hva er GEOGRAFI

9788215010885.qxd

12-07-07

15:17

Side 1

19

GEOGRAFI

9

788215 010885

www.universitetsforlaget.no

GEOGRAFI

www.universitetsforlaget.no

Arild Holt-Jensen

ISBN 978-82-15-01088-5

hva er Arild Holt-Jensen

Arild Holt-Jensen (f. 1937) er professor i geografi ved Universitetet i Bergen.

Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. Geografiens innhold og metoder og Geography: History and Concepts (oversatt til spansk og persisk).

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Geografi er både et samfunnsfag og et naturfag. Geografer er opptatt av å beskrive og forklare fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område - lokalt, regionalt og globalt. Et sentralt tema i geografien er hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av naturmiljøet. De vitenskapelige tilnærmingene til faget er mangslungne, men det sentrale spørsmålet er alltid: Hvorfor er det slik akkurat her? hva er geografi er en spennende introduksjon der forfatteren tar for seg grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig geografi? Hvorfor er faget viktig? Og hva er fagets framtid?

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er geografi Page 1 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

ďœą

hva er geografi

hva er geografi Page 2 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen

hva er KROPP Gunn Engelsrud

hva er ETIKK Arne Johan Vetlesen

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen

hva er EU Kristian Sarastuen og Anders Ystad

hva er MAKT Fredrik Engelstad

hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er GEOGRAFI Arild Holt-Jensen

hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness

hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen

hva er RELIGION Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson

hva er INNVANDRING Grete Brochmann hva er INTERNETT Gisle Hannemyr hva er KREATIVITET Geir Kaufmann

hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin hva er SPRÅK Helene Uri

hva er KRISTENDOM Halvor Moxnes

www.hvaer.no

hva er geografi Page 3 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

ďœł

Arild Holt-Jensen

hva er GEOGRAFI

universitetsforlaget

hva er geografi Page 4 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

© Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82-15-01088-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Universitetet i Bergen Sats: Rusaanes Bokproduksjon A/S Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

hva er geografi Page 5 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



INNHOLD

Innledning: Min vei til geografien    Hvorfor er geografi et viktig fag?   

Hva slags vitenskap er geografi?   

Faghistorie og fagretninger   

Nøkkelbegrepene: Territorium, sted og rom    Metoder, fagrelevans og framtid 

Referanser  Register 

hva er geografi Page 6 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

Det første hun måtte gjøre var selvfølgelig å skaffe seg et godt overblikk over landet hun skulle reise gjennom: «Dette minner mye om å lære geografi», tenkte Alice, da hun stilte seg på tå i håp om å kunne se litt lenger fram (Lewis Carroll: Through the Looking Glass and What Alice found there, 1872, forfatterens oversettelse).

hva er geografi Page 7 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

innledning: min vei til geografien



Innledning: Min vei til geografien Jeg begynte på skolen høsten 1944 da Norge var okkupert av tyskerne og avlukket fra resten av verden. Det var forbudt å ha radio og lytte på de norske radiosendingene fra London. Men vi hadde gjemt vekk en radio i et rom under badekaret, og min far holdt oversikt over krigsfrontene med en ulltråd som var festet med knappenåler til et europakart og flyttet den etter hvert som de allierte rykket fram. Så kom kapitulasjonen i mai 1945, og «freden brøt løs» i en eneste lang festmåned. På sensommeren 1945 kom to kasser fra Amerika. De innholdt seks årganger med National Geographic Magazine som min far hadde abonnert på før krigen. Jeg kunne lese norsk, men ikke engelsk ennå. Men jeg kunne «lese kartene» som var lagt inn i annethvert nummer av tidskriftet. Hovedsteder var markert med en «stjerne», og disse «stjernebyene» pugget jeg. I 1947 var det særlig National Geographics kart over Stillehavet som kom til å fange min interesse. Det året var det at Thor Heyerdahl med mannskap drev med Perustrømmen på balsaflåten «Kon Tiki» fra Peru til Polynesia. Boka Heyerdahl (1948) skrev om ekspedisjonen, var den

hva er geografi Page 8 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

første «voksenboka» jeg leste. Jeg var 12 år da jeg fikk låne den av en lærer som leide hybel hos oss.

Jeg begynte å studere som 18-åring i 1956. For å få en god skolekombinasjon for jobb som lektor i den videregående skole i realfag, som var mitt mål, valgte jeg matematikk, botanikk og geografi som fag. Meningen var å ta hovedfag i botanikk, men så begynte jeg på geografi! Og jeg hadde kjempeflaks: Inntil da hadde faget vært delt i to bifag ved Universitetet i Oslo; naturgeografi bifag og kulturgeografi bifag. Men i 1959 ble grunnfag innført og de skulle utgjøre ett års studium. Naturgeografi bifag var noe studentene hadde tatt på ett semester og nesten alle realister som ville jobbe i skolen, tok dette faget. Det nye grunnfaget samlet de to tidligere bifagene i ett felles grunnfag. Studenter fra Historisk-filosofisk – og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Samfunnsvitenskapelig fakultet eksisterte ikke på denne tiden) møttes og inspirerte hverandre med ulike tenkemåter.

Gjennom grunnfaget lærte vi å se og forstå steder og landskap omkring oss som et samlet resultat av natur- og kulturprosesser.

I begynnelsen var naturgeografien lettest å skjønne; kultur- og samfunnsgeografi virket i første omgang mer diffus, svarene på «hvorfor er det samfunnsgeografiske mønsteret slik?» var ikke så klare og entydige. Den første opplevelsen av grunnleggende naturgeografisk forståelse fikk jeg på en obligatorisk ekskursjon til Kolsåstoppen. Jeg måtte gjennomføre den alene, pga. kollisjon med en matematikkeksamen, og leste ekskursjonsbeskrivelsen i Holtedahl og Dons Geologisk fører for Oslotrakten (1957) mens jeg klatret opp stien mot toppen. Der og da skjønte jeg hva det innebar at de lagene jeg klatret oppover, var skapt for 600 til 230 millioner år siden, det vil si før dinosaurenes tidsalder. Og at disse bergartslagene fortsatt hadde betydning for dagens landskap, selv om erosjon gjennom millioner år hadde fjernet utrolig mye av geologiske formasjoner som var blitt dannet i tidligere geolo-

hva er geografi Page 9 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

innledning: min vei til geografien



giske perioder. Det ble mulig å tolke og forstå hvorfor naturlandskapet var som det var. Det ble stadig mer interessant å reise. Når jeg hadde lært litt havlære og klimatologi, ble det forståelig hvordan Perustrømmen kunne frakte «Kon-Tiki» over store deler av Stillehavet uten særlig mye bruk av seilet, og hvorfor det aldri ble mangel på fisk under turen.

Geografifaget hadde tent min interesse. Enda mer ble interessen tent etter besøk av verdensberømte gjesteforelesere som svenske Torsten Hägerstrand og Pierre Gourou fra Belgia, og de var begge samfunnsgeografer. Gourou foreleste på fransk, et språk jeg knapt hadde lært noe av. Likevel kan jeg fortsatt huske poengene i hans forelesning om Belgia, fordi den gjennom tallrike kart dokumenterte Belgias problematiske politiske geografi og den mangefasetterte deling av landet i Flandern og Vallonia.

Hägerstrand presenterte spennende nye ideer om forskningsmetoder, først og fremst spredning av nye ideer ved bruk av avanserte statistiske redskaper.

Så det ble ikke hovedfag i botanikk, realfagstudenten krysset fakultetsgrensen og satset på en oppgave med fokus på samfunnsgeografi og fjellplanlegging. Til min mors glede, dro jeg til Rauland i Telemark, hvor vi hadde vært i flere sommerferier og sammen hadde samlet plantene til mitt skoleherbarium, for å studere fjellbygda. Oppgavens tittel ble «Rauland, forsøk på en regionalgeografisk beskrivelse av en fjellbygd». Da jeg hadde besluttet å gjennomføre intervju i alle bygdas 350 husstander, ble det tre måneders feltarbeid med sykkel som transportmiddel!

Midtveis i arbeidet, i 1962, var jeg imidlertid så heldig å få være med på en geografistudentkongress i Saarland, på grensen mot Frankrike i Tyskland. Her fikk jeg innsikt i den tyske landskapsgeografiskolen, og lærte å tolke kulturlandskapstrekk ved å bruke øynene. Gjødseldunger foran uthusene innebar aktivt landbruk, uthus omgjort til garasjer eller andre formål tydet på pendling til

hva er geografi Page 10 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

annet arbeid, mangel på blomster i vinduene tydet på at huset antagelig var feriehus, osv. Viktigere var det at jeg måtte presentere mitt hovedfagsarbeid med foredrag for de andre studentene.

Min ganske tradisjonelle regionalgeografiske presentasjon av oppgavens oppbygging; natur, bosetting, næringsliv, førte til en veldig nyttig kommentar fra en engelsk student: «Hvorfor bygger du ikke opp en hypotese (antagelse) på bakgrunn av det du sa i starten om fjelljordbrukets problemer med overgangen fra selvbergings- til handelsjordbruk, og følger den gjennom oppgaven?» Det ga meg stikkordet jeg trengte. Jeg fant ut at en slik progresjon i oppgaven ville gi meg en spennende «rød tråd» i framstillingen. Hypotesen jeg ville teste var at en fjellbygd ville miste folketall når det ikke lenger var mulig å drive omfattende seter- og utmarksbruk, og fordi de brattlendte jordene på gårdene ikke egnet seg for korndyrking i moderne tid. Gjennom alle tider hadde jo bosettingen vært avhengig av livbergingen fra jordbruk og utmarksnæringer, ville ikke det også gjelde for vår tid? Dette ble spennende, ikke fordi hypotesen ble bekreftet, den ble faktisk motbevist. Min utkantbygd hadde ikke tilbakegang i folketallet, men vekst gjennom mellomkrigstiden og etterkrigstiden fram til min oppgave ble avsluttet i 1963. Dette var resultat av lokale faktorer som jeg måtte beskrive og forklare. Da jeg kjørte gjennom bygda sommeren 2006, var det også kommet mange nye hus, men særlig nye hytter og hotellanlegg. Fjellbygda lever i beste velgående, men av andre næringer enn for 100 år siden. Da jeg avsluttet oppgaven i 1963, var det dette som førte meg rett inn i nye prosjekter med planleggingsforslag for hytteog hotellvirksomhet i høyfjellet (Holt-Jensen 1968). Og jobb, ikke i den videregående skolen, men ved Universitetet i Bergen.

Samtidig som jeg kom som ung amanuensis til Bergen i 1965, var den lille staben på Institutt for geografi engasjert i et stabsseminar over en ny banebrytende bok: Peter Haggetts Locational

hva er geografi Page 11 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

innledning: min vei til geografien



analysis in Human Geography (1965):. En hel ny verden av modeller og statistiske teknikker i geografisk forskning ble åpnet opp for oss. Samtidig måtte jeg undervise i en rekke ulike emner på grunnfaget. Jeg var den gang den eneste instituttansatte med noe naturgeografisk bakgrunn, selv om hovedfagsoppgaven var i samfunnsgeografi/samfunnsplanlegging. Dermed ble det jeg som måtte undervise i kartlære, geomorfologi, vegetasjonsgeografi, og også havlære. Dette var klart ganske nyttig også for min egen del, og en erfaring som nyansatte universitetsgeografer ikke kan få i dag. Etter hvert som studenttall og stab vokste, ble det selvsagt ansatt spesialister på de ulike feltene.

I de mer enn 40 år jeg har undervist i geografi på universitetet, har det skjedd store forandringer i fagets profil. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert, blant annet i kapittel 3 og 4 hvor jeg diskuterer hvordan globaliseringen og postmodernistiske retninger har skapt nye tilnærminger til studiet av sted, rom og territorialitet. Nye spennende impulser er også kommet gjennom feministisk samfunnsforskning. Vi har blant annet lært hvordan kjønn påvirker stedsforståelsen, og også datainnsamlingen. Mer om dette i kapittel 5.

Selv om denne forfatteren har hatt stor glede av geografifaget gjennom livet, er jeg fremdeles opptatt av de grunnleggende spørsmålene som: Hva er egentlig geografi? Hvorfor er faget viktig? Hvilken rolle har og bør faget ha i skolen og i høyere utdanning? Og hva er fagets framtid?

I arbeidet med denne boka har jeg hatt stor nytte av kritiske kommentarer og endringsforslag til manusutkastet fra professorene Britt Dale i Trondheim og Terje Wessel i Oslo. Forlagsredaktør Per Robstad skal også ha stor takk for nyttige kommentarer og oppmuntring i arbeidet. Takk også til Svein Olaf Dahl for innspill om nyere naturgeografisk forskning, Anders Lundberg for rettelser i min framstilling av kulturlandskaps- og vegetasjons-

hva er geografi Page 12 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

geografi, Knut Bjørn Lindkvist for innspill om nyere økonomisk geografi og forskningstekniker Kjell Helge Sjøstrøm for nytegning av figurene i boka. Ansvaret for teksten og vinklingen på fagets innhold og historie ligger helt og holdent på forfatteren. En grundigere gjennomgang av de nyeste retninger innenfor faget har det ikke vært plass til i denne boka. Det har heller ikke vært hensikten å gi noen balansert oversikt over nyere norsk geografisk forskning. Der referanser gis til norske arbeider, er det til oversiktsartikler og bøker som egner seg for videre lesning, eller til forskningseksempler jeg kjenner godt, og som illustrerer et poeng i teksten.

Bergen, 16. mai 2007 Arild Holt-Jensen

hva er geografi Page 13 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



  

Hvorfor er geografi et viktig fag?

Folk flest har diffuse forestillinger om faget geografi. Mange har gjennom mangelfull skolegeografi hatt opplevelser ikke ulik den Lille Marius i Kiellands «Gift» (1883) måtte utstå under adjunkt Borrings eksaminasjon om «flere byer i Belgia». Når en presenterer seg som geograf, er det ikke uvanlig at folk deltagende uttrykker at dette må innbære innlæring av en voldsom mengde kunnskap; tenk å måtte holde orden på alle nye stater, og ikke å forglemme alle små og store byer i verden! Denne oppfatning av geografi som leksikalsk stedskunnskap understrekes også av den type henvendelser som geografiske institutter får fra utenforstående. Instituttet i Bergen har f.eks. blitt oppringt fra lokalpressen når de ville vite hva som er Bergens antipode, fordi en ville sende en journalist dit for å intervjue en utflyttet bergenser.

Antipoden, det vil si det sted som ligger diametralt mot oss på den andre siden av kloden, er imidlertid ute i Sørishavet. Det nærmeste en kommer, er Sørøya i New Zealand. Nylig fikk jeg en telefon fra NRK, og tenkte med en gang at de ville vite noe om min forskning i sosial bygeografi; men det de lurte på, var hvilke land som hører til Nord-Europa.

hva er geografi Page 14 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

De fleste har en forestilling om at geografi har noe med kart å gjøre, og husker kanskje en teateroppsetting av Bjørnsons «Geografi og kjærlighet» (1885) hvor noe av familiekonflikten skyldtes de svære kartene professor Thygesen stilte opp overalt i leiligheten. Mange mener at geografer må være personer som kan kunsten å tegne kart, altså typisk folk som arbeider i Statens Kartverk En tredje oppfatning som en av og til støter på, er at geografer er personer som skriver reiseskildringer eller jobber med reiseprogrammer i TV eller andre media Alle disse tre oppfatninger har noe med faget å gjøre, det lar seg ikke benekte. Steders navn og beliggenhet er for geografen fakta av samme type som begivenheter og tidspunkt er for historikeren. De er grunnelementer i faget, men er ikke faget i seg selv.

En rimelig god og kort forklaring på hva faget er, finner vi i Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (4. utgave, 2005– 2007): «Geografi er et fag og en vitenskap som beskriver og analyserer fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område. Både som fag og vitenskap har geografien et vidt omfang, og grensene mot en rekke nabovitenskaper er uskarpe. Det karakteristiske for geografien er den romlige (territorielle, regionale, areelle) innfallsvinkel og arbeidsmåte. Dette er en av grunnene til at kartet er et viktig hjelpemiddel i geografien.»

Kartet er geografens viktigste fagspesifikke tekniske hjelpemiddel; men i dag bruker forskerne mer Geografiske informasjonssystemer (GIS) og datakartografi enn trykte kart. GIS er kort forklart programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon. Denne programvaren har blitt utviklet i takt med utviklingen innenfor datateknologien siden midten av 1960-årene Dette gir oss viktige uttrykksmidler i forskningen ved siden av det skrevne ord, tabeller og diagrammer. En visuell framstillingsevne er mye viktigere

hva er geografi Page 15 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



for geografer enn for de fleste andre natur- og samfunnsforskere.

En geografibok uten kart, bilder og figurer er vel nærmest utenkelig. Observasjoner ved reiser og feltarbeid danner fremdeles et viktig element i geografens datagrunnlag. Skjerping av den visuelle observasjonsevnen er en viktig målsetting i geografisk utdannelse. Det betyr at studenten må lære seg å «se geografisk», slik at hun/han ved observasjon kan tolke et natur- eller kulturlandskap uten å ha stor spesifikk kunnskap om det. Gjennom den geografiske utdannelsen oppøver vi en bestemt form for observasjon, og det gjør at vi opplever og forstår landskaper og kulturformer på en annen måte enn en vanlig turist gjør. Nettopp her er det at de fleste forfattere av reiseskildringer avslører at de ikke er geografer. For noen kan reiseprogrammer i media og lesning av reiseskildringer ha vært en første ansporing til interessen for geografi, men den utdannede geograf vil lett bli litt oppgitt over den manglende geografisk observasjonsevnen i slike populære framstillinger.

De fleste tror de vet hva geografi er gjennom opplevelsen av skolefaget, men gir dette et godt bilde av faget som vitenskap?

Og er det norske skolefaget det faget det burde være?

Skolefaget, studiefaget og basisfaget Min påstand er: geografi er et nøkkelfag, men det har lav undervisningspolitisk status i Norge. På videregående skole finnes geografi som fag med to timer i andre skoleår. På noen videregående skoler kan en ta studieretningsfag i geografi med to timer naturgeografi i første – og fem timer samfunnsgeografi per uke siste skoleår. Men ganske få tar studieretningsfaget, noe som igjen fører til at forlagene (og forfatterne) ikke satser på bøker i disse emnene. Studieretningsfaget i geografi ble innført av statsråd Hernes i 1994 som «et plaster på såret» da han kuttet ned

hva er geografi Page 16 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

undervisningsmengden på andreåret fra tre til to timer i uka og fjernet den viktige miljøgeografien fra læreplanen. I Storbritannia er derimot geografi av de aller viktigste fagene i den videregående skolen; det er, sammen med morsmål og matematikk, blant en håndfull sentrale fag som velges av flest elever som fordypningsfag på de øverste klassetrinnene i den videregående skolen. Det har sterk undervisningspolitisk status, og dette videreføres ved britiske universiteter hvor geografi mange steder er blant de største fagene når det gjelder antall studenter.

Når vi skal drøfte geografiens stilling og status, er det viktig å skille mellom skolefaget, studiefaget og basisfaget (forskningsfaget). Basisfaget er vitenskapsfaget slik det er representert gjennom forskningen ved bestemte institusjoner til en bestemt tid.

Basisfagets innhold er bestemt av den rådende fagforståelsen ved den enkelte forskningsinstitusjon. Og status for fagtilbudet blir gitt ved å måle den anerkjennelse forskningen oppnår ved offentlig omtale, internasjonal publisering, antall doktorgrader avlagt, osv. I USA er det vanlig at et universitetsfags status nesten utelukkende vurderes ut fra slike akademiske kriterier. Problemet er at en faktisk må vurdere lite sammenliknbare størrelser i den forstand at forskningens karakter varierer ganske mye fra fag til fag.

Studiefaget er faget slik studentene møter det på den enkelte undervisningsinstitusjon, primært gjennom innførings-/førsteårsemnene ved universiteter og høgskoler. Det understrekes gjerne at studiefaget skal være forskningsbasert, og profilen på studiefaget vil derfor være sterkt påvirket av den forskningsprofil basisfaget har på institusjonen. Men hensyn må også tas til at studiefaget skal gi kompetanse for visse yrkesfunksjoner, bl.a. at en pakke av førsteårsemner gir kompetanse for undervisning i faget på den videregående skolen. Slik fagets stilling er i den norske skolen, er det i dag, rimeligvis, svært få nyutdannende

hva er geografi Page 17 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



geografer som søker og får jobb i skolen, også fordi geografer anses for å ha bred kompetanse innenfor et vidt spekter av andre attraktive jobber. Langt flere er blitt kommuneplanleggere enn skolegeografer i de siste 30 årene. Det betyr imidlertid at studiefaget også må dekke de kompetansekrav som settes av andre jobbmarkeder (som innenfor samfunnsplanlegging). Studiefagets status kan en måle i andel studenter som søker faget, enten fordi de tror det er interessant, eller fordi de mener det gir en utdannelse som er nyttig for jobbmarkedet. Men svært mange har liten innsikt i hvilke studiefag som er interessante, og som også er anvendelige, på jobbmarkedet. I min studietid viste en spørreundersøkelse at 50 % av de nye realfagstudentene i 1958 ville bli atomfysikere. I dag ser det ut til at et stort antall studenter ønsker å bli midtøstenspesialister. Det sier seg selv at begge deler er like håpløst, i hvert fall sett ut fra hva en kan få av jobb.

Begge deler blir for snevert for jobbmarkedet, også fordi en får et studieløp som gir få valgmuligheter for høyere grads studium (master- og doktorgradsutdanninger). De som velger lavere grads studium (bachelorgrad) i geografi, vil bli kjent med en stor bredde av tema som kan åpne opp for mange typer høyere grads fordypningsemner innenfor samfunns-, natur- og miljøgeografien. Bredden er på en side geografifagets styrke, men det er også en svakhet fordi det ikke er så lett å skjønne fagets egenart. Denne boka vil forhåpentligvis gi en viss innsikt.

Skolefagets innhold bestemmes først og fremst ut fra den folkelige eller politiske oppfatning av hva faget kan bidra med i undervisningen av den oppvoksende slekt. Skolefaget styres i veldig liten grad av vitenskapsfaget, rammer blir lagt i timetallskabal og temaavgrensingen bestemt av Kunnskapsdepartementet. Skolefagets status kan en måle gjennom antall timer faget har på timeplanen, eller ut fra den andelen elever som tar studieretningsfaget. Men dette bestemmes selvsagt også i stor grad

hva er geografi Page 18 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

av om det på skolen finnes entusiastiske lærere som brenner for faget, og som evner å tenne elevene.

Geografi som nøkkelfag I Norge har geografi alltid stått svakt som skolefag. Det er historiske årsaker til dette. Historie ble et sterkt fag i norsk skole, fordi det på slutten av 1800-tallet var godt egnet for å bygge nasjonal identitet. Viktig var kunnskap om vikingtiden, Noregsveldet, den såkalte «400-årsnatten» i dansketiden, 1814 og grunnloven. I Storbritannia og Finland var det geografien som ble tildelt rollen som nasjonsbygger og fikk tidlig en sterk posisjon som skolefag, noe det har beholdt til i dag. I Storbritannia måtte en selvsagt lære om Imperiet, nå Det britiske samveldet. I Finland hadde en ikke noen gloriøs historie som selvstendig land å vise til, men allerede i 1899, mens landet var underlagt Russland, ble det publisert et «Nasjonalatlas for Finland», som viste hvor det finske språket, den finske jordbrukskulturen osv. dominerte. I Norge fikk vi et Nasjonalatlas først i 1970-årene, men det fikk ikke noen stor utbredelse. Kanskje burde geografifaget i dag være et viktigere fag enn historie innenfor skoleverket, siden det nå ikke er nasjonalisme, men bygging av en felles internasjonal forståelse som er et viktig politisk mål? I dag trengs det mer enn noen gang nåtidskunnskap om andre land og folk. Men det er også andre gode argumenter for å styrke geografi som skolefag.

I skolens undervisning kan geografi spille rollen som «nøkkelfag». Et «nøkkelfag» kan dels sies å være et fag som åpner elevens intellekt for noen grunnleggende forståelseskategorier, dels et fag som gir støttekunnskaper til bruk i andre fag. Det første, og mer filosofiske, kravet til et «nøkkelfag» er at det skal gi noen grunnleggende begreper for forståelse av verden, eller livets sce-

hva er geografi Page 19 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



ne, og hvordan en skal forstå livet på denne scenen. Dette kan begrunnes ut fra filosofen Immanuel Kants kategorilære: orden i tilværelsen skapes ved at fenomener kan ordnes etter «type fenomen» og etter plassering i «tid» og plassering i «rom». Det å forstå romlige relasjoner er en grunnleggende betingelse for å kunne skjønne og oppleve verden. Rommet er en elementær og universell nøkkelkategori for jorda selv og for livet på den. Geografi er vitenskapen om rom og sted, i utgangspunkt om de relasjoner, natur- og kulturgitte, som finnes sammen på samme sted, og som har betydning for hverandre. Som Johan Borgen beskriver det i boka «Barndommens rike» (1965): geografi er opplevelsen av helheter, landskaper, byer, verden som åpner seg for deg ved tilgangen til nye kommunikasjonsmidler. For Borgen var dette sykkelen og sykketurer til Drammen.

Det andre kravet til «nøkkelfag» er at det gir deg noen grunnog nøkkelkvalifikasjoner som du trenger for å beherske utferder i det hjemlige og de fjernere rom. Romlig orientering, utvikling av stedsans, er det viktig å få tidlig i opplæringen gjennom faktakunnskaper om kart, land, folk og steder; fra hjemstavnslære til verdensgeografi. En slik geografisk orienteringskunnskap er en basis for trygghet i livets ekspedisjoner.

I tillegg bør et «nøkkelfag» spille rollen som syntesefag, det vil si et fag som gir og binder sammen kunnskap fra andre fag, også fra spesialfag som det ikke er plass til i skolens undervisning.

Geografi er faget som tradisjonelt har bygd bro mellom naturog samfunnsvitenskap. Gjennom geografifaget er hensikten å forstå helhetene i et landskap, sammenhengen mellom naturgrunnlag og bosetting og hvordan dette er under endring i dag.

For å presentere steder må geografien sette sammen kunnskaper fra geologi, biologi, økologi, meteorologi, historie, økonomi, sosiologi, statsvitenskap, antropologi, arkitektur og planlegging.

Geografi har intensjon om å kunne sette spesialistkunnskap

hva er geografi Page 20 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

sammen i en stedsanalyse, og fungerer dermed som et sammenbindende fag, et sentrerings- eller syntesefag.

Et fjerde krav er at «nøkkelfaget» skal gi viktige tjenester, kunnskaper som andre fag trenger. I geografi lærer du en god del ferdigheter som er en nødvendig basis for andre fag. Kartlære og GIS (geografiske informasjonssystemer) er av stor nytte for andre fag. Historie bygger for eksempel på at slik kunnskap finnes. Tsunamikatastrofen i desember 2004, folkevandringer, kolonisering, imperialisme, USAs okkupasjon av Irak er eksempler på historiske begivenheter som krever geografisk kunnskap, ikke bare om kartet, men om naturforhold, ressursfordeling, kulturforskjeller og andre geografiske forhold. Geografi er derfor et nødvendig «nøkkelfag» i samfunnet. Men hvordan er egentlig fagets status i Norge og andre land?

Geografifagets status Vi har allerede vært inne på hvordan en kan måle et fags posisjon eller status og variasjoner fra land til land. For studiefaget kan en enkel målestokk være andel studenter registrert, eller avlagte studiepoeng i eksamener i faget sammenliknet med andre fag. Forskningsfagets status kan måles med vitenskapelig publiseringsaktivitet og siteringsindekser. Her finnes data som også gir ulik vekting av publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrift og forlag, mens intern eller lokal publisering praktisk talt ikke vektlegges. En tredje måte å måle fagstatus på kunne være meningsmålinger, eller å bruke posisjon i skolesystemet for det enkelte fag. Det siste gjelder da selvsagt bare fag som finnes på timeplanene.

For 20 år siden gjennomførte jeg en liten internasjonal undersøkelse av geografifagets posisjon som universitetsdisiplin i de nordiske land. Dataene som jeg fikk fra alle universitetene i

hva er geografi Page 21 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



Norden, ga antall studenter på lavere og høyere nivå og antall vitenskapelig ansatte totalt, og som andel av institusjonens totaltall studenter og ansatte. Dette ble supplert med litteraturstudier og enkelte intervjuer for å få noen tilsvarende tall fra USA, Storbritannia og enkelte andre europeiske land. Jeg tok dette opp fordi det gjennom mitt arbeid med faghistorien ble klart at universitetsdisiplinens stilling varierte svært mye fra land til land, mens regionale forskjeller innenfor det enkelte land var små. Dette ble interessant; det er jo det samme faget i alle land; eller er det ikke det?

Hvordan kan det ha seg at geografi i Storbritannia er ett av de aller største universitetsfagene, mens det i USA, tross mange sterkt synlige og skrivende professorer, er et lite fag som ikke engang finnes ved noen av de mest kjente private universitetene?

Situasjonen i USA kan i alle fall tyde på at faget ikke synes å ha noen markedsverdi. Hvordan kan det ha seg at sosialantropologi i Norge i dag har flere studenter enn geografi, mens det i Storbritannia er mer enn ti ganger så mange geografistudenter som studenter i sosialantropologi? Høsten 2005 var jeg på en konferanse ved Kopernikusuniversitetet i Torun i Polen, som ikke er blant landets største. Der fikk jeg vite at geografiinstituttet ved dette universitetet hadde flere vitenskapelig ansatte og studenter enn de tre norske instituttene til sammen. Geografifaget står generelt svært sterkt i Øst-Europa og i land som har vært eller er medlemmer av Det britiske samveldet. Helt spesiell er situasjonen i Nederland, hvor en ved Riksuniversitetet i Utrecht ikke bare har et geografisk institutt, men et geografisk fakultet; Undersøkelsen i Norden for 20 år siden røpet også store nasjonale forskjeller som, så langt jeg vet, ikke er mye forandret til nå.

Geografi hadde og har sin absolutt sterkeste posisjon i Finland med en dobbelt så stor studentandel som i de andre nordiske land. Fagets relevans, eller skal vi kalle det nytteverdi, skulle vel

hva er geografi Page 22 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

være den samme overalt; det må være noen nasjonale faktorer som forklarer disse svært store forskjellene i fagets posisjon.

Det kan være nyttig å sette opp noen hypoteser, som kan bidra til forklaring: Fagets status er direkte relatert til posisjon og timetall i skolesystemet. Skolefagets stilling er svak i Norge, og beklageligvis er det skolefaget som er «flagget» som styrer den folkelige forståelsen. I Storbritannia og Finland er geografi et sterkt skolefag, mens geografi i USA ikke er noe eget fag på timeplanene de fleste steder.

Fagets status er avhengig av når det ble institusjonalisert, og i hvilken grad det kunne styrke den nasjonale identiteten. Institusjonalisering, etablering som universitetsfag, kom i de aller fleste land som en følge av skolereformene som avløste «latinskolen» i perioden 1860 til 1900. Skolereformene moderniserte fagsammensettingen, men hadde også som formål å styrke nasjonal og lokal identitet hos den oppvoksende slekt. Som allerede nevnt ga det geografi en sterk posisjon i Finland og Storbritannia, historie en langt sterkere posisjon i Norge. I Nederland kan den nasjonale identiteten formuleres gjennom det som var rammen for den Internasjonale geografiunionens kongress i Haag i 1996: «Land, hav og menneskenes innsats», geografien definerer landet, menneskenes oppbygging av landet gjennom kamp mot havet og de store elvene. I Nederland kan en fagdeling i natur- og samfunnsgeografi virke naturstridig, geografien dreier seg om planløsninger som forener natur- og samfunnsprosesser i omskapningen av land og hav.

Statusen er avhengig av i hvilken grad faget blir opprettholdt som en fellesdisiplin for natur- og samfunnsstudier. Dette kan det ikke gis noe entydig svar på, det aktuelle eksempelet er Sverige, hvor det ved de fleste universiteter er en deling i et naturgeografisk – og et samfunnsgeografisk institutt, uten at det synes å ha svekket disiplinen. Temaet er også «hett» i Norge, siden det ved

hva er geografi Page 23 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



Universitetet i Oslo er en deling mellom natur- og samfunnsgeografi, mens instituttene i Bergen og Trondheim er enhetlige.

Hovedproblemet i små universitetsmiljøer er at deling svekker den universitetspolitiske styrken og lett fører til sammenslåing med andre institutter, slik at fagidentiteten blir utydelig.

Ledende personligheter (ikonoklaster) eller mangel på slike kan i mange tilfeller være en viktig forklaring på et fags vekst eller tilbakegang. Ikonoklast betyr egentlig «billedstormer», men har i akademisk forstand snarere betydningen «billedskaper», en som gir visjoner for faget og for forskningen. Det er neppe tvil om at enkelte karismatiske ledere/forskere har hatt stor betydning for utviklingen av fagdisipliner. I Norge fikk sosialantropologien en slik leder i professor Fredrik Barth. Det er likeledes klart at Vidal de Blache i Frankrike, Halford McKinder og Dudley Stamp i Storbritannia hadde en svært stor betydning for geografifaget i disse landene, både i rent akademisk forstand og fordi de hadde direkte innflytelse på nasjonal politikk. I Sverige fikk Torsten Hägerstrand en betydelig akademisk innflytelse i etterkrigstiden.

Status i dag er avhengig av i hvilken grad faget har lyktes i å utdanne kandidater for planleggerjobber og andre arbeidsmarkeder utenfor skolesystemet. Når vi sammenlikner Norge, Sverige og Danmark synes det ganske klart at vekst eller tilbakegang for disiplinen har noe sammenheng med muligheter, grepet eller tapt, for utvikling av undervisning innenfor anvendt forskning og planlegging. Forskningsoppgaver både innenfor naturgeografi (eksempelvis studier av ras og jordskred), miljøgeografi (eksempelvis kulturlandskapsanalyse) og samfunnsgeografi (eksempelvis i næringslivslokalisering og studier av boligmiljøer) gir åpning for arbeid innenfor lokal og regional planlegging.

Utviklingsgeografi kan gi tilsvarende jobbmuligheter i NORAD eller i utenrikstjenesten. I Norge har en i noen tilfeller etablert egne undervisningstilbud som styrker kandidatenes profil på

hva er geografi Page 24 Monday, July 2, 2007 3:17 PM



hva er geografi

slike markeder, eksempelvis emner i planleggingsteori og kystsoneforvaltning, men i hovedsak åpnes disse arbeidsmarkedene for kandidatene gjennom kontakter som opprettes under arbeidet med masteroppgaven. Utviklingen av en teoretisk, modellorientert geografi i Sverige i 1950-årene ga geografi en helt sentral posisjon i svensk planleggingsdebatt, en posisjon det ikke har vært like lett å etablere i Norge. Men hvis en følger med i det norske, populærvitenskapelige tidsskriftet «Plan», så er geografer svært synlige som bidragsytere. Utenfor Norden er det et faktum at i Nederland er geografer de mest sentrale fagfolkene innenfor «planologie», og i Tyskland er diplomarbeid i planleggingsgeografi en viktig del av undervisningstilbudet ved universitetene.

Studenttilstrømming til et fag styres også av tilfeldigheter, ofte av dagsaktuelle tema som fanger de utdanningssøkendes interesse som nye og spennende. Fagvalg kan bestemmes av hva som oppfattes som nytt, banebrytende og moderne. Fagmiljøer som stivner, ikke er aktive i en fornyelsespross eller bare fortsetter i gamle spor er dømt til stagnasjon og tilbakegang. Problemet er at informasjonsstrømmen er overveldende og styres i svært liten grad av den akademiske forskningen, men snarere av det media i øyeblikket finner sensasjonelt. Ofte omfatter ikke det den spennende og nybrytende forskningen. Skolen og media er kilde til oppfatningen av fagprofilene, og den burde være entydig og klar.

Beklageligvis har det i lange tider vært lite nytenkning innenfor skolegeografien En sammenlikning av undervisningsopplegget i norsk og engelsk grunnskole (Andersen 2002) viser at engelsk skolegeografi er problemorientert, med elevoppgaver som aktiviserer stoffet og problematiserer aktuelle geografiske spørsmål, mens norsk skolegeografi fortsatt i høy grad handler om faktainnlæring. Geografer i forskningsfronten har i liten grad engasjert seg i den norske skolen. Men det er også samtidig klart at

hva er geografi Page 25 Monday, July 2, 2007 3:17 PM

1 hvorfor er geografi et viktig fag?



ethvert fag trenger en videreutvikling av den spesialiserte forskningen i basisfaget, gjennom mangfold, åpen debatt innad og utvikling av internasjonalt forskningssamarbeid.

«Nøkkelfagets» syntesekarakter er det mulig å forholde seg konstruktivt og undervisningsmessig til, i skolefaget og i enkle geografiske stedsanalyser i samfunnsplanlegging. I studiefaget er det rimelig at dybdestudium kontra syntese blir problematisert, mens den akademiske forskningen i basisfaget er spesialisert og mangfoldig. Det som er felles og helt sentralt i geografiundervisningen, er feltarbeid, feltstudium.

Videre lesning Dolve, K., Holt-Jensen, A. & Seim, A. 1995: Landskap. Geografi i felles allment fag. Det Norske Samlaget, Oslo. Et eksempel på en lærebok for den videregående skolen. Boka er bundet ved det at den skal dekke fire tema som er gitt i Kunnskapsdepartementets læreplan: Naturlandskap og klima, kulturlandskapet, naturressurser og næringsliv, befolkning og bosetting. Hovedfokus skal være på Norge, men noen globale tema skal også dekkes.

Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red. 2005): Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere. Høyskoleforlaget, Kristiansand. Dette er en av de aller første bøkene i Norge som tar opp undervisningsopplegget i skolen på en bred måte.

Seim, A. (2005): Geografi – verda sitt emne. Globale utfordringar og lokale svar, s. 197–210 i Børhaug, K., Fenner, A-B. & Aase, L.(red.): Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. Fagbokforlaget, Bergen. En kort innføring i fagets oppgaver i skolen.

9788215010885.qxd

12-07-07

15:17

Side 1

19

GEOGRAFI

9

788215 010885

www.universitetsforlaget.no

GEOGRAFI

www.universitetsforlaget.no

Arild Holt-Jensen

ISBN 978-82-15-01088-5

hva er Arild Holt-Jensen

Arild Holt-Jensen (f. 1937) er professor i geografi ved Universitetet i Bergen.

Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. Geografiens innhold og metoder og Geography: History and Concepts (oversatt til spansk og persisk).

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Geografi er både et samfunnsfag og et naturfag. Geografer er opptatt av å beskrive og forklare fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område - lokalt, regionalt og globalt. Et sentralt tema i geografien er hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av naturmiljøet. De vitenskapelige tilnærmingene til faget er mangslungne, men det sentrale spørsmålet er alltid: Hvorfor er det slik akkurat her? hva er geografi er en spennende introduksjon der forfatteren tar for seg grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig geografi? Hvorfor er faget viktig? Og hva er fagets framtid?