hva er ANGST by Universitetsforlaget

9788215010465_1.korr.qxd:omslag1

06-11-09

11:28

Side 1

ANGST

788215 010465

Paul Moxnes

ISBN 978-82-15-01046-5

hva er

ANGST Paul Moxnes

Paul Moxnes (f. 1942) er dr.philos., professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, psykologspesialist NPF og lisensiert gruppeterapeut IGA. Han har utgitt en lang rekke bøker om den friske og positive angsten, læring i arbeidsmiljøet og om personlighet og rolle.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Ingen følelse står så sentralt som angsten. Den er vond, men nødvendig. Den kan være en kilde til både kraft og styrke, men den kan også lamme oss fullstendig. I hva er ANGST gir Paul Moxnes en engasjert og personlig beretning om angstens mange fasetter. Fra den friske og positive angsten som kan bidra til at vi presterer og utvikler oss som mennesker, til den syke angsten som hemmer oss, eller til og med får oss til å gå til grunne. hva er ANGST gir deg nøkkelen til å forstå angstens vesen, enten du skal takle en angstlidelse eller du skal møte, takle og utnytte hverdagens angst.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

ďťż

hva er angst

Hva er angst 2010.indd 1

03-03-10 10:

angst 2010.indd 2

har utkommet: hva er angst: Paul Moxnes hva er biologi: Dag Olav Hessen hva er etikk: Arne Johan Vetlesen hva er eu: Kristian Sarastuen og Anders Ystad hva er filosofi: Lars Fr. H. Svendsen hva er fundamentalisme: Torkel Brekke hva er fysikk: Gaute Einevoll hva er geografi: Arild Holt-Jensen hva er helse: John Gunnar Mæland hva er hinduisme: Knut A. Jacobsen hva er hukommelse: Pål Johan Karlsen hva er idéhistorie: Trond Berg Eriksen hva er innvandring: Grete Brochmann hva er internett: Gisle Hannemyr hva er islam: Kari Vogt hva er klima: Erik Kolstad og Øyving Paasche hva er kosmos: Øystein Elgarøy hva er kreativitet: Geir Kaufmann hva er krig: Øyvind Østerud hva er kristendom: Halvor Moxnes hva er kropp: Gunn Engelsrud hva er litteraturvitenskap: Erik Bjerck Hagen hva er makt: Fredrik Engelstad hva er medievitenskap: Espen Ytreberg hva er medisin: Edvin Schei hva er menneskerettigheter: Njål Høstmælingen hva er psykologi: Carl-Erik Grenness hva er religion: Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson hva er sakprosa: Johan L. Tønnesson hva er sosialantropologi: Thomas Hylland Eriksen hva er sosialt arbeid: Irene Levin hva er sosiologi: Pål Repstad hva er språk: Helene Uri hva er tillit: Harald Grimen

www.hvaer.no

03-03-10 10:36:31

ďťż

Paul Moxnes

hva er angst

universitetsforlaget

Hva er angst 2010.indd 3

03-03-10 10:

angst 2010.indd 4

© Universitetsforlaget 2009 2. opplag ISBN 978-82-15-01046-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatteren har mottatt prosjektstipend fra Det Faglitterære Fond Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Ivar Kvistum Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Minion Pro 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

03-03-10 10:36:31

1 de blinde menn og elefanten

Innhold Forord 7 Innledning 11 kapittel 1 Frisk angst 18 kapittel 2 Angstteorier 50 kapittel 3 Syk angst 71 kapittel 4 Ja visst gjør det vondt … Å mestre angst på egen hånd 112 Avslutning 134 Noter 138 Litteratur 144 Register 152

Hva er angst 2010.indd 5

03-03-10 10:

angst 2010.indd 6

hva er angst

There is nothing to fear but the lack of fear itself. Edward Rothstein. The New York Times

03-03-10 10:36:31

Forord

Forord «Bø!» ropte jeg – og hoppet ut på skogstien foran mine foreldre. Jeg kan ha vært åtte år. Kanskje prøvde jeg å etterlikne skogguden, Pan som var kjent for å skremme vettet av de reisende med sine fæle hyl. Det virket hver gang – på mor. Hun fór sammen, sant forskrekket. Far, derimot, sto lakonisk og så uberørt på meg. Av denne smule erfaring lærte jeg tidlig at angst er en reaksjon på en trussel (bø), og at det er kjønnsforskjeller i angsten. En angstforsker var i emning. Det helt konkrete utgangspunkt for å jobbe faglig med angst var da jeg som ung psykologistudent på jakt etter et tema for en hovedoppgave kom inn i lederutviklingsmiljøet ved Statens teknologiske institutt. Da opplevde jeg at min egen usikkerhetsfølelse ikke var særlig unik, for på lederutviklingskursene møtte jeg ledere som skalv så tennene klapret. «Den er svært redd som ikke våger å skjelve,» lærte jeg etter hvert det het i et gammelt visdomsord. Det var et trøstens ord for en ung og usikker mann, selv om det ikke fikk meg til å skjelve mindre. Jeg har angst, men angsten har ikke hatt meg. Angst er en del av livet, og jeg finner ingen grunn til å løpe til psykolog om jeg er redd. Slutter jeg derimot å gjøre noe fordi jeg er redd, og dette

Hva er angst 2010.indd 7

03-03-10 10:

angst 2010.indd 8

hva er angst

vedvarer, da er det antakelig på tide å søke hjelp. Ikke nødvendigvis av helsevesenet i første omgang, men av venner og bekjente, ja, gode kolleger med. Eller av ukjente som har det samme pro blemet, som i selvhjelpsgrupper. Hjelper ikke dette, kan det være på tide å oppsøke helsevesenet, men pass på, et besøk dit kan fort bli langvarig. Kontakt med psykisk helsepersonell, som jo har trening i å se det syke og dårligst fungerende i oss, kan noen ganger få fram flere skavanker og vonde minner enn vi selv er klar over, og vi kan risikere å bli hengende ved dem. De siste årene har angsten vokst. I psykiatriens mest kjente diagnosemanualer (DSM-IV-R og ICD-10) er det nå nærmere 400 mentale forstyrrelser, og antallet har steget med hver ny utgave av bøkene.1 Mange angstforskere, som Stanley Rachman, mener at antallet angstlidelser nå er blitt uakseptabelt høyt, ja at det rett og slett er for mye som kalles mentale lidelser, underforstått sykdom som trenger behandling. Jeg skal i denne boken fortelle om de sju mest vanlige angstlidelsene og samtidig prøve å ha et kritisk perspektiv på helsearbeideres tendens til å gjøre mer og mer av hverdagens angst om til behandlingstrengende sykdom. Selv har jeg vært opptatt av at angsten hører hjemme også i organisasjoner og på arbeidsplasser, der den er knyttet til nye oppgaver, prestasjoner, samspill og sosiale utfordringer. Min intensjon er å gi en bred fremstilling av angstforskningen framfor et dypdykk i noen skoleretninger. I denne boken fremstiller jeg angsten som mangfoldig, knyttet til både organisasjon og ledelse så vel som til barndomsopplevelser og biologi, som noe både sunt og sykt, allment og individuelt. Jeg har valgt å konsultere etablerte lærebøker, men også ny forskning. Og jeg har prøvd å ha et øye for norske og skandinaviske bidrag. Etter min mening har både angstpasienter og behandlere vanskelig for å skille mellom hva som er sunn angst og hva som er syk angst, og jeg har gjennom hele boken valgt å fokusere på dette skillet.

03-03-10 10:36:31

forord

Arbeidet med å skrive om angst var faktisk langt hyggeligere enn jeg hadde tenkt meg på forhånd, selv om det tok tre ganger så lang tid som planlagt. Jeg takker redaktør Erik Juel for den tålmodighet han har vist. Fagfeltet har vokst enormt de siste årene, og jeg kunne ikke la være å benytte anledningen til å oppdatere meg, særlig på ny kunnskap om angstlidelsene. Jeg vil også rette en takk til forlaget, som spurte meg, en organisasjonspsykolog, om å fortelle hva angst er. Det naturlige førstevalget ville etter min mening ha vært å spørre en klinisk psykolog eller en psykiater. Men jeg tar det som et tegn på at forlaget, i likhet med angstforskeren David Barlow, har innsett at det å lide av angst er ganske vanlig og langt ifra er det samme som å ha en angstlidelse. Fiskevik, september 2009 Paul Moxnes

Hva er angst 2010.indd 9

03-03-10 10:

angst 2010.indd 10

hva er angst

03-03-10 10:36:31

Innledning

Innledning Ingen følelser står så sentralt i emosjonsteori og emosjonsforsk ningen som angsten, og knapt noen psykologisk litteratur er så rikholdig som angstforskningen. En søkning i databasen ISI Web of Science viser at det de siste ti år (1999–2009) i snitt er blitt publisert mer enn 1500 vitenskapelige artikler om angst hvert år. Angst er uten tvil den viktigste av emosjonene hos dyr og mennesker, fra den minste lille fugl til kongen stor. Angst er en del, en viktig del, av å være ikke bare et menneske, men også et levende vesen i dyreriket. Filosofer og forskere har opp gjennom tidene påpekt at angst motiverer til handling, den sørger for mat og ly, skaper beskyttende sosiale strukturer og samhandlingsformer, lager lover og sosial orden og får oss til å tilpasse oss omgivelsene. Det paradoksale er at gjennom angsten reduseres frykten for både dagen og morgendagen – angstens oppgave er å skape trygghet. Det finnes ingen allment akseptert definisjon av angst. Så sent som i 2007 skrives det i ledende fagtidsskrifter at emosjonsforskerne har hatt problemer med å definere angst nøyaktig og dermed har skapt betydelige problemer for angstforskningen.1 En slik konklusjon om angstens tilstand er ikke noe nytt innen faget.

Hva er angst 2010.indd 11

03-03-10 10:

angst 2010.indd 12

hva er angst

Tvert imot har den fulgt angstforskningen som en skygge i alle de årene som er gått sidene jeg selv unnlot å definere begrepet i en doktorgrad om angst på 1970-tallet. Siden Sigmund Freuds dager har det vært vanlig å reservere begrepet frykt for en trussel vi virkelig ser, for eksempel en sint okse som kommer settende mot oss, mens begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redd – det er ingen okse å se, likevel er vi redde. Stort sett omtales frykten som objektsspesifikk og angsten som objektsløs den dag i dag, i hvert fall på innføringskurs i psykologi. Men dette skillet er lettere å opprettholde i teori enn i praksis. Atferdspsykologer har lang tradisjon for ikke å skille mellom frykt og angst, og det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av noen fysiologiske målinger. Mange irrasjonelle redsler, for eksempel for en ufarlig katt, kalles fobi (kattefobi) heller enn frykt eller angst. Men psykologene bruker begrepene «sosial fobi» og «sosial angst» om hverandre. Og vi snakker ikke om «prestasjonsfrykt» selv om årsaken til vår frykt her er tydelig, men sier «prestasjonsangst» – og det heter det også på engelsk (performance anxiety). Noen forskere mener det språklige skillet mellom frykt og angst er kunstig. Angstforskeren David Barlow, som jeg skal trekke store veksler på i denne boken, foreslår at frykten er framtidsløs (det vi frykter, er allerede her), mens angsten er framtidsorientert (det vi frykter, har ennå ikke inntruffet).2 Frykt er altså en reaksjon på fare, angst er å være forberedt på fare, være «klar for» fare. Eksempelvis: Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder. Selv synes jeg dette nye forslaget til å skille fryktbegrepet fra angstbegrepet er klargjørende, men ikke klargjørende nok til å overbevise meg om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser. I denne boken bruker jeg derfor begrepene «frykt», «redsel», «angst», «uro» og så videre om hverandre. Alle er knyt-

03-03-10 10:36:31

innledning

tet til forventninger, om noe som er fjernt eller skremmende nær, men som aldri er blitt 100 prosent realitet (til forskjell fra i skjebneforsoningen, der alt håp er ute og all angst dermed er borte). I engelskspråklige land har de ikke ett godt ord for angst, for de har vanskelig for å oversette vårt germanske ord «angst» til et tilsvarende ord på engelsk. Så de skiller mellom frykt (fear) og angst (ofte oversatt med anxiety) i stedet. Men et slikt skille trenger ikke vi gjøre. I kapittel to skal jeg presentere ulike synspunkter på angst og drøfte noen angstteorier, både noen kjente og noen nesten glemte. Man kan bli syk av angst, det skal det tredje kapitlet handle om. I løpet av livet er det sannsynlig at hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse. Angstlidelser er den vanligste diagnosen i de fleste land.3 I Norge er utbredelsen av angst lidelser like stor som i USA.4 At omfanget av angstsykdom er så stort, er kanskje ikke så rart, tatt i betraktning den enorme oppmerksomhet vi har hatt omkring angstlidelser siden 1980-tallet, da de kom inn som egne sykdomskategorier i de psykiatriske dia gnosemanualene. Men om angsten virkelig øker i befolkningen, det vet vi ikke sikkert. Dessverre eksisterer det ingen store norske studier som på diagnostisk nivå har sett på endringer i forekomst av angstlidelser. Det vi vet, er at stadig flere oppsøker lege eller psykolog på grunn av angst. Med såkalte «lavterskeltilbud», som er i tråd med nasjonale helseplaner og er et hovedsatsningsområde for norsk psykologi, er det lettere å få tidlig hjelp, bli behandlet for angst og bli sykemeldt for angst enn noen gang før. Kritiske røster vil si at dette er i tråd med den samfunnsøkonomiske lov som styrer utviklingen i alle kapitalistiske land – loven om vekst for å holde produksjonen oppe, psykologifaget ved like, sysselsettingen høy og nyrekrutteringen blomstrende. Angst og depresjon går ofte hånd i hånd. Det kan tyde på at de har sitt opphav fra de samme nevrobiologiske prosesser.5 Det er

Hva er angst 2010.indd 13

03-03-10 10:

angst 2010.indd 14

hva er angst

liten grunn til å tro at de ulike følelser har ulike nevrobiologiske grunnlag. De samme «nerver» som gir angst, gir sannsynligvis aggresjon, depresjon og så videre. Noen ganger ser vi hvordan den ene følelsen brått kan vende til den andre. Spesifikke følelser er sannsynligvis mer knyttet til situasjon enn til biologi, mer knyttet til fortolkninger enn til kropp. En slik teori forklarer hvordan like påvirkninger i oppveksten fører til ulikt følelsesliv hos mange, og, ikke minst, den tilsier at angst og andre følelser best kan endres og mestres ved hjelp av læring og erfaring, ikke medisin. Det er vanskelig å se at den angsten som klassifiseres som patologisk (syk) er knyttet til overlevelse, slik den friske angsten er. Tvert imot viser studier at mennesker med angstlidelser har fem –seks ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn andre.6 De har også en overhyppighet på selvmordsstatistikken, på høyde med folk med depressive lidelser. Selv om forskningsresultatene spriker, er tendensen at mennesker med angst og panikklidelser tidligere enn andre går døden i møte. De konsumerer også langt mer alkohol enn andre og er hyppigere registrert som rusmiddelmisbrukere. Ja, angst er så vanlig blant rusmisbrukere at det trolig er liten vits i å behandle deres alkohol- eller narkotikaproblem uten også å behandle deres angstproblem. Det er ikke uvanlig å finne at mer enn halvparten av alkoholikere har en eller annen fobi. Hva som kommer først, fobien eller alkoholmisbruket, er ikke forskerne enige om. De alkoholikere jeg personlig har kjent opp gjennom et etter hvert ganske langt liv, har uten unntak hatt en nervøs legning eller lidelse liggende til grunn for sitt rusmiddelmisbruk. Det kan i ettertid virke som om de valgte flaska framfor å eksponere seg for angsten sin. I dag oppsøker heldigvis de fleste med patologisk angst heller fastlegen enn flaska. I USA er det blitt vanligere å gå til legen for angst enn for forkjølelse, og angst er blitt mer vanlig enn depresjon.7

03-03-10 10:36:32

innledning

Kan så legen eller psykologen hjelpe? På kort sikt synes svaret å være et klart ja, på lang sikt synes det å være nei. Det er ikke uvanlig at forskningen viser at opptil 80 prosent av pasientene blir bra eller mye bedre av psykoterapi. På lang sikt, med oppfølging etter 8–14 år, synes tallene derimot å bli snudd på hodet, for generalisert angstlidelse opp mot 70 prosent uforbedret, lite forbedret eller forverret.8 Angstlidelser er svært motstandsdyktige; det er for eksempel lettere å lege eller lindre depresjon enn angstlidelser. Men det er også sant at «tiden leger» – de fleste angstlidelsene er atskillig dempet på den tiden man forbereder seg på å gå over i pensjonistenes rekker. Jeg skal ikke på noen systematisk måte liste opp kriteriene og symptomene på angstlidelsene slik de framstår i diagnosemanualene DSM og ICD, men i kapittel tre beskrive hver av de sju «hovedangstene» ved hjelp av forskning og eksempler. Angsttester, som er en stor og viktig del av angstforskningen, vil jeg ikke bruke plass på, verken dem som måler syk angst, eller dem som måler frisk angst. Heller ikke detaljert kunnskap om behandlingsmanualer, angstmedisin og bivirkninger er det plass til i denne boken. Én ting synes å være klart – det aller viktigste botemidlet mot angst er å utsette seg for angsten. Gjør du ikke det, vil angsten eller redselen for angsten styre deg i stedet for at du styrer den. Behandling av selve underlaget for angsten, altså en mer dybdepsykologisk tilnærming, kan være nødvendig, men dette er sjelden førstevalget. Tre–fire behandlingsdager med kognitiv atferdsterapi9 kan være nok til å fjerne en fobi. Ja, det er sågar vist at noen spesifikke fobier, som dyrefobi, injeksjonssprøytefobi og tannlegefobi lar seg kurere, i det minste bedre betraktelig, i løpet av én behandling med eksponeringsterapi av 2–3 timers varighet.10 Du kan også greie det på egen hånd. En ferdiginnspilt instruksjon eller en selvhjelpsbok kan være nok for å overvinne

Hva er angst 2010.indd 15

03-03-10 10:

angst 2010.indd 16

hva er angst

en dyrefobi (for eksempel edderkoppfobi), skjønt dette er et kontroversielt forskningsresultat. Det er konstatert at tilbakefall etter behandling av spesifikke fobier er relativt sjelden.11 Men litteraturen viser også at dersom man følger fobikerne opp etter 10–16 år, så er sannsynligheten for at man finner at de har hatt tilbakefall, stor.12 Det er med angstterapi som med det meste annet når det gjelder psykisk liv og helse; slaget er som regel ikke vunnet én gang for alle. En sterk psykisk helse er som store muskler, de må vedlikeholdes. Angstmestringsteknikker, råd og botemidler for både frisk og syk angst tar jeg opp i kapittel fire. Det er vanlig å si at angsten har tre komponenter: den subjektive opplevelsen av å være redd, de tilhørende kroppslige/ fysiologiske endringer og atferden som tar sikte på å unngå eller mestre den truende situasjonen. Det som gjør det vanskelig for forskningen, er at disse tre komponenter ikke alltid henger sammen. Noen opplever angst, men oppfører seg likevel rolig og viser ingen av de vanlige kroppslige reaksjonene på angst, så som hjerteklapp og svetting. Noen angstbærere som gjennom terapi eller selvhjelp greier å endre atferden sin (for eksempel klaustrofobiske personer som nå kan ta undergrunnsbane eller heis), rapporterer den samme angst på tross av ny atferd. Andre får redusert sine kroppslige responser betydelig, for eksempel får de mindre hjerteklapp og svetting, men benekter at de er mindre redde. Ordet «mot» passer godt å bruke på den atferden som ikke lenger henger sammen med de to andre av angstens komponenter. Til tross for at frykten oppleves som dødelig og hjertet hamrer, handler den modige som om han eller hun er uten frykt. Så når er vi redde? Angstforskere er stort sett enige om at fravær av utslag på to av disse tre komponentene ikke forhindrer dem i å konkludere at personen er redd. Angst er altså enten «enfoldig», hvilket vil si at den består av bare én av komponentene, eller tofoldig, hvilket vil si at den består av to av komponentene,

03-03-10 10:36:32

innledning

eller trefoldig, hvilket vil si at den består av opplevelse, kroppslig reaksjon og atferd på samme tid. Vi ser at barn i sin glede over dristig lek har en naturlig evne til å skille opplevelse fra atferd. Særlig synes unge gutter å lære seg å kontrollere farlige situasjoner nettopp ved å initiere dem i vågal lek og sport, noen ganger grensende til dødsforakt. Da demonstrerer de overfor seg selv og andre at de er modige, at de kan «vinne», at de har kontroll, og at de mestrer farer. Adrenalinnivået er høyt og mestringsgleden stor. Noen ganger, dessverre, viser det seg at barn som er «enfoldig» modig i angsten, oppsøker farer – og taper. Jeg sier stadig til min fallskjermhoppende sønn: «Ikke glem å være redd.» Det er denne friske angsten første kapittel skal handle om.

Videre lesning

Kierkegaard, S. (2001). Begrebet Angest. Oslo: Oktober Forlag. Søren Kierkegaard viser i denne klassikeren fra 1844 hvordan angsten kan være både venn og fiende. Det er en spennende og stimulerende bok som krever mye av leseren og forutsetter en dypere interesse for temaet. Rachman, S. (2004). Anxiety (2. ed). New York: Psychology Press. Forfatteren er en ledende autoritet på angstlidelser og deres behandling. I denne boken destillerer han essensen av den empiriske angstforskningen.

Hva er angst 2010.indd 17

03-03-10 10:

9788215010465_1.korr.qxd:omslag1

06-11-09

11:28

Side 1

ANGST

788215 010465

Paul Moxnes

ISBN 978-82-15-01046-5

hva er

ANGST Paul Moxnes

hva er