Universitetet i Agders kunstsamling: Campus Kristiansand
Universitetet i Agders kunstsamling Campus Kristiansand
Mette-Line Pedersen SeniorrĂĽdgiver/kunsthistoriker for UiAs kunstsamling
Kunst og visuelle opplevelser på Universitetet i Agder
Kunsten på Universitetet i Agder oppleves daglig av studenter, ansatte og besøkende. Men legger du merke til den? Mange av verkene i kunstsamlingen er nemlig verdt et nærmere studium. Samtidskunsten stiller ofte mer spørsmål enn den gir svar, og kan derfor oppleves som utenfor rekkevidde. Vårt mål er å gjøre kunsten på UiA tilgjengelig for alle og skape rom for nysgjerrighet, glede og refleksjon. UiA har i årenes løp mottatt sine kunstverk både som gaver og gjennom innkjøp, ofte støttet av ulike fond. Kunst i offentlige rom (KORO) har også spilt en viktig rolle for å finansiere og initiere prosjekter av høy kunstnerisk kvalitet. Samlingen består av nasjonal og internasjonal samtidskunst, og vi er stolte av å kunne si at vi har verdens største samling av beatkunst. Den ble donert av Reidar Wennesland i 1978. Hoveddelen av beatsamlingen er samlet og vist på UiA Kristiansand, men deler av samlingen til Wennesland, som Kobberstikksamlingen og et utvalg av beattegninger, er også å se på Campus Grimstad. Kunstsamlingen har blitt utvidet de siste årene, og består i dag av malerier, foto, grafiske trykk fra KGV, keramikk, collager, romdekorasjoner, installasjoner og tegninger. Det kjøpes stadig inn nye kunstverk, og nybyggene til J, F, og G i Kristiansand har fått nye kunstneriske utsmykninger, samt det nyeste bygget i Grimstad. UiA legger stor vekt på at formidlingen av kunst skal nå ut til et størst mulig publikum, og denne oversiktskatalogen er en viktig del av det arbeidet. Gjennom å åpne for innsyn i kunsten oppstår det opplevelser som kan gi nye forklarings- og fortolkningsmuligheter. UiA legger derfor til rette for et bredt og sammensatt formidlingstilbud av beat- og samtidskunsten. Det foregår også et omfattende katalogiseringsarbeid av kunstsamlingen på nettsiden artsy.net.
Samlinger på UiA Campus Kristiansand
Wenneslandsamlingen I 1978 donerte Reidar Wennesland (1908-1985) hele sin kunstsamling til Kristiansand Katedralskole og Høgskolen i Agder. Mest berømt er den store beatkunstsamlingen som består av verk fra både kjente og ukjente kunstnere. I tillegg inneholder den en unik kobberstikksamling med cirka 180 reproduksjoner av malerier fra 1800-tallet. Kobberstikkene var opprinnelig en del av samlingen til de Young Museum i San Francisco, men på 1960-tallet solgte museet en rekke av kunstverkene. Flere av disse ble kjøpt opp av Wennesland. Det er fascinerende å se at han også samlet på disse mer tradisjonelle og klassiske kunstuttrykkene, en klar kontrast til beatkunstens abstrakte ekspresjonisme. Denne spennvidden i samlingen forteller mye om personen Reidar Wennesland og hans kunstsmak. Mer informasjon om kobberstikksamlingen finnes i boken: Connecting Lines. Engravings from the Wennesland Collection. KORO KORO, eller Utsmykningsfondet for nye statsbygg som organisasjonen opprinnelig het, ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1976. De har siden den gang arbeidet for at det skal produseres kunst til offentlige bygninger og uterom i stort omfang. Statens samling av kunst i offentlige rom har blitt en viktig del av den norske kunstarven. Den er lokalisert til cirka tusen ulike steder innenlands og utenlands, og inneholder betydningsfulle arbeider av sentrale nasjonale og internasjonale kunstnere. Hvert år suppleres den med nye kunstverk fra et hundretalls billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstfotografer. I denne katalogen presenteres noe av KORO-kunsten som er spredt rundt på Campus Kristiansand. Flere av prosjektene og enkeltverkene i KORO-samlingen er tilgjengelig på nettsiden koro.no
KORO
Raise boys and girls the same way Utsmykningen av UiA Kristiansand utmerker seg i forhold til tidligere av Utsmykningsfondets prosjekter ved både å skulle ta hensyn til arkitekturen og ved å skulle stå som et uttrykk for den bruksfunksjonen arkitekturen danner rammen om. Med utgangspunkt i bygningens funksjon som utdannelsesinstitusjon/universitet valgte KORO utsmykningskomiteen “Kjønn og Utdanning” som tema med tittelen Raise boys and girls the same way, og har samarbeidet med en fagkonsulent fra Institutt for kjønnsforskning. Stedsspesifikk kunst To kunstnere har laget kunsten for tre moduler: Vrimlehallen, campus og inngangspartiet. Jenny Holzer og Per Inge Bjørlo. Jenny Holzers installasjon består hovedsaklig av 10 granittbenker og et bord med inngraverte tekster på campus. Per Inge Bjørlo har laget en mange meter høy skulptur ved hovedinngangen til bygget. I tillegg har Mette Stausland laget et veggmaleri i kantinen. Til møtelokaler og pauserom er det innkjøpt verker av kunstnere som arbeider med fotografi som materiale- disse relaterer seg til utsmykningskonseptet “Kjønn og Utdanning”. Fotokunst Signe Marie Andersen, Jeanette Christensen, Tone-Lise Magnussen, Eline Mugaas, Torill Nøst (tre verk flyttet til Campus Grimstad), Tom Sandberg og Mette Tronvoll.
Raise boys and girls the same way Hvor er det på UiA?
Vrimlehallen og campus:
Jenny Holzer, Installation for Agder
Hovedinngangen (skulptur):
Per Inge Bjørlo, Skal/Kranium
Bygg A: Kantinevegg:
Mette Stausland, Uten tittel
Bygg D: Pauserom 4 etasje Pauserom 3 etasje Pauserom 3 etasje
Mari Slaattelid, Protective Mari Slaattelid, Åsne og Malin med mjølk Mari Slaattelid, Åsne og Malin med vatn
Bygg G: Pauserom nede Jeanette Christensen, Point of departure Pauserom oppe Jeanette Christensen, Point of departure Per Inge Bjørlo, Heads of Balance Bygg H: Pauserom nede Eline Mugaas, Uten tittel Pauserom oppe Eline Mugaas, Uten tittel Møterom Mette Tronvoll; Isortoq#2, Isortoq#21 Møterom, underetasje Astrid Nondal, Gress I, Gress II Korridor, underetasje Astrid Nondal, Gress III, Astrid Nondal, Treskygger Ekspedisjonen Per Inge Bjørlo, Heads of Balance Bygg I: Pauserom nede Pauserom oppe Møterom Ekspedisjon
Mette Tronvoll, George, Muritz National Park Tone-Lise Magnussen (Landskap) Tom Sandberg, Uten tittel, Uten tittel Per Inge Bjørlo, Heads from Balance
Bygg J: Pauserom nede Pauserom oppe Møterom Ekspedisjon
Mette Tronvoll, Matthew, Muritz National Park Signe Marie Andersen, No fishing Tom Sandberg, Uten tittel Per Inge Bjørlo, Heads from Balance
Per Inge Bjørlo Skal/Kranium Skulptur/ #Darbeid/objekt, metall KORO Plassering: utenfor hovedinngangen
Fletcher Benton Steel Watercolor No. 81 - Phase III (1985) Skulptur / patinert stül UiAs kunstsamling Plassering: Utenfor Handelshøyskolen ved UiA
Lars Korff Lofthus går i dialog med heimstadmalarane i nyare norsk kunsthistorie. Lars Korff Lofthus (f 1978) bur og arbeider i Hardanger og Bergen. Han produserer primært maleri, men arbeider og med skulptur, tekst, video og installasjonar. Arbeida kan karakteriserast som ei pågåande etterforsking av geografisk identitet. Motstridande element frå gardsoppvekst, urbanitet og lausrivinga frå desse er sentrale. Korff Lofthus er utdanna ved Bergen Kunst- og Design Høgskole, Det Kongelige Danske Kunstakademi og Nordiska Konstskolan i Kokkola, Finland. Arbeida hans er stilt ut i inn- og utland, blant anna ved LAUTOM Contemporary, Small Projects, Kunstmuseene i Bergen, Galleri Langegården, Bergen Kunsthall, Entrée, Dortmund Bodega, Knipsu, Maihaugen, Smelteverkstomta i Odda (samarbeid med Leander Djønne), Transition Gallery London og Atelierhof Kreuzberg. Korff Lofthus går i dialog med heimstadmalarane i nyare norsk kunsthistorie- utifrå eit ynskje om å skildra omgjevnadene sine. I likskap med heimstadmalarane fremjar Korff Lofthus eit krav om å vera sentral og utvide den norske samtidskunstsfæren. Etter å ha budd i Hardanger den siste tida og flytta praksisen ut av byen er derfor val av lokalitet eit konkret kunstnarleg grep. Vidare er valet av motivkrets eit innlegg i diskursen om naturomgrepet. Element av samferdsle som vegbygging og tunnellar går att i fleire av arbeida. Biletet inngår i et prosjekt som er vist på Transition Gallery (UK) og Gallerie Entree i Bergen
Vigdis Sigurd Køhn (uten år) Akrylmaling UiAs kunstsamling Plassering: K-bygget
Anna Berthelsen SLOW HANDS I + II, SLOW FACES I + II, SLOW (Uten år) Grafiske blad UiAs kunstsamling Plassering: K-bygget
Foto: ???
Frank Brunner
Frank Brunner er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Ilja Repin Statsakademi i St. Petersburg og Yale University i New Haven, USA. Han arbeider som maler og grafiker. Frank Brunner er en veletablert kunstner, og har stilt ut både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har han stilt ut hos blant annet Stenersenmuseet, Henie Onstad Kunstsenter og Galleri Haaken. Han har også hatt en rekke utstillinger i utlandet, blant annet på Cynthia Broan Gallery i New York, Galleri Zidoun i Paris og A and A Gallery i New Haven, USA. I 2012 hadde han en stor retrospektiv utstilling på Haugar Vestfold Kunstmuseum. Utstilling turnerte videre til Bomuldsfabrikken Kunsthall i Arendal. Som grafiker arbeider Frank Brunner med litografi og etsning. Hans motivbruk kretser rundt mennesker og dyr i både urbane og naturliknende settinger. Frank Brunners bilder er preget av stille øyeblikk i en ellers travel verden, fremstilt i gjennomførte kalde eller varme fargetoner, hvilket setter en stemning i bildet.
Frank Brunner, Tittel??? (uten ĂĽr), Grafikk, UiAs kunstsamling Plassering: A6 Rektoratet
Jenny Holzer Arno (1996) SandblĂĽst tekst i sort finsk granitt KORO Plassering: Vrimlehallen
Jenny Holzer (1950 -) er en av de fremste kvinnelige amerikanske samtidskunstnerne, kjent for sine sterke visuelle budskap. Det nærmeste vi kommer en kunstnerisk superkjendis ved Universitetet i Agder er verkene til den amerikanske billedkunstneren Jenny Holzer. Holzers sorte, massive granittbenker og bord med poetiske tekster preger både ute- og inneområdene på Campus Kristiansand, og var en del av den offentlige KORO-utsmykningen til bygget i 2001. Opprinnelig ville hun bli abstrakt maler, men i 1976 mens hun studerte ved Whitney Museums Independent Study Program begynte hun å ta i bruk ord og narrativer i verkene sine. Studiets lange leseliste over klassiske estetiske og intellektuelle tekster inspirerte henne til å bruke ord visuelt. Hennes første kunstverk med ordet som tema ble til i 1977 og heter Truisms (sannheter). Verket består av en rekke utsagn eller aforismer som presenteres som sannheter som betrakteren møter i det offentlige rom, på gatevegger, vindusglass, benker, telefonbokser, t-skjorter, reklame billboards. Hun har også rykket dem inn som TV-reklame, og tekstene har blant annet rullet over den store TV-skjermen på Times Square i New York. Tekstene er trykket med store blokkbokstaver og fremstår som autoritære sannheter om livet, lidelse, ondskap, døden. Om seksualitet, om kjønnsroller og om hvem vi er som mennesker. Og i sine nye sammenhenger får tekstene stadig nye meninger. Er de sanne? Alle Holzers senere verker er avledninger og videreføringer av Truisms. I serien Inflammatory Essays arbeider hun med sitat av Trotsky, Hitler, Mao, i Lamentations gir hun stemmen til 13 lidende sjeler, i Mother and Child problematiserer hun mor/barn forhold, og i Under a Rock trykkes tekstene på sarkofager for å gi budskapene en dypere klangbunn, for å nevne noen av hennes senere verk.
Foto: Amanda Demme
Jenny Holzer
Jenny Holzer, Truisms (1980-82), SandblĂĽst tekst i sort finsk granitt, KORO Plassering: Plenen
Jenny Holzer Truisms (1977) SandblĂĽst tekst i sort finsk granitt KORO Plassering: Plenen
Kjell Nupen Cascade (1989) Olje pĂĽ lerrett UiAs kunstsamling. Gave fra Storebrand. Plassering: Vrimlehallen
Kjell Nupen (1955-2014) var en av Norges mest markante og populære billedkunstnere. Gjennom 40 år hadde han en betydelig produksjon av malerier, grafikk, skulpturer, installasjoner og glasskunst. Nupen tok sin kunstutdannelse på Kunstakademiet i Norge (1972), og senere i Düsseldorf. Gjennom utdannelsen kom han tidlig i kontakt med et politisk kunstmiljø som ble synlig i hans evne til å tematisere kontraster med materialmessige motsetninger. Han politiske engasjement på 1970-tallet var inspirert av det tyske kunstmiljøet og politisk radikalisme. I denne perioden ønsket Nupen å bevisstgjøre publikum. Billedmotivene var gjerne voldsrelaterte, og denne dødstematikken ble en viktig del av Nupens produksjon, som et tilsvar på verdens lidelse. Et annet motiv som gikk igjen på 1970-tallet var et løpende dyr; en metafor for 1970- tallets foruroligende og endrende tidsånd, inspirert av datidens medievirkelighet. Det skjer imidlertid en endring i kunstnerskapet på 1980-tallet. Nupen går fra en politisk fokusering til en mer meditativ side. Formatene ble større og fargene mer fremtredende med arkaiske symboler og skriftblokker. Foruten maleri har Nupen produsert det såkalte Nupen-anlegget nede ved havnen i Kristiansand (1991). Skulpturparken bidrar til å åpne Kristiansand mot sjøen. I samme området er det også plassert en krukke i keramikk. Nupens krukker står i en dansk tradisjon som kan føres tilbake til nyromantikken. Referansene i denne perioden er gjerne til romantikken og til en mytisk forankring. Jordtoner og rosemalingselementer viser til en ny periode i Nupens kunstnerskap fra 1995. Gamle tegn og symboler ble satt sammen i en ny helhet. Dette gjenspeiler også kjennetegnet for kunstscenen på 1990-tallet, der det er en total frihet og disposisjon over sjangere forenet i et crossover. Ved å anvende brukskunst sammen med maleriet utfordrer kunstneren samtidig kunsthåndverksbegrepet og billedkunstbegrepet. En slik montasje gir videre assosiasjoner
Foto: Jørn H. Moen, Dagbladet
Kjell Nupen
Kjell Nupen, grafisk trykk, UiAs kunstsamling (KGV-samlingen) Plassering: kantina
til Berlin-dadaistene på 1920-tallet som var banebrytende med montasjeteknikker av ulike teknikker i kunstverdenen. Montasjens prinsipp ligger i at sammenstillingen av to bilder gir opphav til en tredje betydning, uten at denne betydningen ligger innbakt i hvert av de to bildene. Reaksjonene var delte på denne nye utviklingen av rosemaling i Nupens kunstnerskap, og fikk derfor blandede kritikker. Imidlertid er bildene Uten tittel som henger på Campus Grimstad mer i tråd med Nupens formspråk fra perioden tidlig på 90-tallet, da han produserte som nevnt krukkene i keramikk og Nupen-anlegget.
Kjell Nupen Grafisk trykk UiAs kunstsamling (KGV-samlingen) Plassering: Sigrid Undset hus / Bygg 46
Kjell Nupen Grafisk trykk UiAs kunstsamling (KGV-samlingen) Plassering: A6
KORO- utsmykninger i nybygget Sigurd Køhns Hus / K-bygget
I 2010 fikk Universitetet i Agder et nytt musikkfagbygg med plass til kontor, øvingsrom, samspill-saler og musikkstudio. Et mål for den nye bygningen var å føre de ulike kunstfaga ved universitetet fysisk nærmere hverandre, og slik legge til rette for mer tverrfaglige samarbeid. Kunstneren Leiken Vik (NO) vant den lukka konkurransen om å lage hovedverket til den nye bygningen. Verket Samtidig, et annet sted er sett sammen av to deler: en installasjon og et maleri. Det første arbeidet henger til høyre for hovedinngangen. Blanke striper av stål er montert i ulike høyder og lengder over heile betongveggen og skaper et interessant spil l mellom det blanke ståket og den matte, børste betongen, mellom det rue og det fine. Stålstripene reflekterer veggen midt imot, og fungerer også som et slags speil der vi ser oss selv og verden stykkevis og delt. Lenger inn i korridoren heng den andre delen av verket til Vik. Det sju meter lange og om lag to meter høge maleriet dekker en heil vegg og er malt på pleksiglass. Motivet kan likne eksplosjoner av lys i et diffust landskap, men kan også minne om et univers, eller begynnelsen på et parallelt univers. Sammen speiler de to delene ytterpunkta i den kunstneriske skaperprosessen, med det kjølige stålet på den ene sida, og det intuitive, emosjonelle og eksplosive på den andre. Et sideprosjekt av kunstneren Marianne Lund (NO) har også fått plass i bygget. I hver sin etasje i trapperommet henger det fire maleri på sirkelforma plater av aluminium, som sammen utgjør verket Remember me. Et trapperom er ikke et rom en blir værende i, en passerer de ulike etasjene i ei spiralrørsle oppover eller nedover. De sirlige tidkrevende arbeidene i ulike størrelser og nyanser av blått understreker denne følelsen, og bidrar til å gj etasjene ulik identitet.
Leiken Vik Samtidig, i et parallelt univers, del 1 (2010) Speilpolert stül KORO Plassering: Sigurd Køhns hus / K-bygget
Leiken Vik Samtidig, i et parallelt univers, del 2 (2010), Maleri pü polykarbonat, pulverlakkert aluminium KORO Plassering: Sigurd Køhns hus / K-bygget
Marianne Lund har bakgrunn som arkitekt og er billedkunstner. Hennes prosjekt The Beauty of the consequence-lines and corrections er utgangspunktet utsmykningen vi ser på Campus Kristiansand. Prosjektets begynnelse startet med tegninger. Kunstneren beskriver det som “geometriens møte med kroppen.” Spørsmål som: Hvordan tegne den perfekte sirkelen? belyser prosjektets konsept. I tegningene brukes sirkelskive, og kunstneren beveger seg rent fysisk rundt sirkelen. Uttrykket blir preget av at det oppstår noe som er umulig å oppnå, dvs. den perfekte sirkelen, men nye variasjoner oppstår. Den fysiske delen er viktig for kunstneren. Hun har teknisk beveget seg fra tegning til olje på aluminiumsplater. Tidsaspektet er også viktig, og hun viderefører sitt prosjekt mot større formater. Vi ser en endring i farge, form og dimensjon. I en nitid prosess maler hun linjer og korrigerer en “feil” eller en begynnelse, dvs. “strek følger strek”-prinsippet. Prikker (Corrections) er markert som “feil”, dvs. kroppens metningspunkt og den fysiske og mentalt nødvendige pausen. Eller sagt på en annen måte: det blir å ta et valg i henhold til stopp og fortsettelse. “Feilene” betyr samtidig at “lange” pigmenter holder linjen fra begynnelse til slutt, mens de “korte” pigmentene krever at penselen må dyppes underveis i prosessen. Når det gjelder selve prosessen, så er det kroppen som på en måte “adlyder” kunstnerens forvalgte valg. Kunstneren bestemmer alt på forhånd, både format og farge - det som oppstår underveis, er underlagt kroppens fysiske muligheter og begrensninger. Det er nærliggende å trekke linjer både til performancekunst og minimalisme i en beskrivelse av hennes prosjekt. Det oppstår noe annet enn det en tenker fra starten, dvs. kroppens møte med geometrien eller med reglene. Prosjektet kan videre ses i lys av en “hands on”-tendens i kunsten, dvs. at håndverket og materialet undersøkes “by hand” og viser iboende kraft og muligheter. Marianne Lund er opptatt av rommet og materialenes optiske virkninger og muligheter, og det er nærliggende at assosiasjonene går til kunstretningen Op-art i forhold til persepsjon. Fargepigmenter gir nye og uvante optiske virkninger - og “det er spennende å se hvor forskjellig fargepigmentene forandrer seg”, forteller kunstneren.
Photo: Thomas Tveter
Marianne Lund
Marianne Lund Remeber Me (2010) Oljemaling pü aluminiumsplater KORO Plassering: Sigurd Køhns hus / K-bygget
Mari Slaatelid Åsne og Malin med vatn / Åsne og Malin med mjølk (2000) Fotografi KORO Plassering: D-bygget
Foto: ???
Mari Slaatelid
Mari Slaatelid (f. 1960) er en norsk samtidskunstner. Slaatelid arbeider hovedsaklig med malerier, men er kjent for å blande inn elementer fra fotografier og andres malerkunst. Slaatelid er utdannet fra Bergens Kunsthåndverkskole (1979- 1983), Vestlandets Kunstakademi (1985-1987) og Statens Kunstakademi (1987-1989). Hun har også kunsthistorie grunnfag fra Universitetet i Bergen. På Campus Gimlemoen er Mari Slaatelid del av KORO- samlingen med følgende 3 fotografier; Protective, Åsne og Malin med mjølk og Åsne og Malin med vatn. Protective 1-4 (2000) er en serie bestående av fire fotografier, der Slaattelid har fotografert sin egen datter i klassisk frontal portrettposisjon. Vi aner både trass og stolthet, men også melankoli, tomhet og sårbarhet. Det unge pikeansiktet er smurt inn med en voksen kvinnes ansiktsmaske. Hva er budskapet? Er det noe budskap? Er det noen kobling mellom sminke og kunst? Skal sminken og kunsten forskjønne virkeligheten? Dekke over eller forfalske? Skal kremen fremheve overflaten eller beskytte huden? Å betrakte samtidskunst handler om å stille spørsmål, og forsøke å forstå forholdet mellom kunst og samfunn. Slaatelid er innkjøpt av en rekke gallerier og museer som blant annet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst og Museet for samtidskunst. Hun vant Carnegie Art Award i 2000.
Mari Slaatelid, Protective 1-4 (2000), Fotografi, KORO Plassering: Bygg D
Sted: Campus Kristiansand. Bygg D Fotoserie som er en del av KORO- samlingen pĂĽ UIA
Marius Martinussen Shattered (2017) Akryl pĂĽ lerret UiAs kunstsamling Plassering: A6, Rektors kontor
Photo: Thomas Tveter
Marius Martinussen
Maleriet er fargesterkt og abstrakt. Fargene kan gi assosiasjoner til storbyens lysskilt og grafitti. Samtidig er naturen nærliggende å se i de fargesprakende maleriene. En dualitet mellom kultur/natur. Marius Martinussen er født i 1978 i Arendal og gikk ut fra Kunstakademiet i Trondheim i 2004. Han har deltatt på en rekke gruppeutstillinger i både Norge og Tyskland. Generelt blir maleriene gjerne beskrevet som å inneha referanser til populærkulturen, samtidig som det er kunsthistoriske referanser å finne som fra amerikansk popkunst, ekspresjonisme og street art. Men når en ser tidligere produksjon, får jeg umiddelbare assosiasjoner til 1990- tallets Tokyo Pop. Den japanske kunstneren Murakami har også en fascinasjon for amerikansk popkunst og ikke minst Andy Warhols banebrytende fascinasjon for mediekulturen. I lys av “crossover” mentalitet som gjorde seg gjeldene på den internasjonale kunstscenen på 1990tallet, forenes høy og lavkultur i diffuse skillelinjer. Manga og Anime forenes med amerikansk og japansk tradisjon. En vanlig betegnelse i media har vært å referere til Andy Warhol, når Marius Martiniussen sine idolbilder blir beskrevet. Men kanskje det japanske svaret på Andy Warhol; Takashi Murakami er like nærliggende å nevne som referanse? Katalog/boken “Marius Martinussen” som ble utgitt i 2005 i et samarbeid med Sørlandets kunstmuseum viser deler av produksjonen fra 2003-2005. I forordet blir referansene til popkunst nevnt, men kun den vestlige. Men, kan vi også se en japansk popkulturell side ved kunstnerskapet? Eks. verket “Hunted” acryl on canvas (2005) gir assosiasjoner til den japanske kunstneren Takashi Murakami (1962-).
I likhet med Martinussens generelle fascinasjon for populærkulturelle utrykk, er Takashi Murakami en foregangsfigur innenfor retningen Tokyo Pop. Han er utdannet innenfor japansk tradisjonsmaling, men har siden vært interessert i det populærkulturelle feltet otaku kulturen. Det japanske ordet otaku brukes om en person som har en “obsession” for manga/anime. Marius Martinussen anvender som det står i katalogen fra 2005 “referanser til kunsthistorien” og spiller på mange fasetter i sitt kunstnerskap. I sin fascinasjon for storby og grafitti, er det nærliggende med manga- elementer, som igjen er en stor inspirasjonskilde for grafitti-kunstnere. Marius Martinussen er opptatt av natur. “Flowerpicture” (2003) kan gi assosiasjoner til den japanske tradisjonsmalingen “nihonga”, men samtidig, i likhet med tokyo-popkunstnere, har han fjernet seg fra den strenge formalismen. Siden 2010 har kunstneren endret utrykket sitt til et mer abstrakt utrykk, vi ser fremdeles grafitti- referansermen helhetsinntrykket er mer sublimt. I de siste årene har maleriet igjen fått en ny fokus blant utøvere og håndverket har kommet mer i fokus. Å søke røtter til det nasjonalromantiske og det nyromantiske er en gjennomgående kunsttendens. I en slik kontekst er det kanskje naturlig å lese Marius Martinussens abstrakte formalistiske malerier.
Mette Stausland Uten tittel (2003) Tegning pĂĽ vegg KORO Plassering: kantina
Michael Bowen Love (1957) The Miracle of Humanity (1964) Teknikk UiAs kunstamling (Beat-kunstsamlingen)
Foto: privat
Michael Bowen (1937-2009)
Universitetet i Agder og Kristiansand Katedralskole Gimle eier verdens største samling av Michael Bowens arbeider, og det siste i rekken, The Miracle of Humanity ble innkjøpt av Universitetet i Agder i 2009. Maleriet skiller seg sterkt fra resten av Bowens arbeider i Wenneslandsamlingen og er derfor et viktig bidrag til å komplettere inntrykket av kunstneren Bowen. De andre verkene i samlingen består av abstrakte, grumsete fargestudier og fortrinnsvis figurative mann- og kvinneportrett, men også collager og skisser. The Miracle of Humanity derimot, viser oss en mer åndelig, visjonær og metafysisk maler. Maleriet deltok på Whitney Museum of American Arts viktige beat utstilling i 1995, “Beat Culture and the New America 1950-1965”, og har nå fått sin faste plass på UiA. Michael Bowen tilhørte beatmiljøet i bydelen North Beach i San Francisco på slutten av 1950-tallet, et miljø preget av opprør mot samfunnets etablerte sannheter, eksperimentering med narkotika og utforskning av individuell kreativitet. Bowen var selv sønn av en velstående tannlege i Beverly Hills, LA, men hadde rømt hjemmefra som 16 åring for å finne sin egen livsvei, han lette etter andre svar på hva annet livet kunne by på enn penger, makt og status. The Miracle of Humanity er et godt eksempel på denne søkenen etter andre verdier enn de som rådet i etterkrigs-USA. En søken som ofte brakte kunstnerne og poetene i beatmiljøet i kontakt med Østens mystikk og spiritualitet, studien av hinduismen, buddhismen og zen.
The Miracle of Humanity er malt i Mexico i 1964 på en reise Bowen foretok sammen med kunstneren Arthur Monroe, men snarere enn Mexico er dette maleriet helt klart inspirert av buddhistiske meditasjonstepper, såkalte Thangkas. Maleriet viser en lysende, klokkeformet Buddha-figur innskrevet i en rosa mandala. Figuren sitter i yogapositur og er uten armer til forskjell fra Buddha-figurene vi kjenner i tradisjonelle buddhistiske thangkaer, der figurene ofte har titalls armer med ulike attributter som stråler ut fra kroppen. Til forskjell fra figurer i tradisjonelle thangkaer som gjerne har innadvendte, introverte, drømmende, meditative blikk, ser Michael Bowens Buddha-figur direkte på oss med vidåpne, himmelblå øyne. Linjene og fargefeltene i kroppen er vage og gjennomskinnelige for å understreke skikkelsens åndelige karakter, ryggraden pulserer i rytmiske fargefelt. Ansiktet er omkranset av en lysende gullbelagt glorie og bakgrunnen er holdt dramatisk svart for å understreke fokuset i komposisjonen. Flammelignende lotusblomster er risset inn i bakgrunnen, et symbol på renhet. I figurens hjerte kan vi ane den rituelle dolken (phurbu), som kanaliserer kraft på samme måte som mantraer (kraftfulle lyder som blant annet brukes i meditasjon). I nederste billedkant alternerer Bowen mellom dekorativt malte sopper og hodeskaller, som et dystert vanitas-motiv. Hodeskallene som dødssymbolikk gjenfinner vi ofte i tradisjonell buddhistisk ikonografi, soppene derimot henspeiler sannsynligvis på de hallusinogene meksikanske soppene som kunstnerne i beatmiljøet er kjente for å ha ruset seg på. Maleriet har som vi ser en klar meditativ funksjon, sittende foran bildet skulle man tre inn i en åndelig tilstand hjulpet av maleriets klare symbolske billedspråk. Meditasjonen over Buddha-figuren, lotusblomsten, dolken, hodeskallene og soppene lar oss ta del i Buddha-figurens dyder.
Tom Lid Piano (2016) Oljemaleri UiAs kunstsamling Plassering: Sigurd Køhns hus / K-bygget
Tom Sandberg (1953- 2014) er en norsk billedkunstner og fotograf. Sandberg har siden 1970- tallet arbeidet med fotografi og blir regnet som en av norges mest sentrale samtidskunstnere, men som dessverre døde fra oss i 2014. Fotografiet vi ser på UiA er kjøpt inn av Koro i 2001. Vi ser ikke ansiktet, men vi kan bare anta at det er en kvinne på grunn av hårsveis. Bildet lokker frem spørsmål hos betrakteren; hvem er hun? Hvor er det? Hvorfor kan vi ikke se ansiktet? Det er et utsnitt og vi vet ikke hva som har skjedd før og vi vet ikke hva som kommer til å skje videre. Generelt kan vi definere et portrett slik at det er et bilde eller en skildring av et bestemt menneskes individuelle særtrekk, i billedkunsten oftest ansiktet, i litteraturen personers indre og ytre egenskaper. Selv om mange portretter prøver å gjengi modellen så riktig og likt som mulig, er alle portretter mer eller mindre bevisste tolkninger av personligheten eller rollen. Portrettkunst har alltid vært dagsaktuell og ikke minst omdiskutert. I motsetning til andre kunstsjangere har «alle» en mening om portrettsjangeren. Hva skyldes dette engasjementet? Sjangerens viktigste hensikt var lenge å være en markør for klassebevissthet og status. Portrettmaleriet var dyrt og forbeholdt høyere samfunnslag, men situasjonen endret seg i takt med fotografiets inntog.I vår tid har det skjedd en demokratisering av portrettsjangeren , og «alle» kan bli portrettert . Vi ser at Tom Sandberg bryter med den konvensjonelle måten å portrettere på, og utfordrer dermed sjangeren.Håret bærer med seg en lang symbolsk tradisjon som uttrykk for noe “kvinnelig”, erotisk og sanselig. Bølgende lokker kan knyttes til en utemmet natur, mens sirlige fletter undertrykker denne villskapen i et sivilisatorisk grep. På det viset beveger portrettet på UiA seg innen en grunnleggende dobbelhet, vi betrakter en tradisjonell kvinnelig attributt og gjør den til noe annet som forlokkende, men ikke nødvendigvis knyttet til bare kvinnen.
Foto: ???
Tom Sandberg (1953 - 2014)
Tom Sandberg, Portrett (1999), Fotografi - sølvgelatin pü aluminiumsplate, KORO Plassering:Lilletunstova
Trond Nicholas Perry To collager (2017) Papircollage UiAs kunstsamling Plassering: Studentservice, pauserommet
Kunstneren er en norsk fotograf som er utdannet ved Parsons School of Design i 1992. Hun var i Statsbudsjettet for 2016 utnevnt til statsstipendiat. Tronvoll er blant annet kjent for portrettene av Dronning Sonja i fra år 2013- som ble vist på Nasjonalmuseet i 2014. Tidligere eksempler på prosjekter omfatter kvinneportretter fra Trondheim (1994), soldater i Rena Leir (2006), portretter av inuiter og mongoler, serien Goto Fukue- en serie som viser kvinner som sanker tang på en japansk strand og bilder fra Svalbard. Hva er et menneske? Mette Tronvoll stiller dette grunnleggende spørsmålet som basis igjennom hele sin produksjon av fotografier de siste 25 årene. Verket George, Müritz National Park, trer modellen vi ser frem med en kraftfull tilstedeværelse i rommet, mannen/George i skogen ser direkte på betrakteren. Mennesker er som oftest plassert frontalt foran kamera og som får tid, rom og anledning til å presentere og representere seg selv i fotografiets øyeblikk, følge Trond Borgen i Kunstkritikk.no (10.12.09) er det nærmest umulig å tolke disse fotografiske portrettene uten samtidig å se dem gjennom tekstene til Roland Barthes og Susan Sontag; vi opplever kun en pseudo-tilværelse, for fotografiene er også tegn på fravær, og døden er innskrevet i hvert bilde, som et memento mori. Hos Tronvoll blir denne melankolien bare en av mange referanser. Fotoet som vi ser har et sterkt dokumentasjonspreg og blir ikke manipulert i etterkant. I motivene er Tronvoll opptatt av å fange møtet med den portretterte i deres naturlige kontekst, et nødvendig premiss for kunstneren for at bildene skal fremstå som troverdige og nær for betrakteren.
Foto: privat
Mette Tronvold (1965 -)
Mette Tronvold George, MĂźritz National Park (2000) Fotografi , C-print pĂĽ fotopapir KORO Plassering: I-bygget
Kirsti van Hoegee (1975) bor og jobber i Bergen. Kirsti van Hoegge har Bachelor i fotografi og Master i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen, og jobber i et spenn av uttrykk, ofte med fotografiet som utgangspunkt.
Foto: privat
Kirsti van Hoegee (1975 -)
I sine siste kunstprosjekter har hun undersøkt aspekter og dratt paralleller mellom insekters adferd og den stadig mer kunstig belyste kloden. I kunstprosjektet som vi ser i Bygg H, undersøker hun nå visuelt menneskets forhold til universet, og hvordan dette har endret seg i takt med fotografiets fremgang og lysets inntog. Kunstneren problematiserer spørsmålstillingen om hva det vil si for oss mennesker at vi mister tilgangen på stjernehimmelen? Kunstnerens hjemmeside: https://www.kvhoegee.no/
Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir, tittel (årstall), Teknikk, UiAs kunstsamling
Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir (f. 1974, Reykjavik) har sin utdanning fra Kunstakademiet i Bergen (1994-2000). Hun har hatt soloutstillinger og deltatt i en rekke gruppeutstillinger i inn- og utland. Hennes siste soloutstilling var i Dropsfabrikken i Trondheim i mai-juni i år. Hun har utført flere offentlige utsmykninger og er innkjøpt av offentlige samlinger som bl.a Oslo kommunes kunstsamling og DNB. I arbeid med tegning og maleri tar jeg utgangspunkt i opplevelsen av landskap som transformator for indre prosesser (både urbane og rurale landskap). Utgangspunktet er erfarte minner og opplevelser, hvor jeg er opptatt av overgangene der en utsikt eller et sted blir til innsikt og en del av en abstrakt hukommelse. Maleriene og tegningene står som brobyggere mellom den virkelige verden og det mentale, hvor minner fra forskjellige landskap endrer karakter og volum etter at den fysiske opplevelsen fant sted, der den materielle opplevelsen er marginal, mens det den etterlater seg er i konstant bevegelse og endring. Jeg er interessert i tegning som et instrument for indre mentale prosesser med utgangspunkt i erfarte minner og opplevelser, hvor det man ikke ser i et bilde kan bli viktigere enn det man ser! Kanskje endre fra Jeg-Form til 3. person?
Foto: privat
Anna Marie S. Gudmundsdottir (1974 -)
Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir, tittel (ĂĽrstall), Teknikk, UiAs kunstsamling
Kunstneren har malt direkte på vegg i 3 ulike soner i etasjen. Tematikken sentreres rundt et bevisst miljøfokus i fra kunstnerens side, noe du kan se mer på videoen der kunstneren forteller om prosjektet. Jeg har ønsket å lage veggmalerier som kan være en visuell berikelse i lokalene, men som også ved sin motivkrets er tilpasset et sted der kunnskap, læring og fordypning er hovedfokus. Motivene kretser rundt problemstillinger rundt vår tids største utfordring, uavhengig av fag og disiplin. Økosystemene på jorda har forandret seg raskere de siste hundre årene enn noensinne tidligere i menneskets historie. Det er viktigere enn noen gang med kunnskap som gir forståelse for sammenhengene og respekt for alle bestanddelene helheten består av. “Den skjelvende giganten” kalles den store ospeskogen i Fishlake najonalpark i Utah, USA. Pando tree betyr “I spread out” og skogen anses som én levende organisme, der hvert tre har identisk genetisk materiale, men kommer fra det samme eldgamle rotsystemet. Det ble skapt ut fra ett frø for 80 000 år siden og anses å være verdens tyngste og eldste levende organisme. For hvert menneske på jorda idag finnes det mer enn 200 millioner insekter. De trenger ikke oss, men vi er helt avhengig av dem. Det kom alarmerende nyheter tidligere i år om at mer enn 40 prosent av verdens insektarter er utrydningstruet. Forfatteren av boka Insektenes planet, Anne Sverdrup-Thygeson, skriver at hun tror på kunnskap, entusiasme og framsnakking av insektene som del av løsningen. I skissene har jeg brukt elementer som flettes sammen til en helhet. Nybygget preges av en lang sammenhengende vindusrekke med 14 avlange vindusflater fra gulv til tak. Disse dimensjonene kan gjenfinnes som komponenter, eller som byggeklosser, i veggmaleriene.
Foto: privat
Vigdis Fjellheim (19xx -)
Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir, tittel (ĂĽrstall), Teknikk, UiAs kunstsamling
Bildene viser en utstrakt bruk av sjablonger, silhuetter og negativ/ positiv form tilpasset tematikken, -det er noe ĂĽ dykke inn i, bli oppslukt av og inngĂĽ i samspill med. Tekst hentet fra websiden til kunstneren relatert til dette prosjektet....
Trond Nicholas Perry Hoppeslott (2017) Papircollage UiAs kunstsamling Plassering: Sigrid Undsets Hus / Bygg 46
Š Universitetet i Agder / 2020 Mer informasjon of UiAs kunstsamling her: uia.no/om-uia/organisasjonen/kunstsamlinga Design: BRKLYN Foto: Hugo Skarsten Larsen / BRKLYN