hva er JOURNALISTIKK

9788215017464_2korr.qxd:omslag1

18-04-11

12:23

Side 1

40

ISBN 978-82-15-01746-4

Martin Eide

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

JOURNALISTIKK

Martin Eide (1956) er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rekke verk innenfor journalistikk og pressehistorie, bl.a. Utskjelt og utsolgt. Dagbladet gjennom 125 år (1993), Blod, sverte og gledestårer. Verdens Gang 1945–95 (1995), og han var redaktør for første bind av firebindsverket Norsk presses historie: En samfunnsmakt blir til (2010).

hva er

hva er Journalistikk er på finurlig vis vevet inn i hverdagen vår og i samfunnslivet.

Men hva er egentlig journalistikk? Er det et fag eller en akterutseilt samfunnsinstitusjon? Et stolt samfunnsoppdrag, et hendig håndverk, et myteomspunnet yrke eller en aktivitet for bloggere? hva er JOURNALISTIKK gir en klok og velskrevet inngang til en spennende og viktig tematikk. Forfatteren gir oss et innblikk i journalistikkens sjangere, i tradisjoner og aktuelle utfordringer. Boka munner ut i ti bud for en oppegående journalistikk.

hva er JOURNALISTIKK Martin Eide

Hva er jounalistikk.indd 6

13.04.2011 09:29:59

hva er journalistikk

Hva er jounalistikk.indd 1

13.04.2011 09:29:59

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er klima hva er kosmos hva er kreativitet

Hva er jounalistikk.indd 2

hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er pedagogikk hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

13.04.2011 09:29:59

Martin Eide

hva er

Hva er jounalistikk.indd 3

journalistikk

universitetsforlaget

13.04.2011 09:29:59

© Universitetsforlaget 2011 ISBN 978-82-15-01746-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstil­ ling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Isidor Åstrøm Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: AIT Otta as Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

Hva er jounalistikk.indd 4

13.04.2011 09:29:59

Innhold kapittel 1 Sannheten, verken mer eller mindre 7 kapittel 2 Å beherske verden 46 kapittel 3 På stedet 60 kapittel 4 Tilskuer og deltaker 74 kapittel 5 Det store Du 97 kapittel 6 På livet løs 112 Litteratur 133 Noter 140 Register 143

Hva er jounalistikk.indd 5

13.04.2011 09:29:59

Hva er jounalistikk.indd 6

13.04.2011 09:29:59

kapittel 1

Sannheten, verken mer eller mindre «Jeg er journalist, sa jeg. Jeg leter etter sannheten, verken mer ­eller mindre.»

Den navnløse jeg-personen i Dan Turèlls kriminalromaner møter i boken Mord på medierne en ung husokkupant, som korrigerer journalistens egenattest: «Du leter etter en forside.»

«Sannheten på forsiden, da,» svarer journalisten.

«Ja, for pengenes skyld,» sier husokkupanten.

«Jeg skal jo også leve,» svarer journalisten.

«Dét sier dere alle, dere småborgere. Hva skulle du leve for? Hva godt gjør du for noen?» spør den unge aktivisten. Og journalisten må konstatere: «Den traff. En større hykler er jeg tross alt ennå ikke blitt.1» Den treffer. Sannhet og penger. Oppslag og oppdrag: Hva godt gjør journalisten for noen? Det er spørsmål som må stilles. Det er spørsmål som er blitt stadig vanskeligere å besvare: Hva gjør journalisten? Hva er journalistikk? Hva kan journalistikk være i en ny mediesituasjon? Hva står på spill?

Hva er jounalistikk.indd 7

13.04.2011 09:29:59

8

hva er journalistikk

I dag ville husokkupanten eller aktivisten hatt sin egen blogg.

Hun ville kanskje omtalt seg selv som en borgerjournalist, og formet sin egen sannhet. Hun ville kanskje ikke brydd seg med den gammeldagse journalisten, og slett ikke med nyheten på papir­ avisens forside, om det da var noen nyhet der.

Eller kanskje bloggeren nettopp ville skjelet til journalisten og latt seg fascinere av journalistikken. For det er tross alt en virksomhet med en genuin tiltrekningskraft vi har med å gjøre. På mangfoldig vis veves journalistikken inn i hverdagslivet og samfunnslivet. Den betyr noe fra eller til. Men hva er det for et fenomen vi står overfor? Å være journalist er bedre enn å jobbe, heter det i festlig lag om dette yrket som også omtales som et hundeliv. Men da som det eneste som er verdt å leve. Det mangler i det hele tatt ikke på sitatvennlige karakteristikker av dette myteomspunne faget.

Journalistikk er litteratur med hastverk, kan det lyde. Journalistikk er historie på farten. Journalistikk omtales også gjerne som det første utkast til det som senere står i historiebøkene. En observatør skal ha slått fast at folk kanskje venter for mye av journalistikken. Ikke bare skal den være underholdende, den skal også være sann. Den inviterer Òg til en sjarmerende kynisme, som når den amerikanske journalisten P.J. O’Rourke konstaterer at ingen bør vente at en journalist skal rose noe; det er en like stor synd som å kjøpe drinker med egne penger eller å tilgi CIA. Og så må vi gjerne huske Frank Zappas beskrivelse av rockejournalistikk som en type journalistikk som oppstår når mennesker som ikke kan skrive, intervjuer mennesker som ikke kan snakke, for mennesker som ikke kan lese. Til sist løssalgsjournalistens angivelige motto: Jeg er ansatt her for å kalle en spade for en gravemaskin.

Vi må rett og slett lete etter sannheten, verken mer eller mindre. Vi kan begynne med å kaste et blikk utover det norske

Hva er jounalistikk.indd 8

13.04.2011 09:29:59

1 sannheten, verken mer eller mindre

9

medie­landskapet, vi kan se etter journalisten – en vanlig dag på jobben. Vi kan da få øye på lokalavisjournalisten på vei for å intervjue Magda på sykehjemmet. Hun fyller 90 og har glimt i øyet.

Ordføreren kommer også. Kanskje blir det anledning til å høre med ham om dispensasjonssaken om hyttenaust i strandsonen?

Vi kan oppdage den undersøkende og gravende journalisten i arbeid med et intrikat og interessant arkivmateriale ingen har studert før. Vi kan få et glimt av krimjournalisten der hun er på vei til politikammeret før hun haster videre til rettssal 2A. Stygg sak, vanskelige avveininger om identifisering av overgriper og detaljnivå i beskrivelsen av forbrytelsen. Vi kan observere spaltisten som ivrig studerer sin egen navle og kollegaen som svetter seriøst over formuleringene som dagen etter vil dominere den politiske debatten i kongeriket. Vi får et glimt av forbrukerjournalisten som ivrig forsøker å selge sin sak til desken. Slik unngår du å bli lurt! Vi kan skimte journalisten som akkurat har fått vite at TVkjendisen skal skilles, og som knapt har bakkekontakt i sin iver etter å bringe nyheten ut til alt folket.

Vi kan bivåne journalister som intervjuer, graver, observerer, leser, som fotograferer og noen som skyter film; noen som lar fingrene løpe over tastaturet mens de klipper og limer og oppdaterer saken som er på nettet om seks og et halvt sekund. I terrenget utenfor skimter vi den flermediale journalisten som har lovet redaksjonen både levende bilder, lyd og tekst. Vi ser journalister som ferdigstiller den omfattende og personlig pregede reportasjen, og journalister som innhenter informasjon og anretter den i den lille notisen øverst på side 9. Vi får øynene og ørene opp for journalister som snakker til oss – og med hverandre – i radio, på tv, på nettet og fremdeles også på papiret – i avisen, tidsskriftet og boken. Det handler om journalistikk. Og journalistikk handler om virkeligheten. Begge deler må tas på behørig alvor. «Virkeligheten tar aldri fri,» het det i en avisreklame en gang. Journalistik-

Hva er jounalistikk.indd 9

13.04.2011 09:29:59

10

hva er journalistikk

ken kan heller aldri ta fri. Den kan heller ikke slå av på krav om sannhet og virkelighetsforankring.

Hvordan skal vi så, nærmere bestemt, forstå dette merkverdige fenomenet som kalles journalistikk? Hvordan kan vi få grep om denne støyende virksomheten som tar så stor plass og som så mange andre aktiviteter påvirkes av? Hva er det med dette faget?

Det er håndverk, det er industri, det er masseproduksjon – det er alt dette, og ingen av delene. Det er noe mer.

Journalisten snakker gjerne om å samle fakta, og om å formidle dem. Like fullt er det en kreativ impuls i det arbeidet journalisten gjør, både når han samler og formidler fakta. Journalisten forteller med krav på sannhet. Fortellingen skjer med et perspektiv, fra et ståsted. Den utfolder seg ikke i den tynne luft. En sak må ha en vinkling, forklarer journalisten.

Journalistikk handler om å gjøre valg. Å skrive om journalistikk handler også om å gjøre valg, vanskelige og nødvendige valg. Det handler om å anlegge noen perspektiver, som innebærer at noe kommer i forgrunnen, noe i bakgrunnen og noe faller helt ut.

På et overordnet plan er ambisjonen min i denne boken å se journalistikken i et samfunnsmessig og historisk perspektiv, i et politisk og kulturelt lys. Litt mer presist vil jeg se journalistikken som en ressurs til å forstå og forholde seg til en moderne verden.

Journalistikken byr på fortolkninger, meninger, symboler, informasjoner. Den påvirker den offentlige samtale og hverdagssamtalen. Den er en arena og en aktør i samfunnsmessige prosesser der noe står på spill og som handler om makt.

På dette grunnlaget kan vi også antyde et generelt svar på det store spørsmålet: Hva er journalistikk? Journalistikk er en moderne institusjon som innhenter, bearbeider og formidler informasjon som gjør krav på å være sann, og som kan være demokratisk relevant.

Hva er jounalistikk.indd 10

13.04.2011 09:29:59

1 sannheten, verken mer eller mindre

11

Noen nøkkelbegreper må utdypes: Institusjon betyr at det er snakk om en praksis med utstrekning i tid og rom, at bestemte regler og konvensjoner har satt seg og at det er etablert et normativt fundament. Journalistikken er institusjonalisert. Moderne betyr at journalistikken oppstår i og er knyttet til utviklede og arbeidsdelte samfunn der opplysning og fornuft kan overtrumfe tradisjonen, og der makt må begrunnes. Formuleringen kan være demokratisk relevant betyr at den informasjonen som journalistikken frembringer ikke alltid – og ikke nødvendigvis – er knyttet til demokratisk deltakelse. Underholdning er for eksempel en legitim journalistisk virksomhet. Men formuleringen antyder også at fagets selvforståelse er knyttet til at det har en demokratisk nøkkelrolle å spille.

Slik jeg ser det, er det knapt mulig å styre klar av forestillinger om hva journalistikken bør være når det er snakk om hva journalistikk er. Normative oppfatninger om journalistikk brukes da også aktivt av fagets utøvere, når de omtaler seg selv som maktkritikere og som samfunnets tjenere. Ideer om fagets normative grunnlag gir også kritiske standarder for vurderinger av det journalister gjør. Realiteter kan måles mot idealer. Når jeg i det følgende er opptatt av hva som preger en journalistisk profesjons­ ideologi og praksis, er det ikke til å unngå at jeg også blir normativ. Det er mitt mål å forene kritikk og fascinasjon.

Det er også et mål å forene det historiske, det dagsaktuelle og det fremtidsrettede. Det historiske vil munne ut i et argument for en skjerpet faghistorisk bevissthet i journalistikken, for tradisjonsbevissthet og oppmerksomhet omkring fagets klassikere.

Det samfunnsmessige kommer til uttrykk gjennom en vekt på nettopp journalistikkens samfunnsrolle og fagets betydning for offentlighet og demokrati. Jeg fokuserer på norske forhold, men henter også impulser fra den amerikanske debatten, siden journalistikk langt på vei er en angloamerikansk oppfinnelse.

Hva er jounalistikk.indd 11

13.04.2011 09:29:59

12

hva er journalistikk

Til tjeneste Rudyard Kipling har i diktform gitt en håndsrekning når det gjelder å finne ut av ting. Denne oppskriften har det også med å dukke opp på innføringskurs i journalistikk. Den lyder slik: Jeg har seks ærlige tjenere.

De lærte meg alt jeg visste: Deres navn er Hva og Hvorfor og Når, og Hvordan og Hvor og Hvem.

En samvittighetsfull lærer vil så introdusere en sjuende tjener: Med hvilke følger?

Journalistikk er å svare på disse sju spørsmålene og dermed frembringe offentlig relevant informasjon og kunnskap. Journalistens jobb er å finne ut hva som er sant og hva som ikke er sant, og formidle det, for slik å bidra til at vi som samfunnsborgere settes i stand til å forstå vår verden og til å opptre som myndige mennesker i et virksomt demokrati. Journalistens virke kan synes trivielt. Men det er et stort ansvar som hviler på hans eller hennes skuldre. Det er alt annet enn likegyldig hvordan dette ansvaret forvaltes.

Kiplings utvidete oppskrift kan også tas i bruk overfor journalistikken. La oss innledningsvis sette de sju ærlige tjenerne i arbeid. Vi skal ikke vente at de vil lære oss alt vi ikke vet. Men de kan hjelpe til med å ordne et problemfelt og skjerpe forståelsen av hva som står på spill.

Hva? Hva er journalistikk for noe? Er det et fag, et yrke, en rolle? Er journalistikk en prosess eller et produkt? Kan journalistikk langt på vei betraktes som en profesjon, om enn ikke som en fullbåren

Hva er jounalistikk.indd 12

13.04.2011 09:29:59

1 sannheten, verken mer eller mindre

13

profesjon, siden den for eksempel ikke har noe i nærheten av et kunnskapsmonopol og ingen autorisasjonsordning? Adgangen til yrket har vært forholdsvis åpen i vår del av verden. Alle kan kalle seg journalister. Stadig flere gjør det også.

Et grunnleggende spørsmål er om journalistikken bør betraktes som en virksomhet eller som en institusjon? Min oppfatning er at den bør betraktes som begge deler, men at det institusjonelle perspektivet er overordnet. Uten en institusjonell forståelse av journalistikken er det ikke så mye å lære, verken av ­Kiplings tjenere eller andre. En institusjon er altså et uttrykk for at noen måter å gjøre ting på har satt seg. En institusjon har en samfunnsmessig og historisk forankring, den har en fundamentering i tid og rom. Uten å gripe det historiske og samfunnsmessige ved journalistikken, har vi en fattig forståelse av denne viktige aktiviteten. Men journalistikken har ikke monopol på institusjonsbegrepet i denne sammenhengen.

Begrepet journalistikks historie kan knyttes til det franske ordet for avis, dagbok eller tidsskrift: «journal». Begrepet hentyder altså til å føre oppdaterte oversikter over ting som skjer, og gjerne offentliggjøre redegjørelser og vurderinger. Det er i mangt det bloggere gjør i dag. På fransk grunn føres journalistikkbetegnelsen og begrepshistorien gjerne tilbake til det 17. århundret og Journal des Savants.2 Men alt fra de romerske håndskrevne nyhetsblad, Acta Diurna, har det blitt sett som et særegent håndverk å innhente og formidle opplysninger.

I tilknytning til slike begrepseksersiser gjøres gjerne journalistikken til en tidløs foreteelse. Journalistikken er gammel som mennesket selv, «ja endnu ældre – så gammel som livet», skriver avishistorikeren Hakon Stangerup. «Hvor der er liv, er der kommunikation, og kommunikation er det samme som journalistikk: man kommunikerer for at spørge eller fortælle nyt, og man kommunikerer for at udtrykke meninger og følelser.» Dagens blog-

Hva er jounalistikk.indd 13

13.04.2011 09:29:59

14

hva er journalistikk

gere vil enkelt kunne skyte seg inn under en slik løs begrepsbruk.

I begynnelsen var ordet. «Og hva brugte vi så ordet til?» spør Stangerup: «Vi brugte først og udelukkende ordet journalistisk: vi fortalte nyt og udtrykte meninger og følelser.»3 Men å antyde at kommunikasjon og journalistikk er det samme, inviterer lett til en ahistorisk forståelse. Alternativet er å se journalistikken som en moderne oppfinnelse, som riktig nok har noen førmoderne forformer. Men det er først med etableringen av en journalistisk institusjon at vi kan snakke om journalistikk i moderne forstand.

I ordbøker og faglitteratur vrimler det av pragmatiske definisjoner: Journalistikk er det en journalist driver med. Dette presiseres så gjerne i retning av å samle opplysninger og formidle dem på ulikt vis i ulike medier. Hittil har aviser og kringkastingsmedier fått en særskilt oppmerksomhet i definitoriske øvelser. Nettet er selvsagt på vei inn, mens bokmediet har vært merkelig fraværende i listen over journalistiske medier. Noen definisjoner betoner aktualitet. Nyhetsformidling inngår gjerne med ettertrykk i definisjoner av journalistikk. Andre legger vekt på det autoritative, eller at det journalisten bringer til torgs må antas å være av offentlig interesse. Andre betoner det historisk, kulturelt og geografisk foranderlige ved journalistikken; det som er journalistikk i en kontekst kan variere sterkt fra det som regnes som journalistikk i en annen.4 Det er store forskjeller på den mest meningsdrevne journalistikken fra partipressens storhetstid og dagens feirede avsløringsjournalistikk. Men begge deler kalles journalistikk.

Nyheten vender stadig tilbake i journalistikkens mytologi. Vi har to typer medarbeidere, forklarer sjefredaktøren i Dan Turèlls krimroman Mord i marts: Det er de egentlige journalister – det er «de som leverer det rå kjøttet vi skal leve av». Det er nyhetsjournalistene. Og så er det de andre – «de setter litt fløte og kaviar og

Hva er jounalistikk.indd 14

13.04.2011 09:29:59

1 sannheten, verken mer eller mindre

15

crème fraiche på retten, men det er mest til pynt». Slik er det bare, mener redaktøren. «Vi er et nyhetsorgan. Vi er en kampanjeavis.»5 Men i virkeligheten er journalistikk mye mer enn nyhetsjournalistikk. Og dessuten er nyhetsbegrepet mer mangfoldig enn mange lærebøker vil ha det til. Det er nok å kaste et blikk på avisstativet i butikken for å innse at det meste av smått og stort kan bli til nyheter. Populærjournalistikken har opp gjennom historien bidratt til å utvide – mange vil si utvanne – nyhetsbegrepet. Den såkalte pennypressen – billigavisene – i New York på 1830-tallet, og de såkalte bulevardavisene i andre metropoler, løftet hverdagslivet og gatens fortredeligheter inn i avisen. Nyhetsformidlingen var ikke lenger forbeholdt samfunnets eliter og de etablerte institusjoner. Her var rom for forbrytelser og sladder, hverdagslige trivialiteter og spektakulære hendelser.

Da telegrafen satte fart i nyhetsformidlingen, bidro den også til en ny formatering av nyhetene gjennom den korthugne og effektive telegramstilen. Den ga også støtet til en annen sentral journalistisk konvensjon, den såkalte omvendte pyramiden – det viktigste først og det minst viktige til sist. Nyhetsmeldingen kunne dermed kuttes bakfra om det ikke var spalteplass eller sendetid nok. Objektivitetsidealets fremvekst knyttes også gjerne til telegrafen. Den nøytrale og objektive nyhetsformidling ble idealet for telegrambyråer som skulle betjene kunder med ulike politiske oppfatninger.

Det er først utover 1800-tallet at vi kan begynne å snakke om fremveksten av en journalistisk institusjon i den vestlige verden.

I boken The Invention of Journalism har mediehistorikeren Jean K. Chalaby argumentert for at det først i løpet av siste halvdel av det 19. århundret er treffende å snakke om etableringen av et journalistisk felt i England. Da begynner pressen å produsere noe som avviker fra tidligere tekstproduksjon.6 Journalistikken ble

Hva er jounalistikk.indd 15

13.04.2011 09:29:59

16

hva er journalistikk

først oppfunnet etter avviklingen av avisskatten mellom 1855 og 1861, da også det materielle grunnlaget forelå for et journalistisk felt, bl.a. gjennom industrialisering.

På norsk grunn kan vi tilsvarende snakke om en institusjonalisering av journalistikken utover på 1800-tallet, og om fremveksten av et journalistisk felt fra tampen av det 19. århundret. I årene 1883–1892 eksisterte en felles journalistforening for Høire, Venstre og den såkalte farveløse presse. I 1910 ble Norsk Presseforbund (NP) etablert, i 1946 kom Norsk Journalistlag (NJ) til verden og i 1950 ble Norsk Redaktørforening (NR) etablert som landsomfattende forening.

Organisasjonene spiller en sentral rolle i den journalistiske institusjonen, ikke minst i forvaltningen av en definisjonsmakt.

Deres definisjon av hva som er journalistikk skal ikke tas for pålydende, men den har en viss kraft i virkelighetens verden. Deres svar på hva vil også handle om hvem, hvorfor og hvordan. Det er de profesjonelles privilegium å forankre sitt virke i lys av noen vedtatte prinsipper og noen høye idealer.

I Norsk Journalistlags statutter kreves det at medlemmene arbeider «på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten». Den første Vær Varsom-plakaten ble vedtatt i 1936, og dens første bud lød slik: «La det ikke kunne sies med sandhet at pressen setter folk unødig i gapestokken.» Tekstreklameplakatens historie går tilbake til 1925 og har som sin sentrale premiss at journalistikkens troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. For Norsk Redaktørforening er også en tredje plakat viktig. Redaktørplakaten ble omtalt som et journalistikkens Magna Carta da den ble vedtatt i 1953. I denne foreningens medlemskriterier presiseres det at mediets formål må være fri og uavhengig produksjon og publisering av aktuell informasjon og debatt. Det slås fast at mediet må drives

Hva er jounalistikk.indd 16

13.04.2011 09:29:59

1 sannheten, verken mer eller mindre

17

ut fra anerkjennelse av ytringsfriheten og pressefriheten som grunnelement i et demokratisk samfunn, og at det må rette seg mot og være tilgjengelig for allmennheten og ha en utgivelsesfrekvens og et innhold som avspeiler at mediet har en redaksjonell nyhets- og aktualitetsmessig karakter.

Det er et helt program for en journalistikk forankret i en aktualitets- og nyhetsambisjon, som her presenteres. Som toneangivende aktører i den journalistiske institusjonen står NP, NJ og NR vakt om fagets normative grunnlag, slik det er forankret i tradisjonell pressevirksomhet. De vokter grensene, samtidig som de bidrar til den faglige debatten om hva journalistikk er og kan være.

I denne debatten hører også de grunnleggende spørsmålene hjemme: Hva er det særpregede ved journalistikken som en kunnskapsproduserende institusjon? Hva preger journalistisk produsert kunnskap? Hvilke gyldighetskrav må den stilles overfor? Og hva er typisk for journalistikken som erkjennelsesform?

På fint dreier det seg om journalistikkens epistemologi. Det handler om hvilke sannhetsfordringer journalistikken besitter, om hvilke krav den stiller til sann og ekte kunnskap. Dessuten er det et spørsmål om forskjeller mellom ulike former for journalistikk i ulike sjangere og ulike former for medier. Er gyldighetskravene de samme for TV-nyheter som for lokalavisen? Og hvordan står det til med den offentlige aksepten av eller legitimiteten til den journalistiske kunnskapen?7

Hvorfor?

Hvorfor driver journalister med det de gjør? De hverdagslige svar på et slikt spørsmål kan handle om at noe skal man jo leve av. Det har nå en gang vært et marked for ens tjenester. Det kan handle om å tilfredsstille egen og andres nysgjerrighet, og egen forfenge-

Hva er jounalistikk.indd 17

13.04.2011 09:29:59

18

hva er journalistikk

lighet. Det kan handle om å være der det skjer, og om å være først ute med det siste. Det kan også handle om å tilby atspredelse og underholdning, eller om å gi gode råd om kjøp og salg, om helse og omsorg. Det kan handle om å gi folket noe å snakke om i hverdagen.

Men mest av alt handler det om et samfunnsoppdrag, og at journalisten etter fattig evne prøver å leve opp til en samfunnskontrakt. Det er disse prinsippene som er nedfelt i selve faneparagrafene i de autoritative plakatene. Vær Varsom-plakaten åpner sågar med «Pressens samfunnsrolle». Det vises til at ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati, og at en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. Journalistikken og medienes oppgaver knyttes til informasjon, debatt og samfunnskritikk, og til et ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den skal ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, fastslås det. Pressen, og følgelig journalistikken, gis i denne fagets Grunnlov som uttrykkelig oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Redaktørplakatens svar på spørsmålet om hvorfor drive med journalistikk, tar også utgangspunkt i de ideelle forhold. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Redaktøren – og følgelig journalistikken – skal fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling og opprettholde et klart skille mellom informasjoner og fakta på den ene siden og meninger og vurderinger på den annen. Redaktøren skal med andre ord være

Hva er jounalistikk.indd 18

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

19

en garantist for journalistisk kvalitet og bidra til å opprettholde demokratiske spilleregler.

Samfunnskontrakten er altså en selvpålagt avtale som forutsetter at noe er viktigere enn noe annet, som forutsetter en journalistikk som skiller mellom reportasje og kommentar. Som bidrar til å opprettholde et skille mellom det private og det offentlige.

Til grunn for slike idealer ligger en erkjennelse av at mediene ikke bare er bedrifter, men samfunnsinstitusjoner. De er både børs og katedral. Journalistikken skal gi et vesentlig bidrag til en opplyst offentlig samtale. Den skal også virke som en motmakt overfor de øvrige samfunnsmakter. Den skal fylle en vaktbikkjerolle. Den skal opptre som en fjerde statsmakt og føre tilsyn med de tre øvrige statsmaktene – den lovgivende, den dømmende og den utøvende. Denne maktkritiske rollen suppleres av fagets informasjons- og arenafunksjon – journalistikken skal bringe relevant informasjon og mediene skal være en arena for samfunnsdebatt.

Hele ideen om en samfunnskontrakt baserer seg på at journalistikken leverer samfunnsnyttige tjenester, at journalistikken har et samfunnsoppdrag. Til gjengjeld gir samfunnet journalistikken visse privilegier, enten det er snakk om særskilt lovbeskyttelse eller økonomiske subsidier av ulike slag.

Denne kontrakten er under press. Den utfordres i en tid da journalistikkens publikum har fått nye verktøy mellom hendene, og det er lettere enn noen gang å publisere stoff selv. Folk «tidligere kjent som publikum» kan utfordre journalistikken. I denne situasjonen er ikke ideen om et samfunnsoppdrag moden for mediehistoriens skraphaug. Men den må oppdateres og refortolkes. Og det må gjøres av journalister og redaktører som kjenner sin besøkelsestid. Når norske redaktører i en undersøkelse blir spurt om hva som er den største trusselen mot redaksjonell uav-

Hva er jounalistikk.indd 19

13.04.2011 09:30:00

20

hva er journalistikk

hengighet, peker de først på grådige eiere. Den andre trusselen redaktørene selv peker ut, er svake redaktører. Men de holder opp idealet og definerer sin egen rolle som å være en motmakt til en enøyd eiermakt. «De vil ikke bare ivareta opplaget. De vil også ivareta oppdraget,» oppsummerer Stig Finslo.8 Og de får støtte fra fremtidens journalister, som også påberoper seg et samfunnsoppdrag. «Fra valp til vaktbikkje» er vignetten som brukes på en studie av norske journaliststudenter.9

Når?

Deadline er nå, heter det gjerne i de digitale medienes og nettets tidsalder. Journalistikken har tidligere blitt beskrevet som en «stoppeklokke-kultur», og det er den for så vidt ennå. Men stoppe­klokken kan stoppes når som helst. Publiseringen kan foregå kontinuerlig, og det hederskronte begrepet «deadline» har mistet sin mening. Muligheten for å begå feil og mulighetene for å korrigere feil har samtidig økt. Å være først med det siste har vært og er en journalistisk drivkraft av fremste rang. Rydd forsiden! Gi plass til den sensasjonelle avsløringen! Stopp pressen! Det er kjernen i fagets mytologi som uttrykkes i slike imperativer. Skal jeg rydde forsiden? spør redaktøren i Dan Turèlls Mord på Malta. Den navnløse journalistdetektiven tenker i sitt stille sinn: «Rydde forsiden! Den stående vittighet i Bladet, som i alle andre blader, å ha historien som rydder forsiden. Gode Gud, sist noen hadde ryddet forsiden var det fordi en kjent skuespillerinnes puddel skulle ha en testikkel­ operasjon. ‘Lille Fiffi tar det så tappert,’ hadde skjønnheten uttalt.»10 Spørsmålet om når kan også gis andre vinklinger. Vi kan for eksempel stille spørsmål om når den virker. Når kommer journalistikken inn i politiske og samfunnsmessige prosesser? Skjer det

Hva er jounalistikk.indd 20

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

21

etter at saker er avgjort og vedtak er fattet, eller skjer det underveis, slik at den journalistisk frembrakte informasjonen kan ha innflytelse på en saks utfall? Kommunaljournalistikken har blitt kritisert for å henge for mye etter i sin dekning av lokalpolitiske saker. Slik sett er spørsmålet om når, også et spørsmål om hvilken innflytelse journalistikken har i politiske prosesser.

Hvordan?

Den journalistiske måten å gjøre ting på omtales gjerne som noe som sitter i veggene i en redaksjon. Det har vært en slags skjult kunnskap, som det bare unntaksvis settes ord på. Journalistikk er en form for kreativitet i en industrilignende setting. Den kreative impuls kan komme til uttrykk i alle faser av journalistisk arbeid.

Det handler om den uventede kopling, det overraskende blikk, den originale vri. Og for at disse foreteelsene skal vise seg, trengs kunnskap og ferdigheter. Per Olav Reinton har satt journalistikken på følgende formel: J = K x 3 F, journalistikk er kunnskap ganger tre ferdigheter: kildeferdighet, analyseferdighet og formidlingsferdighet.11 Flere av fagets konvensjoner og prinsipper er altså nedfelt i plakater og paragrafer. Vi har alt registrert hvordan journalistikkens samfunnsrolle her klinger som en profesjonell fanfare. Tonen er anslått, og konserten fortsetter med instrumenter som bør spille med i den journalistiske hverdagen og i det journalistiske håndverket. Journalisten skal verne om sin profesjonelle integritet og være seg sitt ansvar bevisst. Journalisten skal hegne om sin uavhengighet, være kritisk i sine valg av kilder og opptre redelig i forhold til kilder og kontakter. Saklighet og omtanke skal være styrende idealer for den journalistiske praksis. På mange områder skal journalisten være varsom, og når feil begås, skal de rettes opp snarest mulig.

Hva er jounalistikk.indd 21

13.04.2011 09:30:00

22

hva er journalistikk

Alle journalistiske vurderinger inneholder skjønn, som utfoldes i lys av konvensjoner og regler for hvordan man gjør ting. Nyhetsvurderinger foregår på mangfoldig vis, men det er ikke tilfeldighetene som rår. Det må være et mønster i det hele. I medie­ forskningen har det vært drevet en storstilt jakt på nyhetskriterier, for å svare på spørsmålet: Hva gjør en nyhet til en nyhet?12 Johan Galtung og Mari Holmboe Ruge svarte i 1965 med en helgardering av en artikkel. Den har hatt internasjonalt gjennomslag, og den har møtt skarp kritikk. Den har fått klassikerstatus på grunn av sine sitatvennlige spissformuleringer og punktvise opplistinger. De to forskerne resonnerte seg frem til hva som skaper mening og fanger oppmerksomhet i en kakofoni av hendelser og informasjon. De byr på til sammen åtte universelle nyhetskriterier: frekvens (hendelser som treffer mediers utgivelsesrytme), terskel (en sak må ha intensitet for å bli rapportert, og desto høyere intensitet for igjen å bli omtalt), entydighet (flertydighet reduseres), meningsfullhet (kulturell nærhet gir nyhetsverdi), konsonans (forventede og ønskelige hendelser – sett fra mediesynspunkt – blir lett nyheter), det uventede (uforutsigbare og sjeldne hendelser blir til nyheter), kontinuitet (en sak som først har fått oppmerksomhet vil fortsatt ha interesse), komposisjon (nyhetsutvalget foretas ut fra forestillinger om en balansert stoffmiks). Disse faktorene suppleres så med fire som er mer kulturspesifikke for vår del av verden: referanse til elitenasjoner, referanse til elitepersoner, personifisering og negativitet. Herfra formulerer så Galtung og Ruge teser av typen: Jo mer en hendelse fyller kriteriene, desto mer sannsynlig at den blir en nyhet. Når en nyhet er blitt en nyhet, vil det som gir den nyhetsverdi bli aksentuert. Når en hendelse ikke oppfyller ett eller flere kriterier, må de øvrige oppfylles i desto høyere grad. Det er mye sunn og systematisk fornuft her, men det er samtidig et forholdsvis trivielt bilde som tegnes av nyhetsjournalistikken.

Hva er jounalistikk.indd 22

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

23

Det skapes i slike studier lett et inntrykk av en journalist som står midt i nyhetsstrømmen og gjør sine valg ut fra bestemte kriterier. Journalisten er en portvakt som sorterer begivenhetene, som velger ut noen saker og lar andre fare henimot glemselen.

Det første problemet her er en hendelsesfiksering, altså en oppfatning om at det først og fremst er konkrete hendelser som blir til nyheter. Det andre problemet er at journalistens aktive fortolk­ nings- og formidlingsarbeid underspilles. Det tredje problemet er at andre aktørers og instanser rolle lett overses, for eksempel kilders strategiske aktiviteter.

Jakten på nyhetskriterier har senere resultert i teorier om at det først og fremst handler om ulike typer av nærhet, gjerne om nærhet i tid, om geografisk nærhet og om kulturell nærhet. Og saken er at disse variantene av nærhet ikke nødvendigvis har med hendelsene eller begivenhetene selv å gjøre. Nærhet av ulikt slag kan tilføres gjennom journalistens kompetente håndverk, gjennom en kreativ vinkling. Nær sagt hva som helst kan altså bli til en journalistisk historie. Det må bare tas hånd om på den rette måten. Så også med andre nyhetskriterier som er omtalt i lærebøkene, som aktualitet, vesentlighet, identifikasjon og sensasjon (gjerne forkortet til AVIS og dessuten supplert med en K for konflikt). Noen saker ligger godt til rette for å bli til nyheter. Men de må også tas hånd om på den rette måten. Nyhetsverdi kan med andre ord tilføres ved journalistisk arbeid. Hvorvidt en sak blir til en nyhetssak avhenger dessuten av hvor høy nyhetsterskelen er på et bestemt tidspunkt. På en dag med nyhetstørke skal det lite til for at en sak når opp på dagsordenen. Den samme saken ville ikke ha en sjanse på en dag med nyhetstrykk.

Nyhetsproduksjonen er dessuten underlagt noen økonomiske rammer og realiteter som setter sitt preg på resultatet. En redaksjonell markedsposisjon og markedsstrategi kan gi sterke føringer på nyhetsjournalistikken, i tillegg til generelle nyhetskrite-

Hva er jounalistikk.indd 23

13.04.2011 09:30:00

24

hva er journalistikk

rier. Sigurd Allern har formulert noen «kommersielle nyhetskriterier», som et supplement til tradisjonelle nyhetskriterier. Det heter da at «jo større ressurser som skal til for å dekke eller avsløre en sak, desto mindre er sjansen for at den blir til en nyhet».

Videre at «jo mer en sak er journalistisk tilrettelagt av en kilde, desto større er sjansen for at den blir prioritert som en nyhetssak». Dessuten at «jo mer eksklusivt et slikt nyhetstilbud tildeles en journalist, desto lettere blir det til en nyhet». Og til sist at «jo mer den redaksjonelle strategi er rettet mot å vekke sensasjon og oppmerksomhet, desto større er sjansen for at underholdnings­ elementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet».13 «Det der er faktisk en sak,» sier journalisten. «Det der er en god historie.» Nyhetsproduksjonen går sin gang. Blant forsøkene på å sette den på begrep har en retoriker sammenfattet følgende fem metaforer:14 1) Nyhetsproduksjon som seleksjon; som kamp og strøm. Det er noen historier som presser seg på. Det er noen historier som slår ut andre. Det må velges. I nyhetsstrømmen flyter tømmerflåter av historier som man kan velge å kaste seg på, eller la være. 2) Nyhetsproduksjon som konstruksjon. En god journalist kan skru sammen en historie, kan skape en historie, vil finne den riktige nyhetsvinkelen. 3) Nyhetsproduksjon som kappløp. Det handler om å være først med det siste, og om å ha historien som ikke konkurrenten har. 4) Nyhetsproduksjon som handel. Journalisten må selge sin historie til desken. Han eller hun står overfor kilder som vil selge sin sak. Det kjøpslås, og oppmerksomhet byttes mot informasjon. 5) Nyhetsproduksjon som maktspill. Journalisten vil gjerne sette dagsordenen. Det gir makt å være den som er nyhetsledende og har historien som legger premisser for egen og andres oppfølging.

En jakt på sannheten, verken mer eller mindre, kan forenes med alle de nevnte metaforene, selv om alle vet at det å finne

Hva er jounalistikk.indd 24

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

25

sannheten er det vanskeligste av alt, og at det å være objektiv krever sin journalist. Er objektivitet mulig? Er det noe å strebe etter?

Har ikke objektivitetsidealet degenerert til tomt ritual? Etter mine begreper er det all mulig grunn til å fastholde en sannhetsforankring, og jeg finner her inspirasjon i en bok med den talende tittelen Loyalitet mod virkeligheden. Her rydder Gunnar Andrén, sammen med fem medarbeidere, opp i mange misforståelser om hva objektivitet er og ikke er. Objektivitet er ikke det samme som balanse, allsidighet eller nøytralitet. Objektivitet er ikke noe den profesjonelle journalisten automatisk når frem til når han eller hun har til hensikt å være objektiv, eller ved kun å beskrive de umiddelbart registrerbare sider av et fenomen eller en hendelse. Objektivitet er ikke det samme som det som kan aksepteres av alle.

Det må være et journalistisk mål å formidle et maksimalt real­ istisk verdensbilde. På dette grunnlaget stiller Andrén & Co. opp fire betingelser for objektivitet. Et journalistisk produkt er objektivt i den grad det inneholder sanne påstander, det ikke er misvisende, det inneholder vesentlige påstander og det er grundig.

Hver og en av de mange påstander i et journalistisk produkt kan være sanne eller usanne, men i vurderingen av objektivitet er det ikke snakk om et enten–eller. Det er ikke snakk om en dikotomi, men om et kontinuum. Denne vurderingen gjelder ikke bare sannhetsgehalten, men også de tre andre elementene i objek­tivitetsbegrepet, altså at en sak er vesentlig, ikke misvisende og grundig. Til sammen skal de fire elementene trekke en sak mot riktig side av objektivitetsskalaen.

En slik forståelse av objektivitet i journalistikken er et verktøy. Det fordrer skjønn. Det frembringer ikke fasitsvar, men det gir veiledning både for journalisten og for publikum.

Etter min mening er Loyalitet mod virkeligheden et altfor lite påaktet bidrag i objektivitetsdebatten.

Hva er jounalistikk.indd 25

13.04.2011 09:30:00

26

hva er journalistikk

Journalisten skal ikke bare være varsom, men også brysom.

Han eller hun skal utfordre etablerte oppfatninger og satte makthavere. Hvordan dette eventuelt realiseres kan henge sammen med hvilke journalister vi snakker om. Hvem og hvordan hører sammen.

En åpenbar prøvestein er her spørsmålet om flere kvinner inn i redaksjonene fører til en annen type journalistikk ut fra redaksjonene. Skjønn og kjønn kan ha med hverandre å gjøre. Blir kvinner mer synlige i spaltene når det kommer flere kvinner inn bak tastaturene, mikrofonene og kameraene? I begrenset grad, ser det ut til. Det er dokumentert en økt kvinnesynlighet i mediene gjennom 1980-årene, deretter er det observert tegn til stagnasjon, og sågar en nedgang etter tusenårsskiftet. Det er antydet et «glasstak» rundt 20 prosent kvinnerepresentasjon.15 Og et tradisjonelt mønster viser seg like så seiglivet som iøynefallende: mannlige journalister, mannlige kilder, og bilder av menn i saker som handler om menn. I en topptung journalistikk snakker maktens menn på de fleste stoffområder i de fleste medier.

Mot mannsdominansen kjempes det imidlertid ikke alltid forgjeves. Avisen Nordlys startet i 2002 et prosjekt kalt «Farvel Taliban». Målet var å øke kvinners synlighet i spaltene. På ett år økte innslaget av kvinnelige kilder fra 13 til 32 prosent, og andelen artikler med kvinnelige hovedpersoner økte fra 20 til 40 prosent.16 Det er også en tendens til at kvinnelige journalister bruker hyppigere kvinnelige kilder enn hva mannlige journalister gjør.

Ulike typer av medier har også utviklet ulike typer av konvensjoner. Hvordan kommer også an på hvor. Journalistikk beregnet på papir er formmessig forskjellig fra journalistikk for TVskjermen. Å fortelle med ord er ikke det samme som å fortelle med bilder, selv om det forankres i samme profesjonsideologi og samme samfunnsoppdrag. Journalistikk som visuell kommunikasjon – med stillbilder eller levende bilder – kan gi slående inn-

Hva er jounalistikk.indd 26

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

27

sikter. TV-journalistikk og fotojournalistikk kan være mye mer enn «tyggegummi for øynene», for å bruke en karakteristikk fra kritikk av amerikansk kommersielt fjernsyn. Bilder kan også gi mat til hjernen.

Blant metaforer for forskjellen på fjernsyns- og avisjournalistikk er disse: Fjernsynsnyhetene byr på en «dagens rett», avisene har en «à la carte-meny».17 En TV-reportasje er mer som en sirkel, der avisens nyhetsreportasje er en omvendt pyramide. Den sistnevnte formelen duger også på TV, men TV-nyheter representerer gjerne et mer resolutt utvalg, og er gjerne organisert som en helhetlig fortelling som biter seg selv i halen. Slike språklige bilder – sirkelen og pyramiden – fanger noe, men kan også overdrive forskjellene. For likhetene er også betydelige: en felles grunnleggende journalistisk ambisjon om å bringe aktuell informasjon om aktuelle begivenheter. Observasjon og rapporter fra åstedet er et felles ideal. Jakten på det illustrerende eksempel, berørte personer, en «case», likeså. Tanken om å gå «tett på» er ofte styrende. En historie må også ha et plot, og noen konvensjoner, formler og symboler byr seg frem på tvers av medietyper. Det kan dreie seg om det godes kamp mot det onde, om avstanden mellom liv og lære, om kamp mot byråkratisk uforstand, om håpløse sidevirkninger av gode intensjoner. Det er gjerne noe velkjent ved nye vinklinger.

Journalistikk med bilder har også påvirket vårt bilde av journalistikken. Vi skjønner at journalisten og fotografen er øyenvitner i vårt sted. TV har også brakt oss de tøffe konfrontasjoner, der den gravende reporteren og den hardbarkede revolverjournalisten går i strupen på makthaveren. Dette er også visuell kommunikasjon som skaper indre bilder av hva journalistikk er og kan være.

Journalistikkens hvordan har endret seg mye i nyere tid. Digitaliseringen og konvergensen på mediefeltet har gitt journalisten

Hva er jounalistikk.indd 27

13.04.2011 09:30:00

28

hva er journalistikk

nye redskaper, og forandret måten journalistisk kunnskap produseres på. Hvordan finner journalisten ut av hvordan det hele henger sammen? Mangfoldet av virkemidler og redskaper har økt.

Ny teknologi har åpnet nye muligheter. Kildetilfanget har ekspandert voldsomt med Internett. Oppgaver som før var ekstremt tidkrevende er blitt overkommelige. Samtidig er nødvendige og tidkrevende besøk i virkeligheten i noen grad fortrengt av de ­fristende og raske data- og nettløsninger.

Men all teknologi og teknikk til tross. Det gjenstår et element av mytisk kraft i den journalistiske produksjonsprosessen. Det er noe som heter intuisjon. Det finnes et kunstnerisk og mytisk element i journalistikken, som ingen pedantisk lærebok i faget kan avlive. Journalistikk er noe mer enn et alminnelig kontorarbeid, det er nesten en form for kunst. Det er en myte. En myte som kan bli en realitet.

Hvor?

Journalistikken er overalt. Du møter den på mobiltelefonen, på nettet, på pulten, på jobben og i sofakroken hjemme. Journalistikk er et viktig råmateriale for sosial nettaktivitet, på Twitter, Facebook og deres arvtakere. Vi går til journalistikken for å få vite, for å kunne mene og for å handle. Journalistikken brukes – i mange betydninger av ordet. Skal du utrette noe, er journalistikken uomgjengelig. Aktører som vil fremme sin sak, og gjerne få politisk gjennomslag for et synspunkt, må forholde seg til en journalistisk logikk, enten de vil eller ei. Det innebærer at de må velge «timing» og vinkling av saken, de må vurdere hvem som bør uttale seg og hvordan budskapet bør spisses. Den journalistiske logikk gjør seg gjeldende på stadig nye steder.

Spørsmålet om hvor kan også handle om åstedet for journal­ istisk produksjon. Også i denne forstand er journalistikken min-

Hva er jounalistikk.indd 28

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

29

dre stedbunden enn før. Den produseres mange andre steder enn i redaksjoner. Den lages i mindre grad på etablerte nyhetsbeiter («News Beats»), som rettssalen, Stortinget eller kommunestyret.

Disse nyhetsarenaene er fremdeles viktige, men de har ikke samme privilegerte posisjon som tidligere. Privatlivet er ikke unndratt journalistisk interesse, snarere tvert om, og hva kan ikke finnes på nettet?

Spørsmålet om hvor kan dessuten handle om journalistens ståsted og om hvor journalister henter sitt råstoff, sine ideer og argumenter. Det er dette som i retorikken går under navnet topikk, som dreier seg om journalistikkens foretrukne steder eller topoi. Ett grunnleggende journalistisk topos er det som koples til samfunnsoppdraget og rollen som vakthund, og som gir journalisten et ståsted hvorfra han eller hun kan avsløre kritikkverdige forhold.

Spørsmålet om hvor kan også vinkles mot journalistikkens mytologiske steder. I Norge var Akersgata et slikt mytisk åsted for journalistikk, for der holdt de store avisene til. Og i London var avisgaten Fleet Street lenge myteomspunnet. Arne Skouen skriver i sine erindringer om tiltrekningskraften til disse journalistiske stedene. Han skriver «om tiden da det gikk an å høre Akersgata», om da Dagbladets rotasjonspresse plutselig sparket fra «med et hest og fortvilet hyl», som ble forsterket av «port­ rommets megafon». En rotasjonskonsert var i gang, snart falt Aftenpostens aftennummer inn med en «distingvert baryton».

Tidens Tegn kunne stemme opp «i fistel til å begynne med, før den fant plassen sin blant blåserne».18 Konserten og «bladbråket» har senere stilnet. Journalistikkens historiske og mytologiske steder kan nå like gjerne søkes i cyberspace og på verdensveven.

Hva er jounalistikk.indd 29

13.04.2011 09:30:00

30

hva er journalistikk

Hvem?

Hvem er journalistene? I Norge som i verden kan journalistikk langt på vei betraktes som et godt betalt middelklasseyrke for folk med middelklassebakgrunn. I politisk forstand har journalister etter partipressens fall stått noe til venstre for befolkningen for øvrig. Menn har tradisjonelt rådd grunnen, mens kvinnenes inntog har vært markant i nyere tid. 272 journalister var med og startet Norsk Journalistlag i 1946. Medlemstallet var i 1960 kommet opp i 948, 825 menn og 123 kvinner. Nå nærmer medlemstallet seg 10 000 (9522 ved inngangen til 2011) og kvinneandelen er over 40 prosent (42,5).

Utdanningsnivået i yrket er hevet betydelig. Journalistakademiet ble startet i 1951, Norsk Journalistskole i 1965, den skiftet navn og status og ble Norsk Journalisthøgskole i 1980. Senere vokste nye journalistutdanninger frem ved distriktshøgskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Ved inngangen til medierevolusjonen i de tidlige 1980-år hadde tre av ti redaksjonelle medarbeidere utdanning utover artium. 20 år senere var det tre av ti som ikke hadde utdanning på tilsvarende nivå.19 Alt i 1992 konstaterte Bjørg Aase Sørensen at medieansatte var i ferd med å bli en akademisert gruppe. I en undersøkelse hadde da 56 prosent høyere utdanning, universitet eller høyskole.20 Det er kort sagt riktigere enn før å omtale norske journalister som halvstuderte røvere. De er i hvert fall halvstuderte. Og skole­ flinke. Den ekte halvstuderte røver står overfor nye utfordringer og kompetansek­rav. Kanskje er allroundjournalistens store tid over. Det er slutt på at den ypperste journalistiske kvalifika­sjon er å stille de naive spørsmål. Det er slutt på den tiden da idealet nærmest var at journalisten skulle være litt dum – på vegne av leserne. Det er slutt på den tiden da det var nok at journalist­en kunne litt om alt, han eller hun må i tillegg kunne mye om noe.

Hva er jounalistikk.indd 30

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

31

Og det er ikke nok å beherske det journalistiske håndverket, sakkunnskap og analytiske ferdigheter må til. Journalisten må selv ha kunnskap for ikke å bli et offer for ekspertenes manipulasjon og andre kilders strategier.

Men ennå koketteres det i journalistkretser med hvor lite formell kunnskap og utdanning betyr – egentlig. I en undersøkelse i 1997 ble redaktører og andre beslutningstakere i toneangivende medier spurt om de ville anbefale to års praksis i egen redaksjon eller to års utdannelse. Alle unntatt én svarte at de ville anbefale praksisen.21 Fra de profesjonelles side sett er det i dag slik at mange er kalt, men få er utvalgt. For vel er journalistikk en åpen profesjon, ja strengt tatt ingen profesjon i det hele tatt, men en viss orden må det være i rekkene. Det er nødvendig for de profesjonelle å markere noen grenser. På norsk grunn er det mest markante eksempelet Norsk Journalistlags utelukkelse av informasjonsmedarbeidere, denne prosessen som Odd Raaum har omtalt som en «etisk rensing». Det var i 1997 at en «fei dem ut»-kampanje utestengte informasjonsmedarbeidere fra journalistenes organisasjon. Det ble vedtatt at «pressetalsmenn/-kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere og informasjonsmeglere» ikke kunne være medlemmer.

«– Et mord til. På enda en danske,» rapporterer journalistdetektiven til sin redaktør i boken Mord på Malta. «– Glimrende, jeg mener – meget interessant,» sier Bladets redaktør. «– En direktør for et reklamebyrå,» svarer journalisten. «Enda bedre,» sier redaktøren. «De burde alle sammen myrdes. Hvor ringer du fra?»22 Står andre enn informasjons- og PR-folk for tur til å bli utestengt fra Norsk Journalistlag om samfunnsoppdraget benyttes som et slags medlemskriterium? Det ser ikke slik ut, selv om det har vært gjort forsøk. Kast ut tv-fjesene, oppfordret Vårt Landredaktør Helge Simonnes i 2002. Og Petter Nome uttalte at han

Hva er jounalistikk.indd 31

13.04.2011 09:30:00

32

hva er journalistikk

ikke ville ha Se og Hør-journalister i fagforeningen sin.23 «Jon Almaas, Dorthe Skappel, Arne Skeie og Frithjof Wilborn driver ikke journalistikk. De bør derfor ikke være medlemmer av Norsk Journalistlag,» mente Simonnes: «Journalistikkens formål er å belyse, informere og avsløre vesentligheter som berører forhold for fellesskapet. Det mange i tv holder på med er fjernt fra disse kriteriene.» Er du journalist, Skavlan? spurte fagbladet Journalisten samtidig. Ja, svarte talkshow-verten og journalisten. Ja, vil også andre underholdningsjournalister svare, og det er selvsagt umulig for en forening å stenge ute Se og Hør-journalister og å beholde andre mediers journalister som driver kjendis- og underholdningsjournalistikk.

Striden mellom bloggere og journalister er et annet eksempel på en faglig og profesjonell grensetvist. Krigen er over, mener den respekterte mediekommentatoren Jay Rosen.24 Spørsmålet er ikke om bloggere kan være journalister. Det kan de, noen ganger.

Men de er ikke journalister pr. definisjon, og overfor mange av dem vil det bare virke forsert å komme trekkende med en Vær Varsom-plakat og en samfunnskontrakt. Imens diskuterer noen bloggere en mulig bloggplakat for å holde en viss selvjustis.

For å bli medlem i Norsk Journalistlag må du som redaksjonell medarbeider ha journalistikk som hovedyrke og nettopp forplikte deg på det normative grunnlag i Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. Dessuten kan studenter og lærere ved journalistutdanninger bli medlemmer om de oppfyller spesielle vilkår.

Redaktører bekler en særlig viktig journalistrolle. For å bli medlem i Norsk Redaktørforening (NR) må du ha et reelt redaktøransvar «i pressesedvanlig forstand», som det heter. Og dette må være redaktørens hovedbeskjeftigelse. I tillegg kommer altså en aksept av de skriftfestede prinsipper i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten samt noen veiledende normer for lønns- og arbeidsforhold.

Hva er jounalistikk.indd 32

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

33

Så langt er det orden i rekkene. Men klare medlemskriterier er ikke de digitale medienes bord. Journalistbetegnelsen tas i bruk som det passer, og aktørene er mange og mangfoldige. De kan operere på egen hånd eller sammen, i opposisjon til eller i samvirke med etablert og tradisjonell journalistikk. Virksomheten de driver får kjapt sine velklingende navn, som plasserer seg pent inn under vignetten journalistikk. Det går på engelsk og norsk: Det snakkes om grasrotjournalistikk. Om adhocjournalistikk, om «stand-alone journalism», om personlig journalistikk, om nedenfra-og-opp-journalistikk («bottom-up journalism»), selvsagt om deltakende journalistikk, om kollaborativ journalistikk, om «pro-am»-journalistikk (der «pro-am» er en forkortelse for samvirke mellom profesjonell og amatør), om brukergenerert innhold og dugnadsjournalistikk. Det er lansert betegnelser som «open source journalism», «we journalism», og betegnelsen «wedia» er tatt i bruk i antydende opposisjon til «media». Et begrep som samler opp i seg mye av det nye er borgerjournalistikk («citizen journalism»).

Det er en amatørenes inntogsmarsj som har funnet sted. Den er møtt med jubel fra mange. Med pauker og basuner er det hele hilst som en utvetydig demokratisering. Men noen har også helt malurt i seierens beger. En av dem er Andrew Keen. Han minner om at begrepet «citizen journalism», borgerjournalistikk, er og blir en eufemisme for journalistikk utført av ikke-journalister. I boken The Cult of the Amateur går han til felts mot de glade amatører og deres fans. Han går til et voldsomt angrep på alt som vondt er med nettet og sosiale medier. Boken har da også undertittelen: «hvordan blogger, MySpace, YouTube, og resten av dagens brukergenererte medier ødelegger økonomien, kulturen og våre verdier». Skillet mellom fakta og fiksjon, mellom påfunn og virkelighet oppløses når skillet mellom publikum og forfatter oppløses, mener Keen.

Hva er jounalistikk.indd 33

13.04.2011 09:30:00

34

hva er journalistikk

De som vet best blir forfulgt av dem som vet minst, sier Keen.

Dermed undermineres også etablerte medieindustrier. Ved å underminere eksperten, truer det allestedsnærværende brukergenererte innholdet selve kjernen til våre profesjonelle institusjoner, skriver Keen. Amatørkultusen gjør det vanskelig å skille mellom leser og skribent, mellom kunster og spin-doktor, mellom kunst og reklame, mellom amatør og ekspert. Og resultatet? spør Keen retorisk: et forfall i kvaliteten og påliteligheten til den informasjonen vi mottar, som forvrenger, for ikke å si direkte korrumperer, vår nasjonale offentlige samtale.

Dette er å ta i. Det er å ta altfor hardt i. Men når saken kan settes slik på spissen, sier det noe om hvor uklart det journalistiske profesjonaliseringsprosjektet er. Det er en diffus ekspertise som kommer under press. For hva er det egentlig journalister kan som ikke amatører også kan? Det er også en særegen intern motstand – blant de profesjonelle – mot en ytterligere profesjonalisering av journalistikken. Denne motstanden kan vise seg som skepsis til en formalisert journalistutdanning og som en hyllest av fagets outsidere. Det hevdes ennå ofte at noen av de beste journalistene ikke har kommet fra skolebenkene der det har vært dosert journalistikk. Talent blir vurdert som minst like viktig som utdanning. Og pågangsmot. Nyhetsredaktøren i nyhetsredaktør Alexandra Beverfjords kriminalroman Kretsen slår fast at det egentlig bare handler om én ting. «– Alt det andre er bare tilbehør. Utdanning, karakterer, kunnskap, språkfølelse; alt dette er fine ting å ha, men helt irrelevant for en journalist dersom han mangler dette ene, dette aller, aller viktigste: guts.»25 I sosiologen Pierre Bourdieus terminologi kan vi snakke om det journalistiske feltet som et eget mikrokosmos med sin egen logikk, med sine konfliktlinjer, sine kapitalformer og sin historie.

I feltet foregår en kamp om anerkjennelse og om kriteriene for anerkjennelse. Aktørene posisjonerer seg for eksempel i forhold

Hva er jounalistikk.indd 34

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

35

til feltets skille mellom børs og katedral, og de søker å øke sin journalistiske og sosiale kapital, slik den kommer til uttrykk i form av utdanning, profesjonsmakt, redaksjonell makt, prestisje, priser og lignende. Journalisters posisjon i feltet viser seg også i det Bourdieu kaller habitus, eller bestemte disposisjoner for å handle på bestemte måter, som sitter i kroppen. Feltet har også sine etablerte og felles forestillinger, sin doxa, som for eksempel forestillingen om nyhetenes og nyhetssjangerens nøkkelrolle i journalistikken.26 Det diffuse journalistiske profesjonaliseringsprosjektet fører også til at markeringer av journalistisk autoritet og faglig ekspertise ikke er av det mest bastante slaget. Det store spørsmålet er hva som skjer når en relativt åpen og gjennomtrengelig profesjonell kompetanse utsettes for konkurranse. Når amatørene melder seg på nettet, er dette da uttrykk for en deprofesjonalisering av journalistikken? Eller vil proffene snarere skjerpe fundamentet for sine profesjonelle privilegier? Her viser tvetydigheten seg. For i dag er det like mye snakk om samspill som opposisjon. Journalisten er ikke så opptatt av å foreta grenseoppganger og markere sin særskilte ekspertise. Nå er det heller snakk om samarbeid, alliansebygging og dialog med publikum. Selvsagt kan denne manøveren et langt stykke på vei være strategisk motivert, men den er ikke mindre interessant av den grunn.

Med hvilke følger?

Kiplings seks tjenere må dermed få selskap av nummer sju. Med hvilke følger? Da aktualiseres spørsmålet om journalistikkens makt.

Tjeneren hvor viste at den journalistiske logikken er overalt.

Når denne logikken gjennomtrenger nær sagt alle samfunnsområder og blir en faktor samfunnslivets aktører ikke kan la være å

Hva er jounalistikk.indd 35

13.04.2011 09:30:00

36

hva er journalistikk

forholde seg til, da gir den også makt. Det å forvalte en journalistisk logikk og et dramaturgisk privilegium er en viktig kilde til makt.

Tjeneren hvem viste oss at det slett ikke bare er tradisjonelle og profesjonelle journalister som forvalter denne logikken.

Men uansett ligger det en strukturerende kraft i de journalistiske fortolkningsrammer. Å tenke journalistisk er ikke noe journalisten har patent på. Dramaturgien journalisten betjener seg av er ikke en eksklusiv kompetanse, den beherskes med stort raffinement av mange påvirkningsagenter i et moderne mediesamfunn.

Hva skjer med journalistikkens makt når bloggere, borgerjournalister og stadig mer durkdrevne informasjonsstrateger entrer scenen? Da er det nærliggende å se etter maktforskyvninger.

Trolig skjer det en maktforskyvning fra den tradisjonelle journalistikken og over mot kildene og publikum.

Det er ikke tvil om at allerede sterke aktører har fått flere strenger å spille på. Publikum – folk flest – har også fått nye muligheter til å gå tradisjonelle medier og journalister etter i sømmene. De kan langt på vei gjøre seg uavhengige av de journalistisk autoriserte fremstillingene av en sak og finne alternativ informasjon. Men det er samtidig en tendens til å romantisere det folkelige engasjementet, enten det er snakk om egenorganisering eller brukermedvirkning innenfor tradisjonelle medier. Det er da gjerne snakk om at brukerne har tatt kontrollen, og at mediene først som sist kan tilpasse seg dette.

Dette er en forestilling som dyrkes både av idealistisk anlagte Internett-entusiaster og kyniske markedsoperatører. Brukermedvirkning og borgerjournalistikk ses som uttrykk for en deltakerdemokratisk seiersbølge, som bærer med seg nye og løse former for øyeblikksorganisering. Fenomenet er kraftfullt formulert i boktitler som Here Comes Everybody: The Power of Organizing

Hva er jounalistikk.indd 36

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

37

Without Organizations og Smart Mobs: The Next Social Revolution. I denne demokrati-diagnosen spiller Internett og borgerjournalistikken en hovedrolle, men den har selvsagt dypere røtter i det tradisjonelle organisasjonssamfunnets forvitring og det stadig mer labile velgerkorpset. Borgerjournalistikken er da også foregrepet av tidligere restaurasjonsforsøk som såkalt «civic-» eller «public journalism», som vi skal vende tilbake til. Men først noen sannhetens ord.

Vaklende ære og harde realiteter Journalistiske skandaler har også vært med på å undergrave journalistikkens posisjon og anseelse. I USA vil journalistnavn som Janet Cooke, Stephen Glass og Jayson Blair for alltid bli forbundet med løgn og forbannet dikt, etter at de fabrikkerte journalistiske scoop. Janet Cooke og Washington Post måtte returnere en Pulitzer-pris da det i 1981 ble avslørt at hovedpersonen i reportasjen «Jimmy’s World» – en åtte år gammel narkoman – rett og slett var en fiktiv konstruksjon. Journalistkometen Stephen Glass i The New Republic styrtet da det i 1998 ble klart at han hadde diktet.

Hans historie er fortalt i filmen Shattered Glass fra 2003. Et «lavmål i avisens 152-årige historie», skrev The New York Times på sin førsteside 11. mai 2003 da det ble oppdaget at Jayson Blair hadde diktet og plagiert i stor stil. «Norsk juksejournalist,» skrev VG i august 2006, om Bjørn Benkow som hadde konstruert og solgt kjendisintervjuer som ikke hadde funnet sted. Skandaler og avsløringer av uetterrettelig journalistikk har vært med på å undergrave journalistikkens proklamerte egenart i konkurransen med andre former for informasjonsformidling og underholdning. Men feilene har også fått andre konsekvenser. Skandalesakene har ført til at journalister har fått sparken. De har måttet stå til ansvar. Den journalistiske institusjonen har reagert. Det kan

Hva er jounalistikk.indd 37

13.04.2011 09:30:00

38

hva er journalistikk

da tenkes at troverdigheten har gått opp når synderne har blitt sparket ut.

Det har stadig vært behov for å gjenreise journalistikkens ære. Historien om tilliten til journalister er ingen suksesshistorie.

Den folkelige motstand og protest mot journalistikken har i vår tid fått større spillerom og alternative utveier. Det er nok mange grunner til avisenes opplagsfall, men det kan også hende at den folkelige motstand mot hva journalister står for og gjør har spilt inn. Det å slutte å lese avisen kan også betraktes som en stille protesthandling. Det er en handling og en holdning som virker inn på journalistikken, som utfordrer faget. Den journalistiske institusjonen er under press. Dette presset kan sammenfattes med de mange K-ordene: kommersi­aliser­ing, konsernstyring, konsen­trasjon, konvergens og kildeprofesjonalisering. Journalistikken presses av eieres lønnsomhetskrav, av konsernenes sentralstyring, av den teknologiske utvikling, og dessuten av en opprustning på medienes kildeside, som kommer til uttrykk gjennom en vekst i informasjons- og mediestrategibransjen. Når papiravisene samtidig rystes i sine grunnvoller, bærer det bud om en skjebnetid for journalistikken slik vi kjente den. Journalistikkens tradisjonelle forretningsmodell er undergravd av annonsesvikt og av Internett. Den betalte papiravisen sliter når opplagene faller, annonseinntekter fordamper og det tilbys gratis nyheter og annen journalistikk på nett. Jakten på nye forretningsmodeller pågår med stor kraft. Det handler om å leve.

Drastiske innsparinger og nedbemanninger har tvunget seg frem. Det er alvor for pressen, og det er alvor for journalistikken siden papiravisen har vært noe av en journalistisk paradearena, den har vært et arnested for journalistisk kvalitet. Nå vil ikke journalistikken stå og falle med papiravisen. Men kvalitet koster, og kvalitetsjournalistikk må finansieres. Og noen journalistiske kvalitetsstandarder må forsvares.

Hva er jounalistikk.indd 38

13.04.2011 09:30:00

1 sannheten, verken mer eller mindre

39

Institusjon og praksis Den journalistiske institusjonen trenger praktisk og ideologisk vedlikehold, og det mer enn noen gang i en tid da det stilles spørsmål ved om journalistikken i det hele tatt bør betraktes som en institusjon.

Det bør den definitivt ikke, mener den velskrivende juristen Scott Gant i boken We’re All Journalists Now. Journalistikk er en virksomhet vi alle kan bedrive. Forskjellene mellom borgerjournalister og tradisjonelle journalister er overdrevne. Journalistikk er et redskap for å informere hverandre om det som skjer i verden, og en hjelp til å forstå det hele. Journalister er ikke et presteskap. De er borgere som oss andre, insisterer Gant. Derfor vil han heller ikke gi etablerte journalister rettigheter som ikke blir andre borgere til del når de driver med samme type aktiviteter. Slik jeg ser det, har tradisjonelle journalister ikke bare rettigheter, de har også forpliktelser. Samfunnskontrakten er en gjensidig kontrakt.

Og de privilegier journalister har, har de på vegne av samfunnsborgerne og offentligheten, ikke på egne vegne. Samfunnskontrakten er et institusjonelt arrangement.

Spørsmålet er likevel om hvilken kraft den har, den institusjonelle forankringen for hva vi har regnet som journalistikk?

«Hjernevask» var tittelen på en populærvitenskapelig TVserie som vakte debatt da den ble innspilt høsten 2009, og da den ble sendt våren 2010. Komiker Harald Eia opptrådte i en ny rolle som programleder og intervjuer. Etter at intervjuobjekter følte seg brukt og dårlig behandlet av en offensiv og pågående programleder, oppsto spørsmålet: Var Harald Eia journalist? Redaksjonssjefen omtalte ham som «en seriøs journalist på sitt område». Selv ble Eia sitert på følgende uttalelse: «Jeg er ikke journalist.» Og han presiserte at han ikke var medlem av Norsk Journalistlag. Fra en tillitsvalgt i denne foreningen het det: «Det er

Hva er jounalistikk.indd 39

13.04.2011 09:30:00

40

hva er journalistikk

grunn til å spørre: Hva er han da, hvis han ikke er journalist? Og hva slags kriterier legger NRK til grunn for produksjon av sine forskningsprogrammer?»27 «Hele ideen med programmet er at jeg er en detektiv,» sa Eia til Aftenposten.28 Eia drev journalistisk praksis. Han bedrev journalistikk innenfor en institusjon med journalistiske tradisjoner, og ble av sin sjef omtalt som en seriøs journalist. Hans kritikere var også i sin fulle rett til å betrakte ham som journalist, og forvente en redelig journalistisk behandling. Norsk presses organ for selvjustis, Pressens Faglige Utvalg (PFU), betraktet også programserien som et journalistisk arbeid da de behandlet en klage fra en av forskerne som deltok i flere sendinger. Utvalget konstaterte at programmene utvilsomt var tendensiøse, og at NRK ikke hadde «bestrebet seg på å gi et nyansert bilde av klagerens synspunkter». Samtidig mente PFU at det ikke kunne være et krav «at pressen på forhånd skal informere sine kilder om hva man eventuelt ønsker å avsløre». Enkelte innvendinger til tross, konklusjonen ble at det ikke forelå noe brudd på god presseskikk.

«Jeg har hatt stor glede av å se programmet, ikke som underholdning, men som journalistikk. Her har de hatt en klar agenda, og har lagt opp dramaturgien og sine kilder deretter. Og det er lov,» mente Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd.29 Ny journalistikk oppstår både innenfor og utenfor de store mediehusene, i regi av både profesjonelle og amatører. Den nye journalistikken er sammensatt og mangfoldig. Den kan også bli institusjonalisert, enten som en egen arena eller som en del av et journalistisk felt. Dette svekker ikke behovet for «gammeldagse» medier og nyhetsinstitusjoner som tar samfunns­ ansvar og som kan holdes ansvarlige i forhold til et samfunnsoppdrag, og ikke minst – som selv holder de styrende ansvarlige. Det er dette som går under betegnelsen «accountability

Hva er jounalistikk.indd 40

13.04.2011 09:30:01

1 sannheten, verken mer eller mindre

41

journal­ism», en ansvarlig samfunnsjournalistikk, en ansvarsprøvende journalistikk.30 Dette er en journalistikk som puster liv i demokratiet.

Identitet og ideologi Den journalistiske institusjonen er et bevaringsverdig demokratisk arrangement, og den kan ikke overlates til markedet. Da ville eiermakten og annonsørmakten være uten viktige begrensninger. En avis kan hevde seg godt på publikumsmarkedet, men komme dårlig ut på annonsemarkedet, som er medienes viktigste inntektskilde. Annonsemarkedet henger sammen med inntektsnivå på stedet, handelsomsetning og forbruksmønster. Dette skaper forskjeller som gjør at det offentlige må tre støttende til med en aktiv mediepolitikk. I Norge og Europa er dette et kurant synspunkt i de fleste profesjonelle og politiske kretser. Det er det ikke i USA, der den gjengse oppfatningen gjerne utlegges som at regjeringen må holde fingrene langt unna alle forsøk på å sikre journalistikken en fremtid. Offentlig innblanding på mediefeltet er pr. definisjon et onde, noe som må unngås for enhver pris.

Men dette synspunktet er i ferd med å mykes opp. Det ser ut til å være en gryende forståelse for at journalistikkens krise er demokratiets krise, og demokratiet må subsidieres. Markedsmekanismer må suppleres med både privat filantropi og offentlig støtte. Og dette er faktisk mulig å kombinere med en journalistisk uavhengighet.

Moderne journalisters profesjonelle identitet er knyttet nettopp til den ansvarsprøvende journalistikkens normer og konvensjoner, ja til denne journalistikkens ideologi. Journalistisk ideologi kan betraktes som et knippe av historisk forankrede forestillinger om hva journalistikk er: Først og fremst er det en idé om at journalistikken er godt for noe, at den har en offentlig oppgave, at den

Hva er jounalistikk.indd 41

13.04.2011 09:30:01

42

hva er journalistikk

representerer en «public service», at den bekler en vakthund-rolle.

Det andre elementet i en journalistisk yrkesideologi er et objektivitetsideal, at journalisten skal tilstrebe en upartisk, nøytral og rettferdig formidling av fakta. Dette er riktignok et omtvistet ideal. Det tredje elementet er uavhengighetsidealet, journalistikkens autonomi i forhold til andre samfunnsinstitusjoner. Et fjerde element er fordringen om aktualitet, eller idealet om tempo i nyhetsformidlingen. Et femte element er etikken, altså at journalister forplikter seg på noen etiske standarder i legitimeringen av faget.31 Denne ideologien og denne profesjonelle identiteten må forholde seg til samfunnsendringer, teknologiske endringer inkludert. Digitaliseringen på mediefeltet kan for eksempel bidra til en forandring av objektivitetsidealet. Ideen om profesjonell distanse overfor så vel kilder som publikum får i dagens situasjon konkurranse av et ideal om nærhet og inkludering, ja brukermedvirkning. Og dette skjer i samfunn som preges av økende kompleksitet og av etnisk og kulturell mangfoldighet.

To grunnleggende fenomener endrer og utfordrer journalistikken og dens selvforståelse: multimedia og multikulturalisme.32 Multimedieutviklingen stiller journalister overfor krav om en mer mangfoldig kompetanse, krav om å beherske flere teknologier og å kunne fortelle historier i ulike medier og formater.

Multi­kulturelle samfunn stiller journalister overfor nye krav om mangfold både når det gjelder redaksjonenes sammensetning, deres kildebruk og deres journalistikk slik den kommer til uttrykk i tekst, lyd og bilder.

Detektiven og mysteriet For journalisten handler det grunnleggende sett om å finne ut hvordan det hele henger sammen. Det handler om å forstå og fortolke en verden i endring. Det er ikke lett, men det er nødven-

Hva er jounalistikk.indd 42

13.04.2011 09:30:01

1 sannheten, verken mer eller mindre

43

dig. Det kreves ferdigheter som en kapabel etterforsker. Det er derfor ikke tilfeldig at metaforen om journalisten som detektiv står så sterkt. Det er den mest grunnleggende av en serie med mentale bilder av den moderne journalisten.

I en fascinerende studie av reporterrollen i det legendariske nyhetsmagasinet på det amerikanske CBS-nettverket, 60 Minutes, har Richard Campbell nøstet opp journalistikkens metaforikk. I dette TV-magasinet, som er kjent for sin grundighet og etterrettelighet, men som også er omdiskutert for sin fortellerform i grenselandet mellom fakta og fiksjon, avdekkes fire hovedforestillinger om nyheter og journalistikk.

Den mest gjennomtrengende formelen er nettopp «nyheten som mysterium og reporteren som detektiv». Denne metaforen er også benyttet på intenst vis av Carl Bernsteins og Bob Woodwards egen beretning om avsløringen av Watergate-skandalen i USA, som førte til at president Nixon måtte gå av 1974. Boken Alle presidentens menn og filmversjonen av den er en detektivhistorie så god som noen. Det er i det hele tatt en journalistikkens paradegren dette, reporteren som begir seg inn i de mørke krokene av samfunnet, som avdekker det som er skjult og som løser et sosialt mysterium. En annen prototype er den der nyheten fremstår som terapi og journalisten som terapeut, som den som borer seg ned i traumer og spenninger for så å løse dem opp. En tredje er den der nyheten er et eventyr og journalisten en turist i de eventyrlige omgivelser. Den fjerde rammen er den der nyheten består i en konflikt som løses gjennom en slags voldgift, og der journalisten spiller rollen som megler eller dommer.

Andre journalistiske hovedroller er altså den som vakthund.

Jeg vil dessuten holde en knapp på å se journalisten som jakthund og makthund – og dertil som skald, prest og som en «samvittighetens vaktmester» og en øyeblikkets mester.

Men det er og blir detektiven som står som selve sinnbildet på

Hva er jounalistikk.indd 43

13.04.2011 09:30:01

44

hva er journalistikk

den undersøkende journalisten, og da gjerne den litt hardkokte varianten, som vi kjenner så godt fra kriminallitteraturen. Det mytologiske film noir-universet byr på rollemodeller som journalisten kan speile seg i. Det bygger en myte. Men den hardkokte detektiven kan også bidra med selvironi og selvrefleksjon, kort sagt med et skråblikk på egen praksis.

I mytologien kan også etikken være litt mer rufsete enn den strengt tatt bør være i virkelighetens verden. Det er en klassisk figur vi her har med å gjøre, og den oppdateres stadig – i kri­ minallitteraturen og i dokumentarfilmer og portrettintervjuer.

Sam­funnet er ugjennomtrengelig, men journalisten og detektiven arbeider utrettelig i sine forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige.

Alt virker planløst for journalistdetektiven i Frode Gryttens roman fra 2006, Flytande bjørn: «Gatene spreidde seg ut i eit kvitt lys som gjorde staden ugjenkjennelig. Eg tenkte at no visste heller ikkje eg kva planen var.»

Stieg Larssons bestselger-univers byr alt i første bind av Millennium-trilogien på journalistikk, finansakrobatikk, en mystisk forsvinningssak, høyreekstremisme, en lydtett kjeller, vold, sex, drap og journalistisk ære. Her er det også duket for et samarbeid mellom en profesjonell journalist og en enda dyktigere amatør.

Journalisten Mikael Blomkvist – i sin uskyldstid selvsagt omtalt som mesterdetektiven Blomkvist – får etter hvert hjelp fra 24 år gamle Lisbeth Salander, en tatovert og piercet researcher og hacker. Hun er en informasjonsnarkoman fra Helvete. De to nøster opp en historie med kriminelle doser av drap og uhygge, som er avslørende nok. Men den røde tråden er en journalists hevn. Historien bærer bud om kraften i den journalistiske heltehistorien.

Den opprettholder tanken om grufulle forbrytelser i det skjulte.

Det minner oss om det undersøkende sammenfall mellom detektiven og journalisten – en gravende gravitasjon av betydelig styrke.

Hva er jounalistikk.indd 44

13.04.2011 09:30:01

1 sannheten, verken mer eller mindre

45

«Jeg er journalist,» sa altså den navnløse hos Dan Turèll, «jeg leter etter sannheten, verken mer eller mindre.» Men sannheten må vinkles, historien må fortelles så effektivt som mulig. «Og så er deadline der,» konstaterer samme journalisten, nå i boken Mord i mørket. «Du har ofte vært et vitne til et helt livs eksplosjon, en fallitt, en arrestasjon, et mord, et bryllup, en Danmarksmesters ’én gang i livet’-triumf. Og hver gang kun for så hurtig som mulig og så malende presist som tenkelig å vri samtlige bilder med vold ut av dine øyne og din hjerne for å jage dem igjennom et skrivemaskinstastatur av smilende hvite kraniestumper innen deadline.» Det er en tøff jobb, men noen må gjøre den.

«Vis meg et menneskes innerste eller dypeste sorg eller glede, og jeg skal straks taksere hans smerter som én-, to- eller trespalt­ede, som egnet til forsiden, debattsiden eller frokost-sladderen. Det er hva jobben gjør med én.»33 Og sannheten? Det er jo den det handler om. Mer eller mindre. Hele vitsen er jo at man ved dagens slutt skal kunne si som ankerkongen Walter Cronkite sa hver dag på CBS News: «And that’s the way it is …»

Videre lesning

Ekström, Mats & Stig Arne Nohrstedt (1996) Journalistikens etiska problem. Stockholm: Rabén Prisma. Original studie av nyhets­ journalistikkens idealer og realiteter.

Ottosen, Rune (1996) Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn. Oslo: Aschehoug. Stoffrikt om norske journalisters fagorganisering og jakt på en yrkesidentitet.

Zelizer, Barbie (2004) Taking Journalism Seriously. News and the Academy. Thousand Oaks, California: Sage. Grundig kartlegging av ulike måter å forstå journalistikk på. Østlyngen, Trine & Turid Øvrebø (1998) Journalistikk. Metode og fag. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Oversiktlig og ettertenksomt om journalistiske metoder fra idéstadiet, via kildearbeidet til det journalistiske produkt.

Hva er jounalistikk.indd 45

13.04.2011 09:30:01

9788215017464_2korr.qxd:omslag1

18-04-11

12:23

Side 1

40

ISBN 978-82-15-01746-4

Martin Eide

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

JOURNALISTIKK

Martin Eide (1956) er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rekke verk innenfor journalistikk og pressehistorie, bl.a. Utskjelt og utsolgt. Dagbladet gjennom 125 år (1993), Blod, sverte og gledestårer. Verdens Gang 1945–95 (1995), og han var redaktør for første bind av firebindsverket Norsk presses historie: En samfunnsmakt blir til (2010).

hva er

hva er Journalistikk er på finurlig vis vevet inn i hverdagen vår og i samfunnslivet.

Men hva er egentlig journalistikk? Er det et fag eller en akterutseilt samfunnsinstitusjon? Et stolt samfunnsoppdrag, et hendig håndverk, et myteomspunnet yrke eller en aktivitet for bloggere? hva er JOURNALISTIKK gir en klok og velskrevet inngang til en spennende og viktig tematikk. Forfatteren gir oss et innblikk i journalistikkens sjangere, i tradisjoner og aktuelle utfordringer. Boka munner ut i ti bud for en oppegående journalistikk.

hva er JOURNALISTIKK Martin Eide