hva er INTERNETT

Omslag_3.korr.qxd:forslag1.qxd

27-09-11

10:04

Side 1

10

INTERNETT

Gisle Hannemyr (f. 1953) er forsker ved Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo. Hans spesialfelt er bl.a. teknologi og samfunn, e-handel, datasikkerhet og informasjonsarkitektur. Hannemyr har mottatt Rosingakademiets hederspris for sitt arbeid med å gjøre Internett kjent for folk flest.

ISBN 82-15-00527-6

www.universitetsforlaget.no

hva er

INTERNETT Gisle Hannemyr www.universitetsforlaget.no

Gisle Hannemyr

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er På få år har Internett gått fra å være et sært fenomen til å bli en sentral del av millioner av menneskers hverdag. Nettet er nå kanskje den viktigste pådriveren for utviklingen av nye medier, tjenester, politiske og kulturelle uttrykk, samværsformer og måter å tilegne seg kunnskap på. hva er INTERNETT er en engasjert og lettfattelig innføring i nettets historie, teknologi og kultur. Boken belyser hvordan Internett påvirker samfunnsprosesser og livet vi lever, og hva neste fase i nettets raske utvikling vil bringe.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er internett Page 1 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

ďœą

HVA ER INTERNETT

hva er internett Page 2 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

hva er BIOLOGI Dag Olav Hessen

hva er PSYKOLOGI Carl-Erik Grenness

hva er EU Kristian Sarastuen og Anders Ystad

hva er SOSIALANTROPOLOGI Thomas Hylland Eriksen

hva er FILOSOFI Lars Fr. H. Svendsen

hva er SOSIALT ARBEID Irene Levin

hva er IDÉHISTORIE Trond Berg Eriksen

hva er SPRÅK Helene Uri

hva er LITTERATURVITENSKAP Erik Bjerck Hagen KOMMER:

hva er ETIKK Arne Johan Vetlesen

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er FEMINISME Cathrine Holst

hva er PEDAGOGIKK Gunn Imsen

hva er KREATIVITET Geir Kaufmann

hva er PSYKISK LIDELSE Finn Skårderud

hva er MAKT Fredrik Engelstad

hva er ISLAM Kari Vogt

www.universitetsforlaget.no

hva er internett Page 3 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

ďœł

Gisle Hannemyr

hva er INTERNETT

universitetsforlaget

hva er internett Page 4 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

© Universitetsforlaget 2005 ISBN 82-15-00527-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Damian Heinisch Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

hva er internett Page 5 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



Innhold Innledning 7  

Historie 13  

Teknologi 40  

Kritikk 67  

Ressursoppdagelse 87  

Makt 99  

Informasjonsindustrien 123  

Utfordringer 141

hva er internett Page 6 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

ďœś

hva er internett

Noter 149 Litteratur 150 Register 156

hva er internett Page 7 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

innledning



Innledning I 1995 fikk et stort, internasjonalt konsulentfirma i oppdrag fra et større norsk mediekonsern å utrede hvordan det kunne utnytte Internett kommersielt. Rådet fra konsulentene var kort og godt: «Ligg unna! Internett er ingen egnet plattform for næringsvirksomhet.» I stedet anbefalte de at man satset på en monolittisk, frittstående online-tjeneste modellert etter America Online (AOL). I USA tenkte man sannsynligvis lignende tanker da medieselskapet Time Warner i år 2000 kjøpte opp nettopp AOL. I 1995 utkom boken The Road Ahead, der Microsofts leder Bill Gates fortalte hvordan vår teknologiske framtid vil bli. I førsteutgaven av denne boken var det ikke plass til Internett. For Gates var framtiden først og fremst interaktivt fjernsyn.

Når jeg trekker fram disse ti år gamle historiene her, er det ikke for å vifte med etterpåklokskapens fasit for å si: Se – de tok feil! Tvert imot, jeg tror de hadde rett.

I sin begrunnelse for hvorfor mediekonsernet skulle styre unna Internett, skrev konsulentene at Internett var et åpent system som manglet telleverk, avregningsmekanismer, barrierer som kunne holde konkurrenter ute og låse kunder inne – kort sagt: Alt det som var en nødvendig forutsetning for kunne drive en lønnsom virksomhet, manglet.

Bill Gates tar seg ikke bryet med å begrunne hvorfor han fore-

hva er internett Page 8 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

trakk interaktivt fjernsyn framfor Internett i 1995. Men det virker rimelig opplagt at denne typen fjernsyn, der «interaktiviteten» sjelden strekker seg lenger enn til å gi seeren anledning til å velge en alternativ sluttscene i en såpeopera, eller å bruke fjernkontrollen til å bla seg gjennom elektroniske varekataloger eller programguider, fortonet seg som en langt mer ryddig arena for forretningsutvikling enn Internett?

I dag er AOL ikke noe annet enn en Internett-portal. Interaktivt fjernsyn er en parentes i teknologihistorien. Den omstendighet at Internett for lengst har plassert disse langt mer forretningsvennlige teknologiene på sidelinjen, er et paradoks.

Personlig finner jeg en slags trøst i dette paradokset.

I 1995 var det fortsatt stort sett rufsete nerder, uvaskede entreprenører og ganske alminnelige gærninger som forsøkte å selge Internett til folk. Det å ha to av verdens største selskaper i ryggen, med de teknologiske og økonomiske muskler som dette innebærer, var altså ikke nok for å redde dagen for AOL og interaktivt fjernsyn. Det var – i det minste i 1995 – mulig for folk å stemme med føttene, og velge å ta i bruk en teknologi som var langt mer åpen og pluralistisk enn jeg er sikker på at selskaper som Microsoft og Time Warner var komfortable med.

Mye vann er rent i havet siden 1995. Vi har for eksempel hatt den såkalte «dot-com»-galskapen på slutten av forrige århundre da næringslivet oppdaget Internett og arrangerte et absurd kappløp mellom investorer om hvem som klarte å bruke opp mest penger på å bygge virksomhet på Internett – etterfulgt av et Internett-krakk der de samme investorene oppdaget at de økonomiske tyngdelovene fortsatt gjelder, og at ingen ting kan vokse inn i himmelen.

Men Internett er fortsatt med oss – og til tross for økonomiske opp- og nedgangstider har veksten – enten vi måler størrelsen på forretningsområdet, antall brukere eller innholdsmengde –

hva er internett Page 9 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

innledning



fortsatt jevnt og trutt. Ifølge analyseselskapet eMarketer var verdien på produkter og tjenester omsatt via Internett i løpet av 2004 minst 2700 milliarder dollar. Ved inngangen til 2005 var anslagsvis 325 millioner vertsmaskiner med 800 millioner brukere koblet til Internett. Disse hadde blant annet adgang til mer enn 7000 milliarder sider med tekst gjennom nettet. Ved inngangen til 2005 er altså Internett også blitt en enorm markedsplass som jeg bruker flittig, og der jeg føler meg vel. Jeg kjøper praktisk talt all min musikk på nettet, hos små, uavhengige distributører som gir meg et større utvalg av jazz, blues, klezmer og keltisk enn noen butikk i Oslo. Jeg handler bøker fra London, klær fra Hawaii, hobbyutstyr fra en mann- og konebutikk i South Windhan, Connecticut, – og i likhet med halvparten av den norske befolkningen betaler jeg mine regninger i nettbank.

Hva er Internett?

I et norsk oppslagsverk sto det i sin tid følgende under oppslagsordet Internett: «Den tidligere betegnelsen på Verdensveven, World Wide Web, s.d.»

For mange, inklusive verkredaktøren som skrev ovenstående, er nok Internett og Verdensveven omtrent sammenfallende begreper. Går vi begrepene litt mer inn på klingen, er det likevel en forskjell: Internett er (blant annet) en global teknisk infrastruktur som kan transportere elektroniske tjenester. Verdensveven (World Wide Web) er en slik tjeneste, men langt ifra den eneste. Andre eksempler på populære tjenester som transporteres av Internett i dag er elektronisk post (e-post/email), øyeblikksmeldinger (instant messaging), distribuerte diskusjonsfora (Usenet), fildeling (Gnutella), og pratekanaler (IRC – Internet Relay Chat). Faktisk er en av de tingene som kjennetegner Internett, og som langt på vei skiller det fra andre forsøk på

hva er internett Page 10 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

å skape globale datanett, hvor lett det er for vilkårlige aktører å utvikle nye tjenester og få andre til å ta disse i bruk.

Faktisk var ingen av de tjenestene som ramses opp her påtenkt som en del av Internett – de oppsto ganske uavhengig av noen overordnet «plan» for hva Internett skulle være. Ofte ble tjenestene utviklet av små, uavhengige grupper eller enkeltpersoner, uten industriell prosjektfinansiering og med egne behov som viktigste drivkraft.

En mulig innfallsport til et fenomen er å se på historien bak det. Hvordan oppsto det, og hvordan ble det fortolket, transformert og videreutviklet gjennom berøring med andre fenomener og aktører? Dette er den betraktningsmåten som er lagt til grunn for fortellingen i kapittel 1.

En annen betraktningsmåte er rett og slett å se på hva noe består av, og hvordan det er bygget opp. En slik reduksjonistisk vinkling legges til grunn for framstillingen i kapittel 2, som forsøker å gi en innføring i hvordan Internett er skrudd sammen, og de viktigste tjenestene man kan finne på nettet.

I det kritiske essayet «On the Internet» skriver filosofen Hubert L. Dreyfus: Internettet er ikke bare en teknologisk nyskabelse, det er en ny type teknologisk nyskabelse. [...] Vi har indset, at nettet er for omfattende og foranderligt til, at vi kan betragte det som et middel til tilfredsstillelse av noget bestemt behov – og hver gang det tilbyder os en ny anvendelsesmulighed, kommer den som en overraskelse. [...]

Hvad nettet giver os mulighed for, er bogstavelig talt uden grænser.

(Dreyfus 2002, s. 11–12)

En måte som denne grenseløsheten manifesterer seg på, er gjennom de bokstavelig talt milliarder av sider med tekst, lyd og bilder som er å finne på nettet. Mange bruker nettet som kulturell

hva er internett Page 11 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

innledning



og politisk informasjonsressurs på lik linje med tradisjonelle massemedier som tidsskrifter, aviser, radio og fjernsyn. Men i motsetning til tradisjonelle massemedier, som i all hovedsak tilbyr politiske og kulturelle eliter privilegert adgang til å distribuere sitt budskap, er Internett som informasjonsressurs langt mer sammensatt, der «høyt» og «lavt», «lovlig» og «ulovlig», «øst» og «vest» – samt alle gradene mellom slike ytterpunkter – finnes i en salig blanding.

For Hubert Dreyfus er dette mangfoldet et problem. I Verdensvevens enorme informasjonsutbud finner han ikke bare kaos, han finner nihilisme – det vil si en tilstand der alle kvalitative distinksjoner er visket ut, og alt er like mye, eller like lite, verd.

Med et sideblikk til Kierkegaards fordømmelse av moderniteten i teksten Nutiden (Kierkegaard 1846) skriver Dreyfus: Kierkegaard ville givetvis have anskuet internettet med dets websteder fulde av anonyme informationer fra hele verden og dets interessegrupper, hvori enhver uden kvalifikationer kan diskutere ethvert emne i det uendelige uden konsekvenser, som en højteknologisk syntese av de værste egenskaper ved avisen og kaffehusene. [...] Takket være hyperlink er alle betydningsbærende forskelle faktisk nivelleret. Relevans og betydning er forsvundet – og dette er en vigtig del av nettets attraktionsværdi. (Dreyfus 2002, s. 107)

I essayet «Simulacra and Simulations» (Baudrillard 1988, s. 166) hevder den franske filosofen Jean Baudrillard at dette i like stor grad gjelder for alle andre massemedier – at vi rett og slett er i ferd med å miste grepet om virkeligheten fordi medienes og reklamens avbilding av denne (dvs. deres «simulering» eller «kart» av virkeligheten) i større og større grad er «simulacra» – det vil si «kopier» uten at det eksisterer noen originaler.

Jeg deler verken Dreyfus’ eller Baudrillards pessimisme, selv

hva er internett Page 12 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

om jeg gir dem rett i at det akkurat nå ikke ser spesielt lyst ut. I kapittel 4 tar jeg for meg de teknologiske forutsetningene for å bruke nettet som informasjonsressurs, og i kapittel 3 drøfter jeg de spesielle problemene dette skaper.

I kapittel 5 drøfter jeg nettet ifra et politisk perspektiv. Hva menes det egentlig med at Internett har en åpen arkitektur og utgjør et åpent system? Kan dette systemet «lukkes» gjennom filtre, eller ved overvåkning? Hva slags motkrefter finnes, og hva er egentlig digital sivil ulydighet?

Internett har skapt en verden der enhver mottaker av informasjon også er en potensiell sender, der enhver som er tilknyttet tilbys en infrastruktur som gjør det mulig å produsere, reprodusere og distribuere medieprodukter, og der prisen for å bli en aktør knapt er målbar sammenlignet med hva det vil koste å etablere seg som en liten og uavhengig medieprodusent og/eller distributør i den (fysiske) verden som i dag domineres av selskaper som Time Warner, Springer, Murdoch, EMI og Sony. For informasjonsindustrien er nettet en utfordring. På den annen side er også informasjonsindustrien med sine sterke ønsker om å båndlegge informasjon gjennom opphavsrett og gjennom patenter – også en utfordring for Internett. Dette drøftes i kapittel 6.

I siste kapittel drøfter jeg noen av de viktigste utfordringene for nettet i dag (kapittel 7).

Videre lesning Dreyfus, H. L. (2002) Livet på nettet, oversatt av Ole Lindegård Henriksen, Hans Reitzel forlag, København.

Graham, G. (1999) The Internet: A philosophical inquiry, Routledge, London; New York.

hva er internett Page 13 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

historie



  

Historie Da nettet for alvor dukket opp i den offentlige bevissthet i første halvdel av 1990-tallet, dukket det også opp en veritabel flom av bøker og artikler som til dels forsøkte å dokumentere, til dels tolke, dets tilblivelse (f.eks. Hiltz og Turoff 1993, Rheingold 1993, Salus 1995, Hafner og Lyon 1996, Hauben og Hauben 1997, Stefik 1997, Winston 1998, Segaller 1998, Berners-Lee 1999, Naughton 1999, Stefik 1999, Abbate 2000, Gillies og Cailliau 2000, Frostad og Thomsen 2001, Levy 2001 og Castells 2001).

Noen av disse forfatterne ønsker å forbinde opprinnelsen til Internett på slutten av 1960-tallet med den kalde krigen og forsøk på å bygge et kommando- og kontrollsystem som ville være i stand til å overleve en kjernefysisk krig (Abbate 2000, s. 9).

Andre betrakter Internett som det lykkelige resultat av et «forskerparadis» for «esoterisk akademisk forskning» (Hafner og Lyon 1996, s. 13), mens andre igjen la hovedvekten på den rollen som ulike grasrots- og motkulturelle bevegelser spilte i konstruksjonen av Internett (Castells 2001, s. 12–14).

På sett og vis har de litt rett, alle sammen. Men for virkelig å forstå den prosessen som ledet fram til Internett, er det nødven-

hva er internett Page 14 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

dig å skue et stykke lenger bak i historien enn det de fleste av disse forfatterne gjør.

For meg begynner Internett-historien en eller annen gang på 1930-tallet, når en amerikansk vitenskapsmann, Vannevar Bush, begynner å fundere over hvordan vi mennesker finner, formidler, organiserer og bevarer informasjon. Første gang han lufter disse tankene er i 1933, i en kort artikkel i Technology Review (Bush 1933). I 1939 har han en lengre artikkel om informasjonsproblemet klar. Den sirkulerer blant Bush’ forskerkollegaer, og det er snakk om å trykke den i det økonomiske tidsskriftet Fortune. Publiseringsplanene blir imidlertid avbrutt av annen verdenskrig, der Bush, som leder av Federal Office of Scientific Research and Development, har ansvaret for å koordinere aktivitetene til samtlige forskere i USA. Idet krigen går inn i sin siste fase, finner Bush artikkelen fram igjen og sender den til tidsskriftet Atlantic Monthly. Den publiseres i julinummeret 1945 under den noe kryptiske tittelen As We May Think.

I 1945 er Vannevar Bush en av de mest respekterte og innflytelsesrike vitenskapsmennene i USA, og artikkelen vekker berettiget oppsikt. Telegrambyrået Associated Press distribuerer et sammendrag på 800 ord som blir trykket i flere aviser, Time Magazine gir artikkelen fyldig omtale, og i september 1945 trykker Life en forkortet og illustrert versjon. Mens Atlantic Monthly er et smalt tidsskrift som i første rekke blir lest av USAs kulturelle og økonomiske elite, er Time og Life publikasjoner som når fram til store deler av befolkningen. Og som vi siden skal se, satte artikkelen spor.

Slik beskriver Bush informasjonsproblemet: The difficulty seems to be … that publication has been extended far beyond our present ability to make use of the record. The summation of human experience is being expanded at a prodigi-

hva er internett Page 15 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



ous rate, and the means we use for threading through the consequent maze to the momentarily important item is the same as was used in the days of square-rigged ships. (Bush 1945)

Bush’ hovedpoeng er at effektiv adgang til og organisering av informasjon er kritisk for samfunnets beste. Samtidig, framholder han, er de hjelpemidler for informasjonshåndtering som står til rådighet for vitenskapsmenn og andre informasjonsbrukere, håpløst foreldet og ikke lenger i stand til å holde tritt med samfunnets evne til å produsere informasjon. Essensen i Bush’ artikkel er at penn og papir ikke lenger holder mål, og at det bør utvikles automatiserte, maskinelle hjelpemidler for informasjonshåndtering. Han forsøker deretter å skissere et slikt hjelpemiddel, en tenkt teknisk innretning han kaller «Memex» (memory expander): It consists of a desk. … On the top are slanting translucent screens, on which material can be projected for convenient reading. There is a keyboard, and sets of buttons and levers. … Books of all sorts, pictures, current periodicals, newspapers, are thus obtained. (Bush 1945)

Dessverre fantes det i 1945 ikke teknologi som gjorde det realistisk å bygge en Memex. Lenge eksisterte Bush’ visjon derfor bare på papiret.

Forsvarsfinansiert forskning En av dem som leste Bush’ artikkel var den unge flyteknikeren Douglas Engelbart. I 1945 var han stasjonert som radaroperatør i Stillehavet, med mye ledig tid. Han forteller:

hva er internett Page 16 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

I was poking around and found this article in Life magazine about his Memex, and it just thrilled the hell out of me that people were thinking about something like that. (Engelbart 1988, s. 235)

Teksten gjorde sterkt nok inntrykk til at Engelbart ga opp en lovende karriere i aerodynamikk og i stedet tok en ny utdannelse i informatikk for så å gi seg ut på et «korstog» (som han selv kalte det), for bedre kommunikasjon mellom mennesker og datamaskiner.

I 1959 blir Engelbart satt til å lede et lite laboratorium ved Stanford Research Institute (SRI) i Palo Alto, California, Augmentation Research Center. Med prosjektmidler fra det amerikanske forsvarsdepartementet leverer Engelbart og laboratoriet hans en lang rekke banebrytende oppfinnelser innenfor fagfeltet menneske–maskin-kommunikasjon: Rastergrafiske skjermer, datamusen, multifunksjonstaster, flervindusteknikk og datastøttet samarbeid er eksempler på innovasjoner som på et eller annet vis bærer Engelbarts signatur.

En annen forsker som lot seg inspirere av Bush, var J. C. R. Licklider. Licklider hadde høyere utdannelse i både psykologi, fysikk og matematikk, en doktorgrad i ørets psykofysiologi, samt en masse praktisk erfaring med datamaskiner fra sitt arbeid som forsker på Massachusetts Institute of Technology (MIT). Dette var fra slutten av 1950-tallet et av de ledende universitetene i verden når det gjaldt anvendelser av datamaskiner.

Som Bush var Licklider opptatt av informasjonsproblemet, og som Bush mente han at å ta i bruk maskinelle hjelpemidler for å håndtere informasjon – det ville for Licklider si datamaskiner – var den eneste praktiske løsningen på informasjonseksplosjonen. Nå var slike betraktninger langt fra like originale i 1960 som de var i 1945. Da Bush arbeidet med informasjonsproblemet på 1930-tallet, var det før digitale datamaskiner i det hele

hva er internett Page 17 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



tatt eksisterte, og Bush beskriver da også sin Memex som en elektromekanisk innretning med spaker, spoler og tannhjul. I 1960 befant Licklider seg i et forskermiljø der datamaskiner var en del av hverdagen. På MIT var det på denne tiden på moten å hevde at snart ville datamaskinene overta all informasjonsbearbeiding gjennom såkalt «kunstig intelligens». Men Licklider er ikke en som følger moten. Han har ingen tro på at datamaskinene hadde særlig mye å bidra med på områder som krever intelligens, kreativitet og innsikt. Derimot mente han at man bør kunne delegere mye av rutinearbeidet med å finne, lagre og systematisere informasjon til datamaskiner. Som et alternativ til «kunstig intelligens» foreslår Licklider en arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner. Mennesket tar seg av den kreative siden, mens maskinen gjør rutinearbeidet. Dette er budskapet i artikkelen «Man-Computer Symbiosis» (Licklider 1960). I en forelesning på samme tid la han til at datamaskiner også bør kunne brukes til å: «mediere kommunikasjon mellom mennesker» (Greenberger 1962, s. 205, forf. overs.).

I en senere artikkel tar han forslaget om å bruke datamaskinen som kommunikasjonsmedium et godt stykke videre. Snart, skriver han, vil det å eie eller leie en slik maskin være like vanlig som ha en egen bil. Og ikke trengte det å koste mer heller: By the year 2000, information and knowledge may be as important as mobility. We are assuming that the average man of that year may make a capital investment in an «intermedium» or «console» – his intellectual Ford or Cadillac – comparable to the investment he makes now in an automobile, or that he will rent one from a public utility that handles information processing as Consolidated Edison handles electric power. In business, government, and education the concept of «desk» may have changed from passive to active: a desk may be primarily a display-

hva er internett Page 18 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

and-control station in a telecommunication-telecomputation system and its most vital part may be the cable («umbilical cord») that connects it, via a wall socket, into the precognitive utility net. (Licklider 1965, s. 33)

Lickliders radikale forslag var å skape et datanett (han kalte det et «galaktisk nett») som tilbyr befolkningen universell tilgang til informasjon på samme måte som strømnettet gir universell tilgang til elektrisk kraft. Nettet skal være like tilgjengelig hjemmefra som på kontoret. Og han tenker seg dette brukt til mer enn for eksempel fjernarbeid. Ett av hans mange forslag til anvendelser er at vanlige mennesker skal bruke nettet til å få kandidater til politiske verv i direkte tale. Licklider ser for seg politiske «folkemøter» gjennomført via hjemmeterminaler – og foregriper dermed prategrupper og tjenester som IRC (Internet Relay Chat) med mer enn tretti år.

I oktober 1962 ber det amerikanske forsvarets forskningsråd, Advanced Research Projects Agency (ARPA), Licklider om å lede forskningskontoret for datamaskinanvendelser. Selv om Licklider bare styrer kontoret i knappe to år – i 1964 forlater han ARPA for å gå tilbake til en forskerjobb ved MIT – er det ingen tvil om at hans tanker omkring interaktiv databehandling, menneske–maskin-samarbeid, datamaskiner som intermedium, og ikke minst visjonen om et «galaktisk nett» – blir bestemmende for den retningen som arbeidet med datamaskinanvendelser innenfor ARPA etter hvert tar.

Licklider blir avløst av grafikkeksperten Ivan Sutherland, som etter kort tid rekrutterer psykologen Robert W. (Bob) Taylor til å etterfølge seg i det som etter hvert har blitt hetende Information Processing Techniques Office (IPTO).

Når Taylor overtar sjefsstolen, i 1966, finansierer IPTO en rekke store og små prosjekter ved universiteter og forskningssentra

hva er internett Page 19 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



over hele USA. Taylor oppdager raskt at forskerne stadig ønsker seg større og bedre datamaskiner, og at slike maskiner er forferdelig dyre. Han ser videre at de aller fleste maskinene som IPTO finansierer er i bruk bare en brøkdel av tiden. Dersom det ikke var nødvendig for hvert eneste institutt å ha sin egen datamaskin, men at maskinene i stedet befant seg på noen få, store sentre, men var tilgjengelige fra hele kontinentet, kunne store summer spares.

Taylor ser at et «galaktisk nett» slik Licklider tenkte seg det, kan brukes på denne måten. Våren 1966 oppsøker han Charles Herzfeld, direktør for ARPA, og ber om penger til å bygge et slikt nett. «Er det vanskelig?» spør Herzfeld. Taylor svarer at tvert imot, et slikt nett kan bygges ene og alene med kjent teknologi. Det er nok for Herzfeld, og Taylor har finansiering til å sette i gang nettverksprosjektet uten å ha skrevet så mye som et prosjektforslag. Til å lede prosjektet håndplukkes informatikeren Larry Roberts.

Pakkesvitsjing I oktober 1967 deltok Roberts på en liten konferanse med tittelen «Symposium on Operating System Principles» i Gatlinburg, Tennessee. Her blir for første gang planene for det planlagte «ARPAnet» presentert utenfor IPTO. Roberts har satt som tittel: «Multiple Computer Networks and Intercomputer Communication» på sin presentasjon.

Engelskmannen Roger Scantlebury var også i Gatlinburg for å presentere arbeidet som han hadde gjort sammen med Donald Davies fra National Physics Laboratory (NPL). Tradisjonelt foregår kommunikasjon ved hjelp av en metode som kalles for linjesvitsjing. Når data skal sendes mellom to punkter, settes det opp en datalinje som forbinder de to punktene. Når alle data er

hva er internett Page 20 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

sendt, tar man linjen ned igjen. Linjesvitsjing forutsetter sentral styring og kontroll. «Noen» må bestemme hvilke linjer som skal reserveres for å etablere en slik krets, og når de skal frigis igjen.

Engelskmennene argumenterer for at man ved å benytte en teknikk som de kaller pakkesvitsjing, kan få langt bedre ytelse ut av kommunikasjonslinjene i et datanett. Kort fortalt går pakkesvitsjing ut på at data deles opp i små pakker som sendes ut på nettet som selvstendige enheter. Det er ingen egen datalinje mellom avsender og mottaker. I stedet sendes hver enkelt pakke for seg selv fra punkt til punkt i nettet. Oppstår det feil som fører til at en pakke forsvinner eller ødelegges, holder det å sende denne ene pakken på nytt – og ikke alle de andre data i datastrømmen.

Roberts fatter øyeblikkelig interesse for dette konseptet. Han oppdager også at uavhengig av arbeidet ved NPL, har forskerne Paul Baran ved RAND Corporation og Leonard Kleinrock ved MIT arbeidet med pakkesvitsjing noen år tidligere. Men deres ideer er ikke blitt forstått, og de er mer eller mindre gått i glemmeboken. Roberts sammenligner ideene til Kleinrock og Baran med ideene som stammet fra Davies og Scantlebury. Kleinrock fokuserer på teoretiske aspekter, Baran er mest opptatt av hvordan man kan lage et kommunikasjonssystem som kan overleve en kjernefysisk katastrofe, mens Davies og Scantlebury først og fremst søker etter den løsningen som utnytter kapasiteten i nettet mest mulig økonomisk. Likevel har disse, uavhengig av hverandre, kommet fram til svært like løsninger. Roberts blir overbevist om at pakkesvitsjing er den teknisk sett beste løsningen for et ARPAnet.

At Roberts velger å bruke pakkesvitsjing, sammen med Barans rapporter der han argumenterer for pakkesvitsjing i et atomkrigsscenario, har i ettertid gitt opphav til historier om at drivkraften bak opprettelsen av ARPAnet var ønsket om å lage et

hva er internett Page 21 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



atomkrigsrobust kommunikasjonsnettverk. Dette benektes av alle som den gang var involvert i prosjektet: Taylor ønsket å lage et nettverk som tillot de ARPA-finansierte institusjonene å samarbeide om bruk av kostbart utstyr. Roberts valgte pakkesvitsjing fordi han ble overbevist av NPL-forskerne om at dette var den teknisk sett beste løsningen.

Men uansett hva grunnen var til at pakkesvitsjing ble valgt, er det ingen tvil om at dette valget av teknisk plattform fikk konsekvenser for bruksegenskapene til det kommende nettet.

Som allerede beskrevet fungerer pakkesvitsjing ved at den meldingen som skal sendes, blir delt opp i små, selvstendige «pakker» som så, uavhengig av hverandre, blir sendt fra punkt til punkt i nettet. Beslutningen om å legge beslag på linjekapasitet er delegert til det enkelte kommunikasjonspunkt, og linjen kan frigis til ny bruk så snart pakken er overlatt til neste punkt.

Når alle pakker er kommet feilfritt fram til endepunktet, kan man gjenskape den opprinnelige meldingen ved å sette pakkene sammen i riktig rekkefølge.

I et pakkesvitsjet nettverk er altså alle beslutninger vedrørende transport av data desentralisert. Hvert kommunikasjonspunkt fungerer på sine egne premisser. Dersom et slikt pakkesvitsjet nett konstrueres med redundans, slik at det finnes mer enn en vei mellom to vilkårlige punkter i nettet, gjør dette nettet svært feiltolerant. Dersom en del av nettet er ødelagt eller blokkert av andre grunner, vil nettpunktet som grenser opp mot skaden forsøke å rute1 datapakkene gjennom andre deler av nettet.

Denne egenskapen har avfødt følgende ordtak, opprinnelig formulert av John Gilmore: «Nettet betrakter sensur som en teknisk skade, og ruter rundt den.»

Min egen erfaring fra ulike forsøk på forskersamarbeid på tvers av bransjer, er at telefolk foretrekker linjesvitsjede nett, datafolk pakkesvitsjede. Om dette har sammenheng med det fak-

hva er internett Page 22 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

tum at televerkene verden over har en fortid som monopoler, der ønsket om sentral kontroll over trafikk, tjenester og avregning sitter i ryggraden, mens databransjen i sin natur er mindre regulert, skal være usagt. Men sym- og antipatiene for de ulike teknologiene sitter dypt. Når en televerksmann på midten av nittitallet på et faglig symposium i Reykjavik talte varmt for å ta i bruk en form for virtuell linjesvitsjing (ATM – Asynchronous Transfer Mode) på Internett, ble han avbrutt av en ilter ARPAnet-veteran, som ropte: «Dette er kroppsliggjørelsen av alt det som vi har lært å hate!»

En måte å illustrere forskjellene mellom de to teknologiene på er å se på linjesvitsjing som det å reservere en enkel kjørebane på motorveien mellom to byer og å utsette avreisen til det er garantert klar bane hele veien, mens pakkesvitsjing er som å la flere biler veksle på å bruke de til enhver tid ledige kjørebanene på en seksfelts motorvei. Det siste utnytter vanligvis veien langt bedre, men dersom det slippes flere biler inn på motorveien enn det er ledige kjørebaner, blir det fort lange køer og effektiviteten går drastisk ned. Det skjer også med et pakkesvitsjet nett dersom man forsøker å transportere mer data enn det har kapasitet til.

Lagdeling Rundt om på de ulike institutter og forskningsinstitusjoner som ARPA finansierer, finnes det et utall ulike typer av datamaskiner. Det er en uoverkommelig oppgave å lage programmer som gjør at samtlige av disse er i stand til å kommunisere med en vilkårlig annen maskin.

Dette løses ved at datamaskinene kobles til nettet via en «boks», en såkalt Interface Message Processor (IMP). En IMP er en datamaskin (en modifisert Honeywell DDP-516) satt opp på en spesiell måte. Det geniale med IMP-ene er at samtlige er

hva er internett Page 23 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



identiske og i stand til å kommunisere med alle de andre IMPene på en standardisert måte. Den eneste tilpasningen som må gjøres, er å sette opp selve datamaskinen til å kommunisere med IMP-en. Det er en langt mer overkommelig oppgave.

Denne todelte arkitekturen foregriper for øvrig den lagdelingen man finner igjen i alle moderne datanett, (og som vi skal studere nærmere i neste kapittel). I ARPAnet er den dedikerte IMP-maskinen ansvarlig for å flytte datapakker mellom IMPene, mens vertsmaskinen knyttet til IMP-en er ansvarlig for brukerprogrammer, brukergrensesnitt, samt å sikre ende-tilende-forbindelse mellom ulike brukerprogrammer på tvers av nettet. En konsekvens av å skille pakkeflyttingen fra ende-tilende-forbindelsen på denne måten er at det blir langt enklere å utvikle nye og eksperimentelle ende-til-ende-tjenester. Tjenesteutviklingen kan foregå på vertsmaskinen uten at man trenger å forholde seg til den ekstra kompleksiteten som pakkeflyttingen utgjør.

Dette enkle grepet skilte ARPAnet fra telenettene og alle andre datanett som eksisterte på den tiden, og gjorde det i prinsippet mulig for enhver som var koblet til nettet å utvikle nye tjenester.

I andre nett innebar tjenesteutvikling som regel at man også måtte endre på nettet, noe som i praksis innebar at tjenesteutvikling var forbeholdt den som «eide» nettet og de tilhørende tekniske standardene.

De første nodene I 1969 er de fire første nodene i nettet oppe og i drift: Stanford Research Institute i Palo Alto (SRI), University of California i Los Angeles (UCLA), University of California i Santa Barbara (UCSB) og University of Utah, og ved inngangen til 1972 har nettet vokst til 15 noder. Men ingen av de tjenestene som nettet

hva er internett Page 24 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

kan by på, er særlig populære. Mens nettet er dimensjonert for å frakte 30 millioner pakker daglig, ligger den reelle trafikken i underkant av 700 000 pakker. Bare omkring 2 prosent av kapasiteten er i bruk.

Elektronisk post (e-post) er ikke spesifisert i de opprinnelige planene for hvilke tjenester nettet skal tilby. Følgelig er det heller ikke definert noe prosjekt, noen pengepott eller aktivitet for å utvikle en e-posttjeneste. Men teknikerne som arbeider med maskinene ute i felten, har behov for å kunne sende beskjeder til hverandre. En av dem, Ray Tomlinson, finner i 1970 ut at ved en enkel påbygging på tjenesten for å overføre datafiler mellom maskiner i nettet, kunne filoverføringstjenesten brukes til å sende tekstfiler over nettet til navngitte brukere. Han skriver raskt to eksperimentelle programmer, SNDMSG for å sende meldinger, og READMAIL for å motta dem, for å prøve ut denne ideen i praksis. Han demonstrerer resultatet for en kollega, Jerry Burchfiel, men legger til: «Ikke fortell det til noen! Dette er ikke det vi skal arbeide med» (Cavender 1998, forf. overs.).

I ARPAnet har maskinene adresser, og brukerne av de enkelte maskinene har innloggingsnavn. Tomlinson tar imidlertid i bruk tegnet «@» (gjerne kalt «krøllalfa» på norsk) for å kunne skille innloggingsnavnet til sender og mottaker fra maskinadressen, og skaper dermed samtidig både e-post og et ikon for nettverksverdenen.

Det er på mange måter et paradoks at e-post ikke var en del av de opprinnelige designspesifikasjonene for ARPAnet. Ikke bare fylte tjenesten et stort og udekket behov blant nettets brukere (allerede i 1972 utgjorde e-post mer enn 75 prosent av trafikken i nettet), men e-posttjenesten oppfylte også forutsigelsen fra 1962, der nettets gudfar, J. C. R. Licklider, framholdt at datamaskiner burde brukes til å «mediere kommunikasjon mellom mennesker».

hva er internett Page 25 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



På mange måter kan man si at ARPAnet ble tuftet på e-post.

Gjennom tilgang til og egen bruk av e-post fikk byråkrater og beslutningsfattere øynene opp for nytten av et slikt nettverk, og gjennom å pleie kontaktnett gjennom personlig e-post og epostlister fikk forskere og vitenskapsfolk som for øvrig var uinteressert i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, en personlig interesse i at nettet fungerte og nettjenesten var tilgjengelig. Hadde ikke Tomlinson på eget initiativ utviklet denne tjenesten, hadde nettet sannsynligvis hatt langt færre brukere og derfor også langt mindre politisk støtte i de første, kritiske årene.

Førsteplassen blant nettjenestene, som e-post erobret i 1972, beholdt den for øvrig helt fram til 1993, da nettets nye hovedattraksjon, World Wide Web, for første gang sto for en større andel av trafikken.

Protokoller Av historien om introduksjonen av e-post kan man lett trekke den konklusjon at det var ren flaks at Tomlinson fikk det innfall å realisere denne tjenesten.

Men det er ikke nødvendigvis riktig. Noe som kjennetegnet både ARPAnet og videreføringen Internett, var hvor lett det var å gjøre nye tjenester tilgjengelig i nettet. Alt som er nødvendig for å skape en ny tjeneste, er å konstruere et sett med meldinger med tilhørende semantikk, og så lage nye dataprogrammer som er i stand til å tolke disse meldingene på en meningsfylt måte. Så snart dette er gjort, kan alle som er koblet til nettet med de nye programmene installert på sin datamaskin, begynne å utveksle meldinger over nettet. Siden nettet selv allerede er en ypperlig infrastruktur for distribusjon av dataprogrammer, er det usedvanlig enkelt for den som måtte være interessert i å skaffe seg tilgang til en ny tjeneste så snart en slik blir annonsert.

hva er internett Page 26 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

En standardisert prosedyre med tilhørende meldingsformat, kalles for en protokoll. En mer teknisk beskrivelse av en protokoll er at den angir et standardisert sett med meldinger med tilhørende semantikk. Alt som finnes av tjenester i Internett, er tuftet på slike protokoller. Tjenesten som frakter websider rundt i nettet, kalles Hyper Text Transfer Protocol (HTTP). Tjenesten som sørger for at elektronisk post flytter seg rundt i nettet, heter Simple Mail Transfer Protocol (SMTP), filoverføringstjenesten heter File Transfer Protocol (FTP).

Under disse brukerorienterte tjenestene finner vi de to helt grunnleggende protokollene i nettet som sørger for transport av datapakker og at disse finner riktig vei fra avsender til mottaker.

Disse heter henholdsvis Transmission Control Protocol (TCP) og Internet Protocol (IP), og er så sentrale for virkemåten til nettet at de nesten alltid omtales som et par: TCP/IP. TCP/IP ble opprinnelig definert for ARPAnet av Vint Cerf og Bob Kahn (Cerf og Kahn 1974), og i år 2005 er det fortsatt TCP/IP som ligger i bunnen av praktisk talt all datatrafikk på Internett.

De som startet arbeidet med å formalisere disse protokollene, var en gruppe studenter med Vint Cerf, Jon Postel og Steve Crocker som de mest sentrale medlemmene. Studentene arbeidet uten noe mandat, og lenge antok de at på et eller annet tidspunkt ville de virkelige protokollkonstruktørene dukke opp og sette sitt offisielle stempel på arbeidet (Crocker 1987). I mellomtiden skrev de tekniske notater som beskrev de protokollene de så langt hadde utviklet. Og for å ikke fornærme noen satte de som overskrift på disse notatene «Request for comments» (Forespørsel om kommentarer).

Fortsatt er det slik at de tekniske dokumentene som beskriver Internett-standarder, kalles «Request for comments» – eller som regel bare RFC. Hver RFC tildeles et løpenummer. Når teknikere refererer til Internett-standarder, er det som regel til

hva er internett Page 27 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



dette nummeret. For eksempel er Internet Protocol beskrevet i RFC 791.

En RFC som er publisert, endres ikke. Dersom det er nødvendig å gjøre en revisjon, erstattes den av en ny RFC med et nytt nummer. I skrivende stund (mars 2005) er det produsert om lag 4000 RFC-er. Alle Internett-standarder er dokumentert som en RFC, men ikke alle RFC-er er standarder. I 2005 har 65 RFC-er status som standard, mens om lag 1300 fortsatt er aktuelle i en eller annen form. De øvrige er enten utdatert, erstattet av nyere utgaver, eller har bare historisk interesse.

IETF Så lenge de ikke forstyrrer annen trafikk, er det ingen begrensninger på hva slags protokoller man på eksperimentell basis kan benytte på Internett. Men beslutningene om hva slags offisiell status en RFC skal ha, fattes av Internet Engineering Task Force (IETF), som i 2005 ledes av nordmannen Harald Tveit Alvestrand. IETF publiserer jevnlig en egen RFC som opplyser hvilke RFC-er som er å anse som «standard», «beste praksis», «utkast», «historisk», «eksperimentell» osv.

Den foreløpig siste utgaven, RFC 3700: Internet official protocol standards, er fra juni 2004. Blant dem med status «eksperimentell» finner vi RFC 1149 (Standard for the transmission of IP datagrams on avian carriers). Den beskriver hvordan brevduer kan benyttes til å overføre data ved hjelp av IP. IETFs uoffisielle slagord – opprinnelig formulert av MIT-professor Dave Clark – er: «We reject kings, presidents and voting.

We believe in rough consensus and running code.» I det ligger blant annet at IETF, i motsetning til de fleste andre standardiseringsorganisasjoner, setter sin ære i å være praktisk orientert.

IETF forlanger for eksempel alltid at den praktiske gjennomfør-

hva er internett Page 28 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

barheten av nye protokoller blir grundig testet gjennom fungerende programvare (running code). Det lille antallet godkjente standarder i forhold til den store mengden som har status som utkast eller eksperimentelle, viser at veien fram til endelig standard er lang. RFC 2616 (Hypertext Transfer Protocol – HTTP/1.1) fra juni 1999, som beskriver protokollen som ligger under all bruk av World Wide Web, har for eksempel fortsatt bare status som «utkast».

Et annet av IETFs uoffiselle slagord er «The IETF is about making the Internet work». Medlemskap i IETF er åpent. Enhver med tilstrekkelig interesse for saken og tid til å delta i diskusjonene og de ofte ganske slitsomme konsensusprosessene, kan delta. Mesteparten av diskusjonene i IETF foregår gjennom e-postlister, slik at også de som ikke rår over et større reisebudsjett kan delta. Tid og kompetanse er imidlertid nødvendig for å oppnå innflytelse. Mange av de mest aktive deltakerne i IETFs ulike arbeidsgrupper bruker det meste eller all sin arbeidstid til å delta i arbeidet – de aller fleste av disse i full forståelse med sin arbeidsgiver. For selskaper som har interesser i den videre utvikling av Internett, er dette en nødvendig investering for å være med på å forme utviklingen.

Til tross for en svært aktiv deltakelse fra den kommersielle programvareindustrien er det fortsatt en klar politikk i IETF at Internett-standardene skal være fri fra alle former for bindinger.

I motsetning til de fleste andre standardiseringsorganisasjoner avviser IETF bidrag som bygger på programvarepatenter eller andre typer bindinger som vanskeliggjør implementasjon av teknologien i form av fri programvare.

hva er internett Page 29 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



Norge på nettet Prosjektet som etter hvert fører fram til ARPAnet og til Internett, får avleggere på mange prestisjetunge universiteter og forskningssentre, ikke bare i USA, men også i andre deler av verden.

Den 18. oktober 1972 besøker Larry Roberts og Bob Kahn fra IPTO Norge og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller.

Der møter de blant andre daværende direktør for FFI, Finn Lied, og forskerne Yngvar Lundh og Karl Halberg.

Møtet resulterer i at forskerne ved FFI formelt inviteres til å samarbeide, og ikke minst i at Norge i juni 1973 blir det første landet utenfor USA som knyttes til ARPAnet. Forbindelsen går via satellittlink fra USA til bakkestasjonen i Tanum i Bohuslän (i Sverige), og så via kabel til Kjeller. For å lette adgangen til noden for sivile forskere blir den lokalisert til det sivile forskningssenteret NORSAR (NORwegian Seismic ARray), som er nabo til FFI og Televerkets forskningsinstitutt. En måned senere blir forbindelsen til Kjeller ført videre til England og University College London (UCL). Ved siden av Yngvar Lundh er det i første rekke Pål Spilling som fører an i dette arbeidet. Under et gjesteforskeropphold ved UCL høsten 1975 deltar Spilling i uttestingen av å få ulike implementasjoner av det da fortsatt eksperimentelle TCP/IP til å fungere sammen. Siden arbeider han og Lundh blant annet med realisering av Internett-basert kommunikasjon over satellitt.

Etter at nettet er etablert på Kjeller, blir også Universitetet i Oslo knyttet til nettet via en fast 9,6 Kbps telefonlinje til Kjeller med hjemmesnekrede rutere i hver ende. En tilsvarende forbindelse blir opprettet mellom Kjeller og Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim. Det at disse forskningsmiljøene får tilgang til å bruke ARPAnet, betyr både at det begge steder etter hvert bygger seg opp betydelig kompetanse på Internett-teknologi og hva den kan brukes til.

hva er internett Page 30 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

Blant annet materialiserer denne kompetansen seg i etableringen av Oslonett i 1991 – et kommersielt selskap som utnyttet den kompetansen som var bygget opp ved Universitetet i Oslo.

Selskapet tilbød Internett-oppkobling til privatpersoner.

Hypertekst Også utenfor de etablerte forskningsmiljøene skjer det noe, og da kommer man ikke utenom Theodor (Ted) Holm Nelson.

Ted Nelson er en omstridt person. Folkene bak cyberpunkprosjektet Mondo 2000 introduserer ham som «en uavhengig intellektuell, en strålende teatralsk idé-mann og en av de få sanne shamaner bak utviklingen av personlige datamaskiner» (Rucker mfl. 1993, s. 146, forf. overs.), mens Mondo 2000s nyliberale tvilling, Wired Magazine, beskriver ham som en mislykket outsider, som har latt fire overbevisninger styre hele sitt liv: «Folk er dumme, autoriteter ondsinnete, Gud eksisterer ikke, og alt er galt.» (Wolf 1995) På begynnelsen av 1960-tallet har Nelson akkurat droppet ut av Harvard, og han kommer over Vannevar Bush’ artikkel om Memex. Hos Bush finner Nelson løsningen på et problem som Nelson er svært opptatt av: Hvordan representere ikke-sekvensiell tekst. Det som særlig fascinerer Nelson, er at Bush foreslår at dokumentene som Memex-innretningen gir tilgang til, utstyres med pekere (av Bush kalt «trail» – spor) som knytter dokumenter sammen: When the user is building a trail, he names it, inserts the name in his code book, and taps it out on his keyboard. Before him are two items to be joined, projected onto adjacent viewing positions. At the bottom of each there are a number of blank code spaces, and a pointer is set to indicate one of these on each item.

hva er internett Page 31 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



The user taps a single key, and the items are permanently joined. … Thereafter, at any time, when one of these items is in view, the other can be instantly recalled merely by tapping a button below the corresponding code space. Moreover, when numerous items have been thus joined together to form a trail, they can be reviewed in turn, rapidly or slowly, by deflecting a lever … . It is exactly as though the physical items had been gathered together from widely separated sources and bound together to form a new book.

(Bush 1945)

For Ted Nelson er dette ikke bare en grei måte å organisere krysshenvisninger mellom dokumenter på; han ser for seg at slike pekere kan brukes til en helt ny form for litteratur. Nelson har lenge ment at den sekvensielle organiseringen av tradisjonelt tekstlig materiale, ved at ord følger ord, setning følger setning, og side følger side, ikke bare påtvinger forfatteren en unødvendig begrensning. I verste fall kan dette føre til at teksten bedrar leseren ved å påtvinge framstillingen en unaturlig orden som ikke eksisterer i det kaos som er virkeligheten. I 1965, på en konferanse arrangert av den amerikanske dataforeningen Association for Computer Machinery (ACM), foreslår Nelson at man representerer ikkesekvensiell tekst på datamaskiner ved at pekere holder styr på relasjonen mellom de ulike fragmentene. Han gir også denne måten å representere tekst på et navn: Hypertekst (Nelson 1965).

Slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet er en turbulent tid. I tråd med den økende politiseringen av ungdomskullene som finner sted på denne tiden, øker også det politiske engasjementet blant dem som arbeider i dataindustrien. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom prosjekter som Community Memory og People’s Computer Company, der faginformatikere fra industrien i Silicon Valley gir skoleelever, feminister, pensjonister, aktivister, og andre ikke-fagfolk tilgang til, og

hva er internett Page 32 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

opplæring i, bruk av datamaskiner gjennom terminaler utplassert på biblioteker og i bydelshus.

Verbalt kommer disse politiske strømningene blant annet til uttrykk gjennom en bok som Ted Nelson gir ut på eget forlag i 1974. Boken er i samme store format (27 x 34 cm) som hippiebevegelsens «bibel», The Whole Earth Catalogue:. I tråd med Nelsons ideer om ikke-sekvensiell tekst flommer boken over av tekster inne i tekster, dels klippet fra andre kilder, dels fotokopier av manuskripter, strektegninger, strøtanker og aforismer, det meste tastet inn på en ikke helt god skrivemaskin av Nelson selv.

Innholdet spenner fra filosofi og politiske slagord til håndfaste faktaartikler og praktiske veivisere i bruk av datateknologi og programmering. Ved nærmere ettersyn viser det seg dessuten at det dreier seg om to bøker. Den ene «forsiden» bærer tittelen Computer Lib og viser en tegning av en gigantisk knyttneve foran en datamaskin. Snur man boken, viser det seg at «baksiden» er en ny «forside». Denne bærer tittelen Dream Machines.

At Dream Machines ledsager Computer Lib, er ikke tilfeldig.

Mens Computer Lib beskriver Nelsons framtidsvisjon av hvordan datamaskiner kan brukes som medium for kreativt uttrykk i et samfunn der hypertekst fra forskjellige opphavsmenn og -kvinner fritt kan flettes sammen til et multidimensjonalt og kollektivt uttrykk, forsøker han i Dream Machines å gi en detaljert og i all hovedsak teknisk beskrivelse av hvordan han ser for seg denne utopien realisert.

I forordet til Computer Lib erklærer Nelson sin politiske visjon slik: I have an axe to grind: I want to see computers useful to individuals, and the sooner the better, without necessary complication or human servility being required. […]

hva er internett Page 33 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



THIS BOOK IS FOR PERSONAL FREEDOM AND AGAINST RESTRICTION AND COERCION A chant you can take to the streets: COMPUTER POWER TO THE PEOPLE (Nelson 1974)

Kjernen i Dream Machines er at man må konstruere datamaskinene slik at enhver datamaskin kan knyttes sammen med enhver annen datamaskin, og denne sammenknytningen må være noe mer enn en fysisk eller elektrisk forbindelse som muliggjør transport av data. Hypertekstbegrepet impliserer at informasjonen på de ulike datamaskinene i nettet er lenket sammen på en slik måte at brukerne til enhver tid kan hente fram den informasjonen som befinner seg på andre maskiner bare ved å følge «pekere» som knytter informasjonselementene sammen. Videre er bruken av informasjon som er hentet fram gjennom slike pekere, ikke begrenset til passiv framvisning. Informasjonen skal fritt kunne modifiseres og tilpasses lokale formål. Et sentralt element ved Nelsons hypertekstbegrep er at pekere mellom tekster er toveis, og at enhver tekst bærer med seg hele sin historie. I praksis innebærer dette at enhver modifikasjon også blir tilgjengelig ved kilden, og at framtidige brukere kan velge mellom originalen og et vilkårlig antall modifiserte utgaver.

Nelsons originale hypertekstbegrep er langt rikere og langt mer komplisert enn noen av de praktiske hypertekstsystemene som siden er blitt realisert, som for eksempel Andries van Dams Hypertext Editing System fra 1967, Douglas Engelbarts NLS fra 1968, Bill Atkinsons Hypercard fra 1987 eller Tim Berners-Lees World Wide Web fra 1990. Hvorvidt det er teknisk mulig å realisere et hypertekstsystem med alle de egenskaper Nelson mener et slikt system bør ha, er tvilsomt. I de snart førti år som har gått siden Nelson først lanserte hypertekstbegrepet har Nelson, i alli-

hva er internett Page 34 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

anse med ulike støttespillere, kontinuerlig forsøkt å realisere programvaren, de senere årene under arbeidstittelen Xanadu, men uten noen gang å lykkes.

Likevel kan Ted Nelsons innflytelse knapt overvurderes. Uten Nelsons arbeid med hypertekst hadde neppe World Wide Web sett dagens lys, og dermed hadde Internett sannsynligvis både vært et ryddigere og kjedeligere sted enn det nettet vi i dag bruker.

World Wide Web Den som til slutt klarte å temme Nelsons hypertekstvisjon og gjøre den om til noe som er praktisk anvendbart, var engelskmannen Tim Berners-Lee. Han eksperimenterte første gang med hypertekst på begynnelsen av 1980-tallet, da han som konsulent ved partikkelfysikklaboratoriet CERN på grensen mellom Sveits, Frankrike og Italia på eget initiativ utviklet programmet ENQUIRE for SINTRANIII på laboratoriets minidatamaskiner fra Norsk Data.

Etter et kort opphold i industrien, var han på slutten av 1980tallet tilbake ved CERN. Han tok opp igjen sin interesse for hypertekst. Mens ENQUIRE kun kunne lenke mellom filer og filfragmenter på en enkeltstående datamaskin, ønsket han denne gangen å konstruere et system der hypertekstlenkene kunne strekke seg over Internett. Drivkraften var å skape et system som skulle gjøre det enklere for fysikere ved CERN og andre laboratorier å utveksle forskningsresultater og annen informasjon over Internett.

Kimen til World Wide Web finnes i et lite notat med tittelen «Information Management: A Proposal» som Berners-Lee begynner å sirkulere i mars 1989. I notatet foreslår han at CERN utvikler et system for å administrere «general information about accelerators and experiments at CERN». I oktober 1990

hva er internett Page 35 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



får Berners-Lee klarsignal til prosjektet, og omtrent samtidig får det navnet «World Wide Web».

I utgangspunktet er det ingen ting som skiller «World Wide Web» fra de mange alternative hypertekstsystemene som utvikles på den tiden. Berners-Lee legger imidlertid resultatet ut på nettet i form av fri programvare. Det er altså enkelt for andre å bruke Berners-Lees programmer som utgangspunkt for nye varianter. I 1993 annonserer en gruppe programmerere ved University of Illinois med Eric Bina og Marc Andreessen i spissen at en utvidet nettleser for World Wide Web er tilgjengelig. Nettleseren heter Mosaic og har et lekkert grafisk grensesnitt. Den største nyvinningen er imidlertid at i tillegg til å vise fram tekst, kan Mosaic også vise bilder. Effekten av at Mosaic slippes, er eksplosiv. Nærmest over natten feier den samtlige tekstbaserte alternativer av banen.

Ikke bare fører Mosaic til at World Wide Web raskt blir det dominerende hypertekstsystemet på nettet. Mosaic åpner også øynene for en rekke aktører som ser at Internett har potensial for langt flere bruksområder enn filoverføring, e-post, diskusjonsgrupper og distribusjon av forskningsresultater. Også veksten av antall vertsmaskiner og brukere på Internett eksploderer. Mens det tok hele 24 år (fra 1969 til 1993) for antall vertsmaskiner på Internett å vokse fra null til to millioner, ble to millioner nye vertsmaskiner koblet til nettet bare det første året etter at Mosaic ble sluppet (1994). Denne veksten har siden fortsatt med samme styrke, slik at det i mars 2005 er om lag 325 millioner vertsmaskiner knyttet til Internett.

Fri programvare Selv om utviklingen av fri programvare på mange måter har skjedd uavhengig av Internett, med større fokus på programva-

hva er internett Page 36 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

re og operativsystemer, så ville neppe utviklingen av Internett tatt den retningen den gjorde uten at fri programvare var med i bildet.

Praktisk talt all den grunnleggende forskningen som førte fram til ARPAnet og Internett, ble finansiert av offentlige forskningskontrakter. Dette innebar blant annet at resultatene av forskningen tilfalt allmennheten. Dermed var størsteparten av den teknologi og programvare som Internett ble tuftet på, fri i utgangspunktet. Store deler av denne programvaren ble utviklet av studenter og stipendiater ved de store universitetene. Enda større kull av studenter og universitetsansatte ble eksponert for Internett-teknologien gjennom undervisning, eller ved at Internett gjennom flere tiår gjennomsyret det forskningsmiljøet de befant seg i. Dermed fantes det solid kompetanse omkring Internett spredt gjennom flere studentkull og forskere av alle årsklasser.

I tillegg fantes det en ideologisk komponent, som kanskje ikke alltid ble uttalt i de i all hovedsak teknologiorienterte utviklermiljøene som arbeidet direkte med Internett, men som like fullt var til stede. Av og til kom denne ideologien også verbalt til uttrykk, som for eksempel når Vint Cerf, mannen som sammen med Bob Kahn har æren for TCP/IP-protokollen, kommenterte Tim Berners-Lees bidrag på følgende måte: [Tim Berners-Lee] didn’t patent the [World Wide Web]. He didn’t copyright. He made that openly available. And that’s what has fuelled a great deal of the network development, and all the innovative ideas. […] There is a continuing ethic in the community to give back to the network what it has given you. (Cerf 1997)

Det er åpenbart at selv om Cerf her snakker om en tredje person, så kommenterer han i like stor grad Kahns og sitt eget ar-

hva er internett Page 37 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



beid og drivkreftene og etikken som hele tiden har ligget under dette.

Den som ikke har lagt skjul på at dette handler om ideologi, er Richard M. Stallman. Stallman var en briljant programmerer knyttet til laboratoriet for kunstig intelligens ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). I 1985 sa han opp stillingen sin i protest mot at han var blitt bedt om å skrive under på et såkalt «nondisclosure agreement» – en avtale der han forpliktet seg til ikke å dele sin kunnskap om virkemåten til bestemte dataprogrammer med andre.

I en artikkel med den kryptiske overskriften The GNU Manifesto begrunner han sin avskjed med det prestisjefylte laboratoriet slik: I consider that the golden rule requires that if I like a program I must share it with other people who like it. Software sellers want to divide the users and conquer them, making each user agree not to share with others. I refuse to break solidarity with other users in this way. I cannot in good conscience sign a nondisclosure agreement or a software license agreement. For years I worked within the Artificial Intelligence Lab to resist such tendencies and other inhospitalities, but eventually they had gone too far: I could not remain in an institution where such things are done for me against my will. (Stallman 1985)

Deretter etablerer Stallman organisasjonen Free Software Foundation. På grunn av en uheldig dobbeltbetydning på engelsk (ordet «free» kan bety både «fri» og «gratis») presiserer han at fri programvare må være tuftet på fire friheter, nemlig: – Friheten til å bruke programmet til ethvert formål – Friheten til å studere og endre programmet

hva er internett Page 38 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM



hva er internett

– Friheten til å kopiere programmet – Friheten til å forbedre programmet Praktisk talt all programvare som er nødvendig for å få Internett til å fungere, finnes som fri programvare. Mange av dem som arbeider med Internett til daglig, har en sterk overbevisning om at slik bør det fortsatt være.

Veien videre I 2005 er det klarere enn noensinne at Internett er et omstridt område. Internett har vokst ut av en teknologisk arkitektur som var åpen og uregulert. Mye av den innovasjonen som Internett har resultert i, stammer fra prinsippene om fri programvare, åpen kildekode og at «alle» skulle ha tilgang.

I dag er Internett i første rekke bærer av ulike kommersielle tjenester, med handel over World Wide Web som den mest synlige. Snart vil imidlertid digitale medieprodukter som film, musikk og spill bli enda viktigere.

At kommersielle selskaper dominerer nettet, ser vi også gjennom økt fokus på mekanismer for å trygge profitt. Nettsteder med betalt innhold, systemer for digital rettighetsadministrasjon og avlåste områder dukker stadig oftere opp i nettlandskapet. Den voldsomme debatten om denne typen systemer som oppsto etter at regjeringen Bondevik foreslo å gjøre det straffbart å bryte slike låser på Internett i februar 2005, er et tegn på at dette er spørsmål som opptar folk. Også teknologi for å bruke ulike nettjenester låses ned. I det tredje årtusen har det vært en eksplosjon i tildelte patenter på programvare – de fleste av dem knyttet til ulike Internett-tjenester. Nettbutikken Amazon har for eksempel blitt tildelt patent på museklikk. Den helt banale operasjonen at man med venstre musknapp klikker på en gjen-

hva er internett Page 39 Sunday, August 7, 2005 9:19 PM

1 historie



stand i en nettbutikk for å markere at man kjøper den, er altså beskyttet av patent!

Vi står sannsynligvis ved en eller annen korsvei. Skal Internett primært være et kjøpesenter, der den som ikke er ute på handlerunde strengt tatt ikke har noe å bestille, eller skal det være som et åpent torg eller friområde, der en lekende og skapende allmennhet er like velkommen som de som er der for å gjøre forretninger? For denne observatøren er utfallet på ingen måte gitt.

Videre lesning Abbate, J. (2000) Inventing the Internet, MIT Press, Cambridge, MA. Berners-Lee, T. (1999) Weaving the Web. The original design and ultimate destiny of the World Wide Web, by its inventor, Orion Business, London.

Gillies, J. og Cailliau, R. (2000) How the Web was born: The story of the World Wide Web, Oxford University Press, Oxford.

Naughton, J. (1999) A Brief History of the Future. The Origins of the Internet, Phoenix, London.

Omslag_3.korr.qxd:forslag1.qxd

27-09-11

10:04

Side 1

10

INTERNETT

Gisle Hannemyr (f. 1953) er forsker ved Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo. Hans spesialfelt er bl.a. teknologi og samfunn, e-handel, datasikkerhet og informasjonsarkitektur. Hannemyr har mottatt Rosingakademiets hederspris for sitt arbeid med å gjøre Internett kjent for folk flest.

ISBN 82-15-00527-6

www.universitetsforlaget.no

hva er

INTERNETT Gisle Hannemyr www.universitetsforlaget.no

Gisle Hannemyr

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er På få år har Internett gått fra å være et sært fenomen til å bli en sentral del av millioner av menneskers hverdag. Nettet er nå kanskje den viktigste pådriveren for utviklingen av nye medier, tjenester, politiske og kulturelle uttrykk, samværsformer og måter å tilegne seg kunnskap på. hva er INTERNETT er en engasjert og lettfattelig innføring i nettets historie, teknologi og kultur. Boken belyser hvordan Internett påvirker samfunnsprosesser og livet vi lever, og hva neste fase i nettets raske utvikling vil bringe.