Xi Jinpings Kina

Under Xi har Kina blitt en global supermakt som ­utfordrer USAs rolle og er et land Norge i stadig større grad føler på tennene. Samtidig har Xi sentralisert og monopolisert makt på hjemmebane på en måte ingen ­har klart i Kina siden Mao. Hans kontroll over det politiske apparatet, rettsvesenet, sikkerhetstjenestene og mediene er nærmest absolutt, og landet har i de siste årene ­utviklet seg raskt i en stadig mer autoritær retning.

For å forstå Kina i dag er det helt nødvendig å forstå Xi Jinping. I denne boka bruker forfatterne Xis liv som prisme for å forstå landets politiske utvikling de siste ti årene. I hvilken retning går Kina, og hva har det å si for kinesere flest – og verden for øvrig?

Marte Kjær Galtung er hovedlærer i kinesisk språk og Kinastudier ved Etterretningsskolen.

Stig Stenslie er forskningsdirektør ved Etterretningsskolen og sjef for Senter for etterretningsstudier. Han er også gjesteprofessor ved King’s College London.

I S B N 9 7 8 - 82-1 5 -054 64 -3

9788215054643_omslag_040722.indd Alle sider

GALTUNG STENSLIE XI JINPINGS KINA OGMARTESTIGKJÆR

Xi Jinping er en av verdens mest innflytelsesrike politiske ledere. Mytene om ham er mange. Men hvem er han?

Og hva er egentlig hans politiske prosjekt for Kina?

XI JINPINGS KINA MARTE KJÆR GALTUNG OG STIG STENSLIE 05.07.2022 10:12

xi jinpings kina

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 1

30.06.2022 13:47

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 2

30.06.2022 13:47

STIG STENSLIE OG MARTE KJÆR GALTUNG

XI JINPINGS KINA UNIVERSITETSFORLAGET

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 3

30.06.2022 13:47

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05464-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og ­tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord. Kart s. 8 og 9: Shutterstock.com, ID: 739488829.

Bilde s. 18: Mark Schiefelbein / AP / NTB. Bilder s. 29: Wikimedia Commons.

Bilde s. 41: Wikimedia Commons.

Bilde s. 55: UPI / Alamy Stock Photo.

Bilde s. 82: Forfatters egne bilder.

Bilde s. 93: Carlos Garcia Rawlins / Reuters / NTB. Bilde s. 111: Thomas Peter / Reuters / NTB. Bilde s. 132: Wikimedia Commons.

Bilde s. 148: Zhang Nan / Xinhua / NTB. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 4

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Omslag: Daniel Bjurgård Omslagsbilde: Xi Jinping: Frederic Legrand / Shutterstock.com.

Bybildet som synes gjennom Xi Jinping: Pexels Photo, ID: 1441932 Layout: Daniel Bjurgård Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: Indigo Antiqua 2 10,5/13,6 Papir: 100 g Amber Graphic

IA – 2041

03

30.06.2022 13:47

Forord 6 Transkripsjon av ord og egennavn 7 Kart: Kina – provinser og viktige byer 8 Kart: Organisering av parti og stat 10 Tidslinjer 12 Kapittel 1: Innledning 15 Kapittel 2: Veien til makten 25 Kapittel 3: I sentrum 53 Kapittel 4: Xi Dada, Peng Mama 77 Kapittel 5: Jeg har en drøm! 101 Kapittel 6: Ut av skapet 127 Kapittel 7: Mao 2.0? 147 Utvalgt litteratur, podkast, film og tv-serier 160 Noter 162 Stikkord 182

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 5

30.06.2022 13:47

Forord Vi startet å følge med på kinesisk politikk sammen i 2008. Året før hadde Kinas kommunistparti hatt sin viktige kongress, som avholdes hvert femte år, og Xi Jinping ble valgt inn i Politbyråets stående komité. Han var dermed blant den håndfull menn som utgjorde det aller øverste politiske lederskapet i Kina, og Xi lå godt an til å ­rykke helt til topps under neste partikongress høsten 2012. Opp­ løpet til sistnevnte kongress ble meget dramatisk. Bo Xilai – Kinas største politiske kjendis, og også kandidat til en av topposisjonene – røk ut av lederkabalen som følge av det største politiske jordskjelvet i Kina siden studentoppstanden i 1989. Vi kunne merke rystningene som krusninger i tekoppene på kontoret vårt i Oslo. Xi var for oss i stor grad et ubeskrevet blad da han ble generalsekretær for Kinas kommunistparti i 2012. Kina den gang var dessuten et helt annet land enn det vi ser i skrivende stund. I løpet av sitt første tiår med makten har Xi for alvor sluppet Kina ut av skapet som supermakt og tydelig utfordret USA. Samtidig har han brakt landet i langt mer autoritær retning. Xi er i dag Kinas ubestridte hersker, og dermed nøkkelen til å forstå den nye supermakten.

Det mest givende med arbeidet med denne boka har vært de mange diskusjonene med venner og kollegaer i inn- og utland.

Samtalene har vært en kontinuerlig læringsprosess – og hjulpet oss til å bedre forstå utviklingen i Xi Jinpings Kina. Flere har også gitt innspill og kommentarer til teksten. Vi vil særlig trekke frem T ­ rygve Gulbrandsen, Sun Haifeng, Henrik Stålhane Hiim, Henning Kristoffersen, Siv Helland Oftedal, Rune Svarverud og Bjørnar Sverdrup-Thygeson. Takk også til Universitetsforlaget – og særlig vår utmerkede forlagsredaktør Jenny Holmsen – for tro på prosjektet og godt samarbeid gjennom skriveprosessen!

Sist, men ikke minst vil vi takke for tålmodighet og støtte fra våre bedre halvdeler, Steve og Amber, samt våre yngre kadre, Ask, Isak og lille Nora, som har blitt tvunget til å dele sine første leveår med Xi Dada.

Marte & Stig, Oslo, juni 2022

6

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 6

30.06.2022 13:47

Transkripsjon av ord og egennavn Vi har lagt vekt på å introdusere leseren for noen sentrale ord, uttrykk og egennavn som forekommer i moderne kinesisk. Vi har tilstrebet en konsekvent skrivemåte i henhold til pinyin-systemet.

Dette betyr at vi for eksempel skriver «Mao Zedong» i stedet for «Mao-Tse-tung», «Beijing» i stedet for «Peking» og «Guomindang» i stedet for «Kuomintang», som er standarden under Wade-Giles-systemet. Vi har utelatt markering av toner.

For visse egennavn har vi gjort et unntak fra transkripsjonsreg­ lene. Det gjelder i tilfeller hvor det allerede finnes veletablerte skrive­måter på norsk, og en transkribering derfor vil kunne ­forvirre leseren. Vi korrigerer for eksempel ikke skrivemåten av navn som Sun Tzu, Mencius, Chiang Kai-shek, taoisme, Tsinghua-­ universitetet eller Peking-universitetet.

transkripsjon av ord og egennavn

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 7

7

30.06.2022 13:47

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 8

30.06.2022 13:47

INDRE MONGOLIA

Hefei

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 9

30.06.2022 13:47

Generalsekretær

Politbyråets stående komité (7 medlemmer)

Sekretariat

Politbyrået (25 medlemmer)

Små ledergrupper

Sentralkomiteen (376 medlemmer)

Den nasjonale partikongressen (2270 delegater)

Kinas kommunistparti Totalt antall medlemmer: 95 millioner - Prosent av Kinas befolkning: 7 %

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 10

30.06.2022 13:47

President

XI Jinping Det kinesiske folks rådgivende politiske konferanse

Statens sentrale militærkommisjon

Partiets sentrale militær­ kommisjon

Folkets høyeste påtaleembete (påtalemyndighet)

Folkets frigjøringshær

Den nasjonale folkekongressen (lovgivende forsamling)

Folkets høyesterett (dømmende myndighet)

Statsråd (regjering)

26 departement og kommisjoner

Sentralkommisjonen for disiplininspeksjon

Statsorganene i Folkerepublikken Kina

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 11

30.06.2022 13:47

FOLKEREPUBLIKKEN KINAS HISTORIE 1950

1949 – Folkerepublikken Kina etableres, Mao Zedong leder

1955 1960 1965

1958–62 – Det store spranget

1966–76 – Kulturrevolusjon

1970 1975 1980

1976 – Mao dør 1977 – Deng Xiaoping leder 1978 – Reform og åpning 1982 – Tidsbegrensning på lederverv

1985 1990

1986 – Økonomien åpnes for utenlandske investeringer 1989 – Demokratioppstanden knuses 1989 – Jiang Zemin leder 1992 – Kina verdens tredje største økonomi (etter Japan og USA)

1995 2000

2002 – Hu Jintao leder

2005

2008 – OL i Beijing 2008 – Finanskrisen

2010

2010 – Kina verdens nest største økonomi (etter USA) 2012 – Xi Jinping leder

2015 2020

2019 – Koronautbrudd i Wuhan 2021 – KKP markerer 100 år

2025

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 12

30.06.2022 13:47

XI JINPINGS LIV OG KARRIERE 1953 – Født i Beijing

1969–75 – Tvangsskolering på landsbygda

1974 – Medlem av KKP 1975–79 – Studier ved Tsinghua i Beijing 1979–82 – Sekretær for forsvarsminister Geng Biao 1982–85 – Partiposter i Hebei-provinsen 1985–95 – Viseborgermester i Xiamen, Fujian-provinsen

1995–99 – Visepartisekretær i Fujian 1997 – Gifter seg med Peng Liyuan 1999 – Guvernør i Fujian 2002–2007 – Guvernør og partisekretær i Zhejiang-provinsen 2007 – Partisekretær i Shanghai 2007 – Forfremmet til medlem av Politbyråets stående komité 2008 – Valgt til visepresident 2012 – Forfremmet til generalsekretær for KKP 2013 – Valgt til president 2017 – «Xis tanker» inn i partikonstitusjonen 2017 – Andre periode som generalsekretær for KKP 2018 – Tidsbegrensning på lederverv opphører 2018 – Andre periode som president

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 13

30.06.2022 13:47

kapittel 1

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 14

30.06.2022 13:47

INNLEDNING

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 15

30.06.2022 13:47

To parallelle trender har mer enn noe annet preget Xi Jinpings første tiår med makten i Kina: Han har for alvor sluppet landet ut av skapet som en global supermakt med evne og vilje til å utfordre USA, samtidig som det har foregått en betydelig sentralisering av makt innad i Kina. Som følge av det siste hevder mange observatører at Xi er landets sterkeste leder siden Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken i 1949. Noen hevder at han er mektigere enn det Mao noensinne var.1 Det som er sikkert, er at det Kina som Xi hersker over, er langt mektigere enn det landet Mao i sin tid styrte.

Som følge av Xis posisjon og Kinas nye rolle som supermakt på den internasjonale arenaen har han endog blitt presentert som «verdens mektigste mann» på forsiden av The Economist.2 Hans ambisjoner og visjoner, og ikke minst hans vilje og evne til å tvinge igjennom politikk, former Kina. Xi er med andre ord en nøkkel til å forstå den nye supermakten.

I likhet med Mao ble Xi født i slangens år. I kinesisk tradisjon heter det at hvert år, i en tolvårig syklus, tilhører et dyr: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund og gris. De som er født i slangens år, sies å være sjarmerende, positive og foretaksomme. De kan imidlertid også være farlige, og du ønsker absolutt ikke å ha en som er født i slangens år som din fiende. De har lett for å kjøre sitt eget løp og kan være egenrådige og autoritære. De er også tøffe. Men mest av alt er de som er født i slangens år, sultne på makt – og vil gjøre hva som helst for å slukke sin hunger.3 I Vesten omtales Kinas øverste leder ofte som «president».

Dette er misvisende, da en slik benevnelse underspiller lederens faktiske makt. Folkerepublikken Kinas leder er først og fremst generalsekretær for Kinas kommunistparti. Dette betyr at lederen har kontroll over et partiapparat med rundt 95 millioner medlemmer – og gjennom partiet verdens mest folkerike land med 1,4 milliarder mennesker, verdens største stående militærstyrke, som teller omtrent 2 millioner soldater, og en økonomi på god vei til å bli størst i verden. Partiet har videre absolutt kontroll over lovgivende og dømmende makt, media, ideologi, offentlig opinion og utdanning. USA er inntil videre militært sterkere og langt rikere enn Kina målt i BNP per innbygger. Men maktfordelingsprinsippet gjør at makten som ligger i vervet til den amerikanske presidenten,

16

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 16

30.06.2022 13:47

er langt mer begrenset enn den til generalsekretæren for Kinas kommunistparti.

Landets ledere har utvilsomt satt sitt preg på Kina. Folkerepublikkens tidlige historie er synonym med historien til Mao Zedong og Deng Xiaoping.

Det var Mao som ledet kommunistene til seier mot ytre og indre fiender, i første rekke Japan, som okkuperte store deler av Kina i forkant av og under andre verdenskrig, og det kinesiske nasjonalistpartiet, Guomindang, under ledelse av Chiang Kai-shek. 1. oktober 1949 kunne Mao proklamere Folkerepublikken Kina fra podiet over Den himmelske freds port, hovedinngangen til Den forbudte by, hvor de kinesiske keiserne i sin tid regjerte fra. Det var nå kommunistene som hersket over alt under himmelen. Denne bragden sikret Mao en uovertruffen posisjon i partiet og i den kinesiske befolkningen. Han hadde samlet landet og gjenreist det kinesiske folkets selvrespekt i kjølvannet av det kineserne kjenner som «hundre års ydmykelse», altså perioden fra første opiumskrig i 1839–42, som utløste utenlandsk invasjon, borgerkrig og ufattelige lidelser for befolkningen, og frem til etableringen av Folkerepublikken i 1949.

Mao brukte sin makt til å transformere samfunnet og økonomien etter sovjetisk forbilde, og satte blant annet i gang storstilt satsing på industrialisering og kollektivisering av jordbruket. Det kinesiske folket måtte betale en skyhøy pris for disse satsingene, som «det store spranget» i årene 1958–60. Spranget, som skulle omdanne Kina til en økonomisk og militær stormakt, endte i katastrofe.

Kulturrevolusjonen, som foregikk i perioden 1966–76, brakte ytterligere lidelse til det kinesiske folket. Bakgrunnen for kampanjen var at Mao opplevde sin posisjon som svekket både innad i partiet og blant folket, og han søkte å klamre seg til makten gjennom å realisere sin teori om varig revolusjon. Resultatet ble et anarki hvor rødegardistene gjøv løs på alt gammelt – tradisjoner, kultur og tenkesett – for å realisere et kommunistisk nirvana. Anslagsvis 40 til 70 millioner kinesere døde som en direkte eller indirekte følge av Maos politikk.4 Maos etterfølger, Deng Xiaoping, staket ut en helt ny kurs for Kina fra han kom til makten i 1978. Mens Mao har blitt beskrevet som en populistisk tyrann, var Deng en pragmatiker. Han flyttet

kapittel 1 innledning

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 17

17

30.06.2022 13:47

fokuset fra ideologisk mobilisering til økonomisk vekst.5 Dette skiftet illustreres i to av de mest kjente og betydningsfulle politiske slagordene fra Deng: «La noen få bli rike først»6 markerte at det rent marxistiske målet om økonomisk likhet ble underordnet økonomisk vekst. Det andre slagordet, «Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, hvis den kan fange mus, er den en bra katt»,7 markerte en endring fra et ideologisk fokus til en mer pragmatisk tilnærming til politikk og samfunnsutvikling. I Pengs periode ble det kinesiske økonomiske systemet transformert fra en lukket planøkonomi til et markedsøkonomisk system med langt større kontakt med omverdenen, i det som på kinesisk kalles «reform og åpning».

Deng gjorde også viktige endringer når det gjaldt styringen av Kina – for å unngå at makten igjen skulle havne i hendene til en eneveldig hersker à la Mao. I 1982 begrenset han hvor lenge en leder kan sitte til to perioder. Ved å etablere ledervervet som en åremålsstilling la Deng grunnlaget for et velfungerende system for lederskifter, selve akilleshælen i ethvert autoritært regime. Deng innførte også kollektivt lederskap på toppen av partiet, nok et grep for å unngå en ny eneveldig leder. Til tross for disse reformene skydde Deng ingen midler for å sikre kommunistregimets overlevelse. Det var han som til syvende og sist ga ordren om å knuse studentprotestene på den Den himmelske freds plass i 1989 – og dermed datidens håp om demokrati i Kina.

Folkerepublikken Kinas fem ledere: Mao Zedong, Deng Xiaoping, Jiang Zemin, Hu Jintao og Xi Jinping

18

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 18

30.06.2022 13:47

Tankene og beslutningene til Mao og Deng formet livet til generasjoner av kinesere, på godt og ondt. Men ledelse har også sine grenser. Som bemerket av Karl Marx: «Menn lager sin egen historie, men de lager den ikke akkurat som de vil; de gjør det ikke under omstendigheter valgt av dem selv, men under omstendigheter direkte funnet, gitt og overført fra fortiden.»8 Til tross for den betydelige makten som ligger i det å være generalsekretær for Kinas kommunistparti, har ikke alle ledere i løpet av Folkerepublikkens historie vært like sterke. Hu Jintao, Xis umiddelbare forgjenger, som styrte i årene 2002–12, var utvilsomt en langt svakere leder enn Mao og Deng. Hu var mest av alt en teknokrat og partimann.

Som partileder var han begrenset av en rekke forhold, som egen personlighet, ambisjoner og styrken til andre partitopper. Internt i Kommunistpartiet snakket en om Hus regjeringstid som Kinas «tapte tiår», et tiår med bortkastede muligheter, mens vestlige observatører spurte sarkastisk: «Who is Hu?» Xi Jinping er på sin side uten tvil en meget sterk leder – en slags moderne kinesisk keiser.9 «Xis tanker» har blitt skrevet inn i grunnloven, og loven har blitt endret slik at han i prinsippet kan sitte med makten på livstid. Det har dessuten vokst frem en personkult rundt Xi som en ikke har sett maken til i Kina siden Maos tid.

Xi Jinping er fire år yngre enn Folkerepublikken Kina – og hans liv og vei til makten er et speilbilde av landets historie. Som sønn av Maos visestatsminister, Xi Zhongxun, ble han i 1953 født inn i det aller øverste sjiktet av makten. Faren var en helt fra kommunistrevolusjonen, og hadde hjulpet Mao til makten. Familien bodde i trygge og skjermede, men ikke overdådige omgivelser. Den privilegerte tilværelsen i Beijing tok en brå slutt allerede fire år før kulturrevolusjonen, da faren ble utstøtt som kontrarevolusjonær.

Xis familie ble ydmyket under Maos brutale kampanjer. Xi ble som så mange andre unge byungdommer sendt til landsbygda for å «omskoleres», en skjellsettende opplevelse for ham og en hel generasjon kinesere. Mot slutten av kulturrevolusjonen fikk han slippe inn igjen i varmen – og etter hvert også inn i Kommunistpartiet.

Xi startet sin politiske karriere tidlig på 1980-tallet, samtidig som Deng Xiaoping åpnet Kinas økonomi. I starten var det særlig østkysten som fikk nyte godt av markedsreformene, som la grunnlaget

kapittel 1 innledning

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 19

19

30.06.2022 13:47

for flere tiår med eventyrlig økonomisk vekst. Og det var nettopp her at Xi hadde sine første viktige politiske posisjoner, i kystprovinsene Fujian og Zhejiang. I 2007 ble Xi hentet tilbake til Beijing, som medlem av Politbyråets stående komité. Han hadde dermed nådd helt til toppen av partiet, og var godt posisjonert til å overta makten i den gryende supermakten fem år senere.

I 2012 mente mange Kina-observatører at Xi Jinping ville bli en svak leder. Den Hong Kong-baserte journalisten og forfatteren Willy Wo-Lap Lam mente at Xi ville bli den svakeste kinesiske lederen på flere tiår. Årsaken til dette, ifølge Lam, var at Xi kom til makten i kjølvannet av splittende politiske skandaler i oppløpet til 18. partikongress, som etterlot et parti preget av maktkamp og strippet for støtte i befolkningen. Videre var Politbyrået dominert av menn utpekt av forgjengerne Jiang Zemin og Hu Jintao, og Xi manglet en egen maktbase innad i partiet.10 Kina-viteren Cheng Li ved Brookings i Washington skrev følgende: «Ved oppstarten av deres periode er den påtroppende generasjon ledere, anført av lederduoen Xi Jinping og Li Keqiang, trolig enda svakere enn sine forgjengere på grunn av deres manglende tidligere prestasjoner, deres behov for å dele makt og det voksende konkurransepresset fra sine jevnaldrende.»11 Når det gjaldt Xis politiske orientering, var det flere som tok ham for å være en «reformist» som ville svekke partistatens ­kontroll over økonomien til fordel for det private næringslivet.

Nicholas Kristof, en kjent New York Times-journalist, bemerket at Xis far hadde vært blant de mer liberale rådgiverne til Deng Xiaoping, mannen som åpnet opp Kinas økonomi, og at reform derfor lå i Xis gener.12 Kristof antydet at han endog ville tillate en viss åpning av det politiske liv. Det var en gjengs oppfatning at Xi gjennom sine personlige erfaringer fra Maos terrorvelde bedre enn noen annen skjønte farene ved en eneveldig leder.

Men spådommene falt som dominobrikker i møte med Xi. Gitt regimets lukkede karakter er det å forstå det politiske lederskapet i Kina en meget utfordrende oppgave.13 Tilgangen til pålitelig informasjon om hva som foregår bak murene til Zhongnanhai, Beijings svar på Kreml, hvor Xi og de øvrige medlemmene av den øverste politiske eliten holder til, er meget begrenset. Dette nører

20

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 20

30.06.2022 13:47

opp under rykter og spekulasjoner blant diplomater utstasjonert i Kina, journalister i Hong Kong og kinesiske dissidenter i eksil. Men de aller fleste historier om den politiske elitens gjøren og laden er ren fantasi. Som den kinesiske filosofen Laozi observerte allerede 600 år f.Kr.: «De som snakker, vet ikke, de som vet, snakker ikke» (知者不言，言者不知).14 I tillegg er det en tendens til at vestlige observatører leser kinesisk politikk gjennom egne normative briller, og mange av spådommene som ble fremsatt da Xi kom til makten, fremstår ti år senere som reneste ønsketenkning.

«Beijingologi», altså studiet av politikk i Kina, har om mulig blitt enda vanskeligere under Xi, som av natur er forsiktig og skjuler sine egentlige hensikter. Mange som tidligere har jobbet med Xi, vil peke på nettopp disse personlighetstrekkene som fremtredende ved Kinas leder.15 Kina-viteren Jeffrey Wasserstrom spør hvorfor det ikke finnes én eneste god biografi om Xi Jinping.16 Mens en i hyllene i bokhandler finner biografier om andre ledere, som Russlands Vladimir Putin, Filippinenes Rodrigo Duterte, Ungarns Viktor Orbán og Nord-Koreas Kim Jong-un, finnes det ingen om Kinas leder. Dette er underlig gitt påstandene om at Xi er Kinas sterkeste leder på flere tiår og kanskje verdens mektigste mann. Han burde interessere mang en forfatter og mangt et forlag. Få, om noen, av de som kjenner Xi, vil uttale seg. Årsaken kan ligge i lojalitetsbånd så vel som frykt for represalier dersom en skulle falle i unåde hos lederen. Xi holder kortene tett til brystet, og for alle oss som står utenfor Xis aller innerste krets, er det nærmest umulig å få tilgang til ham. Han gir stort sett aldri intervjuer, tar aldri imot spørsmål etter taler og har tatt stram regi over sin egen – og Kinas – historie.

Tidligere kinesiske ledere har vært noe mer åpne. I skarp kontrast til Xi ga Jiang Zemin, tidligere leder for Folkerepublikken, intervju til et amerikansk TV-program. At det ikke finnes noen biografi om Hu Jintao, skyldes ikke at han var umulig å få tak i, men snarere at Hu var en for kjedelig karakter til å være tema for en hel bok. Xi er på sin side langt fra kjedelig. Han er bare utilgjengelig.

Men til tross for at «beijingologi» er en nesten umulig kunst, og at Xi Jinping ofte synes som et mysterium, er det viktigere enn noen gang å forsøke å pusle sammen tilgjengelige informasjonsbrikker for å forstå mannen som har så mye å si for utviklingen i

kapittel 1 innledning

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 21

21

30.06.2022 13:47

Kina, og dermed også i verden. Denne boka er ikke ment å være den politiske biografien som mangler om Xi, men snarere en samtidshistorie om Kina. Vi bruker Xi som utgangspunkt for å undersøke dagens Kina og søker i boka svar på flere viktige spørsmål, blant annet: Hvem er Xi Jinping? Hvorfor, og hvordan, nådde nettopp han til topps som Kommunistpartiets generalsekretær og Kinas president?

Hvordan har han blitt en så dominerende leder? Hvorfor har det vokst frem en personkult rundt Xi, og hvordan oppfattes denne av kineserne? Hva er hans politiske prosjekt for Kina og hans visjon for Kina i verden? Og, den uunngåelige sammenligningen, er Xi en ny Mao?

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 22

30.06.2022 13:47

9788215054643_Stenslie og Galtung_Xi Jinpings Kina.indd 23

30.06.2022 13:47

Under Xi har Kina blitt en global supermakt som ­utfordrer USAs rolle og er et land Norge i stadig større grad føler på tennene. Samtidig har Xi sentralisert og monopolisert makt på hjemmebane på en måte ingen ­har klart i Kina siden Mao. Hans kontroll over det politiske apparatet, rettsvesenet, sikkerhetstjenestene og mediene er nærmest absolutt, og landet har i de siste årene ­utviklet seg raskt i en stadig mer autoritær retning.

For å forstå Kina i dag er det helt nødvendig å forstå Xi Jinping. I denne boka bruker forfatterne Xis liv som prisme for å forstå landets politiske utvikling de siste ti årene. I hvilken retning går Kina, og hva har det å si for kinesere flest – og verden for øvrig?

Marte Kjær Galtung er hovedlærer i kinesisk språk og Kinastudier ved Etterretningsskolen.

Stig Stenslie er forskningsdirektør ved Etterretningsskolen og sjef for Senter for etterretningsstudier. Han er også gjesteprofessor ved King’s College London.

I S B N 9 7 8 - 82-1 5 -054 64 -3

9788215054643_omslag_040722.indd Alle sider

GALTUNG STENSLIE XI JINPINGS KINA OGMARTESTIGKJÆR

Xi Jinping er en av verdens mest innflytelsesrike politiske ledere. Mytene om ham er mange. Men hvem er han?

Og hva er egentlig hans politiske prosjekt for Kina?

XI JINPINGS KINA MARTE KJÆR GALTUNG OG STIG STENSLIE 05.07.2022 10:12