Alt er kjemi - men kjemi er ikke alt

Page 1

o n a t

l

ioner

asp

Vi tenker neppe på det hele tiden, men alt er faktisk kjemi. Vi mennesker og alt omkring oss er satt sammen av atomer, og da er det kjemi. Men er kjemi alt? Livet byr på mange verdier som ikke nødvendigvis og alltid må sees i et kjemisk perspektiv. Derfor kan du i denne boken også finne filosofiske betraktninger om den verden vi er del av. Denne boken er basert på en samling av svært populære artikler som, med få unntak, har vært pub­ lisert i tidsskriftet Kjemi i perioden fra 1998 og frem til 2010. De populærvitenskapelige artiklene gir frodig og fargerik historisk bakgrunnsinformasjon, og gir samtidig en grundig og dypt faglig beskrivelse av de ulike kjemiske forbindelsenes oppbygging og funksjon. De 35 kjemiske stoffene og temaene som beskrives i boken er delt inn i fire kategorier: – Om ting vi putter i oss – Om ting som omgir oss – Fantastisk kjemi – Fra kjemiens historie

irin

diok

syge

Alt er kjemi, men kjemi er ikke alt er en glimrende kilde til oppdatering av basiskunnskap hos den jevne kjemiker, og til å gi nyttig bakgrunnsstoff for kjemilærere i under­ visningen i ungdomsskolen og den videregående skolen. Boken er også spennende lesning for alle nysgjerrige mennesker som vil lære mer om den kjemiske siden av den verden vi lever i. Samlingen av artiklene i bokform er en del av markeringen av Kjemiåret 2011.

n

is bn 978-82-15-01882-9

omslag av blæst, s. hole

etanol e ri t e termometeret ghb m m y s l spei n nikoti litium kjær prioner e sin ligh k lo m r k a e v r t ro f esv orm era n i b tr o l h e m o g lo l a d e ol n a o t k me marihu sjo ana en g o itr vann n i d n pah ozo ecstacy karbon er k monok k sid su magnesium kaf karbon dioksid fein sin k io d fosfor f lu o r

maria

arvid mostad alt er kjemi

d n i m a t i v pr

arvid mostad

alt er kjemi – men kjemi er ikke alt

arvid mostad (f. 1929) er cand. real. fra Univer­ sitetet i Oslo og var ansatt som professor i fysi­ kalsk kjemi samme sted til han ble pensjonist. Han har brukt røntgenkrystallografiske metoder for å bestemme molekylstrukturen til en rekke forbindelser med biologisk aktivitet. Det omfatter særlig stoffer med aktivitet i nerve­ systemet, og molekyler med kreftdempende potensial. Arvid Mostad har undervist realister, farmasøyter og medisinere i de fleste områder av kjemien, spesielt om biologiske makromole­ kylers struktur og aktivitet. Mostad ble pensjonert i 2000, men han har fortsatt å arbeide ved Universitetet i Oslo. Han har i de senere år publisert en rekke arbeider i internasjonale tidsskrifter samt artiklene i denne boken. I 2010 mottok han Thaulowprisen for sin årelange innsats for å gjøre vitenskapen kjent for allmenheten.


2

Del 1 Alt er kjemi.indd 2

ďťż

28-08-11 13:22:33


1

Alt er kjemi

Del 1 Alt er kjemi.indd 1

28-08-11 13:22:33


2

Del 1 Alt er kjemi.indd 2

ďťż

28-08-11 13:22:33


3

Arvid Mostad

Alt er kjemi – men kjemi er ikke alt

Universitetsforlaget

Del 1 Alt er kjemi.indd 3

28-08-11 13:22:33


4

© Universitetsforlaget 2011 ISBN 978-82-15-01882-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Billedkreditering: De fleste tegninger og fotografier er ved Arvid Mostad. Unntak: Foto s. 111, 370, 372, 375, 376, 377, 378, 385, 395: Wikipedia Foto s. 396 (fig. 35.4): http://tree-species.blogspot.com for carob tree images. Tegning s. 88, 111, 138, 386: Wikipedia

Omslag: Stian Hole Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Stempel Garamond LT Std Papir: 100 g Artic Matt, bulk 1

Del 1 Alt er kjemi.indd 4

28-08-11 13:22:33


Innhold

5

Innhold Forord fra Kjemiåret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Forord fra forfatteren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Del I Om ting vi putter i oss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1

Aspirin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Godt for hodet, farlig for magen

2

Kaffein. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Allemannsdopet; stoffet som «driver søvnen på flukt og gir tanken vinger»

3

Etanol. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Et meget gammelt og kanskje hyggelig bekjentskap, men ødeleggende og livsfarlig som nær venn

4

GHB. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Partydopet

5

Kloroform. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 En livsfarlig, men likevel velkommen venn i nøden

6

Litium. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Sinnets bølgedemper

7

Metanol. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Etanolens livsfarlige slektning

8

Nikotin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 En populær stimulans med skumle egenskaper og livsfarlige følgesvenner

Del 1 Alt er kjemi.indd 5

28-08-11 13:22:33


6

Innhold

9

Resveratrol. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kan «piker, vin og sang» ha noe for seg?

10

Sjokolade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Et pesticid?

11

Sukker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Solenergi i fast form

12

Marihuana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Fandens lillefinger?

13

Vitamin D . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Solskinnsvitaminet: hjelper til som bare D

14

XTC (Ecstasy) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Tar døden med på dans?

Del II Om ting vi har omkring oss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

Del 1 Alt er kjemi.indd 6

15

Karbonmonoksid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 «The silent killer»

16

Nitrogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Biokjemiens «blå» eminense

17

Dioksygen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Fra giftig forurensning til en livsbetingelse

18

Dioksin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 En ubedt og uønsket, men påtrengende gjest med et utpreget dårlig rykte

19

Fluor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Kjemiens tiger og djevelens gass

20

Fosfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Et helvetes grunnstoff?

21

Karbondioksid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Et enkelt og luftig molekyl, men med stor politisk tyngde

28-08-11 13:22:33


Innhold

22

Magnesium. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Grunnstoffet som forandret verden

23

Nitrogenmonoksid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Molekyl med et vanskelig indre, men med uimotståelige egenskaper

24

Ozon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Et molekyl vi ikke kan leve uten, men som vi likevel ikke vil ha i nærheten av oss

25

PAH. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Strukturkjemi, PAH og karsinogen aktivitet

26

Vann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Det virkelige «aqua vitae»

27

Sink. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Et «grått» element?

7

Del III Fantastisk kjemi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 28

Hemoglobin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Proteinet som oppfyller skriftens ord

29

Kjærlighet er kjemi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 336 Sex er fysikk

30

Prioner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Kugalskap, prioner og molekylær konformasjon

31

Speilsymmetri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 Er liv mulig bare på den ene siden av speilet?

Del IV Fra kjemiens historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 32

Maria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369 Var Jesus gift med en kjemiker?

33

Termometeret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 Å måle varme

Del 1 Alt er kjemi.indd 7

28-08-11 13:22:33


8

Innhold

34

Varme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 I N R I. Igni Natura Renovatur Integra: «Alt i naturen fornyes av ilden»

35

Vekten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 Å måle masse

Personer omtalt i boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412

Del 1 Alt er kjemi.indd 8

29-08-11 15:07:24


Forord fra Kjemiåret

9

Forord fra Kjemiåret

I dag forklares egenskapene til stoffene, og hvordan de reagerer med hverandre, med modeller av atomer, ioner og molekyler. Dette har tatt lang tid. Det startet tidlig på 1800-tallet, og kjemikerne brukte modellene først. Fysikerne fulgte på 1900-tallet, og fra 1950-årene har biologene fulgt etter. Så i dag er naturfaget molekylenes verden, og fenomener både i den døde og levende natur forklares på grunnlag av molekylmodeller. Imidlertid er det mye som gjenstår. Ennå har ingen greid å gjenskape fotosyntesen uten en levende organisme, og ennå gjenstår å forklare hvordan livet har oppstått fra uorganiske stoffer. Vi anbefaler denne boken til alle nysgjerrige og vitebegjærlige mennesker som er interessert i dagens naturvitenskap, hvor forklaringer fremstår fra molekylære modeller. Bjørn Pedersen Leder NKS’ Faggruppe for kjemiens historie Kenneth Ruud President, Norsk Kjemisk Selskap

Einar Uggerud Leder, Kjemiåret 2011

Knut Fægri Dekan, MN-fakultetet, UiO

Svein Stølen Leder, Kjemisk institutt, UiO

Anders Isnes Leder, Naturfagsenteret, UiO

Jo Klaveness Leder, Thaulowkomitéen

Del 1 Alt er kjemi.indd 9

28-08-11 13:22:33


10

Forord fra forfatteren

Tittelen Alt er kjemi kan kanskje provosere noen, men det er et faktum at alle stoffer er kjemiske stoffer, og alle reaksjoner mellom dem er kjemiske reaksjoner. Når undertittelen likevel er men kjemi er ikke alt, så ligger det i dét at ikke alt nødvendigvis må sees i et kjemisk perspektiv til enhver tid. I boken blir en rekke stoffer presentert på en enkel måte. Hvert kapittel er en samling artikler tidligere publisert i tidsskriftet Kjemi. Artiklene er nå gjennomgått på nytt og ajourført. Hvert kapittel er en avsluttet historie, men de er likevel ordnet i grupper i boken; Om ting vi putter i oss, Om ting som omgir oss, Fantastisk kjemi og Fra kjemiens historie. Det er ikke nødvendig med detaljerte kunnskaper i kjemi for å lese boken, men selv kjemikere vil nok finne noe de ikke visste fra før. Kjemi- og naturfaglærere vil kunne finne stoff for sin undervisning, og elever vil kunne finne stoff for prosjektoppgaver. Det grunnleggende motivet for å skrive disse artiklene, og derav denne bok­ en, ligger nok i en livslang interesse for kjemi og den rolle dette faget spiller både for samfunnsutviklingen og hver enkelt av oss. Dette høres kanskje underlig ut for mange, for generelt i vårt samfunn er nok ikke mangelen på kunnskap i kjemi det mest beklagelige, men mangelen på kunnskap om kjemi og den rollen dette faget har spilt i hundrevis av år. Kanskje skyldes det måten kjemi undervises på i skolen, men det virker som om svært få har noen forståelse for at kjemien angår dem til daglig. Det hadde vært fint om en kunne endre litt på det. Undring er et nøkkelord, og kanskje en naiv tro på at det jeg synes er rart og spennende, det vil også andre fatte interesse for. Kjemi er et spennende fag som, foruten det industrielle aspektet, gir innsikt i det biologer, farmasøyter

Del 1 Alt er kjemi.indd 10

28-08-11 13:22:33


Forord fra forfatteren

11

og medisinere driver med. Jeg synes det er viktig å formidle at det er nettopp kjemi alt dette dreier seg om. Boken er mitt bidrag til Universitetet i Oslos 200-årsjubileum og Kjemiåret 2011, med særlig takk til universitetet for å ha gitt meg gode og inspirerende arbeidsforhold siden jeg begynte å studere der i 1952. Forfatteren vil takke Christian Rømming for et kritisk blikk som har gjort stoffet mer lesverdig, Bjørn Pedersen for at bokprosjektet ble til, samt Naturfagsenteret og Thaulowlegatet for økonomisk støtte slik at boken kunne bli utgitt. Blindern, august 2011 Arvid Mostad

Del 1 Alt er kjemi.indd 11

28-08-11 13:22:33


Kp. 1 12

ďťż

Om ting vi putter i oss

Del 1 Alt er kjemi.indd 12

28-08-11 13:22:34


Del I Om ting vi putter i oss

Del 1 Alt er kjemi.indd 13

28-08-11 13:22:34


14

Del 1 Alt er kjemi.indd 14

Del I Om ting vi putter i oss

28-08-11 13:22:34


1

15

Aspirin

Kp. 1

1

Aspirin Godt for hodet, farlig for magen Om ting vi putter i oss

Det er ikke ofte at man feirer jubileer for molekyler. Enkelte forbindelser kan allikevel oppnå en popularitet og en utbredelse som gjør det naturlig med et jubileum dersom de nødvendige datoer kan fastlegges. Acetylsalisylsyre er et slikt molekyl.

I 1999 kunne vi feire et slikt jubileum, for det var da 100 år siden denne popu­ lære forbindelsen kom på markedet under navnet Aspirin. Likevel må vi lenger tilbake enn til 1899 for å finne begynnelsen på denne historien. Allerede 400 år f.Kr. anbefalte Hippokrates bruk av blader fra piltre mot smerter. Naturligvis visste verken han eller noen andre hva som var det virksomme stoffet, men i dag kan vi slå fast at salicylsyre (og derivater) har vært brukt som legemiddel i mer enn 2500 år. Kanskje var Hippokrates’ kunnskaper ukjent for den engelske presten Edward Stone (i enkelte artikler kalt Edmund), men han kjente til at barken fra cinchoatreet ble brukt som et middel mot feber (kinin). Derfor var det to forhold som vekket Stones interesse for piltreet (Salix alba); barken smakte bittert slik som bar­ken fra cinchoatreet gjorde, og treet vokste ofte på fuktige steder der man var utsatt for å få febersykdommer (malaria). Den gang var nemlig naturmedisinens credo at «many natural maladies carry their cures along with them, or their remedies lie not far from their causes». Stone begynte de første (kjente?) sys­tematiske studier av virkningen av avkok av piltrebark på 50 feberpasienter i 1757. Resultatene etter seks års stu-

Del 1 Alt er kjemi.indd 15

28-08-11 13:22:35


16

Figur 1.1.

Acetylsalisysyre

Figur 1.2.

Del 1 Alt er kjemi.indd 16

Del I Om ting vi putter i oss

dier styrket hans idé, og han fikk presentere sine stu­dier for Royal Society i London i 1763. Ca. 60 år senere fant en skotsk lege, dr. MacLagan, at barken fra piltrær også hjalp mot akutt revmatisme, og nå begynte kjemikere, særlig franske og tyske, for alvor å interessere seg for vir­kestoffer i denne barken. Stoffet, som viste seg å være et glykosid, ble først iso­lert i 1828 og kalt salicin (etter salix), og i 1870 viste professor von Nencki at sali­cin frigjorde salicylsyre i organismen, se fig. 1.1. Naturligvis forsøkte man nå å benytte ren salisylsyre som medikament, men dette var ingen stor suksess fordi alvor­lige bieffekter i form av etseskader på slimhinner i munn, svelg og mage ble påvist. For å unngå disse bieffektene benyttet man en tid natriumsaltet av sali­cylsyren, og dette hjalp noe mot etseska­dene, men de relativt store dosene som ble brukt mot revmatisme førte ofte til diaré og oppkast. I firmaet Bayer i Tyskland var det ansatt en kjemiker ved navn Felix Hoffman som arbeidet under veiledning av dr. Dresser. Hoffman var særlig motivert for å finne en forbindelse med samme virkning som salisylsyre, men med mindre ubehagelige bivirkninger. Hans far led nemlig av artritt og kunne ikke ta salisylsyre uten å kaste opp. Etter fire års arbeid kom Hoffman frem til acetylsalisylsyre som virket utmerket på farens lidelse uten at han kastet opp (fig. 1.2.). I 1898 ble det satt i gang kliniske tes­ter, i 1899 ble forbindelsen markedsført under navnet Aspirin, og vi er fremme ved jubileets utgangspunkt (legg merke til den korte testtiden). Hvordan navnet egentlig ble til, er det noen tvil om. Sannsynligvis er det satt sammen av «a» for acetyl og «spir(ea)» fra plantefamilien Spiraea salicifolia som er en naturlig kilde for salicylaldehyd. Noen mener imidlertid at navnet kan være inspirert av den napolitanske biskop St. Aspirrinus som ble helgen og den man henvendte seg til når man led av hode­pine! Siden te og mange grønnsaker inneholder salicylater, kan dette være en av grunnene til at en slik diett ansees som helsebringende. Aspirin ble en enorm suksess. Da det under første verdenskrig (1915) ble van­skelig å få tak i Aspirin i England siden prepa­ratet ble laget av det tyske firmaet Bayer, utlyste den engelske regjeringen en pre­mie på 20 000 pund (!) til den som kunne foreslå en brukbar fremstillingsmåte. Denne prisen ble

28-08-11 13:22:35


1

Aspirin

17

vunnet av en farmasøyt fra Melbourne: George Nicholas. I USA blir det laget mer enn 16 tusen tonn Aspi­rin per år. Med tanke på at en Aspirin-ta­blett oftest inneholder ca. 300 mg acetyl­salisylsyre eller mindre, blir dette ganske mange tabletter. Erfaringene med bruk av Aspirin har vist at forbindelsen virker dempende på smerter av forskjellig slag (analgetisk), er febernedsettende (antipyretisk) og motvirker inflammasjon (antiinflamma­torisk). Dessuten synes det som om Aspi­rin også kan motvirke hjerteattakk ved å hindre at blodplatene kladder seg sam­men og tetter igjen blodårer i hjertet. Mange mennesker spiser daglig tab­ letter med litt acetylsalisylsyre (ca. 75 mg) som beskyttelse mot hjerteanfall. I dette tilfellet kan en si at Aspirin for­hindrer sykdom, men ellers er det symp­tomene som dempes og ikke sykdommen som helbredes ved bruk av medikamen­tet.

Hvordan virker Aspirin? Så sent som i begynnelsen av 1970 hadde man fremdeles ingen idé om virkemeka­nismen for Aspirin, men i 1971 fremsatte John R. Vane en hypotese om at virk­ningen skyldtes at syntesen av prostaglandin ble hemmet. Ved infeksjon eller annen skade på cel­ler i organismen settes det i gang en rekke kjemiske prosesser. Blant annet frigjøres det forbindelser som tilhører en stoff­gruppe som kalles prostaglandiner. En av disse, PGE2, fører til ut­videde blodårer på skadestedet og økt blodtilførsel med opp­hovning, ømhet og smerte som følge. Prostaglandinet sensitiviserer også nerve­endene på skadestedet og melder dermed fra om at noe er galt. Når Aspirin virker dempende på smerte som oppstår på denne måten, er det fordi forbindelsen blokkerer et enzym (cyklooksygenase) som er nødvendig for syntesen av pro­staglandin fra arakidonsyre, se fig. 1.3. Fig. 1.3.

Arakidonsyre

Del 1 Alt er kjemi.indd 17

28-08-11 13:22:35


18

Del I Om ting vi putter i oss

Prostaglandiner er en gruppe modifi­serte fettsyrer og har en rekke forskjellige virkninger i organismen. Navnet ble gitt av den svenske nobelprisvinneren Ulf von Euler som antok at stoffet kom fra prosta­takjertelen, men senere er det vist at pro­staglandiner finnes i nær sagt alle kroppsvæsker og vev. Forbindelsene er involvert i mange, om kanskje ikke alle, de symp­tomer som Aspirin virker på. Det har vist seg at enzymet cyklooksygenase forekommer i minst to former: COX1 og COX2. Den ene er involvert i dannelsen av PGE2 (COX2), mens den andre fører til dannelse av prostacyklin (PGI2) som er viktig for beskyttelse av magens slimhinne mot syreangrep. Aspirin blokkerer begge disse enzymene og blottstiller derfor også magesekkens slimhinner for syreangrep. I og med at prostaglandin også er involvert i blodets koagulasjon, vil blødninger lett kunne vedvare lenger enn normalt. Arakidonsyren, som er utgangspunktet for biosyntesen av prostaglandin og pro­stacyklin, synes også å være utgangs­punkt for dannelsen av tromboksan som er nødvendig for at blodet skal koagulere ved at blodplatene kladder seg sammen. I og med at ­Aspirin også hemmer det enzy­met som danner tromboksan, har medika­mentet altså en antikoagulerende virk­ning. Dette ble forstått først etter 1990. Etter hvert ser det likevel ut til at ikke alle Aspirinets biologiske virkninger blir forklart gjennom hemming av prostaglan­dinsyntesen, slik at noen av Aspirinets virkninger fortsatt synes å være gåtefulle.

Bieffektene Til tross for sin suksess er acetylsalicyl­syre ikke noe ufarlig stoff. En dose på 1,5 g/kg vil ta livet av halvparten av de musene som får en slik mengde (LD50), og før 1970 døde det hvert år i USA ca. 40 barn under fem år av Aspirinforgift­ning. Etter innføringen av mer barnesikre pakninger falt dette tallet til ca. 25. Maksimal dose per dag for et voksent menneske er ofte satt til 4 g. En meget alvorlig, om enn sjelden, komplikasjon er Ryes syndrom, som er en livstruende reaksjon på acetylsalisyl­syre. Denne reaksjonen kan forekomme hos barn og unge (2 til 18 år) under rekonvalesens fra virussykdommer som vannkopper eller influensa. Resultatet er degenerasjon av lever og en potensielt dødelig opphovning av hjernen. (Først klarlagt i 1963 av den australske patolo­gen R.D.K. Rye etter 12 års forskning.) Symptomene er innledningsvis kvalme, oppkast, søvnighet og uklarhet. Innen få timer kan det inntreffe kramper, respirasjonsstans og koma. Mer enn 70 prosent av

Del 1 Alt er kjemi.indd 18

28-08-11 13:22:35


1

19

Aspirin

til­fellene overlever, noen fullstendig, mens andre kan få større eller mindre hjerneskade. Årsaken til denne reaksjo­nen er lite kjent. I 1980 var det et dramatisk antall tilfel­ler av Ryes syndrom i USA (555), men dette er siden 1987, på grunn av advars­lene, sunket til under 36 per år. Av dem som bruker Aspirin kan to til ti prosent oppleve magetrøbbel. Noe av dette skyldes som nevnt at inhiberingen av prostaglandinsyntesen også hemmer koagulasjon av blodet. Dersom man har blødende sår, bør man altså unngå acetyl­salicylsyre. Samtidig finner en her forkla­ringen på hvorfor acetylsalicylsyre med­virker til å forhindre hjerteattakk.

Videre utvikling Enzymene COX1 og COX2 er kjempe­molekyler med mer enn 9000 atomer, og da er hydrogen­atomene ikke tatt med i tellingen. Likevel har det vært mulig, ved hjelp av rønt­genkrystallografi, å bestemme den rom­lige plassering av atomene i disse enzy­mene, også sammen med forskjellige ligander. Dette gjør det mulig, ut fra for­skjellene i de to enzymstrukturene, å fremstille ligander som vil blokkere det ene enzymet, men ikke det andre. Et resultat av dette er at det nå kommer på markedet preparater som er analge­tiske/antiinflammatoriske uten de uheldige bieffekter på magen. Men det har også funnet sted en utvikling av preparater som på et vis er analoge til salicylsyrederivater, og det på en måte som ikke er ukjent i forskningen. I 1880 ordinerte professor i indremedi­sin, prof. Kussmaul, direktør ved Strasburg universitet, naftalen som middel mot innvollsmark hos en del pasienter som var innlagt på hans avdeling. Dette hadde liten effekt, men på den andre siden ble en kraftig feber hos enkelte pasienter betydelig redusert. Det viste seg så at flasken med preparatet åpenbart var feilmerket, og at pasientene slett ikke hadde fått naftalen, men noe helt annet! Assistenten, som visstnok hadde en kjemiker i familien, fikk analy­sert flaskens innhold ­som viste seg å være acetanilid. Oppdagelsen (fig. 1.4) ble raskt publisert, og forbindelsen ble satt i produksjon! Bivirkninger ble imidlertid påvist også her (destruksjon av hemoglobin), og i jak­ten på nye forbindelser dukket det opp en rekke preparater som for eksempel Paracetamol (fig. 1.5). Para­aminofenoler har en analgesisk og antipyretisk, men ikke anti­ inflamma­to­risk virkning. Noen av de nye preparatene viste seg å gi nyre- og

Del 1 Alt er kjemi.indd 19

Figur 1.4.

28-08-11 13:22:35


20

Figur 1.5.

Del 1 Alt er kjemi.indd 20

Del I Om ting vi putter i oss

lever­skader, særlig ved store doser eller sammen med alko­hol (Phenacetin). Paracetamol ble introdusert i 1953 og er mindre farlig enn Aspirin for barn og folk med magesår, men kan gi leverska­der (særlig ved høye doser). Det er mange ting det kan være nyttig å reflektere over i denne historien. Blant annet ser vi to viktige sider av forsk­ningsinnsats. Vi har Hoffman som etter fire års planlagt og målrettet forskning en dag kan rope: «Hurra, jeg har funnet sva­ret» (Aspirin). Og vi har den oppmerksomme, nysgjerrige forsker som mumler: «Dette var pussig, det må jeg undersøke nærmere», og som finner et helt nytt forsk­ningsfelt (para­aminofenoler). Historien er også ett av mange eksem­pler på hvordan et legemiddel beveger seg fra å være «naturmedisin» til å bli «skolemedisin». Men når skjedde over­gangen? Var det etter at Edward Stone med sin kliniske test og rapport til Royal Society hadde dokumentert en medisinsk virkning? Etter at Felix Hoffmann synte­tiserte acetylsalisylsyre, eller etter at man avklarte forbindelsenes virkemekanisme i organismen, slik at trygge medikamenter kunne «skreddersys»? Det man kan lære av slike eksempler, er at stadig sikrere og mer spesifikke medikamenter krever innsikt som bare oppnås gjennom stor og møysommelig forskningsinnsats. Som i eksempelet vi har sett på i denne artikkelen, kan det dreie seg om kjemisk forskning over mer enn 100 år. Denne forskningen vil nå gi skreddersydde medikamenter som sann­synligvis vil sende Aspirin over i historien nettopp i jubileumsåret (se Dagbladet, tirsdag 4. mai 1999). Da er overgangen til skolemedisin (innsiktsmedisin?) definitiv.

28-08-11 13:22:35


2

21

Kaffein

Kp. 1

2

Kaffein Allemannsdopet; stoffet som Om ting vi putter i oss «driver søvnen på flukt og gir tanken vinger» Av alle de sentralstimulerende forbindelser vi mennesker gjerne lar oss påvirke av, er kaffein1 uten tvil den mest utbredte, mest populære og kanskje minst skadelige. Forbindelsen har spilt en vesentlig rolle i medisin, religion, kunst og i sosiale sammenhenger, og er et viktig innslag i dagliglivet til et overveldende flertall av seks milliarder mennesker. Kaffein er også det eneste psykoaktive stoff som gjennom sin popularitet har overvunnet alle forsøk på begrensning og forbud.1

Kaffeekstrakt er sannsynligvis blitt drukket i uminnelige tider. Nomader i det gamle Etiopia spiste kaffebønner som en oppkvikker allerede i år 1000 f.Kr. Likevel forteller legenden at kjennskapet til virkningen av kaffebærene stammer fra en jemenittisk gjeter som het Kaldi, og som levde omkring år 600. Han skal ha lagt merke til at geitene hans, etter at de hadde spist bærene på kaffetreet, ble ekstra livlige, oppførte seg merkelig, og heller ikke la seg til å sove når natten falt på. Dette fortalte han til noen munker i et nærliggende kloster, og munkene fant til sin henrykkelse at det var meget lettere å holde seg våken under nattlige bønner når de hadde spist «kaffebær». I Jemen ble kaffeplan­ten kalt «bunn», og frukten (bæret) «bunnu». Dette er formodentlig opphavet til vår betegnelse (kaffe)-«bønne». I alle fall har kaffeplanten vært kjent i Arabia som et stimulerende middel siden slutten av 800-tallet, og araberne laget ganske tidlig en drikk ved å knuse bærene fra kaffetreet og la saften gjære. Denne drikken, som nok også inne-

Del 1 Alt er kjemi.indd 21

28-08-11 13:22:36


22

Del I Om ting vi putter i oss

O kaffe, du som slukker alle sorger De som studerer attrår deg. Drikk den med tillit, og hør ikke på de tåper, som fordømmer deg uten grunn. Abd al-Qadir (1757)

Del 1 Alt er kjemi.indd 22

holdt alkohol etter gjæringen, ble kalt qahwa (den før­ste «kaffedoktor»?). Som vi skal se senere, forlenger alkohol kaffeinets virkning. «Qahwa» skal visstnok bety «å minske behovet for» (søvn?) og er muligens opp­havet til ordet kaffe. De fleste skriftlige beretninger om bruk av kaffe kommer først etter år 1500. Omkring 1510 hadde kaffedrikking spredt seg fra klostre i ­Jemen til kaffehus i Kairo og Mekka. Snart dukket kaffehusene opp overalt innenfor islam, og derfra spredte kjennskapet til kaffe seg videre til Europa. Til å begynne med var kaffen mest populær i intellektuelle kretser, mens konservative katolske prester (og folk i øl- og vinin­dustrien) så med mistenksomhet på den nye drikken. Saken ble lagt frem for pave Clement VIII i 1600 med anmodning om å fordømme kaffedrikken, men paven ble så betatt av den at han mente det ville være både synd og skam om den utelukkende skulle overlates til de ugudelige. Dermed ga han den sin velsignelse, og det første kaffehus i Italia åpnet i 1683. Til Frankrike kom kaffen muligens før 1600, men Ludvig XIV skal ikke ha smakt kaffe før i 1664. Etter hvert ble kaffehusene mest besøkt av kunstnere, musikere, skuespil­lere og litterater. Voltaire var en henfallen kaffedrikker, og det samme var Rousseau, d’Alambert og Balzac som skrev at «kaffe er en sterk kraft i mitt liv», fulgt av en sterk beskrivelse av kaffens velsignede virkninger, og hvordan man med tilstrek­kelig mange kopper sterk kaffe kunne arbeide også om nettene. Beet­ hoven var en pasjonert kaffedrikker som var meget nøye med å tilberede sin kaffe selv, og Bach skrev sin «Kaffe-kantate» i 1732. Den venezianske kafeen «Florian» var hyppig besøkt av Goethe som elsket kaffe. Her kom også andre selebriteter som Casanova, Rousseau, Byron, de Musset og George Sand. Tilsvarende var «Caffe Greco» besøkt av blant annet av Schopenhauer, Mendelssohn, Liszt, Wagner, Tyendhal, Gogol, Mark Twain, Bizet og Toscanini. Naturligvis kunne det ikke bli annerle­des enn at der hvor den intellektuelle elite møttes, oppsto også et arnested for poli­tiske diskusjoner og revolusjonære tanker. Til tider har nok dette vært en bekymring for all «øvrighet» og en sannsynlig årsak til at kaffehusene enkelte steder periode­vis ble forbudt, selv om det ble brukt andre argumenter. For kjemikerne er det interessant å merke seg at det første kaffehuset i Oxford dukket opp i 1650, og en av grunnleggerne av «The Oxford Coffee Club» var den ledende engelske vitenskapsmannen Robert Boyle, ofte kalt den moderne kjemiens far. Denne klubben, som til å begynne med var en uformell samling av studenter og vitenskapsmenn, kom til å spille en viktig rolle da med­lemmer av klubben tok med seg kaffen til London, der de i 1662

28-08-11 13:22:36


2

Kaffein

23

fikk et kongelig brev fra kong Charles II på at de kunne kalle seg «The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge». Dermed var en av verdens ledende naturvitenskapelige institusjoner grunnlagt. Det er bemerkelsesverdig at de store gjennombruddene innen kjemi, fysikk og matematikk fant sted straks etter at «kaffegalskapen» var begynt i England. Det fak­tiske forhold at de fleste vitenskapsmenn, særlig de mest kreative av dem, var kaffedrikkere, peker kanskje på at kaffen kan ha vært et viktig element i denne frem­gangen siden kaffein nettopp stimulerer intellektuelle fer­digheter. Det var også vanlig å selge bøker og aviser i kaf­fehusene, og de amerikanske kaffehusene fortsatte den engelske tradisjonen som gjorde kaffehusene til «billige universiteter». I Amerika ble ofte kaffehusene til og med et sted for offentlig administrasjon, som for eksempel rettslokaler og møterom, der samfunnsfor­hold ble behandlet. Naturligvis var det også motstand mot utbredelsen av denne nye drikken. I alle land ble det, med varierende motiver, gjort forsøk på å forby kaffe. Også her grep man, etter en idé av Mustafa II i 1698, til skattlegging for å dempe kaffedrikkingen, men tilta­kene har hatt like liten virkning for utbre­delsen av kaffe som for andre populære stoffer som virker på sentralnervesystemet. Legevitenskapen var splittet i synet på kaffe, og europeiske leger diskuterte ivrig for og imot. En sterk opponent var dr. Simon Pauli (1603–80) som beskrev de skadelige virkninger av kaffe, te og sjo­kolade. Han hevdet at disse drikkene førte til impotens og en rekke andre helseskader. Myten om kaffens uheldige virkning på potensen stammet egentlig fra en ivrig kaffedrikkende sultans utilfredse hustru. Da hun en gang fikk se kastrasjon av en hest, mente hun at det måtte være lettere å gi den kaffe. Kanskje lå det for mange ensomme kvelder til grunn når denne tanken ble forsterket ved at engelske kvin­ner, som til å begynne med ikke hadde lov til å besøke kaffehusene, forfattet et skrift der mennene fikk en bredside og ble beskyldt for å bli både likegyldige og impotente av kaffedrikkingen, og ikke lenger var i stand til å føre slektene videre. Noe av denne tankegangen finner vi også i Holbergs formulering i ­Peder Paars der han hevder at de gamle matskikker med «brumsviger-mumme» i ste­det for kaffe og «øllebrød» i stedet for te, resulterte i større evne til «afkoms for­plantelse»: «Jeg erindrer udi min barn­dom at der i min fødeby Bergen var en borger hvilken blev overbevist om at have gjort seks sønner på en natt. Jeg roser ikke gjerningen, men anfører den aleene til Bevis på våre Fedres duelighet. Man skal nuomstunder lete lenge blant våre tiders vanndrikkere førend man finner en sådan mann.»

Del 1 Alt er kjemi.indd 23

28-08-11 13:22:36


24

«Kaffeelskeren», tegnet av A. Mostad etter en karikatur av H. Daumier.

Del I Om ting vi putter i oss

Sammen med at kong Frederick i 1766 forordnet at all import av kaffe skulle skje via et statsmonopol for på den måten å begrense kaffedrikking mest mulig (hans folk skulle drikke øl!!), holdt denne troen genera­sjoner av tyskere borte fra kaffe. Det er kanskje best å legge til her at moderne forskning ikke har funnet noen sammenheng mellom kaffedrikking og ufruktbar­het, men tvert imot at ved moderate kaffeinkonsentra­sjoner øker spermienes vita­litet. Det synes til og med som om eldre kaffedrikkere er seksuelt mer aktive enn jevnaldrende som ikke drik­ker kaffe. Som vanlig var debat­ten omkring kaffe selvfølge­lig ikke fri for politiske, økonomiske, sosiale og reli­giøse overtoner. Debattan­tenes bakgrunn var heller ikke alltid helt objektiv når de enten var enga­sjert av vin- og ølindustri, det offentlige eller de var knyttet til importvirksom­het. På den andre siden, en stor fordel med kaffen var at den erstattet andre vanlige drikker som nesten alle var alkoholholdige. I Europa bidro kaffe sannsynligvis til at det ble drukket mindre alkohol, slik at i snitt ble det et adskillig mer edru og effektivt folk. Holberg skriver i Jean France: «Nu kan vore Hustruer og Døtre gjøre ti visitter en Eftermiddag, og komme gandske ædrue tilbage. Dette kunne ikke skee i gamle Dage ...»

Kaffe Den første som, i skriftlig form, beskrev kaffe i Europa, var Leonard Rauwolf­ we (d. 1596), en lege som var kjent for sine botaniske studier og reiser i Orienten. Han beskriver kaffe som en oppkvik­kende og helsebringende drikk. Til å begynne med var kaffedrikking ofte en eksklusiv handling som stort sett var for­beholdt menn. Kaffen ble heller ikke drukket på grunn av sin smak, for den ble laget som en svart og bitter drikk som bare ble drukket pga. den oppkvikkende virkning den ga. I dag er det hovedsakelig bønner fra kaffeplantene Coffea arabica og Coffea robusta som ligger til grunn for kaffekokingen. Det stilles til dels store krav til kaffens smak og kvalitet, og dette er avhengig av hvordan bønnene behandles. Den mest eksklusive kaffen starter med grønne bønner som sorteres ved hjelp av fotoelektriske celler med en hastighet på 400 bønner per sekund og med uovertruffen presisjon. Brenningen er en meget viktig prosess som skjer ved 185–240 °C og kan ta fra 90 sekunder til 40 minutter. Det normale er 12 minutter. Tid og temperatur avgjør aroma og grad av bitterhet. Ved slike temperaturer dan­nes det forbindelser mellom sukker-

Del 1 Alt er kjemi.indd 24

28-08-11 13:22:37


2

25

Kaffein

OH OH arter og aminosyrer (karamellisering), og det dannes bittersøte stoffer somCH CH CH CH C C Cl Cl Cl Cl gir kaffen den dominante smaken. Metylisoborneol og trikloroanisol (TCA) HC HC utgjør den karakteristiske lukten av robusta kaffe (fig. 2.1.). CH CH CH CH OH TCA kan fornemmes av mennes­ker i så lave konsentrasjoner somCH CHC CC OH C 2 1/6 000 000 000 000 000 av et gram per ml. Aromaen fra grønn kaffe inne- H C H CCH CH Cl Cl holder 250 forskjellige forbindelser og etter brenning cirka 800 nye derivaMetylisoborneol Metylisoborneol Trikloroanisol Trikloroanisol ter. Dette kontrolleres ved hjelp av trenede «luk­tere», gasskromatografi og 3 massespektro­metre for å identifisere de forskjellige «duftene». Den biologisFigur 2.1. Forbindelser som ke virkningen til de fleste stoffene som dannes ved bren­ningen er ikke kjent. dannes under karamelliseDen aller mest eks­klusive kaffen lages fra spesielle bønner. ringsprosessen. Kaffe er fremstilt på mange måter. Koking var en tidlig metode, mens uttrek­king med kokende vann først oppsto i det attende århundre. I kokekaffe finnes furanoide diterpener som kafestol og kaveol, og disse synes å føre til en økning i serumkolesterol, men de finnes ikke i filterkaffe som dermed antas å være mindre skadelig.4 I dag synes kaffe å bli stadig mer populært, og kaffedrikkingen går mot nye høyder. Mens de gamle dagers kaffe­hus er borte, har kaffebarene blomstret opp. Det sies at denne kulturen fikk en voldsom oppblomstring i USA ­(Seattle i 1980-årene), og den første norske kaffe­baren ble åpnet i 1994.5 Det settes nå stadig større krav til kva­litet og type, og man kan velge mellom en lang rekke varianter som cappuccino, cafe au lait, espresso, kaffesjoko osv. Den som lager kaffen på disse stedene kalles en «barrista», og den 14.–16. juni 2002 var det verdensmesterskap i barristakunst i Oslo med deltakelse fra 30 nasjoner. Med kaffebarene kom også espresso­kaffen for alvor. Espresso er den sublime form for kaffe. I 1933 patenterte Francesco Illy den første automatiske espressomaskinen, og den moderne varianten ble konstruert av Ernestoi ­Valente i 1961. Ideell ekstraksjonstid for espresso skal være 30 sek. Da finner en den beste blanding av aromastoffene 2,4-decadianal (harsk), etylengujakol (røyk), 2-etyl-­3,5-dimetylpyrasin (sjokolade), 2­-etyl-3,6-dimetylpyrasin (sjokolade), 2,4-nonadienal (harsk), metylsalisylat (kanel), β-damasenon (te), isovaleri­aldehyd (søt) (se fig. 2.2). Det drikkes hvert år 400 milliarder kopper kaffe som er verdens mest popu­ lære brygg. Det handles kaffe for 10,4 milliarder dollar årlig, og det er bare olje som kan vise til større omsetning. Et teknologisk fremskritt når det gjel­der å tilberede kaffe, fant sted i 1908 da en kreativ husmor (fru Bentz) som var lei av all gruten i kokekaffe, fant 3

2

2

3

2

2

2

2

3

Del 1 Alt er kjemi.indd 25

3

3

3

3

3

28-08-11 13:22:37


26

Del I Om ting vi putter i oss

OH på å lage kaffe ved å helle varmt vann gjennom malt kaffe som lå i et OH filter. 2,4-Dekadienal 2,4-Dekadienal Dermed laget hun verdens første filterkaffe. Ektemannen var henrykt over OH resultatet og fikk laget et bedre utstyrOH for å tilberede kaffe på denne måten. OHOH O 2,4-Dekadienal Firmaet som ble dannet oppkalte han etter sin kone, nemlig CH3 Melitta ...

OHOH OO CHCH 3 3

2,4-Nonadienal 2,4-Nonadienal

OH 2,4-Dekadienal

2,4-Dekadienal

OH 2,4-Nonadienal

N

2,4-Nonadienal

2,4-Nonadienal 2,4-Nonadienal EtylenguN jakol

N N N N

N

N

OH OH OH OH OH OH 2,4-Nonadienal OH OH O O O 2,4-Dekadienal O CH3 2,4-DekadienalCH CH CH3 3 3 ujakol Etyleng N OH OH OH N

N

N

O O

O O

N N N N

N N

N

N 2-etyl-3,6-dimetylpyrazin

O

Metyl salisylat

OH

OO OHOH

N N

N

Metyl salisylat Metyl salisylat

O O O O

MetylO salisylat

O O

CHO CHO

b-Damascenon

Isovaleraldehyd Isovaleraldehyd

OH OH

Metyl salisylat Metyl salisylat Metyl salisylatb-Damascenon b-Damascenon

Isovaleraldehyd Isovaleraldehyd

Kaffein, C8H10N4O2

Del 1 Alt er kjemi.indd 26

b-Damascenon b-Damascenon

OH

b-Damascenon b-Damascenon

Isovaleraldehyd

CHO CHO

CHOsom finnes CHO Fig. 2.2. Aromastoffer i kaffe.

Fig.Kaffein. 2.3.1,3,7-Trimetyl-2,4-dioksopurin Kaffein, 1,3,7-trimetyl-2,4-dioksopurin.

OO

O

CHO OH

2-etyl-3,6-dimetylpyrazin 2-etyl-3,6-dimetylpyrazin

OO

O 2-etyl-3,5-dimetylpyrazin 2-etyl-3,5-dimetylpyrazin 2-etyl-3,5-dimetylpyrazin 2-etyl-3,5-dimetylpyrazin 2-etyl-3,6-dimetylpyrazin 2-etyl-3,6-dimetylpyrazin 2-etyl-3,6-dimetylpyrazin 2-etyl-3,6-dimetylpyrazin O

N N

2-etyl-3,5-dimetylpyrazin 2-etyl-3,5-dimetylpyrazin

Etylengujakol Etylengujakol Etylengujakol 2-etyl-3,5-dimetylpyrazin

N

ujakuoljakol Etyleng Etyleng

N N

Isovaleraldehyd Isovaleraldehyd

Når kaffen ble så populær, var det natur­ligvis på grunn av at den inneholdt stoffer som virket behagelig og stimulerende. Hvilke stoffer det dreide seg om, ble ikke klart før på begynnelsen av 1800-tallet. Det startet med at kjemikeren Friedlieb Ferdinand Runge ble invitert til Johan Wolfgang Goethe, som jo foruten å være en litterær gigant og kaffedrikker, også var en ivrig amatørnaturforsker. Runge hadde nemlig ved en tilfeldighet oppda­get at et ekstrakt av belladonna førte til en utvidelse av øyets pupill, og dette hadde Goethe hørt om. Han fikk Runge til å demonstrere effekten på en katt og ble så imponert at da Runge skulle gå, fikk han en eske med arabisk mokka­kaffe sammen med en anmodning om å analysere kaffebønnene. Innen få måneder, i 1819, hadde Runge isolert og iden­tifisert kaffein som et purinderivat. Likevel, som

28-08-11 13:22:38


2

Kaffein

27

så ofte ellers; oppdagelsen ville blitt gjort i alle fall, for bare året etter, i 1820, gjorde Serturner den samme oppdagelsen uten å kjenne til Runges arbeid. O H N

N

HN

N

N

O

Purin

N H

O

N CH3

Teofyllin

N

O H N

N

H 3C

N

HN O

N CH3

Teobromin

N

N

N

N H

Paraxantin O

CH3 N

CH3

N

O

Xantin

O CH3

O H N

CH3

O

CH3 N

N N

N

CH3

Kaffein

Fig. 4.

Fig. 2.4. Kaffeinets kjemiske «slektninger».

Ved romtemperatur er kaffein et hvitt, krystallinsk stoff med en bitter smak. Stoffet er moderat løselig i vann ved 30–40 grader og lett løselig i varmt vann. Det smelter ikke ved oppvarming, men sublimerer ved 458 °C. Det kjemiske navnet på forbindelsen varierer avhengig av hvilken grunnenhet i molekylet en tar utgangspunkt i. Det van­ligste navnet er 1,3,7-trimetylxantin, men det navnet som best beskriver mole­kylet er 1,3,7-trimetyl-2,4dioksopurin. Sammenhengen mellom disse navnene vil fremgå av formlene i fig. 2.4. Vi ser at kaf­fein kan beskrives både som et xantinde­rivat og et purinderivat, og forbindelsen hører til en gruppe alkaloider som omfat­ter teofyllin, teobromin og paraxan­tin. Alle tre er påvist i forskjellig plante­materiale, men er også primære metabol­ske produkter av kaffein i vår organisme. Det er vel verd å merke seg at purinenhe­ten kan vi finne igjen i en rekke sentrale biokjemiske molekyler som angår infor­masjon (arvestoffet: DNA), energiomset­ ning (adenosintrifosfat: ATP) og cellulær signalisering (cyklisk adenosinmonofosfat: cAMP). Den likheten kaffein har med slike forbindelser, kan langt på vei for­klare kaffeinets virkninger. Nå er det ikke bare kaffeplantene som inneholder kaffein. Forbindelsen er

Del 1 Alt er kjemi.indd 27

28-08-11 13:22:38


28

Del I Om ting vi putter i oss

blitt påvist også i tebusken (Thea sinensia og Camellia assamica), kakaotreet (Theo­broma cacao), maté (Ilex paraguarien­sis), cola (Cola acuminata og Cola nitida), guarana (Paullinia cupana) og yoko (Paullina yoco). Av den grunn har kaffein også gått under forskjellige navn som «thein», «guaranine» og «matein». Både i te og sjokolade finner en også andre xantinderivater, og dette forklarer naturligvis disse drikkenes popularitet. Tedrikking som jo ble særlig populært i India, Kina og Japan, ble ansett som noe mer forfinet, og dette satte et kulturelt preg på omgangsformene der, slik kaffehusene gjorde det i Europa. Om teens opprinnelse forteller legen­den at en munk som ble så fortvilet over at han sovnet under bønn (som skal ha vart i syv år), skar av seg øyelokkene. De falt til jorden, slo rot og ble til tebusken. Det fortelles også at det var den legenda­riske keiser Shen Nung (3000 f.Kr.) som oppdaget teen. Kakaotreet ble tilsvarende dyrket og æret av sydamerikanske stam­mer fra 1500–1000 år f.Kr. Kakaobøn­nene sto så høyt i kurs at de i stor utstrekning også ble brukt som penger. Portugisere og spanjoler førte kakaobøn­ner til Europa, og de beskrev kakaodrik­ken som en drikk for gudene. Derav fikk treet sitt botaniske navn Theobroma cacao (theo: gud, bromma: drikk), og et av de aktive stoffene navnet «teobro­min». Som med andre alkaloider dannes kaf­fein i planten som beskyttelse, kanskje særlig mot insekter, som blir sterile (!) under påvirkning av kaffein, men også mot bakterier og sopp som kan skade planten. At kaffein er skadelig for insek­ter kan en se av edderkoppnett spunnet av en edderkopp som er påvirket av kaffein. Et slikt nett er uregelmessig og kaotisk og ubrukelig i fangstøyemed. Faktisk kan kaffein brukes som et insekticid, og har stor synergisk (forsterkende) virkning sammen med andre insekticider der virk­ningen kan økes med en faktor på 10. Det ser også ut til at snegler er følsomme for kaffein. Forsøk har vist at så lave konsen­trasjoner som 0,01 prosent kaffein sprøytet på plantene er nok til å holde snegler borte, mens en konsentrasjon på 1–2 prosent dreper dem (en vanlig kopp med pul­verkaffe har 0,05 prosent kaffein).6 Siden jordsmonnet omkring kaffein­holdige planter etter hvert får en viss kon­sentrasjon av kaffein, hindres en del ugress i å gro der. Men det er også slik at kaffeinet i jordsmonnet med tiden vil ta livet av planten selv. En kaffe­ plantasje vil begynne å gå til grunne etter 10–25 år. Selv om kaffein kan fremstilles fra vanlige organiske kjemikalier eller ved metylering av forbindelser som teofyl­lin og teobromin, blir mesteparten i dag fremstilt ved dekaffeinering av kaffe eller ved ekstraksjon fra teblader.

Del 1 Alt er kjemi.indd 28

28-08-11 13:22:38


2

Kaffein

29

I Norge er kaffein definert som et lege­middel og kan ikke tilsettes i matvarer, men det er tillatt å tilsette inntil 150 mg/liter i leskedrikker. Fordi kaffein er en relativt ufarlig «dop» med behagelig og oppkvikkende virkning, men samtidig også er en smule avhengighetsskapende, ligger det naturligvis stor fortjeneste i å sette kaffein til en rekke forskjellige drik­ker som for eksempel Coca-Cola, Kick, Nitro, Semtex, Guts, Afri-Cola, Jolt Cola, Solo Pluss (50 mg/liter), Battery, vann (Water Joe) og Gud vet hva. Slike drikker ble meget populære for mange intellektu­elle med «skrivebordsarbeid», som for eksempel programmerere og «datafolk». Dessuten er kaffein i forskjellige former som rene kaffeinpiller nyttige for trailersjåfører og andre som må holde seg våkne og aktpågivende. Kaffeinets popularitet er også brukt til å fremme salg av forskjel­lige produkter, for eksempel hudkrem, der det heter i reklamen at kaffeinet katalyse­rer dannelsen av lipider som igjen motvir­ker rynker og holder huden myk og fuktig (?!). Mens det ikke finnes noen restriksjo­ner for folk i sin alminnelighet på bruk av kaffeinholdige drikkevarer, er kaffein likevel «doping» for idrettsutøvere. Disse må derfor være meget nøye med hva de drikker. Når det gjelder idrett, er det regler for bruk av kaffein som testes gjennom urinprøver (< 12 mikrogram/milliliter). Selv om det finnes store variasjoner, vil de fleste ligge under denne grensen selv med et inntak på 900 mg kaffein. Hvorvidt det er gunstig for en idrettsutøver å ta kaffein synes fortsatt noe uklart. For øvrig ligger Norge på «kaffetoppen» med 3,8 kopper daglig per voksen person (over 18 år).

Dose Det forbrukes cirka 120 000 tonn kaffein årlig. Mesteparten stammer fra kaffe og te, men noe kommer også fra andre kaffeinholdige planter. I gjennomsnitt finnes det cirka 100 mg kaffein i en kopp kaffe, men dette kan variere fra 40 til 200 mg. Kaffe laget på bønner fra robusta har vanligvis mer kaffein enn kaffe fra arabica. Pulverkaffe inneholder 30–120 mg/kopp, mens det i te finnes ­cirka 30–70 mg kaf­fein i en kopp (tepose ~30 mg). I en 360 ml Coca-Colaflaske er det cirka 50 mg kaffein, og cirka 5 mg i en kopp kakao, mens det i sjokolade kan være nesten 90 mg/100 g. Selv om kaffein er mange ganger mer potent enn teobromin, er det også adskillig mer teobromin enn kaffein i sjokolade. En sjokoladeplate, cirka 50 g, kan ha 100–240 mg teobromin. En kopp varm sjokolade eller et glass sjo-

Del 1 Alt er kjemi.indd 29

28-08-11 13:22:38


30

Del I Om ting vi putter i oss

kolademelk kan inneholde 60 mg teobromin og 5 mg kaffein. En «hold deg våken»-tablett kan inneholde fra 100 til 200 mg kaffein. Det antas at 300 mg kaffein per dag (tre kopper kaffe) er et moderat forbruk, og det er ikke påvist negative helseeffek­ter ved slike doser. Men kaffein er på ingen måte ufarlig. Her, som ellers, er det dosen som teller. En dødelig dose gjen­ nom munnen er cirka 5000–10 000 mg (50–100 kopper kaffe eller 5 kg sjoko­ lade!). Feilaktig dosering av kaffein på sykehus har faktisk forårsaket dødsfall.

Virkning Ved inntak av 50 mg/kg (3,5 g for en per­son på 70 kg) kan akutte forgiftnings­ symptomer opptre, men svakere sympto­mer kan inntreffe ved så lave doser som 3 mg/kg. Etter fem eller flere kopper sterk kaffe kan det opptre symptomer som uro, ner­vøsitet, opprømthet, søvnløshet, rødme i ansiktet, hyppig vannlating, magetrøbbel, muskelskjelvinger, rotete tale og endring i hjerterytmen. Dette ble beskrevet av to journalister som testet hvor mange kop­per espressokaffe de kunne tåle. Etter to til tre kopper følte de seg kvikke, men det begynte å krible i fingrene. Etter fem til seks kopper begynte de å bli ganske høy­røstede og løsslupne. Etter kopp syv og åtte var påvirkningen meget påtakelig og praten litt usammenhengende. Ettervirkningene ble opplevd som «enorme»: kaldsvette, hypertempo, oppspilte øyne osv.7 Medisinsk er kaffein klassifisert som et sentralstimulerende analeptikum8 og nyt­tig som en hjertestimulant samt som vanndrivende middel. Virkningen kan karakteriseres som mildt euforisk, det vil si; gir en fysisk og psykisk følelse av vel­være, økt mental kapasitet og en senkning av barrieren mot fysisk arbeid. Forbindelsen synes å ha den sjeldne egen­skap at den ved små doser uten fare kan forbedre en rekke mentale funksjoner som humør, våkenhet, hukommelse og læring samt evnen til å tenke klart. Mange mennesker føler at de ikke kom­mer i gang om morgenen uten en kaffe­kopp. Som nevnt innledningsvis er det kan­skje ikke helt tilfeldig at det fant sted en intellektuell oppblomstring parallelt med utbredelsen av kaffe, og virkningene er beskrevet både i musikalske (Bach), lyriske og prosaiske, vitenskapelige ven­dinger. Noe forskning kan tyde på at det skapes en økt kontakt mellom nerveceller under påvirkning av kaffein. Selv om data her er lite fullstendige, kan dette tyde på at denne forbindelsen kan bedre både langtids­ hukommelsen og evnen til å lære.

Del 1 Alt er kjemi.indd 30

28-08-11 13:22:38


2

Kaffein

31

Generelt synes virkningen av kaffein å være slik at blodårene trekker seg sam­men, mens hjerterytme og blodtrykk økes. Derfor vil eldre mennesker som ofte kan få senket blodtrykk (hypotensjon) etter et måltid, spesielt etter frokost, kunne ha glede av å drikke en til to kopper kaffe om morgenen. Derimot bør personer som er plaget av kalde hender og føtter, eller lider av grønn stær (glaukom), la kaffen stå. Likevel kan det hende at blodårene utvides og blodtrykket senkes i enkelte tilfeller, og dette er et eksempel på de mange forvirrende resultater som foreligger i kaffeinforskningen. Som vi har sett for en del andre forbin­delser (alkohol9, marihuana10), kan virk­ningen variere både fra individ til individ og med den aktuelle situasjon det enkelte individ befinner seg i. Slik også med kaffein. Eksempelvis synes virkningen å være forskjellig hos ekstroverte og introverte mennesker på den måten at mens mentale oppgaver blir forbedret hos de fleste, er det slik at mer kompliserte oppgaver lettere blir løst av ekstroverte personer etter kaffeininntak, mens det snarere er en forverring hos introverte. Dette at virkningen av det vi putter i oss også kan ha et individuelt aspekt, er en nyttig lærdom å ta med seg. Kaffeinets kanskje mest verdifulle egenskap er at den kan fjerne søvnighet og tretthetsfølelse. Men selv om kaffein kan hjelpe en til å holde seg våken og oppmerksom lenger, så har åtte timers søvn en bedre effekt både på humør, opp­merksomhet og arbeidsevne enn noen kopper kaffe. Kaffeinets virkning på søvnsenteret er slik at selv om man sov­ner inntrer ikke den dype søvnen som er viktig for rekreasjon, og dette kan føre til nedsliting av organismen over tid. Derfor bør bruk av kaffe for å holde seg våken bare være hjelp i en «nødtilstand» og ikke en vane. Det kan gå «på reservene løs» og føre til utslitthet og irritabilitet. Kaffeinets effekt på helsen har vært diskutert intenst opp gjennom tidene, men få skader eller negative virkninger ved moderat forbruk er påvist. Det er ikke funnet grunn til å tro at kaffein kan frem­kalle kreft eller skader på arvestoffet (teratogene effekter). Heller ikke hjerte- og blodåresystem synes å ta skade av kaf­fein, selv om både hjerterytme og blod­trykk påvirkes. Universitetet i Helsinki har undersøkt 20 000 mennesker angående deres kaffe­forbruk og kommet til at kaffe er helt ufarlig for de aller fleste. Koke­ kaffe kan imidlertid ha en ugunstig effekt på folk med høyt kolesterol. Derimot er filterkaffe ufarlig for alle. I de tusenvis av forskningsprosjekter som angår virkning av kaffein, er det pekt på en rekke mulige effekter som for eksempel gunstig effekt på gallesten,

Del 1 Alt er kjemi.indd 31

28-08-11 13:22:38


32

Del I Om ting vi putter i oss

på astma siden bronkiene utvides, på utvik­lingen av «Parkinson» gjennom blokka­den av adenosin, på hodepine osv. Det er også hevdet at kaffein kan motvirke «jetlag» ved at man avstår fra kaffe en til to uker før en lang flyreise, og så drikker noen kopper kaffe i riktig tid for korreksjon av den biologiske klokken når man er kom­met frem. På den negative siden har vi at det ved jevnlig bruk av kaffein oppstår toleranse, slik at virkningene avtar og det oppstår abstinenssymptomer ved avbrudd i kaf­feininntaket. Det ser ut til at slike symptomer ikke er til å unngå når et jevnt inntak av et stoff som virker på en eller annen form for reseptorer i nervesystemet avbrytes. Når det gjelder kaffein, er imidlertid disse vanligvis relativt svake og forsvinner etter noen dager med hodepine og kan­skje en viss depresjon som også forsvinner raskt etter en kopp kaffe. Det har vært spekulert over om barn kan bli født med et abstinenssyndrom dersom deres mødre drikker særdeles mye kaffe under svangerskapet. Det er i alle fall sikkert at kaffedrikking i amme­perioden vil overføre kaffein til barnet fordi kaffeinet hos moren i den situasjo­nen brytes ned meget langsomt eller ikke i det hele tatt. Likevel er ingen klare tilfeller funnet ved de undersøkelser som er utført.

Virkningsmekanismer For å finne forklaringer på de forskjellige virkningene av kaffein blir denne forbin­delsen underkastet en forskning som resulterer i 1500–2000 publikasjoner per år. Likevel står mange spørsmål fremde­les ubesvart selv om en del detaljer begynner å tre frem. Siden kaffein delvis er løselig i vann, blir stoffet hurtig absorbert fra tarmen og brakt over i blo­det og dermed rundt i organismen, også til sentralnervesystemet (CNS). Dette skjer relativt raskt siden blod–hjerne-barrieren ikke er effektiv for kaffein. Straks etter at man har drukket kaffe, finnes det kaffein likelig fordelt i praktisk talt alle kroppens celler. Maksimal effekt oppnås som regel en halv til en times tid etter at kaffeinet er kommet inn i organismen. Etter en vanlig kaffekopp (cirka 100 mg kaffein) er konsentrasjonen i kroppen 1–2 mg/kg, avhengig av personvekt. Kaffein brytes ned i leveren, og bare en forsvinnende liten del (1–2 prosent) går ufor­andret gjennom organismen. Halverings­tiden i organismen er relativt kort; bare 4–6 timer, og siden både kaffeinen og metabolit­tene er vannløselige, forsvinner de for­holdsvis fort uten å bli akkumulert i noen deler av krop-

Del 1 Alt er kjemi.indd 32

28-08-11 13:22:38


2

Kaffein

33

pen. (Slik det skjer med mange fettløselige forbindelser, som for eksempel tetrahydrokannabinol.) Etter 15–20 timer er mer enn 90 prosent av kaffeinet ute av kroppen. Imidlertid bry­tes kaffeinet ned med en hastighet som varierer med faktorer som også kan være individuelle. For eksempel er den langsommere hos gravide, asiater og menn og raskere hos kaukasere og kvinner. Nedbrytingen forsinkes av p-piller og alkohol, slik at en «kaffedoktor» vil gi forlenget effekt av kaffeinen. Dermed kan det være en viss fornuft i å bruke kaffe for å «vekke opp» en beruset person, siden kaffeinkonsentrasjonen da holdes høy over lengre tid. På den andre siden frem­skyndes nedbrytingen av kaffein av niko­tin, slik at røykere må drikke mer kaffe for å få samme effekt som ikke-røykere. Metabolismen av kaffein er ganske kom­plisert, og den kan variere både innen for­skjellige dyrearter og forskjellige men­neskeraser, ja til og med blant forskjellige individer. I hovedsak skjer nedbry­tingen ved at det trinn for trinn fjernes metylgrupper fra kaffeinmolekylet, slik at det dannes teofyllin og paraxantin, og disse forbindelsene virker imidlertid langt på vei på samme måte som kaffein. Teofyllin er mer urindrivende, og teob­romin er en bedre bronkodillator enn kaf­fein. Kakao er en hovedkilde til teobro­min, mens te, foruten kaffein, inneholder både teofyllin og metylxantin. Disse for­bindelsene vil i sin tur også forsinke videre nedbryting av kaffein, slik at om man spi­ser sjokolade (som inneholder teobro­min) sammen med kaffe, vil dette gi en lengre effekt av kaffeinet i kaffen. NH2 N

N

N

N

N

HO O H H

OH

Fig. 2.5. Adenosin.

Del 1 Alt er kjemi.indd 33

H OH

O H

N

O P

-O

H

H

O

O

NH2 N N

H

H OH

Fig. 2.6. cAMP.

28-08-11 13:22:38


34

Del I Om ting vi putter i oss

Skal vi forstå hvordan kaffein virker i organismen, må vi vite noe om den sær­deles spennende kjemien som finner sted der. Svært mange av disse prosessene styres av bestemte signalstoffer (transmittere) som reagerer med bestemte proteinmole­kyler som sitter i overflaten på bestemte celler. Slike proteinmolekyler kalles for reseptorer. Når det oppstår en kombinasjon mellom en transmitter og en reseptor, så fører dette til bestemte prosesser i den cellen som reseptoren er knyttet til. Enkelte nerveceller i CNS har reseptorer som reagerer spesielt på adenosin (fig. 5.), og når dette skjer, dempes aktiviteten i de respektive nerveceller slik at det inn­trer en følelse av tretthet og søvnighet. Samtidig inntreffer en utvidelse av blodårene og en senket hjerterytme. Resultatet er et senket blodtrykk. Aktivering av disse reseptorene virker også dempende på urinering, hvilket er praktisk dersom man skal sove en hel natt. I løpet av en dag øker vanligvis adenosinkonsentrasjo­nen i blodet, og når konsentrasjonen er stor nok, vil tilstrekkelig mange adenosinreseptorer aktiviseres til at dempede ner­vesignaler utløser tretthet og søvn. Sammenligner vi strukturen av kaf­feinmolekylet med adenosin, finner vi en ganske stor likhet med, i alle fall en del av, adenosinmolekylet. Derfor kan kaf­ fein reagere med adenosinreseptoren og eventuelt også fortrenge adenosin fra denne, men uten å utløse noen tilsvarende respons. Reseptoren er med andre ord blokkert og utilgjengelig for adenosin, slik at det naturlige «bremsesystemet» hin­dres i å tre i virksomhet. Resultatet er sammentrekning av blodårene, økt hjerterytme og blodtrykk og en minsket tretthetsfølelse. Samtidig inntreffer også en vanndrivende effekt. Siden en årsak til hodepine ofte kan være en utvidelse av blodårene i hinnen rundt hjernen, kan kaffeinets sammentrekkende virkning på disse blodårene kanskje forklare at noen former for hodepine kan kureres eller let­tes med en kopp kaffe. Kaffein gir en sig­nifikant økning av virkningen av smerte­stillende midler (analgesia) som Aspirin. Siden kaffein motvirker de dempende effektene fra adenosinreseptoren, øker aktiviteten i nervecellene og det fører til at hypofysen aktiviserer adrenalinkjertelen til å gi ut mer adrenalin som gir mer «energi»: Pupillene utvides, bronkiene utvides slik at pusten går lettere (antiastma), hjertet slår fortere, blodårene i huden trekkes sammen slik at musklene får mer blod, blodtrykket øker og leveren gir ut mer sukker i blodstrømmen. Dette forklarer hvorfor man får kjølige hender, økt puls og økt energi. Kaffein fører også til at dopaminnivået økes, og derved stimuleres også «lykkesenteret» i hjernen. På denne måten gir kaffein samme virk­ning som heroin, kokain og amfetaminer, om enn langt svakere.

Del 1 Alt er kjemi.indd 34

28-08-11 13:22:38


2

Kaffein

35

En annen virkningsmekanisme for kaf­fein er at kaffein synes å føre til en økt akkumulering av cyklisk adenosinmono­fosfat (cAMP) (fig. 6). Denne forbindel­sen, som er involvert i frigjøring av glu­kose fra glykogen, har vi i blodet vårt, men den blir inaktivert av et enzym som heter fosfodiesterase. Imidlertid kan dette enzymet også «ta feil» av cAMP og kaffein, på grunn av likhetene i de to molekylene, slik at det blir mindre aktivt fosfodiesterase igjen til å inaktivere cAMP. Dermed blir det mer cAMP i blo­det til å frigjøre glukose, og siden glukose er vårt «brennstoff», føler vi oss straks mer energiske. Men, som nevnt, det er fortsatt mange spørsmål som venter på svar, og ennå mye å gjøre for kjemike­rne. Imens kan vi jo spekulere over hva som er «doping» og hva som ikke er det, selv om det viktigste naturligvis er hva vi gjør med oss selv med det vi putter i oss. Noen data om kaffeininnhold i diverse nytelsesmidler: Produkt

Mg. kaffein

Kaffe (6 oz kopp) Filter Perkulert Espresso (1,5–2 oz) Pulverkaffe Dekaffeinert

130­–180 75–150 100 50–130 2–6

Te 1 min 3 min 5 min Iste i boks (12 oz)

10–40 20–55 25–100 55–90

Sjokolade Varm sjokoldemiks (6 oz) Melkesjokolade (1 oz) Mørk sjokolade (1 oz) Bakesjokolade (1 oz)

10 4 20 35

Drikkevarer Coca-Cola (12 oz) Pepsi

46 36

Del 1 Alt er kjemi.indd 35

28-08-11 13:22:38


36

Del I Om ting vi putter i oss

Referanser 1 Bennett Alan Weiberg og Bonnie K. Bealer: The world of caffeine, Routledge (2001) 2 Ivon Flament: Coffee Flavour Chemistry, Wiley (2001) 3 Scientific American, juni 2002 4 Education in Chemistry, 101 5 Aftenposten, 27. mars 2002 6 Scientific American.com., 27. juni 2002 7 Aftenposten, 1. februar 2002 8 Adrien Albert: Xenobiosis, Chapman Hall (1987) 9 Se kapittel 3 i denne boken 10 Se kapittel 12 i denne boken

Note 1 Når jeg konsekvent bruker navnet «kaffein» på denne forbindelsen, er det fordi F.F. Runge, som identifiserte stoffet, var tysk. Han ekstraherte forbindelsen fra «kaffebohne» og kalte stoffet for kaffein. Dette er også fagnavnet på denne forbindelsen. Selv på engelsk heter det «caffeine», til tross for at kaffe på engelsk heter coffee. Hvorfor man på norsk nesten alltid skriver «koffein» vet jeg ikke.

Del 1 Alt er kjemi.indd 36

28-08-11 13:22:38


2

Del 1 Alt er kjemi.indd 2

ďťż

28-08-11 13:22:33


o n a t

l

ioner

asp

Vi tenker neppe på det hele tiden, men alt er faktisk kjemi. Vi mennesker og alt omkring oss er satt sammen av atomer, og da er det kjemi. Men er kjemi alt? Livet byr på mange verdier som ikke nødvendigvis og alltid må sees i et kjemisk perspektiv. Derfor kan du i denne boken også finne filosofiske betraktninger om den verden vi er del av. Denne boken er basert på en samling av svært populære artikler som, med få unntak, har vært pub­ lisert i tidsskriftet Kjemi i perioden fra 1998 og frem til 2010. De populærvitenskapelige artiklene gir frodig og fargerik historisk bakgrunnsinformasjon, og gir samtidig en grundig og dypt faglig beskrivelse av de ulike kjemiske forbindelsenes oppbygging og funksjon. De 35 kjemiske stoffene og temaene som beskrives i boken er delt inn i fire kategorier: – Om ting vi putter i oss – Om ting som omgir oss – Fantastisk kjemi – Fra kjemiens historie

irin

diok

syge

Alt er kjemi, men kjemi er ikke alt er en glimrende kilde til oppdatering av basiskunnskap hos den jevne kjemiker, og til å gi nyttig bakgrunnsstoff for kjemilærere i under­ visningen i ungdomsskolen og den videregående skolen. Boken er også spennende lesning for alle nysgjerrige mennesker som vil lære mer om den kjemiske siden av den verden vi lever i. Samlingen av artiklene i bokform er en del av markeringen av Kjemiåret 2011.

n

is bn 978-82-15-01882-9

omslag av blæst, s. hole

etanol e ri t e termometeret ghb m m y s l spei n nikoti litium kjær prioner e sin ligh k lo m r k a e v r t ro f esv orm era n i b tr o l h e m o g lo l a d e ol n a o t k me marihu sjo ana en g o itr vann n i d n pah ozo ecstacy karbon er k monok k sid su magnesium kaf karbon dioksid fein sin k io d fosfor f lu o r

maria

arvid mostad alt er kjemi

d n i m a t i v pr

arvid mostad

alt er kjemi – men kjemi er ikke alt

arvid mostad (f. 1929) er cand. real. fra Univer­ sitetet i Oslo og var ansatt som professor i fysi­ kalsk kjemi samme sted til han ble pensjonist. Han har brukt røntgenkrystallografiske metoder for å bestemme molekylstrukturen til en rekke forbindelser med biologisk aktivitet. Det omfatter særlig stoffer med aktivitet i nerve­ systemet, og molekyler med kreftdempende potensial. Arvid Mostad har undervist realister, farmasøyter og medisinere i de fleste områder av kjemien, spesielt om biologiske makromole­ kylers struktur og aktivitet. Mostad ble pensjonert i 2000, men han har fortsatt å arbeide ved Universitetet i Oslo. Han har i de senere år publisert en rekke arbeider i internasjonale tidsskrifter samt artiklene i denne boken. I 2010 mottok han Thaulowprisen for sin årelange innsats for å gjøre vitenskapen kjent for allmenheten.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.