Arendals Tidende uke 31-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Barnefamilier

Den lille dyrehagen på Brokelandsheia utvider

stadig, og dette har folk fått med seg. Det er stappfullt av store og små som storkoser seg.

Side 16-17

Arendals Tidende

Bra laksefiske i Nidelva

Laksefisket i Nidelva er ganske bra i år. Daglig tas det fisk, den største hittil i sommer er på rundt 10 kilo.

Folkefesten er over for i år

leder

Manglende studentboliger

Det samme gjentar seg hvert eneste år – unge mennesker som søker høyere utdanning sliter med å finne bolig. Eller de tilbudene de får ligger over økonomisk evne. Og like sikkert som skiftende regjeringer lover å øke tilbudet av studentboliger gjøres det for lite – eller ikke noe.

Fjæreforskere

tusenvis av Arendalitter og gjester til fest i både sol og regn.

Utstyrt med vester, vannkikkerter og håver ble mangt og meget undersøkt ved brygga på Hove.

Ravi sørget for god stemning under årets festival, sammen med alle artistene, de frivillige og ikke minst publikum. Årets festival samlet

Vi lager Arendals

Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Manglende studentboliger Leder

Dette er litt underlig på flere vis og rammer også distriktene mest som har minst å tilby av utdanning ut over videregående skole. Blant dem Arendal. Som ikke lenger har et eneste tilbud på til høyere utdanning lokalt. Naturlig nok har etableringen av UiA i Kristiansand/Grimstad og Fagskolen Agder i Grimstad hjulpet godt i dette nærområdet. Manglende botilbud til studenter, som synes å være et problem knyttet til universitetstilbudt i de store byene som har de bredeste fagområdene, er alvorlig. Og en merkelig brist på samfunnsstyringen. Staten selv og de politiske føringene legger opp til et kompetansesamfunn der få veier til et normalt arbeidsliv går utenom høyere utdanning.

Den desentraliserte etableringen av universiteter har for Agder som i tilsvarende satsing rundt om i Norge, likevel ikke maktet å fjerne mangelen på boliger for studenter. Nå er det staten selv som eier og driver de fleste norske universitetene, og da burde det vel ligge et ansvar om å ta botilbudet på større alvor enn nå. Slik det er kastes mange unge studenter ut i et manglende boligmarked der leieprisene er høye. Som igjen medfører at mange, kanskje de fleste, må ta arbeid ved siden av studiene for å overleve. Ikke noe galt i seg selv at de må spe på økonomien med å arbeide litt ved siden av skolen – men når dette arbeidspresset blir så sterkt at det ramme studiene – og studietiden – er det vel snakk om et utdanningssystem som feiler litt når boliger blir den store flakehalen for mange som vil studere, og hvor de kan ta utdannelsen sin.

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nå diskuteres det i det vide og brede om offentlig aldersboliger finansiert, bygget og drevet offentlig eller privat. Den samme diskusjonen har vi vel ikke sett knyttet til menneskers livsløp i den andre enden av livsskalaen. Som eiere av de fleste universitetene og høyskolene så burde det jo være naturlig at staten selv tok ansvaret for bygging av nok studenthybler i takt med økningen av behovet. På den annen side kan det nok tenkes at private aktører med offentlig styring og kontroll, vil kunne både bygge og drive billigere enn staten. I det minste være et korrektiv til alternativene –for begge måtene å gjøre det på.

Hvorfor ikke dagens distriktsvennlige regjering tar større grep for å hjelpe studentene til å bo, er litt merkelig. Det burde absolutt være i samfunnets beste å legge bedre til rette for at unge mennesker skal kunne ta den fagutdannelsen de ønsker, og på en måte som føler at de har samfunnets fulle støtte i ryggen når de kaster seg på et mangeårig studium for å skaffe nasjonen den kompetansen som landet skal overlever på i fremtiden.

Skaff studentene tak over hodet til en rimelig penge. Det bør være et rimelig krav til dagens statsminister og hans statsråder når de nå kommer til Arendalsuka.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

NYE NATURRESERVAT:

Nye verneområder for skog

Fire nye naturreservater og utvidelse av ett eksisterende naturreservat er opprettet i Agder. Alle områdene har kommet fram gjennom ordningen med frivillig vern av skog.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

I alt vernes om lag 3 500 daa gammel og verdifull skog i fylket. Naturreservatene er varierte og ligger i kommunene Hægebostad, Kristiansand, Lillesand, Tvedestrand og Sirdal. Vernet vil sikre områder med gammel og naturskogspreget edelløvskog, blandingsskog samt gammel eikeskog. «Disse skogtypene er viktige leveområder for en rekke trua og krevende arter. Opprettelse av de fem verneområdene vil bidra til oppnåelse av nasjonale og internasjonale mål for bevaring av naturmangfold. Gjennom skogvernet tar vi vare på naturen og artene som finnes der, for kommende generasjoner» hetere det på hjemmesiden til Statforvalteren i Agder.

Rike edelløvskoger Skogbildet og topografien i de nylig opprettede verneområdene er variert, og skogtypene som dominerer er ulike typer rik edelløvskog, gammel eikeskog og blandingsskog.

Kleppsfjellet og Slettafjellet naturreservat ligger i en bratt liside ned mot innsjøen Lygne. De største vernekvalitetene er knyttet til de trua naturtypene i skog rik lågurtedelløvskog og frisk rik edelløvskog. I dette området består mye av den friske rike edelløvskogen av alm-lindeskog.

Stedvis har området høy bonitet. I områdene Vennevannsliene og Hisåsen i Tvededstrand dominerer blandingsskogen. Her er osp og eik er vanlige treslag, sammen med eldre gran- og furuskog, gjerne med innslag av rikere lågurtskog. Spesielt for Vennevannsliene er at det stedvis finnes en del frodig løvdominert skog som samtidig er rik på død ved. Området Sporkland sikrer vern av et stort og sammenhengende område som strekker seg fra Sirdalsvannet og opp til Sporkland. Området er variert, og består

av flere skogtyper som gammel boreal lauvskog, gammel fattig edelløvskog og rik edelløvskog. Den rike edelløvskog ligger primært i den nordlige enden av reservatet og er en lågurtedelløvskog dominert av eldre lindeskog. Spesielt for området er funn av flere store styvingstrær av lind. Et mindre utvidelsesområde av Nedre Timenes naturreservat bidrar med vern av et større areal gammel eikeskog som legges til eksisterende reservat.

Vernevedtaket innebærer at det legges restriksjoner på bruken av det enkelte området. Alle tiltak som kan bidra til endringer i naturmiljøet er forbudt. Det vil

si at oppføring av nye bygninger, vedhogst, skogsdrift, skogskjøtsel, nydyrking, motorisert ferdsel med mer ikke lenger vil være tillatt. Noen tiltak vil imidlertid kunne tillates etter godkjent søknad.

En vil likevel kunne merke og rydde eksisterende stier og vedlikeholde bygninger som finnes innenfor naturreservatene. Vanlige friluftslivsaktiviteter kan også foregå som tidligere. Verneforskriftene gir ingen begrensninger på vanlig ferdsel, jakt (stor- og småvilt), fiske eller plukking av bær og sopp. Det kan også tennes bål med medbrakt ved eller ved bruk av ved en finner på bakken.

Frivillig skogvern

De fem naturreservatene inngår alle i arbeidet med frivillig vern av skog på privat grunn. Det betyr at skogeierne selv har tilbudt sine eiendommer for vern, mot at staten utbetaler erstatning. Interessen for frivillig skogvern på Agder har økt de siste årene og det pågår nå vernearbeid for et stort antall områder i fylket.

GAMMEL LIND: Gammel edelløyskog og blandingsskog dominrer de nye reservatene. Her et gammelt lindetre. Foto: Statsforvaltern i Agder.

Se de første bildene av sjimpanseungen som ble født på fredag

Fredag morgen, cirka klokken 08.30, ble det født en sjimpanseunge i Dyreparken. Se link til foto og video nederst. Fødselen var ventet, og hele sjimpanseflokken var vitne til den store begivenheten inne i Jungelhuset. Dyrepasserne kom like etter.

- Dette er veldig gøy! Noen av mine kollegaer fikk se ungen like etter den var født, og alt ser ut til å stå bra til med både mor og barn, forteller dyrepasser Hildegunn Johnnesen.

Det er sjimpansehunnen Miff (37) og leder av flokken, Julius (44), som er blitt foreldre. Det er første gang sjimpanseparet får unge sammen.

- Sist Miff fødte var helt tilbake i år 2000. Da fikk hun Knerten som fremdeles er medlem i flokken her, men Julius er ikke

Dyreart fra

hans far. Det var daværende flokkleder Champis, forklarer dyrepasseren.

For at mor og den lille skulle få ro, ble Jungelhuset i Dyreparken stengt for en kort periode, men dette er nå åpnet igjen for gjester.

- Miff er en trygg og god mor som tar godt vare på ungen sin. Sjimpansene i flokken ellers er rolige, men nysgjerrige på sitt nye medlem, noe som viser tegn til at dette lover bra, sier Hildegunn Johannesen.

Fødselen var ventet, men det kan ta lang tid før kjønnet blir kjent.

- Når det gjelder sjimpanser, så tar vi ikke helsesjekk med dem på lik linje som vi gjør med løver eller tigere. Det er fordi sjimpansene normalt aldri vil gå fra ungen sin, men holde den tett inntil seg det første året. Det vil derfor kanskje ta lengre tid for oss å få vite kjønnet, avslutter en fornøyd dyrepasser Hildegunn.

Det nye medlemmet er viktig for flokken, og vil holde sjimpansene i aktivitet med liv og røre etter hvert og ikke minst bli en

dinosaurenes

Den svært sjeldne slangehalsskilpadden, arten Chelodina mccordi, har ankommet Dyreparken. Slangehalskilpadder har eksistert helt siden dinosaurenes tid. De to nye individene ble for første gang introdusert for Parkens gjester i sommer, og har allerede blitt rukket å bli en publikumsfavoritt.

- Slangehalsskilpadden er en kritisk truet art. Forskere vet ikke sikkert om det finnes flere igjen i naturen. Derfor er det ekstra viktig å ta imot disse dyrene av hensyn til bevaringsprogrammet de er en del av, forteller veterinær Rolf-Arne Ølberg.

Dyreparken har mottatt ett par, en hunn og en hann, fra en dyrepark i Portugal. Begge er 10 år gamle og voksne, men

god lekekamerat til Kongo (3).

Men det er ikke første gang Julius har blitt far. Julius er far til Julius Junior (21), Yr (13) og Kongo som nå er blitt 3 år gammel,

og alle tre er medlemmer av sjimpanseflokken i Dyreparken. Siste tilskudd i flokken er nummer 10 i rekken.

tid har ankommet Dyreparken

arten er liten av størrelse til tross for sitt spesielle utseende; sin lange hals. Slangehalsskilpadder veier gjennomsnittlig bare 600 gram og selve skallet måler 20 cm, men med sin langstrakte hals og hode dobler den sin lengde.

Fargene på skallet kan variere noe, og det mest vanlige er grå toner med unike mønster i skallet. Hodet er relativt bredt og har en slangeaktig form, derav navnet slangehalsskilpadde. Hunnen er større enn hannen. Arten lever i næringsrike og grunne ferskvann, sumper eller kunstige dammer. Mesteparten av livet tilbringes i vann, og den er mest aktiv om natten.

Mulig borte i naturen

Slangehalsskilpadden er kritisk truet på grunn av dens popularitet som kjæledyr og introduksjon av fremmede arter på øya Roti i Indonesia. Det er blitt ulovlig å fange og selge slangehalsskilpadder som kjæledyr etter at den fikk statusen som kritisk truet, men myndighetene har ikke klart å stoppe den ulovlige handelen av arten fullstendig. Det er nå så få igjen på øya at det er en svært vanskelig art å

finne. Den siste slangehalsskilpadden ble observert på Roti i 2009, men fullstendige undersøkelser mangler for at arten kan regnes som utdødd i naturen. Slike undersøkelser utføres av IUCN.

Slangehalsskilpadder har eksistert helt siden dinosaurenes tid. Nå samarbeider dyreparker om å holde arten i live gjennom bevaringsprogrammer.

- Vi er utrolig glade for å ha fått inn denne fantastisk flotte arten i Dyreparken. Siden slangehalsskilpadden er kritisk truet, og kanskje helt borte fra naturen, jobber vi for å bevare arten i dyreparker som en reservebestand. I fremtiden kan det bli aktuelt å sette ut individer fra dyreparker i naturen (for denne arten), avslutter veterinæren.

Slangehalsskilpadder er kritisk truet ifølge IUCN rødliste. Den største trusselen er ulovlig kjæledyrhandel. Deretter er leveområdene deres truet av det lokale landbruket på øya Roti i det sørøstlige Indonesia som de opprinnelig kommer fra.

Slangehalsskilpaddene i Dyreparken er en del av bevaringsprogrammet til dyreparkorganisasjonen EAZA (European

Association of Zoos and Aquaria). Disse dyrene er en reservebestand for å sikre arten. I fremtiden kan det bli aktuelt å sette ut slangehalsskilpadder fra dyreparker i naturen.

STORBESØK: Dyreparkens mest besøkte dag gjennom tidene er den 19. juli 2023. Da besøkte 23 059 gjester Parken.

Slangehalsskilpadder er kritisk truet ifølge IUCN rødliste.

SOMMER:

Alle 25 dagsturhyttene

- Dette prosjektet er bra for folkehelsa og for kortreiste opplevelser i Agder. Jeg både håper og tror at mange vil besøke en eller flere av dagsturhyttene i sommer, sier fylkesordfører Arne Thomassen. Nylig åpnet fylkesordføreren dagsturhytta «Nistebu» i Sirdal. Med det har alle kommunene i Agder fått sin dagsturhytte.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Målet med prosjektet Dagsturhytta Agder har vært å bygge 25 attraktive og like dagsturhytter innen 2025 – én i hver kommune. Målet ble nådd da fylkesordfører Arne Thomassen og ordfører Jonny Liland i Sirdal kommune åpnet dagsturhytta «Nistebu» like nord for Tonstad. Mange hadde møtt opp for å delta på åpningsfesten med både grilling, leker og kulturelle innslag. – Denne åpningen føyer seg inn i rekken av flotte åpningsarrangementer som har blitt gjennomført ved alle hyttene. Det har vært fantastisk gøy å reise rundt for å åpne dagsturhytter og møte så mye turglade folk, sier fylkesordføreren.

Nistebu er tilgjengelig for alle Sirdal kommune har lagt vekt på at dagsturhytta skal ligge på en plass som er tilgjengelig for alle. «Nistebu» er derfor plassert langs en mye brukt turvei som er tilgjengelig med både rullestol og barnevogn. – For oss har det vært viktig med en plassering som inkluderer alle brukere, og da var dette den rette plassen for dagsturhytta i Sirdal, sa Jonny Liland i sin åpningstale. Han fortalte også at navnet på hytta har en todelt betydning. Nistebu henviser til at dagsturhytta sted du kan spise nista de, men navnet er også en oppkalling etter kan kar som ble kalt Nisten og som bodde i nærheten.

Har besøkt alle dagsturhyttene På åpningen fikk fylkesordfører og ordfører møte ekteparet Helge og Gerd Hovland. De hadde tidligere besøkt de 24 andre dagsturhyttene i Agder, og ble derfor de første til å besøke alle de 25 åpne

I MÅL: Målet med prosjektet Dagsturhytta Agder har vært å bygge 25 attraktive og like dagsturhytter innen 2025 – én i hver kommune. Målet dagsturhytta «Nistebu».

dagsturhyttene i Agder. – Vi er glade i å gå på tur, og bestemte oss tidlig for å besøke alle dagsturhyttene etter hvert som de åpnet. Vi driver også litt med geocashing, så da benytter vi anledningen til å plassere ut noen geocasher i nærheten av dagsturhyttene. Det jo være en ekstra motivasjon for å få med barna på tur til dagsturhyttene, sier Helge Hovland.

Fylkesordfører Arne Thomassen sier at han møtte ekteparet Hovland på mange av åpningene, og at han er imponert over innsatsen deres. – Det er imponerende at de allerede har besøkt alle hyttene, og jeg håper at flere vil ha dette som et mål. Da har de nemlig mange spennende turer i vente. Thomassen har selv vært med å åpne

tjuetre av hyttene, og han har som mål å besøke de siste to i løpet av sommeren.

Takket HL Bygg for god jobb

Det er HL Bygg fra Grimstad som har bygd alle dagsturhyttene, og med lunsj og kake takket fylkeskommunen for vel utført jobb. – Vi er veldig fornøyd med jobben som HL Bygg har utført.

De har levert god kvalitet til avtalt tid og til avtalt pris. I tillegg er de trivelig folk som greie å samarbeide med, sier Bård Andreas Lassen, prosjektleder i Agder fylkeskommune.

Daglig leder i HL Bygg, Johan Fredrik Lehland, forteller at det har vært et spennende prosjekt, og at de har fått se mange fine steder i Agder. I tillegg har de fått

seg mange høydemeter i bena. – De har blitt ganske mye trasking for de som har bygd hyttene, men heldigvis blir det meste fraktet inn luftveien. Utstyr og ferdigbygde elementer løftes inn med helikopter, og så setter vi sammen hytta i løpet av tre lange dager. Han fortellere videre at de ofte har overnattet under åpen himmel mens byggingen foregår. – Mange av våre ansatte er glad i friluftsliv, og de ønsket selv å overnatte på byggeplassen. Med bål, medbragt mat og en god sovepose, så har dette gått veldig fint. Unntaket var kanskje han som ikke fikk lukket den litt trange soveposen over magen i 20 minus, smiler Lehland.

i Agder har nå åpnet

Agder fylkeskommune samarbeider med Sparebankstiftelsen SR-bank og kommunene i Agder om å sette opp 25 attraktive og like dagsturhytter innen 2025 – én i hver kommune.

Hensikten med dagsturhyttene er å skape attraktive turmål som kan bidra til at flere kommer seg ut på tur i hverdagen der de bor. Målet er at dagsturhyttene skal gi mer friluftsliv, økt fysisk

aktivitet og gode naturopplevelser for både fastboende og tilreisende i Agder.

Målet ble nådd da fylkesordfører Arne Thomassen og ordfører Jonny Liland i Sirdal kommune åpnet (Foto: AGDER FYLKESKOMMUNE.)

SOMMERMINNER:

aktuelt

Spør før du deler bilder av barna på nett

Sommeren er her, og sosiale medier fylles opp av bilder av barn som bestiger fjelltopper, nyter strandlivet i Syden og sykkeltur i skogen. Deler du bildet av hensyn til barnet, eller for din egen skyld?

AV KAJA HEGG,

SPESIALRÅDGIVER PÅ BARNS RETTIGHETER PÅ NETT, REDD BARNA

Det er ikke nytt at foreldre foreviger øyeblikk fra sommerferien. For noen tiår siden samlet vi barndommens sommerminner mellom to permer i et fotoalbum, mens barnas sommerminner nå deles i sosiale medier og på et grenseløst internett.

Halvparten av alle foreldre har delt bilder eller video av barnet sitt på nett, og de fleste deler bilder av barna når de er små, ifølge Medietilsynet. En av ti i alderen fra 9-18 år sier at de deler ofte i sosiale medier, mens i overkant av seks av ti svarte at foreldrene gjør det noen ganger.

I Redd Barna-rapporten Foreldre uten filter, forteller ungdom at deling av bilder i sosiale medier kan være både hyggelig og greit, men at det er ugreit når foreldre ikke spør om lov, deler hyppig eller heller ikke sletter bilder når barna spør om det. Dessuten reagerer ungdom på at foreldre publiserer bilder i situasjoner oppfatter som invaderende og private. Ungdom understreker også at foreldre heller ikke greier å skille mellom bilder som passer i åpne fora, og det som er best å dele i en lukket gruppe med familie og nærmeste venner.

Ungdommene var mest opptatt av kortsiktige konsekvenser som var særlig knyttet til at jevnaldrende kunne få tilgang til flaue bilder eller sensitiv informasjon, og at det kunne øke fare for mobbing og trakassering. I ungdomstiden kunne det være pinlig at det lå bilder ute fra bare noen år tilbake, eller at foreldre prøvde å påtvinge barna en identitet de ikke kjente seg igjen i.

Det kan også ha langsiktige problemer:

Når bilder av barn deles offentlig på nettet, mister du kontrollen over hvem som ser dem og misbruker det som ligger åpent på nett. Selv uskyldige bilder kan bli misbrukt, for eksempel på pornografiske nettsider. Summen av det som ligger ute på nett kan gjøre barna sårbare for identitetstyveri, utpressing og villeding, framgår det ifølge eksperter Redd Barna gjorde intervjuer med i forbindelse med rapporten Foreldre uten filter.

Ungdommene ga følgende råd til foreldre og andre voksne:

Spør alltid om lov. Spør egne barn om lov til å legge ut bilder av dem. Gjør det lett for dem å si nei. Selv om du synes et bilde er fint er det ikke sikkert at barnet liker det, barn er forskjellige. Vær sikker på at barnet forstår hvem og hvor mange som vil se det. Ønsker du å legge ut bilder av andres barn skal både barnet og foreldrene gi sin tillatelse.

Ikke ta eller del utleverende bilder. Sett deg selv inn i barnets situasjon. Barn som viser sårbarhet, kan være særlig vanskelig for barn og unge at blir delt. Som voksne

vil vi ikke godta å bli tatt bilde av i øyeblikk som oppleves krenkende. Ta heller bilder av hyggelige situasjoner og opplevelser. Still kontrollspørsmålet: Ville jeg lagt ut dette bildet om det var meg selv? Barn har rett til å behandles med samme respekt som voksne.

Del bilder i lukkede grupper. Det er hyggelig å dele bilder av barna med besteforeldre og venner. Derfor er det fint å dele i lukkede grupper kun med dem man velger selv å dele med. Bruk personverninnstillinger og begrens tilgangen til hvem som kan se bildene.

Mengden bilder. Tenk over mengden bilder og innhold du deler. Vær klar over at jo mer innhold som ligger på nett om barnet, jo høyere risiko for at denne informasjonen kan samles og misbrukes. Slett gjerne bilder med jevne mellomrom. Barn kan endre syn på hva som er greit i løpet av kort tid. Innhold de syntes var OK da de var ti år, kan være flaut når de er 11.

Husk at bilder kan misbrukes. Ikke del bilder av lettkledde og nakne barn. Alle bilder kan kopieres, deles og brukes i

sammenhenger du ikke har kontroll på. Alle bilder kan misbrukes og settes inn i helt andre situasjoner enn de er tenkt.

VIS HENSYN OG BRUK VETTET: Spør først og legg ut bilder som er passende etterpå, anbefaler Redd Barna. (Foto: Redd Barna)

KAJA HEGG: Spesialrådgiver på barns rettigheter på nett, Redd Barna

Sammenlign

gjerne våre priser med andre!

ØYHOPPING I HERLIGE DANMARK

Avreise 18. juli | 4 dager | kun kr 7.690, - HORSENS, SAMSØ OG LÆSØ!

SOMMERCRUISE TIL HELSINKI

Avreise 22. juli | 6 dager | kun kr 12.990, - UTVENDIGE LUGARER!

FLOTT NORGESTUR & TEATERTUR MED SLAGET PÅ STIKLESTAD

Avreise 24. juli | 6 dager | kun kr 9.350, - NYHET!

PEER GYNT SPELET PÅ GÅLÅ

Avreise 3. august | 5 dager | kun kr 10.150, - NYHET!

NORDFJORDEID STADTLANDET, VESTKAPP, LOEN & BRIKSDALEN

Avreise 8. august | 6 dager | kun kr 10.700, - NYHET!

CRUISE TIL VISBY MED MS BIRKA

TIL GOTLAND

Avreise 13. august | 5 dager | kun kr 8.990, - MYE INKLUDERT!

KOSELIGE AARHUS

Avreise 15. august | 4 dager | kun kr 7.850, - MED UTFLUKTER!

HADELAND & RINGERIKE

Kjente og ukjente perler - omfattende utfluktsprogram og sosialt kveldsprogram. Reiseledere er Gro Jørgensen og Egil Olsen

Avreise 18. august | 5 dager | kun kr 7.990,29. september | 5 dager | kun kr 7.990, -

TIROL, MAYRHOFEN MED LINDA

Avreise 23. august | 10 dager | kun kr 18.100, - ZILLERTAL!

OPPLEV BEATLEWEEK I LIVERPOOL

Avreise 24. august | 4 dager | kun kr 11.990, - POPMUSIKKENS MEKKA!

DANSE CRUISE / MS COLOR FANTASY

Avreise 25. august | 3 dager | kun kr 3.750, - POPULÆR!

Avreise 2. november | 3 ager | kun 3.750, -

GOSLAR & WERNINGERODE

Avreise 31. august | 6 dager | kun kr 11.200, - NYHET!

MED AGDER HISTORIELAG TIL BOHUSLÄN

Avreise 28. august | 5 dager | kun kr 8.990, - innen 1/7 NYHET! Mye inkludert - den er åpen for alle!

JENTETUR TIL VARBERG & ULLARED

Avreise 5. september | 4 dager | kun kr 8.290, - NYHET!

TUR TIL VAKRE VRÅDAL

Avreise 9. september | 3 dager | kun kr 4.890, - innen 1/7 NYHET!

MED LINDESNES TREKKSPILLKLUBB

TIL FØRDE / SHOW OG DANS

Avreise 12. september | 8 dager | kun kr 7.890, - POPULÆR!

FLOTTE DAGER I NEDERLAND

Avreise 13. september | 8 dager | kun kr 16.300, - MYE INKLUDERT!

SOMMER:

Kortsvindel bekymrer austegdenes mest i ferietiden

Når en skal på ferie i utlandet, surrer det mange tanker rundt om i hodet før avreise.

Gjensidige har nylig spurt innbyggerne i «gamle» Aust-Agder om hva som bekymrer mest i ferien. Noen svar overrasker mer enn andre. Nærmere 200 innbyggere over 18 år har svart på indersøkelsen.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Over halvparten av befolkningen sier i en ny undersøkelse utført av Ipsos for Gjensidige at de har tenkt seg til utlandet i løpet av året. Mange av disse har sommer og sol i tankene.

- Likevel svirrer det mange tanker i hodet når en skal ut å reise, sier Arne Voll. Han er kommunikasjonssjef i Gjensidige og tror all uroen i Europa, høye valutakurser og økende kriminalitet bidrar til økt usikkerhet.

- Mange på Aust-Agder har også flyplass- og bagasjekaoset fra i fjor frisk i minne. Når vi spør om hva som bekymrer mest hvis de har tenkt seg til utlandet, er det kortsvindel, flykaos og sykdom som topper bekymringstoppen, sier Voll.

Kvinner bekymrer seg i større grad enn menn om hva som kan skje på en utenlandstur, med unntak av høye valutakurser. Her er det mannen som er mest engstelig for feriebudsjettet.

- Kommunikasjonssjefen er likevel overrasket over at det og miste mobilen havner lengre nede på listen. Ved siden av sykdom, er det nok en mobil på avveie, flest kommer til å oppleve denne sommeren, sier Voll.

- Når dette skjer, mister en tilgang til billetter, reservasjoner, banken, telefonlister, mail og alt av sosiale medier, og da er det fullstendig krise, sier han.

MOBILEN: Kommunikasjonssjef

er austegdenes

- Våre beste tips er uansett. Ta vare på hverandre, pass på eiendeler og sørg for at reiseforsikringen er i orden før avreise, avslutter Voll.

Dette bekymrer innbyggerne på Aust-Agder på utenlandsferie:

1. Kortsvindel – 31 prosent

2. Flystreik og kaos på flyplasser –23 prosent

3. Sykdom – 30 prosent

4. Tyveri og ran – 29 prosent

5. Kriminalitet – 27 prosent

6. Høye valutakurser – 23 prosent

7. Matforgiftning – 26 prosent

8. Krig – 21 prosent

9. Miste/bli frastjålet mobilen –26 prosent

10. Miste passet – 29 prosent

11. Naturkatastrofer – 13 prosent

12. Tropevarme – 5 prosent

Arne Voll i Gjensidige er overrasket over at det å miste mobilen havner lengre nede på listen over

aktuelt

SOMMER:

Bra laksefiske

Laksefisket i Nidelva er ganske bra i år. Daglig tas det fisk, den største hittil i sommer er på rundt 10 kilo. Ved å logge seg på sky nordic.no kan en selv se laksen som går opp trappa.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

- Det er en litt unormal tilstand i elva nå på grunn av høy vannføring. Det gjør fisket litt krevende, men fullt mulig og det står bra med fisk i elva. Per nå er det tatt ca. 100 laks sier leder av Nedre Nidelv Elveierlag Kjetil Vidar Kittelsen.

Kraftstasjonen på Rykene står på grunn av reparasjon, som sammen med mye nedbør gjør at det nå går bortimot 200 kB/sek vann i elva mot de normale 5 kB/ sek. Dette gjør at laksen nå finner greit fram til laksetrappa på Rykene.

- Her kan folk logge seg på sky nordic. no og selv se laksen som går opp trappa, sier Kittelsen. Her kan man også finne de daglige resultatene av fisket og hva som er tatt så langt i sesongen.

Han forteller at det er stabil interesse for å fiske i Nidelva. Noen særlig effekt av at flere andre lakseelver ble stengt en periode, har han ikke registret nevneverdig.

- Det er stort sett de som bruker å fiske her som vi ser i elva, sier han. Reparasjonen av kraftverket skal etter planen være ferdig første uka av august. Da blir det vannføring på 5 kBm/sek som konsesjonen setter. Det er etter vår mening for lite, vi burde ha en vannføring på 1-20 kB/sek, sier Kittelsen.

MYE VANN: På grunn av reparasjon av kraftverket på Rykene er det rekord mye vann i elva nå, hele 200 kB/sek ved Helle nå. Det betyr også for fangst langt oppover i elva.

Vekst i industriproduksjonen i 2. kvartal

Norske industriledere melder om oppgang i samlet produksjon i industrien i 2. kvartal. Ordretilgangen fra hjemmemarkedet var uendret, mens den økte fra eksportmarkedet. Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 3. kvartal er nå positiv for produsenter av alle varetyper. (SSB)

i Nidelva

VENTER: Pasjonerte laksefisker i Laksebua på Helle venter på «neste flak» skal komme opp elva. Tålmodighet er en dyd for elvefiskerne.

CANALSTREET 2024:

Publikumssuksess i sol og

Årets Canalsteet er over for denne gang og nok en gang ble byen full av festemte folk og musikk. Årets festival rommet mange aktivter og konserter over hele byen. Her er noen bilder fra festen:

og regn

Foto: Tommy Bjørn Jensen

aktuelt

BROKELANDSHEIA:

Barnefamilier strømmer

Den lille dyrehagen på Brokelandsheia utvider stadig, og dette har folk fått med seg. Det er stappfullt av store og små som storkoser seg, enten det er i regnskogen, lekeplassen eller hos gjeitene.

ØIVIND CROMPTON

post@arendalstidende.no

Det nye av året er årets største kjendis, Norges største krokodille, som har fått plass i regnskogen, som bugner av grønne planter, fugler og dyr i mange varianter.

Den heter den lille dyrehagen, for den er ikke stor, men opplevelsene er store. For både store og små.

En vandring i regnskogen er en oppdagelsereise i fremmed miljø. Oppdagelsene er mange for den som har tid og tålmodighet. Her kan du møte små og store skilpadder, fugler, ender og primater. Du kan også få øye på en “lille” pyton slangen Pippi på nesten seks meter.

I fjor åpnet de en liten hytte i enden av regnskogen som har noen av verdens giftigste slanger. Heldigvis bak glass, men ganske skummelt allikevel.

Det er mange som bruker hele dagen i hagen, fordi det er så flott tilrettelagt for gjester. Det er spiseplasser ute, og undertak, og det er fullt mulig å ta med mat og drikke. Det er til og med satt opp en gassgrill hivs du tar med deg pølser selv.

Det er også en godt utrustet meny som passer for sultne store og små.

Klatrebaner og trampoline som henger i lufta

IKKE GIFTIG: De har ikke bare giftige slanger i Den lille dyrehavens jungel. Her fikk Uma holde en Cornsnake, som er blitt et populært kjeledyr også her i Norge. Den er ikke giftig og heller ikke spesielt agressiv.

Øverst i parken er årets nye leke attraksjon. To tramopliner som henger høyt opp i lufta mellom trærne. Her var det full fart hele tiden vi var der. Ungene hopper, klatrer og koser seg, mens de voksne sitter på benker og tar en pust i bakken.

Den lille dyrehagen er et godt alternativ til Dyreparken i Kristiansand for de som vil ha litt mindre forhold og god oversikt. Det er kanskje derfor stedet bugner av småbarnsfamilier med besteforeldre på slep. Det er langt fra det samme opplevelsestilbudet som i Kristiansand, men det betyr ikke at det skorter med opplevelser. På Brokelandsheie kan du treffe kenguruer og gjeiter, krokodiller og apekatter, og kanskje du treffer en nabo eller bekjent også.

For oss som familie som besøkte parken med både 20 åringer og småbarn var det en super opplevelse for oss alle.

POPULÆRT: De svevende trampolinene var veldig gøy for Tilly som koste seg lenge mellom tretoppene.

til den lille dyrehagen

LIVET I FJÆRA:

Fjæreforsker for

Utstyrt med vester, vannkikkerter og håver ble mangt og meget undersøkt ved brygga på Hove. På den andre siden av stranda var det grønne vadere og strandnot som gjaldt.

Gjennom sommeren arrangerer

Besøkssenter for Raet nasjonalpark ulike aktiviteter for både voksne og barn. Fjæreforsk på Hove er blant annet ett av disse.

Leting

Gruppa ble delt i to. Den ene skulle være ved brygga for å samle og studere livet der. Krabbesnører, vannkikkerter og håver ble brukt flittig. Denne dagen ble det tatt opp to strandkrabber fra brygga og en tatt med håv og den siste lokalisert med vannkikkerter. Flere strandreker ble også funnet.

Mestring

Så var det klart for strandnot. De fleste har nok studert livet i fjæra med håv og kikkert, men ikke strandnot. Barna ble kyndig veiledet av arrangøren, og de tok oppgavene de fikk på alvor. Likevel, å gå i vannet med vadebukser og vest og samtidig enten holde i nota eller passe på at den ikke satte seg fast, krever sitt. De opplevde stor mestring og glede på samme tid da fangsten ble så stor. Blant annet en stim med små makrell ble med opp på land. Alt de fant ble studert i en gjennomsiktig plastkasse en kort stund, før fangsten ble sluppet ut igjen.

LETING: Gruppe 1 begynte dagen med utstyr for å fange krabber, vannkikkerter og håver til å dra langs tangen.

STRANDNOT: Mange fulgte med fra land da barna jobbet med strandnota. Deltakerne hadde på vadebukser og vest, det var også en ny opplevelse for mange av barna. De var engasjerte og fokuserte på oppgavene de fikk.

HEIDI T. VIGERSTØL

en dag

SKATTEJAKT: Fangsten var stor og variert da strandnota ble trekt andre gangen. Blant annet ble en stim med små makrell med opp i “skattekista”, i tillegg til en tangsnelle og andre fisk, reker og krabber.

INTERESSERT: Barna var nysgjerrige på hva som kom opp i strandnota.

kronikk

Marianne Haugland,

Fagsjef hos Samfunnsbedriftene

Et bedre system for gjenvinning av tekstiler

Myndighetene har bestemt at tekstiler ikke lenger skal kastes i restavfallet. Det er fortsatt mye som ikke er på plass før reglene trer i kraft ved nyttår.

Brukbare tekstiler skal du fortsatt bytte, arve, selge eller gi til aktører som sikrer videre ombruk. Men hva skjer med det som skal kastes? Fra 1. januar er det nemlig ikke så enkelt at det skal kastes i restavfallet. Da skal tekstilavfallet samles inn for å øke gjenvinningen.

Både du og avfallsselskapet ditt fikser mye sammen. Du bruker klærne lenge og reparerer dem når det trengs, du leverer til ombruk, og du kaster det som er tørt og ødelagt som tekstilavfall i kommunens ordning. Deretter skal avfallet leveres videre til de som sorterer mer nøyaktig.

Men hva skjer etterpå?

Akkurat det lurer vi i Samfunnsbedriftene på – nå som myndighetene har bestemt at tekstilavfall ikke lenger skal i restavfallet. Vi lurer på hvordan produsentene og importørene av tekstiler skal ordne innsamling, ombruk og gjenvinning når de får ansvaret også etter at produktene deres har blitt avfall.

Blir det fellesbokser, henting i sekker eller

andre løsninger? Vi lurer også på hvilke fabrikker som skal ta imot det sorterte tekstilavfallet, og om det er interessant å lage nye produkter av alt eller bare noe av tekstilavfallet.

Dette er viktige deler av verdikjeden som regjeringen må ta ansvar og legge til rette for. Hvis ikke hele verdikjeden er på plass, vil gjenvinningen lide under et dårlig system. Og nå er det under et halvt år til vi skal være i gang med bedre utnyttelse av tekstilavfallet. Vi håper derfor at regjeringen har en plan om hva som skal skje etter at du og avfallsselskapet ditt har gjort den første viktige delen av jobben. Hvis du trenger mer informasjon om avfallssortering, finner du dette på sortere. no.

HMS besøk på kontoret

Så... Kan du vise meg prosedyre ved en truende situasjon på kontoret?

Klart det!

Trykk: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postboks 383, 4804 Arendal Havnegaten 4b, Arendal Nettside:

DER! Hva mener du?

Vel. Hvis en truende situasjon oppstår så hopper jeg ut av vinduet og håper på at jeg treffer treet rett utenfor.

Jeg vant den diskusjonen

NYE REGLER: Fra nyttår kommer nye regler som forbyr kasting av tekstiler i restavfall.

God sommer!

ARENDAL -..

BLIKKENSLAGERMESTER

,. -

Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!

Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

Se sommersendingen vår, 5 timer med rikt utvalg av lokale godbiter fra Sørlandet, 24 timer i døgnet.

Få med dere ”Slaget i Lynør”, kjendiskokk lager krabberetter, ”Til bunns med Fredensborg”, ”Sørlandske uthavner” og ”Krigsskjebner i Lillesand”. Bli kjent med Raet nasjonalpark, flott musikk og mye mer!

Mening

Fattig i verdens rikeste land

Det er et paradoks at det går som det griner på Oslo børs, mens foreldre griner fordi de ikke kan gi barna den ferien de fortjener

Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer viser at 11 prosent av befolkningen har hoppet over måltider og 7 prosent har lagt seg sultne på grunn av endringer i sin økonomiske situasjon siste 6 måneder.

Samme dag kom Røde Kors med en undersøkelse som viser at hver fjerde person er bekymret for at de ikke har råd til ferie i år, det er en økning fra 20 prosent i fjor, mens 41 prosent svarer at de er helt eller delvis enig i utsagnet «Med min inntekt, har jeg ikke råd til å gi barna mine de ferieopplevelsene jeg skulle ønske jeg kunne gi dem.»

Fattigdom handler om å mangle penger til å fikse vaskemaskinen om den ryker, om ungen som gruer seg til å dra i bursdagsbesøk fordi hun ikke kan ta med en gave eller pensjonisten som står over et måltid fordi pensjonen ikke strekker til. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Det mangler ikke på penger i samfunnet, men det mangler på at pengene går til dem som trenger det mest. Det er et paradoks at det går som det griner på

Oslo børs, mens foreldre griner fordi de ikke kan gi barna den ferien de fortjener. Oslo Børs har steget med 20 prosent siden samme tid i fjor, det er like mye som økningen til personer som frykter de ikke har råd til ferie. Med en slik utvikling øker forskjellene mellom de som har mye og dem som har lite i samfunnet.

Denne fattigdomskrisen er et problem ikke bare for de som må bruke hverdagen på å bekymre seg for ubetalte regninger, det er et nederlag for oss som samfunn. Folk skal ikke bruke tiden på å bekymre seg og stresse for hva de skal gjøre om de ikke kan betale husleien. Vi trenger alle trygghet i hverdagen for å kunne ha gode liv og bidra til samfunnet. Både hver enkelt og samfunnet taper når usikkerhet og stress over ubetalte regjeringer får grep om folks hverdag.

Det er skammelig at en av ti hopper over et måltid på grunn av økonomien i et så rikt land som Norge. Disse tallene er et rop etter politisk handling. De mest effektive tiltakene er økning av barnetrygden, øke trygdene og sikre folk veier inn i arbeidslivet.

SV har prioritert å bruke vår maktposisjon på Stortinget til nettopp dette og politikk funker. I 2024 ser vi antallet barn som vokser opp i fattigdom går ned for første gang på 10 år. Det henger

direkte sammen med at SV forhandlet inn en økning i barnetrygden for alle barn. Framover er det viktig å sikre at barnetrygden ikke igjen blir stående stille, og sikre særlig utsatte grupper et løft.

Det er langt fra nok. Ingen partier kan si seg fornøyd når man ser hvordan økte

matpriser, skyhøye leiepriser og inflasjonen gjør livet for dem som har lite vanskelig. Vi trenger et krafttak mot fattigdom slik at vi får et samfunn der alle kan leve gode liv.

Andreas Sjalg Unneland Stortingsrepresentant, SV

Norge styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen

Jonas Gahr Støre at det skulle bygges 1500 nye sykehjemsplasser hvert år fremover. Det løftet hadde åpenbart utløpsdato på valgdagen.

Vi lever stadig lenger - og det er et fantastisk gode i samfunnet vårt. I en tid hvor vi blir flere eldre, er det også behov for en eldreomsorg som klarer å møte dagens og morgendagens behov. Dessverre er det ingenting som tyder på at vi kommer til å lykkes med å gi våre eldre en verdig og trygg omsorg hvis dagens regjering får fortsette.

Det mangler ikke på fagre valgkampløfter til de eldre. Etter flere grove avsløringer om svikt og mangel på plasser i eldreomsorgen under valgkampen i fjor, lovet statsminister

Nye tall fra KS viser at kommunene i år kun har planer om å bygge ferdig 235 nye heldøgns omsorgsplasser. Samtidig viste en kartlegging gjennomført av TV2 i fjor at 3000 eldre med vedtak om sykehjem stod i kø for å få plass. Kommunene ligger langt bakpå, og verre vil det bli når antallet pleietrengende eldre øker kraftig de neste årene.

Så kjære statsminister Støre; dette holder ikke. De eldre forventer at du følger opp det klare løftet du kom med. De som trenger en sykehjemsplass eller

et døgntilbud skal være trygge på at når de trenger det, så skal de få den gode omsorgen de har behov for.

En god eldreomsorg burde ikke være avhengig av kommunens økonomi eller hvor i landet man bor. Derfor mener Fremskrittspartiet at kommunene skal fratas muligheten til å nedprioritere dette viktige området, og vil flytte finansieringsansvaret til staten. Dessverre står vi alene om å ville dette.

Vi trenger politikere som prioriterer eldreomsorgen også utenom valgkampene. Det har alltid Fremskrittspartiet gjort, og det lover vi å fortsette med. Våre eldre fortjener en eldreomsorg i verdensklasse.

Bård Hoksrud og Morten Wold stortingsrepresentanter Fremskrittspartiet

Tre av ti nordmenn spiller digitale spill en gjennomsnittsdag. Barn og unge spiller mest, men færre 9-15-åringer spiller, sammenlignet med tidligere år. (SSB)

To av tre barn og unge gamer daglig Mot lysere økonomiske tider

MENING

Nå skal folk i Norge endelig få det lettere økonomisk. Norges ledende økonomer forventer at folk skal få bedre råd. Lønna stiger mer enn prisene, og rentene har nådd toppen. Det gjør at folk sitter igjen med mer penger og får bedre kjøpekraft. Det viser at Støre-regjeringens politikk virker.

En av de siste analysene, som Elisabeth Landsverk i Sparebank1 Østlandet har laget, viser at en eksempelfamilie med to barn og et boliglån på fire millioner kroner vil få 100 000 kroner mer å rutte med de neste tre årene. Det er gode nyheter.

Det er gode nyheter fordi mange har opplevd at det meste har blitt dyrere, og man har fått dårligere råd de siste årene. Strømmen og maten har vært dyr, og i tillegg har renta vært på et nivå som har vært krevende for de fleste av oss. Nå er vi ved et vendepunkt. Norsk økonomi går bra, og næringslivet har gått med store overskudd. Til tross for det har lønnsøkningene de siste åra blitt spist opp av unormalt høy prisvekst og økende rente. Nå snur det. Folk kommer til å merke at de har mer igjen å kjøpe for når regninga er gjort opp.

Samtidig som vi har sørget for å få økonomien i Norge på riktig kurs leverer vi aktiv politikk for å lette på økonomien til folk. Regulering av pensjonene er endret slik at pensjonene øker med snittet av pris- og lønnsvekst. Det betyr

Ferie for alle

MENING

Hvor skal du på ferie i sommer? De fleste av oss gleder oss til sommerferie med reiser og spennende opplevelser.

Men noen gruer seg. Særlig gruer de seg til å komme tilbake på skolen i august å ikke ha noen ferieopplevelser å fortelle om. Barn som vokser opp i familier med dårlig råd tørr ikke en gang drømme om å reise noe sted. De står igjen i gata når naboungene og deres familier pakker kofferten og drar av gårde. Nylig kom Røde Kors med nye tall som viser at en tredjedel av norske familier gruer seg til ferien, fordi de ikke har råd til å gi barna den ferien og det avbrekket mange trenger.

Mange kommuner har ulike ferietilbud, men altfor mange steder ser vi at det kuttes for å spare penger. Det er spesielt uheldig når mange sier at de ikke har råd til å gi barna egne ferietilbud.

Hver sommer gjør de frivillige organisasjoner en enorm innsats for å gi barn og unge sommeropplevelser. Det arrangeres badeturer, sommerleirer og aktivitetsdager. Tusenvis av frivillige står på for å gi barn gode opplevelser og noe å snakke om med klassekameratene til høsten. Derfor må vi også sikre disse organisasjonene et skikkelig løft, og en

helt annen forutsigbarhet enn de har i dag. SV har kjempet og fått gjennomslag for enklere søknadsprosesser, mulighet for flerårig støtte og mer i driftsmidler til frivilligheten. Mest mulig av pengene bør gå til aktiviteter ikke til administrasjon. Derfor er enkel og forutsigbar finansiering viktig.

Flere byer i landet har store levekårsutfordringer. Noen byer har områdesatsing for å bedre forholdene i utsatte deler av byen. SV har kjempet og fått gjennomslag for å løfte idrett og friluftsliv i områdesatsingene og for å styrke driftstilskuddet til idrettsklubbene i levekårsutsatte områder. På samme måte har vi kjempet for at det skal være enklere å låne utstyr, gjennom BUA og andre tilsvarende ordninger. Det er viktig, i en for mange svært krevende tid, at vi tar alle mulige virkemidler i bruk. Alle barn trenger å få være med på aktiviteter og ha gode opplevelser både i hverdagen og i ferietid, også i familier hvor pengene ikke strekker til. Vi trenger at Regjeringen også blir med på krafttaket for å sørge for at barn og unge kan delta i aktiviteter rundt om i hele landet.

Ferie må være for alle!

Kathy Lie, stortingsrepresentant for SV.

at pensjonistene alltid går i pluss når lønnsmottagerne gjør det, og at pensjonistene får en trygghet når prisveksten er særlig høy som de siste to årene.

I tillegg har vi blitt enige om flere store endringer som snart trer i kraft. Allerede i august reduseres prisen på barnehage med minst 1000 kr. i måneden. Det er en besparelse på 11 000 kroner i året. Vi har innført gratis kjernetid i SFO og vi øker barnetrygden for de største barna ytterligere fra 1. september. Samtidig har vi økt studiestøtta kraftig. Dette er politikk som folk kommer til å merke for fullt til høsten.

For Arbeiderpartiet er det viktig å levere politikk som gir folk mer trygghet og bedre råd.

Jeg er glad for prioriterer at folk skal

sitte igjen med mer i lommeboka, og oppleve en tryggere hverdag med mer økonomisk frihet.

Tuva Moflag, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

aktuelt

STUDENT:

Viktig å vite for deg som vil ha studielån

Når du har fått studieplass, kan du søke om studielån fra Lånekassen. Her er ti ting du må vite om stipend og lån:

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

1. Søk så fort du kan

Har du fått studieplass, kan du søke om stipend og lån. Det lønner seg å søke så raskt som mulig, slik at du får pengene på konto til studiestart. Du søker via lanekassen.no.

2. Du må oppfylle tre vilkår for å få pengene utbetalt

For å få første utbetaling fra Lånekassen må du gjøre følgende:

• signere avtalen om støtte og registrere kontonummer

• betale semesteravgift

• melde deg opp til fag og undervisning

Det er egne regler hvis du går på privat høgskole eller tar nettundervisning. Sjekk med skolen din hvis dette gjelder deg.

3. Du kan få 151 690 kroner i basislån

Fulltidsstudenter kan få 151 690 kroner i basislån studieåret 2024–2025. Du får utbetalt mer ved hver semesterstart (27 580 kroner), deretter får du 10 343 kroner hver måned. Studielånet kommer på konto den 15. hver måned. Fulltidsstudenter i høyere utdanning får studiestøtte i 11 måneder, fra august til og med juni. De som studerer deltid eller som går på folkehøgskole, får utbetaling fra august til og med mai.

4. Inntil 40 prosent kan bli gjort om til stipend

Inntil 40 prosent av det du får i basislån (60 676 kroner hvis du får maks) kan bli gjort om til stipend. For å få omgjøring til stipend må du:

• bo borte fra foreldrene dine

• ha inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser

• bestå utdanningen din

5. Du kan tjene 214 213 kroner og fortsatt få fullt stipend

Studenter som jobber ved siden av kan i løpet av 2024 tjene 214 213 kroner og fortsatt få full omgjøring til stipend. Dette gjelder om du studerer minst sju måneder i løpet av året. Studerer du i mindre enn sju måneder i løpet av året, kan du tjene 535 532 kroner og fortsatt få fullt stipend. Tjener du over disse grensene, vil du få

STUDENT: Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

gradvis mindre omgjort til stipend. Det er egne grenser for formue.

6. Du kan ha rett til flere typer stipend og lån

Lånekassen gir også lån og/eller stipend dersom du for eksempel betaler skolepenger, om du får eller har barn, om du er over 30 år, og om du har nedsatt funksjonsevne.

Hvis du blir syk mens du studerer, kan deler av lånet ditt bli gjort om til stipend.

7. Du kan få stipend og lån til deltidsutdanning

Du trenger ikke studere fulltid for å få stipend og lån. Det er hvor mange studiepoeng du tar som avgjør hvor mye stipend og lån du kan få. Lånekassen kan gi stipend og lån i til sammen 480 studiepoeng.

8. Må du avbryte studiene dine?

Da må du gi Lånekassen beskjed

Om du må avbryte utdanningen din, må du gi beskjed til Lånekassen – da vil

utbetalingene stoppes. Du har kun rett til stipend og lån til fag eller utdanning du faktisk tar. Du må også gi beskjed hvis du bestemmer deg for å ta flere eller færre studiepoeng. Bytter du skole etter at du har søkt om lån og stipend, må du søke på nytt.

Du kan være forsinket i utdanningen med inntil 60 studiepoeng. Er du mer forsinket enn dette, har du ikke rett til lån og stipend, og du må ta igjen forsinkelsen før du kan få mer støtte. Det finnes noen unntak, for eksempel hvis du har fått barn, eller hvis du har vært syk. Nytt fra i høst er også at dersom du har betalt ned tidligere studiegjeld, så kan du du starte på studier igjen med støtte fra Lånekassen, selv om du er faglig forsinket.

9. Snuser du på studier i utlandet? Du kan få ekstra stipend til visse land

Du kan få stipend og lån til å ta en hel grad i utlandet, eller du kan få støtte til et kortere utenlandsopphold (utveksling),

om du ønsker. For full oversikt over hva studenter i utlandet kan få, se Lånekassens nettsider.

Det gis ekstra stipend til land som er definert som strategisk viktige for Norge. Dette gjelder utveksling i Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller SørAfrika. Fra i høst økes stipendet til 4 277 kroner per måned i inntil ti måneder, og gjelder både gradsutdanning og kortere utvekslingsopphold.

10. Lånet er rentefritt mens du studerer

Studielånet er rente- og avdragsfritt så lenge du får støtte til fulltidsstudier. Når du ikke lenger får studielån, eller du går fra å studere på fulltid til deltid, vil rentene begynne å løpe, og du vil rundt sju måneder senere få din første regning.

Spill og moro

Stort bildekryssord 31 2024

SUDOKU

UKE 31 – 2024

Minikryssord:

9. Gresk bokstav

10. Sende e-post 11. Ledd 13. Følsom 14. Skure 16. Muse 19. By i England 20. Gretten

1. Åttidel 8. Barneby 9. Omikron

3. Undervisningstermin 4. Hersker 5. Utledet

6. Sykdom 7. Glimter

11. Smårynkete tøy 12. Øystat 15. Ytterplagg 17. Marihuana 18. Ensom

Vannrett: 1. Part 8. Institusjon 9. Gresk bokstav 10. Sende e-post 11. Ledd 13. Følsom 14. Skure 16. Muse 19. By i England 20. Gretten

Prisant: 4.990.000,‑ + omk.

Loddrett: 1. By i Finland 2. Flau 3. Undervisningstermin 4. Hersker 5. Utledet 6. Sykdom 7. Glimter 11. Smårynkete tøy 12. Øystat 15. Ytterplagg 17. Marihuana 18. Ensom

His terrasse

Unik mulighet! (re-salg/kontrakt)

LØSNING Dagens kryssord

Det er kun en igjen av denne! 5.etg. m/ 2 balkonger gir både morgen og kveldssol! Flott utsikt, 3 soverom. Ferdigstilles i midten av august!

Vannrett: 1. Åttidel 8. Barneby 9. Omikron 10. Maile 11. Kne 13. Var 14. Raspe 16. Euterpe 19. Preston 20. Purkete

Adresse: Kirkeveien 162, 4817 HIS Total: 154 337,Boligtype: Eierseksjon

Loddrett: 1. Åbo 2. Tam 3. Trimester 4. Inka 5. Deriverte 6. Ebola 7. Lyner 11. Krepp 12. Nauru 15. Pesk 17. Pot 18. Ene

Byggeår: 2024

BRA‑i/BRA Total: 89/89 m² Finnkode: 345155750

Vannrett Loddrett

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• El-installasjoner • Internkontroll • Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• TV-over våking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking