Uke 11 | Onsdag 14. mars 2018 | 18. Årgang | Gratisavis for hele Aust- Agder
Smaken av gull
Aust
Sørlandsavisen
Hvordan starte med crowdfunding UiA er en av de fremste institusjonene i verden som forsker på crowdfunding. Side 16
Har drevet med tømmer i nesten 400 år
Side 4-5
Dette blir en elektrisk bestselger
Simen Spieler Nilsen har virkelig fått kjenne på gullsmaken etter at han som 24-åring ble Sørlandets første gullvinner i vinter-OL.
Side 4-5
Den nye Nissan Leaf er en garantert bestselger i det norske markedet. Over 30.000 nordmenn kjøpte forrige utgave, og den nye utgaven er bedre. Side 6
2
SØRLANDSAVISEN
NYHETER
SA
NYHETER
Smaken av gull
KREVER MYE: Simen Spieler Nilsen forteller at det krever mye å være skøyteløper. Han er på reiser og treninger mer enn 200 dager i året. Foto: Helene Walle
Simen Spieler Nilsen har virkelig fått kjenne på gullsmaken etter at han som 24-åring ble Sørlandets første gullvinner i vinter-OL.
den og hanskene fint på enden av bordet.
Skøyteløperen fra Arendal kommer ruslende i den kalde vintervinden. Solen står høyt på himmelen, men med godt over ti minusgrader velger han å stappe hendene dypt ned i lommene selv om han har hansker på. Han hutrer litt på veien, før han motvillig tar ut den ene hånda i kulda for å åpne døra. Døra inn til den varme og lune kaféen i sentrum.
skøyte løperen som har fått drømmene sine oppfylt etter OL i februar. Idet han er inne i varmen ser han seg forsiktig rundt og tar hanskene av seg før han kommer bort for å håndhilse. Det er fortsatt for kaldt til å ta av seg lua. Simen takker ja til en kaffe. – Bare svart, takk, sier han, før han setter seg ned i sofaen foran vinduet.
Simen vant nylig gullmedalje i lagtempo i OL i Pyeongchang, og er den første gullvinneren i olympisk vintersport på Sørlandet. Det har ikke akkurat gjort han noe mindre selvsikker. Til og med den beskjedne lagkameraten Håvard Bøkko syntes det var gøy å skryte litt til nederlenderne, som pleier å gå av med seieren.
Drømmeplassen er et passende sted å møtes for den gullvinnende
Han lar jakka være på, men tar av seg den sorte lua. Han legger
Redaktør
Arnt Georg Arntzen aga@sorlandsavisen.no
Økonomispalten
Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no
Daglig leder
Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no
Journalist
Birte Runde post@sorlandsavisen.no
Optimist
Simen rødmer kledelig og setter seg litt opp når han blir spurt om de spilte høylytt musikk og sang
Produksjonssjef
Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no
Journalist
Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no
Mediegrafiker
Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no
Journalist
Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no
kavalkader overfor nederlenderne etter seieren. – Ja, vi var litt eplekjekke da, ler han. Simen kremter litt før han fortsetter. – De har vært veldig eplekjekke mot oss tidligere. Når de er så suverene som de er så har de jo hatt grunn til det, men da er det ekstra gøy å slå de også. Det var litt «payback», smiler han. Gullvinneren sitter med et glimt i øyet og et smil som ikke kan skjules når han tenker på seieren. Han var hele tiden optimistisk til OL, og var ganske sikker på at han
Mediegrafiker
Jan Erik Balle Alquist jeb@sorlandsavisen.no
Mediekonsulent
Tommy B. Jensen post@sorlandsavisen.no
Mediegrafiker
Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no
Mediekonsulent
Anita Johnsen post@sorlandsavisen.no
skulle få en eller annen medalje. Seiersfølelsen da han fikk gullmedaljen rundt halsen går det likevel ikke å beskrive. – Det var stort, smiler han. Når han sitter der i sofaen med beina slengt lett fremfor seg, hendene pent i fanget og den kaldblå himmelen gjennom vinduet bak ham, ser han både fredelig og lykkelig ut på en gang. Den 24 år gamle mannen har endelig klart det, han har tatt GULL. Det er nesten så man kan se hva han tenker. – Gullmedaljen ligger trygt plassert hjemme, men jeg må
Mediekonsulent
Svein Kristiansen skr@sorlandsavisen.no
Mediekonsulent
Wenche Eriksen post@sorlandsavisen.no
Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@sorlandsavisen.no - Tlf. 35 08 42 22 / annonser@sorlandsavisen.no - Tlf: 37 06 39 00 / Trykk: Amedia
sorlandsavisen.no
NYHETER
SØRLANDSAVISEN
3
ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE VÆRT PÅ TRYKK I ARENDALDS TIDENDE
huske å låse den inn i en safe før jeg reiser igjen, ler han.
Ville ikke skøyte
Før det kom en kunstisbane i Arendal, måtte arendalittene enten reise til Dølemo eller skøyte på islagte vann. Han har gjort det noen ganger, men ikke alt for ofte. Så snart Myra kunstisbane åpnet i 2005, var faren Jan Inge klar til å sende gutten sin på isen. Simen begynner å le litt, og løfter seg litt opp i sofaen. Det ser ut som han har noe å fortelle. – Jeg ville ikke skøyte. Pappa skulle absolutt ha meg til å prøve, men jeg hadde ikke noe lyst. Heldigvis syntes jeg det var gøy, og etter hvert ville jeg bare mer og mer, mimrer han. Når gikk det opp for deg at du kunne bruke skøytingen til konkurranseidrett? – Da jeg var femten år var det virkelig gått opp for meg. Da var jeg blitt skikkelig god, og begynte å lure på hvordan jeg kunne bruke talentet på best mulig måte, sier han stolt. Han startet for alvor å trene hos Arendal Skøiteklub, med Nils Aaness som trener og motivator. Når trenerens navn kommer opp i samtalen, lysner det straks i øynene til OL-vinneren. Det er tydelig at treneren har gjort et sterkt inntrykk på han. Simen benytter anledningen til å berømme Aaness for at han gjorde skøyting gøy, ellers hadde han aldri fortsatt. – Man må ha en indre driv for å få det til, men det er så enormt viktig at det er gøy. Der har jeg mye å takke Nils for, sier han.
Rekruttering
Idet spørsmål om rekruttering til skøyteklubber kommer opp, får Simen straks en mer alvorlig mine. Den blide gutten setter seg
enda et hakk høyere opp, og bøyer seg litt over bordet så ryggen blir litt krummet. Han rister så vidt på hodet og forteller at han er bekymret. – Det har vært en veldig dårlig rekruttering til skøyteklubbene de siste årene, sier han. Han mener breddeidretten har tatt for stor plass, og at mange barn nok velger lagidrett foran idretter hvor man trener mye alene. Han håper at deres innsats under OL kan ha hatt en god påvirkning på kommende skøyteløpere. Emnet er tydeligvis noe som engasjerer skøyteløperen. – Jeg er ikke i tvil om at det finnes flere idrettsutøvere i andre grener som kunne ha gjort det bra i skøyting, men som ikke har tenkt tanken på å velge akkurat den idretten, sier Simen. Han virker så vidt det er litt irritert over skøyteklubbenes situasjon, men blir straks blidere når han tenker på hvor stor interesse det har vært for han den siste tiden. – Jeg var ikke forberedt på at det er så mange som har fulgt med, men for meg viser det bare at interessen for skøyting antakelig alltid har vært der. De har bare savnet noe å snakke om, sier han engasjert.
Dårlig skodd
Ifølge Simen har ikke Arendal hatt de beste forutsetningene for å lykkes i skøyting. Ikke i andre idrettsgrener heller, tenker han. – Vi har ikke de beste anleggene eller den beste tilretteleggingen for at vi skal få mange OL-vinnere i byen vår, og det er litt trist, sier han betenkt. Så kommer smilet igjen. – Da er det jo litt ekstra stas at jeg har kommet hjem med OL-gull, jeg må jo si det.
Han lener seg tilbake og legger ryggen inntil den grå sofaen. Simen deltok også i OL i Sotsji i 2014, men da gikk det ikke like bra. På lagtempo i skøyter kom de på en femte plass, men allerede da visste han at han kom til å gjøre det bedre neste gang. Idet han får spørsmål om hvordan det er å oppleve vinter-OL som en deltaker, er svaret enkelt. – For vår egen del er vi nødt til å prøve å gjøre OL så kjedelig som mulig, ler han. – Det er klart det er gøy, men vi kan ikke løpe rundt å leke turister. Som regel er vi så fokuserte at vi ikke har tid til å få med oss stemningen rundt, og vi må tenke at løpene bare er helt vanlige løp, sier skøyteløperen.
Tett på
Simen og lagkameratene tilbringer veldig mye tid sammen. De trener sammen, spiser sammen og sover sammen i godt over 200 dager i året. Noen ganger kan det bli i overkant tett. Skøytegjengen kjenner hverandre ut og inn, på både godt og vondt. – Vi er en veldig god gjeng, og vi kommer veldig godt overens. Vi er flinke til å gi hverandre rom når det trengs, men det kan være krevende, sier han. Simen forteller om situasjoner der følelsene har vært veldig splittet i gruppa. Om tider der det er noen vinnere og noen tapere i en og samme gruppe. – Det kan være litt tøft å være glade på andres vegne når man er i kjelleren selv, men det må man jo bare være. Det er jo litt ekkelt andre veien også, sier han. Simen fant etter hvert kjærligheten på landslaget, og falt for lillesøsteren til lagkameraten
SKØYTELØPER: Simen Spieler Nilsen tok gullmedalje i OL i Pyeongcheng i februar. Pressefoto
Håvard. Hege Bøkko er også skøyteløper, og det synes Simen bare er fint. – Det er fint å dele det men noen som forstår seg på det. Når man er på farten så mye som vi er, krever det litt mer å være i et forhold, sier Simen rolig. Han forklarer at de bor sammen i en leilighet på Nidelvåsen, og at de trives godt i Arendal begge to. – Det er jo ikke så mye vi er hjemme, så de få dagene i året spiller det egentlig ikke så stor rolle hvor vi er, ler han, men legger til at det nok er i Arendal de vil fortsette å bo. Skøyteløperen er allerede på farten igjen. Etter seks dager hjemme i Arendal reiste han videre til Stavanger for å trene mot VM i Amsterdam. Før sesongen er over skal han også på verdenscupfinale i Minsk. Det har vært travelt de få dagene han har vært hjemme. På flyplassen
ble han møtt av en stor familie med hvert sitt norgesflagg, og dagen etter at han kom hjem fra OL, ble han feiret på Kulturhuset av rundt 300 mennesker. Arendal Skøiteklub arrangerte festen, og ordførerne fra både Arendal og Åmli kommune stilte opp. Simen og trener Sondre Skarli fikk utdelt hver sin gavesjekk på 15 000 kroner. – Jeg følte meg veldig beæret av feiringen, og av all oppmerksomheten jeg har fått rundt OL-gullet, sier en ydmyk gullvinner. Det er travelt å være skøyteløper på heltid. Simen trener minst like mye utenfor sesongen som i sesongen. Praten med Arendals Tidende er over for denne gang, og mange vil ha en del en medaljevinneren mens han er på hjemmebane. Simen takker for kaffen og samtalen før han tar på seg hansker og drar lua godt nedover ørene. Nå er det på tide å begi seg ut i kulda igjen.
4
SØRLANDSAVISEN
NYHETER
Har drevet med tøm
SAMARBEID: Sigurd Ledaal samarbeider godt med sin sønn Sverre Bjørn. Her måler Sverre Bjørn opp lengden, mens far står klar med motorsagen. Foto: Helene Walle
Familien Ledaal fører tradisjonen videre, men i motsetning til deres for gjengere er hogsten kun en vinterhobby. Sverre Bjørn Ledaal kjører tømmer på Strengereid sammen med sin far, Sigurd Ledaal. De er medeiere i AT skog, som så mange andre skogeiere. Sigurd forklarer at AT skog som regel kjøper tømmeren av de, men at konkurrenten Nortømmer ofte har mulighet til å betale mer. – AT skog er et samvirkeforetak, som til en viss grad forplikter seg til å kjøpe fra oss. Nortømmer holder seg som regel i nærheten av kjøperne, og kjøper det som er kortest å frakte, sier han. – Vi melder inn til foretaket om hvor mye vi vil hugge, som regel sier AT skog at det bare er å kjøre på, sier sønnen.
Tradisjon
Sønn og far virker svært tilfredse som skogeiere. Familiebedriften har vært oppe å gå i mange generasjoner, og for Sigurd og Sverre Bjørn er det en ære å få muligheten til å holde på med det den dag i dag. – Det beste med dette her er at man både jobber og trener på en gang, ler Sverre Bjørn. – Også jobber vi jo kun så mye det passer oss, så det er i grunnen ganske greit. Far og sønn ser på skoghogsten som en ekstrainntekt og en vinterhobby. På sommerstid selger Sverre Bjørn gårdsegg, så han har noen beskjeftigelser hele året. – Før var jo tømmerhogsten hovedinntekten til familiene, så
de måtte jo jobbe med det hele tiden. Sånn er det ikke i dag, men jeg synes det er veldig fint å bringe det videre, sier Sigurd. Han forteller at skogbruket har vært i deres familie siden tidlig 1600-tallet. Begge to er stolte over at de fortsatt har noe skog igjen, og vil gjerne at skogen skal beholdes i familien så lenge det lar seg gjøre. Sønnen til Sverre Bjørn har derimot ikke vært helt med på notene enda. – Han er nitten år, og har vært med et par ganger og prøvd motorsagen. Ellers har det vel ikke vært så mye enda, sier Sverre Bjørn. – Dataspillene har nok litt bedre overtak enn oss, ler bestefar Sigurd.
Utfordrende
Det er mange fordeler ved å være tilknyttet AT skog. Organisasjonen eies av familieskogbruk i Agder og Telemark, og er som Sigurd sier, et samvirkeforetak. Hovedformålet er å fremme de økonomiske interessene til sine eiere. Det som noen ganger kan være utfordrende, er at skogeierne har mange retningslinjer å følge dersom de skal selge tømmeret til AT skog. – Det kan være diameteren eller kvisten. De kan si at de vil ha kvisten sånn eller sånn, også må vi følge det, sier far.
TØFF HOBBY: Far og sønn har et veldig godt forhold, og trives godt med vinterhobbyen sin. De er skogeiere og en del av AT sko
Nå på vinterstid jobber Sigurd og Sverre Bjørn som regel fire eller fem timer om dagen, med unntak av den gode lunsjen de har midt mellom timene. – Hvis det er fint vær, hender det at vi tar med oss niste ut i skogen og fyrer opp et bål, sier Sverre Bjørn. I år har gutta meldt inn om lag 80 kubikk med tømmer. Betalingen for tømmeret har blitt bedre den siste tiden, forklarer Sverre Bjørn. – Prisene har vel økt en par tre ganger bare det siste halvåret,
så det er tydelig at det er større etterspørsel etter det. Nå blir det jo spennende å se om folk trenger mer ved når vinteren har vart så lenge, sier han.
Økning
AT skog har opplevde stor økning i fjor. I 2017 oppnådde de et driftsresultat på 11,4 millioner kroner, mot to millioner kroner i 2016. Det omsatte tømmervolumet i 2017 var på 1 035 000 kubikk, som er det største antallet siden 2001. AT skog forteller også i sin
pressemelding om økningen ved kjøp av tømmer. På sagtømmer i gran har prisoppgangen vært på syv prosent i 2017, og på furu har prisøkningen på 6,6 prosent. Foretaket opplyser om en enda større økning i 2018, på bakgrunn av positiv pris oppgang i massevirke og energivirke på slutten av fjoråret.
22 nye
Gromstad Auto var den heldige vinneren og fikk selge hele 22
SØRLANDSAVISEN
NYHETER
5
mmer i nesten 400 år ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE VÆRT PÅ TRYKK I ARENDALDS TIDENDE
HELT NYTT: Alle de 22 nye bilene stod klare inne i lokalene til Gromstad Auto. Hver bil har navn og nummeret til brukeren på siden. Foto: Helene Walle
FIKK HJELP: Produksjonsleder Thomas Kristiansen fikk hjelp av Joachim Høst til å koble telefonen sin til bilen via Bluetooth. De andre skogeierne fulgte nøye med. Foto: Helene Walle
og, et foretak som kjøper tømmeret av dem. Bak sitter far Sigurd Ledaal mens Sverre Bjørn står foran.
flunkende nye Volkswagen Caddy firehjulstrekkere til AT skog. Joachim Høst, som hadde æren av å selge bilene til foretaket, er svært fornøyd med salget. – Så store oppdrag er veldig sjeldent hos oss. Det er veldig hyggelig å bli valgt, og det har vært en lang og spennende prosess, sier bilselgeren. Bilene skal bli brukt i stedet for privatbiler når skogbruksledere, produksjonsledere og andre ansatte i AT skog skal reise ut på oppdrag. Frem til nå har de fleste brukt kjøregodtgjørelse,
men skogbruksleder Olav Inge Nordbø er helt sikker på at dette er en mye mer økonomisk måte å gjøre det på. – I tillegg til den økonomiske biten blir vi jo ganske synlige. Det har jo også sin pris, sier han og peker på logoen på en av de nye bilene. Både han og Trond Saga er svært fornøyde med at de får bruke så flotte biler i jobben.
Funksjoner
Under overleveringen av bilene fortalte bilselger Høst detaljert om
Foto: Helene Walle
bilens funksjoner. Han forklarte varmefunksjonen i sidespeilene, om de elektriske vinduene, om Bluetooth-funksjonen, klimasystemet og adaptiv cruisekontroll, til stor nytte for de nye brukerne for fulgte nøye med. Produksjonsleder nord-øst, Thomas Kristiansen, fikk hjelp til å koble til telefonen, slik at han er helt håndfri neste gang han setter seg i bilen. 22 FORNØYDE KUNDER: AT skog kjøpte 22 helt nye Volkswagen Caddy av Gromstad Auto, og fikk de overlevert på tirsdag. Her står alle de 22 nye bileierne i AT-skog, samt bilselger Joachim Høst. Foto: Helene Walle
6
SØRLANDSAVISEN
MOTOR
SA
Motor
NYTT UTSEENDE: Nissan Leaf vil ikke lenger være en rar bil, og ligner nå på de andre Nissan-modellene.
Dette blir en elektrisk bestselger Den nye Nissan Leaf er en garantert bestselger i det norske markedet. Over 30.000 nordmenn kjøpte forrige utgave, og den nye utgaven er bedre. AV MORTEN ABRAHAMSEN
Hvis noen skulle være i tvil, så har elbilene kommet for å bli. Det er Nissan Leaf det kanskje aller beste beviset på. For dette er den første elbilen som kommer i andre generasjon, riktignok fortsatt basert på første generasjon, men likevel i en så massiv facelift at det føles som en helt ny bil. Det er også en bil som har en diger kundemasse allerede. I Norge er det solgt langt over 30.000 eksemplarer av forrige utgave, og på verdensbasis rundt 300.000. I tillegg er bilens ytre et viktig signal. Da Leaf kom i 2011, var det med en pussig design. Bilen skulle skille seg ut, slik at omverdenen la merke til at det kom en elbil. Nå har Nissan tonet dette kraftig ned. Nye Leaf ser temmelig normal ut, det er ikke lenger en bil som i all hovedsak retter seg mot treklemmere og folk som bare spiser økologiske grønnsaker. Det er en bil for de store massene.
Råd fra eierne
Nissan sier svært mange av forandringene er gjort etter råd fra eierne av den første Leaf-generasjonen. Det betyr at bagasjerommet er blitt større, fra 350 til 435 liter, og ladeluken foran er flyttet høyere opp. Innvendig har man laget et langt streitere oppsett, men tatt med noen elementer fra forrige utgave, som den lille girspaken. Kvalitetsfølelsen innvendig har steget noen hakk. Et av målene med den nye bilen har vært å holde kostnadene nede,
og den er knapt dyrere enn bilen den erstatter, selv med et kraftigere batteri. For å klare dette har produsenten blant annet droppet justerbart ratt i lengderetningen. Dette kombinert med seter som er plassert ganske høyt, gjør at man ikke sitter særlig godt. En nyhet Nissan går høyt ut med, er det som kalles «E-pedal». Med den aktivisert skal man, ifølge reklamen, kunne kjøre med bruk av kun én pedal. I praksis er det en smart vri på bremseregenerering, som man også finner i andre elbiler. Når man slipper opp gasspedalen, bremser bilen – ikke brått, men merkbart. Under bykjøring kan man, med litt god avstand til bilen foran, la den bremse helt ned uten å være borti bremsepedalen. Det som skiller systemet fra andre biler, er at den blir stående uten at man trenger å være nær bremsen.
mil, men underveis i sprengkulda skulle det vise seg at den mistet litt selvtillit og reduserte dette til 15 mil. Noe som er ganske snaut. Og problematisk når man bor uten mulighet for hjemmelading. Poenget med rikelig rekkevidde i det daglige er egentlig ikke at man kan kjøre langt, men å slippe å lade bilen hver gang man parkerer. Med så begrenset rekkevidde får man fort ladestolpeangst. I stedet for en fredelig ettermiddag foran peisen ble det ble noen turer ut for å spore opp lademuligheter. Når det en gang blir varmt igjen, og 27 mil lyser opp på displayet, blir historien en helt annen.
Ikke så imponerende
I tillegg har bilen et selvkjøringssystem basert på avstandsmåling og kantmerking. Som de fleste slike systemer ber bilen sjåføren ta i rattet igjen etter cirka ti sekunder, og det er omtrent like vinglete som andre.
På veien kjenner man at det er en bil som trives best med en typisk elektrisk kjørestil. Selv om det er bra trøkk under akselerasjon, så er styring og oppsett laget for jevn kjøring. Styreresponsen er kvikk, men ullen, og bremsene har en litt snodig svampete følelse. Samtidig leverer bilen en bedre kjøreopplevelse enn forgjengeren. Fjæringer og dempere er satt opp for en komfortabel tur, og de takler også svinger og ujevn asfalt. Det har blitt en mer moden og moderne bil, med en drivlinje som er seriøst raskere enn tidligere. Null til hundre-tiden er flere sekunder bedre. Om denne bilen ikke akkurat er sporty, så leverer den god elektrisk respons, slik man nå forventer i disse bilene.
Største batteripakke som var tilgjengelig i forrige utgave, var på 30 kWt, i den nye er det 40 kWt. Det gir både en kraftigere motor og bedre rekkevidde. Rekkevidden er økt med vel 30 prosent og skal være på 27 mil i den virkelighetsnære WLTPsyklusen. I vintermiljø foreslo bilen 20
I Norge er Leaf en garantert suksesshistorie. Nissan har god produksjons- og leveringskapasitet og et system som har lang erfaring med elbiler. Samtidig føles det som Nissan, verdens største elbilprodusent, kunne ha rullet ut noe som satte en høyere standard enn dette.
Når kulda setter inn
RYDDIG: Interiøret har også blitt streit. Det er velfungerende, men mangel på justeringer av rattet gjør at det er vanskelig å finne en god sittestilling.
FLYTTET: Ladeluken er flyttet høyere sammenlignet med den forrige modellen, for lettere adgang. Bilen er klargjort for 50 kW hurtiglading.
7
SØRLANDSAVISEN
Torsdag 15. mars får vi
besøk av Folke Helle
Folke blir i butikken hele dagen for å vise frem sin håndlagde kolleksjon av bunadsølv til Åmli bunaden.
Forhåndsbestilling mottas.
Håndlaget bunadsølv
÷20% Torsdag, fredag og lørdag
Foto : Kiem Loland
Interessen for strikking og tradisjoner knyttet til dette er på topp i Norge for tiden! Mange finner det både nyttig og sosialt å drive med denne aktiviteten - og det er noe som forener på tvers av generasjoner. Vi har laget et «strikkecruise» i samarbeide med DFDS Seaways til København og fått med oss Arne & Carlos til å holde foredrag og å dele fra sin enorme kunnskap om strikking. En lokal «primus motor» er Jorunn Førsvoll Roland fra Hægeland. Det settes opp busser fra andre deler av landet også - og formålet er å forene strikkeinteresserte til sosial strikking, utveksling av strikkeoppskrifter, temaforedrag knyttet til strikking og gode tilbud fra leverandører. Cruise OSLO - KØBENHAVN med DFDS, nyt det!
37 93 15 15 www.touring.no
8
SØRLANDSAVISEN
SØRLANDSAVISEN
9
10
SØRLANDSAVISEN
MOTOR
Vekst for Norges største bilselskap Møller Mobility Group kan vise til et sterkt resultat i 2017, men forbereder seg på store kostnadskutt i tiden som kommer. AV MORTEN ABRAHAMSEN
Møller Mobility Group, som inntil i fjor sommer het Møller Gruppen, satt omsetningsrekord i 2017, melder selskapet. Omsetningen var på 28,3 milliarder kroner, sju prosent mer enn året før. De siste fem årene har de økt omsetningen med 50 prosent. Resultatet ble på 1,1 milliarder, litt bak rekordresultatet fra 2016. Møller Mobility Group importerer bilmerkene Audi, Skoda og Volkswagen, i tillegg har de importvirksomhet i Baltikum og forhandlere i Sverige, og er det største bilselskapet i Norge. Selskapet sier de ser store
utfordringer i tiden som kommer. Det har blitt et høyere marginpress på brukte biler, og kostnadene øker grunnet introduksjon av ny teknologi og opplæring i dette hos forhandlerne.
Lavere pris
– Innføringen av ny teknologi skjer både raskere og til en lavere pris for kundene enn tidligere. Samtidig vil morgendagens biler kreve mindre vedlikehold enn dagens bilpark. Det stiller først og fremst forhandlerne våre overfor store utfordringer, og denne tilpasningen er viktig for oss i tiden som kommer, sier konsernsjef Terje Male i en pressemelding.
Selskapet driver med en større digital omlegging, både internt og overfor kundene. I tillegg vil de i løpet av våren lansere en ny bildelingstjeneste. – I Møller Mobility Group forbereder vi oss på å erstatte mer enn 30 prosent av dagens inntekter fra nye mobilitetstjenester innen 2030. Gjennom vår lederposisjon er vi i stand til å endre bilbruken i Norge, ved blant annet å gjøre den miljøgunstig og mer effektiv, sier Male. De vil også jobbe med å redusere sine kostnader. – Vi har et mål om å redusere våre kostnader med 300 millioner kroner innen 2020, sier Male til Bilnytt. Dette vil blant annet si nedbemanning, noe som betyr at 100 til 120 årsverk skal bort i forhandlernettverket deres.
REKORDSALG: Møller solgte totalt 47.076 nye biler i fjor, noe som er rekord. Volkswagen e-Golf var den mest solgte enkeltmodellen. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix
11
SØRLANDSAVISEN
Jeg utfører: • EU-kontroll • Service • Oljeskift • Sveising • Generell reparasjon • Bremseskift
Forstillingskontroll
kr 950,Inkl. justering
alen sed O fra min 0 1 Kun
Velkommen til Løvjomåsv. 170, Froland. Åpningstider: Mandag-fredag 07.30-16.00
Tlf. 370 37 110 - ottomekk@online.no
12
SØRLANDSAVISEN
BMW 8 201tene
e Nyh mmet o ank
MC – LETT MC – MOPED – UTSTYR OG BEKLEDNING
Honda: Arild Abrahamsen, tlf: 955 45 524 | BMW: Chriss Nilsen, tlf: 458 70 750 | Yamaha: Kevin Nilsen, tlf: 907 57 190
MC – LET T MC – MOPED – UTST YR OG BEKLEDNING
BMW – HONDA – VESPA – KYMCO – APRILLA – GILERA – PIAGGIO – YAMAHA
SØRLANDSAVISEN
13
14
SØRLANDSAVISEN
SØRLANDSAVISEN
15
16
SØRLANDSAVISEN
NÆRING
SA
Næring
Hvordan starte med crowdfunding FREMST: Rotem Shneor ved UiA har forsket på crowdfunding siden 2013, og samarbeider med universiteter flere steder i verden.
UiA er en av de fremste institusjonene i verden som forsker på crowdfunding. Vi har tatt en prat med dem om hvordan danne en slik kampanje.
ikke hva dette er eller forstår helt hva det dreier seg om, påstår Shneor.
eller kredittkasse for å låne ut penger og kreve renter av det.
intenting ved å ikke ta noen sjanser, presiserer Shneor.
Hvilken som helst virksomhet kan dra nytte av crowdfunding, mener forskeren og peker på at vi har flere modeller.
Liten risiko
Han mener vi bør heller fokusere på at suksessraten ligger på mellom 30 og 70%.
AV TOMAS FORDELSEN
Belønningsmodellen tilbyr en belønning, som regel i form av et produkt eller en tjeneste, i bytte mot penger. Rene donasjoner kan også forekomme uten belønning. Investormodellen gir deg eierskap i bedriften når den er lansert, i bytte mot kapital.
Crowdfunding er pengeinnsamling på godt norsk, ved å henvende seg til fellesskapet. Et nyord som er dekkende er folkefinansiering.
– På grunn av at det er så mange penger i omløp, er det mange stater som ønsker å holde seg oppdatert på dette feltet, forteller han.
Forsker på emnet
Nytt i Norge
Rotem Shneor er førsteamanuensis på Handelshøyskolen ved UiA og akademisk direktør for universitetets Senter for entreprenørskap. Han har forsket på blant annet crowdfunding siden 2013 og har holdt flere kurs over hele Europa, og skrevet mange kapitler og artikler om emnet. I et samarbeid med Cambridge University undersøker han blant annet hva som motiverer folk til å bidra til crowdfunding, hva som gjør at de lykkes
Kronerulling som konsept har alltid eksistert i en eller annen form, men Internett gjør det mulig å gjøre dette raskere og i større omfang enn noensinne. Pengeinnsamlinger via Internett kan spores helt til starten av det nye årtusenet. – Crowdfunding fikk ordentlig vind i seilene rundt 2010 med Kickstarter og slike tjenester. Dette konseptet er fremdeles helt i sin spede begynnelse. Folk flest vet
Flere modeller
Lån mellom privatpersoner og bedrifter via en nettjeneste som fasiliterer dette, er også svært populært, bare ikke i Norge. – Det kan være et firma som trenger kapital for å bli børsnotert, eller eiendomsutviklere som trenger ressurser til flere utbygginger. Problemet i Norge er at loven sier at man må være en godkjent bank
I Norge har det vært få store crowdunfding-kampanjer og for mange er nok frykten for å mislykkes et stort hinder som stopper oss i å forsøke. – Men entreprenørskap uten risiko eksisterer ikke. Risiko og tap er en del av næringslivet. Begge deler kan være fordelaktige. Man oppnår
– Uansett hvor i verden du befinner deg, er dette gode prognoser. Ulempen, for å si det slik, med Crowdfunduíng, er at majoriteten ikke alltid vet best. Det ser jo vi fra tid til annen i forskjellige presidentvalg, smiler han.
Slik går du fram for å initiere en crowdfunding-kampanje, i følge Rotem Shneor: 1. Start planleggingen 1-3 måneder før kampanjestart. 2. Bestem deg for hva du ønsker å oppnå. Hva trenger du pengene til? Vær konkret. 3. Finn ut hvilken plattform som er riktig for din kampanje. Alle er forskjellige. 4. Følg med på lignende kampanjer og lær av dem. 5. Bestem deg for riktig modell. Ønsker du å gi fra deg eierskap? Kan du betale tilbake lån? 6. Bruk tid på kampanjeteksten. Vær konkret og rett på sak. Er teksten dekkende? 7. Ha en plan for hvordan du skal oppnå målene dine. 8. Bygg nettverk og epostlister. Vit hvem du skal kontakte for råd og hjelp, og hvordan. 9. Spre info om eg selv og kampanjen din via sosiale medier, bloggere og journalister. 10. Ha en klar plan for hvordan følge opp. Etter kampnajeslutt bør du holde kontaktene og bidragsyterne varme. De har tross alt backet prosjektet ditt og investert enten penger eller tips.
SØRLANDSAVISEN
SA
LESERNES SIDE
LESERNES SIDE
Ukens hjemløse
Insta
#sorlandsavisen
Silje gikk hjemløs på Fevik fra høsten 2014, og fikk mat i en garasje, fram til hun kom til Dyrenes Beskytter i mai 2015. Hun er en utrolig koselig katt som elsker oppmerksomhet og å bli klappet på, men er litt engstelig for små barn. Hun er glad i mat, og prøver ofte å male samtidig som hun spiser, da blir det gjerne litt rare lyder og av og til litt hosting, men maten kommer alltid riktig til slutt, og Silje enda mer fornøyd etterpå. Silje var så heldig å få bo hos en veldig trivelig familie noen måneder høsten 2015. Der viste hun seg som både som en tøff og flink «vaktkatt» som jagde bort alle katter hun mente ikke hørte til rundt huset, og med stor forkjærlighet for mor i huset, men også som en katt som er litt engstelig for barn. Vi tror hun kanskje kan ha hatt noen negative opplevelser med barn før hun kom til Dyrenes Beskytter, og at hun plutselig kom på det i møtet med familiens barn, som jo bare var snille med henne. Hun er nå tilbake hos forvert, og venter spent på å få sitt eget hjem, helst uten mange andre dyr og med ingen eller store barn i familien. Silje er sterilisert og ID-merket.
Opp-ned-Silje venter på kos eller mat eller begge deler
@ gonapepa # Perfekt vær for snøengler på Hamresanden idag
17
18
SØRLANDSAVISEN
SPILL & MORO
SA
SPILL & MORO
Pga høy ordretilgang søker Lipfish AS
LEPPE-FISKERE Meget god betaling og beste priser siden 2009. Nye biler med nyteknologiske mobile tankesystem. Faste leveranser. Ansettelsesmøter med presentasjon av nytt transportsystem. Kontakt Robert på 90 83 54 02 eller mail: robert@lipfish.no
1. Hvilken TV-sendt talentkonkurranse vant Helene Olafsen høsten 2017? 2. Hvem var trommeslager i The Beatles i perioden 1960-1962? 3. Hva kalles et ord som betyr det motsatte av et annet? 4. Hvilket selskap eier Instagram? 5. Hvilket lag vant eliteserien i herrefotball 13 år på rad (1992-2004)? 6. Hvem skrev romansyklusen «Hellemyrsfolket» (1887-1898)? 7. Hvilket universitet er Norges største? 8. Hvem vant Nobelprisen i litteratur i 2016? 9. Hva er det latinske navnet på nordlys? 10. Hva kalles en tørket drue? 11. Hvem skrev «Meteorologika», den første læreboken om meteorologi? 12. Hvilket lag vant eliteserien i volleyball for kvinner i 2017? 13. Hvilke byer markerer starten og slutten på den transsibirske jernbanen? 14. Hva er «vaisenhus» en eldre betegnelse på? 15. Hva heter Norges utenriksminister? 16. Hvem var den siste herskeren i det ptolemeiske kongedømmet i Egypt? 17. Hva er den største kilden til metanutslipp?
20. Hvem ga ut albumet «Alle snakker sant» i 2011?
1. Hvem er dette?
21. I hvilket år ble forbudet mot homofili opphevet i Norge? 22. Hvem spilte hovedrollen i den første James Bond-filmen? 23. Hva er den maksimale vekten en gullfisk kan nå? 24. Hvem skrev bøkene om Mummitrollet? 25. Hva betyr musikkuttrykket «cantabile»? 26. Innenfor hvilken vitenskap forsker man blant annet på fossiler? 27. Hvilken forfatter skjulte seg bak psevdonymet Isak Dinesen?
2. Hvilken film?
28. Hvor mange vinter-OL har Petter Northug deltatt i? 29. Hva heter den øverste divisjonen i norsk kvinnefotball? 30. Varmerekorden i Norge er 35,6° og ble målt i juni 1970. I hvilken by? 31. Hvilken norsk designer står bak gjenbruks appen Tise? 32. Hvem var Vladimir Lenins høyre hånd under den russiske revolusjon? 33. Norges nasjonale museum for populærmusikk ligger i Trondheim. Hva heter det? 34. Hvilke tre fylker ligger Mjøsa i?
18. Hva er det motsatte av et patriarkat?
35. Hva heter Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, som ligger i Gausdal kommune og i dag fungerer som museum?
19. Hva er det norske navnet på den første Indiana Jones-filmen?
36. Hva kalles en militær pilot som har skutt ned minst fem fiendtlige fly?
Løsning
1. Skal vi danse 2. Pete Best 3. Et antonym 4. Facebook, Inc. 5. Rosenborg 6. Amalie Skram 7. NTNU–Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 8. Bob Dylan 9. Aurora borealis 10. Rosin 11. Aristoteles 12. Randaberg 13. Moskva og Vladivostok 14. Et barnehjem for foreldreløse 15. Ine Eriksen Søreide 16. Kleopatra 17. Jordbruk 18. Matriarkat 19. «Indiana Jones og jakten på den forsvunne skatten» 20. Siri Nilsen 21. 1972 22. Sean Connery 23. Tre kilo 24. Tove Jansson 25. Sangbart 26. Paleontologi 27. Karen Blixen 28. To 29. Toppserien 30. Nesbyen 31. Jenny Skavlan 32. Lev Trotskij 33. Rockheim 34. Akershus, Oppland og Hedmark 35. Aulestad 36. Flygeress Bildequiz: 1. Heidi Weng 2. IT (2017) 3. Insane Clown Posse
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!
Sam på Gården 5/10
Sørlandske Gründere - Morild
Dyreparken Sommeren 2018
Den Siste Gjeteren (fra 2008)
Ny sesong med den populære bonden Sam utenfor Mandal som drømmer om å livnære familien på den lille gården.
Klipp fra sommerens høydepunkt i Norges største og mest populære turistattraksjon.
Når olja svikter må vi skape nye arbeidsplasser. Møt Sørlandske gründere som har tatt steget. Morild.
Torleiv Lye er sauegjeter på heltid i Sirdal. En tradisjon han har arvet etter sin far - men han er usikker på framtida.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
3. Hvilken musikalsk gruppe?
19
SØRLANDSAVISEN
Ny båt til sommeren? Nordkapp Enduro 605 Highline + m/Evinrude e-tec G2 150 HO
Nordkapp Enduro 705 Highline+ m/Evinrude e-tec G2, 250 HO
709 800,-
417 300,-
Nordkapp Noblesse 605 Highline + m/Evinrude G2 150 HO 457 500,-
Sting 530 S m/Evinrude e-tec 75 Veil. 225.100,229 900,-
Sting 600 Pro m/Evinrude e-tec 75
187 800,-
Tlf. 37 16 10 00 – 916 17 771 Hantho, 4900 Tvedestrand post@strannamaritime.no
STING 630 FT m/Evinrude e-tec 130
Fra 435 500,-
20
SØRLANDSAVISEN
21
SØRLANDSAVISEN
Moen Auto as
Velkommen opp i 2. etg. 17 Volkswagen Golf E-Golf
14 Volkswagen Passat 2,0 TDI
Aut.
Aut. El-bil
ABS, Bluetooth, DAB+ Isofix, Keyless ++
15 000 km
265 000,-
140hk, DSG, Xenon DAB, Webasto
69 000 km
209 719,-
Aut. 4x4
Turbo S SportTech Automat Dab +
349 000,-
Aut. 7 seter
ABS, Kjørecomp, Bluetooth, Isofix, DAB+
17 Suzuki Vitara 1,4 Allgrip 140 HK
10 km
17 Volkswagen Touran 2,0 TDI 150hk, 7 seter
NY BIL
24 000 km
419 000,Aut. 4x4
150hk, S tronic, Navi, DAB+ Ny serie
10 BMW 5-serie 525 DA 204hk
12 Citroen C4 Aircross HDI
Aut.
4x4
14 Mitsubishi Outlander Plug-in
15 Audi Q3 2,0 TDI
Aut. 4x4
24 000 km
399 000,-
Hybrid, 4x4, Automat, Navi, Xenon, H.feste
14 MercedesBenz A-Klasse 200 CDI 2xAMG
61 000 km
269 000,-
4x4
BiXenon, skinninteriør, F1 gir, DAB, kjørecomp. +++ 6 Syl, Skinn, Xenon, Automat, DAB+
90 000 km
269 719,-
145 000 km Exclusive, 4x4, 150 HK, Skinn, Navi, Xenon, glasstak 158 719,-
12 Land Rover Discovery 3,0 TD V6 4 HSE
4x4
36 000 km
349 000,-
Automat
11 Audi A8 3,0 TDI L VIP
Aut. 4x4
Skinn, Fullt utstyrt, 12 Mnd Garanti +++
124 000 km
359 000,-
07 Mitsubishi Pajero 3,2 DI-D
Automat
13 Skoda Octavia TSi 122hk
ABS, Keyless, DAB+ Isofix ++, Må sees
87 km
Aut. 4x4
569 059,-
Skinn, Automat, 4x4, H feste 180 000 km 229 000,5 Seter, ny serv
NYHET hos oss!
11 Mercedes-Benz E-klasse 220 CDI
Kom innom for et godt Automat
Automat
Automat, Xenon, DAB+ H.feste, Isofix
54 000 km
159 719,-
Avantgarde, Automat, Skinn 142 000 km 199 719,Xenon, DAB+
BILPLEIE
TILBUD!
Gårdsveien 7 - 4847 arendal - 90 93 97 00
Åpent man-fre 9-16 (19) Lørdag 10-14 • www.moen-auto.no • Tlf. 37 02 74 00 Fax 37 02 74 01
22
KRYSSORD
SA
SØRLANDSAVISEN
KRYSSORD
LØSNING I NESTE UTGAVE
SØRLANDSAVISEN
23
SA
BAKSIDEN
Ukens oppskrift
Biff entrecote med chorizo kremsaus
En ny lavkarborett på bordet. Kan selvsagt lages med poteter for de som vil det. Retten inneholder totalt ca 10,5 gr kbh. (karbohydrater.)
Ingredienser | 2 personer 400 gr. entrecote biff 10 sjampinjonger 1 tomat, delt i to - grilltomat 6 skiver aubergine 2 store brokkoli buketter 6 skiver chorizo, små terninger
1/2 rødløk i terninger 1 dl kremfløte 2 ss creme fraiche Salt, pepper og litt rosmarin Smør og olje til steking
Slik gjør du: Start med å frese Chorizo og løk. Tilsett kremfløte og creme fraiche. La det koke lett. Tykner etterhvert. Litt salt, pepper og rosmarin. Stek så biffen. Blodet vil vises på toppen.
Insta
Vendes til det samme skjer igjen. Biffen er nå medium. Salt og pepper her. La biffen hvile i ca 10 min. Pakk i folie. Stek sopp, aubergine og tomat, samt dampe brokkoli i tiden biffen hviler. Lykke til.
#sorlandsavisen
@ morasnuppa # Ha en fin dag
@vibeke_f #Fremdeles kaldt ute...
@ lisefisebrodersen # Vår snøprinsesse Tiril
@sivbenteu #sorlandsavisen