåt stasjonert på det sentrale østlandet. Du kan gjøre en forskjell - sammen redder vi liv. Bidra i dag!

Vipps valgfritt beløp til vippsnr 658086 eller Støtt Spleisen på spleis.no/luftputebåt eller scann QR-koden. Les mer om fartøyet på rs.no

SKANN KODEN MED

MOBILKAMERAET

Mandalitten er en skikkelig bilentusiast, og kjøpte tidlig sin første bil. – Jeg har nok hatt en 130-140 biler til sammen så langt i livet, og godt og vel 80 av dem har vært amerikanske modeller, den eldste av bilene fra slutten av 1920-tallet og til den nyeste som var en 1990modell, forteller han. – I 1959 tok jeg sertifikatet, og min første bil ble en A-Ford, en 1931-modell.Den første bilen han importerte fra Amerika, var en Buick 1938-modell. Den tok han hjem fra Iowa i 2007. Senere importerte han en Studebaker 1955-modell, en President, som mye trolig er den første og eneste som i dag finnes i landet. – Den var jeg også så dum at jeg solgte, humrer han. I 2011 fant han bilen han nå har, en Ford Edsel. – Jeg fant bilen på nett, la inn bud, og trakk det lengste strået, sier en godt fornøyd Jørgensen. – Salget gikk OK for seg, og

jeg har ikke blitt lurt, legger han til. Bilen fikk han fraktet til Oslo, hvor han hentet bilen, og kjørte bilen hjem for egen maskin. Etter den tid har han gått over hele bilen, være seg bremser, understell, oppheng og det som ellers måtte til. – Ford Edsel er en litt spesiell bil, sier Jørgensen Høgsås. Edsel ble introdusert med en betraktelig oppmerksomhet på E-Day, den 4. september 1957. Den ble promotert av et eget TV-program, men det var ikke nok for å omvende publikums oppfatning og reaksjon på bilens utseende og konvensjonelle mekanikk. Navnet Edsel ble valgt til ære for Edsel Ford, tidligere direktør i selskapet og sønn av Henry Ford. Edsel skulle selges gjennom en helt ny avdeling i Ford, men salget gikk ikke så bra. Det første året ble 63.110 Edsel-modeller solgt. Dette var langt under forventet, men mindre enn modellene som Edsel konkurrerte med. Ford annonserte Edsels nedleggelse torsdag den 19. november 1959. Biler ble produsert frem til sent i november, og 1960 var det siste året det ble produsert Edsel.

–Bilen jeg fikk kjøpt er ikke gått så langt. Den ble bare brukt noen år, før den ble satt bort, så den var i egentlig i god stand da jeg fikk kjøpt den, sier Jørgensen Høgsås. Flere venner og bekjente deler den samme lidenskapen for amerikanske biler, og det blir noen biltreff og mye bilprat gjennom året. – I sommer var vi fem stykker som kjørte på tur sammen. Turen gikk blant annet til Lillehammer. Det gikk som ei kule. Motoren fungerte, en V8`er, en 292-motor, den minste av motorene med åtte sylindre, sier han.

Thor Jørgensen Høgsås har en stor forkjærlighet for amerikanske biler, og har eid godt og vel en 80 amerikanske biler i løpet av livet.

SØRLANDSAVISEN

SA MOTOR Ekte lokal kjøreglede

- Det ble en viktig uke for MC-folket - I en tid med avgiftslettelser for kjøp av motorsykkel og hvor flere enn noen gang har fått mulighet til å realisere drømmen om en egen MC, er det viktigere enn noen gang å bruke Motorsykkelens uke på å ha fokus på trafikksikkerhet, kjøreglede, rekruttering og teknologiskutvikling av motorsykkel og utstyr, sier Berit Risvand ved Motorsyklisten avdeling Kristiansand. av IVAR EIDSAA

MC-importører, forhandlere, interesserte og entusiaster, inviterte i uke 7 til Mtoorsykkelens uke for å sette fokus på aktuelle utfordringer for både bransjen og de mange brukerne. I følge Berit Risvand ble det en travel uke, med et variert og godt program.

Flere kjøper motorsykkel

Motorsykkelens uke er blitt arrangert som et felles prosjekt for alle med interesse for tohjulinger med mål om å nå ut til alle som drømmer om MC. Uken er også blitt arrangert for gi en god kickstart på 2021-sesongen, kanskje ikke så rart ettersom stadig flere velger å investere i en motorsykkel, og flere ser det ut til å bli. Tallene viser at det i 2020 ble solgt og registrert 6.655 nye motorsykler i Norge mot 6.143 tidligere år. I tillegg kommer det store bruktsalget av sykler, som i seg selv er betydelig større enn nysykkelmarkedet. Økningen av nye sykler ble på 8,3 prosent.

Stadig flere kvinnelige kjøpere

– Det er fint å se den økende interesse for tohjulinger i Norge hvor stadig flere ser fordelene og gledene en motorsykkel bringer med seg, smiler Risvand.

Tallene viser at de mest populære motorsyklene i fjor var såkalte adventuresykler eller tursykler. Alle syklene på toppen av salgsstatistikken har oppreist sittestilling, noe som ifølge Risvand borger for god kjørekomfort og manøvrerbarhet. – Tallene betyr at det er stadig flere nye som kommer til og som velger å kjøpe sykkel, og det er ikke få voksne, og faktisk også mange kvinner, som velger å gå til anskaffelse av en MC, fremholder Risvand.

Tror på økt salg i 2021

Det er mange i bransjen som har tatt til orde for at MC-salget vil øke ytterligere i 2021. Fra 1. januar i år gikk engangsavgiften på motorsykler ned, og flere modeller fikk en vesentlig prisreduksjon. Modellene som kom best ut av avgiftsreduksjonen var de lettere syklene, og mellomtunge motorsykler, typisk med slagvolum 350- 650 cc og lav CO2. Risvand sier dette er miljøvennlige motorsykler med lavt utslipp. – Disse syklene er populære blant unge som skal ha sin første motorsykkel, sier hun. Engangsavgiften på motorsykler består av tre deler; vrakpant (500,-), avgift for CO2 og avgift for slagvolum. Til 2021 ble innslagspunktet for når man skal beregne avgift av slagvolum hevet fra 225 ccm til 500 ccm og satsen for CO2 ble økt med 3,5 prosent.

Samtidig som de lettere motorsyklene gikk ned i avgift, har også de større motorsyklene, særlig de med lav CO2 også fått redusert avgift, og lavere pris noe som gjør nye og moderne sykler med avansert teknologi og høyere sikkerhet tilgjengelig for flere. Gjennom Motorsykkelens uke ble det satt fokus på en rekke temaer,

så som trafikksikkerhet, nyheter om nye modeller, kjøreteknikk, kjøreopplevelser og motorsykkelteknikk. Uken var et fellesprosjekt blant og for de mer enn 500.000 motorsykkelinteresserte i Norge.

Økt samarbeid

I løpet av uken ble det også informert om at bransjen er i gang med å samordne seg i et

felles initiativ bestående av NMCU (Norges Motorcykle Union), MCF (Motorsykkelimportørenes forening), C-Forhandlerforeningen, Trafikkforum (organiserer mange av landets kjøreskoler), Hubriding. no som er mc-tur opplevelseskonseptet til Straand Hotel og De Historiske Hotell og Spisesteder, samt nyhetsportalen Reitwagen. no er foreløpig med i initiativet.

SØRLANDSAVISEN

SA MOTOR Ekte lokal kjøreglede

Prøvekjørt: Isuzu D-Max Dobbel Cab Premium Black Edition:

Konge på landeve Noen kaller den landeveiens konge, Isuzu sin SUV med lasteplan. Bak rattet, høyt hevet over asfalten, føler vi oss som konge på haugen. AV Arne Lunde

på haugen, ja, bokstavelig talt, for det er ikke bare på nystrøket asfalt at pick-up’en er på hjemmebane. Vi svinger av riksvei 41 sør for Birkeland og setter kursen opp på heia retning Høvåg. Selv med kun bakhjulstrekket koblet inn kommer vi oss lett opp de bratte bakkene på klassisk vinterføre. Den svære og tunge doningen rattes lekende lett på den svingete og smale veien og vi må finne noe som kan utfordre landeveiens konge. Vi kommer til «testbakken» hvor vi har kjørt en rekke biler på våre prøveturer, i forsøk på å skille klinten fra hveten. Det dreier seg om en bratt grusbakke som ender i et masse- uttak på toppen.

Hjelpemiddelsentral

Bakken er for anledningen dekket med snø og det er ikke brøyta. Kommer vi i gang fra stillestående bare med trekk på bakhjulene? Svaret er nei. Vi dreier knotten på dashbordet til merket «4H» og dermed kravler vi oss i gang ganske så ubesværet på piggfrie vinterdekk. Skulle det knipe ytterligere, så er lavgirserie og diff sperre på bakakselen tilgjengelig. Med hele hjelpemiddelsentralen aktivert piper det iltert, tanken er nok at om det er behov for slikt så advares du om

at du antagelig har rotet deg vel langt ut på viddene. Obs! Obs! «Alt er nytt fra topp til tå» hevdes det i reklamen for nykommeren. Nytt karosseri, nytt chassis og en nyutviklet dieselmotor som oppfyller kravene til Euro 6d hører med til det nye. Velutstyrt er den også med en omfattende sikkerhetspakke med blant annet adaptiv cruise, ryggekamera og sensorer, skiltleser, ryggevarsler, blindsonevarsler, nødbremsassistent og filholderassistent. For å nevne noe. Bak rattet glemmer vi fort at vi befinner oss i en pickup som mange mener er tøffere enn toget, med solide bladfjærer bak for å kunne hanskes med ett tonn nyttelast og 3,5 tonn på kroken. Det er personbilfølelsen som innfinner seg der vi har justert det elektriske setet til en gunstig posisjon, sammen med rattet. Sikten ut er god, også bakover, gjennom store vindusflater. De fleste funksjoner styres via pekeskjermen midt på dashbordet, eller med knapper på rattet. Takk og pris for fysiske knapper for 2-sone klima anlegget. Skinnseter og god overflatefinish på materialer gir hint om premium.

Seig og sterk

Idet vi trykker på startknappen

Tar seg frem: D-Max er nær ustoppelig når det kommer til bratte ubrøyta bakker når alt av hjelpemidler aktiveres; 4-hjulstrekk, lavg

hører vi straks at det er diesel det dreier seg om, en 1,9 liter som

utvikler 163 hk og 360 Nm. Det gjør ikke D-Max til en vinner ut

av lyskryssene, men det er vel heller ikke meningen. Her er det

eien

SØRLANDSAVISEN

seigdragningseffekten som er viktig. Og hvem spenner en veddeløpshest foran et tungt lass med tømmer? På motorveien er den også på hjemmebane, sekstrinns-kassen skifter mykt og nesten umerkelig, og vi kommer rimelig kjapt opp i lovlig hastighet. Den adaptive cruisekontrollen og filholderassistenten gjør det til en avslappende øvelse å ratte bilen også her, dessuten er den retningsstabil. D-Max kan virke litt stump over ujevnheter når det kjøres med tom bil, som vi gjorde. Det vil nok oppleves annerledes

når det lastes tungt på planet og når tung henger skal trekkes. Verdt å merke seg ellers er raus bakkeklaring på 24 centimeter, og at bilen kan vade i 80 centimeter vann.

Mange varianter

Prøvebilen, som vi fikk disponere noen timer fra RSA i Sørlandsparken, er en såkalt Dobbel Cab, hvilket betyr fire dører og et stort rom bak forsetene. Baksetet følger med i handelen, men om du monterer det så skal staten ha nærmere en halv

Komfort og stil: Ikke mye som minner om en brutal pickup som trekker 3,5 tonn på kroken når vi titter inn i kupeen. Elektriske skinnseter med korsryggstøtte og stilig utformet dashbord med høy finish hinter om premium personbil.

million, takk. Trøsten er at setet kan settes inn gratis etter 30 år… Vi snakker altså om bil på grønne skilter, og demobilen havner da på 524 900 kroner (inkl mva). Rimeligvis er det mange næringsdrivende som er i markedet for en pickup og da kommer merverdiavgiften til fratrekk. D-Max kommer også som Extended Cab med litt mindre kabin og større plan med en startpris på 449 900 kroner (inkl mva) med manuelt gir. En rekke tilvalg er mulig, her å nevne rulledeksel over planet, veltebøyle,

panserbeskyttelse, hardtop og annet som kan være kjekt å ha. Firmaet Arctic Truck kan i tillegg modifisere og bygge om D-Max til noe av det mest hårete som kjører på veien og i terrenget. Dette er tredje generasjon pickup fra Isuzu, første generasjon ble lansert i 1963 og det er solgt seks millioner på verdensbasis. At en klassiker er blitt forfinet og foredlet opp gjennom årene hører med til historien. Med tredje generasjon er det tatt et langt steg videre.

Mange knapper: Det meste kan styres fra rattet med litt tilvenning, en bedre løsning enn å bruke pekeskjermen, mener vi. Displayet foran sjåføren er enkelt og rett på sak.

Fakta:

girserie og diff.sperre.

Kraftplugg som tåler vinter: D-Max er på hjemmebane hvor som helst, som her i en vinterlig skjærgård. Kraftige veltebøyler og rulledeksel over planet hører med.

Pris: 524 900,- (419 920,- eks mva) Motor: 4-syl 1,9 l turbodiesel, 163 hk, 360 Nm Drivlinje: 6A, bakhjulstrekk/ firehjulstrekk, lavgirserie, elektronisk diff.sperre. Toppfart: 180 km/t Forbruk WLTP: 9,2 l/100 km Dimensjoner

(L/B/H): 526/187/179 cm Lengde/bredde lasteplan: 149/153 cm Bakkeklaring: 24 cm Vadedybde: 80 cm Egenvekt: 2105 kilo Nyttelast: 995 kilo Maks hengervekt: 3,5 tonn Dekkdimensjon: 265/60R18

SØRLANDSAVISEN

SA MOTOR Ekte lokal kjøreglede

Bilvask i ytre Vågsbygd:

Døgnåpent selvvaskeanlegg

Tor Sigurd Bransdal tilbyr bilvask 24/7 i sin nyrenoverte vaskehall i tilknytning til Vågsbygd Bilverksted på Bråvannsløkka langs veien mot Langenes, noen steinkast fra Vågsbygdveien. AV Arne Lunde

-Før måtte kundene kjøpe vaskekort i kundemottaket i verkstedets åpningstid, noe som var litt vrient for de fleste som jo er på jobb da. Nå som vi har fått betalingsterminal kan vi tilby full selvbetjening ved at kundene betaler med vanlig bankkort inne i vaskehallen, forklarer Bransdal, som ivrig demonstrerer alle vaskealternativene som kommer opp på menyskjermen. Avfetting, skumsåpe og høytrykkspyling med varmt eller kaldt vann kan velges, og for å toppe prosessen kan det legges på Superwox til slutt. Ny støvsuger er også installert.

Pauseknapp

-Det er nå også mulig å sette

prosessen på pause hvis det er ønskelig å la avfetting og skum få virke noen minutter for å løse opp fastgrodd skitt, dermed slipper man å se at «taksameteret» går i ventetiden, påpeker Bransdal. En vaskeveiledning vil bli slått opp på veggen slik at det skal være enkelt for alle å betjene alle funksjoner ved det moderne anlegget. – Ellers så er det bare å ta kontakt, så gir vi mer enn gjerne en veiledning den første gangen kunden skal vaske, understreker Bransdal. – Etter at flere bensinstasjoner har lagt ned sine selvvaskeanlegg i distriktet, er vi nå de eneste i ytre Vågsbygd, men vi er kanskje ikke så kjent for folk flest, det forsøker vi nå å gjøre noe med. Det at vi nå kan tilby døgnåpen adkomst til innendørs vasking tror jeg vil være kjærkomment, særlig

nå om vinteren. Det er ikke mye fristende å stå ute i minusgrader å vaske bilen, minner Bransdal om.

Bobiler og båter

Anlegget er dessuten tilpasset høye kjøretøy ved at det er en opphøyet plattform som går rundt vaskesonen slik at det blir enklere å komme til for å vaske og spyle på taket. – Jeg vil tro det hilses velkommen av bobileiere som nok har litt utfordring med å få vasket oppe i høyden. Og for båtfolk som kan rygge inn farkosten på tilhenger og komme til på en enkel måte, tenker Bransdal. Det er fremdeles mulig å kjøpe vaskekort i kundemottaket på verkstedet for de som foretrekker det fremfor å bruke bankkort. Da kan man fylle på ønsket beløp, og etterfylle det selv ute i hallen.

For firmakunder

For firmakunder og storkunder med flere biler kan det være en god løsning å kjøpe vaskekort til hvert

Selvbetjening 24/7: Tor Sigurd Bransdal viser menyen med vaskealternativ. Betalingsterminal som tar bankkort åpner for selvbetjening hele døgnet.

kjøretøy. Det vil da være mulig å søke om kreditt og bli fakturert hver måned, noe som vil gi god oversikt i regnskapet, påpeker Tor Sigurd Bransdal. Myndighetene har strenge krav til miljøet rundt vaskeanlegg,

derfor er oljeutskiller påbudt for å hindre avrenning av skadelige kjemikalier til jordsmonnet. Om det etter hvert vil bli forbud mot å vaske bilen hjemme på tunet av hensyn til miljøet, gjenstår å se.

SØRLANDSAVISEN

SA Barnas kreative side

Dyrk ditt eget Avocado-tre -Hvor lang tid tar det og hva er den beste metoden? AV LISEN VENNESLAND

Som så mange andre i koronatiden har vi også gått til innkjøp av store mengder planter. Vi startet samlingen allerede i mars i fjor. Mange av plantene kan du ta stilker og utskudd av og du en helt ny plante. På fredagene pleier vi å ha taco og da sitter vi igjen med hauger av avocado-steiner. Derfor har det gått litt sport i å

vokse frem et avocado-tre på best mulig måte. Vi har prøvd tannpirker-teknikken, men her feilet vi mer enn vi lyktes. Vi har også prøvd andre måter ved å kun ha de i vann når røttene kommer. Nå vil vi dele vår beste metode på hvordan du kan dyrke frem ditt egen tre. Eller fler.

Du trenger: Avocado-steiner Tørkerull Gjennomsiktig plastpose

Potte Jord Vann

Slik gjør du det: Ta vare på avocado-steinen og sørg for at den ikke har fått knivbladet i seg da du kuttet avocadoen i to. Vask den og rull den inn i noen lag med tørkerull. Fukt den innpakkede stenen godt med vann og legg den i posen. Sørg for

at det er litt luft inni. Legg den et sted det er varmt. Feks. Badet eller en vinduskarm når det er lyst. Nå må du ha god tålmodighet. Husk å sjekk avocadoen og at den har nok fuktig tørkerull rundt seg. Det må ikke bli tørt.

Quiz for barn 10. Maur 9. A) Fugl 8. C) En struts

3. Fire meter

7. Kameldyr

2. To, afrikansk og asiatisk

6. Nei

1. Ulven

3. Hvor mange meter høy kan en afrikansk elefant bli?

8. Hva slags dyr er en emu? A) En hund B) En papegøye C) En struts 9. Hva slags dyr er en kiwi? A) Fugl B) Ape C) Frosk 10. Hva er det flest av i verden, maur eller mygg?

4. Bakbeina

2. Hvor mange arter elefant finnes det?

4. Hva er lengst på kenguruen, forbeina eller bakbeina? 5. Hva slags dyr er puma? A) Tropisk slange B) Vilt kattedyr C) Hunderase 6. Finnes det ville alpakkaer i Norge? 7. Er alpakka og lama hestedyr eller kameldyr?

5. B) Vilt kattedyr

1. Hvilket dyr kalles også varg og skrubb?

SØRLANDSAVISEN

MAT Kokken Geir

Ukens oppskrift:

DAMASK ROSE PANNACOTTA MED DAMASK ROSE–GELE OG BLÅBÆR. Oppskrift 2-3 porsjoner. Pannacotta:

Damask rose gele:

1 dl. kremfløte. 1 dl soyadrikk, Alpro No Sugar. 2-3 ss sukkererstatning – Krydra.no – eller sukrin – eller sukker 10-15 stk. tørkede Damask roser – Krydra.no 2 stk. gelatinplater – eller 1 tsj. gelatinpulver. (Følg som vist på boks).

Trekkes vekk fra varmen, og tilsett Damask roseknopper. La dette trekke ca. 1 time. Rør om av og til. Rosesmaken setter seg i fløteblandingen.Bløtlegg gelatin i kaldt vann i minimum 10 min. Skal bli myk.

10-15 roseknopper. 2 dl vann. 2-3 ss sukkererstatning – Krydra.no – eller sukrin – eller sukker. 3 plater gelatin. 50 gr. blåbær. Koke opp vann, sukkererstatning og roser. Ta av varmen, og rør om av og til. La roser få trekke til du får en god aromatisk smak fra roseknopper. Gi et nytt oppkok, og tilsett også her bløtlagt gelatin. Rør godt til gelatin er oppløst. Kjøl ned rosevannet ved å sette gryten i en skål, vasken med kaldt vann. La den bli så kald at du kan sile rosevannet over den kalde pannacottaen. Ha i blåbær. og sett det kjølig til geleen er stivnet. Gjerne over natten.

Gi fløteblandingen et nytt oppkok, trekkes på nytt fra varmen, og tilsettes gelatinen. Rør god om slik at gelatinen løses opp.Sil blandingen over i en passe glass skål, former. Settes kjølig til pannacotta er passe stiv.

Serveres som den er, eller med lettpisket krem. Desserten inneholder uten (blåbær): 402 kcal (428) – 39,1 gr. fett (39,6) – 2,9 gr. kbh (6,7) – 0,3 gr. fiber (2,6) – 9,3 gr. protein (9,8). For de som ikke er på Lavkarbo, brukes sukker i oppskriften.

Ha kremfløte. soyadrikk og sukkererstatning i en gryte. Gi dette et oppkok.

“Slik gjør du” Damaskroser brukes i matlaging som smakstilsetning eller krydder. De er en ingrediens i den marokkanske krydderblandingen “ras el hanout“. Rosevann og pulveriserte roser brukes i persisk, indisk og Midtøsten mat. Rosevann sprinkles ofte på kjøttretter, mens rosepulver tilsettes sauser. Kylling med rose er en populær rett i persisk mat. Hele blomster, eller kronblad, brukes også i urtete “zuhurat”. Den mest populære bruken er imidlertid smaken av desserter som iskrem, syltetøy, turkish delight, rispudding, yoghurt, etc. I århundrer har Damask-rosen symbolisert skjønnhet og kjærlighet. Duften fra rosen er fanget og bevart i form av rosenvann ved en metode som kan spores til antikken i Midtøsten og senere til det indiske subkontinentet. Roseblader er mest populære i persisk mat. Mat fra Midtøsten har blitt påvirket av persisk bruk av rosenblader , og det er derfor noen

krydderblandinger fra Midtøsten bruker rosenblader. Tilbereding: Klar til bruk. ingen forberedelser er nødvendig. Ønsker du kun rosebladene så klipper du enkelt av nederste del av roseknoppen.Anbefalte bruksområder: Mye brukt i krydderblandinger, dekorasjoner og te, men også til infusjoner i honning. Rosesyltetøy er et annet populært bruksområde. Tilsett gjerne en roseknopp eller to å la trekke de siste 5 – 10 minuttene i en rett der du ønsker å tilføre smaken av rose. Smak og aroma: Jordete og floralt Ingredienser: Rosa roseknopper Oppbevaring: Oppbevares mørk og kjølig i en lufttett beholder Allergener: Ingen kjente Hentet fra Krydra.no Her kommer en dessert der roser er bruk som smakstilsetning i pannacotta og gele. Smak med et hint av roser, ikke overdøvende, da ville blitt for mye blomsters.

SØRLANDSAVISEN

Barnas side

HJERNETRIM

Åshild Skadberg / NTB

UKE 9 - 2021 Hjernetrim 1. mars Mandagoppgave 1. mars

STØRRE ELLER MINDRE?

KAKURO

FILLO

DAGENS KRYSSORD

Alle bilder fra ntb.no

1 3 5 3 6 8 2

4 27

Søte dyreunger

17 9

16 29

TELT

SUD 1

UKE 9 - 2021 Mandag 1. mars DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Loddrett

LØSNING Dagens kryssord Vannrett: 1. Parole 7. Revebur 8. Årskort 9. Pilke 10. Stas 12. Lås 13. Høy 15. Ålesaks 17. Termitt 18. Treske Loddrett: 1. Per 2. Avspasere 3. Rekis 4. Obol 5. Lurk 6. Ertelyst 7. Rådslått 11. Tåler 13. Haik 14. Økte 16. SMS

Loddrett

DAGENS KRYSSORD Mandag 1. mars

UKE 9 - 2021

NÅDELØS 8 7 5 6 9 2 4 5 3 1 6 9 7 5 2 1 1 3 9 8 6 4 8 2 2 6 3 7 5 9 7 4 4 8 1 3

LØSNING

Vannrett: 1. Parole 7. Revebur 8. Årskort 9. Pilke 10. Stas 12. Lås 13. Høy 15. Ålesaks 17. Termitt 18. Treske Loddrett: 1. Per 2. Avspasere 3. Rekis 4. Obol 5. Lurk 6. Ertelyst 7. Rådslått 11. Tåler 13. Haik 14. Økte 16. SMS

Vannrett

LØSNING Dagens kryssord

1.Slagord 1.Fyr 7. Kasse 2. Ta ut overtid 8. Billett 3. Drivende masse 9. Fiske 4. Lønn til fergemannen 10. Prakt 5. Tung gjenstand 12. Stengsel 6. Trang 13. Dyrefôr 7. Drøftet 15. Fiskeredskap 11. Står for 17. Hvitt insekt 13. Lift 18. Skille korn og hams 14. Steg 16. Melding

Vannrett: 1. Slagord 7. Kasse 8. Billett 9. Fiske 10. Prakt 12. Stengsel 13. Dyrefôr 15. Fiskeredskap 17. Hvitt insekt 18. Skille korn og hams Loddrett: 1. Fyr 2. Ta ut overtid 3. Drivende masse 4. Lønn til fergemannen 5. Tung gjenstand 6. Trang 7. Drøftet 11. Står for 13. Lift 14. Steg 16. Melding

Loddrett

8 9 8 7

1.Slagord 1.Fyr 7. Kasse 2. Ta ut overtid 1 8. Billett 3. Drivende masse 9. Fiske 4. Lønn til fergemannen3 10. Prakt 5. Tung gjenstand 2 12. Stengsel 6. Trang 2 13. Dyrefôr 7. Drøftet 15. Fiskeredskap 11. Står for 1 17. Hvitt insekt 13. Lift 3 18. Skille korn og hams 14. Steg 3 1 3 1 216. Melding 2 2 0 4

Vannrett

LØSNING Dagens kryssord

bedre har sett på et 9 4 faktisk 1 7 2hvis vi akkurat 5 Forskerne mener at det søte utseendet er en bilde av en kattunge! Så kanskje du burde se 3 6gang 8 på bildet 4 av 2 denne kattungen fordel. Når unger er søte, får voksne nemlig lyst til en7ekstra 3 9 5 7 8 å beskytte dem og passe på dem.Man trenger ikke før du skal gjøre lekser? 1 2 8 9 7 6 5 3 9 1 4 8 Sudoku 4 2 9 8 3 1 7 6 6 8 Middels Vanskelig MIDDELS VANSKELIG 6 5 4 7 9 4 4 9 7 1 3 5 2 9 4 1 7 2 5 4 7 8 6 2 5 3 4 2 7 3 6 8 5 1 4 2 5 7 8 1 3 9 8 6 7 2 8 9 7 6 5 3 1 5 9 1 4 8 9 4 8 4 2 9 8 3 1 7 6 6 4 1 5 6 8 7 4 3 VANSKELIG NÅDELØS 7 9 4 6 4 1 3 5 2 2 8 4 7 8 6 2 5 3 9 4 7 2 5 1 4 6 8 8 6 7 1 5 4 2 5 1 6 9 9 4 8 5 1 6 4 1 5 9 7 7 4 3 8 6 NÅDELØS 6 4 2 8 9 4 7 6 8 1 5 4 2 6 9 5 1 9 7 8 6

RUNDKJØRING

6 3

Ofte synes vi dyreunger er søtere være av samme art for å ville passe på en unge. enn voksne dyr. Akkurat som men- Mennesker liker jo å ta til seg dyreunger. Og av neskebarn har nemlig dyrebarn noen og til begynner hunder å passe på små kattunger. MIDDELS spesielle trekk: De har stort hode i 6 har 5 også funnet ut4at søte dyr gjør oss forhold til kroppen. Snuten, eller Forskere bedre4til å løse9 oppgaver.7Hjernen vår virker nesen, er kort. Øynene er store.

5 7 3

6 4

2 7

1 7 2 9 4 3 5 8 6

3 8 4 6 5 7 9 1 2

8 4 2 1 7 3 6 9 5

VANSKELIG 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3

1 9 2 8 5 7 6 3 4

MIDDELS 3 7 2 6 8 5 6 4 9 4 1 8 5 1 7 3 6 3 9 2 2 8 4 1 7 9 3 5 4 2 5 9 1 6 8 7

5 3 7 6 4 9 1 8 2

4 6 8 3 7 5 1 2 9 7 2 1 8 5 9 4 3 6 8 2 3 9 7 6 4 1 5

9 3 7 8 2 1 4 6 5 9 8 5 4 3 6 1 7 2 9 1 6 4 8 5 2 7 3

2 1 5 4 6 9 8 3 7 4 6 3 7 2 1 8 5 9 4 7 5 2 1 3 8 6 9

LØSNING

3 8 4 6 5 7 9 1 2

NÅDELØS 8 7 5 6 9 2 4 5 3 1 6 9 7 5 2 1 1 3 9 8 6 4 8 2 2 6 3 7 5 9 7 4 4 8 1 3

9 5 6 4 2 8 3

4 3 1 8 5 6 7

7 2 9 5 3 4 8

8 6 4 7 9 2 1

6 9 8 2 7 1 4

1 7 2 9 4 3 5 8 6 2 1 7 3 6 9 5

4 6 8 3 7 5 1 2 9 1 8 5 9 4 3 6

9 3 7 8 2 1 4 6 5 5 4 3 6 1 7 2

2 1 5 4 6 9 8 3 7 3 7 2 1 8 5 9

SØRLANDSAVISEN

Spill & moro

Stort bildekryssord 09 2021 OVERSIKT

DIVIDERER

UTTALER

BIB.NAVN

KRYPE

DEN KAN FEIRES

KREPSDYR

ERGRE

MUSIKER

VRÆLE

KJEMMER

SUPE

FUGLENE

PREP.

REDSKAPENE SKIP TILTENKER HÅNDVERKEREN

GREP FISK NEVNTE

ANMODER BÅT

GIR RØST

MALT KORN

RØYKSTUE

DYRENE

FILER

SPIR

HUSGUD

AVDRAG

KNY

KV.NAVN

RØR

???-TIN (seriefigur)

ILDSTEDER

PRON. REKKE

TA AV

FLY

JAMRE

FRYSER

MÅNE

SKJÆRE

EN CAPRINO

4 (romertall)

FILMTITTEL

DYR

1000

UNDERTRYKKER

PLANTE VARME

HELSEFENOMEN FORLATT

EN BASTHOLM ASIAT

= TYSKLAND

DRETTER

SLIT FLATEMÅL

UERFAREN PERSON

DANS

GUDINNE

TITTE ART.

DRIKK

PLUSS

SEDVANE

INNMAT MYNT

RYDDER

DAG

BYGE

IDET

KJØLIG SKOGNAG

VIA BIB.-DEL

FUGL

INSTRUMENT SVIMMEL

DALSIDE

FERIEØY

KLOSTERDISTRIKT

SLØVE

GRAVE

UTETT

ANFALL

FUGLEN

NATRIUM

FELESPILLER

LEVER

DET Å GJØRE DET BYMESSIG

SEREMONI

LEI

TRYKKE

STED I BÆRUM

INTERJ.

FLYPLASS

UTROP

FUGL

FUGEN

SKRED

REKKE

POL. PARTI

ELASTISK TØY

NORDMANN

PRESTERE

VERN

KJENNE

DONALD ER EN

FERSKE TANKE

FREKK

BEN

OFRE

HERSKER

ADV.

NYN. PRON.

BORTOVER

TALLET ROGN

FATTE

KAN MAN VÆRE I MASKA

ØRE PÅ ENGELSK

RISTING LURE PLAGGENE SNAKKE USANT

VIND

LURE

"ETIKETT"

HOVEDSTAD

TOPP

ÅKEREN

PÅ NORSKE KONKURRANSEN FLY

RETNING

KUNNSKAPEN

ORG.

ALENE

BANDELEDER

REGNE HOGGE DET ER RUTETE

??? MORIA

ULIKHET

FRAMKOMSTMIDDEL

= NORGE

PÅ DØR

TRIMAPPARAT

KV.NAVN

TONE

DRIKKE TALLORD

SØRLANDSAVISEN

MIDDELS MIDDELS 3 7 2 6 5 3 7 2 6 5 8 5 6 4 3 8 5 6 4 3 9 4 1 8 7 9 4 1 8 7 5 1 7 3 6 5 1 7 3 6 6 3 9 2 4 6 3 9 2 4 2 8 4 1 9 2 8 4 1 9 7 9 3 5 1 7 9 3 5 1 4 2 5 9 8 4 2 5 9 8 1 6 8 7 2 1 6 8 7 2 VANSKELIG Vanskelig VANSKELIG 2 6 5 3 1 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3 7 8 1 4 3 NÅDELØS NÅDELØS 8 7 5 6 3 8 7 5 6 3 9 2 4 5 8 9 2 4 5 8 3 1 6 9 4 3 1 6 9 4 7 5 2 1 6 7 5 2 1 6 1 3 9 8 5 1 3 9 8 5 6 4 8 2 7 6 4 8 2 7 2 6 3 7 9 2 6 3 7 9 5 9 7 4 1 5 9 7 4 1 4 8 1 3 2 4 8 1 3 2

1 1 9 9 2 2 8 8 5 5 7 7 6 6 3 3 4 4

8 8 2 2 3 3 9 9 7 7 6 6 4 4 1 1 5 5

9 9 1 1 6 6 4 4 8 8 5 5 2 2 7 7 3 3

4 4 7 7 5 5 2 2 1 1 3 3 8 8 6 6 9 9

Spill & moro

LøsningStort ukens kryssord bildekryssord 07 2021

Stort bildekryssord 07 2021 FABELDYR

7 7 2 2 1 1 8 8 5 5 9 9 4 4 3 3 6 6

9 9 8 8 5 5 4 4 3 3 6 6 1 1 7 7 2 2

4 4 6 6 3 3 7 7 2 2 1 1 8 8 5 5 9 9

1 1 7 7 2 2 9 9 4 4 3 3 5 5 8 8 6 6

4 4 6 6 8 8 3 3 7 7 5 5 1 1 2 2 9 9

9 9 3 3 7 7 8 8 2 2 1 1 4 4 6 6 5 5

2 2 1 1 5 5 4 4 6 6 9 9 8 8 3 3 7 7

D E F R I A R G P E S T N A N N B A U T D M I R I K O R K A M S E I D R M A K O R E B L L E E I N D R E R R I G E E N

BEILER

FANGEN

STAT

KOFTE

TVILENDE

INSEKTET

8 8 4 4 2 2 1 1 7 7 3 3 6 6 9 9 5 5

BILEN GUDINNE

POLITIKERNE

STIGER

6 6

LØSNING LØSNING

Middels

Å S I K K E T R E R O R R E N R E S I E R N E N N A D O L Y R E N D R N O E I M I T R E G R A E E L L E N V I E R E I E K N A P P L E I U R A N S T E S E ENG

DANNER BELEGG

KRAVFULL

BÅT

DYR

KV.NAVN

A Å R T A K A T T E N V E A E B B R R E K O T T E E O L R N I F O E A D E R S T E L E S T U M E N Å L I L E A K E L P E R L

FUGLEDEL

FORBILDE

KEAN FOLKELIV VÆRE

T I Ø

PIPLE

VEKST

LURE

FYLKE

EN PETTER

ROM

BRØDMASSEN

LITT

HØNER

SVIMMEL VEL

B INERTE DYR

AVGIFTEN

ART.

KRYPE

SPANSK ELV

LEDER ROE

VELSTÅENDE SLIT

POSESUPPEMERKE

GUDINNE LAKKE

ANFALL

RETNING

SPEEDOMETER

VOKSE

SYNGER

ART.

PLAGG

STUDERTE

FILLE LITEN SPISS

LEVER

TALLORD

PLEIER

KV.NAVN BUSK

BØNNER

ELV

DYRT I NORGE

GJØRE VONDT

TIDL. KOMMUNE

NATRIUM

TALLORD

PLATE

ORG.

PLAGE

SKOMERKE

KILDER

SLIT

LIKEVEL

HELLIG

LØP UKJENT BORTOVER

YRKESUTØVEREN

FISK

REISTE

EMNE

EN CRAIG

SKOGNAG RUNDINGEN

DANNE BELEGG MATT

DESIGNET SAK

ID EST

AVIS

RØYKSTUE

SKRIVER NED

GJØN

A M E R I K A N E R E N EGEN KAN SITUASJON VÆRE

T E R R E N G

AVHOLDENHET LANDSKAP

DAMEBLAD

LÆRSTROPPER

GÅ I OPPLØSNING

K O K R R Å E S T R A N L E N R I H A N E E M A I S T S T A F A S Æ T R E E D R Ø R Y U K S O K K A O T I S T DE FLYR AULA

BASEN

GUD

KV.NAVN

BY OG ELV

HJERNEHALVDEL

SKOLEBARN KV.NAVN

ALENE

KNAPP

PLASS

FY-ORD

DYR

UJEVN

NEST SIST

NØTT

I ORDEN GRAVE

DYR

BIB.KVINNE NØRTE

PCTAST

NAUT AVTA

S A T E N R E N E A N T E T E D E R E R L O S I D L I N L E V E E N E R A T O K T L Å S U N E T A H U S K A I L M O E K U N S L E U R E P E R P R E R E DRIKK

KV.NAVN

RABLER

VERN

PLANTEN

NEVNE RUSS. ELV

MAT

BALLETTDRAKT

PÅ NORSKE FLY

F E

SPISE

N O N E KJEMMER

G R E R

Følg oss! PÅ INSTAGRAM

#sorlandsavisen

T A

FATTE

FUGLEN GLI!

UTROP LATE SOM

TONE

EN PÅ ENGELSK

P A N T

DEPOSITUM

SLETTEN

MYNT

RYDDER

POSTSKRIPTUM

S Å R

SKADE

Følg oss!

PREP.

PÅ FACEBOOK

UFORSTÅELIGE

PÅSTAND

@sorlandsavisen

JUVEL

Vi gir bort

20 stk pizza Send kodeord “Billy” til post@tvende.no

8 8

Løsning Sudoku

SØRLANDSAVISEN

Sørlandsavisen

Kristiansand KjæRE lESERE Og ANNONSøRER!

Nyhet:

Nå dekker vi også “Nei takk” til reklame

Etter et utfordrende år har det blusset opp en enorm støtte for det lokale. Overalt har vi sett “Spis lokalt, handle lokalt, støtt lokale arbeidsplasser.” Dette er vi svært takknemlige for! Som byens eneste lokalavis jobber vi iherdig for å støtte og ivareta lokale bedrifter, interesser, og nyheter, og i 2021 er dette viktig som aldri før! Vi i lokalavisen ønsker å gi kulturlivet litt velfortjent oppmerksomhet! Kjenner DU en ildsjel, en forening, klubb, korps eller idrettslag som jobber hardt for å holde liv i byens kunst-, kultur-, hobby-, idrett-, aktivitet-, fritidstilbud eller annet? Positive nyheter er vår ekspertise, og dette ønsker vi å promotere! Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt kulturliv, næringsliv og positivisme.

visste du at sørlaNdsaviseN KristiaNsaNd: – Dekker områdene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, og Lillesand.

– Har over 100 stativer & droppsteder der folk de handlende ferdes!

– Produseres av 16 lokale arbeidsplasser og ildsjeler.

–Distribueres av godt voksne bud med stolthet i sitt arbeid.

– Er Kristiansands eneste gratis lokalavis.

- Vi kan også distribuere ditt budskap!

– Har egen høyt trafikkert nettavis med ca. 20.000 besøkende pr. mnd.

KONtAKt: – Tlf: 40 40 42 51 - tbj@tvende.no

! Nyhet

ANNONSER: Helside: fra 8.000,- Halvside: 5.000,- Kvartside: 3.000, - Nettannonser fra kr. 1.500,- pr mnd.

VElKOmmEN til Et HyggElig SAmARbEid i dEt NyE åREt!

Salgsleder

Tommy B. Jensen tbj@tvende.no Tlf:404 04 251

Mediekonsulent Wenche Eriksen wme@tvende.no Tlf: 410 20 737

Mediekonsulent Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediekonsulent Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Ny avis aNNeN hver torsdag hele året

Folk på gata

Hva synes du om at saken mot Viggo Kristiansen tas opp igjen?

Anders Kristian Kjelstrup, lærer fra Arendal – Jeg har ingen formening om det. Jeg bodde her i byen da Baneheiasaken oppstod. Det kan vel ikke skade å prøve saken på nytt i retten, tenker jeg, da.

Belin Larsen, renholder fra Strai – Jeg har ikke peiling. Jo, det er greit at den tas opp igjen dersom det er en sjans for at det ikke er han som har gjort det, og dersom det er nye beviser i saken.

Natalia Hanson, saksbehandler fra Mosby – Jeg tenker det er en grunn til det, hvis det var tvil i utgangs punktet, og de kan komme frem til en klarere dom denne gangen. Hvis det bare er én prosent sjanse for at feil mann er dømt, er det god nok grunn, synes jeg.

Ole Neset, arbeidssøkende fra sentrum – Det synes jeg ikke noe særlig om, egentlig. Jeg tror de bevisene var såpass klare den gangen, men har det kommet nye beviser i saken, så hvorfor ikke.

Sergej Chumak, teknisk tegner fra Vågsbygd – Jo, hvis det er et godt grunnlag for det, så er det klart de bør gjøre det. Jeg ser ingen grunn til å la være.

Ådne Buraas, student fra Posebyen – Det er sikkert bra, det. Jeg har ingen formening om det. Jeg tenker at dersom de har noe mer å gå på, og det er muligheter for å finne ut av mer, er det sikkert bra den blir tatt opp igjen.

Nina Helene Teigland, selger fra Eg – Nei, det synes ikke jeg vi skal bruke så mange penger på. Vi sløser for mye i dette landet allerede. Jeg trodde jo det var mine jenter som var drept den dagen, for jeg har også en datter som heter Sofie.

Olav Øvrebø, student fra Gimle – Det er jo bra at man finner ut hva som faktisk skjedde. Hvis han er uskyldig, er det jo skandale. Det kan jo ikke skade å komme til bunns i saken dersom de har en bedre måte å gjøre det på nå.