Lek i begynneropplæringen by Universitetsforlaget

bidragsytere

Med forskningsbidrag fra nasjonale og internasjonale forskere løfter boken fram ulike perspektiver på lek og lekende tilnærminger i skolen. De ulike kapitlene bidrar til bevisstgjøring, refleksjon, videre diskusjon og forskning rundt lek både som fenomen og som arbeidsform i skolen. Målgruppen for boken er studenter i lærerutdanningene, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere som er opptatt av begynneropplæringen og overgangen mellom barnehage og skole.

Redaktørene er Aslaug Andreassen Becher, førstelektor i pedagogikk ved OsloMet, Elisabeth Bjørnestad, førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet og Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis ved Universitetet i SørøstNorge.

isbn 978-82-15-03413-3

788215

034133

lek i begynneropplæringen

aslaug andreassen becher elisabeth bjørnestad stig broström ingrid frenning peder haug hilde dehnæs hogsnes karin høyland gunn tone iversen maybritt jensen ole fredrik lillemyr knut løndal heid osnes june berger storli astrid unhjem glenda walsh

Denne boken handler om lekens betydning for de yngste barna i skolen, og om lekens betydning for kontinuitet mellom barnehage, skolefritidsordning og skole. For at barna både skal få leke og lære, er det behov for mer kunnskap om lek og lekende tilnærminger til læring i dagens skole og skolefritidsordning. Boken belyser politiske og pedagogiske diskusjoner om lek i første klasse og viser hvordan lek, bevegelse og varierte arbeidsmåter gir bedre muligheter for helhetlig læring og utvikling.

Becher • Bjørnestad • Hogsnes (red.)

Hvordan kan vi legge bedre til rette for lek, lekende arbeidsmåter og læring i skole og skolefritidsordning?

Aslaug Andreassen Becher Elisabeth Bjørnestad Hilde Dehnæs Hogsnes (red.)

lek i begynneropplæringen Lekende tilnærminger til skole og SFO

Lek i begynneropplĂŚringen

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplĂŚringen.indd 1

20.09.2019 10:09

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplĂŚringen.indd 2

20.09.2019 10:09

Aslaug Andreassen Becher, Elisabeth Bjørnestad, Hilde Dehnæs Hogsnes (red.)

Lek i begynneropplæringen Lekende tilnærminger til skole og SFO

Universitetsforlaget

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 3

20.09.2019 10:09

© Universitetsforlaget 2019 ISBN 978-82-15-03413-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Sissel Tjernstad / Universitetsforlaget Forsideillustrasjon: Lisa Aisato Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 11/13,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 4

20.09.2019 10:09

INNHOLD

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Oversikt over bokens kapitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1 Lek og lekende perspektiver i skolens første år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Aslaug Andreassen Becher, Elisabeth Bjørnestad og Hilde Dehnæs Hogsnes Leken som limet i overgangen mellom barnehage og skole . . . . . . . . . . . 17 Læreplaner er politikk for pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Klasseromsstudier fra tidlig 2000-tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Om «samfunnets utålmodighet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Det lekende, lærende barnet i møte med skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2 Kampen om leiken i første klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Peder Haug Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Opptakten – eit spørsmål i Stortinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Forsøk med pedagogisk tilbod til seksåringar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Reform 97 – utdanningspolitisk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Dei offentlege diskusjonane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 To meldingar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Frå ein restaurativ til ein innovativ reformretorikk . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Gjennomføringa av seksåringsreforma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 To lite påakta utfordringar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 5

20.09.2019 10:09

I N N H O L D

3 Leg i 1. klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Stig Broström Legens betingelser i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Hvad er leg – en indkredsning af legens karakteristika . . . . . . . . . . . . . . 44 Den frie leg i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Lærerens rolle i legen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Læreren leger med børnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Lærere og børn leger sammen i store fælleslege – lærerig leg . . . . . . . . . 50 Lærer og børn leger sammen med et fagligt indhold – legende læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Afslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 4 Lek som fenomen – og motivasjon for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Ole Fredrik Lillemyr Historiske perspektiver på lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Opplevelse – en bro mellom lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Lekens egenart som grunnlag for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 5 Muligheter for lek og lekende tilnærminger i nye undervisningsarealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Aslaug Andreassen Becher og Karin Høyland Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Materialer og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Betydningen av å se sammenhenger mellom rom og hverdagsliv . . . . . 74 Samspillet mellom mennesker og omgivelser – fire egenskapsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Betydningen av å tilrettelegge for lek i skolehverdagen: «intervallbarnet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Analyse og drøfting: Støtter den fysiske utformingen lek og lekende arbeidsformer i første klasse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Aktiv, undersøkende læring – elevinitiativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 6

20.09.2019 10:09

I nnhold 7

6 Lek blant førsteklassinger i skole og skolefritidsordning. Pedagogisk perspektiv og didaktisk handlingsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Knut Løndal Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Seksåringene – fra barnehagebarn til skole- og SFO-barn . . . . . . . . . . . 94 Lek – en særegen og varig væremåte blant barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Didaktisk handlingsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 7 Lekens betydning i grenseland mellom barnehage, skolefritidsordning og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Hilde Dehnæs Hogsnes og June Berger Storli SFO – barns første møte med skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Lekens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 SFOs betydning i barns vertikale og horisontale overganger . . . . . . . . . 112 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 8 Towards Playful Teaching and Learning in Practice . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Glenda Walsh Chapter Overview . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Background and Rationale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Conceptual Underpinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Methodology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Findings . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 9 Jakta på orda som forsvann – studentaktive, tverrfaglege og leikande læringsformer i lærarutdanninga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Tone Iversen Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Teoretisk ramme og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 7

20.09.2019 10:09

I N N H O L D

Jakta på orda som forsvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode og materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147 149 150 153 155

10 Sirkus som pedagogisk tilnærming i begynneropplæringen – muligheter for kroppslige, kreative og sosiale læringsformer . . . . . . . . 157 Maybritt Jensen og Heid Osnes Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Hva kan sirkus være? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Barns kroppslige og estetiske læringsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Å skape og lære med kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Grand finale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 11 Det største klasserommet er alltid ledig – erfaringsbasert læring i skolens uterom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Astrid Unhjem og Ingrid Frenning Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hva er uteskole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Et helhetlig syn på læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 En empirisk studie av uteskole på første og andre klassetrinn . . . . . . . . 179 Fremtidens uteskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 8

20.09.2019 10:09

FORORD

Med nye læreplaner for grunnskolen forventes det mer lek i skolens begynneropplæring. Fagfornyelsen, som trer i kraft høsten 2020, antas å bli den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. Overgangen fra barnehage til skole skal preges av gode sammenhenger, og læring gjennom lek og utforskning skal vektlegges. Dette gjelder særlig i arbeidet med de yngste barna i skolen. Om de yngste barna i skolen skal både få leke og lære gjennom lek, er det behov for mer kunnskap om lek og lekende tilnærminger i dagens skole og SFO (skolefritidsordningen). Det er lite ny og oppdatert litteratur, både forskningsbasert og erfaringsbasert, knyttet til barnet som et lekende og lærende menneske de første årene i skolen. Ved hjelp av forskningsbidrag fra ulike forskere, nasjonale og internasjonale, er det vårt ønske med denne antologien å løfte fram ulike perspektiver på lek og lekende tilnærminger i skolen. Leken er mangesidig og lar seg ikke fange i en entydig definisjon. Ulike teorier lever side om side og kan ses i lys av så vel teorier om læring som syn på barn og barndom. Vi håper at de ulike perspektivene som presenteres i boken, kan bidra til bevisstgjøring, refleksjon og videre diskusjon og forskning rundt lek; både som fenomen og som arbeidsform i skolen. Vi vil rette en stor takk til alle forfatterne som har delt av sin kunnskap. Takk for viktige bidrag! Oslo, juni 2019 Aslaug Andreassen Becher, Elisabeth Bjørnestad og Hilde Dehnæs Hogsnes

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 9

20.09.2019 10:09

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplĂŚringen.indd 10

20.09.2019 10:09

OVERSIKT OVER BOKENS KAPITLER

I bokens kapittel 1, «Lek og lekende perspektiver i skolens første år», løfter Aslaug Andreassen Becher, Elisabeth Bjørnestad og Hilde Dehnæs Hogsnes fram ulike utfordringer, perspektiver og forskning som har og har hatt betydning for lekens rolle og plass i skolen siden innføring av Reform 97 opp til dagens skolehverdag og SFO-tilbud. Sentrale områder som drøftes, er blant annet leken som limet i overgangen mellom barnehage og skole, Læreplanenes betydning for lekens rolle, fokus på tidlig innsats og samfunnets utålmodighet med tanke på hvordan man møter det lekende, lærende barnet i skolen. Peder Haug beskriver videre i kapittel 2, «Kampen om leiken i første klasse», den historiske og politiske utviklingen med hensyn til senket skolestart fra 1965 og til i dag, og hvilken plass leken har hatt og har i denne debatten. Haug synliggjør, med et kritisk blikk, de politiske spenningene som har bidratt til senket skolestart og synet på lek i skolen. Her løfter han fram og diskuterer den restaurative og innovative reformretorikken, hvor det innovative blir gjenstand for et kompromiss for å få et flertall for reformen om senket skolestart. Haug viser at det er barnehagerettede perspektiver som speiler dokumentene. Den restaurative politiske siden kom igjen på banen mot 2000-tallet, hvor leken og førskolepedagogikken igjen ble utsatt for kritikk og at det var for lite faglig læring (jf. PIRLS, PISA) i skolen med dagens modell. I dag, 20 år etter reformen, etterlyses det mer lek i skolen, og Haug avslutter med at tiden er moden for å ta debatten om at skolen må skape sitt eget lekbegrep, og hva lek skal være i skolen. I kapittel 3, «Leg i førsteklasse», settes det fokus på betydningen av lek og lekende virksomhet i skolen. Stig Broström presenterer her karakteristika ved lek, og det gis en presentasjon av tre former for lek som bør få komme til uttrykk i klasserommet; fri lek, lærerik lek og lekende læring. De tre formene for lek forutsetter ulike former for deltagelse fra lærerens side. Om lekens karakteristika bevares, og lærere har fantasi og lekekompetanse, vil leken, ifølge Broström, kunne utfolde seg og frigjøres i skolen. Gjennom kapittelet presenteres ulike lekeforløp som viser lekens potensial. I kapittelet vises betydningen av å bringe lek og læring sammen i klasserommet. Videre i kapittel 4, «Lek som fenomen – og motivasjon for læring», belyser Ole Fredrik Lillemyr historiske perspektiver på lek og lekens egenart. Lillemyr løfter opp betydningen av hvordan opplevelser og motivasjon har innvirkning og betydning for lek og læring, og hvordan den danner en bro mellom disse to fenomenene. Motivasjon, lyst og engasjement er en nødvendig del både av lek og

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 11

20.09.2019 10:09

O versik t over bokens k apitler

en helhetlig forståelse av læring. Lillemyr skriver fram betydningen av å se lek og læring i sammenheng de første årene i småskolen. Han finner argumenter for dette både i historie, teori, forskning og i det nye læreplanverket for grunnskolen I kapittel 5, «Muligheter for lek og lekende tilnærminger i nye undervisningsarealer», problematiserer og utforsker Aslaug Andreassen Becher og Karin Høyland sammenhenger mellom fysisk utforming og muligheter for lek i undervisningsarealene innendørs. Et hovedinntrykk er at rommenes innredning og utforming i begrenset grad innbyr til lek og lekende arbeidsformer. Mange rom preges av stoler og bord på rekke og rad. Det finnes imidlertid unntak som kan gi inspirasjon til endret praksis. I kapittelet konstrueres en pedagogisk og arkitekturfaglig ramme med begreper, forståelser og eksempler, som kan gi verktøy til å «se inn i» rom og forstå bedre hvilke signaler ulike utforminger gir. Lærernes kompetanse, organisering av dagen og skolelederes føringer er viktige bidrag for å legge til rette for lek. De gode eksemplene handler om at både pedagogikk og bygg spiller sammen og inviterer til lekende og varierte arbeidsformer. SFO er også en viktig del av de fleste elevers skolehverdag. I kapittel 6, «Lek blant førsteklassinger i skole og skolefritidsordning. Pedagogiske perspektiv og didaktisk handlingsrom», inkluderer Knut Løndal SFO-tiden når han diskuterer lekens plass i førsteklassingers hverdag i skolen. Gjennom kapittelet gjøres det rede for fenomenet lek, og det teoretiske grunnlaget inkluderer den levde kroppen i synet på etablering og reetablering av erfaring. Det argumenteres for et læringssyn som inkluderer selvvalgt og barnestyrt aktivitet i det didaktiske arbeidet, og perspektivet tydeliggjøres gjennom eksempler og en didaktisk modell. Løndal inkluderer overgangen fra barnehage til skole og SFO i sin beskrivelse av førsteklassingenes situasjon. Overgangen fra barnehage til skole og SFO blir fulgt opp i kapittel 7, «Lekens betydning i grenseland mellom barnehage, skolefritidsordning og skole», av Hilde Dehnæs Hogsnes og June Berger Storli. Med bakgrunn i en evaluering av det faglige innholdet og kvaliteten i SFO i en kommune i Norge argumenterer forfatterne for at SFO, som en arena for lek og vennskap, anerkjennes som en betydningsfull arena for barn i overgangen. SFOs posisjon i mellomrommet både mellom barnehage og skole og mellom hjem og skole gir barna muligheter for å trekke veksler på sine lekeerfaringer på tvers av steder. Et nærere samarbeid mellom barnehage, skole og SFO kan hjelpe barn til å erfare sammenhenger mellom institusjonene, og leken kan bidra til at barn får delta aktivt i sine nye miljøer. I kapittel 8, «Towards playful teaching and learning in practice», presenteres et internasjonalt perspektiv på lek i tidlig skolealder. Glenda Walsh gir her en oversikt over forskning som viser lekens sårbare posisjon de første årene i skolen. Hun viser til forskere fra USA, Australia, New Zealand, Hong Kong og europeiske land, som konkluderer med at lærere i begynneropplæringen trenger mer kompetanse i lek og lekende tilnærminger i skolen. Hennes egen forskning

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 12

20.09.2019 10:09

O v e r s i k t o v e r b o k e n s k a p i t l e r 13

er situert i Nord-Irland, der hun gjennom mange år har arbeidet med en tilnærming som hun kaller ‘lekende undervisning og læring i praksis’. Hun presenterer et prosjekt der cirka 107 studenter gjør en intervensjon / et slags aksjonsforskningsprosjekt med barn i førsteklasse. Mange ulike arbeidsmåter anvendes med grupper av barn. Resultatene som presenteres her, består av utdrag av studentenes erfaringer med hensyn til barns medvirkning, progresjon og betydningen av å være lekende i undervisning med de yngste barna i skolen. De tre siste kapitlene i boken har vi viet til praksisnær forskning og hvordan leken kan benyttes mer konkret i undervisningssammenheng. I kapittel 9, «Jakta på orda som forsvann», presenterer Gunn Tone Iversen hvordan man kan arbeide med et tverrfaglig undervisningsopplegg med førsteårsstudentene på GLU 1–7 i drama, norsk og pedagogikk. Målet og problemstillingen er «Korleis kan vi nytte leikande undervisning, drama og estetiske læreprosessar i lærarutdanninga for å inspirere elevar til skriftspråkleg arbeid i begynnaropplæringa?». Et av forskningsspørsmålene hadde også fokus på hvordan studentene opplevde lekende undervisning med tanke på elevens læring, lærerens rolle og egen profesjonsutvikling. Metodisk ble det benyttet aksjonsforskning som metode, og i etterkant av undervisningsopplegget besvarte studentene et elektronisk spørreskjema hvor forskningsspørsmålene ble formulert som spørsmål. Iversen viser at studentene var svært positive til denne formen for undervisning, og at det både motiverte og var til inspirasjon for kreativ skriving i begynneropplæringen. Studentene opplevde det ikke som et tverrfaglig opplegg. Det framheves imidlertid at de ble bedre kjent med elevene ved å tilrettelegge for denne typen undervisning, og at alle elever kan få stort utbytte av å bruke lekende undervisning. Heid Osnes og Maybritt Jensen presenterer i kapittel 10, «Sirkus som pedagogisk tilnærming i begynneropplæringen – muligheter for kroppslige, kreative og sosiale læringsformer», en magisk, morsom, utfordrende og grenseoverskridende undervisningsform som kan åpne for lekende tilnærminger i begynneropplæringen. Kapittelet gir en teoretisk kontekst for denne tverrfaglige tilnærmingen, og erfaringer med bruk av sirkus i skolen presenteres. Forfatterne viser til forskning på ulike fagområder som bygger opp under betydningen av å tilrettelegge for barns kroppslige og estetiske læringsformer i skolens første år. Deres anliggende er å vise hvordan estetiske og kreative arbeidsformer gjør at barn både kan skape og lære med kroppen, og at dette alltid skjer i et sosialt fellesskap når sirkus er på timeplanen. I det siste kapittelet, kapittel 11, «Det største klasserommet er alltid ledig», undersøker Astrid Unheim og Ingrid Frenning uteskolens pedagogiske potensial, spesielt med tanke på begynneropplæringen. Med bakgrunn i en empirisk studie av uteskole på 1. og 2. klassetrinn diskuterer forfatterne utfordringer og muligheter ved dagens uteskole, og med utgangspunkt i et helhetlig syn på

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 13

20.09.2019 10:09

Oversik t over bokens k apitler

læring argumenterer de for å satse mer på kompetanseheving og organisatorisk tilrettelegging for uteskole. Gjennom kapittelet viser de hvordan uteskole, som læringsform, samsvarer med intensjonene i fagfornyelsen. I kapittelet vises det hvordan uteskolens lekpregede aktiviteter gir gode muligheter for helhetlig og erfaringsbasert læring på 6–7-åringers premisser.

8215034133_Becher mfl_Lek i begynneropplæringen.indd 14

20.09.2019 10:09

bidragsytere

isbn 978-82-15-03413-3

788215

034133

lek i begynneropplæringen

Becher • Bjørnestad • Hogsnes (red.)

Hvordan kan vi legge bedre til rette for lek, lekende arbeidsmåter og læring i skole og skolefritidsordning?

Aslaug Andreassen Becher Elisabeth Bjørnestad Hilde Dehnæs Hogsnes (red.)

lek i begynneropplæringen Lekende tilnærminger til skole og SFO