Sorlandsavisen - Uke 07

Språkelever på eventyr

BARNAS SIDER:

Fiskesprell i Barnehagen

Side 10-11

KULTUR:

Få med deg siste nytt fra det lokale Kulturlivet

Side 14-15

MOTOR:

Elektrisk suksessoppskrift fra BMW

Side 20-21

UTFORSKER: Den 17. februar reiser en gjeng språkelever på tur til Peru. Tolv totalt, inkludert guide, utforsker det spennende landet i Sør-Amerika i 16 dager. Formålet er å lære landet å kjenne fra innsiden.

Til postkasser, dagligvarer og stativer i Stor-Kristiansand hver 14. dag

Uke 07 | 2023 | 8. Årgang | www.Sorlandsavisen.no | Gratis lokalavis for Kristiansand og omegn.

Side 22-23

Hjertesaker fra folket

Har du noe på hjertet?

By og bygd for alle?

Hvem skal en kommune være til for? Jeg er mye i hjembygda mi Søgne, og har som 50-åring nylig stått åpent fram med min adhd-diagnose.

Jeg møder så mange smilans søgnefolk på Ålo, Tangvall og Langens som sier «at du tør, ædde muli» og jeg takker for det. Men sannheten er at for meg er fremedeles Søgne ikke var et enkelt sted å leve med adhd. Annerledes damer som meg har aldri «passet inn» i det levesettet Søgneflertallet mente man skulle og skal ha.

Søgne har i mange år vært en patriarkalsk bygd i bibelbeltet der «noen» har rett. Der er kanskje derfor sympomatisk at en tverrpolitisk gruppe tidligere ordførere og varaordførere nå går ut og sier at Søgne klarer seg bra på egenhånd. Javel, se de’

Det har nettopp vært mangfoldsuke i Kristiansands by og bygder: Svært mange, barn, unge og voksne av nasjonaliteter og minoritetsgrupper (Kristiansand har 200 ulike av dem) har deltatt på arrangementene. Tirsdag var det blant annet informasjonsmøte på Tangvall om opprettelsen av Kvinnehelsehus på Agder i

regi av Sanitetskvinnene under mangfoldsukeparaplyen.Mange vet ikke at de kommunale Helstestasjoner mange av oss i dag tar for gitt startet som et prosjekt av Sanitetskvinnene.) Etter informative, hjerteskjærnde, håpefulle faginnlegg om den manglende satsningen på kvinnehelse, jenter og kvinner var et av spørsmålene fra salen: hvorfor det ikke «skjer» noe i Søgne?

Spørsmålet fikk meg til å tenke at mange ofte ikke ser skogen for bare trær: Akkurat dette arrangementet som vi visselig overvar på Tangvall Bibliotek denne kvelden hadde ikke skjedd uten at Søgne og Kristiansand ble sammenslått?

Som politiker vet jeg at 80 % av kommunens budsjettmidler går til helsetjenester og skole.

Vil disse midlene bli brukt bedre i en liten kommune? Svaret er nei. Skal Søgne være et sted der det er høyde for å være den man er, og gå på en mobbefri skole og få god helsehjelp - uansett? Jeg vet ikke hvor mange Søgne-politikere som deltok på «En by for alle»-arrangementene, og hvor mange av dem vil arbeide hver dag for

Kristiansand

Utgiver:

Tvende Media

Postadr. PB 383, 4846 Arendal

Produksjonssjef:

Torbjørn Lillebø

Tlf: 92 04 73 45

E-post: tli@tvende.no

Søgne for absolutt alle? Dette blir det spennnede å følge med på videre.

Kanskje trengs det opp til flere mangfoldsuker på rad i en mulig fremtidig Nye lille Søgne Kommune? Jeg håper at kvinner, minoriteter og skeive er noe både Søgne-politikere og Nei til Søgne i Kristiansand vil adressere fremover. For det skal være greit å leve i Søgne, for alle, unansett!

Birgitte Kleivset, Venstre

Tips oss:

Tips oss om lokale saker post@sorlandsavisen.no

Tlf: 37 06 39 00

Annonsebestilling:

annonser@sorlandsavisen.no

Tlf: 37 06 39 00

Trykk: Amedia

LEDER:

SEND OSS DITT INNLEGG

Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere meninger fra våre lesere. Brenner du for noe, har du en hjertesak, noe hyggelig eller spennnede å fortelle?

Send den til oss!

E-post: meninger@sorlandsavisen.no

Legg gjerne ved bilde! - Papirutgave torsdag.

Tåkelegging, eller potensiell trussel?

Uidentifiserte flyvende objekter er blitt observert i USA og Canada den siste tida. Noen skal være spionballonger, andre av mer ubestemmelig karakter. Kina har vedkjent seg den ene ballongen men hevder det ikke er en innretning ment for spionasje.

Ubekreftede innlegg på sosiale medier viser også til UFO-observasjoner i andre land som Russland og Romania. Om det er aliens, spionasje eller ingen av delene, er én ting sikkert. Det er neppe gode nyheter.

Dette kan like godt være satt ut av amerikanske myndigheter for å skape kaos og frykt, for at verdensbefolkningen skal vende fokuset bort fra noe de ønsker å dekke over – for å tåkelegge og fylle nyhetsdekningen med en ikke-sak mens de planlegger

Distribusjon: Agder Distribusjon Tommy Bjørn Jensen 40 40 42 51 Tbj@Tvende.no

eller iverksetter noe langt mer uheldig enn noen ubestemmelige flygende metall-lignende bobler som svever rundt i lufta. De skyter ikke ned værballonger som er på avveie, uten at de har noe å skjule.

Vi er med i NATO, og alt amerikanerne velger å gjøre som involverer andre land, vil også berøre oss. Nå gjelder det å ikke se en annen vei. Vi må også kunne være kritiske til våre allierte. Vårt omdømme og vår nasjonale sikkerhet står på spill.

Tomas Fordelsen

Redaktør

Tlf: 419 27 299 |tof@sorlandsavisen.no

Nyhet!

Kontakt oss gjerne for tilbud på distribusjon tbj@tvende.no

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Send din mening til vår redaktør: meninger@sorlandsavisen.no.

100 % ELEKTRISK

ELEKTRISKE BMW iX1 HOS BAVARIA.

Pris fra 519 900 kr.*

bavaria.no Bavaria Kristiansand / T: 38 14 54 30 / Barstølveien 32 / 4636 Kristiansand

BMW iX1: Rekkevidde opptil 438 km. Forbruk: 17,3 – 18,4 kWh/100 km. CO₂: 0 g/km (WLTP). Rekkevidde avhenger av kjørestil, veiforhold, utetemperatur, klimaanlegg og forhåndstemperering. Avbildet modell kan avvike fra standard. *Prisen gjelder med utstyrspakken Charged.

Fikk du det “ikkje me dæ”?

Vi gir deg smått og stort av nyheter fra Kristiansand og omegn. Du kan lese mer om flere av disse sakene på nettavisen vår, www.sorlandsavisen.no.

Tester gjenbruk av slam

Uten å bearbeides er slam fra driving av tunneler klassifisert som avfall. Nå testes ny foredlingsmetode ut på Nye Veiers E39-prosjekt i Lyngdal, Agder. Målet er at store deler av slammet skal kunne gjenbrukes. Det vil kunne redusere avfallsmengder og behovet for kjøring til deponi betydelig.

Nye Veier ble i 2022 tildelt 8,3 millioner kroner i støtte fra Samferdselsdepartementet (SD) til pilotprosjektet. Midlene som ble tildelt Nye Veier er del av en nasjonal pott på rundt 60 millioner kroner, som Stortinget øremerket ulike pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Slamforedlingsprosjektet i Lyngdal startet våren 2022, og avsluttes i første del av 2024. Da vil drivingen av tunnelløpene være ferdig.

Mann druknet

En mann i 40-årene omkom i en dykkerulykke utenfor Arendal i januar. I følge Redningsselskapet druknet fire mennesker i januar. Årets ulykker har skjedd etter fall fra land, fra yrkesfartøy og under dykking. I januar i fjor druknet også fire personer. Da skjedde tre av ulykkene fra båt. Alle de fire som omkom i drukningsulykker i januar i år var menn.

Heimevernet styrkes

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt

HV-08 styrkes med fem tropper på 35-40 soldater for å øke evnen til tilstedeværelse i de HV-områdene som er tynnest bemannet og som tidligere er rammet av nedbemanning.

– I 2023 styrker vi Heimevernet (HV) med 500 soldater i områdestrukturen og øker beredskapen i hele landet. Antall heimevernsområder som øver årlig økes fra 70 prosent til 80 prosent. Regjeringen har i tillegg bevilget 15 millioner kroner ekstra til kurs- og kompetanseheving for befal i HV, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Antallet HV-soldater i områdestrukturen økes fra 37 000 til

37 500. Økningen skal være fullført innen utgangen av 2023 og soldatene skal være klare til å gjennomføre årlig trening fra 2024. I Forsvarsbudsjettet for 2023 ble Heimevernet styrket med 127 millioner kroner.

– HV-distriktene styrkes med personell med lokal tilknytning, og det er i stor grad de distriktene som tidligere har blitt nedbemannet som nå blir styrket, avslutter Gram.

22-åring skal styre Musti Vennesla

Musti er landets største dyrebutikkjede og torsdag 2. februar åpnet kjeden en ny butikk i Vennesla.

Dette er den 71. butikken i Norge.

Vi gleder oss over å kunne ønske både to- og firbeinte kunder velkommen, sier den nye butikksjefen i Musti Vennesla, Karsten Karlsen.

Den 22 år unge butikksjefen har tilbrakt de siste årene i Oslo og Viken. Nå er han glad og klar for å være på Sørlandet. Erik Ringen Skjærstad, administrerende direktør i Musti Norge, er oppglødd over den unge butikksjefen.

– I Musti ser vi etter folk med kunnskap og glød, for både mennesker og dyr. Den gløden finner vi i både eldre og erfarne, og i unge talenter, som Karsten. Det er det vi

vil at våre kunder skal møtes med, og da er det også folk med glød vi ansetter, sier Ringen Skjærstad.

Beklager feil utsendt tekstmelding

En oppdatering av bookingsystemet for småbåthavnene medførte at det ble sendt en SMS til en del båteiere. Denne kan båteierene bare se bort fra.

SMSen som ble sendt ut opplyste om at det manglet registreringsnummer. Dette er altså feil, og de som har mottat SMSen kan bare se bort fra den, forteller Kristiansand kommune på sine nettsider.

AV TOMAS FORDELSEN

PROTEST: Slik så det ut på Øvre Torv da en gruppe mennesker protesterte mot presteveldet i Iran.

SA LOKALT

Hjerneforsker om skjermbruk:

–Man skal være utrolig sterk

Et barn født i dagens Norge vil bruke mer enn 11 år av livet sitt på mobilen. Hvordan kan du beskytte deg og dine mot den digitale tidstyven?

AV Axel Munthe-KAAs hærlAnd/

Gunhild Dahlberg (47) var forberedt på sterke motreaksjoner da hun i et VG-innlegg nylig luftet sine bekymringer for skjermbruk. Men det tok ikke lang tid før støttemeldingene strømmet inn.

– Responsen på innlegget har stort sett vært overveldende positiv. Jeg har hørt fra foreldre til barn i alle aldre, frustrerte lærere som prøver å undervise, og besteforeldre som vil være sammen med barnebarna uten at de hele tiden distraheres av telefonen. Det er åpenbart at skjermtid er noe som bekymrer veldig mange om dagen, sier Dahlberg, som er kjent som programleder i TV2-serien “Jakten på kjærligheten”.

Mobilen i barnevognen

Dahlberg ønsker å kalle folk fra alle arenaer i samfunnet inn på banen. Hun mener det er på høy tid at vi snakker sammen om hvordan skjermene har overtatt livene våre.

– Telefonen er jo nærmest sydd fast til ansiktet vårt, fastslår Dahlberg.

– Folk lufter hunden mens de ser på mobilen, triller barnevogn mens de ser på mobil, eller de har satt telefonen i barnevogna så barnet kan se på mobilen. Barn som gråter eller er urolige, får telefonen stukket i hånden. Jeg ser familier som er på kafé og sitter med hver sin telefon. Er ikke dette litt rart? spør hun.

Det er ingen tvil om at temaet opptar mange. Dahlberg er selv medlem av gruppa «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen» –ironisk nok en Facebook-gruppe – som ble startet i januar i år. I skrivende stund har gruppa nådd 10.800 følgere.

Debatten fikk også luft under vingene da videregående-læreren Fredrik Øiestad (43) delte en undersøkelse av skjermtiden blant hans egne elever. I gjennomsnitt var de registrert med cirka 6,5 timer per dag – altså 45,5 timer i uka – på mobilen. Til sammenligning regnes 37,5 timer som en normal arbeidsuke i Norge.

Under overskriften «En tredjedel av min våkne tid på mobilen» fulgte Dagbladets

Geir Ramnefjell opp med en kommentar om sine egne 5,5 daglige skjermtimer. “Ikke visste jeg at all denne skjermtida som kom og gikk var selve livet» er Ramnefjells nye vri på et velkjent sitat.

Begrenser skjermtiden

I Dahlbergs hjem er de digitale kjørereglene tydelige. Sønnene på 7 og 10 år får en halvtime med TV eller Nintendo på hverdager og én time på lørdager og søndager. Nettbrett og telefon er ikke tillatt. Har de spilt eller sett på TV hos venner, får de ikke se når de kommer hjem.

– Vi har prøvd perioder hvor de kan spare opp tiden sin og være på skjerm lengre enkelte dager, men det skeier bare ut i det lange løp. Etter hvert har vi landet på at det er enklest for både dem og oss om vi er tydelige og konsekvente på det, sier hun.

Samtidig som hun forsøker å skåne sønnene for usunne skjermvaner, anerkjenner Dahlberg at hun selv, som de fleste av oss, bruker uønsket mye tid på telefon og datamaskin.

– Jeg har dessverre et avhengighetsforhold til telefonen min. For å gå foran med et godt eksempel forsøker jeg å legge den ute av syne eller skru på flymodus så ofte jeg kan. Men siden du knapt kan gjøre noe som helst lenger uten å gå via en app, trekkes den fram oftere enn jeg skulle ønske. Jeg har nettfri på ferier når vi er borte i tre-fire uker på sommeren. Det er befriende, sier hun.

Urovekkende statistikk

Ny teknologi har alltid blitt møtt med dommedagspredikanter, helt siden Sokrates advarte om hvordan skriftspråket ville få mennesker til å bruke hukommelsen sin mindre.

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle (52) mener likevel at overgangen til internett og den digitale tidsalderen ikke kan sammenlignes med noe annet punkt i historien.

– Det er veldig rart å tenke på at mine egne barn bruker fire timer eller mer om dagen på noe jeg ikke tenkte på overhodet da jeg vokste opp. På den tiden prøvde foreldrene våre å få oss til å komme hjem for å gjøre lekser og spise middag. I dag må vi overtale barna til å gå ut av huset, sier Hjelle.

52-åringen har mange eksempler på hvor omfattende skjermbruken vår har blitt – og utelukker ikke seg selv fra den urovekkende statistikken.

– En gjennomsnittlig nordmann sjekker mobilen 150 ganger hver dag og scroller i underkant av 9 kilometer hvert år. Om vanene vi har i dag fortsetter i samme spor, vil et menneske født i 2023 ha brukt mer enn 11 år av livet sitt på telefonen før det fyller 80. Som forsker og lege er jeg klar over effektene av denne skjermbruken, men jeg bruker likevel telefonen mer enn jeg selv ønsker, forteller han.

Uimotståelig dopaminrush

I 2022 utga Hjelle «Det digitale dopet –Hvordan bli kvitt skjermavhengigheten». Mer enn innholdet vi inntar gjennom skjermene våre er hjerneforskeren bekymret over alt vi ikke gjør mens vi scroller, spiller, binger serier og sitter stille.

– Vi vet for eksempel at 70 prosent av den norske befolkningen ikke møter myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Dette vil utgjøre en enorm belastning på helsevesenet vårt i årene som kommer, sier han.

Tilgangen på internett gir oss store muligheter til å jobbe, ta til oss kunnskap og holde kontakt med andre mennesker over hele verden. Men for det meste bruker vi skjermtiden vår på ting som bryter oss ned mentalt, hevder Hjelle.

– Mange aspekter av den nye teknologien er fantastisk. Ironien er at de fleste av oss bruker mest tid på de plattformene som ifølge forskningen gjør oss mindre lykkelige, som

HELSERÅD: Ifølge Verdens helseorganisasjon bør barn under to år ikke bruke skjerm i det hele tatt, mens

for å motstå virkemidlene

mens barn i alderen to til fem år ikke bør tilbringe mer enn én time per dag foran skjerm.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Facebook, Tik-Tok, Instagram og Snapchat. Disse plattformene er alle utformet ned til minste detalj for å frigjøre dopamin i hjernen og gjøre oss avhengige. Man skal være utrolig sterk for å kunne motstå disse virkemidlene, sier Hjelle.

Hvem tjener teknologien?

Hjelle tror det å sette tydelige begrensninger for når og hvordan man har tilgang på skjerm, vil bli mer og mer vanlig.

– Jeg tror det er kjempelurt å lage noen regler for seg selv. Det kan være at man legger telefonen fysisk vekk i noen timer av dagen, for eksempel ved å opprette en «no-phone»-sone ved middagsbordet eller på soverommet. Særlig sistnevnte tror jeg er et godt sted å

starte. Alt tyder på at mobilbruk før vi legger oss er med på ødelegge søvnkvaliteten vår, sier forskeren.

Så har forskeren noe håp for at vi skal klare å snu trenden?

– Det har jeg. Jeg tror vi nærmer oss et metningspunkt, der de negative effektene av skjermbruken vår etter hvert blir så åpenbare at både privatpersoner og myndigheter kommer til å sette klarere grenser. Vi må huske at teknologien skal være til for å tjene oss, ikke motsatt, avslutter han.

INAKTIVITET: Hjerneforsker Ole Petter Hjelle er mer bekymret for hva vi ikke gjør mens vi tilbringer tid med skjermen, enn hva vi får i oss av innhold. - 70 prosent av befolkningen er inaktiv, og dette vil få enorme konsekvenser for helsevesenet på sikt, sier Hjelle. Illustrasjonsfoto: Shutter stock / NTB

TIDSBRUK: - Hvis vanene våre fortsetter i samme spor, vil et menneske født i 2023 ha brukt mer enn 11 år av livet sitt på telefonen før det fyller 80, sier hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle.

Illustrasjonsfoto: Shutter stock / NTB

MINIMALISTISK: Såkalte ?dumtelefoner? brukes av mange for å begrense skjermtid. De koster bare noen hundrelapper og gir verken tilgang på nett, apper eller kamera.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Genererte rekordbeløp: Mottar rekordbeløp fra Postkodelotteriet

støtten fra Postkodelotteriet utrolig mye.

Midlene er ikke øremerket, og det betyr at vi kan bruke dem der de gjør aller mest nytte, forteller generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Går til å bevare naturen

Pengene fra Postkodelotteriet går til WWFs arbeid for å bevare naturmangfoldet, både I Norge og ute i verden. Mer nøyaktig går det til å ta bedre vare på truede arter, beskytte havet, bevare skog, redusere plastforsøpling og til å forbedre miljøet generelt.

mottar også midler fra Postkodelotteriet. Organisasjonen sørger blant annet for at barn i krigsherjede Ukraina blir tatt bedre vare på. – Et lotteri handler jo mye om vinnersjanser, men Postkodelotteriet handler like mye om å gi andre en sjanse, sier den tidligere alpinisten Tom Stiansen, som også er ambasadør for Postkodelotteriet.

Sammen med Jorun har han besøkt loddkjøpere og vinnere over hele landet.

AMBASSADØRER: Jorun Stiansen og Tom Stiansen i Postkodelotteriet overrekker en sjekk på nesten 29 millioner kroner til en jublende generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur. Foto: Yina Chan / Postkodelotteriet.

Mottar rekordbeløp fra Postkodelotteriet

Nylig fikk WWF Verdens naturfond og SOSbarnebyer 28 818 096 kroner hver inn på konto. – Det er alltid gøy å overraske vinnere med store sjekker, men det er hos de humanitære organisasjonene vi husker hva det egentlig

handler om, sier Jorun Stiansen i en pressemelding - kjendisen fra Vennesla som figurerer i Postkodelotteriets reklamefilmer.

Pengene som kommer gjennom Postkodelotteriet er en viktig inntektskilde.

– Det er alltid veldig stas å motta slike donasjoner. For en organisasjon som WWF betyr

– I desember i fjor undertegnet 196 land en historisk naturavtale som skal hjelpe oss å stoppe og reversere tapet av natur, og gi oss mer natur allerede innen 2030. Det er en formidabel oppgave både for verdenssamfunnet og hvert enkelt land. Vi i WWF skal gjøre det vi kan for å holde politikerne ansvarlige og sørge for at den nye avtalen får den nødvendige gjennomslagskraften, forteller Andaur.

Hjelper Ukraina

Ikke bare WWF mottar støtte. SOS-barnebyer

FAKTA:

Det aller første Postkodelotteriet ble etablert i Nederland i 1989. I dag finnes lotteriet også i Sverige, Storbritannia og Tyskland. Til sammen har de fem lotteriene delt ut mer enn 100 milliarder kroner. Det gjør Postkodelotteriet til verdens tredje største private giver til gode formål. Siden lotteriet ble startet i Norge i 2018, har WWF og SOS-barnebyer samlet mottatt 259 millioner kroner.

Fokus på fisk:

Fiskesprell i barnehagen

Torvald Torsk og Martin Makrell besøkte Læringsverkstedet barnehage på Bispegra. Der fikk de en varm velkomst.

-Det der er Torvald, for han har skjegg! roper barna i munnen på hverandre når Camilla holder opp de to fiskene. De vet godt at torsken er lett kjennelig på skjegget under haka, og at den er brunlig på farge. At Torvald skulle ende som fiskepinner hører med til historien, besøket var nemlig en del av det nasjonale kostholdsprogrammet «Fiskesprell» som har som mål å få flere til å spise mer sjømat. Og da er det lurt å begynne med de yngste.

Viktig verktøykasse

-Det er veldig forskjell på barnehager, noen serverer varme måltider flere ganger i uka, og ofte er fisk på menyen. Mens andre ligger langt etter. Med opplegget «Fiskesprell» gir vi dem en verktøykasse for å ha fokus på sunne fiskemåltider. Læringsverkstedet sine barnehager er flinke til å servere fisk, forteller Camilla Agerup.

Hun er en av 20 kursholdere i Norge og har Agder fylke som sitt område. Skoler, barnehager og SFOèr er blant dem hun besøker for å fremme fisk som en viktig del av menyen. At barna skal få et nært forhold til fisk er viktig:

-Matmot, kaller vi det. Noen barn er naturlig skeptiske til å ta i fisk, og også til å spise den, derfor går opplegget ut på at de skal bli aktivt med på å tilberede fisken, forklarer hun.

Og slik ble det denne dagen som avisens utsendte fikk være med å gjøre fiskesprell.

Sunt og godt

Foruten torskestykker, var poteter, grønnsaker, mel, egg og Corn Flakes ingrediensene som dannet basis for det som ble delikate fiskepinner dandert i potetmos og som gikk rett hjem hos både barn og voksne da det var tid for å spise egenprodusert middag.

-Det er godt, og så er det sunt også, var omkvedet rundt bordene.

-Camilla fra Fiskesprell har vært her i

januar og hatt kurs for personalet. I dag var det barnas tur, forteller Turid E. S. von Kirchbach, styrer i barnehagen.

-Vi har alltid hatt fokus på servering av fisk og nå har vi fått noen gode oppskrifter og har utvidet fra to til tre retter med fisk i uka. I tillegg serverer vi hjemmebakt brød hvor vi tilbyr makrell i tomat, kaviar og fiskepudding som pålegg. Dette er barna veldig glad i. Vi har nå, etter tips fra Fiskesprell, prøvd med røkt makrell, også det faller i smak hos barna, forteller hun.

«Et godt måltid» er motto i barnehagen. -Måltidet skal være en arena for gode opplevelser og samtaler med barn og voksne. Vi ser at det å snakke positivt om maten gir barna lyst til å smake på nye retter. Fisk er sunt og noe alle kan ha, og

det er fint å kunne lage retter som inkluderer alle, poengterer Turid E.S. Kirchbach, som er veldig fornøyd med at både ansatte og barna har fått nyte godt av Fiskesprell.

Fakta:

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram med mål om at barn og unge skal spise mer sjømat. Aktivitetene er gratis og det er staten, ved Fiskeridepartementet, Helsedepartementet og Klima-og Miljødepartementet som står bak programmet mens Norsk Sjømatråd står for gjennomføring.

AV Arne Lunde

FIS k: Camilla Agerup fra Fiskesprell lar barna få hilse på Torvald Torsk og Martin Makrell. Interessen var påfallende stor.

M ED LIV og LyS t : Eva og Emina syntes det var stas å få være med og forberede måltid. Kutting av grønnsaker var en del av jobben.

barnehagen

O OO p S : Plaster må til når det har gått litt fort i svingene med å kutte grønnsaker. Emina får betimelig førstehjelp av Tuva.

G ODt f OR b EREDt: Camilla har gjort klar mel, egg og Corn Flakes som fiskestykkene skal vendes i og bli til delikate fiskepinner.

men godt likevel! Camilla, Eva, Daniel, Jonatan og Tuva syntes hjemmelagede fiskepinner med potetmos var kjempegodt.

bEVARER m INNENE : Styrer Turid E.S. von Kirchbach måtte forevige de hjemmelagede fiskepinnene til Camilla.

m Atm Ot: Jonatan var visst litt skeptisk til å ta i fisken. Klissete på hendene ble han også når stykkene skulle vendes i mel, egg og Corn Flakes. Tuva gir en hjelpende hånd.

2022:

Omsetningsrekord for Color Line

Foreløpige regnskapstall viser at Color Line oppnådde omsetningsrekord i 2022, til tross for pandemibegrensninger i begynnelsen av året og økende makroøkonomisk usikkerhet som følge av geopolitisk uro.

Pressemelding

– Det er svært gledelig å kunne konstatere at sterk etterspørsel og høye kundeverdier på alle våre ruter har gitt omsetningsrekord og et historisk godt driftsresultat. Til tross for geopolitisk uro og høye energipriser, opplevde vi stor pågang fra utenlandske gjester i vintermånedene, ny rekord i den viktige i høysesongen og en solid førjulsperiode, sier konsernsjef Trond Kleivdal.

Digitalisering

Color Line kapitaliserer på en svært lojal kundebase, attraktive produkter og en fornyet interesse for nærmarkedene innenfor reiselivet, i kombinasjon med kostnadseffektiv drift og høy grad av digitalisering. Booking-takten viser at den positive utviklingen for Color Line fortsetter inn i 2023, samtidig som den samfunnskritiske godstransporten styrker seg etter at rederiet også satte ny fraktrekord i 2022.

– Både operasjonelt og driftsmessig var 2022 et meget godt år for Color Line. Mot slutten av året solgte vi våre to eldste skip, MS Color Viking og frakteskipet MS Color

Carrier, som har bidratt til å effektivisere deler av den operative driften og styrke vår robusthet, sier Kleivdal.

Sikret seg drivstoff og valuta

Color Line har hatt økte driftskostnader som følge av energikrisen og den kraftige lønns- og prisstigningen i 2022. Rederiet utførte derfor risikoreduserende tiltak i form av sikring av drivstoff og valuta, og har for 2023 allerede sikret om lag 80% av

det totale drivstoffbehovet.

I løpet av 2022 ble netto rentebærende gjeld redusert med NOK 966 millioner til NOK 4 405 millioner, mens tilgjengelig likviditet ved utgangen av året var på NOK 760 millioner.

Basert på god underliggende etterspørsel, forventer Color Line et resultat for 2023 på linje med 2022.

FAKTA

Color Lines driftsinntekter var på NOK 5,8 milliarder og driftsresultatet (EBITDA) på NOK 1,2 milliarder i 2022, mot NOK 2,6 milliarder og NOK 211 millioner i 2021. Driftsresultatet (EBIT) ble på NOK 598 millioner i 2022, opp fra NOK -386 millioner i 2021. Rederiet fraktet i alt nærmere 3,6 millioner passasjerer og 190,000 fraktenheter (12-m ekvivalenter).

HISTORISK GODT: Trond Kleivdal, konsernsjef i Color Line, melder om historisk driftsresultat for rederiet. Foto: presse Color Line

SER FLERE REGISTRERTE VIRKSOMHETER: Hege Oustad, daglig leder i Tripletex, konstaterer at det var flere nyetableringer i 2022 enn 2021, i Kristiansand. Foto: presse.

Oppgang i etablerte foretak

SSB melder om markant oppgang i etablerte foretak i Kristiansand fjor, sammenlignet med året før.

Tripletex har gått gjennom de ferskeste tallene fra SSB, og sett nærmere på nye foretak og konkursåpninger på kommunenivå i siste kvartal i fjor.

Like mange konkurser I fjorårets siste kvartal ble det etablert 441 foretak i Kristiansand kommune. Dette er 59 foretak flere enn det som ble registrert i samme periode i fjor. Tall fra SSB viser også at det fjerde kvartal ble åpnet konkurs i 19 foretak i Kristiansand. Dette er like mange som i samme periode i fjor.

– Alt tyder på at vi nå er tilbake til “normalen” på landsbasis, etter at antall nyetableringer fikk et solid oppsving og konkursene ble

færre under pandemien. Gjennom høsten har nyhetsbildet fortsatt å være preget av rentehevinger, strømpriser og en generell prisvekst, i tillegg til mye uro globalt. Det gjør nok enkelte noe mer avventende til å starte ny bedrift. Samtidig ser vi at mange tør å satse likevel. Det er hyggelig, sier Hege Oustad, daglig leder i Tripletex, et av landets mest brukte økonomisystemer.

Om foretaksstatistikken

Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå, og baserer seg på antall nyetablerte foretak i fjerde kvartal 2022, samt åpnede konkurser i samme periode.

Tripletex har sammenstilt og analysert tallene, og sammenlignet dataene med statistikk om egne kunder.

De leverer regnskapsprogramvare til 85 000 norske foretak, og har i underkant av 20 % markedsandel blant selskap som betaler ut lønn til ansatte.

AV TOMAS FORDELSEN

KULTURKALENDEREN

Kulturkalenderen - Uke 7-8

Skjer Hos Naboen:

16/2: Calaberas konsert

25/2: Lørdagsjazz: South City Stompers

Skjer på Royal Corner:

15/2: Quiz

Skjer på Vaktbua:

17/2: Klubb: Solhatt – «Madrama» (house/garage/hip hop)

18/2: Lady Friend konsert

19/2: Poor Bambi konsert

24/2: Josefin Winther Trio konsert

25/2: VIVID presenterer: Astrosaur

26/2: Aspen Green konsert

Skjer på Vågsbygd videregående skole:

15/2: «Festivalen» - en musikalsk forestilling

16/2: «Festivalen» - en musikalsk forestilling

Skjer på Victoria pub:

17/2: Carl Inge Grim (trubadur)

18/2: Carl Inge Grim (trubadur samt tedans tidligere på dagen)

24/2: Lady T Band

Skjer på Kick Scene:

25/2: Vassendgutane konsert

Skjer på Teateret:

16/2: Solcelledagen – bransjetreff

16/2: Arkeologikafé

17/2: The Creedence Experience med Fortunate Sons

18/2: UiA: Endring I organisasjoner (foredrag)

23/2: Improtorsdag (stand-up)

25/2: Musical journey to Armenia –Armensk musikk og kultur

25/2: Pål Riise: På randen av fremtida (stand-up)

25/2: Beggars Blue (konsert med dansk band)

25/2: Klubb Skamløs

26/2: Baldrian og Musa: Skrinet med det rare i

26/2: Ed Byrne: If I´m Honest (stand-up)

Skjer på Søgne gamle prestegård:

15/2 – 17/2: Politisk kunst fra Tangensamlingen: Hvem eier morgendagen?

19/2: Politisk kunst fra Tangensamlingen: Hvem eier morgendagen?

20/2 – 23/2: Teaterskole for 2. - 6. trinn.

21/2 – 24/2: Politisk kunst fra Tangensamlingen: Hvem eier morgendagen?

28/2: Politisk kunst fra Tangensamlingen: Hvem eier morgendagen?

Skjer på Vestagdermuseet:

20/2: Vinterferierebus

Skjer på Cinemateket:

15/2: Bergman Island

16/2: Tatt av vinden

21/2: Cowboy Bebop

23/2: The Man Who Fell to Earth

24/2: Generalen med live piano

28/2: El Planeta

Skjer på Østsia:

16/2: Quiz

23/2: Quiz

Skjer på Håndverkeren:

Quiz med Hummelvoll

Torsdag 16/2 & 23/2 kl 2000

En folkelig allmennquiz med alt fra musikk til det siste fra nyhetsbildetkombinert med litt show, masse latter og strake skåler! Gratis påmelding á lag opptil 6stk på stedet (dørene åpner kl 1900).

Scrabble-mandag

Mandag 20/2 kl 1730

Spiller du Wordfeud, Scrabble eller kanskje bare er flink med ord? Norsk

Scrabbleforbund inviterer til spillkveld og turnering på Håndverkeren annenhver mandag (partallsuker). Åpent for alle!

Bridgekveld

Mandag 20/2 & 27/2 kl 1800 + Tirsdag 21/2 & 28/2 kl 1800

Bridgeklubbene KBK (mandager) og Ruter 7 (tirsdager) inviterer til spillkveld i Storsalen på Håndverkeren. Nye spillere

er velkommen!

Dartkveld

Onsdag 22/2 & 1/3 kl 1800

Willhelm Tell Dart Club ønsker både n ybegynnere og viderekomne velkommen! Etterpå er det også gratis modern darts & shuffleboard på huset kl 2300-0230 (søndag-torsdag hver uke).

Stand-up: Klubbkveld

Fredag 24/2 kl 2100

Siste fredag i måneden inviterer Standup Sørlandet til klubbkveld, med flere komikere på scenen! Billetter på Tikkio.

Konsert: A Tribute to Faith No More & Sepultura

Lørdag 25/2 kl 2200

Dobbel-tribute til to av 1980/90-tallets

største metal-kultband! Noen av byens beste musikere og medlemmer fra bl.a. Green Carnation, Trail Of Tears,

Pyrrhic++ står for hyllesten. Billetter på Tikkio.

ODDERØYA: Bergenske Josefin Winther kommer til Vaktbua og har med seg to musikere.

ARMENSK: Det blir konsert og foredrag hvor Armenia er i fokus, på Teateret. Foto: Colourbox

KULTURKALENDEREN

Kilden Teater har hatt Eg er vinden av Jon Fosse på turné rundt i Agder, til strålende tilbakemeldinger fra publikum. 16. februar er forestillingen endelig klar for «Kilden-premiere» i Teatersalen.

Stykket, som høstet terningkast fem i Fædrelandsvennen, spilles i Kilden fra 16. februar til 16. mars. Publikum blir presentert store spørsmål på en engasjerende og forståelig måte, skriver Kilden i en pressemelding.

- Det handler om to menn som snakker sammen om livet, men de har litt forskjellige måter å se verden på. Det er både konkret, enkelt og nært, men også abstrakt, svevende og eksistensielt.

Slik beskrev skuespiller Henrik Rafaelsen handlingen i stykket da han ble intervjuet under Kildens teaterlansering for 2023. Det er Henrik og Morten Espeland som spiller de to karakterene Den eine og Den andre.

Helt spesielt stykke

– Det handler om å leve, og det å prøve å leve. De to personene snakker om både store og små spørsmål, men språket strekker ikke helt til. De prøver å formulere seg, men greier det ikke alltid. Viljen er der, men også forståelsen for at man mislykkes, forklarer Espeland. For ham er Eg er vinden et helt spesielt stykke:

– Det er intenst vakkert, fortvilende vondt og et veldig, veldig fint stykke. Det er kanskje mitt yndlingsstykke av alle i dramatikkens univers.

Heddaprisen for beste regi Regissør for forestillingen er Kristiansanderen Tyra Tønnessen. Sist gang hun gjorde en forestilling med Kilden Teater vant hun Heddaprisen for beste regi. Det var også første gang hun samarbeidet med scenograf og kostymedesigner Leiko Fuseya. De to er i dag faste samarbeidspartnere, og skal også arbeide sammen om forestillingen

Eg er vinden.

Jon Fosse er født i Haugesund i 1959 og vokste opp på et småbruk i Strandebarm, ei lita bygd ved Hardangerfjorden. Han er i dag en av de meste spilte samtidsdramatikerne i verden. Fosse begynte som

romanforfatter, og var lenge skeptisk til å skrive for teateret. Men etter en lengre tids oppfordring fra dramaturg Kai Johnsen og et behov for å tjene penger, debuterte han på Den Nationale Scene i Bergen i 1994 med stykket Og aldri skal vi skiljast.

I løpet av kort tid skrev han en rekke stykker som ble oppført på ulike teater i Norge, og etter hvert også i utlandet, særlig i Frankrike og Tyskland. Fosse bor i dag i statens æresbolig Grotten i Oslo,

og har lenge vært en aktuell kandidat til Nobelprisen i litteratur. Stykket spilles i Kilden teater og konserthus i perioden fra 16. februar til 16. mars.

Av IvA r E I ds AA

Regissør Tyra Tønnessen

Henrik Rafaelsen (t.v) og Morten Espeland2 - foto Lars Gunnar Liestøl

Teatersjef i Kilden Teater Valborg Frøysnes

SA LOKALT

Ny bok samlar 7000 stedsnamn frå Birkenes

Å ta vare på namna held historia levande og hjelper nye generasjonar å forstå ho, seier Vidar Haslum. Han har samla nærare 7000 stadnamn i Birkenes i ei ny bok.

AV WALTER WEHUS

I dag kan me bruka telefonen vår til å markera stader på den andre sida av jordkloden med ein meters nøyaktigheit. Før i tida hadde ein berre stadnamna til å hjelpa seg. Eit sørlandsk døme er eit grensedokument som vart laga i Kvinesdal i 1292. Dokumentet beskriv grensa mellom Eigeland og Gullestad, og fleire av stadnamna som blir brukte er framleis kjende i dag.

– Om me ikkje tek vare på gamle stadnamn, vil ikkje innhaldet i slike historiske dokument vera begripeleg for kommande generasjonar, seier Vidar Haslum.

Haslum er førsteamanuensis på Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder (UiA), og står bak boka Stedsnavn i Birkenes. Den er gitt ut på Novus forlag som bind V i bygdebokserien frå same stad.

Haslum har samla inn kvart einaste stadnamn frå gardane på Birkenes, nærare 7000 i talet. Det meste av innsamlinga gjorde han allereie i 1980-åra.

Namn i Kina, namn i Noreg Stadnamn består oftast av eit hovudord og eit tillegg. Hovudordet seier gjerne noko om terrenget, medan tillegget kan vera plantar, dyr, retningsopplysningar eller personnamn. Eit døme er Gaupemyr.

– Ei slik oppbygging er universell, men ho er lite utforska av språkforskarar. Det er store likskapstrekk mellom elles ulike språk. Om eg samla inn namn i til dømes Kina, ville eg ha funne den same oppbygginga der, seier Haslum.

Forskaren ser at mange av dei gamle namnetradisjonane er på veg bort. Særleg namn på åkrar og enger i innmark er trua.

– Før i tida, då ein gjette dyr og sanka høy til vinterfôr og verkeleg måtte utnytta terrenget, var det viktig å namngi dei ulike stadene. No har me ofte ikkje desse behova lenger, seier Haslum.

Erfaring frå orienteringsløp

I arbeidd med boka har Haslum snakka med over 200 lokalkjente i Birkenes. Dei fleste var fødd mellom 1895 og 1935.

– Når eg snakkar med folk, startar eg alltid med det som er lett å heimfesta, slik som bekker og vatn. Så tek me dei meir krevjande tinga etterpå, seier Haslum.

Før han snakkar med folk sørger han for å ha gjort seg kjend i terrenget, slik at det blir lettare å føra ein samtale. Det hjelper også at han tidlegare har jobba i kartverket, og har vore orienteringsløpar.

– Å festa namn til kartet kan vera krevjande av fleire grunnar. Kartet kan vera dårleg. Terrenget kan ha endra seg sidan informanten voks opp. Og det finst mange mennesketypar, ikkje alle er like enkle å snakka med. Det blir ei oppdagingsferd i eigen kultur, seier Haslum.

Arbeidet han har gjort, der han beskriv alle namna i området som har ein viss tradisjon, blir kalla for ei djupinnsamling. Namna har gjerne oppstått før 1950, og dei fleste av dei er fleire hundre år gamle. Dette har

namn som har vorte brukte i den munnlege tradisjonen.

Ein vitskapleg vandretur

Boka er eit vitskapleg arbeid. Samtidig var det viktig for Haslum at ho også skulle vera tilgjengeleg for eit vanleg publikum. Derfor er namna presenterte i ein samanheng folk kan kjenna igjen.

– Boka kan lesast som ein vandretur gjennom dei ulike gardane, der kjentfolka er med og kjem til orde her og der. Slik blir mykje av den opphavlege samanhengen bevart, og du får ein nærleik til korleis namna har vore brukt, seier Haslum.

Han tenkjer på namn som kulturminne som bør bevarast mest mogleg i den opphavlege samanhengen sin.

– Eg gir også opplysningar som ein vanlegvis ikkje finn i namnesamlingar. Dei eg har intervjua blir presenterte med fullt namn. Dei blir ikkje berre behandla som informantar, men som lokale ekspertar. Det er moro å henta kunnskapen til den jamne kvinna og mannen fram i lyset, seier Haslum.

Ekte lokal kjøreglede

Prøvekjørt: BMW iX1

Elektrisk suksessoppskrift

Høy grad av komfort i kombinasjon med sportslige kjøreegenskaper = kjøreglede. Det er kort oppsummert inntrykket av siste elektriske modell fra BMW.

sportseter med massasje og varme, varme i skinnratt, head up display projisert på frontrute, P-assistent, fjernlys assistent, panorama soltak (åpningsbart), navigasjon, ryggekamera og oppgradert Harman Kardon lydanlegg. Og selvsagt omfattende sikkerhetspakke.

Førerorientert

På plass bak rattet finner vi oss

godt med, for det er et hav av informasjon å hente for den som vil lete, og mulighetene for skreddersøm er nærmest uendelige.

Det vi savner er iDrive-hjulet i midtkonsollen som vi er

styrehjul og knapper på rattet som avhjelper, dessuten er stemmestyring tilgjengelig.

Premium Skinnsetene er komfortable og av det sportslige slaget med

gir merkbar bremse effekt når gasspedalen slippes, den går til full stopp slik at iX1 kan kjøres som en-pedals bil.

Flere kjøremoduser er tilgjengelig, «Efficient» betyr

Boost-funksjon

Når vi velger «Sport» reduseres rekkeviddeanslaget som vises i displayet. Til gjengjeld får vi en mer responsiv bil der alle kreftene blir tilgjengelig. Det vil si 313 hestekrefter når «Boost»

AV Arne Lunde

suksessoppskrift

funksjonen aktiveres med en hendel på rattstammen. Det gir fullt øs i omtrent 10 sekunder og kan nok være kjekt å ha ved forbikjøringer. Men vi opplevde bilen mer enn sprek nok med 272 hestekrefter uten å aktivere boost.

BMW iX1 gjør så visst ikke skam på merkenavnet, kjøreglede og komfort er som allerede nevnt i høysetet enten ferden går på strøken motorvei eller svingete bygdeveier–på sedvanlig BMW-vis. Støysvak er den også, slik at lyden fra Harman Kardon anlegget kan nytes til fulle.

Plass på det jevne Baksetet bærer nok preg av at vi befinner oss i kompaktklassen, men to voksne vil kunne trives med tilstrekkelig benplass og takhøyde. Bagasje avdelingen rommer 490 liter, 1495 liter med nedslåtte bakseterygger. De deler 40/20/40, noe som gjør det enkelt å ta med ski for fire personer. Under golvet bakerst er det satt av plass til ladekabler. Greit, det, siden det ikke er frunk foran. Startprisen for iX1 er 519 200

Fakta:

Pris: fra 519 200,-.

Prøvebil: 634 900,-.

Motor: elmotor foran/bak, samlet ytelse 272 hk (313 hk med boost), 494 Nm.

Drivlinje: 1A, firehjulsdrift

Batteri: 64,7 kWt

Lading AC/DC: 130kW/22kW.

Rekkevidde WLTP: 440 kilometer

Forbruk: 16,8-19 kWt/100 km

Ytelser: 0-100 km/t: 5,6 sek.

Toppfart: 180 km/t.

Dimensjoner L/B/H: 450/185/162 cm

Bakkeklaring: 17 cm

Bagasjerom: 490-1495 liter

Maks henger: 1200 kilo

Taklast: 70 kilo

kroner, så følger Charged til 552 900 kroner, Charged Plus 589 900 kroner og altså Fully Charged til 634 900 kroner. En rekke tilleggspakker er også tilgjengelig. Det viser seg at norske kunder er svak for godt utstyrte biler selv om det koster. Med alle alternativer er det i alle fall mulig å få bilen slik man ønsker. Her snakker vi skreddersøm.

Vi tror iX1 kan komme høyt på salgsstatistikken i Norge, en skikkelig «Norges-bil» med ekte BMW-følelse som vil imøtekomme behovene til mange. Trolig en suksessoppskrift.

Informasjon: Førerdisplayet kan konfigureres etter ønske. Her vises rekkeviddeanslag med forskjellige kjøremoduser.

PremIum: Her finner vi oss fort til rette. Utmerket ergonomi, god oversikt og eksklusive materialer samt nydelige seter i skinn. Men vi savner iDrive hjulet til å navigere i menyene.

m orokna PP en: Boost-hendelen på rattstammen slipper alle krefter løs i noen sekunder.

GreIt for to: Baksetet minner oss om at vi er i en kompakt klasse bil. Dog helt grei benplass og ditto takhøyde. Dessuten god sittekomfort i det forholdsvis høye setet.

Reiseglad fellesskap:

Utforsker Peru – som en

Er det mulig å lære landet Peru å kjenne fra innsiden på 16 dager? Det skal en gjeng på 18 finne ut av.

AV TOMAS FORDELSEN

Den 17. februar reiser en gjeng språkelever på tur til Peru. Tolv totalt, inkludert guide, utforsker det spennende landet i Sør-Amerika i 16 dager. Formålet er å snakke spansk og oppleve kulturen i fellesskap.

På nært hold

Flyet går til hovedstaden Lima. Derfra skal gruppen sitte på en buss i åtte timer, retning nord, til en fiskerlandsby ved Trujillo, Perus tredje største by, hvor man kan nyte fersk fisk fra havet. Der blir det opplevelser tilknyttet ruiner, pyramider og Oscars røtter. Deretter blir det to dager i den Miraflores, en av de flotteste delene av Lima.

– Vi har laget en tur du ikke får kjøpt i et reisebyrå, hvor man virkelig får oppleve kulturen på nært hold, røper initiativtager, Cecilie Lønn.

– Det er kjekt med flere aldersgrupper, forteller guiden som opprinnelig kommer fra Peru, Oscar Cruz.

Inkaenes rike

Turen går også innom Machu Picchu –inkaenes tapte by, og spenningen er til å ta og føle på blant forsamlingen. Avisens utsendte er med damene – for det er flest damer – på et møte for å diskutere turen, før gjengen reiste nedover. Her diskuteres både overnatting, rutealternativer og høydene de skal på.

Reisen er i regi av Cecilie Lønn og Oscar Cruz, som driver Mestizo, som er en møteplass for voksne på tvers av kulturer. – Oscar tok meg med til Peru i fjor sommer. Da ble jeg så fascinert at jeg bare kjente at flere må se Peru. Det er så fint, spesielt og gøy – og så viktig, foreller hun.

– Vi ble begge inspirerte til å arrangere en reise for flere, hvor vi ikke bare bor på hotell som typiske turister, men hvor vi kommer tettere på kulturen. Vi vil se virkeligheten og hvordan folk bor. Vi skal legge bak oss lange avstander, supplerer Oscar.

Variert kultur

Kulturen er veldig variert, skal vi tro den innfødte.

– Nord og sør har begge kulturer som er forskjellige fra hverandre. Jungelen og fjellene også. Kulturen er påvirket av både Vesten og Østen. Det fremkommer tydelig at Inka-riket virker forlokkende.

– Jeg har hørt de spiser marsvin, er det en som sier.

– I nord finner du mye mat som minner om den i Vesten. Det finnes også mye skalldyr. I sør går det mye i tørket kjøtt. Okse og geit, men også marsvin.

Utforsker høydene

En av reisefølget spør om de trenger malariatabletter. Oscar bekrefter at det trenger de ikke. De skal ikke inn i jungelen i denne omgang. Det er mer sannsynlig at de skal opp i høyden 5200 meter for å være eksakt. Det er den høyeste fjelltoppen i Peru.

Det gispes og klappes i rommet. En nervøs latter brer seg.

– Er det så høyt? Galdhøpiggen er bare 2500 meter, og vi skal opp på det dobbelte? Over skyene?

– Vi må først akklimatiseres og ta det gradvis, bedyrer guiden.

Når det er 30-35 grader ved kysten, er det kaldt i fjellet.

– Så, ta med litt varme klær, oppfordrer Cecilie.

Reisegruppen gleder seg til musikken og maten.

– Det blir dans også, påpeker guiden. – Det høres ut som det blir travelt, utbryter én.

– Vi skal prøve å legge inn litt pauser også. Det er jo et tett program, men det er jo lov å trekke seg litt tilbake om man behøver litt privatliv, lover Lønn.

Enorme avstander

Utfordringen med å få sett mest mulig kommer med de store avstandene.

– Lima er en av Latin-Amerikas største byer og det tar deg 5-6 timer å reise fra den ene kanten til den andre, påpeker Oscar.

UTFORSKER PERU: Kjellaug Russtad, Gloria Berglund, Gudrund Benestad, Oscar Cruz og Cecilie Lønn skal sammen med flere andre utforske det magiske

INVITERER TIL PERU: Cecilie Lønn og Oscar Cruz tar språkelever med til Machu Picchu.

en lokal

magiske Machu Picchu og resten av Peru.

Opprør

Politiske opprør gjør at enkelte gjerne vegrer seg for å dra dit. Landet har hatt seks presidenter på fire år. Likevel mener reiselederne at man er trygg så lenge man holder seg unna protesttogene, hvor konflikter kan oppstå.

Ikke bare indianere

Målet med reisen er å bli kjent med et land som gjerne er litt unødvendig mystifisert.

– Det er lett å tenke at i Peru – der sitter det bare indianere. Vi må bryte med det stereotypiske bildet vi har av Peru og se landet for det mangfoldet det rommer, sier Lønn.

– Vi må heller ikke glemme at Peru har vært ett av verdens rikeste land i sin tid, understreker Oscar.

Populære reisemål:

Hit reiser vi i vinterferien

Mange ønsker å legge vinteren bak seg i en uke, og tyvstarte våren. Sol og bading frister oss mest på vinterferiereiser med Gran Canaria, Tenerife og Bangkok på toppen. Storbyer er også populære reisemål der London, Barcelona og Riga klatrer på topplisten, ifølge Tickets booking-statistikk.

Pressemelding

Vinterferien er en populær reiseperiode, spesielt til varmere breddegrader da vi er inne i en periode hvor vinteren har vært lang, og ennå ikke er over.

– En uke med sol og varme kan virkelig gjøre underverker for energinivået til oss nordboere, sier Ellen Wolff Andresen, Markeds- og Administrasjonssjef i Ticket. Klassikerne Gran Canaria, Tenerife og Bangkok er reisemål som alltid er på topp for vinterferiereiser. Spania ligger generelt våre hjerter nært, og fem av 10 av destinasjonene på topplisten er spanske.

– Trenden med at vi etter pandemien velger trygge, kjente reisemål innen Europa, fortsetter også i vinterferien. Spania ligger definitivt under denne kategorien. Malaga og Barcelona er eksempler på destinasjoner som har steget i popularitet, og Gran

Canaria er jo alltid på topp, sier Ellen Wolff Andresen.

Nye destinasjoner

To nye reisemål som har klatrer inn på topplisten er Roma og Riga, for de som lengter mer etter storbypulsen enn stranden på sin vinterferie. Riga er et reisemål som passer for hele familien, og tilbyr både dyrehage, opplevelsesparken Mezakakis og store lekeplasser midt i byen for barn som trenger å løpe litt. Latvias hovedstad passer også for familien som ønsker å gjøre vinterferien rimelig, med både billige flybilletter og gunstige priser på plass.

FAKTA:

Hit reiser vi i vinterferien

1. Gran Canaria (1)

2. Tenerife (3)

3. Bangkok (2)

4. London (6)

5. Alicante (7)

6. Malaga (NY)

7. Phuket (8)

8. Barcelona (NY)

9. Riga (NY)

10. Roma (NY)

PÅ TOPP: «Granka» er den ubeseirede feriefavoritten blant nordmenn i vinterferien. Bildet er fra Puerto de Mogan.

Foto: Colourbox/ Dieter Meyer.

En av Danmarks best bevarte hemmeligheter

Bunker med krigstema trekker his-

AV TOMAS FORDELSEN

torie-interesserte til Nordjylland. 60 meter under jorden i Rold Skov i Nordjylland ble den 5500 kvadratmeter store bunkeren bygget for å beskytte den danske regjeringen og kongefamilien i tilfelle tredje verdenskrig skulle tre i kraft. Etter en «sniktitt» vinteren 2022 åpner bunkeren nå offisielt for besøkende 13. februar. Anlegget er en del av et nytt museum med kaldt krigstema, og ulike utstillinger både over og under bakken.

Helt originalt

REGAN Vest bunkeranlegg med plass til 350 personer ble bygget i 1963-68 og var i drift frem til 2012. Nå kan publikum få oppleve et autentisk stykke dansk historie. Hele interiøret i bunkeren er bevart som opprinnelig, fra Arne Jacobsen-stolene og lampene, til sengetøyet fra Nordisk Fjer og kommunikasjonsutstyret med originale NATO-merkinger. Under en omvisning i anlegget får gjestene blant annet se regjeringens orienteringsrom, Dronningens rom, fellesrommet og kantina. Den gule mursteinsvillaen foran inngangen til bunkeren er også åpen for allmennheten. Her bodde den ansvarlige ingeniøren med sin familie.

Det sivile livet

Inngangsbilletten til bunkeren gir deg også rett til å besøke den moderne, 750 kvadratkilometer store utstillingen om Danmark og den kalde krigen i den nybygde museumsbygningen. Den forteller om danskenes hverdag under den kalde krigen, frykten for en forestående atomkrig og de politiske spenningene, samt de hemmelige forholdsregler som ble tatt for å beskytte

befolkningen i tilfelle krig.

Bookes på forhånd

Ett besøk til Regan Vest må bookes på forhånd, da man kun kan se bunkeren hvis

man går på en guidet omvisning. For å få den helt autentiske opplevelsen er det også mulighet for en tur i bunkerens kantine, hvor du får servert deilige danske «smørrebrød med en lille øl til».

Finn flere reisetips på www.sorlandsavisen. no.

– Sørlandets største B2B Næringsmagasin

– Post-distribueres direkte til bedriftsledere i HELE fylket

– Perfekt til å fortelle om årets gode løsninger og nyårets begivenheter

– Flotte og aktuelle temautgivelser, tips oss gjerne

Book din plass i neste utgave!

Kun 10.000,SKREDDERSYDD FOR DEG

Kontakt oss for tips og annonsering!

tbj@tvende.no Tlf: 40 40 42 51

BUNKERLIVET: Slik ser bunkeren ut fra utsiden. Foto: Lars Horn.

Vi har besøkt Askeladden barnehage på Søm i Randesund. Ukens spørsmål: Når blir man voksen?

Lucas Leander Engdahl 5 ½ år

-Ikke når man er 10 år, og ikke 15 år, men når man er 20 år. Jeg vil bli politi når jeg blir 20 år.

Philip Xin Vatne 6 år

-Jeg vet ikke, eller, kanskje når man får barn? De voksne kan leke med barna sine. De voksne kan lese. Jeg kan lese litt, jeg leser om diamanter. De voksne må gjøre viktige ting, de må jobbe. Jeg vil bli skihopper. Mamma sa jeg kunne det.

Yaqub Abdi Abdulle 5 år

-Pappa er veldig voksen, og min storesøster er voksen. De voksne går på jobb. Jeg vil jobbe med datamaskin. Og så vil jeg kjøpe ting, jeg vil kjøpe mat.

Elias Langøy Quale 5 ½ år

-Jeg vet ikke, 20 år kanskje. Jeg vil bli jobbemann når jeg blir voksen. De lager lekeplasser, det er noen som gjør det i barnehagen nå. Det er en gravemaskin der, den er oransje. Du må være 75 år for å kjøre gravemaskin. Voksne kan se på telefonen. Jeg har bare ipad.

Eva Rose Kejo Ravnaas 5 ½ år

-12 år. Da kan jeg bestemme at jeg kan få hund. Og jeg kan kjøpe hva jeg vil og jeg kan plystre. Nå kan jeg knipse. Jeg vil ikke fortelle hva jeg skal bli når jeg blir voksen. Det er best å være voksen for da kan man bestemme ting. I barnehagen bestemmer de voksne. Vi bestemmer hva vi skal leke.

Rakel Njerve Olsen 4 ½ år -68 år. Jeg kan løfte Bamse når jeg blir voksen. Bamse er hunden min, jeg fikk den da jeg var baby. Jeg går tur med den sammen med mamma. Når jeg blir voksen kan jeg gå tur med den alene. Jeg kan være både ung og voksen. Når jeg blir voksen vil jeg bli politi og sette folk i fengsel.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium, tuba, slagverk

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

AV ARNE LUNDE

Barnas side

Åshild Skadberg / NTB

Til lands og til vanns

På våren våkner salamanderen opp av vinterdvalen.

Det må være minst tre døgn med fire varmegrader i gjennomsnittstemperatur, og lyse dager, for at salamanderen skal kvikne skikkelig til.

Så vandrer salamanderen tilbake til dammen der den ble født. Der skal den gyte (= lage barn).

Eggene klekkes utpå våren, og ungene lever som larver i vannet hele sommeren. På

SUDOKU

sensommeren gjennomgår ungene en underlig forvandling. De får voksenkropp, med lunger i stedet for gjeller. Dermed kan de gå opp på land og trekke pusten i luft.

Amfibier kalles slike dyr som lever deler av livet i vann, og deler av livet på land. På høsten kryper salamanderne rundt for å finne seg en god vinterseng. Det er om å gjøre å finne et

sted der frosten ikke kommer til. Under en trerot, under noen steiner eller nedi en liten jordhule. Så ligger salamanderen i dvale helt til våren igjen.

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/ mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

UKE 7 – 2023

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

UKE 7 – 2023

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Plasser et telt ved hvert tre. Antall telt i hver rad og kolonne må stemme med det angitte tallet. Ingen telt kan berøre hverandre, heller ikke diagonalt.

Loddrett

1. Hyl

8. Beitemark

9. Nordstjernen

10. Dø

11. Arbeidsperiode

13. Sted i Bærum

14. Gi nådestøtet

16. Ryddet

19. Godsak

20. Periode

Vannrett:

1. Avskrapet belegg

2. Spenning

3. Original

4. Asiatisk språk

5. Toger

6. Skrivemåte for øy i Hellas

7. Maskin

11. Sløse

12. Skrek

15. Vise

17. Harsk

18. Den beste legen

SA Spill & moro Stort bildekryssord 07 2023

Bu RSDAg: Mina Nawzad Ahmed Sofi

Gratulerer så mye med overstått 15-årsdag, 10. februar.

Masse glad i deg, tenåringen min.

Hjertelig hilsen mamma, Ivan Mohamed Hasa, søstra di, Lina og resten av familien din!

SA Folk på gata

–

Hva skal du i vinterferien?

Henrik Jakobsen fra Lillesand

– Da skal vi faktisk først til Danmark, og så flyr vi ned en liten tur til Tenerife. Kona mi er fra København, så vi er egentlig ofte i Danmark. Vi tar med våre to døtre. Vi gleder oss.

Tobias Holder fra Trondheim

– Da skal jeg på skolen. Jeg har ikke noe ferie, men det går helt fint. Jeg går på Luftkrigssskolen i Trondheim. Jeg går på siste året. Jeg er på kurs på Kjevik nå.

Thor Håversen fra Lillesand

André Helland Rikland fra Kristiansand

– Da skal jeg reise hjem og være med familien. Jeg får ei uke ferie. Jeg ser frem til det. Jeg studerer økonomi og administrasjon her i Kristiansand, men kommer egentlig fra Stavanger.

– Jeg har hus i Danmark, så jeg skal reise ned der. Å komme til Danmark er herlig. Jeg ser frem til det. Jeg er rektor ved Lillesand voksenopplæring og jobber med en masse ukrainere. Jeg får fri fra jobben.

Anniken Stakkeland Olsen fra sentrum

Lise Matre Wulff fra Vågsbygd

– Jeg har ikke vinterferie. Jeg er ikke student. Jeg skal jobbe og skal ikke reise. Jeg jobber med forretningsutvikling i Elkem og har små barn.

– Jeg er sykepleierstudent og studerer her i Kristiansand, men skal jobbe i vinterferien. Jeg jobber som pleieassistent.

Henrik Haugen fra sentrum

– Jeg skal vel jobbe veldig mye, tenker jeg. Jeg er ikke student lenger, er akkurat ferdig utdanna sykepleier. Jeg har jobb, men jeg får ikke noe fast, så jeg må plukke litt over alt. De sier at vi er underbemanna, men det virker som at de liker å ha folk i lave stillingsbrøker, kanskje for å betale minst mulig. Jeg ser frem til å arbeide men skulle ønske at det var mer forutsigbarhet.

Mira Jakobsen fra Lund

– Jeg skal jobbe. Jeg er ikke student. Jeg har jobbet i fire år nå. Jeg jobber fast i en privat barnehage. Ikke alle følger skoleferiene. Det er mange som må jobbe i vinterferien. Jeg liker veldig godt å jobbe med barn. Jeg koser meg.