hva er ISLAM

9788215005300_2.oppl.qxd:forslag1.qxd

03-09-08

11:49

Side 1

21

ISLAM

Kari Vogt

9

788215 005300

www.universitetsforlaget.no

www.universitetsforlaget.no

Kari Vogt

ISBN 978-82-15-00530-0

hva er

ISLAM

Kari Vogt er førsteamanuensis i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, og er en av Norges fremste autoriteter på islam. Hun har utgitt en rekke bøker om emnet og er både nasjonalt og internasjonalt en etterspurt deltaker i mediedebatter og utvalg der islam er tema.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er hva er ISLAM tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam – fra dens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn. Hvordan praktiseres islam? Hva er forskjellen på sunni- og shiaislam? Og hvilke islamske bevegelser og organisasjoner dominerer i dagens verden?

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er islam Page 1 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

ďœą

hva er islam

hva er islam Page 2 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

HAR UTKOMMET:

HVA ER BIOLOGI: Dag Olav Hessen HVA ER ETIKK: Arne Johan Vetlesen HVA ER EU: Kristian Sarastuen og Anders Ystad HVA ER FILOSOFI: Lars Fr. H. Svendsen HVA ER FUNDAMENTALISME: Torkel Brekke HVA ER FYSIKK: Gaute Einevoll HVA ER GEOGRAFI: Arild Holt-Jensen HVA ER HUKOMMELSE: Pål Johan Karlsen HVA ER IDÉHISTORIE: Trond Berg Eriksen HVA ER INNVANDRING: Grete Brochmann HVA ER INTERNETT: Gisle Hannemyr HVA ER ISLAM: Kari Vogt HVA ER KREATIVITET: Geir Kaufmann HVA ER KRISTENDOM: Halvor Moxnes HVA ER KROPP: Gunn Engelsrud HVA ER LITTERATURVITENSKAP: Erik Bjerck Hagen HVA ER MAKT: Fredrik Engelstad HVA ER MEDISIN: Edvin Schei HVA ER MENNESKERETTIGHETER: Njål Høstmælingen HVA ER PSYKOLOGI: Carl-Erik Grenness HVA ER RELIGION: Ingvild Sælid

Gilhus og Lisbeth Mikaelsson

HVA ER SAKPROSA: Johan L. Tønnesson HVA ER SOSIALANTROPOLOGI: Thomas Hylland Eriksen HVA ER SOSIALT ARBEID: Irene Levin HVA ER SOSIOLOGI: Pål Repstad HVA ER SPRÅK: Helene Uri

www.hvaer.no

hva er islam Page 3 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

ďœł

Kari Vogt

hva er ISLAM

universitetsforlaget

hva er islam Page 4 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

© Universitetsforlaget 2007 2. opplag 2008 ISBN 978-82-15-00530-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Privat eie Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

hva er islam Page 5 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



Innhold Forord    Islam i historien   

Budskapet   

Lov og rett   

Islamske bevegelser i dag    Politisk islam   

Kan islam reformeres?  Noter  Register 

hva er islam Page 6 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

ďœś

hva er islam

hva er islam Page 7 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



Forord Hvilke bilder manes frem når vi uttaler ordet islam? I dag er det knapt mulig å åpne en dagsavis, følge en nyhetssending eller søke på nettet uten å møte synspunkter på verdensreligionen islam og dens tallrike tilhengere.

Intensiteten i debatten har vært stigende, og islam er utvilsomt den mest kritiserte av verdensreligionene. Helt ny er situasjonen ikke. Mange av dagens kritiske synspunkter var faktisk formulert i god tid før 1300. Da hadde vi alt en lang historie bak oss – historien om brutale militære konfrontasjoner og utallige teologiske debatter. Muslimer var for lengst bosatt i Vest-Europa, først noen hundreår senere skulle de fordrives.

Sett fra Europa var islam en doctrina falsa, en falsk lære. I beste fall dreide det seg om en ambivalens som Dante gir et overbevisende uttrykk for: I La Divina Comedia pines profeten Muhammad og hans fetter Ali ibn Abi Talib i det innerste helvete (canto 28, 31–34). Samtidig befinner Ibn Sina og Ibn Rushd (Avicenna og Averroes på latin) seg i Limbo i selskap med store grekere og romere, menneskehetens ikke-kristne sannhetsvitner og veivisere. Les bare canto 4!

Med andre ord: Kjenner vi vår egen historie, kan det synes som om forholdet til muslimer, islam og den muslimske verden

hva er islam Page 8 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

kan leses som en løpende kommentar til politiske, sosiale og kulturelle holdninger og hendelsesforløp i vår del av verden.

Hvordan dette skal ende, er ikke tema for denne lille boken.

Hva er islam er ingen debattbok. Den er heller et beskjedent forsøk på å overbevise leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.

Et raskt blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politiskreligiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort.

Denne boken ønsker følgelig å gi et innblikk i dette mangfoldet.

Som vi vet, er muslimene tilbake i Europa, og inntil videre later det til at ikke så rent få av dem ønsker å praktisere sin religion.

Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er altså islamkunnskap blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse.

Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise en meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg.» Først da kan debatten begynne.

Oslo, april 2007 Kari Vogt

hva er islam Page 9 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



  

Islam i historien

Islam betyr underkastelse, overgivelse eller «hengiven akseptasjon av Guds vilje» – den som overgir seg, kalles muslim.1 I Koranen omtales budskapet som islam, og i sure 5, vers 5, er det Gud selv som taler: «I dag har jeg fullbrakt deres religion (d¥n), og fullbrakt Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.» Dette budskapet er rettet til alle folkeslag. Når profeten Muhammad (ca. 570–632) taler til sine bysbarn, er islamske lærde enige om at han henvender seg til alle mennesker til alle tider, uansett samfunnsklasse, rase, kjønn eller nasjonal tilhørighet. I den hellige teksten sier da også profeten: «Å alle folk!

Jeg er Guds sendebud til dere alle.»

Ser vi et øyeblikk bort fra alle teologiske definisjoner, er islam en verdensreligion på linje med andre verdensreligioner. Betegnelsen «muslim» brukes da i sosiologisk forstand, uten at spørsmålet om individuell tro blir reist: En person som er født inn i en muslimsk familie, kalles muslim, men er ikke nødvendigvis engasjert i religion. Gjennom tidene har det selvsagt også vært

hva er islam Page 10 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

agnostikere og ateister med muslimsk bakgrunn som har tatt stilling til religionen islam. Flere nyere studier har da også tatt opp dette spørsmålet.2 I denne boken er det islam som verdensreligion som er tema.

Det innebærer at islamsk tro og praksis – i alt sitt mangfold – må få en sentral plass. Det betyr også at historien blir en viktig referanse, og at vi må vise til kulturelle, sosiale og politiske forhold som til enhver tid farger folks forståelse av den religiøse tradisjonen. Så la oss spørre: Hva er karakteristisk for verdensreligionen islam?

Det første som må sies, er at islam ble til på Den arabiske halvøy tidlig på 600-tallet. Det er ikke til å komme forbi at de arabiskspråklige folkene i Midtøsten og Nord-Afrika har spilt en grunnleggende rolle i utformingen av islam. Gjennom hele historien har den hellige byen Mekka vært islams kultiske sentrum; Koranen er skrevet på arabisk, og hele den klassiske religiøse arven er uløselig knyttet til arabisk språk og kultur. Dette skyldes ikke bare arabernes politiske og kulturelle dominans under islams første århundrer. Tanken om arabisk som hellig språk hviler på overbevisningen om at Koranen er Guds egen tale til menneskeheten, en uoversettelig tale som må leses og studeres i sin opprinnelige form. Derfor skal da også teksten læres og resiteres på arabisk, uansett hvilket morsmål en muslim ellers måtte ha, og arabisk språk har den dag i dag en kulturell og religiøs status uten sidestykke. Samtidig er det viktig å fremheve at både persere, tyrkere og indere raskt kom med selvstendige og betydningsfulle bidrag til utviklingen av den religiøse arven. Og vi kan merke oss at selv om islams historiske og geografiske utgangspunkt er å finne i Midtøsten, lever de største muslimske befolkningsgruppene i dag lenger øst – i Indonesia og Malaysia, i Bangladesh, Pakistan og India. I dagens verden er ikke mer enn omkring 10 prosent av alle muslimer arabere.

hva er islam Page 11 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



Islam, som i dag er den nest største av verdensreligionene, samler mer enn én milliard mennesker. Trossamfunnet har vært i sterk vekst gjennom hele det 20. århundre, og dette skyldes ikke bare en rask befolkningsvekst i muslimske land, men også tallrike konversjoner, særlig på det afrikanske kontinent. Islam er, som kristendom og buddhisme, en misjonerende religion, og fikk i nyere tid en rekke misjonsorganisasjoner som både driver indremisjon og aktiv misjonsvirksomhet blant ikke-muslimer (se kapittel 4).

Et annet særtrekk ved utviklingen er at islam i løpet av en meget kort periode – knappe femti år – er blitt det største ikkekristne religionssamfunn i den vestlige del av verden. Kanskje mer enn 15 millioner mennesker med muslimsk bakgrunn bor og arbeider i dagens Vest-Europa, og det finnes store grupper med muslimsk bakgrunn i USA, Sør-Amerika og Australia.

Spørsmålet om hvordan en ny generasjon, født og oppvokst i Vest-Europa eller USA, skal videreføre den religiøse arven, eller hvordan denne arven kan endres eller justeres i møte med vestlige samfunn, dominerer også den interne muslimske debatten.

En liknende debatt føres i den muslimske verden. Hva vil det si å være troende og praktiserende muslim i det 21. århundre?

Svarene er mange, og utgangspunktet for de ulike tolkningene av profetens budskap finner vi antydet i det islamske religionsbegrepet, slik det ble formet i klassisk tid, det vil si i tiden mellom 750 og 1258.

Hva er islam?

I alle verdensreligioner forklares og utdypes hva som menes med «religion» – som oftest i kontrast til det som ligger utenfor religionens sfære eller oppfattes som «falsk religion». Det arabiske ordet d¥n i Koranen oversettes med «religion», og teksten

hva er islam Page 12 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

setter et forsiktig likhetstegn mellom islam og d¥n.3 Det er altså nærliggende å spørre: Hva omfatter dette religionsbegrepet?

Går vi til koranteksten, kan d¥n bety «dom» eller «gjengjeldelse» – dommedag kalles da også for «d¥n-dagen» (yawm al-d¥n).

Ordet har imidlertid flere andre nyanser og knyttes både til «Abrahams trosfellesskap» og til «den rette vei» (som i 6, 161).

Dette betyr at religion ikke bare er et individuelt engasjement, men også et kollektivt ansvar for å leve langs «den rette vei», i harmoni med Guds påbud og forbud.

Det finnes bare én evig og uforanderlig d¥n, sier islamske lærde, men menneskenes villfarelser har ført til at denne ene, sanne religionen nå finnes i ulike grader av renhet og sannhet. Jøder og kristne er bare delvis delaktige i d¥n ved å ha forvansket det opprinnelige budskapet fra Gud (se kapittel 2, om Forvanskningen, og kapittel 3, om Synet på andre religioner).

Islamske lærde understreker den nære forbindelsen mellom religion og lydighet, mellom tro og handling, mellom religion og religiøst fellesskap. I beretningene om profeten, nedtegnet noen hundreår etter hans død, finnes refleksjoner over religionens kjerne og vesen.4 Vi skal i de to neste kapitlene komme tilbake til selve kildespørsmålet – her skal vi nøye oss med å sitere en berømt hadith-tekst som svarer på spørsmålet «hva er islam?»: «En dag da profeten satt sammen med sine nærmeste venner, kom en mann kledd i hvitt og satte seg hos ham og spurte: ‘Hva er islam?’ Profeten svarte: ‘Islam er å vitne at det bare er én Gud og at jeg er Guds profet, å utføre bønnen, betale den religiøse avgiften, faste i måneden ramadan og å utføre pilegrimsferden til Huset, når det er mulig.’ Gjesten sa: ‘Du taler rett. Hva er troen?’ Profeten sa: ‘Å tro på Gud og Hans engler, Hans skrifter og hans profeter: Det er troen på dommedag og oppstandelsen.’

‘Du taler rett’, sa gjesten. ‘Og hva er fullkommen dyd (ihsan)?’

Guds profet svarte: ‘Å tilbe Gud som om du så Ham, for selv om

hva er islam Page 13 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



du ikke ser Ham, ser Han deg’. Gjesten sa: ‘Du taler sant. Og når er dommedag?’ ‘Profeten svarte: ‘Den som blir bedt om svar, vet ikke mer enn den som spør’. Da reiste gjesten seg og forsvant.

Profeten snudde seg mot sine venner og sa: ‘Det var engelen Gabriel som kom for å lære dere om deres religion (d¥n)’».5 Denne teksten, som finnes i flere varianter, fremhever altså tre sider ved religionen: Troens innhold (iman), rituell praksis (ibadat) og en inderliggjøring av budskapet i sann tilbedelse (ihsan).

Andre hadith-tekster kan vektlegge lydighet overfor Guds påbud som det fullkomne uttrykk for islam. Islamske lærde som tidlig i historien tolket og systematiserte alle disse tekstene, kunne altså definere islam som tro, rituell handling og mu‘amalat, «transaksjonene» eller «de sosiale relasjonene», det vil si alt som angår etisk livsførsel og hvordan mennesker skal leve sammen.

Som vi snart skal se, var det tolkningen av «de sosiale relasjonene» som skulle bli kjernen i den interne debatten i nyere tid.

Profetens tid Mot slutten av 500-tallet var folkene på Den arabiske halvøy i nær kontakt med omverdenen. Som en følge av en nærmest evigvarende krig mellom bysantinere og persere kom en av de viktigste handelsveiene mellom øst og vest til å gå gjennom arabisk land. Vår- og vinterkaravanene som jevnlig passerte Mekka, var ikke bare lastet med materielle varer, men også med tanker og religiøse ideer. Indiske eventyr, buddhistiske myter, persisk filosofi og gnostiske ideer reiste sammen med folk fra alle himmelstrøk. Arkeologiske utgravinger viser at også i enda eldre tid har nye impulser vært velkomne – den romerske gudinnen Minerva og den hellenistiske Harpokratos, sønn av den egyptiske gudinnen Isis, hadde begge sin plass i Qaryat al-Fau, sør for dagens Riyadh.6

hva er islam Page 14 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

Førislamsk, nordarabisk kultur hadde sine egne spesialiteter – ikke minst fantes det en rik muntlig poetisk tradisjon. Hyllingsdikt og elegier ble fremført under store poesitevlinger knyttet til de årlige markedene. At det alt fantes et felles språk og en velutviklet muntlig litterær kultur, kan vi se som en av forutsetningene for profeten Muhammads nyskapende virksomhet. At han skulle være en ordinær poet (sha’ ir) , slik mekkanerne først hevdet, avvises for øvrig på det sterkeste i koranteksten.

Arabisk, førislamsk religion er et stort tema. I vår sammenheng er det særlig grunn til å merke seg at det i Mekka fantes en helligdom, Ka’ba, som i tiden omkring profetens fødsel var et både populært og innbringende pilegrimsmål. Inne i helligdommen stod guden Hubal i skikkelse av en rød karneolstein – skaperguden Allah ble bare anropt i ytterste nød, og hadde trolig ingen fremtredende plass i kulten. Det hadde derimot «Allahs døtre» – de tre gudinnene Allat, al-Uzza og al-Manat, som nevnes ved navn i Koranen og ble dyrket både av mekkanerne og av innflytelsesrike stammer i nærheten av Mekka. Allah, som vi gjengir med Gud i alle koranoversettelser, var altså velkjent i førislamsk tid, men denne gudsbetegnelsen skulle få et helt nytt innhold i profetens forkynnelse.

På Den arabiske halvøy fantes også jødiske og kristne bosettinger; tre jødiske stammer holdt til i Yatrib (senere kalt Medina) – de kristne levde mer spredt, men i Najran i syd fantes en større kristen bosetting. I tiden omkring profetens fødsel skal det dessuten ha vært arabere som vendte seg bort fra fedrenes praksis, men som verken ble jøder eller kristne. En slik person ble kalt hanif, en som søkte én Gud og forkastet alle avguder. I Koranen knyttes dette til arven fra Abraham, og Abraham kalles både for «Guds venn» og hanif. Profeten forholdt seg altså til hele denne religiøse arven og omformet og nytolket både den gammel-arabiske kulten i Mekka og sentrale jødiske og kristne forestillinger.

hva er islam Page 15 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



Den historiske Muhammad Profeten Muhammad ble født i handelsrepublikken Mekka omkring 570 – nøyaktig fødselsår kjenner vi ikke. Det finnes relativt få helt sikre biografiske opplysninger om ham, men hans historiske eksistens er det ingen som setter spørsmålstegn ved.

«Den historiske Muhammad» er likevel et debattert tema i dagens islamforskning.7 Koranen inneholder riktignok en rekke biografiske hentydninger, men fordi teksten ikke følger en sikker kronologi, er man avhengig av hadith-litteraturen, som først ble nedtegnet flere hundreår etter profetens død. Det enkle faktum at den første komplette profetbiografien ble redigert omkring hundre år etter hans død, sier noe om utfordringene for historikere. Det er profetens liv som budskap, ikke som historie i moderne forstand, som til alle tider har opptatt hans tilhengere.

Hovedtrekkene i den klassiske profetbiografien er som følger: Muhammad ibn Abdallah tilhørte en fattig sidegren av den mektige Quraish-stammen i Mekka, og han ble tidlig foreldreløs. Som ung mann forsøkte han seg med stort hell som handelsmann, og omkring 25 år gammel giftet han seg med den rike kjøpmannsenken Khadija.8 Han ble stadig mer opptatt av religiøse spørsmål, og i 610, i måneden ramadan, mottok han sitt profetkall, en opplevelse man mener er gjengitt i sure 96, og som åpner med disse berømte ordene: «Forkynn i din Herres navn!»

Profetens budskap om én Gud og om dommens dag vakte først sterk motstand blant Mekkas ledende menn og kvinner.

Presset mot den voksende skaren tilhengere økte, og islam fikk sine første martyrer. I 622 valgte følgelig Muhammad å forlate Mekka for å bosette seg i oasebyen Medina, og det var her det nye trossamfunnet fant sin form. Året for profetens hijra, utfarten fra Mekka til Medina i 622, ble valgt som utgangspunkt for islams tidsregning i løpet av 600-tallet.

hva er islam Page 16 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

Muhammad var en sterk lederskikkelse, og som religiøs forkynner, sosial reformator, hærfører og strateg overbeviste han stadig flere.9 Etter slaget ved Badr i 624 vokste hans ry, og etter to nye trefninger med mekkanerne var grunnen lagt for en fredsavtale i Hudabiyya i 628. Slik kunne profeten og hans tilhengere foreta pilegrimsferden til Ka’ba i Mekka.

To år etter avtalen i Hudabiyya dro profeten selv mot Mekka, inntok byen og renset Ka’ba for gudebilder og alt som minnet om «hedendommens tid». I 632 foretok han «avskjedsvalfarten» til Mekka, som senere ble forbildet for hvordan hajj-ritualene skal utføres. Samme år døde han plutselig, omkring 62 år gammel. På dette tidspunktet var han den ubestridte åndelige og verdslige hersker over Den arabiske halvøy.

Historien i fugleperspektiv I løpet av noen tiår forandret den gamle verden skikkelse. Muslimske krigere la under seg hele Midtøsten, Nord-Afrika og store områder i Asia. I 711 tok araberne seg over Gibraltar-stredet til Spania, og fra midten av 700-tallet strakte det arabisk-muslimske riket seg fra Spania i vest til Indias grense i øst. Denne voldsomme ekspansjonen gikk ikke uten store indre spenninger og intense maktkamper. Spørsmålet om hvem som skulle være profetens etterfølger, utløste langvarige konflikter, og denne striden om kalifatet førte til at det administrative sentrum først ble flyttet fra Medina til Damaskus i Syria. Her hersket det arabiske umayyade-dynastiet fra 661 til 750, og her ble grunnen lagt for en effektiv administrasjon og en sterk statsmakt. De første islamske dommerne (qadi) ble utpekt i denne perioden.

Abasside-dynastiet overtok deretter kalifatet, hovedstaden ble flyttet til Bagdad, og abassidisk tid (750–1258), som markerer slutten på den arabiske erobringstiden, ble samtidig en intellek-

hva er islam Page 17 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



tuell og kunstnerisk blomstringstid som satte sitt preg på hele middelhavsområdet. I denne tiden fikk islam sin klassiske utforming, de islamske lovskolene ble etablert, hadith-litteraturen ble samlet, og den islamske mystikken, sufismen, fant sin form.

Mange av de største navnene innenfor rettsvitenskap, teologi og mystikk hører hjemme i denne tiden, slik som rettsfilosofen Muhammad Idris al-Shafii (d. 820), teologen og filosofen Abu Hamid Muhammad al-Ghazali (d. 1111) og den store mystikeren Ibn Arabi (d. 1240).

Kaster vi et blikk på historien som fulgte, er det særlig tre hendelsesforløp som må fremheves: Fremveksten av det stormogulske riket (1526–1857) i Nord-India, som førte til en sterk muslimsk-indisk dominans, safavidedynastiets maktovertakelse i Iran i 1501, som la grunnen for en shia-muslimsk stat, og sist, men ikke minst, fremveksten av det mektige tyrkiske, osmanske imperiet, som kom til å omfatte store deler av det tidligere arabiske territoriet. Omleggingen av handelsveiene, som var en følge av Amerikas oppdagelse, minsket imidlertid den muslimske verdens strategiske og økonomiske betydning, og etter en lang politisk, administrativ og kulturell blomstringstid var nedgangen et faktum.

I løpet av 1800-tallet bukket store deler av den muslimske verden under for europeisk kolonialisme. Fra Marokko i vest til Indonesia i øst ble den muslimske verden utsatt for stadig sterkere press. Kolonimaktene Russland, Frankrike, Storbritannia og Nederland var på offensiven, og selv om enkelte land, som Iran og Afghanistan, klarte å opprettholde en slags uavhengighet, gikk ikke dette uten store politiske og økonomiske innrømmelser. I mer enn et århundre skulle store deler av den muslimske verden styres av europeere og etter retningslinjer fra Europa.

De første tegn på en religiøs og politisk oppvåkning var alt kommet fra islams kjerneområde, Den arabiske halvøy. Her

hva er islam Page 18 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

hadde de strenge og puritanske wahhabittene i 1740-årene inngått en allianse med den mektige stammelederen Muhammad ibn Saud (1746–65), og slik ble grunnen lagt for det som to hundreår senere skulle bli til staten Saudi-Arabia.10 Mot slutten av 1800-tallet vant imidlertid en annen og langt mer kulturåpen og reformvennlig bevegelse frem. Spørsmålet var: Hvordan hadde arabisk-muslimsk kultur, som gjennom århundrene hadde vært så overlegen når det gjaldt vitenskapelige og teknologiske fremskritt, kunnet ende i politisk, økonomisk og sosialt forfall? Svaret kom gjennom den brede bevegelsen som fikk navnet «Gjenfødelsen», al-nahda, den arabiske kulturelle renessansen. Det ble innledet til en omfattende og dyptpløyende debatt om islams plass i det moderne samfunnet.

Egypteren Muhammad Abduh (d. 1905), stormufti ved det islamske universitetet al-Azhar i Kairo, fremhevet islam som basis for demokrati, lovreformer og sosial og kulturell utvikling. Tanken var å rense og fornye islam ved å vende tilbake til profetens opprinnelige budskap. Dette var forutsetningen, hevdet Abduh, for at muslimske samfunn skulle få del i moderne fremskritt og bli i stand til å hevde seg i møtet med Vesten. Dette synet på islam og samfunnet ble kalt «islamsk modernisme» og skulle få mange og trofaste tilhengere.

Europeisk kolonipolitikk satte dype spor. Opplevelsen av å være okkupert av fremmede, økonomisk utbyttet og kulturelt ydmyket, vokste seg stadig sterkere, og i årene etter annen verdenskrig ble de nye og uavhengige nasjonalstatene opprettet.

Kalifatet, som i århundrenes løp var blitt en rent symbolsk institusjon, ble opphevet i 1924 av Mustafa Kemal Atatürk. Denne institusjonen, som hadde hatt en så sentral plass i klassisk sunni-islamsk politisk teori, mistet snart all aktualitet og appell, og i dag er det bare marginale grupper som holder tanken om «khilafa» levende.

hva er islam Page 19 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



Islamske trosretninger Islam er delt i tre trosretninger: Sunni-islam er størst og omfatter omkring 85 prosent av alle muslimer, shia-islam omfatter de resterende 15 prosent. Den tredje retningen, ibadittene – som er en utløper av en av fraksjonene i kalifat-striden i islams første tid – er i dag så liten at den knapt gjør noe utslag på denne typen prosentangivelse.

Det første vi kan slå fast, er at betegnelsen sunni-islam først kom i alminnelig bruk på 900-tallet, og markerer en avgrensning i forhold til shia.11 Utgangspunktet var striden om kalifverdigheten. Profeten selv skal ikke ha gitt noen retningslinjer for hvordan fellesskapet skulle ledes eller hvem som skulle overta lederrollen etter hans død. Slik kom spørsmålet om profetens etterfølger (khalifah, «stedfortreder, etterfølger») til å sette sitt preg på islams historie.

Stridens kjerne var denne: Den fløyen som utpekte profetens fetter og svigersønn Ali ibn Abi Thalib (d. 661) som fellesskapes leder, ble kalt shi’at ali, «Alis parti». Den var overbevist om at «husets folk», det vil si profetens nærmeste slekt, hadde en selvfølgelig rett til å styre. Den andre fløyen hevdet at det var fellesskapets sak å velge en leder, fortrinnsvis fra Quraish-stammen.

Dette skulle bli det sunni-islamske standpunktet.

Den tredje gruppen, kharijittene («de som trer ut»), inntok et særstandpunkt ved å avvise tanken om at en bestemt gruppe hadde fortrinnsrett til kalifatet – det avgjørende var å finne en skikket person, «om det så var en afrikansk slave». Kharijittene ble senere splittet, og små ibadittiske grupper i Nord-Afrika, Oman og på Zanzibar-kysten er de siste utløpere av denne tredje retningen.12 Mens sunni-muslimene ser Ali som den fjerde og siste av «de rettledede kalifer» i Medina, hevder shia-muslimene på sin side at Ali er den første i en rekke av imamer som representerer is-

hva er islam Page 20 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

lams sanne lederskap. Ali var gift med profetens datter Fatima, og Ali, Fatima og deres to sønner Hasan og Husayn ble nøkkelfigurer i shia-islam. Alis etterkommere i rett nedstigende linje etter Husayn bærer tittelen imam, «leder» eller «forbilde». I islams eldste tid hadde tittelen imam tilnærmet samme betydning som kalif, og striden var i første rekke en kamp om politisk makt – de religiøse aspektene ble utviklet i løpet av hundreåret som fulgte.

Etter hvert ble shia-islams syn på imamen del av en detaljert utarbeidet doktrine om hans guddommelige egenskaper og fullmakter. Denne imam-læren er resultat av en lang utvikling, og hver enkelt imam er æret og elsket. Deres liv og tragiske død beskrives i dikt og prosa, i hymner og botssalmer, i filosofiske og mystiske tekster. Storslagne byggverk ble reist til deres ære, og kalligrafer, miniatyrkunstnere og musikere holdt deres minne levende.

Den grunnleggende forskjellen mellom sunni- og shia-islam er altså knyttet til læren om imamen, og både lære og praksis i shia-islam henger nært sammen med denne doktrinen. Korantolkningen begrunner imam-læren, og shia-islams hadith-samlinger gjengir ikke bare profetens ord, overlevert av imamene, men også imamenes egne belæringer. Ritualer og festkalender er uløselig knyttet til begivenheter i imamenes liv, og shia-islams lovskole fikk navn etter den sjette imam, Jafar al-Sadiq, og kalles for jafari-skolen.

Den grenen av shia-islam som i 1501 ble statsreligion i Iran – ithna ashariyya eller Tolvskolen – regner med en rekke av tolv imamer. En særegen side ved Tolvskolens imam-lære må nevnes spesielt: Den siste og tolvte imam kalles «den skjulte imam».

Hans far, den ellevte imam, ble offer for giftmord i 874. Den tolvte imams liv var også i fare, og etter Guds inngripen forsvant han – han gikk inn i «det skjulte». Dette skal ha skjedd i Samarra,

hva er islam Page 21 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



og imamens skjulte liv – under det som kalles «den store okkultasjon» – skal vare frem til historiens sluttfase. I ventetiden lever imamen på et ukjent sted i denne verden, han kommuniserer med sine tilhengere og når tiden er inne, skal han vende tilbake som mahdi, «den som er ledet (av Gud)», for å opprette et rettferdig rike på jorden. Dette riket vil vare frem til dommedag.

Tegnene som viser at mahdis tilbakekomst er nær, har ikke bare interessert teologene, men også forfattere, diktere og predikanter til alle tider. Katastrofer og uhyggelige plager – krig, pest, jordskjelv og vedvarende tørke – skal ramme alle folkeslag og alle kontinenter. I den shia-muslimske verden fikk slike apokalyptiske forestillinger ny næring i siste halvdel av det 20. århundre, og i folkelige miljøer var forventningene om imamens tilbakekomst i en kort stund knyttet til ayatollah Khomeini. I dag oppmuntres en messiansk bølge av ultrakonservative og geistlige kretser i Iran. Kaostilstander og katastrofer er ikke et onde, men tvert imot etterlengtede tegn på at mahdis komme er nær.

Siden den største og mest innflytelsesrike grenen av shia er Tolvskolen, er det denne grenen som vanligvis omtales som shia-islam uten nærmere presiseringer. Tolvskolen er statsreligion i Iran, samler mer enn halvparten av befolkningen i Irak og i Bahrein og har store tilhengerskarer i gulfområdet. I Libanon utgjør Tolvskolen omkring 40 prosent av befolkningen – i Afghanistan trolig omkring 15 prosent; Pakistan har 20 prosent shia. For øvrig finnes mindre shia-grupper av denne skolen spredd over hele verden, og Vest-Europa har den samme prosentvise fordelingen mellom shia- og sunni-muslimer som den muslimske verden.

At det også finnes en rekke andre shia-retninger, skyldes uenigheten om arvefølgen i imamrekken. Både en femskole og en syvskole etablerte seg i løpet av 800-tallet. Femskolen, zaydit-

hva er islam Page 22 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

tene, dominerer i dag i Nord-Jemen, mens Syvskolen, som regner sin imamrekke via den syvende imam, er delt i flere grener som også har vervet tilhengere i Sør-Asia og Afrika. Drusere, Aga Khans ismaeliere og Bohora-muslimene springer alle ut av ulike grener av syvskolen.

Dialog mellom trosretninger?

Historien gir mange eksempler på fredelig sameksistens mellom shia- og sunni-muslimer. Det har heller aldri vært noen mangel på bitre konflikter og blodige sammenstøt. Imam-læren ble ikke akseptert av sunni-muslimene, og shia-muslimene feller på sin side en hard dom over sunni-synet på kalifatet. Den sunni-muslimske gruppen som klarest fordømmer shia-islam, og som har inspirert mange andre sunni-grupper i nyere tid, er saudi-arabiske wahhabitter. At Saudi-Arabia selv har en shia-muslimsk minoritet – omkring 10 prosent – førte til store vanskeligheter for denne minoriteten. Fiendskapet fant mange uttrykk og er ikke av ny dato: I 1902 ble den store shia-islamske helligdommen i Karbala (i dagens Irak) plyndret av wahhabi-krigere, og Najaf led samme skjebne. Et annet konfliktområde har i alle år ligget i Sør-Asia, og ganske særlig i Pakistan. I 1980-årene, da pakistansk rettsvesen, økonomiske politikk og media var nært knyttet til sunni-islamsk ideologi, ble også det gamle motsetningsforholdet mellom shia- og sunni-muslimer kraftig skjerpet (se kapittel 5, Politisk islam).

På den annen side hadde dialogen vært godt i gjenge i hele Midtøsten i 1920- og 30-årene. Velviljen nådde et høydepunkt under den store Jerusalem-konferansen i 1931, og så sent som i 1959 erklærte den tolerante og modernistisk inspirerte rektoren ved al-Azhar-universitetet i Kairo, sjeik Shaltut, den shiaislamske jafari-lovskolen for islams femte lovskole. En ned-

hva er islam Page 23 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM

1 islam i historien



toning av motsetningene var da også god teologi blant mange muslimske ledere frem til i 1960-åra. Saudi-Arabias voksende makt etter 1960, og ikke minst den iranske revolusjonen i 1979, kompliserte forholdet. At Iran stod frem som en shia-islamsk stat med politiske ambisjoner og betydelige oljeressurser, ble sett som en direkte trussel mot saudi-interesser. I dag har mulighetene for en forsterket konflikt mellom sunni og shia økt etter Baath-regimets fall i Irak i 2003. Shia-islam, som langt fra utgjør noen samlet blokk på tvers av nasjonale grenser, har fått ny politisk tyngde, og debatten raser i den sunni-arabiske verden om shia-islamsk misjon og politisk-religiøs infiltrasjon.13 I dag byr sunni–shia-dialogen på langt større og vanskeligere utfordringer enn dialogen mellom muslimer og kristne.

Konklusjonen blir denne: Religion er langt fra den eneste faktor i konfliktene mellom shia- og sunni-dominerte områder i regionen, men religiøs tilhørighet spiller likevel inn og kompliserer bildet.

Videre lesning Den egyptisk-amerikanske forskeren Khaled Abou El Fadl tar et personlig oppgjør med alle wahhabi-orienterte, puritanske og kulturfiendtlige islam-tolkninger: El Fadl, Khaled Abou (2005): The Great Theft. Wrestling Islam from the Extremist. San Francisco: Harper 2005.

Refleksjoner over islams utvikling i det 20. og 21. århundre: Ernst, Carl W. (2004): Rethinking Islam in the Contemporary World.

Edinburgh: Edinburgh University Press.

En solid oversikt over arabisk historie fra den første tiden og frem til midten av det 20. århundre: Hourani, Albert (1991; 1994): De arabiske folks historie, Oslo: Gyldendal.

hva er islam Page 24 Wednesday, September 3, 2008 7:40 AM



hva er islam

En grundig innføring i shia-islams historie, lære og praksis: Momen, Moojan (1985): An Introduction to Shi’i Islam, New Haven & London: Yale University Press.

En oversiktlig og autoritativ fremstilling av islam i Vest-Europa: Nielsen, Jørgen (1992; tredje utgave 2004): Muslims in Western Europe, Edinburgh: Edinburgh University Press.

Om utviklingen av shia-islam i det 21. århundre: Nasr, Vali (2006): The Shia Revival. How Conflicts Within Islam Will Shape the Future, New York: W.W. Norton.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

9788215005300_2.oppl.qxd:forslag1.qxd

03-09-08

11:49

Side 1

21

ISLAM

Kari Vogt

9

788215 005300

www.universitetsforlaget.no

www.universitetsforlaget.no

Kari Vogt

ISBN 978-82-15-00530-0

hva er

ISLAM

Kari Vogt er førsteamanuensis i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, og er en av Norges fremste autoriteter på islam. Hun har utgitt en rekke bøker om emnet og er både nasjonalt og internasjonalt en etterspurt deltaker i mediedebatter og utvalg der islam er tema.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er hva er ISLAM tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam – fra dens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn. Hvordan praktiseres islam? Hva er forskjellen på sunni- og shiaislam? Og hvilke islamske bevegelser og organisasjoner dominerer i dagens verden?