hva er ETIKK by Universitetsforlaget

2.korr.

18-12-06

09:52

Side 1

ETIKK

Arne Johan Vetlesen

788215 007922

www.universitetsforlaget.no

Arne Johan Vetlesen

ISBN 978-82-15-00792-2

hva er

ETIKK

Arne Johan Vetlesen (f. 1960) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet Evil and human agency. Understanding collective evildoing (2005), Smerte (2004) og Moralens sjanser i markedets tidsalder (2003), og er tildelt prisen Fangenes testamente for sitt viktige arbeid mot Holocaust og folkemord.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Opplevelsen av at noe er urettferdig, er nesten uutholdelig. Vi mennesker har et dypt behov for at ting skal gå riktig for seg. Men hvordan vet vi hva som er rett? I denne boken viser Arne Johan Vetlesen hvordan våre moralske vurderinger er påvirket av hvem vi er og hvilket samfunn vi lever i. Han utfordrer vante forestillinger om løgn, selvrealisering, forpliktelser, tillit og toleranse, og viser hvordan vår tids miljøutfordringer aktualiserer moralsk ansvar på en ny måte. hva er ETIKK er en klok og kunnskapsrik introduksjon til etikkens grunnleggende spørsmål.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er etikk Page 1 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

HVA ER ETIKK

Rettferdighet har jeg aldri hatt lett for å deﬁnere. Jeg vet at det er tusenvis av mennesker som sier: «Du kunne ikke gjøre noe annet, du kunne ikke gjøre noe med det.» Det spiller ingen rolle, for jeg sier at JEG opplevde dette som UUTHOLDELIG. Bernt H. Lund overlevende fra Sachsenhausen i Lothe & Storeide (red.), Tidsvitner (2006), s. 71

hva er etikk Page 2 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen

hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes

hva er ETIKK Arne Johan Vetlesen

hva er KROPP Gunn Engelsrud

hva er EU Kristian Sarastuen og Anders Ystad

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen

hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen

hva er MAKT Fredrik Engelstad

hva er FUNDAMENTALISME Torkel Brekke

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er GEOGRAFI Arild Holt-Jensen

hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness

hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen

hva er RELIGION Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson

hva er INNVANDRING Grete Brochmann hva er INTERNETT Gisle Hannemyr hva er ISLAM Kari Vogt

hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin hva er SPRÅK Helene Uri

hva er KREATIVITET Geir Kaufmann

www.hvaer.no

hva er etikk Page 3 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

Arne Johan Vetlesen

hva er ETIKK

universitetsforlaget

hva er etikk Page 4 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Simen Kjellin Sats: Rusaanes Bokproduksjon A/S Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

hva er etikk Page 5 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

Innhold Innledning 7 kapittel 1

Etikkens startsted: «Det er urettferdig!» 13 kapittel 2 Er det alltid galt å lyve? 21 kapittel 3 Moralsk identitet 36 kapittel 4

Hvordan vet vi hva som er moralsk rett? 47 kapittel 5

En ny etikk for en ny tid 58 kapittel 6 Moralkritikk som kulturkritikk 75 kapittel 7 Avhengighet og sårbarhet 88

hva er etikk Page 6 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

kapittel 8 Truer kontrakten moralske forpliktelser? 107 kapittel 9 Antikken â&#x20AC;&#x201C; og multikulturalismens utfordringer 130

hva er etikk Page 7 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

innledning

Innledning

Det som førte meg inn i etikken, var opplevelsen av krenkelse. Først min egen: Jeg var mine klassekamerater fysisk underlegen i en grad som inspirerte til mobbing i mange varianter, før ordet kom i bruk. Deretter, og uten sammenligning, andres – især de ubeskrivelige krenkelsene ofrene for Holocaust ble utsatt for, og som jeg forleste meg på som sekstenåring. Vår sårbarhet kan vendes mot oss og brukes i ødeleggelsen av oss. Men sårbarheten er også en forutsetning for innlevelse i andres lidelse. Evnen til empati danner et grunnlag for moral. I tyve år har jeg skrevet og holdt foredrag om ondskap. Jeg anser meg ikke ferdig med emnet – i ﬁlosoﬁen blir man aldri ferdig med noe som helst – men nå har et nytt problemfelt blitt stadig viktigere for meg: vår pågående ødeleggelse av kloden vi lever på. «Stø kurs mot kollektivt selvmord?» er tittelen jeg bruker. Noe for etikken? I høyeste grad. I alle fall i min forståelse og praktisering av hva etikk er, og kan være godt for. Etikk er alvor. Etikk haster. Og etikk er farlig. Skjønt mange nå smykker seg med den i ufarliggjøringens øyemed, motivert av egeninteresse og behovet for rettferdiggjørelse, for godt omdømme. I løpet av kort tid har vi fått forretningsetikk, medisinsk etikk, profesjons-

hva er etikk Page 8 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

etikk, sportsetikk, militæretikk, miljøetikk, forbrukeretikk. Mye av dette kan være bra. Men jeg oppfordrer til tvisyn. Hva innebærer denne interessen? At vi har blitt mer moralske? Som moralfilosof hender det at jeg blir kontaktet av journalister som vil ha meg til å svare på hva økningen i grove fartsovertredelser forteller om nordmenns moral for tiden. Jeg pleier ikke å gi den type entydig svar som journalistene er ute etter. I stedet problematiserer jeg tanken om at kriminalitetsstatistikken inneholder et bestemt moralsk budskap, positivt eller negativt. Mitt syn er at spørsmålene med virkelig moralsk sprengkraft ligger et annet sted. At vi kjører så mye bil som vi gjør, eller dobler vårt private forbruk i løpet av en tredveårsperiode, er fullt lovlig og fanges ikke opp av politiets statistikker. Tross lovligheten, og gitt vår aktuelle kunnskap om de miljømessige konsekvensene – hvor moralsk riktig er det av oss å kjøre stadig mer bil, eller å kjøpe stadig flere ting? Hva sier det om vår omtanke for naturen rundt oss og generasjonene etter oss? Hva om vår daglig praktiserte livsstil, selve vår livsform i et av verdens rikeste land, ikke lar seg universalisere (adoptere av alle andre)? Som fagperson som har reist land og strand rundt for å forelese om etikk i alskens fora, vet jeg godt at straks det nettopp sagte er sagt, så vil mange ta til motmæle. De vil ha seg frabedt den slags moralisme. Hvem har rett til å kritisere andres atferd og prioriteringer? Moralsk basert kritikk har neppe noen gang vært særlig populært. Men det som har slått meg mer og mer, er at den mye omtalte etterspørselen etter etikk, etter etisk refleksjon, eksisterer side om side med en innbitt motstand mot at noen skal tillate seg å kritisere, eller sågar utvetydig fordømme, andres handlinger. «Alle» er i dagens samfunn interessert i etikk; men de færreste godtar å få sin atferd kritisert fra et etisk ståsted. Etter at religionen har blitt privatisert, synes moralen å bli individualisert. Konkret moralsk kritikk fremstår da som

hva er etikk Page 9 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

innledning

ensbetydende med moralisme, forstått som besserwissen av utålelig sort. Jeg insisterer på at etikk ribbet for kritisk brodd, dresset opp som glasur og merkevarebygging for ressurssterke aktører, fungerer som en gavepakke for uetiske praksiser. Denne boken viser frem etiske perspektiver som unngår dette uføret – perspektiver som lar oss se at moralsk uenighet og kritikk kan avgjøres av argumenter; at moralsk strid ofte bunner i ulike virkelighetsoppfatninger; og at synspunkter på hva som er rett og galt, slett ikke er bare subjektive, eller vilkårlige. De forteller noe om personen som har dem, og de forteller minst like mye om samfunnet. Etikk er bare forståelig innenfor og sett i lys av et bestemt samfunn til en bestemt tid. Jeg har skrevet boken i ulydighet overfor filosofiens vanlige distinksjon mellom etikk og moral: «etikk» forstått som refleksjon over «moral» forstått som hvordan vi faktisk handler. Jeg forkaster distinksjonen og bruker «etikk» og «moral» om hverandre. Som vi skal se, må de fleste etiske teorier forutsette at vi, som menneskelige aktører, er interessert i å leve våre liv på en måte som vil kunne regnes som moralsk «riktig» – om ikke i minste detalj, så i det store og hele. I denne boken lar jeg min favorittklassiker Aristoteles være den mest markante representanten for oppfatningen om at vi er å anse som moralsk motivert og som interessert i å bli moralsk orientert: orientert om hvordan skillet mellom rett og galt, eller rettferdig og urettferdig, kan foretas på en måte som influerer våre handlingsvalg. Samtidig lar jeg dette utgangspunktet bli utfordret fra kritisk hold, især fra den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Hva er etikk? Etikkens kjerne er etter mitt syn urettferdighet, signalisert ved vår trang til å gripe inn når vi opplever noe som «galt»: som at noen krenker noen. Hvordan utvikler vi forestillinger om hva som er å anse som urett, og som dermed krever vår fordømmelse og inngripen? Mye av denne boken vil dreie

hva er etikk Page 10 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

seg om ulike tilnærminger til dette spørsmålet – forstått som et spørsmål som har vel så mye med samfunn og kultur å gjøre som med det enkelte individet. For meg er dette spørsmål som tvinger oss til å utvide perspektivet fra etikk forstått som filosofisk disiplin, til å nyttiggjøre oss innsikter fra psykologi, sosiologi og historie – tverrfaglige innsikter i hva historiske erfaringer kan lære oss om hva som bestemmer menneskers faktiske atferd, og hvilke forestillinger om rett og galt som er med og styrer den. Slike forestillinger kan nemlig ikke beskrives abstrakt, kall det rent filosofisk; de er ikke individets eiendom, men kulturelt formet og sterkt historisk foranderlige; og de er psykologisk og (ikke minst) ideologisk manipulerbare. Derfor må vi alltid spørre den etiske teorien vi til enhver tid har under lupen, hvem dens subjekter er, og hva slags samfunn teorien er oppstått i og søker å gjelde for. For å gjøre dette på en mest mulig opplysende måte bruker jeg et grep med å sammenstille filosofer, eller perspektiver, som sjelden bringes i kontakt med hverandre. Litt om hvordan boken er bygget opp: Jeg starter boken som antydet, ved å hevde at utropet «Det er urettferdig!» danner etikkens startsted så vel som kjerne. I kapittel 2 tar jeg den tyske 1700-tallsfilosofen Immanuel Kants etikk med til Auschwitz for å se hvordan den – en etikk som setter plikt i sentrum – klarer seg i handlingssituasjoner Kant ikke hadde tenkt på, men som like fullt utgjør en relevant kontekst for å få øye på vesentlige trekk ved hans etiske lære. I kapittel 3 ser jeg på hva det kan være ved våre omgivelser, så vel som ved oss selv som «selvfortolkende dyr», som gjør oss i stand til å utvikle forestillinger om hva som er verdifullt, godt og høyverdig. I kapittel 4 bruker jeg Aristoteles for å vise hva slags kunnskap vi kan ha om moralske spørsmål; hvordan kan vi vite hva som er rett? Jeg følger Aristoteles’ svar i form av en vektlegging av vår stadig mer modne evne til å få øye på hva en gitt situasjon krever av oss, gitt at vi

hva er etikk Page 11 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

innledning

klarer å identifisere hva som står på spill i den, for oss selv og andre berørte: Å handle riktig uttrykker riktig respons på situasjonens egenart, på de krav den stiller til oss. I kapittel 5 tjener den tysk-amerikanske filosofen Hans Jonas’ etikk om ansvar til å tegne kontrasten mellom den klassiske etikken à la Aristoteles og vår egen tids mest presserende utfordringer: truslene mot jordkloden som intakt økosystem. I kapittel 6 kommer moralkritikeren fremfor noen i vår kulturkrets, Friedrich Nietzsche, på banen for å stille diagnosen om at «Gud er død», og at alle verdier nå må skapes på nytt, nemlig av det enkelte individ og uten støtte fra autoriteter av noe slag. Jeg prøver også å aktualisere Nietzsche for vår egen tid i form av spørsmålet om velferdsstaten skaper passive og avmektige klienter, altså personer som er ute av stand til å ta ansvar i eget liv. I kapittel 7 utfordres provokatøren Nietzsche av den tillitsbaserte etikken som den danske teologen og filosofen Knud E. Løgstrup har formulert: Mens Nietzsche ser viljen til makt (egeninteressen) som menneskets viktigste drivkraft, fremholder Løgstrup den positive moralske betydningen av trekk ved vår tilværelse som maktfilosofen ikke vil vite av, nemlig menneskenes sårbarhet og avhengighet av hverandre; vi er utlevert til andres ivaretakelse. Løgstrup benyttes videre i kapittel 8 for å ta til motmæle mot vårt samfunns tendenser til å la kontrakt bli en dominerende modell for moralske relasjoner. Til forskjell fra kontrakt, som er noe man kan velge å tre inn i og ut av, er moralske forpliktelser bindende i betydningen ikkevalgbare; de er responser på trekk ved tilværelsen vi ikke har valgt og ikke kan sette ut av kraft. Etikk blir abstrakt i dårlig forstand – livsfjern – dersom den mister kontakten med utspringet i krenkelse, i det erfarte og erfaringsnære. Jeg ser også kritisk på det toneangivende idealet om individets autonomi, som er kjernen i de mest innflytelsesrike etiske og politiske teorier i vår type liberaldemokratiske samfunn. I det

hva er etikk Page 12 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

siste kapitlet vender jeg tilbake til antikkens bidrag for å hente frem innsikter som vi i dag står i fare for å glemme. Jeg avslutter med en diskusjon av de etiske utfordringer jeg ser som særlig brennbare i våre dagers multikulturelle samfunn. Ytringsfrihet og toleranse er to sentrale stridstemaer. Jeg vil gjerne takke mine filosofiske kolleger Lars Svendsen og Jan-Olav Henriksen for nyttige innspill til bokens førsteutkast. Innspillene har hjulpet meg til å finne en rød tråd jeg først manglet. Takk også til forlagets redaktør Ingrid Louise Ugelvik, som har fulgt arbeidet med boken tett og grundig. Oslo, januar 2007 Arne Johan Vetlesen

hva er etikk Page 13 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

1 etikkens startsted: «Det er urettferdig!»

kapit tel 1

Etikkens startsted: «Det er urettferdig!» «Det er urettferdig!» Hvor ofte hører jeg ikke en av ungene utbryte dette? Replikken er en gjenganger. Jeg spør: «Hva er urettferdig?» Barnet svarer ofte ved å peke på det som oppleves som «urettferdig for meg», for eksempel at en annen forsynte seg med «for mye». Når noe skal deles mellom ﬂere, skal det altså deles likt. Hvor galt det er å dele ulikt, erfares med sinne hos den som mener seg å få for lite. Å komme dårligere ut enn de andre gjør barn opprørt. Barnet er opprørt på egne vegne – «Se, jeg har fått mindre enn de andre!» Uttrykker reaksjonen ren egoisme? Når pappa gjør oppmerksom på at det faktisk er andre som har fått enda mindre, så gjør det ikke alltid inntrykk. Det som oppleves som galt, er det en selv mener å lide. Lide urettmessig, vel å merke. Hvorfor kursivere? Fordi selv den såkalt «egoistiske», i betydningen selvsentrerte, reaksjonen på at noe galt har skjedd, forholder seg til en standard eller målestokk av moralsk art: Barnet appellerer til de

hva er etikk Page 14 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

andre om å innse at noen har fått mindre enn de skal få, mens andre har fått mer. «For lite» og «for mye» er forestillinger innenfor et moralsk univers; de er eksempler på moralske begreper, det vil si begreper som sier noe om hvordan ting burde være, for ved deres hjelp å kritisere hvordan de faktisk er. Det dypere budskapet i barnets utrop «det er urettferdig!» går ikke på den enkle sammenligningen mellom mitt og ditt. Budskapet handler om å foreta en kontrast – mellom hva som kan gjelde som rettferdig til forskjell fra urettferdig. Må vi ha et begrep om hva som er rettferdig for å påpeke det som oppleves som urettferdig? Logisk betraktet synes det som om svaret må bli ja. Men ikke opplevelsesmessig. Det jeg refererer til som det opplevde – følelsen av å få «for lite», for eksempel – uttrykker den psykologiske dimensjonen. Det logiske, derimot, er den dimensjonen ﬁlosofer gjerne konsentrerer seg mest om, og som de er særlig skolert i å analysere. I denne boken skal jeg gi større plass til å utforske det opplevde enn det logiske. Min påstand er at de ﬂeste av oss, fra barnsben av, har bedre peiling på hva urettferdighet er enn rettferdighet. Begrunnelsen er ikke den enkle at vi vet mer om det ene enn om det andre, fordi den virkeligheten vi erfarer – i eget liv og rundt oss i den store verden – inneholder så mye urettferdighet. Selv om det etter mitt syn er et snev av sannhet i dette, er det ikke begrunnelsen for min påstand om urettferdighetens forrang fremfor rettferdigheten. Hva er det da? I tråd med min vekt på det opplevde, påstår jeg at våre grunnleggende og sterkeste moralske erfaringer handler om krenkelse. «Krenkelse» er en fellesbetegnelse for en persons opplevelse av å være gjenstand for urett: av å utsettes for noe som en ikke burde utsettes for. Det handler om ydmykelse, om at ens verd misaktes i stedet for å anerkjennes, slik at selvfølelsen trues. La oss undersøke hva som forutsettes av en person som mener

hva er etikk Page 15 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

1 etikkens startsted: «Det er urettferdig!»

seg å «bli utsatt for noe som han eller hun ikke burde utsettes for». Når vi undersøker dette, vil vi slå to fluer i en smekk i den forstand at det psykologiske finner sammen med det logiske. Vi trenger å få øye på den logiske strukturen i en psykologisk respons av nevnte type («å bli utsatt for …»). I dette ligger det at personens respons, eller mer presist tolkning av hva han eller hun har opplevd, ikke er tilfeldig eller «arbitrær», som filosofer gjerne sier. Personen uttrykker ikke noe rent individuelt, noe som bare sier noe om han eller henne, til forskjell fra andre. Vi skal se at personen uttrykker noe allment, noe som han eller hun gjør regning med vil være likt for alle andre og dermed godtas av alle. Et eksempel. Anders og Line krangler, og Anders sier noe som Line oppfatter som svært sårende. Hennes respons har altså nevnte struktur: Hun utsettes for noe hun ikke burde utsettes for. Hun mener seg å bli utsatt for dette av noen. Hun holder Anders klanderverdig for at han kunne si noe så sårende; hun anser ham ansvarlig. Når hun klandrer ham for det han gjorde, innebærer det at hun mener han kunne ha handlet annerledes. Anders forsvarer seg med å si at Line ikke har noen rett til å føle seg såret: Det han sa, var ikke sårende ment. Han har ikke gjort noe galt. Det er Line som feiltolker. Kanskje blir de enige og vel forsonte, kanskje ikke. Her er det strukturen i diskusjonen mellom dem, eller logikken som utfolder seg i de reaksjonene de artikulerer, som det kommer an på. Poenget er at denne strukturen er allmenn: Begge appellerer til forestillinger om hva alle, eventuelt ingen, er berettiget til å føle, tolke, fordømme og så videre som respons på noe den ene har gjort mot den andre. Verken Anders eller Line vil ha det på seg at de bare snakker – anklager, eller forsvarer seg – på vegne av seg selv som enkeltperson. Budskapet i Lines anklage er at ingen har rett til å si noe som er så sårende for den som rammes. An-

hva er etikk Page 16 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

ders er bare en av alle dem som ikke har rett til å såre henne, krenke hennes verd og selvfølelse. Den logiske andre siden ved dette er at alle ville ha grunn til å føle seg såret over det Anders sa. For ingen har rett til å gjøre slik mot noen andre. Og Anders, den klandrede, følger opp samme allmenne logikk fra sitt ståsted, i sin rolle. Ingen, vil han påstå, er berettiget til å tolke og fordømme hans bemerkning på den måten som Line nå gjør. Alle som ville kunne ha oppført seg slik han gjorde mot henne, har rett til å friﬁnnes overfor den anklage Line retter mot ham. Legg merke til at begge appellerer til et publikum som ikke er til stede. Appellen har form av en implisitt påstand om at dersom en tredjeperson hadde overvært opptrinnet mellom dem, ville vedkommende ha kunnet gi en riktig vurdering av det som faktisk skjedde og dets moralske aspekter. Tredjepersonen ville representert ståstedet til nevnte alle, i betydningen hva enhver som måtte si det Anders sa, eller bli utsatt for det Line dermed mente seg utsatt for, ville ha gitt som sin vurdering. Begge stridende parter fører sin sak ved å appellere til, og dermed underkaste seg, et upartisk ståsted. Selv etiske teorier som er uenige om det meste, enes om at det moralske ståsted, ståstedet for å dømme om moralske spørsmål, er upartiskhetens ståsted (i kapittel 6 diskuterer jeg Nietzsche som et viktig unntak). Et uttrykk dette ståstedet kan anta, er indignasjon. Indignasjonens struktur er slik: A er forbitret på B på grunn av noe B har gjort mot C. A er da en «tredjeperson» for både B og C, som begge vil appellere til om støtte for sitt syn. Også hos den indignerte A ﬁnner vi elementet av allmennhet: Ingen er berettiget til å gjøre det B (for eksempel Anders) her oppfattes å gjøre overfor C (Line). Alle ville være berettiget til å føle seg såret overfor denne handlingen, uavhengig av nøyaktig hvem som begår den. Det er typen handling den moralske reaksjonen (følelsen, tolkningen, dommen) retter seg mot, og altså ikke identiteten til den

hva er etikk Page 17 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

1 etikkens startsted: «Det er urettferdig!»

konkrete personen som begår den i det enkelte tilfellet. Dersom handling H regnes som moralsk forkastelig, er den det uansett om det er deg eller meg som begår den. Nå kan det godt tenkes at Anders og Line ikke blir enige om hvorvidt det han gjorde var galt eller ei. Tolkning står mot tolkning. Og kanskje en eventuell tredjeperson ikke vil ﬁnne det enkelt å gjøre seg opp en mening om hvem av dem som har rett. Hva da?

Enigheten bak uenigheten Uenigheten – som vi er så godt kjent med – peker mot spørsmål jeg skal vende tilbake til i senere kapitler. Her vil jeg bare ta opp en utbredt mistanke i vår tid, en som stiller spørsmål ved selve muligheten av å diskutere, på rasjonelt vis, det denne boken handler om, nemlig etikk. Anders og Line blir altså ikke enige om han har gjort noe galt mot henne eller ei. Kan denne – lett gjenkjennelige – fastlåste situasjonen brukes som belegg for mistanken om at moralske spørsmål ikke egner seg for rasjonell diskusjon, altså ikke kan avgjøres ved hjelp av argumenter? Jeg vil i denne boken argumentere for at moralske spørsmål i prinsippet er åpne for at argumenter kan bestemme hvordan de skal besvares. Det vil si at argumentene er av en slik karakter at alle parter kan enes om hvorvidt de er gyldige eller ei; og dersom de anses som gyldige, vil de være bindende, forpliktende. Dersom argumentene jeg har tatt stilling til, overbeviser meg om at handling H er den rette handlemåten, godtar jeg at jeg ikke har gode grunner til å handle annerledes enn H, for ikke å si motsatt av H. Hvorvidt jeg i virkeligheten handler som H tilsier, selv når jeg anser at de beste grunner jeg kjenner til tilsier å gjøre H og intet annet, er imidlertid ikke sikkert. Jeg er fri til å

hva er etikk Page 18 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

handle i strid med «bedre vitende» eller det Platon anser som «rett innsikt» – Platon som hevder at rett innsikt med nødvendighet vil lede til rett handling, en posisjon de færreste inntar i dagens moralfilosofi («viljessvakhet» er stikkordet for dette). Årsakene til at vi i høyeste grad er moralsk feilbarlige, er mangeartede. Men det vil være feil å konkludere at vi dermed ikke er å anse som moralske vesener. At jeg iblant opptrer uansvarlig, gir intet grunnlag for at mine omgivelser skal slutte å kreve ansvarlighet av meg. Jeg anser altså ikke at uenighet som sådan undergraver statusen til argumentasjon. Uenigheten mellom Anders og Line er riktignok uten utsikt til å opphøre, i tillegg til at den låser dem fast i en følelsesmessig konflikt. Likevel, uenigheten er ikke fundamental, filosofisk sett. Faktisk vil jeg hevde at de, skjønt uten å oppleve akkurat det, er enige om mer grunnleggende ting enn de mener de er uenige om. Hva er de enige om, bakenfor den opphetede uenigheten? De er enige om at krenkelse er galt; om at ingen har rett til noensinne, med vitende og vilje, å krenke (såre) noen. Altså at alle bør bestrebe seg på å ikke krenke andre, og at alle som krenkes, lider en unngåelig urett som de har krav på unnskyldning eller oppreisning for fra den ansvarlige part, nemlig en aktør som både kunne og burde handlet annerledes. Denne enigheten er ingen liten ting. Men den løser ikke – ikke av seg selv, i alle fall – konflikten mellom Anders og Line. Den viser at de er, og vil fortsette å være, innbyggere i ett og samme moralske univers; en verden der det finnes begreper om og målestokker for rett og galt i samspillet mellom mennesker – begreper og målestokker de begge anser som gyldige og anser seg som forpliktet overfor, det vil si kritiserbare i lys av. Så overraskende det enn måtte virke: Det er ingen ting i uenigheten mellom Anders og Line som river grunnen vekk

hva er etikk Page 19 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

1 etikkens startsted: «Det er urettferdig!»

under nevnte form for enighet mellom dem. Faktisk er det tvert om: Enigheten danner uenighetens horisont; den dekker bordet de skrider til, som de tar for gitt og ikke på noe punkt bestrider. Enigheten gir temperatur til uenigheten: Det er for så vidt som de bebor samme moralske univers at de kan komme i strid med hverandre om hvem som har rett: om hvem som handlet feil og slik er å klandre. Anders er enig i det allmenne synspunktet om at ingen skal krenke andre, og at alle krenkere følgelig er moralsk å klandre; det de gjør er jo galt. Synspunktet deles til fulle av Line. Men det er bare det at Anders ikke gjenkjenner sin egen oppførsel i den rollen, eller beskrivelsen, Line gir den. Kort sagt, man skal ikke gjøre noe slikt, men han (hevder Anders om seg selv) har ikke gjort den type opplest og vedtatt klanderverdige handling det er tale om, og som Line mener han har begått. Det samstemmige synet på at det som tolkes som sårende opptreden, rettmessig utløser sinne hos den som opplever seg såret, illustreres ved at Line minner Anders om at i forrige uke var det han som angrep henne for den type handling (krenkelse, urett) hun nå mener han har begått mot henne. I samlivet og samspillet mellom dem alternerer de altså i de ulike rollene; roller jeg har forsøkt å vise er impregnert av en moralsk karakter, nemlig i form av å være enten den som krenker eller den som krenkes. At vi kan krenke noen, viser vår ansvarlighet, vår kritiserbarhet og feilbarlighet. At vi kan krenkes av noen, viser vår sårbarhet. Som moralske vesener, som deltakere i et moralsk univers, kombinerer vi disse to trekkene – en situasjon aktualiserer det ene trekket, en annen det andre. Kanskje kommer vi ikke lenger med eksemplet. For å komme videre må vi, tror jeg, trekke frem noe som «universalistiske» etiske teorier (for eksempel Kants; se neste kapittel) ikke vier særlig oppmerksomhet, eller mer presist sagt, ikke anser som del av moralﬁlosoﬁens oppgave. Det jeg sikter til, er at kjenn-

hva er etikk Page 20 Wednesday, July 18, 2007 10:50 AM

hva er etikk

skap til den andre som person, i betydningen unik person, er en viktig faktor både for den som krenker og den som krenkes. Hvem kan vel såre meg med mer utsøkt finesse og presisjon enn en person som er blant mine nærmeste og som kjenner meg ut og inn; en person som – dessverre – i en gitt situasjon kan velge å bruke sin intime kjennskap til meg mot meg? Dette som en påminnelse om at vi slett ikke er «utskiftbare» eller anonyme som moralske vesener – verken i rollen som krenkende eller som krenket part. Tankefiguren jeg benyttet ovenfor, om å «krenke noe allment i skikkelsen av noe partikulært», blir misvisende dersom vi tror den forteller hele historien. Jeg vil i denne boken argumentere for at noe helt vesentlig går tapt dersom vi gir det allmenne, i form av et prinsipp eller en lov, forrang fremfor den konkrete personen vi har foran oss. Ved å anse oss selv (mennesket som rasjonelt vesen) som eneste gyldige opphav til og attesterer av verdi, tar vi fra alle andre levende og lidende vesener den appellkraften de har – kan ha – ved å fremstå med verdi i seg selv, altså uavhengig av vår rasjonelle evne og makt til å velge (bestemme) hva som er verdifullt, hva som kan begrunnes som moralsk forpliktende. Mitt syn er at moralsk respons vekkes i møtet med den aktuelle situasjonen, med den konkrete personen som er berørt. Det er her, i det og i den som påtreffes i verden utenfor oss, at det vi skal verne om og ha respekt for, oppstår – altså i fenomener utenfor oss som er bærere av verdi, av lidelsesevne og ukrenkelighet, snarere enn at verdi og det som har karakter av grunner for handling (å hjelpe den jeg ser er i nød) oppstår i oss som subjekter. La oss undersøke nærmere hva som begrenser det allmenne – det universelle – standpunktets holdbarhet. La oss gå direkte til den utvilsomt mest innflytelsesrike representanten for det perspektivet på etikk jeg har begynt å problematisere, nemlig filosofen Kant.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

2.korr.

18-12-06

09:52

Side 1

ETIKK

Arne Johan Vetlesen

788215 007922

www.universitetsforlaget.no

Arne Johan Vetlesen

ISBN 978-82-15-00792-2

hva er

ETIKK

hva er