Sorlandsavisen uke37 2016

NR 14

–

SEPTEMBER 2016

–

16. ÅRGANG

GRATIS I AGDER-FYLKENE

Beskyttelse for ny terrasse

Sykdommen har blitt ­heldagsjobb

Jenterommet fikk farger

Side 8

Side 16

Side 18

En helt ­spesiell kjøreopplevelse En akselerasjon som tar pusten fra deg, en kjørekomfort som ligger langt i overkant av hva vi forventet på forhånd, og ikke minst en tunet lyd fra motoren som sikrer den gode rislingen nedover ryggraden når man akselerer. Det oppstod raskt søt musikk da ­Sørlandsavisen fikk i oppgave å prøvekjøre Can-Am Spyder F3S, en trehjulet motorsykkel med ett enormt hjul bak og to mindre foran.

Side 2

Sørlendinger vil ha grønn barneoppdragelse Side 22

2

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

Da vi klemte på for å se hva vidunderet var god for, var det så vi nesten fikk tårer i øyene, ikke fordi vinden imot var så kraftig, men fordi gledestårene var så mange!

En helt spesiell kjøreopplevelse En akselerasjon som tar pusten fra deg, en ­kjørekomfort som ligger langt i overkant av hva vi forventet på forhånd, og ikke minst en tunet lyd fra ­motoren som sikrer den gode rislingen ­ nedover ryggraden når man akselerer. Det oppstod raskt søt musikk da Sørlandsavisen fikk i oppgave å ­prøvekjøre Can-Am S ­ pyder F3S, en trehjulet motorsykkel med ett enormt hjul bak og to mindre foran Tekst: Ivar Eidsaa

Det begynner å bli noen år siden undertegnede kjørte en motorisert tohjuling. Det var følgelig med en viss skepsis vi satte oss på sadelen og startetopp. Men skepsisen ble gjort raskt til skamme. Det oppstod rimelig raskt søt musikk, og konklusjonen må være at forrige gang det var like moro å skulle prøvekjøre en bil eller MC, var da vi for noen år siden fikk i oppgave å prøvekjøre den splitter nye modellen av Chevrolet Corvette. Sorgen er

at vi måtte innom forhandleren for å levere Spyderen tilbake etter kjøreturen, for dette er så absolutt et kjøretøy som enhver guttegutt burde ønske seg til jul. så nå er det bare for resten av familien å begynne og spare, for en slik kjørdoning bør far ha!

Enkel å kjøre Med en semiautomatisk gearkasse er Spyder F3S svært enkel å kjøre. Det er bare å klemme på, og gearingen skjer ved å kneppe på bryteren som sitter på venstre side av styret, litt a la Tip Tronic-gearingen som man finner blant annet på flere av dagens bilmodeller.

Setekomforten må også sies å være førsteklasses. På Spyder F3S er det mulig å regulere både bremsepedalen som sitter nede på høyre side av motoren, for å få en maksimalt behagelig kjørestilling. Det er med andre ord mulig å kunne kjøre langt uten å få stiv nakke og støl rygg.

Viktigheten av en god sittekomfort fikk også sitt å si da vil trillet ut fra parkeringsplassen til Trippel Motor i Lyngdal, og kom ut på fylkesveien. Da vi klemte på for å se hva vidunderet var god for, var det så vi

nesten fikk tårer i øyene, ikke fordi vinden imot var så kraftig, men fordi gledestårene var så mange! Rett og slett utrolig hva BRP har klart å få ut av effekt på denne Rotax-motoren på 115 hestekrefter.

En utrolig akselerasjon Med andre ord en meget frisk sak for de av våre lesere som ikke har for vane å sitte på et kjøretøy som har en akselerasjon fra 0-100 km/t på små 4,5 sekunder, hvis vi skal tro spesifikasjonene. For Sørlandsavisens utsendte tok det litt lengre tid i starten, men fordi Spyder F3 er så lettkjørt, er det ikke lange tilvenningen som skal til for å få full effekt når kjøretøyet innbyr til virkelig en spenstig akselerasjon. Vi ble også svært imponert over hvor stabil Spyder F3 var å kjøre. Den kaster ikke på seg når landeveien blir svingete, og etter hvert som vi prøvde, er det nok riktig å si at finner man den gode kjøreteknikken, blir Spyder F3S som en mellomting mellom en motorsykkel og en ATV å kjøre.

Kan kjøres på bilsertifikat Man skulle tro at med to hjul fremme og et midtstilt bakhjul, ville man treffe hvert

eneste hull i asfalten og nærmest riste seg «skakk». Det er ikke et aktuelt tema, for vi prøvde! På en strekning hvor asfalten var svært ujevn og med flere små og noe større huller i asfalten, gled vi formelig over, takket være et uavhengig fjær- og dempesystem.

Spyder F3S har selvfølgelig servorstyring, antispinn og ABS, og med skivebremsene som standard, stopper man rimelig kontakt og raskt dersom man har behov for en rask nedbremsing, så stopper man rimelig kontant og raskt.

Spyder F3S er en motorsykkel, som man kan kjøre på vanlig bilsertifikat. Har man fylt 18 år er det bare å sette i gang, skjønt vi vil tro at Spyderen nok vil appellere mest til aldersgruppen 35+.

Og hvem liker vel ikke å skulle trille av sted i et kjøretøy som vekker så mye oppmerksomhet slik tilfellet var med Spyder F3S, uansett hvor vi kom, stopper flere opp og pekte. Vi får tro det skyldes Spyderens design og en helt vanvittig motorlyd, og ikke prøvekjørerens noe traustige utseende!

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

3

4

Sørlandsavisen

Onsdag 14. september

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

5

6

Sørlandsavisen

Onsdag 14. september

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

7

8

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

En nylagt platting av trykkimpregnert tre kan inneholde mye fukt. I påvente av at det blir tørt nok for å beises, kan det settes inn med Seasonite. Det gjør opptørkingen kontrollert, slik at sprekker og vridning unngås.

Beskyttelse for ny terrasse 2016Har du bygd terrasse med trykkimpregnert tre, og vil vente til neste år med å beise den? For å unngå at treverket sprekker eller vrir seg i mellomtiden, kan du ­sette det inn med en ­midlertidig beskyttelse.

Tekst: Chera Westman

Trykkimpregnert tre skal ikke beises eller oljes før det har rukket å tørke ut skikkelig. Har du lagt ny platting i år, og er usikker på om du rekker å overflatebehandle før vinteren? Da kan en midlertidig beskyttelse være løsningen! Behandlingen heter Seasonite og er beregnet for nytt og trykkimpregnert treverk.

Den binder seg med trefibrene

og stabiliserer og beskytter treverket. Det gjør at sprekker og vridning minimeres og at opptørkingen blir kontrollert. Midlet forhindrer ikke uttørkingen av treverket.

Lerk og rød ceder – Produktet kan også brukes på lerk og rød ceder. Lerk kan få store sprekker om det eksponeres for vær og vind og kraftige temperatur- og fuktighetsendringer, sier Anne-Lise Hansen, ved Owatrol Norge.

– Seasonite påvirker ikke fargen på trykkimpregnert treverk, som fortsatt er like herlig grønt, sier hun.

Kan beises Seasonite trenger inn og stabiliserer treverket og beskytter det mot nedbrytning fra UV-stråler

SENSOMMERKAMPANJE!

Dette bilde er tatt etter ett år. Nå har plattingen tørket ut, uten at bordene har vridd seg, sprukket opp eller blitt brutt ned av vær og vind.

og fukt. Etter behandling beholder treverket sitt utseende lengre, og sprekkdannelse, oppflising og vridning kan i stor grad unngås.

Produktet kan brukes på terrasseplattinger, kledninger og annet treverk ute, men skal ikke brukes på eik. Neste år, når treverket er skikkelig tørt, kan det vaskes og settes inn med ønsket beis eller olje etter normalt forarbeid med vask.

-30%

PÅ EN MENGDE PRODUKTER

SOLSKJERMING - GARASJEPORTER

RING: 911 50 200

Din annonse

her? annonser@sorlandsavisen.info

Ut til 45.000 i måneden

SALG SALG SALG

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

VI TØMMER LAGERET FOR Å GJØRE PLASS TIL HØSTENS NYHETER

SUPERSALGET FORTSETTER!!

TAPET

NÅ

-30%

GULVBELEGG

OPPTIL

GJELDER LAGERVARE

GJELDER LAGERVARE

VEGG TIL VEGG TEPPER

OPPTIL

50%

60%

PERSISKE TEPPER

NÅ

-20%

PARKETT LAMINAT

OPPTIL

50%

SALONG TEPPER

OPPTIL

50%

9

10

Sørlandsavisen

Onsdag 14. september

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

11

12

Sørlandsavisen

Onsdag 14. september

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

13

14

Høy fart gir farlig tunnelsyn Kjører du fort, ­forsvinner over 80 prosent av ­synsfeltet ditt. Tunnelsyn i trafikken kan føre til ­alvorlige ulykker.

Flytt blikket Å senke farten er det mest opp-

ITERA GAZETTE KF 54 FOTO:GETTYIMAGES

Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven etter deg, hjelper du utsatte barn til å skape seg sin egen framtid. • sos-barnebyer.no/testament Tlf. 23 35 39 00.

Normalt kan vi se rett ut til begge sider uten at vi beveger hodet eller øynene. Men slik er det ikke når vi kjører bil.

– Når farten øker, snevres sidesynet inn. I 65 kilometer i timen har synsfeltet krympet til 70 grader. I 130 km/t er synsfeltet vårt bare 30 grader. Da snakker vi om tunnelsyn, sier optiker Olaug Skrøppa, leder i Norges Optikerforbunds trafikkutvalg.

Tunnelsyn oppstår fordi hjernen sliter med å fordøye alle inntrykkene på en gang.

– Når vi kjører fort, mottar hjernen vår veldig mye informasjon på kort tid fra øynene.

Det blir litt for mye å fordøye, og da velger hjernen å konsentrere seg om det som skjer rett foran oss, sier Skrøppa.

I mørket er det enda vanskeligere å se hva som skjer i veikanten.

– Dersom det i tillegg er våt veibane, og du har dårlig korrigerte briller, blir det ekstra ille, sier Skrøppa.

Når Lars er ferdig med å høste, tenker han på å så.

SKRIV ET TESTAMENT SOM HANDLER OM LIVET

Tekst: Rolf Magnus W. Sæther

Godt sidesyn er viktig for å oppdage farer i trafikken i tide. Sidesynet varsler dersom noe skjer, slik at vi kan sette skarpsynet på det, og handle tidlig.

– Sjåfører med tunnelsyn risikerer å bli overrumplet av biler, dyr eller mennesker som kommer inn fra siden. I verste fall kan det ende med alvorlige ulykker, sier Skrøppa.

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

Foto: Colourbox.com

lagte knepet for å redusere tunnelsyn. Men på veier med høy fartsgrense er det ikke sikkert at det lar seg gjøre uten å skape kø eller farlige situasjoner. Da er det et annet råd som gjelder.

– Får du stor nok fart, blir det som å se gjennom to dorullkjerner. Da er det viktig at du ofte beveger blikket fra side til side.

Se langt fram og flytt blikket for å få med deg det som skjer på begge sider av veien, sier fagleder Bjørn Eng i Statens vegvesen.

På motorveier, hvor det er lov å kjøre fort, er skog og andre forstyrrelser ryddet bort langs veien.

Dermed blir det mindre å holde styr på for sjåførene.

– Dersom det oppstår komplekse trafikksituasjoner, bør du likevel redusere farten slik at du rekker å oppfatte alt som skjer, sier Eng. Skitne og slitte bilruter reduserer mulighetene for å oppdage farer i veikanten. Solbriller gir

deg bedre syn i sterkt lys, men kan også ødelegge for deg.

– Noen solbriller har brede stenger som kan blokkere noe av sidesynet. Det er lurt å unngå disse når du skal kjøre bil, sier Eng.

Sjekk synet Selv om de fleste har et godt utviklet sidesyn, er det individuelle forskjeller.

– De som har dyptsittende øyne har ofte litt mer begrensninger på sidesynet enn andre.

Hengende øyelokk kommer med alderen og skrenker inn synsfeltet noe, sier Olaug Skrøppa i Norges Optikerforbund.

Det finnes også sykdommer som fører til synsfeltsdefekter og tunnelsyn.

– Det er viktig å gå regelmessig til optikeren og få tatt synsundersøkelse. Der vil vi også sjekke sidesynet, slik at vi vet at du er kvalifisert og har lov til å kjøre bil, sier Skrøppa.

www.traktortuning.no OPTIMERING AV TRAKTORER OG LANDBRUKSMASKINER Dine fordeler: · Lavere drivstoff forbruk · Bedre trekkraft/moment · Lavere støy i førerhuset Tilbudsprisen for OBD-optimering hos dere (Prisen er ekskl. moms) Tommy Christensen, din kontaktperson

NOK

5.900,-

Auto Teknikk, Bymoen 19, 4618 Kristiansand. Tlf. 38 01 90 50 www.traktortuning.no

Tlf. 38 01 90 50

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

15

16

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

– Sykdommen har blitt en heldagsjobb Sigurd Von Zernichow gikk inn og ut av sykehuset, og kunne knapt hente posten. Nå ser den kolsrammede kristiansanderen lyst på hverdagen, mye takket behandlingstilbudet ved Tind ­Saltgruva i Søgne.

GRUNNLEGGER: Erfaringsmessig har Levi Sultan Sheikh ved Saltgruva i Søgne levert 10 000 behandlingstimer siden oppstarten i 2012.

Tekst: Nina Dorthea Terjesen

For Zernichow har sykdommen blitt en heldagsjobb, og mye av tiden går med på å holde helsa ved like. I tillegg til å trene sammen med fysioterapeut, er han til behandling i Saltgruva flere ganger i uken.

– Før måtte jeg stoppe på hvert femte trappetrinn, men nå kan jeg gå rett opp trappen, smiler han og forteller at i begynnelsen var kona med til behandlingene fordi det fikk han til å føle seg tryggere dersom han fikk pustevansker på vei til behandlingen. Nå går han alene.

– Det er et stort fremskritt, sier han.

Hardt rammet 78-åringen har vært diagnostiert med kronisk obstruktiv lungesykdom i 16 år. På det verste hadde han en lungekapasitet på 20 prosent.

– Det står i papirene at jeg har en alvorlig lungesykdom av typen forverret kols, så du kan si at jeg sleit nokså mye, forteller Zernichow.

Zernichow er bare en av mange som har funnet veien til Saltgruva. Mennesker fra hele landet besøker behandlingsstedet, og mange velger å bosette seg i Søgne i ukes- og månedsvis mens de er under behandling.

– De fleste som kommer her er ganske hardt rammet, men resultatene har vært gode.

Flere merker det godt i dagliglivet når de skal holde på med ting, om det er å jobbe med ting ute eller gå i trapper, så er det mange som merker

SOSIALT: For kolsrammede Sigurd Von Zernichow var Saltgruva i Søgne starten på et bedre liv.

Alle foto: Nina Dorthea Terjesen

bedring og at ting går lettere, forteller grunnlegger av Saltgruva, Levi Sultan Sheikh.

– 80 prosent av de som har gått her til nå, som har tatt en måned med behandling, har opplevd bedring, legger han til.

Det rette klimaet Det var under en reise til Dødehavet i 2009 at den tidligere finansmannen, som selv har astma, fikk erfare saltpartiklenes effekt. Sheikh, som da var bosatt i South Hampton, merket at astmaen bedret seg betraktelig.

– Jeg oppdaget hvordan det var å puste ordentlig. Det var bare snakk om å komme i det rette klimaet, sier han.

Etter hjemkomsten kom astmaen sakte, men sikkert tilbake. Etter hvert fant greipstadmannen ut at det var det salte klimaet i Dødehavsområdet som var årsaken til bedringen.

– En kollega av meg så en annonse i avisen for et behandlingstilbud i London. Jeg tok en uke med behandling, to timer hver dag. Hjelpen jeg fikk i London gjorde at jeg bestemte meg for å ta med meg

behandlingsformen hjem til Norge, smiler han.

døgn i en naturlig saltgruve, forteller Sheikh.

Menneskeskapt saltgruve Saltgruvebehandling er et gammelt fenomen som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet da en polsk lege oppdaget at de som jobbet i saltgruvene ved Krakow hadde mye bedre pust og åndedrett enn andre gruvearbeidere, eksempelvis gruvearbeidere som arbeidet med jernmalm og kull.

– Uansett hvor spreke gruvearbeiderne var, ble de ødelagt med tiden, mens de gruvearbeiderne som arbeidet i saltgruvene ble gjerne gode og holdt seg gode. Mange ble bedre også, forteller Sheikh. Å sende vanlige folk, unge som gamle, med luftveisproblemer ble etter hvert vanlig i Polen.

– Den gang måtte de bo i saltgruvene i minst en måned for å oppnå et ordentlig resultat, men det var veldig vellykket. Med maskin som reproduserer klimaet i et behandlingsrom blir klimaet kraftigere, så å være ett par timer i en saltgruve sånn som her i Søgne, er som å være et

Lindrende klima Erfaringsmessig har Saltgruva i Søgne levert 10 000 behandlingstimer siden oppstarten i 2012. I behandlingsrommet har Sheikh gjenskapt klimaet til en naturlig saltgruve.

Resultatet er et mildt, tørt, og pollenfritt klima med saltholdig luft, som de fleste med luftveisplager opplever som et behagelig og lindrende klima å puste i.

– Fellesnevneren med de fleste med luftveisdiagnoser er at veggene i luftveiene sveller opp på innsiden, slik at det blir en trang passasje, og da er det ganske vanskelig å få nok luft. Den salte lufta reduserer hevelsen slik at det blir lettere å få inn oksygen i alveolene, den dypeste delen av lungene, forklarer han.

Blokker luftinntaket Sheikh forteller at mange kolsog astmapasienter også sliter med slim som blokkerer for luftinntaket, noe som gjør at de føler seg tungpusta.

– Det er også lett at lungebetennelser, bakterier eller bronkitt setter seg fast i slimet, slik at selv om en får en antibiotikakur eller flere, og blir bedre, har det lett for å slå til igjen når kuren er over, fordi betennelsen overlever i slimet, sier han.

Saltgruvebehandlingen hjelper til å løsne opp, og renske ut, slimet.

– Da stryker ofte lungebetennelsen og luftveisinfeksjonene med ved at de fysisk blir fjernet. Ikke trives de i det salte klimaet heller, sier Sheikh og legger til at det samme gjelder for pollenallergikere hvor pollen setter seg fast i slimet, i luftveiene eller i bihulene.

– Dette kan gjøre at allergien trigges selv på dager hvor det er mindre pollen fordi en opplever at allergien sitter igjen i slimet, sier han.

Sheikh forklarer at den saltholdige luften hjelper til med å åpne opp luftveiene og rense ut slimet, slik at det blir mindre pollen i kroppen å reagere på, og kroppen får en sjans til å komme seg.

Vil forskes på Nå jakter gründeren på universitetsstudenter som kunne tenke seg å skrive masteroppgaven sin om behandlingsformen.

– Universitetet i Agder har laget to masteroppgaver om Saltgruva, men de er på jakt etter minst to studenter som kunne tenke seg å studere helseeffekten av den saltholdige luften, sier Sheikh som lover at studentene vil bli tatt godt i mot.

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

17

18

Sørlandsavisen

Onsdag 14. september

Jenterommet fikk farger Et tøft, komfortabelt gummigulv erstattet nålefilten.

At rommet tidligere var brukt som soverom for voksne, bar både gulv og vegger preg av.

Tekst: Trine Midtsem

Et småmønstret tapet prydet veggene, mens gulvet var dekket av hard nålefilt – ikke særlig behagelig for bare føtter. De tapetserte veggene ble malt hvite og ga et fint utgangspunkt for andre farger, ikke minst for veggdekoren.

Her er det nemlig satt opp et fototapet, med herlige farger som gir mye god energi til rommet. Ikke minst er det

mye mer inspirerende å sitte ved pulten og gjøre lekser nå!

Inn kom nytt og gammelt Nålefilten forsvant og inn kom et grått gummigulv med knottedesign. Et tøft gulv som er godt å gå på og holder seg pent lenge, og kan følge skolejenta som bor der over i tenårene og vel så det. Kvadratisk flisformat gjør det oghså enkelt å legge. Morfars gamle, brune skrivebord fikk nytt liv med hvitmaling og ymse motiver malt for hånd. En velbrukt taburett er et sjarmerende innslag. Alle fargene rimer bra med tapetmønsteret.

Rommet hadde småmønstret tapet og nålefilt på gulvet. Ikke særlig trivelig på et jenterom.

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

19

20

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

SORLANDSKJOKKEN.NO

Perspektivtegning: 10545/1/3 Kjøkken - Innebygging Prosjekt: prissammenlikning

Skrevet ut: 01.06.2016

PRISEKSEMPEL: Kjøkken som vist på tegning (hellesund) og hvitevarepakke til innbygging bestående av induksjonstopp, kombi kjøl/frys, stekeovn og oppvaskmaskin:

Mest kjøkken for pengene!

Sørlandskjøkken leverer kvalitetsprodukter til rimelige priser.

Våre kjøkken produseres i vår fabrikk på Lohnelier i Søgne, og alle skrog leveres ferdig sammensatt. Kom innom oss i Sørlandsparken for å se vår flotte utstilling og bli inspirert.

Komplett kjøkken ALTinkludert!

Sørlandskjøkken A\S

Barstølveien 54, 4636 Kristiansand Telefon: 38072110 Mobil: Fax: 38072111 Organisasjonsnr.: 989070746

Sørlandskjøkken Kjøkken

Kunde prissammenlikning

Kun 48.920,Hellesund

MERK: Tegningen er bare retningsgivende.

VERDIKUPONG

Tlf. Fax Tlf.priv. Mobil

Leveringsadresse prissammenlikning , Tlf. Vår ref: Homme, Leif

Side:1 (1)

BESØK OSS: BARSTØLVEIEN 52, SØRLANDSPARKEN TELEFON: 47 60 40 00

Ta med deg verdikupongen til Sørlandskjøkken når du bestiller kjøkken av oss for minimum 40.000,- så får du underlimt vask til en verdi av 3.000,Er gyldig ved bestilling av kjøkken før 23.12.2016

SA

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

-

 -     

-    -

-    -

-

-

   -

   -

-

-

   -

-    -

-    -



   -

-    -

-    -

21

22

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

Sørlendinger vil ha grønn barneoppdragelse GRØNN OPPDRAGELSE: – Lærer barna å skylle og resirkulere kartonger både hjemme og på skolen, så sitter lærdommen ekstra godt, sier Jaana Røine i Grønt Punkt.

Det kommer frem i en ny ­undersøkelse utført av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge.

Tekst: Nina Dorthea Terjesen

I undersøkelsen svarte 58 prosent av foreldrene med hjemmeboende barn på Sørlandet at de synes det er svært viktig at barna deres lærer seg gode miljøholdninger. Ytterligere 38 prosent av foreldrene svarer at det er ganske viktig for dem. På landsbasis er to av tre nordmenn svært opptatt av å lære barna sine om gode miljøholdninger.

Bidrar til felleskapet Administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine, finner undersøkelsems resultater gledelige.

– Barna er fremtiden. Det er de som blir morgendagens voksne. Derfor er det oppløftende at så mange foreldre tilsynelatende lærer bort gode miljøholdninger til barna sine, sier Røine. Bare fire prosent av de forespurte foreldrene mener at det er uviktig eller lite viktig å lære barna gode miljøholdninger.

– Gode miljøholdninger handler om å bidra til et fellesskap og være bevisst på at de valgene du tar er viktige for omgivelsene. Denne troen på enkeltmenneskets makt til å endre samfunnet er noe av det

viktigste vi lærer barna våre.

Jeg tror mange foreldre er opptatt av dette i samværet med barna, selv om de ikke nødvendigvis identifiserer seg med grønne verdier eller med miljøbevegelsen, sier nasjonal talsperson for De Grønne, Une Aina Bastholm.

Hjelper til med kildesortering Et av temaene som ble tatt opp i undersøkelsen var om foreldrene bruker kildesortering av husholdningsavfall som en del av grønn barneoppdragelse. 33 prosent av foreldrene fra Agder-fylkene svarer at kildesortering i stor grad inngår i oppdragelsen, mens ­ytterligere 57 prosent svarer «i noen grad».

Kun ni prosent mener at barna deres ikke noe forhold til kildesortering.

– Plastemballasje og drikkekartonger er noe som finnes i alle husholdninger. Lærer barna å skylle og resirkulere kartonger både hjemme og på skolen, så sitter lærdommen ekstra godt, sier Jaana Røine i Grønt Punkt.

Holdningsskapende vane Sjefsagent i Miljøagentene, Are Shaw Waage, understreker at kildesortering er en holdningsskapende vane som er enkel å utføre i hjemmet. Han forteller at barn fint klarer å sortere avfall fra to-årsalder og at mange barn i tre-årsalderen forstår hvor-

Foto: Johnny Syversen

for de ikke skal kaste søppel i naturen. ­­ – Det hjelper ikke å be barna dine om å kildesortere, hvis du ikke gjør det selv. Det hjelper ikke å be barna sykle til skolen, hvis du selv kjører bil til jobb.

Barna skjønner hva foreldrene er opptatt av. Derfor er det veldig viktig å la ord følges av handling, mener Waage.

– Miljøbevissthet er overlevelseskunnskap 59 prosent av Sørlandsforeldrene mener at de selv har hovedansvaret for at barna deres lærer gode miljøholdninger, mens ytterligere 27 prosent mener skole og barnehage er ansvarlige. Ti prosent mener at det er stat og kommunen som er ansvarlig for at barn lærer å ta vare på miljøet. På landsbasis mener nesten tre av fire at de har hovedansvaret for barnas miljøholdninger.

– Det er i all hovedsak våre barn og barnebarn som kommer til å merke konsekvensene av klimaendringene. Å lære dem hvordan klimaproblemet har oppstått og hvordan det kan løses, er å utstyre barna med ren overlevelseskunnskap. Samtidig kan barn gjennom et miljøengasjement også lære om verdier som solidaritet og rettferdighet, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær og legger til at det burde være en selvfølge å lære barna sine om verdens klimaproblemer.

GRØNN OPPDRAGELSE: – Lærer barna å skylle og resirkulere kartonger både hjemme og på skolen, så sitter lærdommen ekstra godt, sier Jaana Røine i Grønt Punkt.

Foto: Johnny Syversen

Foreldre på Sørlandet om miljø og oppdragelse 1. Det er viktig at barna mine lærer gode miljøholdninger: – I stor grad: 58% – I noen grad: 38% – I liten grad: 2% – Ikke i det hele tatt: 2% 2. Kildesortering er en del av barneoppdragelsen hjemme hos oss: – I stor grad: 33% – I noen grad: 57% – I liten grad: 9% – Ikke i det hele tatt: 0% 3. Hvem bør ha hovedansvar for at barna mine lærer gode miljøholdninger: – Foreldre: 59% – Skole/barnehage: 27% – Stat/kommune: 10% – Miljøorganisasjoner: 0% – Vet ikke: 4% Kilde: Grønt Punkt/YouGov aug. 2016

Hvem er Grønt Punkt Norge: • Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

• Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.

• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.

Kilde: Grønt Punkt/YouGov aug. 2016

Onsdag 14. september

Sørlandsavisen

23