Havrommets folkehøgskole by Undine AS

JAPPE IPPES FOLKEHØYSKOLE PÅ TUSTNA

Havrommets folkehøgskole

Mars

2016

Innhold Sidetall Kapitel

s. 2 - 7

INNLEDNING HAVROMMETS FOLKEHØGSKOLE

Bakgrunn

s. 8 - 10 Eierstruktur, organisasjon og driftsmodell s. 11 - 13

Verdigrunnlag

s. 14 - 33

Skoleplaner

s. 34 - 41

Bygg og anlegg

I N N O VA S J O N & B Æ R E K R A F T

Jappe Ippes folkehøgskole (tidligere Tustna folkehøgskole) er planlagt etablert i Aure kommune. Skolen har fått sitt navn fra entreprenøren og pioneren Jappe Ippes, som på slutten av 1600-tallet slo seg ned i regionen og skapte ny næring fra havet. Slik også Jappe Ippes folkehøgskole vil gjøre gjennom å inspirere elever til nyskaping og innovasjon i havrommet. I 1691 fikk Jappe Ippes kongens godkjenning, og dermed enerett, til å starte salting og tørking av fisk for salg og eksport. Hans arbeid fikk stor betydning for regionen han valgte å slå seg ned i, og for landet generelt. Han skapte ny næring og tilførte regionen nye arbeidsplasser. Han hentet inn utenlandske eksperter og dermed kompetanse. Han anla fortøynings-havner og skapte dermed ny infrastruktur. Jappe Ippes entreprenør- og pionervirksomhet inspirerer, han satset stort fra første stund, gjorde næring av regionens naturlige fortrinn.

I N N HOL DFORT EGN E L SE

Konsept

H AV R O M M E T & B Æ R E K R A F T

Mål

NA SJONA LE M Å L

Skolens styre har vedtatt at driften skal forankres i regionens geografi samt nåværende og framtidige næringsstruktur, og har derfor valgt havrommet og bærekraft som gjennomgående tema i alt innhold – helt fra konsept, via pedagogikk til fagvalg og undervisningspraksis.

Formålet med undervisningen ved Jappe Ippes folkehøgskole er å utvikle selvstendig tenkende ungdom, som gjennom å se seg selv i samhandling med andre tar ansvar for å utvikle nødvendig kompetanse, ferdigheter og holdninger for framtiden. Skolen er dimensjonert for 85 elever.

Ved Jappe Ippes er pedagogisk entreprenørskap plattformen for undervisningen. Denne er praktisk og handlingsorientert, og setter eleven som aktiv aktør for egen læring og i en sammenheng med samfunnet skolen er en del av. En grundig gjennomgang av skolens valgte pedagogiske plattform og dermed fagtilbud beskrives i eget kapittel.

Målet med etableringen av Jappe Ippes folkehøgskole er at skolen skal svare på sentrale nasjonale skolepolitiske utfordringer knyttet til dalende interesse for fagutdanningene og behovet for skolefaglig kompetanseutvikling. Videre ønsker vi å imøtekomme næringslivets behov for fornyelse og bærekraftige løsninger.Dette gjør skolen gjennom å: • Spisse sitt konsept inn mot havrommet og dets behov for bærekraftige løsninger og alternative energikilder. • Samarbeide med en rekke ulike faggreiner for slik å gi ungdom fornyet interesse for fagutdanninger • Skolebasert kompetanseutvikling som valgt strategi i alt endrings- og utviklingsarbeid

Historie

F O R N Y E L S E FA G & A N L E G G Tustna Folkehøgskole as ble stiftet i 2008, men arbeidet med selve prosjektet startet allerede i 2003. Dette på bakgrunn av ønsket om å skape positive kulturelle og næringsmessige ringvirkninger. Tustna Folkehøgskole har årlig søkt om godkjenning for oppstart i perioden 2008 - 2014. I dette konseptet lå en folkehøgskole med ett bein i kyst og kystkultur og den andre i ulike kreative fag. I tillegg hadde initiativtakerne prosjektert et ambisiøst nybygg hvor skoledrift ble kombinert med drift av et sommerhotell. Høsten 2014 ble det bestemt at skoleprosjektet trengte nytt perspektiv med tanke på ny søknadsrunde i 2015. Dagens konseptet legger bort de kreative fagene i tidligere modell, har en langt tydeligere pedagogisk plattform, og inngår samarbeide med regionens nærings- og samfunnsliv på en annen måte enn før. Sist, men ikke minst, settes ambisjonen om nybygg litt på vent. Det er nå inngått samarbeidsavtale om oppstart og drift av skolen ved Aure Turistsenter. Det store investeringsbehovet er foreløpig falt bort. I skolens måldokument er det fastsatt at ambisjonen om nybygg skal tas opp igjen i forbindelse med evalueringen av to års drift og utmeisling av ny strategi fram mot 2020.

Verden trenger ny energi;

63.26Â°n

..forsterke virkemiddelbruken i den nasjonale klimapolitikken. Dette skal skje gjennom Ă¸kt produksjon av fornybar energi, utvikling av ny klimavennlig teknologi i Norge og ĂĽ utnytte teknologi utviklet i andre land.

GEOGRAFI

linkedin.com/me

twitter.com/me

Sitat St.meld. 21 (2011-2012)

behance.com/me

facebook.com/me

Aure

Kystkommune på Nordmøre

AURE

Om Aure

GEOGR A F I / NÆR ING

Konklusjon

VÅ R M O D E L L

Aure kommune ligger helt nord i Møre og Romsdal og grenser slik inn til Sør-Trøndelag og Hemne kommune i nord og mot regionssenteret Kristiansund i sør. Aure har ca. 3500 innbyggere, og har siden tidlig på 2000-tallet vært gjennom store utviklingsprosesser både med tanke på infrastruktur og fastlandsforbindelse og kommunesammenslåing. Nybygget Aure Arena og et helt nytt idrettsanlegg med løpebaner og kunstgressbaner er siste tilskudd i denne utviklingen. Kommunen framstår i dag som en utviklingsrettet og sterk aktør for Nordmøre.

Jappe Ippes folkehøgskole ivaretar folkehøgskolenes særpreg samtidig som vi bidrar til å vekke elevenes interesse for å delta i skapelsen av nye energikilder og fremtidens fag i havrommet. Det gjelder alle områdene av skolens innhold knyttet til:

•

Mål for etablering og drift

Aure har en variert og mangfoldig næringsstruktur, basert på noen store og mange små virksomheter. Primærnæringen står sterkt, men landbruk og gårdsdrift i en særstilling. Det er i tillegg en stor aktivitet innen fiskeri- og havbruksnæringen med flere store anlegg innen matfisk og smolt. Statoils anlegg på Tjeldbergodden står i en særstilling i Aure kommune.

•

Pedagogisk plattform

•

Fag- og fagtilbud

Naturen i Aure og regionen rundt spenner fra kystlandskapets særpreg til de bratteste fjelltinder. Et eldorado for friluftsliv og utendørs sportsaktiviteter.

•

Skolens formål

• Konseptet • Driftsmodell

• Samarbeidsparter • Lokalisering – og dermed bygg Med dette er vi svært trygge på at en etablering av skole vil tilføre regionen positive ringvirkninger – og at Jappe Ippes folkehøgskole vil kunne bli en viktig stemme i videreutviklingen av en sterk framtidig folkehøgskolesektor.

Eierstruktur, organisering og driftsmodell

Eierstruktur og organisering

Jappe Ippes folkehøgskole eies av Aure kommune som er eneste aksjonær i selskapet Tustna folkehøgskole as. Dette selskapet ble stiftet i 2008, med formål om å etablere og drifte en folkehøgskole. I første omgang ble aksjeselskapet opprettet som verktøy for å kunne søke om godkjenning for opprettelse av folkehøgskole. Styret vurderer om stiftelse er en bedre og mer hensiktsmessig driftsform for folkehøgskolen. Styret er juridisk ansvarlig for skolens drift, dets mandat er ellers å godkjenne planverk, beslutte hovedtrekk og strategier, prioriteringer, gi rammer for skolens ledelse og rydde i resultater. Rektor er skolens øverste administrative og pedagogiske leder, og rapporterer direkte til styrets leder og styret for øvrig. Rektor får i oppdrag å sette sammen og lede skolens lederteam, som samlet har pedagogisk,utviklings- og driftsansvar.

Sammen med seg har skolens ledelse en ressursgruppe bestående av representanter for skolens samarbeidsaktører. Denne gruppens mandat er å rådgi, dele erfaringer og bidra til å kvalitetssikre skole-næringslivssamarbeidet.

Driftsmodell; samarbeid

Praktisk, handlingsbåren og opplevelsesbasert læring er kjernen i driften og i all undervisning ved skolen.

petanseheving, samt relevant kunnskap om aktørens virksomhet.

Verktøyet for å få til dette er samarbeid med regionens offentlige- og private næringsliv og forsknings- og utviklingsaktører. Det inngås treårige samarbeidsavtaler med aktørene som regulerer samarbeid om følgende områder:

Næringsaktør som arena for læring og samarbeid i relevante fag, alt etter hva bedrift og skolen kommer til enighet om.

UTVIKLING Mot oppstart i skolens videreutvikling av sitt konsept, fagplaner samt undervisnings- og samarbeidsformer. KOMPETANSE Kunnskapsinnhenting og erfaringsoverføring i skolens driftsfasen. Bransjespesifikk kom-

ARENA FOR LÆRING

VIDEREUTVIKLING I driftsfasen vil skole og næringsaktør kunne samarbeide om relevante utviklingsprosjekter med nytteverdi for begge parter.

Verdigrunnlag og m책l

Verdigrunnlag og mål Verdigrunnlag Jappe Ippes Folkehøyskole er en allmenndannende skole basert på humanistiske og demokratiske verdier. Vi legger vekt på at de grunnleggende verdier for elever og ansatte er kompetanse, personlig utvikling og respekt. Respekt for individet, medmenneske, kultur, natur og miljø. Det er utarbeidet en grunnleggende elev- og ansatteprofil som sier noe om egenskapene vi jobber mot, og som vil være grunnleggende med tanke på alle valg vi står ovenfor både i drift og utvikling. Dette må naturlig forankres og videreutvikles i samarbeid med elever og ansatte når skolen realiseres.

Ansattprofilen Omsorgsfulle

Ansatte ved Jappe Ippes folkehøgskole jobber for å være: Modige De nærmere seg nye og ukjente situasjoner med tydelig mot og tro på at alt kan løses. De er visjonære og har positive tanker om framtiden. De utforsker selvstendig nye tanker og ideer, er modige i å si sin mening og stå for dem – og i å stå opp for skolen og sine kolleger. Kommunikatører De jobber i team og har fokus på å spille andre gode. De jobber effektivt i team og i samarbeid med andre. De er gode kommunikatører skriftlig, muntlig – og går ikke av veien for å ta i bruk andre kommunikasjonsformer. Kunnskapsrike De utforsker konsepter, ideer, tanker og saker av lokal, regional, nasjonal og global betydning. De deler sin kompetanse med kolleger og elever, og er stadig på leting etter ny læring. Ydmyke De er gjennomtenkte, lytter til andres erfaringer og ønsker og er vant til å søke andres synspunkter og evaluere eget arbeid.

De tar vare på kolleger og elever, viser empati og respekt for andres behov og følelser. De viser et stort personlig engasjement for skolen og yter service til samarbeidsparter, elever og foresatte. De ønsker å bety en forskjell. Ærlige De opptrer med stor integritet og stor grad av rettferdighet. De har respekt for individ, kultur, natur og samfunn. De tar ansvar for egne handlinger og de konsekvensene handlingene kan få. Åpensinnet De forstår egen kultur og verdsetter den. De byr på egne personlige historier, og er gode lyttere nåe andre vil deler sine. De er åpne for nye perspektiver og andres verdisett og tradisjoner. De ønsker å vokse gjennom egne erfaringer.

Elevprofilen Målet med undervisningen ved Jappe Ippes folkehøyskole er å utvikle selvstendig tenkende ungdom, som gjennom å se seg selv i samhandling med andre, tar ansvar for å utvikle nødvendig kompetanse, ferdigheter og holdninger for framtiden.

Elevprofilen Elevene ved Jappe Ippes folkehøgskole jobber for å være: Samarbeidende De har empati, medfølelse og respekt for sine medmennesker. De jobber effektiv og gjerne i samarbeid med andre, og er vant til å be om hjelp og innspill og til å evaluere sitt eget arbeid. Tverrfaglige De ønsker å lære i et livslangt perspektiv, de tilegner seg kunnskap og forståelse på tvers av linjefag, fellesfag og valgfag. De leter etter sammenhenger mellom fagområdene og erfaringene de får ta del i. Kreative De nærmer seg nye og uvante situasjoner med mot og kreativitet. De bruker kritisk tenkning og problemløsning til å se og løse komplekse problemer med nye øyne. De uttrykker ideer og tanker kreativt og ved hjelp av ulike kommunikasjonsformer.

Bevisste De reflekterer om egne erfaringer og læring, og er i stand til å se sine egne og andres styrker, muligheter og begrensninger. De setter mål for sin personlige utvikling, tar imot veiledning. Nysgjerrige De utforsker konsepter, prosjekter og ideer med lokal og global betydning. De utvikler stadig sin nysgjerrighet, stiller spørsmål og leter etter svar på utradisjonelt vis. Aktive De liker å lære aktivt og praktisk. De tar i bruk eksisterende og ny kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre forskning og undersøkelser. Resultatorienterte De opptrer ærlig, tydelig og rettferdig. De ønsker å fullføre sine oppgaver og oppdrag, og å nå sine mål. De tar ansvar for egne handlinger og konsekvensene som følger dem.

Skolens mål Skolen som organisasjon sees på som en tredelt helhet: 1. drift og systemarbeid, 2. kompetanseutvikling, 3. læringsmål og læringsaktiviteter. Skolens mål tar utgangspunkt i denne tredelingen.

DRIFT & SYSTEMARBEID Planer, gjennomføring, kvalitetsutvikling, evaluering.

KOMPETANSEUTVIKLING De voksnes bevissthet kunnskap, forståelse, ferdigheter og holdninger

LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVITETER

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

BLIKK FOR DEN ENKELTE

•

Personlig utviklingsplan som grunnlag for den enkelte elev

•

Coaching og veiledning som metode i oppfølgingen av elevenes personlige og faglige utvikling

•

Praksiserfaring, egenrefleksjon og vurdering av egen læring og utvikling som verktøy for elevene

•

Skolen har utarbeidet kompetanse plan, og ansettelser skjer i hht. til denne

Hver elev opplever personlig vekst og faglig utvikling gjennom skoleåret

SYSTEMARBEID Jappe Ippes folkehøgskole har positive målinger som læringsarena for elevene, samarbeidspart for nærings- og samfunnsliv, og som en attraktiv arbeidsgiver

•

Skolen evaluerer årlig sitt pedagogiske arbeid, iverksetter tiltak for forbedring og bevaring på bekgrunn av evalueringen

•

Skolen har utarbeidet og implementert kjennetegn for god undervisningsstandard

•

Skolebasert kompetanseutvikling for kontinuerlig organisasjonslæring

•

Etter- og videreutdanning,

•

Tydelig ledelse

•

Samarbeidsavtaler og jevnlig revidering av disse gir forutsigbarhet for alle parter og tydelig gevinst- realisering

•

Ansatte har medvirkning i alle prosesser

•

Årlige evalueringer hvor styret kvalitetssikre sammenhengen, brede prosesser for forankring og eierskap

• Arbeid for å oppnå at Fylkesmanns- embetet skal få tilsynsmydighet for folke høgskolene i sitt fylke – verktøy for kvalitetsutvikling •

Arbeid for å bli godkjent som nasjonal pilotskole for:

Å finne folkehøgskolens riktige og framtidige plassering i norsk utdanningsløp

At folkehøgskolen kan være et relevant 11. år som springbrett til videre utdanning og arbeid innen en region sitt næringsliv

Å være samarbeidspart med nærings-, forskning- og utviklingsaktører som ønsker å løse utfordringer knyttet til bærekraftige framtidige næringer

Å bidra til økt kvalitetsfokus i folke høgskolesektoren – og dermed forbedre sektorens omdømme

MÅL

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

KOMPETANSE

• Systematisk kompetanseutvikling gjennom bruk av fag- og forsknings- litteratur, praksisutprøving, observasjon, refleksjon, kollegaveiledning og erfaringsutveksling

Skolen er en lærende organisasjon – og jobber systematisk og kontinuerlig for å styrke den samlede kompetansen i kollegiet

•

Ledelse «tett på» - rektor har skoleleder bakgrunn og kompetanse

•

Skolens ledelse har kompetanse på endringsledelse – og er tydelige endring sledere som initierer og leder utvikling sprosesser i alle faser fra initiering, via im- plementering til videreføring

•

Ansatte har et fortolkningsfellesskap

• Ledelsen sikrer at alle ansatte harriktig kompetanse og at de får nødvendig kompetanseheving

PEDAGOGISK PLATTFORM Sammenheng fra gjeldende lovverk, skolens konsept, via pedagogisk plattform og læreplan til lærerens praksis og elevens læring.

OMDØMMEBYGGING Treårig vekst i elevtallet, fra 50 til 85 i perioden 2017 – 2018

•

Samarbeidsavtaler med relevante næring saktører og et aktivt referanseutvalg som bidrar med erfaringsoverføring og kom petansebygging på bransjespesifikk «know how».

•

Skolevandring som lederverktøy

•

21. Century skills og pedagogisk entre prenørskap som grunnmur i den pedagogiske plattformen

•

Havet som overbyggende og gjen nomgående tema i skolens konsept, linjevalg, fellesfag og valgfag

•

Praktisk og opplevelsesbasert læring som kjerne i all undervisning ved skolen

•

Eier, styret, ledergruppe og referanse- gruppe har ansvar for kvalitetssikring av pedagogikk, drift, lovmessighet og HMS.

• Aktiv og kontinuerlig markedsføring og rekruttering i samarbeid med ledergruppen, elever og relevante samarbeids- aktører •

Ekskursjoner som rekrutteringsfortrinn.

•

Skolen er en positiv omdømmebygger for regionen og folkehøgskolesektoren

•

Skolen har medieplan med mål om synlig gjøring og positiv omdømmebygging

• Skolen har system for iverksettelse av medieplan

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

VIDEREUTVIKLING

•

Avklare om nybygg og sommerhotelldrift er hensiktsmessig for skolens formål og driftsmodell

Avklart rolle- og ansvarsdeling mellom styret og ledergruppen

• Evaluere første to års drift som grunnlag for behovsanalyse ifm videreutvikling av skolen • Realitetsanalyse av foreliggende planer for nybygg, •

Utviklingsplan med 5-årig tidshorisont

•

Skolen har medieplan med mål om synlig gjøring og positiv omdømmebygging

• Skolen har system for iverksettelse av medieplan

MÅL

Kunnskap, ferdigheter og holdninger for framtiden - pedagogisk plattform 21. Century Skills «Jappe Ippes folkehøyskole» står med den ene foten i fortiden, godt fundamentert i Grundtvigs tenkning om elever og lærere som likeverdige, og dialogen som den viktigste læringsarena og forutsetning for personlig utvikling. Samtidig setter vi kurs for en framtid hvor raske endringer i samfunnet krever endring av kompetanse, både for enkeltperson, arbeids- og samfunnsliv – og for skolen. Et samfunn som vil kreve av vi lærer i et livslangt perspektiv. I følge Ludvigsen-utvalget er det skolens hovedoppgave å legge grunnlaget for at individet skal kunne tilegne seg nye kompetanser gjennom hele livet. I denne sammenhengen må vi legge en bred forståelse av kompetansebegrepet til grunn. Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver, møte utfordringer i forskjellige sammenhenger – og det omfatter både de kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sidene ved elevenes læring. I dette må vi også ta med holdninger og det etiske perspektivet som ligger til grunn. Utvalget peker videre på at kompetanse stadig kan utvikles og læres, og menneskets kompetanse kommer til uttrykk i hva man gjør i alle ulike situasjoner og aktiviteter. I tillegg er det viktig å ta hensyn til behovet for fagovergripende kompetanser.

I det legger vi kompetanse som utvikles og anvendes på tvers av fag. Tradisjonelt snakker da man om kompetanser som for eksempel vitenskapelig tenkning, nysgjerrighet, kritisk refleksjon og samarbeidsevne. En slik bred forståelse av kompetansebegrepet ligger til grunn for skolens valgte pedagogiske grunnplattform. En plattform vi bygger med bakgrunn i vår forståelse av framtidens kompetansebehov slik de er framstilt i rammeverket «21. Century skills».

Det 21. århundrets rammeverk for ferdigheter søker å synliggjøre sammenheng mellom kompetansekrav i skolen i forhold til kompetansekrav i samfunnet. Partnership for 21.st. Century Skills er et amerikansk prosjekt i U.S. Department of Educations. Det ble startet opp i 2002, og er et samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og aktører fra privat næringsliv. I samarbeid har disse utarbeidet et rammeverk, synliggjort i figuren under. Et rammeverk som beskriver nødvendig ferdigheter/kompetanse, kunnskap og ekspertise som elever må mestre for å lykkes i arbeidsliv og livet for øvrig.

Skoleplaner

21. Century skills

Kilde: http://www.p21.org/

Skolens pedagogiske plattform er skolens verdidokument. Den sier noe om grunnleggende verdier og syn på læring. Denne plattformen må ansees som et grunnlagsdokument, og som et utgangspunkt for å ferdigstille skolens endelige fundament. Utformingen av en endelig pedagogisk plattform skal være et samarbeidprosjekt hvor både skolens eiere, ansatte, elever, foresatte og samarbeidsparter er medspillere. Skolens praksis vil ta utgangspunkt i grunntanken om pedagogisk entreprenørskap hvor all undervisning er handlingsorientert og opplæringen skjer i en sosial kontekst. Eleven er aktør for egen læring. Ved å ta utgangspunkt i elevens eget læringsbehov og egne ferdigheter

som utgangspunkt for opplæringen, utvikler våre elever skapertrang og innovasjonskraft.

Læringsformer Pedagogisk entreprenørskap bygges rundt seks sentrale elementer eller læringsformer, og det er opp til den enkelte lærer i hvilken grad den enkelte skal vektlegges. Gjennom året på Jappe Ippes folkehøgskole skal disse arbeidsformene ligge som grunnmur for all undervisning og læring. Samarbeid med lokalsamfunnet Skolens lærere bruker regionens samfunns- og næringsliv som utgangspunkt. Gjennom samarbeid med næringsliv innen bransjer som marin, maritim, olje/gass, redning/sikkerhet/beredskap på sjøen skal elevene få kjennskap til mulighetene i arbeidslivet. Entreprenørskap kjennetegnes av et aktivt og forpliktende samspill mellom skolen og regionens samfunns- og næringsliv. Skolen vil samarbeid med næringsaktører om oppgaveløsning, bedriftsbesøk, opplæring og undervisning. Prosjektorganisert og tverrfaglig Lærerne samarbeider på tvers av linjer og fag, og legger til rette for at elevene skal bruke – og utvikle – sin kreativitet i sitt læringsarbeid. Det å inneha evnen til å løse problemer, se løsninger ut fra egen kompetanse og erfaring for så å bruke dette i nye sammenhenger, er kjernen i entreprenørskapskompetansen. Hvert år kjører skolen tverrfaglige prosjekter. Her oppmuntres elevene til å ta i bruke sin kreativitet i problemløsningen, de oppmuntres til å søke bred kunnskap – og slik finne løsninger og resultater de vil dra nytte av senere. Medbestemmelse Elevene er aktive med både i planlegging, gjennomføring og evalueringen av eget læringsarbeid. Slik oppnår vi en større bevissthet om egne læringsprosesser og økt motivasjon for livslang læring. Graden av medvirkning vil selvfølgelig variere alt etter fag og undervisningsform.

Erfarings- og problembasert elevens erfaringer danner grunnmuren for egen læring, og dette må de kunne få ta i bruk når oppgaver skal løses. Eleven skal stimuleres til å være kreative, dyrke egen nysgjerrighet og til å se muligheter framfor begrensinger. Aktivitet vil prege alt læringsarbeid ved skolen. Elevene skal tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom handlinger og aktiviteter. Vi vet at aktive og reflekterte læringsprosesser sikrer at elevene får eierforhold til den nye kompetansen de får. Aktiv læring utfordrer den enkelte, og gir erfaring både med suksess og fiasko. Å lære seg å takle motgang har stor overføringsverdi til alle andre livsområder. Resultatorientert elevene skal ha medbestemmelse i egen læringsprosess, all teori skal prøves ut i praksis, slik vet vi at læringsutbyttet blir bedre. Eleven vil erfare at det de lærer på skolen, kan brukes i mange andre sammenhenger. En viktig erfaring å ta med seg i videre utdanning og i arbeidslivet. Slik skapes bevisstheten om at egne handlinger kan gi varige verdier. Skolen legger vekt på både sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping. Å starte egen bedrift eller gjennomføre et veldedig arbeid er elementer i resultatorientert læringsform. kilde: pedent.no

Jappe Ippes

-Havrommets folkehøgsko

VALGFAG

METODEFAG ENTREPRENØRSKAP PROSJEKTARBEID HEALTH LITERACY

FOTOGRAFI OG FILM HAVENERGI OG BIOLOGI SOLENERGI VINDENERGI IKT UNDERVANNSJAKT - OG DYKKING FØRSTEHJELP DESIGN INTERNASJONALT SAMARBEID FORSKNING I PRAKSIS

PEDAGOGISK PLATTFORM AKTIV, PRAKTISK OG MOTIVERENDE LÆRING 21. CENTURY SKILLS PEDAGOGISK ENTREPRENØRSKAP

ole

LANGKURSENE BÆREKRAFTIGE NÆRINGER BRATT OG VÅTT FRILUFTSLIV BEREDSKAP FOR KYST OG HAV

ELEVPROFIL

ANSATTPROFIL

SAMARBEIDENDE TVERRFAGLIGE KREATIVE, AKTIVE, BEVISSTE NYSGJERIGE RESULTATORIENTERTE

KUNNSKAPSRIKE KOMMUNIKATØRER YDMYKE, MODIGE, ÆRLIGE OMSORGSFULLE ÅPENSINNET

LANGKURS/LINJE Bærekraftige næringer

Beredskap

Aktivt friluftsliv

Ressurs//forskning//fornybar energi

HMS//forebygging//klima & miljø

Aktivitetslære//lederutvikling// bratt&vått friluftsliv

Prosjektledelse

Health Literacy

METODEFAG Entreprenørskap

Fagtilbud

Jappe Ippes folkehøgskole skal i første omgang tilby tre langkurs. Disse kan beskrives ved hjelp av de overbyggende begrepene: BÆREKRAFTIGE NÆRINGER med fokus på forskning i praksis, fornybar energi og havrommets ressurser BERDEDSKAP med fokus på forebygging, HMS, klima og miljø AKTIVT FRILUFTSLIV med fokus på aktivitetslære, lederutvikling og bratt/vått friluftsliv. Hvert langkurs har tre fagområder hver som alle må sees i sammenheng med hverandre, disse beskrives nærmere i fagbeskrivelsene. Langkursene bindes sammen av tre obligatoriske metodefag (fellesfag): ENTREPRENØRSKAP, PROSJEKTARBEID og HEALTH LITERACY. Til sammen utgjør et langkurs med metodefagene 30 timer undervisning per uke. I tillegg velger elevene ett valgfag på 5t per uke. Langkursene går over 30 uker. I tillegg kommer 3 uker med studiereiser i inn- og utland og studie- og friluftturer i skolens nære områder.

«Læringsliv for fremtidens næringsliv - Næringslivet må spille mer konstruktivt på lag med skolen..» Gilje, Erstad, Arnseth

UNDERVISNINGENS FORMÅL Uansett hvilket langkurs våre elever deltar på, er undervisningens formål det samme. Skolen skal bidra til at elevene hver for seg, og i fellesskap med andre, styrker lysten til å lære i et livslangt perspektiv.

For å oppnå læring skal vi gå veien sammen med elevene fra praksis via egenrefleksjon til vurdering av egen utvikling.

OM FAGENE “Praktisk, handlingsbåren og opplevelsesbasert læring er kjernen i all undervisning ved Jappe Ippes folkehøgskole.”

Fagbeskrivelsene til Jappe Ippes folkehøgskole er inspirert av tre ulike pedagogiske rammeverk – KUNNSKAPSLØFTET (KL06), IBFRAMEWORK (International Baccalaurea) og 21. CENTURY SKILLS.

Gjennom å mestre praktiske og varierte oppgaver ønsker vi å gi en fornyet interesse for teoretiske tilnærminger, og slik til ulike fag og faggreiner. Slik vil skolen bidra til å legge grunnlaget for videre studier, arbeid og delaktighet i samfunnsliv for øvrig. Undervisningen ved skolen skal stimulere til personlig utvikling, styrke evnen til å mestre utfordringer og gi den enkelte muligheten til å flytte sine grenser.

Sammen med vår valgte pedagogiske plattform kunnskap, ferdigheter og holdninger for framtiden er følgende langkurs og metodefag med på å danne rammeverket for Jappe Ippes folkehøgskole.

BÆREKRAFTIGE NÆRINGER Langkurset har tre hovedelementer forskning i praksis, fornybar energi og havrommets ressurser. Bærekraftige næringer skal bidra til å åpne opp forståelse for ulike næringer og fagutdanninger. Det legges spesielt vekt på å øke kompetansen om nåtidens næringer som henter sine ressurser, produkter og virksomhet fra havet – nemlig marin, maritim, subsea, bærekraft, opplevelse, forskning og utvikling. Videre vil elevene utfordres til å lete etter andre muligheter for næringsvirksomhet som havet kan by oss for framtiden. Undervisningen skal øke elevenes bevissthet rundt behovet for alternative energikilder. Framtiden trenger mennesker med god kompetanse om fornybare energikilder som for eksempel solenergi, bølge- og vindkraft. Elevene vil utfordres til å undersøke aktuelle spørsmål knyttet til næring, natur, miljø, energi og klima. Slik vil de få erfaring med vitenskapelige metoder og arbeidsmåter, gjennom hele prosessen fra å finne en problemstilling som skal undersøkes, vurdere potensielle forklaringer, planlegge og gjennomføre undersøkelsen, velge relevant utstyr og teknikker for innsamling av data til å bearbeide, vurdere

og formidle funn og resultater. Konstruksjon og utprøving av tekniske innretninger vil bli vektlagt. Gjennom et samarbeid med aktører fra disse næringene skal undervisningen bidra til å øke kunnskapen om hva som skaper verdier i et lokalsamfunn – og slik skape interesse for et framtidig yrke for den enkelt. All undervisning i dette langkurset skjer i samarbeid med regionens næringsliv generelt og skolens samarbeidsbedrifter spesielt. Eksempel på undervisningsmetoder: •

Drive lokalt fiskemottak

• Utplassering hos bedrift som renser oppdrettsnøter •

Kurs ROV-operatør

•

Sette opp minikraftverk (vindmølle/ solfanger-anlegg) i samarbeid med FoU-miljø og lokal fagmann

•

Forskningsprosjekt på oppdrag av næringsaktør el. FoU-aktør

AKTIVT FRILUFTSLIV Langkurset har tre hovedelementer aktivitetslære, lederutvikling og bratt/vått friluftsliv Aktivt friluftsliv skal bidra til at elevene blir bevisste at naturen har en tålegrense også når det gjeldet bruk av den til rekreasjon og opplevelser – og at denne grensen ikke bør overskrides. Langkurset skal legge til rette for allsidig bruk av kroppen, og bruk av naturen – havet og fjellet – til aktive og noen ganger ekstreme opplevelser. Fysisk utfoldelse står sentralt i dette langkurset. Friluftsaktivitetene skal gi opplevelser, praktisk erfaring og kunnskap om samspillet mellom mennesker og natur. Dette innebærer hele prosessen fra planlegging, forberedelser, valg av utstyr, vedlikehold av utstyr, gjennomføring hvor helse og sikkerhet står i fokus og evaluering av aktiviteten. Evne til å vise omsorg, ta ansvar og heie fram andres innsats står sentralt. Aktivt friluftsliv skal også bidra til å utvikle unge ledere til for eksempel idrett eller andre fritidsaktiviteter. Temaet skal bidra til utvikling og innsikt for ulike sider av god ledelse og slik utvikle den enkeltes personlige

egenskaper. Elevene vil få kunnskap om og erfaringer med å planlegge, lede og vurdere eget ledelsesarbeid. Faget vil praktiseres opp mot lokale ungdoms- og idrettsmiljø. Bratt og vått friluftsliv skal gi samlet kompetanse, erfaring og ferdigheter om ulike aktiviteter og treningsformer i naturen og på vannet. Eksempel på undervisningsmetoder: •

Drift av lokal ungdomsklubb

• Trener, leder eller dommer i lokale idrettslag •

Innendørs klatring i hall

• Aktiviteter i fjellet – buldring, klatring, toppturer, rappellering •

Aktiviteter på og i vannet – surfing, kiting, kajakk, dykking, seiling, roing, rafting

•

Friluftsturer med overnatting

• Styrke- og utholdenhetstrening i naturen

BEREDSKAP Langkurset har tre hovedelementer forebygging, HMS, klima og miljø Et stadig sterkere krav til sikkerhet i arbeidslivet, krever kompetanse om sikkerhetstiltak i alle situasjoner som kan oppstå. Langkurset skal bidra til å bevisstgjøre elevene på nødvendighetene av å være beredt på at uønskede situasjoner til sjøs kan oppstå – enten man er på jobb eller på friluftstur. Elevene skal lære hvordan de kan møte kritiske situasjoner, det vil si hvordan de kan håndtere situasjonen og redusere eventuelle skader på materiell, liv og helse. Elevene vil få kompetanse som kan forebygge og redusere konsekvenser av uønskede hendelser til sjøs. Opplæringen skal bidra til å fremme kompetanse innen planlegging, operativt arbeid, veiledning, dokumentasjon og kvalitetssikring i beredskapsarbeid. Tema som tas opp vil være livredning, førstehjelp for forebygging av varig skade på liv og helse,

brann og eksplosjonsvern, søk og redning, og havari. Elevene vil oppdage at personlig utvikling, selvstendighet og ledelse står i sentrum. Langkurset skal også sette fokus på beredskap for å ivareta miljøet. Elevene skal få økt bevissthet om at natur og miljø har en grense som ikke bør overskrides. De skal øke sin kompetanse om hvordan vi kan ta vare på naturen samtidig som den utnyttes til opplevelse, næringsvirksomhet og energiutvinning. Gjennom varierte læringsarenaer og metoder skal elevene jobbe praktisk med klima- og miljøspørsmål lokalt, nasjonalt og globalt – og slik kunne engasjere seg i bærekraftig utvikling.

BEREDSKAP (forts.) Opplæringen skal bidra til god forståelse for ressursforvaltning og gi kunnskap om avfall som en verdifull ressurs. Videre skal den fremme kompetanse for å vurdere og sortere avfall for en best mulig gjenvinning – både for privatpersoner og virksomheter. Og slik øke forståelsen for gjenvinningens økonomiske og miljømessige gevinst. Eksempel på undervisningsmetoder: • Sikkerhetskurs • Båtførerprøven og annen relevant båtopplæring

• Navigasjon • Førstehjelpskurs •

Søk og redning

•

Ettersøking sjø

•

Utplassering redningsetat

•

Utplassering redningsaktør sjø

•

Opprydding oljesøl

• Forskning på konsekvensene av plast i havet • Søppelhåndtering

Metodefagene Metodefagene er obligatoriske for alle elevene uansett hvilket langkurs de velger. Hensikten med disse er å binde langkursene sammen til en helhet – og gi elevene nødvendig verktøy og kompetanse for å kunne løse ulike oppgaver i undervisningen ellers. ENTREPRENØRSKAP Metodefaget skal bidra til å øke den enkeltes evne til omstilling og nyskaping. Faget skal gi kunnskap og innsikt i hvordan man kan se muligheter og utvikle disse til bærekraftige virksomheter for framtiden. Opplæringen skal fremme tverrfaglig tenkning, samarbeidsevne og nettverksbygging. Videre stimulere til nysgjerrighet, kreativitet, evne til å ta initiativ, refleksjon og kritisk, helhetlig tenkning. Undervisningen vil bære preg av kreative prosesser og legger ellers til rette for bruk av metoder som styrker den enkeltes entreprenørielle kompetanse.

Eksempel på undervisningsmetoder: •

Idé- og kreativitetsutvikling

• Prosessledelse •

Problemløsning på vegne av nærings aktører (gründercamp)

• Opprette, drifte og avvikle en bedrift (ungdomsbedrift)

PROSJEKTLEDELSE Metodefaget skal gi kompetanse i prosjektledelse som verktøy for å løse oppgaver og gi svar på problemstillinger. Opplæringen vil gi kompetanse i prosjektet som arbeidsform, ulike typer prosjekt, faser i prosjektet, gjennomføring, metoder for prosjektstyring mht. målformulering, planlegging og organisering, oppfølging, avslutning og rapportering. Videre vil opplæringen gi bevissthet i hva som kjennetegner et godt team, hvordan team bør settes sammen og ikke minst ledes.

Undervisningsmetode: Gjennom skoleåret vil elevene få to oppdrag, høst og vår, som skal løses i team ved hjelp av prosjektmetodikken. Oppdragene kan enten gis av skolens ledelse eller av en samarbeidsbedrift, og de løses av elevene under kyndig veiledning av skolens personale.

HEALTH LITERACY Metodefaget skal stimulere til langsiktig og helhetlig tenkning rund egen helse, og hvordan enkeltmennesket kan ivareta sin fysiske og psykiske helse, og de sosiale behov. Videre fremme kompetanse om hvordan de valg man tar knyttet til kosthold, aktivitet og friluftsliv påvirker egen helse og samfunnet som helhet. Faget skal videre bidra til økt kompetanse om hvordan bruk av naturlige og miljøvennlige råvarer legger grunnlaget for gode matopplevelser og trygge måltider av høy kvalitet. Videre hvordan bruk av lokale råvarer og kortreist mat er enkeltmenneskets bidrag til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Faget skal videre bevisstgjøre hvordan friluftsliv og aktivitet kan være veien til bedre helse og høyere livskvalitet.

Eksempel på undervisningsmetoder:

•

Trenings- og aktivitetslære

• Fellesturer •

Trening på barmark

• Kokkekamp • Råvarekunnskap •

Mindfullness og yoga

• Avspenningsøvelser •

Mat fra havet

•

Mat fra skogen

VALGFAG & STUDIEREISER Det er så langt ikke utarbeidet konkrete planer for skolens valgfag ut over en liste over mulige fag. Alle valgfag er 5 timers fag, og skal passe godt inn i skolens valgte konsept. Valgfagene skal bidra til at elevene opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid, de er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng for elevene. Forslag til valgfag som foreligger per i dag er: •

Forskning i praksis

• Undervannsfotografi

Når det gjelder studiereiser, vil skolen tilby tre årlige reiser, også disse i tråd med skolens valgte konsept. Det betyr at reisene har et faglig innhold som svarer til kompetansemålene i skolens læreplanverk – og de gjennomføres fortrinnsvis i samarbeid med skolens samarbeidsparter. Elevene skal involveres i alle sider ved reisens aspekter, alt fra planlegging, kontakt med samarbeidsparter, gjennomføring og evaluering. Eksempler på slike studiereiser kan være:

• Undervannsjakt

•

Besøk ved anlegg for fornybar energi i utlandet i samarbeid med Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll

• Førstehjelp

•

Besøk på forskningsskip

•

Design & redesign

•

Søk og redning

•

Å følge klippfiskeksportens sjøvei fra Aure til Portugal

•

Internasjonalt samarbeid

•

Innsats for andre

•

Fotografi og film

Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. // Olav H. Hauge –

Videreutvikling I det videre arbeidet fram mot oppstart, skal skolens læreplaner utvikles. Disse skal bygges opp etter mønster av Kunnskapsløftet, hvor hvert fag har eget formål og kompetansemål. Kompetansemålene beskriver elevenes sluttkompetanse etter endt opplæring. I tillegg skal det utarbeides konkrete læringsmål til hvert av fagene. Selv om folkehøgskolen er eksamens- og vurderingsfri skole, vil vi benytte oss av å legge planlegging av undervisning nært opp til vurderingsforskriftens fire prinsipper. Disse fire forskningsbaserte prinsippene peker på at elever lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem, får konkrete tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet

eller prestasjonen, får råd om forbedring og er involvert i eget læringsarbeid ved å reflektere rundt og vurdere egen læring, arbeid og utvikling. Dette for å oppnå mål om å gi elevene godt læringsutbytte av undervisningen ved Jappe Ippes folkehøgskole. Undervisningsplanene til elevene vil bygges opp rund såkalte «BIG QUESTIONS» eller rike oppgaver, en tverrfaglig og overgripende måte å kommunisere kompetanse- og læringsmål på. Et eksempel på et slik big question kan være: «De aller fleste plastgjenstander er lite nedbrytbare, og det finnes store mengder plast i havet. Hvordan kan vi effektivt samle opp plasten i havet?»

Skolerute (utkast) August

Januar

Antall skoledager i august: 10

Antall skoledager i januar: 20

•

Uke 34 Oppstart

•

Uke 2

Oppstart

•

Uke 35 Felles aktiviteter

•

Uke 3

Felles friluftstur

September

•

Uke 4

Leveranse elevprosjekt 1

Antall skoledager i september: 26

Februar

•

Uke 37 Start elevprosjekt 1

Antall skoledager i februar: 18

•

Uke 38 Felles friluftstur

•

Uke 6

Start elevprosjekt 2

Oktober

•

Uke 7

Felles friluftstur

Antall skoledager i oktober: 20

•

Uke 8

Vinterferie

•

Uke 40/41 Høstferie

•

Uke 43 Felles friluftstur

Mars

November

Antall skoledager i mars: 27

Antall skoledager i november: 20

•

April

Uke 45 – 47 Studiereiser

Uke 12 Felles friluftstur

Desember

Antall skoledager i april: 18

Antall skoledager i desember: 15

•

Uke 49 Felles friluftstur

Mai

•

Uke 51 – 2 Juleferie

Antall skoledager i mai: 12

Uke 15 – 16

Påskeferie

•

Uke 18 Leveranse elevprosjekt 2

•

Uke 19 Festuke/avslutning

Timeplan (utkast)

Bygg & anlegg

STRATEGI FOR SNARLIG OPPSTART I tidligere søknader fra Tustna folkehøgskole har ambisjon om nybygg og drift av sommerhotell hatt stor plass. Styret har nå bestemt at det skal søkes om oppstart på midlertidig lokasjon, dette for lette både den økonomiske og planleggingsmessige byrden for oppstart. Ambisjonen om nybygg settes litt på vent. Det er nå inngått samarbeidsavtale om disposisjonsrett for oppstart og drift av skolen ved Aure Turistsenter. Disposisjonsrett gjelder i første omgang ut 2017, og avtale kan forlenges om partene finner det hensiktsmessig.

Innen utgangen av august 2016 skal det inngås egne samarbeidsavtaler mellom partene. Disse skal omhandle: •

Ansvars- og kostnadsdeling knyttet til oppgradering og drift av anlegget

•

Klarering og godkjenning av anlegget i forhold til offentlige krav

•

Leieforhold hvor skolen og dens sa marbeidspartnere skal prioriteres

•

Bruk av anlegget

•

Andre relevante sider ved skolens drift

I skolens måldokument er et fastsatt at ambisjonen om nybygg skal tas opp igjen i forbindelse med evalueringen av to års drift og utmeisling av ny strategi fram mot 2020.

PLASSERING Aure Turistsenter ligger vakkert til like ved sjøen, ca. 5 kilometer nord for Aure sentrum. Herfra har skolens elever og ansatte tilgang til fjord, øyer og skjær, storhavet, bratte fjell, regionssenteret Kristiansund, og relevante samarbeidsparter innen alle relevante næringer – alt innen en times reisetid.

I tillegg til beliggenheten har eiendommen gode muligheter for oppgradering og tilbygg. Det er dessuten ønskelig å se på flerbruksmuligheter for eiendommen som kan bidra til ytterligere å styrke skolens drift.

Aure Turistsenter driftes per dags dato som campingplass med hovedfokus på fisketurisme. Anlegget eies av eiendomsutvikler ABA Prosjekt as som er lokalisert i Trondheim. Anlegget vil trenge oppgradering for å kunne fungere etter skolens behov, og det er inngått en avtale om disposisjonsrett mellom Aure kommune, folkehøyskolen og eiendomsutvikler.

ROMBEHOV FOR OPPSTART Skolens rombehov må tilpasses både ansatte og elever. Anlegget må ha gode bo- og undervisningsfasiliteter, og rombehovet, slik det her beskrives, tar utgangspunkt i tidligere søknad fra Tustna folkehøgskole. I det nye driftskonseptet ligger det at en stor del av undervisningen skal foregå ute i naturen og i samarbeid med skolens samarbeidsaktører i næringsliv og lokalsamfunn. Det skal også være undervisningsrom på anlegget, men dette dimensjoneres med utgangspunkt i at mye av undervisningen ikke foregår på selve skolen. I tillegg vil Aure kommune kunne stille andre undervisningslokaler til disposisjon ved behov. Rombehovet for en skole dimensjonert til 85 elever vil i sum være ca. 1800 m2 for oppstart.

Dette er fordelt på følgende romtyper Elevinternat/småhus, drift, kjøkken/kantine, personalovernatting og undervisnings- og flerbruksrom.

•

Store undervisningsrom – 330 m2

•

Mindre undervisningsrom – 190 m2

•

Kontorer og møterom – 148 m2

•

Drift – 289 m2

•

Internat – 430 m2

•

Småhus – 435 m2

En nærmere beskrivelse av type rom og størrelse finnes oppstilt i vedlegg.

ANLEGG PR IDAG Aure Turistsenter ble bygd på slutten av 70-tallet, og består av en hoved-/driftsbygning over to etasjer. Driftsbygningen har dusjanlegg, kjøkken, restaurant- og selskapslokaler, diverse lagerrom og personalrom. I tillegg er det 15 campinghytter med stue m/ kjøkkenkrok, bad og to soverom. Alle hyttene ble delvis oppgraderte i 2014.

Eiendommens samlede areal er per i dag ca. 1330 m2, fordelt slik: •

Opprinnelig bygg – 180 m2

•

Tilbygg fra 70-tallet – 590 m2

•

Hytter – 560 m2

180M2 590M2 560M2 OPPR I N N E L IG BYGG

T I L B Y G G F R A 7 0 -T A L L E T

HYTTER

KLARGJØRING FOR OPPSTART OG KOSTNADSOVERSLAG Det skal inngås en egen avtale mellom eiendomsutvikler og Aure kommune om kostnader knyttet til oppgradering og utvikling av eiendommen for midlertidig skoledrift, videre en avtale mellom Aure kommune og folkehøgskolen om tilrettelegging av anlegget for drift, og en leieavtale mellom folkehøgskolen og eiendomsutvikler. For å tilfredsstille rombehov, krav om universell utforming og ellers gjeldende regler og forskrifter for skoledrift, må det gjennomføres en tilpassing og oppgradering av hele anlegget. I dette ligger oppgradering av campinghyttene til småhus som alle er universelt utformet og godkjent som helårsbolig. Videre skal det prosjekteres et tilbygg på ca. 900 m2 nord for eksisterende driftsbygning. Det foreligger allerede tegninger fra slutten av

90-tallet på dette tilbygget. Disse vil ligge til grunn for videreutviklingen av anlegget. Som nevnt innledningsvis vil en slik oppgradering skje i et samarbeid mellom eiendomsutvikler og Aure kommune – og det må nødvendigvis prosjekteres som et selvstendig byggprosjekt. Dette arbeides igangsettes så snart folkehøyskolen har fått sin godkjenning om oppstart. Finansiering av denne investeringen og ansvaret for å gjennomføre dette ligger på eiendomsutvikler. Anslått investeringsbehov knyttet til oppgradering for midlertidig skoledrift på anlegget er satt til ca kr. 20.000.000,- i 2015-verdi. Kapitalisering av denne investeringen fordeles på 1-5 år midlertidig skoledrift, samt utleie av anlegg til andre formål utenfor skoleåret samt heltidsdrift andre formål etter at skolen har flyttet.

IDEER FOR VIDEREUTVIKLING AV OMRÅDET De følgende illustrasjonene er utarbeidet av JAK Arktitekt as i Aure kommune på oppdrag for styret. Dette for å synliggjøre de mulighetene som ligger i anlegget, og for å utarbeide en idébank som skal ligge til grunn

når den endelige utviklingen av anlegget starter. Illustrasjonene må altså sees i lys av at dette kun er en idébank, ikke realistiske tegninger til et endelig byggprosjekt.

39 1

Kan skolen produsere sin egen energi?

Naust skaper lagringsplass for diverse utstyr for friluftsaktiviteter

Futuristisk badeanlegg

Bro over til holmen gir mulighet for nye lĂŚringsarenaer

Front hovedbygning med ballbane

Kan smĂĽhusene varmes med solenergi?

NYBYGG FOR LANGVARIG DRIFTSHORISONT I tidligere prosjektbeskrivelser har Tustna folkehøyskole presentert grundige konseptstudier for nybygg som til sammen skulle dekke en rekke ulike formål – skoledrift, sommerhotell, kurs- og konferanser, selskapslokaler og ulike former for kulturarrangement. Ambisjonsnivået er høyt, da nybygget er tenkt som et signalbygg for regionen. Et bygg som tar innover seg menneskets møte med naturen og nærheten til havet. I konseptskissen fra 2011 er hele anlegget estimert til å koste nærmere kr. 100.000.000,Ambisjonen om et slikt signalbygg er nå lagt bort. Dette for at skolens konsept og innhold er endret, og for å planlegge for en realistisk oppstart i 2017. I skolens egne måldokument er det imidlertid satt mål om å avklare om nybygg og sommerhotelldrift er hensiktsmessig for skolens formål og driftsmodell. Tiltakene

for en slik avklaring vil bestå i å evaluere de første to driftsårene, utarbeide en behovsanalyse ifm. videreutvikling av skolen, utarbeide en 5-årig utviklingsplan basert på evalueringen, evaluere tidligere tomtevalg og revidere planer for nybygg herunder arkitektenes konseptskisse, kostnadsoverslag og ikke minst finansieringsplan for nybygg. Overordnet mål er å på sikt å realisere et nybygg for langvarig driftshorisont for Jappe Ippes folkehøgskole.

Utarbeidet av UNDINE AS på oppdrag for Tustna Folkehøgskole AS