Sorlandsavisen Kristiansand - Uke 37 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

kronikk

ENDELIG TILBAKE!

En mobilavhengis bekjennelser.

x Endelig er Kulturkalenderen tilbake. Se hva som skjer og tips oss gjerne! Side 23

Side 12-13 Til postkasser, dagligvarer og stativer i Stor-Kristiansand hver 14. dag

Uke 37 | 2021 | Torsdag 16. September | 6. Årgang | Gratisavis for hele nye Kristiansand og omegn.

Gatefest og 50 års jubileum hos Parko

Fritid agder

Se vårt flotte bilag ydse auto

Åpnet nytt bruktbilsenter på bursdagen. Side 10-11

Strømmehaven

Trivsel og livskvalitet for personer med demens. 50 år i tjeneste: Parko – bensinstasjonen som aldri sover ble åpnet med stor festivitas i 1971. Parkeringshus med plass til 300 biler og selvbetjente bensinpumper var noe helt nytt på Sørlandet.

Side 14-15

Side 6-7

SØRLANDSAVISEN

SEND OSS DITT INNLEGG

Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere meninger fra våre lesere. Brenner du for noe, har du en hjertesak, noe hyggelig eller spennnede å fortelle?

SA MENING

Send den til oss! E-post: meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne ved bilde! - Papirutgave torsdag.

Hjertesaker fra folket

Har du noe på hjertet?

LEDER:

Send din mening til vår redaktør: meninger@sorlandsavisen.no.

Foto: colourbox.com

Senterpartiet vil ha lave strømpriser kostnader for norsk industri. Det sier seg selv at kostnadsøkninger i en slik størrelsesorden kan få alvorlige følger for grønne norske industriarbeidsplasser som er utsatt for knallhard internasjonal konkurranse.

Beregninger viser at strømprisene kan øke med ca. 3 øre/kWt som følge av de to nye utenlandskablene dagens regjering har gitt konsesjon til og som nå er i ferd med å fases inn i strømnettet. Ovenikjøpet kommer en økning i avgiftene på ca. 3 øre/kWt, som regjeringen direkte påfører norske strømkunder. Til sammen innebærer disse endringene økt strømregning på 1800 kroner i året for en vanlig familie. I tillegg kommer økning som følge av andre deler av regjeringens politikk. Til sammen blir det en betydelig kostnad for mange familier, særlig for de som har det vanskelig fra før. Pensjonister, småbarnsfamilier, studenter og folk med lav inntekt merker at strømregningen svir i lommeboka. Vi vet også at store deler av norsk industri er svært avhengig av stabil og rimelig kraftforsyning. Forbruket av kraft i industrien i Norge var i 2017 på 45 TWt. Det betyr at for hvert øre kraftprisen stiger, så stiger kostnadene for industrien med 450 mill. kroner. En økning på tre øre vil da bety 1,35 mrd. kroner i økte

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten for oss alle akkurat nå. Årets sommer bød på de høyeste strømprisene på ti år. Det settes stadig nye rekorder. Ifølge kraftanalytikerne skyldtes den høye prisen økt pris på CO2-kvoter i EU, som smittet over på norske strømpriser i større grad enn vanlig på grunn av de nye kraftkablene. Ferske tall viser at Norges nettoeksport av kraft var på formidable 7,4 TWt i første halvår 2021. Vi har nå den paradoksale situasjonen at verdens reineste vannkraft i Norge blir dyrere fordi skitten kullkraft i Tyskland og Polen forurenser for mye. Dette skjer ikke av seg selv, men skyldes politiske valg som er gjort i Norge og i EU. Senterpartiet er i dag det aller tydeligste partiet på at vi ikke ønsker flere eksportkabler for strøm. Tvert imot ønsker vi kraftfulle tiltak som kan redusere strømprisene for folk og industri. Blant disse tiltakene er å legge til rette for oppgradering og kapasitetsøkning i vannkraftverkene i Norge. Dette vil isolert sett redusere strømprisen. Vi ønsker også å redusere el-avgiften. Og ikke minst er vi tydelig på at

elektrifiseringen av norsk sokkel skal foregå på en måte som ikke innebærer økt strømpris for forbrukere og industri på fastlandet. Jeg kan forsikre velgerne om at lav strømpris og stabil kraftforsyning er blant Senterpartiets aller viktigste prioriteringer. Strøm er ikke et hvilket som helst produkt i Norge – det er livsviktig for folk og industri, noen ganger også i bokstavelig forstand. I mange land i Europa er strøm et luksusgode – til oppvarming og matlaging bruker man i stor grad gass. I Norge er det annerledes. Det må reflekteres i politikken – og i strømprisen.

Dette er et debattinnlegg. Sørlandsavisen

Postadr. PB 383, 4846 Arendal

Tips oss om lokale saker post@sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Produksjonssjef:

Annonsebestilling:

Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

annonser@sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00 Trykk: Amedia

Daglig leder

Journalist

Lisen Vennesland post@sorlandsavisen.no Tlf: 923 34 189

Journalist

Arne Lunde arnlfo@online.no Tlf: 918 84 590

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Kontakt oss gjerne for tilbud på distribusjon tbj@tvende.no

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Kreatør

Rudolf Aarli Salvesen rudolf.salvesen@tvende.no

Journalist

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Legene sier at dersom barna ikke vaksineres, vil de endre opp med å få viruset i løpet av høsten. Da er spørsmålet om man skal ta sjansen på en vaksine, som foreløpig har vist seg trygg, eller en sykdom som er dødelig gitt visse forutsetninger.

! Nyhet

Tommy Bjørn Jensen 40 40 42 51 Tbjvende.no

Produksjonssjef

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Nå er det en gang slik at vi heller ikke kjenner langtidsvirkningen av coronavaksinen blant voksne, eller av selve viruset.

Tlf: 419 27 299 |tof@sorlandsavisen.no

korrekturlest men ellers uredigert.

Tvende Media

Redaktør

synpunkter i saken. Innlegget er

Agder Distribusjon

til langtidsvirkningene coronavaksinen.

Tomas Fordelsen

deler ikke nødvendigvis avsenders

Tips oss:

Redaktør

Argumentene mot vaksinering av barn, blant bekymrede foreldre, er at de har fått for kort tid på seg til å ta stilling til dette og at man ikke kjenner

Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant Sp

Utgiver:

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Kristiansand kommune har startet med å vaksinere barn ned mellom 12 og 15 år fordi stadig flere barn blir innlagt med corona, og utsatte grupper blant voksne vil få en tredje dose. Barn i 11-årsalderen blir ikke nødvendigvis nektet, men kan få dispensasjon dersom de fyller 12 på nyåret.

Dagens regjering fører en politikk der man subsidierer luksus som elbiler i millionklassen med skattebetalernes penger samtidig som man gjør et basisgode som strøm dyrere. Dette er hoderystende galt. Norge trenger en regjering som ser Norge nedenfra og ikke står på toppen og kikker ned. Basisgoder må prioriteres over luksus. Strømprisene i Norge skal være lave.

Distribusjon:

Kristiansand

Vaksinering av barn ned mot 11 år

Salgssjef

Mediekonsulent

Tommy Bjørn. Jensen tbj@tvende.no Tlf:404 04 251

Wenche Eriksen wme@tvende.no Tlf: 410 20 737

Mediekonsulent

Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

SØRLANDSAVISEN

Bli med på en av våre flotte turer!

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

Fikk du det “ikkje me dæ”? Vi gir deg smått og stort av nyheter fra Kristiansand og omegn. Du kan lese mer om flere av disse sakene på nettavisen vår, www.sorlandsavisen.no. AV TOMAS FORDELSEN

Frivillighetens hus rives

Frivillighetens hus har lenge stått tomt, noe som har tiltrukket seg en del uønskede elementer. Den tidligere sykepleierhøyskolen på Eg har vært utsatt for innbrudd, hærverk, narkotikasalg og brannstiftelser. Derfor er det bestemt at huset skal rives. Den siste tiden har gravemaskiner vært å se på tomten, og forberedelser er i verksatt.

Lite folk på Dragefestivalen

Til tross for mer vind enn tidligere år, var det labert med folk under Dragefestivalen søndag 12. juni på Tangen. Det var greit med vind ytterst på Tangen i år, sammenlignet med de forrige, noe som gjorde at de fleste greide å få dragene sine i lufta. Forskjønningsarbeid utenfor leilighetskompleksene lage litt tilkomstproblemer, men det var nok ikke grunnen til det manglende oppmøtet i år. I år var det kun et hundretalls mennesker å se, mot et tusentalls som er normalen.

Utvider drop-in-vaksinasjon

Fra nå kan du både få din første og andre vaksinedose på drop-in, det vil si uten timeavtale, hver ettermiddag i september på vaksinasjonssenteret på Sørlandssenteret. Drop-in vaksinasjon blir fra kl. 14.00 til 16.00

RIVES: Den tidligere sykepleierhøyskolen på Eg, Frivillighetens hus, har den siste tida vært belastet med uønsket besøk og åsted for kriminell aktivitet. Derfor rives nå bygget.

mandag til fredag ut september. Frem til nå kunne innbyggerne bare få sin første vaksine dose på drop-in. Men tilgangen på vaksine, samt at svært mange nå har fått vaksinen, fører til denne nye muligheten. Dermed kan du få både din første dose og andre dose uten timeavtale. Det må gå minimum 28 dager mellom første dose og andre dose. – Vi er veldig glade for alt som kan gjøre det enkelt for folk å bli vaksinert, sier Pauline Bermingham Bye, avdelingsleder på vaksinasjonssenteret. Du kan få vaksine på drop-in selv om du har time. Men da er det fint om du sier fra, så vi får avbestilt timen din. Vil du stille ut dine varer på årets

julemarked på Torvet? Julemarkedet for 2021 er under planlegging og ønsker du å stille ut varer for salg kan du søke om leie av julebod via kommunens nettsider. Søknader behandles fortløpende. Nå jobbes det med å planlegge årets julemarked som varer fra 27. november til 22. desember. Julemarkedet vil strekke seg fra isbanen på Torvet og nedover mot Kristiansand folkebibliotek. Bodene som leies ut finnes i to størrelser, 4m2 og 6m2 og de er rigget med strømuttak. – I likhet med i fjor vil det være mulig å delta noen dager, dersom det er vanskelig å være til stede i boden hele perioden som julemarkedet varer. Bodene vi leier

ut vil bli dekorert med granbar og lyslenker. Dette utføres av kommunens fantastiske parkvesen som også vil sørge for god julestemning ved å pynte Wergelandsparken med flotte julelys, sier prosjektleder for julemarkedet Lisan Gjendem. Stemmegivning for velgere i isolasjon eller karantene Velgere som på valgdagen er i karantene og kan klare å ta seg til et valglokale uten bruk av kollektivtrafikk, kan avlegge stemme utenfor valglokalet. — Alle som vil stemme utenfor lokalet må ta kontakt med en av våre valgfunksjonærer som vil befinne seg på utsiden, eller

aller helst kontakte kommunen i forkant slik at vi kan legge til rette for velgeren, sier Eva Ottesen og Marianne Tronstad i valgsekretariatet i kommunen.

Stemme hjemmefra

Det er også mulig å stemme hjemme, hvis du ikke kan komme deg til valglokalet uten å bruke kollektivtrafikk eller taxi. — Tilbudet om å stemme hjemme gjelder kun de velgerne som er i isolasjon og velgere i karantene som ikke har mulighet til å komme seg til et valglokale for å avgi stemme utenfor lokalet. Det oppfordres om å ta kontakt med kommunen innen kl. 10 på valgdagen. Kontaktinformasjon finnes på kommunens nettsider.

SØRLANDSAVISEN

SA Lokalt

Strømmehaven – trivsel

FRITT: Uteområdene er anlagt slik at beboerne kan gå fritt omkring.

SØRGER FOR TRIVSEL: Stine Kocian er trivselskoordinator.

ROLIG: Rolige og oversiktlige uteområder.

VIKTIG BIDRAGSYTER: Maia Ravnevand driver, Matkroken, en matbutikk som betjener både beboere, ansatte og lokalbefolkningen.

MØTEPLASSEN I MANGES HJEM: Alle bokollektivene har egne kjøkken.

PERSONSENTRERT: - Vi tilbyr personsentrert omsorg med stor grad av individuell tilrettelegging. Vi skal gi omsorg til den enkelte livet ut, sier Heidi Mitchell.

RESEPSJONIST: Ane Guri Brekkhus er servicemedarbeider i resepsjonen.

SØRLANDSAVISEN

l og livskvalitet I kafeen sitter noen og småprater over en kopp kaffe. På en av terrassene sitter beboerne og nyter solen. På kjøkkenet i ett av bokollektivene holder ansatte og beboere på å bake. Tre-fire stykker har vært på matbutikken, og i en av stuene holder man på med trivelige aktiviteter. Trivselsfaktoren virker å være stor på Strømmehaven, et helt nytt konsept når det gjelder å gi omsorg til personer med demens. Ivar Eidsaa

For mange er et omsorgstilbud på institusjon for personer med demens ensbetydende med at beboerne har sitt eget rom, at ansatte er uniformert, at aktivitetstilbudene kan være noe begrensede. I Strømmehaven på Strømme i Randesund er det meste annerledes. Utgangspunktet for tilbudet er at de som bor der skal fortsette å leve livene sine slik de har vært vant til. Omsorgstilbudet legger til grunn personorientert tilnærming, og stort fokus på livskvalitet, trivsel, velvære, en hverdag med mening og stor opplevelse av trygghet, for både den enkelte person med demens selv, for pårørende og for de ansatte.

Stor grad av hjemlighet

Dette ivaretas ved å legge til rette for stor grad av hjemlighet. – Tilbudet skal være sosialt og dermed stimulerende i størst mulig grad for hver enkelt, hvor det å komme seg ut og være aktiv står helt sentralt, fremholder avdelingsleder Heidi Mitchell. De som bor i Strømmehaven er personer med demens. Fellesnevneren er at alle trenger døgnomsorg, noe som i praksis innebærer et omfattende tjenestebehov. – Omsorgsboliger fordelt i små enheter, det vi kaller bokollektiv, er derfor et nytt helse- og omsorgstilbud for denne målgruppen. Det betyr at vi kan gi individuell oppfølging på en annen måte enn på et tradisjonelt sykehjem, legger Mitchell til. I hvert bokollektiv er det stue, vinterhage, kjøkken og vaskerom, og er hjemlig utformet med egen inngang fra uteområdene. Det er lett å finne frem for personer med demens.

Lærte av Nederland

Det var på vårparten i 2016 at arbeidet med å utvikle et

helt nytt omsorgstilbud i Kristiansand kommune startet opp. Arbeidsgruppen besøkte demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland for å få inspirasjon. Etter hvert landet man på å legge til rette for at et slikt tilbud i Kristiansand skulle organiseres i ulike bokollektiv. Etter hvert stod tilbudet ferdig, bestående av 24 omsorgsboliger og 14 sykehjemsplasser, hele 42 omsorgsboliger for personer med demens fordelt på seks bokollektiv. Det var også funnet plass til et nytt dag- og aktivitetssenter med 42 plasser.

Innholdsrikt

Egen butikk hvor beboere, ansatte og ikke minst lokalbefolkningen kunne handle. I tillegg rommer Strømmehaven kontor for to soner i hjemmetjenesten, samt et eget klubbrom hvor det legges til rette for et svært variert tilbud av aktiviteter. Frisør, fotterapeut, en egen scene, flere flerbruksrom og elegante utearealer, eller det som Mitchell omtaler som et landsbykonsept, var det også funnet plass til. Landsbyen fremstår som svært funksjonelt med opparbeide gangstier, blomsterbed, sittegrupper og et tiltalende miljø. Landsbyen har en geografisk avgrensning og gir følgelig et trygt uteområde hvor demente lett kan kjenne seg igjen. Her følges de demente godt opp, slik at de kan leve fullgode liv og delta i mange aktiviteter. Ikke minst bor de i egne hjem.

En ny måte å arbeide på I Strømmehaven er det de ansatte som jobber i beboernes hjem. – De bor ikke på vår arbeidsplass. Vi har også en egen resepsjon, betjent av et flott personell som virkelig gjør en flott jobb. De følger med på hvem som kommer og går, og er det noen av beboerne som vil ut, blir de sett, og kan få følge dersom de vil ut og gå en tur, forklarer Mitchell.

Stor grad av individuell tilrettelegging

Denne gjennomtenkte måten å organisere omsorgstilbudet på, innebærer også en ny måte å jobbe på for de ansatte som har fått andre funksjoner og roller å fylle enn ved et tradisjonelt institusjonstilbud. – Vi tilbyr personsentrert omsorg med stor grad av individuell tilrettelegging. Vi skal gi omsorg til den enkelte livet ut. Det er helt avgjørende å kunne gi beboerne en meningsfull hverdag basert på deltakelse i aktiviteter og i hverdagen.

Fulle stillingsprosenter

I hvert av de seks bokollektivene arbeider det ansvarlige helsefagarbeidere som alle jobber nært med «sin» assistent. Eget ressursteam med sykepleier og vernepleier hører også med, samt servicemedarbeidere og det som kan omtales som trivselskoordinatorer. – De ansatte har i stor grad fulle stillingsprosenter. Dermed har beboerne i hvert av bokollektivene ressurspersoner i sin nærhet, som kjenner hver enkelt beboer, og beboerne er trygge på de som arbeider der. I det aktivitets- og klubbkonseptet som finnes, legges det opp til varierte aktiviteter og kulturtilbud. Poesiklubb, hagelag, turgrupper, filmkvelder, tur- og trimgrupper, samt sang og underholdning hører med. Kulturrullatoren har sine tilbud, og vi har som utgangspunkt å trekke frivillige tilbud og de pårørende med på en god måte. Strømmehaven er en del av et lokalsamfunn her på Strømme, med lag, foreninger, skole. barnehage, kirke og frivillige tilbud, og dermed noe vi ønsker å samarbeide med for å gi en meningsfull og god hverdag fylt med mye innhold for hver enkelt beboer.

SØRLANDSAVISEN

SA Lokalt Krigsseilerregisteret:

Digitalt monument «Krigsseilerne de viktigste nordmenn siden 1814» stod det å lese i VG da leserne stemte over å kåre viktigste navn i forbindelse med 200-årsjubileet for samlingen på Eidsvold. Siden har et omfattende arbeid blitt gjort for å få alle som seilte under andre verdenskrig frem i lyset. Arne Lunde

– Vi har 68 000 navn registrert, inkludert alle menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten og i Marinen under andre verdenskrig, forteller Bjørn Tore Rosendahl, faglig ansvarlig ved Norsk senter for krigsseilerhistorie som holder til på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.

LØFTER FREM KRIGSSEILERNE: Billedveven «Konvoi» av Else Marie Jakobsen danner bakgrunn for gruppen som arbeider med krigsseilerarkivet. Fra venstre: Ragnhild Bie-Nielsen (prosjektmedarbeider), Arno Larsen (frivillig), Edda Dagsdottir (prosjektmedarbeider), David Stamnes (frivillig), Bjørn Tore Rosendahl (forsker og faglig leder), og Simen Zernichow (historiker og ansvarlig for registrering).

Rosendahl har en doktorgrad som handler om hvordan sjøfolk ble rekruttert til risikofylt seilas under krigen og forsker på historien om krigsseilerne. Sammen med Simen Zernichow, historiker samme sted,

og ansvarlig for innsamling og registrering av krigsseileropplysninger fra kildemateriale, har han fått på plass et nasjonalt nettbasert register over krigsseilerne. – Registeret ble lansert i 2016, er fritt tilgjengelig på alle digitale plattformer, og det er vel og merke ikke-kommersielt. Det er altså gratis tilgang for alle interesserte, understreker Zernichow.

Mye dugnad

De vektlegger også at Krigsseilerregisteret er blitt mulig takket være utstrakt samarbeid med frivillige i det møysommelige arbeidet med å

MINNER I SORT/HVITT: Ved å dreie på et hjul kan publikum velge mellom en rekke dokumentarfilmer om krigsseilerne.

JOBBER FRIVILLIG: Arno Larsen ble interessert i historien til krigsseilerne etter å ha hørt et foredrag som Bjørn Tore Rosendahl holdt om sjøfolk under krigen. - Nå er jeg på Arkivet to dager i uka sammen med David Stamnes. Vi jobber med å registrere data til krigsseilerregisteret, forteller han.

HISTORIEN MED ET TASTETRYKK: Røde punkt på kartet markerer hvor norske skip befant seg da krigen kom til Norge 9. april 1940. Ved å trykke på punktene kommer det frem opplysninger om det enkelte skip, demonstrerer Bjørn Tore Rosendahl. Skjermen finnes i et eget utstillingsrom på Arkivet som er viet krigsseilerne.

SØRLANDSAVISEN

t over krigsseilerne samle inn kildemateriale og registrere krigsseilere. Registeret drives i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening, en rekke sjømannsforeninger i hele Norge, og andre frivillige. – Vi har reist fra Farsund i sør til Tromsø i nord for å lære opp frivillige til å ta i bruk det digitale verktøyet som brukes for å lage innhold i registeret. De kan da legge inn opplysninger og dokumentasjon om krigsseilerne som de sitter på i en felles database, forklarer Zernichow.

opplevd under krigen. Nå kan de som hadde slektninger som seilte, få tilgang til sjøforklaringer. Slike rettsdokumenter kan gi et godt bilde av hva som skjedde i forbindelse med torpedering og andre hendelser, forklarer Rosendahl. Registeret er lagt opp slik at hvert skip har sin historie som er knyttet opp mot mannskapet. Dermed er det mulig å søke på skipets navn, eller på navn på mannskapet.

«Han sa ikke så mye...»

Halvparten av de som seilte opplevde å bli torpedert og om lag 80 prosent kom fra et forlis med livet i behold.

– Mange sa lite om det de hadde

– Sjansen for å overleve på norske skip ble større etter hvert som tiden gikk under krigen. Det handlet om bedre overlevelsesutstyr, og ikke minst at norske sjøfolk generelt var godt utdannet og hadde lang erfaring på sjøen. Hyppige livbåtøvelser var rutine. De visste hva de måtte gjøre når

At Krigsseilerregisteret er velkomment, vitner en rekke henvendelser om siden starten. Mer enn tusen henvendelser fra publikum mottar de hvert år. I tillegg har det vært flere hundre tusen besøkende på nettsiden siden lanseringen av registeret.

det smalt. Andre lands flåter hadde gjerne høyere tapstall, påpeker Rosendahl.

Traumer

Den konstante frykten som sjøfolkene opplevde til alle døgnets tider, satte selvsagt spor. Det var lite fokus på traumebehandling i årene etter krigen. Hos noen kom ettervirkningene av den psykiske belastningen først mange år etterpå. – Mange opplevde at det var vanskelig å bli forstått. Først på 60og 70-tallet ble det mer fokus på helseproblemer knyttet til traumer, og etter hvert ble krigsseilerne lettere innrømmet krigspensjon. I 1972 kom det også en såkalt Ex Gratia-utbetaling til alle uteseilerne, forteller Rosendahl. Initiativet til opprettelsen av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved Arkivet kom fra forfatteren Jon Michelet i 2014. I sitt arbeid med bokverket «En sjøens helt» hadde

han fått tilgang til et stort kildemateriale som han mente burde legges til Arkivet i Kristiansand. Det arbeides i dag med å lage en kombinert utstilling og bibliotek av materialet som Michelet ga til Arkivet. Et eget utstillingsrom med tema «Krigsseiler i en global krig» er også på plass. Her er det stilt ut effekter fra krigsseilernes dagligliv, det er mulig å spille av dokumentarfilmer, og på en skjerm kan man klikke seg inn på kart som viser forlissted på havet til de forskjellige skipene som seilte under 2. verdenskrig. Krigsseilernes dag har blitt markert siden 2004 på Arkivet. I år blir det mandag 20 september. Se mer på www.krigsseiler.no

Fakta:

• Krigsseilerregisteret er et nasjonalt register og digitalt minnested over alle menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten og Marinen under andre verdenskrig.

• Målet er å gi krigsseilerne sin fortjente plass i historien og bidra til at deres historier lever videre og ikke glemmes. • Lansert i 2016 og drives i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening, samt mange andre sjømannsforeninger og frivillige. • Kunnskapsdepartementet har sikret driften, mens Samlerhuset, Hans Herman Horns Stiftelse og mange andre private støttespillere, har bidratt til prosjektfinansiering. • Samarbeid med Riksarkivet om digitalisering av 1 million dokumenter til registrering av krigsseilerne. • Engasjerte etterkommere bidrar med annen dokumentasjon og fotografier. • Hver krigsseiler får sin egen «hjemmeside». Her dokumenteres biografiske opplysninger, mønstringer på skip, torpederinger, medaljer m.m. • Inneholder temasider med historiske bakgrunnsartikler og skolesider med undervisningsopplegg. (Kilde: brosjyre «Norsk senter for krigsseilerhistorie).

• 3211 norske sjøfolk mistet livet under andre verdenskrig • 764 norske skip gikk tapt • 953 utenlandske sjøfolk mistet livet på norske skip • 923 mistet livet i Marinen • Halvparten av norske sjøfolk opplevde å bli torpedert (Kilde: Krigsseilerregisteret)

SØRLANDSAVISEN

SA MOTOR Ekte lokal kjøreglede

Ydse Auto utvider:

Åpnet nytt bruktbil

2400 kvadratmeter bil: Ydse Auto har flyttet inn i nye store lokaler et par steinkast fra de gamle og tilbyr nå både bruktbiler og verkstedtjenester.

Romslig og rent: 11 løftebukker og alt av moderne verktøy og utstyr skal sikre effektiv verksteddrift.

Koronatilpasset: Sharebox gjør det mulig for kunden å deponere bilnøkkel i boksen, og å hente den når bilen er ferdig på verksted ved å slå en kode mottatt på SMS. -Men, altså, vi setter pris på fysisk kontakt med våre kunder også, understreker Håvard Ydse.

SØRLANDSAVISEN

lhus på bursdagen Håvard Ydse gikk for en tre-trinns rakett da han valgte 1. september til å nyåpne bruktbilforretningen i Sørlandsparken. Samme dag fylte han 32 år, og det var på dagen tre år siden han etablerte Ydse Auto et par steinkast fra der han har funnet seg til rette nå. AV Arne Lunde

– Ja, jeg har planlagt i forhold til det med dato, jeg har litt sans for det, smiler han. Nå kan han og hans ansatte boltre seg på 2400 kvadratmeter over tre etasjer som rommer et topp moderne verksted i tillegg til bruktbilbutikken. Verksted er noe nytt hos Ydse Auto. – Jeg har hele tiden siden starten tatt sikte på å etablere verksteddrift i tilknytning til butikken, og nå, med nye og større lokaler, var det mulig. Det handler om å serve kundene som handler bil hos oss på en bedre måte når

det kommer til service og reparasjoner. Verkstedet vil dessuten gi mer stabil drift gjennom året, mens bilsalget nok har en tendens til å svinge gjennom sesongene, påpeker den unge daglige lederen som understreker at seriøsitet i alle ledd er alfa og omega i bransjen.

Voksent verksted

Verkstedet, som er en del av Sjekkpunkt kjeden, er blant de største i området med 11 løftebukker og topp moderne utstyr. Krav til inneklima er også tatt på største alvor ved å investere i et stort lufteanlegg som skifter ut luften flere ganger i timen. Avansert diagnoseutstyr skal gjøre

det mulig å ta service og reparasjoner på alle bilmerker etter de standarder som produsentene har satt. Verkstedet er dessuten godkjent for EU-kontroll. – Dette var ikke billig, er alt Håvard vil si når vi spør om kostnaden. Men han er ikke i tvil om at det var riktig å investere slik. – Jeg vil gjøre det skikkelig fra starten og dessuten ta høyde for at det er mulig å vokse innenfor nåværende rammer, både med hensyn til bilsalget og med verkstedtjenester, påpeker han.

slaget, en type bil som vil være aktuell for unge som er ute etter sin første bil. Og der er det et poeng, ved å knytte til seg førstegangskjøpere, kan det åpne seg mulighet for å etablere et fast kundeforhold over mange år. Men det fordrer selvsagt at kunden er fornøyd og føler seg vel ivaretatt! Igjen, seriøsitet som skaper tillit er alfa og omega i bransjen, understreker Håvard Ydse. 11 fast ansatte pluss to på deltid

har sitt arbeid hos Ydse Auto i dag. På sikt kan det bli tre, fire til. – Pilene peker oppover, i 2020 omsatte vi for 44 millioner, og nå ligger vi ca syv millioner foran fjoråret og styrer mot 60-65 millioner i omsetning for inneværende år. Når vi nå etablerer verksted, samt glass service ved at vi er blitt med i Glassdrive-kjeden som skifter og kalibrerer frontglass regner jeg med ytterligere vekst, sier Håvard Ydse.

Rema 1000

Per i dag har han om lag 70 bruktbiler på lager, men det er plass til flere på litt sikt. Biler for folk flest, poengteres det. – Litt Rema 1000 ja, biler for alle slags kunder, hovedsakelig i prisspennet 50 000 til 350 000 kroner. – Hva kan du få for 50 000 kroner? -En typisk småbil av det nøkterne

Biler for folk flest: Håvard Ydse ønsker velkommen til lyse og luftige lokaler fylt opp med biler i prisklasse 50 000 – 350 000 kroner.

NYTT KJØKKEN?

Kom innom vår nye utstilling i Lohnelier, Søgne. Vi hjelper deg med ditt nye drømmekjøkken Drømmekjøkkenet Kristiansand Martine Lindefjell Johnsen, Tlf: 988 65 995 Jørgen Schau, Tlf: 988 86 888 E-post: kjokken@xl-byggsogne.no Lohneveien 308, 4642 Søgne

Åpningstider: Man-tor 08-1700. Fre 08-1600. Lør 09-1400

SØRLANDSAVISEN

SA Kronikk Fear of missing out:

En mobilavhengi

Hvordan er et mobilfritt liv? Hva om jeg kunne gå tilbake til tidlig 2000. Året før jeg fikk min første mobiltelefon. Sak og illustrasjon av LISEN VENNESLAND

Jeg er mobilavhengig. Aldri har jeg testet dette eller fått noen diagnose, men jeg er rimelig sikker. Det første jeg gjør når jeg våkner er å strekke meg etter mobilen. Dette gjør jeg i en automatisk håndbevegelse, da jeg er 99% sikker på akkurat hvor jeg la den da jeg sovnet med den i hendene kvelden før. Det første jeg sjekker er klokka, så sjekker jeg om jeg har fått noen mails og andre notifikasjoner fra sosiale medier. Til slutt, og hvis jeg ikke har forsovet meg til noe, blar jeg gjennom dagens førstesider på avisene. Jeg står så opp, bruker mobilen til Spotify og kobler den til bluetooth-høytalerne på badet. Mobilen brukes gjennom hele dagen. Den blir brukt mye.

Det er en ekstra arm og venn i hverdagen. Jeg har ikke engang tenkt å sjekke hvor mye skjermtid jeg har. Jeg tror jeg ville blitt flau. Til mitt forsvar, jobber jeg mye fra telefonen min. Likevel er det flere som har hintet om at jeg trenger litt «sosiale medier-detox» og fri fra mobilen. Hvordan er et mobilfritt liv? Hva om jeg kunne gå tilbake til tidlig 2000, året før jeg fikk min første mobiltelefon. Hvordan levde jeg før mobilen ble en så stor del av livet mitt? Hva gjorde jeg før jeg ble avhengig av Snake, sjekke sosiale medier og scrolle Tik Tok-danser? Jeg bestemte meg for å sjekke. 24 timer uten mobil.

Regler:

• Jeg skal ikke bruke telefon på 24 timer, ikke engang som klokke. • Jeg får lov til å bruke dataen til jobbrelaterte ting, men ikke til

å sjekke sosiale medier. • Jeg får ikke lov til å informere på forhånd om at jeg skal ha 24 timer offline. På denne måten kan jeg i etterkant sjekke om noen merker at jeg er offline. Vil de bli bekymret? Jeg blir skikkelig skuffa om ikke. Her forventer jeg en stor reaksjon.

Første mobilfrie morgen

Kvelden før har jeg strategisk lagt mobilen i stua på lydløs i en skuff. Når jeg våkner aner jeg ikke hva klokka er. Jeg tar meg selv i å gjøre den automatiske håndbevegelsen for å strekke meg etter mobilen, men husker raskt at den ligger i stua. Jeg har jo ingen klokke på soverommet. Klokka kan jo være hva som helst. Det kan være et annet år, for alt jeg vet. Jeg går derfor inn i stua for å skru på TV’en. Jeg innser at jeg ikke kan leve uten teknologi. Jeg kan jo like gjerne bare gå og legge meg igjen.

Lunsj

Da var det tid for lunch. Jeg følte at jeg har fått gjort veldig

mye mer i dag enn jeg pleier. Bruker jeg virkelig så mye tid ellers på å scrolle Tik Tok og Instagram? Med all denne ekstra tiden, tenkte jeg at jeg i dag skulle lage noe ekstra godt til lunch. Chevre-salat. Det ble et kunstverk av en salat da den var ferdig. Mitt første instinkt var å ta opp mobilen for å snappe et bilde av den, men jeg kom raskt på at det kunne jeg ikke.

#FOMO

Nå er klokka 14 og jeg begynner å kjenne på en real følelse av FOMO. (Fear of missing out.) Jeg jobber jo hjemmefra, så det sosiale jeg har i løpet av dagen er ofte å snakke med noen online. Hva gjør de andre der ute? Hvem er hvor og hvorfor? Jeg vet jo at jeg til vanlig ikke bryr meg så mye om hva andre gjør. Nå som jeg ikke har lov til å sjekke, blir dette plutselig veldig interessant likevel. Kan dette bety at jeg underbevisst egentlig bryr meg om hva andre gjør hele tiden? Å, nei... Hvem er jeg?

Butikktur

Det er tomt for cola. Det er flere timer igjen av dagen og det er ikke snakk om at jeg går dem i møte uten å ha et kaldt glass med cola ved min side. Jeg hiver på meg jakka og tar med meg noen tomme flasker jeg skal pante. På vei bort til butikken merker jeg at det er noe som ikke stemmer. Jeg har jo ikke musikk. Jeg pleier jo alltid å ha Spotify på mobilen når jeg går. Jeg hører derfor nå bilene som kjører forbi. Jeg hører barn på vei hjem fra skolen. Jeg hører fugler. Dette var en deilig forandring i forhold til de ekle kjærlighetssangene jeg har hørt på den siste tiden. Når jeg kommer fram, er det lang kø foran panteautomaten. Jeg står her i 10 minutter - ti lange minutter uten å kunne kikke på mobiltelefonen min, slik alle de andre i samme køen gjorde, for hva ellers skal man gjøre i en kø i ti hele minutter? Slå av en prat med noen? Det er så unorsk. Dette er de verste 10

SØRLANDSAVISEN

igs bekjennelser minuttene så langt i dag.

Effektivitet

De neste 5 timene har flydd av gårde og nå er klokka 19. Nå som jeg ikke har hatt en eneste forstyrrelse, har jeg vært svært effektiv. I tillegg føler jeg at jeg virkelig har vært inne i en kreativ boble. Det eneste dumme nå er at jeg kan ikke ta opp mobilen for å ringe noen og fortelle om alle ideene mine.

Kjedsomhet

Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt nå som jeg er ferdig på jobb. Hva skal jeg gjøre nå, tro? Først vurderte jeg å kaste inn håndkledet. Hva jeg hadde gitt for å kunne se en Tik Tok-dans akkurat nå. I stedet tar jeg med meg hunden

og går en tur i skogen. Selv om jeg har vært i denne skogen mange ganger før, syns jeg det er litt vanskelig å slappe av uten mobiltelefonen. Jeg tenker at hvis jeg går meg vill her inne, vil ingen finne meg og jeg kan ikke ringe til noen. Alle disse tankene gjør at jeg nesten går meg bort. Jeg inngår derfor en pakt med meg selv om at jeg aldri skal gå i skogen noen gang igjen uten mobiltelefon.

Kveldskos eller kveldshorror

Nå er det endelig kveld og den lengste dagen i mitt liv er snart over. Jeg gleder meg så til i morgen og jeg er så glad for at jeg er født i en tid hvor vi har 5G og fiber. Før leggetid setter jeg på en episode av en TV-serie.

Jeg hører noen skumle lyder utenfor. La innbruddstyvene komme, jeg er ikke redd. Jeg har tross alt vært helt alene i skogen uten mobiltelefon. Jeg har snart vært 24 timer uten mobiltelefon. Klarer jeg det, kan jeg klare alt. Jeg er ikke redd for noe lengre, tenker jeg mens jeg gjemmer meg bak gardinene for å se ut. Ingen tyver. Takk, Gud.

Konklusjon

Dette var ikke noe for meg, til tross for en del a-ha-øyeblikk og fine opplevelser. Dette visste jeg jo allerede før jeg satte i gang med prosjektet. Lærte jeg noe av dette? Ja, det gjorde jeg. Jeg lærte at tiden går veldig veldig sent, men jeg lærte også noen annet veldig viktig

og det er hvor stor del av livet mitt jeg har latt mobilen min bli en del av. Når jeg våkner, er mobilen min der. Flere ganger i løpet av dagen strekker jeg meg etter den uten at jeg engang vet hvorfor. Når jeg er på do, er den der og når jeg ikke får sove om natten er den der også, som en venn i nøden. En viktig ting jeg lærte var å være mer til stede. Det kan være så enkelt som å se en film eller episode av en TV-serie. Gå en tur i skogen. Lufte hunden. Jeg bør jo kunne klare å gjøre alle disse tingene uten å sjekke telefonen. Selv om jeg aldri kommer til å være uten mobiltelefon en hel dag igjen, kommer jeg definitivt til å prøve å legge den litt mer bort. Om ikke annet, er det

i hvert fall en start på kanskje et litt mindre mobiltelefonavhengig liv. På én dag lærte jeg akkurat hvor mye jeg er avhengig av min mobiltelefon og hvor mye jeg bruker den til. Hvert minste sekund jeg måtte ha av kjedsomhet, blir den brukt. Den underholder meg, holder meg oppdatert og sørger for at jeg har en slags trygghet. Det at en mobiltelefon kan sørge for at du er i kontakt med hele verden, er ganske utrolig. Selv om det var fint å prøve å leve uten den i en dag, holder det med en dag i steinalderen for min del. Nå er det på tide å sjekke Instagram.

SØRLANDSAVISEN

SA Lokalt Parko jubilerer:

50 år i tjeneste Parko – bensinstasjonen som aldri sover ble åpnet med stor festivitas i 1971. Parkeringshus med plass til 300 biler og selvbetjente bensinpumper var noe helt nytt på Sørlandet. Arne Lunde

– Vi var Esso sin «Flagg-stasjon» på Sørlandet, den største mellom Oslo og Stavanger, forteller Arvid og Arild Jacobsen, far og sønn som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til servicesenteret i Caledonienkvartalet. Vi sitter sammen med de to i kafeen inne på stasjonen for å høre om 50 år med bensin, service og parkering på dagsorden. Det er ikke fritt for at det blir mye mimring om «gamle dager» når det skal nøstes i historien. – Husker du rasjoneringskortene

som ble sendt ut til alle bileiere i 1973 i forbindelse med oljekrisen? De kom heldigvis aldri i bruk, det hadde blitt mye å holde styr på med masse skjemaer og mye rapportering, forteller de to. De har vært flinke til å ta vare på historien i form av avisutklipp og dokumenter – en aldri så liten skattkiste for alle bilinteresserte med noen år på baken.

Skeptisk til P-hus Det var Yngvar Hansen Tangen som var idemaker til Parko. «Vi trenger et parkeringshus i Kristiansand», mente han. Og da ble det slik, med offisiell

Far os sønn Parko: Arvid og Arild Jacobsen er nærmest synonymt med parkeringshuset og bensinstasjonen i Caledonien kvartalet. Sammen har de styrt skuta i 50 år.

Minner: Noen som husker rasjoneringskortene for drivstoff som kom i posten i forbindelse med oljekrisen i 1973? Vel, krisen ble avlyst når prisene ble satt opp og de kom aldri til anvendelse.

Familievennlig: Åpningsshowet for 50 år siden bød på både prosesjon og gavedryss til barna samt gratis film og musikalsk underholdning av lokale krefter.

Akk ja: Det var tider, med kr 1 per påbegynt time for å ha bilen parkert hos Parko. Likevel var det ikke lett å få private til å benytte tilbudet, husk, dette var før parkometrene skjøt opp som paddehatter rundt om i byen.

Selvsagt måtte det feires at Parko er blitt 50 år, noe som særlig byens barnehager fikk nyte godt av med gratis is, brus, pølser og ballonger. Nesten som en gjentakelse fra 1971. Her ser vi noen glimt fra festen fredag 3. september.

SØRLANDSAVISEN

e for bilistene betjent pumpe den gang, humrer far og sønn som kan avsløre at veiledende bensinpris i 1971 var kr 1,27 per liter. «I dag åpner Kristiansands mest moderne servicesenter i Caledonienkvartalet. Åpningsshow for hele familien!» lokket en stor annonse i Fædrelandsvennen fredag 3. september 1971. Prosesjon med korps, gratis tigertrøyer (noen som husker tigeren på tanken?), ballonger og vannpistoler (!) til barna manglet heller ikke. Torill Ravnaas og Bjørn Justnæs trio toppet det hele med sang og musikk.

Byens første bilvaskemaskin

åpning 3. september 1971. Arvid Jacobsen, den gang 37 år gammel, var nærmest blitt headhuntet til disponentstillingen ved anlegget. -Det var vanskelig å få folk til å benytte parkeringshuset, husk det var gratis gateparkering i byen den gang, så det satt nok langt inne for de fleste å betale kroner 2,for første time og kroner 1,- for de påfølgende, smiler Arvid. Løsningen ble å tilby firmaer

langtidsparkering for 30 kroner måneden. Det ble fort populært, og etter hvert skjøt jo parkometrene opp som paddehatter i gatene, og da ble det straks mer aktuelt for vanlige bilister å ta i bruk P-huset.

Jenter i hotpants ved pumpene Selvbetjente bensinpumper var også noe nytt i byen. «Esso Plus og

selvbetjening – de sparer 6 øre per liter!» het det i reklamen. Kundene kunne velge. Esso Plus innebar at betjeningen fylte drivstoff på tanken. Og det var ikke en hvilken som helst betjening: –I 1971 var hotpants hos jentene det helt store i motebildet, og vi hadde faktisk unge damer kledd i slike som gikk til hånde ved pumpene. Det var vel ikke fritt for at godt voksne herrer ofte valgte

Fest og show var det vel saktens grunn til når byens største servicesenter åpnet. Og ikke bare var det parkeringshus som var noe nytt. Automatisk bilvaskemaskin var inntil da ukjent i Kristiansand. -Ja, jeg tror vi var først med vaskemaskin her i byen. Den bestod av to maskiner, en til vask og en til tørk, forteller Arvid. Arvid, med maskinistutdanning i bunnen, måtte ofte til å skru på maskinen når noe gikk galt. I det hele tatt ble det mye jobb og lite fri for disponenten. -Ferie var et fremmedord den gang, men jeg fikk i alle fall som bonus fra Esso en tur til Mallorca sammen med fruen, minnes han. Arild var 10 år gammel da Parko åpnet, og han var med fra starten: -Første jobben min var å plukke

søppel og holde det pent på området. Siden avanserte jeg, men var også en tur innom bilbransjen før jeg vendte tilbake til Parko som aspirant i februar 1999. Så tok jeg over rattet etter far 1. mai samme år, forteller Arild. Da hadde senior styrt skuta i 28 år.

Fornøyd med arvtakeren

– Og jeg savner ikke jobben, nei. Og ikke er jeg noen sjuende far i huset heller. Far sitter der! understreker Arvid og peker på sønnen. At han er fornøyd med arvtakeren legger han ikke skjul på. En viss utvikling har både far og sønn fått erfare gjennom årene. -Det ble døgnåpen stasjon fra 1973 samtidig som vi begynte med kioskvarer. Før den tid var det stort sett bilrekvisita som ble solgt i butikken. Så kom wienerpølsene i 1991 og fastfood i 2005, opplyser Arild når han kikker nærmere etter i bunken med avisutklipp. -Og så ble vi miljøfyrtårnsertifisert i 2000 som Norges første bensinstasjon, det er vi ganske stolte av, understreker Arild. 50-års jubilanten runder merket i fin form og omsetter for rundt 40 millioner i året mens staben teller over 20 ansatte som yter 13 årsverk. Veimat for folk på farten , abonnement på bilvask, dekkhotell, verkstedtjenester og utleie av tilhengere er blitt en del av hverdagen på Parko, i tillegg til bensin og diesel, så en viss utvikling har det vært i løpet av 50 år.

SALG – SERVICE – UTLEIE – VERKSTED

H.E.D. Kristiansand AS Kartheia 3 - Tlf. 38 00 07 40

Din lokale samarbeidspartner!

SØRLANDSAVISEN

- 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område. (Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

SØRLANDSAVISEN

MAT Kokken Geir

Ukens oppskrift:

SCAMPI, BLOMKÅLRIS MED KARRI OG FRISKE URTER. (LAVKARBO). Reklame | Krydra.no Alt krydder i maten. Her brukt Keltisk sjøsalt, grønn pepper - røkt/økologisk, og karri - økologisk. Tallerken fra norrona.net. I disse grilltider, kommer de forskjellige butikk kjedene med sitt utvalg. En kjede har kokt scampi i sitt utvalg. Scampi er deilig sjømat, og sammen med gode smaker, årets norske blomkål og friske urter fra balkongen, blir det lett en smakfull rett. Norsk blomkål har vært dyrket på Vestlandet siden 1600 tallet. Blomkål inneholder flere viktige vitaminer og mineraler. Det er blomsten på blomkålen som brukes som mat. Stilk og blader nyttes ofte til å koke kraft, men de friske fine små bladvekstene kan gods kokes

og smørstekes og brukes i maten. Blomkålris har vært i skuddet en tid. Raspet til ris, er dette en fin måte å få i seg grønnsaker på en grei måte. Raskt å steke, og med gode smakstilsetninger – krydder, blir dette likt også av barna. Her kommer en rett med blomkålris, tilsmakt med karri. Blomkål er også en grønnsak som nytes i lavkarbosammenheng. Inneholder kun 5 gr. kbh / pr.100 gr. Håper dere finner denne retten smakfull, og har lyst til å prøve. Raskt måltid å lage.

2 ss. miks bladpersille, kjørvel og estragon. Finhakket. 1 hvitløksfedd. Finkuttet. 50 gr. kryddersmør med tørket tang. 2 ts. karripulver – økologisk. 1/2 ts. keltisk salt – støtet. 1/2 ts. grønn – røkt pepper, støtet. 5 ss olivenolje. Inneholder: 730 gr. – 1094 kcal. – 92,4 gr. fett – 13,6 gr. kbh. – 9,3 gr. fiber – 47,5 gr. proteiner.

Oppskrift 2 porsjoner:

Ha oljen i en varm wok, gryte eller passe stor stekepanne. Har i løk, hvitløk, og la det frese litt før resten av grønnsaker går i. La det frese i 3-4 min, før scampi puttes i. Vendes og trekkes til scampi er varme.

1 pk. – 270 gr. scampi. 150 gr. raspet blomkål, 1/2 rødløk i små terninger. 1/3 squash i passe biter. 1/2 gul paprika i små terninger.

Krydre med karri, salt og pepper. Ha i halvpart av urter, vendes inn, og anrettes med resten av urter på toppen og kryddersmør. Nyt gjerne maten med en tørr og god hvitvin eller bobler.

SØRLANDSAVISEN

Barnas kreative side

Eksperiment med vann og blyant -Hvor mange blyanter klarer du?

AV LISEN VENNESLAND

I denne utgaven av Barnas kreative sider skal vi gjøre et enkelt, men spennende forsøk. Hvor kult er det ikke å stikke hull i en pose med vann uten at det søler? Hvordan er det mulig? Finn det ut i eksperimentet under.

Alt du trenger er:

gjennom posen. 4. Ser du? Ikke noe søl. Hvor mange blyanter klarer du? Hvorfor lekker ikke vannet når du stikker blyanter inn?

• En ZipLock-pose eller vanlig frysepose • Blyanter • Vann

Svaret ligger i selve plastposen som er laget av Polymer. Polymer er veldig elastisk og vil legge seg rundt blyanten for å gjøre det tett.

Slik gjør du:

Til slutt kan du holde posen over vasken for å ta ut alle blyantene, slik at det ikke søler.

1. Fyll posen med vann. 2. Posen bør være ganske full av vann, slik som på bildet. 3. Ta så blyantene og stikk dem

Lykke til.

Quiz for barn

7. C) På bakken 6. Lemen

3. A) Harpyørn

meter

2. B) Flodsvin

egentlig løpe på vannet, i 4–5

poto

5. Fordi de kan «gå på vannet»,

1. Honningbjørn, snohalebjørn,

10. Hvilken farge har flamingoer? A) Brun B) Grønn C) Rosa

8. B) Av og til i Sør-Norge

4. Har dovendyret høyere eller lavere

7. Hvor pleier snøugla å ha reiret sitt? A) I et tre B) I en fjellhule C) På bakken

4. Lavere (bare 30–34 grader når

9. Regnes humler som bier eller som fluer?

9. Bier

6. Hva er snøuglas favoritt-byttedyr?

dyret er i aktivitet, og lenda lavere

3. Hva er den største ørnen i Amerika? A) Harpyørn B) Hvithodehavørn C) Kongeørn

8. Kan man se tårnugle i Norge? A) Ja, over hele landet B) Av og til i Sør-Norge C) Aldri

10. C) Rosa

kroppstemperatur enn pattedyr flest? 5. Basilisk-øglene i Amazonas kalles også jesusøgler, vet du hvorfor?

når det hviler)

1. Kan du noen andre navn på viklebjørn? 2. Hvilket dyr er verdens største ganger? A) Rotte B) Flodsvin C) Marsvin

SØRLANDSAVISEN

Vi har besøkt Torvmoen barnehage i Søgne Ukens spørsmål: Hva er en venn? AV ARNE LUNDE

Susanna Kjær 5 år Venner leker vi med. Jeg har noen venner i barnehagen som jeg leker gjemsel med ute. Det er jentevenner. Hvis noen er alene kan vi spørre om de vil leke med oss. Jeg har en venn hjemme også, det er Emilie, hun er syv år. Vi hopper på trampoline.

Adriana Lund 5 år Venner leker sammen. Jeg leker med noen andre i barnehagen. Vi bygger sandslott. Det er kjedelig å ikke ha venner. Hvis noen er alene må vi spørre om de vil være med å leke. Hjemme har jeg en storebror, han er i alle fall åtte år.

Naomi Elise Sand 5 år Venner er noen vi kan leke med. Jeg leker med noen jenter på Supergruppa, vi leker familie. En er baby, en er hund, en er katt og noen er mennesker. Jeg liker å være hund for jeg har en hund hjemme som heter Daisy. Jeg er veldig glad i Daisy, vi lekte i dag før jeg gikk til barnehagen. Jeg skal jobbe i Dyreparken når jeg blir stor, hver eneste dag. Aper er de morsomste. Det går an å bli venn med en elg. Jeg så en baby elg i skogen, den var nyfødt.

Sivert Grummedal-Engenes 4 ½ år Jeg leker gjemsel med vennene mine i barnehagen, ute og inne. Vi leker tikken også, og stiv heks. Jeg kjeder meg hvis jeg ikke har venner. Hvis noen er ensomme kan vi spør om de vil være med i leken. Hjemme har jeg en storebror som er 13 og en storesøster som er 11 år. Vi leker det samme som i barnehagen og vi skyter på mål.

Jakob Engestad-Urdal 5 år En venn er en som kan gjøre de andre glad. Venner gjør noe morsomt sammen, vi løper så fort at vi detter. Vi bare later som vi detter, det er bare lek. Hvis noen er alene kan vi spør om de vil være med å leke. Hjemme har jeg tre eller fire venner, de bor i samme huset som meg. Vi leker romskip og detter opp i sofaen.

Tiril Robstad 5 år En venn er en vi leker med. Jeg har mange venner i barnehagen, det er jenter. Vi sykler. Hjemme har jeg en storesøster, og en nabo. Vi kan leke i barnehagen for den er nærme der vi bor. Vi har butikk og kafe i barnehagen og vi kan klatre i dekk. Det må være litt ensomt å ikke ha venner. Hvis vi ser at noen er alene kan vi spør om de vil være med oss.

Merk ditt bilde med #sorlandsavisen så kommer du kanskje med i neste avis!

@ nancyhabesland

@ reinertthedog

@ vagsbygdfus

@ vibeke_f

SØRLANDSAVISEN

HJERNETRIMHjernetrim oppgave 13. september

Barnas side Åshild Skadberg / NTB

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

Alle bilder fra ntb.no

STØRRE ELLER MINDRE?

2 2

En enorm skilpadde

Havlærskilpadda blir like lang som et voksent menneske – og ti ganger så tung! Ingen andre skilpadder, verken i havet eller på land, blir like store. En annen ting som er spesielt med havlærskilpadda, er at den ikke har et hardt ryggskjold. I stedet er ryggen dekket av tykt, seigt, svart skinn.

oppgave KAKURO13. september

1 1 5 5

4 4

24 9 KAKURO

8 23 12 12 9

4 4

13 8

17 3

FILLO

23 6 14 13 14

15 15

6 6

5 5 7 2 7 7 2 7 3 1 3 1 5 5

11 11

13 12

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/ mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5. RUNDKJØRING

12 Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikkeTELT lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

RUNDKJØRING

TELT

UKE 37 - 2021 Mandag 13. september

2 2 2

DAGENS KRYSSORD MIDDELS 1 2 Havlærskilpaddene legger BARNESUDOKU BARNESUDOKU 4 1 9 4 5 1 6 7 2 egg på varme strender langt 6 8 5 2 9 1 0 4 fra Norge, men svømmer 3 9 2 4 7 1 2 9 6 8 2 0 iblant helt til norske farvann. maneter, 6og svømmer 8 2 med 3 og fort, 1 den er også et av de 1 9 4 6 2 1 8 2 7 2 Faktisk blir den imponerende den varme havstrømmen dyrene i verden som dykker 7 6Golfstrømmen 3 5 dypest. 2 4 ned til 1,2 kiloskilpadda jevnlig observert som kalles Helt 31 3 81 3 1 26 4 2 8 6 5 7 93 1 9 1 3 4 3 1 2 9 langs nesten hele norskekysten. mot Norge. Havlærskilpadda meter under havoverflaten kan 2 Den kommer hit på jakt etter svømmer 5 ikke bare6 langt 8 den 3 1 1 3 1 3 1 3 1 7 dykke. 1 4 5 1 13. september 3 6 9 7 3 Plasser et telt6ved hvert9tre. Antall Mandag Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der telt i hver rad og du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring kolonne må stemme med det angitte tallet. Ingen telt 5 6 2 9 4 og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom kan berøre hverandre,5 heller ikke diagonalt. 4 5 4KRYSSORD 1en gang.8 6 2 en rundkjøring Sudoku DAGENS 7 8 9 5 BARNESUDOKUBARNESUDOKU 9 4 3 9 5 37 8 2 1 6 3 Middels Vanskelig 1 2 6 4 8 7 2 9 MIDDELS VANSKELIG 5 6 1 2 9 4 8 3 4 9 Minikryssord: 5 9 4 5 1 6 7 2 1 6 9 3 9 4 2 1 6 1 3 9 8 7 46 2 5 4 1 1 2 9 6 8 7 3 4 5 9 5 1 3 8 Vannrett 6 Loddrett 7 9 3 2 7 2 6 4 6 8 2 3 1 2 1 9 7 1. Vedløs plante 8 7 6 5 7 2 4 6 1.7. Stygg Forhale 2.3 Forlovet kvinne 7 6 3 5 2 4 3 6 8 1 4 6 8 1 4 7 6 3 8. 2Kassabel5 1 3.8Stoppested 9. Begjær 4. Spyd 9 4 3 1 2 4 1 6 9 5 Tak 1 2 79 5.3Naturressurs 6 7 8 2 6 8 4 10. 6 8 7 1 5 12. Svak 6. Juridisk 3 1 9 8 Rolig i kampsport 4 5 11.7.6Klasse 7 1 2 6 5 6 2 9 4 3 2 4 1 3 5 9 13. 15. 7 Studium av Nedgang seder og skikker 13. Labb 7 8 9 5 5 8 3 9 114.4Smidig 2 6 7 Tillært 6 7 5 17. 18. Part 16. Narkotikum 9 4 3 1 6 3 7 4 5 2 Loddrett 1 8 6 3 5 VANSKELIG NÅDELØS Vannrett Vannrett: 1. Stygg 7. Forhale 1 6 9 1. Stygg plante 3 2 7 5 10.2Tak 12. Svak 6 5 9 1.2. Vedløs 7. Forhale8 Forlovet kvinne 8. Kassabel19. Begjær BARNESUDOKU 7 3 4 5 1 2 4 8BARNESUDOKU 5 28. Kassabel 3. Stoppested 13. Rolig 15. Studium av seder og skikker 29 4. Spyd 9. Begjær 17. Tillært 18. Part 2 6 1 9 7 9 7 1 6 4 2 7 4 1 9 8 310. Tak 5. Naturressurs Loddrett: 1. Vedløs plante 12. Svak 6. Juridisk 6 8 1 1 2 Rolig i kampsport 2. Forlovet kvinne 3. Stoppested 4. Spyd 1 4 2 34 18 6 79 5 9 73 3 4 9 13. 8 11.7. Klasse 5. Naturressurs 6. Juridisk 7. Klasse i 15. Studium av Nedgang kampsport 11. Nedgang 13. Labb seder og skikker 13. Labb 8 37 1 39 8 6 2 4 1 8 7 117. Tillært 29 84 3 9 14. Smidig 14. Smidig 16. Narkotikum 18. Part 16. Narkotikum 3 2 4 1 9 1 4 5 1 6 7 3 2 1 3 8 5 6 LØSNING Dagens kryssord 5 8 3 9 6 1 5 Vannrett: 1. Ufager 7. Trenere Vannrett: 1. Stygg 7. Forhale 9 4 2 5 1 7 1 4 3 1 6 8. Utslitt 9. Tørst 10. Grep 12. Vek 8. Kassabel 9. Begjær 10. Tak 12. Svak NÅDELØS 7 5 213. Rolig 1 15. Studium av seder og skikker 13. Pal 15. Etologi 17. Kunstig 4 7 18. Tredel 17. Tillært 18. Part 3 Loddrett: Loddrett: 1. Urt 2. Festekone 3 2 4 8 1 6 5 58 8 4 9 7 1.2Vedløs1plante 2. Forlovet kvinne 3. Stoppested 4. Spyd 3. Anløp 4. Geir 5. Erts 6. Rettslig Naturressurs 6. Juridisk Klasse i 7. Tungvekt 11. Retur 13. Pote 5 9 67 7 3 1 26 9 4 2 1 8 5 5.kampsport 9 11. Nedgang 6 13.7.Labb 14. Agil 16. LSD 1 2 14. Smidig 16. Narkotikum 3 6 7 8 2 7 3 3 LØSNING Dagens kryssord 9 4 8 1. Ufager 7. Trenere 34 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 4Vannrett: 9 1 8. Utslitt 9. Tørst 2910. Grep 12. Vek 2 6 81 4 56 5 7 6 1 3 5 13. Pal 15. Etologi 17. 8 Kunstig

UKE 37 - 2021

SUD

SUD 2 5 2 5 6 4 6 4 1 9 1 8 9 2 8 7 2 2 7 2 5 5

Vannrett: 1. Ufager 7. Trenere 8. Utslitt 9. Tørst 10. Grep 12. Vek 13. Pal 15. Etologi 17. Kunstig 18. Tredel Loddrett: 1. Urt 2. Festekone 3. Anløp 4. Geir 5. Erts 6. Rettslig 7. Tungvekt 11. Retur 13. Pote 14. Agil 16. LSD

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Stygg 7. Forhale 8. Kassabel 9. Begjær 10. Tak 12. Svak 13. Rolig 15. Studium av seder og skikker 17. Tillært 18. Part Loddrett: 1. Vedløs plante 2. Forlovet kvinne 3. Stoppested 4. Spyd 5. Naturressurs 6. Juridisk 7. Klasse i kampsport 11. Nedgang 13. Labb 14. Smidig 16. Narkotikum

1. Stygg 1. Vedløs plante BARNESUDOKU 7. Forhale 2. Forlovet kvinne 8. Kassabel Stoppested 6 8 4 3. 5 7 2 9 9. Begjær 4. Spyd 10. Tak 3 1 9 5. 8 Naturressurs 14 6 5 12. Svak 6. Juridisk 13. Rolig 2 5 7 7. 1 Klasse9 i kampsport 3 8 15. Studium av 11. Nedgang 2 313. 7 seder 1 og skikker Labb 6 9 4 17. Tillært 14. Smidig 8 5 1 18. Part 9 4 616. 3 Narkotikum 5 7 8 4 2 1 6 8 3 5 6 1 7 2 7 6 2 9 5 4 3 4 9 1 2 3 8 7

Vannrett

Loddrett

1 7 4 5 2 3 9 8 6

BARNESUDOKU DAGENS KRYSSORD 8 1 2 7 6 4 9 3 9 4 51 8 2 7 5 6 7 9 1 3 8 7 3 6 8 2 9 1 1 2 9 6 4 5 3 4 5 8 3 7 1 2 9 4 1 2 5 8 6 6 8 5 1 3 7 4 2 7 3 4 9 6 5

Mandag 13. september

UKE 37 - 2021

3 2 6 8 7 9 4 1 5

5 1 2 4 7 6 3 9 8

3 6 4 5 8 9 7 2 1

BARNESUDOKU 3 9 5 2 4 7 8 6 1 8 9 3 5 2 4 7 2 8 1 6 5 1 8 3 6 2 9 7 5 4 7 1 8 3 6 2 6 9 7 5 4 3 8 3 6 4 9 2 1 9 5 1 3 7 8 4 7 2 4 5 6 1 9 BARNESUDOKU 4 6 8 5 1 3 7 1 3 9 7 2 4 6 7 5 2 9 6 8 4 9 4 7 6 3 2 5 2 1 6 8 4 5 9 3 8 5 1 9 7 2 6 7 3 2 5 1 8 5 2 1 4 8 9 3 8 9 4 3 7 6 1

6 7 3 4 9 1 5 2 8

1 4 9 5 2 8 7 6 3

2 8 3 1 7 4 9 6 5

9 5 1 8 3 6 4 7 2

NÅDELØS 3 7 6 9 1 2 4 8 5 9 8 7 6 1 3 5 8 4 9 2 2 5 7 6 9 8 1 3 4 6 2 1 7 3 5 4

Din annonse i landets største gratisaviser? Tlf: 40 40 42 51 annonser@sorlandsavisen.no

LØSNING

BARNESUDOKU 4 1 9 2 8 3 5 6 7 3 4 9 5 2 2 8 5 6 7 1 3 1 3 8 5 4 9 6 9 6 2 7 1 8 4 5 4 7 3 6 2 1 8 5 4 9 3 6 7 7 2 1 8 5 4 9 3 9 6 1 2 7 8

1 2 3 8 5 6

LØSNING

9 1 7 1 5 8 7 4 7 9 5 9 7 2 4 9

LØSNING

6 1 9 7 5 8 2 3 4

7 8 4 2 3 9 1 6 5

5 3 4 7 1 9 2 8 6

1 6 2 8 3 4 7 5 9

4 7 1 2 5 3 6 9 8

8 9 6 4 7 1 5 3 2

2 5 3 9 6 8 4 7 1

6 4 9 8 1 2 5 3 7

VANSKELIG 1 4 5 7 2 9 6 7 8 3 2 8 3 5 1 5 9 4 6 7 7 2 8 3 4 6 3 1 9 5 3 7 9 2 6 4 5 6 1 8 8 1 2 4 9

1 6 3 5 7 8 2 9 4

MIDDELS 9 3 4 8 1 2 7 4 6 5 8 2 7 6 1 9 4 8 3 1 5 9 2 6 8 1 5 3 3 4 6 7 2 7 9 5

5 9 7 3 2 4 6 8 1

9 5 7 1 6 8 4 2 3 6 3 4 2 5 7 9 1 8

8 2 6 3 9 4 1 7 5 7 5 1 8 9 3 4 2 6

3 1 4 2 5 7 8 9 6 2 8 9 4 6 1 7 5 3

1 2 4 BARNESUDOKU 9 6 5 4 2 561 91 783 1 4 2 3 8 87 4 59 8 7 3 9 5 26 5 27 9 8 1 4 2 9 5 1 48 6 62 7 5 1 6 9 73 3 45 6 3 8 2 7 4 1 3 9 4 1 6 5 8 5 8 6 7 3 2 9 2 1 7 8 4 9 3

375 92 46 3 71 84 5 2 1 6

4 2 8 7 8 16 3 91 4 2 7 3 8 5 62 9 9 7 4 5

NÅDELØS 3 7 6 9 5 1 4 8 3 6 7 1 2 5 3 6 9 8

9 7 LØSNING

2 5 7 6 3 4 8

8 9 2 3 7 5 1

4 5 3

8 4 2 9 3 1 9 3 7 5 8 2 9 3 8 5

18. Tredel Loddrett: 1. Urt 2. Festekone 3. Anløp 4. Geir 5. Erts 6. Rettslig 7. Tungvekt 11. Retur 13. Pote 14. Agil 16. LSD

LØSNING

3 4 8 1 9 6 2

5 6 3 9 2 1 4

1 7 4 5 6 8 9

9 8 1 2 5 3 7

8 7

LØSNING

4 8 1 2 4 2 5 9 3 6 4 9 5 1

LØSNIN

7 1 6 8 4 2 3

8 9 6 4 7 1 5 3 2 6 3 9 4 1 7 5

2 5 3 9 6 8 4 7 1 4 2 5 7 8 9 6

5 2 4 6 3 8 9 8 1 9 2 8 9 5 7 4 3 5

FILLO

SØRLANDSAVISEN

Spill & moro

Stort bildekryssord 37 2021 HELLIGDOM POLITIKERE

KNEBRUSK

BAKERS- GRETTE NE

EDEL

SENGENE

MÅLTID

PEISDELEN TALLORD

ANFALL

TONE

BAND

FORLIS

INSTRUMENT HJELPEREN

FLOKK

HOS

DELTAET

DRESSER

ADV. STAT

WOKKENE

KNEIKA

FRYSE KAN BØNDER FÅ

KAN RAPPORTER VÆRE

GLEFSE APPARAT

ORG.

UTEMMET

KAN PURKE BRUKES MED PC

KAN MAN FÅ I TENNENE

TONE

FALL

MAN

KLOKKE

FLATEMÅL

PÅ MOTEN

GUDINNE

KJELKE LEDER

TRANGE

IKKE NEDE

BLOMST

STEVNEMØTE

HOGGET

GRØNN

RETTER

FUGLEN

LAG

MÅNE

FELESPILLER

ART.

HEVEKJENNE SVENSK KOM- MIDDELTIL MUNE ET

FYLKE

NIENDEKLASSINGEN

ARTE ØYBOERE

EN TURNER AGNET

??? DHABI

HUDLIDELSE

LØNNSMOTTAKERE

ELITE

KLOKT

BY I NORGE

RØYKSTUE

KRAFSE

PLUSS

KV.NAVN

KARAKTER LITE SKRIV ELV I NORGE

LEDELSEN

SØKE

PRON.

AKE

MALER GUDINNE

KV.-NAVN

LIDELDE

HJØRNE

LYKKE

NORSK STANDARD

SEIG

ART.

FYR

KNAPP

DALSIDER

VANNVEIEN ROMERTALL (4)

DISKUSJONEN

EN BO

RUIN

ENDE

FASE

KV.NAVN

BOLIG

TOSKENE

ELEV

AVSVIDD MARK

LÆRSTROPP

PLATE

SPERRE

VOKSE

UJEVN

SLITE

NAUT

HUNNDYR

VENE

STEMME

FIKSE

GUD

POSTSKRIPTUM

FLY

1000

PØLLE NUSSELIGE BLOMSTERSTAND

DUSKREGNER

VELGE

LEVE

HIMMELGNIST

DRIKK

DEN ER PROTEINRIK

AMBOLT ROMSTASJON

PRON. ELEVATOR

PERIODER TALLORD

SMERTE

TRINN

GJENGJELD

FISK GENIET

FUGE

LEVER TALLORD

NEDBØR BRASER

MEGET

SØRLANDSAVISEN Stort bildekryssord

37 2021 Stort bildekryssord 37 2021 HELLIGDOM POLITIKERE

Løsning Sudoku

K A S O B O A S I B A V I L D D E E E A M S O S S K A R K R A R T E D E M A R L D I S E E B A S A S S T E T E I S N S J S U

PEISDELEN

INSTRUMENT

Middels

HJELPEREN

KNEBRUSK

M K E N S I S K K L E I R S E TALLORD

FLOKK

EDEL

SENGENE

S S K U F F I R I S T E N T T O A E T O P P O S A S E N T A T N I I R E N L N E E L E V R I E I N O T E N D E E D K A N A L I A I S T U D E R Å R F E R H J E M F U E N S T E K

B E D E N E

ANFALL

TONE

BAND

FORLIS

DELTAET

ADV.

MÅLTID

N O N

MIDDELS N MIDDELS O 9 3 4 8 5 1 6 7 2 B I D U R 9 3 4 8 5 1 6 7 2 V L I N G S S K A N G A 1 2 7 4 9 6 3 5 8 I A T A I O T G E 1 2 7 4 9 6 3 5 8 N B A Ø K S E T 6 5 8 2 7 3 4 1 9 T E U N G D O M O L E N 6 5 8 2 7 3 4 1 9 I R E R A B U P D A 7 6 1 9 3 5 2 8 4 V I S T S P E A T O G 7 6 1 9 3 5 2 8 4 Å I K K E E T R 4 8 3 1 2 7 5 9 6 G L O R O T T E A 4 8 3 1 2 7 5 9 6 K S E N A T E N E T E L E 5 9 2 6 4 8 7 3 1 E T L N E U T S N I T T 5 9 2 6 4 8 7 3 1 M E I N N T B S V E 8 1 5 3 6 2 9 4 7 S E E D E R E K B O M 8 1 5 3 6 2 9 4 7 S M R E P A R E R E 3 4 6 7 8 9 1 2 5 P E T M E A K S P U T E 3 4 6 7 8 9 1 2 5 U T S E A S T O Y R 2 7 9 5 1 4 8 6 3 L Ø L L Y N E R E R 2 7 9 5 1 4 8 6 3 B O T I M E R H S T E G R E V A VANSKELIG Løsning ukens Vanskelig S E I E N E R E N VANSKELIG kryssord 1 4 5 7 2 6 9 8 3 1 4 5 7 2 6 9 8 3 9 6 7 8 3 4 5 2 1 9 6 7 8 3 4 5 2 1 2 8 3 5 1 9 7 6 4 KULTURKALENDER 2 8 3 5 1 9 7 6 4 5 9 4 6 7 8 1 3 2 5 9 4 6 7 8 1 3 2 7 2 8 3 4 1 6 9 5 Endelig tilbake! 7 2 8 3 4 1 6 9 5 6 3 1 9 5 2 8 4 7 Kulturkalenderen har vært fast innslag i våre 6 3 1 9 5 2 8 4 7 aviser helt til pandemien kom. Nå er den endelig 3 7 9 2 6 5 4 1 8 tilbake, og vi trenger tips om hva som skjer i 3 7 9 2 6 5 4 1 8 kulturlivet igjen. 4 5 6 1 8 3 2 7 9 4 5 6 1 8 3 2 7 9 8 1 2 4 9 7 3 5 6 Bilder og info sender du til: 8 1 2 4 9 7 3 5 6 rudolf.salvesen@tvende.no NÅDELØS NÅDELØS 3 7 6 9 5 1 4 8 2 3 7 6 9 5 1 4 8 2 1 2 4 8 3 6 Sørlandsavisen 7 9 5 1 2 4 8 3 6 7 9 5 5 9 8 7 4 2 1 6 3 5 9 8 7 4 2 1 6 3 6 1 3 5 7 8 2 4 9 6 1 3 5 7 8 2 4fremme 9 Lokalavisen vil gjerne din sak! 8 4 9 2 1 3 5 7 6 Våre 16 dyktige journalister, distributører, grafikere og selgere jobber iherdig for 4 en 9god og2 selvstendig 1 3 lokalavis, 5 7og nå6 vil vi invitere deg til å bidra med å8 ivareta din 2 sak5på trykk 7 til6hele9lokalbefolkningen. 4 3 1 8 2 du5en interesse 7 6for lokale 9 nyheter, 4 3politikk, 1 idrett, 8 kultur, historie, arrangementer, Har eller 9 er8du del1 av et3lokalt 2 lag,7forening, 6 fritidstilbud 5 4 eller annet som kan være av interesse 9 8 for1våre3lokale2lesere? 7 6 5 4 4 6 2 1 8 5 9 3 7 4 vil6vi gjerne 2 1 trykke 8 5din 9 Da sak!3 7 7 3 5 4 6 9 8 2 1 Kontakt Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no 7 3oss gjerne 5 for 4nærmere 6 prat 9 og8et hyggelig 2 samarbeid! 1 HOS

KNEIKA

KAN BØNDER FÅ

KAN RAPPORTER VÆRE

GLEFSE

APPARAT

ORG.

UTEMMET

KAN PURKE BRUKES MED PC

KAN MAN FÅ I TENNENE

TONE

LAG

MÅNE

KJELKE

LEDER

NIENDEKLASSINGEN

ARTE

ØYBOERE

EN TURNER

AGNET

FALL

FUGLEN

BLOMST

STEVNEMØTE

HOGGET

??? DHABI

DRESSER

FRYSE

GUDINNE

IKKE NEDE

HUDLIDELSE

LØNNSMOTTAKERE

KLOKT

KRAFSE

SØKE

KV.-NAVN

LIDELDE

LYKKE

NORSK STANDARD

ART.

VANNVEIEN

ROMERTALL (4)

DISKUSJONEN

EN BO

RUIN

ELEV

AVSVIDD MARK

LÆRSTROPP

PLATE

SPERRE

FIKSE

POSTSKRIPTUM

PØLLE

NUSSELIGE

DUSKREGNER

VELGE

LEVE

HIMMELGNIST

DRIKK

PRON.

ELEVATOR

PERIODER TALLORD

ROMSTASJON

LEVER

TALLORD

PÅ MOTEN

GRØNN

Følg oss! PÅ INSTAGRAM

TRANGE

KJENNE TIL

FYLKE

SVENSK HEVEKOM- MIDDELMUNE ET

#sorlandsavisen

KV.NAVN

BY I NORGE

FASE

LITE SKRIV

ELV I NORGE

NAUT

GUD

KNAPP

AKE

DALSIDER

KV.NAVN

BOLIG

TOSKENE

HUNNDYR

VENE

FLY

DEN ER PROTEINRIK

AMBOLT

FLATEMÅL

FYR

SLITE

STEMME

KLOKKE

STAT

HJØRNE

SEIG

VOKSE

UJEVN

BLOMSTERSTAND

ENDE

MAN

PRON.

MALER

GUDINNE

RETTER

RØYKSTUE

LEDELSEN

WOKKENE

FELESPILLER

ART.

KARAKTER

ELITE

PLUSS

1000

MEGET

Følg oss!

NEDBØR

BRASER

PÅ FACEBOOK

SMERTE

TRINN

GJENGJELD

FISK

LØSNING LØSNING

BAKERS- GRETTE NE

GENIET

Kristiansand

@sorlandsavisen

FUGE

SA Lokale gladsaker helt gratis! www.sorlandsavise n.no

Din annonse i avisen? Tlf: 40 40 42 51 annonser@sorlandsavisen.no

SØRLANDSAVISEN

KULTURKALENDER – PÅ Håndverkeren – ■ Torsdag 16. september kl 1800: Arkeologikafé på Håndverkeren: Foredrag om kulturhistorie ■ Torsdag 16. september kl 2000: TorsdagsQuiz på Håndverkeren ■ Fredag 17. september kl 2000: MusikkQuiz på Håndverkeren Lørdag 18. september kl 2200: Konsert med The Southern Musical Brotherhood på Håndverkeren ■ Søndag 19. september kl 1600: Biljardturnering på Håndverkeren ■ Mandag 20. september kl 1800: Bridgekveld med Kristiansand Bridgeklubb på Håndverkeren

■ Tirsdag 21. september kl 1800: Bridgekveld med Ruter 7 på Håndverkeren ■ Onsdag 22. september kl 1800: Dartkveld med Willhelm Tell Dart Club på Håndverkeren ■ Torsdag 23. september kl 2000: TorsdagsQuiz på Håndverkeren ■ Fredag 24. september kl 2100: Stand-up på Håndverkeren: Klubbkveld med 4 komikere ■ Lørdag 25. september kl 2200: Dobbeltkonsert med Christianssand Blues & Rock Club på Håndverkeren: Underwing + Rusty Nails

■ Søndag 26. september kl 1600: Biljardturnering på Håndverkeren ■ Mandag 27. september kl 1800: Bridgekveld med Kristiansand Bridgeklubb på Håndverkeren ■ Tirsdag 28. september kl 1800: Bridgekveld med Ruter 7 på Håndverkeren ■ Onsdag 29. september kl 1800: Dartkveld med Willhelm Tell Dart Club på Håndverkeren

Bilder Håndverkeren

– Visit Norway – ■ 23. september 2021 Stein Rønning - dis - tribute ■Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Assitejfestivalen - Talk To Me I Scenekunstfestival i Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■Utstillingen Where have all the flowers gone? @ Arteriet ■ 24. september 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■Assitejfestivalen - Talk To Me I Scenekunstfestival i Kristiansand ■Back 2021 gospelfestival i Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■Teaterforestillingen “Kysset” @ Teateret ■ Utstillingen Where have all the flowers gone? @ Arteriet

■ 25. september 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Assitejfestivalen - Talk To Me I Scenekunstfestival i Kristiansand ■ 26. september 2021 ■ Kristiansand Kanonmuseum er åpent ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ Utstillingen Where have all the flowers gone? @ Arteriet ■ 27. september 2021 ■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ 28. september 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Greenweekchallenge: HanneLene Dahlgren @ Caledonien Hotel ■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand

■ 29. september 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ 30. september 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ 1. oktober 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ 2. oktober 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ EGGE + Kåte Klør DJ

Lørdag 18. september kl. 13:00 i Domkirken: Jubel for De unge Kristiansand Domkirkens Guttekor, med solister fra Talent Sør.

■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ 3. oktober 2021 ■ Kristiansand Kanonmuseum er åpent ■ Miljøuka i Kristiansand ■ Spis Grønt Uka Kristiansand ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ 5. oktober 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand ■ 6. oktober 2021 ■ Amadeus - Et storslått stykke musikkteater i Kilden ■ Sørlandets Kunstmuseum: Microworld Kristiansand

Lørdag 18. september kl. 17:00 i Domkirken: Ingrid Grøvan (sang) og Elsebeth Lütcherath (klaver og orgel).

Vil du besøke en barnefamilie? Mange opplever stress og bekymringer i hverdagen. Som frivillig familiekontakt tilbyr du støtte, vennskap og avlastning til foreldrene, til beste for barna. Å få besøk av en frivillig en gang i uken, gir familien overskudd og glede.

Kurs for nye frivillige starter 27. september Ønsker du mer informasjon? Hilde Lam, tlf.: 456 02 663 hilde.lam@frelsesarmeen.no www.home-start-norge.no www.frelsesarmeen.no

Folk på gata

Hva synes du om at barn ned i 12 års alder skal vaksineres mot corona?

Hedda Simonsen (37), skredder fra Søgne – Jeg har en 12-åring selv, så jeg er litt skeptisk på grunn av at vi vet så lite om ettervirkninger og bivirkninger. Det gjør jo også vi voksne, men for min egen del var jeg ikke så redd. Jeg måtte bare ta det som en del av samfunnstjenesten. Jeg har ikke helt bestemt meg når det kommer til barnet. Det er vanskelig, men jeg heller jo mot å gjøre det, for å beskytte både han og de rundt ham.

Astrid Bøen (59), sykepleier fra Vennesla – Jeg har ikke satt meg inn i det, men det ser jo ut til at vaksinen virker bra på oss voksne, selv om det ikke er forsket så mye på barn. De får jo andre vaksiner, men de er jo mer tilpasset barn. Jeg hadde vel antakelig gitt dem vaksinen dersom barna mine ennå var små.

Anders Kalsnes (23), telefonselger fra murbyen – Jeg har ikke barn selv, men jeg synes det er bra. Du hørte det, hvor kjapt jeg svarte. Det er jo bra for fellesskapet. Det er jo noe vi gjør sammen.

Jens Rosberg (53), lege fra Tyskland – Jeg har ikke nok informasjon til å bedømme dette og overlater det til ekspertene å vurdere. Forskerne har de nødvendige opplysningene som trengs for å anbefale vaksinen til barn. Samtidig er det jo foreldrenes ansvar å sette seg tilstrekkelig inn i hva som står på spill, enten man velger å vaksinere barna eller ikke.

Laila Bøhle (55), kafévert fra Gimlekollen - Det er jo vanskelig å vite med bivirkninger og ettervirkninger. Dersom det kommer, er det jo ille, men det er jo ille med alle som blir syke også. Jeg treffer jo mange barn gjennom jobben. Jeg har jo vært litt skeptisk selv, men føler meg litt tryggere på vaksinen nå.

Sverre Kjær (64) , selger fra Søgne – Det er veldig bra. Jeg har selv barnebarn og behøvde ikke tenke lenge på den saken.

Ole Tom Samuelsen Lidi (61), ufør fra Vågsbygd – Det synes jeg er helt greit. Jeg synes alle burde vaksineres, for da kunne vi kanskje få slutt på denne pandemien.

Georg Inge Torkelsen (31), ufør fra Søm – Det har jeg ikke så veldig sterke meninger om. Jeg har ikke reflektert så mye over det. Umiddelbart tenker jeg at de som avgjør det bør ha den ekspertisen for å si noe sånt, så vi får stole på fagfolkene.